1. No category

ÅRSRAPPORT 2014
FOR
GJØVIK KOMMUNE
Rådmannen, 26.mars 2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
2
RÅDMANNENS ÅRSBERETNING
7
PLAN OG SAMFUNN
13
ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE
27
VIRKSOMHET OG TJENESTER
- 27
Sentral politisk og administrativ virksomhet
- 34
Tjenesteområde SKOLE
- 41
Tjenesteområde BARNEHAGE
- 47
Tjenesteområde HELSE OG OMSORG
- 55
NAV Gjøvik
- 60
Tjenesteområde BARN OG FAMILIE
- 70
Tjenesteområde KULTUR
- 78
Tjenesteområde PLAN OG UTBYGGING
- 83
Tjenesteområde TEKNISK DRIFT
Forsidefoto: Brynjar Eidstuen, Oppland Arbeiderblad
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
1
RÅDMANNENS ÅRSBERETNING
Rådmannens årsberetning inneholder en overordnet redegjørelse for kommunens virksomhet i 2014.
Her opplyses det om vesentlige forhold for å vurdere kommunens utvikling, økonomiske resultat og
stilling. For flere detaljer henvises det til øvrige deler av årsregnskap og årsregnskapet.
Årsberetningen tar sikte på å dekke pliktig innhold ifølge kommunelovens § 48 nr. 5 og
regnskapsforskriften § 10.
ØKONOMISK RESULTAT FOR 2014
Figur 1 - Netto driftsresultat 2009 - 2014
Gjøvik kommune kan vise til et netto driftsresultat på 1,2 % for 2014. Foreløpige KOSTRA-tall fra
Statistisk Sentralbyrå for 2014 viser at tilsvarende ureviderte tall for kommunene i gruppe 13 var på
1,0 %, mens landssnitt utenom Oslo var 1,1 %. Anbefalt resultatgrad er 1,75 % av brutto
driftsinntekter.
Resultatet er bedre enn forventet, men svakere enn de siste 6 årene i snitt (3,3 %).
Resultatvariasjoner mellom årene har stort sett vært knyttet til avkastningen fra kommunens
finansforvaltning og mindre grad til utfordringer med driftsøkonomien ellers.
For å få et mer reelt tall og ikke minst lettere kunne sammenligne de årlige driftsresultatene med
hverandre, inneholder grafen også resultatgrad korrigert for premieavvik, bundne avsetninger,
inflasjonsjustering av kraftmidler samt momskompensasjon fra investeringsregnskapet som tidligere
år ble helt eller delvis ført i driftsregnskapet. Dette tegner et riktigere, men mer negativt inntrykk
av det økonomiske resultat.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
2
Regnskapet ble avlagt med et positivt regnskapsresultat på 16,3 mill. kr. De viktigste årsakene til
mindreforbruket var et lavt rentenivå som gav lave kapitalkostnader og lavere kostnader til
lønnsoppgjør og pensjonskostnader enn budsjettert. Rådmannen vil også trekke fram en stødig drift
og økonomistyring uten store overraskelser.
Den største økonomiske trusselen gjennom 2014 var skatteinngangen, som for Gjøvik kommune
endte opp med en nominell nedgang på 0,7 %. For landet økte skatteinngangen 1,9 %, slik at
kommunen fikk nyte godt av en betydelig inntektsutjevning i form av økt rammetilskudd. Netto fikk
kommunen 13,3 mill. kroner mindre i skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Kommunen ble mer
skattesvak og har nå kun 79,4 % av landsgjennomsnittet i skatteinntekter (2013: 81,3 %).
VESENTLIGE BUDSJETTAVVIK
Figur 2 - Regnskapsmessig resultat vs. prognose pr. 2. tertial 2014
Resultatet for tjenesteområdene viser et samlet merforbruk på -0,7 mill. kr eller -0,05 %, og etter
rådmannens vurdering gir dette uttrykk for god overordnet økonomistyring. Selv om driften samlet
sett er i balanse er det grunn til bekymring i.f.t. enkelte avvik hos tjenesteområdene. Det største
merforbruket finnes innen NAV og barnehage, mens det største mindreforbruket finnes innen barn
og familie og plan og utbygging.
Rådmannen har gått nærmere inn i avvikene, og der tiltak ikke allerede er iverksatt gjennom
budsjett 2015 vil rådmannen vurdere behov for tiltak og budsjettjusteringer i forbindelse med
rapportering for 1. tertial 2015.
Det vises til årsregnskap for 2014 med hovedoversikter, regnskapsskjema, kommentarer og
avviksanalyse for nærmere detaljer.
Kommunestyret vil i sin behandling av årsregnskapet kunne disponere et regnskapsmessig resultat på
16,3 mill. kr. Rådmannen legger fram konkret forslag til disponering av resultatet i saksframlegget.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
3
Det vil være anledning til at tjenesteområder med mindreforbruk i tråd med økonomireglementet
kan få overført deler av dette til sitt disposisjonsfond. Rådmann vil for øvrig vektlegge økonomisk
bærekraft og langsiktighet og mener at det vil være riktig å benytte anledningen til å forsterke
kommunens handlefrihet gjennom å avsette midler til fond.
ØKONOMISK STILLING OG UTVIKLING
De økonomiske nøkkeltallene viser at Gjøvik kommune har noe større handlefrihet enn landssnittet.
Kommunens handlingsfrihet har likevel blitt vesentlig svekket de senere årene noe som til dels
skyldes sterk vekst i etterspørsel etter tjenester, kraftig reallønnsøkning og pensjonskostnadsvekst,
samt økende drifts- og kapitalutgifter som følge av omfattende investeringer. Totalt sett er
kommunens økonomiske situasjon omtrent uendret i.f.t. året før.
Likviditetssituasjonen er derimot reelt svekket, bl.a. som følge av forskuttering av fremtidige
pensjonskostnader på 46,7 mill. kroner (premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift). Kommunens likviditet
har de senere år vært meget tilfredsstillende. En viktig årsak til dette var realisasjon av store
verdier fra kraftsektoren i perioden 2001-2003.
Kommunens netto lånegjeld utgjør 55,6 % av brutto driftsinntekter og har ligget på omtrent samme
nivå siden 2008. Til tross for at netto lånegjeld pr. innbygger er økt med 1,2 % gjennom 2014 ligger
Gjøvik likevel lavere enn gruppen av sammenlignbare kommuner.
Den svært sterke reallønnsveksten med påfølgende pensjonsutgifter utfordrer kommunens evne til å
videreføre tjenesteleveransene på samme nivå. Det akkumulerte premieavviket er nå oppe i hele
153,6 mill. kr. som kommer til utgiftsføring i senere års regnskaper. Netto pensjonsforpliktelser
utgjør nå 565,1 mill. kr inkludert arbeidsgiveravgift.
Samfunnets og innbyggernes etterspørsel etter tjenester øker år for år i samsvar med økning i egen
levestandard. Statlige styringssignaler tilsier at kommunens økonomiske ramme ikke kan forventes å
øke tilsvarende. Imidlertid er det store forventninger til at kommunene skal omstille og
omprioritere. Dette er krevende både administrativt og politisk. Som en skattesvak kommune har
Gjøvik kommune en større utfordring i de år hvor også skatteanslaget slår feil.
Kommunen må forbedre sitt netto driftsresultat for å drive økonomisk bærekraftig på sikt.
Reduksjon i driftsutgifter, økte inntekter samt fortsatt stram økonomisk styring vil være avgjørende
for fremtidig økonomisk handlefrihet.
Gjennom gjeldende økonomiplan for 2015 – 2018 har kommunestyret og administrasjon tatt viktige
grep for planperioden for å styrke kommunens økonomiske handlefrihet.
ANDRE VESENTLIGE OPPLYSNINGER
Folketallet i Gjøvik kommune økte med +395, eller +1,3 %, til 30.063 i 2014. Dette var høyest av
Mjøsbyene, og høyere enn landssnitt på 1,11 %.
Arbeidet med å utvikle Gjøvik sine bykvaliteter er godt i gang. Skysstasjonsområdet med
skateanlegg og jernbanetorg samt utomhusområdet foran kulturhuset med kulturtrapp er ferdige!
For øvrig pågår arbeid med fjernvarme og sanering av VA-anlegg og gater. Dette utgjør et løft for å
styrke Gjøvik som by og regionsenter.
Høsten 2014 ble det forberedt en betydelig satsing på næringsutvikling med konkretisering gjennom
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
4
budsjettvedtaket for 2015.
Rådmannen gjennomførte også en prosess for komme fram til ny organisering av kommunen på
høyeste administrative nivå. Den nye organiseringen implementeres i 2015.
Kommunens helhetlige kvalitets- og styringssystem (HEKS) er en godt integrert del av den daglige
driften i de enkelte tjenesteområdene. Det utøves mye godt utviklings- og forbedringsarbeid i våre
tjenester til det beste for innbyggerne.
ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR
Sykefraværet i Gjøvik kommune i 2014 ble 8,8 % mot 9,0 % i 2013. Dermed ble målet som ble satt i
Styringsdokument 2014 om at sykefravær ikke skulle være høyere enn 9,0 % for kommunen samlet
nådd.
Det arbeides godt med å forebygge og redusere sykefravær i alle tjenesteområder. Det
forebyggende arbeidet bygger på arbeidsmiljøforbedring og HMS – arbeid med sikte på
helsefremmende arbeidsplasser.
Medarbeiderundersøkelser gjennomføres annethvert år. Neste undersøkelse er i 2015.
INTERNKONTROLL OG ARBEID MED ETIKK
Det er valgt å benytte en risikobasert tilnærming og prioritere arbeidet med internkontroll. Dette
for å sikre en betryggende kontroll og en høy etisk standard i Gjøvik kommune.
Kommunens overordnede HMS-system er lagt inn i EQS som er kommunens dokument –
ogavvikshåndteringssystem. EQS danner grunnlaget for utvikling av kvalitet på arbeidet i kommunen.
Her finner man vesentlig data i henhold til kravene til internkontroll i kommunene.
Etikk gis fokus både på overordnet systemnivå og på individnivå i de enkelte tjenesteområder. Etikk
er beskrevet som et eget målområde i Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk, hvor det er beskrevet
satsningsområder for å nå målene.
Kommunens toårige modulbaserte lederprogram bygger på Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk.
Etikk og ledelse er en av de 8 modulene i dette programmet.
LIKESTILLING OG MANGFOLD
Det er fokus på likelønn i alle typer stillinger i Gjøvik kommune, og dette er nedfelt i lønnpolitisk
plan. Det er ingen systematiske forskjeller i lønnsnivå mellom menn og kvinner i samme type
stillinger. Gjøvik kommune praktiserer «lik lønn for likt arbeid av lik verdi».
FOLKEHELSE
Den nye folkehelselovgivningen setter klare krav til kommunens arbeid med spørsmål knyttet til
folkehelse, både mht. synliggjøring og integrering i kommunens øvrige planarbeid – og når det
gjelder sammenstilling og ajourhold av en kunnskapsbasert folkehelseoversikt for kommunen.
Gjennom behandlingen av kommunestyresak 66/30.10.2014 ble det vedtatt å legge den framlagte
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
5
strategiske planen for kommunene i Gjøvikregionen til grunn for videre utvikling av kommunens
folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet forankres politisk i formannskapet og gjennom den
administrative omorganiseringen i 2015 i rådmannsledelsen.
Fylkesmannens tilsyn med kommunens folkehelsearbeid høsten 2014 konkluderte med at det forelå
et avvik fra lovens krav til dette folkehelsearbeidet. Rådmannen la i desember fram en egen
tiltaksplan for lukking av avviket i løpet av 2015. Flere av tiltakene ble gjennomført allerede i 2014,
bl.a. gjennom budsjettvedtak om utvidelse stillingene som samfunnsmedisiner ved Gjøvikregionen
helse og miljøtilsyn og stillingen som kommuneoverlege. Kommuneoverlegen forankres i sektor for
samfunnsutvikling. Kommuneoverlegen vil få et særskilt oppdrag i forhold til folkehelse med å bistå
med faglig rådgiving ute i de aktuelle tjenesteområdene.
Planens innhold må ses i sammenheng med det rullerende 4-årige kommuneplanarbeidet, det årlige
arbeidet med styringsdokumentet med prioriteringer av mål og ressurser. Videre med konkretisering
av helhetlige tiltak på tvers av alle sektorer. Det arbeides med å lage folkehelseoversikter i alle
kommunene i regionen – basert på samme mal, utviklet og koordinert gjennom oppfølging av
Gjøvikregionen Helse og miljøtilsyn.
KLIMA OG MILJØ
Klima og miljøarbeidet i Gjøvik kommune har fått nytt fokus etter ansettelse av klima- og
miljørådgiver i 2014. Planprogram for utarbeidelse av ny klima og energi-plan er utarbeidet, i følge
dette skal klima- og energiplan ferdigstilles i løpet av 2015 med endelig vedtak seint 2015 eller
tidlig 2016. Klima- og energiplanen utarbeides ved bruk av verktøyet «Komplett» utviklet av KS. I
samarbeid med sykkelbyprosjektet er det planlagt forsøk med EL-sykler blant kommunens
innbyggere, kommunen har deltatt i Europeisk mobilitetsuke med fokus på bærekraftig transport og
bruk av gatestrukturen i byer, den første kommunale enhet er Miljøfyrtårnsertifisert og antallet
miljøsertifiserte bedrifter i kommunen øker.
Kommunen har gått inn som deltaker i prosjektet «Grønn vei» ledet av Energiråd Innlandet med mål
om reduksjon av kommunens energiforbruk og klimagassutslipp i transportsektoren. Klima- og
miljøarbeidet har også involvert skolene i Gjøvik gjennom en idekonkurranse hvor alle 10-trinns
elever fra Bjørnsveen ungdomsskole har jobbet med forslag til mindre klimatiltak.
Gjøvik, 26.mars 2015
Magnus Mathisen
Rådmann
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
6
PLAN OG SAMFUNN
REGIONAL UTVIKLING
Befolkningsvekst
Gjennom 2014 er det registrert en positiv befolkningsutvikling – både innenfor Gjøvikregionen og i
Gjøvik kommune. Gjøvikregionen vokste med 602 innbyggere (+ 0,9 %) til 70.523 ved årsskiftet. Til
sammenligning var veksten i Oppland + 0,5 %, Hedmark +0,4 % - og I Norge + 0,9 %. Trenden med at
befolkningsveksten i Innlandet ligger under landsgjennomsnittet fortsetter.
Internt i Gjøvikregionen hadde Gjøvik kommune den klart største befolkningsveksten sist år – med
+395 innbyggere (+ 1,3 %) til 30.063 ved årsskiftet – eller nær 43 % av innbyggertallet i regionen.
Bare Gjøvik kommune hadde fødselsoverskudd i regionen (+32, mot -86 for de øvrige kommunene).
Befolkningsveksten skyldes netto innflytting – og nær utelukkende netto innflytting fra utlandet.
Sentrale utviklingsaktiviteter
Gjennom 2014 har Gjøvik engasjert seg i spørsmål og samarbeid om samfunnsutvikling på ulike
arenaer og på ulike måter. Kommunen deltar bl.a. i arbeidet med ny regional plan for attraktive
byer og tettsteder på fylkesnivå. Dette vil bli et viktig planverktøy som vil legge føringer for
hvordan byen og kommunens tettsteder tillates utvikle seg framover mht. lokalisering av ulike type
næringsetableringer.
Viktige deler av kommunens samfunnsutviklingsinteresser følges opp gjennom regionsamarbeidet i
Gjøvikregionen – med regionadministrasjonen som viktig ressurs og pådriver. En rekke spørsmål og
tema er tatt opp til felles drøfting i regionrådet – og med næringslivet gjennom regiontinget.
Utvikling av helhetlig regionalt initiativ og oppfølging har vært knyttet til samferdselsspørsmål,
særlig gjennom alliansen Stor-Oslo nord i forhold til NTP-spørsmål rundt jernbane og veg. Videre har
samarbeidet med utdannings- og kunnskapsmiljøene på Campus Gjøvik og innen Raufoss Industripark
blitt stadig viktigere for næringsutviklings- og innovasjonsarbeidet, både for Gjøvik og regionalt.
Sammen med de øvrige Gjøvikkommunene i regionen har Gjøvik kommune i Kommunal- og
moderniseringsdepartementets nasjonale Byregionprogram, fase 1. Med kunnskapsbasert kartlegging
av og bevisstgjøring rundt faktorene som er viktig for å skape vekstkraft i både byen og omlandet.
Det vil bli fremmet søknad og sak om deltakelse i byregionprogrammets fase 2 – med sikte på lokal
prioritering av mål og strategier for utviklingstiltak rundt det området som fase 1 har vist at det er
viktigst å arbeide vider med: arbeidsplassutvikling.
I 2014 startet alle landets kommuner en prosess med drøftinger av kommunereform – i tråd med de
sentrale føringene som er gitt. Det er avhold felles formannskapsmøte og drøftinger i regionrådet,
og Gjøvik kommune har deltatt i fylkesmannens ”tenketank”. Videre prosess med beslutninger,
samt vurdering av nye kommunale oppgaver, vil foregå gjennom 2015 – mot avklaringer i 2016/2017
og eventuell gjennomføring av endringer fra 2020.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
7
KOMMUNAL PLANOPPFØLGING
Kommunal planstrategi - Kommuneplan
Vedtatt kommunal planstrategi 2012-2015 avklarte hvilke planbehov kommunen har hatt i den
inneværende kommunestyreperioden. De føringer som lå der er lagt til grunn for prioritering av
planoppgaver, herunder for revisjonen av kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel ble
vedtatt i 2013, mens kommuneplanens arealdel vedtatt ble i mars 2014.
Gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel, med beskrivelse, planbestemmelser og kart (både
juridiske og tematiske), er det etablert et oppdatert og framtidsrettet planverk for bruk, den
fysiske utvikling og utbygging av kommunens arealer og naturressurser.
Handlingsdel samfunn i Styringsdokument 2014
Handlingsdelen for oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel er innarbeidet i Styringsdokument
2014. Kort oppsummering av status og resultater i løpet av 2014, under de 11 langsiktige målene:
Gjøvik som oppvekstkommune:
Barn og unge skal trives og settes i stand til å møte utfordringer!
•
Brukerundersøkelse er gjennomført og viser at helsestasjonen gir informasjon og veiledning som
er tilpasset foreldrenes behov (skår 5).
•
Brukerundersøkelse er gjennomført og viser at 80% av forelder og ungdom opplever
at tverrfaglig familieteam samarbeider med andre involverte slik at det er til hjelp for dem.
•
Barnevernet i Gjøvik har overskridelse av 3 mnd fristen for undersøkelse i 39% av sakene
(KOSTRA). Utfordringen i barnevern har det vært informert om både til politisk ledelse og
fylkesmannen likeledes arbeidet med utvikling og omstilling av barnevernstjenesten.
•
Barneintervjuer at 99,5 % av barna oppgir at de har gode venner i barnehagene.
•
Lekeplassveileder er utarbeidet for planlegging og utbygging av fysisk oppvekstmiljø.
•
I forhold til 0-visjonen for ulykker på skoleveg, ble dessverre registrert en dødsulykke i Biri.
•
I skolen ligger andelen elever på mestringsnivå 1 litt over nasjonalt snitt, mens snittkarakteren
ved eksamen på 10.trinn ligger litt under nasjonalt snitt. For mobbing ligger tallene nær det
nasjonale tallet. (Se måltallene under rapporteringen for TO Skole.)
•
95% av ungdommene i Gjøvik har hørt om Ung i Gjøvik sitt tilbud.
•
87,5% av elevene på kunst- og kulturskolen har deltatt på en form for utadrettet virksomhet. Målet
90 % ble ikke nådd, men prosenten har steget jevnt. (2013: 84 %)
•
Kommunen har 26 lærlinger i opplæring pr. januar 2015. Målet om en lærling pr. 1000 innbyggere
vil etter dagens plan kunne nås i 2017.
•
Andel brukere 18-24 år avklart til arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning siste 12 mnd
gjennom arbeidskvalifiserende tjenester er på 31,3 %. Målet var minst 35 %.
Gjøvik som helse- og omsorgskommune:
Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv !
•
Stillingen som kommuneoverlege ble utvidet til 100 % i 2014, men styrking av ressurs til psykolog
og døgntilbud innen psykisk helse ble kuttet som sparetiltak for 2015.
•
Lederressurs styrket ved Haugtun sykehjem og Gjøvik interkommunale legevakt. Arbeid med
kompetanseplan for de kommunale tjenester pågår. (Se ellers rapportering TO Helse og omsorg.)
•
Pilotprosjekt for hverdagsrehabilitering gjennomført i seksjon hjemmetjenester høsten 2014 – for
at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme. Med vekt på brukermedvirkning, samarbeid med
pårørende og målsamtaler.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
8
•
Rådgivningstjenesten besøkte eller ga gjennom møter informasjon og råd til minst 53 % av de
som var 77 år. I tillegg har 35 personer på annenalder deltatt. (måltall: minst 70 %.)
•
Styrking av bemanningen i sykehjem gjennom koordinering og bruk av flere frivillige og
yrkeshemmede er ikke gjennomført – da det trengs tilføring av ressurser til koordinatorstilling.
•
Dekningsgraden for antall døgnplasser med høyeste omsorgsnivå for eldre over 80 år var 16 % i
2014. Målet for 2017 er 17 %.
•
Det ble ikke iverksatt nye alternative dagtilbud i omsorgstrappa for personer med demens.
Gjøvik som regionsenter og by:
Gjøvik skal være et sterkt regionsenter med et levende og attraktivt bysentrum !
•
•
•
•
•
•
Antall arbeidsplasser i Gjøvikregionen har økt med 5,6 % fra 2000 til 2012 – til 32.611
arbeidsplasser i 2012. Veksten har kommet i offentlig sektor. Veksten i Gjøvik kommune har
vært på 10,5% - til vel 16.000 arbeidsplasser. Mellom 9-24 % av de sysselsatte bosatt i de fire
andre kommunene i regionen arbeider i Gjøvik, med flest i Toten-kommunene.
Ny statistikk for lokalisering/flytting av offentlige funksjoner/arbeidsplasser i forhold til
hovedstadsområdet foreligger ikke. Pendlingen mellom Gjøvikregionen og Oslo har økt.
Arbeidet med strandsoneplan for Mjøsa i Gjøvik videreføres. Legges for øvrig til grunn i ATP og
øvrig planarbeid i sentrum.
Atkomst til sentrum, parkeringstilbud og lett tilgjengelighet med buss, sykkel og gange følges
opp gjennom ATP-arbeid og sykkelbyprosjektet. Det utarbeides lokal gåstrategi for Gjøvik.
Innbyggerundersøkelse – som skal avdekke andelen som er tilfreds med utviklingen av senteret,
byens tilbud, folkeliv og aktiviteter, ryddighet og renhold, samt møteplasser - planlegges
gjennomført våren 2015. Brukerundersøkelsen på VAR-område i 2014 viste en tilfredsstillelse på
85 %. Mange positive tilbakemeldinger på ”Kulturtiltak langs elva”, alle sommeraktivitetene som
har vært (for eksempel Sommerslagere og Toner fra tunet), og ferdigstillelse av Kulturstredet.
Biblioteket har hatt en økning i antall arrangementer rettet mot både barn og voksne; i 2014 ble
det avholdt 107 arrangementer for barn og 70 for voksne.
Kommunikasjoner – samferdsel:
Gjøvik skal ha lavere reisetid til Oslo, Hamar og Lillehammer innen 2020 !
•
•
•
•
Arbeidet med NTP - slik at de sentrale samferdselsmyndigheter og fylkeskommunen tar hensyn
til Gjøvikregionens krav/interesser – er fulgt opp gjennom aktiviteter under regionsamarbeidet,
bl.a. gjennom felles utspill og møtevirksomhet i alliansen Stor-Oslo Nord.
Utredningsarbeid er satt i gang rundt utvikling av Gjøvikbanen og arbeid med KVU for rv 4 på
strekning Jaren-Mjøsbrua er igangsatt.
Utbygging av E 6 på stekningen fra Mjøsbrua og nordover er igangsatt.
Arbeidet med framtidsrettet trafikkløsning for Gjøvik følges opp gjennom ATP-Arbeidet, bl.a.
gjennom arbeid med en veg- og gatenettstrategi for sentrumsområdet.
Næringsutvikling og innovasjon:
Gjøvik skal ha et attraktivt, kompetent og innovativt næringsliv !
•
•
•
•
Økte ressurser til næringsutviklingsarbeid og organisering av dette er fulgt opp gjennom
budsjettprioriteringer for 2015 og administrativ omorganisering med tilføring av stillingsressurs
til næringssjefsstilling. Et eget næringslivsprogram etableres fra 2015.
Landbruksseksjonen legger de kortsiktige målene i landbruksmeldinga til grunn for sitt arbeid.
Utviklingsarbeid igangsatt i forbindelse med utvikling av Campus Gjøvik og prosjektarbeidet
rundt Studiebyen Gjøvik – for økt nyskapning og vekst i næringslivet. Etablering av Campus
Gjøvik Science Network skal bidra til økt anvendelse av forskning til næringsetableringer.
Kommunen deltar i arbeidet med tilrettelegging for videre utvikling av NCE Raufoss, NORSIS og
studietilbudet på HiG – målt i antall aktiviteter/prosjekter, ansatte og studenter. Et av målene
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
9
•
er å få flere av studentene til å bli værende i regionen og starte opp som næringsdrivende.
Antall studenter ved HiG viser en fortsatt gledelig økning. Den nye tilknytningen til NTNU åpner
for flere muligheter og perspektiver for framtida, både på Campus Gjøvik og vs. næringslivet.
Kommunale næringstomter klargjøres på to områder i byområdet – og tilrettelegging av tomter
for ulike typer næringer er under arbeid på Biri.
Folkehelse i Gjøvik:
Gjøvik skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller !
•
•
•
•
•
•
•
•
•
I løpet av 2014 ble helsestasjon tilført ressurser, helsekontrollene gjeninnført og avvikene knyttet
til helsekontroller av barn 0-6 år lukket.
Fylkesmannstilsyn høsten 2014 avdekket avvik for kommunens folkehelsearbeid. Plan for lukking
av dette i løpet av 2015 ble lagt fra desember. Ansvar for oppfølging av folkehelsearbeidet er nå
forankret politisk og administrativt. Folkehelsestrategi bel vedtatt i kommunestyret høsten 2014,
mens lovpålagt folkehelseoversikt utarbeides 2015.
Risikovurderinger og systematiske barnesamtaler er gjennomført i alle kommunale barnehager med svært små avvik i forhold til målsettingen om at alle barnehagebarn skal ha et godt
psykososialt miljø.
Det ble investert ca. 1,5 mill. kroner i lys på Mjøspromenaden i2014, bl.a. lys på søndre del av
Mjøspromenaden. Lysløypa i Sørbyen oppgraderes med nye armaturer, stolper og el-strekk, til
sammen 4,3 km. Med kommunal bevilgning og spillemidler, ferdigstilles dette i løpet av 2015.
For 2014 ble tallet på antall 0-18 år i aktivitet i kommunens ulike halltilbud en normaluke 2.860.
(Måltall var 3.300). Årsak til det lave tallet er at Kallerudhallen var stengt pga. ombygging og
Kopperudbadet stengt pga. rehabilitering den aktuelle uka.
Antall deltakere på frisklivssentralen, henvist med frisklivsresept var 161. (Målet var minst 155.)
Andel deltakere som avslutter kvalifiseringsprogrammet som går over i ordinært arbeid var 50 %.
Andel brukere avklart til arbeid, arbeidsrettede tiltak og utdanning siste 12 mnd gjennom
arbeidskvalifiserende tjenester (Stampeveien) var 50,2 %.
110 innbyggere med vedtak om støttekontakt deltok på gruppeaktiviteter innen kultur i 2014.
Kultur og frivillighet:
Gjøvik skal stimulere til engasjement og frivillighet i samfunnslivet !
•
•
•
•
•
•
•
•
Kommunestyret vedtok Frivilligmelding for Gjøvik kommune i 2014. Dokumentet er i stor grad et
statusdokument. Tiltaksplan utarbeides i 2015.
Foreløpig er det inngått samarbeidsavtaler med 4 partnere (foreninger/organisasjoner) vdr. bruk
av kommunale lokaler og tilskudd. De øvrige synes det er vanskelig å binde seg, og ser ikke det
positive i en mulig forutsigbarhet. Det jobbes videre med dette i 2015.
Det er engasjert rundt 175 frivillige i samarbeidstiltak mellom Frivilligsentral og TO Helse og
omsorg.
85 lag/foreninger deltok på Frivilligdagen i Gjøvik sentrum i 2014.
Gjennom arbeid med idrettens rammevilkår har betalingssatser for barn og unge i kommunale
idrettsanlegg blitt redusert, og tilskudd til idrettslag med egne anlegg har økt. Effekten av disse
tiltakene er ikke målt. Antall medlemmer i organisert idrett i Gjøvik, 6-19 år, har imidlertid økt
betydelig – fra 4.386 medl. I 2011 til 5.316 medl. i 2014.
Det er registrert ca. 270 dager med aktivitet på Friscene, Kulturtrapp og Kafescene Gjøvik kino og
scene i 2014.
Samarbeidspartnere skal oppleve at samarbeidet med ungdomsavdeling er til nytte og fører til
goderesultater: med vurdering 5 på skala 1-6 (1 dårligst / 6 best).
På undersøkelse sendt ut til 84 samarbeidspartnere for ungdomsavdelingen med spørsmål om
opplevd nytte av samarbeidet bla skår 5,1 (1 dårligst, 6 best).
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
10
Internasjonalisering og inkludering:
Gjøvik skal være et inkluderende og flerkulturelt samfunn !
•
•
•
•
•
•
•
Det ble i 2014 utarbeidet en administrativ fagplan for inkludering og integrering.
Frivilligsentralen har ulike etniske grupper som medlemmer som utøver sin kultur i ulike
sammenhenger. Mange av disse deltar med ulike kulturuttrykk som kunst, dans, sang og
oppvisning under Internasjonal uke i oktober hvert år.
Internasjonalt råd trekkes oftere med eller høres i saksbehandling, prosjekter og planarbeid.
Antall minoritetsspråklige barn i Gjøvik kommune som ikke går i barnehage er svært liten.
Kommunestyret sluttet seg til ingen særskilte tiltak gjennomføres for minoritetsspråklige barn utover at de har fortrinnsrett til barnehageplass i de kommunale barnehagene. Kommunestyret
forventer at barnehagene i Gjøvik også i fremtiden vil ha stort fokus på å tilrettelegge for god
språkutvikling.
Antall signerte avtaler om praksisplasser for ungdom og flyktninger var 5, men gjennom året har
det vært et stort antall plasser i kommunen uten konkret avtale.
Andelen deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet og gikk over i ordinært arbeid eller
utdanning: 41 %.
Dagens retningslinjer for det nordiske vennskapsbysamarbeidet åpner for utveksling av ansatte
for å innhente internasjonale impulser og ny kompetanse. Det er gjennomført studiebesøk, men
ingen utvekslingsopphold.
Klima, energi og miljø:
Gjøvik skal være en ledende miljø- og klimakommune i Norge !
•
•
•
Med utgangspunkt i vedtatt planprogram ble det igangsatt arbeid med revisjon av kommens
energi- og klimaplan i 2014.
Valg av areal- og transportløsninger som begrenser økningen i mobilt energiforbruk og reduserer
bilbruk/kjørte km legges til grunn i den kommunale plan- og saksbehandling.
Det ble ikke laget en egen utredning om at det skal utredes vannbåren varme og alternativ
energiforsyning for nye bolig- og næringsområder. Dette følges opp ved behandlingen av de
enkelte bygge- og plansaker.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
11
•
•
•
70 % av den kommunale bygningsmassen er energimerket ved utgangen av 2014.
24 bedrifter i Gjøvik kommune er sertifisert som miljøfyrtårn i 2014. Sertifisering av Gjøvik
rådhus starter opp i 2015.
Satsing på sykkelbyen fortsetter i ytterligere 3 år - med både kommunale og statlige midler til
oppgradering og tilrettelegging av nye sykkelveger. To nye målepunkter vil kunne gi svar på økt
andel sykkelbruk.
Gjøvik universelt utformet:
Gjøvik skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle !
•
•
•
Tilbud om tilpasset kommunal opplæring til viktige fagmiljøer som kan bidra til universell
utforming ble avventes i 2014.
Det brukes uavhengig kontroll av utvalgte prosjekter for å øke kunnskapen om universell
utforming og betydningen av gode prosesser.
Det er i 2014 gjennomført et pilotprosjekt med kartleggingssmal for universell utforming av
kommunale formålsbygg. Vil være grunnlaget for en helhetlig kartlegging og avklaring av hvor
mye midler som må avsettes til tiltak.
Samfunnssikkerhet og beredskap:
Gjøviksamfunnet skal være sikkert og ha beredskap for krisehåndtering !
•
•
•
•
•
•
Beredskapsplanverket ajourholdes som forutsatt, med løpende oppdatering og innlegging av
varslingslister og ressurser i krisehåndteringsverktøyet CIM. Kommunens overordnede risiko- og
sårbarhetsanalysen (ROS) som skal legges til grunn for beredskapsarbeid skal revideres i 2015 –
og vil bli et viktig grunnlag for videreutvikling av beredskapsplanverket.
I 2014 ble det igangsatt utarbeiding av et felles regional planverk rundt psykososiale tiltak rundt
kriser og katastrofer – med etablering av felles forståelse og rutiner rundt bruk av psykiatriske
kriseteam, personell på evakuerte- og pårørende sentre, samt felles plattform for kurs- og
kompetanseutvikling for de som deltar i slikt krisehåndteringsarbeid. Implementeres i 2015.
Kommunens evne til krisehåndtering øves jevnlig - med enkle interne øvelser på ulike nivåer og
gjennom samhandlingsøvelser med andre beredskapsaktører. Med fylkesmannens øvingsmodell
ble Vestre Toten kommune øvd av Gjøvik og Østre Toten kommuner i november. Brannvesenet
øver mannskaper og ledelse etter oppsatt plan hele året. Brannsjefen inngår i politiets lokale
redningsledelse og deltar på øvelser.
Avklaring av om lokalitetene for tidligere 110-sentral skal benyttes som alternativt kommunalt
kriseledelsesrom vil bli avklart i 2015. Står i dag disponibelt.
Brannvesenets beredskap og kapasitet tilpasses den lokale risiko gjennom ROS-analyser. Dette
er en løpende vurdering i forhold til lokale samfunnsendringer. Forenklede analyser er
gjennomført i CIM.
Brannvesenets forebyggende avdeling deltar aktivt i planarbeidet som påvirker ”risikobilde” i
kommunen. Ledelsen har bidratt aktivt ved revisjon av kommuneplanen.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
12
ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE
ORGANISASJONSKART
Oversikt
Gjøvik kommune har 2463 ansatte fordelt på 1945 årsverk (KS/PAI 01.12. 2014)
Organisasjonen bestod ved årsskiftet av 8 tjenesteområder. Resterende del av organisasjonen er
organisert i stab og støttefunksjoner.
ORGANISASJONSUTVIKLING
KVALITET, INTERNKONTROLL OG EQS
Kvalitet
Kommunens helhetlige kvalitets- og styringssystem, HEKS, er en godt integrert del av den daglige
driften i de enkelte tjenesteområdene. Brukermedvirkning og tilbakemeldinger er en av
hovedpilarene i HEKS.
Det er i løpet av 2014 gjennomført om lag 20 ulike brukerundersøkelser i kommunen. Eksempler er
undersøkelser innen VAR-seksjonen, helsestasjonen, byggesak, forpleining, eiendomsseksjonen, og
helsesøstertjenesten. Generelt sett leverer Gjøvik kommune meget gode tjenester basert på de
tilbakemeldingene vi får fra våre brukere. Stadig flere av våre brukerundersøkelser er løpende
undersøkelser igjennom året. Dette gir oss meget relevant styringsinformasjon.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
13
Internkontroll og EQS
Kommunen jobber systematisk med internkontroll med et særlig fokus på en risikobasert tilnærming
på sektorovergripende nivå, tjenestespesifikt nivå og i støtteprosessene.
I 2014 har det blitt gjennomført tjenestespesifikke risikovurderinger i drift. Det følges nå opp med
internkontrollaktiviteter slik at driften selv på en enkel måte skal kunne drive egenkontroll. Fokus
skal rettes mot områder som kan medføre vesentlig risiko for tjenestemottakere og ansatte.
Internkontroll er nå inne som eget område i styringsdokumenter, lederavtaler, tertialrapporter og
årsrapport. Systematiske internkontrollaktiviteter skal være en del av daglig drift og danne
grunnlaget for kvalitets – og utviklingsarbeid i Gjøvik kommune.
I 2014 satte kommunen fokus på flere sektorovergripende internkontrollområder, blant annet
informasjonssikkerhet. Dette er et omfattende område som er krevende å få systematisk på plass i
hele organisasjonen. Målet er å ferdigstille prosessen høsten 2015, parallelt med den nye
organisasjonen.
EQS er kommunens dokument – og avvikshåndteringssystem. EQS er plattformen for samling av
vesentlig data i henhold til kravene til internkontroll og danner grunnlaget for utvikling av
kvalitetsarbeid i kommunen. Opplæring av ansatte i oppbygging og bruk av dokument – og
avvikshåndteringssystemet samt i å melde avvik har vært fokus i 2014. Til sammen har flere hundre
ansatte fått tilpasset opplæring ute på driftsstedene.
LEAN
Våren 2014 ble det gjennomført innføringsløp med Lean som arbeidsmetode i 5 nye pilotavdelinger i
kommunen. Følgende tjenester har vært med i 2014: Sentraladministrasjonen – Arkivet, Barnehage –
Biri barnehage og Kråkjordet barnehage, Helse og omsorg – Sykehjem Biri, Plan og utbygging og
Byggesak.
Arbeidet har vært gjennomført etter et eget opplegg som tar utgangspunkt i de erfaringene vi fikk
gjennom det første pilotprosjektet våren 2013. Totalt har om lag 50 personer vært med
opplæringen i bruk av arbeidsmetodene. Høsten 2014 er det arbeidet med et forbedret opplegg som
skal danne grunnlaget for den videre prosessen og for å sikre god forankring legge det opp til en sak
til kommunestyret i 2015.
ARBEIDSGIVERSTRATEGI OG LEDELSE
Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk ble vedtatt i 2010 og er en overordnet strategi som skal
fungere som en veiviser i forhold til ledere og medarbeidere, arbeidsmarkedet, innbyggere og
brukere. Kommunens visjon er «Mjøsbyen Gjøvik – en motor for vekst og utvikling» og verdiene er
kompetanse, engasjement og respekt. Viktige satsingsområder er blant annet kompetanse, ledelse,
likestilling og medvirkning. Arbeidsgiverpolitisk dokument danner grunnlag for videre planer for å nå
målene i arbeidsgiverpolitikken.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Gjøvik kommune jobber kontinuerlig med forbedring av HMS arbeidet. Overordnede HMS system er
lagt inn i dokument og avvikshåndteringssystemet EQS. Tjenesteområdene og støtteseksjonene har i
tillegg sitt lokale HMS system med skreddersydde tilpasninger i EQS. Overordnet HMS system er
godkjent av Arbeidstilsynet, revideres årlig og godkjennes av AMU.
Felles avviksskjema for hele kommunen er ferdigstilt og skreddersydd opplæring av ledere og
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
14
ansatte fortsetter i hele organisasjonen også i 2015. Kommunen melder avvik/uønskede hendelser
knyttet til 3 hovedkategorier: HMS, brudd på lov og forskrift og tjenesteyting. I EQS systemet har vi
begynt å hente ut skreddersydde rapporter på avvik fra flere tjenesteområder/seksjoner.
Lederopplæring
Gjøvik kommune gjennomfører lederopplæring for alle ledere gjennom et eget modulbasert
program. I tillegg gjennomføres et eget lederprogram for nye ledere og egne samlinger hvor det gis
en basisopplæring i systemer, prosedyrer, lover/retningslinjer, samt innføring i vedtatte
styringsdokumenter med mer.
Etikk
Etikk gis fokus både på overordnet systemnivå og på individnivå i de enkelte tjenesteområder. Etikk
er beskrevet som et eget målområde i Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk, med satsningsområder
for å nå målene.
Kommunens lederopplæringsprogram bygger på Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk, og etikk er
en av modulene i dette programmet.
Det er ønskelig at alle medarbeidere varsler om kritikkverdige forhold. Gjøvik kommune har intern
varslingsrutine i henhold til arbeidsmiljøloven § 2-4.
De ansatte og folkevalgtes atferd danner grunnlaget for innbyggernes tillitt og holdning til
kommunen. Vår opptreden og handlemåte må være slik at igjen skal kunne trekke i tvil vår
rettskaffenhet og integritet. Det arbeides derfor aktivt med å utvikle og videreføre en korrekt
forvaltningspraksis. Dette vektlegges blant annet i den lederopplæringen kommunen har og gjennom
øvrig saksbehandleropplæring. Ledere på alle nivå har et særlig ansvar for å tydeliggjøre og skape
aksept for å legge forholdene til rette for en korrekt opptreden og væremåte. Kommunen har
retningslinjer for økonomisk uregelmessighet og mislighet.
Medarbeiderundersøkelsen har spørsmål om etikk og øvrige spørsmål som kan favnes under
begrepet. På den enkelte arbeidsplass følges undersøkelsen opp med tiltak. Neste
medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i 2015.
Temaet etikk jobbes med i de ulike tjenesteområdene. Som eksempel på aktiviteter fra dette
arbeidet kan nevnes tjenesteområdet Helse – og omsorg som i 2014 har gjennomført egne
metodekurs/nettverkssamlinger for ressurspersoner som leder ”Tid til refleksjon” i avdelingene i
tjenesteområdet. Tjenesteområdet har en egen etisk komite, med et eget mandat. Alle ansatte
kan sende inn etiske problemstillinger de opplever i hverdagen. Komiteen diskuterer
problemstillingen, gir ikke fasitsvar, men er et rådgivende organ som gir tilbakemelding på hva som
kan gjøres.
I tjenesteområdet skole er det i utdanningen «Rektorskolen i Gjøvik», lagt inn et tema om etikk
knyttet til hvordan lede arbeidet med de ansattes læring og utvikling. I tjenesteområdet Barnehage
har etikk vært gjennomgående tema på ulike kompetansearenaer i 2014. Herunder på 5-dagers
kompetanseheving for assistenter, på årskurs for alle nyansatte barnehagelærere og i
lederopplæring for pedagogiske ledere.
LIKESTILLING OG MANGFOLD
Gjøvik kommune har forankret og nedfelt mål om likestillings- og diskrimineringsarbeidet i
kommunens styringsdokument for 2014, i arbeidsgiverpolitiskdokument, lønnspolitiskplan og IA –
handlingsplan. Iverksatte tiltak:
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
15
Rekruttering og forfremmelse
Det er gjennomført mangfolderklæring i alle utlysningstekster. I kommunens ansettelsesrutiner er
det nedfelt at det skal innkalles minst en arbeidssøker med innvandrerbakgrunn til intervju på alle
ledige stillinger. Forutsatt at det finnes slike søkere og at de er kvalifisert til stillingen.
Sykepleiere, vernepleiere/miljøterapeuter og barnehagelærere, kvinnedominerte
stillingskategorier, starter i Gjøvik kommune med en årslønn minimum som om de hadde 4 års
ansiennitet. Dette er innført som et rekrutteringstiltak for å tiltrekke kommunen denne type
arbeidskraft.
Gjøvik kommune har som et stimulerings- /rekrutteringstiltak en egen veileder for studentavlønning
mot studenter innenfor helse- og sosialfaglig retning.
Opplæring og kompetanseutvikling
Det gis støtte til tilrettelegging for videreutdanning og utviklingstiltak for å øke den enkeltes
kompetanse der dette er i tråd med kommunens behov og i henhold til planer. Videreutdanning av
en viss varighet gis lønnsmessig uttelling. Eksempler er fagarbeider eller sykepleier som tar relevant
etterspurt videreutdanning.
Det vises for øvrig til avsnittet «Lederopplæring» i årsrapporten.
Tilrettelegging for ansatte med redusert funksjonsevne
Gjøvik kommunes IA- handlingsplan er et viktig styringsdokument for kommunens arbeid med
forebygging og oppfølging av sykefravær og hva kommunen ønsker å oppnå gjennom IA arbeidet.
Planen inneholder konkrete tiltak og mål. Planen har blant annet et sterkt fokus på viktigheten av
samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og verneombud på den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å se
helheten i kommunes arbeid for å skape helsefremmende arbeidsplasser og friske arbeidstakere.
Den forebyggende delen er blant annet hjemlet i HMS arbeidet og i det daglige arbeidet på den
enkelte arbeidsplass.
Det er et fokus på tidlig og tett oppfølging av den enkelte arbeidstaker. Det legges stor vekt på gode
og målrettede oppfølgingsplaner og rask avklaring av arbeidsevnen. Det er et mål å legge til rette
for at medarbeidere kan utføre arbeidsoppgavene sine tross sykdom og samtidig ivareta et godt
arbeidsmiljø for alle ansatte. Dette handler om tilrettelegging på kort og lang sikt. Kommunen har
flere ansatte med redusert funksjonsevne som det er tilrettelagt for.
Tilrettelegging – fysisk arbeidsmiljø
Det er en bevissthet i organisasjonen at det ved omstruktureringer og omstillinger i driften er fokus
på fysiske tilrettelegginger for de ansatte. Rådhuset og de fleste av kommunens bygg er tilrettelagt
med automatisk døråpner ved inngangsparti og handikap toalett og heiser er store nok for elektriske
rullestoler.
Kommunen bruker virkemidlene i NAV og søker om støtte til tekniske hjelpemidler i de tilfeller det
er mulig. Arbeidsplassvurdering i regi av Bedriftshelsetjenesten gjennomføres både som
forebyggende tiltak og som tiltak for ansatte med varig eller midlertidig redusert funksjonsevne. I
etterkant av arbeidsplassvurderingen gjøres de nødvendige endringer/forbedringer på
arbeidsplassen.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
16
Tilrettelegging ved graviditet, foreldrefravær og andre omsorgsoppgaver
Gjøvik kommune følger Hovedtariffavtalens bestemmelser.
Kommunen har prosedyre for oppfølging av gravid arbeidstaker, og det blir tilrettelagt for gravide slik
at de skal kunne stå lengst mulig i jobb. Tiltak som vurderes i 2015 er bruk av jordmor i dette arbeidet.
Det sikres at ansatte som har hatt foreldrefravær gis gjennomsnittlig lønnsutvikling. Kommunen gir
velferdspermisjon til ansatte med utvidede omsorgsoppgaver.
Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter
Kommunen tilrettelegger for fri på de ulike religiøse helligdagene.
Språklig tilrettelegging /arbeidspraksis/praksisplasser
Gjøvik kommune har lenge hatt en kultur for og holdning til enhver tid å ha mange personer på
språkpraksisplasser og arbeidspraksisplasser. Kommunen har et godt samarbeid med NAV og andre
aktører i markedet som henvender seg for slike plasser. Disse plassene kommer i tillegg til ordinære
lærlinger, elever og øvrige studenter som kommunen tar imot.
Flere av personene kommunen har hatt inne i praksis har etter endt praksisperiode fått jobb som
vikarer på tilkalling, ansettelse i midlertidige vikariater og noen også i faste stillinger.
Tiltak mot trakassering/diskriminering
Arbeidsgiver og ledelse har et særskilt ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering
forekommer i virksomheten. Gjøvik kommune har etablert varslingsrutiner (registrering og
behandling) som et ledd i HMS arbeidet. Kommunens varslingsrutine ble evaluert og revidert i 2013.
Gjøvik kommune har et overordnet system for HMS for å sikre at HMS arbeidet i kommunen oppfyller
gjeldende krav i lov – og avtaleverk. Herunder sikre at HMS arbeidet bidrar til forbedring av
arbeidsmiljø, samarbeid og forbedring av tjenester og bidra til at ansatte opplever sin arbeidsplass
som trygg og god.
I medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres for alle ansatte i kommunen annen hvert år er
spørsmålet om likestilling og diskriminering ivaretatt. Det stilles spørsmål om mobbing, om det er
diskriminering og om ansatte føler de kan varsle om kritikkverdige forhold. Det stilles også spørsmål
om arbeidsplassen er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk tilhørighet, religion osv. Som en
oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen skal hvert driftssted utarbeide en rapport som beskriver
tiltak, ansvarlig og frist på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen. Oppfølgingen av
undersøkelsen i 2013 og tiltak er arbeid som pågikk også i 2014. Ny medarbeiderundersøkelse
gjennomføres i 2015.
Seniorpolitikk
Gjøvik kommune har som mål at ansatte skal stå lengst mulig i jobb. Kommunen trenger den
kontinuiteten og erfaringen seniorene bidrar med. Seniorene representerer en viktig
fagkompetanse, en erfaring og en stabilitet som det er ønskelig å beholde etter 62 år. Gjøvik
kommune har seniorpolitiske tiltak.
56 seniorer over 62 år har i 2014 benyttet et av kommunens seniortiltak, hvorav 29 redusert
arbeidstid (22 kvinner og 7 menn) og 27 økonomisk tilskudd (23 kvinner og 4 menn). Antall
seniorer som benytter seg av seniortiltakene har gått ned sammenlignet med tidligere år. I
2013 benyttet 76 seniorer seg av tiltaket.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
17
Fra 01.01. 2013 fikk alderspensjonister anledning til å engasjeres på pensjonistvilkår. (gjelder ikke
AFP-pensjonister). Disse kan ta full alderspensjon og arbeide ved siden av med for tiden en timelønn
kr. 180,-. Per dato har 35 ansatte inngått slike avtaler, herav 33 kvinner og 2 menn. Yngste er 66 år
eldste 80 år. 17 er 70 år eller eldre.
Gjennomsnittlig alder på Gjøvik kommunes ansatte er 45 år (tall pr. mars 2015). Antall fast ansatte
medarbeidere mellom 50 og 60 år er 660 personer og disse utgjør ca. 27 prosent av alle ansatte i
kommunen. Antall ansatte som er 60 år eller eldre, 308 personer, utgjør ca. 13 prosent. 198 av
disse er 62 år eller eldre. 24 personer er 68 år eller eldre.
18 ansatte i Gjøvik kommune tok i 2014 ut AFP (hel eller delvis), hvorav 10 i KLP og 8 i SPK. Dette er
4 fler enn i 2013.
Kunnskapen om alderssammensetningen på kommunes ansatte vil ha betydning for hvilke grep og
tiltak som iverksettes i forhold til rekruttering og kommunes livsfasepolitikk.
Lønn, kjønnsfordeling og likelønn
Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Gjøvik kommune. Tall pr. 01.12.2013 og
01.12.2014 basert på PAI – registeret.
Grunnlønn
2014
Endring
i månedsfortjenste
2013-2014
Endring
i grunnlønn
2013-2014
Ansatte
2014
Årsverk
2014
37.892
35.232
4,8%
4,4%
2.463
1.945
2,6%
Kvinner
37.483
34.761
4,6%
4,2%
1.952
1.508
2,2%
Menn
39.301
36.853
5,5%
4,9%
511
437
3,9%
Månedsfortjeneste
2014
Kvinner og menn
Kjønn
Endring
i årsverk
2013-2014
Til sammenligning var endringen i grunnlønn fra 2012 – 2013 for kvinner og menn i Gjøvik kommune
på 1,5 prosent, hvorav kvinner 1,5 prosent og menn 1,3 prosent.
