8Samlet-budsjettdokument-2016---2019---radmannens
KRØDSHERAD KOMMUNE ÅRSBUDSJETT FOR 2016 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2016 – 2019 Årsbudsjettet er første år i økonomiplanen og bindende. Økonomiplanen forøvrig er retningsgivende. Rådmannens forslag 1 Innhold 1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK............................................................................. 3 1.1 INNLEDNING. ......................................................................................................... 3 1.2 STATSBUDSJETT ET OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER ....................... 6 1.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING. ................................................................................ 9 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLANARBEIDET ................ 9 1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN. ........................................................................................................ 12 1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: ......................................... 13 2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. ............................................................ 14 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2016 OG ØKONOMPLANEN 2016-2019 .................................................................................. 14 2.2 SEKTOR 1 – ADMINISTRASJON, FELLESUTGIFTER, PLAN OG NÆRING 18 2.3 SEKTOR 2 - OPPVEKST. ..................................................................................... 25 2.4 SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG. .................................................................... 30 2.6 SEKTOR 5 - NAV .................................................................................................. 39 3. INVESTERINGSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. ............................................. 42 BETALINGSSATSER…………………………………………………………………..46 2 1. INNLEDNING OG HOVEDTREKK 1.1 INNLEDNING. Etter å ha innarbeidet til sammen 6 mill. kroner i budsjettene for 2014 og 2015 har budsjettarbeidet for 2016 vært innrettet mot å utarbeide et budsjett uten store innsparinger. Dette fordi organisasjonen trenger å få på plass allerede vedtatte tiltak. Som følge av noe vekst i skatt og rammetilskudd (frie inntekter) har dette vært mulig. En av årsakene til veksten i de frie inntektene er utvikling i folketall og sammensetning av befolkningen. Folketallsveksten hittil i år er svak og inntektsbildet kan fort endre seg de kommende år. Det pågår også gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og signaler fra regjeringen er mindre midler til små kommuner som Krødsherad. Behov for investeringer – eiendomsskatt - generasjonsregnskap Kommunen har flere tusen kvadratmeter bygningsmasse og rundt 60 utleieenheter av varierende standard. Bygningsmassen er dels svært gammel og nedskrevet for mange år siden. Selv om det er gjort noen tilpasninger er det mindre tiltak i forhold til den totale bygningsmasse. Også «nyere» bygg begynner å få behov for vedlikehold. Formålsbyggene innen omsorg og skole er i stor grad av eldre årgang og det er behov for oppgradering og nybygg. Det pågår et overordnet arbeid med å kartlegge behov og hvilke investeringer man bør gjøre for å sikre at kommunen har bygg som fungerer for brukere og ansatte både innenfor skole og omsorg. Rapportene vil bli lagt frem i 2016. Alternativet til investeringer er store og ofte uforutsette kostnader til vedlikehold og mer kostbar drift av tjenestene. I 2014 beregnet byggavdelingen vedlikeholdsbehov bare på skolene til 10-20 mill. kroner de første årene. I det kommende par år vil det være en sentral politisk problemstilling å ta stilling til hvilke investeringer som må gjøres. Dersom man ikke investerer i bygningsmassen vil kommunens handlingsrom bli spist opp av vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader. I et lengre perspektiv er det også viktig at kommunen har en velfungerende bygningsmasse. Finansieringsordningen og økte krav til kommunene kan medføre kommunesammenslåinger og da er det viktig at kommunen sikrer sine lokale tjenester gjennom gode bygg. Uansett hva man mener om kommunesammenslåing er det nødvendig med investeringer. Rådmannen foreslår derfor i budsjettet at eiendomsskatten utvides til å gjelde alle eiendommer i kommunen fra 2017. Disponeringen av økte midler bør ses utfra et generasjonsregnskap der investeringer i bygningsmassen og annen infrastruktur er et hovedgrep. Satsinger i 2015-2016 På investeringssiden er det i 2015 gjort flere vedtak som er viktig for utviklingen av kommunen men som øker gjelden og renter og avdrag. De store prosjektene som er vedtatt er: Nytt boligfelt på øvre Ruud – investeringsramme på 11 mill. kroner Rehabilitering svømmehall – investeringsramme 8,7 mill. kroner Ny ambulansestasjon – investeringsramme 13 mill. kroner Kjøp av 6 leiligheter i Krøderen – investeringsramme 11,9 mill. kroner 3 Deler av kostnadene vil bli dekket av leie- eller salgsinntekter men i sum er dette store investeringer for krødsherad kommune som gir økt risiko. Det er også en viktig satsing for utvikling av kommunen i et år med nullvekst i driften for øvrig. Investeringsbudsjettet for øvrig er i stor grad en videreføring av de tiltakene som fremgår av siste års økonomiplan. Det er i realiteten ikke rom for nye investeringer uten at man får økte inntekter eller gjør store reduksjoner i driften. I løpet av 2016 og parallelt med vurdering av hvilke inntekter eiendomsskatten vil gi må en ta stilling til investeringsbudsjettet for de neste år. Driften i 2016 I budsjettgrunnlaget har en forsøkt å budsjettere mest mulig realistisk og åpent i forhold til konsekvensene av å videreføre driften uten at man i realiteten har skulte kutt. Selv med reelt uendrede rammer er det behov for omstilling i sektorene slik at en kan ivareta nye behov. Budsjettrammene er stramme og forutsetter tett oppfølging fra alle ledere. Krødsherad kommune har en dyktig og fleksibel arbeidsstokk med god fagutdannelse og lang ansiennitet innenfor sitt område. Dette sammen med lokalkunnskap og tilpasningsdyktighet blant våre ansatte, gjør det mulig å ivareta våre brukere på en god måte. I arbeidet med omstilling vektlegges brei involvering og endringer som gir økt myndiggjøring og ansvarliggjøring av ledere og medarbeidere. Innenfor de økonomiske rammer man har og med våre dyktige medarbeidere vil det bli levert mange og gode tjenester i året som kommer. Alle sektorer viser stor lojalitet og innsatsvilje i forhold til de politiske føringene som er gitt. Det er viktig at det er en politisk støtte til det arbeidet som gjøres. Det er innarbeidet kostnader til noen få prosjekter. Dette er tidsavgrensede tiltak og rådmannen har derfor foreslått at man kan bruke fondsfinansiering. Tilsvarende er kostnader knyttet til å forberede utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde alle eiendommer foreslått finansiert ved fond. Det vil ikke være mulig å finansiere dette på annen måte uten å redusere på tjenesteaktiviteten. Kostnadene til å forberede utvidelse av eiendomsskatt er kostnader som vil generere fremtidige inntekter. Når inntektene påløper bør en tilbakeføre til fond slik at kommunen har en sikkerhet dersom det skjer en uforutsett svikt i inntektene eller påløper uforutsette utgifter. Egenbetaling og kommunale avgifter økes i tråd med prisveksten. Gebyrene innenfor byggesak, oppmåling og plan må justeres utover prisveksten dersom man skal kunne ivareta oppgavene som det betales for. Det er strenge krav til tidsfrister, kvalitet og veiledning og tjenestene må sikres finansiering så de ikke svekkes. Utvikling og omstilling Kommunen vil alltid ha større behov både innenfor drift og investering enn det det er økonomi til. Vi må derfor ha fokus både på omstilling og på utvikling og både et kort og et lengre perspektiv. Det er viktig å legge til rette for fortsatt vekst i folketallet for å unngå nedgang i de frie inntektene; skatt og rammetilskudd. Kommunen må også ha beredskap for at dagens skatt og rammetilskudd reduseres. 