Institusjonsakkrediterte fagskoler – hvorfor og hva må til?

Institusjonsakkrediterte fagskoler –
hvorfor og hva må til?
RFFs årskonferanse 2015 i Kristiansand
5. mai 2015
v/ seksjonssjef Bjørn R. Stensby
Tema
• NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg
• Hva innebærer institusjonsakkreditering?
• Hvorfor?
• Hva må til?
|2
05.05.2015
NOU 2014: 14 - Diagnosen
|3
05.05.2015
Utfordringer løftet frem i NOUen
• Fagskolens uklare plass og svake status i det
utdanningssystemet
• Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolene
• Behov for å styrke kvaliteten i utdanningene
• Lite hensiktsmessig og for svak styring av
fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur
• Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende
finansieringssystem
|4
05.05.2015
NOU 2014: 14 - Kuren
|5
05.05.2015
Tiltak fremmet i NOUen
• Overføring av finansieringen av fagskolene fra
fylkeskommunene til staten
• Sikring av studentrettigheter
• Strukturtiltak
o
Statlig eierskap av offentlige fagskoler
o
Sammenslåing av offentlige fagskoler
o
Innslag av ekstern representasjon i styrene
o
Institusjonsakkreditering gjennom NOKUT
• Finansiering knyttet til institusjonsakkreditering
• Dimensjonering sett i lys av fagskolerådets og nye
fagråds rolle
|6
05.05.2015
Hva innebærer en
institusjonsakkreditering?
|8
05.05.2015
Søknadsprosessen
Faglig
vurdering
|9
05.05.2015
Nye utdanningstilbud hos akkrediterte institusjoner
OKUT
| 10
05.05.2015
Kvalitetssirkelen
Plan
Gjennomføring
Tiltak
Analyse
og
vurdering
| 11
05.05.2015
Kunnskapsinnhenting
Fra enkeltgodkjenninger til
institusjonsakkrediteringer
| 12
05.05.2015
Hvorfor?
| 13
05.05.2015
Det norske utdanningssystemet
Ph.d.
Master
Tertiært
Bachelor
Fagskoleutdanning
Generell
studiekompetanse
Fag-, svennebrev
og yrkeskomp.
Ungdomsskole
Barne- og mellomtrinn
| 14
05.05.2015
Sekundært
Primært
Antall studenter per tilbyder
Høyere
utdanning
+/3 300
Fagskoleutdanning
+/115
| 15
05.05.2015
Antall statlige høyere utdanningsinstitusjoner
120
Høyskoler
108
Vitenskapelige høyskoler
100
Universiteter
80
60
38
40
38
33
21
20
0
1993
1994
Høyskolereformen
| 16
05.05.2015
1995
2002
2014
2003
Kvalitetsreformen
2018
2017
Strukturreformen?
Utviklingen i Danmark
Illustrasjon fra 2008
| 17
05.05.2015
Utviklingen i Danmark
Danmark
2009:
9 erhvervsakademier
2014:
KEA: 4 500 studenter
2014 i Norge:
FI:
900 studenter
BTF: 800 studenter
FOA: 750 studenter
| 18
05.05.2015
KS-sirkelen, med innflytelse fra
arbeidsliv og studenter
Plan
Gjennomføring
Tiltak
Analyse
og
vurdering
| 19
05.05.2015
Kunnskapsinnhenting
Hva må til?
| 20
05.05.2015
Merger as an Instrument to achieve Quality in
Higher Education - Rhetoric or Reality?
| 21
05.05.2015
http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Kunn
skapsbasen/Foredrag%20og%20artikler/2014/Skodvin_OleJacob_Merger_as_an_Instrument_to_achieve_Quality_in_High
er_Education_Rhetoric_or_Reality_082014.pdf
| 22
05.05.2015
Sammenslåinger: suksessfaktorer
• God ledelse med klare visjoner
o
o
Som vet hvor man skal og hvorfor
Tydelig strategi
• Hverken «bottom-up» eller «top-down», men noe
midt i mellom
o
Press utenfra og ønske innad
• Tilstrekkelig finansiering
| 23
05.05.2015
Sammenslåinger: fordeler
• Stordriftsfordeler
o
o
o
Økonomisk-administrative
Ledelse
Faglig styrking
• Større muskler
• Mer på likefot med HU og Danmark
• Økt status
Hvis Grund får det som han vil:
• Institusjonsakkreditering blir mulig
• Bedre finansiering
| 24
05.05.2015
Sammenslåinger: ulemper
• Det koster penger
• Det skaper uro og slitasje
o
o
Ulike kulturer
Ulike faglige tilnærminger
• Det tar lang tid å før resultatene kommer
| 25
05.05.2015
Sammenslåinger: kritiske faktorer
Det er lettere å slå sammen skoler med ulik
fagportefølje
enn skoler med lik fagportefølje.
| 26
05.05.2015
NOKUTs syn
• Institusjonsakkrediteringer er ønskelig ut fra et
kvalitetsperspektiv
o
Tilpasning til arbeidslivet går fortere
• Større og mer robuste skoler er en forutsetning
• Mer profesjonell styring er nødvendig
• Overføring av eierskapet og ansvaret til staten vil
bidra til mer enhetlig styring og forvaltning
| 27
05.05.2015
Konklusjonen etter høyskolereformen 1994
«Sammenslåingsprosessen var stramt styrt av
departementet, men med muligheter for lokale
strukturtilpasninger. Departementets direktiver
satte premissene for regionaliseringen, men
forhandlinger på regionalt nivå og mellom de
regionale høgskolestyrene, de enkelte
høgskolene og departementet var avgjørende
for det endelige institusjonsmønsteret.»
| 28
05.05.2015
Kilde: Svein Kyvik (red), Evaluering av høgskolereformen, s. 33, Oslo, 1999.
NOKUTs fagskolekonferanse 2015
i samarbeid med
Fagskolerådet
Arbeidstittel:
«Fagskolene i endring»
21. til 22. oktober
i Drammen
| 29