HMS-handboka på instituttet
HMS-Håndbok for Kjemisk Institutt for ansatte og studenter Versjon 22.10.2015 Innholdsfortegnelse HMS-håndbok Kjemisk institutt 2 22.10.2015 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Innholdsfortegnelse 1. Målsettinger - verdier og holdninger ................................................................................................. 6 2. Psykososialt miljø og medarbeidersamtaler ........................................................................................ 7 3. Ansvar og myndighet .......................................................................................................................... 9 4. Opplæringsplan for HMS. ................................................................................................................ 11 5. Generelle sikkerhets- og førstehjelpsregler ....................................................................................... 13 o 5.1 Beredsskapsplan ................................................................................................ 14 o 5.2 Enkel førstehjelp ............................................................................................... 15 o 5.3 Førstehjelpsutstyr .............................................................................................. 17 o 5.4 Avfallsrutiner .................................................................................................... 18 o 5.5 Verdt å merke seg.............................................................................................. 20 6. Branninstruks .................................................................................................................................... 21 7. Laboratoriearbeid: sikkerhet og arbeidsmiljø.................................................................................... 22 o 7.1 Ansvar og generelle føringer ............................................................................. 23 o 7.2 Sikker jobb analyser .......................................................................................... 27 o 7.3 Arbeid i avtrekksskap ........................................................................................ 28 o 7.4 Bruk av gassflasker ........................................................................................... 30 8. Kjemikaliehåndtering ........................................................................................................................ 31 o 8.1 Bestilling, innkjøp og registering av kjemikalier .............................................. 32 o 8.2 Mottak, bruk og arkivering av HMS-datablader (stoffkartotek) ....................... 33 o 8.3 Risikovurdering ................................................................................................. 34 o 8.4 Merking av kjemikalier ..................................................................................... 36 o 8.5 Intern transport av kjemikalier .......................................................................... 38 o 8.6 Håndtering av kjemikalier laboratoriearbeid..................................................... 39 o 8.7 Lagring av kjemikalier ...................................................................................... 40 o 8.8 Kjemikalieavfall ................................................................................................ 43 o 8.9 Tilrettelegging av laboratoriearbeid for gravide................................................ 44 9. Arbeid med stråling og radioaktive stoffer........................................................................................ 45 10. Arbeid med genmodifiserte mikroorganismer................................................................................. 47 11. Elektriske faremomenter ved bruk av elektrisk utstyr ..................................................................... 49 12. Feltarbeid ......................................................................................................................................... 50 13. Registrering av personskader, ulykker og nestenulykker ............................................................... 51 14. Forskrifter og veiledninger .............................................................................................................. 52 15. Vedlegg og skjemaer ....................................................................................................................... 53 3 HMS-håndbok Kjemisk institutt 4 22.10.2015 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 HMS-håndbøkene for Universitetet i Oslo og for MN-fakultetet er gjeldende for Kjemisk institutt. HMS-håndboken for Kjemisk institutt utfyller de overordnede håndbøkene. HMS-håndboken vil bli oppdatert ved behov. Alle ansatte og studenter har personlig ansvar for å holde seg oppdatert om hvilke HMS-bestemmelser som til enhver tid gjelder ved instituttet. All informasjon finnes på Kjemisk institutts HMS-nettside: http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/. Ved oppdateringer av HMS-bestemmelsene gjøres dette klart på HMS-nettsiden og en e-post sendes fra HMS-koordinator til [email protected] om at nå har nye regler trådd i kraft. Vidar Blekastad Line Altern Halvorsen Valbø Jo Døhl HMS-koordinator Kontorsjef Instituttleder Kjemisk institutt UiOs HMS-nettside: MN-fakultetets HMS-nettside: Kjemisk institutts HMS-nettside: 5 http://www.uio.no/om/hms/ http://mn.uio.no/om/hms/ http://mn.uio.no/kjemi/om/hms/ HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 1. MÅLSETTINGER - VERDIER OG HOLDNINGER Hovedmålsettinger Studentene skal ha med seg gode holdninger til HMS og god forståelse for sikkerhet når de forlater instituttet. Ansatte skal ha gode arbeidsvaner og holdninger Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt arbeidsmiljø uten unødig risiko for å bli syke eller skadet av kjemikalier, herunder radioaktive kjemikalier, eller av biologiske faktorer Det fysiske arbeidsmiljøet skal tilfredsstille de krav som norsk lovverk setter. Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø hvor den enkelte inspireres og motiveres til å yte sitt beste. Verdier og holdninger Kulturen (definert som våre holdninger og vår adferd) og samspillet er avgjørende for å nå målsettingene over. Vår kultur er preget av at alle ansatte og studenter tar et personlig ansvar for at regler og rutiner følges og ved det bidrar til et sikkert, trygt og godt arbeidsmiljø. Instituttet har kartlagt hvilke verdier og holdninger som betyr noe for oss og for vårt arbeidsmiljø, og har utarbeidet samspillsregler som er basert på en anerkjennelse for hverandres arbeids- og fagområder og et ønske om tverrfaglig samarbeid. Kjemisk institutts samspillsregler er: Vi skryter daglig av instituttet det betyr: at vi tenker på vårt omdømme at vi ønsker å rekruttere flere studenter at vi setter opp for oss selv hva det er vi kan skryte av og har det klart i enhver anledning. Vi har kunnskap om hverandre det betyr: at vi forteller hverandre om hva vi gjør at vi spør andre om hva de driver med og hvordan de har det at ulike faggrupper spiser jevnlig lunsj sammen at vi inkluderer nye personer og miljøer Vi gir tilbakemeldinger til hverandre det betyr: at vi gir ros at vi gir konstruktiv kritikk (med et smil) Studentene er vår viktigste ressurs det betyr: at vi setter pris på studentene og på gode lærere at vi har fokus på undervisningsutvikling Vår aktivitet kjennetegnes ved at vi er: Grensesprengende-utdanningsorientert-samfunnsengasjert-handlekraftig-inkluderende og utviklende. 6 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 2. PSYKOSOSIALT MILJØ OG MEDARBEIDERSAMTALER Vår aktivitet er basert på gjensidig anerkjennelse og samarbeid på tvers av gruppestrukturer og stillingskategorier med likeverd, åpenhet og respekt som verdigrunnlag. I instituttets strategiplan er nedfelt følgende: Kjemisk institutt skal gi studenter og ansatte et godt, utfordrende og trygt miljø med ansvar, innflytelse og reelle utviklingsmuligheter Mottak av nye medarbeidere Vi ønsker at du skal føle deg velkommen som nyansatt hos oss og ønsker å gi deg en god velkomst. Alle nyansatte får tilbud om omvisning på instituttet, en orientering om personalpolitikk, interne rutiner og praktiske forhold, informasjon om HMS, strålevern og generelt vernearbeid samt orientering om våre spilleregler og strategiske planer og intern organisering. PhD studenter informeres om studierett og PhD søknadsregler. Medarbeidersamtaler fast ansatte Instituttet har som målsetting å gjennomføre årlige medarbeidersamtaler med alle fast ansatte. Instituttleder med de fast vitenskapelig ansatte, kontorsjef med de administrativt ansatte og teknisk sjef med leder av e-lab, undervisningslaboratoriet og verksted/glassblåser. Øvrig teknisk personell har medarbeidersamtale med sin faglige leder eller annen leder. Medarbeidersamtalene for teknisk/administrativt ansatte gjennomføres etter fastlagt mal. Oppfølging av midlertidig ansatte Instituttet har nedfelt i vår strategiplan at vi skal gjennomføre samtaler og karriereveiledning med våre PhD-studenter. Kontorsjef/administrative ledere (og i noen tilfeller senterledere) ved sentrene gjennomfører en oppstarts- og en medarbeidersamtaler med de midlertidig ansatte. Oppstartssamtalen gjennomføres etter 3-5 måneder med hovedhensikt å informere om hvordan ting fungerer på UiO/Ki samt å høre hvordan stipendiaten synes han/hun ble mottatt på Ki. Medarbeidersamtalen gjennomføres i forbindelse med, og er en del av tredje semester rapporteringen. Denne samtalen har spesielt fokus på progresjon. Samtalene gir de midlertidig ansatte et holdepunkt utenfor egen forskningsgruppe. Graviditet Arbeidsforholdene skal være slik at det ikke er nødvendig med spesielle forholdsregler for gravide, ammende eller personer som ønsker å få barn. Den enkelte bør likevel stoppe opp og vurdere sin egen arbeidssituasjon i forbindelse med graviditet. Tilsatte bør så tidlig som mulig be om en medarbeidersamtale med sin nærmeste leder. Tema for møtet: • arbeidssituasjonen i dag • oversikt over forhold som kan bli berørt av svangerskapet 7 HMS-håndbok Kjemisk institutt • • 22.10.2015 eventuelle behov for tilrettelegging Studenter bør så snart som mulig ta kontakt med veileder eller kursansvarlig for, sammen med studieveileder, å få avklart om det er behov tilrettelegging og hvilke muligheter som finnes. Arbeidsmiljøundersøkelser Det gjennomføres jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser på instituttet. Siste arbeidsmiljø-undersøkelse ble gjennomført i 2010. Håndtering av trakassering Trakassering og uønsket adferd aksepteres ikke. Den som føler seg trakassert eller mobbet anbefales/bes å melde fra til verneombud eller HMS-koordinator (evt. instituttleder eller kontorsjef). Alternativt bruke UiOs mulighet for varsling: http://www.uio.no/om_uio/varsling/index.html Allmøter Det gjennomføres regelmessige allmøter (2-4 ganger i året) knyttet til generelle temaer om utvikling av instituttet og/eller spesielle utfordringer. Allmøtenes varighet er 2-2,5 time og inkluderer gruppearbeid. Ledelsen ønsker at alle involveres og engasjeres, og deltagelse i allmøtene er derfor å regne som ”obligatoriske”. Allmøtene skal engasjere og utfordre den enkelte på hva som kan være eget bidrag til at instituttet når sine felles målsettinger. Informasjonsmøter Det avholdes jevnlige informasjonsmøter for alle ansatte. For tiden hver første fredag i hver måned. Her gis det informasjon om pågående prosesser, diskusjoner i ledergrupper og i styret. Allmøtene og informasjonsmøtene skal tydeliggjøre hvor og når beslutninger treffes og hvordan disse kan påvirkes Sosiale tiltak Hver onsdag serveres det gratis te/kaffe i kantina, og alle oppfordres til å møtes her. Kjemisk institutt arrangere hvert år noen tradisjonelle velferdstiltak for ansatte og studenter. Julelunsj: felles lunsj for alle ansatte og KFUsom arrangeres i desember Sommerfest: felles fest for alle ansatte og studenter tilknyttet kjemisk institutt/SMN som arrangeres i juni. Generelle henvendelser om etiske problemstillinger Dersom noen vil ta opp en etisk problemstilling, det være seg juks, svindel, habilitet eller annet, gå til kontorsjef som følger opp. 8 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 3. ANSVAR OG MYNDIGHET Klare og kjente ansvars-, myndighets- og oppgavefordelinger er en forutsetning for et godt HMS-arbeid og for å overholde HMS-kravene i regelverket. Instituttleder har det overordnede ansvar for alle aspekter av HMS. Det betyr at instituttleder har ansvar for at virksomheten ved Kjemisk institutt drives forsvarlig og at lover og forskrifter blir fulgt. Instituttleder kan velge å deleger enkelte av arbeidsoppgavene til andre. Instituttet har egen strålevernskoordinator og HMS-koordinator som koordinerer stråleverns- og generelt HMS-arbeid. Kontorsjef initierer og koordinerer arbeidet knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Alle ansatte og studenter har et personlig ansvar for at regler og rutiner følges og for å bidra til et sikkert arbeidsmiljø. Alle ansatte og studenter har i tillegg ansvar for å melde fra om farlige situasjoner eller ulykker. HMS-problemstillinger skal forsøkes løst på det nivået hvor problemet finnes for å tilstrebe lokal medvirkning og fornuftige og teknisk realistiske løsninger. Nærmeste leder på hvert nivå er ansvarlig for at instrukser og vedtak er kjente og blir fulgt. Ansvaret for HMS-arbeidet ved verkstedene, sentrallageret og administrasjonen er lagt til lederne av enhetene (teknisk sjef og kontorsjef). Forskningsaktivitet. Med hensyn på forskningsaktiviteten ved instituttet er nærmeste leder den enkelte fast vitenskapelig tilsatt (førsteamanuensis, professor) som har ansvar for alle aspekter av egen forskning inklusive forskningen til masterstudenter, stipendiater, forskere, post.docs og gjesteforskere. Alle som er involvert i laboratorievirksomhet (inklusive emiritier) skal være tilknyttet en fast vitenskapelig tilsatt. Forskningsgruppens leder har overordnet ansvar for felles HMS-rutiner i gruppene for eksempel knyttet til opplæring og metode for risikovurdering. Det skal utarbeides samordningavtaler med alle partnere hvor vi har partnerens personale her, eller vårt personale hos partneren. Den enkelte forsker er ansvarlig for å informere kontorsjef som bistår i utforming av den enkelte avtale. Romansvarlig. For hvert enkelt av laboratoriene ved Kjemisk institutt er det oppnevnt en ansvarlig person (fast vitenskaplig ansatt) med ansvar for alle aspekter av HMS knyttet til aktiviteten som foregår ved det spesifikke laboratoriet. Personen er også ansvarlig for at det finnes rutiner for relevant opplæring inklusive instrumentopplæring (inkluderer Standard Operating Procedures (SOP) der hvor relevant). En oversikt over romansvarlige ved Kjemisk institutt finnes på instituttets HMS-sider. LAMU. Saker som vedrører sikkerhet og arbeidsmiljø som ikke løses enkelt lokalt skal sendes til det lokale arbeidsmiljøutvalget ved Kjemisk institutt (LAMU) for behandling. HMS-koordinatoren er sekretær i utvalget. Ledelsen, ansatte, stipendiater og studenter er alle representert i LAMU. HMS-koordinator skal bidra til at alt arbeid ved Ki utføres innenfor rammen av gjeldende lover og regler knyttet til HMS, og skal til enhver tid være oppdatert på gjeldene lover og regelverk. HMS-koordinator bidrar til opplæring av ansatte og studenter i temaet. HMS9 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 koordinator har overoppsyn og kontroll med instituttets (og dets underliggende sentre) kjemikaliehåndtering, og samler instituttets dokumentasjon. HMS-koordinator har myndighet til med øyeblikkelig virkning å stoppe arbeid som hun/ han anser bryter gjeldene lover og retningslinjer Strålevernskoordinator skal bidra til at alt arbeid ved Kjemisk institutt og SAFE utføres innenfor rammen av god strålevernspraksis, og skal til enhver tid være oppdatert på lover og regler knyttet til strålevern. Strålevernskoordinator bidrar til overordnet opplæring av ansatte og studenter i temaet. Strålevernskoordinatoren skal spesielt ha overoppsyn og kontroll for alt arbeid med radioaktive materialer og maskiner/utstyr som genererer ioniserende stråling. Tilsvarende for arbeid med ikke-ioniserende stråling er for tiden lagt til instituttleder. Strålevernskoordinator rapporterer strålebruken til både enhetens ledelse og sentral strålevernskoordinator for UiO. Strålevernskoordinatoren har myndighet til med øyeblikkelig virkning å stoppe arbeid og stenge installasjoner eller laboratorier som hun/han anser bryter gjeldene lover og retningslinjer. Se også http://www.uio.no/for-ansatte/drift/sikkerhet/stralevern/ Lokale strålevernskoordinatorer skal sørge for og ivareta at arbeid med strålekilder utføres innenfor rammen av god strålevernspraksis. En oversikt over de lokale strålevernskoordinatorene ved Kjemisk institutt finnes på instituttets HMS-sider. Verneombudene er de ansattes tillitsvalgte i arbeidsmiljøsaker. De er også representert i det lokale arbeidsmiljøutvalget (LAMU). Verneombudene skal passe på at virksomheten og arbeidet ved instituttet er innrettet og utføres på en forsvarlig måte og at forskriftene følges. En oversikt over verneombudene ved Kjemisk institutt finnes på instituttets HMS-sider. Verneombudene ved Kjemisk institutt er pålagt å arbeide for alle som arbeider ved Kjemisk institutt – også de som ikke er ansatt. Verneombudene har i henhold til Arbeidsmiljølovens § 6-3 rett til å stanse arbeid som vernombudet mener er farlig. Internkontroll. Kjemisk institutt foretar årlig miljø- og sikkerhetsvurderinger. Avvik fra ønsket tilstand rapporteres i et skjema som undertegnes av HMS-koordinator, leder og verneombud. Skjemaene oppbevares sentralt hos administrasjonen (HMS-koordinator) med fri tilgang for alle. Kopi av de relevante skjemaene sendes til alle romansvarlige ved instituttet. Den enkelte romansvarlige person er pålagt å følge opp at foreslåtte/påpekte tiltak gjennomføres og å sørge for at feil rettes opp. Romansvarlig rapporterer til HMSkoordinatoren når mangelen er utbedret. HMS-koordinatoren skal følge opp de tilfellene hvor manglene ikke er utbedret innen tidsfristen som er satt i skjemaene. Verneombudene skal foreta stikkprøver. Dersom det ikke finnes penger til å utbedre påpekte feil og mangler skal romansvarlig/HMSkoordinatoren påpeke dette skriftlig til instituttleder og saken(e) journalføres i møtereferater i LAMU. HMS-koordinatoren og instituttleder tar saken(e) videre. Ansvarsforhold knyttet til laboratoriearbeid er ytterligere beskrevet i kapittel 7. SAFE. Fysisk institutts ansatte og studenter ved SAFE er underlagt Ki's HMS og strålevernsreglement. SAFEs leder rapporterer til leder for Kjemisk institutt, som foretar internkontroll av all virksomhet ved SAFE. I denne internkontrollen deltar leder ved Fysisk institutt. Konsekvensene av dette linjeansvaret ift LAMU er definert på SAFEs internsider. Lister over romansvarlige, verneombud og lokale strålevernskoordinatorer ved Kjemisk institutt er gitt på www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/ 10 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 4. OPPLÆRINGSPLAN FOR HMS. Bachelorstudenter. Bachelorstudenter som skal ha laboratoriekurs skal ha MN 0010 i 1. semester som inneholder bla. brannslukking, førstehjelp og labsikkerhet. Ansvarlig: MN-fakultetet. Studentene får også en sikkerhetsgjennomgang på ca 45 minutter før 1. laboratoriekurs. Ansvarlig: kursansvarlig. Videre er bevistgjøring av studentene i forhold til HMS et element i risikovurderingen av alle laboratoriekurs, og alle øvelser i disse. Masterstudenter. Alle masterstudenter på MN-fakultetet som skal arbeide på lab, må gjennomgå MN0020 ved opptak. Kurset inneholder bl.a. brannslukking, førstehjelp (for dem som ikke har MN0010), risikovurdering, laboratoriesikkerhet. Ansvarlig: MN-fakultetet . På Kjemisk institutt skal alle masterstudenter ha KJM-MENA 4010 modul 30, som er en HMS-modul. Her gjennogås instituttets HMS-håndbok, risikovurdering, sikekr jobb analyse (SJA) og standard operasjons prosedyre (SOP). Ansvarlig: HMS-koordinator ved KI. Masterstudentene får dessuten opplæring på den faggruppen studenten er tilknyttet. Opplæringen inneholder nødvendig informasjon om gruppens SOPer, instrumenter og arbeidsrutiner for at studenten skal unngå skader og ulykker. Gruppens opplæringsrutiner er dokumentert på forskningsgruppens internsider. Ansvarlig: Gruppeleder. Masterstudentene skal svare på en nettbasert HMS-test. Ansvarlig. HMS-koordinator PhD-studenter, Postdocs og andre ansatte som skal arbeide på lab.(gjelder ikke de som har vært master-studenter ved KI). Det arrangeres et obligatorisk 2-timers kurs hver vår og høst der HMS-håndboka blir gjennomgått og man har brannslukkingsøvelse. Ansvarlig: HMS-koordinator. Disse skal også gjennomføre nettbasert HMS-test før de kan arbeide selvstendig på lab. Ansvarlig: HMS-koordinator. PhD-studenter, Postdocs og andre ansatte som skal arbeide på lab. som kommer til instituttet midt i semesteret (gjelder ikke de som har vært master-studenter ved KI). I stedet for det obligatoriske kurset får de en ”privattime” med HMS-koordinator der HMS-håndboka blir gjennomgått. De må delta på første brannslukkingsøvelse som blir arrangert. De skal gjennomføre nettbasert HMS-test før selvstendig arbeid på lab. Ansvarlig: HMS-koordinator. Undervisningspersonell som skal undervise på laboratoriekurs skal gjennomgå opplæring i førstehjelpsprosedyrer. Videre er bevisstgjøring av veiledere i forhold til HMS et element i risikovurderingen av alle laboratoriekurs, og alle øvelser i disse. Tid: Noen dager før laboratorieøvelsene starter. Ansvarlig: Kursansvarlig i samarbeid med HMS-koordinator. HMS-koordinator er ansvarlig for å registerføre deltagelsen. Den enkelte vitenskapelig tilsatte er ansvarlig for opplæring av alle personer tilknyttet egen virksomhet i rutiner som er spesielle for de oppgavene som skal utføres og som ikke står beskrevet i håndboken. 