Mål for prosjektkurs, Kulturetaten 2013 Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Etter gjennomført kurs skal deltakerne: q Være kjent med prosjektbegrepet og bruk av prosjekter i egen organisasjon q Kjenne prosjektarbeidsformens muligheter og begrensninger, fordeler og ulemper q Forstå elementer som må være til stede for vellykket prosjektgjennomføring q Kjenne i hovedtrekk verktøy som trengs for å lykkes med prosjekter 1 Kjøreplan – administrativt q Oppstart 0900 q Lunch 1130-1215 q Slutt for dagen 1600 q Pause omtrent hver time Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 2 Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 2000, 2003, 2005, 2010, 2012 3 Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 4 De 6 klassiske faser i prosjektarbeid Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 5 Tore Aalberg 2014 “Eldre” prosjekthistorie Lysbilde: 2560 BC 6800 BC 998 AC 1930-1940 1950’s 6 “Nyere” prosjekthistorie Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 7 Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 8 Definisjoner av prosjekt Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Andersen, Grude, Haug (2004): ”Et prosjekt er en arbeidsform hvor en temporær organisasjon er opprettet for å utføre en avgrenset oppgave”. PMIBOOK (2004): “A project is a temporary endeavor undertaken to create a unique product, service or result”. IPMA (2006): “A project is a time and cost constrained operation to realise a set of deliverables up to quality standards and requirements”. 9 Tore Aalberg 2014 Prosjekt Linje • Unik oppgave • Repetitiv oppgave • Tidsavgrenset • “Evigvarende” • Drastisk endringsprosess • Gradvise endringer • Ambisiøse mål • Balanse mål - ressurser • Temporære ressurser • Faste ressurser • Fleksibilitet • Stabilitet • Målorientert • Kostnadseffektivitet • Oppgavekultur • Rollekultur • Usikkerhet og risiko • Erfaring Lysbilde: Karlsen (2012) 10 Typer prosjekter q Produktutvikling q Systemutvikling q Tekniske anleggsoppgaver q Planleggings- og utredningsoppgaver q Organisasjons- og virksomhetsutvikling q Arrangementer q Forskningsoppgaver Karlsen (2012) Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 11 PSO prosjekter Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 12 AGH 2009 Tore Aalberg 2014 Prosjektlederens nye verden Tradisjonelle prosjekter Bygg og ingeniørbransjen. Byråkrati, spesialistfunksjoner, faste ”båser” Lysbilde: 13 Nye prosjekter Alle typer virksomhet. Fleksibilitet, nyskapning, markedsorientering, samarbeid, engasjement Internpolitikk Tid Spesifikasjon Kostnader Prosjektledelse definisjon: Å lede den synlige og den usynlige prosjektgruppa slik at interessentenes mål blir nådd. Spesifikasjon Kommunikasjon Kostnader Eksterne Tid Personlig motivasjon Briner, Hastings, Geddes (2000) Tore Aalberg 2014 Gray og Larsson fasemodell Planleggingsfase Mål Krav Oppgaver Ansvar • • • • • Gjennomføringsfase Avslutningsfase Fokus Nivå på innsats Oppstartsfase Lysbilde: • • • • Planer Budsjett Ressurser Bemanning Risikostyring • • • • Status rapporter Endringer Kvalitet Prognoser • • • • • Opplæring av kunde Dokumentasjon Frigi ressurser Nedbemanning Erfaringsoverføring Karlsen (2012) Tid 14 Telenor prosjektmodell Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 15 Agile metoder - SCRUM Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Et Scrum-prosjekt starter med en visjon for produktet som skal utvikles. Med basis i visjonen, utarbeides en produktbacklogg. q Alt arbeid utføres i sprinter. Hver sprint er en iterasjon på 30 kalenderdager. q Hver sprint starter med et planleggingsmøte der teamet velger fra produktbackloggen det som teamet tror det kan levere i løpet av neste sprint. q Under sprinten møtes teamet daglig for å sikre fremdrift. 