Presentasjon Godkjenningsordninger av
Kurs om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning av Tina Rønning Lund og Sara Eitungjerde, NOKUT Bakgrunn for kurset • Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementets handlingsplan 2013-2016: Vi trenger innvandrernes kompetanse Tiltak 5: Kompetanseheving for programrådgivere i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere • Kurset vil ta for seg hvilke ordninger som finnes i dag Den vanlige misforståelsen. Hvorfor NOKUT? Det er mange aktører i godkjenningsfeltet NOKUT Generell godkjenning (høyere utdanning) Godkjennere Universiteter og høyskoler (opptak/innpass) De som TRENGER GODKJENNING og INFO om godkjenning Samordna opptak Fylkeskommuner (delgodkjenning, annen vurdering) Private og offentlige kursleverandører Bransjeorganiasjoner Individuelle søkere (arbeid eller/og studier) NOKUT De som FORMIDLER INFO om godkjenning Godkjenningskontorene for regulerte yrker (17) Direktorater: UDI & IMDi etc Universiteter og høyskoler Fylkesmannen/ Fylkeskommuner NAV-systemet Karrieresentrene Arbeidsgivere Voksenopplæring Private og offentlige kursleverandører EU- systemet Godkjenningskontorer for regulerte yrker Lånekassen Interesseorganisasjoner (inkl. innvanderorg.) Bemanningsfirmaer Bransjeorganiasjoner Bransjeorganisasjoner Medier 4 Hva må avklares først? Den utdanningen person har, sammen med målet, bestemme følgende: • Om personen det trenger godkjenning. • Hvilken type godkjenning personen trenger. • Når og hvor personen bør søke. • Hvilket godkjenningskontoret personen skal sende søknad til. Ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning og kvalifikasjoner i Norge Utdanning Jobb Regulert yrke Ikke-regulert yrke Nivå UVD Høyere utdanning uten verifiserbar dokumentasjon Opptakskontor NB! avhengig av nivå Godkjenningskontor 17 kontorer Fylkesmannen/kommuner eller Samordna opptak Universiteter/ høyskoler Voksenopplæring Private kurs- leverandører 6 Regulerte versus ikke-regulerte yrker • Regulerte yrker – lovpålagt godkjenning • Ikke-regulerte yrker – vurderes av arbeidsgiver www.nokut.no Mange tror disse yrkene må godkjennes Rett til grunnopplæring Grunnskole og videregående opplæring • Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 • ungdomsretten gjelder fra 16-24 år • fylkeskommunen er ansvarlig for å oppfylle retten • Rett til videregående opplæring for voksne etter § 4A-3 • voksenretten gjelder fra og med året personen fyller 25 år • fylkeskommunen er ansvarlig • Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter § 4A-1 • voksenretten gjelder fra 16 år og oppover • kommunen er ansvarlig Lovlig opphold i Norge • Lovlig opphold defineres av utlendingsloven, og forstås som at personen har fått innvilget oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold eller kollektiv beskyttelse. • Dersom personen har lovlig opphold i Norge, har han eller hun de samme rettighetene som norske statsborgere. • Dersom personen oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har som hovedregel ikke personen rett til grunnskoleopplæring. Unntak: de under 18 år, og der det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn 3 måneder. Rett til grunnskoleopplæring § 4A-1 Voksenretten til grunnskoleopplæring inntrer fra høsten personen fyller 16 år. Gjelder de som er under 25 år • Dersom ungdommen har ungdomsrett til videregående opplæring etter § 3-1, vil ikke han eller hun ha rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1. Over 25 år • Dersom den voksne har rett til videregående opplæring etter § 4A3, kan den voksne også ha rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1. • Kan ha rett til både grunnskole- og videregående opplæring samtidig. Rett til grunnskoleopplæring forts. Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring: • må være over opplæringspliktig alder (16 år og oppover) • ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 • må trenge grunnskoleopplæring • må ha lovlig opphold i Norge Kan ikke stilles krav om norskferdigheter. Kan ha rett til særskilt språkopplæring dersom det er nødvendig for å få forsvarlig utbytte av opplæring. Kommunen kan velge å tilby grunnskoleopplæring for voksne som ikke har rett til det etter § 4A-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene. Rett til videregående opplæring for ungdom Vilkår for å ha rett til videregående opplæring er at man: • • har lovlig opphold har fullført grunnskolen eller tilsvarende • • Eksempel på tilsvarende kan være dersom ungdommen har gjennomgått allmenn grunnskoleopplæring i utlandet i minst ni år, eller har kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole. er mellom 16 og 24 år Det er ikke krav om norskferdigheter for inntak. Eleven kan ha rett til særskilt språkopplæring frem til vedkommende har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skole, jf. opplæringsloven § 3-12. Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring til de som ikke har rett etter § 3-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene. Rett til videregående opplæring for voksne Vilkår for å ha rett til videregående opplæring for voksne er at man: • • • • • har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende ikke har fullført videregående opplæring er eldre enn 25 år eller fyller 25 år det året har søkt har lovlig opphold i Norge (ikke rett mens man venter på å få avgjort søknad om opphold) Det er ikke krav om norskferdigheter for inntak. Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne som ikke har rett etter § 4A-3, altså de som ikke oppfyller vilkårene. Hva er mulig å godkjenne av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet? Elever, privatister og voksne (de med voksenrett) kan få godkjent tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet. Ordningen gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Enkeltfag på Vg1-, Vg2- og Vg3-nivå kan godkjennes • • Faget må være likeverdig eller mer omfattende Fylkeskommunen godkjenner for privatister og voksne Hele opplæringsåret fra utlandet på Vg1- og Vg2-nivå kan godkjennes • • Opplæringsåret må være likeverdig eller mer omfattende Fylkeskommunen er ansvarlig Ordningen gjelder ikke for hele opplæringsår på Vg3. Hvordan oppnå norsk fag- eller svennebrev gjennom vurdering og godkjenning av en persons kompetanse Det finnes to ordninger som kan brukes til å vurdere en persons kompetanse: • Realkompetansevurdering • • • Opplæringsloven § 4A-3 og forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46 Fylkeskommunen er ansvarlig Praksiskandidatordningen • • Opplæringsloven § 3-5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 11 Fylkeskommunen er ansvarlig Dette er ikke godkjenningsordninger for yrkesfaglig fagutdanning fra utlandet, men ordninger som gir personer mulighet til å oppnå norsk fag- eller svennebrev på bakgrunn av medbragt yrkeskompetanse. Hva er en realkompetansevurdering? • Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. • Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Formålet er å finne ut av hva den voksne kan og dokumentere dette. • Realkompetansevurderingen fastslår om, og på hvilket nivå, den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som bestått videregående opplæring gir. • Det er mulig å bli realkompetansevurdert frem til fag- og svenneprøve, men man kan ikke blir realkompetansevurdert i fag- og svenneprøven. • En person kan få et avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkeseller studiekompetanse på bakgrunn av en realkompetansevurdering Hvordan foregår en realkompetansevurdering? • I ordinær videregående opplæring for unge og voksne følges læreplanene trinn for trinn, og bygger gradvis elevens kompetanse. Elevene/deltakerne bygger kompetanse fra Vg1 og opp til Vg3. • I en realkompetansevurdering av voksne bør man gå motsatt vei. Det gjøres en vurdering ut fra ønsket sluttkompetanse. Dersom man ønsker sluttkompetanse Vg3 begynner man med å vurdere kompetanse på Vg3-nivå, før man vurderer den voksne etter læreplanene på Vg2 og Vg1. - «top-down-prinsippet» Faser i en realkompetansevurdering • • • • Vurdering og avklaring Kartlegging Vurdering og verdsetting Dokumentasjon Rett til realkompetansevurdering Hvem har rett til å bli realkompetansevurdert? • De