Kurs om norske godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning Bakgrunn for kurset • Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementets handlingsplan 2013-2016: Vi trenger innvandrernes kompetanse  Tiltak 5: Kompetanseheving for programrådgivere i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere • Kurset vil ta for seg hvilke ordninger som finnes i dag https://kurs.godkjenningsordninger.no/ Program for parallell 1 – Norske godkjenningsordninger 9.30 – 9.35 Introduksjon av parallell v/Tina Rønning Lund, NOKUT 9.35 – 10.50 Introduksjon av godkjenningsfeltet og vurderings- og godkjenningsmuligheter v/Katarina G. Witek, NOKUT 10.50 – 11.00 Pause 11.00 – 11.30 Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og godkjenningsordninger for høyere utenlandsk utdanning v/Tina Rønning Lund, NOKUT 11.30 – 12.30 Lunsj 12.30 – 13.00 Godkjenningsordninger for høyere utenlandsk utdanning fortsetter v/Tina Rønning Lund, NOKUT 13.00 – 13.10 Pause 13.10 – 13.50 UVD-ordningen v/Mari Devik, NOKUT 13.50 – 14.00 Pause 14.00 – 15.00 Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk videregående opplæring v/Silje Molander og Kristin Tambs, Samordna opptak Introduksjon av godkjenningsfeltet og vurderingsog godkjenningsmuligheter Katarina G. Witek Tema for denne delen av parallellen • Godkjenningsordninger i godkjenningslandskapet • Godkjenning i forbindelse med jobb • Vurdering av utdanning på videregående nivå • Regulerte og ikke regulerte yrker Det er mange aktører i godkjenningsfeltet NOKUT Generell godkjenning (høyere utdanning) Godkjennere Universiteter og høyskoler (opptak/innpass) De som TRENGER GODKJENNING og INFO om godkjenning Samordna opptak Fylkeskommuner (delgodkjenning, annen vurdering) Private og offentlige kursleverandører Bransjeorganiasjoner Individuelle søkere (arbeid eller/og studier) NOKUT De som FORMIDLER INFO om godkjenning Godkjenningskontorene for regulerte yrker (17) Direktorater: UDI & IMDi etc Universiteter og høyskoler Fylkesmannen/ Fylkeskommuner NAV-systemet Karrieresentrene Arbeidsgivere Voksenopplæring Private og offentlige kursleverandører EU- systemet Godkjenningskontorer for regulerte yrker Lånekassen Interesseorganisasjoner (inkl. innvandrerorg.) Bemanningsfirmaer Bransjeorganiasjoner Bransjeorganisasjoner Medier 7 Møt våre søkere Ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning og kvalifikasjoner i Norge Utdanning Jobb Regulert yrke Ikke-regulert yrke Nivå UVD Høyere utdanning uten verifiserbar dokumentasjon Opptakskontor Avhengig av nivå Godkjenningskontor 17 kontorer Fylkesmannen/kommuner eller Samordna opptak Universiteter/ høyskoler Voksenopplæring Private kurs- leverandører 9 Veiledning om godkjenningsordninger er en sammensatt prosess Avklare målet / målene Kartlegge kunnskap og kompetansen Fastsette godkjenningsinstanser for hele opplæringseller jobbkvalifiseringsløpet Fastsette godkjenningsmuligheter og rekkefølgen Avklare godkjenningsbehov Avklare godkjenningsmuligheter Avklare og fastsette eventuelle opplæringsbehov Avklare dokumentasjonsbehov Gjennomføre og følge opp 10 Viktig beskjed før du anbefaler veien videre Den utdanningen person har, sammen med målet, bestemmer følgende: • Om du trenger godkjenning. • Hvilken type godkjenning du trenger. • Når du bør søke. • Hvilket godkjenningskontoret du skal sende søknad til. Jobbe ikke-regulert yrke = ingen lovpålagt godkjenning Arbeidsgiver kan selv bestemme om Anja kan ansettes. Anja kan søke frivillig godkjenning! regulert yrke = obligatorisk godkjenning Lovpålagt godkjenning = Regulert yrke Det er ca. 170 regulerte yrker i Norge www.nokut.no Jan og Eryk, er EU/EØS-borger • Begge har regulerte yrker • Er utdanningen automatisk godkjent? • Nei. Søknad sendes til det ansvarlige