4 Tiltak barn og unge Som et ledd i en mest mulig målrettet satsing overfor barn og unge er alle midler med unntak av tjenestene som ligger under helse- og omsorg samlet i sektor oppvekst. Det er ikke tilført flere midler men tanken er at dette kan gi et mest mulig helhetlig tankegang og tilbud til barn og unge med de midlene som er tilgjengelig. Flyktningsituasjonen Norge står som flere andre land overfor betydelige utfordringer i forhold til flyktningkrisen og det store antall asylsøkere som ankommer Norge. I 2015 er det bosatt 14 flyktninger i kommunen. I brev fra IMDI mottatt i skrivende stund ber de om at Krødsherad kommune bosetter minst 15 personer hvorav minst 5 enslige barn og unge både i 2016 og i 2017. Sak om bosetting vil bli lagt frem for kommunestyre i februar 2016 herunder hvordan vi skal organisere arbeidet. Budsjettmessig forutsettes det at utgiftene vil bli dekt innenfor de inntektene kommunen vil motta fra staten. Økte krav til primærhelsetjenesten - behov for samarbeid med andre kommuner Stortinget har nylig vedtatt meldingen om framtidens primærhelsetjeneste. Det er bred politisk enighet om at kommunenes helse- og omsorgsoppgaver blir større og mer komplekse. De må løses med høyere kompetanse og mer tverrfaglig samarbeid tilpasset brukernes behov. Det vil bli lovfestet minstekrav til kompetanse og fra 2020 skal alle kommuner ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster og psykolog. Det skal vurderes å forskriftsfeste kompetansekrav på spesielle tjenesteområder. Primærhelsetjenesten skal organiseres i mer tverrfaglige team: Primærhelseteam og oppfølgingsteam. For å kunne ivareta økte krav må kommunen utvide samarbeidet med andre kommuner og utredning om hvordan kommunen skal ivareta økte krav og hvilke samarbeid som er aktuelle er en oppgave som må starte i 2016. God budsjettdisiplin og overføring av innsparinger i sektorene. Sektorene i Krødsherad kommune viser en svært god budsjettdisiplin, noe som er viktig i stramme økonomiske tider. Det utvises også en god helhetsforståelse. Dette har medført at kommunen har klart å holde de totale budsjettrammer. En videreføring av gode holdninger og god budsjettdisiplin er fortsatt viktig for at vi i fellesskap skal nå økonomiplanperiodens målsetting. Fra rådmannens side er det viktig at man viderefører ordningen med at sektorenes tildelte rammebudsjetter kan overføres til nytt år dersom man har innsparinger. Tilsvarende må en ta medansvar for merkostnader som kan henføres til eventuell for svak oppfølging i sektoren. Overføring av innsparte midler i sektorene forutsetter at kommunen samlet sett har overskudd. Ved et eventuelt underskudd må man i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene trekke inn overskuddet og eventuelt finne andre måter å belønne god budsjettdisiplin. Noresund 26.11.2015 Anita Larsen Rådmann. 5 1.2 STATSBUDSJETT ET OG STATLIGE RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet for 2015 gir fortsatt en stram ramme for kommunens økonomi. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i de samlede inntekter til kommunesektoren på 7,3 mrd. (1,4 %). Veksten er beregnet med utgangspunkt i anslått inntektsnivå ved utgangen av 2015 som ble gjort i revidert nasjonalbudsjett i mai 2015. Samlede inntekter omfatter skatt og rammetilskudd (frie inntekter), øremerkede tilskudd og kommunens øvrige inntekter (avgifter, husleier, egenbetaling for tjenester m.v.) Av veksten i de samlede inntekter er veksten i de frie inntekter på 4,7 mrd. kroner med henholdsvis 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten i de frie inntektene er som nevnt beregnet utfra forventet inntektsnivå ved utgangen av 2015 i revidert nasjonalbudsjett 2015, som ble lagt frem i mai i år. I forhold til hva man forventet da budsjettet for 2015 ble vedtatt er skattenivået lavere enn forutsatt. Den reelle veksten sett i forhold til hva man la til grunn da kommunestyre vedtok budsjett 2015 økonomiplan 2015-2016 er lavere enn det som fremkommer av ovennevnte tall fordi skatteinngangen både i 2014 og 2015 er lavere enn hva man la til grunn i november i fjor. Det er usikkerhet knyttet til hva skatteinngangen blir i 2015 og dermed den faktiske veksten i frie inntekter. I rådmannens budsjettforslag for 2016 har en lagt til grunn forutsetningene i forslag til statsbudsjettet når det gjelder vekst i skatteinntektene/inntektsutjevningen og rammetilskudd. Endelig skatteinngang for 2015 er som nevnt usikker men rådmannen velger å bruke regjeringens anslag. Det er inngått budsjettforlik i Stortinget men kommunen har enda ikke tall for konsekvensene for den enkelte kommune. Det som er klart er at skatteoppkrevingen fortsatt skal være kommunal så det er ikke innarbeidet konsekvenser av en statliggjøring som det var foreslått fra regjeringens side i statsbudsjettet. Endelig vedtak i Stortinget vil foreligge i desember. Veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutvikling og økte kostnader til pensjon utover pris og lønnsvekst. Dette er beregnet til 3 mrd. kroner. I tillegg er det en underliggende vekst i utgiftene til diverse ressurskrevende tjenester. Innenfor veksten i de frie inntektene er det forventet at kommunene skal: - styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste med 0,2 mrd. kroner, - bedre rusomsorg med 0,4 mrd. kroner, - mer fleksibelt barnehageopptak med 0,4 mrd. kroner. 0,2 mrd. av veksten i de frie inntektene er begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene (fylkeskommunene). Det er foreslått et mindre engangstilskudd til vedlikehold. Dette vil være et tilskudd som vil bli innarbeidet i rammen for teknisk sektor når det er avklart hvor mye kommunen får. 6 Gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren fra 2015 til 2016 er anslått til 2,7 %. Deflatoren benyttes når staten prisjusterer de frie inntekter (skatt- og rammetilskudd). Beregnet lønnsvekst (ca. 2/3 av vektingen i deflatoren) inngår med 2,7 %. Øvrig prisvekst er dette året også beregnet til 2,7 % Kostnadselementer som ikke fanges opp av deflatoren er: - Endringer i pensjonskostnader utover lønnsvekst - Demografikostnader. Økt folketall, økt andel eldre m.v. må dekkes innenfor den generelle veksten/veksten i de frie inntekter utover pris og lønnsjusteringen som ligger i deflatoren. Dette får også omfordelingsvirkninger ved at kommuner med høyere vekst enn gjennomsnittet vil få større andel av inntektene mens kommuner med nedgang i folketall eller lavere befolkningsvekst enn snittet får mindre del av «potten» - Press på tjenestene jfr utvikling i ressurskrevende tjenester - Økte renter og avdrag som følge av investeringsbehov - Andre ønskede/prioriterte tiltak Ovennevnte kostnadselementer må dekkes av realveksten i de frie inntektene eller ved reduksjon/omstillingstiltak i kommunen. Det er i statsbudsjettet lagt inn følgende korreksjoner i rammetilskuddet for 2016 sammenliknet med 2015 (største sakene med konsekvens for Krødsherad): Økninger i rammetilskuddet: - Økning av tilskudd til private barnehager opp fra 98 % til 100 % av utgifter til kommunale barnehager - Øyeblikkelig hjelp – døgnopphold, fra øremerket tilskudd til rammetilskudd - Ny naturfagstime 5.