som har en voksenrett (se tidligere lysbilde) til videregående opplæring, har en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert. • Fylkeskommunen har ansvaret for realkompetansevurderingen. Kan man bli realkompetansevurdert dersom man ikke har rett? • Personer som ikke har voksenrett, f.eks. fordi de ikke er over 25 år eller har brukt opp retten sin til videregående opplæring, kan bli realkompetansevurdert dersom de henvises fra NAV eller kommunen. Da skal NAV eller kommunen dekke kostnadene. • Personen kan selv kontakte fylkeskommunen og be om å bli realkompetansevurdert, men må dekke kostnadene selv. Fylkeskommunen er ikke forpliktet å tilby realkompetansevurdering. Utfordringer knyttet til realkompetansevurdering • Noen har ikke rett til realkompetansevurdering. • Realkompetansevurdering må foregå på norsk eller samisk. For å bli realkompetansevurdert må søker altså kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk eller samisk. Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk. • Alle fag i det aktuelle utdanningsprogrammet må bli realkompetansevurdert til bestått (karakteren 2), før den voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve. Den voksne må vurderes til bestått i både programfagene og fellesfagene. • Det er ikke mulig å få godkjent fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Vg3 som sluttvurdering. Fag- og svenneprøven må avlegges • I noen lærefag er det et krav om særskilt eksamen på Vg3-nivå før kandidaten kan gå opp til fag- eller svenneprøve, eks. elektrikerfaget. Eksamen må avlegges Hva er praksiskandidatordningen? • Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig praksis innenfor lærefaget. • Praksiskandidatordningen er derfor ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift. Det er en dokumentasjonsordning. • Det er en dokumentasjonsordning som alle bosatte i Norge har mulighet til å benytte seg av. • • Fylkeskommunen er ansvarlig for ordningen. Praksiskandidaten må selv betale prøveavgiften. Vilkår for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve i praksiskandidatordningen • Praksiskandidaten må kunne dokumentere allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsatte læretiden. Dette innebærer normalt et krav om 5 års praksis i faget (Vg3-læreplanen). • Praksiskandidater må ha bestått en egen eksamen før de melder seg opp til fag- eller svenneprøven. • I noen lærefag kreves det en særskilt eksamen, eks. i elektrikerfaget. Disse kandidatene avlegger denne eksamenen i tillegg. • Praksiskandidater har selv ansvaret for å melde seg opp til både den skriftlige eksamenen og fag- eller svenneprøven. Oppmeldingen gjøres til fylkeskommunen. Utfordringer knyttet til praksiskandidatordningen • Problemer med å dokumentere at praksiskravet er oppfylt. • Skriftlig eksamen for praksiskandidater må avlegges på norsk eller samisk. • Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk. Relevante kilder for mer informasjon Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-ettertema/Vitnemal/Udir-6-2012-Godkjenning-av-tidligere-bestatt-videregaendeopplaring-i-Norge-og-utlandet/Godkjenning-av-hele-opplaringsar-fra-utlandet--/ Retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-ettertema/Voksne/Retningslinjer-for-realkompetansevurdering/ Mer om praksiskandidatordningen: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-ettertema/Fag--og-yrkesopplaring/Praksiskandidatordningen/ Endringer i sikte Forslag om en ny godkjenning for fagopplæring (Statsbudsjettet 2016) – Opprettes en nasjonal instans for godkjenning av utenlandsk fagopplæring. – Foreslått tildeling på 17 millioner. – Den utenlandske fagutdanningen godkjennes der den kan sidestilles med norsk fag- eller svennebrev. Oppgaver Oppgave 1 Faiza er 35 år og fra Somalia. Hun har lovlig opphold i Norge og snakker lite norsk. Hun deltok i introduksjonsordningen i 2 år, men tok ikke noen norskprøver da hun ikke følte hun kunne godt nok norsk til å klare det. Hun hoppet litt inn og ut av ordningen fordi hun fikk flere barn og var i permisjon. Faiza har deler av videregående skole fra Etiopia, tilsvarende helseog