Reguleringsplan, områderegulering for: Bergen kommune. Årstad

(Kommunelogoen legges inn her etter planvedtak)
Reguleringsplan, områderegulering for:
jf. plan- og bygningslovens (pbl) kap.12
Bergen kommune. Årstad, gnr. 13 bnr. 96 mfl.
Wergeland sentrum.
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000
Saksnummer
Vedtatt av bystyret
200904346
24.04.13
Reguleringsendringer
jf. pbl § 12-14
Saksnummer
Plannavn
Arealplan-ID
201318997
Eikeveien
63630000
Revisjonsdato
bestemmelser
26.02.15
PLANBESTEMMELSER
(pbl § 12-7)
Innhold:
Planens formål og innhold
§1
Felles bestemmelser
§2
Utfyllende planer og dokumentasjon
§3
Rekkefølgebestemmelser
§4
Bebyggelse og anlegg
§5
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
§6
Grønnstruktur
§7
Hensynssoner
PLANENS FORMÅL OG INNHOLD:
Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for et sammenhengende urbant sentrumsområde rundt
bybanestoppet med gode byromsforløp og attraktive uteoppholdskvaliteter. Det skal legges til rette for bred
funksjonsblanding med gode boliger og prioritering av forretninger eller næringsdrift på gateplan. Det skal
legges vekt på å skape høy kvalitet i utforming og materialbruk for byrom og bygninger.
Reguleringsplanen inneholder følgende formål og hensynssoner:
1
Bebyggelse og anlegg (pbl. § 12.5 nr. 1)
Bolig. blokkbebyggelse (1113)
Sentrumsformål (1130)
Uteoppholdsareal (1600)
2
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl §12-5. nr. 2)
Kjøreveg (2011)
Torg (2013)
Gatetun (2014)
Gangareal (2016)
Sykkelfelt (2017)
Vedtatt
@
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000 sist revidert @
-
Annen veggrunn – grøntareal (2019)
Kollektivholdeplass
(2073)
Parkeringsplasser (2080)
Parkeringshus/anlegg (2083)
3 Grøntstruktur (pbl § 12-5. nr. 3)
Park (3050)
4 Hensynssoner (pbl § 12-6)
Bevaring kulturmiljø (570)
Faresone flomvei, åpen renne. (320)
§ 1 FELLES BESTEMMELSER
1.1
Kvalitet i byrom og bygg.
Alle bygg og uterom skal gis høy kvalitet i utforming og materialbruk, og det skal redegjøres og illustreres
hvordan tiltakene kan inngå i en helhetlig urban byutvikling. Ved utforming av byrommene skal det
legges særlig vekt på å skape gode oppholdskvaliteter og å integrere et mangfold av ulike aktiviteter.
Byrommene skal ha innarbeidet åpen overvannshåndtering med vekt på bruksmessige og visuelle
kvaliteter.
Ved søknad om rammetillatelse skal det sammen med detaljerte etasjeplaner, snitt og fasader som
illustrerer bygningenes form, volum, høyder, materialbruk og sammenheng med omgivelsene, også
foreligge situasjonsplan for tilstøtende byrom og utearealer, med nødvendig detaljering av utforming,
terrengtilpasning og materialbruk.
Situasjonsplan skal dokumentere hvordan sammenhengene i byrommene ivaretas og hvordan tiltaket er
tenkt innpasset i fremtidig bystruktur.
1.2
Byggegrenser og byggehøyder.
Der byggegrensen ikke er vist på plankartet ligger den i formålsgrensen. Mot arealer regulert til gatetun
og gangareal er byggegrensen absolutt, mens det for bygg som grenser til areal regulert til
uteoppholdsareal kan gjøres justeringer dersom dette gir bedre terrengtilpasning for byggene og mer
brukbare utearealer.
Byggehøydene er angitt på plankartet, og er absolutte maksimalhøyder. Tekniske installasjoner skal
integreres i bygningskroppen og det er ikke tillat med takoppbygg over maksimal byggehøyde, med unntak
av piper og nødvendige heisoppbygg som kan rage opptil 1,5 meter over taket.
1.3.
Universell utforming
Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for utforming av bebyggelse og uteareal jfr. pbl.
§29-3.
Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig, og
det skal tilrettelegges for en oversiktlig, trafikksikker og lett orienterbar fremkommelighet for gående.
1.4.
Offentlige formål
Alt uteareal unntatt forhager regulert til boligformål (B1-B3, S4 og S5), skal være offentlig.
1.5
Parkering
1.5.1.
Parkering skal opparbeides i henhold til tabellen nedenfor. Kravene til bilparkering er absoluttkrav, og
kravene til sykkelparkering er minimumskrav. Det kan tillates reduksjon i kravene til parkering dersom det
dokumenteres tiltak som reduserer bilbehovet og hindrer økt gateparkering. Av antall beregnede plasser
skal minst 5% være utformet med tilstrekkelig størrelse og høyde og være reservert for
bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha gunstigst mulig gangavstand og gangtrasé.
Bolig
Enhet
100 m2 BRA
BIL
1,2
SYKKEL
2
2
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000 sist revidert @
Forretning/handel
Kontor
Restaurant/Pub
Mosjonslokaler
1000 m2 BRA
1000 m2 BRA
1000 m2 BRA
1000 m2 BRA
10
5
0
4
6
7
4
4
1.5.2
All bilparkering for området skal skje i parkeringsanleggene P1 og P2. Sykkelparkeringen skal anlegges
som del av bebyggelsen, enten i tilknytning til parkeringsanleggene eller i byggene, i etasjen på gateplan.
1.5.3
Med langsiktig målsetting om å etablere soneparkering i tilstøtende naboområder kan det være ønskelig å
inkludere soneparkering i parkeringsanleggene. Dette må sikres i bindende avtale med kommunen.
1.6.
Uteoppholdsareal for boliger.
Det skal opparbeides 15 m2 leke- og oppholdsareal pr. boenhet. Utearealene skal opparbeides i områdene
avsatt til uteoppholdsareal, gatetun og gangareal, og skal ha godt samspill med øvrige funksjoner i
byrommene. Ved utformingen skal det legges vekt på å skape et variert og bredt tilbud for alle
aldergrupper, barn, ungdom, voksne og eldre. Utformingen skal ha høy kvalitet i formgiving og
materialbruk og skal godkjennes av kommunens etater med ansvar for byrom, parker og samferdsel.
1.7.
Støy
Det tillates boligbebyggelse ut mot kjøreveien med støynivå på fasade over 55 Lden, dersom bygningene
har balansert ventilasjon, veggkonstruksjon og vinduer som sikrer maksimalt innvendig støynivå på 30
dBA, samt gjennomgående leiligheter med stille side der støynivå på fasade ligger under 55 Lden.
Lekeareal i henhold til minimumsnormen skal ikke ha støynivå over 55 dBA. Uteareal utover
minimumskravet der støynivået er høyere, bør også tilrettelegges for lek og opphold som er forenlig med
støynivå.
1.8.
Energi
All bebyggelse skal knyttes til fjernvarmenettet. Det skal tilrettelegges for bebyggelse med lavt
energiforbruk.
1.9.
Renovasjon
All avfallshåndtering skal skje innenfor bebyggelsen, ikke i utearealene. Det skal legges til rette for felles
bossug for hele området. Se § 5.8. Ved søknad om rammetillatelse skal det beskrives hvordan aktuell del
kan inngå i gjennomføringen av en samlet løsning for området.
1.10.
Utbyggingsavtale.
1.10.1
Utbyggingsavtale kan benyttes for å innfri rekkefølgekrav om å opparbeide eller sikre opparbeidelse av
teknisk infrastruktur, offentlige byrom og friareal i og inntil planområdet..
1.10.2
Rekkefølgekrav knyttet til tiltak som alternativt kan være ”sikret opparbeidet”, anses oppfylt for
angjeldende byggeområde dersom tiltakshaver/grunneier har inngått utbyggingsavtale med Bergen
kommune.
1.11.
Fornminner
Dersom det under graving fremkommer funn eller konstruksjoner av uregistrerte fornminner, skal arbeidet
straks stanses og Fylkeskonservatoren varsles for nærmere undersøkelse av funnstedet.
1.12.
Vegetasjon
Eksisterende eldre trær og bevaringsverdig vegetasjon bør så langt mulig bevares eller flyttes.