-7. trinn - Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage - helårseffekt - Diverse andre endringer igangsatt i 2015 med helårseffekt i 2016 herunder lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse, Reduksjoner i rammetilskuddet: - Endring finansieringsordning private barnehager (Krødsherad trekkes i rammetilskuddet med ca. 150.000 men har ingen reduksjon i kostnadene fordi kommunen kun har privat familiebarnehage som ikke omfattes av endringen) - Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten - Diverse andre mindre trekk i rammetilskuddet Korreksjonene i rammetilskuddet gjøres med bakgrunn i innbyggertall/kostnadsnøkler basert på befolkningssammensetning. Den reelle konsekvensen for den enkelte kommune vil på en del områder avvike fra dette. Vekstkommunetilskuddet økes og finansieres ved omfordeling mellom kommunene. Krødsherad har ikke hatt tilstrekkelig befolkningsvekst de siste tre år for å få dette 7 tilskuddet og er dermed med å finansiere økt tilskudd til kommuner som er omfattet av ordningen. Småkommunetilskuddet opprettholdes men prisjusteres ikke. Tilskuddet vil inngå i vurderingen som gjøres ved gjennomgang av inntektssystemet. Forslag til endringer vil komme i slutten av 2015. Eventuelt bortfall vil kunne komme i 2017. Dette utgjør i underkant av 5,5 mill. kroner for Krødsherad. Skattøre 2015. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45% til 11,8 % i 2016. Det overordnede målet er fortsatt at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Småkommunetilskuddet. Tilskuddet er ikke prisjustert. For 2016 utgjør dette for Krødsherad kommune kr. 5.475.000 (del av rammetilskuddet). Innbyggertall. Telletidspunkt er 1.7. 2015 for innbyggertall og aldersfordeling i utgiftsutjevning som grunnlag for rammeoverføring 2016. For inntektsutjevning i 2016 er telletidspunktet 1.1.2016. Anslag for vekst i de frie inntektene for Krødsherad kommune – særskilte forhold som påvirker rammetilskuddet i 2016 Rådmannens forslag til budsjett baserer seg på statsbudsjettets forutsetninger. Skatteanslaget er basert på utviklingen i 2015, usikkert. Kommunens skatteinntekter består av skatteinngang og inntektsutjevning som inngår som del av rammetilskuddet. Veksten i rammetilskudd øker noe mer enn gjennomsnittet for kommunene. Dette er knyttet til utgiftsutjevningen som ligger i rammetilskuddstildelingen. Den er basert på blant annet befolkningsvekst og befolkningssammensetning. Utgiftsutjevningen beregnes med utgangspunkt i innbyggertall per 1.juli. Små endringer får relativt stor betydning og man kan fort få en motsatt effekt neste år. Veksten i antall innbyggere har som det er redegjort for nedenfor flatet ut i løpet av 2015 og ligger under landsgjennomsnittet. 8 1.3 B EFOLKNINGSUTVIKLING . Fra bunnåret2008har det værten økningi folketallet det enkelteår. Vekstenhar flatet ut de sisteto år og sålangt i 2015 er netto økningeni folketall på 2. Sistekvartal har det vært en befolkningsnedgang på 26. Hovedårsakener utflytting til andrekommuneri Norge.For utmålingav rammetilskuddetsom ble beregnetav befolkningpr. 1.7 ligger det såledeset høyereinnbyggertalltil grunnen det som er situasjonenved utgangenav 3. kvartal. Isolert sett er dettepositivt for inntektenei 2016 mendet viser ogsåat mani årenefremoverkan få en mer pressetøkonomisksituasjon,dersom befolkningsutviklingengår feil vei. En analyseav talleneviser at det over flere år har vært nettoinnflyttingfra utlandetsom har bidratt til befolkningsveksten /opprettholdelse av innbyggertallet. Det har ogsåværtet positivt fødselsoverskudd. Dersom befolkningsutviklingensvekkesvil dettebety et svekket inntektsgrunnlagfor kommunen. 1.4 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN ARBEI DET Arbeidetmed årsbudsjett2016 og økonomiplan2016 - 2019 er en videreføringav de arbeidsformersom er lagt til grunnfor de sisteårs budsjettarbeid . Etter to krevendeår med reduksjonerhar man i 2015 ikke lagt opp en prosessmed ytterligerereduksjoner. Det er heller ikke rom for nye tiltak hverkentiltak som er signalisertfra regjeringensside eller andreønskedetiltak fra sektorene,utover det som er vedtattknyttet til økte investeringer.Skulle man få rom på dettemåtteman reduserepå øvrig drift. 9 Selv om øvrige år i økonomiplanperioden kun er retningsgivende er det viktig å se konsekvenser av beslutninger i årsbudsjettet for senere år. Økonomiplanen er et verktøy for å kunne gjøre en vurdering av strategiske valg og det er også nødvendig å se omstillingsarbeidet med et perspektiv utover årsbudsjettet. Prinsippet med rammebudsjettering (nettobudsjett) er videreført og budsjettet presenteres som tidligere på hovedtallsnivå/sektornivå. Økonomiplan og årsbudsjett er satt opp etter netto rammer for følgende områder. Sentraladministrasjonen, plan og næring og fellestiltak, herunder også kirker og kultur. Oppvekst, herunder kulturskole, ungdomsklubb og ungdommens kulturmønstring Helse og omsorg NAV Teknisk drift og utbygging, herunder landbruk og NVA. Frie inntekter og finanskostnader og inntekter. For hver sektor er det utarbeidet en tabell som viser endringer fra vedtatt nettoramme for 2015 til forslag til budsjett for 2016. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2. Budsjettarbeidet i formannskapet startet 10.6.2015. Møtet hadde følgende innhold: Status tertialrapport 1/2015. Skatteinngangen pr. 31.5.2015. Hovedtrekkene fra kommuneproposisjonen for 2016 – konsekvenser for Krødsherad. Foreløpig status for budsjett 2016 Formannskapet la i ovennevnte møte følgende foreløpige signaler til grunn for 2015 budsjettet: Netto rammebudsjettering skal videreføres. Utarbeide et budsjett for 2016 i balanse innenfor de rammer som sektorene har i 2015, justert for lønnsvekst. Dette innebar ikke direkte reduksjonskrav som i 2014 og 2015 men krav om at nye behov og tiltak må dekkes innenfor gjeldene rammer. 10 Budsjettprosessen har vært som følger: 12. mai.15 Stortingets kommuneproposisjon foreligger. Budsjettdrøftinger med formannskapet, forutsetninger for 11.6 2015 budsjettarbeidet. Sektorene arbeider med budsjettforslag og innspill til tiltak. Arbeidet har vært innrettet mot at administrasjonen skal å ha mest mulig August/november. oppdaterte tall til de politiske møteplassene. Valg 7.10.2015 Statsbudsjettet foreligger. Formannskapet informeres om statsbudsjettet og konsekvenser for 8.10.2015 Krødsherad Møte med hovedtillitsvalgte og ledere, informasjon om budsjettarbeidet og utfordringer knyttet til dette. Informasjon om 28.10.2015 signaler fra formannskapet 29.10.2015 Arbeidsmøte budsjett i formannskapet. Forslag til budsjett og økonomiplan fra rådmannen foreligger – 26.11.2015 informasjon til kommunestyret Uke 49 Orientering om budsjettforslaget til de hovedtillitsvalgt og ledere Budsjettmøter i de politiske partiene. Partiene drøfter det administrative budsjettforslag. Partiene utarbeider evt. 26.11 – 3.12.15 endringsforslag. Formannskapets budsjettbehandling. Endelig budsjettdokument fra administrasjonen behandles. KL § 45 Årsbudsjett, p.2.: ”Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet” KL § 45 Årsbudsjett, p.3.: ”Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 03.12.2015 14 dager før den behandles i kommunestyret. 17.12.2015 Kommunestyrets budsjettbehandling. Administrative tilpasninger av detaljbudsjettet i forhold til Uke 52 Kommunestyrets vedtak. 