Gjøvik kommune - Lønnsforhold justert for ulike faktorer. Gjennomsnittlig fortjeneste pr.
månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Tall
pr. 01.12.2012, 01.012.2013 og 01.12.2014.
Årstall
2012
2013
2014
Kvinners
månedsfortjeneste i
% av
menns
Kvinners
grunnlønn i
% av
menns
Kvinners
månedsfortjeneste i
% av
menns
Kvinners
grunnlønn i
% av
menns
Kvinners
månedsfortjeneste i
% av
menns
Alder
96
95
96
95
95
94
Ansattgruppe
98
99
99
99
98
99
Stillingskode
98
98
99
100
98
99
Utdanning
95
96
97
97
96
97
Justert for
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
18
Kvinners
grunnlønn i
% av
menns
På landsbasis utgjorde kvinners månedslønn i gjennomsnitt 86,5 prosent av menns månedslønn i
2012 (SSB). Denne forskjellen har holdt seg stabilt de siste 20 årene. For Gjøvik er forskjellen
mindre enn på landsbasis jf. tabell ovenfor. Sammenligner en kvinners og menns lønn innenfor
samme stillingsgruppe er forskjellen liten.
Det er fokus på likelønn i alle typer stillinger i Gjøvik kommune, og dette er nedfelt
lønnspolitiskplan. Det er ingen systematiske forskjeller i lønnsnivå mellom menn og kvinner i samme
typer stillinger. Gjøvik kommune praktiserer «lik lønn for likt arbeid av lik verdi». Det vil si at vi
samlet sett innenfor de enkelte sektorene og stillingsnivåene har liten lønnsforskjell på kvinner og
menn. Ansvar og kompleksitet i arbeidsoppgaver, utdanning og plassering i organisasjonen er
sentrale forhold i en sammenligning av arbeid og i vurderingen av om ulikt arbeid er likeverdig.
Ved de lokale forhandlingene i perioden 2010 – 2014 har over 300 ansatte fått lønnsmessig uttelling
for sin videreutdanning/kompetanse. Dette har bidratt til å gi lønnsoppgjørene en betydelig
likelønnsprofil.
Lønnsforskjeller innen enkelte stillingstyper er knyttet til markedsverdi og ikke kjønn.
Kjønnsbalanse
% av antall kvinner og menn i ulike sektorer i Gjøvik kommune pr. 01.12. 2014 basert på PAI –
registeret. Tabellen inneholder bare hovedstillinger.
Antall
Kvinner
Menn
Sektor
I ALT
Andel
kvinner
i %
Andel
menn
i %
1.940
505
79
21
Sentraladministrasjonen
130
62
68
32
Oppvekst
702
170
81
19
5
2
71
29
PP-tjeneste
13
1
93
7
Grunnskole
388
123
76
24
Barnehager
210
22
91
9
42
9
82
18
2
0
100
0
42
13
76
24
1.051
132
89
11
Administrasjon
42
4
91
9
Alm helsevern
119
14
89
11
Somatiske sykehjem
262
25
91
9
6
0
100
0
162
42
79
21
Skoleadministrasjon
Fritidshj/skolefritidsordn
Barnehj/andre inst bu
Øvrig oppvekst
Helse/sosial
Alders- og sykehjem
PU
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
19
Antall
Kvinner
Menn
Sektor
Hjemmehjelp/-sykepleie
Andel
kvinner
i %
Andel
menn
i %
345
25
93
7
63
12
84
16
1
0
100
0
51
10
84
16
Kultur
32
17
65
35
Teknisk sektor
22
114
16
84
Ymse
2
7
22
78
Uoppgitt
1
3
25
75
Sosialhjelp
Edruskapsvern
Andre virksomheter
Kjønnsdelt oversikt over ledere Gjøvik kommune – toppledere og mellomledere:
Kvinner
%
Menn
%
Totalt
Rådmannens lederforum*
6
46
7
54
13
Seksjonsledere
5
50
5
50
10
Rektorer
12
71
5
29
17
Styrere barnehage
12
100
0
0
12
Avdelingsledere HO
22
79
6
21
28
Fagledere (kode 7003)
16
55
13
45
29
Alle arb.giverrepresentanter
73
67
36
33
109
*Rådmannens lederforum i 2014 bestod i tillegg til rådmannen av kommunalsjefer, tjenesteområdeledere,
kommunikasjonsrådgiver og personalsjef
Kvinneandelen i Gjøvik kommune utgjør 79 prosent. For Gjøvik kommune er det ønskelig å ha et
miljø som består av både menn og kvinner. Som et tiltak for å bedre kjønnsbalansen benytter
kommunen seg av positiv særbehandling der dette er tillatt, jfr. likestillingsloven og forskrift om
særbehandling av menn. I tjenesteområdet barnehage oppfordres menn til å søke i
utlysningstekst/annonser. Kvalifiserte mannlige søkere skal alltid innkalles til intervju, og det skal
alltid være menn i intervjupanelet når mannlige søkere blir intervjuet.
Trender som at kvinner ikke så gjerne søker lederstillinger og at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt er
imidlertid vanskelig å endre, da dette oftest knytter seg til forhold som ligger utenfor kommunens
og arbeidsgivers påvirkningsmulighet.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
20
Stillingsprosent og kjønn
Ansatte fordelt på årsverk pr. ansatt *) og kjønn i Gjøvik kommune. Tall pr. 01.12. 2014.
Årsverk pr. ansatt
Kjønn
Antall ansatte
Prosent
0 – 24,9 %
Kvinner og menn
154
6,3
Kvinner
127
6,5
Menn
27
5,3
25 – 49,9 %
Kvinner og menn
Kvinner
Menn
177
143
34
7,2
7,3
6,7
50 – 74,9 %
Kvinner og menn
Kvinner
Menn
491
438
53
19,9
22,4
10,4
75 – 99,9 %
Kvinner og menn
Kvinner
Menn
476
424
52
19,3
21,7
10,2
100 %
Kvinner og menn
Kvinner
Menn
1.165
820
345
47,3
42,0
67,8
*) Tabellen handler om årsverk pr. ansatt. Derfor vil f.eks en person med to stillinger på hhv. 20 og 50 % bli tilordnet
gruppen 50 – 74,9 %.
Tabellen over viser en positiv utvikling hva gjelder andelen ansatte med høyere stillingsprosenter.
Det er en øning med 0,6 prosent fra 2013 til 2014 i andelen ansatte som jobber mellom 75 – 99,9 %.
Andelen heltidsansatte er om lag på samme nivå som i 2013, 47,3 prosent.
Det vises for øvrig til avsnittet «Heltid/deltid» i årsrapporten.
ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING
Kommunesektoren står ovenfor utfordringer som handler om å møte den demografiske utviklingen
og innbyggernes behov for velferdstjenester. Gjøvik kommune må rekruttere og beholde relevant og
kompetent arbeidskraft, og samtidig bidra til fornyelse av tjenester og arbeidsformer. Det handler
om å se og bruke de ansattes potensiale best mulig, blant annet gjennom å sørge for høyt nærvær,
heltidskultur og medarbeidere som bruker og utvikler sin kompetanse og blir i jobben. God ledelse
er avgjørende for å lykkes med dette. Gjøvik kommune har derfor dette som fokusområder i
styringsdokumentet. Det vises for øvrig til de avsnitt i årsrapporten som omhandler disse områdene
særskilt.
Gjennomsnittsalder for ansatte i Gjøvik kommune er 45 år(mars 2015). Tjenesteområdene har ulike
utfordringer knyttet til rekruttering, arbeidsmiljø og livsfase. Snittalder for lærere er 44 år,
ingeniører 45.5 år og for sykepleiere 41 år.
For Gjøvik kommune er situasjonen pr. i dag at rekrutteringen til fagarbeiderstillinger i all hovedsak
er bra, men vanskeligere til mer spesialiserte stillinger innen teknisk drift/eiendom. Det er
utfordrende å rekruttere til legestillinger, enkelte ingeniørstillinger og høgskolestillinger innen
barnevern og helse- og omsorg. (vernepleier/sykepleier).
I skole er alle faste lærerstillinger for skoleåret 2014/2015 besatt av lærere med godkjent
lærerutdanning. Barnehage har alle pedagogstillinger besatt og ingen på dispensasjon, men
opplever stadig større konkurranse til det private. Alle tjenesteområdene melder om mangler
knyttet til kvalifiserte søkere til vikarstillinger og stadig færre søkere og utfordringer knyttet til
rekrutteringen til lederstillinger.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
21
UTDANNING OG KOMPETANSE
Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stabilt over tid. Over 50 prosent av årsverkene i
kommunesektoren utgjør medarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning. For Gjøvik
kommune utgjør medarbeidere med denne utdanningen ca. 51 prosent av årsverkene. Medarbeidere
med videregående skoles nivå utgjør omtrent 30 prosent av årsverkene. Denne gruppen utgjør i
hovedsak fagbrev innenfor helse – og oppvekstfag.
I de store sektorene som helse og omsorg og oppvekst er det en andel ansatte som rekrutteres til
kommunen uten relevant formell utdanning. Gjøvik kommune oppfordrer, tilrettelegger og har
ordninger for at flere av disse kan ta fagbrev. Dette gjelder særlig innen helsearbeiderfaget og
barn- og ungdomsarbeiderfaget.
Omfanget av medarbeidere som har tatt videreutdanning de senere år er betydelig. Siden 2010 har
det i de lokale lønnsforhandlingene vært gitt lønnsmessig uttelling for ansatte som har tatt slik
etter- og videreutdanning som har vært av en viss varighet og som har vært kompetanse som er
relevant, ønsket og etterspurt. Dette er kompetanseheving som kommunen drar god nytte av i
tjenesteutøvelsen og som hever den faglige kvaliteten i tjenestene.
Innenfor flere av tjenesteområdene utarbeides kompetanseplaner med tanke på hvordan møte
framtidens behov kompetanse innenfor de ulike områder.
Helse – og omsorg har i tillegg i 2014 gjennomført en kompetansekartlegging av alle ansatte og
ledere i forhold til å definere den enkelte ansattes behov/hva den enkelte trenger for kompetanse
opp mot hva tjenesten har behov for og definerer av kompetansebehov. Resultatene fra
gjennomgangen jobbes videre med i 2015 og vil når de endelige resultatene foreligger skal det
legges til rette for videreutdanning/etterutdanning og fagspesifikk opplæring.
I medarbeiderundersøkelsen 2013 ble det stilt ulike spørsmål knyttet til faglig og personlig utvikling.
Av de som svarte mener 92 * prosent at de lærer noe nytt på jobben. 83 prosent mener at
arbeidsgiver legger til rette for kompetanseutvikling, og 87 prosent svarer at de er fornøyd med
muligheter for læring i jobben. (* Andelen som svarer 4-6 på skala fra 1- 6).
Lærlinger
Gjøvik kommune tok høsten 2014 inn 16 nye lærlinger hvorav 5 Barne- og
ungdomsarbeiderlærlinger, 4 Helsefaglærlinger (2+2 modellen) og 5 Helsefaglærlinger
(vekslingsmodellen), 1 Kokkelærling, og 1 IKT lærling. Kommunen har 26 lærlinger i opplæring pr.
januar 2015.
Gjøvik kommune undertegnet våren 2013 en intensjonsavtale om utprøving av vekslingsmodellen
innenfor Helsearbeiderfaget. Prosjektet i samarbeid med bl.a. Oppland Fylkeskommune startet
høsten 2013 og høsten 2014 begynte de første 5 vekslingslærlingene i Gjøvik kommune. Lærlinger i
helsearbeiderfaget etter vekslingsmodellen er nytt for kommunen fra 2014. Prosjektet slik det blir
prøvd ut, er ett år i skole og tre år vekselsvis i skole og bedrift. Det som ønskes oppnådd med ny
modell er økt læring, økt gjennomføring, økt samarbeid skole – og arbeidsliv og økt rekruttering.
Tilbakemeldingene fra lærlingene så langt er positive, de understreker verdien av vekslingen
mellom teori og praksis som svært nyttig. Høsten 2015 tar kommunen inn 4 nye lærlinger etter
vekslingsmodellen.
Det planlegges inntak av 15 nye lærlinger i 2015 og det betyr totalt 29 lærlinger i opplæring fra
september 2015. Målet om 1 lærling pr. 1000 innbygger vil nås i 2017.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
22
INKLUDERENDE ARBEIDSLIV OG SYKEFRAVÆR
Gjøvik kommune har inngått ny IA - avtale for perioden 2014-2018. En partssammensatt
arbeidsgruppe har utarbeidet en ny IA-handlingsplan for Gjøvik kommune for perioden 2015- 2018.
Arbeidet med Inkluderende arbeidsliv på systemnivå er skissert i denne handlingsplanen.
Sykefraværet i Gjøvik kommune i 2014 ble 8,8 prosent mot 9,0 prosent i 2013. Dermed ble målet
som ble satt i Styringsdokumentet 2014 om at sykefraværet ikke skulle være høyere enn 9,0 prosent
for kommunen samlet nådd. Fordelt på diagnoser er det fortsatt muskel og skjelettlidelser og
psykiske lidelser som er årsaken til den største andelen av fraværet, -totalt ca. 60 prosent.
Mål:
FOKUSOMRÅDER
•
Status
MÅLOMRÅDER
Ref.tall Fakta
2011
2012
2014
Gjøvik
Fakta
Mål
2013
Fakta
2014
2014
Medarbeidere: ( Medarbeidertilfredshet : graden av måloppnåelse målt på en skala fra 1 - dårligst til 6 - best )
Sykefravær totalt Gjøvik kommune i %:
9,9
9,4
9,0
9,0
8,8
Sykefravær Gjøvik kommune 2014 – kjønnsdelt statistikk
0 – 16 dager
17 – 56 dager
>57 dager
Totalt
Kvinner
2,4
1,5
6,4
10,3
Menn
1,7
0,8
1,4
4,0
Totalt GK
2,2
1,3
5,2
8,8
Arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet foregår kontinuerlig i alle tjenesteområder. Det
forebyggende arbeidet bygger på arbeidsmiljøforbedringer og HMS - arbeid.
Tiltaket ”Helsefremmende arbeidsplasser ” ble videreført til 2014, med oppstart på 3 nye
driftssteder i Helse og omsorg. Tiltaket er et samarbeid mellom personalseksjonen i Gjøvik
kommune og Nav Arbeidslivssenter. Målet med tiltaket er å redusere sykefraværet. Delmålet er å
utvikle og forbedre samarbeidet mellom leder, tillitsvalgt og verneombud på det enkelte driftssted.
Tiltaket innebærer en kartlegging av organisasjonen og arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass.
Resultatet av dette arbeidet fører til konkrete tiltak som nedfelles i en IA -handlingsplan. Siden
tiltaket startet opp i januar 2009 har totalt 15 arbeidsplasser deltatt og det har vært positive tall i
fraværsutviklingen for flere av disse.
Prosedyren for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i Gjøvik kommune er styrende for all
oppfølging på individnivå. Revisjon av prosedyren og tilhørende dokumenter, er gjennomført i
henhold til lovendringene i forbindelse med ny IA-avtale. Det ble gjennomført samlinger for ledere i
august, med orientering om endringene, samt orientering om innskjerping av regelverket rundt
aktivitetsplikten ved 8 uker.
Våre ledere og ansatte benytter seg av virkemidler fra NAV, bl.a. forebyggings- og
tilretteleggingstilskudd og kjøp av helsetjenester. Funksjonsvurdering og karriereveiledning på
TOPRO benyttes som tiltak når det er hensiktsmessig. Funksjonsvurderingen gir ofte avklaring med
tanke på restarbeidsevne og videre veivalg for den sykmeldte.
Personalseksjonen arbeider for å øke ledernes kompetanse i forhold til oppfølging av sykmeldte og
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
23
IA – avtalens øvrige mål, gir opplæring og informasjon til ledere, deltar i møter med sykmeldte og
bistår ledere med rådgivning og veiledning ved behov.
Gjøvik kommune har i 2014 fortsatt det gode samarbeidet med Nav Arbeidslivssenter. De formelle
samarbeidsmøtene, der hovedverneombud og en representant for de hovedtillitsvalgte også deltar,
avholdes hver andre uke. Det er gjennomført et samarbeidsmøte med NAV Gjøvik.
Sykefravær Gjøvik kommune 2013 /2014 – fordelt på stab/støtte og tjenesteområde
2013
2014
Stab/støtte
8,4
6,5
Eiendom
8,9
9,5
Skole
6,9
7,3
Barnehage
10,9
9,6
Helse og omsorg
11,3
11,4
NAV Gjøvik
11,4
9,8
Barn og familie
9,1
9,0
Kultur og fritid
4,6
7,4
Plan og utbygging
5,1
8,1
Teknisk drift
3,9
2,9
Totalt GK
9,0
8,8
Utviklingen i sykefravær 2005 – 2014 Gjøvik kommune
1.kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
Totalt
2009
11,2
10,3
9,8
10,7
10,6
2010
9,5
7,8
8,7
10,1
9,1
2011
10,8
9,7
8,7
10,0
9,9
2012
10,6
8,6
8,3
9,6
9,4
2013
10,8
8,4
7,4
9,0
9,0
2014
9,5
8,1
8,2
9,1
8,8
HELTID/DELTID
Gjøvik kommune skal redusere omfanget av uønsket deltid samt øke antall heltidsstillinger blant
ansatte med sikte på å oppnå bedre kvalitet i tjenestene, mer effektiv bruk av personellressurser og
et bedre arbeidsmiljø.
Tallene viser at Gjøvik kommune ligger omtrent på samme nivå som for landets kommuner hva
gjelder heltidsansatte. 47 prosent av de ansatte i kommunene jobber heltid og 53 prosent deltid.
(Kilde: KS/PAI 2013) Pr. 1.desember 2014 jobbet 47,3 prosent heltid og 52,7 prosent deltid i Gjøvik
kommune.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Gjøvik kommune er 79 prosent pr. 01.12. 2014. Kommuner i
Norge har gjennomsnittlig stillingsstørrelse 76 prosent.(KS/PAI 2013).
Arbeidet med å redusere uønsket deltid og øke antatt heltidsstillinger i Gjøvik kommune er en
kontinuerlig prosess og et hovedfokusområde. Det samarbeides med de tillitsvalgte både på
overordnet systemnivå, og mellom plasstillitsvalgt og leder på det enkelte driftssted hva gjelder
utarbeidelse av turnusplaner, ulike arbeidstidsordninger, og ved ledighet i stilling, - en vurdering av
deltidsansattes muligheter for å få økt sin stilling.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
24
Et system for måling på faste stillinger/årsverk/heltid/deltid er innført fra 2013. Med denne
rapporteringen får kommunen en bedre oversikt på overordnet nivå og vil kunne vise til en utvikling
over tid innen de ulike tjenesteområder og stab/støtte. Dette, sammen med den kartlegging og
status som fremkommer av svar på spørsmål om heltid/deltid i medarbeiderundersøkelsen i 2015, vil
være faktagrunnlag å jobbe ut fra i det videre arbeidet med tiltak for å redusere deltid og øke
heltid.
Status pr. 31.12. 2014 i tabell under.
Status pr. 31.12.2013
Årsverk og antall
ansatte faste hjemler
Tjenesteområde
Årsverk
Antall
Årsverk
Antall deltid
faste hjemler
faste hjemler
Heltid
Deltid
Antall ansatte
deltid
ansatte
Helse og omsorg
700,70
1127
318
373,42
809
Skole
482,64
537
366
116,64
171
Barnehage
165,93
182
136
29,93
46
NAV Gjøvik
49,3
54
43
6,3
11
Barn – og Familie
85,26
95
60
25,26
35
Kultur
46,45
67
26
20,45
41
Teknisk drift
109,8
110
109
0,8
1
Plan og utbygging
31,20
33
25
6,2
8
82,5
98
50,5
32
47,5
17
18
15
2
3
Personal
8,3
9
7
1,3
2
Regnskap
14,8
15
14
0,8
1
Skatt
8,60
9
8
0,6
1
Finans/Økonomi/Plan
5,75
6
5
0,75
1
12
12
12
0
0
Stab/støtte:
Eiendom
Sekretariat/servicetorg
IKT
Tallene viser en økning fra 2013 til 2014 i gjennomsnittlig stillingsstørrelse i de sektorene som har
de størst andel deltidsansatte.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Helse – og omsorg er 62,2 prosent og gjennomsnittlig
stillingsprosent for deltidsansatte er 46,2 prosent. Dette er en øning i gjennomsnittlig
stillingsstørrelse på 1,43 prosent fra 2013.
For Barnehage er gjennomsnittlig stillingsstørrelse 91,2 prosent og gjennomsnittlig stillingsstørrelse
for deltidsansatte 65,1 prosent. Gjennomsnittlig økning i stillingsstørrelse på 0,7 prosent fra 2013.
En av hovedutfordringene i arbeidet med å redusere uønsket deltid, uten økte rammer, antall
helger som arbeides. For å redusere uønsket deltid må det arbeides mer i helgene. Et av tiltakene
for å stimulere til at ansatte i Gjøvik kommune jobber noen flere helger, er at det gjennom de
lokale lønnsforhandlinger gjennom flere år er avsatt en pott til godtgjøring av helgearbeid. Dette
for ansatte som over en periode på minimum 2 år tar på seg to eller fire helger ekstra pr. år.
Ordningen er frivillig, og retningslinjer for ordningen er utarbeidet i samarbeid med de
hovedtillitsvalgte.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
25
Det jobbes med en heltidskultur i Gjøvik kommune og et annet viktig tiltak er å benytte ledige
deltidsstillinger til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte framfor å lyse ut ny deltidsstilling.
Vurderinger av hvorvidt det er mulig er vurderinger som gjøres på det enkelte driftssted i samarbeid
med de tillitsvalgte. På sikt er dette et viktig tiltakfor å øke andelen heltidsansatte.
DIGITALISERING – STRATEGISK ANVENDELSE AV IKT
Et prioritert mål i 2014 var å gjennomføre en strategiprosess og utarbeide en ny IKT – strategi i tråd
med føringene i KS ”Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner”
Denne prosessen ble utsatt bl.a. på grunn av skifte av rådmann med en påfølgende gjennomgang av
hele organisasjonen. En omfattende IKT-kostnads- og modenhetsanalyse med benchmarking mot
andre kommuner i regi av KS og KommIT, vil bli gjennomført i løpet av våren 2015. Denne analysen
vil være et viktig grunnlagsdokument når arbeidet med en digitaliseringsstrategi blir tatt opp igjen
når ny organisasjon er på plass.
Kommunens hjemmeside/nettside ble lansert i helt ny versjon 12.12.2014. Nettsiden er utarbeidet i
tråd med føringene i kommunes retningslinjer og overordnede føringer for digital kommunikasjon.
Den nye nettsiden er forberedt for å kunne tilby flere digitale tjenester til innbyggere og andre
brukere. Ved utvikling av portalen er det tatt hensyn til ulike kvalitetskrav til offentlige
hjemmesider.
Fra sidene ble lansert 12.12.14 og fram til 24.03.15 har vi registrert 339.068 sidevisninger på
123.120 besøk av 45.188 unike brukere.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
26
VIRKSOMHET OG TJENESTER
SENTRAL POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR
SENTRALADMINISTRASJONEN
Hele tusen kroner
Regnskap
2014
Netto driftsresultat
139 730
Opprinnelig
budsjett
2014
117 713
Justert
budsjett
2014
Avvik i kr
2014
142 387
Avvik i
%
2014
2 657
1,9
Regnskap
2013
128 612
Kommentarer
Avviket på 2,7 mill. kr skyldes udisponerte inntekter og mindre utgifter innen forsikring, IKT-lisenser
og vakanser. Netto utgiftsvekst fra 2013 på 11,1 mill. kr. knytter seg i hovedsak til variasjoner i
reguleringspremien mellom årene.
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
1,4
0
0
1,9
87
-
-
80
-
-
40%
3.2
45
3,0
45
3.0
4,5
*
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
1. Arbeidsgiver opplever at de får tilstrekkelig hjelp
med det de henvender seg for.
2. Lederopplæringen ivaretar de viktigste områdene
for lederopplæring.
3. Andel faste kunder med eFaktura eller Avtalegiro
4. Utestående restanser pr. 31.12 (i % av utfakturert
inneværende år)
5. Eiendomsavdelingen yter god service og tjenester
35%
1,8
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
27
6. Samtlige kommunale bygninger energimerkes i
100%
70%**
2014.
7. Antall kommunale tjenesteområder/ bygninger
2
1
som skal Miljøfyrtårnsertifiseres
8. Oppetid på IKT-systemene
99,80
99,82
99,70
99,75
9. Publikum får raskt kontakt med Gjøvik kommune
30
Ikke
20
65%***
ved innringing til sentralbordet i Gjøvik rådhus.
målt
Svar innen – sekunder
10. Kommunens WEB-portal oppnår minst 5 stjerner i
3
5
****
DIFI’s rangering av offentlige WEB-portaler i 2014
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
6,9/7,6 8,4/8,9 6,5/9,5 6,0/9,5
Sykefravær - i % (Sentraladministrasjon/Eiendom)
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
4,9
(2011)
4,9
5,0
Ikke
gj.ført
Kommentarer
Sykefravær SA 2014 – kjønnsdelt statistikk:
1-16 dager
SA totalt
2,1
Kvinner
2,5
Menn
1,1
17-56 dager
1,2
1,5
0,5
>57 dager
3,2
4,4
0,8
Totalt
6,5
8,4
2,9
Sykefraværet i SA i 2014 var på 6,5 prosent. Av det totale sykefraværet utgjør langtidsfraværet (>
16 dager) 4,4 prosent.
* Brukerundersøkelse i eiendom er gjort høsten 2014 som en del av org.gjennomgang av
seksjonen. Spørsmålene var ikke helt i samsvar med den brukerundersøkelsen som ellers blir
benyttet. For øvrig rapporteres ikke brukerundersøkelser på interne tjenester og
medarbeiderundersøkelse i 2014 - dette er undersøkelser som skal gjennomføres i 2015.