16 Tore Aalberg 2014 The triple constraint Lysbilde: Kostnader Fast Optimalisere Slakk COST Tid 17 Omfang Tore Aalberg 2014 Fallgruver behovsdefinering q Forvrenge kundens behov q Uklare behov q Forutbestemt løsning q Mange ”kunder” Lysbilde: 18 Tore Aalberg 2014 Fra behov til spesifikasjon Behovet oppstår Behovet erkjennes Behovet formuleres og bekreftes Funksjonelle krav defineres Tekniske krav defineres Kravspesifikasjon - Kravdokument Lysbilde: 19 Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 20 Tore Aalberg 2014 Interessenter (stakeholder) Lysbilde: 21 Generelle omgivelser Teknologiske faktorer Handlingsmiljø Leverandører Media/ presse Økonomiske faktorer Offentlige myndigheter Øvrige interessenter Finansinstitusjoner Konkurrenter Prosjekt Fagforening Politiske faktorer Brukere Kontroll- og sertifiseringsorgan Fysiske faktorer Kulturelle faktorer Basisorganisasjon Konsulenter Kunde Forsikringsselskap Arbeidskraftrelaterte aktorer Miljømessige faktorer Karlsen (2012) q ”Interessenter er individer eller organisasjoner som er aktivt involvert i prosjektet, eller som blir berørt av prosjektet, positivt eller negativt, under gjennomføring av prosjektet eller av prosjektets resultat.” (PMBOK 2004) Tore Aalberg 2014 Håndtering av interessentene Lysbilde: Trinn 1 Oppstart av prosessen Identifikasjon av interessenter Trinn 2 Analyse av interessenter Trinn 3 Strategier og tiltak Trinn 4 Oppfølging og kontroll Trinn 5 Karlsen (2012) 22 Enkel posisjonsanalyse av interessentene q q q Hva er det interessenten ønsker fra prosjektet? Hva ønsker prosjektet fra interessenten? Hva kan ødelegge samspillet med interessenten – skape konflikt? Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 23 Tore Aalberg 2014 Prosjektmandatet Lysbilde: ¦ Prosjektnavn ¦ Bakgrunn for prosjektet ¦ Prosjektets formål ¦ Prosjektets mål ¦ Føringer ¦ Økonomi, rammer 24 Prosjektmål Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Uttrykkes i kontrakten eller prosjektavtalen Prosessmål Føringer, begrensninger, framgangsmåte. Mål, objektmål, leveranse; prosjektets mål som skal nås før prosjektet er slutt Formål – hensikt; Organisasjonens mål som prosjektet skal bidra til 25 Tore Aalberg 2014 Mål Lysbilde: Absolutt verdi: 2,37m, 3,2mill. Ønske Relativ verdi: Bedre enn i fjor, 20% billigere enn Y Ambisjon Krav BRA, UTMERKET, SUPER Objektivt? Subjektivt? Floskel ROTUR 26 Tore Aalberg 2014 Perspektiver Lysbilde: 27 Prosjektperspektivet Brukerperspektivet Samfunnsperspektivet Operation was successful (but the patient died) A-strateg ier Brua i Sydney X C-strategier Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 28 Tore Aalberg 2014 Planlegging Lysbilde: Planleggingsprinsipper q Felles planlegging q Nivådelt planlegging q Overblikkbar planlegging 29 Hvor vil vi? Hvilke veier fører til målet? Hvor står vi? I have always found that plans are useless, but planning is indispensable. FELLES planlegging Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 30 FORDELER • Alle får totaloversikt og forståelse for hva som skal oppnås. • Skaper enighet om arbeidsmetodikk og organisering. • Forankrer planen hos alle (medeierskap/konsensus). • For de fleste prosjekter gir felles planlegging en bedre plan. ULEMPER • Kan ta mye tid, koster. • Passer ikke alles lederstil. • Vet ikke hvor prosjektet tar veien. • Farlig signal hvis det ikke er særlig frihet i veivalg. FELLES PLANLEGGING LØNNER SEG, MEN MÅ GJØRES RETT Enkel prosjektplanleggingsmodell (Tore) Mandat PL, PD, NP, OG Usikkerhetsanalyse Detaljplaner Lysbilde: OG < > PL Milepælplan Detaljplaner Tore Aalberg 2014 PL, PD, NP, OG, ++ Detaljplaner PL, DSSGJ 31 Kart og kompass -milepælplan Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Velg