HORNIENGA FUS BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Om Hornienga FUS Barnehage 2015/2016 2. Våre verdier Hornienga FUS Barnhages verdier og vår visjon Den voksnes betydning for barnas læring FUS satsningsområde: Egenledelse i lek og læring Sosial kompetanse 3. De syv fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 4. Våre satsningsområder Barn i bevegelse Mat og ernæring Konserter og forestillinger 5. Kompetanseutvikling for barnehagevirksomheten i Bærum 6. Overgangen fra barnehage til skole 7. Barns medvirkning Lek og oppvekstmiljø Vårt vurderingsarbeid 8. Dokumentasjon 9. Sluttord 10. Årshjul 1. HORNIENGA FUS BARNEHAGE BARNEHAGEÅRET 2015/2016 HORNIENGA FUS BARNEHAGE er til for barnets beste. Her skal barna oppleve glede og mestring i barnehagen. Her leker, lærer og utvikler de seg og deltar aktivt i et sosialt og kulturelt felleskap. Hornienga FUS barnehage er preget av et kulturelt mangfold. Alle barn har ulike ønsker, behov og forutsetninger. Tilrettelegging for læring er derfor ekstra viktig for oss. Det er en naturlig del av barnehagens ordinære virksomhet å tilrettelegge for en bred læringsarena. Barnehagen tilrettelegger for best mulig utvikling hos alle barn, og dette gjør vi ut fra hvert enkelt barns ståsted. Satsningsområdene våre er barn i bevegelse, musikk, mat og ernæring. Våre satsnings områder ivaretar vårt kulturelle mangfold og er med på å sikre et inkluderende felleskap med dans og sang. Vennskap og trygghet bidrar til at man tror på seg selv, og Hornienga FUS barnehage ønsker at hvert enkelt barn skal oppleve mestring. Hos oss blir barna servert sunn og næringsrik mat hver eneste dag, og vi har stor tro på at god næring gir god læring. Satsningsområdene har store overføringsverdier til alle barnets utviklings områder emosjonelt, kognitivt og sosialt. ÅRSPLANEN beskriver barnehagens mål og metoder i den daglige driften. Dette sikrer oss kontinuitet og kvalitet i vårt arbeid med barna. Årsplanen beskriver åtte temaer 4 for den voksnes rolle og betydningen for læring som Hornienga skal følge. I årsplanen har barnehagen noe vi kaller for årshjul. Her finner dere viktige datoer for de ulike aktivitetene i barnehagen i det nye barnehageåret. BARNEHAGELOVEN f §1 sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristne og humanis tisk arv og tradisjon. Slik som respekt for menneskeverden og naturen, for å få ånds frihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. I friluftsåret 2015 skal barna få utfolde seg i naturen med skaperglede, undring og ut forskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Vi ser frem til å være sammen med barna deres og dele hverdagens gleder og utfordringer! 5 2. VÅRE VERDIER FUS VERDIER Hornienga FUS Barnehage eies og drives av Trygge barne hager og FUS. Det er en kjede som har ca. 160 barnehager i Norge. Alle FUS barnehagene har en felles serviceerklæring med oversikt over barnehagens forventninger til foreldrene, og ikke minst hva foreldrene kan forvente seg av en FUS barnehage. Dette blir kvalitetssikret gjennom årlige brukerundersøkelser for både forel dre og ansatte. Serviceerklæringen er tilgjengelig på barnehagens hjemmeside - hornienga.bhg.no. Barnas hverdag vil bli preget av FUS verdier, som er: 1. Glødende engasjert personale 2. En skapende hverdag 3. Ansatte som er tilstedeværende for barna Gode planer, omfattende erfaringsutveksling og et motivert personale gir barna en variert og spennende hverdag. FUS VISJON Sammen gir vi barndommen verdi; Lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti. FUS-visjon Det kreves av oss ansatte i en FUS barnehage at vi jobber målrettet med FUS sin visjon i hverdagen. Dette vil si at visjonen alltid skal være en del av planleggingen, gjennom føringen og evalueringen av vårt pedagogiske arbeid i Hornienga FUS barnehage. 6 FUS SATSNINGSOMRÅDE: EGENLEDELSE I LEK OG LÆRING Teorien om egenledelse baserer seg på etablert pedagogisk teori, nyere forskning på barns utvikling og moderne kunnskap om hjernen. Fokus i satsnings området er det dynamiske sam spillet mellom hjernens utvikling av barnets atferd og miljøets p åvirkning og rollelekens betydning når det gjelder utvikling av barns egenledelses funksjoner. Barn trenger stimulering og utviklingsstøtte på en lang rekke ferdighetsområder både sosialt, emosjonelt, språklig og motorisk. Leken er barnets beste læringsarena. Fokus i satsningsområdet er rolleleken. I rolleleken må barna kunne imitere språk, handlinger personkarakterisktikka og de må kunne late som. Rolleleken er etter vår oppfatning veldig godt egnet for utvikling av egenledelses ferdigheter. Gjennom rolleleken lærer barna planlegging, arbeids hukommelse, igangsetting, selvregulering, organisering, fleksibilitet og ikke minst selvmonitorering. Arbeidet med egenledelse krever et bevisst fokus og tilstedeværelse fra den voksnes side. 7 DEN VOKSNES ROLLE OG BETYDNING FOR LÆRING “Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutset ningene for barns utvikling og læring”. (Rammeplanen s. 56.) I Hornienga FUS Barnhage følger vi barne- og familiedirektoratets syn på barnet, som tar for seg åtte tema for godt samspill mellom voksen og barn. Ferdigheter som barnet bruker, og som fører til mestring vil gi barna motivasjon til å bruke dem igjen. Forskning viser at dette er selve nøkkelen til god omsorg og utvikling. Mål: Barna skal forstå omverden ved hjelp av aktive og tilgjengelige voksne som hjelper til med å sette ord på deres opplevelse i lek og læring. arna skal få en god og solid danningsarena av voksne som er bevisste på, og har B kunnskap om hva som er bra for barnas utvikling og velvære. rygge barn som har en sunn utvikling er tilstede når de voksne sørger for at barna T opplever god selvtillit, et godt språk og god trivsel. Metoder: 1. Vis positive følelser - vis at du er glad i barnet. 