godkjenningskontoret • EU-borgerskap har betydning for godkjenning av regulerte yrker • EU-direktivet gjør godkjenning lettere Omer, er elektriker fra Tyrkia (ikke EU) Vennen hans, Joachim, er fra Tyskland (EU) • Har yrkesfaglig utdanning • Har jobbet som elektriker • Ønsker å jobbe i faget Yrkeslisten og bransjelisten på www.nokut.no Løsning: 1. Begge må søke godkjenning fra DSB 2. Det kan hende Omer får beskjed om at han må komplettere eller ta hele utdanningen via fagopplæring/voksenopplæring/ realkompetanse Anja er lærer fra Usbekistan (ikke EU) Venninnen, Wiktoria, er lærer fra Polen (EU) • Har en 5-årig utdanning i historie • Har jobbet som lærer • Ønsker å jobbe som lærer. Yrkeslisten og bransjelisten på www.nokut.no Løsning: • 1. Søke til NOKUT • 2. Søke Utdanningsdirektoratet Mange tror disse yrkene må godkjennes www.nokut.no Abdul, er ingeniør fra Marokko (ikke EU) Arbeidskollegaen hans kommer fra Latvia (EU) • • De har begge en 5-årig ingeniørutdanning fra de respektive landene. Begge har arbeidserfaring. Yrkeslisten og bransjelisten på www.nokut.no Løsning: • Søke NOKUT om generell godkjenning • Sjekke selv www.nokut.no Hvilke muligheter har Ali, en apotektekniker og Amina en sykepleier fra Palestina? • Har 4-årig utdanning • Amina ønsker å jobbe som sykepleier (HU) eller helsefagarbeider (VGO) • Ali ønsker å jobbe som apotektekniker (VGO) Yrkeslisten og bransjeliste på www.nokut.no Løsning: Søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Leila er frisør. Kan hun søke frivillig godkjenning av sin yrkesfaglige opplæring ? • Ingen helhetlig godkjenningsordning for fag- og svennebrev • Realkompetansevurdering - Praksiskandidatordning/ privatistordning • Ulike sertifiseringer • Medlemskap i en bransjeorganisasjon Realkompetansevurdering • En vurdering av kompetanse uten • å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. • Det er mulig å bli realkompetansevurdert frem til fag- • og svenneprøve, men man kan ikke bli realkompetansevurdert i fag- og svenneprøven. • En person kan få et avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse på bakgrunn av realkompetansevurdering. Praksiskandidat En ordning for dem som kan dokumentere lang (5 år) og allsidig praksis innenfor lærefaget. Ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve etter bestått egen eksamen. Fylkeskommunene har ansvar for begge ordninger. Språkkunnskaper har stor betydning. Godkjenning henger sammen med rett til grunnopplæring (grunn- og videregående opplæring) • Reguleres av opplæringsloven. • Utdanningsdirektoratet har oppgaven å tolke og forvalte regelverket for grunnopplæringen. • Loven består av minimumsrettigheter og plikter. • Ulikt hva fylkeskommuner ønsker å tilby voksne utdanningssøkende utover minimumspliktene ifølge opplæringsloven. • http://www.udir.no/ Rett til grunnopplæring (grunnskole og videregående opplæring) • Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 • ungdomsretten gjelder fra 16-24 år (ungdomsretten) • fylkeskommunen er ansvarlig for å oppfylle retten • Rett til videregående opplæring for voksne etter § 4A-3 (voksenrett) • voksenretten gjelder fra og med året personen fyller 25 år • fylkeskommunen er ansvarlig • Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter § 4A-1 • voksenretten gjelder fra 16 år og oppover • kommunen er ansvarlig Mulig å tilby grunnskoleopplæring og fag i videregående for voksne som en del av introduksjonsprogrammet. Vilkår for oppnå rett til grunnopplæring: Grunnskoleopplæring Videregående opplæring Ungdom Voksne 16 - 24 år fylt 25 år Voksenrett 16-25 ++ • • har lovlig opphold • har lovlig opphold har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende Under 25 år • ungdom har rett til videregående opplæring => ikke rett grunnskoleopplæring Over 