** Gjennomført på formålsbygg i h.t. økonomisk ramme, jfr. k.sak 30/14.
*** 65% av alle samtaler besvares innen 20 sekunder.
**** Ny hjemmesideportal ble lansert 12.12.2014. Ved utvikling av portalen er det tatt hensyn til
ulike kvalitetskrav til offentlige hjemmesider. DIFI har ikke gjennomført måling der Gjøvik
kommunes nye hjemmeside har blitt vurdert.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
Høsten 2014 ble det igangsatt en omorganisering knyttet til lederstrukturen i kommunen. En av
grunnene var at rådmannen ønsket å være tettere på tjenestene ved at de ansvarlige ble en del av
rådmannens ledergruppe uten at gruppa ble for stor. En annen hovedgrunn var å få en organisasjon
med mer fokus på samarbeide på tvers og samfunnsutvikling herunder næringsutvikling.
Målsettingen for arbeidet ble formulert slik:
”Gjøvik kommune skal ha en organisering som er styringsdyktig, effektiv og
utviklingsorientert, og som lykkes med samarbeid på tvers av tjenester. Organisasjonen
skal realisere kommunens mål for samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon og
tjenesteutvikling, drive en profesjonell forvaltning og framstå som imøtekommende og med
et høyt servicenivå
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
28
Prosessen ble avsluttet i desember 2014. Hovedstrukturen i ny organisasjonen er at rådmannen nå
får en ledergruppe med 5 kommunalsjefer med rådmannsfullmakter i de respektive sektorer.
Stabene vil bli representert i ledergruppa ved kommunalsjef for «Administrasjon, forvaltning og
teknisk drift».
Hovedstrukturen i den nye organisasjonen:
En forutsetning var at organiseringen og innholdet innenfor den enkelte seksjon/stab i liten grad
skulle vurderes i denne omgang. Men enkelte fagseksjoner har fått endret tilhørighet for å oppnå
målsettingen med samfunnsmål, tjenestesynergier og samhandling. Utover dette skal
organisasjonen ha myndiggjorte staber med ansvar for felles systemer, rutiner og regelverk,
herunder utvikling, oppfølging og opplæring i disse.
Pr. 1. kvartal 2015 er rekruttering av nye kommunalsjefer i gang. Oppstart av ny organisasjon med
delvis midlertidig ledelse vil skje 23. mars 2015.
Andre forhold
I styringsdokumentet for 2014 er SA’s viktigste utviklings- og effektiviseringsutfordringer prioritet.
Status er pr. 31.12.14:
•
Gjennomføre en bred gjennomgang av eiendomsseksjonens organisering og totale ansvar i
forhold til både drift, forvaltning og byggeprosjekter- jfr. kommentarer foran.
Status: Er gjennomført – endringer iverksettes 1. halvår 2015.
•
Etablere/videreutvikle en arena for utviklingsarbeidet i kommunen med formål å følge opp at
sentrale utviklingsprosjekter gjennomføres ut fra rasjonell ressursbruk, god samordning og
styring med utgangspunkt i prioriterte utviklingsområder – dette kan for eksempel gjelde bruk
av IKT, organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling m.v.
Status: Er ikke gjennomført – må håndteres i forlengelsen av overordnet organisasjonsprosess
som ble gjennomført høsten 2014 og som blir iverksatt i 2015.
•
Gjennomføre en strategiprosess og utarbeide en ny IKT – strategi i tråd med føringene i KS
”Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner”
Status: Er ikke gjennomført – delvis med samme begrunnelse som i forrige punkt. En
omfattende IKT-kostnads- og modenhetsanalyse med benchmarking mot andre kommuner i regi
av KS og KommIT, vil bli gjennomført i løpet av våren 2015. Denne analysen vil være et viktig
grunnlagsdokument i arbeidet med en digitaliseringsstrategi.
•
Næringsutvikling/byutvikling – gjennomgang av ressursbruk og organisering både internt i den
kommunale organisasjon og i forhold eksterne selskaper/institusjoner og ressurser for øvrig.
Status: Planlegging og tilrettelegging av denne satsingen har for rådmannen vært en prioritert
oppgave i 2014. I den nye organisasjonsstrukturen som er vedtatt og suksessivt blir iverksatt i
2015 er ansvaret for dette arbeidet lagt inn i den nye samfunnsutviklingssektoren.
Ressursmessig er budsjettrammene for næringsutvikling økt i budsjettet for 2015.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
29
•
Videreføre arbeidet med Lean-metodikk med sikte på til enhver tid å ha gående 3 – 4
prosjekter. Det vil derfor være behov for å lære opp flere veiledere og gjennomføre nødvendig
opplæring i organisasjonen for øvrig.
Status: Prøveprosjekter er gjennomført. Nødvendig evaluering er pga.
ressurshensyn/prioriteringer ikke gjennomført som forutsatt. Må også sees i sammenheng med
implementering av ny organisasjon.
•
Oppgradere kommunens IKT-plattform og sentrale støtte- og fagsystemer. Sikre et forsvarlig
regime for håndtering av bruker/identer. Sentralisere ”eierskap” og ansvaret for å foreta
nødvendig oppgradering av IKT-utstyr til IKT-seksjonen.
Status: Utskifting og oppgradering av PC’er og termianalbrukere er gjennomført. Regime og
rutiner for håndtering av brukere/identer og sentralisering av «eierskap» blir fulgt opp i 2015.
•
Forprosjektet ”Sak- og dokumentflyt i Gjøvik kommune” skal gjennomføres i 2014. Oppfølging
og implementering i hele organisasjonen av nye rutiner, opplæring osv. er en helt avgjørende
del av prosjektet. Prosjektets målsetting er følgende: «Gjøvik kommune har en enhetlig
journalførings- og arkiveringspraksis i samsvar med gjeldene lover, forskrifter og rutiner.
Gjøvik kommune imøtekommer sentrale føringer for dokumentbehandling og arkiv for
offentlig sektor, herunder krav til digital samhandling og digitalt arkiv.»
Status: Prosjektet er delt i 2 faser. Fase 1 som omhandler grunnleggende forutsetninger for
digital samhandling og arkiv er gjennomført og det foreligger vedtak i styringsgruppa om videre
framdrift. To av punktene – arkivfaglig organisasjon og superbrukerorganisasjon – er utsatt
inntil ny administrativ struktur er på plass i løpet av våren 2015. Øvrige punkter er i
prosess. Fase 2 skal omhandle anskaffelse av nytt sak-/arkivsystem og overgang til
fullelektronisk saksarkiv. Foreløpig fremdriftsplan er anbudsprosess høsten 2015, valg av
leverandør, kartlegging og planlegging i 2016 og driftssetting fra 01.01.2017. Dette er en
betydelig oppgave som vil måtte involvere store deler av organisasjonen.
Utover dette foregår kontinuerlige prosesser i de enkelte seksjoner knyttet til organisasjonsutvikling
og effektivisering. Kort nevnes bl.a.:
•
Det har blitt gjennomført et prosjekt for omstrukturering av servicetorg/sekretariat. Formålet
med prosjektet har vært å styrke arkivtjenesten, tilpasse organisasjonen til dagens behov med
mer digital samhandling samt å tilpasse organisasjonen til rådmannens nye
organisasjonsstruktur. Dette arbeidet har resultert i at 1 årsverk flyttes fra servicetorg til
arkivtjenesten, at det opprettes et kundesenter for eksterne og interne kunder og at
møtesekretariatet samles. Prosjektet ble avsluttet til nyttår og settes i verk første halvår 2015.
•
LEAN er tatt i bruk som arbeidsmetode i arkivtjenesten. Arbeidet har medført kvalitetsheving og
effektivisering.
•
Kommunens største og mest komplekse datasystem – VISMA - har vært gjenstand for betydelig
utvikling. Gjennom «FØS driftsråd» er det tatt i bruk flere delsystemer og oppgraderinger. Bl.a.
medført at oppgradert innfordringssystem er betryggende og at overgangen til A-ordningen p.r.
1.januar 2015 har gått greit. Den største effekten av endringen i VISMA kan vi måle til en
arbeidsprosess vedr. håndtering av NAV-refusjoner - her har arbeidsprosessen blitt opp mot 70 %
automatisert! Dette tilsier 1-2 arbeidsdager er frigitt hver måned og har redusert overtidsbruk
hos aktuelle ansatte. Målet og erfaringstall fra andre kommuner tilsa kun 50 %. Gjennom
regionens FØS-samarbeid prøver vi å spre denne og tilsvarende ideer og resultat.
•
Ved at svært mange av de teknologiske begrensningene med gammel plattform nå er borte, vil
den store utfordringen videre være å få organisasjonen til å ta i bruk de mulighetene ny
teknologi gir i forhold til arbeidsprosesser, effektivisering og digitalisering.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
30
STATUS
Helhetsvurdering
Sentraladministrasjonen(SA) består av rådmannsledelsen og følgende 7 seksjoner: personal, plan og
økonomi, skatt, IKT, regnskap, sekretariat/ servicetorg og eiendom. I tillegg er den regionale
anskaffelsesenheten og de sentrale rådgiverfunksjonene – kommunikasjonsrådgiver,
forvaltningsrådgiver, klima/miljørådgiver knyttet til sentraladministrasjonen.
2.april 2014 begynte Magnus Mathisen i stillingen som rådmann. Kommunalsjef Øivind Hansebråten
var konstituert i stillingen i perioden 01.07.13 – 02.04.14. Han sluttet i sin stilling pr. 01.07.14.
Siden da har rådmannsledelsen bestått av rådmannen og 2 kommunalsjefer supplert med
kommunikasjonsrådgiver.
Enhetene i SA leverer støttetjenester av forskjellig art mot alle tjenesteområdene. Flere av
tjenestene er vesentlige elementer i forhold til både kvalitet og effektiv ressursbruk i produksjonen
av tjenester mot kommunens innbyggere. Noen er operative 24t/365d i året. I tillegg utøves
funksjoner som er sentrale i forhold til å ivareta kommunens forvaltningsansvar mot innbyggere og
tjenester mot den løpende politiske virksomhet.
2014 var et år hvor de driftsrelaterte interne tjenester i all hovedsak ble levert i h.t.
forutsetningene. I forhold til noen utviklingsoppgaver ble ikke alle intensjonene som var satt for
året nådd. Dette er kommentert under kapittel om organisasjonsutvikling foran.
For personalseksjonen er det viktig å utvikle spisskompetanse og ressurser for å møte både et
økende krav og økte forventninger til de tjenester seksjonen har ansvar for. Dette er svært viktig
for å kunne framstå som en seriøs og profesjonell arbeidsgiver. Oppgavene blir flere og mer
komplekse. Spesielt innen arbeidsrett er sakene økende både i antall og kompleksitet. Et annet
område som har blitt stadig mer krevende er innenfor tariff/lønn/pensjon.
Det er igangsatt et arbeid med forbedring av personvern/informasjonssikkerheten i kommunen.
Arbeidet vil være et av fokusområdene i 2015.
Pilotprosjektene med LEAN som arbeidsverktøy er gjennomført som forutsatt med gode resultater.
Det ble ikke satt i gang nye LEAN prosjekter i 2014 som planlagt. Hovedgrunnen til dette var at det
er naturlig å se dette i sammenheng med innføring av ny organisasjonsstruktur i 2015.
På IKT-området har mye av året gått med til å oppgradere kommunens klientplattform til Windows 7
og Office 2010. Dette har seksjonen gjort i samarbeid med EVRY, og det har vært et prosjekt som til
tross for korte frister, lite tid til kartlegging og planlegging og mange fagsystemer - har vært
vellykket. Brukerne har fått en oppgradert arbeidsflate og kan ta i bruk etterlengtet funksjonalitet i
plattformen. Påloggingstid har blitt vesentlig forbedret og det er mange gode tilbakemeldinger fra
brukerne på PC. På terminalserver er oppgraderingen fortsatt ikke fullført, og det jobbes aktivt inn i
2015 for å få sluttført dette. Tilbakemeldinger fra brukere er udelt positivt når det kommer til
seksjonens servicenivå – et viktig mål vil være å opprettholde dette også i fremtiden.
Oppetid for IKT-systemene i 2014 var på 99,75 %. Dette er gode tall med tanke på kompleksitet og
størrelse samt at seksjonen ikke har noen form for beredskap utenom ordinær kontortid.
Telefoniløsningen har vært stabil uten de store hendelsene. 2014-2015 er et overgangsår fra
gammel til ny teknologi på telefonsentralene. Innføring av alarmsystemer, velferdsteknologi osv.
innen helse og omsorg er nå basert på IP-nettverk. Dette er en helt naturlig teknologisk utvikling,
men det er gir utfordringer med implementering på et nettverk som ikke er bygget for å kjøre så
kritiske systemer.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
31
Sommeren 2014 var Gjøvik vertskap for det nordiske vennskapsbymøtet – med representanter fra
Gävle i Sverige, Næstved i Danmark og Rauma i Finland.
Kommunereformen
Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 med en meldingsdel om
kommunereformen. Stortinget vedtok 18. juni følgende mål for reformen:
1)
2)
3)
4)
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Av proposisjonen fremkommer at alle landets kommuner høsten 2014 vil bli invitert til å delta i
prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med
nabokommuner
Kommunestyret i Gjøvik behandlet på møte 27.11.14 – sak 82/14 – sak om reformens innhold og
videre prosess i Gjøvik. Bl.a. ble det bestemt at Gjøvik skal følge en prosess med vedtak om evnt.
strukturendringer innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til
Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
32
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
I 2014 brukte Gjøvik kommune netto kr 3 517 pr. innbygger til administrasjon og styring.
Gjennomsnittet for gruppe 13 var kr 3 800, mens gjennomsnitt for landet utenom Oslo var kr 4 619.
Gjøvik kommune ligger noe høyere enn Hamar, men under Lillehammer. I utvalget ligger Larvik
fortsatt lavest i utvalget. Mens netto driftsutgifter til administrasjon og styring lå relativt uendret i
perioden 2011-2013, viste de ureviderte 2014-tallene en reduksjon på -2,2% for Gjøvik.
Ureviderte KOSTRA-tall for Gjøvik 2014 er korrigert for feilføringer på til sammen 9,9 mill. kr.
Gjennomsnitt for KOSTRA-gruppe 13 er ikke korrigert.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
33
Tjenesteområde SKOLE
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR SKOLE
Hele tusen kroner
Netto driftsresultat
Regnskap
2014
339 061
Opprinnelig
budsjett
2014
312 550
Justert
budsjett
2014
340 760
Avvik i kr
Avvik i %
Regnskap
2014
2014
2013
1 699
0,5
327 288
Kommentarer
Resultatet for 2014 viser et mindreforbruk på kr. 1,7 mill., noe som utgjør 0,5 % av netto
driftsbudsjett. Resultatet ble noe lavere enn prognosen ved 2. tertial. Anslaget ved 2. tertial lå på 3
mill.
Kr. 2,5 mill. av mindreforbruket spores til lærerstreiken høsten 2014. Ser man streiken opp mot det
totale mindreforbruket for 2014, har skole i realiteten et merforbruk på kr. 0,8 mill.
Det største avviket vises på Gjøvik læringssenter med et merforbruk på kr. 1,3 mill. Grunnen til
dette er svikt i norsktilskudd på høsthalvåret som et resultat av sterk reduksjon i antall flyktninger.
Dette ble også rapportert ved 2. tertial. Det ble imidlertid bosatt mange flyktninger i romjula, men
resultatet av denne bosettingen vil ikke ha noen innvirkning før i 2015.
Gjøvik læringssenter har også en svikt i statlige tilskudd til norskavdelingen. Effekten av omlegging
av tilskudd fra staten merkes ikke før nå. Elevene har fortsatt både rett og plikt til å gå på skolen,
men tidligere ble det mottatt høyere tilskudd per elev. Nå må mesteparten av elevene betale selv.
Naturlig nok er ikke denne egenbetalingen i nærheten av tidligere statlige tilskudd, og det brukes
mer av skole sin totale budsjettramme for å kunne gjennomføre tilbudet.
I konsekvensjustert budsjett ble det innvilget kr. 3,1 mill. til elever med særlige rettigheter etter
opplæringsloven. I dette tilfellet en døv elev, samt økning i antall fremmedspråklige elever med
rett til vedtak om særskilt norskundervisning. Tiltak for disse ble satt i verk fra 01.08.14.
Beregninger her viser at skole har brukt kr. 1,3 mill. til undervisning for disse elevene i løpet av
høsten. Siden tiltakene er rettighetsbaserte etter opplæringsloven, måtte de settes i verk fra
høsten.
Driften på de øvrige skolene har vært god, men endringer og utfordringer i løpet av skoleåret har
resultert i noe merforbruk på lønn.
En skole har anskaffet nye lekeapparater. Merutgifter var forutsatt og skulle dekkes inn av skolen og
av FAU. Dette ble ikke gjort. Merutgiftene tilsvarer kr. 0,3 mill.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
34
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
0,59
0,18
0,0
0,5
31,7
22,8
N=23,2
30,9
25,6
27,4
N= 24,6
27,4
8,3
8,4
N=8,8
8,8
43,6
43,6
43
36 *)
3,3
3,3
N=3,4
3,0
- Norsk sidemål
3,3
3,3
N=3,1
2,6
- Matematikk
3,3
2,7
N=3,0
2,9
3,9
3,5
N=3,7
3,5
6. Prosentandel elever som slutter i løpet av 1. år på
videregående skole ligger på eller under snitt for
Oppland
Elevundersøkelsen
3
3
7. Trivsel elever 7. trinn: Trives du godt på skolen?
(Trives svært godt - trives godt - trives litt - trives
ikke noe særlig - trives ikke i det hele tatt)
Resultat på eller over nasjonalt snitt.
8. Trivsel elever 10. trinn: Trives du godt på skolen?
(Trives svært godt - trives godt - trives litt - trives
ikke noe særlig - trives ikke i det hele tatt)
Resultat på eller over nasjonalt snitt.
9. Motivasjon 7. trinn: Er du interessert i å lære på
skolen? (I alle eller de fleste fag - i mange fag - i
noen fag - i svært få fag - ikke i noen fag)
Resultat på eller over nasjonalt snitt.
10. Motivasjon 10. trinn: Er du interessert i å lære på
skolen? (I alle eller de fleste fag - i mange fag - i
noen fag - i svært få fag - ikke i noen fag)
Resultat på eller over nasjonalt snitt.
4,3
4,3
N=4,4
4,3
4,1
4,2
N=4,2
4,2
4,3
4,2
N=4,3
4,2
3,9
4,1
N=4,0
4,0
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
Nasjonale prøver lesing og regning
1. Lesing 5.trinn: Andelen elever på mestringsnivå 1
ligger på eller bedre enn nasjonalt snitt.
2. Regning 5.trinn: Andelen elever på mestringsnivå
1 ligger på eller bedre enn nasjonalt snitt.
3. Lesing 8.trinn: Andelen elever på mestringsnivå 1
ligger på eller bedre enn nasjonalt snitt.
4. Lesing: Utvikling fra 8. til 9. trinn. Andelen elever
på mestringsnivå 1 er redusert med 43 %.
Eksamen
5. Eksamen 10. trinn: Snittkarakteren for de
skriftlige fagene ligger på eller over nasjonalt
snitt.
- Norsk hovedmål
- Engelsk
Gjennomføringsgrad vdg. skole
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
35
3,8
11. Mobbing 7. trinn: Er du blitt mobbet på skolen de
siste månedene? (Ikke i det hele tatt - en sjelden
gang - 2-3 ganger i måneden - omtrent 1 gang i
uken - flere ganger i uken) Resultat på eller bedre
enn nasjonalt snitt.
12. Mobbing 10. trinn: Er du blitt mobbet på skolen de
siste månedene? (Ikke i det hele tatt - en sjelden
gang - 2-3 ganger i måneden - omtrent 1 gang i
uken - flere ganger i uken) Resultat på eller bedre
enn nasjonalt snitt.
Foreldreundersøkelser
1,4
1,3
1,4
1,3
N=4,8
4,7
N=4,7
4,7
13. Tilbakemelding skole: Mer enn 4,5 i snitt på
Vår 15
utsagnet: ” Tilbakemeldingene om mitt barns
faglige utvikling er nyttige.”
14. Skolefritidsordningen: Mer enn 4,5 i snitt på
4,5
4,5
helhetsvurdering SFO-tilbudet.
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
8,7
6,9
7,5
Sykefravær - i %
7,6
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
4,7
(2011)
4,7
4,7
Høst 2015
Kommentarer
Eksamen: Eksamensresultater 2014 ligger som beskrevet for 2. tertial, under forventet målsetting.
Norsk sidemål skårer langt under landssnitt. Ellers er det tilfredsstillende at resultatet i matematikk
er klart bedre enn i 2013.
Nasjonale prøver: Resultatene på nasjonale prøver 5. trinn er svakere enn forventet. Dette gjelder
særlig lesing, der prosentvis andel elever i mestringsgruppe 1, ligger langt under nasjonalt snitt. For
ungdomstrinnet er målsettingene nådd både for lesing som inngår i styringsdokument 2014 og for
øvrige nasjonale prøver som ikke inngår i denne rapporteringen. Utviklingen fra 8. til 9. trinn i
lesing er svært god. Her har ungdomsskolene maktet å løfte elevenes læring i større grad enn
forventet.
Elevundersøkelsen: De områdene fra elevundersøkelsen som inngår i styringsdokumentet, viser
resultater i tråd med forventede målsettinger.
Sykefravær: Sykefraværet er relativt lavt. Med unntak av i 2013 har fraværet innen tjenesteområde
skole ligget i overkant av 8 %. Fortsatt er det slik at noen skoler og skolefritidsordninger har et
sykefravær høyere enn 10 %. Ved mange skoler er imidlertid fraværet kraftig redusert. Lederne på
arbeidsplasser med høyt sykefravær, følger opp sykefraværet og kjenner årsakene til det. Enheter
med høyt sykefravær følges også opp med forsterket fokus i samarbeid med NAV og
personalseksjonen.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
Det jobbes med ulike utviklingsprosjekter som skal bidra til økt kvalitet på undervisningen og
effektiv læring. Videre jobber skole, barnehage og barn- og familie med implementering av
prosjektet: Tidlig innsats. Hva kan gjøres tidlig for å avdekke og avhjelpe barns problemer med
både faglig og sosial læring? Tjenesteområde skole skal også sette den nye IKT-planen om til praksis.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
36
Det er planlagt flere kurs for lærere i bruk av undervisningsprogrammer. Den nylig etablerte
Rektorskolen Gjøvik har hovedfokus på rektors evne til å lede skolen slik at det utvikles kvalitet som
øker elevenes læringsutbytte.
Internkontroll
•
Det rapporteres om et jevnt godt arbeidsmiljø på arbeidsplassene. Medarbeiderundersøkelsen
ga tilfredsstillende tilbakemeldinger, og alle skoler har gjennomført gode prosesser.
•
Lederavtaler for rektorer med årlig oppfølging. Det er gjennomført
ledersamtaler/medarbeidersamtaler med alle rektorene.
•
Årlig vernerunde med frist for innsending av rapport til virksomhetsleder er gjennomført.
•
Arbeid med revidering og oppgradering av risikoanalyser er igangsatt. Alle skoler har oppdaterte
beredskapsplaner for kriser.
Kompetanse
Tjenesteområde skole samarbeider med ulike kompetansemiljøer: Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i
Gjøvik, Institutt for relasjonsbasert ledelse, Vitensenteret Innlandet Universitetet i Oslo, Østnorsk
Kompetansesenter, IMTEC og Utdanningsdirektoratet.
Tjenesteområdet har en kompetanseplan som omfatter alle ansatte. Den revideres halvårlig. Staten
har bidratt til at ordningen med videreutdanningsplasser for lærere koster kommunene noe mindre
enn tidligere, og for studier innen realfag har ikke kommunen noen egenandel utover reise og diett.
Fra Gjøvik har 17 lærere fått studieplass i den statlige ordningen. Det deltar 3 skoleledere på den
statlige rektorskolen. En inspektør er også i gang med masterstudie i utdanningsledelse.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
37
STATUS
Samlet konklusjon
Tjenesteområde skole har gjennomført tiltak og prosesser i forhold til prioriterte hovedområder og i
forhold til organisasjonsutvikling. Alle tiltak er godt forankret, har et langsiktig perspektiv og er i
god utvikling. Måloppnåelsen og resultater knyttet til hovedområder som økonomi og person- og
organisasjonsutvikling vurderes som tilfredsstillende. Tjenesteområde skole har gode og relevante
innsatsområder som det er viktig å opprettholde og videreutvikle.
Ungdomstrinnet
Arbeid med planer, prosesser og innhold i den 5-årige statlige satsingen på ungdomstrinnet ble
igangsatt våren 2013 og videreføres for skoleåret 2013/14. Rammeverket for satsingen følges opp i
tråd med 3 statlige dokumenter: Stortingsmelding 22 Motivasjon – mestring – muligheter, Strategi
for utvikling av ungdomstrinnet og Rammeverk for kompetanseutvikling for ungdomstrinnet.
Satsingen er knyttet til grunnleggende ferdigheter i lesing, regning, samt klasseledelse.
Områdene som er nedfelt i statlig strategi for ungdomstrinnet, samsvarer godt med egen analyse av
hva som er viktige utviklingsområder for skolene. Tjenesteområde skole har ledelse, motivasjon og
lesing som hovedområder i Styringsdokument 2013. Føringene fra staten passer godt som tiltak
innunder disse områdene
Ledelse
Skoleledelse er løftet fram som en viktig og avgjørende faktor for å kunne lykkes med
kvalitetsforbedringer. Videreutdanning for rektorene har pågått hele 2014. En utviklingsoppgave
med grunnlag i teoretisk forståelse danner grunnlaget for denne utdanningen.
Lesing
Det er gjennomført ulike kompetansehevende tiltak innenfor området lesing som grunnleggende
ferdighet og ledelsens betydning for endringer i klasserommet. I samarbeid med Statped er det
gjennomført et etterutdanningsprogram for ledere og lærere. Dette programmet er ikke avsluttet.
