1. No category

SSFs funksjoner i SSHF Bærekraftig driftsform for
framtiden
Arbeidsgruppemøte 2
04.03.2015
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
2
Oppsummering fra sist møte
3
Fremdriftsplan
Dato
23/1
Formål
Etablere felles forståelse av mandatet
4/3
11/3
26/3
•
•
•
•
Gjennomgå aktivitetsanalyser
Vurdere alternative bærekraftige driftsformer
Vurdere styrker og svakheter ved alternativene
Anbefale bærekraftig driftsform(er) utover
perioden 2015-2017
29/4
12/5
Godkjenne arbeidsgruppens rapport
4
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
5
Føde- barsel og Gynekologisk
avdeling SSF
PERSONALET
• GYNEKOLOGER
• JORDMØDRE
– Ultralydjordmor, kommunejordmortjeneste
– Bakvaktsordning jordmor
• BARNEPLEIER/HJELPEPLEIER
• BARNELEGETILSYN
• ANESTESISYKEPLEIER-/LEGE
SAMARBEID MED:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Operasjonsavdeling
Anestesi-/intensivavdeling
Onkologisk avdeling
Laboratorium
AMK
Turnuslege
Røntgen
Husøkonomavdeling (vask, tøy)
Medisinsk teknisk avdeling
Kjøkken
SSK/SUS (vakthavende barnelege/gynekololg)
Primærhelsetjenesten i vårt område (12 kommuner)
ARBEIDSOPPGAVER på Føde-barselavdeling
•
•
SVANGERSKAPSPOLIKLINIKK (elektiv, ø hj)
Øyeblikkelig hjelp:
–
–
–
–
•
•
•
•
•
SVANGERSKAPSKURS
INNSKRIVNINGSSAMTALER
FØDSLER
BARSEL
BARSELPOLIKLINIKK
–
–
–
•
•
•
•
•
Begynnende fødsel (VA, rier?)
Preeklampsi?
Lite liv
Blødning/ukarakteristiske smerter
Bilirubin-/vektkontroll
Ammeveiledning
Hørselstest
FAGUTVIKLER
FØLGETJENESTE
VEILEDNINGSFUNKSJON
”BARN I MAGEN” (10%)
”DRIFTSOPPGAVER”
SELEKSJON TIL KKL
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Alvorlig/tidlig preeklampsi
BMI > 35-40 og < 18,5
Diabetes
Premature rier/VA < 35,0
Seteleier som skal forløses vaginalt
Tvillinger
Intrauterin fosterdød > 22,0
GBS - problematikk
Vekstretardasjon
Irregulære antistoffer
Rusproblematikk/Smitte
Div. medisinske tilstander vurderes individuelt
Gynekologisk avdeling som inkluderer
• 5 sengeplasser på kir. sengepost
• gynekologisk poliklinikk
• ”pakkeforløp” behandling av
gynekologiske kreftpasienter
Tett samarbeid med onkologisk enhet
I 2014 utgjorde de gynekologiske pasientene litt i underkant
av 10% av pasientene ved Onkologisk enhet.
Mange pasienter med en gynekologisk cancerdiagnose går
ukentlig til kjemoterapi, og flere gir uttrykk for at de ikke ville
klart den påkjenningen det innebærer å reise så ofte til SSK
eller SUS (pasienter fra Rogaland).
Pasienter som møter til planlagt kjemoterapi vurderes av
gynekolog i forbindelse med oppstart av kur. Pasientene må
noen ganger undersøkes av spesialist (gynekolog) pga.
symptomer der det er mistanke om forverring av
sykdomssituasjonen.
Generell gynekologisk kirurgi
• abdominal hysterektomi
• laparoskopisk supracervikal hysterektomi
• vaginal hysterektomi klassisk eller laparoskopisk assistert
• adnektomi laparoskopisk
• konisering
• hysteroskopi diagnostisk og/ eller operativt
• fremre og bakre plastikk
• nettoperasjoner Perigee og Apogee (framre og bakre nett )
• nettoperasjoner Elevate (framre og bakre) for mindre utpregete
fremfall
• TVT og TVT-O
• Sectios
Anestesi,
Intensivavdeling
og
Akuttmottak
Intensivavdeling
intensivenhet med 5 sengeplasser, herav et luftsmitteisolat
•
•
•
•
•
•
mulighet for respiratorbehandling
sykepleier på intensiv deltar i STANS og TRAUME – team
pasienter med respirasjonssvikt CPAP / BIPAP behandling
hjertesvikt, sepsis
psykiatriske pasienter
intoxpasienter
• postoperativ overvåkning med 8 sengeplasser
• dagkirurgisk enhet med 4 plasser
Anestesiavdeling
som betjener 4 operasjonsstuer med hvert sitt team
1 team som avvikler uteseksjoner:
• el.konverteringer,
• ECT- behandlinger,
• samarbeid med gastrolab,
• STANS og TRAUME team
• anestesiologiske henvendelser fra fødeavdeling, (fødeepidural,
vurdering og behandling av dårlige nyfødte),
• innleggelse av sentralvenøse og arterielle tilganger, intensiv,
smertevurderinger internt og eksternt med mer
Akuttmottak som inkluderer
• interkommunal legevaktmottak av all Øhjelp
• all dagkirurgi går via akuttmottak per i dag
• avklaring om trombolysebehandling i samarbeid
med nevrolog på SSK
• traumeberedskap
• sykepleier deltar i STANS og TRAUME – team
KIRURGISK-ORTOPEDISK AVDELING
ORGANISERING
• SENGEPOST
– 24 SENGER, DERAV 5 TIL
GYNEKOLOGI
– 4 KØH SENGER
• OPERASJONSAVDELING
• POLIKLINIKK
– BETJENER OGSA GYNEKOLOGI
• KIR. LEGER
– 6 HJEMLER (1 ORTOPED, 5
GENERELLE KIRURGER)
– 1 SENIORAVTALE (ORTOPED)
– 5 TURNUSLEGER
• SEKRETARIAT OG
EKSPEDISJON ORGANISERT
SOM EGEN AVDELING I
KIRURGISK KLINIKK
• AVDELINGSLEDER SOM
JOBBER 100% I
OVERLEGENES VAKTTURNUS
• ASS. AVDELINGSLEDER 50%,
DELES MED AVDELING FOR
GYNEKOLOGI OG ANESTESI
GENERELL/GASTROENTEROLOGISK
KIRURGI (ELEKTIV)
• ANOPROKTOLOGI
– HEMORROIDER (PARKS,
MILLIGAN-MORGAN, LONGO)
– FISSURER
– SAKRALCYSTER (BASCOM)
• BROKKKIRURGI
– LYSKE (LIECHTENSTEIN,
LAPAROSKOPISK (TEP))
– ALLE ANDRE BROKKTYPER
(ÅPENT)
• GALLE
• BENIGN COLON (ÅPENT)
• VARICER
• ABDOMINALT FETTFORKLE
• FJERNELSER AV TUMORES I
ANSIKT MED
REKONSTRUKSJON
(SAMARBEID MED ØNH SSK)
• HYDROCELE
• FIMOSE
• DIV. SMÅKIRURGI (LIPOMER
OSV.)