2. Juster deg til barnets følelser og følg dets initiativ. 3. Snakk med barnet om ting de er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale. 4. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre. 5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere. 6. Gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med følelser og entusiasme. 7. Utdyp og gi forklaringer til det du opplever sammen med barnet. 8. Hjelp barnet å kontrollere seg selv ved å planlegge sammen, og ved å sette grenser på en positiv måte. 8 SOSIAL KOMPETANSE Alle barna i vår barnehage skal ha venner. Barnehagen er en viktig læringsarena for å utvikle barnas sosiale kompetanse. Rolleleken er et utmerket verktøy til dette. Et område som også skal ivaretas innenfor barnas sosial kompetanse er danning. Danning er innført som et nytt begrep i formålsparagrafen fra 2010. Kunnskapsdepartementet presiserer at danning er et videre begrep enn oppdragelse og innebærer en kontinuerlig prosess som bla. handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, samt hensynet til hver andre, viktige forutsetninger for barnets danning. Mål: Barnas sosiale kompetanse skal fremmes og utvikles. i skal forebygge og behandle mobbing og atferdsvansker som utagerende og innad V vent problematferd. L a barnet få utvikle prososiale holdninger og handlinger, som det å hjelpe, oppmuntre og dele med andre. L a barnet få sjansen til å øve seg på selvkontroll - det lønner seg ofte å vente på tur og å inngå kompromisser i konfliktsituasjoner, og i lek og samarbeid med andre. arnet må få lære om selvhevdelse – hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger B på en god måte. Hvordan tørre å stå imot et gruppepress. Hvordan komme inn i lek og samtaler som allerede er i gang. Barn skal stimuleres til å engasjere seg og la seg rive med i lek, glede og humor. Metoder: Voksne må aktivt sørge for at barna opplever å bli verdsatt av venner og integrert i barnehagens sosiale miljø. De voksne legger tilrette for rollelek og er tilstedeværende og støttende i leken. tøtte barnet i å lære empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse S for andres perspektiver og tanker. ruke samlingsstunder, lekeaktiviteter og danseimprovisasjon for å lære om vennskap, B og å knytte vennskap. ære mye ute i naturen og i frisk luft. Ute dukker det opp andre lekemønstre, det er V ofte mindre konflikter og mer samhandling. Barna blir hjelpsomme i naturen for der trenger man ikke å krangle om lekene. Her er 10 sosiale retningslinjener som vi følger: 9 10 SOSIALE RETNINGSLINJER I HORNIENGA 1. S nakk sammen. Det er ingenting som er så fint som et hyggelig ord. 2. Smil til hverandre. Det kreves 65 muskler for å stivne i ansiktet, og bare 15 for å smile. 3. Kall hverandre ved navn. Den søteste musikk for alles ører er lyden av sitt eget navn. 4. Vær vennlig og hjelpsom. Vær vennlig med dine venner. 5. Vær hjertelig. Tal og handle som om alt du gjør er ekte glede. 6. Vær oppriktig interessert i andre mennesker. Du kan like alle hvis du vil. 7. Vær sjenerøs med ros, og forsiktig med kritikk. 8. Vær forsiktig med andres følelser. Vi har innvirkning på hverandre. 9. Vær hensynsfull med andres meninger. Det er alltid flere sider av en sak. Vær alltid innstilt på å hjelpe. Det som teller mest i livet er hva vi gjør for andre. 10 11 3. DE SYV FAGOMRÅDENE Rammeplanen tar for seg syv fagområder som skal dekke barnas totale utvikling. Dette er Hornienga FUS barnehages mål og metoder i arbeidet med fagområdene. 1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST “Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barneha gens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og selv være avsender av et budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.” Vi legger vekt på å tilrettelegge for en god kommunikasjon sammen med barna gjennom gode samtaler. Vi legger også mye vekt på å lese for barn. Dette gir barna et rikt ordforråd, og et ordforråd som er noe annerledes enn hverdag stalen. Alle situasjoner i barnehager er gode situasjoner for å lære språk. De voksne er aktive språkbrukere og snakker om det de gjør og de setter navn på det de gjør: “Nå skal vi gå ut, og da begynner vi med å ta på oss strømpebuksen, og så sokkene og genseren”. Eller: “Nå skal vi lage grønnsakssuppe, da skal vi skjære potetene og hakke gulrøttene”. Man bruker språket aktivt i en ledsagende tale. Barnehagelærere har kunnskap om barn og barns språkutvikling slik at de også kan legge til rette for “støttetiltak” som kan bidra til å styrke læringen ytterligere gjennom aktiv bruk av språket i samspill og rollelek med barn. Det å finne tid og muligheter til å snakke om de daglige opplevelsene stimulerer til språkutvikling, både gjennom en-til-en- kommunikasjon og samhandling med barna. Barnehagen deltar i Bærum kommunes “Språknettverk for de yngste i barnehagen”, der hovedfokuset ligger på sosialt samspill og utvikling av kommunikasjonsferdigheter Barnehagen har et mangfold av kultur og språk og alle barn har krav på et språk stimulerende miljø etter sitt nivå. I vårt arbeid med flerspråklige barn som begynner i barnehagen vår, etterspør vi barnets språkhistorie i et oppstartsmøte/første foreldre samtale. Dette gjør vi for bedre å kunne legge tilrette for barnets språkutvikling. For å utvikle et godt andrespråk (norsk) er barnet avhengig av et godt grunnlag i førstespråket (morsmål). 