11 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Ledelse og verneombud skal ha HMS-avdelingens HMS-kurs eller tilsvarende. Ansvarlig: Kontorsjef. Alle ansatte og masterstudenter skal ha satt seg inn i HMS-håndboka for Kjemisk institutt og gjennomført den nettbaserte HMS-tetsten. Alle skal også ha deltatt i minst en slukkeøvelse. Ansvar: HMS-koordinator. 12 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 5. GENERELLE SIKKERHETS- OG FØRSTEHJELPSREGLER Alle studenter og ansatte skal opptre/arbeide slik at skader og/eller fremtidige helseskader unngås. Studenter og ansatte må rette seg etter de regler som finnes, de beskjeder som ledelsen og HMSkoordinator gir og de oppslag/ skilt som er oppslått. 13 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 5.1 Beredsskapsplan • • • • Ved akutte og alvorlige uhell skal du redde liv og helse til personer som trenger hjelp. Ved akutt behov for legehjelp/ambulanse: Ring telefonnummer: 113. Ved brann: Forsøk først å slukke brannen, men ta ingen sjanser. Dersom brannalarmen ikke er utløst: Ring brannvesenet på telefonnummer 110 eller trykk inn manuell brannmelder i gangen. Evakuer bygningen. Ved alvorlige kriminelle handlinger: Ring politiet på telefon 112. Adressen til Kjemibygningen er Sem Sælands vei 26, 0371 Oslo. Varsling av beredskapsledelse Kjemisk institutt har en beredsskapslan utarbeidet for å dekke hendelser som kan finne sted ved Kjemisk institutt og hvor det vil kunne være behov for krisehåndtering. Beredskapsledelsen skal varsles ved hendelser ved Ki eller ved arrangementer i Kis regi, hvor situasjonen kan medføre personskade, død eller materielle ødeleggelser med store konsekvenser. Leder for instituttets beredskapsgruppe: HMS-koordinator Vidar Blekastad Vara: Instituttleder Jo Døhl Andre medlemmer: Ledende verneombud Strålevernskoordinator 91 33 71 73 (mobil) eller 90 83 35 84 (mobil) 22 64 34 33 (priv) Normalt vil Vakt-og alarm-sentralen 22 85 66 66 varsles direkte av observatør ved større hendelser. Vakt- og alarmsentralen varsler instituttets beredskapsleder. Beredskapsledelsen må sikre at vakt- og alarmsentralen er varslet, dersom melding kommer direkte til beredskapsledelsen. VA -sentralen vurderer om UiO’s sentrale beredsskapsgruppe skal varsles. Tiltakene som da settes inn vil følge UiO’s overordnede beredskapsplan, se www.uio.no/for-ansatte/drift/sikkerhet/beredskapsplan/ 14 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 5.2 Enkel førstehjelp 15 • Grunnregelen ved skade er: Ved akutte og alvorlige uhell skal du redde liv og helse til personer som trenger hjelp. Underrett snarest andre personer, se avsnittet foran. • Hjertestans. Ring 113 og sett i gang hjertekompresjoner øyeblikkelig! Dersom det er flere hjelpere: En person setter i gang med hjertekompresjoner. Dersom personen ikke har lært det: trykk hardt midt på brystet ca 100 ganger i minuttet helt til ambulanse kommer eller noen har hentet hjertestarter. En annen person varsler så fort som mulig 113 og sørger for at noen møter ambulansen på avtalt sted. En person henter hjertestarteren som er på forrommet til sentrallageret, trykker på startknappen og følger instruksjon. NB! Hjertekompresjonene er det viktigste og må ikke ha for lange opphold, og må fortsette til ambulansepersonell overtar. Dersom det er kun en hjelper: Ring 113, start hjertekompresjoner og fortsett til ambulansepersonell overtar. Rop om hjelp for å få flere hjelpere. • Kjemikaliesprut i øynene Skyll vedvarende med vann, helst fra øyevaskeflaske. Fortsett skylling underveis til lege og under eventuell venting på Ullevål sykehus eller Oslo legevakt, inntil lege overtar (Husk å ta med ekstra øyeskylleflasker på veien). Øyeavdelingen på Ullevål sykehus er lokalisert langt inn og til venstre på sykehusområdet. Kart Ullevål sykehus: Se Kap. 15 Vedlegg og skjemaer. • Kjemikaliesøl på hud (og klær) Skyll med mye kaldt vann. Fjern tilsølte klær, sko og smykker. Vask med såpe og vann. Hudkontakt med gjennomfuktet tøy gir ofte verre skadevirkninger enn søl direkte på huden. (Det er derfor viktig å bytte engangshansker ofte.) Fenol kan fjernes effektivt med Pyrisept-salve. Brom og flussyre: se egne punkter. Ved store mengeder søl, benytt nøddusj som finnes på alle store laboratorier og i de fleste korridorer. Man kan fortsette med dusjing med temperert vann i dusjene i kjelleretasje (ved toalettene). • Brom på huden. Vask med tiosulfatløsning og kaldt vann fra springen. • Flussyre på huden. Skyll øyeblikkelig grundig med vann. Skyll med kalsium-løsning (kalsiumklorid) eller sett inn det eksponerte hudområdet med HF-Antidote gel. Legebehandling. • Svelging av kjemikalier Drikk mye vann (fortynningseffekt). Skaff legehjelp. Ring Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00). Se HMS-datablad for detaljert informasjon. • Innånding av giftig gass, damp eller støv Sørg for tilgang til frisk luft og hold personen i fullstendig ro. Kontakt lege/ambulanse. Hvis pasienten er bevisstløs og uten pust, start hjerte-lunge- redning (hjertemassasje og munn-til-munn-metode). HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 • Gift i fordøyelseskanal. Drikk mye kaldt vann. Giftinformasjonssentralen, tlf. 22 59 13 00 kan gi ytterligere opplysninger vedr. aktuelle stoff. Ta kontakt med Ullevål sykehus, Medisinsk avd., akuttmottaket, tlf 02770 • Elektrisk støt:: Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestans: Ring 113. Start hjerte-lungeredning . Dersom hjelperen ikke har lært dette: trykk hardt og hurtig (ca 100 i minuttet) midt på brystet. Ved hjertestans kan en tredje person hente hjertestarteren som er plassert i forrommet til sentrallageret, men dette må ikke gå ut over kontinuerlig hjertekompresjon. Trykk på knappen på hjertestarteren og følg instruksen. • Sår fra glasskutt eller liknende Skyll med kaldt vann fra springen. Stans blødning, legg nødforbinding, bruk ”enkeltmannspakke” eller ”blodstopper” som finnes i førstehjelpsskapet. Søk evt. lege for sying. • Brannskader Skyll skadestedet med kaldt vann fra nærmeste spring. Hold det så neddyppet i vann (15 - 20°C). Fortsett behandlingen også under transport til lege og under eventuell venting på sykehus. Store brannskader: Ring 113 for ambulanse. • Frostskade, overfladisk. Dypp det skadete stedet i vannbad med temperatur 40-42 grader C, ikke gni. Kontakt lege. • Frostskade, dyp (den skadde har ingen følelse o i området, huden er fast og ubevegelig i forhold til vevet under): Ring 113. • Besvimelse Sørg for frie luftveier ved å ta vekk klær fra halsen la vedkommende ligge i stabilt sideleie, løsne stramme klær, kontroller puls og åndedrett. Kontroller at tunga ikke stenger for luftveiene. Om nødvendig sett straks i gang hjertemassasje og kunstig åndedrett (munn-til-munn). Hvis flere deltar i livredningen veksler dere på hjertemassasje og kunstig åndedrett. Dette må pågå helt til ambulansepersonell overtar. • Sjokk Berolige og observer pasienten. Tilkall lege. Ved sprut i øyet: Kontakt alltid lege: øyeavd. Ullevål sykehus Tlf: 02770 eller Oslo legevakt, Tlf. 22 93 22 93 Ved flussyreskade: Kontakt alltid lege: Oslo legevakt Tlf: 22 93 22 93 Ved andre store skader: Kontakt alltid lege: Oslo legevakt Tlf. 113 (akuttelefon) eller Tlf.: 22 93 22 93 Andre skader: Kontakt lege etter behov. Er du i tvil, kontakt lege. 16 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 5.3 Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsskap. Alle laboratoriene skal ha førstehjelpsskap, dette skal inneholde: - Enkeltmannspakker (blodstopper), en stor og en liten pakke. - Plaster (Norgesplaster) - Tekstilplaster på rull (3M eller lignende) - Gasbind, stor og liten pakke. Dette brukes også for vask av sår. - Klorhexidin, brukes ved vask av sår - Saks - Pinsett. Legg merke til hvor skapet er plassert så du unngår leting i tilfelle skade. Sjekk innhold. Mangler meldes til HMS-koordinator. Øyeskylleflaske. Alle laboratoriene skal ha minst en øyeskylleflaske. Sjekk hvor den er plassert så du slipper å lete i tilfelle skade. Skift vann på den med jevne mellomrom, minst 2 ganger pr semester. Sjekk at den er OK, ny flaske kan fås ved henvendelse til HMS-koordinator. Nøddusj. Sjekk hvor nærmeste nøddusj er plassert så du slipper å lete i tilfelle uhell. Nøddusjene kontrolleres hvert år av instituttet. Beredskapsskap i korridor. Sjekk hvor nærmeste beredskapskap er plassert. Skapene inneholder: - Øyeskylleflaske - Helmaske med kombinasjonsfilter (for organiske og uorganiske damper, sure gasser og ammoniakk) - Førstehjelpsustyr (enkeltmannspakke, plaster mv) - Absorpsjonsmiddel for kjemikaliesøl Ved oppsamling av kjemikaliesøl utenfor avtrekkskap skal gassmaske benyttes dersom kjemikaliet avgir giftige/helsefarlige damper. Skapet sjekkes 1 gang pr år. Filtere i maske byttes hvert år. Skapet plomberes. Brutte plomberinger meldes til HMS-koordinatoren. Brannslukkingsapparat. Alle laboratorier skal ha et 2 kg CO2 apparat. Legg merke til hvor det er plassert og hvordan det brukes. Alle brannslukkingsapparater kontrolleres hvert år av eksternt firma. 17 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 5.4 Avfallsrutiner Normalavfall (vanlige papirkurver) tømmes av renholderne 1 gang pr uke. Papiravfall: Containere plasseres ved de store heisene torsdager mellom kl. 9 og 13. Brukerne må selv sørge for å tømme sine returpapiresker i disse containerne. Makulering av store mengder papirer: [email protected] Tomemballasje: Pappesker kan bringes til avfallsrom ved sentrallageret der de blir komprimert. Annen emballasje og annet skrot bringes til container ute i kjemigården. • Glassavfall samles i egnede beholdere, f. eks. merkede plastbøtter. Nb! kjemikalieflasker og glassutstyr må være helt tomme og rengjort før det kastes. Glaassavfallet tømmes i spesiell container i verkstedgården. Nb! Meget viktig: kun rent glass i denne containeren, ikke keramikk, ikke plast, ikke metall, ikke papir. Glassavfall som er vanskelig å rengjøre: Ta kontakt med HMS-koordinator. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall): (Eksempel: hvitevarer, kabler, datautstyr, kontormaskiner, måleinstrumenter, kretskort, skjermer, m.v) bringes til bur for EE-avfall innenfor døra til Fysikkbygningen ved nitrogentanken. Store gjenstander som ikke får plass i burene: Kontakt [email protected]. Kjemikalierester (konferer HMS-koordinator ved tvil) Kjemikalieavfall som enkelt kan destrueres miljøvennlig og forsvarlig på den enkelte enhet , kan destrueres lokalt, eksempel: nøytralisering av mindre mengder syrer. Organiske løsemiddelrester samles i laboratoriet i Røde kanner/flasker for hydrokarbonrester (eksempel: hexan, toluen, xylen) Blå kanner/flasker for alkoholer, ketoner (eksempel: aceton, metanol og andre alkoholer, acetonitril, dioksan) Grønne kanner/flasker for halogenholdige løsemidler (eksempel. Karbontetraklorid, kloroform, metylenklorid, trikloretylen) Når kannene er fulle bringes de til buret i Kjemibakgården (se bildet nedenfor), røde og blå kanner helles på venstre kum, grønne på høyre kum. Nøkkel til buret fås på Sentrallageret eller hos HMSkoordinator. Bruk øyevern. Noter påført mengde i bøker som finnes i skap ved kummene. 18 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Andre kjemikaliersester samles og sendes til mottaker. Ta kontakt med HMS-koordinator. NB! Alle kjemikalierster må være merket med innhold Sprøytespisser has i spesielle dispenserbokser (fås på sentrallageret) eller tomme kjemikaliekrukker. Dersom sprøytespissene ikke inneholder farlige stoffer, kan boksene korkes forsvarlig og kastes i vanlig avfall. Ellers kastes de i riskavfallsesker , kontakt HMS-koordinator. • Ildsfarlig papiravfall. Tørkepapir og lignende som kan selvantenne må ufarliggjøres før det kastes. (Avdampes på trygt sted i avtrekkskap eller legges i tett beholder). • Diverse risikoavfall som kan sendes til forbrenning. Biologisk avfall, forurenset engangsutstyr og sprøytespisser pakkes i "riskavfallsesker" (pappesker med tilhørende tykk plastsekk). Skarpe gjenstander skal emballeres godt før de legges i plastsekken. Sprøytespisser/skalpeller kan f.eks. pakkes i lukkede plastbokser. Infisert materiale av alle slag, små mengder løsemiddel i lukkede beholdere og geler med toksiske stoffer kan kastes. Når eskene er fulle, skal de lukkes skikkelig, merkes og leveres til HMS-koordinator. Riskavfallsesker fås hos HMS-koordinator. Radioaktivt avfall. Leveres til strålevernsansvarlig. 19 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 5.5 Verdt å merke seg Tyveri. Lås alltid døra til et laboratorium (for å hindre tyveri av kjemikalier og verdisaker). Meld fra om mistenkelige personer. Send e-post med en gang til [email protected]. Asbest. Det er asbest i alle lettvegger i Kjemibygningen. Det skal ikke bores i disse veggene. Drikkevann. De grå laboratoriekranene avgir kadmium som er helseskadelig, spesielt når du begynner å tappe. Vannet fra disse kranene må ikke benyttes til drikkevann. Hansker. Skal kun benyttes i laboratoriene. Labbfrakk som benyttes i laboratoriene skal kun benyttes i laboratoriene Sandaler er ikke tillatt i laboratoriene. 20 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 6. BRANNINSTRUKS Alle må gjøre seg kjent med nærmeste rømningsveier, plasseringen av nærmeste brannslokkeutstyr og brannmelder. Den enkelte plikter å gjøre seg kjent med bruken av brannslokkingsutstyret. NB! Slokkeapparat og brannslange finnes i alle øst-vest korridorer i svarte skap merket med symboler for brannslokkeutstyr (se bilde nederst på siden). Bygningen er utstyrt med automatisk brannvarsling basert på røykdetektorer og varmedetektorer. Brannvesenet blir automatisk varslet. Ved branntilløp: Forsøk rask slokking, men ta ingen sjanser. Den som oppdager brann skal varsle andre i nærheten/naborom. Benytt manuell melder, om mulig straks ringe linje 56666, Vakt- og alarmsentralen, dersom alarmen ikke er utløst automatisk. Manuelle brannmeldere finnes i korridorer ved trappeløp og noen andre steder. Merk deg hvor nærmeste manuelle brannmelder er plassert. Ved brannalarm skal bygningen straks evakueres av alle. Steng gasskran. Lukk, men ikke lås, alle rom- og korridordører. Se innom naborom. Hjelp bl.a. funksjonshemmede. Bruk nærmeste nødutgang, ikke bruk heiser. Brannvesen/brannansvarlig (Teknisk avdeling) avgjør når man kan gå inn igjen. Hold rømningsveiene frie og ryddige. Det er ikke tillatt å plassere skap eller andre møbler i korridorer slik at de hindrer rømningsveier. Alle svarte dører er branndører og skal holdes lukket. Du skal lukke disse dørene når du finner dem åpne. Noen få dører har automatisk lukking ved brann – da står den ene delen av døra åpen med magnetlås. Men du skal alltid lukke den andre delen av døra hvis den er åpen. 21 HMS-håndbok Kjemisk institutt 7. LABORATORIEARBEID: SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ Mål for sikkerhet og arbeidsmiljø på laboratoriene Studentene skal ha med seg gode holdninger til HMS god forståelse for sikkerhet når de forlater instituttet. Ansatte skal ha gode arbeidsvaner og holdninger. Ansatte og studenter skal arbeide i et trygt arbeidsmiljø uten unødig risiko for å bli syke eller skadet av kjemikalier, herunder radioaktive kjemikalier, eller av biologiske faktorer. Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme forventninger til hverandre om hvordan man arbeider slik at uhell og skader forebygges. 22 22.10.2015 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 7.1 Ansvar og generelle føringer Vitenskapelig tilsattes ansvar Den enkelte vitenskapelige tilsatte (førsteamanuenser og professorer) har ansvar for alle personer tilknyttet egen forskningsvirksomhet. De skal påse at alle arbeidsoppgaver som utføres er innenfor rammen av det systematiske HMS-arbeidet. Dette innebærer å: • • • • • • • • • Kontrollere studentens/stipendiatens kjennskap til de generelle HMS-regler. Vurdere faremomenter før arbeidet igangsettes. Skaffe til veie sikkerhetsdatablad for alle stoffer som skal benyttes. Gi den som skal utføre arbeidet nødvendig informasjon og opplæring om arbeidsmåte, farer, vernetiltak og instrukser. Ha ansvar for egne studenter får opplæring i apparatur som skal benyttes Påse at studenter journalfører alt eksperimentelt arbeid Påse at kjemikalier blir merket. Jevnlig kontrollere arbeid, orden og renhold. Påse at kjemikalier blir avhendet i henhold til gjeldende rutiner snarest mulig etter endt forsøk. Veiledere for fremmedspråklige studenter/stipendiater har i tillegg et særlig ansvar for å kontrollere at de gjeldende rutinene er forstått, samt at forholdene ellers ikke byr på sikkerhetsmessige vansker for dem. Kursansvarliges ansvar Kursansvarlig skal påse at sikkerheten er ivaretatt under gjennomføring av laboratoriekurs og andre typer kurs. Romansvarliges ansvar For hvert rom (laboratorium, verksted, auditorium etc.) skal det utpekes en romansvarlig. En komplett liste over romansvarlige ved instituttet finnes på Kis HMS-web. Denne vedlikeholdes av HMS-koordinator. Romansvarlig skal forøvrig • Ha tilsyn med og kjennskap til den virksomheten som foregår i rommet. • Sørge for at det finnes rutiner for opplæring i bruk av laboriatoriet og instrumentering (inkludert standard operating procedures (SOP) der relevant). • Sørge for at virksomhet følger de etablerte rutinene. • Sørge for tilstrekkelig merking ved laboratoriet. • Sørge for at det finnes en rutine at relevant verneutstyr er tilgjengelig. • Påse at rengjøringspersonalet og tilsatte fra Teknisk avdeling eller eksterne firma uhindret og uten risiko kan utføre sitt arbeid. Dette innebærer bl.a. å sørge for nødvendig ajourhold av utvendig skilting av rommet. • Romansvarlig skal være en fast vitenskapelig tilsatt. • Være tilgjengelig (eller representert med vara) når det gjennomføres vernerunder av rommet. Alle tilsattes ansvar Alle tilsatte plikter å kjenne til og å rette seg etter gjeldende helse-, miljø og sikkerhetsinstrukser for sin virksomhet. De skal planlegge å utføre eget arbeid slik at fare 23 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 unngås, og melde fra til leder om forhold de vurderer som farlige. Skader, uhell og nestenulykker skal rapporteres til arbeidsgiver i samsvar med vedtatte retningslinjer. Dette dokumentet gjelder for studenter så langt det er hensiktsmessig. Studentenes ansvar Studentene skal medvirke i gjennomføringen av helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. De plikter å utføre arbeidet i forbindelse med studiene i samsvar med påbud og instrukser fra instituttet. Studentene skal informeres om deres plikter til aktiv medvirkning i det systematiske helse miljø- og sikkerhetsarbeidet blant annet for å hindre og avgrense skader og avbryte sitt arbeid når det ikke kan fortsette uten fare for liv og helse. Verneombudets rolle Holde oppsyn med virksomheten i de enkelte laboratoriene og rapportere avvik fra akseptert standard. Adgang Bare personer som er kjent med de potensielle farene knyttet til virksomheten har adgang til laboratoriene. Mindreårige har generelt ingen adgang til laboratoriene, men regler som tillater barn å være tilstede kan gjelde for spesielle laboratorier/enheter (for eksempel skolelaboratoriet). Hvis mindreårige skal ha tilgang til laboratoriene, må det søkes om og avklares på forhånd hos instituttets HMS-koordinator. Meld fra til vaktsentralen, dersom ukjente personer oppdages på laboratoriet eller i andre lokaler der de ikke skal være. Ansatte ved Kjemisk institutt har lov til å be om legitimasjon av ukjente personer. Arbeidstid og alenearbeid Laboratoriearbeid skal som hovedregel kun foregå innenfor vanlig arbeidstid. Unntak vil være dersom arbeidet involverer lav risiko. Dersom kjemiske reaksjoner foregår utover vanlig arbeidstid når ansvarlig person ikke er tilstede, skal det henges opp en lapp med navn og telefonnummer til ansvarlig person. Orden Den enkelte ansatte og student er selv ansvarlig for å rydde/rengjøre sin arbeidsplass ved arbeidstidens slutt. Laboratoriene skal til enhver tid holdes rene og ryddige. Ta kontakt med romansvarlig ved behov. Laboratoriene skal låses og vinduer lukkes når de forlates, slik at ikke uvedkommende får tilgang. Navn på romansvarlig skal være oppslått på inngangsdørene til alle spesialrom, det vil si rom som krever at det er en romansvarlig. Romansvarlig har et spesielt ansvar for å følge opp aktivitetene i rommet og sørge for at brukerne rydder etter seg. Det er ikke romansvarliges oppgave å rydde etter andre. Kjemikalier og utstyr skal ikke lånes eller fjernes fra brukersted uten samtykke fra romansvarlig eller instrumentansvarlig. Instrument- eller romansvarlig må orienteres om defekt utstyr. Hvert laboratorium skal ha kjemikalieskap med avtrekk (ved behov) for 24 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 oppbevaring av farlige kjemikalier og avtrekkskap (ved behov) for å arbeide med disse kjemikaliene. Hvert enkelt brukersted skal ha tilgang til stoffkartotek på papir (norsk). Dette organiseres for eksempel ved at alle datablader