ÅRSPLAN 2015 / 2016 VESTBYEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015 / 2016
VESTBYEN BARNEHAGE
Vestbyen barnehage er en 2 avdelings barnehage med barn i alderen 1 – 6 år. Hver avdeling
ledes av pedagogisk leder som har et tett samarbeid med sine assistenter. I tillegg kan
barnehagen også ha ekstra assistenter. Dette i forhold til barn med
ekstra behov.
Vårt arbeid i barnehagen tar utgangspunkt i lese/skriveopplæringsplan,
mobbeplan, virksomhetsplan, strategiplan, rammeplan, lov om
barnehager og kommunale vedtekter.
Hva hver enkelt avdeling vil jobbe med dette barnehageåret, finner vi
bakerst i årsplanen. I tillegg vil det bli delt ut mnd. planer.
Kommunens Visjon:
”Barnehager og skoler skal være gode lærings – og utviklingsarenaer der
alle førskolebarna og elevene opplever trygghet og at de lykkes”
Denne visjonen vil hele tiden være med oss når vi setter våre mål for barna i barnehagen.
Vår pedagogiske plattform:
At barnet skal bli et trygt og selvstendig individ med gode sosiale ferdigheter.
Årsplanen er godkjent av Samarbeidsutvalget: Godkjent av samarbeidsutvalget 16.09.15
Barnehagelovens formålsparagraf lyder nå:
§ 1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.(teksten er hentet rett fra den nye formålsparagrafen).
Det pedagogiske arbeidet:
Vår pedagogiske plattform: At barnet skal bli et trygt og selvstendig individ med gode sosiale
ferdigheter.
Årsplanen er utgangspunktet for planleggingsarbeidet i bhg. Planlegging og evaluering av det
pedagogiske arbeidet, er en sentral del av pedagogens arbeid.
Pedagogiske ledere og styrer/ daglig leder har planlegging og vurderingsmøter 1 gang pr mnd.
Pedagogiske ledere har 4 timer ubunden arbeidstid pr. uke som de bruker på planlegging, legge
til rette for pedagogiske opplegg og tilegne seg faglige oppdateringer.
Hver avdeling har ukentlige møter der det bl.a planer evalueres, aktuelle tema gjennomgås og
faglig veiledning blir gjennomført.
Det blir avholdt personalmøter hver måned i barnehageåret, disse gjennomføres på kveldstid.
Her blir det brukt tid på faglig oppdatering, faglig veiledning, helse-, miljø, og sikkerhetsarbeid i
bhg.
Foreldrene har mulighet til å uttale seg ved: foreldresamtaler, evalueringsskjema, foreldremøter
og v. den daglige kontakten de har med opplæringsinstitusjonen (henting/ bringing). Fem dager
pr. år er det fastsatt planleggingsdager som blir brukt til kursing og planleggingsarbeid.
Dette ønsker vi daglig å arbeide med i barnehagen vår.








Å få et godt samarbeide med heimen.
Hva kan vi voksne bidra med for å få en mindre stressende barnehagehverdag?
Å møte barna/ barnet på dets ståsted.
Fokus på alle, blikk for den enkelte.
Hvordan barna skal etablere vennskap/ relasjoner.
TRAS = Tidlig Registrering av Språkutvikling (observasjon av språkutv 3 – 6år).
”Alle Med” (observasjon av lek/språk 1 – 3år).
Tegn til tale. Tegn blir brukt sammen med talen, og barn som ikke klarer å gjøre seg
forstått med tale, kan bruke disse tegnene. Barn og voksne får da en form for et felles
språk.
 Jobber med ASQ-SE. Dette er et screeninginstrument for sped- og småbarns sosiale og
emosjonelle kompetanse og identifiserer barn som trenger videre kartlegging og
eventuell utredning.
Noe som vi ikke har hver dag, men som vi også jobber med er:
 Barnehagen har et førskoletilbud til skolestarterne en dag i uken.