25 år • voksen har rett til videregående opplæring => har også rett til grunnskoleopplæring • Rett til både grunnskole- og videregående opplæring samtidig! • • • • har lovlig opphold (ikke rett , mens venter på opphold) fullført norsk eller tilsvarende grunnskole ikke har fullført videregående opplæring Ikke krav til norsk for inntak Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne uten rett altså de som ikke oppfyller vilkårene. Kommunen kan velge å tilby grunnskole opplæring for voksne uten rett altså de som ikke oppfyller vilkårene. Med retten til opplæring følger også en rett til en realkompetansevurdering. 24 Hvilke muligheter har Udaj, som ikke har fullført grunnskoleopplæring i Syria? • • Han har fylt 24 år i år (ungdomsrett) Han har ingen dokumentasjon med seg. Løsning: • Han har ikke rett til videregående opplæring. • Har rett til grunnskoleopplæring • Har rett til særskilt språkopplæring • Han har rett til realkompetansevurdering. • Kommunen kan tilby begge deler. Hva er mulig å godkjenne av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet? Elever, privatister og voksne (de med voksenrett) kan få godkjent tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet. Ordningen gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Enkeltfag på Vg1-, Vg2- og Vg3-nivå kan godkjennes • • Faget må være likeverdig eller mer omfattende Fylkeskommunen (rektor) godkjenner for privatister og voksne Hele opplæringsåret fra utlandet på Vg1- og Vg2-nivå kan godkjennes • • Opplæringsåret må være likeverdig eller mer omfattende Fylkeskommunen (rektor) er ansvarlig Ordningen gjelder ikke for hele opplæringsår på Vg3. Ingen godkjenningsordning for sluttvurdering/fagbrevet Hvilke muligheter har Andrzej, en betongfagarbeider fra Polen? • • • • • • Andrzej er en mann på 25 år. Har lovlig opphold i Norge. Han snakker ikke norsk. Andrzej har fagbrev fra hjemlandet. Han har ett års arbeidserfaring fra byggeprosjekter i Norge og mange år fra Polen. Ønsker fast arbeid med lik lønn som sine norske kollegaer. Løsning: • • • • Ikke lovregulert yrke, derfor henvender han seg til Fylkeskommunen/ Voksenopplæringen Realkompetansevurdering i alle fag frem til fagprøven Praksiskandidatordningen (eksamen) Språkkunnskaper er nødvendig Endringer i sikte Forslaget som ligger på bordet (Statsbudsjettet 2016) • Stortingsmelding 2015. «Livslanglæring og utenforskap.» • Det opprettes en ny ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning på videregående skole nivå (NKR 4). • NOKUT koordinerer prosessen for etablering av godkjenningsordningen. • Fra utredningen sendt til KD: – Den utenlandske fagutdanningen godkjennes der den kan sidestilles med norsk fag-/svennebrev. – Kunnskapsdepartementet er klageinstans. Vi oppsummerer! Anja har høyere utdanning Ikke-regulert Leila har fag-/svennebrev Regulert Ikke-regulert Godkjenningskontorer Ingen godkjenningsordning evt vurderinger: Realkompetansevurdering Praksiskandidat Privatist Regulert Godkjenningskontorer Hvem vurderer tidligere utdanning hvis Anja vil søke utdanning i Norge? Vurdering av tidligere utdanninger er integrert i opptaksprosessen Høyere utdanning • • Samordna opptak Universiteter og høyskoler Videregående opplæring Fagskoler Etterutdanning Private kurs Lokale opptak Fylkeskommuner www.nokut.no Relevante lenker Landdatabase: NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i utvalgte land www.nokut.no/utland/landdatabasen Godkjenningskontorer for regulerte yrker i Norge www.nokut.no/autorisasjon/lovregulerte-yrker Samordna opptak www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/ EU direktivene