GENERELL/GASTROENTEROLOGISK
KIRURGI (Ø-HJELP)
•
•
•
•
•
•
•
APPENDEKTOMI (LAPAROSKOPISK/ÅPEN))
INKARSERERT HERNIE
ILEUS (BENIGNE ÅRSAKER)
PERFORASJONER HULORGANER
CHOLECYSTITT M/KOMPLIKASJONER
ABSCESSER/BLØTVEV
TRAUMA (BL.A. PACKING, THORAXDREN OSV.)
ORTOPEDI ELEKTIV
•
•
•
•
•
HOFTEPROTESER
KNEPROTESER
LUMBALE SKIVEPROLAPS
SPINALSTENOSE
ARTROSKOPI
– KNE
– SKULDER
• FJERNE OSTEOSYNTESEMAT.
• OSTEOTOMIER
• TENDINITTER
• ANKEL-/FOTKIRURGI
–
–
–
–
HALLUX
HAMMERTÅ
SPASTISK FOT
ARTRODESER
• HÅNDKIRURGI
–
–
–
–
CTS
ARTRODESER
PSEUDARTROSER
SEKUNDÆRINNGREP
(LUKSASJONER, SENESKADER)
KONS. ORTOPEDI
•
•
•
•
SKOLIOSE
UL SPEDBARNSHOFTE
SAMARBEID MED ORTOPEDISERVICE AS
SAMARBEID MED FYSIOTERPEUTER
ORTOPEDI Ø-HJELP
• FRAKTURER
– OVERARM, ALBUE, HÅNDLEDD, HÅND, FINGRE
– LÅRHALS, LÅRBENSKAFT, DIST. LÅR, PATELLA, PROX.
TIBIA, LEGG, ANKEL, FOT
– TRAUMA (BL.A. BEKKENFIKSASJON)
• SENESKADER (QUADRICEPS, AKILLES, FINGRE
ETTER GJELDENDE VEILEDERE I ORTOPEDI)
• ANNET BLØTVEV
• AMPUTASJONER
SÅRPOLIKLINIKK
• 90% AV ALLE KONSULTASJONER
MED LEGE TILSTEDE
• SAMARBEID MED KARKIR.
SSK/SUS/OUS, VILLA DERMA OUS
RH, PLASTIKK KIR. SUS, SEKSJON
FOR HYPERBAR MED. HUS
• KOMMUNALT SAMARBEID
• SAMARBEID MED HSH
(UTDANNING)
• SIDEN 2005 > 15 PUBLIKASJONER
I TIDSSKRIFTET, EWMA JOURNAL,
SÅR, DIABETES FOR
HELSEPERSONELL OSV.
• FOREDRAG OM SÅRBEHANDLING
• MEDFORFATTER
«SÅRBEHANDLING OG HUDEN»
(GYLDENDAL AKADEMISK)
• MEDFORFATTER INTERAKTIV
NETTSTED OM SÅRBEHANDLING
«HUDEN» (GYLDENDAL
AKADEMISK)
SAMARBEID
• INTERN: KORTE VEIER, MAN KJENNER HVERANDRE
(ALLE PROFESJONER)
• INTERNUNDERVISNING
• ORT. SSK (40% OVERLEGE, ANSATT I SSF)
• DAGVAKT = OVERLEGE TILSTEDE I AKUTTMOTTAK
• TRAUMETEAM
MEDISINSK AVDELING SSF
Medisinsk avdeling SSF
TMO
Indremed
Kardio
Gastro
JS
Indremed
Kardio
Slag
Kardio
SSK Nevro
MDT
Kirurgi
JP
Indremed
Gastro
Diab.
MDT
Gyn
AvL
Indremed
Lunge
Palliasjon
RS
Lunge
Gastro
SSK Nyre
Anestesi
AKS
Indremed
Nefro
Onko/ Pall
Lunge
Hemato
SUS/SSK
Radiologi
Intensiv
SSK
SL 50%
Anestesi
Nyre/
Dialyse
Onko
SFK
Overvåkning
RvL
Indremed
Geriatr.
Palliasjon
MDT
Laboratoriet
AS 50%
Allmennm.
Geria
Pall. team
Robusthet: jobber på tvers
Faglig standard: knytter opp mot de store
Rekruttering: lærer opp etter våre behov
Akuttfunksjon
1-2 turnusleger forvakt
LIS/ overlege bakvakt (1 min dag/ ”rød” pasient, 15 min natt)
Kirurg
”Akutt abdomen”
”hovent bein”, bløtdelsinfeksjon
Pneumothorax
Komplikasjon etter inngrep (koloskopi, pleuratapping, leverbiopsi)
Anestesi
Intoksikasjoner
Alvorlig åndenød
Sjokk (intubasjon, CVK, arteriell kanyle)
Gynekolog
”akutt abdomen”
Gravide med akutte indremed. sykdommer
Utfordringer akuttfunksjon?
• Akutt endoskopi (blødning, fremmedlegeme)
– Bakvaktene har basiskompetanse
– Frivillig beredskap
– SSA/SSK/SUS som sikkerhetsnett
• Tunge intensivpasienter
– Flyttes til SSK/SSA/SUS etter stabilisering
• Ikke radiolog 24/7
–
–
–
–
Generell beredskap
Akutt slag: radiolog SSK
CT med kontrast: klare prosedyrer, evt. radiolog SSK/SSA
Ultralyd: kompetanse bedside-UL, DVT, UL-halskar, ekko
Utfordringer rekruttering?