 Felles sangstund for avdelingene en dag pr. uke. I år har vi fredager.
 Som et språkutviklingsverktøy, benytter vi oss av snakkepakken (diverse konkreter/
materiell).
 Vi satser på at stor barns avdeling en dag i uken kommer seg ut på tur i nærområdet til
bhg. Det blir i litt mindre omfang i forhold til turer på små barns avdeling.
De sju fagområdene i Rammeplanen:
 Kommunikasjon, språk og tekst.
-Bruke sitt språk/kroppsspråk for å uttrykke ønsker og erfaringer, til å løse konflikter,
for å skape positive relasjoner i leik og annet samvær.
 Kropp, bevegelse og helse.
- få en positiv sjøloppfatning gjennom kroppslig mestring, få gode erfaringer med å være ute
til ulike årstider, skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.
Få et innblikk i hva som er et sunt kosthold. Etablere gode vaner.
 Nærmiljø og samfunn.
- Utvikle tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet.
 Kunst, kultur og kreativitet.
- Ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. F.eks. ved trykking av høstblad, male
felles veggbilder, avtrykk av hender/føtter, naturvev ved gapahuken og lignende. Personalet
må skape tilstrekkelig rom for både voksen ledete og barnestyrte aktiviteter, sørge for at
barna daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig variert
materiale og verktøy for skapende virksomhet.
 Natur, miljø og teknikk.
For at barna skal få erfaring med og kunnskap innen dette fagområdet, må personalet ta
utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger (alder, modenhet, ståsted
med mer) og stimulere dem til å oppleve med alle sansene, iaktta og undre seg over fenomener
i naturen og teknologien. Velge litteratur og aktiviteter som gir barna forståelse innen dette
feltet. Eks å inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv, benytte
nærmiljøets muligheter, bygge på å videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker (lego,
perler, puslespill med mer) og teknikk i hverdagen.
 Antall, rom og Form.
- oppleve glede over å få utforske og leke med tall og form.
 Etikk, religion og filosofi.
- Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett
kulturell, religiøs eller livssyns messig tilhørighet.
PROGRESJONPLAN FOR RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER
FAGOMRÅDER:
Kommunikasjon
Språk
Tekst
Kropp
Bevegelse
Helse
Kunst
Kultur
Kreativitet
Natur
Miljø
Teknikk
Etikk
Religion
Filosofi
Nærmiljø
Samfunn
Antall
Rom
Form
1 -3 ÅR
bøker / sanger / bilder som er tilpasset alderen ,
samleik , leke/tøyse med språket , samtaler mellom
både barn og voksne , øve på å bruke språket i
konfliktløsninger
turer i nærmiljøet,
ute hver dag , sunn mat
hvilestund ( anledning til å roe ned kroppen )
finmotorikk ( tegning,klipping og liming )
formingsaktiviteter , ta i bruk fantasisen , kreativ
tenkning og skaperglede
3 - 5ÅR
bøker som er tilpasset alderen , samleik over tid ,
lekeskriving , skrive navnet sitt , samtaler mellom
både barn og voksne , sosiale spilleregler , øve på å
bruke språket i konfliktløsninger
turer ,skolens gymsal når den er ledig
ute hver dag , sunn mat
turer i naturen rundt barnehagen ( gapahuken ) ,
kildesortering
sanger til årstidene
Søppelplukking i nærområdet før 17mai.
turer i naturen rundt barnehagen ( gapahuken ) ,
kildesortering
sanger til årstidene ,
bruke verktøy: hammer,spiker,skrujern…………..