3
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000 sist revidert @
§ 2 UTFYLLENDE PLANER OG DOKUMENTASJON
2.1
Situasjonsplan.
Detaljeringsnivået i reguleringsplanen åpner for at alle byggeområder og uteområder kan behandles direkte
som byggesak/rammetillatelse. Ved søknad om rammetillatelse for byggeområdene skal det utarbeides
situasjonsplan i målestokk 1:500 for alle tilstøtende byrom og utearealer.
Før arbeidet med situasjonsplan skal det utarbeides et program for innhold i byrommene som skal
godkjennes av kommunens planmyndighet og etater med ansvar for byrom, parker og samferdsel.
Programmet kan foreslå mindre justeringer eller unntak fra reguleringsplanens rammer, som dersom de
innebærer forbedringer i tråd med planens urbane målsetting, kan godkjennes i situasjonsplan.
Alle søknader om rammetillatelse skal behandles av kommunens rådgivende organ for byform, og alle
saker som omhandler utearealene skal ha utvidet høring med annonsering, og godkjennes av kommunens
etater for byform, parker og samferdsel.
2.2
Rammeplan for vann, avløp og overvannshåndtering
Det er utarbeidet VA-rammeplan for hele planområdet. Planen angir prinsippløsninger for området,
sammenheng med overordnet hovedsystem, samt dimensjonerer og viser overvannshåndteringen
Ved alle søknader om rammetillatelse skal det beregnes og dokumenteres hvordan håndteringen av nedbør
kan skje som åpne løsninger på tak og i uterom. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i
grunnen og i åpne vannveier. Det skal sikres nødvendige arealer til overvannshåndtering, nødvendig
rensing og fordrøyning og beskrives hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til
det offentlige rom.
§ 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER
3.1
Infrastruktur utenfor planområdet som må være sikret før det kan gis igangsettingstillatelse.
Før det kan gis igangsettingstillatelse for noen tiltak i området, skal tilkomstveg fra Kanalvegen via
planområdet "Minde allmenning", til parkeringsanlegg P1være sikret.
3.2
Infrastruktur innenfor planområdet som må være opparbeidet eller sikret opparbeidet før det kan
gis igangsettingstillatelse for tiltak.
Før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak i P1, P2, S1-S8 og B1-B3 må følgende offentlige
infrastruktur være etablert eller sikret opparbeidet:
Alle areal regulert til følgende formål:
1
Uteoppholdsareal (1600)
2
Kjøreveg (2011)
3
Torg (2013)
4
Gatetun (2014)
5
Gangareal (2016)
6
Sykkelfelt (2017)
7
Annen veggrunn – Grøntareal (2019)
8
Kollektivholdeplass
(2073)
9
Parkeringsplasser (2080)
Samt alle nødvendige anlegg for avløp, overvannshåndtering, fjernvarme og renovasjon.
Før igangsettingstillatelse gis for tiltak i byggeområdene (S3, S4, S5, B2, B3) skal parkeringsplasser i
henhold til p-bestemmelsene i planen være sikret i p-anlegg P1.
4
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000 sist revidert @
3.3
Infrastruktur innenfor planområdet som må være opparbeidet før det kan gis ferdigattest eller
brukstillatelse.
Før det kan gis ferdigattest eller brukstillatelse for tiltak i S1-S7 og B1-B3 må det være opparbeidet god
gangadkomst til byggene samt nødvendig uteoppholdsareal og parkering i henhold til kravene i planen
(§1.5 og §1.6).
3.4
Etappevis utbygging.
P1 kan bygges ut i 2 etapper koordinert med utbygging av S2 og S1. Før første etappe med parkering
bygges, skal plan for hele parkeringsanlegget P1 være godkjent.
§ 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG
4.1.
Bolig- Blokkbebyggelse (B1-B3)
Arealet skal nyttes til boligformål. Alle nødvendig oppbevarings- og bodfunksjoner skal etableres innenfor
bebyggelsen eller i parkeringsanlegg.