Turnusleger
Populært sted, lærer mye forskjellig
Mye ansvar, tett samarbeid, føler seg trygge
Rekrutteringsgrunnlag
Leger i spesialisering
I starten av sin karriere (3,5 år)
Får bredt indremedisinsk kunnskap
Tett samarbeid med overlegene
Må videre når de har bygd opp kompetanse
Overleger
Bred kompetanse vanskelig å få ”ferdig”
Ny: 4 år indremed./ 2 år subspesialisering
Bygge opp kompetansen etter våre behov
Sykepleiere
Utdanningssted  bra rekruttering
Stimulerende miljø
Medisinsk serviceklinikk (MSK)
Medisinsk serviceavdeling SSF:
- Medisinsk biokjemi og blodbank SSF
- Fysioterapi SSF
- Ergoterapi SSF
Radiologisk avdeling SSF
MSK – AVDELINGER/ENHETER SSF
INNHOLD/AKTIVITET
Medisinsk biokjemi og blodbank SSF:
• Laboratorieanalyser innen fagområdene klinisk
kjemi, immunkjemi, blodtypeserologi.
Aktivtetsfordeling 2014:
70% innlagte pasienter
25 % intern poliklinikk
5 % ekstern poliklinikk
Begrenset analyserepertoar - tilpasset.
Akkreditert etter ISO 15189
• Tapping/produksjon :
Aferesetapping. Produksjon av SAG erytrocytter.
Er ikke selvforsynt.
MSK – AVDELINGER/ENHETER SSF
INNHOLD/AKTIVITET
Fysioterapi SSF:
Aktivitet hovedsakelig tilknyttet innlagte pasienter i alle
avdelinger.
Ergoterapi SSF:
Aktivitet hovedsakelig tilknyttet pasienter ved
slag/rehabiliteringsenheten i medisinsk avdeling.
MSK – AVDELINGER/ENHETER SSF
INNHOLD/AKTIVITET
Radiologisk avdeling SSF:
• Røntgenundersøkelser :
CT us m/u i.v. kontrast, Generell røntgen (skjelett og
gjennomlysning), Ultralyd.
Aktivitetsfordeling 2014:
CT:
38 % innlagte pas 62% poliklinikk (intern+ekstern)
Generell rtg: 28% innlagte pas 72% poliklinikk (intern+ekstern)
UL:
4% innlagte pas 76% poliklinikk (intern+ekstern)
• MR : Ny aktivitet våren 2015.
Muskel-skjelett undersøkelser
Psykiatri
DPS Lister
Fellestjenester
Døgnpost
Poliklinikk
Kvinesdal
Poliklinikk
Poliklinikk
Farsund
Flekkefjord
Poliklinikk
Kvinsdal
Antall årsverk 2014
Sum DPS
Døgn
Pol
Psykiatere
4,0
0,9
3,1
Psykolog/spes
10,0
2,0
8,0
Høyskole
33,7
16,7
17,0
Miljøarbeidere
3,2
2,2
1,0
Merkantil
7,4
Andre
7,1
4,5
0,5
2,6
65,4
26,3
29,6
9,5
Sum enhet
Felles
6,9
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
41
Aktivitetsdata for 2014
Suppleres med flere analyser i kommende møter etter behov
SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig
driftsform for framtiden
04.03.2015
Aktivitet på sykehusene i SSHF
DRG-produksjon
Sykehus
Aktivitetsfordeling (antall sykehusopphold)
Elektiv
Ø-hjelp
Totalt
Sykehus
Elektiv
Ø-hjelp
Totalt
Flekkefjord
2 939
3 469
6 408
Flekkefjord
23 160
8 114
31 274
Inneliggende heldøgn
1 429
3 309
4 738
Inneliggende heldøgn
948
3 679
4 627
Dagbehandling*
843
35
878
Dagbehandling*
3 694
94
3 788
Poliklinikk
667
125
791
Poliklinikk
18 518
4 341
22 859
13 020
12 454
25 474
Arendal
112 900
23 758
136 658
Inneliggende heldøgn
5 807
12 123
17 929
Inneliggende heldøgn
4 455
12 154
16 609
Dagbehandling*
3 114
24
3 138
Dagbehandling*
13 043
72
13 115
Poliklinikk
4 100
307
4 407
Poliklinikk
95 402
11 532
106 934
17 351
18 877
36 229
Kristiansand
165 103
33 073
198 176
Inneliggende heldøgn
9 009
18 443
27 452
Inneliggende heldøgn
6 154
18 498
24 652
Dagbehandling*
2 490
27
2 516
Dagbehandling*
13 842
77
13 919
Poliklinikk
5 853
408
6 261
Poliklinikk
145 107
14 498
159 605
33 314
34 800
68 114
SSHF
301 212
64 945
366 157
Arendal
Kristiansand
SSHF
*Dagbehandling: Behandling av pasient ved innleggelse for dagbehandling eller poliklinisk dagbehandling
43
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Aktivitet på sykehusene i SSHF
Øyeblikkelig hjelp
Kirurgisk
akuttfunksjon
Indremedisinsk
akuttfunksjon
Opptaksområde
for
lokalsykehus i
2014
Antall avd.
opphold
kirurgiske
DRG,
øyeblikkelig
hjelp
innleggelser
Flekkefjord
Ja
Ja
42 000
407
3 062
669
Arendal
Ja
Ja
89 000
2 268
8 789
2 577
Kristiansand
Ja
Ja
164 000
2 390
14 147
5 206
Sykehus
Antall avd.
opphold
medisinske
DRG,
øyeblikkelig
hjelp
innleggelser
Antall avd.
opphold
blanke
DRG,
øyeblikkelig
hjelp
innleggelser
44
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, avdelingsopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Døgnprofil for øyeblikkelig hjelp
innleggelser med medisinsk DRG
45
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, avdelingsopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Døgnprofil for øyeblikkelig hjelp
innleggelser med kirurgisk DRG
46
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, avdelingsopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Antall operasjoner i SSHF
Antall operasjoner
Flekkefjord
Inneliggende
Ø-hjelp
Elektiv
Dagkirurgi
Totalt
466
798
1 482
2 746
Arendal
1 520
2 927
3 753
8 200
Kristiansand
2 323
3 736
3 104
9 163
Sum
4 309
7 461
8 339
20 109
47
Kilde: Sørlandet sykehus HF, 2014
Ventetider for et utvalg
undersøkelser/behandlinger
48
Kilde: Frittsykehusvalg.no, januar 2015
Et utvalg kvalitetsindikatorer
49
Kilde: Helsenorge.no, 2014-tall
Mer aktivitetsdata for
FLEKKEFJORD SYKEHUS
50
Aktivitet fordelt på avdelingene i SSF
Inneliggende pasienter
Senger
Antall
pasienter
Liggedøgn
Beleggsprosent*
Gj. sn.