oppvekstfag, men hun måtte avbryte studiene fordi hun fikk barn. Hun har jobbet 3 år som assistent i en barnehage. Faiza ønsker å fullføre videregående opplæring slik at hun kan ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. • • • • Hvor må hun henvende seg? Hvilke rettigheter har hun etter opplæringsloven? Kan hun få godkjent deler av opplæringen hun har fra Etiopia og bygge videre på den? Hva er den beste løsningen for Faiza? Oppgave 2 Andrzej er en mann på 25 år fra Polen. Han har lovlig opphold i Norge. Andrzej snakker ikke norsk, men opplever ikke det som noe problem da han stort sett snakker engelsk på arbeidsplassen. Han har fagbrev fra hjemlandet som kan tilsvare betongfagarbeider i Norge, og ett-års arbeidserfaring fra byggeprosjekter i Sør-Trøndelag. Andrzej ønsker fast arbeid med lik lønn som sine norske kollegaer. Han får gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt. • • • • Hvor må han henvende seg? Hvilke rettigheter har han? Kan han få godkjent sitt polske fagbrev i Norge? Hvilke alternativer har han for å få ønsket sitt oppfylt? Oppgave 3 Phil er en mann fra Australia på 35 år med lovlig opphold i Norge. Han forstår en god del norsk, og leser norske aviser, men kommuniserer mest på engelsk. Phil har lang erfaring som murer fra Australia og har også jobbet 6 år som murer i Norge. Han har gode attester fra arbeidsgivere og opplever at arbeidet hans er svært etterspurt. Med tanke på sin lange arbeidserfaring og høy etterspørsel i markedet ønsker Phil nå å starte sin egen bedrift. Han får ikke startet egen bedrift før han har et mesterbrev. For å få et mesterbrev, trenger han et norsk svennebrev. • • • Hvor skal Phil henvende seg? Hva er hans rettigheter? Hvordan kan Phil på enklest måte få et norsk svennebrev? Oppgave 4 Idres er fra Afghanistan og er 36 år. Han kom til Norge som flyktning og har lovlig opphold i Norge. Han har lært seg norsk gjennom introduksjonsordningen og kommuniserer på både norsk og engelsk. Idres har gjennomført opplæring tilsvarende norsk grunnskole. Han har noen års erfaring med rørleggerarbeid i Afghanistan, men kan ikke dokumentere noe av dette. Han mener at han har lært seg det han trenger gjennom å jobbe, men at arbeidsgiveren i Norge er veldig opptatt av papirer. Han har søkt mange stillinger, men får ikke jobb. Idres vil gjerne fortsette å jobbe som rørlegger i Norge. • • • Hvor skal Idres hevende seg? Hvilke rettigheter har Idres? Har Idres mulighet for å bygge på sin medbrakte kompetanse? Oppgave 5 Birgita er en kvinne på 44 år fra Latvia. Hun snakker litt norsk og går på norskkurs. Har også engelsk fra videregående opplæring i Latvia. Birgita har lovlig opphold i Norge. Birgita har fullført 3-årig videregående opplæring i Latvia, har fagbrev i vev, og har kommet til Norge for å jobbe. Hun har jobbet med litt av hvert i Latvia, men ikke innen sitt fag. Hovedmålsettingen er å jobbe i Norge, gjerne innen sitt fagfelt. Hun ønsker ikke å bruke mer tid på opplæring. • Må hun ha godkjenning for å kunne jobbe som vever i Norge? • Hva er hennes rettigheter? Oppgave 6 Hanieh er 25 år fra Iran. Hun har lovlig opphold i Norge. Hun har lært seg norsk gjennom introduksjonsordningen og kommuniserer brukbart på norsk. Hun bodde i England før hun kom til Norge og snakker godt engelsk. Hun har jobbet noen år som portør på et sykehus i Iran, men har ikke videregående opplæring. Hanieh vil gjerne bli sykepleier eller lege og ønsker derfor å fullføre videregående opplæring for å få generell studiekompetanse. Hun er derimot litt usikker på om hun vil klare en så lang utdannelse økonomisk. Derfor er et alternativ å ta fagbrev som helsefagarbeider. • • Hvor skal Hanieh henvende seg for å få veiledning om videre valg? Har hun rett til å gjennomføre videregående opplæring i Norge? Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Godkjenningskontorer Det finnes i dag 18 forskjellige godkjenningskontorer Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: • Generell godkjenning • Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) • Faglig godkjenning Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning Generell godkjenning er: • En frivillig godkjenningsordning • En vurdering av høyere utdanning, dvs. utdanning på universitets- og høyskolenivå • Til bruk i arbeidsmarkedet • En vurdering av utenlandsk høyere utdanning opp mot det norske systemet for høyere utdanning Dokumentasjonskrav – søknad fra enkeltpersoner • • • • Papirsøknad Identitet Navneendring Utdanningsdokumenter på originalspråk og i oversettelse – Vitnemål – Karakterutskrift • Vitnemål fra videregående skole • Noen land har spesielle dokumentasjonskrav NB! NOKUT går over til elektronisk søking. NOKUTs kriterier ved vurdering av søknad • Akkreditering o Av lærestedet, og i mange tilfeller studieprogrammet o Sjekk av akkrediteringsstatus • Vurdering av omfang og nivå o Regnet som høyere utdanning o Hele eller deler av en høyere utdanning fra flere land vil likevel ikke kunne godkjennes som høyere utdanning på grunn av GSU-krav o En utenlandsk mastergrad og ph.d må oppfylle kriteriene i forskrift Kriterier for generell godkjenning Spørsmål om utdanning • Er lærestedet offentlig godkjent i utdanningslandet? • Er utdanningen høyere utdanning i utdanningslandet? • Er dokumentene ekte? • Oppfyller utdanningen minstekrav for generell godkjenning i Norge (GSUlisten) • Tid-for-tid-prinsippet (1 år = 1 år / 60 studiepoeng) • Oppfyller utdanningen gradskriterier i Norge? Generell studiekompetanse Strukturen i norsk høyere utdanning Ph.d (doktorgrad) 3 år m/ 180 sp Master 2 år m/ 120 sp Bachelor 3 år m/ 180 sp Høgskolekandidat 2 år m/ 120 sp Master 5 år m/ 300 sp Utenlandsk utdanning Godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen) • Opprettet av NOKUT i 2013 • Spesiell godkjenningsordning for personer som ikke kan få utdanningen sin godkjent på ordinær måte: • søkerens papirer er tapt, • utdanningen kommer fra et land der NOKUT ikke har mulighet til å etterprøve dokumentene, eller • utdanningen kommer fra et land der utdanningspapirene ikke kan verifiseres på en tilfredsstillende måte. Hvem berøres av denne ordningen? Per dags dato gjelder dette i hovedsak søkere fra • Afghanistan • Den demokratiske republikken Kongo • Irak • Liberia • Sierra Leone • Somalia Ca. 250 søkere per år OBS! Ordningen er ikke begrenset til å bare gjelde søkere fra disse landene Saksgang i UVD-ordningen • Søknad om generell godkjenning, avslag og henvisning til godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon Fase 1 Fase 2 • Kartlegging og vurdering av kartleggingsresultat • Vurdering/nivåplassering av utdanning og opprettelse av sakkyndig komité Fase 3 Fase 4 Fase 5 • Vurdering i sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT • Sluttvurdering/vedtak om generell godkjenning. Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: • Generell godkjenning • Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) • Faglig godkjenning Profesjonsgodkjenning • • • • Det er ca. 160 regulerte yrker i Norge Krever godkjenning (lovpålagt) Søker egne godkjenningskontor Ulike regler for borgere innenfor og utenfor EU/EØS Yrkeskvalifikasjonsdirektivet • Gjelder for EU/EØS-borgere • Direktivet kommer til anvendelse for statsborgere i alle EU/EØS-land, som ønsker å praktisere et regulert yrke i et annet EU/EØSland enn der de har tatt sin utdanning sin • Direktivets formål: – Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder – Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet – Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne – Enklere og åpnere reguleringssystem Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) • Autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper • Autorisasjonsordningen er forankret i Helsepersonelloven § 48 • Formålet er å gi et ensartet innhold til en yrkestittel som benyttes • Søkere med utenlandsk utdanning deles inn i tre grupper: – Utdanning fra Norden – Utdanning fra EU/EØS-områder og Sveits – Utdanning fra tredjeland SAKs kriterier for EU/EØS-land • Forutsetning at det foreligger en utdanning som er i samsvar med minstekravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet • Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er et