12 Faglig veileder har spesielt fokus på å legge til rette for god språkutvikling, barnehagen deltar i et nettverk for flerspråklige barn og følger Bærum kommunes språkkurs om “Grep om begreper” som er en metode for strukturert begrepslæring. Denne metoden brukes fremst på flerspråklige barn fra tre år og oppover. Mål og metoder for barna: Mål: Gi god språkforståelse og gi et godt språktilbud til alle. Styrke barnas ord- og begrepsforråd på en systematisk måte. Bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. L ære å forstå omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videreutvikling -både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Uttrykke seg, bli synlige og ha en reel påvirkning i sosiale sammenhenger. Metoder: Ha gode samtaler og refleksjoner sammen med barna, gi de mulighet til å prøve språket, og fortelle om hva som har skjedd og hva som skal skje. F or å skape et språkstimulerende miljø for alle barn skal de voksne stimulere og oppmuntre de til å lytte. ed å bruke dagtavle får barna en visuell støtte til å forstå barnehagedagen. Dagen blir V presentert med bildekort, noe som stimulerer til utdypende samtaler om aktivitetene. isualisere eventyr, synge sanger, lese rim og regler, bruke konkreter osv. V Samlingsstunder er en god arena for dette. Barna blir delt inn i små språkgrupper med ulike språkaktiviteter. Førskolebarna har et eget opplegg, se kap. 6. i kartlegger barnas språkutvikling med to kartleggingsmetoder; TRAS og “Alle med”. V Metodene er utviklet for å kunne se hvert barn og dets utvikling. Dette gjøres etter samtykke fra foreldrene. 13 2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE “I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet” (Rammeplanen s. 41) Barn er flinke til å skape de fysiske utfordringene de trenger selv. Likevel er det viktig at barnehagen bidrar til at barna får mulighet til å skaffe seg gode og allsidige bevegelses utfordringer. I Hornienga legger vi tilrette slik at alle får oppleve ekte bevegelsesglede. Gjennom dans, gym og varierte og allsidige fysiske aktiviteter sørger vi for at barna skaffer seg gode erfaringer og utfordringer. Trening gir et styrket selvbilde, bedre sosial tilpasning og økt tro på egen mestring og økt trivsel. Barn som er fysisk aktive får dermed en rekke helsefordeler. Ifølge studier fra 2012 som har blitt gjennomgått av Kunnskapsdepartementet, viser forskning at spreke barn bruker hjernen mer aktivt til å løse kompliserte oppgaver enn mindre spreke barn gjør. Fysisk aktivitet er altså viktig for læring. Mål og metoder for barna: Mål: Utvikle gode grunnleggende finmotoriske og grovmotoriske ferdigheter. Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Utvikle kroppsbeherskelse og kroppsbevissthet. Bli kjent med egen kropp. F å kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner, og et sunt kosthold. Metoder: Dette er et av barnehagens faste satsningsområde. Les mer om det i kap. 4. 14 3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET “Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk.” (Rammeplanen s. 42). Hornienga FUS barnehage ønsker å være en døråpner i møte med ulike kulturelle utrykks former. Hos oss blir barna eksponert for et variert utvalg av kunst og kultur, utrykk fra fortid og nåtid, fra lokal, nasjonal og internasjonal sammanheng i blant annet våre egen produserte forestillinger og konserter. Formidlig av kunst og kultur er hos oss en aktiv og intergret del av barnehagehverdagen. Barnet er et kulturskapende individ. Vi ivaretar barnas egne kunst og kulturutrykk og tar deres egne uttrykk på alvor. Gjennom allsidig arbeid med kunst, kultur og kreativitet styrker barna sin kulturelle identitet og sitt personlige uttrykk. Mål og metoder for barna: Mål: Produsere forestillinger og konserter i samarbeid med barna. F å kjennskap og erfaring i de estetiske fag som billedkunst og kunsthåndtverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Inspirere til å bruke alle sine sanser. Metoder: Gå å se forestillinger og invitere ulike grupper til barnehagen, både innen dans, musikk og skuespill. Vi produserer egne forestillinger og konserter. arna skaper sin egen kunst og sin egen kultur. De bruker ulike formingsmaterialer, B utkledningsklær, litteratur og instrumenter. Forming, sang og drama er faste ukentlige aktiviteter i barnehagen. oksne formidler barnekulturen videre. Slik som litteratur og sanger, rim og regler, V skuespill og leketradisjoner. Barnehagen har faste fellessamlinger og korøvelser. På fellessamlingene får barna oppleve varierte sceniske uttrykk. F or å stimulere barnas fantasi og skaperevne, husker vi tilbake til egen barndom og tenker over hva vi ønsker å videreformidle. Lage utstillinger av barnas arbeid, hvor barna selv bidrar til å forme utstillingen. 