liggetid
Medisinsk avdeling
26
2 502
8 530
90 %
3,4
Fødeavdeling, eks.
nyfødte
7
450
1 322
47 %
2,9
366
1 063
Avdeling
Fødeavdeling,
nyfødte barn
2,9
Kirurgisk avdeling
(inkl. gynekologi)
24
1 733
5 899
70 %
3,4
Totalt
57
5 051
17 814
85 %
3,5
*Basert på drift 365 dager pr. år
51
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, avdelingsopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Aktivitet fordelt på avdelingene i SSF
Avdeling
Innlagt heldøgn
Føde/Barsel
Dagbehandling*
816
Poliklinikk
1 686
Eks. nyfødte
450
Nyfødte
366
Gynekologisk avdeling
396
209
2 447
Kirurgisk avdeling
1 337
1 483
8 673
Medisinsk avdeling
2 502
1 167
10 179
Medisinsk avdeling,
dialyse
966
Anestesi
Total aktivitet
74
5 051
3 825
23 059
* Dagbehandling: Behandling av pasient ved innleggelse for dagbehandling eller poliklinisk dagbehandling
52
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, avdelingsopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Aktivitet fordelt på avdelingene i SSF
Inneliggende pasienter
Avdeling
Inneliggende pasienter
Føde/Barsel Flekkefjord
816
Hoveddiagnosegruppe (HDG) kirurgisk avdeling
Kirurgisk DRG
61
Medisinsk DRG
360
Blank
395
GYN Flekkefjord
396
07 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel
Kirurgisk DRG
315
Medisinsk DRG
69
08 Sykdommer i skjellett-muskelsystemet og
bindevev
Blank
12
KIR Flekkefjord
1 337
Kirurgisk DRG
762
Medisinsk DRG
475
Blank
100
MED Flekkefjord
Kirurgisk DRG
Medisinsk DRG
Blank
Total aktivitet
2 502
9
2 308
185
01 Sykdommer i nervesystemet
Elektiv
Ø-hjelp
Totalt
1
04 Sykdommer i åndedrettsorganene
1
1
1
103
70
173
47
1
48
243
213
456
09 Sykdommer i hud og underhud
13
14
27
10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd
12
6
18
12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer
1
3
4
13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer
1
2
3
18 Infeksiøse og parasittære sykdommer
1
15
16
21 Skade, forgiftninger og toksiske effekter av
medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk..
1
9
10
2
2
2
1
3
425
337
762
06 Sykdommer i fordøyelsesorganene
24 Signifikant multitraume
99 Kategorier utenom hoveddiagnose
Total aktivitet
5 051
53
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, avdelingsopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Senger og medisinsk-teknisk utstyr
Medisinsk-teknisk utstyr per 31.12.2014
tilknyttet avdeling for medisinsk service
Tekniske senger per 31.12.2014
Intermediærsenger*
5
CT
1
Oppvåkningsavdeling
8
MR (i drift fra 2015)
1
Neonatalavdeling
(Stasjonære kuvøser)
1
Mammografi (kun screening)*
1
Konvensjonell røntgen – Skjelett/skadelab
1
Konvensjonell røntgen –
Gjennomlysning/skjelett - kombilab
1
Transporttabelt rtg.apparat
1
Ultralyd
1
*Hvorav én av sengene er en intensivseng med
mulighet for respiratorbehandling i inntil ett døgn
Dagplasser
Dagkirurgiske
plasser
4
Medisinske
dagplasser
24
Dialyseplasser
10
*Mammografiapparatet står på SSF, men driftes fullt og helt
av radiologisk avd. SSK
54
Kilde: Utviklingsplan 2030 & representanter fra SSF
Aktivitetsdata for radiologisk avdeling SSF
Modalitet
Elektiv
Ø-hjelp*
Totalt
CT
2 177
1 546
3 723
Konvensjonell røntgen
7 307
8 862
16 169
Ultralyd
1 293
454
1 747
55
*Ø-hjelp representerer ikke reelle øyeblikkelig hjelp undersøkelser pga. begrensninger i registreringsmuligheter i DIPS.
Datauttrekk: Radiologisk avdeling SSF, 2014
Brutto månedsverk SSF i 2014
Avdeling
Adm./
ledelse
Pasientrettede
stillinger
Anestesiavdeling
5
Avdeling for kirurgiske
fag
17
8
Avdeling for medisinsk
service
3
4
Medisinsk avdeling
14
6
Radiologisk avdeling
3
Sum
42
Leger
Sykepleier
3
52
18
47
Helsefagarbeider/
hjelpepleier
Drifts/
teknisk
personell
15
2
107
11
20
50
43
149
Sum
61
7
23
18
98
2
18
Diagnostisk
personell
2
8
13
19
297
*Brutto gjennomsnittlig månedsverk for 2014. Brutto månedsverk utrykker den potensielle arbeidsressursen inkludert permisjon, sykdom og andre fravær. All
arbeidstid som er utbetalt er omgjort til månedsverk. Dvs faste ansatte, vikarer, engasjement, ansatte som har permisjon med lønn, utvida arbeidstid leger,
timelønn/merarbeid, overtid, og innleid arbeidskraft.