Skal en lykkes i arbeidet med å styrke lesing som grunnleggende ferdighet, må ledelsen støtte
lærerne og etterspørre resultater. Styrking av arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet
anses som særskilt viktig. Elever må kunne beherske lesing på en måte som muliggjør og fremmer
læring.
Tilsyn
Fylkesmannen, tema: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, herunder opplæringen i
fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset
opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring.
Tilsynet avdekket ikke lovbrudd eller avvik.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
38
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
SKOLEPORTEN - UNDERVISNINGSPERSONELL
Gjøvik kommune - Grunnskole, Ressurser, Undervisningspersonell
Indikator og nøkkeltall
Antall assistent årsverk i
undervisningen
Lærertetthet i
undervisningen
10/11
11/12
12/13
13/14
14/15
53
35
36
40
39
15,9
14,9
15,4
15,6
16,5
Tall hentet fra skoleporten.udir.no. Her framkommer det et høyere antall elever pr. lærer enn det
som vises i KOSTRA. Det er viktig å understreke at kommuner rapporterer ulikt i GSI. Dette bidrar til
at lærertetthet er vanskelig å sammenligne kommuner imellom. Dersom en kommune eksempelvis
holder igjen ressurser på kommunenivået som reserve til utdeling senere i skoleåret, vil ikke den
ressurspotten inngå i GSI som timer til undervisning. I Gjøvik legges alt ut på skolene. Ingen pott
beholdes til senere fordeling.
Viser også et eksempel fra noen skoler på hvordan lærertetthet fordeler seg. Lærertetthet i ordinær
undervisning.
Biristrand
11,6
Redalen
10,4
Blomhaug
18,6
Vardal ungdomsskole
17,5
Vindingstad
16,9
Lundstein
12,2
Lærertetthet er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og
særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer. I Gjøvik kommune ligger andelen elever
med rett til særskilt norskopplæring, langt over landssnitt. I Gjøvik er prosentvis andel elever med
særskilt norskopplæring på 9,2%, mens landssnitt ligger på 5,5%. Når denne elevgruppen inngår i
beregningen for gjennomsnittlig størrelse på elevgruppe pr lærer i KOSTRA, vil Gjøvik naturlig nok
framstå som en kommune med svært høy lærertetthet.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
39
KOSTRA
Skole
Kommune
gruppe 13
2014
Landet
2014
105 220
93 493
101 230
75 739
84 390
75 655
81 196
1 151
5 508
5 828
3 126
4 007
19 774
13 047
11 180
16 372
15 198
16 392
1 788
1 376
2 146
2 095
2 237
1 379
2 044
Gjøvik
2012
Gjøvik
2013
Gjøvik
2014
Lille
hammer
2014
Hamar
2014
Larvik
2014
91 820
99 774
102 350
101 984
98 293
91 219
75 315
80 310
82 405
80 090
82 640
2 819
2 368
2 407
1 890
13 685
16 789
17 216
1 743
1 763
Vestre
Toten
2014
Nto dr utg til
grunnskole (202,
215, 222, 223), per
innb 6-15 år
Netto dr.utg. til
grunnskole (202),
per innb 6-15 år
Netto dr.utg. til SFO
(215), per innb 6-9
år
Netto dr.utg. til
skolelokaler (222),
per innb 6-15 år
Netto dr.utg. til
skoleskyss (223), per
innb 6-15 år
Andel elever i gr.sk
m særskilt
norskopplæring
Andel elever i
grunnskolen som får
spes. underv
7,7
8,5
9,2
5,2
7,5
6,8
4,7
6,6
5,5
5,7
6,8
7,8
6,0
5,6
7,8
7,2
7,6
8,1
107 892
105 876
107 309
92 979
104 375
95 051
103 774
Korr. bto dr.utg. til
gr.sk., lokaler og
skyss (202, 222,
223), per elev
94 469
102 685
Dr.utg. til inventar
og utstyr (202), per
elev
758
1 339
606
564
454
951
313
898
887
13,5
12,9
13,2
17,3
14,6
15,4
14,5
15,2
14,3
98,6
98,6
99,1
99,1
95,9
98,2
99,3
98,2
98,1
39,6
39,3
39,8
42,1
41,1
40,7
39,2
..
40,3
Gj.sn. gruppestr, 8.10.årstrinn
Andel elever med dir
overgang fra gr.sk.
til vdr. g opplæring
Gjennomsnittlige
grunnskolepoeng
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
40
Tjenesteområde BARNEHAGE
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR BARNEHAGE
Hele tusen kroner
Netto driftsresultat
Regnskap
2014
197 983
Opprinnelig
budsjett
2014
177 589
Justert
budsjett
2014
190 656
Avvik i kr
2014
-7 327
Avvik i
%
2014
-3,8
Regnskap
2013
185 759
Kommentarer
Med bakgrunn i noe mindre utgifter til spesialpedagogiske tiltak fra nytt barnehageår august 2014
var prognosen ved 2. tertial at tjenesteområdet Barnehage kunne klare å avslutte 2014 i balanse.
I samme tertialrapport ble det nedfelt:
«Merutgiften/underdekningen mot private barnehager har de siste årene blitt finansiert via bruk av
bundet fond. Også i 2014 ligger det an til å bruke fond. Fondet, som er en rest etter tidligere
mottatte skjønnsmidler, var per 31.12.13 på kr. 3,9 mill. I 2013 ble kr. 0,8 mill. brukt av dette
fondet for å sluttfinansiere tilskuddsordningen til ikke-kommunale barnehager. Utbetalingene til
ikke-kommunale barnehager vil bli på kr. 95,5 mill. for hele 2014. Etterjustering som beregnes i
februar er ikke medregnet i denne summen. Det er i det lange løp risikabelt å støtte seg på
finansiering av et fond. Spesielt fordi fondet ikke får noe påfyll. Fremtidig finansieringsform bør
derfor vurderes.»
De reelle utgiftene kommunen har til økonomisk tilskudd til ikke-kommunale barnehager har vokst
kraftig, og mer enn budsjettert. Det lar seg ikke lenger gjøre å dekke opp veksten gjennom fond og
reserver. Tidligere er etterjusteringen til ikke-kommunale barnehagen dekket opp med noe fond og
reservebevilgninger. Etterjusteringene til de ikke-kommunale barnehagene i 2014 er kr. 7,46 mill.
Utfordringen fremover er for liten ramme til tjenesteområdets forvaltningsdel vedr. tilskudd til
ikke-kommunale barnehager. Øvrige områder har i hovedsak holdt seg innenfor budsjett. Før
etterjusteringen viser tjenesteområdet et lite mindreforbruk på kr. 0,2 mill.
Når etterjusteringen for 2014 på kr. 7,5 mill. mot ikke-kommunale barnehager er bokført viser
resultatet for tjenesteområdet et merforbruk på kr. 7,3 mill. I tillegg er det altså blitt brukt kr. 3,1
mill. av tidligere skjønnsmidler. Den totale utbetalingen til ikke-kommunale barnehager har for
2014 blitt på kr. 104,6 mill., fordelt med ordinær betaling på til sammen kr. 96 mill.,
søskenmoderasjon på kr. 1,1 mill. og kr. 7,5 mill. til etterjustering.
Etterjusteringen for 2014 viser at Gjøvik kommune nærmer seg nasjonale satser.
Tabellen under viser tilskudd til ikke-kommunale barnehager og inndekking for perioden 2011 t.om.
2014.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
41
Tilskudd, ikke-kommunale barnehager
2011
2012
2013
2014
Opprinnelig budsjett
79 370 500
82 115 000
89 277 000
91 000 000
Budsjett inkl. endringer
80 870 500
85 766 000
94 848 000
94 024 000
Regnskap per 31.12.
81 663 374
85 795 283
95 248 498
101 485 734
0
0
400 498
3 086 734
4 641 068
4 641 068
4 240 570
1 153 836
12/179
12/3736
13/3926
906 000
-29 000
0
Bruk av fond
Fondets størrelse per 31.12.
Kommunestyresak
Inndekking via årsregnskapet,
generelt disposisjonsfond etter
avsetning til etterjustering
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
-0,15
-0,8
0
-3,8
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
1. Andelen 4-5 åringer som oppgir at de trives i
80 %
80 %
79,1 %
barnehagen
2. Andelen barn som oppgir at de har anledning til å
90 %
90 %
92,5 %
medvirke i barnehagens hverdagsliv
3. Andelen barn som oppgir at de har gode venner i
98,8 %
100 %
99,5 %
barnehagen
4. Andelen menn ansatt i barnehage
8,6 %
8,8 %
10 %
8,3 %
5. Hvor fornøyd er du som foreldre med oppstarten
5,2
5,5
for ditt barn i barnehage 1 og 2 åringer?
6. Hvordan opplever du ditt barns trivsel i
5
5,7
barnehagen 1 og 2 åringer?
7. Hvor fornøyd er du med barnehagens kosthold og
4,7
5,1
matservering?
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
11,8
10,9
10,0
Sykefravær - i %
9,6
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
5,1
(2011)
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
42
5,1
5,1
Ikke
gjennomfø
rt i 2014
Ståstedanalysen: Andel barnehager på grønt
(Barnehagens praksis er tilfredsstillende)
a) Personalet samtaler med barna om holdninger,
verdier og væremåte
b) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å
stimulere barna til å videreutvikle språk og
begreper
c) Det er godt samsvar mellom det som står i
Årsplanen og det som skjer i praksis
d) Alle tilsatte deltar jevnlig i refleksjon og drøfting
av egen praksis
100 %
84,8%
80 %
87,1%
90 %
87,9%
90 %
78,8%
Barnehagene har utarbeidet egne handlingsplaner på de områdene hvor resultatene er på gult eller
rødt og driver et systematisk endringsarbeid.
Tidspunkt
TO
Barnehage
GJØVIK
KOMMUNE
1.kv. 2. kv.
2013
3.kv
4. kv. Totalt 1. kv.
2.kv.
2014
3.kv.
4.kv.
Totalt
14
11,2
8,4
9,0
10,9
10
9,2
9,6
10,1
9,6
10,8
8,4
7,4
9,0
9,0
9,5
8,1
8,2
9,1
8,8
Sykefravær: Er synkende og for 2.kvartal bedre enn målsettingen i Styringsdokument 2014. 9 av
barnehagene har 10 eller under 10 % sykefravær; laveste er 1,1 %, 3 barnehager har et fravær
mellom 15 og 20 %. Korttidsfraværet er på 1,3 %. Det er fortsatt langtidssykefraværet i noen av
barnehagene utfordringene ligger.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
•
Barnehagene har jobbet med Internkontroll og risikovurdering på områder i egen barnehage. De
har også deltatt på kurs i avvikshåndtering, og tatt dette i bruk i egen barnehage.
•
Forprosjektet Ny Gjøvik barnehage har medført strukturendringer og effektivisering i framtidig
drift.
•
To barnehager har deltatt i kommunens LEAN-satsing og har jobbet med prosesser i egen
barnehage. TO barnehage har nå også 2 LEAN-veiledere innenfor eget område.
Kompetanse
•
Våre sju nettverk på tvers av private og offentlige barnehager har presentert sitt arbeid med
barns trivsel – voksnes ansvar. Alle nettverk har laget handlingsplaner for arbeidet med dette
temaet. Nettverkene skal gjennom dette få inspirasjon til videre arbeid og lære av hverandre.
•
To barnehager, en privat og en kommunal fikk i 2014 et mandat fra barnehagesjefen hvor
hovedmålet var å jobbe frem et verktøy for hvordan vi skal ”måle” 1- og 2 åringenes trivsel i
barnehagen. Resultatene fra dette arbeidet skal implementeres og tas i bruk i alle barnehager i
2015.
•
Kompetanseheving med kurs for 45 assistenter er gjennomført og videreføres for 45 nye
assistenter i 2015. Kurspakka gjennomføres med kompetansemidler fra fylkesmannen. I tillegg
til ekstern foreleser på første kursdag har vi brukt ansatte i barnehagene til å innlede på
kursdagene. Første kursrekke er evaluert og fått gode resultater fra deltakere
•
I samarbeid med Imtec har vi gjennomført lederutviklingsprogram for 38 pedagogiske ledere og
assisterende styrere. Jevnlige evalueringer underveis i programmet har gitt gode innspill og
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
43
tilbakemeldinger fra deltakere. Vi har rekruttert interne veiledere fra forskjellige
tjenesteområder i kommunen som har bistått deltakerne i utviklingsprogrammet. Evalueringen
knyttet til veiledningen/veileder viser til svært gode resultat. 33 deltakere er meldt opp til
eksamen i «Ledelsesutvikling gjennom veiledning».
•
Nettverket for nyutdannede barnehagelærere består nå av 10 personer og ledes av en styrer og
rådgiver ved barnehagekontoret. Vi har hatt to veiledningssamlinger og fire veiledninger i 2014.
STATUS
Helhetsvurdering
Barnehagedekning
Alle med rett til plass fikk et barnehagetilbud i 2014. For å kunne innfri denne retten måtte vi gi økt
tilskudd til den private barnehagen i Snertingdal med 5 enheter fra august 2014. Ved årets utgang
hadde vi 14 barn født før 31.desember 2013 som ønsker oppstart i løpet av høsten 2014 og 76 barn
som ønsker oppstart første halvår 2015.
Bufferbarnehagen
Bufferbarnehagen har gitt plass til 21 barn i 2014
Utredning minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage
Utredningen ble lagt fram for utvalg for oppvekst i septembermøtet. Utvalget vedtok at det ikke
iverksettes særskilte tiltak for denne gruppen utover at de har fortrinnsrett til barnehageplass i de
kommunale barnehagene og at barnehagene har stort fokus på tilrettelegging for god språkutvikling.
Biri/Biristrand
Kommunestyret vedtok i desember 2014 at det skal iverksettes ytterligere utredningsarbeid for å se
på muligheter for etablering av barnehage på Biristrand. Arbeidet skal være sluttført innen
utgangen av mars 2015.
Gjøvik barnehage
Kommunestyret vedtok i desember 2014 å bygge ny Gjøvik barnehage. Videre prosjekteringsarbeid
fortsetter i 2015.
Vurdering av måloppfølging
Barnehagen har foretatt trivselsundersøkelser i form av intervju med alle 4 og 5-åringene. Svarene
viser ingen signaler på at barn ikke trives eller har venner i barnehagene. Den enkelte barnehage
jobber videre med å ta barnas utsagn og vurderinger på alvor.
Foreldreundersøkelsen
Viser svært god fornøydhet blant målgruppen bortsett far matservering, hvor de fleste ønsker seg et
varmt måltid om dagen.
Spesialpedagogiske tiltak i barnehage
Ved utgangen av 2014 var det 32 barn med enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5.7. Til sammen
hadde disse vedtak på 7.200 timer med spesialpedagog og 18.600 timer med assistent. 30 % har
minoritetsspråklig bakgrunn, og vel 20 % har problematikk innenfor autismespekterforstyrrelser. 4
barn har hatt utsatt skolestart, to av disse har diagnoser innenfor autismespekteret. Kommunen har
4 spesialpedagoger og 8 pedagoger som gjennomfører mye av disse vedtakene, i tillegg gis det
økonomisk kompensasjon til en del private barnehager, som organiserer tiltak i egne barnehager.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
44
Det ble i 2014 vedtatt en reduksjon på 6 stillinger innenfor dette området. TO barnehage har i den
anledning startet samarbeid med PPT for å vurdere andre måter å organisere den
spesialpedagogiske hjelpen på, for å se på om det er mulig å få en bedre utnyttelse av de
ressursene vi har til rådighet. Bedre samarbeidsrutiner og systematisk arbeid, i form av veiledning
og kompetanseheving ute i barnehagene vil være naturlige satsningsområder. I tillegg til
gjennomgang av rutiner for det spesialpedagogiske arbeidet innenfor alle områder.
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Barnehage
Andel mino.sp.
barn i bhg i
forhold til barn
med plass
Andel ansatte
m/bhg.lærer utd.
Andel ansatte m/
annen
ped.utdanning
Andel ansatte
menn i
basisvirksomhet
Netto driftsutg.
Pr. innbygger 1 –
5 år i kroner
Andel barn 1 – 5
år med
barnehageplass
Korrigerte brutto
driftsutgifter i
kroner pr. barn i
kommunal
barnehage
Korrigerte
oppholdstimer
pr. årsverk i
komm. Bhg
Lillehammer
2014
Hamar
2014
Vestre
Toten
2014
14,1%
11,7%
13,4%
9,9%
14,1%
14,4%
41,1%
35,2%
34,1%
34,5%
34,5%
35%
34,6%
3,2%
4,8%
4,6%
11,1%
2,2%
3,5%
4,4%
4,7%
8,6%
8,8%
8,3%
11,1%
11,5%
11,3%
3,8%
9%
8,7%
109 905
117 415
126 293
135 120
142 414
137 559
119 141
127 548
129 744
91,1%
92,6%
92,1%
89,7%
94,5%
91,7%
91,4%
90,2%
161 569
159 647
177 870
175 394
190 533
183 430
160 259
172 294
174 744
12 621
11 900
12 083
11 321
11 102
11 861
12 007
11 601
11 360
Gjøvik
2012
Gjøvik
2013
Gjøvik
2014
Larvik
2014
11,5%
12,1%
13,9%
40%
39,1%
3,2%
94,9%
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
45
Ko.gr.
13
2014
Landet
2014
Barnehage
Gjøvik
2012
Gjøvik
2013
Gjøvik
2014
9,8%
9,7%
8,5%
16,2%
Funksjon 211
Tilrettelagte
tiltak
Andel barn som
får som får
ekstra ressurser
til styrket tilbud i
forhold til alle
barn i barnehage
Brutto
driftsutgifter til
styrket tilbud til
førskolebarn per
barn som får
ekstra ressurser
57 267
Lillehammer
2014
Hamar
2014
Vestre
Toten
2014
9,5%
6,9%
10,5%
6,6%
12,2%
9,7%
17,2%
13,1%
16,6%
12,1%
16,8%
17,3%
42 988
75 706
45 757
69 477
61 546
Larvik
2014
57 187
Ko.gr.
13
2014
Landet
2014
Kommentarer:
Andelen minoritetsspråklige barn fortsetter å øke, men det er forskjeller mellom andelen i
kommunale og private barnehager. I kommunale barnehager har 22% av barna et annet morsmål,
mens i de private barnehagene er det kun 9% som har det.
Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er høyest av alle de vi sammenligner oss med, og
det er vi stolte av. Dette er forskningsmessig et viktig moment som sikrer god kvalitet i
barnehagene.
Andelen menn ansatt i basisvirksomheten har en liten nedgang og det skyldes hovedsakelig at vi har
få stillinger ledig, og muligheten til å rekruttere er derfor liten. Vi har derimot mange menn som
jobber som vikar på tilkalling, og vi jobber med rekruttering blant disse når det er ledige stillinger.
Menn som søker på stillinger hos oss innkalles alltid til intervju.
Når det gjelder kostnader og effektivitet har ‘Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i
kommunal barnehage’ steget fra 2012 og 2013. Det som slår ut her er at i årets første 7 måneder
hadde vi drift av totalt omtrent 50 barnehageplasser i Skonnordtjernet og Øverby barnehager.
Telledato for antall barn er derimot 15.12.14, og da var de kommunale plassene i Skonnordtjernet
overdratt til privat virksomhet og på Øverby går det flest unger i perioden januar – august.
Når det gjelder spesialpedagogiske tiltak, funksjon 211, mottar 16,2% av barna i Gjøvik hjelpetiltak
etter opplæringsloven §5. Vi bruker 8,5% av TO barnehages ramme til disse tiltakene, et snitt på kr.
57 267 pr barn. Alt dette er litt lavere enn Landssnittet og snittet for KOSTRA-gr. 13.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
46
Tjenesteområde HELSE OG OMSORG
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR HELSE OG OMSORG
Hele tusen kroner
Regnskap
Netto driftsresultat
2014
539 950
Opprinnelig
budsjett
2014
490 596
Justert
budsjett
2014
Avvik i kr
2014
540 304
Avvik i
%
2014
354
0,1
Regnskap
2013
503 022
Kommentarer
Tjenesteområdet hadde en ambisiøs målsetting om 0 % budsjettavvik for 2014. Balanse er oppnådd,
og det er vi svært fornøyd med. Det arbeides svært godt i alle avdelinger for å holde de
økonomiske rammene så godt det lar seg gjøre. Månedlige rapporteringer i linja øker bevisstheten
også i forhold til konsekvenser ved overforbruk. Det har tidligere år vært gjennomført flere runder
med nedbemanning som følge av nettopp det.
Tross et godt økonomisk resultat, er økningen i antall brukere, vedtak og timer i tjenesten
bekymringsfull, og det ser ut til at dette fortsetter også inn i 2015.
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
- 0,3
0,4
0
0,1
81
93
50
93
54
56 %
66
33 %
60
70%
53 % *
113
142
150
161
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
Helsefremmende og forbyggende arbeid:
1. Antall timer med gruppeundervisning til ansatte i
bhg og skole i helsefremmende arbeid for barn og
unge. Antall deltagere
2. Rådgivningstjenesten for eldre har avlagt besøk til
innbyggere i alder 77 år, eller de har deltatt på
informasjonsmøte, andel
3. Antall deltakere på frisklivssentralen som er
henvist med frisklivsresept
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
47
121
4. Antall timer med gruppe undervisning til brukere i
regi av frisklivssentralen, i helsefremmende tiltak
Antall timer
Antall deltagere
5. Antall brukere som har individuell plan.
40
80
34
167
44
155
46
66 **
-
157
14,9
15,8
16,1
16
23
24
24
24
80 %
90 %
95 %
90 %
4,9
-
-
4,9
-
-
40
50
49
12. Overbeleggsdøgn i sykehjem
1170
1000
200
403
13. Betalte ventedøgn, utskrivningsklare fra sykehus
580
470
50
518
14. Fysioterapitimer pr. beboer pr uke i sykehjem
(KOSTRA)
15. Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem (KOSTRA)
0,47
0,47
0,63
0,63
0,72
0,72
0,73
0,82
16. I hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten Skala
1 – 6 (Brukerundersøkelse)
Helse:
5,3
17. Antall personer på venteliste for
ergoterapitjenester
Forpleiningstjenesten:
93
156
Dag- og døgnplasser:
6.
7.
Dekningsgrad, høyeste omsorgsnivå (eldre) i % av
eldre over 80 år
Antall dagplasser for eldre
Tilrettelagte tjenester:
8. Andel brukere med heldøgns omsorg som har
oppdatert habiliteringsplan
9. I hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten skala
1–6 (Brukerundersøkelse)
Hjemmetjenester:
10. I hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten skala
1 – 6 (Brukerundersøkelse)
Sykehjem:
11. Antall vedtak tidsbegrensede opphold i sykehjem
-
-
110
75
40***
18. I hvor stor grad er du fornøgd med tjenesten
5,2
5,0
matombringing. Hjemmeboende brukere (skala 16 fra 2013)
19. I hvor stor grad er du fornøyd med mattilbudet.
5,2
4,9
(sykehjem)
20.
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
11,4
12
11
Sykefravær - i %
11,4
4,8
(2011)
4,9
5,0
-
1970
2400
2000
2243
2. Antall ansatte som har fullført videreutdanning
14
12
15
23
3. Antall nye lærlinger som er tatt inn på
lærlingplass
4. Antall ansatte uten formell utdanning som har
startet utdanning med sikte på fagprøve
5. Andel årsverk i brukerrettede tjenester uten
fagutdanning (KOSTRA) %
6. Andel årsverk i brukerrettede tjenester m
fagutdanning fra høgskole/ universitet (KOSTRA) %
5
5
5
9
10
20
15
12
20
20
19
36
36
39
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
1. Antall ansatte som har deltatt på interne kurs
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
48
Kommentarer
Brukere
*I tillegg til deltakere på 77 år har 35 personer som hadde annen alder deltatt (ektefelle, venn)
** nye lokaler høsten 2014 var lite egnet til undervisning. Derfor færre undervisningstimer og
deltakere. Egnet undervisningslokale er i drift fra 2015.
*** Antallet på venteliste for ergoterapitjenester er redusert fra ca 100 ved årsskifte 13/14 til 40 pr
31/12-14. Dette er et resultat av en ekstra stillingsressurs i 3 måneder høsten 2014.
Det har i tjenesten vært jobbet godt for å klare god måloppnåelse i forhold til prioriteringene i
styringsdokumentet. Der vi ser vi ikke har lyktes helt er i forhold til for mange overbelegg i
sykehjem, og utskrivningsklare pasienter fra Sykehuset innlandet blir liggende for lenge i
spesialisthelsetjenesten. Noe av begrunnelsen ligger i dårlig flyt på korttidsplasser grunnet
pasienter i sykehjem som blir liggende inne i påvente av langtidstilbud. Det er stort press på plasser
i bofellesskap. Ledergruppen HO har igangsatt et arbeid, «utvikling korttidsplasser» - et samarbeid
mellom avdelinger som har korttidsplasser, tjenesteenheten, seksjon helse med fysio-/ergo tjeneste
og leger. Utviklingsarbeidet har som mål å bedre flyten på korttidsplasser gjennom best mulig
effektiv bruk av ressurser og kvalitetssikre pasientoppfølgingen gjennom oppholdet.
Medarbeidere
Det har vært en svært positiv utvikling i forhold til interessen for kompetanseheving hos ansatte, og
flere har fullført eller påbegynt utdanning gjennom året. Deltagelsen på kurs, både i egen kommune
og i regi av regionen har økt.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan
gjøres annerledes enn i dag» Kåre Hagen (Arendalskonferansen 2011)
Gjøvik kommune har i løpet av de to siste to år fått et større ansvar for styrkingen av det
forebyggende og helsefremmede arbeidet. I styringsdokumentet for 2014 har flere av
hovedprioriteringene vært rettet mot at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget liv, og i eget
hjem. Ideen var, og er, at den enkelte skal forbli uavhengig, selvhjulpen og aktivt deltakende i
eget liv så lenge som mulig. På den måten kan tidspunktet for behov for offentlige tjenester
utsettes. Dialog med brukerne om hva de selv har som mål, har vært grunnleggende for å finne ut
hvordan vi skal innrette Helse og omsorg sine tjenester fremover.