11 1.5 SEKTOROVERGRIPENDE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN. Lønnsvekst Lønnsvekst som følge av lønnsoppgjøret i 2015 er lagt inn i sektorenes rammer med helårsvirkning for 2015. På fellespost under sentraladministrasjonen er det lagt inn i 2,6 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret for 2016 basert på regjeringens anslag for lønnsvekst i kommunesektoren på 2,7 % fra 2015 til 2016. Overhenget fra 2015 til 2016 er betydelig lavere enn foregående år og derfor blir den sentrale lønnsavsetningsposten høyere enn i 2015. For resten av økonomiplanperioden har en lagt til grunn faste priser (nominelt nivå fra 2016). Tilsvarende er gjort på inntektssiden. Dette innebærer at forventet prisjustering av inntektssiden som blir gjort når statsbudsjettet legges frem vil dekke lønnsveksten. Pensjonskostnader Netto pensjonskostnad er budsjettert med 19,1 % til KLP og 11,6 % til Statens pensjonskasse (SPK). Tallene er usikre da det gjøres mange endringer i pensjonsordningene for tiden. I tillegg vil kostnadene bli påvirket av hvordan lønnsoppgjøret faller ut neste år. I tillegg er det budsjettert med utgiftsføring/ amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik, som ved utgangen av 2014 var på netto 13 mill. kroner. Det er ikke budsjettert med et positivt premieavvik i 2015 for å saldere driften. Premieavviket må dekkes inn over 7 år og det er lagt til grunn av man avsetter premieavviket til dekning av de påfølgende års utgifter. Det er derfor heller ikke tatt høyde for økte amortiseringskostander i årene 2016 og utover. Disse vil med nevnte opplegg kunne dekkes av pensjonsfond. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift er lagt inn med 14,1 % i henhold til Stortingets vedtak for vårt område. Forsikringer. Forsikringspremier er lagt inn i henhold til dagens avtaler. Energikostnader /Strømkostnader. Utgifter til energikostnader er lagt inn i henhold til forventet forbruk i 2015. Prisvekst for øvrig. Gjennom flere år har en presset kommuneøkonomi ført til at vi ikke har klart å kompensere for prisveksten generelt. Det forutsettes at sektorene dekker opp prisvekst innenfor egne sektorrammer. Som det fremgår av omtalen under sektorbudsjettene er det dekket opp for økninger der endringen går betydelig over ordinær prisvekst eller er knyttet til tjenester man kjøper fra andre. 12 1.6 SEKTOROVERGRIPENDE STYRINGSSIGNALER: Bruk av stillingsressurser. Årsbudsjettet vedtas med en veiledende ramme for faste stillinger. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte disse stillingsrammer og sektorens totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner best tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Det kan ikke foretas økninger i stillinger som medfører økte utgifter utover de rammer som foreligger i vedtatt budsjett. Lærlinger Krødsherad kommune skal, innenfor vedtatte sektorrammer, tilrettelegge for bruk av lærlinger. Lærlinger skal inntas, og inngå som del av grunnbemanningen i den stillingsprosent som til enhver tid godkjennes i henhold til opplæringslovens bestemmelser. Virksomhetene er offensive i forhold til å ta inn lærlinger. Kompetanseutvikling. Kommunestyrets vedtak om studiestipend til videreutdanning av kommunalt ansatte for å oppnå bedret sykepleierdekning gjelder. Sektorene er aktive i å søke statlige midler til kompetanseutvikling. En felles ledergruppe er enige om at en skal utarbeide en kompetanseplan for kommunen. Lederutvikling. Kommunen er en stor organisasjon i stadig endring, noe som krever endringsbevisste ledere. Det er behov for midler til videreutvikling av våre ledere. Det er ikke avsatt midler spesielt til dette formål men arbeidet vil bli videreført innen de rammer som foreligger og eventuelt med eksterne midler. Planstrategi for Krødsherad kommune Gir overordnede føringer som skal vektlegges i alle sektorer. Planstrategien skal revideres i 2016. 13 2. DRIFTSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. 2.1 HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET FOR 2016 OG ØKONOMPLANEN 2016-2019 Tabellen nedenfor viser hovedoversikten for driftsbudsjettet for perioden 2016 til 2019. Første år i perioden er bindende mens de øvrige år er retningsgivende. HOVEDOVERSIKT 2015-2019 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Generelle statstilskudd Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finans og gjeld Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbr. Bruk av ubundne avsetninger Bruk av pensjonsfond Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til inv.budsjett Sum overf. Inv.budsjett Til fordeling drift VEDTATT BUDSJETT 2015 2016 2017 2018 2019 -59 728 000 -63 150 000 -63 150 000 -63 150 000 -63 150 000 -70 206 000 -73 071 000 -73 071 000 -73 071 000 -73 071 000 -1 950 000 -1 950 000 -1 950 000 -1 950 000 -1 950 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -133 184 000 -139 471 000 -139 471 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 -1 350 000 2 905 000 3 372 000 3 692 000 4 088 000 4 170 000 5 902 000 6 510 000 7 559 000 8 070 000 8 506 000 7 457 000 8 532 000 9 901 000 10 808 000 11 326 000 205 000 205 000 205 000 205 000 205 000 200 000 50 000 50 000 50 000 50 000 0 0 -139 471 000 -139 471 000 0 0 0 -2 175 000 -275 000 -75 000 -600 000 -600 000 -600 000 -80 000 -80 000 -80 000 -80 000 -600 000 -80 000 325 000 -2 600 000 -700 000 -500 000 -425 000 200 000 700 000 700 000 700 000 700 000 200 000 700 000 700 000 700 000 700 000 -125 202 000 -132 839 000 -129 570 000 21 882 000 28 380 000 26 280 000 26 080 000 26 005 000 42 092 000 43 519 000 43 519 000 43 519 000 43 519 000 47 123 000 48 848 000 48 848 000 48 848 000 48 848 000 11 076 000 9 036 000 9 036 000 8 536 000 8 536 000 3 029 000 3 056 000 1. Admin./fellesdrift 2. Oppvekst 3. Helse, sos. og omsorg 4. Teknikk næring og miljø 5. Nav Ufordelt innsparing Sum netto driftsramme 125 202 000 Overskudd/underskudd 0 -128 463 000 -127 870 000 3 056 000 3 056 000 3 056 000 -1 169 000 -1 576 000 -2 094 000 132 839 000 129 570 000 128 463 000 127 870 000 0 0 0 0 14 Fellesutgifter og fellesinntekter Skatt, rammetilskudd, andre skatter og statstilskudd For årsbudsjettet 2016 er de frie inntektene (summen av skatt og rammetilskudd) lagt inn i henhold til statsbudsjettforslaget. Det foretas en løpende utjevning av skatteinntektene som skjer via rammetilskuddet, således er det summen av de to inntektene som er viktig å vurdere. Inntektsutjevningen medfører en trygghet når skatteinngangen blir lavere enn landsgjennomsnittet men innebærer også at man kun får en del av den skatteveksten når den er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er lagt til grunn at de frie inntektene videreføres på 2016-nivå i resten av økonomiplanperioden. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2016-priser og det er således ikke lagt inn prisvekst på inntektssiden eller utgiftsiden. Erfaringsmessig tilsvarer utgiftsøkning på lønnsbudsjettet og pålagte tilleggsoppgaver at kommunen i aller beste fall får inndekket disse kostnader via økning i frie inntekter. Av rammetilskuddet utgjør det såkalte småkommunetilskuddet 5,5 mill. kroner. Regjeringen har igangsatt arbeid med gjennomgang av inntektssystemet med iverksetting av endringer fra 2017. Småkommunetilskuddet vil bli vurdert som del av gjennomgang av inntektssystemet og man må være forberedt på at det kan falle bort helt eller delvis. Det kan også komme andre vesentlige forslag til andre endringer som svekker mindre kommuner. Eventuell økning i de frie inntektene må en anta vil gå til å dekke økte kostnader slik man ser det i 2016. En burde i økonomiplanen tatt høyde for at inntektene kan gå ned for å redusere usikkerheten. Således er dette et optimistisk anslag. Skatt på eiendom er videreført på samme nivå. Det er fremmet forslag om endringer i skattlegging av verker og bruk som vil kunne føre til reduserte inntekter. Rådmannen foreslår at man utvider eiendomsskatten til å gjelde alle eiendommer fra 2017 men konsekvensen av dette vil ikke bli innarbeidet før neste år da man har mer klarhet i hva dette vil kunne utgjøre. Generelle statstilskudd er rentekompensasjon fra staten knyttet til tidligere investeringer. Kompensasjonsbeløpet påvirkes av endringen i markedsrenten. Det er ikke justert ned for rentenedgangen som har vært i 2015, jfr. for øvrig budsjettering av rentekostnader. Renteinntekter og utbytte Krødsherad kommunestyre har i 2009 fattet slikt vedtak i forbindelse med godkjenning av Everkets framtidige investeringsoppgaver: ”Kommunestyret gir sin støtte til E-verkets framtidige investeringer, jfr. Everkstyre-vedtak i sak 20/08, men Everket må finansiere dette innenfor de rammer som nettdriften dekker. Nettdriften er skilt ut som eget regnskap. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks. oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskuddet forventer eieren å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte.” Vedtaket tilkjennegir klare signaler fra eier om forventet årlig uttak av midler. 15 Renteinntekter fra ansvarlig lån Krødsherad Everk, stort kr. 35. mill., beregnes med rente NIBOR + 0,5% og benyttes fullt ut i drift. Beregnet renteinntekt for 2016 er kr. 800.000 (1,8% +0,5%). NIBOR-renten ligg pt. under dette nivået. Renteinntektene og renteutgiftene ses i sammenheng og utslagene av renteendringer utgjør om lag det samme både på inntekts- og utgiftssiden. Eier forventer tilførsel av utbytte fra Krødsherad Everk i henhold til kommunestyrets vedtak i K-sak 126/08. Utbyttet tilføres fondsreserven. Vedtak om disponering av utbytte gjøres når regnskapet legges frem og er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Rente- og avdragsutgifter. Rente- og avdragsutgifter er lagt inn for alle vedtatte låneopptak pr. 1.1. 2016 med 3,0 %. Det er videre innarbeidet økte renter og avdragskostnader som følger av forslag til investeringsbudsjettet. En har også innarbeidet konsekvensene av at man nedbetaler på eksisterende lån. Avsetninger Avsetninger til fond er i henhold til tidligere vedtak og til selvkostfond. Bruk av fond Kostnader til innføring av utvidet eiendomsskatt er forutsatt dekket ved bruk av disposisjonsfond. Fondet bør styrkes når man får inn inntektene. Det er lagt til grunn at utgifter til næringsutviklingsprosjekter til sammen kr. 225.000, jfr sektor 1 dekkes ved kraftfond. Det er lagt til grunn at økning amortisering av premieavvik for premieavviket som inntektsføres i 2015, dekkes ved pensjonsfond. Dette forutsetter at premieavviket avsettes og deretter kan brukes de påfølgende 7 år til å dekke amortiseringen/nedbetalingen. Overføring til investeringsregnskapet. Det er innarbeidet 0,7 mill. kroner i overføring til investeringsregnskapet, dette gjelder finansiering av PC-kjøp i skolen og til egenkapitalinnskudd til KLP. Egenkapitalinnskudd kan ikke lånefinansieres og er derfor innarbeidet med finansiering fra driften som forutsett i sist vedtatte økonomiplan. Et sunt økonomisk prinsipp er å ha rom for driftsfinansiering av en større del av investeringene. Til fordeling drift Dette er det beløpet man har igjen av felles inntektene til drift i sektorene etter at renter og avdrag er dekket inn. I tabellen ser man nettorammene til sektorene og utviklingen i dem. I de beløp som fremkommer er rammereduksjoner og økte sektorinntekter trukket ut. For en mer detaljert oversikt over de ulike korreksjoner som er lagt inn fra 2015 til 2016 vises til sektoromtalen. Der er det også redegjort for hvilke tiltak som eventuelt er innarbeidet. Nederste linje før netto driftsramme viser ufordelt innsparingskrav for perioden 2017 til 2019. Årsaken til at man får minustall er konsekvenser av investeringene som er innarbeidet. Disse innsparingene er det ikke funnet inndekning for og må arbeides videre 16 med i budsjettarbeidet for 2017. Tallene er en synliggjøring av at omstillingsarbeidet og arbeidet med å øke inntektsgrunnlaget må fortsette. Investeringene som gjøres bør ha som mål å bidra til reduserte driftskostnader. Sentrale anbefalinger til kommunene. Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 1,75 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Buffere er nødvendig for å kunne takle svingninger på både utgifts- og inntektssiden. Egenfinansieringsdel ved investeringer må ha høyt fokus. Dette er et viktig grunnlag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunene må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. 17 2.2 SEKTOR 1 – ADMINISTRASJON, FELLESUTGIFTER, PLAN OG NÆRING POLITISK STYRING. Omfatter det sentrale politiske apparat med formannskap og kommunestyre. Den politiske modell med at formannskapet også fungerer som hovedutvalg for sektorene, som planutvalg og administrasjonsutvalg. Formannskapets faste medlemmer er klientutvalg. Administrasjonen skal tilrettelegge for politisk styring av kommunens utvikling gjennom utarbeiding av forslag til rammer, planverk og retningslinjer. Det vil bli lagt frem sak tidlig i 2016 vedrørende kjøp av nettbrett til kommunestyre. SENTRALADMINISTRASJONEN, FELLESDRIFT, KULTUR, PLAN OG NÆRING Administrasjonen omfatter kommuneovergripende funksjoner herunder sentraladministrasjonen, økonomiavdelingen, servicekontortjenesten samt kulturadministrasjon. Kulturtiltak for barn- og unge er flyttet til sektor oppvekst fra 2016. Plan og næring er flyttet fra sektor teknisk til sentraladministrasjonen fra 2016. Sistnevnte har vært gjennomført som en prøveordning de siste to år men endringen er fra 2016 også innarbeidet budsjettmessig. Plan og næring omfatter kommuneplan, landbruk, oppmåling og byggesak. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektorene er det sektorovergripende mål som følger: Sikre at alle våre innbyggere mottar gode kommunale tjenester All virksomhet skal drives, og tjenester skal gis i henhold til gjeldende lover, forskrifter og nasjonale føringer. Sikre riktig og best mulig kvalifisert arbeidskraft. Sikre ansatte ajourføring av kunnskaper og nødvendig etterutdanning. Føre en personalpolitikk som bidrar til forutsigbare og mest mulig sikre arbeidsplasser. Utvikle gode ledere på alle plan, og gi ledere tilstrekkelig tid til ledelse. Sikre at alle arbeidstakere bidrar til positiv utvikling av egen arbeidsplass. Sikre godt og helhetlig IKT-arbeid i hele organisasjonen. Utvikle en fleksibel organisasjon med ”tverrsektorielt og virksomhetsoverbyggende blikk.” Krødsherad kommune skal være en IA-bedrift. All drift skal skje med fokus på HMS. Være en pådriver for helse- og trivselsfremmende tiltak i hele organisasjonen. Opprettholde og utvikle nødvendig beredskap i hele organisasjonen. 18 Sikre løpende vurdering av behov for samarbeid med andre kommuner/regioner. For kulturområdet gjelder følgende mål i henhold til gjeldende kommuneplan. Tilrettelegging for det levende åpne rom og sosiale møtesteder. Styrke kulturtilbudet i Krødsherad. Sikre bibliotektjenester til hele befolkningen. Tilrettelegge for voksenopplæring. Støtte opp om frivillige organisasjoners arbeid. Tilrettelegge for friluftsliv og helsefremmende aktivitet. Tilrettelegge for drift av kirkelig fellesråd. For å nå disse målene skal vi kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan, med evt. nødvendige endringer. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenelig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen i sentraladministrasjonen omfatter følgende: - økonomi, lønn, regnskap, innfordring - skatteoppkrever - IT - overordnet og samordnet personalarbeid - politisk sekretariat - arkiv og dokumentsenter - informasjon - publikums- og telefontjeneste - kommuneutvikling - beredskap - husbankens låne- og tilskuddsordninger - bevilgninger etter alkoholloven og kontrollordninger - M.m. Kultur har fra 2012 ingen egen bemanning. Oppgavene ligger under sentraladministrasjonen ved rådmannen. Når det gjelder barn- og unge er dette fra 2016 overført til oppvekstsektoren. Mangel på bemanning innebærer at man ikke har fokus på utvikling av kulturoppgavene utover det som løses gjennom andre prosjekter, løende saksbehandling og tilskuddsbehandling. I tillegg har en ressurser på følgende områder: Folkebibliotek og skolebibliotekene løses fra 2014 gjennom interkommunalt samarbeid med Modum og Sigdal. Krødsherads stillingsressurs utgjør ca. 65%. Ledelsen av musikk- og kulturskolen er tillagt sektorleder for oppvekst. 19 Plan og næring omfatter kommuneplan, landbruk, oppmåling og byggesak, til sammen 4,4 årsverk. Styringssignaler for 2016: Sentraladministrasjonen og næringsutvikling Sekretariat for utredning og prosess kommunestruktur, rapport skal foreligge sommer 2016 Videreutvikle informasjonsflyten i organisasjonen. Beredskapsplan. Revisjon delegeringsreglementet - legges frem for kommunestyret i 2016. Videreutvikling av dokument- og arkivfunksjonen og hjemmesiden Deltakelse i småkommuneprogrammet – styrking av utviklingskapasitet – avsluttes i 2016 Sluttføring forstudie utredning Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Støtte opp om frivillige organisasjoners tiltak og arrangement. Videreføre tilskudd til preparering av lysløyper og turløyper i bygda. Videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Forbedre internkontrollsystemet Iverksette prosjekter knyttet til tettstedsutvikling og god tur med sykkel og fiskestang I henhold til kommuneplan skal Plan (Utvikling og forvaltning): Gi innbyggere og kunder en best mulig service og en saksbehandling av god kvalitet. Planlegging. Behandle private reguleringsplaner. Revidering av kommuneplanens samfunnsdel, iverksetting av planen. Revisjon av vedtatt planstrategi Oppstart revisjon av kommunedelplan for Norefjell Sluttføring av områderegulering Slettemoen Kart og oppmåling. Det er et stort behov for å forbedre kvaliteten på matrikkelen. Mange av feilene og manglende registrering ligger langt tilbake i tid. Det er behov for å forbedre kvaliteten blant annet for å kunne få en sikrere og mer effektiv saksbehandling og for å kunne få gjennomført prosjektet gateadresser og eventuell innføring av eiendomsskatt. Matrikkelen er sammen med folkeregisteret og næringsregisteret de tre sentrale registrene i Norge. Igangsetting av arbeid med tildeling av gateadresser til alle matrikkeladresser i kommunen jfr. egen sak til kommunestyret. Landbruk og miljø. Aktivitet i henhold til vedtatt Energi- og miljøplan. 20 Landbruk: Effektivisere behandlingen av søknader. Gjøre grunneiere enda mer selvhjulpne i arbeid med søknader. Videreføre rydding langs veiene, og arbeide for bruk av trevirket. Fullføring av arbeidet med utarbeiding av digitale gårdskart. Fullføring av utarbeiding av vannforvaltningsplaner (jfr. revidert vannforskrift). Prosjekter Atelier Anders Kjær. Utarbeiding av prosjektplan og finansieringsløsning. Plan og forslag til finansieringsløsning framlegges til politisk behandling før igangsetting av prosjektet. Arbeidet er startet opp i siste halvdel av 2013 og det har vært aktivitet i 2014 i forhold til å få mulighetsbeskrivelser av utvikling av anlegget. Videre framdrift er usikkert. startfasen. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV. Aktiviseringsprosjekt i samarbeid med NAV videreføres. Administrasjonen skal ha fokus på mulige arbeidsoppdrag som kan gjennomføres i regi av dette prosjektet. Forstudie Norefjell regionalpark fra fjord til fjell Samarbeidsprosjekt sammen med Sigdal og Modum kommune. Krødsherad er prosjektansvarlig. Rapport for forstudiet har fått utvidet frist og skal leveres i 2016. Prosjekt på tur med sykkel og fiskestang Det er bevilget regionale utviklingsmidler. Prosjektet forutsetter kommunal medfinansiering. Prosjekt tettstedsutvikling Det er bevilget regionale utviklingsmidler. Prosjektet forutsetter kommunal medfinansiering. Kirker og andre tros- og livssynsorganisasjoner Rådmannskontoret har ansvar for utbetaling av tilskudd til Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. Fellesrådet er i 2016 i henhold til rådmannens budsjettforslag tilført dekning av lønnsoppgjøret Tilsvarende ble gjort i 2014 og 2015. Tilskudd til andre tros- og livssynsorganisasjoner må for øvrig følge økningen i tilskuddet til Kirkelig fellesråd. 21 Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for administrasjon, fellesutgifter, kultur, plan og næring: Sektor 1 Administrasjon, fellesdrift, kultur, plan og næring Grunnlag ramme Vedtatt 2015 17 545 000 2016 21 882 000 2017 28 380 000 2018 26 280 000 2019 26 080 000 Økte/reduserte kostnader: Fordelt lønnsoppgjør Avsetning lønnsoppgjør - fordeles påfølgende år Innarbeiding av årets lønnsoppgjør sektor 1 Justering pensjon avsetning sektorene Justering pensjon sektor 1 Kirkelig fellesråd - økte lønns- og pensjonskostnader Tilskudd andre trossamfunn Økning revisjon Kommunevalg Økt pensjonskostnader Amortisert premieavvik KLP Merkostnader Økonomisystem Merkostnader ESA/modum ikt Telefon, hele kommunen Bedriftshelsetjeneste Kontingenter KS og samarbeid Modum ASVO Gruppeliv og personforsikring Regionsekretær - økt ressurs, prisjustering Ungdommens kulturmønstring til sektor 2 Oppvekst Ungdomsklubb til sektor 2 Oppvekst Ungdomsrådet til sektor 2 Oppvekst Plan og næring fra sektor 4 til sektor 1 Felleskostnader telefon og annonser fra sektor 1 til øvrige sektorer -2 170 000 -1 500 000 1 500 000 2 600 000 360 000 340 000 452 000 -46 000 68 000 32 000 10 000 10 000 50 000 -50 000 700 000 600 000 70 000 100 000 300 000 100 000 100 000 20 000 50 000 50 000 10 000 10 000 100 000 20 000 20 000 -17 000 -117 000 -27 000 2 220 000 -288 000 Økte/reduserte inntekter: Reduksjon premieavvik (evt inntekt går til amortisering påfølgende år) Amortisert premieavvik - Statens pensj. Konsesjonsgebyr redusert inntekt 2 500 000 -27 000 120 000 Tiltak Reduksjon 0,2 stilling økonomi/service Oppfølging Ungdataundersøkelse - flyttet til sektor 2 i 2016 Medlemsskap Norefjell destinasjon Fskap 110/14 Oppfølging kommuneplanen Vedlikehold kirker - øremerket engangstilskudd Egenandel prosjekt sykkel og fiske, finansiert ved fond Egenandel prosjekt tettstedutvikling, finansiert ved fond Egenandel prosjekt vannområde Hallingdal, finansiert ved fond Tilskudd artist in residens Søndre Green, finansiert ved fond 0,4 Prosjektstilling utvikling, dekkes ved innsparing ordførergodt Prosjekt utvidelse eiendomsskatt - opprydding i matrikkel Prosjekt utvidelse eiendomsskatt Ny ramme - overført hovedoversikt -100 000 50 000 -50 000 40 000 250 000 200 000 21 882 000 -200 000 100 000 -100 000 100 000 -100 000 50 000 -50 000 25 000 -25 000 200 000 -200 000 1 700 000 -1 700 000 28 380 000 26 280 000 26 080 000 26 005 000 henhold til lønnsoppgjør 2015 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2015 er innarbeidet. Dette gjelder også Kirkelig fellesråd og tilskudd til andre trossamfunn. Under sektor 1 avsettes også midler til lønnsoppgjøret våren 2016 som vil bli fordelt sektorene når lønnsoppgjøret er kjent. Tilsvarende trekkes ut avsetningen som ble gjort i 2015 til formålet ettersom lønnsoppgjøret for 2015 nå ligger inne i sektorens rammer. Under fellesutgifter har en også budsjettert amortisering av tidligere opparbeidet premieavvik og budsjettert amortisering av premieavvik for 2015. Amortiseringen baserer seg på faktiske regnskapstall med unntak av det som gjelder 2015 som er et anslag. 