56
Kilde: Sørlandet sykehus HF, 2014
Befolkningsutvikling i Listerkommunene,
samt Lund og Sokndal i perioden 2014-2030
57
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), MMMM-alternativ
Innbyggertall for Listerkommunene, samt
Lund og Sokndal i 2014 og 2030
Innbyggertall
Kommune
2014
2030
Farsund
9 516
10 268
Flekkefjord
9 013
9 122
Hægebostad
1 690
1 950
Kvinesdal
5 891
6 517
Lund
3 225
3 740
Lyngdal
8 102
9 791
Sirdal
1 831
2 055
Sokndal
3 303
3 612
42 571
47 055
Totalt
58
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), MMMM-alternativ
Pasientstrømmer fra kommunene med
Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
Innlagt heldøgn (ø-hjelp)
Kommune
SSA
SSF
SSK
SUS
OUS
Andre
Sirdal
Lund
Sokndal
Hægebostad
Kvinesdal
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
Farsund
2%
60 %
33 %
2%
3%
1%
Flekkefjord
1%
78 %
13 %
4%
1%
2%
Hægebostad
2%
45 %
48 %
1%
3%
1%
Kvinesdal
3%
75 %
16 %
3%
2%
2%
Lund
0%
64 %
2%
28 %
1%
4%
Lyngdal
3%
60 %
33 %
1%
2%
1%
Sirdal
1%
51 %
5%
41 %
0%
3%
Sokndal
0%
33 %
1%
63 %
0%
3%
Totalt
2%
64 %
21 %
10 %
2%
2%
91 % av øyeblikkelig hjelp innleggelsene på
sykehuset i Flekkefjord kommer fra kommunene
med Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
59
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Pasientstrømmer fra kommunene med
Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
Innlagt heldøgn (elektivt)
Kommune
SSA
SSF
SSK
SUS
OUS
Andre
Farsund
10 %
24 %
41 %
2%
15 %
7%
Flekkefjord
11 %
36 %
30 %
6%
12 %
5%
Hægebostad
15 %
20 %
51 %
1%
10 %
2%
Kvinesdal
11 %
31 %
39 %
4%
12 %
4%
1%
30 %
4%
49 %
1%
14 %
12 %
24 %
41 %
1%
17 %
4%
Sirdal
4%
29 %
19 %
29 %
6%
12 %
Sokndal
0%
19 %
3%
60 %
7%
10 %
Totalt
9%
28 %
33 %
10 %
13 %
7%
Sirdal
Lund
Lund
Sokndal
Hægebostad
Kvinesdal
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
Lyngdal
70 % av elektive innleggelser på sykehuset i
Flekkefjord kommer fra kommunene med
Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
60
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Pasientstrømmer fra kommunene med
Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
Poliklinikk
Kommune
SSA
SSF
SSK
SUS
OUS
Andre
Sirdal
Lund
Sokndal
Hægebostad
Kvinesdal
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
Farsund
5%
47 %
41 %
2%
3%
2%
Flekkefjord
3%
63 %
22 %
8%
3%
1%
Hægebostad
7%
24 %
62 %
1%
4%
1%
Kvinesdal
4%
55 %
33 %
4%
2%
1%
Lund
1%
40 %
6%
50 %
1%
2%
Lyngdal
6%
40 %
47 %
1%
3%
2%
Sirdal
1%
35 %
15 %
43 %
4%
2%
Sokndal
0%
24 %
2%
66 %
1%
6%
Totalt
4%
47 %
31 %
12 %
3%
2%
91 % av poliklinisk aktivitet på sykehuset i
Flekkefjord kommer fra kommunene med
Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
61
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Pasientstrømmer fra kommunene med
Flekkefjord som «lokalsykehusfunksjon»
Dagbehandling
Kommune
SSA
SSF
SSK
SUS
OUS
Andre
Sirdal
Farsund
9%
65 %
21 %
1%
2%
1%
Flekkefjord
2%
84 %
5%
4%
4%
1%
10 %
15 %
68 %
1%
4%
1%
Kvinesdal
4%
80 %
9%
2%
4%
1%
Lund
1%
65 %
0%
29 %
3%
1%
Lyngdal
9%
47 %
36 %
2%
4%
1%
Sirdal
3%
55 %
13 %
23 %
3%
4%
Sokndal
0%
26 %
1%
68 %
3%
1%
Totalt
5%
68 %
16 %
7%
3%
1%
Hægebostad
Lund
Sokndal
Hægebostad
Kvinesdal
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
86 % av dagbehandling på sykehuset i Flekkefjord
kommer fra kommunene med Flekkefjord som
«lokalsykehusfunksjon»
62
Kilde: Gruppert NPR melding 2014, sykehusopphold
Datauttrekk: Sørlandet sykehus HF, 2015
Lokalisering av kliniske funksjoner SSHF
63
Kilde: Utviklingsplan SSHF, 2014
Lokalisering av kliniske funksjoner SSHF
64
Kilde: Utviklingsplan SSHF, 2014
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
65
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
66
Akuttmedisin
En ny spesialitet i Norge, gammelt
nytt i akuttmedisinen.
USA: 50 år
GB/Australia: 20-30 år
Norge: ?????????
Akuttmedisin som spesialitet i Europa
Nytt!
Krav til:
•
•
•
•
Organisasjon/Ledelse
Systemer
Drift
Klinisk virksomhet.
• Eks: Alle pasienter vurdert av erfaren lege innen
gitt tid. Ansvarlig erfaren lege hver dag.
Kompetanse
• 3.4 Kompetanse
• Det må etableres fast intern opplæring av alle nytilsatte leger
(turnusleger, LIS, overleger)
• Det må ivaretas regelmessig internundervisning og
ferdighetstrening for personell i akuttmottaket
• Foretaket må sørge for nødvendig etterutdanning for leger som
arbeider i akuttmottak
• Tjeneste i akuttmottak må kunne regnes som meritterende for
spesialistutdanning innen aktuelle spesialiteter, inkl obligatorisk
sykehustjeneste for utdanning og resertifisering av spesialister i
allmennmedisin
• Det bør utarbeides en nasjonal plan for videreutdanning av
akuttsykepleiere
og
• UEMS MULTIDISCIPLINARY JOINT
COMMITTEE ΟN EMERGENCY MEDICINE
• EUROPEAN SOCIETY FOR EMERGENCY MEDICINE
• EUROPEAN CURRICULUM FOR EMERGENCY
MEDICINE:
Definisjoner
• Emergency Medicine is a medical specialty based on the knowledge and skills
required
• for the prevention, diagnosis and management of the acute and urgent aspects
of illness
• and injury affecting patients of all age groups with a full spectrum of
undifferentiated
• physical and behavioural disorders [3]. It is a specialty in which time is critical.
The
• practice of Emergency Medicine encompasses the pre-hospital and in-hospital
• reception, resuscitation and management of undifferentiated urgent and
emergency
• cases until discharge from the Emergency Department or transfer to the care of
another
• physician. It also includes involvement in the development of pre-hospital and inhospital
• emergency medical systems.
Forslag til ny spesialitet.
Flekkefjord sykehus
Omstille og utdanne.