http://www.nokut.no/no/Utdanning-fra-utlandet/Andregodkjenningsordninger/Spesielt-for-EUEOS-borgere-lovregulerte-yrker/ Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverketter-tema/Vitnemal/Udir-6-2012-Godkjenning-av-tidligere-bestattvideregaende-opplaring-i-Norge-og-utlandet/Godkjenning-av-heleopplaringsar-fra-utlandet--/ Realkompetanse Retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring www.nokut.no/utland/realkompetansevurdering http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverketter-tema/Voksne/Retningslinjer-for-realkompetansevurdering/ Mer om praksiskandidatordningen: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverketter-tema/Fag--og-yrkesopplaring/Praksiskandidatordningen/ Spørsmål? Pause til kl. 11.00 Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og godkjenningsordninger for høyere utenlandsk utdanning Tina Rønning Lund Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) • 8 nivåer • Hvert nivå defineres gjennom beskrivelser som angir relevant læringsutbytte for kvalifikasjoner • EQF er et «metarammeverk» - nivåer og læringsutbyttebeskrivelser er verktøy for å sammenligne (ikke godkjenne) utdanning fra forskjellige land I EU/EØS. • Læringsutbytte defineres gjennom beskrivelser av knowledge, skills and competence Formålet med EQF: • Gjøre det lettere å forstå og enklere å sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrenser • Styrke koplingen mellom utdanning og arbeidsliv • Fremme mobilitet i og mellom land • Fremme livslang læring • Modernisere og bidra til kvalitet i utdanningssystemene i Europa EQF: et verktøy for sammenligning av kvalifikasjoner fra forskjellige land Kvalifikasjon A NQF 1 EQF NQF 2 2 1 1 3 2 4 5 6 3 2 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 EQF-portal: http://ec.europa.eu/ploteus/compare 7 8 9 10 Kvalifikasjon B Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: • Generell godkjenning • Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) • Faglig godkjenning Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning Generell godkjenning er: • En frivillig godkjenningsordning • En vurdering av høyere utdanning, dvs. utdanning på universitets- og høyskolenivå • Til bruk i arbeidsmarkedet • En vurdering av utenlandsk høyere utdanning opp mot det norske systemet for høyere utdanning NOKUTs kriterier ved vurdering av søknad • Akkreditering o Av lærestedet, og i mange tilfeller studieprogrammet o Sjekk av akkrediteringsstatus • Vurdering av omfang og nivå o Regnet som høyere utdanning o Hele eller deler av en høyere utdanning fra flere land vil likevel ikke kunne godkjennes som høyere utdanning på grunn av GSU-krav o En utenlandsk mastergrad og ph.d. må oppfylle kriteriene i forskrift Dokumentasjonskrav – søknad fra enkeltpersoner • • • • Papirsøknad Identitet Navneendring Utdanningsdokumenter på originalspråk og i oversettelse – Vitnemål – Karakterutskrift • Vitnemål fra videregående skole • Noen land har spesielle dokumentasjonskrav NB! NOKUT går over til elektronisk søking. Kriterier for generell godkjenning Spørsmål om utdanning • Er lærestedet offentlig godkjent i utdanningslandet? • Er utdanningen høyere utdanning i utdanningslandet? • Er dokumentene ekte? • Oppfyller utdanningen minstekrav for generell godkjenning i Norge (GSUlisten) • Tid-for-tid-prinsippet (1 år = 1 år / 60 studiepoeng) • Oppfyller utdanningen gradskriterier i Norge? Generell studiekompetanse Strukturen i norsk høyere utdanning Ph.d (doktorgrad) 3 år m/ 180 sp Master 2 år m/ 120 sp Bachelor 3 år m/ 180 sp Høgskolekandidat 2 år m/ 120 sp Master 5 år m/ 300 sp Utenlandsk utdanning Case Milenko har tatt en sivilingeniørgrad i Serbia over 5,5 år. Nå ønsker Milenko å få godkjent sine kvalifikasjoner. Hvor skal Milenko henvende seg? Løsning: Da sivilingeniør ikke er et regulert yrke, trengs det ingen formell godkjenning for at Milenko skal kunne jobbe som sivilingeniør i Norge. Det vil si at