på «ein to tri»
EIN på «ein to tri» Jannicke Berland SUS Bakgrunn: WHO-klassifikasjonen 1994 (Enkel hyperplasi uten atypi, kompleks hyperplasi uten atypi, enkel hyperplasi med atypi og kompleks hyperplasi med atypi): • studier har vist dårlig reproduserbarhet WHO 2003 : • foreslår å redusere antall diagnostiske klasser • ”nye konsepter for patogenese, integrert i modell for premalign sykdom” * • ” klinisk relevans av modellen må modellen må etableres” WHO 2014, ” Blå-boka” 4.ed. : EIN = forstadium til endometrioid adenokarsinom: M83802 • EIN innført som diagnostisk kategori • Opprinnelig kalt Endometrial intraepitelial neoplasi • Endret til Endometrioid intraepitelial neoplasi for å klart indikere at EIN er precursor til endometrioid carcinom • Ikke precursor til serøst carcinom • EIN har fått egen kode i WHO-klassifikasjonen 2014 • Innført og delvis tatt i bruk ved SUS fra 2015 Referansene i WHO 2003 mht den integrerte modellen *: 1. Mutter GL (2000). Histopathology of genetically defined endometrial precancers. Int J Gynecol Pathol 19:301-309 2. Mutter GL, Baak JP, Crum CP, Richart RM, Ferenczy A, Faquin WC (2000). Endometrial precancer diagnosis by histopathology, clonal analysis, and computerized morphometry. J Pathol 190:462-469. Gyn-onkol. Veileder, 2009 Endometriehyperplasi • heterogen gruppe • spekteret mellom proliferativt endometrium og høyt differensiert carcinom Forts. Gyn-onkol. Veileder, 2009 Tre inndelinger : 1.WHO 1994 : subjektiv, lav reproduserbarhet (interobserv. 54-73%, intraobs. 68-73%), ikke fullgod som grunnlag for terapianbefalinger Bergeron C, Nogales FF, Masseroli M, Abeler V, Duvillard P, Muller-Holzner E, et al. A multicentric European study testing the reproducibility of the WHO classification of endometrial hyperplasia with a proposal of a simplified working classification for biopsy and curettage specimens. Am J Surg Pathol 1999 Sep;23(9):1102-8. 2.D-score metoden: matematisk/statistisk beregning av risiko for kreftutvikling, objektive morfometriske målinger på histologiske snitt, god reproduserbarhet, velegnet som grunnlag for terapianbefalinger 3.EIN: lysmikroskopisk undersøkelse, endret cytologi og vevsarkitektur, kriterier.. Se: www.endometrium.org samme forståelse for utvikling av hyperplasi som D-score metoden To kategorier: 1: Endometriehyperplasi (EH):benign lesjon, svært lav risiko for malign utvikling 2: Endometrial intraepitelial neoplasi (EIN):tilsvarer hyperplasi med D-score < 1 • Ingen nasjonal registrering av endometriehyperplasier i Norge (kode, konsensus/ compliance, Kreftregisteret) • De fleste hyperplasier forekommer hos peri- og postmenopausale, men kan også forekomme hos yngre kvinner • RCT studie med sammenligning mellom ulike behandlingsregimer og 2 års oppfølging pågår ved Universitetssykehuset i Tromsø WHO/EIN EIN-diagnostikk Table. I: EIN Diagnostic Criteria In brief, all of the following criteria must be met for an EIN diagnosis. Cytologically demarcated localizing lesions subdiagnostic for EIN (too small or too loosely packed) have an undefined natural history. These should be diagnosed descriptively with a recommendation for rebiopsy. 1 2 Altered, divergent.. .. »Atypi dårlig reprodusert mellom patologer» 3 Stereotypical static descriptions of cytologic atypia, such as nuclear rounding and appearance of nucleoli are met in many, but not all EIN lesions. Cytologic changes in some EIN lesions are manifest as a change in differentiation state to a tubal, mucinous, micropapillary, or eosinophilic phenotype. Fallgruver innen EIN. Baak, D-score • Høsten 2001 kom en nederlandsk forskningsgruppe til dengang Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) • Kjernen i gruppen var professor J.P.Baak, en av forfatterne bak referanseartikler og sentral for utviklingen av D-score, som er computerbasert morfometri • Metoden benyttet ved SUS (Stavanger Universitetssykehus) siden 2002 • Tromsø er eneste andre i Norge som bruker metoden • Både de opprinnelige forfatterne og Anne Ørbo og hennes gruppe (UNN) har forsket videre på EIN/ D-score, samt prognose og behandling • SUS får tilsendt utvalgte kasus fra Ahus for måling (orginalsnitt og parafinblokk) > poster ved Årsmøtet 2014 Parametre i utvikling av metoden 10 kjerneparametre og 12 parametre for kjertelarkitektur 3 parametre ble valgt ut Volumprosent stroma sterkeste prognostiske enkeltfaktor D-score Tre kriterier med størst forutsigbarhet: 1)Volumprosent stroma. 2)Standardavvik av korteste kjerneakse. 3)Overflatetetthet av kjertlene. • nytt fokus på diagnostikken av endometriehyperplasier • nyttig kvalitetssikring • bekrefter publiserte data om økt risiko for malign utvikling ved usikker eller negativ score • ny programvare for D-score beregning er under utarbeidelse • aktuelt for andre? PTEN-negative kjertler = abnorm PTEN: tumor suppresor gene protein: • Anti-PTEN antistoff er den første ”spesialfarge” for å påvise ”neoplastisk endometriell sykdom”, biomarkør • mer enn 50% av endometrioid adenocarcinom og forstadiet EIN har mistet PTEN-proteinmutasjon • Men bør ikke benyttes til å ta noe klinisk beslutning, da 50% er negative! Hvordan kan PTEN brukes ? • kan hjelpe til å finne mutant klon • informasjon om utbredelse av PTENforandrede kjertler- indirekte kjertler • Stroma =positiv kontroll NB! IKKE bruk ved sekresjon Andre: PAX-2 inaktivering, KRAS og beta-catenin mutasjon Fra Atlas of cancer Incidence in the Nordic Countries, 1988 NORCAN, 2007-2011 ! • BMI…. • Mirena-IUD : påvirkning på generell risiko? • Hysterektomi/ amputasjon av annen årsak • Pipelle: en grei prøve å ta, også i almenpraksis …. • Noen kasus kan mistenkes vha cytologi: postmenopausal m. modent cellebilde, AGUS • Forsiktighet med hormonbehandling • Overvåkning ved familie-anamnese: Lynch m.fl. EIN Semikvantitativ Diagnose OG D-SCORE Kvantitativ Konfirmere • Gjøres på rutinesnitt. Nytte av PTEN • Enkelt • Mer reproduserbart enn WHO… • Mulig å måle/ estimere risiko og prognose • Behandling individualisert, evt før kreftutvikling: progesteron/ kontroll vs operasjon FORSKNINGENS HUS
© Copyright 2024