• Fase 1a: Omstille spesialister som allerede er på
huset.
• Fase 1b: Utdanne akutt leger fra grunnen.
• Akuttmedisin er en meget attraktiv spesialitet,
men det er få ferdige spesialister som vil gå tilbake
til AKM.
• Vi må derfor gjøre 1a og 1b samtidig, vi må
omstille for nå tiden og utdanne nye spesialister
for fremtiden.
Hva er viktig for brukerne?
• Ting som haster (akuttmed.)
• Tilbud til brukere som må ofte på sykehus.
(Eks: dialyse)
• Tilbud til brukere som trenger pårørende
nære. (Eks: lindrende)
Hva med resten av sykehuset.
• Utviklingen med akutt spesialister åpner for at
andre fag kan drive sine poster på dagtid uten
urealistiske og dyre vaktordninger. (2-3 post leger
kan drive en sengepost men klarer ikke vakter)
• Akutt spesialistene dekker AKM, observasjons post
og andre akutte problemer på sykehuset.
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
83
Distriktssykehusmodellen/Tynset-modellen
i grove trekk
•
•
•
•
•
•
•
•
Har akutt indremedisin, anestesi og kirurgisk (evt. også separat ortopedisk) beredskap,
laboratorieservice og bildediagnostisk tilbud (minimum CT)
Kirurgisk akuttberedskap organiseres med utgangspunkt i kompetansen som i dag ligger i
generell kirurgi eller gastrokirurgi. Denne breddekompetansen sikrer vurdering av pasienter,
observasjon, behandling av enkelte tilstander etter avklarte retningslinjer utarbeidet i samarbeid
med overordnede sykehus. Videre sikres samarbeid med indremedisin og anestesi, og
stabilisering før evt. transport til behandling på høyere omsorgsnivå. Ortopedisk akuttberedskap
organiseres separat som en del av den samlede kirurgiske beredskap og tilbud
Kirurgi og ortopedi sikres elektivt (må ha et tilstrekkelig elektivt volum til å understøtte
akuttvirksomheten)
Det vil være naturlig at fødetilbud, ambulansetjenesten, DPS, BUP og TSB/LAR (poliklinikk-nivå)
også lokaliseres til/i distriktssykehusene
Det legges til grunn at så langt som mulig skal diagnostikk gjøres lokalt
Solid kontaktflate, herunder utveksling av personell mellom distriktssykehusene og overordnet
sykehus er nødvendig. En viss grad av gjensidig ambulering vil være nyttig og vil gi et bredere
poliklinisk tilbud
Lokal ledelse med myndighet til å styre driften og ivareta samhandling med
primærhelsetjenesten, intern samhandling lokalt og med miljøer på høyere omsorgsnivå er viktig
Tilfredsstiller kravet til å ha sykepleierstudenter, legestudenter og turnusleger
Kilde: VERSJON «20150121-MODELL FOR DISTRIKTSSYKEHUS» (under utvikling)
84
Seleksjonskriterier for akutt indremedisin
på Tynset
•
Akutt indremedisin
– Alle indremedisinere ved SI Tynset har kompetanse gjennom spesialiteten generell indremedisin i
kombinasjon med grenspesialitet
– Innleggelse for primær vurdering av uklar tilstand gjøres på SI Tynset
– Der diagnostikk tilsier videre utredning eller endelig behandling på høyere nivå, skal pasienter
flyttes over til St. Olav/SI/OUS
– De fleste tilstander/situasjoner innenfor akutt indremedisin blir primært behandlet på Tynset, med
unntak av mistanke om subarachnoidalblødning og hematologisk malignitet
– Eksempler på tilstander/situasjoner innenfor akutt indremedisin som primært gjennomføres på
Tynset er ustabil angina, atreflimmer, atrieflutter, supraventrikulær tachycardi,
ventriekkeltachycardi, hjertesvikt, KOLS-forverring, pneumonier, lungeemboli, akutt dyspnoe, TIA
og slag
Kilde: VERSJON «20150121-MODELL FOR DISTRIKTSSYKEHUS» (under utvikling)
85
Seleksjonskriterier for akutt kirurgi og
ortopedi på Tynset
•
Akutt kirurgi og ortopedi
– Alle personer med akuttkirurgisk problemstilling der det ikke antas å være stor alvorlighetsgrad
(potensielt livstruende) og hast i forhold til behandling skal legges inn i SI Tynset
– Der diagnostikk tilsier videre utredning eller endelig behandling på høyere nivå, skal pasienter
flyttes over til St. Olav/SI/OUS
– Alle kirurger ved SI Tynset har vurderingskompetanse gjennom spesialiteten generell kirurgi i
kombinasjon med grenspesialitet
– I noen tilfeller skal pasienten ikke legges inn på Tynset
• Multitraumatiserte pasienter
• Isolert alvorlig hode-/CNS-skade
• Sannsynlig alvorlig sykdom i abdomen
• Antatt behov for akutt laparotomi
– Eksempler på tilstander/situasjoner innenfor akutt ortopedi som primært gjennomføres på Tynset er
hverdagstraumatologi og lav- og mellomenergitraumer
Kilde: VERSJON «20150121-MODELL FOR DISTRIKTSSYKEHUS» (under utvikling)
86
Jordmorstyrt fødestue på Tynset
•
•
•
•
•
•
I 2014 ble det gjennomført 51 fødsler på Tynset (Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister)
Fødestua har i noen perioder hatt førstegangsfødende. De senere år har ikke dette vært tilfelle, selv om
enkelte andre fødestuer kan ta i mot førstegangsfødende
Døgnkontinuerlig bemannet med 1 barnepleier i aktiv vakt 24/7/365. 2 jordmødre er alltid tilgjengelig, dels
i aktiv vakt, dels i beredskap. Dette for å dekke opp følgetjenesten.