tydelige kjennetegn i terrenget fram til neste post. 32 Tore Aalberg 2014 Milepælplan - typer av milepæler • Beslutninger • Verifikasjoner • Eksterne avhengigheter Lysbilde: B1 E1 V1 Milepælplanen gir strukturen for aktivitetsplanen. B2 V2 33 Krav til design Tore Aalberg 2014 Lysbilde: a. Minst én milepæl i hver oppfølgingsperiode b. Fokus på viktige sider som lett neglisjeres c. Formidler prosessen slik at den er lett å forstå d. Entydige milepæler som garanterer kvalitetsnivå Milepælplanen er verktøy for oppfølging av fremdrift og kvalitet for styringsgruppen og skal inngi tillit i oppfølgingen 34 Milepælplan med flere resultatløp Oppstart Resultatløp Milepæl Aktiviteter Karlsen & Gottschalk (2005) Sluttmål Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 35 Tore Aalberg 2014 Ansvarskart Utfører arbeidet - U Tar beslutning - B/b Må rådspørres - R Kan rådspørres - r Må informeres - I Arbeidsledelse - A Ressur ser Prinsipper, milepæler, aktiviteter Lysbilde: 36 Hvorfor driver vi egentlig med usikkerhet ? Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 37 Definisjoner Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 38 Usikkerhet q Oppside - muligheter q Nedside - risiko Inndeling usikkerhet ¦ Indre usikkerhet intern ¦ Ytre usikkerhet ekstern l Ekstrem usikkerhet Typer av usikkerhet ¦ Estimatusikkerhet - uskarphet ¦ Hendelsesusikkerhet uforutsigbarhet Prosjektets livssyklus versus usikkerhet Husby & al (2000) Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 39 Usikkerhetsfaktorer – press på prosjektet Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 40 Husby & al (2000) Kreativ risikovurdering Tore Aalberg 2014 Prosess: 1. Hva betyr fiasko for prosjektet? 2. Hvilke risikofaktorer kan lede til fiasko? 3. Risikodiagram 4. Hvilke tiltak reduserer Sannsynlighet Lysbilde: 41 ? ! Konsekvenser Usikkerhetens status, trafikklysrapportering Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 42 Kritiske usikkerheter: Tiltak iverksettes for å redusere usikkerheten Betydelige usikkerheter: Usikkerheten overvåkes Neglisjerbare usikkerheter: Kan utelukkes Husby & al (2000) Risk management Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Sources of Risk Risk Mitigation q Timing q Technology q People q Finance q Managerial q Political q Risk transfer q Risk deferral q Risk reduction q Risk acceptance q Risk avoidance 43 Tore Aalberg 2014 Store konsekvenser Små konsekvenser Beslutninger Lysbilde: Klar valgsituasjon Diffus valgsituasjon Lite eller ingen ressursbruk Uformell analyse Moderat ressursbruk Formell, enkel analyse Moderat til stor ressursbruk Formell, tilpasset analyse Stor ressursbruk Formell, omfattende analyse 44 Husby & al (2000) Mennesker i prosjekter Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 45 q Motivasjonsfordreining: Resultatene reflekterer ledelsens ønske istedenfor å representere den virkelige usikkerhetseksponeringen q Ekspertfordreining: ”Eksperter skal jo ikke være usikre på sine avgjørelser eller vurderinger, men sikre”. Usikkerhet vil her bli undervurdert. q Ikke-representative erfaringer: Overføring av generell kunnskap og erfaringer uten å justere for endringer i dette prosjekts forutsetninger, innhold og usikkerhet q Bruk av erfaring og kunnskap: Erfaringer og kunnskap fra forrige prosjekt vil dominere over tidligere erfaringer q Mangel på kreativitet: Mangel på evne til å se alle positive og negative effekter av usikkerhet q Neglisjere informasjon: ”Alt som gikk galt på det forrige prosjektet kommer selvfølgelig aldri til å skje igjen fordi….” Husby & al (2000) Tore Aalberg 2014 Fallgruver ved gruppeprosesser: Lysbilde: 46 q Gruppetenkning: Grupper samles rundt en vurdering og motargumenter regnes som