Søppelplukking i nærområdet før 17mai
få kunnskap om ulike kulturer og religioner , barn i
andre land og at alle er like mye verd
kjennskap til tradisjoner rundt høytider , tilegne seg
regler ( hvordan er vi mot hverandre )
omsorg og trygghet , vise medfølelse , alle deltar i
barnehagens gjøremål , familien min , turer i nær miljøet
oppleve gleden over å utforske og leke med tall og
former , spille med terning , telle til ti , farger
finmotorikk ( tegning,klipping og liming )
formingsaktiviteter , ta i bruk fantasisen , kreativ
tenkning og skaperglede
omsorg og trygghet , vise medfølelse , alle deltar i
barnehagens gjøremål , lokalsamfunnet , turer i nær miljøet
oppleve gleden over å utforske og leke med tall og
former , kjenne de grunnleggende formene , mengde begrep , farger ,
I barnehagelovens § 2 står det følgende: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte
barns nysgjerrighet , kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utganspunkt i barnas interesser , kunnskaper og ferdigheter.
Tiltak for å nå målet med at barna skal få bruke hammer, spiker, skrujern o.l er at de f.eks får
være med på ulike gjøremål som å hjelpe til med å sette på nytt hjul på en sykkel, spikre opp
naturvev på gapahuken, feste løse planker på plattingen, bygge enkle ting av plankebiter …
Sosial kompetanse
Innebærer at vi kan forholde oss til andre mennesker på en fin, positiv måte. Vi starter med
dette fra første dag, det jobbes med hver dag.
Barnehagen har en egen “handlingsplan mot mobbing”, og den har vi som arbeidsredskap til
forebygging mot mobbing.
Barns medvirkning
Alle barn har sin egen måte å uttrykke seg på, enten gjennom kroppsspråk eller verbalt. Det
viktigste er at alle barn blir sett og hørt i barnehagen. Vi ønsker at barna skal få føle at de blir
tatt på alvor, og at de selv kan være med på å ta valg for hvordan de vil at barnehagedagen skal
bli. Som f.eks. “ hvor skal vi dra på tur”, og “ hva skal vi ha til lunsj”.
Overgangen barnehage/ skole
Kommunen har overgangsrutiner når det gjelder overgangen barnehage/ skole. Allerede i
februar begynner samarbeidet for dette. Pedagogisk leder på avdelingen har så møte med
rektor hvor vi snakker sammen om barna som skal starte. ( først har ped.lederen snakket med
foreldrene ).
Når kontaktlærerne er bestemt, så har vi møte med dem, og ofte kommer de på besøk til oss,
eller vi drar nedover til dem med barna.
De siste årene har barnehagen fått benyttet gymsalen på skolen, og det er en fin måte å bli
kjent med skolen og deres uteområde.
På barnehagen har vi en dag der skolestarterne møtes i “BLÅGRUPPA”.
Der har vi skoleforberedende aktiviteter, det vil stå på periodeplanene når dette skjer, og hva vi
vil holde på med.
Dagsrytmen: Dagsrytmen skal ivareta barnets grunnleggende behov og samtidig bidra til positiv
utvikling for barnet. Dagsrytmen kan variere avhengig av alder på barna og avhengig av vær og
vind.
07.00: Barnehagen åpner (kan åpne 6.45 ved behov) For at barna skal få en trygg og rolig start
på dagen, ønsker vi at barna blir fulgt inn på avdelingen av en foresatt.
07.00 – 09.15: Fri lek. Barna bestemmer selv hva de vil gjøre, samtidig som personalet legger til
rette for ulike aktiviteter. Hvis det er barn som kommer før klokken 8, og ikke har spist hjemme,
ordner vi det slik at de setter seg med matboksen. Kommer de etter kl 8, bør de ha spist
hjemme, da vi har felles måltid kl 9.30.
09.15 -09.30: Samlingsstund i garderoben, den brukes til sang, rim, regler, eventyr og samtaler
om aktuelle temaer. Vi ser hvem som har kommet av barn og voksne ved sang eller prating,
stunden avsluttes med håndvask. Disse samlingene kan vi også dele opp etter alderstrinn.
Kanskje spesielt på småbarn (2 – 3 ganger i uken ).
