1. No category

KOSTRA- og
effektivitetsanalyse
Kragerø kommune
(Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2014)
Audun Thorstensen, Telemarksforsking
11.8.2015
Sammendrag/funn
Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens
ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske
rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som
korrigerte frie inntekter).
Våre beregninger viser at Kragerø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i
inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 50 mill kr i 2014. Da er det
ikke hensyntatt at kommunen tross alt hadde et høyere beregnet utgiftsbehov enn
«gjennomsnittskommunen» (ca. 1,8 prosent i 2014). Beregningene viser at Kragerø kommune hadde
merutgifter på om lag 39 mill kr i forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» i 2014. Når man i tillegg
justerer for at kommunen hadde korrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet
(tilsvarende om lag 10,5 mill kr), viser beregningen et samlet merforbruk i forhold til normert nivå på
ca. 28 mill kr.
Tjenesteområde
Mer-/mindreutgift 2014 (mill kr) ift.
Landsgjennomsnittet
Barnehage
«Normert utgiftsnivå»
-16,4
2,3
Administrasjon
3,2
3,4
Grunnskole
7,2
13,9
Pleie og omsorg
48,6
11,5
Kommunehelse
-2,8
-4,3
Barnevern
1,1
2,3
Sosialhjelp
8,6
9,5
49,6
38,6
Sum
Sum
inntektsjust.
28,1
Metode
Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer
reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner.
Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller
normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor
inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi
baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv
tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse,
barnevern samt sosialtjenester.
I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for
kommunens nivå på korrigerte frie inntekter – for på den måten å gi et fullstendig bilde av om
kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og
utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi.
Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit
på et «riktig» nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg
et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge
kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det
nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at
kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder.
Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2014 og tall for tidligere
årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen har ført regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen.
For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i
Kostra-tall for kommunen som konsern.
1
Finansielle nøkkeltall
Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi
(TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål
på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og
avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel
av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av
investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør
1
Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen
ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og
interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.
ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med
tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet
til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler
derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent
av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren under,
hadde Kragerø i 2014 et netto driftsresultat på -0,8 prosent.
4,0
2,9
3,0
1,8
2,0
1,0
Kragerø
0,0
Kommunegruppe 11
Landsgjennomsnittet
-0,8
-1,0
-2,0
-3,0
2012
2013
2014
Figur 1 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 2012-2014. Kilde: KOSTRA (konsern).
2
Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Kragerø kommune hentet fra KOSTRA.
3
Tabell 1 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern)
Kragerø kommune
2012
2013
2014
Kostra-gruppe 11
Landsgjennomsnittet
2014
2014
Brutto driftsresultat
2,2
3,2
-0,8
0,6
0,5
Netto driftsresultat
1,8
2,9
-0,8
0,7
1,3
Finansutgifter
4,6
4,8
5,0
4,0
3,6
95,2
97,0
102,1
78,4
74,0
0,0
0,0
0,1
3,6
6,3
Netto lånegjeld
Disposisjonsfond
2
Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto
driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette
isolert sett medføre lavere indikatorverdi.
3
I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper
etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å
sammenligne «like kommuner». Kragerø er plassert i kommunegruppe 11. Dette er mellomstore kommuner med middels
bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter.
Korrigerte frie inntekter – en indikator på kommunens reelle
inntektsnivå
Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for
variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og
utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= «billig» i drift) får justert opp sine
inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= «dyre» i drift) får justert ned sine
inntekter.
Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Kragerø og andre sammenlignbare «gruppe-11
kommuner» i Telemark. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten
eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.
Tabell 2 Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av
inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen 2016.
Korrigerte frie inntekter ekskl.
Korrigerte frie inntekter inkl. E-
E-skatt og konsesjonskraftinnt.
skatt og konsesjonskraftinnt.
Kragerø
98
102
Notodden
98
103
100
103
Bø
99
101
Telemark
98
102
100
100
Nome
Hele landet
Kragerø kommune lå 2 prosent over landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl.
eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i 2014. Kommunen må slik sett sies å være en
middelinntektskommune. I KOSTRA er kommunen som nevnt plassert i kommunegruppe 11, dvs.
mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible
inntekter. Kommunens økonomiske rammebetingelser er i sin tur styrende for det tjenestenivået
kommunen kan levere til innbyggerne.