fiendtlige. Gruppetenkning er enkelt sagt en tendens, eller et ønske, om enighet for å unngå konflikter. Gruppen er isolert fra vurderinger av kompetente eksterne personer. q Gruppen har sterk leder med stor påvirkning, og diskusjonsprosedyrer og andre rutiner er ikke etablert q Mangel på metodisk tilnærming q Tidspress for å komme frem til resultater Graden av gruppetenkning kan reduseres ved å sette sammen en balansert, tverrfaglig gruppe, oppfordre til alternative synspunkter, få frem kritiske vurderinger, og la personer som er kritiske til planen legge frem sine synspunkter og vurderinger. q Gruppepolarisasjon: En gruppediskusjon medfører ofte at personer skifter mening. Ikke nødvendigvis i retning av å godta større usikkerhet enn individuelt (risky shift), men også mot det konservative. q Dersom den initielle holdning i gruppen går mot konservative løsninger, så vil meningsskifte etter en gruppediskusjon gå mot en mer ekstrem konservatisme. q Gruppens mening vil helle mot den pol som flertallet støtter. q Motiver for atferden er at personer generelt ønsker støtte og er bekymret for egen posisjon i gruppen. Denne type adferd er spesielt tilstede når gruppens medlemmer også i fremtiden skal møtes i andre anledninger. Husby & al (2000) Tore Aalberg 2014 Teknikker for å vise aktivitetsplan Lysbilde: 47 q Prosjektstrukturer q PNS – Prosjektnedbrytingsstruktur q WBS – Work Breakdown Structure B q OBS – Object Breakdown Structure A q Nettverksplaner (CPM, PERT) E q CPM - Critical Path Method C D q AOA - Activity on Arch q AON - Activity on Node q PERT - Program Evaluation Review Technique q Gantt-diagram ID 1 q Aktivitetsansvarskart Functional design approved 3d 3 Design Segment #1 3d 4 Design Segment #2 3d 5 Design Segment #3 2 B 4 E 5 Document Interface #1 8 Document Interface #2 D 3 Tast plan approved T 30 Jan '95 W T F S S M T 06 Feb '95 W T F S S 2d 5d Prepare testing schedules 1d 12 Design test environment 2d 13 Prepare test cases 1d 16 M 2d Define testing phases and goals 1d 15 S 3d 11 Preliminary Design Review 23 Jan '95 W T F S 2d 10 14 C Interfaces decided 7 9 A Duration T 10d 2 6 1 Task Name Preliminary Design 0d 10.02 M Nedbrytning av planer Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Arbeidspakke – nivå Aktivitets – nivå Arbeidsoppgave – nivå M1 M2 M3 M4 48 Tore Aalberg 2014 Kritisk linje og slakk Lysbilde: A 49 C B D E F Slakk G H Kritisk linje er lengste vei fra start til mål, her representert ved A - B - D Slakk er hvor mye en aktivitet kan bli forsinket uten å forsinke hele prosjektet Fallgruver i planleggingen Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Planleggingsnivået er unyansert og upraktisk valgt q Planleggingshorisonten er upraktisk og upsykologisk valgt q Planleggingsverktøyet innbyr ikke til kreativ kommunikasjon, bare til kjedelig byråkrati Andersen, Grude, Haug (2009) q Overoptimistiske tids- og kostnadsestimater q Noen faktorer blir lett uteglemt 50 Tore Aalberg 2014 Forankring Lysbilde: 51 Prosjektledelsen skubber mot målet Brukerne trekker selv mot målet þ Hvem kan bidra til avklaring av problem? þ Hvem kan bidra til løsning? þ Hvem kan sabotere? þ Hvem må dere ha med dere? Prosjektledelse = Markedsføring Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 52 q Alle deltar i den uformelle markedsføringen q Alt en gjør og måten det gjøres på skaper et bilde q Sannhetens øyeblikk q Den uformelle markedsføringen pågår uansett q Jungeltelegrafen – den raskeste kanalen Tjenestens kvalitet Briner, Hastings, Geddes (2000) Product Price Place Promotion Betrakt mottaker av sluttresultatet som en kunde: q som har et valg q som må oppmuntres til å kjøpe q som man må ta vare på Markedsførerne er flinke til å minne oss på De vet vi