09.30 -10.00: Frokost. Vi legger vekt på samspill og den gode samtale mellom barn/barn og
barn/voksne rundt et rolig måltid.
10.00 – 10.30: Fri lek inne eller ute, litt væravhengig. Bleieskiftrunde på Snipp.
10.30 – 11.00: Påkledning og dobesøk. Vi legger vekt på at barna skal prøve så mye som mulig å
kle på selv, vi er tilstede hjelper og veileder.
11.00 – ca12.45: Utetid evt. tur. Sove tid / hvilestund for barn på Snipp. Barna skal lære å bli
glad i å være ute og i utendørsaktiviteter. Utetiden avsluttes med ryddetid.
12.45 – 13.00: Avkledning og samlingsstund. Legger også her vekt på at barna skal kle av seg
selv og henge klærne og sette skoene sine på plass. Samlingsstunden brukes til sang, rim og
regler, eventyr og samtaler om aktuelle temaer. Vi legger vekt på at barna skal være konsentrert
i denne stunden. Avslutter også dennes stunden med håndvask.
De minste blir vekket opp etter duppen så for de blir dette mer en kosestund for å våkne opp.
Ca kl 13.00: Måltid.
14.00-14.30: Hvilestund på stor barn (snapp). Barna ligger på en madrass og hører på eventyr
eller sanger, dette skal være en rolig stund slik at barna har mulighet til å slappe av litt.
Ca. 14.45: Frukt / Knekkebrød måltid.
14.30- 16.45: Fri lek og avskjed. Vi ønsker og si farvel til barna, så gi beskjed når dere drar.
Kan hende vi går ut en tur hvis været tilsier det, og det er nok skifteklær.
Hver fredag har vi en felles sangstund på huset, da får barna trekke sanger. Hver uke blir 1
måltid ordnet her på barnehagen, da trengs det matpakke kun til 1 måltid, følg med på mnd.
planen for å se dette. Når barn har bursdag serverer barnehagen det barnet ønsker (får valg
mellom 2-3 alternativer), barna får krone og det synges bursdagssang.
Samarbeid med barnets foresatte startet med at de blir invitert på besøk før barnet startet i
barnehagen. Den første tiden i barnehagen vil barnet og de foresatte få en av personalet som
kontaktperson, for å gi barnet ekstra oppfølging mens alt er nytt. To ganger i året holdes det
foreldresamtaler, der barnets utvikling og hverdagen i barnehagen diskuteres, og der foreldrene
kan påvirke barnehagens innhold. Det holdes også 1-2 foreldremøter i barnehagen pr.
barnehageår. I tillegg kommer div dugnader og andre foreldresammenkomster. Vi legger også
stor vekt på kontakten i hente/bringe situasjonen.
Å gi barna god omsorg er det aller viktigste vi gjør i barnehagen. Vi skal gi barna omsorg ut i fra
deres alder og behov, ved å legge til rette for en dagsrytme som ivaretar fysiologiske behov som
mat og drikke, hvile, stell, behov for trygghet, kjærlighet, anerkjennelse, leik, opplevelse, glede
og humor.
Lek: Gjennom leken møter barnet verden og seg selv og lærer en rekke ferdigheter. Lek gir rom
for stimulering av språksansen og intellektet, trening av kroppen og motorikken og gir
nødvendig sosial trening. Barneleken gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slags læring.
Leken hos barn tjener derfor ytterst sett som trening både til å mestre hverdagen og
voksenlivet.
Positiv grensesetting: Vi har som målsetning at personalet i barnehagen skal praktisere positiv
grensesetting i samspillet med barna. Vi legger vekt på å fortelle hva barnet faktisk gjør, f.eks.
”Du løper inne, det kan være farlig om du støter på noe. Det er lurt å gå inne, men når du
kommer ut, kan du løpe en masse” i stede for å si ”ikke løp”. Vi vil fortelle barnet hvilken adferd
vi ønsker, i stede for hva vi ikke ønsker. Vi ønsker positiv grensesetting skal gjennomsyre
samspillet mellom barn og den voksen.