Prioritering for kommunen samlet
Netto driftsutgifter (= driftsutgifter - driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene.
Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke til de
enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en
relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste.
Tabellen under viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i
4
kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i
inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur.
Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i
inntektssystemet. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved Telemarksforsking.
Kragerø kommune
K-gr. 11
Hele landet
2014
2014
2012
2013
2014
7,3
7,5
7,6
8,0
7,6
Barnehage
11,6
10,9
11,2
12,9
15,0
Grunnskole
25,1
24,3
23,5
24,8
23,6
Pleie og omsorg
35,1
34,9
36,4
33,9
30,5
Kommunehelse
3,4
3,6
3,6
4,6
4,3
Samhandling
3,1
2,9
2,6
2,1
2,0
Sosialtjenesten
6,2
7,4
7,2
4,5
5,6
Barnevern
4,1
3,8
3,3
3,2
3,3
95,9
95,3
95,4
94,0
91,9
Administrasjon og styring
Sum
I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre
under for på den måten å sammenligne mer reelt.
Beregnet utgiftsbehov
Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og
demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved
tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å
fange opp slike variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunene og «gir» til de relativt
sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges
variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp.
Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot
det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Kragerø kommune fikk beregnet en
utgiftsbehovsindeks på 1,0180 i inntektssystemet for 2014 (der indeks lik 1,0 betyr et utgiftsbehov lik
landsgjennomsnittet). Det vil si at Kragerø kommune ble beregnet å være omlag 1,8 prosent mer
kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. De oppgitte indekstallene er et
«øyeblikksbilde» for 2014, og indeksene vil naturligvis variere noe fra år til år. En indeks over 1,0
betyr at Kragerø kommune fikk et tillegg i innbyggertilskuddet over
inntektssystemet/rammeoverføringene i 2014 – i form av et utgiftsutjevnende tilskudd.
4
I vedlegget er vist andel av totale netto driftsutgifter på alle tjenesteområder.
Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i åtte ulike delkostnadsnøkler. For
kommunen samlet bidro delkostnadsnøklene på pleie og omsorg, kommunehelse og samhandling til å
trekke opp utgiftsbehovet med 7,4 prosent, mens delkostnadsnøkkelene på barnehage,
administrasjon, grunnskole, barnevern og sosialhjelp trakk ned utgiftsbehovet med 5,6 prosent.
Kragerø fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for barnehage som innebærer
at kommunen framstod som ca. 22,3 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn
gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ble kommunen beregnet å
være om lag 21,7 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen.
Tabell 4 Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) 2014. Kragerø kommune. Kilde:
5
KMD, beregninger ved Telemarksforsking.
Delkostnadsområder
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag til
kostnadsindeks
Barnehage
0,1636
0,7775
-3,6 %
Administrasjon
0,0937
0,9966
-0,0 %
Grunnskole
0,2838
0,9476
-1,5 %
Pleie og omsorg
0,3129
1,2175
6,8 %
Kommunehelse
0,0408
1,0624
0,3 %
Barnevern
0,0313
0,9341
-0,2 %
Sosialhjelp
0,0480
0,9610
-0,2 %
Samhandling
0,0260
1,1239
0,3 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,0180
1,8 %
Tabellen under viser utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på ulike delkostnadsområder i inntektssystemet
fra 2012 til 2015. Som det framgår av tabellen, øker kommunens samlede utgiftsbehov noe fra 2013 til
2014. Konsekvensen av dette er at kommunen får beregnet et høyere utgiftsutjevnende tillegg
gjennom rammetilskuddet i 2014 enn året før. I 2014 fikk Kragerø beregnet et utgiftsutjevnende tillegg
på om lag 9,0 mill kr.
Kommunen får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og
private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med
mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private
skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige
og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter
kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for
Kragerø utgjorde om lag 2,8 mill. kr i 2014. Etter korreksjonsordningen får kommunen dermed
beregnet et utgiftsutjevnende tillegg på ca. 11,8 mill kr.