har mye annet å tenke på Nøkkelen er repetisjon og gjenkjennelse Budskapet må ut til alle segmentene og repeteres Tore Aalberg 2014 Organiseringsprinsipper Lysbilde: q Integrering av arbeidet i linjen q Overordnet organisering før detaljer q Forholdet til alle berørte må avklares q Faglige beslutninger følger ordinær beslutningsgang q Oppgaver som informasjonsgivning og rådspørring må også avklares under organiseringen q “Trekkspillorganisasjon” AGH 2009 53 Roller og ansvar i prosjektet q Oppdragsgiver q Prosjekteier q Sponsor q Prosjektansvarlig q Styringsgruppe q Rådgiver til styringsgruppen Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Prosjektleder q Kvalitetscontroller q Økonomicontroller q Usikkerhetscontroller q Prosjektdeltaker q Referansegruppe q Prosjektsekretær q Prosjektassistent q Prosjektkoordinator q Linjeleder 54 Tore Aalberg 2014 For og imot styringsgruppe Lysbilde: 55 Problemer: q Tar beslutninger som ikke vedkommer den q Ansvarsfraskrivelse for beslutninger i linjen q Ansvar til personer som ikke skal behøve det q Vanskelig å få beslutninger Fordeler: q Prestisje til prosjektet q Felles forum for oppdragsgiverne AGH 2009 ¦ En oppdragsgiver: Kan være unødvendig med styringsgruppe. Oppdragsgiveren kan ha alle styringsgruppefunksjoner. ¦ Flere oppdragsgivere: Ja. Modeller i forhold til linjen Begrenset autoritet = prosjektorganisasjon uten endringer i etablert autoritet Delt autoritet = matriseorganisasjon Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Full autoritet = Atskilt prosjektorganisasjon 56 Tore Aalberg 2014 Intern organisering over prosjektets faser Lysbilde: Fase i prosjektet Aktuell ledelsesmåte Aktuell prosjekt struktur Idéfase La alle gode Idéer slippe til Flat team-struktur Forprosjekt, planlegging Bruke tilgjengelig ekspertise Spesialistorientert team-struktur Gjennomføring Arbeidsdeling, ansvar og myndighet Isomorphic team-struktur Avslutning Kraftfull styring, autoritær Kirurgisk team-struktur 57 Prosjektledervalg q Faglige kvaliteter q Prosesskunnskap q Leder q Konfliktløser q Modenhet Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 58 Krav til prosjektlederen - !! Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Brukerområdet – i faglig/teknisk betydning, innsikt i kundeforhold, grad av kundeorientering. q Det løsningstekniske området, løsningsplanlegging, løsningsgjennomføring, dømmekraft om problemområder og løsningsvalg. q Det administrative/økonomiske området q Det politiske område, interessekonflikter, samspill, manøveregenskaper q Det personlige område overfor prosjektgruppen, lederkompetanse, evne til å skape team og motivasjon q Det personlige område utad, for å skape forståelse for prosjektet og dets løsninger. Mikkelsen og Riis 2010 59 Project management and other disciplines? Project Management Knowledge and Practice Application Area Knowledge and Practice General Management Knowledge and Practice Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 60 Styring av prosjekt Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 61 Styringsprinsipper Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Oppfølgingskriteriene må være definert på forhånd q Det må ikke overlates til prosjektmedarbeideren å selv synes hva som er viktigst q Utarbeide en standard rapporteringsblankett q I tillegg er det viktig med supplerende samtaler, slik at en får en dypere forståelse for avviket q Rapporterings- og oppfølgingssamtalene må skje mellom de som har ansvar for disse arbeidsoppgavene, slik ansvarskartet viser q Rapportering og oppfølging må skje etter fast mønster 62 Klassiske styringsfaktorer Omfang Kostnad Kvalitet Framdrift Usikkerhet Kontrakt Interessenter Organisasjon Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 