tosporet system innenfor EØS: – Automatisk godkjenning – Den generelle ordningen • For søkere som ikke omfattes av automatisk godkjenning, må det foretas en jevngodhetsvurdering SAKs kriterier for land utenfor EU/EØS • Utdanningen vil bli sammenlignet og vurdert opp mot tilsvarende norsk utdanning • Dersom utdanningen ikke har store mangler, vil det bli gitt et kvalifikasjonsløp for å senere kunne oppnå autorisasjon. • I tillegg må søkere bestå kurs i nasjonale fag for å oppnå autorisasjon i Norge Eksempel på dokumentasjonskrav for godkjenning av legeutdanning Utdanning fra Norden og EU/EØS: • Pass • Diplom/vitnemål • Autorisasjon som lege fra utdanningslandet • Certificate of Current Professional Status (CCPS) – må ikke være eldre enn tre måneder • Arbeidsattester Alle dokumentene må være attesterte kopier. Utdanning utenfor EU/EØS: • Pass • Navnendring • Diplom • Diplom/vitnemål for legeutdanning • Karakterutskrift • Attester fra arbeidsgiver på arbeidsforhold etter avlagt eksamen • Gyldig registering/autorisasjon om rett til å utøve legeyrket i utdanningslandet og evt. andre land Utdanningsdirektoratet • Godkjenningskontor for følgende lovregulerte yrker: – Pedagogisk leder eller styrer i barnehage – Lærer i grunnskole og/eller videregående skole (inkludert lektor med mastergrad) – Morsmålslærer NB! Den som ønsker å arbeide i Norge som lærer uten fast tilsetting, trenger ikke godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Språkkrav • Ingen språkkrav for lærere – Arbeidsgiver vurderer dette • Språkkrav for morsmålslærer og styrer/pedagogisk leder – Må dokumentere én av disse fire språkprøvene: • norsk fra videregående opplæring • eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetet • fullført studium i høyere utdanning med minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter • test i norsk, høyere nivå, Bergenstesten med minimum 450 poeng eller bestått etter ny vurderingsordning fra og med høsten 2009 Godkjenningsprosess • Søknad sendes elektronisk via Utdanningsdirektoratets sider • Skriv ut det ferdig utfylte søknadsskjemaet • Sendes inn per post med bekreftede kopier av all dokumentasjon • Vedtaket er klart senest fire måneder etter komplett søknad er levert til Utdanningsdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) • Godkjenningskontor for: – Elektrofagarbeider – Elektroinstallatør – Sakkyndig driftsansvarlig Godkjenningsprosess • Sender søknad per post eller elektronisk per e-post • Evaluering skjer i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet • Søker bør beherske et skandinavisk språk og/eller engelsk Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: • Generell godkjenning • Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) • Faglig godkjenning Faglig godkjenning • Vurdering om den utenlandske høyere utdanningen kan likestilles med: – et bestemt norsk fag – en grad (brukes minimalt for arbeidslivet) – profesjonsutdanning • Foretas av universiteter og høyskoler • Faglig godkjenning kan være nødvendig i følgende tilfeller: – hvis du ønsker å studere videre ved en norsk utdanningsinstitusjon – i yrker der det er krav til fagspesifikk grad med tilhørende tittel Søke utdanning i Norge Videre opplæring Fylkeskommuner Fagskoler Etterutdanning Private kurs Lokale opptak Høyere utdanning • • Samordna opptak Universiteter og høyskoler www.nokut.no Generell studiekompetanse for utenlandske søkere GSU-listen • Brukes ved opptak til studier i Norge • Generell godkjenning • GSU-listen Hvem bruker den? • Universiteter • Høyskoler Samordna opptak • Hva er Samordna opptak? • Hvem er målgruppen? • Hva gjør Samordna opptak? Forhåndsvurdering • Vurdering av generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav. • Ikke nødvendig for å søke opptak • Ikke påkrevd for å melde seg opp til fag i norsk videregående skole Hvordan kvalifisere seg til høyere utdanning • Fullført og bestått 3-årig videregående skole eller • Yrkesfag med påbygg eller • 23/5-regelen Realkompetanse • Unntaksbestemmelse • For personer over 25 år • Vanskelig å komme inn på studier med høy poengsum Opptak til studier • Kvalifisering