på «ein to tri»

EIN
på
«ein to tri»
Jannicke Berland
SUS
Bakgrunn:
WHO-klassifikasjonen 1994 (Enkel hyperplasi uten atypi, kompleks
hyperplasi uten atypi, enkel hyperplasi med atypi og kompleks
hyperplasi med atypi):
• studier har vist dårlig reproduserbarhet
WHO 2003 :
• foreslår å redusere antall diagnostiske klasser
• ”nye konsepter for patogenese, integrert i modell for premalign
sykdom” *
• ” klinisk relevans av modellen må modellen må etableres”
WHO 2014, ” Blå-boka” 4.ed. :
EIN = forstadium til endometrioid
adenokarsinom: M83802
• EIN innført som diagnostisk kategori
• Opprinnelig kalt Endometrial intraepitelial neoplasi
• Endret til Endometrioid intraepitelial neoplasi for å klart
indikere at EIN er precursor til endometrioid carcinom
• Ikke precursor til serøst carcinom
• EIN har fått egen kode i WHO-klassifikasjonen 2014
• Innført og delvis tatt i bruk ved SUS fra 2015
Referansene i WHO 2003 mht den
integrerte modellen *:
1. Mutter GL (2000). Histopathology of
genetically defined endometrial precancers.
Int J Gynecol Pathol 19:301-309
2. Mutter GL, Baak JP, Crum CP, Richart RM,
Ferenczy A, Faquin WC (2000). Endometrial
precancer diagnosis by histopathology, clonal
analysis, and computerized morphometry. J
Pathol 190:462-469.
Gyn-onkol. Veileder, 2009
Endometriehyperplasi
• heterogen gruppe
• spekteret mellom proliferativt endometrium
og høyt differensiert carcinom
Forts. Gyn-onkol. Veileder, 2009
Tre inndelinger :
1.WHO 1994 : subjektiv, lav reproduserbarhet (interobserv. 54-73%, intraobs. 68-73%), ikke
fullgod som grunnlag for terapianbefalinger
Bergeron C, Nogales FF, Masseroli M, Abeler V, Duvillard P, Muller-Holzner E, et al. A multicentric European study testing
the reproducibility of the WHO classification of endometrial hyperplasia with a proposal of a simplified working
classification for biopsy and curettage specimens. Am J Surg Pathol 1999 Sep;23(9):1102-8.
2.D-score metoden: matematisk/statistisk beregning av risiko for kreftutvikling,
objektive morfometriske målinger på histologiske snitt, god reproduserbarhet,
velegnet som grunnlag for terapianbefalinger
3.EIN: lysmikroskopisk undersøkelse, endret cytologi og vevsarkitektur, kriterier..
Se: www.endometrium.org
samme forståelse for utvikling av hyperplasi som D-score metoden
To kategorier:
1: Endometriehyperplasi (EH):benign lesjon, svært lav risiko for malign utvikling
2: Endometrial intraepitelial neoplasi (EIN):tilsvarer hyperplasi med D-score < 1
• Ingen nasjonal registrering av endometriehyperplasier i Norge
(kode, konsensus/ compliance, Kreftregisteret)
• De fleste hyperplasier forekommer hos peri- og postmenopausale, men
kan også forekomme hos yngre kvinner
• RCT studie med sammenligning mellom ulike behandlingsregimer og 2
års oppfølging pågår ved Universitetssykehuset i Tromsø
WHO/EIN
EIN-diagnostikk
Table. I: EIN Diagnostic Criteria In brief, all of the following criteria must be
met for an EIN diagnosis.
Cytologically demarcated localizing lesions subdiagnostic for EIN (too small or too
loosely packed) have an undefined natural history. These should be diagnosed
descriptively with a recommendation for rebiopsy.
1
2
Altered, divergent.. ..
»Atypi dårlig reprodusert mellom patologer»
3
Stereotypical static descriptions of cytologic atypia, such as nuclear rounding and appearance of nucleoli are met in many, but not all EIN
lesions. Cytologic changes in some EIN lesions are manifest as a change in differentiation state to a tubal, mucinous, micropapillary, or
eosinophilic phenotype.
Fallgruver innen EIN.
Baak, D-score
•
Høsten 2001 kom en nederlandsk forskningsgruppe til dengang Sentralsjukehuset i
Rogaland (SiR)
•
Kjernen i gruppen var professor J.P.Baak, en av forfatterne bak referanseartikler og
sentral for utviklingen av D-score, som er computerbasert morfometri
•
Metoden benyttet ved SUS (Stavanger Universitetssykehus) siden 2002
•
Tromsø er eneste andre i Norge som bruker metoden
•
Både de opprinnelige forfatterne og Anne Ørbo og hennes gruppe (UNN) har
forsket videre på EIN/ D-score, samt prognose og behandling
•
SUS får tilsendt utvalgte kasus fra Ahus for måling (orginalsnitt og parafinblokk) >
poster ved Årsmøtet 2014
Parametre i utvikling av
metoden
10 kjerneparametre og 12
parametre for
kjertelarkitektur
3 parametre ble valgt ut
Volumprosent stroma
sterkeste prognostiske
enkeltfaktor
D-score
Tre kriterier med størst forutsigbarhet:
1)Volumprosent stroma.
2)Standardavvik av korteste kjerneakse.
3)Overflatetetthet av kjertlene.
• nytt fokus på diagnostikken av
endometriehyperplasier
• nyttig kvalitetssikring
• bekrefter publiserte data om
økt risiko for malign utvikling
ved usikker eller negativ score
• ny programvare for D-score
beregning er under
utarbeidelse
• aktuelt for andre?
PTEN-negative kjertler = abnorm
PTEN: tumor suppresor gene protein:
• Anti-PTEN antistoff er den første ”spesialfarge”
for å påvise ”neoplastisk endometriell
sykdom”, biomarkør
• mer enn 50% av endometrioid adenocarcinom
og forstadiet EIN har mistet PTEN-proteinmutasjon
• Men bør ikke benyttes til å ta noe klinisk
beslutning, da 50% er negative!
Hvordan kan PTEN brukes ?
• kan hjelpe til å finne mutant klon
• informasjon om utbredelse av PTENforandrede kjertler- indirekte kjertler
• Stroma =positiv kontroll
NB! IKKE
bruk ved sekresjon
Andre: PAX-2 inaktivering, KRAS og beta-catenin mutasjon
Fra Atlas of cancer Incidence in the Nordic
Countries, 1988
NORCAN, 2007-2011
!
• BMI….
• Mirena-IUD : påvirkning på generell risiko?
• Hysterektomi/ amputasjon av annen årsak
• Pipelle: en grei prøve å ta, også i almenpraksis ….
• Noen kasus kan mistenkes vha cytologi:
postmenopausal m. modent cellebilde, AGUS
• Forsiktighet med hormonbehandling
• Overvåkning ved familie-anamnese: Lynch m.fl.
EIN
Semikvantitativ
Diagnose
OG D-SCORE
Kvantitativ
Konfirmere
• Gjøres på rutinesnitt. Nytte av PTEN
• Enkelt
• Mer reproduserbart enn WHO…
• Mulig å måle/ estimere risiko og prognose
• Behandling individualisert, evt før
kreftutvikling: progesteron/ kontroll vs
operasjon
FORSKNINGENS HUS