15 4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK “Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraft ig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelsen for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen”. (Rammeplanen s. 44). I Hornienga mener vi at en god barndom er en barndom i fri lek i natur. Barn retter oppmerksomheten intenst mot naturens hemmeligheter. Barna svarer på omgivelsenes invitasjon og tar initiativ til å bygge i bekken, klatre i trær og smake på bær alt etter hva som kommer i deres vei og fanger deres interesse og oppsluker dem. Feks, Bekkens strømvirvler, flyt, energi, motstand og livsnødvendige egenskaper inviterer barna til en allsidig kroppslig-sanselig utforsking gjennom variert lek og bruk. I naturen stimuleres barnas ideer, bilder og metaforer som fører til nye måter å undersøke, (om)forme, erfare, beskrive og forstå. “Hva skjer hvis…?” Nysgjerrigheten og naturmangfoldet lokker barna inn i stadig nye situasjoner som har åpent utfall. Leken preges av en undersøkende hit-og-dit bevegelse; en stadig veksling mellom det som er kjent og ukjent, prøvd og uprøvd. Det er som om naturen selv leker med barna. Gjennom egenstyrt lek i natur gjør barna seg kjent med hver krik og krok – hver tue og rot de løper over og kryper under. Med alle sanser tileg ner barna seg personlig kjennskap om de muligheter og begrensninger som samspillet mellom egen kropp og omgivelser rommer, på måter som en bare kan leve og leke seg til. Mål og metoder for barna: Mål: Naturopplevelser etter årstider. tfordre sansene som berøring, syn, hørsel, U luktesans og smak. Gledes over, og innsikt i, natur og miljøvern Kunnskap om dyr og vekster bservasjon, undring, eksperimentering, O skildring Bruk av teknikk i lek og hverdagsliv 16 Metoder: Benytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, innsekter og planter. Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv. oksne i barnehagen tar utgangspunkt i barnas nyssgjerrighet, interesser, forut V setninger og samtidig beriker de barnas erfaringer og kunnskap om natur, miljø og teknikk. Barna skal ta vare på naturen. Førskolebarna går på friluftskole høst og vår. Innenfor teknikk stimulerer vi barna til å ha praktisk sans, få godt håndlag og å være nøyaktige. i utforsker og eksperimenterer med naturvitenskapelige V fenomen om blant annet de fire elementene vann, luft, ild og jord. 5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI “Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger.” Rammeplanen s.44 I Hornienga FUS barnehager har vi et fler kulturelt mangfold. Rammeplanen påpek er viktigheten av å verne om en positiv identitetsutvikling i tilknytting til egen kultur bakgrunn for hvert enkelt barn, og at barneha gen må ta på alvor at barn fra ulike religioner kan få lov til å oppleve stolthet og glede over egne religiøse røtter. Lov om barnehager § 1, første ledd utrykker i tillegg at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. I Hornienga ønsker vi at barna skal bli reflek terte, tørre å gå sine egne veier og stå for sine egne valg. Vi ønsker et miljø og en hverdag med raushet og rom for ulikhet. 17 Vi ønsker at våre barn skal våge å “ta plass” selv, og møte medmennesker med nysgjerrighet, mot og begeistring. Pippi Langestrømpe sa: “Dette har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt sikkert”. Tenk om vi kunne vært litt modigere? Vist litt mer mot i livet og hverdagens ulike situasjoner. Mål og metoder for barna: Mål: Bli bevisste på hvordan de oppfatter verden og mennesker, og hvordan dette preger deres verdier og holdninger (Se sosiale retningslinjer i Hornienga.) Respektere det mangfoldet som er representert i Hornienga FUS Barnehage. Belyse ulikheter og annet som kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Fremme barns trivsel, livsglede og mestring ut ifra barnas egne forutsetninger. ppleve og utvikle fellesskapet, og erfare at alle mennesker, uansett alder og forut O setninger, inngår i og bidrar til barnehagens felleskap. Få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i ulike religioner og livssyn. Fungere i et felleskap gjennom danning. Metoder: Hvert enkelt barn kan delta på ulike måter, ut ifra egne interesser, kompetanse, utviklingsnivå og kulturell bakgrunn. Foreksempel i våre forestillinger, konserter og fokus på barnas rollelek. i vil synliggjøre og bekrefte barnas ulike identiteter på en inkluderende, tolerant, V god og likestillende måte ved foreksempel å markere aktuelle religiøse og kulturelle høytidsdager bla FN dagen, jul og påske. e voksne skaper rom for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler i for D eksempel samlingsstunder, måltidssituasjoner og i hverdagslige aktiviteter. i lærer barna skikk og V bruk med å hilse på hver andre, si hei, ha det, god morgen og takk. 18 BARNS RETTIGHETER Du har rett til å bli tatt vare på. Du har rett til å tenke og tro det du ønsker. Du har rett til å si hva du mener og bli hørt. De som bestemmer skal alltid tenke på hva som er best for deg. Du har de samme rettighetene, uansett hvem du er og hvor du bor. Du har rett til å få vite om rettighetene dine. Du har rett til å leke og å hvile seg. Du har rett til å ha et navn. Du har rett til å leve og til å ha det bra. 6. NÆRMILJØ OG SAMFUNN “Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nyssgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokal samfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, og tradisjoner og levesett” (Rammeplanen s. 47). Barnehagen er plassert midt i et spennende og variert miljø. Her finnes både industri og natur. I nærmiljøet har vi blant annet gårder og gårdsdyr, bilforhandlere, M ølla kompetansesenter, kaffefabrikk, syltetøysfabrikk, moskee, bibliotek, teater, kirke, museum, lekeplasser og store friarealer. Vi ønsker at barna skal få oppleve mest mulig av dette mangfoldet. Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Barna skal oppleve og lære at det tas like mye hensyn til gutter som jenter. Det er de første årene barna legger grunnlaget for læring senere. Leken skal være likestilt både ute og inne. Ute domineres den gjerne av sykling og lek i sandkassen, og jenter og gutter gjør ofte de samme tingene. Rolleleken er like viktig for gutter som for jenter. Rolleleken gir en god språklig kompetanse. Denne tar de med seg inn i skolen og stiller bedre rustet til det som møter dem der. 19 Likestilling betyr også å anerkjenne de minste barna som likestilte med de større barna og gi dem lik verdi i barnas lek og samhandling gjennom dagen. Det barn erfarer før de er tre år, legger plattformen for resten av livet. Mål og metoder for barna: Mål: Utforske og oppdage sitt nærmiljø og samfunn. Få en forståelse av at de er med på å forme samfunnet og sin egen historie. a kontakt med nærmiljøets arbeidsplasser og institusjoner og bli kjent med sitt H nærmiljø. Oppleve likestilling mellom gutter og jenter, liten og stor og at vi kommer fra ulike land. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Metoder: Å besøke og gjøre seg kjent med alt hva nærmiljøet har å by på. e voksne arbeider med likestilling mellom gutter og jenter og sørger for at de får D varierte utfordringer som gir like mye oppmerksomhet. Snakke med barna om hjemmested og verden. Barna blir kjent med norsk og utenlandsk kultur, klær, dialekter, språk og musikk. 7. ANTALL, ROM OG FORM “Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger” (Rammeplanen s. 48). Matematikk omgir oss hele livet. Uansett livsfase har vi alle bruk for matematikk på ulike måter. I barnehageårene er barna i en rivende utvikling når det gjelder forholdet til matematikk. Matematikk er en naturlig og nødvendig del av barnas lek og hverdag. De voksne skal være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter, ved å konkretisere det. Matematikk er mye mer enn tall og har mange utrykksformer. Sortering, mønstre, konstruksjoner, bevegelse, klappe i hendene, trampe i gulvet - og lage en rytme. Det er mye matematikk i barnehagehverdagen. Mål og metoder for barna: 20 Mål: Utvikle sin matematiske kompetanse og forståelse gjennom lek, musikk, eksperimenter og hverdagsaktiviteter. Oppleve nyssgjerrighet og glede over å utforske tall, rom og form. Metode: Førskolebarna har et eget opplegg, se kap. 6. i tar i bruk hverdagsmatematikken og teller klær og sko. Vi teller hverandre , gutter og V jenter, fingrer og tær... La barna kjenne på ting og la dem leke med matematikken. Vi sorterer f.eks. leker, klær og materiale etter farger, størrelse og tema. i veier og måler når vi baker, lager mat, kjenner forskjell på lett og tung og stor og V liten. i dekker bord og må ha riktig antall bestikk, tallerkener og kopper etter antall barn V som skal spise. Vi spiller gode brettspill, bygger med klosser og pusler. i teller gjennom sang, rytme, rim og regler, f.eks. “En elefant kom marsjerende”, V “geitekillingen som kunne telle til ti”. Vi leser bøker og eventyr. Bruk naturen for å eksperimentere med former og farger, mønstre og egenskaper. Ta utgangspunkt i barnas egen tenkning og led videre inn på en matematisk aktivitet. 21 4. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE: MUSIKK, BARN I BEVEGELSE OG HELSE PROGRESJONSPLAN Progresjonsplanen i vår barnehage er knyttet til vårt satsningsområde der vi sørger for at de syv fagområder blir dekket. Hornienga FUS barnehage er en pedagogisk og helsefremmende institusjon for barn fra 0-6 år. Barnehagens satsningsområde er “Musikk, Barn i bevegelse og Helse”. Dette er et område som ivaretar barnas naturlige interesse helt fra de er bitte små. Vårt hovedfokus her er å følge barnas motoriske utvikling, og at barna skal bli kjent med hvilken mat som er sunn for kroppen. Vår dansepedagog Beate Devold ønsker gjennom sitt arbeid i barnehagen først og fremst å gi barna bevegelsesglede. Målet med all undervisning er at barna skal føle glede over å utfolde seg fysisk. Vår påstand er at alle barn er glade i å bevege seg, men denne gleden må tas vare på. Når barna i tidlig alder får mulighet til å ivareta og utvikle gode vaner for bevegelse gjennom forskjellige danse og gymaktiviteter, får de et godt utgangspunkt for resten av livet, samtidig som helsegevinsten er stor! 22 Det å få lov til å utfolde seg på en scene gir en helt spesiell erfaring som har stor overføringsverdi til mange av de kravene som stilles til barn i skolen i dag. I barne hagens forestillinger og konserter får barna rikelig, trygg og god