Danning:
I Rammeplanen så har begrepet danning fått en fremtredende plass. Danning defineres i
rammeplanen som en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å tenke og
reflektere over sine handlinger, verdier og væremåte. Danning skjer i samspill med andre.
Vi ønsker å legge til rette for danningsprosesser der barna får være medvirkende og undrende
og der barna får oppleve likeverd og likestilling og å få være en viktig del
fellesskapet.
TRADISJONER / TEMA GJENNOM HELE BARNEHAGEÅRET
JANUAR, FEBRUAR: Vinteraktivitet og karneval, solfest (avd. Snapp ).
MARS, APRIL: Påskeforberedelser, Skidag / Aktivitetsdag, Barnehagedagen.
MAI, JUNI, JULI: Våren, 17. mai, grilltur
AUGUST, SEPTEMBER, OKTOBER: Bli kjent periode, turer i skogen
NOVEMBER, DESEMBER: Vinter, juleforberedelser, luciafeiring m/ foreldrekaffe, grøt/nissefest
FØDSELSDAGSFEIRING – Barnehagen ordner med det barnet ønsker seg av de alternativene vi
legger fram. Det flagges denne dagen, og barnet får krone og bursdagssang.
FROKOST / LUNSJ – dette vil bli på ulike ukedager, se etter på mnd. planen.
Mål vi har i forhold frokost / lunsj:
 fellesskapsfølelse (f. eks ved smørefrokost )
 god bordskikk (” takk for maten ”: positivt )
 vise ansvar for hverandre, hjelpe hverandre til å mestre f. eks det å kunne smøre på brødet
selv.
KINO /TEATER / KULTURELLE INNSLAG – vi drar av og til på dette. Som regel blir pengene tatt
fra turkassebeholdningen, men ved store kostnader kan det hende vi spør foreldrene.
PÅSKE / PINSE / JUL – Tradisjonene videreføres m.h.t. barnehageloven. Vi har påskebudskapet i
Frikirken eller i barnehagen og julebudskapet i Namsos kirke.
ULIKE SAMARBEIDSORGANER I OG UTENFOR BARNEHAGEN
• Samarbeider med Familiens Hus (PPT, Logoped, Helsesøster, Barnevern), Sissel Sve
v/Barnehagekontoret.
• Barnehagen har et samarbeidsutvalg med representanter fra eier, foreldre og ansatte. Dersom
dere foreldre ønsker å fremme en sak i SU, tar dere kontakt med foreldrerepresentantene i
barnehagen. Utvalget er med på å godkjenne barnehagens årsplan.
Representantene vil bli ordnet på høstens foreldremøte.
Avdeling Snipp ( 0 – 3 år )
Dette ønsker vi for barnet, ett sosialt selvstendig menneske
Paraplyen symboliserer:
 Et bredt spekter av det vi ønsker barnet skal få med seg av erfaringer,
kunnskap og holdninger.
 Ned fra paraplyen drypper det de ulike ferdigheter vi ønsker å gi barnet
som: språkutvikling, sosial komp., leik, omsorg, læring om kroppen og
trygghet.
Målet er at barnet under denne paraplyen skal få:
 Kjennskap til de ulike fagområdene i rammeplanen.
 Møte andre mennesker med ett åpent sinn, og fordomsfri.
 Vise glede ved læring/utvikling og få
oppleve mestring.
Vannet, regnet og sola
 Det vi ser, hører og deltar i mange ganger – livets erfaringer.
Slik jobber vi med de ulike områdene:
Språkutvikling
Hva: Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv.
Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet i et felleskap. Ved hjelp av språket
lærer barnet også å forstå seg selv og omverden, noe som er avgjørende for
barnets videre utvikling – både intellektuelt, sosialt og emosjonelt”
Hvordan: I alle rutinesituasjoner (ved matbordet, ved stelle/påkledningssit, lek og
aktiviteter ) i løpet av barnehagehverdagen er det stort potensiale for
språkutvikling( eks å bruke sang ,rim og regler. Gjennom samhandling med voksne og
de andre barna på avdelingen vil språkutvikling være i fokus. De voksne er
rollemodeller og gjennom sin tilstedeværelse skal de støtte og bygge opp under
barns språkutvikling. De skal gjennom sin deltakelse gi barna gode muligheter for at
utvikling skjer.
Hvorfor: Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverden,
noe som er avgjørende for barnets videre utvikling – både intellektuelt, sosialt og
emosjonelt”
Sosial kompetanse:
Hva: Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etniske bakgrunn og
funksjonsnivå, må få lik mulighet til å delta i meningsfylt aktiviteter i et felleskap
med jevnaldrende. Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns
samspills ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling,
læring og etablering av vennskap.
Hvordan: Eks: Gjennom rollelek, samspillsaktiviteter, gi masse ros for mestring og
det at barna kan hjelpe hverandre.
Hvorfor: Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet
og trygghet på seg selv som individ og egen personlig og kulturelle identitet.
Lek
Hva: Leiken skal ha en framtreden plass i barnets liv i barnehagen. Leiken er en
vesentlig side ved barnekulturen, og barnekulturen spiller en viktig rolle i
sosialiseringsprosessen
barnet
gjennomgår.
På
den
måten
blir
leiken
av
grunnleggende betydning for utvikling av personlig og kulturell identitet gjennom
barneårene.
Hvordan: Vi skal legge til rette for lek og hjelpe barna til å forstå lekesignalene.
Dette gjelder både ved inne og utelek, og både i frilek og i en igangsatt lek.
Hvorfor: Leiken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og
engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan utrykke
seg gjennom. Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikle tillit og
respekt i forhold til seg selv og ha det er i stand til å klare av utvikling.
Omsorg:
Hva: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg
Hvordan:
Personalet
skal
gjennom
de
ulike
aktivitetene
(eks:
rollelek,
samlingsstund) og hverdagens rutinesituasjoner (eks: måltid, bleieskift) tilby barna
et miljø der de får mulighet til å gi hverandre omsorg og til å ta imot omsorg.
Barnehagen skal tilby barna et miljø som er preget av glede, humor, gode relasjoner
og der barna gradvis kan ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.
Hvorfor: En omsorgsfull relasjon preges av lydighet, nærhet, innlevelse og evne og
vilje til samspill. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til
oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns
utvikling, læring og danning
Læring om kroppen
Hva: Barn er kroppslig aktiv og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved
sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaring, ferdighet og kunnskap på
mange områder.
Hvordan: Barnehagen skal bidra til at barna får mulighet til kroppslig aktivitet
f.eks. gjennom sangleiker, dans, bevegelse i leik og andre aktiviteter. Gjennom de
ulike aktivitetene, sørge for at barna får positiv selvoppfatning gjennom det å
mestre, at de skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige aktiviteter. De
voksne må gjennom samhandling og deltakelse være gode rollemodeller i disse
aktiviteter.
Hvorfor:
At
barn
videreutvikler
sin
kroppsbeherskelse,
grovmotorikk
og
finmotorisk, rytme og motorisk følsomhet. Videre at de utvikler forståelse og
respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellig. Læring foregår i det
daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd
med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på
alle områder.
Trygghet
Hva: Barn har rett til en trygg og god oppstart i barnehagen. Ved oppstart på en
småbarnsavdeling må personalet være bevisst på viktigheten av å skape / tilby
trygge og stabile rammer i hverdagen. Dette er det overordna ansvaret som de
voksne på avdelingen har.
Hvordan: De voksne må være tydelige og tilgjengelig til enhver tid, kunne skape ro
og stabilitet ved oppstart, og senere. Holde fokus på rutinesituasjoner og kvalitet
kontra kvantitet.