5
I vedlegget har vi dokumentert hvilke faktorer som påvirket den enkelte delkostnadsnøkkel i 2014.
Tabell 5: Utgiftsutjevning 2012-2015 – fordelt på delkostnadsområder. Kragerø kommune. Kilde:
KMD/beregninger ved Telemarksforsking
Delkostnadsområder
Utslag fra delkostnadsnøklene
Tillegg/trekk (omfordeling) for
kommunen i 1000 kr
2013
2014
2012
2013
2014
2015
2012
Barnehage
0,7850
0,7745
0,7775
0,7400
-15 825
-17 711
-18 184
-20 863
Administrasjon
0,9923
0,9948
0,9966
0,9995
-340
-239
-158
-22
Grunnskole
0,9599
0,9472
0,9476
0,9525
-5 310
-7 299
-7 422
-6 819
Pleie og omsorg
1,2125
1,2072
1,2175
1,2449
31 231
31 717
33 988
39 670
Kommunehelse
1,0586
1,0593
1,0624
1,0639
1 091
1 182
1 272
1 345
Barnevern
0,9403
0,8847
0,9341
0,9293
-857
-1 723
-1 029
-1 134
Sosialhjelp
0,9017
0,8731
0,9610
0,9494
-1 873
-2 976
-935
-1 212
Samhandling
1,1159
1,1201
1,1239
1,1377
1 417
1 528
1 609
-
Kostnadsindeks
1,0205
1,0089
1,0180
1,0216
9 459
4 337
8 967
10 695
2 672
2 546
2 813
1 881
12 131
6 883
11 780
12 576
Nto.virkn. statl/priv. skoler
Sum utgiftsutjevn m.m.
2015
KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Kragerø kommune 2014
Våre beregninger viser at Kragerø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i
inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 49,6 mill. kr i 2014. I
forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 38,6 mill. kr.
Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie
inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 10,5 mill kr), har vi beregnet et
samlet merforbruk på om lag 28,1 mill. kr (=38,6-10,5).
Tabell 6 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Kragerø kommune 2014. Kilde:
KOSTRA (konsern)/KMD, beregninger ved Telemarksforsking.
Beregnet
Netto driftsutgifter 2014
Kragerø
Lands-
Kragerø
Lands-
"Normert
behov
kommune
gjennomsni
"normert
gjennomsnitt
utgiftsnivå"
tt
nivå"
et
2014
Barnehage
Administrasjon
Grunnskole
Pleie og omsorg
Kommunehelse
Barnevern
Sosialhjelp
Sum
Mer-/mindreutgift ift.
utgifts-
0,7775
kr pr innb
6 341
kr pr innb
7 883
kr pr innb
6 129
1000 kr
-16 395
1000 kr
2 261
0,9966
4 307
4 004
3 990
3 224
3 368
0,9476
12 843
12 169
11 532
7 172
13 949
1,2175
20 616
16 045
19 535
48 619
11 502
1,0624
2 027
2 285
2 428
-2 750
-4 268
0,9341
1 850
1 746
1 631
1 102
2 325
0,9610
2 968
2 160
2 075
8 593
9 489
49 564
38 626
1,0180
Sum
inntektsjust.
Tabellen viser at Kragerø i 2014 hadde merforbruk i forhold til «normert utgiftsnivå» på samtlige
tjenesteområder, med unntak av kommunehelse.
I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og “normert
nivå” på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene.