det er opp til arbeidsgiver å vurdere om han har tilstrekkelig kvalifikasjoner. Milenko kan likevel søke NOKUTs generelle godkjenning, da det vil være lettere for både han og en arbeidsgiver å vite hva hans utdanning tilsvarer i Norge. Lunsj til kl. 12.30 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: • Generell godkjenning • Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) • Faglig godkjenning Godkjenningskontorer Det finnes i dag 18 forskjellige godkjenningskontorer Yrkeskvalifikasjonsdirektivet • Gjelder for EU/EØS-borgere • Direktivet kommer til anvendelse for statsborgere i alle EU/EØS-land, som ønsker å praktisere et regulert yrke i et annet EU/EØSland enn der de har tatt sin utdanning sin • Direktivets formål: – Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder – Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet – Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne – Enklere og åpnere reguleringssystem Aras Aras har en mastergrad i idrett og pedagogikk fra Syria. Der underviste han i 8 år på ungdomskolenivå, blant annet i idrett, men også i samfunnsfag. Nå ønsker Aras å bli godkjent lærer i Norge. Løsning: På listen med regulerte yrker på NOKUTs nettsider finner vi at lærer er et regulert yrke. Likevel er det ikke alle som trenger godkjenning til å jobbe som lærer. Dersom Aras ønsker å jobbe deltid eller som vikar, trenger han ikke en formell godkjenning. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere om hans utdannings- og yrkesbakgrunn er kvalifiserende for den jobben han søker. Dersom Aras er på jakt etter en fast stilling, må han derimot søke om godkjenning. Dette søker han om til Utdanningsdirektoratet. Siden Serbia ikke er innenfor EU, må Aras søke NOKUT om godkjenning før han søker Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet • Godkjenningskontor for følgende lovregulerte yrker: – Pedagogisk leder eller styrer i barnehage – Lærer i grunnskole og/eller videregående skole (inkludert lektor med mastergrad) – Morsmålslærer NB! Den som ønsker å arbeide i Norge som lærer uten fast tilsetting, trenger ikke godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Dokumentasjonskrav Søknadsskjemaet fylles ut elektronisk: • Pass • Vitnemål • Karakterutskrift • Politiattest fra utlandet Dersom det er aktuelt for søkeren, skal også følgende dokumenter senders inn: • Generell godkjenning fra NOKUT dersom utdanningen er fra et land utenfor EU/EØS • Vigselsattest eller utskrift fra folkeregisteret på navnendring • Vitnemål og karakterutskrift på annen høyere utdanning enn den som søkes godkjent • Arbeidsattester Språkkrav • Ingen språkkrav for lærere – Arbeidsgiver vurderer dette • Språkkrav for morsmålslærer og styrer/pedagogisk leder – Må dokumentere én av disse fire språkprøvene: • norsk fra videregående opplæring • eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetet • fullført studium i høyere utdanning med minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter • test i norsk, høyere nivå, Bergenstesten med minimum 450 poeng eller bestått • norskprøven for voksne innvandrere fra VOX med resultatet B2 på alle fire delprøver Godkjenningsprosess • Søknad sendes elektronisk via Utdanningsdirektoratets sider • Skriv ut det ferdig utfylte søknadsskjemaet • Sendes inn per post med bekreftede kopier av all dokumentasjon • Vedtaket er klart senest fire måneder etter komplett søknad er levert til Utdanningsdirektoratet Augustine Hun er utdannet sykepleier i Tyskland. Augustine tok sin utdanning på videregående skole og lurer på hvor hun kan søke om godkjenning. Løsning: Fra listen med regulerte yrker på NOKUTs nettsider finner vi at sykepleier er et regulert yrke i Norge. Det betyr at hun må ha en formell godkjenning av utdanningen for å kunne praktisere yrket. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som er riktig godkjenningskontor å henvise til. De har ansvaret for autorisasjon av alle regulerte yrker innen helsesektoren. Uavhengig av utdanningsnivå er det SAK som skal vurdere hennes kompetanse. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) • Autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper • Autorisasjonsordningen er forankret i Helsepersonelloven § 48 • Formålet er å gi et ensartet innhold til en yrkestittel som benyttes • Søkere med utenlandsk utdanning deles inn i tre grupper: – Utdanning fra Norden – Utdanning fra EU/EØS-områder og Sveits – Utdanning fra tredjeland SAKs kriterier for EU/EØS-land • Forutsetning at det foreligger en utdanning som er i samsvar med minstekravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet • Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er et tosporet system innenfor EØS: – Automatisk godkjenning – Den generelle ordningen • For søkere som ikke omfattes av automatisk godkjenning, må det foretas en jevngodhetsvurdering SAKs kriterier for land utenfor EU/EØS • Utdanningen vil bli sammenlignet og vurdert opp mot tilsvarende norsk utdanning • Dersom utdanningen ikke har store mangler, vil det bli gitt et kvalifikasjonsløp for å senere kunne oppnå autorisasjon. • I tillegg må søkere bestå kurs i nasjonale fag for å oppnå autorisasjon i Norge Eksempel på dokumentasjonskrav for godkjenning av legeutdanning Utdanning fra Norden og EU/EØS: • Pass • Diplom/vitnemål • Autorisasjon som lege fra utdanningslandet • Certificate of Current Professional Status (CCPS) – må ikke være eldre enn tre måneder • Arbeidsattester Alle dokumentene må være attesterte kopier. Utdanning utenfor EU/EØS: • Pass • Navnendring • Diplom/vitnemål for legeutdanning • Karakterutskrift • Attester fra arbeidsgiver på arbeidsforhold etter avlagt eksamen • Gyldig registering/autorisasjon om rett til å utøve legeyrket i utdanningslandet og evt. andre land • Detaljert oversikt i form av fagplan fra utdanningen som viser det konkrete faginnholdet og lengden av utdannelsen • Verifikasjonsbekreftelse på utdanningen fra ECFMG Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på: • Generell godkjenning • Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning) • Faglig godkjenning Faglig godkjenning • Vurdering om den utenlandske høyere utdanningen kan likestilles med: – et bestemt norsk fag – en grad (brukes minimalt for arbeidslivet) – profesjonsutdanning • Foretas av universiteter og høyskoler • Faglig godkjenning kan være nødvendig i følgende tilfeller: – hvis du ønsker å studere videre ved en norsk utdanningsinstitusjon – i yrker der det er krav til fagspesifikk grad med tilhørende tittel Case Pereira har avbrutt sin bachelorutdanning i Civil Engineering fra Technical University i Lisboa, Portugal. Han ønsker a fullføre sin utdanning i Norge. Hva må Pereira gjøre for å fullføre sin utdanning? Løsning: Selv om Pereira har startet på en utdanning i Portugal, må han søke om opptak til bachelorutdanning på nytt. Han må derfor søke seg inn via Samordna opptak til det programmet som er tilsvarende den han avbrøt ved Universitetet i Lisboa. Dersom han blir tildelt studieplass og starter opp, kan han søke om innpass/fritak for den utdanningen han har tatt før. Innpass/fritak av utdanning fra utlandet • Studenter som er tatt opp ved et studium, kan søke om innpass/fritak av fag på bakgrunn av tidligere utdanning fra utlandet • Lærestedet foretar en faglig vurdering hvor de ser på jevngodhet til faget/fagene det søkes innpass/fritak for • Det er mulig å få innpasset hele semestre, som gjør at studentens studietid kan avkortes Pause til kl. 13.10 Godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD) Mari Devik