Hvorfor: Barna skal få mulighet og anledning til å bygge relasjoner med andre barn
og voksne. De vil oppnå selvfølelse (troen på seg selv) og dannelse.
Avdeling Snapp ( 3 – 6 år )
Dette ønsker vi for barnet, ett sosialt selvstendig menneske
Paraplyen symboliserer:
 det vi ønsker barnet skal få med seg av erfaringer, kunnskap og holdninger.
 Sosial kompetanse, sosiale ferdigheter
 Håndtere ubehagelige situasjoner og negative tanker til “å prelle av” som
regndråper.
Målet er at barnet under denne paraplyen skal få:
 Kjennskap til de ulike fagområdene i rammeplanen.
 Møte andre mennesker med ett åpent sinn, og fordomsfri.
 Vise glede ved læring og få oppleve mestring.
Vannet, regnet og sola
 Det vi ser, hører og deltar i mange ganger – livets erfaringer, som vi tar med
oss.
Hovedtemaene for dette barnehageåret vil være sammen med språkutvikling
og sosial kompetanse:
Fagområdet
Kropp/ bevegelse /helse
Kroppen
Hva- å bli fortrolig med sin kropp, og sette grenser.
Hvordan-bruke den i ulike inne/ute miljøer F.eks. ved å benytte bevegelses cd “Røris”.
Ulike utfartssteder som kan benyttes for varierte aktiviteter.
Hvorfor-lære at kroppen er det viktigste hjelpemidlet en har. Utvikling skjer gjennom
deltagelse. Mestringsfølelsen er drivkraften for videre utforskning / utvikling.
Fagområdet
Nærmiljø og samfunn
Naturen
Hva- gi barna ett innblikk i at naturen er en viktig part av vår oppvekst, bli kjent med samfunnet
rundt oss. “Bli med dans”, Gapahukens område.
Hvordan- å benytte naturen der den er, og lære oss å respektere den. Rydde opp etter oss der vi
har vært. Finne måter vi kan hjelpe naturen, ved å plukke opp søppel rundt oss. Lage gjenstander
gjennom resirkulering og natur materialet. Starte med små enkle forståelige ting, og bygge
videre på barnas nysgjerrighet
Hvorfor- fordi vi er avhengig av naturen.
Fagområdet
Etikk, religion og filosofi
Leik for lekens skyld, og
som rollemodell
Hva er leik- det er barnas læringsarena som blant annet inneholder samspill og kommunikasjon.
Hvordan - se, prøve og utforske, rollelæring. Den voksen må delta i leken på barnas premisser.
Forhindre at konflikter får mer plass enn samspillet mellom barna. Dvs. å være i nærheten slik at
den voksne kan komme med innspill og nye løsninger om leken skulle stoppe opp for barna.
Viktig at vi undrer oss sammen med barna.
Hvorfor er leiken viktig- fordi den er en arena for barnas personlige utvikling.
Gjennom å delta må vi kommunisere, gjennom kommunikasjon lærer vi hva den andre ønsker
og vi får muligheten til å sette ord på hva vi tenker og føler. Samt gjennom aktive voksne vil
barna ha gode rollemodeller.
Gjennom samtale, som ved å snakke med barnet i naturlige situasjoner f.eks. ved måltidene, i
leiken både ute og inne. Ved mottakelse og avskjed kan barnet og den voksen snakke med en av
de ansatte.
Forebygging av språk vansker og uttale blir oppdaget gjennom god kommunikasjon. Dette kan
personalet ikke oppdage hvis ikke barnet er i dialog med en voksen, her kommer Tras skjemaet
inn, som igjen hjelper både barn og voksne til å hindre at barn går igjennom barnehageperioden,
uten at noen har hørt at uttalen til barnet hadde mangler.
Ett godt utviklet språk gjennom tidlig mestring, eller ved hjelp, er med på å gjøre barnet trygt i
situasjoner der det verbalet uttrykket er viktig. Styrker selvbilde fordi den vet den kan
kommunisere.