28 124
Tabell 7 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens
“normerte utgiftsnivå”. Kragerø kommune 2014. Kilde: KOSTRA (konsern)/KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Landsgjennomsnittet
(1000 kr)
Barnehage (F201, 211, 221)
-16 395
"Normert utgiftsnivå" i
inntektssystemet
(1000 kr)
2 261
201 Førskole
-17 636
-1 467
211 Styrket tilbud til førskolebarn
764
2 072
221 Førskolelokaler og skyss
477
1 656
3 224
3 368
455
467
254
257
1 202
1 310
121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
854
862
130 Administrasjonslokaler
459
471
Grunnskole (F202, 215, 222, 223)
7 172
13 949
202 Grunnskole
1 340
6 764
215 Skolefritidstilbud
4 587
4 705
222 Skolelokaler
-870
234
223 Skoleskyss
2 115
2 246
48 619
11 502
-877
-2 877
253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon
-27 835
-42 792
254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet
79 845
61 515
261 Botilbud i institusjon
-2 514
-4 343
Kommunehelse (F232, 233, 241)
-2 750
-4 268
232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste
-346
-704
233 Forebyggende arbeid, helse og sosial
-755
-861
-1 649
-2 703
1 102
2 325
32
438
1 473
1 622
Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121,
130)
100 Politisk styring
110 Kontroll og revisjon
120 Administrasjon
Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261)
234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede
241 Diagnose, behandling, rehabilitering
Barnevern (F244, 251, 252)
244 Barneverntjeneste
251 Barneverntiltak i familien
252 Barneverntiltak utenfor familien
Sosialhjelp (F242, 243, 281)
242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
243 Tilbud til personer med rusproblemer
281 Økonomisk sosialhjelp
-404
265
8 593
9 489
-1 389
-1 060
-983
-844
10 964
11 393
Vedlegg
Utslag på delkostnadsnøkler 2014
Barnehage
Tabell 8 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Barn 2-5 år
0,7056
0,7803
Bidrag til
kostnadsindeks
-15,5 %
Utdanning
0,1142
0,7671
-2,7 %
Barn 1 år uten kontantstøtte
0,1802
0,7730
-4,1 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,7775
-22,3 %
Administrasjon
Tabell 9 Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger
ved Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
0,8518
Utgiftsbehovsinde
ks
1,0000
Bidrag til
kostnadsindeks
0,0 %
Innbyggere i alt
Basistillegg
0,1172
1,1071
1,3 %
Landbrukskriteriet
0,0310
0,4869
-1,6 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,9966
-0,3 %
Grunnskole
Tabell 10 Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
0,8987
Utgiftsbehovsinde
ks
0,9002
Bidrag til
kostnadsindeks
-9,0 %
Innb. 6-15 år
Basistillegg
0,0184
1,1071
0,2 %
Sone
0,0254
1,4218
1,1 %
Nabo
0,0254
1,9206
2,3 %
Innvandrere 6-15 år
0,0288
1,1277
0,4 %
Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år
0,0032
0,2476
-0,2 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,9476
-5,2 %
Pleie og omsorg
Tabell 11 Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger
ved Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag til
kostnadsindeks
Innb. 0-66 år
0,1150
0,9618
-0,4 %
Innb. 67-79 år
0,1102
1,2987
3,3 %
Innb. 80-89 år
0,1971
1,1167
2,3 %
Innb. o/90 år
0,1383
1,1763
2,4 %
Basistillegg
0,0120
1,1071
0,1 %
Sone
0,0116
1,4218
0,5 %
Nabo
0,0116
1,9206
1,1 %
Dødelighet
0,1323
1,1516
2,0 %
PU over 16 år
0,1397
1,4840
6,8 %
Ikke gifte over 67 år
0,1323
1,2806
3,7 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,2175
21,7 %
Kommunehelse
Tabell 12 Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger
ved Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag til
kostnadsindeks
Innb. 0-22 år
0,3449
0,9026
-3,4 %
Innb. over 23 år
0,4482
1,0391
1,8 %
Basistillegg
0,0568
1,1071
0,6 %
Sone
0,0478
1,4218
2,0 %
Nabo
0,0478
1,9206
4,4 %
Dødelighetskriteriet
0,0546
1,1516
0,8 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,0624
6,2 %
Barnevern
Tabell 13 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekter
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag
kostnadsindeks
Innb. 0-22 år
0,4485
0,9026
-4,4 %
Barn 0-15 år m/enslig forsørger
0,3590
0,9964
-0,1 %
Lavinntekt
0,1926
0,8915
-2,1 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,9341
-6,6 %
Sosialhjelp
Tabell 14 Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekter
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag
kostnadsindeks
Innb. 16-66 år
0,1759
0,9943
-0,1 %
Flyktninger uten integreringstilskudd
0,0948
0,6404
-3,4 %
Uføre
0,0924
1,6801
6,3 %
Opphopningsindeksen
0,2793
1,0823
2,3 %
Urbanitetskriteriet
0,3575
0,7489
-9,0 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,9610
-3,9 %
Samhandling
Tabell 15 Utslag på delkostnadsnøkkelen for samhandling 2014. Kragerø kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekter
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag
kostnadsindeks
Innb. 0-17 år
0,0819
0,8714
-1,1 %
Innb. 18-49 år
0,2095
0,8780
-2,6 %
Innb. 50-66 år
0,2615
1,2395
6,3 %
Innb. 67-79 år
0,2341
1,2987
7,0 %
Innb. 80-89 år
0,1707
1,1167
2,0 %
Innb. 90 år og over
0,0423
1,1763
0,7 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,1239
12,4 %
Prioritering for kommunen samlet (alle tjenesteområder)
Tabell 16 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved
Telemarksforsking.