som ankommer en forskningsgruppe samles på ett fysisk sted som alle i forskningsgruppen vet om. Spesielle regler kan gjelde for enkelte laboratorier. Alle plikter å sette seg inn i de lokale arbeidsrutiner som måtte gjelde. Brudd på HMS-reglene (UiO, fakultet eller institutt) må meldes av den som oppdager bruddet til ansvarlig person for rapportering/utbedring. Spesielle forhold • Det er forbudt å ha på seg laboratoriefrakk i kantinen. Det anbefales å henge laboratoriefrakken på en egnet knagg i laboratoriet før man går inn på kontoret eller forlater laboratoriet. • Det er forbudt å spise og drikke på laboratoriet og det skal ikke bringes inn/oppbevares/plasseres kopper, glass, flasker eller lignende som er beregnet for næringsmidler eller kan forveksles med slike. • Det er forbudt å oppbevare kjemikalier i beholdere som er beregnet for næringsmidler eller kan forveksles med slike, som kopper, glass eller lignende. • Ved besøk og omvisning på laboratoriet skal omviser forsikre seg om at det samtidig ikke foregår risikofylt arbeid. Personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være tilgjengelig på laboratoriet og brukes dersom forholdene tilsier det. • Standard påkledning ved arbeid i kjemilaboratorier er laboratoriefrakk og vernebriller (vanlige briller erstatter ikke vernebriller). Kontaktlinser kan brukes i kombinasjon med vernebriller. • Benytt heldekkende benklær og skotøy, ikke shorts og sandaler, når du jobber med kjemikalier. • Hansker skal være tilgjengelig på alle laboratorier. • Gassmasker, ansiktsskjermer mm skal skaffes ved behov. • Bruk alltid avtrekkskap til behandling og blanding av kjemikalier. Som eksempel på unntak kan nevnes bruk av fellesvekt som er står på benk. Ved utveiing av skadelige forbindelser flyttes vekten inn i avtrekkskapet eller bruk godkjent maske. Førstehjelpsutstyr Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på hvert enkelt laboratorium. • Nøddusj bør være installert i eller like utenfor laboratoriet. • Øyeskylleflasker: Forskningslaboratorier: minimum en pr person. (kurslaboratorier: minimum en pr 5 personer) • Førstehjelpskap/skrin skal minimum inneholde: plaster, saks, enkeltmannspakker, bandasjer, 1 flaske klorheksidin. • Brannteppe: minimum 1 stk brannteppe på hvert laboratorium hvor det foregår virksomhet som tilsier at brannteppe er ønskelig. 25 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Brannslukning Alle laboratoriene skal være utstyrt med brannslukkingsapparat (CO2). Det skal være minimum 1 brannteppe på alle laboratorier hvor det foregår virksomhet som tilsier at brannteppe er ønskelig. Alle korridorer ved trappeløp har skap med brannslukkingsapparat (pulver) og brannslange. I brannens startfase er den som regel lett å stanse. Det gjelder derfor å handle raskt før varmeutviklingen blir for stor og mens brannen er av lite omfang. Riktig valg av brannslukningsmiddel er viktig: • • • • • • • 26 Brann i hår og/ eller klær: Brannteppe eller ullteppe (eventuelt fuktet med vann) og nøddusj. Er en alene og ikke har nøddusj i nærheten kan en rulle rundt på gulvet for å slukke brann i klær. Brann i åpent kar: Hindre tilførsel av oksygen ved å legge noe tett over åpningen (bok, glassplate). Hvis karet står på en varmeplate, skru av varmen og dra karet forsiktig vekk fra platen. Dersom pulverapparat brukes, vær forsiktig så væsken ikke spruter ut. Brann i organiske substanser på laboratoriebenk eller gulv: CO2- eller pulver-apparat. Brann i elektrisk utstyr: CO2- eller pulver-apparat eller vann hvis det kan brukes risikofritt i forhold til kjemikalier i nærheten.. Fosforbrann: Fuktig sand. Brann i natrium, kalium, litium og magnesium: Tørr sand eller pulverapparat for metallbranner. Brann i trevirke: Vann, når det kan brukes risikofritt i forhold til kjemikalier i nærheten, eller pulverapparat. HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 7.2 Sikker jobb analyser Formål SJA er en analyse av jobboperasjoner trinn for trinn. Dette benyttes for rutineoperasjoner forbundet med risiko, som fylling av kryogener, arbeid med lasere, arbeid i magnetfelt etc. Hensikten med analysen er å identifisere farer og risiko og å eliminere eller redusere disse ved å identifisere tiltak. Rutinen er utarbeidet for å beskytte arbeidstakere og miljø mot skader og ulykker. Ansvar • • • HMS-koordinator er ansvarlig for at behovet for denne type analyser gjøres kjent. Veiledere skal sørge for analyser der hvor nødvendig, og for at rutinene implementeres og følges. Alle tilsatte og alle studenter skal følge disse rutinene. Hver enkelt er ansvarlig for at prosedyren blir fulgt. En sikker jobb analyse inkluderer: • Oppdeling av jobboperasjonen trinn for trinn. • Gjennomgang av alle faremomenter (ergonomiske, biologiske, kjemiske, fysiske, mekaniske). • Eksisterende fareforebyggende tiltak f.eks. sikkerhetsrutiner, personlig verneutstyr, kartlegginger og opplæring. • Eventuelt identifisering av nye tiltak med ansvarlig person og tidsfrist for gjennomføring av tiltak. Alle jobboperasjoner skal risikovurderes. Hendelser som kan knyttes til farene skal vurderes på bakgrunn av sannsynlighet og konsekvens. Tilgjengelighet Ferdige SJA’er skal være tilgjengelige der jobboperasjonen utføres f. eks som oppslag, i SJA-permer eller elektronisk. Noen sentrale sikker jobb analyser finnes på instituttets HMS-sider. Skjema for Sikker jobb analyse finnes på instituttets HMS-sider. 27 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 7.3 Arbeid i avtrekksskap Mål Etablere generelle basisregler for alt arbeid i avtrekkskap ved Kjemisk institutt. Reglene skal bidra til høy sikkerhet på laboratoriet. Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme forventninger til hverandre om hvordan man arbeider og bruker avtrekkskap slik at uhell og skader forebygges. Ansvar Romansvarlig ved det enkelte laboratorium som er ansvarlig for at reglene for arbeid i avtrekk følges. Prosedyre • Sørg for at avtrekkskapet er ryddet for unødvendig utstyr, flasker etc. før arbeidet begynner. Flasker og utstyr ødelegger det laminære strømningsbildet i skapet og reduserer avtrekkseffekten. Unødvendig utstyr øker også konsekvensene av et eventuelt branntilløp. • Der hvor det er påkrevet skal egnede hansker brukes. • Det er to typer avtrekkskap på Kjemisk institutt. Nye automatiske skap og gamle manuelle skap. • Nytt skap Gammelt skap For begge typer bør lukeåpningen ikke være mer enn 30 cm når man jobber i skapet. • o o 28 Nye skap: Sjekk at grønn lampe (se pil) lyser før du begynner. Hvis rød lampe lyser, forsøk med lavere lukeåpning. Hvis ikke det hjelper, kontakt driftspersonell. Når du forlater laboratoriet, vil luka lukke automatisk. Pass på at ingenting står i veien for den. Gamle skap: Sett bryteren (se pil) på «MAX». Sjekk at rød lampe (se pil) ikke lyser (sjekk at pære virker med lampetestbryteren). Dersom rød lampe lyser, prøv med mindre lukeåpning. Dersom dette ikke hjelper, tilkall driftspersonell. Når du er ferdig, skal luka trekkes ned og bryteren settes på «MIN». HMS-håndbok Kjemisk institutt 29 22.10.2015 • Velg arbeidsstilling (sittende eller stående) ut fra risiko for sprut av væsker og varighet av arbeidet. Bøy aldri hodet inn i skapet når forsøket pågår. • Plasser arbeidet (flyktige væsker, materiale som støver etc.) mest mulig i sentrum av skapet. Her suger skapet som regel best. Arbeid med rolige bevegelser i skapet. Da skaper du ikke turbulens og slipper å få forurenset luft ut i pustesonen. • Rydd og vask etter arbeidet. Avtrekkskapet skal ikke brukes til oppbevaring. Brannfarlige, etsende, irriterende væsker, kjemikalier o.l. settes tilbake i kjemikalieskap med avtrekk. • Utsett ikke de andre eller deg selv for unødig helsefare. Bruk avtrekkskap. Transport av kjemikalier mellom kjemikalieskap og avtrekkskap, må skje med minimal risiko for deg selv og andre på laboratoriet. • Ved forsøk som innebærer bruk av risikofylte kjemikalier skal kopi av HMS-datablad være lett tilgjengelig på laboratoriet. • Ved forsøk som innebærer bruk av risikofylte kjemikalier skal arbeidsprosedyren utformes i henhold til dette, slik at det gjøres nødvendige tekniske kontroller av prosessutstyr og sikkerhetsutstyr på forhånd. Det skal sikres og dokumenteres at utstyr og materialer er hensiktsmessig, og at nødvendig sikkerhetsutstyr er tilgjengelig og fungerer. • Mengden av kjemikalier i avtrekkskapet begrenses til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet. HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 7.4 Bruk av gassflasker Gassflasker skal bare håndteres og brukes av kyndig personale. Under transport skal reduksjonsventilen fjernes og eventuell beskyttelseshette settes på. Transport skal skje med spesialtralle. Pass godt på tralla på rampa utenfor gassflaskelageret, da rampa heller svakt utover. Gassflasker skal være solid festet, slik at de ikke kan velte. Gassflasken inneholder høyt trykk (vanlig maks trykk ca. 200 bar), som kan sende gassflasken som en rakett gjennom veggen dersom gassflasken velter og gassregulatoren blir slått av. Utsiden av laboratoriedøren skal være merket med advarselsskilt for gassflasker. Romansvarlig er ansvarlig for at dette gjøres. Brukere av gassflasker må gjøre seg kjent med innholdet i HMS-databladet til de gasser som benyttes. 30 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8. KJEMIKALIEHÅNDTERING Mål Etablere generelle basisregler for all håndtering av kjemikalier ved kjemisk institutt. Reglene skal bidra til høy sikkerhet på laboratoriet. Alle skal ha samme grunnregler å forholde seg til og de samme forventninger til hverandre om hvordan man arbeider og bruker kjemikalier slik at uhell og skader forebygges. Ansvar • HMS-koordinator er ansvarlig for at rutinen gjøres kjent. • Linjeledelsen skal sørge for at denne rutinen implementeres og følge. • Alle tilsatte og alle studenter skal følge denne rutinen. Prosedyre Alle studenter, forskere og fast tilsatte skal føre laboratoriejournal for all ekseperimentell virksomhet. Journalene er Kjemisk institutts eiendom og må leveres instituttet ved innlevering av master og PhDoppgaver. Studenter og eventuelt veiledere kan/bør sikre seg en kopi av journalene. De originale journalene lagres av instituttet i minimum 10 år og lånes ikke ut. Prosedyrene er gitt i underpunktene 8.1-8.8 31 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.1 Bestilling, innkjøp og registering av kjemikalier Bestilling og innkjøp ved Kjemisk institutt All bestilling av kjemikalier skal gå gjennom Kjemisk institutts sentrallager. Alle kjemikalier som er bestilt via sentrallageret, blir levert der og registrert i UiO’s sentrale kjemikalieregister, ECOonline (inntil videre registreres kjemikaliene i kjemisk institutt sitt register). Det blir gitt beskjed til bestilleren når varen er ankommet. Hvem bestiller: Alle fast vitenskapelig ansatte kan bestille kjemikalier. Disse skal dessuten godkjenne kjemikalier studenter, forskere og teknisk ansatte knyttet til gruppen ønsker å bestille. Risikovurdering Alle kjemikalier må gjennomgå en vurdering før de kan bestilles første gang. • Har vi fasiliteter og utstyr for håndtering kjemikaliene? • Må det iverksettes spesielle tiltak før kjemikaliet kan tas i bruk? • Har vi lagringsfasiliteter som tilfredsstiller kravene? • Kan kjemikaliet utgjøre en sikkerhetsrisiko (eks. narkotiske stoffer)? • Hvilke andre faremomenter er knyttet til stoffet? • Hvordan skal du kvitte deg med avfallet? • Dersom risikovurderingen viser at noen blir eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, skal det meldes til HMS-koordinator. Risikovurderingen utføres av den enkelte vitenskapelig tilsatte. Omfanget av vurderingen er avhengig av kjemikaliets farlighet. Ved mottak skal riktig merking og godkjent HMS-datablad foreligge. 