erfaring med å stå frem og vise til sitt publikum hvor fantastiske de er, hver eneste en av dem! Dette legger et godt grunnlag for fremtiden. Det å mestre og stå foran et publikum, det å presentere sitt produkt med stor grad av selvsikkerhet, enten det er en sang, dans, eller å forsvare en hovedoppgave, det gir en stor og betydningsfull fordel med erfaring i ryggsekken. BARN I BEVEGELSE Mål: Bidra til at barna får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og ut fordringer. idereutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk og rytme og V musikalitet. otoriske stimulering skal være med på å bidra i barnets totale utvikling som skriveM og leseferdigheter, utvikling av en god selvfølelse og forståelse for sine fysiske muligheter. Utvikle en positiv holdning til fysisk aktivitet. Metoder: Vår dansepedagog og alle ansatte tilrettelegger undervisningen og gir barna grunn leggende trening i motoriske ferdigheter ved bruk av: Dans og danselek. Sangleker og bevegelsesleker. Gymnastikk. tyrketrening, barnas muskel- og skjelettsystem er i vekst, og vi tilpasser innhold og S intensitet etter dette. allspill inne i gymsalene og på andre åpne arealer i nærmiljøet, der barna får god plass B å utfolde seg på. tnytte fysisk utfoldelse etter årstidene i naturen. Vi går på tur og legger til rette for U aktiviteter i naturen til alle årstider. Slik som terrengleker i skog og mark, uteleker og orienteringsleker, og ski og skøyter om vinteren. 23 FORESTILLINGER OG KONSERTER Barn fra 3 år opptrer i flere konserter og har to forestillinger hvert år. Målet med dette arbeidet er at barna skal oppleve mestring, lek, glede og dermed optimalisere barns iboende ressurser. Barnehagen har et felles tema for konsertene og forestillingene og dette er med på å binde oss sammen til et stort, fargerikt og inkluderende felleskap. De minste barna i barnehagen arbeider med det samme tema, men på et nivå som er til rettelagt for dem. Forestillingene og konsertene tar utgangspunkt i de aktuelle temaene som barnehagen til enhver tid arbeider med. Det aktuelle tema skifter fra barnehageår til barnehageår og følger oftest årets jubilerende barneforfatter eller andre jubilerende kulturinstitusjoner. Barnehagen har et kor for de store barna som heter “Gullstrupene”. Her lærer barna sanger som er knyttet til tema, prosjekter, årstider og høytider. Sangene som innøves i koret brukes også til konserter og CD innspillinger. Gullstrupene preges av sang, bevegelser, glede og humor. 24 MAT OG ERNÆRING Det er økt oppmerksomhet på kosthold og helse i barnehagene. I Hornienga blir barna servert 3 måltider om dagen. Barnehagen følger retningslinjene fra sosial og helsedi rektoratet for mat og måltider i barnehagen. Barnehagen legger til rette for sunne og gode kostvaner. Barna blir servert tre varme måltider pr uke og to dager pr uke serveres ernæringsmessig godt sammensatt smøremat. Hornienga sikrer at barna får et måltidstil bud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring. Barn er stort sett veldig glade for å kunne få hjelpe til med kjøkkenaktiviteter. Det å få lov å være med å lage mat og prøve ut smaker tilfører barna kunnskap om mat og ernæring. De blir kjent med hva som er godt for sin egen helse. Mål: Få et positivt forhold til sunn mat og den sosiale opplevelsen rundt et måltid. a tilgang til gode måltider med ernæringsrik mat, f.eks. produkter med mindre tilset H ningsstoffer, salt og konserveringsmidler. Allergier og religion blir tatt hensyn til L ære å lage enkle matretter, smøre brødskiver selv og sette sammen produkter som smaker godt sammen. Øve opp selvstendighet ved å velge eget pålegg, frukt og grønt. Øve finmotorikk ved å smøre selv, ved smørelunsj. Lære om maten og hvor den kommer fra. Metoder: Barna er med på å lage mat. Kna, røre, vispe og søle. make på forskjellig mat og utforske, prøve nye spennende frukter og spennende S retter. Lage grønnsakshage med barna. Skape rammer rundt måltidet. For eksempel med å starte med en bordsang. ette en standard for støynivå og akseptabel bordskikk noe som vil fremme S appetitt og matglede. Benytte måltide som en anledning til å ha gode samtaler. 25 5. KOMPETANSEUTVIKLINGEN FOR BARNEHAGEVIRKSOMHETEN I BÆRUM Planen er utarbeidet av barnehagekontoret i samarbeid med fag- og kompetansegruppen, som består av kommunale og private barnehagestyrere. Barnehagen forplikter seg til å følge de kommunale satsningsområdene. Barnehagen følger kompetanseutvikling for barnehagevirksomheten i Bærum. Satsningsområdene går igjen som en rød tråd i kurs og i kompetansetilbudene for de ansatte i barnehagen. Faglige satsingsområder for Bærum kommune er: 1. Lekens betydning for barns utvikling 2. Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet 3. Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen 4. Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena 6. OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Skolestart er en stor begivenhet i alles barns liv. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt fritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Rammeplanen for barnehager sier at barna skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen forbereder barna på overgangen blant annet ved å gjøre barna mer selvstendige. Barna skal glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen har et foreldremøte på høsten om overgangsrutiner og hvordan barne hagen forbereder barna til skolestart. På dette møtet kommer opplysninger om hvordan man melder seg inn på skolen, SFO, besøksdager på barneskolen for nye elever, avslutningssamtaler (siste foreldresamtaler i barnehagen), overførings skjema, første skoledag osv. VÅRT ARBEID MED FØRSKOLEBARNA Vi har tilrettelagte språk- og matematikkgrupper for førskolebarna. I denne gruppen leker vi med bokstaver, skriving, telling og regning. De voksne bidrar til å stimulere barna til å bli nysgjerrige. På denne måten får barna lyst til å lære mer hverdagsmatematikk, bokstaver og de får interesse for lesing og bøker. 26 Førskolegruppen har også en til to dager med tur i uken, der minst en dag er satt av til friluftsaktiviteter. Barnet kan leve seg inn i livet under den lille steinen, kanskje er det mammamark og pappamark som bor der. Slike opplevelser gir grunnlag for både med følelse og konkret kunnskap. Ute i frisk luft lærer barna å ta vare på hverandre – og naturen. Mål: Førskolebarna skal vise glede og nysgjerrighet over og en begynnende kunnskap om bokstaver og tall. F ørskolebarna skal lære å bli mer selvstendig med hensyn til påkledning, ta imot beskjeder og utføre handlinger. Førskolebarna skal reflektere over hva vennskap betyr i praksis. Førskolebarna skal bli glad i og kreative i naturen. Metoder: Språk- og matematikkgrupper og jobbe med antall, rom og form. Spille spill, rim regler og sang. arna kler av og på seg selv og er med på å vurdere hvilke klær B som passer til været. Bruke samlingsstund til å reflektere over vennskap. Førskolebarna går på tur en til to dager i uken. F ørskolebarna blir tatt med i forberedelsene til gruppens ulike aktiviteter. 27 7. BARNS MEDVIRKNING OG EGENLEDELSE Mål og metoder: Barns rett til medvirkning står i Barnehageloven § 3: “Barn i Barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets syns punkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet” LEK OG OPPVEKSTMILJØ Barnas viktigste aktivitet i Hornienga er leken. Lek er det som best utvikler barnets sosiale kompetanse og er med på å hjelpe barnet til å knytte vennskap. Personalet legger til rette for et godt leke- og oppvekstmiljø gjennom observasjon, planlegging, tilrette 28 BARNEHAGENS VURDERINGSTEMA Vurderingstema for 2015/2016 er barns medvirkning. Personalgruppen skal kontinuerlig ha et bevisst forhold til barnas rett til medvirkning i barnehagetiden. Vi vurderer barnas innflytelse på innholdet i barnehagen, og personalet drøfter dette i fellesskap. Når våren nærmer seg, skal barna være med å vurdere dette temaet, og de ansatte skal ha et eget intervju med hvert av barna. legging og evaluering av lekemiljø ute og inne. Vi har fokus på både frilek og voksenstyrt lek, og det er de voksnes ansvar at alle barn tilegner seg nødvendige lekeferdigheter. De voksne har kunnskap om lekens betydning, og at den har en verdi i seg selv som gir glede. Leken åpner for hverdagsmagi, initiativ, fantasi og engasjement. Personalet og barna skal bli kjent med og få kunnskap om barnekultur og tradisjon. Det er viktig å gi tid, rom og plass for barnas egenmotiverte lek, som på barnehagespråket kalles frilek. Et viktig aktivitet i barnehagen er barnas rollelek, og barns egenledelse i lek. Pedagogene i Hornienga følger et opplegg, i regi av FUS, om dette temaet. Her kommer egenledelse til uttrykk gjennom barnets atferd, ved måten de verbaliserer, resonnerer, planlegger og strukturere sin hverdag på. For å styrke barns egenledelse i lek, jobber man både med barnets egne ferdigheter og det fysiske og miljømessige rammene rundt. ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON Anerkjennende kommunikasjon betyr: “Jeg lar deg si din mening og respekterer din mening, men jeg trenger nødvendigvis ikke være enig”. Barn må få komme med sine synspunkter og tanker og føle at de har innflytelse på dagen sin i barnehagen. Eksempler på hvordan vi kan ivareta barnas medvrikning: Utdype, forklare og gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med følelser og entusiasme ( jfr. de åtte temaene i kap. 1). ed å sette ord på det positive samspillet mellom barna synliggjør vi det for V de andre barna, og de er selv med på å medvirke til et positiv sosialt miljø rundt seg. Barna virker som modeller for hverandre. 29 8. DOKUMENTASJON AV VÅRT INNHOLD På hjemmesiden er aktivitet og innhold beskrevet. Her legger vi ut barnehagens årsplan, årshjul og vedtekter. Dokumentasjon av vårt arbeid i barnehagen blir synliggjort gjennom konkrete månedsplaner, månedsskriv, “dagen i dag”, oppvisninger, fotografier, fram føringer av barnas skapende verk på vegger, eller i utstillinger. Månedsplaner og annen viktig informasjon sendes alltid ut på mail, og blir også lagt på hjemmesider. 