Lardal kommune Møteinnkalling for Kommunestyret
Lardal kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Møtetid: 12.11.2015 Kommunestyresalen Kl. 18:00 Merk endret klokkeslett! Forfall, m/gyldig forfallsgrunn, meldes til ordfører, tlf.: 33 15 52 03 / 92 20 01 80. Politisk sekretær innkaller vara. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste: Sak nr. 067/15 068/15 069/15 070/15 071/15 072/15 073/15 074/15 075/15 076/15 077/15 078/15 079/15 080/15 081/15 082/15 083/15 084/15 085/15 086/15 Sakstittel Referatsaker Innbyggerinitiativ - Folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing Interpellasjon - Ladestasjon Svarstad Sentrum Interpellasjon - Bytte av buss på sykehjemmet Interpellasjon - Økt grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet! Interpellasjon - Industriområde Nord RV 40 Interpellasjon - Næringssenter / Handelssenter – «Vi kan hvis vi vil!» Interpellasjon - Kostnader barnevern – samarbeidet med Larvik Interpellasjon - Ungdomsklubb / lokale Søknad om sammenslåing av Lardal kommune og Larvik kommune Samarbeid om kulturtjenester med Larvik kommune Kjøp av området Hole til boligformål 3. Kvartalsrapport 2015 Høringsuttalelse - administrasjonssteder i nye politidistrikter Valg av administrasjonsutvalg for perioden 2015-2019 Utvalg for miljø, teknikk og næring - valg for perioden 2015-2019 Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur - valg for perioden 2015-2019 Rådet for eldre og funksjonshemmede - valg for perioden 2015-2019 Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019 Orienteringssak - Lardal kontrollutvalg - Valg til VIKS styret Svarstad, 04.11.2015 Knut Olav Omholt ordfører Side 1 av1 Side 1 av 1 Lardal kommune JournalpostID Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6421 Referatsaker Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 067/15 Rådmannens innstilling Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 15/5614 I 06.10.2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 15/5342 I 18.09.2015 3 15/5998 I 23.10.2015 4 15/6075 I 23.10.2015 5 15/5995 I 23.10.2015 6 15/5999 I 22.10.2015 7 15/6238 I 28.10.2015 Tittel Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110regioner og informasjon om samlokalisering av nødmeldingstjenesten Domstoladministrasjo Vurdering av nen domstolstrukturen for tingretter og jordskifteretter Vestviken 110 IKS v/ Protokoll leder Kim Haugan representantskapsmøte Vestviken 110 IKS 22.10.15 Justis- og Kopibrev til Larvik og Lardal beredskapsdepartem kommuner: Tildeling av entet tilskudd til forebygging av adikalisering og voldelig ekstremisme Kommunal- og Oppfordring til rask moderniseringdep. behandling av søknader om og Justis- og etablering av asylmottak beredskapsdep. Utlendingsdirektorate Flyktningsituasjonen og t ytterligere behov for innkvartering av asylsøkere Kommunal- og Videre arbeid med moderniseringsdepart kommunereformen ementet Saksbehandler: Direkte tlf.: Frank Egil Holm 73567068 Dato: Saksnr.: Arkivkode: 18.09.2015 14/156 - 16 - Deres ref.: Mottakere: ihht vedlagte liste med berørte rettskretser Vurdering av domstolstrukturen for tingretter og jordskifteretter Domstoladministrasjonen (DA) vil i løpet av 2015 gjennomføre vurderinger av domstolstrukturen for tingretter og jordskifteretter. Dette vil ikke være en fullstendig gjennomgang av strukturen i hele landet, men regionale vurderinger hvor det eventuelt kan være hensiktsmessig å endre inndelingen av rettskretser og lokalisering av rettssteder (se vedlegg). DA ønsker et likeverdig domstoltilbud i hele landet. Størrelsen på domstolene må bidra til et fagmiljø som gir et godt grunnlag for utvikling hos alle medarbeidere. Det er viktig for domstolene å kunne tilby moderne og kostnadseffektive løsninger for digitale arbeidsprosesser. Tinghusene behøver teknisk utstyr og nødvendig sikkerhet av hensyn til brukere og domstolenes medarbeidere. DA mener disse utviklingstrekkene forutsetter større domstoler. Vedlagt følger en oversikt for de rettskretser som vil bli vurdert høsten 2015. I den grad arbeidet resulterer i konkrete forslag om endringer av domstolstrukturen, vil DA avholde lokale informasjonsmøter med invitasjon til berørte kommuner og representanter for de profesjonelle brukerne av domstolene; advokater, politiet og påtalemyndigheten. Det er Stortinget som bestemmer domstolstrukturen. DA kan foreslå endringer av strukturen. Offentlige høringer vedrørende konkrete forslag om endringer i rettskretser gjennomføres av de berørte fagdepartementene. Henvendelser i tilknytning til dette brevet kan rettes til seniorrådgiver Frank Egil Holm i DA epost: [email protected] tlf. 73567068. Med hilsen Jann Ola Berget avdelingsdirektør Frank Egil Holm seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon 73 56 70 00 Brukerstøtte 815 33 140 Organisasjonsnr. 984 195 796 E-post [email protected] Eksempel på begrunnelse ved midlertidig dispensasjon ved etablering av akuttovernatting/ankomstsenter/asylmottak for flyktninger Ved vurderingen av midlertidig dispensasjon fra arealplan må det tillegges vekt at staten har et akutt behov for raskt å få etablert flere nye mottak. Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ved sine respektive statsråder, har i et felles brev av xx.10.2015 til kommunene understreket at det et viktig å få etablert et tilstrekkelig stort antall asylmottak her i landet så raskt som mulig. Det er fremhevet som et aktuelt scenario at Norge må ta høyde for mottak av inntil 60 000 asylsøkere i 2016. Det er i den forbindelse pekt på at søknader om bruksendring og dispensasjoner skal avgjøres så raskt som mulig. Det er videre i brevet vist til at det ved avveiningen av de ulike interessene som gjøre seg gjeldende i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven, normalt må legges avgjørende vekt på respektere de humanitære forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom flyktningkonvensjonen samt hensynet til en mest mulig verdig behandling av flyktninger under ekstraordinære forhold. Kommunen viser videre til punkt 8 i rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Her understrekes det at samfunnsmessige interessene kan tillegges avgjørende vekt ved behandlingen av søknader om etablering av mottak: "Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandlingen av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt søknad om dispensasjon." Kommunen kan imidlertid ikke se at det i dette tilfellet foreligger "omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet". Kommunen har forståelse for at beboerne nærområdet til det planlagte asylmottaket har motforestillinger til etableringen., men kan samtidig ikke se at dette kan tillegges avgjørende vekt i forhold til de samfunnsmessige og regionale hensyn. Etter vår vurdering tilsier hensynet til å avverge en humanitær krise er av en slik karakter at ulempene for naboene og andre må vike. Det er ved vurderingen lagt vekt på at det er tale om en midlertidig dispensasjon, jf. pbl. § 19-3. Hensynet til naboer og andre berørte ved ulempevurderingen vil derfor kunne tillegges mindre vekt når det er tale om midlertidige dispensasjoner enn når det varige bruksendringer. Det samme gjelder ved vurderingen av byggtekniske krav. Tillatelse er gitt på følgende vilkår - støyskjerming, sikringskrav etter byggteknisk forskrift som brannsikring og lignende. Eidsvoll kommune v/Leif Magne Lye Deres ref Vår ref Dato 15/4533-2 12.10.2015 Tilbakemelding på henvendelse om muligheten for å unnta fra krav om ansvarsrett ved etablering av asylmottak Vi viser til din e-post og telefonhenvendelse av 8. oktober. I forbindelse med bruksendring av sykehus til asylmottak, stiller du spørsmål om kommunen kan/bør frita fra krav om ansvarlige foretak for blant annet prosjektering av brannsikkerhet, kontroll av denne, samt eventuell utførelse. Det er opplyst at formålet med å frita fra kravet om ansvarsrett er å sikre hurtigere behandling av søknaden. Ansvaret for å behandle saker etter plan- og bygningsloven er gjennom plan- og bygningsloven delegert til kommunene. Vi gjør derfor oppmerksom på at vi ikke har anledning til å gå inn i vurderinger av saker som ligger til behandling i kommunen, herunder hvordan en konkret byggesak skal løses. Vi vil i det følgende gi noen generelle merknader til henvendelsen. Kommunen har adgang til å unnta fra krav om ansvarsrett der dette er "unødvendig". Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at søknadspliktige tiltak skal forestås av foretak med ansvarsrett, se pbl. § 20-3. Det er ikke mulig å gi dispensasjon fra kravet om ansvarlige foretak ettersom dette er en saksbehandlingsregel., jf. pbl. § 19-2 andre ledd. Kommunen har derimot adgang til å unnta fra krav om ansvarsrett dersom dette er unødvendig, se pbl. § 23-1 tredje ledd. Dette er en videreføring av § 13 i den tidligere Postadresse Postboks 8112 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersg. 59 http://www.kmd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Bolig- og bygningsavdelingen Saksbehandler Else-Karin Øvernes 22247158 saksbehandlingsforskriften. Vi gjør oppmerksom på at ved en feiltagelse står det "klart unødvendig" i lovteksten. Det følger imidlertid av forarbeidene at intensjonen var å ta ut ordet "klart", slik at lovteksten samsvarer med gjeldende rett, se Prop. 122 L (2009-2010) kapittel 2.9. Som eksempler på tilfeller hvor unntaket kan være aktuelt å bruke, nevner forarbeidene bl.a. tiltak som ikke omfattes av TEK10, tiltak hvor oppgavene teknisk sett er enkle og bruksendring som ikke nødvendiggjør ombyggingsarbeider. Det følger videre av forarbeidene at adgangen til å unnta fra kravet om ansvarsrett også kan omfatte større tiltak, for eksempel bruksendring fra hotell til asylmottak uten bygningsmessige endringer. Tiltakshaver eller ansvarlig søker kan foreslå – og begrunne - i søknaden hvilke oppgaver i prosjektet som det ikke er behov med ansvarsrett for. Det er kommunen selv som må avgjøre om ansvarsrett er unødvendig i den konkrete saken. Eventuelt unntak fra kravet om ansvarsrett må fremgå av tillatelsen. Midlertidig tillatelse med vilkår Du har videre stilt spørsmål til siste avsnitt i punkt 5 i brevet av 26. februar 2004 om kommunenes behandling av asylmottak. Det følger av avsnittet at det er mulig å gi midlertidig tillatelse med vilkår. Med "midlertidig tillatelse" siktes det her til midlertidig dispensasjon, jf. pbl.85 § 7. Adgangen til midlertidig dispensasjon er videreført i gjeldende lov §§ 19-2 og 193. Kommunen kan etter søknad innvilge midlertidig dispensasjon fra lovens materielle krav (høyde, avstand, visuelle kvaliteter mv.), herunder også krav som følger av TEK10, samt fra krav i plan dersom dette er nødvendig. I forbindelse med midlertidig dispensasjon kan kommunen stille vilkår. Adgangen til å stille vilkår er nærmere omtalt i punkt 7 i rundskriv H4/15. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at dersom tiltaket er avhengig av dispensasjon, så krever dette en grunngitt søknad, se pbl. § 19-1. Kommunen kan ikke på eget initiativ innvilge dispensasjon uten at slik søknad foreligger, se bl.a. ombudsmannens uttalelse i sak 20112256. Med hilsen Ole Molnes (e.f.) avdelingsdirektør Else-Karin Øvernes seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 Alle landets fylkesmenn og kommuner ved rådmenn og ordførere Deres ref: Vår ref: 15/08326-40 Dato: 21.10.2015 Flyktningsituasjonen og ytterligere behov for innkvartering av asylsøkere Vi viser til vårt brev datert 5.september 2015 hvor vi orienterte om behov for rask oppbygging av nye mottaksplasser, og ønsker å forberede alle kommuner på at det kan komme akuttinnkvartering i deres kommune. På grunn av de store, og fortsatt økende, ankomstene av asylsøkere er det fortsatt behov for flere akuttinnkvarteringsplasser, og alle UDIs regionkontorer vil nå gjøre innkjøp av slike plasser over hele landet. Ankomstbildet Utviklingen de siste ukene tilsier at det vil kunne kommer mer enn 30 000 asylsøkere til Norge i 2015. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil komme resten av året. Per 22. oktober hadde det kommet mellom 18 500 og 19 000 asylsøkere. I september kom det 4 904 asylsøkere, mot 2 328 i august. Antall søkere i oktober vil bli høyere. Trenden med svært høye ankomster fortsetter. Det er fortsatt Syria, Irak og Afghanistan som er de største gruppene. Også antallet enslige mindreårige asylsøkere fortsetter å øke. Totalt har det kommet om lag 3400 enslige mindreårige asylsøkere per 22. oktober 2015. Antallet totalt i år vil kunne bli om lag 5000. Hva UDI nå gjør for å dekke behovet for mottaksplasser Vår høyeste prioritet er nå å opprette så mange ordinære mottak som mulig. UDI utlyste derfor en konkurranse om 7500 plasser med tilbudsfrist 1.oktober. Som følge av denne har vi inngått avtale om opprettelse av omlag 4000 plasser. Utlendingsdirektoratet Norwegian Directorate of Immigration Hausmanns gate 21 Pb. 8108 Dep. NO-0032 Oslo +47 23 35 15 00 [email protected], www.udi.no Organisasjonsnummer 974760746 Saksbehandler: Sidsel Braaten I tillegg er vi nå også i ferd med å utlyse en konkurranse der vi ønsker opprettelse av 15.000 nye mottaksplasser. Dette er ikke nok til å dekke behovet, og det tar tid før ordinære mottak kan være i drift. Opprettelse av ordinære mottaksplasser går for sakte til at det kan dekke det stadig økende behovet. Som tiltak har vi opprettet en rekke akuttplasser, men vi ser nå at det også er behov for å gjøre mer. Dette skyldes både at akuttplasser er en dyr og logistisk utfordrende løsning, og at vi ikke er sikre på om det vil dekke behovet på noe sikt. Derfor har vi i samarbeid med DSB startet arbeidet med å kartlegge mulige alternative innkvarteringsløsninger der alle fylkesmenn og kommuner er involvert. Dette arbeidet vil fortsette med sikte på å etablere rimeligere midlertidige løsninger. Behov for ytterligere akuttplasser Situasjonen er prekær i hele mottakssystemet. Vi har også opplevd et betydelig antall ankomster over Storskog grensestasjon i Øst-Finnmark. Som vi skrev i brev av 5.september har UDI vært nødt til å sette i gang strakstiltak for å sikre innkvartering av asylsøkere i transittfasen. Dette har medført opprettelse av en rekke akutte innkvarteringsplasser både på Østlandet og i Nord-Norge. Per 22.10.har UDI ca 6500 personer i transittsystemet totalt. Av disse er det om lag 4600 personer på akuttinnkvarteringsstedene. Det er utfordrende å håndtere de økte ankomstene, men UDI er forpliktet til å skaffe husly til alle asylsøkere. Når UDI oppretter akuttinnkvartering i en kommune, tar vi kontakt med den politiske ledelsen i kommunen så fort vi får et tilbud fra en driftsoperatør vi ser det er muligheter for å gå videre med. Driftsoperatøren trenger nødvendige brukstillatelser, men ingen politisk godkjenning, for å opprette en akuttinnkvartering. Det vil si at akuttplassene kommer fort opp å stå og det kan være liten tid til involvering av kommunene. I noen tilfeller kan behovet for nye plasser oppstå raskt og vi ber om forståelse for at kommunekontakten i disse tilfeller kan komme noe tett på oppstart. UDI møter fortsatt stor velvilje og mye engasjement når vi henvender oss, og setter stor pris på det. For at akuttinnkvarteringene skal fungere best mulig for alle parter, er UDI avhengige av god dialog med kommunene. Vi er klar over at det kan være utfordrende for små og store steder, men mener dette kan løses gjennom et godt samarbeid mellom UDI, lokalsamfunnet og akuttinnkvarteringsstedet. På grunn av et fortsatt stort behov for etablering av akuttinnkvartering henstiller vi til alle kommuner om rask saksbehandling av lokale søknader om bruksendring slik at lokalitetene kan tas i bruk så raskt som mulig. De akuttinnkvarteringsstedene som er opprettet og de nye som vil bli opprettet, er underlagt det regionkontor som det geografisk tilhører. Alle UDIs regionkontor vil derfor følge opp stedene i egen region med blant annet informasjon og veiledning. Oversikter over hvilke akuttinnkvarteringssteder som hører under hvilket regionkontor finnes til en hver tid på www.udi.no/asylsituasjonen/. Side 2 / 4 Hittil har vi opprettet akuttplasser rundt på Østlandet og i Nord Norge. Sett hen til de store, og fortsatt økende, asylankomstene er det etter UDIs vurdering fremdeles behov for å anskaffe ytterligere akuttplasser. Derfor vil nå alle UDIs regionkontorer gjøre innkjøp av slike akuttplasser. Det betyr at det vil komme akuttinnkvarteringssteder over hele landet. Vi ønsker med dette brevet å informere kommunene, slik at alle er forberedt på at det kan komme akuttinnkvartering i deres kommune. Botid Som følge av de høye ankomstene er hele mottaksapparatet svært presset. Slik situasjonen er i dag er vi dessverre nødt til også å innkvartere familier med barn på akuttstedene. Da vi etablerte akuttinnkvarteringene hadde vi som mål at asylsøkerne skulle bo svært kort tid på disse stedene. Vi har dessverre ikke klart å opprettholde en optimal gjennomstrømning fra akuttplasser til ordinære mottak, slik vi ønsket. Dette har medført at de fleste asylsøkerne på akuttplassene har bodd der lengre enn planlagt. Per i dag er botiden på akuttinnkvarteringene fra noen dager til flere uker. Dette er utfordrende først og fremst for asylsøkerne selv, men også for leverandører, vertskommuner og lokalsamfunnet. UDI jobber kontinuerlig med å korte ned tiden asylsøkere bor på akuttplassene. Det er flere årsaker til at botiden her har blitt lang. Hovedårsaken til forlenget oppholdstid på akuttinnkvarteringsstedene er knyttet til manglende kapasitet på de ordinære mottakene rundt i landet. En annen årsak er at alle asylsøkere skal gjennomgå lovpålagt tuberkuloseundersøkelse, og kapasiteten for å få gjennomført dette har vært for lav. UDI har jobbet sammen med helsemyndighetene og økt kapasiteten slik at det kan foretas nødvendige røntgenundersøkelser så snart som mulig etter ankomst. Hvor lang oppholdstiden vil bli for asylsøkerne som allerede er på det enkelte sted er vanskelig å estimere, da dette blant annet vil bero på hvor raskt UDI greier å anskaffe plasser i det ordinære mottakssystemet. Vi jobber med å etablere flere asylmottak rundt om i landet slik at personer på akuttplassene kan flyttes ut i ordinære mottak. Kommunenes ansvar i forbindelse med akuttinnkvarteringsstedene Formelt sett vil kommunen ha forpliktelser overfor asylsøkerne som er plassert i midlertidige mottaksplasser, dersom det skulle oppstå hendelser som brann, behov for akutt legehjelp, behov for inngripen av barnevern og lignende. Da oppholdstiden for beboere i akuttinnkvarteringer skal være kort, vil kommunene ikke ha forpliktelser i forbindelse med skoletilbud knyttet til disse Side 3 / 4 plassene1. UDI antar videre at akuttplassene ikke vil føre til stor økning i utgifter til lokalt barnevern. UDI har likevel bestemt å utbetale vertskommunetilskudd til de kommunene som får akuttinnkvartering av asylsøkere. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter blant annet knyttet til helse, barnevern og tolk. Når akuttinnkvarteringsstedene avvikles og avtalen med leverandørene avsluttes vil beboerne flyttes til et annet sted. Da avsluttes vertskommunenes ansvar for beboerne, med mindre stedet blir omgjort til ordinært mottak. Kommunene vil bli informert hvis en akuttinnkvartering blir avviklet eller gjort om til ordinært mottak. Hvis akuttinnkvarteringen blir gjort om til ordinær drift vil det innebære krav til driftsoperatør i tråd med retningslinjer for mottak, herunder blant annet krav til informasjon og bemanning. Vennlig hilsen Christine Wilberg Avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har derfor ingen signatur. Brevet sendes kun elektronisk. Vedlegg: 1) Oversikt over de akuttplassene vi har inngått avtale med og hvilke kommuner de ligger i 2) Oppdatert informasjon om helsetjenester til vertskommuner for akuttinnkvarteringssteder 1 I henhold til opplæringslova § 2-1 andre ledd har barn og unge som skal være her i mer enn tre måneder rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det står blant annet at: «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.» Side 4 / 4 Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL Unntatt offentlighet jf. Deres ref: Vår ref: 15/08326-34 Dato: 15.10.2015 Revidert informasjon om helsetjenester til vertskommuner for akuttinnkvartering Vi viser til tidligere informasjon til vertskommuner angående midlertidige innkvarteringsløsninger fra Utlendingsdirektoratet (UDI) datert 12.10.2015 Dette er en korrigering av tidligere utsendte brev. UDI vil i det følgende opplyse om rutiner knyttet til bruk av kommunale helsetjenester for asylsøkere i akuttinnkvarteringssteder. Bakgrunn Oppholdstiden på akuttinnkvarteringsstedene er ment å være så kort som mulig. Ved etablering var konseptet basert på høy gjennomstrømning og gjennomsnittlig botid på rundt én uke. Ankomstene av asylsøkere øker stadig, og i september måned har det kommet totalt 4904 asylsøkere. Dette er en fordobling av ankomstene i august måned. Som følge av dette er hele mottaksapparatet ytterligere presset, og vi har dessverre ikke klart å opprettholde maks gjennomstrømning slik vi ønsket. Dette henger blant annet sammen med at helsetjenesten på ankomstmottaket Refstad i Oslo kommune ikke lenger har kapasitet til å motta personer med behov for helsehjelp utover egne beboere. Oppholdstiden på akuttinnkvarteringsplassene har følgelig økt siden de ble etablert. UDI arbeider løpende med å få oppholdstiden ned, men ser behov for å orientere dere om denne situasjonen. En av konsekvensene av lengre oppholdstid på disse stedene kan være økt behov for helsetjenester. Dette kan medføre pågang av asylsøkere til deres lokale helsetjenester. Alle asylsøkere blir registrert inn i utlendingsdatabasen til utlendingsforvaltningen, og får tildelt et DUF-nummer av Politiets utlendingsenhet (PU). Som asylsøkere har de lovlig opphold i Norge. Asylsøkerne i akuttinnkvarteringsplasser har enda ikke fått et D-nummer. For mer informasjon om D-nummer, sjekk HELFOs hjemmeside. Utlendingsdirektoratet Norwegian Directorate of Immigration Hausmanns gate 21 Pb. 8108 Dep. NO-0032 Oslo +47 23 35 15 00 [email protected], www.udi.no Organisasjonsnummer 974760746 Saksbehandler: Sidsel Braaten UDIs oppfølging av akuttinnkvarteringsstedene Administrativt vil akuttinnkvarteringsstedene være knyttet opp til det regionkontoret de geografisk tilhører. Dette regionkontoret er ansvarlig for å bistå med veiledning og tjenester opp mot UDI. Vedlagt finner dere oversikten over akuttinnkvarteringssteder per 12. oktober 2015, og hvilket regionkontor det enkelte akuttinnkvarteringssted er tilknyttet. For øvrig fins det en oversikt over steder med akuttinnkvarteringsplasser på UDIs nettsted, som oppdateres jevnlig. http://www.udi.no/aktuelt/midlertidig-overnatting-for-asylsokere/ Vertskommunens ansvar og oppgaver I følge Lov om helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011-06-24-30) skal som kjent «Kommunen (…) sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester». I denne forbindelsen viser vi til den såkalte helseveilederen fra Helsedirektoratet, Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. (IS-1022) https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-omhelsetjenestetilbudet-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente Videre viser vi til ny informasjon fra Helsedirektoratet til alle landets kommuner som huser asylsøkere, om deres ansvar for helsetilbudet til asylsøkere. https://helsedirektoratet.no/nyheter/kommunenes-ansvar-for-helsetilbudtil-flyktninger-og-asylsokere I ovennevnte veileder referer Helsedirektoratet til såkalte transitt- og ordinære mottak når de omtaler vertskommunenes ansvar for helsetjenester. Akuttinnkvartering er en midlertidig beredskapsinnkvartering som ligger utenfor en slik tradisjonell inndeling, men vil i tråd med ovennevnte bli å betrakte som et «pre-transittmottak». I praksis vil det si at ansvaret til vertskommuner for akuttinnkvartering vil være tilnærmet mer lik den for transittmottak, med noen unntak. Eksempelvis er personer som oppholder seg på akuttinnkvartering der i påvente av gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse. Denne undersøkelsen gjennomføres med andre ord ikke av vertskommuner for akuttinnkvartering. Utover dette gjenstår for kommunens helsetjeneste, fortsatt ifølge helseveilederen, oppfølging av akutte helseproblemer. Det forventes at dere følger opp asylsøkere med umiddelbart behandlingstrengende sykdommer/tilstander og gravide. Til tross for at oppholdstiden i akuttinnkvarteringen øker, har ikke akuttinnkvarteringen fått endret «mottaksstatus». Dette innebærer blant annet at slik situasjonen er per i dag, forventes det verken at kommunene innkaller asylsøkerne til såkalt førstegangsundersøkelse eller at dere setter i gang rutinemessig vaksinering av asylsøkerne. Dette er Helsedirektoratets anbefalinger til vertskommuner av ordinære mottak. Side 2 / 5 Vertskommunen mottar som kjent et tilskudd som skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. I tillegg til dette dekker staten ved UDI asylsøkernes egenandel i den tiden de oppholder seg på akuttinnkvarteringen, slik det gjøres nærmere rede for nedenfor. Endelig gjør vi vertskommunene oppmerksomme på at asylsøkere som er syke, så langt det lar seg gjøre, blir prioritert for overføring til mottak med bedre forutsetninger for å følge opp personen. Legens refusjonskrav til HELFO Ett av spørsmålene helsetjenestene i vertskommunene har, dreier seg om hvorledes legene kan søke om refusjon for utført helsehjelp. Den vanligste oppgjørsformen er som kjent direkte oppgjør mellom behandler og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Pasienten betaler sin egenandel til behandleren, som så får refusjon fra HELFO for utført helsehjelp. Da pasientene det her er snakk om, asylsøkere i akuttovernattingsplasser, verken har personnummer eller D-nummer, er det mange leger som tror at de ikke kan sende inn refusjonskrav til HELFO. Dette er feil. Faktum er at legen kan sende refusjonskrav til HELFO elektronisk ved å benytte pasientens fødselsdag, måned og år (DDMMÅÅ), samt merke av for kjønn i forbindelse med registreringen. Det er også en mulighet for å legge til en merknad i merknadsfeltet om at det er kopi av asylsøkerbevis som er forelagt som identifikasjonsdokumentasjon. Dette kan det leses mer om på HELFOs hjemmeside. https://helfo.no/oppgjor/innsending-av-refusjonskrav/slik-sender-legerefusjonskrav Tannhelsetjeneste Ovennevnte rutine for innsending av refusjonskrav til HELFO gjelder for øvrig også for tannleger. I denne forbindelsen benytter vi anledningen til å minne om følgende når det gjelder omfang og prioritering av tannhelsetjenester for denne gruppen av asylsøkere. I tråd med Rundskriv I-23/99 fra daværende Sosial- og helsedepartementet, Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger skal asylsøkerne som her omtales, kun ytes akutt hjelp. Med akutt hjelp menes her behandling som er nødvendig for å redusere eller fjerne smerter og redusere eller fjerne infeksjonstilstander i munnhulen. Dette innebærer at midlertidige fyllinger og rotbehandling vil måtte utføres når det anses som ledd i å fjerne smerter og infeksjonstilstander. Fronttenner og de fremste jeksler som er viktige i eventuell senere behandling av tannsettet, prioriteres i sistnevnte tilfeller. I tillegg må det i forkant av oppstart av en eventuell behandlingsrekke, tas hensyn til den relativt korte oppholdstiden i kommunen. For mer informasjon, se nevnte rundskriv https://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/dep_gamle_runds kriv/I-23-1999.pdf Side 3 / 5 Pasientens egenandel - kommunens refusjonskrav til UDI Asylsøkere på akuttovernattingsplasser har i all hovedsak ikke midler til selv å betale egenandel i forbindelse med konsultasjon hos lege. Praksis er derfor at asylsøkere i transittfasen, slik omtalte asylsøkere befinner seg i, får dekket egenandel for utgifter til lege. UDI ber således legekontorene/fastlegene samle opp fakturaer pålydende asylsøkernes egenandeler for konsultasjoner og månedlig oversende en samlefaktura med underbilag til: Utlendingsdirektoratet Fakturamottak DFØ v/ UDI Regionkontor Øst Postboks 4104 2307 HAMAR Mrk:1110ken Fra og med 1. november 2015 godtar ikke UDI lenger papirfakturaer. Leverandører av varer og tjenester til UDI må fra det tidspunktet benytte elektronisk faktura. Dette innebærer altså at fra og med 1. november må legekontorene/fastlegene oversende en samlefaktura med underbilag til UDI elektronisk. (Vedlagt følger informasjon om elektronisk faktura til statlige virksomheter) Fakturaen må merkes med bestillers navn og referansenummer: 1110ken UDIs elektroniske fakturaadresse er: 974 760 746 Mer informasjon om elektronisk faktura http://www.dfo.no/no/Tjenester/Elektronisk-faktura/ Kommunal legevakt Ovennevnte praksis vil også gjelde i de tilfellene beboere på akuttovernattingsplassene i kommunen oppsøker den kommunale legevakten utover ordinær åpningstid ved kommunens helsetjeneste. Legejournal Når det gjelder legejournalen, foreslår vi at legen gir den til asylsøkerne etter gjennomført konsultasjon, sammen med informasjon om hva den inneholder; at det er sensitive personopplysninger, og bør håndteres deretter. Asylsøkerne må videre informeres om at journalen er deres personlige eiendom, og at de må huske å bringe journalen med seg neste gang de oppsøker lege/helsevesen. Etter en totalvurdering har vi kommet fram til at dette er en praksis som er gjennomførbar i en beredskapssituasjon hvor akuttovernatting benyttes. Vi takker for forståelsen i denne spesielle situasjonen, og håper på et fortsatt godt samarbeid med dere. Side 4 / 5 Vennlig hilsen Knut Berntsen Fagsjef Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har derfor ingen signatur. Brevet sendes kun elektronisk. Vedlegg: 1) Oversikt over akuttinnkvarteringssteder 2) Informasjon om elektronisk faktura til statlige virksomheter Side 5 / 5 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S (2013-2014)). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: 22 24 90 90 Telefaks: 22 24 27 40 Org. nr.: 972 417 858 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et 20-30 års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste KommuneNorge for framtiden. Kommunereformen – oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S (2013-2014)). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S (2013-2014) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S (2014-2015) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar 2020. Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av 2015. Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren 2017. Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S (2014-2015) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren 2017. Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S (2013-2014)). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober 2015. Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på www.kommunereform.no. Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018, skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20- 49 999 innbyggere 50- 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Side 4 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-14 999 innbyggere 5 000 000 15 000- 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000- 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra 2017. Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Kommunesektorens organisasjon Side 6 Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Postboks 788 Stoa Postboks 1604 Statens hus, Damsveien 1 Postboks 4034 Postboks 7310 Fylkeshuset 4809 3007 9815 2306 5020 6404 ARENDAL DRAMMEN VADSØ HAMAR BERGEN MOLDE Statens Hus, Moloveien 10 Postboks 2600 Postboks 987 Postboks 8111 Dep 8002 7734 2626 0032 BODØ STEINKJER LILLEHAMMER OSLO Postboks 59 Njøsavegen 2 Postboks 4710, Sluppen Postboks 2603 Postboks 6105 Postboks 513 Lundsiden Postboks 2076 Postboks 325 Postboks 1378 Vika 4001 6863 7468 3702 9291 4605 3103 1502 0114 STAVANGER LEIKANGER TRONDHEIM SKIEN TROMSØ KRISTIANSAND S TØNSBERG MOSS OSLO Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: 33 15 52 32 JournalpostID: 15/5978 Innbyggerinitiativ - Folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 068/15 Rådmannens innstilling Henvisninger: a) Kommuneloven § 39a Innbyggerinitiativ b) ./ Følgebrev til innbyggerinitiativ, datert 22.10.2015 c) Underskriftslister levert 22.10.2015 og 29.10.2015 (Se kommunens postliste sak: 14/332) Bakgrunn og faktaopplysninger: Det er den 22.10.2015 fremmet innbyggerinitiativ om at det blir avholdt folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing mellom Larvik og Lardal kommuner. Kommuneloven § 39a Innbyggerforslag sier følgende: 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes, og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. 3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf, og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler I henhold til kommuneloven § 39a plikter kommunestyret selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Vedlagt innbyggerinitiativet som ble levert inn den Side 2 av 4 22.10.15 følger det underskriftslister hvor det er oppført 528 navn, hvorav 491 har signert i kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune». Den 29.10.15 ble det levert inn underskriftslister hvor det er oppført 165 navn, hvorav 154 har signert i kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune». Underskriftslistene inneholder to kolonner hvor det kan signeres: «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune» og «Jeg ønsker at Lardal kommune utsetter eventuell kommunesammenslåing med Larvik kommune til 1.1.2020». Innbyggerinitiativet som er fremmet er: «Vi fremmer innbygger initiativ om at det blir avholdt folkeavstemning i Lardal om kommunesammenslåing mellom Larvik og Lardal». Rådmannen tok 29.10.15 kontakt med Kåre Johnny Berg som står som kontaktperson for å avklare om det medførte riktighet at det kun var alternativet folkeavstemning som var fremmet som innbyggerinitiativ. Kåre Johnny Berg bekreftet at det var riktig. Kommunestyret skal selv ta stilling til om forslaget gjelder kommunens virksomhet. Innbyggerforslaget omhandler folkeavstemning i forbindelse med sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner. Kommunestyret skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan-og bygningsloven. Forslaget kan ikke henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes, og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Vedlagt innbyggerinitiativet er det oppgitt kontaktperson som på vegne av forslagsstillerne vil motta informasjon om avgjørelser og evt. tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har: a) Samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) Samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden. Kommunestyret tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b. Vurdering: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder til kommunelovens § 39a. Innbyggerne er i henhold til kommunelovens § 39a gitt en rett til å fremme forslag, og kommunestyret er forpliktet til å ta stilling til forslaget som fremmes så fremt lovens vilkår for øvrig er oppfylt. Selv om vilkårene for behandling ikke er oppfylt står kommunestyret fritt til likevel å ta saken opp til behandling. Loven vilkår for behandling I kommunelovens § 39a, pkt. 1 står det følgende: «Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget». Lardal kommune hadde i følge SSB ved inngangen til 2. kvartal 2015 2 471 innbyggere. 2 prosent av 2 471 er 49,42. Antall navn oppført i underskriftslistene er 693, hvorav 645 har signert i kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune». Kravet om at minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget er dermed oppfylt. I kommunelovens § 39a pkt. 3 står det følgende: «I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a. Samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b. Samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden. Kommunestyret tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b. Side 3 av 4 Kommunestyret har ikke behandlet et innbyggerforslag med samme innhold i denne valgperioden. Kommunestyret har ikke behandlet en sak med samme innhold i denne valgperioden. Forslaget omfattes dermed ikke av verken bokstav a eller b. Det vurderes at innbyggerforslaget fyller lovens vilkår for behandling. Krav til formulering av forslag I veileder til Innbyggerforslag står det at kommuneloven § 39a nr. 1 forutsetter at innbyggerforslaget inneholder et «forslag». Det er ikke bestemte krav til formulering av forslag, men de som ønsker at kommunestyret skal ta stilling i en bestemt sak har anledning til å formulere et forslag om det de ønsker kommunestyret skal ta stilling til. Lardal kommune har på sine hjemmesider retningslinjer for framsetting og behandling av forslag etter kommunelovens § 39a om innbyggerinitiativ, hvor det står at det må fremgå av forslaget hva en ønsker at kommunestyret skal ta stilling til, og at forslaget bør være så presist formulert at det er mulig for kommunestyret å vedta forslaget slik det fremstår. Forslaget som er fremmet har følgende ordlyd: Vi fremmer innbyggerinitiativ om at det blir avholdt folkeavstemming i Lardal om kommunesammenslåing mellom Larvik og Lardal. Det vurderes at det fremgår av forslaget hva en ønsker at kommunestyret skal ta stilling til, og at forslaget er så presist formulert at det er mulig for kommunestyret å vedta forslaget slik det fremstår. Hvem som kan sette frem forslag og antall innbyggere som må stå bak forslaget Forslagsretten er gitt innbyggerne i kommunen. Det betyr at de som står bak forslaget må være bosatt i kommunen. Det er ikke et krav at de som står bak forslaget har stemmerett, noe som betyr at forslag også kan fremmes av personer under 18 år. Det er naturlig at støtten dokumenteres i form av underskrifter slik at det vil være mulig å kontrollere av støtteerklæringene at bosettingsvilkåret er oppfylt. Departementet understreker at det er opp til kommunen å vurdere hvor streng vurdering som skal legges til grunn. Det ble levert inn underskriftslister med totalt 693 oppførte navn, hvorav 645 har signert i kolonnen «Jeg ønsker folkeavstemning i Lardal kommune om ja eller nei til kommunesammenslåing med Larvik kommune». Underskriftslistene er gjennomgått, men det har ikke vært tid til å sjekke hvert eneste navn opp mot folkeregister. Etter det rådmannen kan se er de som har signert bosatt i Lardal kommune. Hvem skal ta stilling til forslaget Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget. Det betyr at myndigheten til å ta stilling til et innbyggerforslag ikke kan delegeres til andre organer. Forslagsretten gir innbyggerne anledning til å kreve behandling i kommunens øverste organ. Innbyggerinitiativet legges derfor fram direkte for kommunestyret. Forslaget må gjelde kommunens virksomhet Kommunens virksomhet gjelder i vid forstand, og kan omfatte både det kommunen rent faktisk er engasjert i, både lovpålagte og frivillige oppgaver. Saker som ikke ligger til kommunestyret å ta beslutning om er ikke omfattet av forslagsretten. Sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner omfattes av kommunens virksomhet. Forslaget omfatter dermed kommunens virksomhet. Krav til saksbehandlingstid og informasjon til den som fremmer forslaget Side 4 av 4 Kommuneloven § 39a nr. 2 setter et krav om at kommunestyret skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. God forvaltningsskikk tilsier at kommunen i hvert enkelt tilfelle vurderer viktigheten av å få avgjort saken så raskt som mulig. Det kreves likevel ikke at kommunestyret har fattet endelig beslutning i saken. Forslag som fremmes kan berøre komplekse saker, og hvor det kanskje kreves samordning med kommuneplan m.m. Det kan derfor være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret, og at det er fastlagt et løp for videre saksgang. Sak 046/15, Søknad om sammenslåing Larvik og Lardal kommuner, skal til behandling av nytt kommunestyre den 12.11.2015. Innbyggerforslaget som fremmes går på å avholde folkeavstemning om dette spørsmålet. Det vurderes derfor som viktig at kommunestyret behandler innbyggerinitiativet i møtet den 12.11.2015. Kommunen er forpliktet til å holde initiativtakerne orientert om avgjørelser og tiltak som fattes som en følge av forslaget, jf. Kommuneloven § 39a 2. ledd, forvaltningsloven § 11 og av prinsipper om god forvaltningsskikk. Det er ikke slik at alle som har undertegnet nødvendigvis skal ha personlig tilbakemelding. I retningslinjer for framsetting og behandling av forslag etter kommunelovens § 39a om innbyggerinitiativ, tilgjengelig på kommunens hjemmeside, er det oppgitt at det må fremgå av forslaget hvem som er initiativtaker(e), samt navn, adresse, telefonnummer og eventuelt e-post adresse på kontaktperson. Initiativtakerne har oppgitt kontaktperson med navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Rådmannen finner det lite naturlig å gi et råd i denne saken. Det er kommunestyret som selv må ta stilling til innbyggerinitiativet. Saken sendes derfor til kommunestyret uten innstilling til vedtak. Dersom kommunestyret ønsker en folkeavstemning må det fremmes ny sak med avklaring av hvordan gjennomføringen av en folkeavstemning skal foregå. Kommunestyret må selv fastsette regelverket for en folkeavstemning etter kommuneloven § 39 b. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6335 Interpellasjon - Ladestasjon Svarstad Sentrum Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 069/15 Forslagstiller Lardal Tverrpolitisk Liste, Erik A Sørensen Venstre, Magdalena Lindtvedt Enova ønsker en ladestasjon hver 5 mil i såkalte transportkorridorer. Lardal ligger akkurat på aksen 5 mil mellom Kongsberg/Larvik, Holmestrand/Larvik. Enova begynner sin første tilbudsrunde høsten 2015 for utbygging av ladestasjoner. Ladestasjoner øker muligheten for lokalt næringsliv og øke sin verdiskaping. Det gir Lardal muligheter til markedsføring av både boliger og tilbud i kommunen. Kommunen har muligheten å bli en aktuell plass for ladestasjon. Alternativet til å plassere ladestasjon i Svarstad er Hvittingfoss. Derfor er det nå kommunen må agere raskt og kontakte Enova for å ha mulighet til å være en del av den nasjonale transportkorridoren. Hvis Lardal er aktuell som plass bør næringslivet kontaktes for samarbeid og plassering. Fra Enova sin «Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil 2015-2016» For å bidra til hurtig utbygging og stimulere konkurranse i markedet, sikter Enova på dele opp transportkorridorene i geografiske områder og la tilbydere konkurrere om utbyggingen i hvert område. Enova vil kun gi investeringsstøtte for etablering av ladestasjonene og ikke bidra i driften av stasjonene. Utbyggingshastigheten vil dermed påvirkes av i hvilken grad private aktører ser forretningsmuligheter i å drifte stasjonene. Enova vil: • Utvikle et tilbud for investeringsstøtte til hurtig- og fleksiladere i transportkorridorer. • Dekke transportkorridorer i hele landet • Basere tilbudet på konkurranse mellom aktørene • Sette et tak på støtten for hver enkelt ladestasjon • Første utlysning høsten 2015 • Planlegger å ha utlyst alle aktuelle transportkorridorer innen utgangen av 2016 Forslag på vedtak: Side 2 av 2 Lardal kommune tar kontakt med Enova innen utgangen av 2015 for å undersøke mulighetene til å bli aktuell plass for ladestasjon. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6333 Interpellasjon - Bytte av buss på sykehjemmet Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 070/15 Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen Enhetsleder Bente Adas rapporterte om drift og utvikling ved Lardal sykehjem til formannskapet tidligere i høst. For å kunne tilby bl.a. våre eldre som bor på sykehjemmet en mer variert hverdag og opplevelser, ønsker hun at den bussen (krever noe annet enn førerkortklasse B) man nå disponerer på sykehjemmet, erstattes med en buss som kan føres med alle som innehar førerkort klasse B. Vi mener dette ønsket snarest mulig bør etterkommes. Vi tror også delfinansiering kan være mulig, hvor næringslivet/organisasjoner/private bidrar i tillegg til kommunen, om det ville være absolutt nødvendig. Forslag til vedtak: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gå til anskaffelse av ny buss snarest og senest innen 31.12.2015, som kan føres med førerkortklasse B alternativt om ovennevnte forslag faller: Rådmannen rapporterer tilbake til kommunestyremøte den 17.12.2015 med forslag på løsning om pris og forslag på fordeling av innkjøpskostnad kommune/lardølinger, slik at innbyggerne vet hva som må til for å få byttet ut bussen. Innbyggerne må i så fall etablere/organisere videre tiltak og innsamling. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6366 Interpellasjon - Økt grunnbemanning i hjemmetjenesten og sykehjemmet! Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 071/15 Forslagstiller Terry Gabo, Venstre Lardal kommune har under flere år hatt store utfordringer med bemanning, sykefravær og stort forbruk fra bemanningsbyråer. Dette har gitt større belastning på de ansatte og en usikkerhet for lederne. Det er nå satt i gang en god gjennomgang av turnus og arbeidsmiljø, hvilket kommer gi resultatet både for de ansatte og for brukerne. Vikarbruk trenger ikke å være negativt, men kan også være det. Vi mener at det finnes flere muligheter som trolig gir oss en økonomisk gevinst og en arbeidsmiljøgevinst. Vi ønsker at rådmann ser på organisering og kostnad av økt grunnbemanning og fast vikarpool. Vikarpoolen kan forslagsvis organiseres med ett flertall personer som er fast ansatte i en bestemt stillingsstørrelse. Dette kan være stillinger som for mange kan tenkes å være spennende og utfordrende. Vedtak Rådmann gis i oppgave å se på kostnad og organisering av økt grunnbemanning og alternativet å opprette en fast vikarpool. Rådmann legger frem et forslag i første møteserie. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6340 Interpellasjon - Industriområde Nord RV 40 Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 072/15 Forslagstiller Hans Atle Rødal, Venstre Lardal har en unik plassering i forhold til Osloregionen, Vestfold, Buskerud og Grenland. Vi vil satse på næringsarealer og utvikling av ny næring sammen med næringslivet. Vi mener at Lardal har stor potensial som attraktivt næringsområde med nærhet til E 18, jernbane og sjøen. Berganmoen industriområde har bidratt til stor næringsvekst i Lardal. Vi trenger i tillegg et område som ligger i nærheten av vekstområdet, Oslo, Drammen. Nord på rv 40 kan vi attrahere bedrifter med rimelige tomter, til rettelagt for fiber, samt nærhet til flere andre byer og store arealer. Området kan bli et knutepunkt for flere bedrifter. Forslag til vedtak 1. Lardal kommune jobber videre med utvikling av industriområde nord på rv 40. Det tas kontakt med grunneiere for drøfting av interesse og muligheter. 2. Rådmann kommer tilbake til kommunestyre med sak senest februar 2016. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6394 Interpellasjon - Næringssenter / Handelssenter – «Vi kan hvis vi vil!» Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 073/15 Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen Å legge til rette for et nærings/servicesenter i tilknytning til fylkesvei 40/Svarstad har vært lansert tidligere i Lardal kommunestyre. Lardal Tverrpolitiske Liste ønsker å fremme forslag om at dette igjen settes på dagsorden. Et service/handelssenter i tilknytning til fylkesvei 40 vil gi flere arbeidsplasser og økt sysselsetting under etablering/byggeperioden, mange arbeidsplasser etter at det er etablert. Dette vil igjen på sikt gi kommunen økte inntekter og bidra positivt til bosetting/økt bosetting pga. behov for bl.a. arbeidskraft og at det finnes et tilbud innen dette feltet for lardølingene. Det vil også redusere reising for lokalbefolkningen, som da kan dekke flere behov nært. Lardal Tverrpolitiske Liste mener Lardal kommune skal være en aktiv tilrettelegger og pådriver for realisering av et slikt senter. Næringssenteret/handelssenteret bør etter vår mening ha direkte tilknytning til fylkesvei 40/være synlig fra fylkesvei 40, slik at også reisende på fylkesvei 40 enkelt motiveres til å stoppe og benytte senteret. Kommunen skal selv ikke være investor for opparbeidelse av areal eller bygningsmasse, men legge forholdene til rette raskt gjennom prioritering og effektiv saksbehandling, når potensielle aktører/investorer kan være villig til å satse og investere hos oss i Lardal. (Det vurderes også om et fremtidig lokale for frivillighetssentral/ungdomsklubb, vil være et naturlig sted å etablere i tilknytning med et slikt senter.) Vi foreslår at det opprettes en forprosjekt gruppe som består av ordfører Knut Olav Omholt, rådmann Mette Hvål og Erik A. Sørensen. Denne forprosjektgruppen skal sondere mulig beliggenhet for et senter og sondere areal/bygningsmasse med grunneier (-e) for ervervelse til dette formål. Parallelt med dette markedsføres og søkes det å opprette kontakt med potensielle aktører/investorer for utvikling/drift av senteret. Veimyndigheter og andre relevante myndigheter kontaktes parallelt. FORSLAG TIL VEDTAK: Lardal kommune vedtar opprettelse av en forprosjektgruppe som startet sitt arbeid omgående. Forprosjektgruppen rapporterer til kommunestyret etter hvert som relevant informasjon og fakta foreligger. Målsetting er at forprosjektgruppen avslutter sitt arbeid senest innen 31.6.2016 og legger frem forslag for kommunestyret om prosjektet og resultater hittil. Kommunestyret beslutter før 31.6.2016 om prosjektet skal gå inn i en ny fase 2 for mulig realisering innen en senere angitt dato. Side 2 av 2 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6392 Interpellasjon - Kostnader barnevern – samarbeidet med Larvik Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 074/15 Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen Etter at Lardal kommune (heretter Lardal) inngikk avtale med Larvik kommune (heretter Larvik) har Lardals kostnader innen denne tjenesten, iflg. SSB/kostra tall, hatt en voldsom økning. I løpet av de 4 siste årene (2011-2014) har Lardal betalt i størrelses orden ca. 14,1 mill. kr mer enn Siljan kommune. Siljan kommune er en kommune med marginalt lavere innbyggerantall. Ovennevnte kalkulasjon er dessuten foretatt med grunnlag på 508 barn i alderen 0-17 år. Merutgiften sammenlignet mot tjenesteleverandør, Larvik, viser at Lardal i samme tidsrom har betalt 7 mill. kr mer, de fire siste årene, enn Larvik har i samme tidsperiode (samme grunnlag (508 barn)). Iflg. kostra tall var landsgjennomsnittet i 2013 for barn i alderen 0-17 år kostnaden kr 7.298,-. I Lardal betalte vi i 2014 kr 13.448,-. I forvaltningsrapport nr. 701007 – PPT og barnevern- utarbeidet av Telemark Kommunerevisjon IKS i pkt. 6.3, sier at 3 av 7 ansatte i Lardal at samarbeidet med Larvik ikke er godt. Ingen av de 7 respondentene i undersøkelsen var svært enig i at samarbeidet med Larvik var godt.Vi vet også at fylkesmannen de siste årene har opprettet 2 tilsynssaker mot barnevernstjenesten i Larvik. Revisor påpeker også (pkt. 8.1) bl.a. i samme rapport: «Barnevernet i Larvik har beregnet Lardals andel…… feil.» «Det er ikke mulig for Lardal og kontrollere fakturerte utgifter for medgått tid og tjenester i barnevernet opp mot avtalen». Lardal skal selvfølgelig yte sine innbyggere svært gode tjenester også innen barnevern, men ut i fra ovennevnte revisjonsrapport og ikke minst fortsatt vedvarende svært høye kostnader innenfor denne tjenesten, sammenliknet med f.eks. vertskommunen, Siljan eller landsgjennomsnittet, er vi bekymret for om Larvik yter så gode tjenester som det vi betaler. Forslag til vedtak: Lardal kommune retter en forespørsel til kommuner som f.eks. Kongsberg, Siljan eller andre nærliggende kommuner og ber om tilbud på denne tjenesten. Mål er betydelig kostnadsreduksjon og at tjenester utvikles og blir bedre. Lardal har ved avtaleinngåelse med Larvik, bundet seg til en Side 2 av 2 lengre oppsigelsestid. Evt. kostnader ved å bryte avtalen tidligere enn avtalt må også avklares, om resultatet av forespørselen til andre kommuner klart synliggjør at tjenesten med Larvik bør sies opp og at denne fremtidig bør kjøpes av en annen leverandør. Pga. frist m.h.t. evt. oppsigelse i kalenderåret, bes rådmannen rapporterer tilbake til kommunestyremøte i det oppsatte møte den 17.12.2015 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6390 Interpellasjon - Ungdomsklubb / lokale Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 075/15 Forslagsstiller: Lardal Tverrpolitiske Liste v/Erik A. Sørensen Pr. d.d. er det etter vår forståelse ikke noe tilbud hvor ungdom kan treffes på en arena utenom en sportslige eller en spesiell kulturell aktivitet. Dette er et uttrykt savn av ungdom i Lardal, etter at lokalene i de tidligere «Smyrna» lokalene ble avviklet. I nabokommunen Kongsberg og i f.eks. Hvittingfoss er vi kjent med at ungdom har et meget godt tilbud med dertil egnede lokaler. En Frivillighetssentral er etter hva vi er gjort kjent med under oppstart i Lardal og har vel også som mål å inkludere, engasjere og være et samlingssted for innbyggere i Lardal som tradisjonelt ikke har et stort sosialt nettverk, som innbyggere som er «født og oppvokst» i Lardal og «kjenner alle.» Målet til en frivillighetssentral er vel bl.a. å stimulere og legge til rette for at alle innbyggere i Lardal som denne naturlig henvender seg, har et godt sosialt liv ved at kommunen legger mest mulig til rette for dette. Lardal Tverrpolitiske Liste ønsker at kommunen legger til rette for et egnet lokale som kan være et tilbud til både Frivillighetssentralen på dagtid, som til ungdom av Lardal på kveldstid. FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannen bes komme med forslag til kommunestyret innen 31.1.2016 om hvilke eksisterende lokaler som kan være egnet til et slikt formål, alene eller kombinert med frivillighetssentralen, og med kostnad og evt. tilgjengelighet. Alternativt om kommunen disponerer areal, eller må kjøpe areal, hvor et slikt bygg kan oppføres, inkl. et grovt anslag på kostnader i forbindelse med oppføring av dette. Side 1 av 14 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: 33 15 52 32 JournalpostID: 15/2990 Søknad om sammenslåing av Lardal kommune og Larvik kommune Utvalg Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Utvalg for helse, omsorg og velferd Utvalg for miljø, teknikk og næring Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Kommunestyret Kommunestyret Møtedato 05.06.2015 05.06.2015 08.06.2015 08.06.2015 08.06.2015 16.06.2015 16.06.2015 16.06.2015 25.06.2015 12.11.2015 Saksnummer 010/15 010/15 008/15 019/15 006/15 031/15 008/15 007/15 046/15 076/15 Rådmannens innstilling 1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune 2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, Side 2 av 14 formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen. 3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015. 4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse. 05.06.2015 Eldrerådet Møtebehandling: Uttalelse fra Eldrerådet: Eldrerådet er enig i rådmannens innstilling. Eldrerådet vil berømme en god utredning, godt jobba! Votering: Rådmannens innstilling med eldrerådets uttalelse ble enstemmig vedtatt. ER-010/15 Vedtak: 1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune 2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen. 3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015. 4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse. Uttalelse fra Eldrerådet: Eldrerådet er enig i rådmannens innstilling. Eldrerådet vil berømme en god utredning, godt jobba! Side 3 av 14 05.06.2015 Råd for funksjonshemmede Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble tatt til orientering. RFH-010/15 Vedtak: 1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune 2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen. 3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015. 4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse. 08.06.2015 Utvalg for miljø, teknikk og næring Møtebehandling: Anne Lise Nakjem (SP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. Votering: Anne Lise Nakjems (SP) forslag til vedtak mot rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. MTN-019/15 Vedtak: 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. 08.06.2015 Utvalg for helse, omsorg og velferd Møtebehandling: Side 4 av 14 AP og Sp foreslår følgende vedtak: 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret, som blir valgt høsten 2015, gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. Votering: Forslag fra AP og Sp ble enstemmig vedtatt. HOV-008/15 Vedtak: AP og Sp foreslår følgende vedtak: 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedutvalget anbefaler at det nye kommunestyret, som blir valgt høsten 2015, gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. 08.06.2015 Utvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Mai Backer Grimholt (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedutvalget anbefaler kommunestyret at det nye kommunestyret som velges høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. Votering: Mai Backer Grimholts (AP) forslag til vedtak mot rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. OKU-006/15 Vedtak: 1. Hovedutvalget tar saken til orientering. 2. Hovedutvalget anbefaler kommunestyret at det nye kommunestyret som velges høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. 16.06.2015 Arbeidsmiljøutvalget Møtebehandling: Linn Engelstad v/Utdannigsforbundet: Ingen stor sak, opptatt av å føle seg ivaretatt. Blir mer jobb i fase 2 med hvordan det praktisk skal løses på den enkelte enhet. Line Christin Andersen, hovedtillitsvalgt v/ Fagforbundet Larvik-Lardal: Mener at ansattes trygghet så langt er godt ivaretatt jamfør skriv fra personalsjefen i Larvik. Votering: Saken med kommentarer fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet ble tatt til orientering enstemmig. AMU-008/15 Vedtak: Saken med kommentarer fra UDF og Fagforbundet ble tatt til orientering. Side 5 av 14 16.06.2015 Administrasjonsutvalget Møtebehandling: Linn Engelstad v/Utdannigsforbundet: Ingen stor sak, opptatt av å føle seg ivaretatt. Blir mer jobb i fase 2 med hvordan det praktisk skal løses på den enkelte enhet. Line Christin Andersen, hovedtillitsvalgt v/ Fagforbundet Larvik-Lardal: Mener at ansattes trygghet så langt er godt ivaretatt jamfør skriv fra personalsjefen i Larvik. Votering: Saken med kommentarer fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet ble tatt til orientering enstemmig. ADM-007/15 Vedtak: Saken med kommentarer fra UDF og Fagforbundet ble tatt til orientering. 16.06.2015 Formannskapet Møtebehandling: Magdalena Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar utredningen om mulig sammenslåing mellom Lardal og Larvik kommuner til orientering. Kommunestyret mener utredningen og medvirkningen ikke gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for en prinsippavgjørelse om sammenslåing. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med forslag til prosjekt/prosess for å supplere den foreliggende utredningen, basert på regjeringens veileder for utredning og prosess. Særlig sentralt er det å: • Skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. • Vurdere hva som er årsakene til utfordringene • Klargjøre hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå • Sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling for innbyggerne i Lardal og hele den nye kommunen Kommunestyret vil innhente innbyggernes synspunkt på forslag til sammenslåing mellom Lardal og Larvik kommune ved bruk av folkeavstemning etter valget når tilstrekkelig informasjon til innbyggerne foreligger. Knut Olav Omholt (SP) fremmet følgende fellesforslag fra SP, H og AP til vedtak: 1. Formannskapet tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015. 2. Formannskapet anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. Votering: Side 6 av 14 Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak, til og med siste kulepunkt, mot Knut Olav Omholts (SP) punkt 1 i fellesforslaget falt med 1 stemme (V) mot 4 stemmer. Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak, siste avsnitt, mot Knut Olav Omholts (SP) punkt 2 i fellesforslaget falt med 1 stemme (V) mot 4 stemmer. FS-031/15 Vedtak: 1. Formannskapet tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015. 2. Formannskapet anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. 25.06.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Rådmannen informerte kommunestyret om at saksforelegget ble i denne saken utformet og sendt ut til hovedutvalgene før forhandlingsresultatet om en felles politisk plattform forelå. Rådmannen viste til justert innstilling som samsvarer med den politiske plattformen. Rådmannens nye innstilling: 1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune 2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal kommunestyret bestå av 43 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 8. Antall representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen. 3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015. 4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemndas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse. Magdalena Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar utredningen om mulig sammenslåing mellom Lardal og Larvik kommuner til orientering. Kommunestyret mener utredningen og medvirkningen ikke gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for en prinsippavgjørelse om sammenslåing. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med forslag til prosjekt/prosess for å supplere den foreliggende utredningen, basert på regjeringens veileder for utredning og prosess. Særlig sentralt er det å: • Skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Side 7 av 14 • • • Vurdere hva som er årsakene til utfordringene Klargjøre hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå Sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling for innbyggerne i Lardal og hele den nye kommunen Ordfører gjorde oppmerksom på at punkt 2 i rådmannens innstilling byttes ut med punkt 2 i rådmannens justerte innstilling. Votering: Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak mot formannskapets innstilling punkt 1 falt med 2 stemmer (UH, V) mot 15 stemmer. Formannskapets innstilling punkt 2 ble enstemmig vedtatt. KS-046/15 Vedtak: 1. Kommunestyret tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015. 2. Kommunestyret anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. Henvisninger: a) K-sak 59/14 Utredning av en mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner b) Referater styringsgruppas møter, 27.10.2014, 16.12.2014, 24.2.2015, 14.04.2015 c) Referater referansegruppas møter, 4.11.2014, 5.1.2015, 27.1.2015, 21.04.2015 d) K-sak 16/15 Kommunestruktur - opprettelse av forhandlingsutvalg e) Referater forhandlingsutvalgenes møter, 11.5.2015, 19.5.2015 f) Mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner – Utredning 2015 g) ./ Felles politisk plattform for etablering av sammenslått kommune Lardal – Larvik, datert 2.6.2015 Bakgrunn og faktaopplysninger: Regjeringen har i kommuneproposisjonen for 2015 behandlet av Stortinget i juni 2014, lansert en kommunereform med sikte på en struktur med færre og større kommuner. Regjeringen har flg. mål med reformen: 1. 2. 3. 4. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Alle kommuner forutsettes å gjennomføre en utredning og vurdering av en sammenslåing med andre kommuner. Regjeringen forutsetter to løp for prosessen. Et løp der siste frist for å behandle sammenslåing er 1.1.2016, og et løp der Regjeringen og Storting vil behandle kommunestrukturen samlet i 2017 med sikte på sammenslåinger fra 1.1.2020. Staten gir tilskudd til utredning og innbyggerinvolvering for å forberede en beslutning i kommunene. Staten gir også et generelt reformtilskudd til kommuner som slår seg sammen, og en engangsstøtte for å kompensere for kostnader knyttet til gjennomføring av en sammenslåing. Disse tilskuddene er ikke knyttet til faktiske kostnader men til folketallet i den nye kommunen. Lokal prosess Side 8 av 14 Lardal kommune var i 2013 og 2014 med i sonderinger av flere samarbeidskonstellasjoner mellom kommunene i Vestfold. Kommunestyret gjorde 25. februar 2014 (FS-006/14) flg. vedtak: 1. Lardal kommune ønsker ikke å delta i en utredning om en kommunesammenslåing innenfor 6K eller deler av 6K. Lardal trer ut av 6K samarbeidet. 2. Formannskapet viderefører samtalene med Larvik kommune, og diskuterer mulighetene for en eventuell utredning om kommunesammenslåing. 3. Det søkes om moderniseringsmidler fra Fylkesmannen i Vestfold til en utredning om kommunesammenslåing mellom Lardal og Larvik. Larvik har ikke gjennomført utredninger eller forhandlinger med andre kommuner enn Lardal om mulig sammenslåing. Det ble avholdt et felles formannskap for kommunene Lardal og Larvik 28. august 2014. Det var enighet om å fremme en sak i kommunestyrene om å utrede en mulig sammenslåing av de to kommunene. Denne saken ble behandlet i Larvik kommunestyre 17.september 2014 (KST-118/14) og i Lardal kommunestyre (KS-059/14) med likelydende saksforelegg og innstilling fra de to rådmennene. I Lardal ble vedtaket: 1. Det igangsettes et prosjekt med formål å utrede en mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner som beskrevet i saken. 2. Det opprettes en styringsgruppe med ordførerne, varaordførerne, opposisjonslederne og 1 hovedtillitsvalgt for hver av kommunene. Fylkesmannen anmodes om å tiltre gruppen og lede styringsgruppens møter. I tillegg skal formannskapene og gruppelederne for partier som ikke er representert i formannskapet i hver av kommunene fungere som referansegrupper. Mandater for disse gruppene er slik de framgår av saksforelegget. 3. Det skal gjennomføres spørreundersøkelser om innbyggernes holdning til en eventuell sammenslåing. Kostnader til dette forutsettes finansiert av tilskudd fra Departementet. 4. Når styringsgruppen mener at utredningen og medvirkningen gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for en prinsippavgjørelse om sammenslåing, legges dette frem for kommunestyret til endelig avgjørelse. 5. Styringsgruppa bes se på muligheten av kommunedelsutvalg. Kommunestyret i Lardal kommune behandlet 9. april 2015 (KS-16/15) en sak om opprettelse av et forhandlingsutvalg med flg. vedtak: 1. Det opprettes et politisk forhandlingsutvalg i Lardal kommune som skal utarbeide og avklare en felles politisk plattform for en mulig sammenslutning av Larvik og Lardal kommuner. Forhandlingsutvalget skal bestå av ordfører, varaordfører og gruppeleder fra hver av de to største opposisjonspartier. 2. Den politiske plattformen skal så langt det er mulig forsøke å nå fram til felles standpunkter i sentrale spørsmål knyttet til en mulig sammenslutning. Arbeidet med plattformen forutsettes gjennomført parallelt med den pågående utredningen. 3. Møtene forhandlingsutvalget har og dokumentene som utarbeides i tilknytning til forhandlingsutvalgets arbeid skal være offentlige. 4. Det forutsettes tilsvarende vedtak om opprettelse av forhandlingsutvalg i Larvik kommune. 5. Resultatet av forhandlingsutvalgets arbeid legges frem for behandling og endelig vedtak i hver av de to kommunestyrene. Larvik gjorde et likelydende vedtak 25. mars 2015 (KST-044/15). Utredningen Utredningen er vedlagt denne saken som vedlegg 1. Arbeidet med utredningen ble igangsatt i oktober 2014 og har pågått fram til mai 2015. Side 9 av 14 Styringsgruppe med 3 representanter fra politikerne fra hver kommune sammen med de hovedtillitsvalgte, har underveis kommet med innspill til utredningen. Dessuten har det vært satt sammen en politisk sammensatt gruppe med gruppelederne i hver kommune som også har deltatt i prosessen. Ansvaret for utredningen er lagt til en prosjektgruppe med rådmann Mette Hvål i Lardal som leder, og rådmann Inger Anne Speilberg i Larvik og Kurt Orre som utreder. Det er denne gruppen som står ansvarlig for innholdet i utredningen i samsvar med kommunestyrets beslutning i september 2014. I mai 2015 sluttet styringsgruppen seg til at prosjektgruppens utredning var et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å behandle en sak om sammenslåing av de to kommunene. Prosjektgruppa har i utredningen gått gjennom konsekvensene av en sammenslåing av Lardal og Larvik. Siden Larvik i folketall har 18 ganger så høyt folketall som Lardal, vil konsekvensene for driften av Larvik kommune og for tjenestetilbudet til innbyggerne i Larvik bli begrenset. Utredningen er derfor i hovedsak fokusert på konsekvensene for Lardal kommune. Prosjektgruppa anbefaler generelt at det legges vekt på at avstanden fra Lardal til Larvik sentrum er vesentlig lengre enn fra andre områder i Larvik kommune til sentrum. Det taler for at man i en viss utstrekning bør vurdere andre ordninger for Lardal enn områdene ellers i Larvik kommune. Lardal kommune er liten målt i antall innbyggere og antall ansatte i kommunen, noe som bidrar til at det er en oversiktlig organisasjon, stor grad av nærhet mellom innbyggere og tjenester, og mellom innbyggere og folkevalgte. Det vil derfor kunne oppleves som om avstanden til kommunen blir større ved en sammenslåing som betyr: • • • • Lenger fysisk avstand til kommunes sentraladministrasjon Administrasjonen og ledelsen i Larvik blir mer fjern Opplevelse av et stort kommunesenter som en høyere terskel for å benytte seg av servicetilbudet Muligheten for direkte medvirkning i den politiske prosessen vil kunne oppleves som mindre enn i Lardal som egen kommune. Etter prosjektgruppas oppfatning er dette momenter som bør tillegges vekt, både i forhold til organisering av tjenestene og for mulighetene for lokal deltakelse i beslutningsprosessene dersom kommunene blir slått sammen. Prosjektgruppa har utredet to mulige løsninger som kan bidra til lokal medvirkning også i framtida. Et alternativ er kommunedelsutvalg, som er formelt opprettet av kommunestyret, og er et kommunalt organ som følger lovene som gjelder for kommunen. En annen løsning er et lokalt organisert grendeutvalg, som ikke formelt er en del av kommuneorganisasjonen, men som kan få støtte fra kommunen og uttalerett om saker som berører Lardal. Prosjektgruppa har dessuten foreslått et kommunalt servicekontor i Svarstad som langt på vei kan motvirke at det vil bli lengre vei til kommunesenteret i Larvik. Hvilke tjenenester som skal legges til dette servicekontoret, anbefaler prosjektgruppa må planlegges nærmere. Prosjektgruppa har i utredningen lagt til grunn prinsippet «Overordnet styring, ledelse, planlegging og utvikling sentralt, utførelse lokalt». Gruppa viser til at tjenestestrukturen i Larvik kommune samsvarer med et slikt prinsipp i dag. Prosjektgruppas gjennomgang i denne utredningen viser at en sammenslåing av de to kommunene, vil sikre at tjenestetilbudet i Lardal i hovedsak kan videreføres på minimum samme nivå som i dag. Dessuten vil Lardals innbyggere på flere viktige velferdsområder, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, få tilgang til en videre og bredere spekter av tjenester i en ny kommune, som for eksempel helsehus, kreftsykepleie og spesialiserte tjenester innenfor områdene rusbehandling og psykiatri. Prosjektgruppa har oppsummert sine vurderinger slik: Side 10 av 14 • • • • • • Ved en eventuell sammenslutning bør den nye kommunen organiseres etter prinsippet «Overordnet styring, ledelse, planlegging og utvikling sentralt, utførelse lokalt». Det betyr at virksomhetene som er lokalisert i Lardal i dag og som leverer de sentrale velferdstjenestene, bør videreføres etter en eventuell sammenslutning med Larvik Lardal kommune er i dag sårbar og lite robust med små fagmiljø på mange sentrale tjeneste- og forvaltningsområder. På flere områder mangler kommunen vesentlig kompetanse. Ved å bli en del av en større kommune, vil virksomhetene i Lardal kunne delta aktivt i utvikling og kompetanseutvikling som en stor kommune har mulighet for Dersom Lardal blir en del av en stor kommune, vil innbyggerne i Lardal få tilgang til et vidt spekter av tjenester som en liten kommune ikke kan tilby Prosjektgruppa legger til grunn at det blir knapphet på arbeidskraft på viktige velferdsoppgaver i framtida. De store kommunene vil i en slik situasjon ha mange konkurransefortrinn Lardal vil som del av en stor kommune, nyte godt av den store kommunens mulighet og evne til å drive samfunnsutvikling og planlegging Lardal kan som egen kommune bli tvunget til å sette ut stadig flere oppgaver til andre aktører. Dette vil kunne bli utfordrende for kommunens økonomiske styringsevne og være en demokratisk utfordring. Når det gjelder tjenestene, foreslår prosjektgruppa at flg. virksomheter og tjenester videreføres og utvikles i Lardal som egne virksomheter etter en eventuell sammenslåing: • • • • • • • • • Sykehjemmet Hjemmetjenestene Lardalskolen og SFO Barnehagene Legetjenesten Helsestasjon Bibliotek Renholds og vaktmestertjeneste Drift teknisk sektor Prosjektgruppa har også pekt på andre områder der det kan være aktuelt å videreføre kommunale tjenester lokalt i Lardal, f. eks. NAV, byggesak og landbruksforvaltning knyttet til et eventuelt servicekontor. På disse områdene kreves det mer utredning, noe som anbefales gjennomført i en seinere fase av en eventuell sammenslåingsprosess. Siden prosjektgruppa i så stor grad foreslår at virksomhetene som leverer tjenester i Lardal skal videreføres etter en eventuell sammenslåing, vil også konsekvensene for de ansatte i Lardal bli begrenset. Prosjektgruppa anbefaler at flg. prinsipper legges til grunn a) Ingen blir sagt opp som en konsekvens av etablering av en ny kommune. Eventuelle endringer som gjøres i etablerte arbeidsforhold, forutsettes å skje med utgangspunkt i den nye kommunens behov samt å tilstrebe en tilpasning til den enkelte medarbeiders ønsker/forutsetning. b) Fortrinnsrett vil bli ivaretatt og benyttet etter reglene i arbeidsmiljøloven og etter rutinene ved virksomhetsoverdragelse. Prosjektgruppa anbefaler dessuten at de hovedtillitsvalgte i de to kommunene gis en aktiv rolle i alle deler av en mulig sammenslåingsprosess. Side 11 av 14 Prosjektgruppa mener at de tilpasninger som må gjøres i Larvik kommune til en ny felles kommuneorganisasjon vil være moderate med marginale konsekvenser for Larvik kommunes innbyggere. Politisk plattform Kommunestyrene i Lardal og Larvik opprettet i mars/april 2015 hvert sitt politisk sammensatte forhandlingsutvalg (ordfører, varaordfører, leder av de to største opposisjonspartiene) med oppgave å få på plass en politisk plattform for en mulig sammenslåing. Det er berammet et nytt møte mellom forhandlingsutvalgene 2. juni 2015. Dersom det oppnås enighet på dette møtet, vil en signert politisk plattform bli ettersendt så snart den foreligger. Innbyggerinvolvering Det har vært gjennomført flg. tiltak for å sikre innbyggerinvolvering i Lardal kommune: • • • • • • Alle dokumenter som har vært utarbeidet i utrednings og forhandlingsprosessen har vært åpne og tilgjengelige på kommunens hjemmeside Møtene i styringsgruppe, referansegrupper og forhandlingsutvalg har vært åpne Ordfører og varaordfører har informert i lag og foreninger som har ønsket det Rådmannen har informert de ansatte i alle deler av Lardal kommunes organisasjon Det har vært holdt to folkemøter med god oppslutning og det er invitert til et nytt folkemøte 3. juni. Det har vært holdt to spørreundersøkelser i Lardal kommune om innbyggernes holdning til kommunesammenslåing en i januar 2015 og en i februar 2015. Ansatte Rådmann har i to omganger underveis i prosessen informert ansatte ute på enhetene om utredningen og de vurderinger prosjektgruppa har lagt til grunn. Rådmann vil den 2.6.2015 avholde møte med de tillitsvalgte for å høre deres synspunkter på de forhold i utredningen som berører de ansatte. Oppsummering fra dette møtet vil ettersendes så snart det foreligger. Vurdering og anbefaling: Rådmennene er av styringsgruppen bedt om å legge fram en sak med innstilling til kommunestyret før sommeren, men det er foreløpig usikkert når kommunestyret vil behandle denne saken endelig. Spørsmålet om kommunesammenslåing er sammensatt, med mange viktige hensyn som kommunestyret må ta hensyn til når det skal ta en avgjørelse: • • • • • • • • Mulighet for påvirkning - lokaldemokrati Lokal tilhørighet og engasjement i eget nærmiljø Avstand til kommunesenter Økonomi Tjenestetilbudet Muligheter for å drifte en kommuneorganisasjon med gode vilkår for de ansatte Kompetanse i organisasjonen Stabilitet i tjenestetilbudet Rådmannen viser til vurderingene gjort av prosjektgruppa i utredningen når det gjelder de tre siste punktene ovenfor. Utredningen viser at Lardal på mange områder har et svært lite fagmiljø, til dels bare en stilling på viktige fagområder. Det gjør kommunen svært sårbar for ustabilitet som skyldes vakanser og Side 12 av 14 sykdom. Det har vært en viktig grunn for at Lardal kommune har valgt å søke samarbeid med andre både i forhold til alminnelig forvaltning (eks økonomi, IT) og tjenester (eks barnevern, PPT). Tendensen har de siste årene vært at kommunene har blitt tillagt stadig flere komplekse oppgaver som krever robusthet med høy og stabil kompetanse i egne virksomheter. Signalene i st. meld 14 (2014-2015) «Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner» viser at denne tendensen vil forsterkes i framtida. En konsekvens av dette vil være at Lardal som en liten kommune kan bli nødt til å få andre aktører til å løse disse nye oppgavene dersom generalistkommuneprinsippet fortsatt vil bli lagt til grunn for organisering av kommunesektoren. Disse momentene oppsummerer prosjektgruppa slik: • Det forventes større konkurranse om arbeidskraften i framtida. Det kan bli utfordrende for Lardal som en liten kommune omgitt av flere betydelig større kommuner med brede fagmiljøer og vesentlig bedre utviklingsmuligheter for den enkelte, både faglig og karrieremessig. • På flere tjenesteområder er det lite fagmiljø og få (til dels bare 1) stillinger som har kompetanse/ansvaret. Det er lite robust i et lengre tidsperspektiv. • Lardal kan bli avhengig av, på flere fag- og tjenesteområder enn i dag, å benytte andre kommuner (vertskommuneløsning) eller private tilbydere etter anbud for å få utført viktige velferdsoppgaver. Det vil redusere kommunens styringsevne, er kostnadskrevende og begrenser den demokratiske kontrollen. • Lardal kommune vil på områder med få og krevende brukere bli svært sårbare for store variasjoner i behov. • Det vil bli utfordrende for Lardal som egen kommune, å videreutvikle lokalsamfunnet i tråd med lokale behov, forventninger og ønsker, med de begrensede ressurser kommunen har til planlegging og utvikling. Dette er allerede merkbart på de fleste tjeneste- og myndighetsområder. Prosjektgruppa vil spesielt nevne samfunnsutviklerrollen og områder som overordnet kommuneplanlegging, utvikling av infrastruktur, næringsutvikling og kulturtiltak. Dette er områder som bør styrkes, noe som vil kreve økte ressurser. • Lardal har i dag ikke kapasitet til å oppfylle lovverkets krav om kvalitetssystemer og internkontroll. • Lardal vil i egen organisasjon ikke kunne fylle kriteriene for å kunne påta seg alle de oppgavene som regjeringen i st.meld. 14 (2014-2015) «Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner» har varslet kan bli tillagt kommunene. • Lardal kan ikke fortsette som i dag med minimale ressurser til utvikling, planlegging og utredning. Dersom Lardal skal kunne fortsette som generalistkommune, må det prioriteres betydelig mer ressurser for å møte disse utfordringene. Det kan gå på bekostning av tjenestetilbudet. Rådmannen har sett det som sin oppgave å gi en vurdering av mulighetene Lardal har til å drifte en kompetent og effektiv kommuneorganisasjon som kan påta seg alle de oppgaver en generalistkommunen forventes å løse i framtida. Dette er nødvendig for å sikre innbyggerne gode og forsvarlige tjenester og de ansatte gode og stabile arbeidsvilkår. Rådmannen mener at det allerede i dag er store utfordringer i driften av Lardal kommune, på grunn av kommunens størrelse, og at det er få tegn til at disse utfordringene vil bli mindre i framtida. Alle kommuner, også Larvik, vil kunne få utfordringer av denne typen framover, men rådmannen mener at store kommuner vil ha vesentlig bedre forutsetninger for å sikre forsvarlig og sikker drift i framtida. Side 13 av 14 I dette perspektivet vil rådmannen anbefale kommunestyret at Lardal kommune slår seg sammen med Larvik kommune fra 1.1.2017. Rådmannen viser til at det er en rekke andre momenter som kommunestyret må hensynta i sin helhetlige politiske vurdering av dette spørsmålet enn det rådmannen har lagt til grunn. Disse er nærmere belyst og vurdert i utredningen og i den politiske plattformen. Et alternativt til vedtak kan være: Prosessen mot en sammenslåing av Lardal kommune og Larvik kommune avsluttes. Lardal videreføres som egen kommune. Forslag til vedtak: 1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2017. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune. 2. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2017 frem til kommunevalget i 2019 skal kommunestyret bestå av 41 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 6. Antall representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019, fastsettes av kommunestyret i den nye kommunen. Sammensetningen av kommunestyret, formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen. 3. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 7 representanter fra Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. Representantene for Lardal oppnevnes etter valget i 2015. 4. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse. Nye opplysninger i saken til behandlingen i kommunestyret 12.11.2015: Kommunestyret vedtok i sak 046/15 følgende: 1. Kommunestyret tar saken til orientering. Til grunn for sammenslåingen og etablering av den nye kommunen legges for øvrig den fremforhandlede politiske plattform av 2.6.2015. 2. Kommunestyret anbefaler at det nye kommunestyret som blir valgt høsten 2015 gjør vedtak om kommunesammenslåing med Larvik. Med bakgrunn i fremforhandlet politisk plattform datert 2.6.2015, og endring etter kommunevalget i Lardal i forhold til tidspunkt for sammenslåing, blir forslag til vedtak som følger: 1. Det søkes om at Lardal kommune slås sammen med Larvik kommune fra 01.01.2018. Til grunn for sammenslåingen og etableringen av den nye kommunen legges fremforhandlet politisk plattform av 2.6.2015. 2. Den nye kommunens navn skal være Larvik kommune. 3. Fra etablering av den nye kommunen 1. januar 2018 frem til kommunevalget i 2019 skal kommunestyret bestå av 43 representanter, der Larvik har 35 og Lardal 8. Representantene utpekes av og blant kommunestyrenes medlemmer. Side 14 av 14 Sammensetningen av formannskap, komiteer og utvalg fastsettes for øvrig i samsvar med den politiske plattformen. Antallet representanter i Larvik kommunestyre etter valget i 2019 fastsettes av kommunestyret i den nye kommunen før utgangen av 2018. 4. Det nedsettes en fellesnemnd iht. inndelingsloven § 26 til å forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda skal bestå av 12 representanter - 7 representanter fra Larvik kommune og 5 representanter fra Lardal kommune. Fellesnemnda skal ha mandat slik det fremgår av den politiske plattformen. 5. Det etableres et partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utvalget skal fra arbeidsgiversiden bestå av fellesnemdas 12 medlemmer og fra arbeidstakersiden 4 medlemmer oppnevnt av de ansatte, to fra hver av kommunene. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, herunder ansettelser av øverste administrativ ledelse. Side 1 av 6 Lardal kommune Saksbehandler: Trine Ørbæk Telefon: 33 15 52 05 Avdeling for oppvekst og kultur JournalpostID: 15/5877 Samarbeid om kulturtjenester med Larvik kommune Utvalg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Møtedato 26.10.2015 03.11.2015 12.11.2015 Saksnummer 010/15 045/15 077/15 Rådmannens innstilling 1. Lardal kommune inngår samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene: Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. Samarbeidet trer i kraft fra og med 1.1.2016. 2. Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte den 17.12.2015. 3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole. 26.10.2015 Utvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Forslagsstiller: Magdalena F. Lindvedt, (V): 1. Lardal kommune utreder samarbeid med minimum 2 kommuner innenfor områdene: Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. Resultatet av utredningen legges frem for kommunestyret senest 1.4.2016. 2. Rådmann legger frem forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte senest 31.8.2016. 3. Det arbeides ikke videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole. Tilleggsforslag (Fellesforslag) Nytt punkt 4 til rådmannens innstilling: Side 2 av 6 Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket blant barn og unge. Votering: Rådmannens innstilling opp mot Venstre sitt forslag: 2 for Magdalena F. Lindtvedt (V) sitt forslag til vedtak: Gry Anette Lie (UH), Magdalena F. Lindtvedt (V). 5 for rådmannens innstilling. Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. OKU-010/15 Vedtak: 1. Lardal kommune inngår samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene: Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. Samarbeidet trer i kraft fra og med 1.1.2016. 2. Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte den 17.12.2015. 3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole. 4. Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket blant barn og unge. 03.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Lardal kommune utreder samarbeid med minimum 2 kommuner innenfor områdene: Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. 2. Resultatet av utredningen legges frem for kommunestyret senest 1.4.2016. 2. Rådmann legger frem forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte senest 31.8.2016. 3. 3. Det arbeides ikke videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole 4. Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket blant barn og unge. Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmann henvender seg til Kongsberg og Hof for å undersøke muligheten for barn og unge i Lardal å delta i kulturskoletilbud. Saken kommer tilbake til formannskapet. (Forslaget ble trukket) Lars Johan Røsholt (H) fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av H, SP, AP: Side 3 av 6 Rådmann bes å drøfte muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i KIV – Kommunesamarbeidet i Vestfold. Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak på vegne av V, LTL: Rådmann bes å drøfte muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i KIV – Kommunesamarbeidet i Vestfold og Kongsberg kommune. Votering: Rådmannens innstilling punkt 1-3 mot Magdalena F. Lindtvedts (V) forslag til vedtak punkt 1-3 ble vedtatt med 3 stemmer (H, SP, AP) mot 2 stemmer (V, LTL). Magdalena F. Lindtvedts (V) forslag til punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Lars Johan Røsholt (H) på vegne av H, SP, AP mot forslag fra Magdalena F. Lindtvedt på vegne av V, LTL ble vedtatt med 3 stemmer (H, SP, AP) mot 2 stemmer (V, LTL) FS-045/15 Vedtak: 1. Lardal kommune inngår samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene: Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. Samarbeidet trer i kraft fra og med 1.1.2016. 2. Rådmann legger fram forslag til vertskommuneavtale i kommunestyrets møte den 17.12.2015. 3. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole. 4. Rådmannen gis i oppgave å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke kulturuttrykket blant barn og unge. 5. Rådmann bes å drøfte muligheten for å benytte hverandres kulturskoletilbud i KIV – Kommunesamarbeidet i Vestfold. Henvisninger: a) b) c) d) e) KS-044/15 Organisering av kulturtjenester. K-sak 052/15 Orientering om status i arbeidet med organisering av kulturtjenester Opplæringsloven - http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 Kulturloven - http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-29-89?q=kulturloven Bibliotekloven - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Bakgrunn og faktaopplysninger: I K-sak 044/15 Organisering av kulturtjenester ble følgende vedtatt: Lardal kommune utarbeider et forslag til vertskommuneavtale med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester, kulturskole, ungdommens kulturmønstring, den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken for Lardal kommune med formål å sikre et godt faglig og robust tilbud, samt større bredde i tilbudene. Side 4 av 6 Det har i etterkant av rapporteringen til kommunestyret i sak 052/15 vært gjennomført flere møter mellom kommunalsjefene for oppvekst og kultur i Lardal kommune og Larvik kommune, samt med virksomhetsleder for kultur, idrett og fritid i Larvik kommune angående utredningen av en vertskommuneavtale rundt området kultur. Det har også vært gjennomført et felles møte med kommunalsjef for oppvekst og kultur i Lardal kommune, virksomhetsleder for kultur, idrett og fritid i Larvik kommune, rektor ved Lardal kulturskole og Larvik kulturskole. Det er lagt opp til en prosess med involvering av ansatte i begge kommuner innenfor områdene bibliotek og kulturtjenester i forhold til å se på mulighetene for hvordan et samarbeid kan utvikles og gjennomføres. En slik prosess vil bidra til at ansatte i begge kommuner blir kjent med hverandre, og vil få fram innspill og synspunkter fra de som jobber i tjenestene og som vet best hvordan tjenestene fungerer i hverdagen. Prosessen vil bidra til å få fram et godt grunnlag når forslag til hvordan et samarbeid kan utvikles og gjennomføres. Denne saken er utarbeidet i samarbeid med Kulturadministrasjonen i Larvik kommune. Forholdet til kommuneplanen: Denne saken kan ses i relasjon til de fleste satsningsområdene og mange av tiltakene i kommuneplanens samfunnsdel. Det vises til de tre prioriterte områdene spesielt: Økt folketall og økt boligbygging Befolkning-, bolig- og sentrumsutvikling henger tett sammen. Mål, strategier og tiltak direkte innrettet mot for eksempel boligbygging vil også påvirke befolkningsvekst og sentrumsutvikling, og omvendt. Gode oppvekstsvilkår Det skal legges til rette for at de som vokser opp i Lardal skal bli helhetlige mennesker som kan møte et samfunn i endring. Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge. Det skal legges til rette for at flere barn og unge kan delta i de ulike aktiviteter. Barnehager og skoler skal ha fokus på barns læring og dannelsesprosess, og ansattes endringsog utviklingskompetanse. Forebyggende og helsefremmende innsats Samhandlingsreformen er en retningsreform igangsatt på bakgrunn av en rekke trekk ved samfunnsutviklingen. Demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Dette må tas hensyn til i den videre planlegging, og forebyggende og helsefremmende innsats må ha større fokus og være et prioritert område i planperioden. Folkehelse: Kulturens rolle i folkehelsearbeidet kan være å bidra til livsglede og mestringsopplevelser på tvers av alder, kjønn og etnisitet. Å skape, formidle og oppleve ulike kunst- og kulturuttrykk handler om identitetsbygging og sosialisering der enkeltindividet utvikler seg selv i relasjon til omverdenen. Det er en måte å koble seg til verden på. Med den økende utfordringen barn og unge har innenfor psykisk helse i dag, anses kultur som et viktig virkemiddel for å gjenetablere mening i barn og unges, ofte fragmenterte, liv. Miljø og klima: Saken påvirker i liten grad miljø og klimaperspektiver, med unntak av eventuelt mer kjøring til enkelte aktiviteter i Larvik, ut over det som allerede gjøres i dag. Side 5 av 6 Økonomiske konsekvenser: Lardal kommune hadde følgende kostnader ved kulturtilbudene 2014: a) Den kulturelle skolesekken - kr 79 270 (+ kr 31 397 i tilskudd), totalt kr. 110 667. b) Den kulturelle spaserstokken – kr 12 753 (+ kr 18 500 i tilskudd) totalt kr. 31 253. c) Ungdommens kulturmønstring kr. 1956,-. Kostnadsnivået evalueres innen 1.10 hvert år ut fra økonomiske prioriteringer, samt nivå på tilskuddsordninger. Tilskuddsordninger og rapporteringer vil i samarbeidet følges opp fra Larvik kommune. Vurdering og anbefaling: Rådmann gir i sammendraget i handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 uttrykk for at tjenestetilbudet i Lardal med en videreføring av nåværende prioritering ikke vil være økonomisk bærekraftig, ikke robust nok innenfor enkelte områder, og ikke modernisert i tråd med befolkningens behov og statlige og faglige føringer. I samfunnsplanens handlingsdel 2015-0218 står det at Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge og det skal legges til rette for sosiale møteplasser i Svarstad sentrum der «områdene skolene, idrettsbane, flerbrukshallen og kirken» defineres som et sosial sentrum. Selv om Lardal bibliotek ikke er nevnt eksplisitt her, antas det at Lardal bibliotek inngår som del av dette sosiale området. I åpningstiden erfares det et mangfold av innbyggere som benytter seg av tjenestene, og det gis uttrykk for et ønske om å la biblioteket være tilgjengelig for flere på flere dager i uka, og gjennom hele året. I dag er biblioteket stengt i alle skoleferiene. Kravet til et moderne bibliotek har økt og små bibliotek har de samme krav på seg til å dekke hele bibliotekspekteret som store, men med færre administrasjonsressurser. For å utvikle et bibliotektilbud til innbyggernes beste, vil bibliotekene i Lardal og Larvik sammen utrede mulige samarbeidsområder. Dette vil bli fremmet som egen sak innen sommeren 2016. Det kulturelle tilbudet for barn og unge ved Lardal kulturskole er godt innenfor de fag som tilbys i dag. Lardal kulturskole har dyktige lærere som gjør en god jobb for de 36 elevene (43 elevplasser) som benytter tilbudet pr. i dag. For å kunne tilby barn og unge en større bredde i kulturtilbud kan det være aktuelt med et samarbeid med Larvik kommune om dette. For å utvikle et tjenestetilbud til elevenes beste, vil kulturskolene i Lardal og Larvik sammen utrede mulige samarbeidsområder. Dette vil bli fremmet som egen sak innen sommeren 2016. Å inngå samarbeid med Larvik kommune om ungdommens kulturmønstring, den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken vil være et organisatorisk godt valg da Larvik kommune allerede har gode innarbeidede rutiner for disse tjenestene. Å inkludere skolene og sykehjemmet i Lardal som arenaer for disse kulturtilbudene er gjennomførbart med en god kontakt mellom kulturadministrasjonen i Larvik kommune og de kulturkontaktene Lardal kommune allerede har etablert ved skolene, og som gjør en veldig god jobb i forkant, underveis og i etterkant av kunstnerbesøkene. Samarbeidsavtalen mellom Vestfold fylkeskommune og kommunene forplikter hver kommune å ha en hovedkoordinator for arbeidet med Den kulturelle skolesekken som skal være med i utviklingen av Den kulturelle skolesekken Vestfold. Denne koordinatoren skal ivareta kommunens ansvar og forpliktelser i forhold til avtalen og har ansvar for å etablere gode nettverk, møteplasser og rutiner mellom kultur- og skoleavdelingene i kommunen. Videre skal koordinatoren administrere, formidle, utvikle og kvalitetssikre Den kulturelle skolesekken-programmet i egen kommune. I Lardal kommune var arbeidsoppgaven lagt til stilling som kultur- og mulighetskonsulent. Oppgaven løses i dag midlertidig av kommunalsjef. Larvik kommune har egen koordinator for dette arbeidet som også vil ivareta denne forpliktelsen for Lardal kommune. Side 6 av 6 I henhold til avtalen punkt 5.2 skal kommunen avsette midler til å administrere og drifte egen Den kulturelle skolesekken-plan ut over tildelte spillemidlene. Disse midlene vil bli overført til Larvik kommune dersom et samarbeid igangsettes 1.1.2016. Da inkluderes Lardal kommune i utviklingsplanene sammen med Larvik kommune. Det må inngås ny avtale med Vestfold fylkeskommune som sier at Larvik og Lardal løser dette sammen gjennom en vertskommuneavtale. Den kulturelle spaserstokken driftes gjennom tilskuddsordninger. I 2015 ble Lardal kommune tildelt kr 18 500 og for 2016 vil beløpet bli ca. kr. 16 000. For denne summen er det en utfordring å legge til rette for et bredt kulturtilbud for de eldre i Lardal kommune. Ved å inngå i et samarbeid med Larvik kommune vil tilbudene i Larvik kommune være tilgjengelig også for de eldre i Lardal kommune, både som tilgang til tilbud i Larvik kommune, samt som tilbud i Lardal kommune på nåværende nivå. Ungdommens kulturmønstring har ikke blitt arrangert i Lardal kommune de siste to årene grunnet manglende rekruttering og interesse for det lokale arrangementet. Barn og unge har selv søkt om å få delta i ungdommens kulturmønstring i Larvik kommune, da dette tilbudet inspirerer og motiverer til å drive med kulturaktiviteter. Gjennom et vertskommunesamarbeid med Larvik kommune vil denne muligheten formaliseres så tilbudet kan åpnes opp for alle som ønsker å bidra innen ulike uttrykksformer. Rådmannen anbefaler i første omgang at det inngås et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 281-b innenfor områdene; Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring. Rådmann kommer tilbake til kommunestyret med forslag til vertskommuneavtale. Det arbeides videre med utredning av et mulig samarbeid med Larvik kommune innenfor områdene bibliotek og kulturskole. Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 19 Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 15/6240 Kjøp av området Hole til boligformål Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 078/15 Planutvalgets innstilling 1. Det inngås avtale med grunneier Øystein Reinemo om kjøp av parsell på ca 24,5 daa til en totalpris på kr 2 500 000,-. Kostnaden dekkes av prosjektmidler avsatt i prosjekt 5302 – Hole boligfelt. 2. Lardal kommune utarbeider reguleringsplan for området. Kostnader til konsulent kr. 300.000 dekkes av prosjektet 5302 – Hole boligfelt. 3. Tiltaket innarbeides i månedsrapporten for oktober. 4. Rådmann gis fullmakt til å sluttføre avtalen om kjøp. Henvisninger: Kommunedelplan for Svarstad 2010 – 2022 vedtatt 08.03.2011 K-sak 067/12 – Utvikling av boligområde langs Holeveien – mandat til politisk forhandlingsutvalg Opsjonsavtale kjøp av fast eiendom mellom Øystein Reinemo og Lardal kommune Kartskisse over område som omfattes av opsjonsavtalen K-sak 003/13 - Opsjonsavtale kjøp av område ved hole til boligformål Grunnundersøkelser Hole gnr 30 bnr 1 – Geoteknisk rapport 1 juli 2013 K-sak 061/13 – Økonomirapport 3 kvartal 2013 K-sak 026/14 - Området ved Hole til boligformål – framdrift K-sak 009/15 – Vurdering av området Hole til boligformål Utredning tidligfase Hole – utarbeidet av Asplan Viak, datert 14.11.2014 Nytt pristilbud fra grunneier – datert 28.10.2015 Bakgrunn og faktaopplysninger: I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 er området langs Holeryggen avsatt til boligformål. Lardal kommune har tegnet opsjonsavtale med grunneier med en pris på kr 122,-/ kvm. Retten til å kjøpe Parsellen gjelder til og med 31.12.2015 eller til eventuell senere dato dersom dette blir skriftlig avtalt mellom Kjøper og Selger. Parsellen er beregnet til ca 24,5 daa. I tillegg kommet utgifter til oppmåling og overskjøting av tomten, beregnet til kr. 115.000,-. Det er i budsjett for 2015 avsatt kr.3.304.000,- til kjøp og oppmåling av eiendommen. Side 2 av 3 Opsjonsavtalen utgår 31.12.2015, og grunneier har gitt et nytt pristilbud for området med to alternativ: 1. Pris på flata kr 122,-/kvm + pris på resten(skråningene) ukjent pris. Totalsum kr 2,5 mill 2. Pris på flata kr 122,-/kvm + pris på resten kr 80,-/kvm. Totalsum det oppmålingen viser. En totalsum på kr 2,5 mill for hele området er en reduksjon på kr 489.000 i forhold til opsjonsavtalen. Saken har vært behandlet i Kommunestyre i K-sak 067/12,K-sak 003/13,K-sak 026/14 og K-sak 009/15, det er foretatt grunnundersøkelser og tidligfase er utredet av Asplan Viak i rapport datert 14.11.2014. I Rapport om tidligfase er mulig utnyttelse av området og kostnadsoverslag knyttet til infrastruktur beskrevet. Saken legges fram for å avklare om det skal inngås avtale om kjøp av Hole. Forholdet til kommuneplanen: I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 er området langs Holeryggen avsatt til boligformål. Planens formål er styrke Svarstad som tettsted, kommunesentrum og skidestinasjon. Derfor legges det ut nye områder for sentrumsnær bolig- og forretningsbebyggelse, og for hyttebebyggelse i tilknytting til Svarstad skisenter. Videre legges det til rette for fortetting og omdanning av allerede bebygde arealer. Samtidig skal hensynet til Lågen og natur- og kulturlandskap ivaretas Området langs Holeryggen er i planen avsatt til boligformål og utbygging i området vil bidra til å følge opp Kommuneplanens samfunnsdel med et mål om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %. Folkehelse: Hole vil bli et boligområde med gangavstand til sentrum, skole og barnehager. Miljø og klima: Regulering av området. Økonomiske konsekvenser: Kostnader: Kjøp av Hole boligfelt Oppmåling, tinglysning Konsulentbistand, reguleringsplan kr 2 500 000,kr 170 000,kr 300 000,- Totalt kr 2 970 000,- I prosjekt 5302 – Hole boligfelt er det avsatt kr. 3 304 000,- til kjøp av Hole. Avsatte prosjektmidler benyttes og prosjektkostnaden reguleres i månedsrapport for oktober. Vurdering og anbefaling: I K-sak 009/15 – Vurdering av området Hole til boligformål ble det gjort slikt vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Formannskapet innkalles som planutvalg. Hensikten er å vurdere bruk av området med bakgrunn av rapporten fra Asplan Viak, datert 14.11.2014. 3. Formannskapet legger frem sine planer i formannskapets møte 16. juni 2015. 4. Rådmannen stiller sekretær. Side 3 av 3 Formannskapet har vært innkalt som planutvalg og har vurdert muligheten av å utnytte område til boliger med store tomter, der en kan benytte skråningene til frukthage eller annen beplantning, eller regulere området til Øko-hus. Planutvalget var på befaring i Hurdal kommune og fikk orientering om Økolandsby-prosjekt som Hurdal kommune har igangsatt. Planutvalget har ikke konkludert i forhold til bruk av området. Saken ble drøftet med planutvalget i møte den 3.11.2015. Planutvalget anbefaler at det inngås avtale om kjøp av Hole med en totalpris på kr 2,5 mill for hele området. I bestemmelser for Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 er det vedtatt slikt plankrav: For områder avsatt til arealformålet framtidig bebyggelse og anlegg må det utarbeides detaljert reguleringsplan før tiltak som omfattes av pbl § 20-1 kan tillates. I pbl § 20-1 er det pkt m om opprettelse av ny grunneiendom som gjelder for denne saken. Det er derfor nødvendig å utarbeide en reguleringsplan for området før Parsellen kan overdras til Lardal kommune. Ved å utarbeide en Detaljregulering av området iht PBL § 12-3 vil bl.a. utnyttelse av arealet (antall boliger) og infrastruktur avklares. Med bakgrunn i bestemmelser i Kommunedelplan for Svarstad og plan- og bygningsloven § 20-1, anbefales det at Lardal kommune regulerer området og at formannskapet er planutvalg for utarbeidelse av reguleringsplan. Stilling som rådgiver plan og utvikling er for tiden ubesatt, men det forventes en snarlig avklaring og at stillingen er besatt på nyåret. Det er i tillegg behov for konsulentbistand til utarbeidelse av reguleringsplanen. Alternativer Slik rådmann ser det har kommunestyret tre mulige alternativer: • Tiltre opsjonsavtalen med nytt pristilbud fra grunneier. • Forhandle med grunneier om forlengelse av opsjonsavtalen. • Frasi seg retten til å kjøpe parsellen. Planutvalget var samlet 3.11.2015, og var enige om anbefaling til kommunestyret. Ordfører Knut Olav Omholt erklærte seg inhabil i behandlingen. Forslag til vedtak: 1. Det inngås avtale med grunneier Øystein Reinemo om kjøp av parsell på ca 24,5 daa til en totalpris på kr 2 500 000,-. Kostnaden dekkes av prosjektmidler avsatt i prosjekt 5302 – Hole boligfelt. 2. Lardal kommune utarbeider reguleringsplan for området. Kostnader til konsulent kr. 300.000 dekkes av prosjektet 5302 – Hole boligfelt. 3. Tiltaket innarbeides i månedsrapporten for oktober. 4. Rådmann gis fullmakt til å sluttføre avtalen om kjøp. Side 1 av 1 Lardal kommune Saksbehandler: Bertine Myhre Telefon: 33 43 81 83 Økonomitjenester JournalpostID: 15/6011 3. Kvartalsrapport 2015 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato 03.11.2015 12.11.2015 Rådmannens innstilling 1. 2. Kvartalsrapport nr 3 – 2015 tas til orientering Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap 5. 03.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-048/15 Vedtak: 1. Kvartalsrapport nr. 3 – 2015 tas til orientering 2. Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap. 5. Henvisninger: ./ 3. Kvartalsrapport 2015 Bakgrunn og faktaopplysninger: Det vises til vedlagte rapport Saksnummer 048/15 079/15 Lardal kommune 2015 3. kvartalsrapport 1 SAMMENDRAG ....................................................................................................................................... 2 2 TJENESTEOMRÅDENE .............................................................................................................................. 3 2.1 2.2 3 RESULTATENHETENE SAMLET ............................................................................................................................ 3 PROGNOSE NETTO DRIFTSRESULTAT 2015 .......................................................................................................... 7 INVESTERINGER .................................................................................................................................... 10 3.1 3.2 3.3 INVESTERINGSPROSJEKTER SOM PÅGÅR ............................................................................................................ 10 AVVIKSFORKLARINGER – INVESTERINGER .......................................................................................................... 10 AVSLUTNING AV INVESTERINGSPROSJEKTER ....................................................................................................... 11 4 FINANSFORVALTNING ........................................................................................................................... 12 5 FORSLAG TIL BUDSJETTJUSTERINGER .................................................................................................... 14 5.1 5.2 DRIFT ........................................................................................................................................................ 14 INVESTERING............................................................................................................................................... 14 1 Sammendrag Kvartalsrapport 3-15 er den første av i alt 3 kvartalsrapporter i år. Kvartalsrapporten viser status når det gjelder drift, investering og finansforvaltning. Det legges frem et driftsbudsjett med en samlet prognose i budsjettbalanse. Re-enhetene legger frem en prognose med merforbruk på til sammen 1,27 mill kr. Dette er i hovedsak knyttet til merforbruk i Styrvoll barnehage, Barneskolen, Oppvekst og kultur felles, Sykehjem og hjemmetjenester samt MNT. Det meldes om betydelige mindreinntekter knyttet til avkastning på Elveksfondet og merutgifter knyttet til pensjoner. For å saldere budsjettet, og kunne legge frem en prognose i budsjettbalanse foreslås det at vi ikke setter av midler til pensjonsfond, 0,52 mill kr., men at det brukes av pensjonsfondet med til sammen 1,559 mill kr. I tillegg foreslås det å bruke 2,- mill kr av bufferfond finans som er avsatt med tanke på svingninger i de ulike finansmarkedene. Rådmann er bekymret for at tidlige anslag på overforbruk på enhetene øker gjennom året, ved at det ikke settes inn tiltak tidlig nok til at kommunen får god nok virkning av tiltakene. Investeringsprosjektene går i stor grad ihht fremdriftsplanene. Rådmann fremmer følgende innstilling: 1. 2. Kvartalsrapport nr 3 – 2015 tas til orientering Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap 5. 2 Tjenesteområdene 2.1 Resultatenhetene samlet 1. Sykefravær Sykefravær etter 3. kvartal 2015 Sykefraværet samlet for kommunen ligger etter 3. kvartal 2015 på 6,12 %, noe som er lavere enn 3. kvartal 2014, som var på 6,88 %. Enhetene melder at oppfølgingssamtaler og dialogmøter avholdes i tråd med retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Sykefraværs% Fellestj/økavd 1,73 % Økonomiavdeling 0,00 % NAV-kontor Korttids% Langtids% 0,75 % 0,98 % 7,78 % 0,28 % 7,50 % Svarstad barnehage 5,26 % 2,29 % 2,98 % Styrvoll Barnehage 1,72 % 1,72 % 0,00 % Barneskolen 5,26 % 1,02 % 4,24 % Ungdomskolen 2,81 % 0,51 % 2,31 % 10,46 % 3,77 % 6,69 % Oppvekst og kultur samlet 4,35 % 1,26 % 3,09 % HOV - felles 0,00 % Familietjenester 6,90 % 1,36 % 5,55 % Hjemmetjenester Rehabilitering 6,09 % 2,27 % 3,82 % Sykehjemmet 9,54 % 2,30 % 7,24 % HOV samlet 7,80 % 2,11 % 5,70 % 11,38 % 1,19 % 10,19 % 6,12 % 1,56 % 4,43 % Oppvekst og Kultur felles Miljø, teknikk og næring Samlet 2. Kontroll og godkjenning av lønnsrapport Jeg har sjekket lønnsrapportene Jeg har sjekket mottatte lønnsrefusjoner Evt. korrigeringer er meldt inn på lønnsskjema til lønningskontoret 3. Innkjøp Offentlige anskaffelser foretas i tråd med lovverk og innkjøpsreglement ihht anskaffelsesform jfr. beløpsstørrelser og evt protokollførsel 4. Vedtaksstatus: Tittel på sak Utvalg / Saksnr Vedtaks-oppfølging er ikke startet Vedtaks-oppfølging er startet og anslått ferdigstillelses-dato Vedtak ferdigstilt / gjennomført Fellestjenester : Endring av alkoholpolitiske retningslinjer: Delegering av avgjørelsesmyndighet til rådmannen i serverings-, salgs- og skjenkesaker KS-sak 050/14 Utredning av en mulig sammenslåing av Larvik og Lardal kommuner. KS-sak 059/14 Juni 2015 Samarbeidsavtale økonomitjenester KS-sak 079/14 Ny sak FS 16.6.15 og KS 25.06.15 Forutsetninger og rammer budsjett 2015 HOV. Høringsuttalelse. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten fra 1.1.2016 KS-sak 002/15 X KS-sak 004/15 X Nedleggelse av hovedutvalgene fra neste valgperiode KS-sak 005/15 Gjennomgang av delegeringsreglemen tet er ikke startet Sammenslåing av eldrerådet og rådet for funksjonshemmede fra neste valgperiode KS-sak 006/15 Arbeidet med forslag til mandat og retningslinjer er ikke startet opp. Forslag til endringer av Reglement for godtgjørelse til kommunale ombud KS-sak 007/15 Vedtatte endringer er ikke innarbeidet i reglementet. Verdiskapings-initiativet. Avtale mellom prosjekteierne. KS-sak 010/15 Elektronisk arkivplan for Lardal kommune - godkjenning for publisering på Arkivplan.no KS-sak 012/15 Gjennomgang av delegeringsreglemen tet er ikke startet Vedtak oversendt VFK 25.02.15 X Tittel på sak Revidering av Lardal kommunes profilhåndbok Høringsuttalelse – Konseptutvalgsutredningen for kryssing av Oslofjorden Retningslinjer for opptreden i sosial medier i Lardal kommune Benevnelse og organisering av nytt hovedutvalg Henvendelse fra Kongsberg kommune vedr. samordning kommunereform i Nordre Vestfold og Kongsberg sør Regnskap og Årsberetning 2015 1 kvartalsrapport 2015 Reglement for rådet for eldre og funksjonshemmede Omgjøring av AMU til et administrativt organ fra neste valgperiode Søknad om sammenslåing av Lardal og Larvik kommuner Interpellasjon – befolkningsvekst 2. kvartalsrapport 2015 Skatteoppkreverfunksjon – endringer Innhold, organisering og finansiering av fremtidig etablererveiledning og entrepenørskapsatsing i Vestfold Digital politikerløsning TV-aksjonen 2015 – Regnskogsfondet Krafttak for Svarstad – prosjektgruppe og prosjektbeskrivelse Utvalg / Saksnr Vedtaks-oppfølging er ikke startet Vedtaks-oppfølging er startet og anslått ferdigstillelses-dato Vedtak ferdigstilt / gjennomført KS-sak 013/15 X KS-sak 014/15 Vedtak oversendt VFK 26.02.2015 KS-sak 022/15 KS-sak 024/15 X Høst 2015 KS-sak 025/14 Vedtak oversendt Kongsberg kommune 26.5.15 KS-sak 030/15 KS-sak 032/15 KS-sak 035/15 Rapporteres til Fmsk 1/9-15 KS-sak 036/15 Høst 2015 KS-sak 046/15 KS-sak 047/15 KS-sak 050/15 KS-sak 051/15 X Høst 2015 Legges fram for nytt kommunestyre etter valget 2015 Legges fram sak 6/10-15 X KS-sak 053/15 KS-sak 056/15 KS-sak 057/15 KS-sak 065/15 Vedtak oversendt VFK Nytt kommunestyre 17/12-2015 Økonomiavd : Budsjettjustering HOV Budsjettjustering MNT Kst 002/15 MNT 004/15 ljm 9/3-15 ljm 8/4-15 Sektor Oppvekst og kultur : Felles ledelse av barnehage og skole i Lardal kommune Oppvekst- og kultrplan for Lardal kommune Frivillighetssentral Investering : Prosjekt 2003 oppgradering av datautstyr Ungdomsskolen Organisering av kulturtjenester Innkjøp utstyr til døgnåpent bibliotek KS-058/14 1.8.2016 2017 1.10.2015 KS-081/14 KS-sak 044/15 KS-sak 044/15 X 01.12.2015 Høsten 2015 X Tittel på sak Utvalg / Saksnr Vedtaks-oppfølging er ikke startet Vedtaks-oppfølging er startet og anslått ferdigstillelses-dato Vedtak ferdigstilt / gjennomført Sektor Helse, omsorg, velferd : Tilskudd KAD-plasser Bosetting av to familier flyktninger Ekstraordinær bosetting av en familie i 2015 Øking av helsesøsterstillinger og ergoterapeutstilling i henhold til endelig kommunestyrevedtak om budsjett for HOV Prosjektstilling (miljøterapeut) står tom etter 18. juni. Avklaring på prosjektet etter at ny kommunalsjef begynner. Budsjett 2015 for HOV Tildelt midler September KS-sak 039/15 Desember Februar Sept/okt KS-002/15 2015 Sektor Miljø, teknikk, næring : Vurdering av område Hole til boligformål Prosjekt 1000 Styrvoll barnehage utbygging - valg av politisk representant til prosjektgruppa Prosjekt 1007 Boligsosial handlingsplan - valg av politisk representant til prosjektgruppa K 009/15 31.12.2015 Mtn 005/15 31.12.2015 Mtn 006/15 31.12.2015 2.2 Prognose netto driftsresultat 2015 Sum Lardal kommune – Prognose netto driftsresultat samt regnskapsresultat Regnskap hiå forrige år Staben Økonomiavd Svarstad bhg Styrvoll bhg Barneskolen Ungdomsskolen Oppvekst Kultur, felles Sum Oppvekst og kultur HOV adm NAV Familietjenester Hjemmetj / Rehab Sykehjem langtid Sum HOV Sum Miljø, teknikk, næring Sum enhetene Reserverte bevilgninger Skatt, ramme og finans Netto driftsresultat Disponering, netto driftsresultat Avsetning til fond, enhetene Avsetning til fond, Skatt, ramme finans Bruk av fond, enhetene Bruk av fond, Skatt, ramme finans Regnskap pr 30/9-2015 7 450 125 10 968 164 1 174 108 1 040 223 4 902 289 4 952 436 4 344 068 4 087 402 15 544 737 15 257 254 8 109 133 8 299 681 3 190 711 2 769 333 36 090 939 35 366 105 7 130 195 6 427 646 1 436 240 1 425 711 8 627 000 4 524 416 11 111 314 11 130 063 12 259 916 14 412 018 40 564 666 37 919 854 8 920 427 7 970 053 94 200 265 93 264 399 -132 471 000 54 221 -101 668 009 -104 504 536 -139 938 744 -11 185 917 Regulert budsjett pr sept 2015 8 566 630 992 508 4 960 720 4 231 588 13 887 029 7 382 186 3 246 834 33 708 357 10 408 890 1 547 046 6 431 552 10 402 170 12 411 626 41 201 283 11 049 867 95 518 646 0 -100 523 859 -5 005 213 14 117 000 3 338 000 6 890 000 5 893 000 19 077 000 9 981 000 4 453 000 46 294 000 10 019 000 3 248 000 8 627 000 14 564 000 15 318 000 51 776 000 14 674 000 130 199 000 6 111 000 -132 471 000 3 839 000 Oppr årsbudsjett 14 720 000 3 348 000 6 939 000 5 957 000 19 282 000 10 183 000 4 446 000 46 807 000 11 266 000 2 742 000 8 920 000 14 222 000 16 004 000 53 154 000 15 199 000 133 228 000 3 773 000 -133 791 000 3 210 000 Prognose årsregnskape t 14 687 000 3 229 000 7 251 000 5 996 000 19 682 000 10 268 000 4 992 000 48 189 000 10 914 000 1 745 000 7 580 000 14 781 000 17 878 000 52 898 000 15 499 000 134 502 000 3 326 000 -132 059 000 5 769 000 33 000 119 000 -312 000 -39 000 -400 000 -85 000 -546 000 -1 382 000 352 000 997 000 1 340 000 -559 000 -1 874 000 256 000 -300 000 -1 274 000 447 000 -1 732 000 -2 559 000 Årsbudsjett regulert Avvik Forbruk i % 624 072 0 938 757 0 0 1 228 957 0 1 803 000 0 3 032 000 915 000 2 032 000 -915 000 1 000 000 -85 051 0 -43 126 0 0 0 0 -5 642 000 0 -6 242 000 0 -7 801 000 0 1 559 000 0 0 0 0 Ikke disponert/negativt resultat 99,78 % 96,45 % 104,50 % 100,65 % 102,07 % 100,83 % 112,28 % 102,95 % 96,88 % 63,64 % 84,98 % 103,93 % 111,71 % 100 % 101,97 % 101 % 88,15 % 98,71 % 179,72 % Det legges fram en kvartalsrapport med en prognose i budsjettbalanse. Nærmere omtale av forhold knyttet til enhetene følger nedenfor. Resultatenhetene: 10 – Fellestjenester Fellestjenestene legger fram en prognose nær budsjettbalanse. 11 – Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen leverer en prognose med et mindreforbruk på 0,12 mill kr. Dette skyldes noe mindreutgifter på lønn og kjøp av tjenester. Oppvekst og kultur Samlet legger sektoren frem en prognose på merutgifter på 1,38 mill kr. 25 – Oppvekst og kultur felles Oppvekst og kultur felles leverer en prognose med et merforbruk på 0,55 mill kr, knyttet til kjøp av skoleplasser i andre kommuner og barn i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. 20 – Svarstad barnehage Svarstad barnehage legger fram en prognose med et merforbruk på 0,3 mill kr. Dette skyldes kostnader knyttet til enkeltvedtak om spesialpedagogiske til barn. 21 – Styrvoll barnehage Styrvoll barnehage legger fram en prognose med et lite merforbruk på 0,04 mill kr. Dette skyldes mindreinntekter foreldrebetaling pga søskenmoderasjon. 22 – Lardal Barneskole Barneskolen legger fram en prognose med et merforbruk på 0,4 mill kr. En kombinasjon av lønnskostnader, tolke- og logopedutgifter og redusert brukerbetaling SFO er hovedårsaken til dette. 23 – Lardal ungdomsskole Ungdomsskolen legger fram en prognose på et merforbruk på 0,085 mill kr, som skyldes merkostnader til igangsetting av døgnåpent bibliotek. Ungdomsskolen er tilført 0,07 mill kr til tiltaket, med det viser seg at totalkostnaden er høyere. Helse, omsorg og velferd Samlet sett legger sektoren frem en prognose på et merforbruk på 0,66 mill kr. Tabellen viser 0,26 mill. kr under budsjett, men sektoren har fått prosjekttilskudd på 0,915 mill kr. som settes av til bundet fond for å benyttes i 2016. 40 – HOV administrasjon Prognosen per 3. kvartal tilsier mindreutgifter på 0,35 mill kr. Dette skyldes tilskudd til KAD-plasser samt noe mindreutgifter på lønn. 15 – NAV Enheten legger fram en prognose med et mindreforbruk på 1 mill kr. Dette skyldes mindre utgifter til flykningene, enn hva kommunen mottar i integreringstilskudd. I prognosen ligger det ikke inne et mottak av den siste flyktningefamilien. Hvis denne kommer før nyttår, vil mindreforbruket bli større en prognosen som nå legges frem. Ihht prognosen for 3. kvartal har rådmann ikke funnet rom for å avsette merinntekter til flyktningefond. 43 – Familietjenester Det legges fram en prognose med et mindreforbruk på 1,34 mill kr. Dette skyldes prosjekttilskudd på 0,915 mill kr som skal settes på fond og benyttes i 2016. Utgiften til fondsbruk føres på 95 – Skatt, ramme og finans. I tillegg er det budsjettert med kr. 0,477 mill kr til driftstilskudd fysioterapeuter, mens utgiften føres på enhet 40. Det foreslås budsjettjustering av disse midlene. 44 – Hjemmetjenester og rehabilitering Prognosen viser merutgift i forhold til budsjett på 0,56 mill. kr, som i hovedsak skyldes at lønnsmidler er budsjettert på hjemmetjenesten, men brukes også delvis på 45 sykehjem. Disse to enhetene må derfor sees under ett. 45 – Sykehjem, langtid Sykehjemmet legger fram en prognose på et merforbruk på 1,87 mill. kr. Merutgiften knytter seg til merforbruk på lønn på 0,9 mill. kr. Man har også leid inn eksterne vikarer med kr. 0,4 mill. kr. I tillegg er det blitt leid sykehjemsplasser i andre kommuner for 0,9 mill kr. Disse er nå sagt opp. Noe merinntekter på brukerbetalinger, samt tilskudd ressurskrevende tjenester veier noe opp for merforbruket. 70 – Miljø, teknikk og næring Sektoren legger fram en prognose med et merforbruk på 0,3 mill kr. Dette skyldes kostnader i etterkant av ekstremværet Petra. Det er ikke satt av midler til slike uforutsette hendelser i kommunens budsjett. 