32 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.2 Mottak, bruk og arkivering av HMS-datablader (stoffkartotek) Mål • Kjemisk institutt skal ha stoffkartotek som sikrer at alle som jobber med kjemikalier enkelt kan gjøre seg kjent med farer og vernetiltak forbundet ved dette. Alle skal bruke stoffkartoteket aktivt. • Ansvar • HMS-koordinator er ansvarlig for at rutinene gjøres kjent. • Veiledere skal sørge for at rutinene implementeres og følges. • Alle tilsatte og alle studenter skal følge disse rutinene. Krav til stoffkartotek ved Kjemisk institutt • Alle kjemikalier skal registreres i ECO-online. • Lokale stoffkartotek skal lagres i papirform (Norsk) av den enkelte veileder. Disse lokale stoffkartotekene på norsk skal ifølge forskriften finnes der de brukes. Dette tolkes dit hen at de lokale stoffkartotekene kan lagres et egnet sted for hver veileder forutsatt at all virksomhet skjer i samme nærområde i bygningen. • Den som er ansvarlig for å skaffe kjemikalier til kurslaboratoriene, må sørge for arkivering og oppdatering av HMS-databladene og at kartoteket er tilgjengelig for studentene.. • Ansvarlig for forberedelsesrommet for auditoriene skal sørge for arkivering og tilgjengelighet av HMS-datablader for denne virksomheten. Rutiner ved innkjøp av kjemikalier • Ved innkjøp av kjemikalier og skal sentrallageret sørge for at HMS-datablader alltid leveres av leverandøren og at det elektroniske stoffkartoteket oppdateres. Mottakeren av kjemikaliet får papirutgaven (norsk) som arkiveres i lokalt stoffkartotek. Rutiner ved bruk av kjemikalier • Den enkelte bruker av kjemikalier er ansvarlig for å lese HMS-databladene før kjemikaliene benyttes. • Ved arbeid med farlige stoffer er det den enkelte vitenskapelig tilsattes ansvar at alle studenter og forskere tilknyttet dennes virksomhet jobber sikkert. HMS-datablad for egenutviklede substanser • Kommer tilbake til dette punktet 33 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.3 Risikovurdering Formål Denne rutinen beskriver hvordan en risikovurdering skal gjøres før nye kjemiske forsøk settes i gang. Rutinen er utarbeidet for å beskytte arbeidstakere og miljø mot skader og ulykker. Omfang Denne rutinen gjelder for alle som utfører praktiske laboratorieforsøk. Dersom forsøket er tidligere evaluert eller det finnes en SJA (Sikker Jobb Analyse), er det ikke nødvendig med en ny risikovurdering. Sikker Jobb Analysen må da være enkelt tilgjengelig for brukerne elektronisk på internsiden til forskningsgruppen eller i papirform på laboratoriet. Personell som skal utføre laboratoriearbeid skal gjennomgå nødvendig HMS opplæring før arbeidet kan starte. Fast vitenskapelig tilsatte er ansvarlig for å tilse at alle knyttet til virksomheten har fått den nødvendige opplæringen. Lederne av de tekniske enhetene har ansvar for at alle ved enheten har fått nødvendig opplæring. Ansvar • HMS-koordinator er ansvarlig for at rutinene gjøres kjent. • Veiledere skal sørge for at rutinene implementeres og følges. • Alle tilsatte og alle studenter skal følge disse rutinene. Hver enkelt er ansvarlig for at prosedyren blir fulgt. Personen som utfører et høyrisikoforsøk har ansvar for å informere de andre som arbeider i nærheten. Fareskilt skal henges opp på avtrekket eller laboratoriet mens prosessen pågår. Risikovurdering av laboratorieøvelser Den ansvarlige for de enkelte laboratoriekursene ved instituttet har ansvar for at det foreligger en oppdatert risikovurdering av hele kurset (for hver enkelt øvelse). Risikovurdering forøvrig For alle masteroppgaver skal det utarbeides en overordnet risikovurdering inkludert i søknaden. Også for andre studentoppgaver (KJM 2010 og 2020) skal oppgavebeskrivelsen for hver enkelt kandidat inneholde en risikovurdering. I tillegg skal alle som gjør forsøk gjøre en risikovurdering før oppstart av et nytt forsøk for å identifisere faremomenter. En enkel risikoanalyse utføres ved at det stilles tre enkel spørsmål. • • • Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre det? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer? Risikovurdering skal ta hensyn til faremomenter forbundet med de kjemikalier som skal anvendes og til utførelse / håndtering av prosessen. Vurdering baseres på datablader, kjemisk litteratur og på erfaring fra lignende prosesser. 34 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Risikovurderingen føres i laboratoriejournalen. Det er her viktig at student/forsker/veileder sammen finner en hensiktsmessig metode for de spesifikke forsøkene som utføres. Totalt må metoden sikre følgende i) ii) iii) økt fokus på sikkerhet minimalisert risiko praktisk gjennomførbarhet For risikovurdering av eksperiment, kan man benytte skjema tilgjengelig på instituttets HMS-sider og lime dette inn i journalen. Dersom forsøket er utført tidligere og dokumentasjon for risikovurdering foreligger, er det tilstrekkelig å referere til dette. For kurante kjemieksperimenter som ikke utgjør noen spesiell risiko når man benytter våre HMSrutiner (arbeider i avtrekkskap, benytter øyevern mv), kan man nøye seg med å skrive i journalen at man har vurdert eksperimentet og gått gjennom sikkerhetsdatabladene og at eksperimentene utgjør ingen spesiell risiko når man benytter våre HMS-rutiner. Sjekk at brannslokker og øyeskylleflaske er på plass og skriv dette i journalen også. Høyrisikoforsøk Når et forsøk er vurdert til å være av høy risiko, skal dette dokumenteres og risikovurderingen godkjennes av den ansvarlige fast vitenskapelig tilsatte før forsøket kan begynne. Følgende tilleggsvurdering er ofte nødvendig: • Alternative reagenser: Evaluer mulighet for bruk av alternative og mindre farlig reagenser eller løsningsmidler. • Utstyrssvikt og driftssikkerhet: I tilfelle hvor spesielt utstyr og eksperimentoppsett er brukt, skal disse sikres mot mulig svikt i for eksempel strømbrudd eller stopp i kjølevannet under reaksjonen. • Ekstra verneutstyr: Tilpasset verneutstyr skal brukes. Hvis konklusjonen er ”Høyrisiko” skal det fremgå i journalen. 35 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.4 Merking av kjemikalier Mål Kjemikalier skal være merket forskriftsmessig, slik at • Helsefaren ved eventuell eksponering av kjemikalier kan vurderes • Nødvendig førstehjelp ved eksponering av farlige kjemikalier kan iverksettes • En nødssituasjon kan håndteres på en forsvarlig måte • Korrekt avfallshåndtering av kjemikalier kan foretas Merking av kjemikalier Merking av kjemikalier som blir mottatt, oppbevart, brukt og syntetisert ved Ki skal være i overensstemmelse med Kjemikalieforskriften. For kjemikalier som mottas, oppbevares og brukes i våre lokaler skal emballasje og beholdere være merket på en bestandig måte og på et språk som er forstått. Merkingen skal inneholde: • Entydig kjemisk navn Farlige kjemikalier skal i tillegg være merket med: • Faresymbol og farebetegnelse – se stoffkartotek. • Advarselssetninger (H og P-setninger)– se stoffkartotek. Merking av løsninger Merkingen av løsninger skal som et minstekrav inneholde: • Ansvarlig persons navn. • Identifikasjon (kjemikaliets navn, beskrivende navn, nummer som refererer til laboratoriejournal eller annet) Løsninger som inneholder farlige stoffer, kan betraktes som ”ikke-farlige” med hensyn til merking når: • Konsentrasjonen av et farlig stoff i en vandig løsning er ≤ 0.1 % • pH verdien i løsninger av etsende syrer eller baser er mellom 2-10 Merking av internt produserte substanser Merking av emballasje for internt produserte substanser skal være slik at viktig informasjon ivaretas ved eventuell lekkasje eller brekkasje. Merkingen skal inneholde følgende: • Substansens navn, evt. struktur, dato og ansvarlig person. • Dersom det ikke foreligger testdata for å vurdere klassifiseringen av internt produserte substanser skal disse faremerkes med et spesielt faresymbol med farebetegnelse ”Ukjent fare”. Faremerkingen skal inngå som en del av merkingen når • Substansen er ferdig opparbeidet, analysert og skal lagres. • Når det av praktiske hensyn er vanskelig å faremerke småemballasje med internt produsert substans, kan disse oppbevares i en sekundæremballasje som merkes. Merking av kjemikalieavfall Avfallsbeholdere som inneholder kjemikalieavfall skal alltid merkes: 36 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 ”Kjemisk avfall” og med undertekster ”Organiske løsningsmidler”, ”Uorganiske syrer”, ”uorganiske baser” etc. i henhold til kildesortering av kjemisk avfall, som beskrevet i avfallsrutinen. 