Leier ut jordmødre til kommune som sogner til Fødestua
5,2 årsverk for jordmor (fordelt på 8 personer) og 4,9 årsverk for hjelpepleier i spedbarn- og barselpleie
(fordelt på 9 personer)
Avdelingen har kompetanse i
– ultralyddiagnostikk for gravide
– sertifisert nakkeoppklaringsmåling i første trimester av svangerskapet
– blodstrømundersøkelse hos foster
– utvidet fosterhjerteundersøkelse
– akupunktur
– omsorg for alvorlig syke og døende
Kilde: VERSJON «20150121-MODELL FOR DISTRIKTSSYKEHUS» (under utvikling)
87
Rekruttering av overleger på Tynset
•
•
Rekrutteringsmodellen for overleger på Tynset er en turnusordning med 2 ukers aktiv tjeneste og tre til
fire ukers periode med avspasering, faglig påfyll, kurs, ferieavvikling med mer
– I avspaseringsperioden forplikter overlegen seg til å ha jevnlig elektronisk kontakt med sykehuset
– Den første avspaseringsperioden etter 1. juni defineres som sommerferie (det betyr at sykehuset
har full aktivitet hele året, også om sommeren)
– Legenes aktive arbeidstid i 100% stilling er 2 uker dagarbeid, med tilhørende hvilende vakt og aktivt
arbeid på kveld/natt og helg
– Legene lønnes etter totallønnprinsippet, slik at utrykning på hvilende vakt, og andre godtgjørelser i
henhold til overenskomsten, inngår i den faste lønna. Ekstra godtgjørelse betales kun når en lege
må arbeide utover oppsatt plan etter avtale
Tynset har om lag 20 slike overlegehjemler. Det gir en god faglig bredde over en seks ukers periode. Alle
legene har generell kompetanse i sitt hovedfag (indremedisin, kirurgi, ortopedi, radiologi og anestesi), i
tillegg en eller flere grenspesialiteter. Det er LIS-hjemmel i indremedisin, ellers ingen LIS
Kilde: VERSJON «20150121-MODELL FOR DISTRIKTSSYKEHUS» (under utvikling)
88
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
89
Nordfjordeidmodellen
90
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet. Fra Norge rundt reisen i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. 2014.
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
91
Helsesystemet i Skottland
•
•
•
•
•
Det er rundt 5 millioner innbyggere i Skottland,
hvor 29% bor i distriktene
I 1999 fikk Skottland selvstyre innenfor
helsesektoren (uavhengige av Storbritannia)
Offentlig finansiert helsesystem (100%
rammefinansiering)
NHS Scotland styrer det offentlige helsetilbudet
gjennom 14 ulike «NHS boards», og er
ansvarlig for både primær- og
spesialisthelsetjenesten
For mer informasjon om helsesystemet
henvises det til rapporten Health Systems in
Transition United Kingdom (Scotland)
Kart over Skottland
Health Systems in Transition United Kingdom (Scotland), 2012
Kilde: Health Systems in Transition United Kingdom (Scotland) (European Observatory on Health Systems and Policies, 2012)
92
Helsepolitisk utvikling – økt satsning på
helsetjenesten i distriktene
•
Building a Health Service – Fit for the Future,
NHS Scotland, 2005 (Kerr-rapporten)
–
–
•
Delivering for Remote and Rural Healthcare,
The Remote and Rural Steering Group, 2007
–
•
Flere eldre, flere kronisk syke, ny teknologi og
mangelen på spesialister skapte et ønske om å
satse mer på helsesektoren i distriktene
Kerr-rapporten kom med et tydelig budskap om
at man skulle maksimere tjenestenivået i
distriktene og at de lokale sykehusene (Rural
General Hospitals) skulle ha akuttilbud
Evalueringer etter 2005 illustrerte et behov for
å tydeliggjøre hvilken type kompetanse og ulike
pasientforløp Rural General Hospitals skulle ha
(spesielt innenfor akuttbehandling) da det var
mye ulik praksis på sykehusene
Final Report of the Remote and Rural
Implementation Group, 2010
–
Modellen for akuttkirurgi i Rural General
Hospitals var ikke forenelig med mangelen på
spesialister, dermed kom NHS opp med en
revidert bemanningsmodell for Rural General
Hospitals
Kilde: Building a Health Service Fit for the Future (NHS, 2005), Delivering Remote and Rural Healthcare (NHS, 2007) og Final
Report of the Remote and Rural Implementation Group (NHS, 2010)
93
Rural General Hospitals
•
•
•
Det er totalt seks Rural General Hospitals i
Skottlands distrikter
God samhandling med primærhelsetjenesten
og andre sykehus er svært viktig for driften på
Rural General Hospitals
Rural General Hospitals skal sørge for et akutt
helsetilbud til lokalbefolkningen i Skottland
Figur: Oversikt over Skottlands Rural General Hospitals (BMJ Careers, 2011)
Kilde: Building a Health Service Fit for the Future (NHS, 2005)
94
Akuttbehandling på Rural General
Hospitals
•
•
•
Erfaringer etter 2005 viste at Rural General
Hospitals må tilby et servicenivå som er
likeverdig, men nødvendigvis ikke likt, for
pasienter i hele landet
I 2005 ble det signalisert at akuttbehandling på
Rural General Hospitals skulle være på nivå 3,
mens nivået ble justert til 2+ i 2007 (se figur)
I 2007 ble det videre definert hvilken type
elektiv- og akuttkirurgi Rural General Hospitals
skulle tilby
–
–
–
–
–
Rural General Hospitals skal primært
gjennomføre elektiv kirurgi på dagtid, men noe
akuttkirurgi skal også tilbys (se neste slide)
Kirurgi innenfor øye, «øre, nese, hals», urologi,
gynekologi og ortopedi skal helst gjennomføres av
ambulerende leger fra andre sykehus
Dersom sykehuset skal ha en mammakirurg bør
kirurgen inngå i et samarbeid med andre sykehus
Barn under fem år opereres ikke på Rural General
Hospitals og pasienter som har behov for
kompliserte operasjoner i nakke, bryst, mage og
lever blir sendt til større sykehus
Rural General Hospitals skal ikke tilby
nevrokirurgi og hjerte- og karkirurgi
Figur: Nivå på akuttbehandling i Rural General Hospitals
Kilde: Building a Health Service Fit for the Future (NHS, 2005) og Delivering Remote and Rural Healthcare (NHS, 2007)
95
Akutt og elektiv kjernevirksomhet på Rural
General Hospitals
Kilde: Delivering Remote and Rural Healthcare (NHS, 2007)
96
Revidert bemanningsmodell på Rural
General Hospitals
•
•
•
Modellen for akuttkirurgi i Rural General
Hospitals var ikke forenelig med mangelen på
spesialister, dermed kom NHS opp med en
revidert bemanningsmodell for Rural General
Hospitals
Den reviderte bemanningsmodellen øker
tilstedeværelsen av leger med mer generell
kompetanse tilpasset distriktene utover vanlig
arbeidstid, mens spesialister vil være mer
tilstede i det elektive arbeidet på dagtid
For å gjennomføre den reviderte
bemanningsmodellen ble det tydelig at en ny
utdanningsplan for leger med generell
kompetanse tilpasset distriktene må på plass
Figur: Revidert bemanningsmodell for Rural General Hospitals
Kilde: Final Report of the Remote and Rural Implementation Group (NHS, 2010)
97
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
98
6/11/2014
Pasientens
spesialisthelsetjeneste
Inger Marethe Egeland
3/6/2
015
Samhandlingsreformen
Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og
bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte.