Bakgrunn • Internasjonale forpliktelser – Lisboakonvensjonen: Norge forpliktet seg til å ha et system for godkjenning av kvalifikasjoner som innehas av flyktninger, forviste personer og personer i en flyktningsliknende situasjon (artikkel VII). • Flyktningeprosedyren fra 2005: institusjonen har ansvaret 2004-2010: erfaring Liten grad av koordinering og harmonisering, tolkning av retningslinjer spriker stort  kandidater får ulik behandling ved henvendelse til lærested: tilbud/avslag, henvisning til andre læresteder  ulik prosedyre og krav  ulik utforming av sluttdokument og godkjenningen har dermed ulik verdi på arbeidsmarkedet • Pilotprosjekt 2011-2012 – finansiert av Kunnskapsdepartementet – Utvikle og utprøve en godkjenningsmodell for denne gruppen – Hjelpe så mange som mulig ut i kvalifisert arbeid • Pilotprosjektet var et samarbeid mellom lærestedene og NOKUT: – NOKUT bestiller/innhenter sakkyndig vurdering fra lærestedene – Sakkyndig vurdering danner grunnlag for NOKUTs vedtak om generell godkjenning, jf. Universitets- og høyskoleloven § 3-4 • La grunnlaget for permanent ordning Erfaringer fra pilotprosjektet 2012 • Gode tilbakemeldinger på innhold og gjennomføring av NOKUTs forberedende faser, samt NOKUTs koordinerende rolle i prosessen • Utfordringer knyttet til gjennomføring av sakkyndige vurderinger på læresteder: – stor usikkerhet rundt lærestedenes mandat i denne prosessen – skal vurderingen gjøres etter UHL § 3-5? – valg av vurderingsmetode – kan NOKUT styre lærestedenes arbeid? – manglende eierskap til prosjektet hos lærestedene; – NOKUT er avhengig av god vilje og engasjement blant ansatte på lærestedene – kan føre til stor sårbarhet ved utskiftning av personalet; – kommunikasjon med fagansatte på lærestedene går ofte gjennom administrative ansatte – unødvendig ekstra ledd; – lengre saksbehandlingstid • Etter noen endringer i rutiner og ansvarsfordeling: – NOKUT ansvarlig for hele prosessen • Forslag om permanent ordning (april 2013) – Effektiv løsning som gir positiv avkastning for samfunnet, arbeidsmarkedet og den enkelte – Forventet omfang: behov for 250 vurderinger årlig • Det første tiltaket nevnt i Regjeringens handlingsplan for integrering 2013-2016 • Tildeling på 3 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2013 • Arbeidet satt i gang f.o.m. uke 20 (mai 2013) • Første to godkjenningsvedtak i uke 35 (august 2013), til sammen 25 vedtak i 2013 (18 positive vedtak) • Behovet for ordningen bekreftet ved hele 260 kandidater innen utgangen av 2013 Status per november 2015 • Formelle vedtak totalt: 251 – Mai 2013 – november 2015 • Vedtak om generell godkjenning: 168 • Vedtak om avslag pga. negativ vurdering: 83 • Vi ser gjennomgående at 2/3 av kandidatene består sakkyndig vurdering Saksgang i UVD-ordningen • Søknad om generell godkjenning og henvisning til godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon Fase 1 Fase 2 • Kartlegging og vurdering av kartleggingsresultat • Vurdering/nivåplassering av utdanning og opprettelse av sakkyndig komité Fase 3 Fase 4 Fase 5 • Vurdering i sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT • Sluttvurdering/vedtak om generell godkjenning. Mye arbeid for NOKUT Mye arbeid for kandidatene Joseph University of Kinshasa, DRC • 1994: Licence en Sciences Economiques • 1996: Diplôme d’Etudes Approfondies en Economie et Finance Internationale • 1998: Diplôme d’Etudes Approfondies en Gestion et Management Qualite • Søknad om generell godkjenning og henvisning til Fase 1 godkjenningsordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon • • • • Søkte om generell godkjenning i januar 2014 Oppgav at han ikke hadde dokumentasjon på sin utdannelse Fikk tilsendt et kartleggingsskjema for å rekonstruere utdannelsen Fikk etter daværende rutine