37 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.5 Intern transport av kjemikalier • • • • • • • • Den som skal transportere kjemikalier må, før transporten finner sted, se over faremerkingen på kjemikaliene for å være klar over faremomentene ved uhell. Den som utfører transporten må sette seg inn i opplysningene i HMS-databladet om håndtering av søl eller utslipp og ha tilgang til eller vite om plassering av egnet verneutstyr, brannslokkingsutstyr og absorberingsmiddel før transporten skjer. Nye kjemikalier som transporteres skal være i original emballasje. For hver type transport risikovurderes behovet for støtdempende midler og nødvendigheten av oppsamlingskar. Ved transport av flasker, benytt bøtte. Kun en gassflaske kan transporteres om gangen. Benytt gassflasketralle. Inkompatible kjemikalier holdes atskilt slik at de ikke kommer i kontakt ved lekkasjer. Ved transport av kryogener (flytende helium og nitrogen) i transportbeholdere over 3 liter skal transport i heis foregå ved at beholderen fraktes alene uten følge. Lås heisen i «varetransport», nøkkel finnes på Sentrallageret. Beholderen sendes i heisen uten at personellet følger med. Personellet går/løper i trappen. Når heisen er låst, kan ingen andre tilkalle heisen. Det skrives rutinemessig rapport om alle uhell og nesten-uhell med intern transport av kjemikalier. Ved søl sikres skadestedet. Hold uvedkommende unna. Sølte kjemikalier tas hånd om iht anvisningene i stoffkartoteket. Avdampning av flyktige væsker med flammepunkt lavere enn romtemperatur kan gi en eksplosiv atmosfære. Inaktiver tennkilder om mulig, øk utluftningen, evakuer de nærmeste rommene og informer hjelpemannskaper om eksplosjonsfaren. Hvis man selv ikke rår med en situasjon ut i fra tilgjengelige ressurser, alarmeres HMS-koordinator og Vakt- og alarmsentralen. Aktiver brannalarmen for å tømme bygningen for folk ved stor fare. Slik 38 Ikke slik HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.6 Håndtering av kjemikalier laboratoriearbeid Formål Formålet med denne rutinen er å informere om de viktigste reglene for håndtering av kjemikalier under laboratoriearbeid for å forebygge ulykker og begrense omfanget av ulykker. Rutinen omfatter også hvordan brann, kjemikaliesøl, skader/ førstehjelp og tilkalling av hjelp skal håndteres. Generelt laboratoriearbeid Arbeid med kjemikalier skal alltid foregå i avtrekkskap. Hvis dette er umulig, skal andre tiltak iverksettes for å unngå eksponering. Kjemikalier skal håndteres på en slik måte at egen og andres eksponering minimaliseres.. Nødvendige tiltak for å oppnå dette vil være avhengig av kjemikaliets egenskaper og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. • • • • • • • • Før oppstart av nye laboratorieforsøk skal risiko vurderes. Kun godkjente kjemikalier og korrekt merkede kjemikalier skal benyttes. HMS-datablad for kjemikaliene som inngår i arbeidet skal leses og nødvendige forholdsregler tas før kjemikaliene tas i bruk. Personlig og annet verneutstyr skal brukes i henhold til kjemikalienes HMS-datablad og gjennomført risikovurdering. Benken/avtrekket hvor arbeidet foregår skal ryddes for unødvendig utstyr før og under arbeidet. Avfall og rester av kjemikalier skal håndteres i henhold til gjeldene avfallshåndteringsrutiner. Minst mulig kjemikalier og løsemidler skal oppbevares på laboratoriet over lengre tid. Alt risikofylt laboratoriearbeid og arbeid der kjemikalier kan eksponere ansatte skal foregå i avtrekk eller under punktavsug. Vær spesielt oppmerksom på beholdere der det kan være overtrykk. Kjemikaliesøl • Forebygging av kjemikaliesøl skal være en del av risikovurderingen i forkant av arbeidet. En ryddig arbeids plass er også en forutsetning for å hindre kjemikaliesøl. Verneutstyr skal være på plass og brukes. I beredskapsskapene i korridorene finnes det absorpsjonsmiddel for oppsamling av flytende kjemikalier. 39 • Ved kjemikaliesøl skal faren for eksponering av andre ansatte vurderes og om det dermed er nødvendig å evakuere laboratoriet. • Kjemikaliesøl skal samles opp som beskrevet i HMS-databladet. Under oppsamling kan det være nødvendig å bruk ekstra verneutstyr. HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.7 Lagring av kjemikalier Formål Rutinen beskriver generelle retningslinjer for lagring av kjemikalier inklusive egenproduserte stoffer. Med lagring menes oppbevaring av kjemiske stoffer som ikke må stå fremme på grunn av pågående arbeid. Riktig lagring av kjemiske stoffer reduserer sannsynligheten for at miljøet blir påvirket av kjemiske stoffene, og vil redusere skadeomfanget dersom en ulykke skulle inntreffe. Definisjoner Inkompatible kjemikalier. Kjemikalier som reagerer med hverandre og danner giftige og/eller eksplosive forbindelser, gasser eller varme. Eksempler er oksidasjon og reduksjonsmidler, syrer og baser og kombinasjoner av disse. Sekundær beskyttelsesbeholder Beholder/kar som fanger opp utslipp dersom primæremballasje blir ødelagt. Beholderen må være laget av et holdbart materiale. PROSEDYRE Generelt (lagring på laboratoriet). • Alle kjemikalier skal ha sin definerte lagringsplass som skal være adskilt fra arbeidsplassen. Lagringsplassen skal være ryddig og oversiktlig. • Lagringsplass og kjemikaliebeholdere skal være merket med korrekte faresymboler. • Detaljerte opplysninger om krav til de enkelte kjemikaliers lagringsforhold og merking, er å finne i kjemikalienes HMS-datablad. • Alle reaktive kjemikalier skal oppbevares i sekundær beskyttelsesbeholder. • Kjemikalier skal returneres til sin dedikerte lagringsplass etter bruk. Arbeidsbenker og avtrekkskap skal ikke benyttes til lagring av kjemikalier. • Kjemikalier som ikke lenger benyttes, og kjemikalier hvis holdbarhetsdato har utgått, skal fortrinnsvis fjernes fra lagringsplassen, og leveres til destruksjon. Ta kontakt med HMSkoordinator. Generelle sikkerhetsregler Generelt ved lagring av kjemikalier skal ”først inn – først ut” regelen benyttes for å unngå at kjemikalier blir for gamle. Dersom kjemikaliene ikke har datostempel på emballasjen, påføres dato for mottak. Inkompatible kjemikalier Inkompatible kjemikalier skal lagres atskilt ved å benytte separat lagringssted. Med separat lagringssted menes her en innordning som umuliggjør kontakt mellom kjemikaliene ved lekkasje. Brannfarlige stoff, væsker og gasser Brannfarlige stoffer, væsker og gasser skal lagres i brannsikre skap eller rom. Skapet og rommet må være merket med brannfare. Beholdere for oppbevaring av brannfarlig vare må ha en sikker plassering. Det skal legges til rette for tilgjengelighet i forbindelse med eventuell 40 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 brannbekjempelse. Man skal ikke lagre mer brannfarlig vare på laboratoriet enn høyst nødvendig. Kjølerom Alt som lagres på kjølerom må være godkjent av en fast vitenskapelig tilsatt. Det som skal lagres, må settes i plastkasser som er tydelig merket med dato, navn på fast vitenskapelig ansatt og navn på student/midlertidig ansatt. Normalt skal kun korte lagringsperioder benyttes. Ting som ikke er merket, vil bli fjernet. Brannsikre skap/kjøleskap på laboratorier På laboratorier skal brannfarlige stoff oppbevares i egne brannsikre skap. Dørene skal alltid være lukket når aktiviteter ikke pågår i skapet. Kjøleskap som brukes til oppbevaring av brannfarlige varer, skal være spesielt bygget og tilpasset et slikt formål. Brannskap og kjøleskap hvor det oppbevares brannfarlige varer, skal ha korrekt faremerking – referanse. Stoffer med flere faregrader Noen kjemikalier har flere faregrader. I slike tilfeller den største faren nevnes først – i rekkefølgen: Brannfarlige stoff, Oksiderende stoff, Syrer, Baser, Annet Kjemikalier som for eksempel er både brannfarlige og oksiderende, skal dermed oppbevares i brannsikre skap. Tørrkjemikalier, væsker (ikke brannfarlige). Kjemikalier som ikke er i bruk, lagres på angitt lagringsplass. Kjemikalier som lagres på laboratorier skal lagres i egne hyller eller skap. Diffusjonstett emballasje skal benyttes. Væsker/oljer lagres i ventilerte skap. Arbeidsbenker og avtrekkskap skal ikke benyttes til lagring av kjemikalier. Kjemikalier som lagres i kjøleskap/fryseskap Kjøleskap skal hovedsakelig benyttes til kjemikalier som er temperaturfølsomme. Siden kjøleskap ikke har ventilering skal kjemikaliene lagres i egnede diffusjonstette beholdere i den grad det er mulig. Rundkolber og erlenmeyerkolber kan om nødvendig benyttes men kun i begrensede perioder (dager). De må være lukket. Kjemikalier med begrenset holdbarhet skal destrueres, ikke lagres, når holdbarheten er overskredet. Kjøleskap og kjølerom må minst en gang i året gjenomgås og tømmes for kjemikalier som ikke skal benyttes i nær framtid. Egenproduserte kjemikalier Ved lagring av egenproduserte kjemikalier skal det benyttes en egnet lukket beholder. Beholderen skal merkes med substansnavn, eventuelt struktur, dato og ansvarlig person. Etanol Etanol skal oppbevares innelåst. Syrer og baser Syrer og baser skal lagres dedikerte skap som er merket med korrekt faresymbol. Syrer og baser skal helst oppbevares hver for seg, og være plassert i en egnet sekundær beskyttelsesbeholder. Etsende stoffer Etsende stoffer skal oppbevares så lavt som mulig, og i alle tilfeller under hodehøyde. Dette for å redusere faren for personskade hvis beholderen skulle velte. 41 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Gasser Gassflasker skal oppbevares oppreist, og være festet med kjetting eller liknende for å unngå at flasken velter. Kjettingen skal være montert over flaskens tyngdepunkt. 42 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.8 Kjemikalieavfall HMS-koordinator er ansvarlig for prosedyrer for farlig avfall. Det er forbudt å helle i vasken kjemikalier som er skadelige for miljøet eller som forårsaker lukt i bygningen. Prosedyrer for kjemikalieavfall, se kapittel 5.4 Avfallsrutiner. 43 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 8.9 Tilrettelegging av laboratoriearbeid for gravide Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, eventuell omplassering. Dersom den gravide skal utføre eksperimenter med bruk av kjemikalier, skal risikovurderingen utføres med tanke på å unngå enhver eksponering av kjemikalier som er klassifisert som fosterskadelige. 44 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 9. ARBEID MED STRÅLING OG RADIOAKTIVE STOFFER Mål Radioaktive stoffer, ioniserende og ikke-ioniserende strålekilder skal håndteres i tråd med retningslinjene slik at risiko er minimal for egen og andres helse og sikkerhet. Ansvarsforhold Institutteder har overordnet ansvar. Strålevernskoordinator skal sørge for og ivareta at alt arbeid ved Kjemisk institutt og SAFE utføres innenfor rammen av god strålevernspraksis. For arbeid som ikke involverer radioaktive stoffer og stråling ved kjernekjemi/SAFE er dette arbeidet delegert lokale strålevernskoordinatorer skal sørge for og ivareta at arbeid med strålekilder utføres innenfor rammen av god strålevernspraksis. Den enkelte bruker er ansvarlig for å følge de til enhver tid gjenldende rutinene. Definisjoner Med strålekilder regnes her to hovedkategorier: Ioniserende strålekilder som røntgenapparater og elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder; lasere i klasse 3B og 4, NMR-maskiner, kortbølget ultrafiolett stråling (UVC), andre kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling. Arbeid med radioaktive stoffer Arbeid med radioaktive stoffer skal kun foregå på bestemte laboratorier ved kjernekjemi/ SAFE. Her er det utarbeidet strålevernsprosedyrer som man må sette seg inn i før arbeidet begynner. Hvis noen skal arbeide med radioaktive stoffer, ta kontakt med instituttets strålevernsansvarlig. Intrumentering som krever lokale strålevernskoordinatorer Røntgenapparatene som benyttes ved Kjemisk institutt er lukkede slik at primærstrålene er fullstendig avskjermet under drift. Ved åpning eller tekniske feil stopper systemet automatisk og det genereres ikke stråling. Lasere, klasse 3B og 4 (lasere med høy effekt som kan forårsake direkte skade på hud og øyne). Alle dører inn til et område der laser brukes skal være utstyrt med varseltegn og varsellampe som lyser når apparatet er i bruk. Der hvor laser benyttes, må alle bruke øyevern. Instrumenter som genererer sterke magnetfelt (eksempel NMR-instrument). Døra må være skiltet med advarsel om at personer med pacemaker eller annet metall i kroppen ikke har adgang. Oppgaver for lokal strålevernskoordinator Lokal strålevernskoordinator skal Sørge for at det finnes lett tilgjengelige manualer og SOP-rutiner basert på sikker jobb analyser 45 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Sørge for relevant verneutstyr Sørge for relevant merking av rom Sørge for en konkret opplæringsrutine Sørge for å holde et register over godkjente brukere à jour Sørge for bruken av en loggbok ved instrumenteringen Sørge for tiltakskort i instituttets beredskapsplan når relevant Sørge for at magnetfelt og annen relevant informasjon kartlegges og finnes enkelt tilgjengelig Rapportere til instituttets strålevernskoordinator ved endringer i utstyrspark (som rapporterer videre til Statens strålevern via UiOs sentrale strålevernskoordinator). 