90 - Reserverte bevilgninger: Samlet prognose er mindreutgifter på 0,45 mill kr. Se nærmere redegjørelse under. Til de ulike elementene: Premieavvik pensjoner: De prognoser på premieavvik fra KLP gir, isolert sett, en merutgift for kommunen på 4,86 mill kr. I tillegg har kommunen på bakgrunn av prognosene fra KLP, gitt i sept 2014, trukket for stor andel på lønnsutgiftene gjennom hele året, ved utgangen av oktober kr. 2,5 mill kr. Disse må man tilbakeføre, slik at den reelle merkostnaden på pensjoner blir på 1,36 mill kr. Lønnsoppgjør: Kostnadene knyttet til lønnsoppgjør i Lardal i 2015 er nå kjent. Kap 4, sentrale forhandlinger er klare, og har en beregnet kostnad i 2015 på 0,79 mill kr. Kap 5 og 3 har en kostnad på 0,16 mill kr. I budsjettforutsetningene ble det beregnet en kostnad på 1,6 mill kr. Totalt en mindrekostnad på 0,65 mill kr. Uforutsett (andel Reserverte bevilgninger) Det er vedtatt en pott til uforutsett på 1,425 mill kr. I Ksak 002/15 – «Forutsetninger og rammer budsjett 2015 HOV» bevilget 0,43 mill kr til HOV for å opprettholde tjenestenivået i sektoren, samt 0,07 mill kr som er innvilget til døgnåpent bibliotek. Skatt, ramme og finans: Det legges fram en prognose med mindreinntekter på 1,73 mill kr. Dette knyttes først og fremst til prognose for avkastningen på Elverksfondet, hvor vi har beregnet en prognose som er 2 mill kr lavere enn forventet i budsjettet. Se for øvrig redegjørelse og i kap 4 Finansforvaltning. Til de ulike elementene: Rammetilskudd: Prognosen for rammetilskuddet er basert på en skattevekst som beskrevet under. Dette gir et rammetilskudd inkl netto inntektsutjevning på til sammen 81,597 mill kr og 0,078 mill kr høyere enn reg. budsjett. Skatt: Skatteanslaget er basert på de siste tall fra regjeringen og KS, og vi har lagt til grunn de tall som KS benytter i sin siste prognosemodell, lansert 9/10-15. Prognose for 2015 legges lik KS prognosemodell, på 53,423 mill kr, nær 0,2 mill kr lavere enn reg. budsjett hiå. Frie inntekter Denne består av skatt og rammetilskudd, hvor prognosen basert på punktene over, gir en mindreinntekt på 0,117 mill kr ihht reg. budsjett 2015. Øremerkede statstilskudd Investeringskompensasjonsordningene gir en prognose lik budsjett. 3 Investeringer 3.1 Investeringsprosjekter som pågår Foreløpige utgifter pr prosjekt, 30/9-2015 mot regulert årsbudsjett 2015 Regnskap pr Rev. Totbud inkl. Budsjett Avvik i kroner 30/9-2015 budsjett rev 296 239,76 -19 682 000,00 -381 000,00 -20 063 000,00 -20 359 240,00 Ingen prosjektspesifikasjon -88 923,00 0,00 0,00 0,00 88 923,00 Styrvoll barnehage 35 784,11 100 000 0 100 000 64 216 Boligsosial handlingsplan 2 415,17 100 000 0 100 000 97 585 Egenkapitalinnskudd KLP 0,00 400 000 0 400 000 400 000 IKT oppgr Helse, velferd, omsorg 15 592,70 0 0 0 -15 593 Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal 296 693,21 0 438 000 438 000 141 307 Tilskudd til Kunstgressbane 5 900 000,00 0 0 0 -5 900 000 Oppgradering datautstyr Ungdomsskolen 0,00 100 000 0 100 000 100 000 Oppgradering vei/parkplass Hem og Styrvoll krk 0,00 300 000 0 300 000 300 000 Generelt investeringstilskudd til Kirken 0,00 150 000 0 150 000 150 000 Ringveien 16, ombygging/utfasing oljefyr 43 290,17 600 000 0 600 000 556 710 Utvikling av boligtomter 12 820,00 0 0 0 -12 820 Hole boligfelt 0,00 3 304 000 0 3 304 000 3 304 000 Utviklingskostnader næringsarealer Berganmoen 0,00 5 500 000 0 5 500 000 5 500 000 Sluttoppgjør Naugfoss vannverk 0,00 6 000 000 -400 000 5 600 000 5 600 000 Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring 0,00 0 300 000 300 000 300 000 Opprustning av Sognsveien 0,00 0 43 000 43 000 43 000 Startlån -597 178,38 3 128 000 0 3 128 000 3 725 178 5 916 733,74 0 0 0 -5 916 734 Prosjekt Prosjekt (T) 0 1000 1007 1015 1039 2000 2002 2003 4007 4008 5270 5300 5302 6011 6121 6501 7204 9500 3.2 Prognose -19 102 000 100 000 100 000 367 000 438 000 5 900 000 100 000 300 000 150 000 600 000 3 304 000 5 500 000 5 600 000 0 43 000 2 500 000 5 900 000 Avviksforklaringer – investeringer 1015 – Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskuddet til KLP er årlig etter krav fra KLP. Krav i 2015 er på 0,367 mill kr. Det foreslås budsjettjustering med redusert utgift på 33.000,- kr, og tilsvarende lavere overføring fra driftsbudsjettet. 2002 – Tilskudd til Kunstgressbane Det er utbetalt 5,9 mill kr. til idrettslaget i 2015. Disse føres foreløpig som utlån. Det vil på et senere tidspunkt bli foretatt et oppgjør hvor tilskudd fra kommunen, tippemidler og mva.refusjoner vil inngå i et sluttoppgjør ihht til kommunestyrets vedtak i saken. Midlertidig finansiering fra fond. 2003 – Oppgradering datautstyr, Ungdomsskolen Prosjektet gjennomføres i løpet av høsten 2015. 4007 – Oppgradering vei/parkplass Hem og Styrvoll krk Kr. 300.000,- er bevilget til formålet. Mål for framdrift er ferdigstillelse i november/desember 2015. Hvis været ikke tillater gjennomføring, vil arbeidene bli tatt opp igjen og avsluttet på vårparten 2016. 4008 – Generelt investeringstilskudd til Kirken Kr. 150.000,- er bevilget til formålet. Fellesrådet vil behandle sak om bruken av midlene i møte 3/11-2015. Overføring av midler fra kommunen til fellesrådet gjøres ihht budsjettvedtak. 5302 –Hole boligfelt Saken er utsatt. Planutvalget jobber med saken, og det forventes en avklaring i løpet av inneværende år. 6011 – Utviklingskostnader næringarealer Berganmoen Arealene reguleres i løpet av høsten -15. De midler som ikke benyttes i 2015, vil bli overført til 2016 og benyttes sammen med bevilgning i 2016-budsjettet til ferdigstillelse, og tomter klare for salg. Avvik prog/bud 961 000 0 0 -33 000 0 0 5 900 000 0 0 0 0 0 0 0 0 -300 000 0 -628 000 5 900 000 6121 – Sluttoppgjør Naugfoss vannverk Sluttoppgjøret gjennomføres høsten 2015. Prosjektet ble i 2. kvartalsrapport nedjustert med 0,4 mill kr. 6501 – Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring Tiltaket ble oppjustert ihht til bevilgninger tidligere år. Prosjektet vil ikke igangsettes i år, og det foreslås foreløpig ikke noen igangsetting i 2016 heller. 9500 – Startlån Det er tatt å ta opp 2,5 mill kr til videreformidlingslån i 2015. Konklusjon Investeringsbudsjettet Samlet prognose for budsjetterte prosjekter i 2015 viser merutgifter på nær 5,6 mill kr. Det foreslås budsjettjusteringer knyttet til Kunstgressbanen, nedjustering av Avløpsledning Svarstad sentrum samt nedjustering av Egenkaptialtilskudd KLP. Lånerammen vedtatt i 2. kvartalsrapport opprettholdes. 3.3 Avslutning av investeringsprosjekter Det tas ikke sikte på å avslutte noen investeringsprosjekter i denne kvartalsrapporten. 4 Finansforvaltning I henhold til finansreglementet skal det i forbindelse med kvartalsrapportering rapporteres på den samlede finansforvaltningen. Rapporteringen skal være på alle forvaltningstyper. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Kommunens driftslikviditet og ledig likviditet utover hva som trengs til løpende forpliktelser de nærmeste 3 mnd er plassert i kommunens hovedbank. Ved utgangen av september i år var samlet innestående som kommer under denne forvaltningstypen på 42,3 mill. kr. Rentebetingelsene har vært lave, noe som i stor grad skyldes at Norges Bank har foretatt endringer i styringsrenten. I rentemøtet i juni ble styringsrenten satt ned med 0,25 prosentpoeng til 1 % for deretter å settes ned med ytterligere 0,25 prosentpoeng i september. Dette innebærer en styringsrente på 0,75 %, og gir den laveste styringsrenten i norsk historie. Ved utgangen av august gav rentebetingelsene i kommunens hovedbank til sammenligning en årlig rente på 1,78 %. I budsjett 2015 er det lagt inn en forutsetning om at om lag 35 mill. kr av kommunens midler gir en avkastning på gjennomsnittlig 2,96 % pr. år, totalt kr. 1.036.000,- i forventede renteinntekter fra bank. Ved utgangen av september er om lag 706.000,- av renteinntektene oppnådd. Nedgang i kommunens rentebetingelser gjør at målet om 1,036 mill. kr ikke oppnås. Forventede renteinntekter for hele 2015 beregnes med en mindreinntekt på i underkant av 0,1 mill. kr. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje Kommunen har ved inngangen til året 104,006 mill. kr i lånegjeld. Andelen fast og flytende rente før nye låneopptak i 2014 er hhv 72 % og 28 %. Norges Bank siste prognoser tilsier at styringsrenten vil bli liggende på et noe høyere nivå enn hva den gjør i dag (0,75 %) det nærmeste året. Normalt ligger kommunens lånerente 11,5 % over dette nivået for lån med flytende rente. Ved beregning av minste lovlige avdrag (veid avdragstid) må Lardal kommune øke avdragene for 2015 med 0,1 mill kr. Prognosen for renter og avdrag settes til en mindreutgift på 0,4 mill. kr. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Kvartalsrapporten viser status av Elverksfondet fra perioden januar tom september 2015. ( hele 1.000,- kr) Aktivaklasser Markedsverdi 31.12.2014 31.03.2015 30.06.2015 30.09.2015 Bank/ pengemarked 22 914 23 364 24 463 24 813 Norske obligasjoner 36 153 37 934 37 854 38 279 8 889 8 038 7 959 6 857 Globale aksjefond Norske aksjefond Sum Avkastn 2015 i kr 3 809 3 607 2 833 2 570 71 764 72 943 73 109 72 519 1 179 1 345 1,84 % 755 Avkasning i % hiå 1,62 % Budsjettert 2015, akkumulert pr mnd 801 1 602 2 403 1,04 % Budsjett mot avkastning -378 257 1 648 Ved utgangen av september var markedsverdien av Lardal kommunes portefølje på 72,5 mill. kr. Årets justerte budsjett har lagt opp til en total avkastning på 3,2 mill. kr. I tredje kvartal opplevde man en sterk nedgang i porteføljen. Aktivaklassene pengemarked og obligasjoner har i 2015 steget i verdi, mens aksjefondene har tapt seg i verdi siden inngangen til året. Utviklingen i porteføljen må sees i sammenheng med utviklingen i aksjemarkedet den siste tiden, samt fallet i oljeprisen. Netto avkastning etter tredje kvartal er på 0,75 mill. kr eller 23,6 % av årets budsjetterte avkastning. I 2. kvartalsrapport rapporterte rådmannen at det til tross for høyt avkastningsmål lagt til grunn i budsjettet (5,0 %), skulle være mulig å oppnå en avkastning på 3,2 mill. kr i 2015. Situasjonen per i dag, er imidlertid en ganske annen enn det som var tilfellet etter 2. kvartal. Etter en lang og jevn oppgang i aksjemarkedet opplevde man etter sommeren svært urolige markeder og negativ avkastning flere steder. Den største nedgangen opplevde man i fremvoksende markeder, men også på Oslo Børs har man opplevd negativ avkastning i perioden. En stor andel av selskapene notert på Oslo Børs er relatert til oljenæringen og disse ble derfor rammet av nedgangen i oljeprisen i perioden. Arbeidsledigheten i tredje kvartal har vært tiltakende, særlig i oljerelaterte næringer, og nordmenns forventninger til den norske økonomien er følgelig lavere enn på lenge. Samlet sett innebærer dette at rådmannen ikke kan se at årets avkastningsmål kan oppnås. Dersom inntektene knyttet til langsiktig forvaltning opprettholdes på dagens nivå ut året, ligger det an til et tap på rundt 2,0 mill. kr i inneværende år i forhold til budsjett. Dette innebærer at man må dekke tapet knyttet til avkastning på elverksfondet fra bufferfond finans. Eventuelle endringer i avkastningen frem mot regnskapsavslutning vil kunne være med å påvirke den reelle størrelsen på behovet for bruk av fond. I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 ble det påpekt fra revisjonen at kommunen måtte budsjettere den forventede bruk/ avsetning til fond knyttet til avvik på finansforvaltningen. Dette til tross for at kommunens finansreglement hjemler rådmannens disposisjonsfullmakt til å kunne sette av ikke medgåtte midler til fond det enkelte år – og dermed også tilsvarende for evt. bruk av fond for å dekke opp ikke opptjent avkastning knyttet til langsiktig finansforvaltning. På bakgrunn av dette legger rådmannen opp til en budsjettjustering i forhold til bruk av fond på 2,0 mill. kr i denne tertialrapporten. Det tas samtidig sikte på å justere dette nivået i forbindelse med at månedsrapporten etter oktober legges frem for formannskap og kommunestyret i desembermøtet. Det vises for øvrig til den årlige finansrapporten. 5 Forslag til budsjettjusteringer 5.1 Drift Det foreslås følgende budsjettjusteringer i forhold til driften: Konto Ansvar Tjeneste Objekt Prosjekt Beløp Kommentar 18000 9500 8400 -78 000 Økt rammetilskudd 18700 9500 8000 195 000 Reduserte skatteinntekter 15100 9500 8700 100 000 Økte avdrag (veid avdragstid) 15000 9500 8700 -487 000 Reduserte renteutgifter 19000 9500 8700 90 000 Reduserte renteinnt bankinnskudd 19090 9500 8700 2 000 000 Redusert avkastning Elverksfondet 19400 9500 8800 15700 9500 8800 -33 000 Redusert overføring til investering 15400 9500 8800 -523 000 Redusert avsetning fond (pensjoner) 19400 9500 8800 -1 559 000 Bruk av pensjonsfond 10900 9000 1700 2 295 000 Økte pensjonsutgifter -2 000 000 Bruk av fond (bufferfond finans) 5.2 Investering Det foreslås følgende budsjettjusteringer i forhold til investeringer: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp 05290 8000 8700 09700 8000 8700 05200 8000 3800 09400 8000 8800 02525 8000 3530 09100 8000 3530 1015 Kommentar -33 000 Egenkapitaltilskudd KLP, redusere ihht fakturering 33 000 Redusere overføring fra drift (knyttet til P1015 2002 5 900 000 Utlån knyttet til Kunstgressbane -5 900 000 Bruk av fond 6501 -300 000 Avløpsledning Svarstad Prosjektet utsettes 300 000 Bruk av lån nedjustert Side 1 av 4 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: 33 15 52 32 JournalpostID: 15/5975 Høringsuttalelse - administrasjonssteder i nye politidistrikter Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato 03.11.2015 12.11.2015 Saksnummer 051/15 080/15 Rådmannens innstilling Lardal kommune anbefaler Politidirektoratet å velge Tønsberg som administrasjonssted for det nye politidistriktet med følgende begrunnelse: 1. Tønsberg ligger mest sentralt i det nye politidistriktet og vil gi kortere reisetid for en større del av både befolkningen og de ansatte. 2. Lokalene i Tønsberg vil bli vesentlig rimeligere å istandsette for en ny og større organisasjon enn de andre forslagene. 3. Tønsberg er den lokasjonen som har størst nærhet til andre fagmiljøer, som blant annet fagmiljøene ved Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. 03.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-051/15 Vedtak: Lardal kommune anbefaler Politidirektoratet å velge Tønsberg som administrasjonssted for det nye politidistriktet med følgende begrunnelse: 1. Tønsberg ligger mest sentralt i det nye politidistriktet og vil gi kortere reisetid for en større del av både befolkningen og de ansatte. 2. Lokalene i Tønsberg vil bli vesentlig rimeligere å istandsette for en ny og større organisasjon enn de andre forslagene. 3. Tønsberg er den lokasjonen som har størst nærhet til andre fagmiljøer, som blant annet fagmiljøene ved Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og Side 2 av 4 beredskap i Tønsberg. Henvisninger: a) ./ Høringsbrev - administrasjonssteder i nye politidistrikter.pdf b) ./ Høringsnotat om administrasjonssteder i nye politidistrikt.pdf c) Fylkesutvalget i Vestfold 22. oktober 2015, sak 136/15 Høring om valg av administrasjonssted for politidistrikt Sør-Øst Bakgrunn og faktaopplysninger: Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Politidirektoratet har invitert en lang rekke instanser til høring om lokalisering av administrasjonssteder. I denne saken gjøres det først kort rede for direktoratets foreløpige konklusjon, og dernest gis det en vurdering av konklusjonens konsekvenser for Vestfold-samfunnet. Politidirektoratet har ved brev 5. oktober 2015 oversendt invitasjon til å avgi høringsuttalelse til forslaget om valg av administrasjonssted for de nye politidistriktene. Invitasjonen er oversendt en lang rekke instanser, herunder alle fylkeskommunene, kommunene og fylkesmannsembetene, samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Frist for å avgi høringsuttalelse er satt til 17. november 2015. Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er å gjøre politiet mer operativt, synlig og tilgjengelig. Politiet skal ha kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, samt sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase etableres det 12 nye politidistrikter. Østlandsfylkene består fra 1. januar 2016 av fire politidistrikter: - Sør-Øst: Telemark, Vestfold og Buskerud fylker - Oslo: Oslo pd, samt Asker og Bærum pd - Øst: Follo, Romerike og Østfold pd - Innlandet: Oppland og Hedmark fylker Mens de øvrige nye politidistriktene omfatter 1-2 fylker, omfatter politidistrikt Sør-Øst 3 fylker. Politidirektoratets foreløpige konklusjon utpeker Drammen, Oslo, Sarpsborg og Hamar som administrasjonssted for hhv Sør-Øst, Oslo, Øst og Innlandet. Direktoratet definerer «administrasjonssted» som det sted hvor politimesteren med stab har sitt sete. Andre fellesenheter og fagmiljøer kan lokaliseres andre steder i politidistriktene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt direktoratet følgende premisser for valg av administrasjonssteder: a) Operasjonssentralen skal lokaliseres til administrasjonsstedet. b) Lokaliseringen skal legge til rette for god samhandling mellom politimester, stab og operasjonssentral. c) Operasjonssentralen skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentral, og skal legge til rette for samlokalisering med helsevesenets AMKsentraler. d) Nødmeldingssentralene skal lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje. Det er kun administrasjonsstedene for dagens politidistrikter som er vurdert aktuelle som administrasjonssteder for nye distrikter, med henvisning til de tids- og kostnadsrammer som er gitt for politireformen. I arbeidet med å peke ut administrasjonssteder har direktoratet lagt til grunn et sett av operasjonaliserte kriterier, der hvert kriterium er tillagt en relativ vekt: Side 3 av 4 a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet (25%) b) Rekrutteringsgrunnlag (20%) c) Etableringskostnader for operativ ledelse på nytt administrasjonssted (15%) d) Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler (10%) e) Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldingssentraler (10%) f) Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. (10%) g) Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken (10%) For politidistrikt Sør-Øst konkluderer direktoratet med at Drammen er best egnet som nytt administrasjonssted, basert på best oppfyllelse av kriterium d) Lokalenes egnethet (10%) og e) Egnethet for samlokalisering (10%). Tønsberg gir best oppfyllelse av kriterium c) Etableringskostnader (15%). Drammen og Tønsberg vurderes likt etter kriterium a), e), f) og g). Skien og Hønefoss gir best oppfyllelse av kriterium g) Lokaliseringspolitikk (10%). Når det gjelder kriterium a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet (25%), vurderes Drammen og Tønsberg relativt likt med tanke på forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Det vises likevel til at Tønsberg ligger innenfor 1 times kjøreavstand for 380 000 innbyggere, mens 365 000 innbyggere bor innenfor tilsvarende avstand til Drammen. Når det gjelder kriterium c) Etableringskostnader, er kostnader knyttet til ombygging og utvidelse av antall operatørplasser vurdert 2,2 mill kroner rimeligere i Tønsberg enn i Drammen. For personellrelaterte omkostninger anslås alternativet Tønsberg 0,8 mill kroner rimeligere enn Drammen. Valg av Tønsberg vil også gjøre dagpendling mulig for de alle fleste ansatte ved dagens administrasjonssteder i Hønefoss, Drammen og Skien, i motsetning til valg av Drammen som nytt administrasjonssted. Ved valg av Drammen forventes for øvrig at alle ansatte ved den nåværende operasjonssentralen i Tønsberg kan dagpendle til Drammen. Vurdering og anbefaling: Politidirektoratet baserer sin foreløpige konklusjon om valg av administrasjonssteder på et sett av kriterier som virker formålstjenlige og fornuftige. Rådmannen har merket seg at direktoratet sin generelle vurdering legger klart størst vekt på kriteriene a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet, b) Rekrutteringsgrunnlag og c) Etableringskostnader for operativ ledelse på nytt administrasjonssted. Kriteriet beliggenhet skal dessuten tillegges ekstra vekt i politidistrikter med store reiseavstander. På denne bakgrunn er det desto mer overraskende at direktoratet for politidistrikt Sør-Øst legger avgjørende vekt på to av de kriteriene som eksplisitt skulle være av minst betydning, nemlig d) Lokalenes egnethet og e) Egnethet for samlokalisering. For begge disse kriteriene går konklusjonen i favør av Drammen. Det er også overraskende at man kan vurdere lokalene i Drammen som mer egnet enn i Tønsberg, når kostnaden for istandsetting av disse lokalene i Drammen vurderes 2,2 mill kroner høyere enn i Tønsberg. Denne merkostnaden burde være tilstrekkelig til å sidestille Drammen og Tønsberg på dette kriteriet. Direktoratet har også vurdert lokalene i Drammen som bedre egnet for samlokalisering av helseforetakenes AMK-sentraler. Både Drammen og Tønsberg er i dag sete for AMK-sentraler, tilhørende hvert sitt sykehusområde. AMK-sentralen i Tønsberg er en av landets største, med ansvar for nær 400 000 innbyggere i Vestfold og Telemark. Rådmannen er ikke kjent med at det foreligger planer om å slå sammen AMK-sentralene i Drammen og Tønsberg. Rådmannen stiller seg også undrende til at direktoratet kan sidestille Drammen og Tønsberg på kriteriet a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet. Direktoratet erkjenner at Tønsberg ligger mer sentralt i det nye politidistriktet, og at reiseavstanden for de fleste vil være kortere til Tønsberg enn til Drammen. Befolkningstyngdepunktene og næringsvirksomheten i det nye politidistriktet er lokalisert nær E18. Administrasjonsstedet Drammen vil befinne seg kun 15 km fra vestgrensen til nye Oslo Side 4 av 4 politidistrikt langs E18, men hele 172 km fra Telemark vestgrense langs E18. Kriteriet a) Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet skulle være det viktigste i Politidirektoratets kriteriesett. En nøktern vurdering av de to byenes sentralitet i det nye distriktet burde ha avgjort spørsmålet om lokalisering av administrasjonssted i Tønsbergs favør. I tilknytning til kriterium f) Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv., vil et nytt administrasjonssted i Vestfold oppnå nærhet flere nasjonale fagmiljøer, herunder Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. Også dette kriteriet taler klart i favør av Tønsberg som nytt administrasjonssted. Fylkesutvalget 2015-2019 har behandlet saken i møte 22.10.2015 sak 136/15, og fattet følgende vedtak: Vestfold Fylkeskommune anbefaler Politidirektoratet å velge Tønsberg som administrasjonssted for det nye politidistriktet med følgende begrunnelse: - Tønsberg ligger mest sentralt i det nye politidistriktet og vil gi kortere reisetid for en større del av både befolkningen og de ansatte. - Lokalene i Tønsberg vil bli vesentlig rimeligere å istandsette for en ny og større organisasjon enn de andre forslagene. - Tønsberg er den lokasjonen som har størst nærhet til andre fagmiljøer, som blant annet fagmiljøene ved Politihøgskolen avd. Stavern, Utrykningspolitiets hovedsete i Stavern, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg. En vurdering av kriteriene, vurderingen av Drammen og Tønsberg i forhold til disse, og den vektingen av kriteriene der Tønsberg anses bedre enn Drammen, burde tilsi at Tønsberg skal velges som administrasjonssted for Sør-Øst politidistrikt. Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte likelydende vedtak som fylkesutvalget. Se adresseliste Deres referanse Vår referanse 2015/03620 Dato 05.10.2015 Høring – forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene Innledning Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler2. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i 2016. 1 2 Jfr. Innst. 306 S (2014-2015). Jfr. Prop 61 LS (2014-2105) og oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 23.06.2015. Politidirektoratet 2 Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Tabell 1 – foreløpig konklusjon administrasjonssteder i nye politidistrikter Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Trondheim Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-Vest Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Stavanger Agder Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Det bes om at det i høringsinnspillene vises til hvilket politidistrikt det inngis merknader til. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven § 24. Opplysningene om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: • • konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Høringsfrist Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til: [email protected] innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/03620. Merknader kan også sendes til: 3 Politidirektoratet ("2015/03620") Postboks 8051 Dep 0030 OSLO Høringsnotatet er også lagt ut på politiets internettside politi.no. Spørsmål om høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost [email protected]. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes om å vurdere om det er behov for å forelegge høringsnotatet for andre etater og organer enn dem som er særskilt nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og vil publiseres på politi.no. Høringskonferanse Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl. 9.30. Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo). Påmelding sendes til [email protected] innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker om direkte møter med Politidirektoratet i forlengelse av høringskonferansen meldes inn sammen med påmelding. Tema på høringskonferansen: • Valg av administrasjonssted • Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på o Fremdrift for reformen i politidistriktene o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (politistasjoner og lensmannskontor) Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bli aktuelt med flere gjennomføringer samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første gjennomføring. Med hilsen Vidar Refvik Kopi til: Justis- og beredskapsdepartementet Vedlegg: Liste over høringsinstanser 4 Vedlegg: Høringsinstanser Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Ledere av 110-sentralene Politidistriktene Styrene for 110-sentralene Særorganene Tjenestemannsorganisasjonene i politiet HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620) Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN ................................................................................................................. 3 2. KRITERIER OG VURDERINGSFAKTORER ............................................................................................ 5 2.1 Operasjonaliserte faktorer................................................................................................................. 5 2.2 Rangering og vekting av kriteriene ................................................................................................... 8 3. FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER ........................................................................................ 10 4. ADMINISTRASJONSSTED I DET ENKELTE POLITIDISTRIKT ....................................................... 11 4.1 Finnmark politidistrikt ...................................................................................................................... 11 4.2 Troms politidistrikt ........................................................................................................................... 11 4.3 Nordland politidistrikt .................................................................................................................................. 12 4.4 Trøndelag politidistrikt ................................................................................................................................ 14 4.5 Møre og Romsdal politidistrikt................................................................................................................... 16 4.6 Vest politidistrikt .......................................................................................................................................... 18 4.7 Sør-Vest politidistrikt .................................................................................................................................. 19 4.8 Agder politidistrikt........................................................................................................................................ 21 4.9 Sør-Øst politidistrikt .................................................................................................................................... 21 4.10 Innlandet politidistrikt................................................................................................................................ 23 4.11 Oslo politidistrikt ........................................................................................................................................ 25 4.12 Øst politidistrikt .......................................................................................................................................... 26 VEDLEGG 1 ........................................................................................................................................................ 29 2 1. Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Færre og større politidistrikter skal gi mer kraft til politiets viktigste oppgaver, med bedre kapasitet og kompetanse til å løse kjerneoppgavene likere og mer effektivt. Reformen skal sikre tilstedeværelsen av et kompetent og effektivt politi der folk bor. Samtidig skal det utvikles gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. I forbindelse med etablering av de nye politidistriktene fra 1. januar 2016, skal det besluttes hvor administrasjonssted (hovedsete) i politidistriktene skal lokaliseres. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som forventes å starte mot slutten av 2016. Valg av administrasjonssted innebærer heller ikke et valg av lokalisering for alle fellesfunksjoner og fagmiljøer i det nye politidistriktet. Felles enheter og fagmiljøer vil kunne plasseres flere steder i de nye distriktene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å beslutte hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal lokaliseres, innenfor følgende rammer: • Politiets operasjonssentraler skal lokaliseres på samme geografiske sted som administrasjonsstedet (ref. Prop. 61 LS (2014-2015)). • Lokaliseringen skal legge til rette for tett og god samhandling mellom politimesteren, dennes stab og operasjonssentralen. • Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og det skal legges til rette for en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler. • For å sikre effekten av samlokalisering skal nødmeldingssentralene lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje. Det skal legges til rette for å kunne etablere stab i tilknytning til operasjonssentralen. • Administrasjonsstedet for Finnmark politidistrikt skal ligge i Kirkenes jfr. Innst. 306 S (2014-2015). Agder politidistrikt videreføres som eget politidistrikt jfr. Innst. 306 S (20142015), og administrasjonssted i Agder politidistrikt forblir således Kristiansand som i dag. 3 Det er administrasjonsstedene i dagens politidistrikter som er vurdert som alternativer til administrasjonssted i de nye politidistriktene, ettersom andre alternativer vurderes å ligge utenfor de tids- og kostnadsrammer politiet nå forholder seg til i etableringen av nye politidistrikter. I kapittel 2 nedenfor beskrives kriteriene som er lagt til grunn i vurderingen av alternative administrasjonssteder. Kapittel 3 gir en samlet oversikt over foreslåtte administrasjonssteder. I kapittel 4 beskrives de vurderingene som ligger til grunn for forslag om administrasjonssted i de enkelte politidistrikter. I kapittel 5 omtales konsekvenser for arbeidsmarkeder som mister statlige arbeidsplasser, herunder en omtale av hvor mange ansatte i politiet som berøres av omstillingen. 4 2. Kriterier og vurderingsfaktorer 2.1 Operasjonaliserte faktorer Politidirektoratet har ved forslagene til lokalisering av administrasjonssteder lagt vekt på kriterier i tråd med "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon"1. Med utgangspunkt i de kriterier og krav som beskrives i disse retningslinjene, har Politidirektoratet utarbeidet et sett med operasjonaliserte faktorer som mer konkret gjenspeiler forhold som anses viktige for beslutningen om lokalisering av administrasjonssteder: • Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted I de nye politidistriktene skal kapasiteten innenfor operativ ledelse styrkes. I praksis betyr dette at operasjonssentralene må utvides med flere operatørplasser, noe som igjen normalt forutsetter tilpasninger av bygningsmassen. Videre vil stillinger for arbeidstakere ved operasjonssentraler som avvikles flyttes til nytt administrasjonssted, noe som kan utløse behov for omstillingsmidler i tråd med omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten. Samtidig har politiet begrensede midler for gjennomføring av den forestående reformen. Ved valg av administrasjonssted vil det derfor være nødvendig å vurdere kostnadssiden ved å etablere de ulike lokaliseringsalternativene. Alternativer med lavest gjennomføringskostnader vil derfor vurderes best egnet innenfor denne faktoren. Faktoren dekker altså kostnader ved å tilrettelegge bygninger og teknologiske løsninger for større kapasitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted2. I dette ligger kostnader ved å utvide antall operatørplasser, innkjøp og installasjon av lokalt samband og teknologi for operasjonssentralene, kostnader ved eiendom, bygg og anlegg (EBA), primært i forbindelse med ombygging/utviding av tekniske rom og operasjonssentralens område, samt omstillingskostnader for ansatte ved operasjonssentraler som får sitt arbeidssted flyttet3. • Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler Selv om det igangsettes tiltak for å styrke dagens politihus med operasjonssentraler, vil deres egnethet for politiet variere. Dette kan skyldes byggenes konfigurasjon og alder, tilgjengelig areal til disposisjon, om det er andre leietakere i bygget, byggets plassering i bymiljøet. Faktoren vil ha betydning for muligheten for å etablere et minimum av grunnsikring i form av forebyggende sikringstiltak ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å forårsake høy risiko for forstyrrelse av operativ drift og krisehåndteringsevne, og muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for arbeidstakerne sett i et helse- og miljøperspektiv. Det er lagt vekt på muligheter for gjennomføring, potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved operasjonssentralen. Sikringstiltak er ikke inkludert i EBA-kostnadene. I tillegg er det sett på hvordan operasjonssentralene ved de alternative lokasjonene vil fungere som praktisk arbeidsplass. Faktoren vil ha betydning for muligheten for å sikre operasjonssentralen og politiets krisehåndteringsevne mot ulike trusler, muligheten for å gjennomføre ombyggingsarbeid uten å hindre operativ drift har en stor fremdriftsmessig usikkerhet i seg, og muligheten for å etablere tilfredsstillende arbeidsforhold for arbeidstakerne sett i ett helse- og 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 28.11.2014: Retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. 2 Basert på kartlegging av politiets operasjonssentraler 2015, gjennomført av Politiets fellestjenester. Kartleggingen omfatter også vurderinger av mulig samlokalisering med andre nødetater. I tillegg er erfaringstall ved innføring av nødnett benyttet for teknologiske løsninger. 3 Omstillingskostnader er beregnet ut fra en forutsetning om at alle ansatte ved operasjonssentralene følger med til nytt arbeidssted. Der dette ikke skjer vil politiet måtte dekke alternative kostnader knyttet til rekruttering, opplæring og større belastning på gjenværende ansatte. Omstillingskostnadene er beregnet med utgangspunkt i omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten. Grovt sett kan det sies at jo lenger unna et arbeidssted flyttes, jo høyere kostnader påløper for omstillingsmidler. For reisetidsberegninger er offentlig kommunikasjon lagt til grunn. 5 miljøperspektiv. Alternativer som ivaretar disse hensynene vil å et fortrinn ved valg av administrasjonssted. Omtalen av vurdert egnethet ved operasjonssentralene for det enkelte administrasjonssted i høringsnotatet vil være noe begrenset, ettersom opplysningene som er vurdert i denne sammenheng i hovedsak er underlagt taushetsplikt jfr. politiloven § 24. Paragrafen omhandler politiets alminnelige taushetsplikt i straffesaker og i politiets øvrige virksomhet. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets operative virksomhet og organiseringen av den. • Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldingssentraler Nasjonalt nødmeldingsprosjekt leverte desember 2014 en utredning hvor det ble foreslått en rekke tiltak for å forbedre landets nødmeldingstjenester. Ett av disse tiltakene omfattet organisering, der samlokalisering av nødmeldingssentralene for brann, politi og helse ble vurdert å kunne gi positive effekter, særlig ved å gi større muligheter for økt læring og samhandling på tvers av nødetatene. Tiltaket er nå en del av politiets oppdrag om gjennomføring av nærpolitireformen. Inntil videre er det uklart om helsevesenets AMK-sentraler skal inngå i fremtidig samlokalisering, men det forventes at politiet skal legge til rette for at dette kan skje. Det er derfor lagt vekt på muligheten for å etablere gode samlokaliseringsløsninger for nødmeldingstjenesten vedd de aktuelle lokasjonene. Det er tatt utgangspunkt i oppdragsbrevets føringer om at nødmeldingssentralene skal lokaliseres vegg-i-vegg i samme etasje. Alternativer som tilfredsstiller muligheten for å samlokalisere alle tre nødmeldingssentraler vurderes best innenfor denne faktoren. Alternativer som gir mulighet for samlokalisering av politiets og brannvesenets 110-sentraler i samme etasje vurderes også som gode, gitt usikkerheten rundt AMK-sentralenes deltakelse i samlokaliseringen. Deretter faller alternativenes vurderte egnethet ettersom de eventuelt ikke har rom for samlokalisering i samme etasje eller samme bygg. jfr. regjeringens ambisjon om å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann og politi, og at det ønskes at det skal legges til rette for at helsevesenets nødmeldingssentral også kan inngå i samlokaliseringen. Faktoren vil ha betydning for muligheter for økt læring og samhandling på tvers av nødetatene. Samlokaliseringsløsningene er ikke kostnadsberegnet, og vil underlegges egne beslutningsprosesser på et senere tidspunkt. Det er kun sett på mulighetsrommet for å få til samlokalisering. Det vil være tilfeller der utvidelse av politiets egne operasjonssentraler, jf. kriteriene om gjennomføringskostnad og egnethet ved nye operasjonssentraler, ikke gir rom for videre umiddelbar utvidelse for samlokalisering med den lokale 110-sentralen. I slike tilfeller kan det oppstå behov for å bygge opp begge nødmeldingssentralene på nytt, gjerne i en annen etasje. Dette kan være dyrere enn å utvide virksomheten med utgangspunkt i plasseringen av dagens operasjonssentral, men trenger ikke nødvendigvis å bli det. • Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet Administrasjonsstedets beliggenhet i nye politidistrikt vil ha betydning for tidsbruk og kostnader knyttet til reiser, intern samhandling og tjenesteutførelse i distriktet. Beliggenheten vil også ha betydning for den langsiktige rekrutteringen til administrasjonsstedet og karrieremulighetene for ansatte i politidistriktet. Det vil i hovedsak utøves stedsuavhengige tjenester fra administrasjonsstedet. Politimesteren og dennes lederstøtte har liten grad av direkte publikumskontakt, og operasjonssentralen besvarer politiets nødnummer og styrer politiets operative ressurser ved oppdrag og hendelser. Publikum vil i hovedsak forholde seg til lokale politistasjoner og lensmannskontor for service og hjelp når det er behov for det. I lys av dette vurderes administrasjonsstedets avstand til publikum isolert sett å ha noe mindre betydning for stedsvalget. Derimot vil administrasjonsstedets plassering ha mer betydning for den interne 6 virksomheten i politidistriktet. Administrasjonsstedet vil være en naturlig møteplass for distriktets driftsenheter, og virksomheten fra administrasjonsstedet vil i hovedsak være knyttet til understøttelse av det lokale politiet. I dette lyset anses administrasjonsstedenes beliggenhet sett opp mot øvrige tjenestesteder i politidistriktet som betydningsfullt. Dersom administrasjonsstedets plassering gjør det mulig for flest mulig ansatte å veksle mellom tjeneste på lokale politistasjoner og lensmannskontorer og ved administrasjonsstedet, uten å måtte flytte, vil dette være positivt og praktisk for karrieremulighetene. Den fremtidige tjenestestedsstrukturen, med distriktenes lensmannskontorer og politistasjoner, vil bli behandlet senere i nærpolitireformen. Dagens tjenestestedsstruktur har derfor begrenset nytte som grunnlag for å vurdere beliggenhet for alternative hovedseter. Det legges imidlertid til grunn at tjenestestedsstrukturen og fordeling av politiansatte i sterk grad skal følge distriktenes befolkningsmønstre. Politidirektoratet finner det derfor riktig å vurdere administrasjonsstedenes beliggenhet opp mot befolkningstyngdepunktene i de enkelte distriktene, selv om den fysiske nærheten til publikum isolert sett vurderes å være av mindre betydning. Det antas altså at nærheten til befolkningstyngdepunktene i denne sammenheng representerer nærhet til de fremtidige tjenestestedene og samtidig fanger opp den verdien som ligger i et godt langsiktig rekrutteringsgrunnlag. For å vurdere den kostnadseffektive og praktiske beliggenheten av de ulike alternative administrasjonsstedene er det beregnet kjørelengde fra de enkelte alternativene til gjennomsnittet av befolkningen i distriktet, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre. Alternativer med kortest gjennomsnittlig kjørelengde til befolkningen vurderes best. Siden det er stor forskjell mellom distriktene med hensyn til geografisk utstrekning og reiselengder, vurderes betydningen av denne faktoren ulikt. I distrikter med korte avstander er derfor faktoren tillagt begrenset vekt i totalvurderingen, og vektleggingen av gjennomføringskostnader er motsvarende økt. I distrikter med lange avstander er vektleggingen av kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet økt, med motsvarende lavere vektlegging av gjennomføringskostnader. • Rekrutteringsgrunnlag Ved opprettelse av nye administrasjonssteder er det, ved siden av å få på plass et støtteapparat rundt politimesteren, sentralt å etablere en enhetlig operativ ledelse i de nye politidistriktene. Det skal etableres én operasjonssentral i hvert distrikt, og det blir avgjørende for distriktets operative styring og kapasitet å sikre tilstrekkelig og kvalifisert bemanning. Det er et mål å ta vare på kvalifisert arbeidskraft og å få med ansatte ved dagens operasjonssentraler til operasjonssentralene ved nytt nye administrasjonssted, for å sikre tilfredsstillende operativ styring, og beredskap og krisehåndteringsevne i de nye politidistriktene. Det vil samtidig være behov for å rekruttere nytt personell for å dekke operasjonssentralenes bemanningsbehov. De alternative administrasjonsstedenes forutsetninger for å kunne dekke eget bemanningsbehov, uten samtidig å svekke det lokale politiet, er derfor en viktig faktor ved stedsvalget. Ansatte med politiutdanning i det geografiske området rundt de alternative administrasjonsstedene utgjør den viktigste rekrutteringsbasen, både med tanke på operasjonssentralene og eventuelle andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasjonsstedet. Det er ikke endelig tatt stilling til hvilke andre fagmiljøer som kan plasseres ved administrasjonsstedet, og det vil være et eget organisasjons- og personalløp videre på dette området. Rekrutteringsgrunnlaget for operasjonssentralen vil være representativt også for andre politifaglige miljøer som kan bli lagt til administrasjonsstedet, og forutsettes samtidig å gi en god indikasjon på rekrutteringsgrunnlaget for personell med andre kompetansetyper som vil tjenestegjøre ved administrasjonsstedet.. For å vurdere alternativenes forutsetninger er det tatt utgangspunkt i hvilket rekrutteringsgrunnlag som i dag eksisterer rundt de alternative hovedsetene, basert på 7 politiansatte som bor i kommuner som ligger helt eller delvis innenfor en times reisevei fra de alternative administrasjonsstedene. Det er både sett på politiansatte innenfor det nye distriktet og potensial for å rekruttere politiansatte i nærliggende nabodistrikt. Alternativer hvor bemanningsbehovet ved operasjonssentralen utgjør en begrenset andel av alle politiansatte i nærområdet vurderes bedre egnet enn alternativer der operasjonssentralen krever en relativ høyere bemanningsandel. Denne faktoren beskriver muligheten for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på operasjonssentralen ettersom disse stillingene vil bli direkte berørt av omstillingen. Denne faktoren vil i tillegg ha betydning for fremtidig rekruttering og mulighet for flest mulig av distriktets tjenestemenn til å kunne legge deler av sin karriere til administrasjonsstedet, uten nødvendigvis å måtte flytte. • Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. Det er vurdert om politiets virksomhet ved administrasjonsstedene stiller særlige krav til fysisk og digital infrastruktur, og behov for nærhet til andre offentlige myndigheter eller samarbeidsaktører, og hvorvidt alternative lokasjoner tilfredsstiller dette. På dette punktet vil nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap, og håndtering av større kriser og hendelser være mest relevant. I tillegg vil infrastruktur rundt alternativene til administrasjonssted vurderes ut fra behov for effektiv reisevirksomhet i tjenesten, og i mindre grad operativ polititjeneste. Det er ikke vurdert særskilte krav utover disse på dette området. • Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken I følge retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, skal det ved omlokalisering av statlige virksomheter legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, med hensyn til omfang og bredde. For denne faktoren er det vurdert hvilke alternative administrasjonssteder som har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, ut fra andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i den enkelte region, sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av voksen befolkning. Det er tatt utgangspunkt i samfunnstrekk og egenskaper ved bo- og arbeidsmarkedsregioner4. Alternativer hvor det regionale senter er preget av relativt lav generell sysselsetting, lav andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon og lav befolkningsvekst kommer best ut av vurderingen innenfor denne faktoren. 2.2 Rangering og vekting av kriteriene Politidirektoratet har i sin vurdering lagt størst vekt på hensynet til rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i politidistriktet og gjennomføringskostnader ved å etablere operativ ledelse ved nytt administrasjonssted. Beliggenhet er tillagt økt betydning i forhold til gjennomføringskostnader i politidistrikter med store reiseavstander fordi det vil være ulikheter mellom distrikter om hvor stor innvirkning reiseavstander vil ha på daglig tilbud og driftskostnader, og motsatt. Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler og vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse er vektet noe lavere. Disse er gitt samme vekt som vurdering av nærhet til samarbeidsaktører (offentlige myndigheter, fagmiljøer og andre) og infrastruktur, sammen med hensynet til formålet med lokaliseringspolitikken. Ut fra disse kriteriene er ulike hensyn veid opp mot hverandre, og Politidirektoratet har gjort en helhetsvurdering av alternativene til administrasjonssted. Koblingen mellom de operasjonaliserte kriteriene og krav og kriterier i retningslinjene fremgår av tabell 1 nedenfor. 4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 8 Tabell 1 – Operasjonaliserte kriterier opp mot krav i "Retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon". Kriterium Vekt Henvisning til kriterier i retningslinjene fra KMD 28.11.2014 Rekrutteringsgrunnlag 20 % Krav til kompetanse Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted 15 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet 25 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Krav til kompetanse (Nærhet til tjenesten) Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. 10 % Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken 10 % Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken * Vektingen mellom disse kriteriene varierer noe ut fra grad av reiseavstander i politidistriktene, se beskrivelse under pkt. 2.1. Beskrivelsen av de enkelte politidistriktene i kapittel 4 tar utgangspunkt i disse operasjonaliserte kriteriene. En nærmere beskrivelse av grunnlagsinformasjon fremgår av vedlegg 1. 9 3. Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratet har vurdert alternative administrasjonssteder pr. politidistrikt enkeltvis, basert på administrasjonsstedene i dagens politidistrikter. I kapittel 4 beskrives vurderingene som er gjort for alternativene i det enkelte politidistrikt. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over de 10 forslagene som er til høring. Tabell 2 – oppsummering forslag administrasjonssteder Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Trondheim Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-vest Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Stavanger Agder Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. 10 4. Administrasjonssted i det enkelte politidistrikt Nedenfor beskrives forslag og vurderinger om administrasjonssted i det enkelte politidistrikt. 4.1 Finnmark politidistrikt Det er politisk besluttet at administrasjonssted i nye Finnmark politidistrikt blir Kirkenes, jfr. Innst. 306 S (2014-2015). Andre alternativer er således ikke vurdert her. 4.2 Troms politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Troms politidistrikt er Tromsø og Harstad. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i Troms politidistrikt legges til Tromsø.. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Tromsø vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Tromsø til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) i Troms politidistrikt er beregnet til i overkant av 1 ¾ time, mens kjøretiden fra Harstad er beregnet til om lag 3 timer og 20 minutter. Om lag 70 000 innbyggere i Troms politidistrikt har reisevei på inntil 1 time til Tromsø, mens ca. 30 000 kan nå Harstad på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Dagens nye politihus i Tromsø anses meget godt egnet for nytt administrasjonssted og har lavest beregnet kostnad for etablering av tilfredsstillende kapasitet ved operasjonssentralen. Harstad vil ha betydelig større kostnader enn Tromsø for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted. Dette gjelder både kostnader ved å utvide antall operatørplasser og gjennomføringskostnader knyttet til utvidelse og/eller ombygging. Dette skyldes primært at Tromsø har en større operasjonssentral i dag. Kostnadene ved å utvide antall operatørplasser i Harstad vurderes å være ca. 0,8 mill. kroner høyere enn utvidelse av operatørplasser i Tromsø, og det vil være ca. 1,8 mill. kr. høyere EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen i Harstad. Det forventes om lag 1 mill. kroner høyere personellrelaterte omstillingskostnader ved å legge administrasjonsstedet til Harstad, fordi dette alternativet vil endre arbeidssted for flere ansatte enn om Tromsø velges. I begge tilfeller forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Tromsø anses som vesentlig bedre egnet enn Harstad når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljørelaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Tromsø og Harstad har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med andre nødmeldingssentraler. Både Tromsø og Harstad har potensial for samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentral i samme etasje, uten å flytte 11 politiets operasjonssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Tromsø eller Harstad. Rekrutteringsgrunnlag Det er behov for å ha tilstrekkelig bemanning på operasjonssentralene i de nye politidistriktene, og å ha et tilstrekkelig grunnlag for rekruttering til operasjonssentralen og andre politifaglige miljøer ved administrasjonsstedet. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Tromsø har vesentlig bedre forutsetninger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Harstad, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Tromsø enn Harstad. Med Harstad som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge mer enn halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet, inklusive tjenestemenn med bosted i Nordland politidistrikt. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Tromsø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser, da både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sentralen er lokalisert i Tromsø. 110-sentral er lokalisert i både Tromsø og Harstad. Tromsø har også et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Tromsø vurderes også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Harstad har vesentlig større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Tromsø, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Harstad-regionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Tromsø i perioden 2004-2014, og en vesentlig lavere andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Harstad 13,4% og Tromsø 22,7% i 2013)5. Oppsummering Oppsummert anses Tromsø å være det beste alternativet for administrasjonssted i Troms politidistrikt. Tromsø vurderes mest hensiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene, både hensynet til økonomi og gjennomførbarhet, kostnadseffektiv praktisk beliggenhet og kompetansekrav (rekrutteringsgrunnlag). Tromsø vurderes også som mest hensiktsmessig ut fra hensynet til nærhet til samvirkeaktører, mens Harstad kommer best ut når det gjelder potensialet for å bidra til det lokale tilbudet av statlige arbeidsplasser. Potensialet for samlokalisering med nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt. 4.3 Nordland politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Nordland politidistrikt er Mosjøen og Bodø. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Bodø. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Bodø vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Mosjøen, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 12 befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bodø til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i underkant av 4 timer, mens kjøretiden fra Mosjøen er beregnet til over 5 timer. Om lag 55 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Bodø, mens ca. 18 000 kan nå Mosjøen på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Bodø vurderes som et mer hensiktsmessig alternativ enn Mosjøen ut fra hensynet til gjennomføringskostnader ved å etablere administrasjonssted. Bodø vil ha lavere kostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen, og betydelig lavere personellmessige omstillingskostnader. Dette skyldes hovedsakelig at Bodø har størst operasjonssentral og flest ansatte i dag. Mosjøen vurderes å medføre noe lavere gjennomføringskostnader, ca. 0,5 mill. kroner, knyttet til utvidelse og ombygging, mens kostnadene ved å utvide antall operatørplasser anslås å ligge ca. 0,8 mill. kroner høyere i Mosjøen enn i Bodø. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Mosjøen anslås om lag 2 mill. kroner høyere enn alternativet Bodø, på grunn av at flere ansatte blir berørt om administrasjonsstedet legges i Mosjøen. I begge tilfeller forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen. I Bodø har politiet tilbud om å flytte operasjonssentral med visse tilleggsfunksjoner inn i ny brannstasjon. Politidirektoratet ser fordeler og ulemper ved en slik løsning, og har foreløpig ikke foretatt endelig beslutning. Valg av administrasjonssted er imidlertid basert på de lokaler politiet disponerer i dag. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Mosjøen anses som noe bedre egnet enn Bodø når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Mosjøen og Bodø har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentraler. Både Bodø og Mosjøen har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Bodø eller Mosjøen. Rekrutteringsgrunnlag Bodø vurderes som mer hensiktsmessig ut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlag. Begge alternativene har et begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men det er samtidig stor forskjell, der Bodø har vesentlig bedre forutsetninger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov enn Mosjøen, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Bodø. Med Mosjøen som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge godt over halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Bodø vurderes som mer hensiktsmessig enn Mosjøen ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser, ut fra at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bodø. 13 Sivilforsvaret har avdeling i både Bodø og Mosjøen. I Bodø er også Hovedredningssentralen NordNorge lokalisert. For Mosjøens del har det blitt vektlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innenfor etterforskning og operativ bistand ved hendelser på kontinentalsokkelen, ettersom Helgeland politidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Bodø vurderes å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Mosjøen er vurdert å ha større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Bodø, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Mosjøen-regionen har en befolkningsnedgang på 1,7% i perioden 2004-2014, mens Bodø har hatt en befolkningsvekst på 11,8% i samme periode. Mosjøen har en vesentlig lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Bodø (Mosjøen 9,1% og Bodø% 21,2 i 2013)6. Oppsummering Oppsummert vurderes Bodø etter en samlet vurdering å være best egnet som administrasjonssted i nye Nordland politidistrikt. Bodø vurderes mest hensiktsmessig fra de høyest vektede kriteriene, både hensynet til gjennomføringskostnader, kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, og krav til kompetanse (rekrutteringsgrunnlag). Bodø kommer også best ut når det gjelder nærhet til samvirkeaktører, mens Mosjøen kommer best ut når det gjelder operasjonssentralens egnethet med tanke på politiets egen sikkerhet og som praktisk arbeidsplass, og potensial for å bidra til det lokale tilbudet av statlige arbeidsplasser. Potensialet for samlokalisering med nødmeldingssentralene til brann og helse er vurdert å være relativt likt. 4.4 Trøndelag politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Trøndelag politidistrikt er Steinkjer og Trondheim. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Trondheim. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Trondheim vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Steinkjer, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Trondheim til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i overkant av 1 time, mens kjøretiden fra Steinkjer er beregnet til i underkant av 2 timer. Om lag 265 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Trondheim, mens ca. 65 000 kan nå Steinkjer på samme kjøretid. På grunn av de relativt store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Trondheim vurderes som det mest hensiktsmessige alternativet ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Trondheim vil ha vesentlig lavere kostnader knyttet til å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Dette skyldes at Trondheim har en større operasjonssentral i dag, og flere ansatte enn Steinkjer. Dagens politihus i Trondheim anses som godt egnet i et sammenslått nytt politidistrikt Trøndelag, mens dagens løsning ved Steinkjer ikke anses spesielt egnet for en utvidelse av det omfang det her vil være snakk om. Eksempelvis vil kostnadene ved å 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 14 utvide antall operatørplasser i Steinkjer til ønsket nivå være ca. 4,8 mill. kr. høyere enn ved utvidelse i Trondheim. EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen i Steinkjer vil være betydelig større enn ved ombygging i Trondheim. Usikkerhet om hvordan en tilfredsstillende løsning kan la seg realisere i Steinkjer, har medført at det ikke foreligger noe estimat for prosjektkostnad. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Steinkjer vil være vesentlig høyere enn ved lokalisering i Trondheim, siden det er betydelig flere ansatte som blir berørt dersom administrasjonsstedet legges til Steinkjer. I begge alternativer forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen, og kostnadsforskjellen anslås å bli i overkant av 4,5 mill. kroner. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Trondheim er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Steinkjer når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Steinkjer og Trondheim har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentraler. Begge har potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral, men dette vil sannsynligvis kreve en større omrokkering av dagens operasjonsområder. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Trondheim og Steinkjer. Rekrutteringsgrunnlag Trondheim anses som mest hensiktsmessig ut fra hensyn til rekrutteringsgrunnlaget. Trondheim har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov på operasjonssentralen enn Steinkjer, ettersom det bor vesentlig flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Trondheim enn Steinkjer. Med Steinkjer som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge nesten halvparten av alle polititjenestemenn i nærområdet. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Trondheim vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Steinkjer ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Begge stedene har nærhet til fylkesmann, fylkesberedskapssjef og sivilforsvar, mens 110-sentral og AMKsentral er plassert i Trondheim. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten vurderes å være relativt likt. Lokaliseringspolitikk Steinkjer har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Trondheim, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Steinkjer-området har en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Trondheim i perioden 2004-2014, og en lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Trondheim (Steinkjer 8,3% og Trondheim 14,7% i 2013)7. 7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 15 Oppsummering Oppsummert vurderes Trondheim å være best egnet som administrasjonssted i nye Trøndelag politidistrikt. Trondheim blir vurdert å være det klart mest hensiktsmessige alternativet ut fra de høyest vektede kriteriene, rekrutteringsgrunnlag, kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, og gjennomføringskostnader. Trondheim kommer noe bedre ut enn Steinkjer i vurderingen av nærhet til sentrale samarbeidsaktører, mens Steinkjer kommer best ut i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. Trondheim kommer bedre ut med hensyn til operasjonssentralenes egnethet. Potensialet for samlokalisering med andre nødetater er vurdert relativt likt. 4.5 Møre og Romsdal politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Møre og Romsdal politidistrikt er Ålesund og Kristiansund. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Ålesund. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Ålesund vurderes å ha en mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Kristiansund, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted.. Geografien og befolkningsmønster i distriktet gir forholdsvis lange reiseavstander, selv om distriktet dekker et forholdsvis begrenset landområde. Gjennomsnittlig kjøretid fra Ålesund til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være om lag 1 time og 40 minutter, mens kjøretiden fra Kristiansund er beregnet til nesten 2 og en halv time. Om lag 83 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Ålesund, mens ca. 40 000 kan nå Kristiansund på samme kjøretid. På grunn av de relativt store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet noe større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Kristiansund vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Ålesund ut fra hensynet til gjennomføringskostnader for etablering av ønsket kapasitet på operasjonssentralene. Dette baseres på at Kristiansund har noe større kapasitet enn Ålesund i dag, og at dette alternativet derfor krever minst ombygging eller utvidelse. Kostnadene ved å utvide antall operatørplasser i Ålesund vil være ca. 0,8 mill. høyere enn ved utvidelse i Kristiansund, og foreløpige vurderinger tilsier at EBAkostnaden ved ombygging av operasjonssentral vil være ca. 0,8 mill. kroner høyere i Ålesund enn i Kristiansund. Personellmessige omstillingskostnader vil bli noe høyere, om lag 0,7 mill. kroner, ved valg av Ålesund fremfor Kristiansund. Dette skyldes at Kristiansund har flest ansatte ved operasjonssentralen i dag. I begge alternativer forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Ingen av politihusene vurderes å være veldig godt egnet, men Kristiansund vurderes som noe bedre enn Ålesund når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Ålesund og Kristiansund har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral. Begge har potensial for slik samlokalisering i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral. Det anses ikke som 16 realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Ålesund og Kristiansund. Rekrutteringsgrunnlag Ålesund vurderes som et mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Kristiansund ut fra hensyn til rekruttering og kompetanse. Begge alternativene har et relativt begrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde, men Ålesund synes å ha bedre forutsetninger enn Kristiansund, ettersom det bor flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Ålesund. Med Kristiansund som administrasjonssted vil operasjonssentralen alene kunne trenge nær en tredel av alle polititjenestemenn i nærområdet. Ålesund vil trenge en noe lavere andel, og vil ha et større befolkningsgrunnlag å rekruttere blant i et lengre tidsperspektiv. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Det vurderes å være marginale forskjeller mellom Ålesund og Kristiansund når det gjelder hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Sentrale samarbeidsaktører i ved større kriser og hendelser, som fylkesmann, fylkesberedskapssjef med videre, er lokalisert i Molde. 110-sentral, AMK-sentral og Kystverket er lokalisert i Ålesund, mens andre beredskapsmiljøer som inngår i beredskapssamvirket for bl.a. offshoreinstallasjoner og landanlegg er lokalisert i Kristiansund. For Kristiansunds del har det blitt vektlagt at de har bygd opp særlig kompetanse innenfor etterforskning og operativ bistand ved hendelser på kontinentalsokkelen, ettersom Nordmøre og Romsdal politidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet. Forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten vurderes å være relativt likt. Lokaliseringspolitikk Kristiansund har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Ålesund, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Kristiansund-regionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Ålesund i perioden 2004-2014, og en noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Kristiansund 7,1% og Ålesund 9,0% i 2013)8. Oppsummering Oppsummert vurderes Ålesund som best egnet som administrasjonssted i nye Møre og Romsdal politidistrikt. Ålesund vurderes som mest egnet ut fra de høyest vektede kriteriene, særlig ut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlaget og til kostnadseffektiv praktisk beliggenhet ved administrasjonsstedet. Politidirektoratet har i sin vurdering lagt stor vekt på hensynet til muligheten for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, altså et best mulig rekrutteringsgrunnlag. Kristiansund vurderes som bedre ut fra viktige hensyn som gjennomføringskostnad og bedre egnethet ved lokaler, men har svakhet i rekrutteringsgrunnlaget. Bemanningsbehov for administrasjonsstedet med operasjonssentral vil kreve en meget høy andel av politi bosatt i området, og det vil bli behov for å gjennomføre flere kompenserende tiltak for å sikre polititjenesten. Kristiansund vurderes også som noe bedre enn Ålesund ut fra hensynet til lokaliseringspolitikken. Kriteriet om infrastruktur og samarbeidsaktører vurderes relativt likt. En vurdering ut fra kriteriene viser at det er mindre forskjeller mellom de to alternative administrasjonsstedene i dette politidistriktet enn i de øvrige politidistriktene. 8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 17 4.6 Vest politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i politidistrikt Vest er Florø og Bergen. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Bergen. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Bergen vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Florø, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Bergen til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være om lag 1 time og 10 minutter, mens kjøretiden fra Florø er beregnet til å være rundt 3 ¾ time. I underkant av 400 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Bergen, mens ca. 25 000 kan nå Florø på samme kjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tillegges kriteriet større vekt enn i distrikter med kortere avstander. Gjennomføringskostnader Bergen anses å være mer hensiktsmessig alternativ enn Florø også ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Bergen vil ha vesentlig lavere kostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen enn Florø. Dette skyldes at Bergen har en større operasjonssentral i dag, og det anslås at kostnader for å utvide antall operatørplasser vil ligge ca. 4 mill. kroner høyere i Florø enn i Bergen. De foreløpige estimatene for EBA-kostnader knyttet til ombygging av operasjonssentralen vurderes å være relativt like. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Florø vil være vesentlig høyere, om lag 7,5 mill. kroner, enn ved lokalisering i Bergen, først og fremst på grunn av forskjeller i antall ansatte. I begge alternativer forventes ukependling og flytting å bli aktuell løsning for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Bergen er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Florø når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Bergen vurderes å ha et vesentlig større potensial for samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral. Bergen er vurdert å ha potensial for samlokalisering med brann i samme etasje, uten å flytte politiets operasjonssentral, mens samlokalisering vurderes som lite realistisk dersom operasjonssentralen i politidistrikt Vest legges til Florø. Nødmeldingstjenestene for brann og politi er samlokalisert i Florø i dag, men plassen strekker ikke til når begge sentralene må utvide sin kapasitet. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMKsentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Florø eller Bergen. Rekrutteringsgrunnlag Bergen kommer best ut med hensyn til rekrutteringsgrunnlaget (kompetansekrav). Bergen har et godt rekrutteringsgrunnlag for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, mens polititjenestemenn som i dag bor i Florøs nærområde ikke utgjør tilstrekkelig antall til å dekke operasjonssentralen alene. Legges administrasjonsstedet til Florø må det iverksettes en rekke kompenserende tiltak for å sikre sentrale operative- og andre fellesfunksjoner og samtidig etablere ressursgrunnlag for de lokale polititjenestene. 18 Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Bergen vurderes som et mer hensiktsmessig alternativ enn Florø ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Både fylkesmann, fylkesberedskapssjef, sivilforsvar, 110-sentral og AMK-sentral er plassert i Bergen. Det er også lokalisert 110-sentral i Florø, i samme bygg som politiet. Fylkesmann og fylkesberedskap i Sogn og Fjordane er stedsplassert i Leikanger, mens AMK er lokalisert i Førde og Sivilforsvaret i Sogndal. Bergen vurderes også å ha bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Florø er vurdert å ha større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Bergen, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Florø-regionen har en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Bergensområdet i perioden 2004-2014, og en lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Bergen (Florø 3,6% og Bergen 11,7% i 2013)9. Oppsummering Oppsummert vurderes Bergen å være best egnet som administrasjonssted i nye Vest politidistrikt. Bergen blir vurdert klart mer hensiktsmessig på de høyest vektede kriteriene; rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og kostnadseffektiv praktisk beliggenhet. Bergen vurderes også som vesentlig mer egnet med tanke på potensialet for samlokalisering med brannvesenets nødmeldesentraler. Bergen vurderes også som et mer hensiktsmessig alternativ med tanke på nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Florø kommer bedre ut enn Bergen i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. 4.7 Sør-Vest politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Sør-Vest politidistrikt er Haugesund og Stavanger. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Stavanger. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Stavanger vurderes å ha en vesentlig mer kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet enn Haugesund, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Gjennomsnittlig kjøretid fra Stavanger til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i underkant av 1 time, mens kjøretiden fra Haugesund er beregnet til å være rundt 1 ¾ time. Om lag 315 000 innbyggere har reisevei på inntil 1 time til Stavanger, mens ca. 110 000 kan nå Haugesund på samme kjøretid. Gjennomføringskostnader Stavanger vurderes å være et mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Haugesund ut fra hensynet til gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet på operasjonssentralen. Dette skyldes at Stavanger har en større operasjonssentral og flere ansatte. Kostnadene ved å utvide operasjonssentralen i Haugesund til ønsket nivå vil være ca. 2,4 mill. kroner høyere enn i Stavanger. De foreløpige estimatene for ombygging av operasjonssentralen tilsier at Haugesund som alternativ vil bli ca. 1,2 mill. kroner dyrere enn tilsvarende i Stavanger. Personellmessige omstillingskostnader for lokalisering av administrasjonssted i Haugesund vil være vesentlig høyere enn i Stavanger, 9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 19 anslagsvis 4,8 mill. kroner. I begge alternativer forventes dagpendling, ukependling og flytting alle å være aktuelle løsninger for de som blir berørt av omstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Stavanger er også vurdert som vesentlig bedre egnet enn Haugesund når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Haugesund og Stavanger har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Begge har potensial for samlokalisering i samme etasje, men i Haugesund kan det være behov for å også flytte politiets operasjonssentral til annet sted i bygget om samlokalisering skal kunne gjennomføres. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg verken i Haugesund og Stavanger. Rekrutteringsgrunnlag Stavanger vurderes som et klart mer hensiktsmessig administrasjonssted enn Haugesund ut fra hensyn til rekruttering og kompetanse. Stavanger har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlag for å dekke bemanningsbehov på operasjonssentralen og hovedsetet enn Haugesund, ettersom det bor langt flere polititjenestemenn i geografisk nærhet til Stavanger enn Haugesund. Mens administrasjonssted i Stavanger vil kunne dekkes med moderat tiltrekning av politiansatte i nærområdet, vil operasjonssentralen alene kunne trenge mer enn en tredel i Haugesund. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Stavanger vurderes som mer hensiktsmessig enn Haugesund ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser, ut fra at både fylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sentral er plassert i Stavanger. Det er lokalisert 110-sentral og AMK-sentral i Haugesund. I Stavanger finnes også Hovedredningssentralen SørNorge, og beredskapsmiljøer knyttet til offshore, så vel nærhet til Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og sentrale aktører i olje- og gassindustrien. Stavanger har også et politimessig ansvar for norsk sokkelvirksomhet Stavanger vurderes også å ha noe bedre forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Haugesund har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Stavanger, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Haugesund-regionen har hatt en lavere befolkningsvekst enn Stavanger i perioden 2004-2014, mens andelen av den sysselsatte befolkningen som er sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon er omtrent lik (Haugesund 6,9% og Stavanger 6,8% i 2013)10. Oppsummering Oppsummert vurderes Stavanger å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Vest politidistrikt. Stavanger vurderes som klart mer hensiktsmessig ut fra de høyest vektede kriteriene; 10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 20 rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader og kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i politidistriktet. I tillegg kommer Stavanger best ut når det gjelder nærhet til sentrale samarbeidsaktører. Haugesund kommer noe bedre ut enn Stavanger i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. Potensialet for samlokalisering med brann og helse vurderes relativt likt. 4.8 Agder politidistrikt Agder politidistrikt blir ikke omfattet av sammenslåing av politidistrikter i nærpolitireformen, og videreføres som politidistrikt som i dag. Kristiansand forblir hovedsete i Agder politidistrikt. 4.9 Sør-Øst politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Sør-Øst politidistrikt er Skien, Tønsberg, Drammen og Hønefoss. Politidirektoratets foreløpige konklusjon er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Drammen. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt med tanke på kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, både når det gjelder forholdet mellom dagens tjenestesteder og alternative administrasjonssteder, men også forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og administrasjonssted. Drammen har noe kortere reisevei til gjennomsnittet av befolkningen, mens Tønsberg ligger mer sentralt med tanke på de største tjenestestedene, og de mest befolkningsrike områdene langs kysten. Skien og Hønefoss vurderes svakere enn Drammen og Tønsberg på dette kriteriet. Gjennomsnittlig kjøretid fra Drammen og Tønsberg til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til å være i overkant av 1 time, mens tilsvarende kjøretider fra Skien og Hønefoss er beregnet til henholdsvis i underkant av 1 ½ time og ca. 1 ¾ time. Antall innbyggere i Sør-Øst politidistrikt som bor innenfor en times kjøreavstand er ca. 380 000 for Tønsberg, ca. 365 000 for Drammen, ca. 195 000 for Skien og ca. 100 000 for Hønefoss. Gjennomføringskostnader Tønsberg vurderes å være det alternativet som krever lavest gjennomføringskostnader med tanke på etablering av ønsket kapasitet ved operasjonssentralene. For ombygging og utvidelse av antall operatørplasser synes Skien og være det rimeligste alternativet, om lag 0,7 mill. kroner lavere enn Tønsberg og 2,9 mill. kroner lavere enn Drammen. Det er ikke klart hvordan en løsning kan realiseres i politihuset på Hønefoss. Det foreligger derfor ikke noen kostnadsberegnet prosjektskisse her, og det legges til grunn at Hønefoss som alternativ vil bli vesentlig dyrere enn de andre. Skien som alternativ vurderes relativt kostbart med tanke på personellrelaterte omstillingskostnader. Her synes Tønsberg å komme best ut, 0,8 mill. kroner lavere enn Drammen, 3,1 mill. kroner lavere enn Skien og 9,8 mill. kroner lavere enn Hønefoss. Tønsberg ligger forholdsvis sentralt i distriktet. Ved valg av Tønsberg legges til grunn at et mindretall av de ansatte ved operasjonssentralen i Hønefoss, halvparten av de ansatte ved Skien og alle ansatte ved Drammen kommer til å dagpendle til nytt tjenestested. Øvrige ansatte flytter eller ukependler. Ved valg av Drammen forventes at alle ansatte ved operasjonssentralene i Tønsberg og Hønefoss dagpendler, mens de ansatte fra Skien må flytte eller ukependle. Velges Skien forventes en god andel dagpendlere fra Tønsberg, mens øvrige vil flytte eller ukependle. Dersom Hønefoss blir valgt forventes at alle fra Skien og et flertall fra Tønsberg må flytte eller ukependle, mens alle fra Drammen og et mindretall fra Tønsberg vil dagpendle. Med tanke på hvor mange ansatte ved operasjonssentralene som blir berørt ved de ulike alternativene, vil Skien som administrasjonssted berøre færrest, foran Drammen og Tønsberg, mens Hønefoss som alternativ vil berøre klart flest. 21 I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Tønsberg å ligge om lag 3 mill. kroner lavere enn Drammen og 3,2 mill. kroner lavere enn Skien. Hønefoss utgjør det dyreste alternativet og det er ikke klart hvordan politihuset kan tilpasses for formålet. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Drammen vurderes å være mest hensiktsmessig når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Tønsberg vil også være godt egnet, men vurderes som svakere enn Drammen. Skien vurderes som tilfredsstillende, mens Hønefoss vurderes som uegnet. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Politihuset i Drammen er vurdert å ha best forutsetninger for samlokalisering, og synes foreløpig å være det eneste i landet som ligger til rette for å kunne samlokalisere nødmeldingssentralene for politi, brann og helse i samme etasje. Tiltaket krever imidlertid en relokalisering av politiets operasjonssentral til annen plassering i nåværende etasje. Tønsberg og Skien vurderes relativt likt når det gjelder potensialet for samlokalisering med brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og vil begge ha potensial for samlokalisering i samme etasje. For Hønefoss sin del er det vurdert at det ikke er realistisk med samlokalisering. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Tønsberg, Skien eller Hønefoss. Rekrutteringsgrunnlag Drammen og Tønsberg har et meget bredt rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på operasjonssentralen. Tønsberg har best rekrutteringsgrunnlag innenfor Sør-Øst politidistrikt, tett fulgt av Drammen. Skien og deretter Hønefoss ligger et godt stykke bak med tanke på politiansatte i nærområdet innenfor eget distrikt. Drammen og Hønefoss har imidlertid god mulighet for også å kunne trekke på politiansatte i Oslo som rekrutteringsbase. Selv om Drammen og Tønsberg vurderes som best egnet, synes alle alternativene å ha gode forutsetninger for rekruttering, og kriteriet gir lite utslag på totalvurderingen. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Drammen, Tønsberg og Skien vurderes som mer hensiktsmessig enn Hønefoss ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lokalisert både i Drammen, Tønsberg og Skien, 110-sentral i Drammen og Skien, AMK-sentral i Tønsberg og Drammen. For Hønefoss sin del er de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Drammen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er også lokalisert i Tønsberg, og det er nærhet til andre nasjonale sikkerhetsmiljøer nærheten. Drammen, Tønsberg og Skien vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten, mens Hønefoss vurderes noe lavere enn de tre andre alternativene til administrasjonssted på denne faktoren. Lokaliseringspolitikk Valg av Skien har større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Tønsberg, Drammen og Hønefoss ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen, sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne 22 befolkningen. Grenland-regionen har en lavere befolkningsvekst enn områdene rundt Tønsberg, Drammen og Hønefoss i perioden 2004-2014 (Skien 4,2%, Hønefoss 7,5%, Tønsberg 10,6% og Drammen 13,3%). I Skien er også en noe lavere andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt. Tønsberg har en høyere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn de øvrige alternativene, og Drammen den laveste andelen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon (Tønsberg 12,7%, Skien 9,5%, Hønefoss 9,3% og Drammen 8,6% i 2013)11. Oppsummering Oppsummert er Drammen vurdert å være best egnet som administrasjonssted i nye Sør-Øst politidistrikt. Det er hensynet til lokalenes egnethet og særlig mulighet for samlokalisering i tråd med oppdraget (jfr. pkt. 1) som avgjør til fordel for Drammen. Lavest gjennomføringskostnader gir Tønsberg et fortrinn fremfor de øvrige alternativene, men ikke nok til å påvirke konklusjonen. Drammen og Tønsberg vurderes relativt likt innenfor øvrige kriterier. Skien og Hønefoss kommer bedre ut enn Drammen og Tønsberg i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. 4.10 Innlandet politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Innlandet politidistrikt er Hamar, Gjøvik, og Lillehammer. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Hamar. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Hamar og Gjøvik vurderes å ha forholdsvis lik kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet, mens Lillehammers beliggenhet vurderes marginalt svakere, når det gjelder forholdet mellom befolkningsmessig tyngdepunkt og mulig administrasjonssted. Det er små forskjeller mellom alternativene på dette punkt, og kriteriet gir derfor ikke store utslag på totalvurderingen. Gjennomsnittlig kjøreavstand fra Hamar til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets) er beregnet til om lag 1 ¼ time, Gjøvik noen få minutter mer, mens den gjennomsnittlige kjøreavstanden fra Lillehammer til publikum utgjør i underkant av 1 ½ time. Ca. 193 000 innbyggere i Innlandet politidistrikt kan nå Gjøvik innenfor en kjøretid på 1 time, ca. 175 000 kan nå Hamar og ca. 150 000 kan nå Lillehammer innenfor samme tid. Gjennomføringskostnader Lillehammer synes å være et marginalt bedre alternativ enn de andre med hensyn til gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. For tilpasning av bygninger og utvidelse av antall operatørplasser vurderes Gjøvik å være det rimeligste alternativet, men bare 0,2 mill. kroner lavere enn Hamar. Lillehammer som alternativ er estimert 3,4 mill. kroner mer kostnadskrevende enn Gjøvik. Lillehammer vurderes som klart rimeligst ut fra personellrelaterte omstillingskostnader, på tross av at alternativet berører arbeidsstedet til flest ansatte ved operasjonssentralene; 3,5 mill. kroner lavere enn Hamar og 5,3 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Lillehammers fordel i denne sammenheng er gode offentlige kommunikasjoner til og fra de andre byene, noe som tillater dagpendling for alle berørte. Det vil normalt være offentlig kommunikasjon som legges til grunn for de individuelle omstillingsavtalene. Mellom Hamar og Lillehammer er reisetiden så kort at ekstraordinære omstillingsutgifter vurderes å kunne unngås. De effektive kommunikasjonslinjene mellom Hamar og Lillehammer er også Hamars fordel som alternativ fremfor Gjøvik. 11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 23 I sum vurderes gjennomføringskostnadene ved Lillehammer som administrasjonssted å ligge om lag 0,4 mill. kroner lavere enn alternativet Hamar og 2 mill. kroner lavere enn Gjøvik. Også på dette punkt gjør forskjellene lite utslag på totalvurderingene. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Hamar og Gjøvik vurderes å være bedre egnet enn Lillehammer når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering De tre alternativene til administrasjonssted i Innlandet politidistrikt har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Samtlige av disse har potensial for samlokalisering samme etasje, men mens dette for Gjøvik og Hamars del trolig kan oppnås uten å flytte politiets operasjonssentral, vil det for Lillehammers del sannsynligvis være nødvendig å bygge ny operasjonssentral i en annen etasje for å gi rom for samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen av alternativene. Rekrutteringsgrunnlag Alle alternativene vurderes å ha et akseptabelt rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde med tanke på å kunne dekke operasjonssentralens bemanningsbehov, men det foreligger noen forskjeller som gir en viss påvirkning på totalvurderingen. Hamar som alternativ synes best med tanke på rekruttering og kompetansekrav. Hamar har et relativt godt rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde i Innlandet politidistrikt, og har samtidig større mulighet enn de andre til å rekruttere fra nabodistrikter. Gjøvik har et noe lavere rekrutteringsgrunnlag i eget politidistrikt enn Hamar, og har samtidig noe svakere forutsetninger for å rekruttere fra polititjenestemenn bosatt i nabodistrikter. Lillehammer vurderes å ha det laveste rekrutteringsgrunnlaget av alternativene. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Hamar vurderes som mer hensiktsmessig enn Lillehammer og Gjøvik ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Lillehammer kommer noe bedre ut enn Gjøvik på vurderingen av dette kriteriet. Fylkesmann og fylkesberedskapssjef er lokalisert både i Hamar og Lillehammer. For Gjøvik sin del er de fleste beredskapsaktørene lokalisert i Lillehammer. De tre alternative administrasjonsstedene vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Gjøvik har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Hamar og Lillehammer, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Gjøvikregionen har en lavere befolkningsvekst enn Hamar- og Lillehammerområdene i perioden 20042014. Gjøvik har også en noe lavere andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt, og en noe lavere andel av den sysselsatte befolkningen sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn 24 områdene rundt Hamar og Lillehammer (Gjøvik 10,1%, Hamar 11,7 og Lillehammer 17,3% sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon i 2013). Lillehammer og Hamar har relativt lik befolkningsvekst i denne perioden, og Lillehammer en større andel av den voksne befolkningen i regionen sysselsatt i 2013 (Lillehammer 79,33% og Hamar 75,61%)12. Oppsummering Oppsummert er Hamar etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Innlandet politidistrikt. Hamars største fortrinn er et bredere rekrutteringsgrunnlag og nærhet til samarbeidsaktører. Hamar har også en noe bedre kommunikasjonsmessig beliggenhet enn øvrige alternativ. På øvrige kriterier vurderes Hamar på høyde med, eller tett bak de øvrige alternativene. Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. 4.11 Oslo politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Oslo politidistrikt er Oslo og Sandvika. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Oslo. Nye Oslo politidistrikt skiller seg fra de øvrige politidistriktene ved at distriktet er lite i geografisk omfang, korte reiseavstander, med stor befolkning. Sandvika og Oslo er en del av den samme boog arbeidsmarkedsregion (storbyregion Oslo). Kriterier kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet vil etter Politidirektoratets vurdering være mindre sentralt i vurderingen av administrasjonssted, ettersom reiseavstandene i det nye distriktet vil være meget korte sammenlignet med andre politidistrikter. Det samme vil gjelde krav til kompetanse, ettersom rekrutteringsgrunnlaget med tanke på å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov vil være meget godt sammenlignet med de fleste andre politidistrikter. Disse kriteriene vil således ikke være egnet til å skille mellom hensiktsmessighet ved alternative administrasjonssteder på samme måte som ved de øvrige politidistriktene. Denne vurderingen gjelder også kriteriet hensynet til lokaliseringspolitikken og nærhet til samarbeidsaktører. Både Oslo og Sandvika vurderes som meget hensiktsmessige administrasjonssteder ut fra disse kriteriene. Sandvika kan vurderes som noe mer hensiktsmessig enn Oslo ut fra hensynet til lokaliseringspolitikken, mens Oslo som noe mer hensiktsmessig ut fra kriteriet nærhet til tjenesten, med tanke på en kostnadseffektiv praktisk beliggenhet i forhold til befolkningsmessig tyngdepunkt, men disse faktorene vurderes å være relativt like. Oslo vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på gjennomføringskostnader for å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Oslo har en betydelig større operasjonssentral og det anslås en kostnadsforskjell for utvidelse av antall operatørplasser på 11,2 mill. kroner til fordel for Oslo. Det er behov for å gå dypere inn i praktiske prosjekteringsløsninger både i Sandvika og i Oslo, før det kan anslås kostnader for tilpasninger av bygningsmassen. Mulighetene vurderes imidlertid langt bedre i politihuset i Oslo enn i Sandvika, både med hensyn til å finne mindre kostnadskrevende løsninger og når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Avstanden mellom alternativene er for kort til at det utløses personellrelaterte omstillingsutgifter. Potensialet for samlokalisering med brannvesenets nødmeldingssentral i Oslo og Sandvika er usikkert, og Politidirektoratet har vurdert disse relativt likt. Det er sannsynligvis behov for også å flytte politiets operasjonssentral for å finne praktisk samlokaliseringsløsning med 110-sentralen. 12 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 25 Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken i Oslo eller Sandvika. Oppsummert er Oslo etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Oslo politidistrikt. Hensynet til gjennomføringskostander er utslagsgivende for denne vurderingen, særlig grunnet kostnader knyttet til å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Kriteriene kostnadseffektiv praktisk beliggenhet og rekrutteringsgrunnlag, nærhet til sentrale samarbeidsaktører og hensynet til lokaliseringspolitikken er på grunn av korte avstander vektlagt lavere ved stedsvalget i Oslo politidistrikt, enn ved tilsvarende vurderinger i andre politidistrikter. Politidirektoratet kan for Oslos vedkommende ikke se at disse kriteriene har stor betydning for valg av administrasjonssted. 4.12 Øst politidistrikt Alternativene til administrasjonssted i Øst politidistrikt er Lillestrøm, Ski og Sarpsborg. Politidirektoratets forslag er at administrasjonssted i dette distriktet legges til Sarpsborg. Kommunikasjonsmessig beliggenhet Det vurderes å være små forskjeller mellom de tre alternativene med hensyn til deres kommunikasjonsmessige beliggenhet. Det er også relativt korte reiseavstander i distriktet, så kriteriet tillegges noe lavere betydning enn i distrikter med lange reiseavstander. Ski ligger sentralt plassert i distriktet og har kortest gjennomsnittlig reiseavstand til publikum (tyngdepunkt i grunnkrets), beregnet til 45 minutter. Lillestrøm følger rett etter med om lag 50 minutters gjennomsnittlig reiseavstand, mens det for Sarpsborgs vedkommende er beregnet en reisetid rett i underkant av 1 time. Ca. 510 000 innbyggere i Øst politidistrikt kan nå Ski innenfor en kjøretid på 1 time, ca. 420 000 kan nå Lillestrøm og ca. 380 000 kan nå Sarpsborg innenfor samme tid. Gjennomføringskostnader Sarpsborg vurderes som beste alternativ ut fra hensynet til gjennomføringskostnader med tanke på å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen. Sarpsborg har best kapasitet ved operasjonssentralen i dag, hvilket gir lavest beregnede kostnader for bygningsmessige tilpasninger og utvidelse av antall operatørplasser. Kostnadene i Sarpsborg vurderes å bli 5,6 mill. kroner lavere enn i Ski og Lillestrøm. Ski forventes på sin side å medføre lavest personellrelaterte omstillingskostnader. Det kan dagpendles til Ski fra begge de andre eksisterende administrasjonsstedene, og reiseavstandene til Lillestrøm gjør det mulig å reise med offentlige kommunikasjoner uten at reisetiden trenger å utløse ekstraordinære utgifter for politiet. Lillestrøm og Sarpsborg har innbyrdes en avstand som aktualiserer at de fleste berørte trolig vil flytte eller ukependle. Lillestrøm har en fordel ved den korte dagpendleravstanden fra Ski, mens Sarpsborgs har en noe større fordel ved at dette alternativet medfører flytting av færrest arbeidsplasser. For personellrelaterte omstillingskostnader vurderes Ski å kreve 3,9 mill. kroner mindre enn Sarpsborg og 5,2 mill. kroner mindre enn Lillestrøm. I sum vurderes gjennomføringskostnadene i Sarpsborg å bli lavest; 1,7 mill. kroner lavere enn ved Ski som alternativ og 6,9 mill. kroner lavere enn Lillestrøm. Politihusenes/operasjonssentralenes egnethet Sarpsborg vil også være bedre egnet enn Ski og Lillestrøm når det gjelder summen av potensial for å ivareta sikkerhetshensyn ved administrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføre ombygging og utvidelse uten å forstyrre den løpende operative driften og hensynet til fremtidige helse- og miljø26 relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkrete detaljer som er vurdert i denne faktoren er underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven § 24, jfr. beskrivelse av kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel 2.1. Egnethet for samlokalisering Lillestrøm, Ski og Sarpsborg har relativt like forutsetninger når det gjelder egnethet for potensiell samlokalisering med brann- og redningstjenestens nødmeldingssentral. Samtlige har potensial for samlokalisering samme etasje. For Lillestrøm og Sarpsborgs del kan samlokalisering sannsynligvis realiseres uten å flytte politiets operasjonssentral, mens det Ski-alternativet sannsynligvis krever at politiets operasjonssentral flyttes til annet sted i samme etasje. Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentraler i samme etasje som politiet i dagens bygg i noen av disse alternativene. Rekrutteringsgrunnlag Både Sarpsborg, Ski og Lillestrøm har et meget godt rekrutteringsgrunnlag med tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov, med særlig vekt på en tilfredsstillende bemanning på operasjonssentralen. De har et godt grunnlag innenfor Øst politidistrikt og kan i tillegg rekruttere fra andre politidistrikter i sitt nærområde. Innbyrdes har Ski med sin sentrale plassering en fordel fremfor Lillestrøm og deretter Sarpsborg, men dekningen er så god for alle alternativene at forskjellene i praksis ikke er tillagt differensiert vurdering. Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Sarpsborg, Ski og Lillestrøm vurderes også relativt likt når det gjelder hensyn til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Det er kun mindre forskjeller i avstand og reisetid fra disse tre lokasjonene til lokasjon for de mest sentrale samarbeidsaktørene på dette området. De tre alternative administrasjonsstedene vurderes å ha relativt like forutsetninger ut fra eksisterende infrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Sarpsborg har et noe større potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser i regionen enn Ski og Lillestrøm, ut fra en vurdering av andel sysselsatte i statlig tjenesteproduksjon i regionen sett opp mot befolkningsvekst og andel sysselsatte av den voksne befolkningen. Sarpsborgregionen har hatt en vesentlig lavere befolkningsvekst enn Ski- og Lillestrøm-områdene i perioden 2004-2014 (Sarpsborg 10,1%, Ski og Lillestrøm 17,7%). Ski og Lillestrøm betraktes begge som en del av storbyregionen Oslo. Sarpsborg-regionen har en svakt større andel av den voksne befolkningen sysselsatt (Sarpsborg 79,58%, Ski og Lillestrøm 77,88%), og svakt lavere andel sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon enn Ski og Lillestrøm (Sarpsborg 10,0%, Ski og Lillestrøm 11,6%)13. Oppsummering Oppsummert er Sarpsborg etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Øst politidistrikt. Sarpsborg utslagsgivende fortrinn er vurderingene av politihusenes/ operasjonssentralenes egnethet og gjennomføringskostnader. Sarpsborg kommer også bedre ut enn Ski og Lillestrøm i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken. Ski og Lillestrøm vil være noe bedre egnet ut fra hensynet til kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet. Grunnlaget for rekruttering er godt for samtlige av alternativene i Øst politidistrikt, og det er i praksis mindre forskjeller i vurderingen av dette kriteriet.. 13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk 2014. 27 28 Vedlegg 1 Beskrivelse av grunnlagsinformasjon for vurderingene Nedenfor beskriver grunnlagsinformasjon og verdivurderinger som ligger til grunn for forslaget om administrasjonssted. Tabell x – kriterier, grunnlagsinformasjon og verdivurderinger Kriterier Grunnlagsinformasjon Gjennomføringskostnad - EBA, operatørplasser og personellmessig omstilling OPS EBA og teknisk utrustning er beregnet etter kartlegging av politihusenes kapasitet og egenskaper, og foreløpige vurderinger av hvilke tiltak som må iverksettes hvert sted for å etablere større OPS. Dimensjonering av OPSs størrelse og kapasitet bygger på PODs behovsvurdering basert på hvor stort befolkningsgrunnlag de enkelte distriktene skal betjene, behov knyttet til opplæring og kompetanseutvikling, samt evne til å håndtere større kriser og uforutsette hendelser. Personellrelaterte omstillingsutgifter er beregnet på grunnlag av eksisterende bemanning ved hver OPS, hvilke konsekvenser flyttet arbeidssted antas å få mtp. individuelle løsninger i form av dagpendling, ukependling og flytting, og på grunnlag av partenes omstillingsavtale. Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet egne driftsenheter og befolkn. tyngdepunkt Vurdert gjennomsnittlig reisetid fra alternative hovedseter til distriktets publikum, basert på grunnkretser og befolkningsmønstre. Det legges til grunn at befolkningsmønstre og politiets egne lokasjoner og tyngdepunkt har god samvariasjon. Potensial for samlokalisering med brann og helse Egnethet er vurdert av PFT i sammenheng med kartlegging av status og endringsbehov ved etablering av større kapasitet ved Verdivurderinger Alternativene er vurdert etter sammenligning av totale estimater for gjennomførings-kostnader for hvert enkelt alternativ innenfor hvert distrikt. Større forskjeller i gjennomføringskostnader tilsier større skille i vurdering av alternativenes gunstighet. Gjennomføringskostnader er ulikt vektet for de forskjellige distriktene. I distrikter med store avstander må det tas hensyn til at den relative betydningen av reiseavstander, med konsekvenser for driftsøkonomi og tidsbruk, øker. I slike distrikter er gjennomførings-kostnader vektet lavere enn i distrikter med korte reiseavstander. I Oslo PD er gjennomføringskostnader gitt en vekt på 25%, I SørØst PD 15%, mens det i distrikter med lengst reisetid/ reiseavstand er gitt en vekt på 10%. Alternativene er vurdert etter sammenligning av estimater for gjennomsnittlig reisetid mellom publikum og hvert enkelt alternativ innenfor hvert distrikt. Større forskjeller i reisetider tilsier større skille i vurdering av alternativenes gunstighet. Beliggenhet er ulikt vektet, avhengig av distriktenes størrelse og den relative betydningen av reiseavstand. I Oslo PD er faktoren gitt vekt på 15%, i Sør-Øst PD 25%, mens det i distriktene med lengst reisetid/reiseavstand er gitt vekt på 30%. Mulighet for å etablere alle nødmeldingssentralene i samme etasje er vurdert som best. Siden det synes å 29 operasjonssentralene. Basert på DSBs vurdering av arealbehov for brannmeldingssentraler og anslag for helsevesenets behov for operatørplasser dersom disse sentralene skal dekke samme område som politidistriktene, er det vurdert mulighet for å få til gode samlokaliseringsløsninger i politihusene. Egnethet av OPS - for politiet sikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk arbeidsplass Rekrutterings-grunnlag OPS være stor usikkerhet om helsevesenet skal inngå i samlokaliseringen, er løsninger der brann og politi kan lokaliseres vegg-i-vegg vurdert som meget tilfredsstillende. Der dette ikke er mulig er løsningene vurdert som mindre tilfredsstillende. Tilfeller hvor det heller ikke synes praktisk å lokalisere brann og politi i samme bygg er vurdert som ikke tilfredsstillende. Egnethet ved alternativene til Egnethet av OPS - for politiet administrasjonssteder er vurdert av PFT. Det er sikkerhet, gjennomførbarhet, praktisk vurdert sammenheng med kartlegging av status arbeidsplass og endringsbehov ved etablering av større kapasitet ved operasjonssentralene. Grunnlagsmaterialet er unntatt offentlighet, jfr. Politiloven § 24. Hvordan: Hovedsetenes totale Der OPS krever mindre enn 10 % av bemanningsbehov vil klarlegges i alle politiansatte i nærområdet Politidistriktenes lokale vurderes forutsetningene som meget organisasjonsutviklingsprosesser. Uavhengig gode. Jevnt synkende tilfredshet etter av hvordan politidistriktet lokaliserer sin hvert som andelen nærmer seg 35 %, øvrige virksomhet er det behov for å etablere som anses som lite tilfredsstillende. tilstrekkelig bemanning for Videre jevnt synkende tilfredshet etter operasjonssentralene. For å vurdere dette er det hvert som andelen nærmer seg 65 %, kartlagt hvor mange politiansatte som i dag er hvor forutsetningene anses som ikke bosatt i kommuner som helt eller delvis ligger tilfredsstillende. innenfor en kjøreavstand på 1 time fra politihusene. Videre er det sett spesielt på hvor stor andel av disse operasjonssentralens bemanningsbehov antas å utgjøre. Der behovet er stort vil det være nødvendig å igangsette større tiltak for å rekruttere personell og sikre dekning av polititjenester, både ved hovedsetet og i det lokale politiet 30 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6185 Valg av administrasjonsutvalg for perioden 2015-2019 Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 081/15 Valgnemndas innstilling Lardal kommunestyre velger følgende medlemmer og varamedlemmer til adminstrasjonsutvalget for perioden 2015 – 2019: Medlemmer: Varamedlemmer: Leder: Nestleder: Henvisninger: a) Kommuneloven b) Reglement for folkevalgte organer Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunelovens § 25 har følgende bestemmelser om partssammensatte utvalg – administrasjonsutvalg: ”1. Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg – administrasjonsutvalg – for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. 2. Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. 3. For de ansattes representanter gjelder de vanlige valgbarhetsregler, bortsett fra bostedskravet. 4. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for andre faste utvalg.” ”Reglement for folkevalgte organer i Lardal kommune” har følgende bestemmelser i punkt 4.8 om valg og sammensetning av administrasjonsutvalget: Side 2 av 3 «8 medlemmer hvorav 5 fra formannskapet med varamedlemmer og 3 fra de ansatte med varamedlemmer» Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg. Bestemmelsene om forholdsvalg og avtalevalg er gitt i sak «Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019» Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller avtalevalg: ”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.” Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”: ”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.” Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler: ”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på meir enn ei liste.” Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37: ”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. Side 3 av 3 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.” Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”: Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan ikke avvise et krav om forholdstallsvalg. Kommunelovens §38 a lyder: ”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.” Vurdering og anbefaling: Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer til administrasjonsutvalget tilsvarende formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder blant de folkevalgte medlemmer i utvalget. (Kommuneloven § 25) Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6186 Utvalg for miljø, teknikk og næring - valg for perioden 2015-2019 Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 082/15 Rådmannens innstilling Lardal kommunestyre velger syv medlemmer med vara til utvalg for miljø, teknikk og næring (MTN). Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget. Henvisninger: a) Kommuneloven b) KS-sak 009/12 – Politisk organisering, hovedutvalg Bakgrunn og faktaopplysninger: Utvalg for miljø, teknikk og næring (MTN) er et fast utvalg som skal velges etter bestemmelsene i kommunelovens §10, som bl.a har følgende bestemmelser: 1. ”Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. 3. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. 4. ……..” Vedørende sammensetning av utvalgene vedtok kommunestyret i sak 009/12 – «Politisk organisering, hovedutvalg» at hvert av utvalgene skal ha 7 representanter. Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg. Hvem som er valgbar og hvem som er utelukket fra valg fremgår av kommunelovens §14: «1. Ved valg til formannskap og fylkesutvalg faste utvalg kommunedelsutvalg kontrollutvalg kommuneråd og fylkesråd Side 2 av 4 kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover gjelder følgende regler: Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende a) kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare.» Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg. Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller avtalevalg: ”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.” Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”: ”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.” Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler: ”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på meir enn ei liste.” Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37: ”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister Side 3 av 4 samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.” Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”: Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan ikke avvise et krav om forholdstallsvalg. Kommunelovens §38 a lyder: ”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.” Vurdering og anbefaling: Kommunestyret skal velge syv medlemmer med vara til utvalg for miljø, teknikk og næring (MTN). Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget. Side 4 av 4 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6192 Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur - valg for perioden 2015-2019 Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 083/15 Rådmannens innstilling Lardal kommunestyre velger syv medlemmer med vara til utvalg for omsorg, oppvekst og kultur (OOK). Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget. Henvisninger: a) Kommuneloven b) KS-sak 009/12 – Politisk organisering, hovedutvalg Bakgrunn og faktaopplysninger: Utvalg for omsorg, oppvekst og kultur (OOK) er et fast utvalg som skal velges etter bestemmelsene i kommunelovens §10, som bl.a har følgende bestemmelser: 1. ”Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. 3. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. 4. ……..” Vedørende sammensetning av utvalgene vedtok kommunestyret i sak 009/12 – «Politisk organisering, hovedutvalg» at hvert av utvalgene skal ha 7 representanter. Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg. Bestemmelsene om forholdsvalg og avtalevalg er gitt i sak «Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019» Hvem som er valgbar og hvem som er utelukket fra valg fremgår av kommunelovens §14: «1. Ved valg til formannskap og fylkesutvalg faste utvalg kommunedelsutvalg Side 2 av 4 kontrollutvalg kommuneråd og fylkesråd kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover gjelder følgende regler: Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende a) kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare.» Valget skal holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, - ellers som avtalevalg. Bestemmelsene om forholdsvalg og avtalevalg er gitt i sak «Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019» Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller avtalevalg: ”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.” Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”: ”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.” Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler: ”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på meir enn ei liste.” Side 3 av 4 Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37: ”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.” Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”: Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan ikke avvise et krav om forholdstallsvalg. Kommunelovens §38 a lyder: ”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.” Side 4 av 4 Vurdering og anbefaling: Kommunestyret skal velge syv medlemmer med vara til utvalg for oppvekst, omsorg og kultur (OOK). Kommunestyret velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer i utvalget. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6202 Rådet for eldre og funksjonshemmede - valg for perioden 2015-2019 Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 084/15 Valgnemndas innstilling Medlemmer Varamedlemmer Leder: Nestleder: Henvisninger: a) KS-sak 006/15 - Sammenslåing av eldrerådet og rådet for funksjonshemmede fra neste valgperiode b) Forslag fra Lardal Pensjonistforening, datert 08.09.2015 c) Forslag fra FFO Vestfold, datert 17.08.2015 d) Eldrerådslova § 2 e) Lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne § 6 f) Kommuneloven § 38 nr. 2 Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunestyret vedtok følgende i sak 006/15 opprettelse av et felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lardal kommune. Vedtaket lød som følger: 1. Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne slås sammen til et råd og benevnes ”Rådet for eldre og funksjonshemmede”. 2. Rådet skal ha til sammen 7 representanter, hvorav 3 representanter fra de eldre, 3 representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 1 fra kommunestyre. Alle med personlig vararepresentant. 3. Kommunestyret utpeker leder og nestleder for rådet. 4. Rådmannen er ansvarlig for sekretærfunksjonen. 5. Rådmannen utarbeider forslag til mandat og retningslinjer for det nye rådet som endelig skal vedtas av kommunestyret før neste valgperiode. Etter § 6 i lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne og § 2 i eldrerådslova gjelder ikke Side 2 av 2 reglene om forholdsvalg i kommunelovens §§ 36 og 37 ved valg av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og heller ikke ved valg av felles råd som her. I følge kommunelovens § 38 nr. 2 skal hvert kjønn være representert med minst 40 % når utvalget har flere enn 4 medlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder og oppnevningen gjelder for valgperioden. FFO Vestfold og Lardal pensjonistforening har levert inn forslag til representanter, og forslagene er overlevert til valgnemndas leder. Vurdering og anbefaling: Kommunestyret skal til sammen velge 7 representanter, hvorav 3 representanter fra de eldre, 3 representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 1 fra kommunestyre. Alle med personlig vararepresentant. Kommunestyret velger leder og nestleder. Det tas hensyn til kjønnssammensetningen ved valg av medlemmer og varamedlemmer. Saken samt innkomne forslag er oversendt valgnemnda som fremmer forslag til medlemmer og varamedlemmer for kommunestyret i møtet. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6184 Valg til diverse utvalg kommunevalgperioden 2015-2019 Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 085/15 Valgnemndas innstilling: Valgnemndas innstilling legges frem i møtet. Henvisninger: a) Reglement for folkevalgte organer. Bakgrunn og faktaopplysninger: Medlemmer og varamedlemmer til valgnemnda ble valgt i konstituerende kommunestyre den 06.10.2015 – i sak 063/15 Følgende personer ble valgt til medlemmer: Synnøve P. Tepsel, SP Liv Grinde, AP Lars Johan Røsholt, H Anton Halvor Lofstad, FRP Erik A. Sørensen, LTL Magdalena F. Lindtvedt, V Følgende personer ble valgt til varamedlemmer: Knut Hansejordet, SP Jon Andreas Halvorsen, AP Nina Røsholt, H Vidar Freslo, FRP Gry A. Lie, LTL Terry Gabo, V Leder: Liv Grinde (AP) Nestleder: Magdalena F. Lindtvedt (V) Valgnemndas oppgave er å fremme forslag overfor kommunestyret til sammensetning av kommunale utvalg og kommunens representanter til eksterne organ som ikke ble valgt i kommunestyrets konstituerende møte. Ved medlemmers eller varamedlemmers uttreden av utvalg eller oppnevning av nye utvalg i løpet av valgperioden 2015 – 2019 vil valgnemnda som hovedregel også bli forelagt saken for fremleggelse av forslag overfor kommunestyret. Side 2 av 3 Når det gjelder hvordan valgene skal foregå legges forholdsvalg (kommunelovens §37) eller avtalevalg (kommunelovens §38a) til grunn ved valg av flere medlemmer/varamedlemmer, mens kommunelovens §38 om flertallsvalg legges til grunn for valg av enkeltmedlemmer. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organ holdes også som flertallsvalg - jfr. Kommunelovens §35 (3). Kommuneloven § 35 pkt. 4 har følgende bestemmelse vedrørende bruk av forholdsvalg eller avtalevalg: ”Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg.” Valgregler vedr. forholdsvalg, kommunelovens § 36 ”Forholdsvalg – listeforslag”: ”Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.” Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-4/11 har utdypende bestemmelser når det gjelder underskrift på listeforslaget. Departementet uttaler: ”Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listeframlegget vere underskrive av minst ein representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan heller vere kandidat på meir enn ei liste.” Regler om forholdsvalg – valgoppgjøret, kommunelovens § 37: ”1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Side 3 av 3 Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i § 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.” Valgregler ved avtalevalg, kommunelovens § 38 a ”Avtalevalg”: Bruk av avtalevalg er avhengig av oppslutning fra en enstemmig forsamling. Dersom et medlem krever forholdstallsvalg, må valget holdes etter kommunelovens regler i §§ 36 og 37. Flertallet kan ikke avvise et krav om forholdstallsvalg. Kommunelovens §38 a lyder: ”1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i Koml. § 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende.” Vurdering og anbefaling: Valgnemnda har blitt forelagt underlagsdokumenter for hvilke styrer, råd og utvalg som skal velges for inneværende valgperiode på 4 år, dersom ikke annen funksjonstid er oppgitt. Valgnemndas forslag legges frem i møtet. Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/6245 Orienteringssak - Lardal kontrollutvalg - Valg til VIKS styret Utvalg Kommunestyret Møtedato 12.11.2015 Saksnummer 086/15 Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Henvisninger: a) VIKS vedtekter b) KU-sak 31/15 - Valg av kontrollutvalgets representant og vararepresentant i VIKS styret Bakgrunn og faktaopplysninger: Viks er en § 27 bedrift eid av de kommunene som er med i sekretariatssamarbeidet. Selskapets styre består av 12 representanter en fra hver av deltakerkommunene. Det skal velges nytt styre for perioden 01. januar 2016 til 31. desember 2019. Valgte medlem og vararepresentant fra kontrollutvalget skal tiltre fra 01. januar 2016 som representant og vararepresentant i VIKS-styret. Kontrollutvalget i Lardal behandlet saken i sitt møte 27.10.2015 med følgende vedtak: Kontrollutvalgets leder Ivar Dillan ble valgt til representant i VIKS-styret. Nestleder i kontrollutvalget Kari Stensholt ble valgt til vararepresentant i VIKS-styret. Vurdering og anbefaling: Kommunestyret tar saken til orientering.
© Copyright 2024