avslag på GG pga. ikke verifiserbar dokumenter • Ble henvist til UVD-ordningen Fase 2 • • • • • Kartlegging og vurdering av kartleggingsresultatet KS Oppholdstillatelse Språkkrav Gjennomført et innledende intervju med søkeren • Kriteriene for å gå videre til sakkyndig vurdering var oppfylt • Vurdering/nivåplassering av utdanning og opprettelse av sakkyndig komité Fase 3 • Søkeren hadde ingen dokumenter fra sin utdanning, og kunne ikke skaffe dokumentasjon fra hjemlandet – hva gjør vi da? • Vi må sørge for «dokumentasjon» – Finnes lærestedet, og har de et økonomisk fakultet? – Finnes/fantes utdanningen? – Er/var den akkreditert? – Hvilket omfang har utdanningen? – Hva inneholdt utdanningen? Metoder • Internasjonale databaser • NOKUTs egen database • Finne andre saker fra samme lærested i NOKUTs arkiv • Konfererte med søsterkontor • Lette i oppslagsverk i NOKUTs bibliotek • Søkerens egen rekonstruksjon i KS Fase 4 • • • • • Vurdering i sakkyndig komité av NOKUT Sakkyndig komité ble opprettet Hjemmeoppgave ble laget og sendt søkeren Men… «Oppgave 1 er perfekt besvart, men det er et problem at kandidaten ikke har besvart de øvrige oppgavene på en selvstendig måte, men begrenser seg til å klippe og lime fra andre kilder på Internett. Disse kildene er delvis, men ikke fullstendig referert. Dette betyr at de sakkyndige bare kunne legge meget begrenset vekt på disse oppgavene, men tar også til etterretning at omfanget muligens var noe stort gitt den knappe tiden kandidaten hadde tilgjengelig. De sakkyndige ble derfor enige om å forfølge dette videre i større dybde på intervjuet. Besvarelsen samlet vurderes under noe tvil til bestått.» Det sakkyndige intervjuet • «Meget god presentasjon. Kandidaten har god innsikt i bakgrunn og sentral teori og reflekterer på en god måte over erfaringer knyttet til praktisk bruk i bedrift.» • «Kandidaten viser i intervjuet et vesentlig høyere kunnskapsnivå enn i innleveringsoppgave 4 og 5. Har god evne til kritisk tenkning.» • «Meget god presentasjon hvor kandidaten viser samlet sine kunnskaper om gjennomføring av arbeidet som ligger til grunn for masteroppgaven både teoretisk, praktisk og vitenskapelig.» • «Konklusjon: Intervjuet er uten tvil bestått. De sakkyndige ble imponert over kandidatens ferdigheter og ervervet kunnskap og det er klar sannsynlighetsovervekt for at det aktuelle studiet er gjennomført.» Fase 5 • Sluttvurdering/vedtak om generell godkjenning Vedtak Utdanningen fra 1994 godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng) og i tillegg 60 studiepoeng på bachelorgradsnivå. Utdanningen fra 1996 godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad (120 studiepoeng). Utdanningen fra 1998 godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad (120 studiepoeng). Til sammen er det gitt generell godkjenning som 8 års høyere utdanning/ 480 studiepoeng. Vedtaket er fattet i henhold til lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15, § 3-4. Vedlagt følger NOKUTs godkjenningsdokument, «Generell godkjenning av utenlandsk utdanning». Begrunnelse for vedtaket Normert studietid for utdanningen fra 1994 er 5 år. Det første studieåret av en høyere utdanning fra Den demokratiske republikken Kongo kan ikke godkjennes som høyere utdanning i Norge, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 6-1, 1. Det er fordi opptakskravet for norske universiteter og høgskoler er videregående skole fra Den demokratiske republikken og ett års universitetsutdanning. Utdanningene fra 1996 og 1998 er begge normert til 2 år. Høyere utdanning fra Den demokratiske republikken Kongo på dette nivået godkjennes fullt ut i Norge ut fra utdanningens normerte omgang og nivå. Vedtaket er fattet på grunnlag av sakkyndig vurdering foretatt 09.10.2014. Pause til kl. 14.00