Rådgivningstjenesten 65+ har deltatt i et prosjekt, sammen med Hamar- og Lom/Skjåk, som har sett
på ulike tilnærmingsmetoder overfor gruppen på 77 år. I tillegg til hjemmebesøk har det vært
tilbudt informasjonsmøter. Totalt 97 personer benyttet seg av disse, og 323 personer andre tilbud
som «Bli stø på foten-kurs», «Kom og spis», «Trim 65+», «Møteplass på blikket», «Lyst på livet»,
Åpne tema møter» og «Kartreff». Det er godt samarbeid med Seksjon Forpleining både ved
gjennomføring av ”Bra-Mat”-kurs og ved undervisning om kosthold og ernæring for gruppene med
kreftdiagnoser. Godt samarbeid med kreftkoordinator og Lærings- og mestringssenteret ved SI.
Frisklivssentralen har vært en viktig bidragsyter i det sykdomsforebyggende og helsefremmende
arbeidet.
Hjemmetjenesteavdelingen i Nordbyen har gjennomført et pilotprosjekt i «Hverdagsrehabilitering»
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
49
med meget gode resultater med hensyn til økning av brukernes egenmestring og påfølgende
redusert vedtakstid. Dette handler om omstilling av ansattes tankesett, og ikke minst endring av
praksis. Fra mars 2015 implementeres dette i alle hjemmetjenesteavdelinger.
De ansattes bruk av EQS har økt, og tjenesten har kommet langt i forhold til å gjøre sentrale
dokumenter og prosedyrer mer tilgjengelige. Det er også igangsatt et arbeid for å bedre
mappestruktur og søkefunksjon. Dette er et arbeid som må pågå kontinuerlig. Helse og omsorg har
nå utarbeidet over 400 prosedyrer og dokumenter.
I 2014 har det vært en markant økning i krav om fast ansettelse etter arbeidsmiljølovens § 14.9,fra
organisasjonene. Dette har medført færre vakante årsverk og økt stillingsbrøk for mange ansatte.
Det har vært gjennomført mange samarbeids- og drøftingsmøter med tillitsvalgte i disse prosessene,
og i de fleste saker har dette vært konstruktivt og lærerikt for begge parter. Det har også vært
utfordrende, da lederne har brukt mye tid på grunn av saksmengden.
Avdelingene i Helse og omsorg jobber målrettet med ulike tiltak og prosjekter ute i organisasjonen
for å redusere sykefraværet. Det har vært mye tilrettelegging for ansatte som har utfordringer med
helsen. Utviklingen er god, og sykefraværet blir lavere. Dette gir bedre kvalitet og større
kontinuitet i tjenestene, og de ansatte opplever bedre arbeidshverdager, noe som igjen kan bidra til
mindre utgifter til vikarbruk.
Kompetanse
Det har vært gjennomført kompetansekartlegging av alle ansatte i helse og omsorg, og med det som
grunnlag er det laget en kompetanseplan for hele tjenesteområdet. Kompetansekartleggingen vil
sammen med flere andre datakilder (medarbeiderundersøkelsen, brukerundersøkelser, Visma m. m)
gi et bilde av tilgjengelige ressurser og utviklingsbehov knyttet til hva vi trenger fremover.
Oppsummeringen av resultatene har gitt oss et utgangspunkt for å iverksette forbedringstiltak som
fører til læring og utvikling, individuell karriereplanlegging, medarbeidersamtale, intern kursplan,
prioritering av videreutdanninger, samarbeidsrutiner m.m.
Kompetanseplanen er brukt som utgangspunkt i søknad om kompetansemidler til Fylkesmannen.
Hver seksjon og avdeling skal i løpet av 2015 utarbeide egne planer.
STATUS
Helhetsvurdering
Tjenesteområdet har hatt mye aktivitet pågående også i 2014. Mange prosjekter er finansiert av
eksterne tilskudd, som medvirker til å gjøre denne satsingen mulig, og er av vesentlig betydning for
faglig utvikling. Det har vært økte krav og forventninger fra innbyggere og sentrale myndigheter,
samtidig som det i økende grad også har vært et gap mellom ressurser og forventninger, og mellom
behov og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette har stilt krav til oss om å meisle ut gode
strategier på kapasitet, evne til omstilling og utvikling, og kompetanse- og kvalitetsheving. For å
lykkes i dette arbeidet har vi begynt å rette innsatsen mot viktige faktorer som å øke rekrutteringen
av riktig kompetanse, og effektivisere organisasjonen med tanke på bedret samarbeid på tvers av
fag og tjenester.
Tjenesteområdet har det siste året jobbet mye med å effektivisere arbeidsprosesser bl.a. gjennom
å sikre gode faglige fundament og felles forståelse for gjeldende rutiner og prosedyrer. Tilrettelagte
tjenester og seksjon hjemmetjenester har bl.a. arbeidet godt med en samarbeidsprosedyre for å
ivareta grenseoppgangene mellom seksjonene med tanke på brukerfordeling, ansvarsområder,
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
50
kompetansebehov og samarbeid om helhetlige tjenester til brukere. God tjenesteproduksjon krever
ansatte som er kompetente og trygge på sine oppgaver som tillegger stillingen. I tillegg er det viktig
å sikre den enkelte ansattes forståelse av egne og andres arbeidsoppgaver og roller.
Saksbehandlerne i tjenesteenheten har opplevd et utfordrende år med mange og komplekse saker
som har tatt ekstra tid. Som følge av dette har det til tider vært vanskelig å klare å overholde
frister på svartid jf. Forvaltningsloven. Det har vært økende etterspørsel til koordinering av
tjenester, og med det følger utfordringer i å finne personer som kan ta seg av oppgavene som er
presentert fra Koordinerende enhet og Habiliteringskoordinator. Koordinatorarbeid er alle
tjenesteområdene sitt ansvar, og struktur for tettere og bedre samarbeid om felles saker er
nødvendig for å bedre samhandlingen med disse.
I 2014 mottok Tjenesteenheten 6425 søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester, dette er
en økning på 125 fra forrige år. Av brukere innen somatikken som ble meldt fra Sykehuset innlandet,
trengte ca. 27 % korttidsopphold i etterkant av sykehusoppholdet. Det har vært økende etterspørsel
av spesialtilpassede og ofte omfattende tjenestetilbud til enkeltindivider som har store
omsorgsbehov. Dette er blitt løst i form av omfattende tjenester og botilbud som ikke lett lar seg
organisere i den etablerte driften i sykehjem eller hjemmebaserte tjenester.
Innføringen av Elektronisk meldingsutveksling har gitt gode og raske måter å kommunisere og
dokumentere inn- og utskrivelse for pasienter mellom kommune og sykehuset. Dokumentasjonen
disse overgangene holder god kvalitet og sikkerhet, samtidig som den gir en smidig og tydelig
oversikt over ansvarsplassering. Journalføringen har sikret hvordan pasienten har blitt ivaretatt i
samhandlingen, og det har gitt et godt grunnlag for verifisering av faktura for utskrivningsklare døgn
fra SI.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
51
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Diagrammet over viser i første søylegruppe månedlig antall henvendelser på inneliggende pasienter i
Sykehuset Innlandet der det henvises/søkes kommunale tjenester til ved utreise. Andre søylegruppe
viser antall pasienter utskrivningsklare, som ble overført til en av kommunens institusjoner etter
utreise fra sykehuset. Tredje søyle gruppe antall pasienter utskrivningsklare, som ved utreise reiste
hjem med bistand fra hjemmebaserte tjenester. Fjerde søylegruppe viser antall meldte brukere som
ikke utløste tjenester fra kommunen ved utskrivningsklar dato. Siste søylegruppe viser oversikt over
døgn kommunen har betalt for av pasienter som lå inne i sykehus etter definert utskrivningsklar
dato. (Betalingsdøgn, kr 4255,- pr døgn)
Det fremkommer av grafen over at Gjøvik sine netto driftsutgifter utgjør kr. 14.640- pr innbygger
justert for behov. Dette er av de laveste i utvalget, omlag kr.952,- lavere enn snitt for kommunene i
gruppe 13. (Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt om lag 29 mill. kr. mer på pleie- og
omsorgstjenester dersom man la seg på snitt for kommunene i gruppe 13).
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
52
I grafen over vises netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger fordelt på de ulike KOSTRAfunksjonene: Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet (254), pleie og omsorg - hjelp i institusjon (253),
dagtilbud i institusjon og aktivisering av eldre og funksjonshemmede (234). Grafen viser at Gjøvik
bruker relativt lite på institusjon og relativt mye på hjelp i hjemmet.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
53
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
54
NAV Gjøvik
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR NAV GJØVIK
Hele tusen kroner
Netto driftsresultat
Regnskap
2014
62 574
Opprinnelig
budsjett
2014
54 569
Justert
budsjett
2014
58 527
Avvik i kr
2014
-4 047
Avvik i
%
2014
-6,9
Regnskap
2013
55 651
Kommentarer
NAV Gjøviks årsresultat for 2014 er et merforbruk på kr 4.047.000,-. Prognose for året var etter 2
tertial et antatt merforbruk på kr 5.500.000,-.
Årsaken til årets resultat er sammensatt. På utgiftssiden er det bekymringsfullt at
sosialhjelpsutgiftene fortsatt er i sterk vekst, og isolert sett gir dette et merforbruk på kr 14,2 mill.
Det er utbetalt totalt kr 64,0 mill i stønader i 2014 fordelt på økonomisk sosialhjelp med kr 46,1
mill, introduksjonsstønad med kr 10,4 mill og kvalifiseringsstønad med kr 7,5 mill. Til
sammenligning ble det i 2013 utbetalt totalt kr 58,45 mill i stønader som tilsvarer en økning på
9,5%. Utgifter til kvalifiserings- og introduksjonsstønad er i 2014 i balanse.
Stampeveien Produksjon og Service har et positivt resultat på kr 1 mill. Det har vært lavere utgifter
og en høyere salgsomsetning enn budsjettert. Tilskuddene fra Imdi er kr 1,4 mill høyere enn
forventet – blant annet grunnet stor sekundærbosetting samt familiegjenforening. Bosettingen
forøvrig er i tråd med Kommunestyrets vedtak. Refusjoner syke- og fødselspenger utgjør kr 2,4
mill.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
55
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Fakta
2012
Mål
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
-2,3
0
-6,91%
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
Ungdom
1. Antall brukere 18-24 år med minst en utbetaling
av sosialhjelp siste 12 mnd
2. Andel brukere 18-24 år avklart til arbeid,
arbeidsrettede tiltak og utdanning siste 12 mnd
gjennom arbeidskvalifiserende tjenester
(Stampeveien Produksjon og Service)
Sosialhjelpsmottakere
225
272
230
251
-
-
35 %
41 %
3. Antall brukere med sosialhjelp (boutgifter eller
livsopphold) i mer enn 5 mnd (langtidsmottakere)
Bosetting av flyktninger, introduksjonsprogrammet
312
350
340
371
4. Andel deltakere som avslutter programmet som
går over i ordinært arbeid eller utdanning
Kvalifiseringsprogrammet
29%
38%
42%
41 %
5. Andel deltakere som avslutter programmet som
går over i ordinert arbeid
Arbeidskvalifiserende tjenester
30%
24%
30%
50 %
6. Andel brukere avklart til arbeid, arbeidsrettede
tiltak og utdanning siste 12 mnd gjennom
arbeidskvalifiserende tjenester
LAR
56,3%
49%
50%
45,8%
-
-
50 %
30 %
7. Andel LAR-inkluderte som er blitt fulgt opp og fått
aktivt tilbud om råd og veiledning med sikte på en
bedre bosituasjonen («Bo Bedre – tiltak»)
Kommunale praksisplasser
8. Antall signerte avtaler om praksisplass for ungdom
6
5*
og flyktninger
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
Sykefravær - i %, kommunalt ansatte
12 %
23,8
NAVs medarbeiderundersøkelse HKI:
Helhet: energiscore
9%
23,9
8%
24
9,8 %
22,5
Kommentarer
*Når det gjelder avtaler om praksisplass for ungdom og flyktninger er det ikke inngått flere konkrete
avtaler, men det har gjennom året vært et stort antall praksisplasser i flere av kommunens
virksomhetsområder. Dersom det skal inngås avtaler må disse ta utgangspunkt i brukeres interesser,
behov og fremtidige arbeidsmuligheter.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
56
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
I 2014 har det vært gjennomført LEAN-prosesser innen flere områder i Nav Gjøvik. Både innen
tjenester til arbeidssøkere, flyktninger og sykmeldte vil resultatene bli ivaretatt i ny
organisasjonsmodell. LEAN prosessene skal sikre bedre tjenester som gir økt effektivitet for
brukerne.
NAVs kanalstrategi innebærer nye nettbaserte tjenester, økt digital kommunikasjon med bruker og
flere selvbetjeningsløsninger. Dette gir økt fleksibilitet for brukerne. På sikt skal moderniseringen gi
effektivisering av enkelte tjenester, slik at NAV veiledere kan prioritere sin tid overfor brukere som
trenger omfattende bistand for å komme ut i ordinært arbeid.
NAV Gjøvik startet høsten 2014 en omorganiseringsprosess som bl.a skal sikre prioritering av ungdom
gjennom etableringen av en egen avdeling som ivaretar alle brukere under 30 år. Det vil også
etableres et avklaringsteam som skal kvalitetssikre kartlegging og veiledning av nye søkere til
økonomisk sosialhjelp. Markedsarbeidet skal styrkes på flere områder, men spesielt knyttet til å
formidle ungdommer ut i ordinært arbeid.
I forbindelse med omorganiseringen i Gjøvik kommune er det besluttet at tjenester knyttet til
oppfølging av rusmisbrukere skal flyttes fra NAV til Helse- og omsorg. Denne omstillingen vil bli
gjennomført i 2015.
Kompetanse
Veiledere i NAV Gjøvik har i 2014 fått opplæring knyttet til markedsarbeid, etikk, sikkerhetskurs
med fokus på forebygging av trusler og vold, motivasjon og kommunikasjon.
I tillegg har det vært fagspesifikk opplæring utfra hvilket fagfelt ansatte jobber i. Denne
opplæringen har i hovedsak vært gitt fra NAV Oppland og Fylkesmannen i Oppland.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
57
STATUS
Helhetsvurdering
•
NAV Gjøvik har i 2014 hatt en svak økning i det totale antallet mottakere av økonomisk
sosialhjelp. Hovedutfordringen er at flere mottar økonomisk sosialhjelp over lengre tid, og det
viser seg krevende å oppnå overgang til arbeid. En stor andel av disse er fremmedspråklige. Det
har i 2014 vært en avklaring av et stort antall mottakere av den statlige ytelsen
arbeidsavklaringspenger, der et betydelig antall ikke lengre har rettigheter på ytelser etter
Folketrygdloven og dermed søker økonomisk sosialhjelp. Andelen mottakere av sosialhjelp som
har forsørgeransvar bidrar også til at utbetalingene pr. mottaker øker. Disse forholdene fører til
at utgiftene har en kraftigere økning enn antallet mottakere. Den positive utviklingen på dette
området i 2014, er at antallet unge sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 24 år har gått noe ned.
•
Det har i Gjøvik vært opprettholdt et stabilt antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet.
•
Det har i 2014 vært stort sykefravær over tid innen flere områder. Fagområdet rusveiledning har
vært spesielt rammet og det har vært begrensede muligheter til å sette inn vikarer. Dette har
resultert i at kjerneoppgavene (kriseintervensjoner, formidling til behandling og LAR
inkludering/oppfølging) har blitt prioritert. Det har i 2014 også vært gjennomført tvangssaker,
som må prioriteres. «Bo Bedre» - tiltaket har derfor kommet i annen rekke.
•
Husbankens ulike virkemidler benyttes aktivt. Bostøtteutbetalinger utgjør kr 23,8 mill til
kommunens innbyggere. Det ble utbetalt startlån med kr 91,4 mill i 2014. Vanskeligstilte
grupper skal prioriteres i henhold til Husbankens regelverk, og man ser at flere husstander som
lenge har leid bolig, nå har fått anledning til å skaffe seg eid bolig. Det er også tett samarbeid
med gjeldsrådgivere for å bistå husstander som står i fare for å miste boligen.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
58
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Antall sosialhjelpsmottagere har økt jevnt siste 4 år fra 967 i 2011 til 1030 i 2014. Vi ser samme
utvikling i andre kommuner.
Antall sosialhjelpsmottagere - utvikting 2011-2014
2011
2012
2013
2014
Gjøvik
967
960
1 000
1 030
Hamar
887
905
1 028
1 065
Ringsaker
960
958
985
1 011
Lillehammer
677
674
641
687
Utviklingen av sosialhjelpsmottagere med stønad lenger enn 6 mndr øker fra 327 i 2011 til 430 i
2014. Flere brukere mottar hel eller delvis hjelp i lengre periode enn tidligere. Det har blant annet
sammenheng med at flere har trygdeytelser som ikke dekker nødvendig livsopphold og boutgifter,
og flere har mistet trygderettigheter – herunder gått ut AAP-perioden. Det har også i 2014 vært
innstramning på tiltaksmidler, som har gjort at brukere har søkt sosialhjelp i stedet.
Sosialhjelpsmottagere med stønad over 6 mndr
2011
2012
2013
2014
Gjøvik
327
351
340
430
Hamar
456
446
519
555
Ringsaker
254
281
332
350
Lillehammer
247
261
248
284
Gjennomsnittlig utbetalt beløp pr mnd av sosialhjelp er økt fra kr 7.349 i 2011 til kr 8.165 i 2014.
Dette er et høyere beløp enn inflasjon tilsier. Årsaken tilskrives blant annet at det er flere brukere
bak hver søker (flere familier). I tillegg: leiekostnader for bolig økt mer enn konsumprisindeksen.
Gjenomsnittlig utbetaling av sosialhjelp pr mnd
2011
2012
2013
2014
Gjøvik
7 349
7 318
7 929
8 165
Hamar
6 592
7 016
7 710
7 921
Ringsaker
8 564
8 901
9 543
9 995
Lillehammer
7 010
7 373
7 044
7 723
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
59
Tjenesteområde BARN OG FAMILIE
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR BARN OG FAMILIE
Hele tusen kroner
Netto driftsresultat
Regnskap
2014
77 483
Opprinnelig
budsjett
2014
77 934
Justert
budsjett
2014
81 718
Avvik i kr
2014
4 235
Avvik i
%
2014
5,2
Regnskap
2013
76 528
Kommentarer
Totalt viser tjenesteområdet et mindreforbruk på kr 4,2 mill. Alle seksjoner har et mindreforbruk
med unntak av tverrfaglig familieteam som går tilnærmet i balanse. Dette er i samsvar med det som
ble rapport etter 2. tertial.
Det største avviket ligger på seksjon barnevern som har et samlet mindreforbruk på om lag kr 3 mill.
Budsjettet til barnevernet ble i 2014 styrket med kr 1 mill knyttet til økning i de statlige satsene for
barnevern. Gjennom året har aktivitetsnivået vært lavere enn budsjettert. Mindreforbruket fordeler
seg med ca. 1 mill. knyttet til ansatte og saksbehandling og ca. 2 mill. knyttet til tiltaksmidler.
For det første området skyldes resultatet mindre bruk av juridiske tjenester. Det har vært færre
saker fremmet for fylkesnemnda og veldig få akuttplasseringer, kun 1 sak siste halvår. I tillegg har
barneverntjenesten hatt et høyt sykefravær dette året på 12,8% noe som har gitt en betydelig
inntekt i form av sykepengerefusjon. Det har ikke vært mulig å få dekket sykefravær med bruk av
vikarer.
Når det gjelder tiltaksmidler så er i underkant av 1 mill. knyttet til mindre utgifter til fosterhjem,
både lønn og utgiftsdekning. Ved 2. tertial var mindreforbruket kr. 225.000. Flere fosterhjem har
blitt avsluttet siste tertial både ikke planlagt og planlagte hvor datoen for utflytting ikke var satt.
Tverrfaglig familieteam har også bidratt slik at tiltak i hjemmet har vært tilstrekkelig.
Lavere utgifter til fosterhjem og dermed færre tiltak med kostnad utover kommunal egenandel har
medført ca. 0,3 mill. i mindre inntekter.
Barneverntiltak har et mindreforbruk på 0,8 mill. Dette som følge av mindre kjøp av eksterne
barnevernstiltak som eks institusjonsplasser og barnehageplass. Ved 2. tertial var mindreforbuket på
ca. 0,5 mill., men dette mindreforbruket var planlagt brukt til kjøp av tjenester i forbindelse med
en konkret sak. Årsresultatet på dette området kan blant annet forklares med at det ikke har vært
noen akuttplasseringer 3. tertial samt at noe turnover og nyansettelser har påvirket
aktivitetsnivået.
Seksjon helsestasjonstjenester har også et mindreforbruk på i underkant av kr 0,7 mill. Dette
skyldes i hovedsak at tjenesten ble styrket med 2 nye stillinger med helårsvirkning i forbindelse med
budsjettet for 2014 og ansettelsene tok noe tid.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
60
De andre seksjonene har et mindreforbruk som i hovedsak skyldes lavere aktivitet, vakanser og
sykefravær hvor det er vanskelig å dekke opp med vikarer fordi dette gjelder fravær i spesialiserte
tjenester.
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
2,05
-0,7
0
5,2
1. I hvilken grad opplever ansatte i B&F at vi har en
samhandlingskultur (skala 1-6)
2. I hvilken grad opplever de ansatte at kommune
har et system for tidlig identifisering og
oppfølging.
(skala 1-6)
3. Ventetid til PP-tjenesten:
- Andel henviste førskolebarn med
ventetid under 6 uker
- Andel henviste med sosiale/
emosjonelle vansker med ventetid
under 8 uker
- Andel henviste med fagvansker med ventetid
under 12 uker (i prosent)
4. Resultat for brukerne av logopedtjenester
(skala 1-6):
- Fornøydhet med tilbudet til barnet
- Fornøydhet med foreldreveiledning
4,0
4,0
4,2
3,7
---
4
3,5
87
98
90
81
88
99
80
96
54
73
60
85
5. Undersøkelser (i barnevernet) skal holde høy
kvalitet og behandlingstiden skal holde seg
innenfor lovens krav om 3 måneder. (6 mnd i
særlige tilfeller). Andel med behandlingstid > 3
mndr.(%)
6. Resultat for barn og ungdom som får
hjelpetiltak fra barnevernet.(1-4)
- Barnevernet har tid til å snakke
med meg
- Jeg får vite hva som står i planer
som skrives om meg
- Jeg får være med å bestemme hva
jeg skal få hjelp til
7. I hvilken grad opplever foreldre at de ansatte på
helsestasjonen gir dem informasjon og veiledning
som er tilpasset dem og deres barns behov? (skala
fra 1-6)
8. I hvilken grad opplever skolens ansatte at
helsesøster er tilgjengelig for samarbeid?
19,1
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
Utsatt
5,2
5,1
Utsatt
0
34,4
Utsatt
2,4
2,8
2,3
2,7
Utsatt
2,3
2,6
Utsatt
4,8
5
5,0
4
2,7
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
61
35,4
5,2
5,1
9. Ung i Gjøvik
- Andel ungdom i prosent som har
90
90
hørt om tilbudet til Ung i Gjøvik
- Andel ungdom i prosent som har
85
85
benyttet tilbudet til Ung i Gjøvik
- Andel ungdom i prosent som
70
70
kommuniserer med Ung i Gjøvik
ukentlig
10. I hvilke grad opplever samarbeidspartnere at
5
5
samarbeidet med Ungdomsavdelingen er til nytte,
og fører til gode resultater. (1-6).
11. Ungdommen i bofellesskap med drop out fra
0
5,5
0
videregående skole, målt i prosent
12. Andelen ungdom i bofellesskap som er sammen
75
90
jevnaldrende utenfor seksjonen minimum en gang
pr uke, utenom skoletid . Målt i prosent
13. I hvilken grad har barnet/ ungdommen som ble
henvist hatt utbytte av hjelpen/ oppfølgingene
fra tverrfaglig familieteam
- Andel foreldre i prosent som svarer: I stor grad
eller svært stor grad
75
- Andel ungdom i prosent som svarer: i stor grad
60
eller svært stor grad
14. I hvilken grad opplever foreldre og ungdom at
75
tverrfaglig familieteam samarbeider med andre
involverte instanser slik at det til hjelp for dem.
Andel i prosent som svarer i stor grad eller svært
stor grad.
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
8,7
8,5
8,5
Sykefravær - i %
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
4,2
(2011)
4,2
4,7
95
90
66
5.1
7,7
60
69
83
80
9,0
-----
Kommentarer
Pkt 1: Måltallet for opplevd samhandlingskultur er ikke nådd. Noe av forklaringen kan ligge i at flere
av seksjonen har hatt store utfordringer internt og kanskje har rettet mye fokus der. Videre har det
vært færre felles treffpunkter enn tidligere noe som også kan ha gitt utsalg. Derimot rapporteres
det om at svært godt samarbeid mellom enkeltseksjoner og i enkeltsaker.
Pkt 3: Måltallet for andel førskolebarn med ventetid under 6 uke ble ikke nådd. Dette skyldes
manglende kapasitet i denne delen av tjenesten. Endringer er gjort for 2015. 31 førskolebarn ble
henvist. Av disse fikk 15 hjelp direkte, 16 barn ble satt på venteliste og 6 barn ventet lengre enn 6
uker. PPT mottok henvisning på 82 barn med sosiale/emosjonelle vansker, 42 ble påbegynt direkte,
40 ventet og 2 barn ventet mer enn 8 uker. 68 barn med fagvansker ble henvist. 23 saker ble
påbegynt direkte, 45 ventet og 10 ventet mer enn 12 uker.