Strategiene er å
- forebygge mer,
- behandle tidligere og
- samhandle bedre.
Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest
mulig der de bor.
Rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig
og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset
den enkelte bruker.
1
0
3/6/2
015
Hva vet vi?
Vi skal ha en spesialisthelsetjeneste i fremtiden
Vi skal ha en primærhelsetjeneste i fremtiden – men vi vet
ikke ansvars- og oppgavefordelingen. (kommer to st. meld.)
Påstand om at 2/3 av veksten kommer i
kommunehelsetjenesten – stemmer ikke for 2014 og 2015 –
lite som tyder på dette fremover
Pengene styrer og pasientene taper
1
0
3/6/2
015
«Gerd»
-
1
02
3/6/2
015
«Olav»
1
03
3/6/2
015
1
04
3/6/2
015
Kommunene opplever:
- Oppgaver defineres som kommunale – og overføres (i stor
grad uten at vi har vært med å planlagt)
- Pasienters skrives ut mye tidligere og er mye dårligere – og
reinnlegges derfor hyppigere!
- Pasienter meldes utskrivningsklare – blir dårligere – er derfor
ikke utskrivningsklare likevel – og avmeldes, for å meldes igjen
neste dag osv.…
- Vi har verken tid eller ressurser til å forebygge –
nedprioritering av forebygging fører igjen til økt bruk av
spesialisthelsetjenester
1
05
3/6/2
015
Liggedager - Reinnleggelser – UKP – utgifter
(kommunal rapport uke 8)
1
06
3/6/2
015
1
0
3/6/2
015
Pasientens spesialisthelsetjeneste?
Vil ytterligere
samling av
spesialistmiljøer
være til beste for
alle pasienter?
Hvor passer
pasienten med flere
lidelser inn?
Vi må være ærlige
om:
Hvem vi bygger
«siloene» for?
Hvem som faller
mellom 2 «siloer»?
1
08
3/6/2
015
SSF i SSHF
Spesialisthelsetjeneste - et eksempel til etterfølgelse fordi:
- Kirurgi, medisin og psykiatri/rus samarbeider om den
enkelte pasient
- Liggetiden var lang nok til at den enkelte pasient får en
helhetlig og koordinert vurdering av flere spesialister
- Reinnleggelse - under 5 %
- Samarbeidet med kommunene og fastlegene er veldig
nært og godt- Samarbeidet med den spesialiserte
spesialisthelsetjenesten fungerer meget bra.
DET ER PASIENTENS SPESIALISTHELSETJENESTE
1
0
3/6/2
015
Strategisk plan 2015-2017
• 1.2.4.1 «Dobbeltdiagnoseproblematikk, f.eks. rus og psykisk sykdom, fordrer
systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og
somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer».
• 2.4: «Rusbehandling må ikke ses isolert, men knyttes tett opp mot
psykisk helsefeltet. Forekomst av somatisk sykdom er i tillegg sterkt
overrepresentert hos eldre rusmisbrukere. Samarbeidet med øvrige avdelinger
i SSHF, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere må
videreutvikles».
•
•
Ikke bare hos eldre rusmisbrukere
Personer med psykiske lidelser lever generelt kortere og har et mer sammensatt
sykdomsbilde.
• 2.4.1.1: Strategiske valg innen rusbehandling. «Satsingen skal involvere flere
avdelinger i SSHF, inkl. andre somatiske avdelinger. Den strategiske
satsingen skal involvere kommunehelsetjenesten i Agder (..) for å
etablere konkrete samhandlingstiltak».
1
1
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
111
Agenda
1. Innledning
2. Presentasjon av SSF v/SSF (25 min)
3. Presentasjon av aktivitetsdata v/Deloitte
4. Gjennomgang av utvalgte temaer/modeller

Oppsummering fra sist v/Deloitte

Forsøksmodell v/Løvstakken (20 min)

Tynset-modellen v/Deloitte

Fremtidens lokalsykehus (Nordfjordeid) v/Deloitte

Erfaringer fra Skottland v/Deloitte

«Pasientens modell» v/Egeland (5-10 min)

Konsekvenser for fødetilbudet v/Jahnke (15-20 min)
5. Oppsummering og fremdriftsplan
112
Oppsummering fra sist møte
113
Alternative sykehusmodeller
Modell
Akutt
indremed.
Akutt
kirurgi
Arbeidsgruppe 5 sitt
forslag til modell
Akutt
ortopedi
Elektiv
kirurgi,
døgn
Elektiv
ortopedi,
døgn
Dagkirurgi
/ortopedi
Dagbehandling
/poliklinikk
Eksempel på steder
Arendal
Dagens modell
Flekkefjord
Distriktssykehusmodellen
Tynset
Rural General Hospitals
Skottland
Akuttsykehus
u/akutt kirurgi
Akuttsykehus
m/akutt ortopedi
Akuttsykehus
m/elektivt kirurgi
Lovisenberg, Høie,
Kongsberg, Mosjøen
Akuttsykehus
m/elektiv ortopedi
«Fremtidens
lokalsykehus»
Nordfjord sjukehus
Halvannenlinjesykehus
VV/Hallingdal
FS/Alta
Dagsykehus
ST/Rjukan
StOH/Røros
Forsøksmodell
Akuttmedisin
Australia mfl.
Fremdriftsplan
Dato
23/1
Formål
Etablere felles forståelse av mandatet
4/3
11/3
26/3
•
•
•
•
Gjennomgå aktivitetsanalyser
Vurdere alternative bærekraftige driftsformer
Vurdere styrker og svakheter ved alternativene
Anbefale bærekraftig driftsform(er) utover
perioden 2015-2017
29/4
12/5
Godkjenne arbeidsgruppens rapport
115