Kragerø kommune
2012
Administrasjon og styring
2013
K-gr. 11
2014
2014
Landet
2014
7,3
7,5
7,6
8,0
7,6
Barnehage
11,6
10,9
11,2
12,9
15,0
Grunnskole
25,1
24,3
23,5
24,8
23,6
Pleie og omsorg
35,1
34,9
36,4
33,9
30,5
Kommunehelse
3,4
3,6
3,6
4,6
4,3
Samhandling
3,1
2,9
2,6
2,1
2,0
Sosialtjeneste
6,2
7,4
7,2
4,5
5,6
Barnevern
4,1
3,8
3,3
3,2
3,3
-1,5
-0,5
0,5
-0,4
-0,6
Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø
0,6
0,6
0,8
1,1
1,2
Kultur
3,1
2,8
2,9
3,4
3,8
Kirke
1,0
1,0
1,2
1,2
1,1
Samferdsel
1,8
1,7
2,1
2,0
1,4
Bolig
0,0
-2,2
-1,4
-0,3
0,0
Næring
0,3
0,0
0,2
0,1
-0,2
Brann og ulykkesvern
1,8
1,7
1,8
1,5
1,4
Interkommunale samarbeid (§ 27-samarbeid)
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Tjenester utenfor ordinært kommunalt
ansvarsområde
0,1
-0,4
0,0
0,0
0,3
VARF
KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Kragerø 2013
Tabell 17 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Kragerø kommune 2013. Kilde:
KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking.
Beregnet
Netto driftsutgifter 2013
utgifts-
Kragerø
Lands-
Kragerø
Lands-
"Normert
behov
kommune
gjennomsni
"normert
gjennomsnitt
utgiftsnivå"
tt
nivå"
et
2013
Barnehage
Administrasjon
Grunnskole
Pleie og omsorg
Kommunehelse
Barnevern
Sosialhjelp
Sum
Mer-/mindreutgift ift.
0,7745
kr pr innb
5 813
kr pr innb
7 441
kr pr innb
5 763
1000 kr
-17 289
0,9948
4 021
3 792
3 773
2 424
2 634
0,9472
12 541
12 156
11 515
4 079
10 895
1,2072
18 662
15 296
18 466
35 759
2 091
1,0593
1 903
2 134
2 260
-2 452
-3 795
0,8847
2 027
1 607
1 422
4 456
6 424
0,8731
2 839
2 049
1 789
8 394
11 155
35 370
29 935
1,0089
1000 kr
531
Sum
24 815
inntektsjust.
KOSTRA- og effektivitetsanalyse, endring 2013-2014
Tabell 18 Endring mer-/mindreforbruk ift. «Normert nivå» 2013-2014. Kragerø kommune. Kilde: KOSTRA/KMD,
beregninger ved Telemarksforsking
Mer-/mindreforbruk Kragerø ift. «Normert nivå» (1000 kr)
2013
Barnehage
2014
Endring
531
2 261
1 730
2 634
3 368
734
10 895
13 949
3 054
Pleie og omsorg
2 091
11 502
9 411
Kommunehelse
-3 795
-4 268
-473
Barnevern
6 424
2 325
-4 100
Sosialhjelp
11 155
9 489
-1 666
Sum
29 935
38 626
8 691
Sum inntektsjust.
24 815
28 124
3 309
Inntektsjustering
5 120
10 502
5 382
Administrasjon
Grunnskole