46 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 10. ARBEID MED GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER. Mål Arbeid med genmodifiserte mikroorganismer (GMM) skal skje i tråd med retningslinjene slik at risiko er minimal for helse og miljø. Se prosedyre for arbeid med GMM ved Kjemisk institutt og Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011221-1600.html. Definisjoner Mikroorganismer: enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale. Genteknologi: teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres, modifiseres og innsettes i levende celler eller virus. GMM: genmodifiserte mikroorganismer. Ansvarsforhold. Instituttleder har det overordnete ansvar. Veileder/romansvarlig er ansvarlig for å søke om godkjenning av arealer som skal benyttes til forskning/undervisning med innesluttet bruk av GMM. Søknaden sendes Helsedirektoratet i god tid før slik bruk skal skje. Innesluttets bruk av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) skal bare skje på laboratorier på som på forhånd er søkt om og godkjent til dette bruk og innenfor de rammer for forskningsaktivitet med GMM som er meldt og godkjent av Helsedirektoratet. Arbeidet må utføres og laboratoriene må være utformet i henhold til Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. Godkjente laboratorier. Per 30. november 2012 er rom VU 35 og VU 41 godkjent for bruk av GMM på inneslutningsnivå 1 og rom VU 37 er godkjent for bruk av GMM på inneslutningsnivå 2. Laboratorier for inneslutningsnivå 2 skal ha skilt med biologisk faremerke på døren. Bare autoriserte personer skal ha adgang. Romansvarlig/veileder er ansvarlig for at arealer som skal benyttes til forskning/undervisning med innesluttet bruk av GMM er søkt om og godkjent av Helsedirektoratet i god tid før slik bruk skal skje. Kontakt HMS-koordinator for mer informasjon om hvordan man konkret går fram. Bruken skal være innenfor de rammer som er meldt/søkt om og godkjent av Helsedirektoratet. Søknad sendes på standard skjema, se hjemmesiden til Helsedirektoratet. Romansvarlig skal sørge for at laboratorier godkjent for innesluttet bruk av GMM skal være merket med biologisk fareskilt i henhold til krav fra Helsedirektoratet. Opplæring. Veileder/romansvarlig skal påse at nye brukere er kjent med og har forstått rutine for arbeid med innesluttet bruk av GMO. Veileder skal ha en protokoll med oversikt over de som har fått slik opplæring og hvilke nivåer på laboratorier de er autorisert for. Protokollen er plassert på rom VU 33. I denne protokollen skal de som har fått opplæring kvittere for dette. Risikovurdering. Det skal foreligge skriftlig risikovurdering av GMM-arbeid før det settes i gang. Risikovurderingen skal finnes i studentens/forskerens laboratoriejournal. 47 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 Arbeid med GMM skal skje i henhold til ”Security Check List- Biological Chemistry”. Bruk labfrakk og hansker. Berør aldri dørhåndtak med hansker. Utstyr skal ikke berøres med kontaminerte hansker. Forlat ikke laboratorieområdet med labfrakk på. Avfall: Biologisk risikoavfall skal autoklaveres før det håndteres som annet laboratorieavfall. Autoklaven skal være avkjølt og uten trykk når den åpnes. Biologisk avfall med mindre risiko skal legges i gule risikoavfallsbeholdere. Beredskap ved uhell. Søl: Desinfiser umiddelbart med 70 % sprit som finnes i sprayflaske. Kluten skal siden autoklaveres eller legges i gule risikoavfallsbokser avhengig av risikonivå. Hvis man får GMM materiale på seg, kan det desinfiseres med 70 % sprit før man vasker seg. Dersom GMM er spredt til områder utenfor de godkjente laboratoriene, skal dette meldes til tilsynsmyndighetene, varslingstelefon 24 16 39 00. Alle uhell skal meldes som uønsket hendelse internt på UiO på vanlig måte, se http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/uonskede-hendelser/. 48 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 11. ELEKTRISKE FAREMOMENTER VED BRUK AV ELEKTRISK UTSTYR Ved bruk av elektrisk utstyr: • • • • Påse at nettledning og støpsel ikke har varme-, korrorsjon eller mekaniske skader. Påse at nettledningens ytterkappe sitter fast i støpselet (i strekkavlasteren). Feil skal meldes til laboratorieansvarlig eller for kontorer, HMS-ansvarlig. Er du i tvil om utstyret er sikkert, skal du kontakte elektronikkverkstedet. Nettspenningen i Norge er 220 volt. Ledningsnettet skiller seg fra andre lands ved at det ikke finnes direkte jordforbindelse. Hver enkelt av de tre lederne vil i regelen ligge på ca. 110 volt i forhold til jord. NB! Vær oppmerksom på autotransformatorer (variacer) som ikke har galvanisk skille. Her vil ledere være berøringsfarlige selv ved lave utgangsspenninger. Førstehjelp ved elektrisk støt: Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestand: Sett straks i gang med kunstig åndedrett og hjertemassasje. 49 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 12. FELTARBEID Formål Prosedyren skal sikre at feltarbeid ved Kjemisk institutt gjennomføres på en forsvarlig måte og i henhold til regelverket. Definisjon. Feltarbeid er innsamling og/eller bearbeiding av prøver utenfor ordinært arbeidssted. Dette kan foregå både innenlands og utenlands. Opphold ved andre institusjoner er ikke feltarbeid. Studieturer ansees for å være feltarbeid. Prosedyren gjelder både for ansatte og studenter som gjennomfører feltarbeid. Ansvar. Enhetens leder har ansvar for å peke ut feltansvarlig. For godkjente prosjekter er prosjektleder automatisk feltansvarlig. Undervisningsleder er ansvarlig for å peke ut feltansvarlig for undervisningsbasert feltarbeid. Feltansvarlig har ansvar for at feltarbeidet gjennomføres i tråd med prosedyren. Feltansvarlig kan delegere oppgaver knyttet til feltarbeidet. Fremgangsmåte. Feltansvarlig skal om nødvendig innhente råd av kvalifisert fagpersonell og påse at deltakerne på feltarbeidet gjør nødvendige forberedelser. Feltarbeid skal risiko vurderes (ikke nødvendig ved ekskursjoner). Feltansvarlig skal fylle ut skjema som finnes under «dokumenter og skjema» på vår HMS-side http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/. Feltansvarlig skal fylle ut feltkort for feltansvarlig som finnes under «dokumenter og skjema» på vår HMS-side http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/. Risikovurderingen og evt annen dokumentasjon skal vedlegges. Feltansvarlig skal sørge for at alle deltagerne fyller ut feltkort for feltdeltager som finnes under «dokumenter og skjema» på vår HMS-side http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/. Feltansvarlig skal levere feltkort for feltansvarlig og alle deltagere til ekspedisjonskontoret før feltarbeidet starter. 50 HMS-håndbok Kjemisk institutt 13. REGISTRERING 22.10.2015 AV PERSONSKADER, ULYKKER OG NESTENULYKKER Alle personskader, ulykker og nestenulykker må meldes. Personskader. Benytt UiOs interne meldingsskjema for uønsket hendelse, se http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/uonskede-hendelser/ Skjemaet skal undertegnes av leder og verneombud på enheten. Ferdigutfylt skjema skal sendes til HMS-koordinator som videresender det til Seksjon for HMS ved UiO. HMS-koordinator melder skaden til NAV dersom skaden medfører legebehandling eller dersom den skadede ønsker det. HMS-koordinator fremlegger skadeskjemaet for LAMU og arkiverer skjemaet til bruk for statistikk og årsrapporter. Ulykker og nestenulykker skal meldes på internt skjema for uønskede hendelser, se http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/uonskede-hendelser/ Dette er viktig for at det skal iverksettes tiltak slik at ikke hendelsen gjentar seg. Utfylte skjemaer sendes HMS-koordinator som videresender til Seksjon for HMS og LAMU. Dersom noen trenger assistanse for å fylle ut skjemaer, kontakt HMS-koordinator. 51 HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 14. FORSKRIFTER OG VEILEDNINGER • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 52 Arbeidsmiljøloven. Se http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961206-1127.html Kjemikalieforskriften. Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010430-0443.html Veiledning til Kjemikalieforskriften. Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78663 Stoffkartotekforskriften. Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20000414-0412.html Veiledning til stoffkartotekforskriften. Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78662 Laboratoriet. Sikkerhet og arbeidsmiljø. Veiledning. Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=79447#5 Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Se: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=79447#5 Verneombudets oppgaver og rolle. Faktaside fra Arbeidstilsynet. Se: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78516 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen. Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19971219-1322.html Forurensningloven. Se: http://www.lovdata.no/all/nl-19810313-006.html Avfallsforskriften. Se: http://www.klif.no/seksjonsartikkel____29297.aspx Farlig avfallsveileder. Se: http://www.norsas.no/Farlig-avfall/Farlig-avfallsveileder-2009 Strålevernsloven. Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20000512036.html&emne=str%C5levern&& Strålevernforskriften. Se: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20031121-1362.html HMS-håndbok Kjemisk institutt 22.10.2015 15. VEDLEGG OG SKJEMAER 15-1 Kart over Ullevål sykehus Skjemaer finner du på instituttets HMS-side: http://www.mn.uio.no/kjemi/om/hms/skjema/ 53 Versjon 27.1.2011 ersjon 27.1.2011 49
© Copyright 2024