30 9. SLUTTORD Barn i førskolealder er i en livsfase hvor læring og utvikling skjer raskere enn på et noe annet tidspunkt i livet. Barna er i denne fasen mer avhengig en noensinne av sine nærpersoner. Det er derfor viktig at de ansatte i barnehagen har kunnskap om hvilken betydning samspillet mellom barn og voksen har for barnets utvikling i sin helhet. Kunnskap og kompetanseutvikling hos personalet er helt nødvendig for at barn til enhver tid skal få et godt kvalitativt tilbud i barnehagen. Personalet skal øke kompetansen knyttet til aktiviteter i barns egenledelse med utgangspunkt i “EGENLEDELSE I LEK OG LÆRING” skrevet av Kristian Sørensen, Marianne Godtfredsen, Mette Modahl og Bjørn Lerdal. Her kommer egenledelse til uttrykk gjennom barnets atferd, ved måten de verbaliserer, resonnerer, planlegger og strukturere sin hverdag på. For å styrke barns egenledelse, jobber man både med barnets egne ferdigheter og det fysiske og miljø messige rammene rundt. Denne nye kunnskapen vil gi de ansatte bedre mulighet til å møte og observere barn i lek og i aktiviteter. Det vil bidra til økt bevissthet om de læringsprosesser og utviklings mulighetene som foregår hos barna. Lek og varierte aktiviteter skal fremme barns læring, og de voksne i barnehagen skal utnytte mulighetens læringsvindu som er nettopp i småbarnsalderen. Inngangsporten til barns verden er leken. Ny kunnskap om barnas egenledelse i lek kan brukes systematisk for å støtte, stimulere og fremme barns utvikling. Barn har rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlig og ha en reel påvirkning i sosial sammenheng. Det handler om at gi hvert enkelt barn muligheter til å utrykke seg og samhandle. Barna får oppleve mestring, sosial deltakelse og troen på egne evner. For at barna skal utvikle tro på seg selv og føle seg verdsatt – skal alle barna hos oss få en følelse av å bli sett. Beste hilsen Anna Eckhoff Daglig leder 31 HORNIENGA FUS BARNEHAGES ÅRSHJUL – 2015/2016 MÅNED: DATO: AKTIVITET: INFO: AUGUST 13.08 14.08 Planleggingsdager Barnehagen er stengt. 28.08 Pysjamasdag Alle barna tar med pysjamas/ koseklær i barnehagen, og så koser vi oss litt ekstra. 17.09 18.09 Fotografering Fovea tar enkelt-, søsken- og gruppebilder av alle barna, og personalgruppebilde. Alle barna må møte senest kl. 9.00. UKE 38 Brannvernuke Lære om og trene på brannvern og evakuering i barnehagen. 23.09 24.09 Foreldremøte kl. 18-20. En fellesdel og gruppedel. 1. etg. UKE 40 Høstferie Barnehagen holder åpent som vanlig. 14.10 SU-møte Kl.15-16 20.10 Høstsuppefest Kl. 15.00 Vi inviterer til høstsuppe gruppevis for Hvitveis, Blå klokke, Blåveis og Engfiol. 21.10 Høstkonsert Kl. 15.00 Vi inviterer til høstkonsert for Forglemmegei, Marigull og Løvetann. 22.10 Høstkonsert Kl. 15.00 Vi inviterer til høstkonsert for Rødkløver og Hundekjeks. 23.10 FN-dagen Vi blir kjent med og lærer mer om de ulike kulturer og nasjonaliteter som er representert i barnehagen. SEPTEMBER OKTOBER 01.10-31.10 Foreldresamtaler 1.etg. 32 2. etg. og Forglemmegei Alle foreldre blir invitert til foreldresamtale. NOVEMBER 01.11-30.11 Foreldresamtaler 2.etg. Alle foreldre blir invitert til foreldresamtale. 08.11 Farsdag Kanskje får barna med seg noen overraskelser hjem 09.12 Julemusikal med Gullstrupene Forglemmegei, Marigull og Løvetann inviterer sine foreldre til Juleforestilling. 10.12 Julemusikal med Gullstrupene Hundekjeks og Rødkløver inviterer sine foreldre til Juleforestilling. 11.12 Santa Lucia Vi inviterer foreldrene på Hvitveis, Blåklokke, Blåveis og Engfiol til Luciafeiring kl. 8.00. Kom gjerne i hvite klær 18.12 Nissefest Nissefest for alle barna i barnehagen. Kom i “nissete” klær 24.-25.12 Helligdager Barnehagen er stengt. 28.-30.12 Romjula Barnehagen holder åpent kl. 07.30-16.30. 31.12-01.01 Nyttår Barnehagen er stengt. JANUAR 04.01 Planleggingsdag Barnehagen er stengt. FEBRUAR 05.02 Fastelavn og mark ering av same folkets dag Vi koser oss med fastelavns boller og har fellessamling etasjevis. 12.02 Karneval Valgfritt kostyme, men lekevåpen/masker/skumle ting er ikke tillatt. 14.02 Morsdag/Valentins dagen Barnehagen holder åpent som vanlig. DESEMEBER 33 MARS APRIL MAI 09.03 10.03 Foreldremøte 1.etg. Foreldremøte 2.etg. og Forglemmegei Foreldremøte kl. 18-20. En fellesdel og gruppedel. MIDTEN AV MARS Barnehagedagen En nasjonal b arnehagedag der satsingen er en anerkjennelse av at barne hagen har en viktig funksjon i samfunnet. 15.03 Påskefrokost kl. 08.00 Påskefrokost for Hvitveis, Blåklokke, Blåveis og Engfiol. 16.03 Påskekaffe kl. 15.00 Vi inviterer til Gullstrupe konsert for Forglemmegei, Marigull og Løvetann. 17.03 Påskekaffe kl. 15.00 Vi inviterer til Gullstrupe konsert for Rødkløver og Hundekjeks. UKE 12 Påske Åpningstider: man 21.03 og tirs 22.03, kl. 07.30-16.30 onsdag 23.03, kl.07.30-12.00! 24.0328.03 Helligdager Barnehagen er stengt. 01.0431.04 Foreldresamtaler for 2. etg Foreldresamtaler – info fra ped.leder kommer. 13.04 SU-møte Kl. 15-16. 05.05 Kristi himmel fartsdag Barnehagen er stengt. 06.05 Planleggingsdag Barnehagen er stengt. 11.05 Dugnad Fra kl. 14.30. Våropprydding 13.05 “17.-mai”-feiring Vi øver på 17.mai i barne hagen med tog, flagg, sanger, leker, pølse og is. 16.05 2. pinsedag Barnehagen er stengt. 17.05 Grunnlovsdag Barnehagen er stengt. 34 JUNI JULI 07.06 Sommerfest for 1. etg. Hvitveis, Blåklokke, Blåveis og Engfiol kl. 15.00. 08.06 Sommerforestilling med Gullstrupene Hundekjeks og Marigull inviterer sine foreldre til forestilling kl. 15. 09.06 Sommerforestilling med Gullstrupene Forglemmegei, Rødkløver og Løvetann inviterer sine foreldre til forestilling kl. 15 Husk: juli er betalingsfri måned. Ønsker dere alle en riktig god sommer! Åpningstider i juli er kl. 07.30-16.30 Sommerplaner etasjevis 35 HORNIENGA FUS
© Copyright 2024