63 Fremadrettet opfølgning • Ret blikket mod projektets slutsituation og tiden derefter • Hold øje med udvikling og hændelser uden for projektet, med relation til projektet • Rapporter forventet slutsituation versus målsat slutsituation • Disponeringstænkning konsekvens, værdi, egnethed Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 64 Det er kun det, som ligger foran dig, du kan forsøge at styre Hvor langt, du er kommet i projektet bestemmes af, hvad der ligger foran dig Mikkelsen & Riis Projektmodel Oppfølging q Formell - viktig! q Kommunikasjonssystemer m/rapporter q Reviderte planer q Korrigere planavvik q Sporbarhet for å finne årsaker Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Skape tillit q Uformell - uunnværlig! q Motiverer q Får også svar på det du ikke spør om q Korrigere underliggende problemer - motivasjon, samarbeid, kompetanse, problemforståelse 65 Krav til rapport- og informasjonstilgang Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Rask informasjon er viktig for at nødvendige mottiltak kan iverksettes i tide (f.eks. at avvik i forhold til plan/budsjett avdekkes raskt) - RASK q Systemet må kunne sile ut den informasjon som er vesentlig i forhold til å styre prosjektet (f.eks. slik at man ikke havner i en jungel av datalister og rapporter) RELEVANT q Pålitelig informasjon er avgjørende slik at en unngår beslutninger fattet på feil tallmateriale og derfor falske premisser - PÅLITELIG Karlsen (2012) 66 Prosjektlederens spesielle rolle q Ansvar og myndighet q Midlertidige og uvante kontakter q Frihet – eller er det ingen som bryr seg ? q Hva er suksess og hva er fiasko ? q Uklare regler q Stille krav q Motstand Briner, Hastings, Geddes (2000) Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 67 Tore Aalberg 2014 Situasjonsorientert lederskap Lysbilde: q Måten lederskap utøves på må tilpasses situasjonen, dvs. den enkelte oppgave, organisasjon og rammebetingelser q Det finnes ikke èn god form for ledelse, fordi ledelse er situasjonsbetinget q Situasjonsbetingede faktorer vil påvirke både lederens og gruppens effektivitet og prestasjonsevne Karlsen (2012) 68 Tore Aalberg 2014 14 integrerte prosesser Markedsføring Samstemme interessentenes ønsker Bygge støttende kultur Bygge nettverk Klargjøre individuelle suksesskriterier Synliggjøre hensikt og retning Sikre kvalitet Vær forutseende BEH O INIT LDE IATIV (Se ET FO og B ROVER AKO VER ) Briner, Hastings, Geddes (2000) Kontinuerlig planlegging og oppfølging 69 FOKUS PÅ RESULTATER (Se INN og NED) Reflektere Bygge troverdighet Lysbilde: Feire suksess Søke tilbakemelding Holde hele teamet informert Motivasjon Faktorer som øker: q Klare mål q Selvstendig jobb og ansvar q Gode arbeidsforhold og tilgang til ressurser q Informasjon q Evalueringssystem som gjør at en selv kan kontrollere jobbresultatet Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Faktorer som svekker: q Innblanding i ansvarsforhold q Mangel på støtte fra overordnede q Tilbakeholdelse av viktig informasjon q Mangel på diskresjon q Mangel på konstruktiv kritikk q Inkonsekvens hos ledere Karlsen (2012) 70 Organisasjonskultur Tore Aalberg 2014 Lysbilde: Et mønster av grunnleggende antakelser skapt, oppdaget, eller utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon - som har fungert tilstrekkelig bra til at det blir betraktet som sant og til at det læres bort til nye medlemmer som den rette måten å oppfatte, tenke og føle på i forhold til disse problemene Edgar H. Schein: Organisasjonskultur og ledelse 71 Prosjektkulturelle problemstillinger Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Forholdet mellom bedriftskulturen og en egen prosjektkultur q Prosjektkulturens påvirkning av profesjonskulturen (det spesifikke