4.2
Sentrumsformål (S1 – S8)
Arealet i S1 – S6 skal nyttes til bolig, forretning, tjenesteyting, kontor, hotell/overnatting og bevertning. På
gateplan skal publikumsrettede funksjoner prioriteres, og de skal ha fasadeutforming med god kontakt til
gaten . Brutto etasjehøyde på gateplan skal være minst 4 meter også der det etableres boliger, for å sikre
mulig fremtidig bruksendring til næring. Boligformål mot støyutsatt side må bestå av gjennomgående
leiligheter.
Arealet i S7 skal nyttes til forretning, tjenesteyting, bevertning, kontor og nedkjørsel til parkering.
Parkeringsanlegget reguleres i reguleringsplan: Årstad gnr.13 bnr. 156 m.fl., Wergeland. PlanID
19010000. Brutto etasjehøyde på gateplan skal være minst 4 meter. Gateetasjen kan som midlertidig
overgangsordning nyttes til parkering dersom dette er innenfor rammen av parkeringsnormen for området.
S8, sporveiskiosk skal nyttes til publikumsrettet virksomhet, forretning, kultur eller bevertning, med vekt på
bygningens historiske funksjon i kollektivsystemet.
4.3
Uteoppholdsareal (o_U1 – o_U4)
Arealet skal nyttes til offentlig oppholdsareal. Arealet kan opparbeides som påkrevet oppholdsareal for
boligenhetene i planområdet. Det tillates opparbeiding av adkomst til forretningene og boligbebyggelsen.
Det er ikke tillatt med boder eller parkering av biler eller sykler.
§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
5.1
Generelt
I områdene skal det anlegges kjørevei, torg, gatetun, gangareal, sykkelfelt, kollektivholdeplass,
parkeringsplasser og parkeringshus. Utearealene skal gis en urban utforming med høy kvalitet i formgiving
og materialbruk. Naturstein skal være hovedmateriale i byrommene. Det skal innarbeides trerekker i
byrommene med nødvendige anlegg i grunnen.
Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering skal legges til grunn for detaljeringen, og
utformingen skal i størst mulig grad utformes som åpne anlegg med tilstrekkelig lokal rensing.
Det skal sikres minimum 3 meters fri bredde i alle ganglinjer i alle byromsforløp. Uteservering, møblering
og gatesalg skal kun tillates der alle andre krav til gangfremkommelighet er godt ivaretatt og godkjennes av
5
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000 sist revidert @
kommunens planansvarlige. Opparbeiding av uteareal skal skje i samsvar med situasjonsplan som skal
være godkjent av kommunens fagetater for byrom, park og samferdsel.
5.2
Kjørevei
Areal til kjørevei skal dimensjoneres for 30km/t og utføres i bymessige kvaliteter med natursteinsdekke.
Ved utarbeiding program for situasjonsplan for Eikeveien fra krysset ved Minde Allé til Inndalsveien, skal
det vurderes om snuhammer kan utelates ved at kjøreveien reduseres til ett felt med nordgående
enveiskjøring. Arealgevinsten skal nyttes til bedre fotgjengermiljø, trerekker og opphold i park og gate.
Endringen kan foruten miljøgevinsten gi bedre kryssutforming, et mer oversiktlig kjøremønster og et mer
trafikksikkert gatemiljø.
5.3
Torg (o_T1)
Areal regulert til Torg skal opparbeides som et sammenhengende byrom med gode gangforbindelser internt
og til alle aktuelle retninger. Det skal legges særlig vekt på å unngå gjerder og sprang i dekket, og det er en
viktig målsetting å knytte bybaneholdeplassen til torget ved å innarbeide ventearealet i et helhetlig
plassrom. Det skal anlegges bussventeskur for nordgående holdeplass.
5.4
Gatetun (o_G1 – o_G41)
Areal regulert til gatetun skal opparbeides med god fremkommelighet for gående, barnevogner og syklister.
Nødvendig manøvreringsareal til varelevering og syketransport skal innpasses. Minst 40 % av arealet skal
opparbeides for uteopphold og leik. Sykkelparkering skal anlegges innenfor bebyggelsen. Det skal
tilrettelegges kjøreadkomst til parkeringshus P2 og til eiendommen Kanalveien 90, gnr. 15, bnr. 429.
Det tillates, som en midlertidig løsning, kjøreadkomst til parkeringshus P1 over søndre del av gatetun G2
samt gatetun G4. All kjøring skal skje på de myke trafikantenes premisser.