og rangering • Omregningstabeller • Sjekkpunkter for vurdering av søkere: • generell studiekompetanse • dekket eventuelle spesielle opptakskrav • rett dokumentasjon Saleem 27 år fra Iran • Han har generell studiekompetanse og kan poengberegnes når han dokumenterer norsk og engelsk. • Saleem vil bli byggingeniør i Norge. Dette studiet har spesielle opptakskrav. Hassan 35 år fra Iran • Han oppfyller ikke kravene til generell studiekompetanse. • Hassan vil bli vernepleier i Norge Nika 24 år fra Polen • Hun har videregående skole fra Polen. • Hun vil bli lærer. Jocelyn 25 år fra Filippinene • Hun kommer fra et land hvor vi ikke har omregningstabell. Hun kan ikke poengberegnes og får en individuell vurdering. • Jocelyn vil bli sykepleier i Norge. Farida 22 år fra Afghanistan • Hun kom til Norge som flyktning og kan ikke dokumentere det ene året med høyere utdanning hun har fullført. • Farida ønsker å bli barnehagelærer i Norge. Khalil 25 år fra Bangladesh • Han har utdanning fra et land uten informasjon på Samordna opptaks nettsider. • Khalil er litt usikker på hva han vil studere i Norge, kanskje noe med økonomi. Innpass/fritak av utdanning fra utlandet • Studenter som er tatt opp ved et studium, kan søke om innpass/fritak av fag på bakgrunn av tidligere utdanning fra utlandet • Lærestedet foretar en faglig vurdering hvor de ser på jevngodhet til faget/fagene det søkes innpass/fritak for • Det er mulig å få innpasset hele semestre, som gjør at studentens studietid kan avkortes Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) • 8 nivåer • Hvert nivå defineres gjennom beskrivelser som angir relevant læringsutbytte for kvalifikasjoner • EQF er et «metarammeverk» - nivåer og læringsutbyttebeskrivelser er verktøy for å sammenligne (ikke godkjenne) utdanning fra forskjellige land I EU/EØS. • Læringsutbytte defineres gjennom beskrivelser av knowledge, skills and competence Formålet med EQF: • Gjøre det lettere å forstå og enklere å sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrenser • Styrke koplingen mellom utdanning og arbeidsliv • Fremme mobilitet i og mellom land • Fremme livslang læring • Modernisere og bidra til kvalitet i utdanningssystemene i Europa Hvordan fungerer EQF og NKR sammen? Fotterapeut Fotterapeut EQF-portal: http://ec.europa.eu/ploteus/compare Fotterapeut https://kurs.godkjenningsordninger.no/ Oppgaver Case Hidi har fullført en fem-årig utdanning innen bygg og anlegg fra Afghanistan. Hun søkte om NOKUTs generelle godkjenning i 2010, men fikk avslag grunnet ikkeverifiserbare dokumenter. Hun har lenge prøvd å få seg jobb innen feltet, men synes det er vanskelig da hun ikke vet hva hennes utdanning tilsvarer i Norge. Hva kan Hidi gjøre for å få godkjent sine utdanningspapirer? Løsning: Hidi kan søke om generell godkjenning hos NOKUT, og vil deretter ble henvist til UVDordningen. Case Augustine er utdannet sykepleier i Tyskland. Hun tok sin utdanning på videregående skole og lurer på hvor hun kan søke om godkjenning. Løsning: Fra listen med regulerte yrker på NOKUTs nettsider finner vi at sykepleier er et regulert yrke i Norge. Det betyr at hun må ha en formell godkjenning av utdanningen for å kunne praktisere yrket. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som er riktig godkjenningskontor å henvise til. De har ansvaret for autorisasjon av alle regulerte yrker innen helsesektoren. Uanhengig av utdanningsnivå er det SAK som skal vurdere hennes kompetanse. Case Trisha har en Bachelor i Commerce & Economics fra University of British Columbia, Canada. Hun ønsker nå å søke en Master i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim, for å bli siviløkonom. Hvor må Trisha søke om opptak for å kunne komme inn på ønsket studie? Løsning: Siden Trisha ønsker å ta en masterutdanning må hun søke direkte til lokalt opptak ved Handelshøyskolen i Trondheim. Case Milenko har tatt en sivilingeniørgrad i Serbia over 5,5 år. Nå ønsker Milenko å få godkjent sine kvalifikasjoner. Hvor skal Milenko henvende seg? Løsning: Da sivilingeniør ikke er et regulert yrke, trengs det ingen formell godkjenning for at Milenko skal kunne jobbe