Pkt 8: Målet for samarbeid med skolens ansatte er ikke nådd. Noe forklaring ligger i at
skolehelsetjenesten hadde svært liten tilstedetid ved ungdomsskolene. Med nye stillinger vil dette
endres for 2015
Pkt 10: Questbackundersøkelse ble sendt ut til 84 samarbeidspartnere med spørsmål om opplevd
nytte av samarbeidet. Svarprosent, 63.5%
Pkt. 12: 60 % avspeiler en naturlig nedgang, da mange av ungdommene er nyinnflyttet til
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
62
kommunen, og ikke har hatt tid til å få nye venner ennå.
Pkt: 13 og 14: Tallene fremkommer på et svært tynt grunnlag. Tverrfaglig familieteam har
gjennomført en brukerundersøkelse i form av en questbackundersøkelse til foreldre og ungdom 3
måneder etter avsluttet sak. TFT mottok veldig få svar. På slutten av året ble en
barnevernspedagogstudent fra HIL engasjert for å gjennomføre brukerundersøkelsen i ny form. 41
brukere ble kontaktet og 20 brukere var villige til å delta i undersøkelsen. Innsamling av data fra
denne brukergruppe må det arbeides videre med.
Måltallet for sykefravær er ikke nådd. Barneverntjenesten og BOFIN har det høyeste sykefraværet,
noe som kan ha sammenheng med høyt arbeidspress og omstillingsprosesser.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
Barneverntjenesten startet i 2014 et omfattende arbeid med omstilling og utvikling av tjenenesten.
Plan for dette arbeidet ble laget og presentert for UFO i juni. LEAN i barneverntjenesten ble satt på
pause men vil bli benyttet inn i arbeidet med forbedring og utvikling av nye arbeidsprosesser.
Seksjon Bofelleskap og inkludering har arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til nye økonomiske
rammer. Med bakgrunn i langtidsfravær hos leder har arbeidet blitt forsinket.
Som nye enheter i Barn og familie har barneverntjenesten og Helsestasjonstjenester tatt i bruk
mobil enhet på rød/sikker sone (bærbar-PC). PPT som har hatt denne ordningen lenge har også gjort
endringer med utskifting av pc er. Ansatte rapporterer om effektiv bruk innen for rød/sikker sone.
Kompetanse
Ansatte er i stor grad fornøyd med muligheten for læring i jobben. Kompetanse utvikles i hovedsak
gjennom oppgaver og de utfordringer ansatte møter i arbeidshverdagen. Samt gjennom å drøfte og
dele erfaringer og kunnskap med kollegaer. I tillegg har det vært satset på langsgående eksterne
mer spesialiserte kurs og videreutdanninger.
Helsestasjonen deltar i opplæringsprogrammet «TIDLIG INN» sammen med ansatte fra barnevern,
tverrfaglig familieteam, helse /omsorg og NAV. Opplæringsprogrammet startet 1. november 2014 og
fortsetter i 2015. Formålet er å styrke de ansattes kompetanse i forhold til tidlig identifisering av
barn i risiko for skjevutvikling pga foreldrenes psykiske vansker, bruk av rusmidler og/eller vold i
nære relasjoner. Gjøvik kommune har inngått en forpliktende avtale med BUP Oppland og KoRusØst med formål å sikre at opplæringen settes ut i praksis i det kommunale tjenesteapparatet.
Tverrfaglig familieteam fortsetter å bygge ut sitt tilbud gjennom ny kompetanse.
To ansatte deltar i en kursrekke i forhold til temaet: ”Foreldrekonflikter, barnets stemme” i regi av
RBUP Øst og Sør.
To ansatte i PP-tjenesten deltar på videreutdanning som del av den nasjonale satsingen (UDIR og
Fylkesmannen i Oppland). Videre er to ansatte i PP- og LOG-tjenesten underveis til å kvalifiseres til
Marte-meo-veiledere.
I barneverntjenesten tar to ansatte videreutdanning i familieterapi.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
63
STATUS
Helhetsvurdering
2014 har vært et svært sammensatt år der enkelte seksjoner har hatt store utfordringer og hvor
andre har kunnet konsentrere seg om å skape bedre tjenester og nye tilbud.
Barneverntjenesten. Med bakgrunn tilsynssaker fra fylkesmannen, sterk økning i saksmengden,
overskridelser av frister og mangler knyttet til lovkrav startet barneverntjenesten et utviklings- og
omstillingsarbeid i 2014. Målet er å få en tjeneste som leverer et kvalitativt godt og forsvarlig
arbeid etter de lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldene. Arbeid med ny organisering,
oppbemanning og dokumentasjon ble prioritert som de første innsatsområdene. Rekruttering av nye
medarbeidere gikk fint, men dessverre ble det ledighet i andre stillinger slik at vi ikke lykkes med
reell oppbemanning. Ansatte har gjort en kjempeinnsats i et år preget av mye negativ omtale, stort
arbeidspress i klientsaker og parallelt har de bidratt inn i tjenestens utvikling og
omstillingsarbeidet. Fremdriftsplanen har vært fulgt.
Året har vært preget av et stort etterslep og opphopning av saker som det ikke har vært kapasitet
til å ta unna. Å få bukt med fristoversittelsen ligger derfor litt frem i tid men målet er at tjenesten
skal være ajour høsten 2015.
Helsestasjonstjenester har i hele 2014 i samarbeid med kommunens administrasjon jobbet aktivt
med et endringsarbeid med fokus på å lukke avvik knyttet til tilbudet 0-6 år etter tilsyn fra
fylkesmannen høsten 2013. Dette har tjenesten lykkes med og fylkesmannen uttrykte ved
oppfølgingsbesøk i oktober tydelig ros til helsestasjonstjenester for arbeidet. Helsestasjonstjenesten
fikk tilført 2x 100% stillinger som var en forutsetning for å få helsestasjonstjenesten 0-6 år i samsvar
med nasjonale retningslinjer
Seksjon Bofelleskap og inkludering (BOFIN) har videreført arbeidet med å effektivisere driften ved å
delegere flere arbeidsoppgaver til koordinatorer, gjennom planlagt og strukturert prosess med
tydeliggjøring av linjene i organisasjonen og myndiggjøring av personalet. Samarbeidsmøter har fått
en mer avklart form og agenda. Flere prosedyrer er revidert og nye er utformet.
BOFIN har vært sterkt påvirket av regjeringens vedtak om å endre refusjonsordningen fra 100 % til
80 % gjeldende fra 1.1.2014. Som en konsekvens ble grunnbemanningen redusert, og vakante
stillinger ble fjernet fra arbeidsplanen i turnusen. Arbeidet med å få på plass den fremtidige
struktur og bemanning ble forsinket som følge av sykemelding i ledelsen.
Seksjonen har videreutviklet seg til å bli en organisasjon preget at høy faglig kompetanse på feltet
bosetting og inkludering av enslige mindreårige, med særlig vekt på relasjonskompetanse,
traumeforståelse og integrering. Seksjonen viser seg solid og tilpasningsdyktig, med selvdrevne
bofellesskap og en stabil ansattgruppe til tross for flere utfordrende forhold.
Tverrfaglig familieteam har fortsatt stor pågang av henvendelser/saker. Arbeidet i mange av sakene
er omfattende og som følge av dette er ikke omløpet av saker stort nok. Konsekvensene blir at
lavterskeltilbudet utfordres (lavterskel tilsier oppstart i sak innen to uker). Tverrfaglig familieteam
er sentral del av kommunens primærhelsetjeneste innen område psykisk helsetilbud til barn og unge
og et viktig tiltak innenfor barnevern. Det ser ut til at TFT sin innsats har bidratt til færre
plasseringer utenfor hjemmet og at de bidrar i økt innsats for å komme tidlig inn.
Ungdomsavdelingen kan se tilbake på et produktivt arbeidsår hvor eksterne økonomiske midler har
bidratt til varierte, målrettede og kvalitativt gode aktivitetstilbud. Ungdomsavdelingens
fokusområder har vært internasjonalt arbeid, mobbing i sosiale medier og psykisk helse.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
64
Avdelingen benytter sosiale medier til markedsføring av ulike aktiviteter, og til å kommunisere med
ungdommen. Ved å benytte de kommunikasjonsarenaene som ungdom bruker avdekker vi også
aktivitet som ikke er heldig. Ungdomskontakten har en unik mulighet til å gripe fatt i uønsket
aktivitet på sosiale medier.
Ungdomskontakten og Helsestasjon for ungdom har økende henvendelser fra ungdom selv og
samarbeidspartnere hvor utfordringen er knyttet til opplevelsen av utilstrekkelighet.
Helsestasjon for ungdom har inngått samarbeidsavtale med Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP)
for studieåret 2014/2015. Tjenesten som tilbys av Helsestasjon for ungdom ved HIG er
prevensjonsveiledning, resepter og klamydiaprøver. Helsestasjon for ungdom henviser også til lege
og sexolog.
Avdelingen har bidratt med betydelige ressurser inn i ungdomsskolen vedr modningsprogrammet
”Trygg Oppvekst”, og forebyggingsprosjektet Gatemegling som eies av Røde Kors.
PP-tjenesten og logopedtjenesten
PPT har hatt fokus på arbeid med utvikling av kvaliteten i tjenestetilbudet samt effektivisering av
saksgang og system innenfor egen tjeneste og med samarbeidspartnere. Førskoleteam med PPT
ansatte og logopedene er etablert for å sikre samarbeid og systematisk utvikling av felles praksis.
Tilbakemeldingsmøter etter PPTs kartlegging er slått sammen med sakkyndighetsmøter.
Samarbeidsrutiner på flere områder er utarbeidet bl.a. mellom PPT, logopedtjenesten og
skolehelsetjenesten.
Barnehagesystemet knyttet til barn med spesielle behov er under revisjon og PPT deltar i dette
arbeidet.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
65
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Fødselstall i kommunen
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
311
312
323
305
325
299
320
Fødselstallet er relativt stabilt de siste 10 årene, med en variasjon på +/- 27 fødsler. Årskullene i
barne- og ungdomsskolen er større enn fødselstallet, videre er innflytting av barnefamilier større enn
tilsvarende utflytting.
Vaksinasjoner gitt totalt under året
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
7026
10520
6500
6500
6900
6600
6700
I oppsummeringen ligger utførte vaksinasjoner etter Folkehelsas vaksinasjonsprogram til barn 0-16
år, reisevaksinasjon, influensa- og pneumokokk vaksinasjon til risikogrupper. Det høye
vaksinasjonstallet for 2009 skyldes pandemivaksineringen (Svineinfluensa)
Nye henvisninger PPT og LOG fordelt på alder
2012
PPT
Førskole
0-5 år
Gr.skole
6-15 år
Voksne
16år +
Totalt
LOG
2013
Felles
saker
PPT
LOG
2014
Felles
saker
PPT
LOG
Felles
saker
30
46
4
18
30
10
25
37
6
120
28
2
98
35
14
124
38
1
6
10
0
25
7
1
22
27
0
156
84
6
141
72
25
171
102
7
Antall henvisninger har økt i 2014 for både PPtjenesten og logopedtjenesten, Stor økning av voksne til
LOG.
Ny henvisninger PPT fordelt på kjønn
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Gutter
90
105
87
103
112
103
103
117
Jenter
57
79
85
65
55
59
63
61
168
167
162
166
178
Totalt
(PP
147
184
172
m/felles
saker
Noe økning i henvisning av gutter.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
66
Henvisningsgrunn PPT i % av totalen
2011
2012
2013
2014
Sos.em. vansker
33
44
45
46
Fagvansker
35
38
34
41
Andre vansker:
32
18
21
13
Fordeling mellom de forskjellige henvisningsgrunner er på samme nivå som foregående år.
Saker i arbeid PP tjenesten og logopedtjenesten
2012
PPT
Førskole
0-5 år
Gr.skole
6-15 år
Voksne
16år +
Totalt
LOG
2013
Felles
saker
PPT
LOG
2014
Felles
saker
PPT
Felles
LOG
saker
50
89
23
79
81
36
30
66
30
592
93
45
553
116
57
477
78
44
24
10
0
41
7
1
42
30
2
666
192
71
673
204
94
549
174
76
Det totale antall saker i PPT og LOG er noe lavere i 2014 enn de foregående år.
Barnevern - meldinger / undersøkelser / tiltak
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Barn med undersøkelse
eller tiltak
277
339
339
376
437
449
Barn med tiltak i løpet
av året
231
237
262
305
311
309
Antall meldinger
206
273
223
257
305
277
Undersøkelser i alt
112
187
175
179
245
232 (246)
Undersøkelser avsluttet
98
156
150
162
195
169
Undersøkelser som
førte til tiltak
49
70
84
102
77
83
Undersøkelser med
behandlingstid over tre
måneder
14
16
48
31
69
66
Tabellen viser en fortsatt høy saksmengde.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
67
Barnevern - utvalgte KOSTRA tall
Gjøvik
2011
Barn med
undersøkelse ifht.
innb 0-17 år
Lillehammer
2014
Landet
u/Oslo
2014
Hamar
2014
3,6
3,8
4,5
4
4,2
56
62,3
39,5
49,1
60
41,7
44,3
4,3
5
5,1
5,1
5
4,8
4,7
16,8
20,5
21,3
22,4
16,4
16,2
16,4
32
19,1
35,4
39,0
11
26
22
Andel undersøkelser
med behandlingstid
over 3 mnd
Netto drift pr. barn
med tiltak i
barnevernet
Brutto drift pr. barn
251
Gjøvik
2014
2,9
Andel barn med
barneverntiltak
ifht innb 0-17
Netto drift pr. barn i
barnevernet
Gjøvik
2013
2,9
Andel undersøkelser
som fører til tiltak
Barn med
undersøkelse eller
tiltak pr. årsverk
Gjøvik
2012
126 463 116.184
110.105
112.853
113.443
131.824
109.744
143.230
154.714
163.984
169.744
191.572
169.128
29.166
37.912
38.699*
22.945
40.031
34.272
400.606
335.855
343.590
492.031
325.063
---
Brutto drift pr. barn
252
405.933
* Tall merket med stjerne er korrigerte tall.
Det er en økning i andel undersøkelser som fører til tiltak tyder på at inngang er med riktig. Tallene viser
at Gjøvik har en høy saksmengde pr. saksbehandler.
Økning i saker
2006
2007
2008
2009
2010
155
105
114
111
56
2011
65
2012
96
2013
114
2014
123
Det er en økning i antall saker.
Helsestasjon for ungdom – antall konsultasjoner
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
526
452
434
582
966
452
656
1 068
1 038
1 145
Økning i antall konsultasjoner er en natur følge av utvidelse av tilbudet.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
68
Seksjon Bofelleskap og inkludering
BOFIN bosatte 7 nye ungdommer i 2014. 7 ungdom flyttet på hybel.
2 plasser stod ledige ved årets utløp.
BOFIN hadde oppfølging med 10 ungdom på egen hybel per 31.12.2014.
Tverrfaglig familieteam, henviser etter henvisningsgruppe 2014
HENVISNINGER PR. HENVISNINGSGRUPPE
40%
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
36%
28%
12%
11%
9%
3%
1%
0%
Tverrfaglig familieteam, henvisninger etter type problematikk 2014
Type problematikk i prosent
Emosjonelle vansker hos
barn og unge
29 %
Grensesetting
39 %
Samspillsvansker
11 %
Annet
21 %
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
69
Tjenesteområde KULTUR
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR KULTUR
Hele tusen kroner
Netto driftsresultat
Regnskap
2014
51 066
Opprinnelig
budsjett
2014
44 958
Justert
budsjett
2014
51 828
Avvik i kr
2014
762
Avvik i
%
2014
1,5
Regnskap
2013
46 916
Kommentarer
Regnskapet 2014 for tjenesteområde Kultur viser et mindreforbruk på kr. 762.007,- (1,5 % av netto
driftsbudsjett). Som det fremgår av tabellen over er det en relativt stor differanse mellom
opprinnelig budsjett for 2014 og revidert budsjett. Dette skyldes kompensasjon for lønnsoppgjør og
pensjonskostnader, og budsjettjusteringer for regnskapsførte avskrivninger og politiske vedtak om
tilleggsbevilgninger til ulike kultur- og idrettsformål.
Det samlede regnskapsresultatet kommer av et mindreforbruk i alle seksjoner, med unntak av
Gjøvik kultursenter. De positive avvikene dreier seg i hovedsak om sparte lønnsmidler på grunn av
sykefravær uten inntatt vikar eller ubesatte stillinger i perioder, og økte inntekter, spesielt
utleieinntekter Gjøvik frivilligsentral og økt omsetning Drengestua kafe og butikk.
Merforbruket for seksjon Gjøvik kultursenter skyldes i hovedsak 3 forhold: Overskuddet fra drift
kinokiosk ble mindre enn budsjettert. Totalt ble overskudd kinodrift inkludert kiosk kr. + 683.000,-,
mot revidert budsjett kr. + 920.473,-. Videre er det gjennomført flere mindre ombygginger. I tillegg
ble regnskap ved overgang til ny fagleder kino belastet dobbelt lønnskostnad i noen måneder på
grunn av overlapping og opplæring av ny kinoansvarlig.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
70
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
-4,3
1,5
0
1,5
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
Generelle kulturaktiviteter
1. Antall samarbeidsavtaler inngått med
lag/foreninger, musikk/teater, vedr. bruk av
0
5
4
kommunale lokaler og tilskudd.
2. Antall samarbeidsprosjekter innenfor TO Kultur.
11
15
16
Frivilligsentralen
3. Antall frivillige i samarbeidstiltak mellom Gjøvik
100
150
175
175
Frivilligsentral og TO Helse og omsorg
4. Antall lag og foreninger som deltar på
60
65
75
85
Frivilligdagen i sentrum
Idrett
5. Antall barn/unge, <-- 19 år, som er i aktivitet i
Tranberghallen, GVS-hallen, Kallerudhallen,
3.686
3.095
3.300
2.860
Fjellhallen, Snertingdalshallen, Gjøvik svømmehall
og Kopperudbadet kl. 15.00-22.00 en normaluke.
Tilrettelagte kulturtilbud
6. Antall deltagere med vedtak om støttekontakt som
Ikke
100
110
110
deltar på gruppeaktiviteter.
målt
7. Netto kostnad pr. deltager i gruppetilbud Kafe
56.000
20.000
22.000
Drengestua (Netto driftsresultat/ ant.deltagere)
----Gjøvik Kunst- og Kulturskole
8. %-andel elever som deltar aktivt på konserter,
80 %
84 %
90 %
87,5%
utstillinger eller annen utadrettet virksomhet min.
1 gang pr. år.
Gjøvik kultursenter
115000
9. Antall besøk ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus,
94049
104763
101.106
4,0
inkl. filial Biri. (Totalt / pr. innb)
3,2
3,6
3,5
10. Antall arrangementer på Gjøvik bibliotek og
B:90/
B:106/
B:80/
B:107/
litteraturhus. (Barn/unge / Voksen)
V:35
V:74
V:40
V:70
11. Totalt antall dager med aktivitet på Friscene,
180
271
240
270
Kulturtrapp og Kafescene Gjøvik kino og scene.
12. Antall besøk ved Gjøvik kino.
108 263 112 012 108 000 101.717
13. Netto regnskapsresultat for drift av Kinokiosken
1.413.000 825.000
* Det vises til K-sak 102/12 og K-sak 111/12
--14. Antall arrangementer og konferanser i Gjøvikhallen
90
100
100
115
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
Sykefravær - i %
3,4
4,6
4,5
7,4 %
Ikke målt.
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
4,9
4,8
4,9
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
(2011)
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
71
Kommentarer
Brukere
8 av 14 brukerrettede mål i Styringsdokument 2014 for TO Kultur ble nådd.
Tjenesteområdet har satt fokus på samarbeid. Det er inngått 4 samarbeidsavtaler med lag- og
foreninger med faste tilskudd. Slike avtaler vil gi forutsigbarhet og forenkler arbeidet for begge
parter. Antall samarbeidsprosjekter innen eget område er også økende. Samarbeidet gir bedre
kvalitet på de ulike tilbud gjennom bruk av kompetanse på tvers av seksjoner og driftssteder
Det frivillige engasjementet er fortsatt bra i Gjøvik. I 2014 var det en gledelig økning i antall
deltagere på Frivilligdagen 13. september.
Det lave måltallet for aktive barn- og unge i idrettsanlegg må sees opp i mot at Kallerudhallen og
Kopperudbadet begge var stengt på grunn av rehabilitering/ombygging på det aktuelle tidspunktet
da det ble gjort måling.
Antall deltagere på kommunens gruppeaktiviteter for deltagere med vedtak om støttekontakt har
økt gjennom året. Ordningen er økonomisk gunstig for kommunen, og gir et sosialt fellesskap for
deltagerne. Også andel av elevene ved Gjøvik kunst- og kulturskole som deltar på utadrettet
virksomhet er økende, selv om måltallet ennå ikke er nådd.
Innenfor paraplyen Gjøvik Kultursenter er aktivitetsnivået høyt, men litt under forventet målsetning
på noen områder. Besøkstallet ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus holder seg relativt stabilt. En
liten nedgang kan forklares med reduserte sommeråpningstider. I forhold til antall arrangementer
ligger bibliotek og litteraturhuset godt innenfor målsetningen, både for barn og voksne.
Antall dager med aktivitet på Friscena, Kulturtrappa, Kafescena og Gjøvikhallen er stabilt høyt. For
Gjøvikhallen er det tett på full kapasitetsutnyttelse. Gjøvik Kino hadde en nedgang i besøkstall på
9,5% sammenlignet med 2013. På landsbasis var nedgangen 6,1%. Det forventes et bedre kinoår i
2015. Driftsresultat for kinokiosken følger naturlig nok besøkstall kino, men var allikevel en
betydelig positiv bidragsyter i regnskapet.
Ansatte
I 2014 ble det ansatt ny leder for Gjøvik bibliotek og litteraturhus, og ny fagleder for Gjøvik kino.
Kultur hadde et gjennomsnittlig sykefravær på 7,4% i 2014. Tjenesteområdet har generelt hatt lavt
sykefravær, men i 2014 gav 5 langtidssykefravær en ikke akseptabel statistikk. Sykefraværet er
imidlertid på veg ned, og var på 5% i 4 kvartal.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
Samarbeid mellom de ulike seksjoner i TO Kultur er og har vært i fokus de siste årene. Et aktivt og
godt samarbeid innad er en forutsetning for effektiv drift, helhetlig utvikling av tjenestetilbudet,
oversiktlig og god markedsføring av de ulike tilbud, og totalt sett et bedre kulturtilbud til
innbyggere og tilreisende.
For å styrke kulturtilbudet i Gjøvik er det også etablert gode relasjoner til eksterne
samarbeidspartnere. I 2014 har det vært aktivt samarbeid med blant annet Mjøsmuseet AS, GOA AS,
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
72
Industribygg AS, Turistkontoret, Gjøvik glassverk, Vitensenteret Innlandet, HiG, SOPP, Sparebanken
Hedmark, i tillegg til lag og foreninger.
Økt bruk av tekniske virkemidler er viktig for effektiv tjenesteyting. I 2014 ble det blant annet
investert i nye publikums PCer og sorteringsautomat for effektiv innlevering av bøker ved Gjøvik
bibliotek og litteraturhus.
Kompetanse
Innen TO Kultur er det en utfordring å gi de ansatte systematisk tilbud om fagrelatert
kompetanseheving innen den enkeltes fagområde. Tjenesteområdet er mangfoldig, og består av
svært mange ulike fagstillinger. Ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus og Gjøvik kunst- og kulturskole
er det faggrupper som tilbys kompetansefremmende tiltak. På mange andre driftssteder er det ulik
kompetansekrav i alle stillinger, og den enkelte må sammen med leder finne de riktige
kompetansehevingstiltakene.
Bruk av ressurser på tvers av fag gir bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse, men godt
samarbeid åpner for å dele kunnskap og erfaringen, og dermed økt kompetanseutvikling.
STATUS
Helhetsvurdering
Det må konkluderes med at 2014 var et innholdsrikt år for Tjenesteområde Kultur.
Prosjektet ”Musikkregionen Gjøvik” er i positiv utvikling med Gjøvik kommune som aktiv
bidragsyter. Det er gjennomført et forprosjekt for et Orkester Innlandet i regi av Oppland- og
Hedmark fylkeskommuner. Veien videre her er imidlertid ikke klar.
Sammen med Mjøsmuseet AS, Vitensenteret Innlandet og Gjøvik glassverk pågår en annen prosess
med mål om å etablere en historisk utstilling i Brenneriet, samtidig med at både Glassverket og
Vitensenteret videreutvikles. Det er også igangsatt et forprosjekt om fremtidig forvaltning av
kommunens svært omfattende kunstsamling.
Frivillig arbeid står sterkt i Gjøvik. Gjøviks første «Frivilligmelding» ble vedtatt av kommunestyret
18. desember. Antall deltagere på frivilligdagen 13. september økte fra 2013, til 85 deltagende lag
og foreninger. Det nevnes også at Biri IL har påtatt seg drift av kultursalen på Biri Herredshus.
Av byggeprosjekter i 2014 nevnes at det store prosjektet for rehabilitering/påbygging av
Kallerudhallen ble igangsatt på høsten, med forventet ferdigstillelse sommer 2015. Gjøvik kommune
overtok eierskap av denne hallen i forkant av oppstart. Kallerudhallen BA er avviklet.
«Kulturstredet», uteområdet foran Gjøvik kino og scene, ble ferdigstilt, og Gjøvik fikk nytt
skateanlegg. Her ble det arrangert norgesmesterskap allerede første sommeren, 1-3 august.