ved en profesjon) q Prosjektkulturen og den nasjonale kulturen: Spesielle utfordringer når det deltar mennesker fra forskjellig nasjonal kultur i et prosjekt 72 Organisasjonskultur – tre nivåer Grunnleggende antakelser: Verdier: ¦ Forholdet linje - prosjekt ¦ Forholdet til brukerne ¦ Resultatopptattheten; opptattheten av å nå målene ¦ Tidens betydning; opptattheten av å holde tidsplaner ¦ Forholdet faglig arbeid administrasjon ¦ Kvaliteten på det faglige arbeidet Artifakter: Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 73 q Sentrale prinsipper nedfelt i en prosjekthåndbok q Sentrale prinsipper for planlegging, organisering og oppfølging q Logo, faner og flagg q Uniformering og klesnormer q Fysiske ordninger av forskjellig slag q Ritualer Tore Aalberg 2014 God prosjektkultur Lysbilde: q Alle i virksomheten forstår prosjektarbeidsformen og hva den krever av samspill mellom linje og prosjekt q Hvert prosjekt har gode og forpliktende planer, både på det overordnede og det detaljerte nivået q Planene blir fulgt opp, slik at alle vet at avvik blir tatt seriøst q Prosjektet får de ressursene fra linjen som man er enig om q De faglige beslutningene blir gjennomført med den kvaliteten og innenfor den tidsrammen man har avtalt og linjen har forpliktet seg til 74 Tre aspekter i fokus ved avslutning av prosjekt Tore Aalberg 2014 Lysbilde: 75 Overlevering - avslutning Sluttbruker Evaluering Prosjektgruppa Briner, Hastings, Geddes (2000) Tore Aalberg 2014 Full innsats mot slutten ?? Lysbilde: 76 Entusiasme Briner, Hastings, Geddes (2000) Overlevering Nytt prosjekt Tid Tore Aalberg 2014 Mer støtte ved overleveringen Lysbilde: 77 q Begynn tidlig q Tilby en støttefunksjon q Fang oppmerksomhet q Skap interesse og trygghet q Flere korte opplæringsøkter q Trening individuelt eller i små grupper q Bygg opp en reservestyrke av spesialister q Tren opp ”ekspertbrukere” som har mer erfaring q Forstålig dokumentasjon og brukervennlige håndbøker q Opplæringssenter hvor en kan bearbeide ulike spørsmål Briner, Hastings, Geddes (2000) Tore Aalberg 2014 Lysbilde: q Belbin’s teamroller q Cattell 16PF q http:// www.inmente.no/ index.php? page=teamroller q Lisensiering q Mange verktøy q Supplement 78 Tore Aalberg 2014 Barrierer for team Sosiale/ kulturelle: q Uformelle belønningssystemer (individuell innsats belønnes...) q kommunikasjonskanaler/ beslutningsarenaer utenfor teamet q Utilstrekkelige relasjonsferdigheter q Maktfordeling q Status (kjønn, tittel, funksjon med mer) q Oppfattelse av hva som er arbeid (hva er en god dags jobb?) q Ulike verdisyn (menneskesyn, ambisjoner, etikk...) Lysbilde: 79 q Strukturelle: q Individuelle belønningssystemer q Individorienterte incitamentssystemer q Beslutningsveier som går utenfor teamet (ofte uformelle...) q Tradisjonell linjeorientert arbeidsfordeling q Organisering etter produksjonslinje/ verdikjede q Manglende fysisk nærhet/ mangel på kommunikasjon q Oppgaver som løses best hver for seg (uavhengige oppgaver...) Tore Aalberg 2014 Anbefalt lesning Lysbilde: 80 AGH 2009, «Målrettet Prosjektstyring», Erling Andersen, Kristoffer Grude, Tor Haug, NKI-forlaget 2009 BHG 2000, «Prosjektledelse», Wendy Briner, Colin Hastings, Michael Geddes, Gyldendal, 2000 Karlsen 2012, «Prosjektledelse fra ide til gevinstrealisering», Jan Terje Karlsen, Universitetsforlaget, 2012. MR 2011, «Grundbok i Prosjektledelse», Hans Mikkelsen og Jens O. Riis, 10. udgave 2011, ISBN 978-87-89477-26-8 Jessen 2008, «Prosjektledelse trinn for trinn», Svein Arne Jessen, Universitetsforlaget 2008. Husby et al 2000, «Usikkerhet som gevinst», Otto Husby, Halvard S. Kilde, Ole Jonny Klakegg, Olav Torp, Stein R. Berntsen, Knut Samset, Norsk senter for Prosjektledelse 2003.
© Copyright 2024