Midlertidigheten opphører når permanent adkomstløsning (under bakken) via planområdet «Minde
allmenning» er etablert2.
5.5
Gangareal
Areal regulert til gangareal skal nyttes til fortau, gågate, gangvei, trerekker og bussventeskur. Det skal ikke
tilrettelegges for sykkel eller varetransport.
5.6
Sykkelfelt
Areal til sykkelfelt er avsatt langs hovedveien på begge sider, og skal opparbeides med høy materialkvalitet
og i samsvar med godkjent situasjonsplan.
5.7
Kollektivholdeplass
Areal for kollektivholdeplass skal opparbeides med høy materialkvalitet tilpasset sykkelfeltet.
5.8
Parkeringshus (P1 – P2)
Areal skal benyttes til parkeringsanlegg for bil og sykkel for byggeområdene S1-S6 og B1-B3.
Kommunen avgjør om det også skal inkluderes boligsoneparkeringsplasser.
Areal regulert til parkeringshus skal også nyttes til teknisk infrastruktur som avfallshåndtering,
strømforsyning etc. for hele planområdet. Kjøreadkomst til P2 skjer over areal regulert til gatetun.
Kotehøyde for laveste parkeringsdekke i felt P1tilpasses høyden på parkeringsdekket i planområdet
«Minde allmenning»3.
§ 6 GRØNNSTRUKTUR
6.1
Park (o_P1)
Arealet skal nyttes til uteopphold og lek. Parken skal opparbeides og evt. tilbakeføres som et helhetlig
kulturminnemiljø rundt trikken som historisk byutviklingsfenomen. Situasjonsplan skal forelegges
1
Endret av plan-ID 63630000. Ny feltbetegnelse o_G4
Endret av plan-ID 63630000. Bestemmelse komplettert
3
Endret av plan-ID 63630000. Bestemmelse komplettert
2
6
Nasjonal arealplan-ID 1201_61160000 sist revidert @
kommunens faginstans for kulturminnevern. Uteservering i mindre omfang kan tillates, dersom dette er i
tråd med bevaring av kulturmiljø, og etter at søknad er forelagt kommunens faginstans for kulturminnevern
til uttalelse.
§ 7 HENSYNSSONER
7.1
Bevaring kulturmiljø
7.1.1.
Trikkesløyfeparken. Arealet omfatter park, gangareal, kjørevei og Sporveiskiosk (S8) og skal håndteres
som et helhetlig kulturmiljø der opparbeiding, evt. tilbakeføring og skjøtsel skal ivareta den historiske
sammenhengen. Tiltak skal håndteres som rammesøknad med utvidet varsling, og skal forelegges
kommunens faginstans for kulturminnevern. For arbeid som krever dispensasjon fra bestemmelsene for å
sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljø, herunder vern av fasade, materialbruk
og interiør, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet før saken behandles .
7.1.2.
S6 ligger strategisk i området der allmenningen skifter retning og samtidig som nærmeste nabo til
"Brødfabrikken", NRK-bygget. Det regnes som arkitekt Geir Grung sitt hovedverk og som har høy
arkitektonisk verdi. Ved utformingen av bygget skal det innpasses og underordnes disse to forhold, og det
skal dokumenteres i perspektiv og modell at dette er ivaretatt. Søknaden skal forelegges
Fylkeskonservatoren til uttalelse før endelig behandling.
7.2
Faresone: flomvei og åpen vannrenne.
Arealet omfatter uteoppholdsareal, gangareal, torg, kjørevei, sykkelfelt, gatetun og kollektivholdeplass.
Ved utforming og opparbeiding av arealene skal det i tråd med VA-rammeplan sikres tilstrekkelig passasje
og kapasitet for overvann og flomvann fra ovenforliggende arealer. Det skal sikres tilstrekelige høyder og
fall slik at vannet ledes i fastlagt løp, og ikke skader tilgrensende arealer eller bygg. Langs Storetveitveien
og ned i Minde Allè, og i Eikeveien skal det etableres åpen renne for bortledning av overvann til kanalen i
Kanalveien. Renna skal utformes slik at den bidrar til infiltrasjon, fordrøyning og rensing av veivannet.
----------------------------------------------------------------- O ---------------------------------------------------------------------------
7