Det skjer mye på og med Gjøvik gård. Gartnerboligen ble revet, og det er etablert et større areal
med grusdekke godt egnet for større arrangementer. Steinmuren fra Drengestua til Niels Ødegaards
gate er rehabilitert, og arbeidet med rehabilitering av tilsvarende steinmur langs Niels
Ødegaardsgate er godt i gang. Videre er det utarbeidet en helhetlig landskapsplan for hele Gjøvik
gård, som skal danne grunnlag for den videre utvikling av anlegget.
Kunst- og kulturskolen får mange gode tilbakemeldinger fra brukere og foresatte. Mange elever
ligger på et høyt nivå, og skolen legger stor vekt på trivsel. Dessverre er det fortsatt lang venteliste
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
73
på flere tilbud. Kommunen har også gode tilrettelagte kulturtilbud, og for å kvalitetssikre disse
både økonomisk og faglig, ble det i 2014 ansatt gruppeledere i faste stillinger i stede for i
engasjementstillinger.
Også innenfor paraplyen Gjøvik kultursenter har det skjedd mye i 2014. Både Gjøvik kino og scene
og Gjøvik bibliotek og litteraturhus har hatt stabile og gode besøkstall. Tilbudet er omfangsrikt, og
Kultursenterets hjemmesider har etablert seg som en sentral informasjons- og billettkjøpskanal
både for kultursenterets egne, men også eksterne arenaer. Det er nå også etablert billettstasjon på
biblioteket som sikrer publikum enda et sted hvor de kan få kjøpt billetter manuelt på dagtid og
ettermiddager. Kinokiosken er ombygd til glede for publikum, og ny ungdomsavdeling er under
etablering ved biblioteket. Det nevnes også at Gjøvik Kino, som en av landets eldste kommunale
kinoer, feiret 100-års dagen sin 15. august, og at Gjøvik kino og scene for andre gang ble kåret til
«Årets arrangør» av Riksteateret i 2014.
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Nøkkeltallbetegnelse
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Tilskudd
Driftstilskudd pr. medlem lag/for.
64,76
73,48
70,00
71,50
68,81
71,19
4.753
4.451
4.386
4.536
5.183
5.316
Idrett
Antall barn og unge i organisert idrett
(6-19 år)
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
74
Nøkkeltallbetegnelse
2009
Spillemiddelsøknader:
Søknader fremmet (ant)
Sum innvilget tilsagn (kr)
2010
37
30
4.658.00 5.203.00
0
0
2011
23
3 426 00
0
2012
2013
2014
28
22
2.623.0
4 620 000
00
30
5.063.00
0
Kunst- og kulturskole
Antall elever
531
Dekningsgrad: Elevtall/ant.elever i
gr.skolen.
Venteliste
545
14,9%
535
511
510
506
15,6%
15,3 %
15,6 %
15,5 %
400
380
384
15,6%
420
108.042
100.326
103.884
93.138
104 763
101.106
115.737
112.400
114.448
97.921
119 728
121.651
Antall arrangementer totalt.
38
63
101
113
135
177
Klassebesøk, antall klasser
36
30
46
39
38
320
Bibliotek
Besøk bibliotek *stengt i 3 uker i 2012,
reduserte åpningstider sommer 2014
Utlån totalt, alle medier .
Bokbudsjett pr. innbygger (kr.)
23
22,3
21,95
22,44
22,95
22,9
24,34
356*
426
485
386
400
347
128.735
102.012
108.619 108.263
112.012
101.717
9.086.9
9.108.696
6
8.536.29
2
Gjøvik Gård
Ant. Dager med aktivitet Gjøvik gård.
Kino
Besøk Gjøvik Kino (solgte bill)
Billettinntekter film, eks. mva.
9.165.22 7.571.07 8.661.73
6
7
2
Antall titler, norske i parentes
141(21)
144(25)
168(26)
175(21)
207(28)
201 (35)
Antall forestillinger film totalt
2.321
2.301
2.416
2.557
2.676
2.718
20
31
40
30
32
34
46
100
100
115
135
150
130
150
160
185
170
200
Antall andre arrangement sal 1.
Tilrettelagte kultur- og fritidstiltak
Antall deltagere på gruppetilbud
tilrettelagt psykisk helse i regi av
Gjøvik kommune
Antall registrerte støtte/gruppekontakter
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
75
Netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
Gjøvik
Netto driftsutgifter for
kultursektoren per innbygger i
kroner
Lilleham
Hamar
mer
1 797
1 874
2 504
Larvik
Vestre Ringerik Gruppe Landet
Toten
e
13
u/Oslo
2 057
1 607
921
1 905
2 010
Netto driftsutgifter til kultursektoren utgjør kr 1 797 per innbygger for Gjøvik kommune. Dette er i
underkant av snittet for gruppe 13, som lå på kr 1 905. Av kommunene i utvalget er dette relativt
likt som Lillehammer, Hamar og Larvik bruker mer, mens Vestre Toten og Ringerike bruker mindre.
3000
Netto driftsutgifter til kultur per innbygger 2014
2500
2000
1500
1000
500
0
Gjøvik
Lilleham
Hamar
mer
Larvik
Vestre
Toten
Gj.snitt
Ringerik Gruppe
landet
e
13
u/Oslo
Bibliotek
312
435
428
281
268
230
259
276
Kino, museer og kunstformidling
60
238
171
302
41
13
148
179
Idrett
353
32
304
427
293
43
164
186
Musikk- og kulturskole
258
317
240
294
268
152
239
299
Aktivitetstilbud barn og unge
134
168
103
75
179
84
168
166
Idretts- og kulturbygg
333
437
994
492
388
336
680
643
Andre kulturaktiviteter
348
246
263
185
171
64
247
256
I figuren synliggjøres forskjeller i netto driftsutgifter til ulike kulturformål basert på
regnskapstallene for 2014. Ut fra tallene bruker Gjøvik kommune noe over snittet på andre
kulturaktiviteter, musikk- og kulturskole, idrett og bibliotek. Det brukes litt mindre enn
gjennomsnittet på idretts- og kulturbygg, aktivitetstilbud til barn og unge samt kino, museer og
kunstformidling.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
76
Kunst- og kulturskoler
Musikk-og kulturskole - utgiftsnivå og deltagelse
30,0
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
Gjøvik
Lilleha
Hamar
mmer
Larvik
Vestre Ringerik Gruppe Landet
Toten
e
13
u/Oslo
Brutto driftsutgifter per bruker
(1000 kroner)
18,6
21,8
26,4
8,1
13,4
24,1
18,3
18,2
Andel elever (brukere) i
grunnskolealder i kommunens
musikk- og kulturskole, av barn i
alderen 6-15 år (prosent)
13,1
13,5
8,2
11,3
11,3
5,4
11,0
14,5
Andelen elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og grunnskolealder utgjør 13,1% av antall
barn i alderen 6-15 år. Dette er under landsgjennomsnittet på 14,5%, men over
gruppegjennomsnittet på 11%.
Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
Netto driftsutgifter til kommunale
musikk- og kulturskoler, per
innbygger 6-15 år
Gjøvik
Lilleha
mmer
Hamar
Larvik
Vestre Ringerik Gruppe Landet
Toten
e
13
u/Oslo
2 266
2 794
2 191
2 529
2 283
1 410
1 907
2 420
Korrigert brutto driftsutgifter til kommunale
musikk- og kulturskoler, per bruker
30 000
20 000
10 000
0
Lilleha
Hamar
mmer
Larvik
Vestre Ringeri Gruppe Landet
Toten
ke
13
u/Oslo
Korrigert brutto driftsutgifter til
kommunale musikk- og kulturskoler, 17 913 21 785 23 811
per bruker
8 020
13 267 22 978 17 844 17 363
Gjøvik
Gjøvik kommune har netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler med kr 2 266 per
innbygger i alderen 6-15 år. Dette er noe høyere enn snittet for kommunegruppe 13, men lavere enn
gjennomsnittet for landet. Korrigerte brutto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler er 17 913, noe
som er relativt likt snittet for gruppe 13.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
77
Tjenesteområde PLAN OG UTBYGGING
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
ÅRSRESULTAT FOR PLAN OG
UTBYGGING
Hele tusen kroner
Regnskap
2014
Netto driftsresultat
Opprinnelig
budsjett
2014
21 056
17 062
Justert
budsjett
2014
Avvik i kr
2014
22 049
Avvik i
%
2014
993
4,5
Regnskap
2013
16 881
Kommentarer
Regnskapet viser et mindreforbruk på +4,5 % (kr. 993.142,-) av netto driftsbudsjett. Mindreforbruket
skyldes i hovedsak lavere lønnsutgifter grunnet vakanse i stillinger, og utgjør alene 1,9 mill. kr.
Videre har inntektene fra tomtesalg blitt noe høyere enn forventet i siste tertial 2014.
For byggesak har det vært svikt i inntektene (gebyr) på 1,68 mill. kr. Dette skyldes noe nedgang i
antall saker, og ikke minst svært få store utbyggingssaker. Gebyrinntekter for Oppmåling og
Arealplan er derimot over budsjett.
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2014 / 2014-2017:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
0,35
11,4
0
4,5
1. Andel private planforslag behandlet innen
lovfestede tidsfriser
100%
100%
100%
100 %
2. Andel nye reguleringsplaner utlagt på kart-web
innen 3 mnd etter vedtak
100%
100%
100%
100 %
2,5
1,4
2,3
7
6
4,8
16,3
5
4
20
2
1
37
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
3. Oppgradering av VA-anlegg (km)
4. Salg av kommunale arealer
- Boligtomter, antall
- Næringsarealer, antall tomter
- Næringsarealer (da)
5.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
78
6. Byggesøknader besvart innen lovpålagt tid på 3
uker
80%
100%
85%
79 %
7. Andel av byggesøknader mottatt elektronisk
50%
47%
60%
29 %
8. Brukerundersøkelse byggesak - totalvurdering
9. Lovsaker landbruk ferdigbehandles innen:
- 8 uker fra mottak ved politisk behandling
- 6 uker fra mottak ved delegert behandling
- skogfondsaker behandlet innen 2 uker
10. Antall bedrifter /kommunale virksomheter
sertifisert som miljøfyrtårn
4,1 %
4,1
75%
80%
85%
14
75%
85%
85%
18
90%
90%
85%
50 %
82 %
85 %
18
27
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
5,6
5,1
5
Sykefravær - i %
8,1
4,7
4,5
4,8
4,5
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
(2011)
(2013)
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
Kommentarer
I helhet rimelig god måloppnåelse. For tomtesalg er man konjunkturavhengig, i tillegg til at
tomtetilbud i sentrumsnære områder er begrenset. Dette påvirker måltallene. Sluttført salg av areal
til Eidsiva Bioenergi sin energisentral i Kallerudlia 9 er synliggjort i oversikten for solgte
næringsareal med 37 dekar.
Når det gjelder 3-ukers byggesaker påvirker resultatet fra 1. tertial årsresultatet negativt. For 3.
tertial er 86 % av sakene behandlet innenfor lovpålagt frist. For 12-ukers saker er alle behandlet
innenfor tidsfristen på årsbasis. For igangsettingstillatelser er 75 % av sakene innenfor frist, og for
ferdigattester og midlertidige brukstillatelser er henholdsvis 92 % og 85 % innenfor frist.
Resultatet for elektroniske byggesøknader er dessverre for lavt. Profesjonelle aktører er i større
grad brukere av denne muligheten, og med flere «selvbyggere» øker andelen som ikke leverer
elektronisk. Både grensesnitt for bruk av Byggsøk og informasjon er en utfordring i forhold til å få
økt denne andelen.
Innenfor landbruk er måltallene basert på interne tidsfrister (ikke lovpålagte), og forholdsvis lav
måloppnåelse for 8-ukers saker skyldes bl.a. noen saker har blitt registrert inn i ferietider med
dertil lengre tid til møtedato for behandling.
Sykefraværet for 2014 er på 8,1 %. Dette er det høyeste på tjenesteområdet på flere år og skyldes i
all hovedsak flere lengre sykefravær (utgjør 5,5 % av fraværet).
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
Seksjon Byggesak har gjennomført Lean-prosess med gjennomgang av en fullstendig
saksbehandlingsprosess og fokus på brukere. Både kvalitetssikring og rutinebeskrivelser har vært en
vesentlig del av prosjektet, sammen med å sikre et best mulig samarbeid på tvers av ulike
fagområder. Risikovurdering for Byggesak er gjennomført i forbindelse med Lean-prosessen.
Regionsamarbeidet innenfor Geodata har fortsatt og viktige oppgraderinger av kartverket er
gjennomført i 2014.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
79
Arbeid med rutinebeskrivelser og kvalitetssikring har blitt vektlagt i 2014, og videreføres i 2015 for
implementering i kommunens kvalitetssikringssystem.
Nye nettsider har medført en gjennomgang og oppdatering av tjenesteområdets informasjon og
bedret tjenestetilbudet ut til brukerne.
Eldre versjoner av datasystemer (bl.a. sak-/arkivsystem) begrenser muligheten for bedre og mer
effektive løsninger for tjenesteområdet. Dette gjelder bl.a. Plandialog og Oppmålingsdialog som pr i
dag ikke kan integreres mot kommunens versjon av sak-/arkivsystem (ESA).
Kompetanse
Både situasjonen og arbeidsmengden for tjenesteområdet i 2014 har gjort at kompetanseheving
bl.a. i form av eksterne kurs og faglig oppdatering har blitt nedprioritert innenfor flere fagområder.
Over tid er dette en uheldig situasjon innenfor fagområder hvor både et komplekst lov- og
regelverk, fag og tekniske løsninger er i stadig endring og utvikling.
Innenfor disse rammene har nye medarbeidere har blitt prioritert med hensyn til kompetanseheving
inn mot ansvar og oppgaver i stillingene. For øvrige medarbeidere har kompetanseheving blitt
gjennomført i den grad rammer og situasjon har tillatt det.
Det er avgjørende å få rekruttert inn nye og kompetente medarbeidere i vakante stillinger i
tjenesteområdet. Seksjon Arealplan ble styrket med 1 ny medarbeider fra høsten 2014 i
engasjement.
STATUS
Helhetsvurdering
2014 har vært et svært aktivt og utfordrende år for Plan og utbygging. Bemanningssituasjonen med
bl.a. langtids sykefravær for TO-leder og nødvendige interne konstitueringer, samt vakanse i flere
stillinger har vært krevende. Både ambisjonsnivå og arbeidsmengde innenfor områdets
ansvarsområder har utfordret kapasiteten. På tross av denne situasjonen og ikke minst på grunn av
stor innsats fra medarbeiderne har flere store og viktige oppgaver blitt gjennomført, det har blitt
gitt et godt tjenestetilbud og saksbehandlingsfrister er i stor grad overholdt.
Ny arealdel til kommuneplanen ble vedtatt i mars 2014. Det er lagt ned en betydelig innsats i dette
planarbeidet som gitt et godt og oppdatert plangrunnlag for forvaltning og saksbehandling. I
forbindelse med vedtak av ny plan ble det gjennomført intern gjennomgang/opplæring.
Når det gjelder antall saker til behandling har 2014 i snitt vært på nivå med tidligere år. Unntaket
er byggesaker hvor antall saker ikke er vesentlig lavere, men hvor nedgangen i større
byggeprosjekt/-saker er markant. Konjunkturnedgangen vises også godt i boligstatistikken.
I ATP-prosjektet hvor vi nå har prosjektledelsen, er det stor aktivitet med en rekke plan og
prosjektoppgaver under arbeid. Dette skjer i et tett og forpliktende samarbeid med Statens
vegvesen, Oppland fylkeskommune og Byen Vår Gjøvik. Av prosjekter kan nevnes gatebruksstrategi
for Gjøvik by, oppfølging av trafikkundersøkelsen, kollektivseminar, prosjektbeskrivelse for
gåstrategi, diverse veg-/gateplaner i byområdet m.m.
Det har gjennom året vært stor aktivitet innenfor nyanlegg og sanering for VA, inkludert arbeid med
planlegging og prosjektering for 2 nye høydebasseng. Videre er det startet opp planarbeider for nye
boligområder på Skoglund Øst og Sagstugrenda, samt omregulering (bedre tilrettelegging) av
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
80
næringsareal innenfor områdene Damstedet og Ås skog Vest.
Arbeidet i tilknytning til Stimuleringspakken i landbruket (økonomisk tiltakspakke) viser noe
nedgang i etterspørsel etter tilskudd til grøfting, mens etterspørselen etter tilskudd til nydyrking
har økt i 2014. For kjøp av melkekvoter er situasjonen noenlunde stabil sammenlignet med
foregående år.
Foto: Brynjar Eidstuen, OA
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
81
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Byggesak
Behandlede saker
Byggesaker - delegerte
Byggesaker - politisk beh.
Plansaker til pol.behand.
Vedtatte planer
Utst. måle-/matrikkelbrev
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
546 655 642 537 504 709 782 591 797 709
15
21
12
15
11
17
12
5
6
3
43
40
28
27
22
27
20
12
24
11
10
9
7
3
3
6
4
9
11
167
186
130
97
136
125
143
144
130
46
Festetomter: Antall kommunale tomter som bortfestes er i dag 497, mot 509 i 2013. Noen tomter er
innløst, men det er også bortfestet tomter på arealer som kommunen fester fra Opplysningsv. fond.
Boligstatistikk (antall boenheter)
Godkjent
Igangsatt
Tatt i bruk
2003
90
130
176
2004
251
214
131
2005
182
166
236
2006
223
230
191
2007
190
144
208
Godkjente boenheter fordeler seg slik:
2006 2007
2008
59
27
99
2009
96
74
57
2010
69
62
73
2011
172
120
73
2012
215
128
104
2013
178
213
225
2014
67
59
116
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Eneboliger
78
63
19
37
27
46
39
32
19
Enebolig m/leilighet
12
12
15
10
8
17
9
11
14
2-mannsboliger
17
24
14
25
6
30
18
16
7
Leilighetsbygg
155
91
11
28
39
79
149
119
27
Sum totalt
262
190
59
96
80
172
215
178
67
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
239
150
49
72
67
161
185
141
58
2
3
4
9
4
4
3
2
1
21
37
6
15
9
7
27
35
8
Gjøvik/Vardal
Snertingdal
Biri
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
82
Tjenesteområde TEKNISK DRIFT
REGNSKAPSRESULTAT vs. BUDSJETTRAMME
Oversikt
Regnskap
ÅRSRESULTAT FOR TEKNISK DRIFT
Hele tusen kroner
2014
Netto driftsresultat
Opprinnelig
budsjett
2014
57 483
45 837
Justert
budsjett
2014
Avvik i kr
2014
57 461
-22
Avvik i
%
2014
Regnskap
0,0
2013
50 973
Kommentarer
Det er kun mindre avvik i regnskapet i forhold til budsjett og Teknisk drift har et merforbruk på kr.
21.609.
Av enkeltposter kan nevnes at det for første gang på mange år er registrert en nedgang i
gebyrinntekter/ bøter på parkering på til sammen ca. 20 %, kr. 250.000,-. Økt timepris på parkering
samtidig som vi har kuttet avgiftstiden med 2 timer, gratis parkering på kommunale
parkeringsplasser i sentrum etter kl. 15, har likevel gitt inntekter i hht. budsjett.
Fond pr.
Selvkost-områder 2014 01.01.14
Fond feiervesen
Selvkostfond vann
Selvkostfond avløp
Selvkostfond renovasjon
Septikrenovasjon
Slambehandlingsanlegget
Skjønnsmidler TC*
13
10
4
1
11
2
668 300,27
519 962,68
651 867,52
059 043,56
755 975,58
871 012,97
955 201,12
Overskudd/forbruk 2014
Renter 2014
313.533,88
- 2 812.642,47
- 3 413.310,29
- 1 487.767,89
264.064,25
1.277.269,76
0,-
22.165,43
325.432,98
240.313,13
89.061,76
47.174,28
290.011,79
79.391,48
Fond pr.
31.12.14
1.003.999,58
11.032.753,19
7.478.870,22
2.660.337,43
1.803.149,86
13.438.294,52
3.034.592,60
Kommentarer
VAR-fondene er redusert med tilsammen kr. 7.713.720, mot budsjettert bruk med til sammen
7.743.000. Slambehandlingsanlegget er tilført nærmere 1.3 mill. kroner. Fondene er samlet tilført
renteinntekter etter en kalkylerente på 2,69 %, til sammen ca. kr. 780.000.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
83
MÅLOPPFØLGING vs. STYRINGSDOKUMENT
Oversikt
Status
FOKUSOMRÅDER:
Mål
Fakta
2012
Fakta
2013
SD
2014
Status
31.12
1,3
3,3
0
0
Andel vannmåleravl. på telefon og internett i %
63
60
75
62
Ant. reelle klager på vinterdrift på kommunale veger
57
42
<50
88
0-visjon på ulykker på skoleveg
0
0
0
1
Tilfredshet på renovasjonstilbudet; %
85
85
90
90
Forebygge/redusere ant. boligbranner
20
24
<20
21
Økonomi:
Budsjettavvik - i %
Brukere:( Brukertilfredshet og kvalitet )
Medarbeidere: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
4,5
3,9
<5
Sykefravær - i %
2,8
4,8
5,0
5,0
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
(2011)
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
Kommentarer
Vurdering av måloppfølging
Vi mottok mange klager på snøbrøyting på kort tid da været slo om og skapte førefall og
gjennomslag i boliggatene.
Sjukefraværet er fortsatt lavt; 2,8 %.
Dødsulykke på Biri da en 12 år gammel skolegutt ble påkjørt på veg til skolen på sykkel.
ORGANISASJONSUTVIKLING
Omstilling og effektivisering
Teknisk drift har en stabil arbeidsstokk hvor vi nå har fått rekruttert inn nye medarbeidere i alle
ledige stillinger. Dette gjelder trafikkingeniøren, forebyggende ingeniør i brannvesenet, rørlegger
og brannkonstabel
Det legges stor vekt på god dialog overfor våre abonnenter og brukere enten det er huseier,
objekteiere, nødstilte eller innbyggere i sin alminnelighet som vi yter tjenester til.
Barnehager, skoler og bedrifter er viktige målgrupper som blir prioritert med besøk både fra brann
og VA.
NOU-”Trygg hjemme” peker på utfordringer i samfunnet med bl.a. økende antall eldre som er
særlige utsatte grupper. Disse forventes det at kommunen har fokus på fremover.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
84
Kompetanse
Risiko og hva man skal være forberedt på å håndtere, syntes å bli mer og mer komplisert da det
”uventede” oftere og oftere skjer i vårt samfunn. Vår filosofi er å ha fokus på mannskapenes
grunntrening i å håndtere alvorlige hendelser, branner og ulykker.
Fokus på innsatsledelse og samordning av ressurser er viktige temaer som det jobbes med for å
kunne koordinere større hendelser med de ressursene vi har til rådighet.
HMS og trygghet for mannskapene under innsats er underlagt systematisk arbeid og dokumenteres i
EQS.
STATUS
Helhetsvurdering
Vinteren har bydd på store utfordringer hvor første del av januar hadde snømangel og glatte veger,
deretter seks uker med daglige snøfall, før mildvær med førefall og en tidlig vår. Vegdrift,
løypekjøring og isbanedrift må sies å ha vært svært så krevende – med forhold som så langt ifra har
vært optimale.
Flotte skiforhold med mye snø i februar/mars og et godt preparert løypenett fram til førefall ved
påske.
Gjøvik-området har i år unngått de store ødeleggelsene med flom og store nedbørsmengder.
Mens både Hamar, Ringsaker og ikke minst Lillehammer har fått merke konsekvensene av store
nedbørsmengder på kort tid, har Gjøvik ikke vært rammet av uvær. Lynnedslag har imidlertid slått
ut overvåkings- og styringssystemer på VA-området, men uten store konsekvenser for abonnentene.
Hovedfokus på VA-området har vært på gjennomføring av tiltak på VA-nettet, basert på føringer i
hovedplanen og prioriteringer i saneringsplanene. I tillegg avdekkes stadig nye tiltaksbehov basert
på TV inspeksjon ute på avløpsnettet. Det søkes også prioritert opp mot fjernvarmeetablering og
vedlikehold på vegsektoren. Dette er en meget krevende øvelse.
Sanering av vann- og avløpsnettet har et merforbruk over flere år og tærer nå på tidligere
avsetninger. Det blir derfor en utfordring å styrke budsjettene og samtidig holde
abonnementskostnadene nede.
Ledningsnett har ikke hatt hendelser utover det normale hittil i år og det har også vært lite
lekkasjer. Det har vært en vinter med mye frost-tapping på ledningsnettet grunnet langvarig
kuldeperiode.
Oppfølging av kommunestyrevedtaket i K-sak 102/13 om å vurdere behovet for luftkvalitetsmålinger
i Gjøvik. Det er igangsatt målinger i samarbeid med Statens vegvesen.
Det er utarbeidet og godkjent to nye drifts- og vedlikeholdsstandarder, hhv. på kommunale veger og
regulerte friområder.
Avgiftsfri parkering på kommunale plasser etter kl. 15 er godt mottatt av både handelsstanden og
gårdeierne. Det er en fortløpende vurdering med hensyn til ”langtidsparkering” på lørdager om
Storgata, Sommerfeldts-gate og Nedre Torvgate skal reguleres med max. 3 timer, men fortsatt uten
avgift.
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
85
Foto: Brynjar Eidstuen, OA
AKTUELL STATISTIKK – NØKKELTALL
Her vises det til Nøkkeltallshefte.
Årsgebyrer for kommunaltekniske tjenester viser at Gjøvik kommune har ligget lavt over flere år sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13, våre nabokommuner i regionen og de andre bykommunene rundt Mjøsa.
Gjøvik
2013
Sum kommunaltekniske gebyrer
2
for en bolig på 120m , eller et tilsv.
3
forbruk på 120 m . Inkl. mva.
7.512,-
Gjøvik
2014
7.725,-
Gjøvik
2015
8.156,-
Lillehammer
Hamar
10. 880,-
9.740,- 12.850,- 9.581,- 11.671,-
Årsrapport 2014 for Gjøvik kommune
86
Oppland
KOSTRA
gr. 13
Norge