som sivilingeniør i Norge. Det vil si at det er opp til arbeidsgiver å vurdere om han har tilstrekkelig kvalifikasjoner. Milenko kan likevel søke NOKUTs generelle godkjenning, da det vil være lettere for både han og en arbeidsgiver å vite hva hans utdanning tilsvarer i Norge. Case Pereira har avbrutt sin bachelorutanning i Civil Engineering fra Technical University i Lisboa, Portugal. Han ønsker a fullføre sin utdanning i Norge. Hva må Pereira gjøre for å fullføre sin utdanning? Løsning: Selv om Pereira har startet på en utdanning i Portugal, må han søke om opptak til bacehlorutdanning på nytt. Han må derfor søke seg inn via Samordna opptak til det programmet som er tilsvarende den han avbrøt ved Universitetet i Lisboa. Dersom han blir tildelt studieplass og starter opp, kan han søke om innpass/fritak for den utdanningen han har tatt før. Case Mihail har en mastergrad i idrett og pedagogikk fra Bulgaria. Der underviste han i 8 år på ungdomskolenivå, blant annet i idrett, men også i samfunnsfag. Nå ønsker Mihail å bli godkjent lærer i Norge. Løsning: På listen med regulerte yrker på NOKUTs nettsider finner vi at lærer er et regulert yrke. Likevel er det ikke alle som trenger godkjenning til å jobbe som lærer. Dersom Mihail ønsker å jobbe deltid eller som vikar, trenger han ikke en formell godkjenning. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere om hans utdannings- og yrkesbakgrunn er kvalifiserende for den jobben han søker. Dersom Mihail er på jakt etter en fast stilling, må han derimot søke om godkjenning. Dette søker han om til Utdanningsdirektoratet. Siden Bulgaria er innenfor EU, trenger Mihail ikke søke NOKUT om godkjenning før han søker Utdanningsdirektoratet. Case Mohammed er flykning fra Sudan og fikk ikke med seg utdanningsdokumentene sine fra hjemlandet. Grunnet flykningsstatus, kan han heller ikke kontakte myndighetene for å skaffe nødvendig dokumenter. Mohammed sier han har fullført en to-årig master i økonomiske fag fra University of Khartoum. Løsning: Mohammed kan søke UVDordningen til NOKUT. For å kunne bli henvist til denne godkjenningsordningen, må han først søke om NOKUTs generelle godkjenning. Han vil få et automatisk avslag som sier at NOKUT ikke kan vurdere hans utdanning uten dokumenter. I dette brevet ligger det vedlagt informasjon om UVD-ordningen og svarslipp for om han ønsker å ta del i denne ordningen eller ikke. Case Jessica ønsker å jobbe som lege i Norge. Hun har tatt utdanningen sin i England, og jobbet som lege i Sverige de siste 10 årene. Løsning: Fra listen med regulerte yrker på NOKUTs nettsider finner vi at lege er et regulert yrke i Norge. Det betyr at hun må ha en formell godkjenning av utdanningen. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som har ansvaret for autorisasjon til regulerte yrker i den norske helsesektoren. SAK krever ikke NOKUTs godkjenning for å gi autorisasjon. Hun må ha autorisasjon selv om hun har jobbet i Sverige de siste 10 årene. Case Vytautas fra Litauen ønsker å ta en Bachelor i kunsthistorie ved Universitet i Bergen. Hvor må han søke om opptak?. Løsning: Siden Vytautas ønsker å ta en bachelorgrad, må han søke inn via Samordna opptak. Samordna opptak er service- og koordineringsorganet for opptak til alle grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler i Norge. Case Vytautas har fullført og bestått Brandos Atestatas fra Litauen. Han har også bestått test i norsk – høyere nivå og IELTS (engelsk) med en score på 6.0. Løsning: På Samordna opptak (SO) sine sider finner du en liste over opptakskrav for personer med utdanning fra utlandet (GSU-listen). Dersom du trykker deg inn på Litauen finner du at følgende dokumentasjon må legges frem for at Vytautas skal dekke det generelle opptakskravet: • Fullført videregående skole – Brandos Atestatas • Dokumentert kunnskaper i norsk og engelsk Av listen på SO sine sider er det ramset opp mange godkjente former for å oppnå kvalifikasjoner på kunnskaper i norsk og engelsk. Blant annet de Vytautas har tatt. Vytautas dekker derfor opptakskravet til å kunne søke om opptak til Bachelor i kunsthistorie.
© Copyright 2024