22 Som forutsatt i foregående økonomiplan er det ikke budsjettert med et positivt premieavvik i 2015 for å saldere driften. Premieavviket må dekkes inn over 7 år og det er lagt til grunn av man avsetter premieavviket i 2015 til dekning av de påfølgende års utgifter. Det er derfor lagt til grunn at økningen i amortisert premieavvik dekkes av pensjonsfond. Tilsvarende er lagt til grunn for resten av økonomiplanperioden. Beløpende vil bli innarbeidet med dekning fra pensjonsfond ved neste rullering av budsjett- og økonomiplan. Det er også lagt inn justeringer for merkostnader til noen fellesposter og prisvekst i samarbeidsavtaler og kontingenter. Det er justert for flytting av kostander over til andre sektorer. Tilsvarende finner en justering på de sektorene som er berørt. Telefon og annonser som gjelder den enkelte sektor flyttes budsjett- og regnskapsmessig til den enkelte sektor. Dette har til nå i sin helhet vært ført på sektor 1. Tiltak barn og unge som har lagt under sektor 1 flyttes til oppvekstsektoren slik at man kan få en mer helhetlig bruk/innsats i forhold til barne- og ungdomsgruppa. Plan- og næringsgruppa flyttes til sektor 1 også budsjettmessig. Netto for kommunen blir kostnaden den samme. I forbindelse med at det er endret konsesjonsbestemmelser for boliger og fritidseiendommer faller konsesjonsgebyret bort og det er lagt inn kompensasjon for inntektsbortfall i rammen for sektor 1. Tiltak I 2015 ble det avsatt en pott til oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Potten er videreført i 2016. Planen er forsinket og skal foreligge medio 2016 og en anser det som viktig at det er noe rom for å kunne følge opp strategien og tiltak. Beløpet kunne med fordel vært høyere. Fellesrådet har meldt inn behov for vedlikehold kirker, behov for utstyr og ¼ stillingsressurs til renhold. Det er innarbeidet et øremerket tilskudd til vedlikehold på 0,2 mill. kroner som en engangsbevilgning. Det forutsettes også et samarbeid mellom Kirkelig fellesråd og teknisk sektor i kommunen i forhold til mulig bruk av «kommunens vedlikeholdsgruppe» til hele eller deler av arbeidet. Øvrige ønsker forutsettes det at Fellesrådet selv finner inndekning for gjennom å utnytte sitt inntektspotensial eller på andre måter.. Det er innarbeidet egenandel til prosjektene på tur med sykkel og fiskestang og prosjekt tettstedsutvikling i to år. Det er gitt eksterne midler men det forutsettes egenandel fra kommunen. Det er lagt inn tilskudd til prosjekt overvåking vannområdet Hallingdal som er et interkommunalt prosjekt som vil gå over 3 år. Det er innarbeid kr. 25.000 i tre år til Prosjektet Artist in residence, jfr egen sak. Det er lagt til grunn at prosjektene som tidsavgrenset og der prosjektene vil bidra til næringslivsutvikling finansieres ved kraftfond. Saldo på fondet er 0,9 mill. kroner. Prosjekt overvåking vannområdet finansieres ved driftsfond. Det foreslås at det avsettes midler til en 0,4 stillingsressurs til prosjektleder kommuneutvikling ved omdisponering av innsparing ordførergodtgjørelsen. Prosjektleder 23 skal blant annet følge opp i forhold til næringsliv og sluttføring og implementering av kommuneplanens samfunnsdel. Det er lagt inn midler til opprydding i matrikkelen som må gjøres i forbindelse med utvidelse av eiendomsskatt og innføring av gateadresser. Det er videre lagt inn midler til prosjekt utvidelse av eiendomsskatt. Beløpet som er lagt til grunn er basert på andre kommuners kostander. En må komme tilbake til et mer detaljert anslag når prosjektet er mer definert jfr. forslag til vedtak om sak i kommunestyret i februar. Det foreslås at det i forbindelse med budsjettvedtaket gis fullmakt til å engasjere prosjektleder. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at en bør komme i gang så tidlig som mulig på året. Både bevilgning til rydding i matrikkel og eiendomsskatt foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond men at fondet styrkes når man får inn eiendomsskatt fra 2017. Det arbeides med å forbedre arkivfunksjonen, jfr. kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av kontrollutvalgets rapport i 2015. Det er behov for ny hjemmeside og bedre tilrettelegging for interaktive søknader m.v. Det er videre behov for et kvalitetssystem i kommunen. Nevnte områder er det ikke satt av midler til og må dekkes innen sektorens rammer/sektorfond. Disse oppgavene vil også legge ytterligere press på medarbeiderne i sektoren i gjennomføringsfasen men vil forhåpentligvis gi en bedre arbeidssituasjon i etterkant. 24 2.3 SEKTOR 2 - OPPVEKST. Sektoren omfatter følgende tjenesteområder: Noresund barnehage, Krøderen barnehage, kommunal medfinansiering av Lesteberg Familiebarnehage, Noresund skole med SFO, Krøderen skole med SFO, Krødsherad kommunes andel av interkommunal P.P.T, voksenopplæring etter Opplæringslovens § 4A-2, samt kommunal musikk og kulturskole. Oppvekstadministrasjonen er også tillagt saksbehandling for- og oppfølging av kommunens Ungdomsråd, ansvar for revidering av kommunens overordnede ROS – analyse og helhetlige beredskapsplan, samt saksbehandling av årlige søknader om tippemidler. Ansvar for oppfølging av tiltak for barn og unge på kulturområdet m.v. herunder ungdomsklubb, ungdommens kulturmønstring og midler til oppfølging av ungdataundersøkelsen er flyttet fra sektor 1 til oppvekstsektoren. Budsjettmidlene er flyttet tilsvarende. Dette gir mulighet for å se mer helhetlig på tiltak for barn og unge i kommunen. Det er sektorens ansvar å disponere årlige tildelte budsjettrammer på en slik måte at tjenestene innenfor de ulike virksomhetene er best mulige, og at brukergruppene får et godt tilbud. Kommunale føringer I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: All virksomhet skal ha basis i moderne pedagogiske læringsteorier og nasjonale føringer. Det skal være ledelse med pedagogisk kompetanse både på kommunenivå og på virksomhetsnivå. Sektoren har gjennomgående planer som vektlegger basiskompetanse i lesing og skriving. Sektoren har gjennomgående plan for elevenes bruk av digital kompetanse. Det er inngått forpliktende partnerskapsavtale med Buskerud fylkeskommune om den kulturelle skolesekken. Klasseledelse videreføres som prioritert utviklingsområde for skolen. Lekens rolle og funksjon videreføres som prioritert utviklingsområde for barnehagene. Godt samarbeid med foreldre/foresatte vektlegges. Sektoren har plan for barns- og unges overganger mellom virksomhetene. Tilrettelegge for og styrke ungdomsarbeidet (kulturområdet) For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for oppvekstsektoren, med evt. nødvendige endringer. Det foretas så langt som mulig løpende inntak av barn i de kommunale barnehager, jfr. kommunestyrevedtak. 25 Kompetanseutvikling av personell i barnehager og skoler gjøres i henhold til sentrale ordninger og kommunale planer. Det søkes om statlige midler. Musikk- og kulturskolen videreføres innenfor dagens ramme. Det arbeides med å videreutvikle tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Sentrale styringssignaler i forslag til statsbudsjettet for 2016, og som berører oppvekstsektoren: Makspris på foreldrebetaling i barnehager. Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling i barnehage. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Fleksibelt barnehageopptak. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Tilskudd etter satser fastsatt av departementet. Innføring av en ny uketime naturfag på mellomtrinnet fra 01.08.16. Videreføring av rentekompensasjonsordningen for lån til skole- og svømmeanlegg. Andre utfordringer og utviklingstrekk. I overkant av 10 % av elevene har spesialpedagogiske utfordringer som, etter sakkyndig vurdering fra PPT, utløser enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5.1 om spesialundervisning. 20 % av skolenes pedagogiske ressurs til opplæring styres mot disse vedtakene. Assistentressurs kommer i tillegg. Det er en økning i antall vedtak hjemlet i Opplæringslovens § 5.7; Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Det er et økende behov for sosialpedagogiske tiltak, i særlig grad på ungdomstrinnet. Andel barn i barnehagene av fremmedspråklige foresatte er 14 %. Tilsvarende andel for ett år siden var 12,5 %. Dette kan i perioder være en utfordring både hva gjelder tilrettelegging av opplæring og omsorg for barna, og kontakt med hjemmene, da språkkunnskaper kan være mangelfulle også når det gjelder engelsk. Bemanning Bemanningsnormen for SFO er i henhold til kommunalt vedtak 15 barn pr. ansatt. Bemanningsnormen for barnehagene følger krav i Barnehageloven for pedagogisk bemanning. Ut over dette skal barnehagenes bemanning være tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig og god virksomhet i tråd med barnehagens formål. Krødsherads andel av interkommunal PPT utgjør for 2016 en beregnet kostnad på kr. 852.000 kr. Sektoren finansierer og disponerer del av merkantil stilling på servicekontoret. I spørsmål som angår økonomi og personal, nyttiggjør sektoren seg av den kompetanse som finnes sentralt i kommunen innenfor service- og økonomi og innenfor personal- og organisasjon. 26 Ungdomsklubben har 25 % stillingsressurs og er åpen annenhver uke i perioden fra etter høstferien og fram til mai måned. Beregning av budsjettramme 2016 Sektorens budsjettramme for 2016 er en videreføring av ramma gitt i 2015, justert for lønnsvekst som resultat av lønnsoppgjør 2015. Følgende tiltak i forslag til Statsbudsjett 2016 adressert til oppvekstsektoren er innarbeidet som økning i sektorens ramme: Statlig kompensasjon av ny naturfagtime på mellomtrinnet fra 01.08.16. Helårsvirkning av økt tilskudd til private barnehager. Helårsvirkning av nasjonalt minstekrav for foreldrebetaling i barnehage Helårsvirkning av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i barnehage Reduksjon av sektorens ramme foretas på grunnlag av: Økte sektorinntekter som følge av indeksjustering av foreldrebetaling i barnehagene, SFO og kulturskole. Kommunen er trukket i rammetilskuddet knyttet til endrede regler for utbetaling av tilskudd til private barnehager. Fordi det kun er en privat familiebarnehage får ikke dette reelle økonomiske konsekvens for oppvekstsektoren og er derfor ikke trukket i sektorens ramme. I forslag til Statsbudsjett er en vekst i frie inntekter til kommunene på totalt 400 millioner kroner adressert mot mere fleksibelt barnehageopptak. Rådmannen har kun funnet plass til at kr. 30.000 av denne økningen tilføres oppvekstsektoren. Kommunestyret har vedtatt å dekke avslutningsekskursjon for 10. kasse med øremerket tilskudd på 3.500 kr pr. elev. I tillegg skal skolen stille nødvendig antall lærere til disposisjon for gjennomføring av turen. Dette gjelder for hele økonomiplanperioden. Ordningen videreføres. Krødsherads andel til drift av interkommunal PPT økes med 23.000 kr fra 2015 til 2016. Denne økningen innarbeides i sektorens ramme. Ansvar for oppfølging av tiltak for barn og unge på kulturområdet m.v. er flyttet fra sektor 1 til oppvekstsektoren. Budsjettmidlene er flyttet tilsvarende. Dette gir mulighet for å se mer helhetlig på tiltak for barn og unge i kommunen. Sektoren er også tildelt midler til telefon og annonser som gjelder sektoren. Budsjett og utgifter har tidligere lagt under sektor 1. Utgiftene vil fra 2016 blir ført i oppvekstsektorens regnskap, noe som vil gi bedre kontroll og mer riktig regnskapsføring i forhold til KOSTRA funksjoner. Det forutsettes at sektoren ivaretar alle sine oppgaver innenfor denne økonomiske ramma. 27 Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenlig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Tabellen nedenfor viser de endringer fra 2015 til 2016 som er innarbeidet i budsjettet for oppvekstsektoren: Sektor 2: Oppvekst: Korreksjoner og tiltak Grunnlag ramme Vedtatt 2015 2016 2017 2018 2019 41 942 000 42 092 000 43 519 000 43 519 000 43 519 000 1 750 000 1 013 000 43 519 000 43 519 000 43 519 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Justering pensjon sektor 2 Avslutningsekskursjon 10 klasse årets kostnad Avslutningsekskursjon 10 klasse fjorårets kostnad Valgfag i henhold til statsbudsjett Privat barnehage - økt tilskudd i hht statsbudsjett PPT-tjenesten Avvikling ordning frukt og grønt høst 2014 i hht statsbudsjettet Fjerning av kulturskoletilbud iht statsbudsjett Likestilling barnehager fra 98 til 100% Endret tilskuddsordning private barnehager 1 time mer naturfag 5-7 klasse Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer i barnehage Ungdommens kulturmønstring fra sektor 1 til sektor 2 Oppvekst Ungdomsklubb fra sektor 1 til sektor 2 Oppvekst Ungdomsrådet fra sektor 1 til sektor 2 Oppvekst Oppfølging ungdataundersøkelsen fra sektor 1 Felleskostnader telefon og annonser fra sektor 1 til øvrige sektorer -158 000 75 000 82 000 -109 000 -75 000 50 000 45 000 110 000 23 000 -50 000 -25 000 46 000 0 31 000 78 000 26 000 17 000 117 000 27 000 50 000 111 000 Økte/reduserte inntekter: Helårsvirkning økt makspris barnehage fra 1.5.15 - trukket i rammetilskuddet Helårsvirkning redusert betaling barnehage for lavinntektshustander 1.5.15 Prisjustering SFO og barnehage -100 000 32 000 -65 000 16 000 -100 000 Tiltak Rammereduksjon Økte sektorinntekter Fleksiblet opptak Årlig PC-kjøp - dekkes med driftsmidler føres i inv.regn. Ny ramme - overført hovedoversikt -1 500 000 -20 000 50 000 30 000 42 092 000 43 519 000 Tiltak For budsjettåret 2016 iverksetter sektoren følgende tiltak: Barnehage: Løpende vurdering av om bemanning er tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig og god virksomhet i tråd med barnehagens formål. Fleksibelt opptak av barn innenfor den bemanningsressurs barnehagene disponerer ved barnehageårets begynnelse. Gjennomgang av enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5.7. Grunnskole: En fleksibel organisering av elevene innad på skolene etter en faglig og pedagogisk vurdering. Skolenes ekskursjonsplaner revideres med tanke på kostnadsreduksjon. Kontinuerlig vurdering av tilpasset opplæring vs. enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5.1. 28 Voksenopplæring: Gjennomgang av enkeltvedtak etter opplæringslovens § 4A-2 Sektorens inntektsposter: Betalingssatsene i barnehage, SFO og kulturskole justeres for deflator. Investeringer: Bærbar PC- til elever videreføres. Dette innebærer at alle elever får bærbar PC fra skolestart i 7. klasse. Vedtaket gjelder for hele økonomiplanperioden. Kostnadene dekkes opp fra investeringsbudsjettet. Utredningsarbeid: Det igangsettes arbeid med å vurdere hva en utbygging av Noresund barnehage vil koste i investering og drift. Utredning skolestruktur samt forstudie investeringsbehov i skolesektoren legges frem i 2016 i tråd med kommunestyrets vedtak. 29 2.4 SEKTOR 3 - HELSE OG OMSORG. Sektoren omfatter følgende tjenester: Legetjenester (herunder legevakt), kommunelege, helsestasjonstjenester, fysioterapitjenester, friskliv, folkehelse, sykehjemstjenester, eldresenter, hjemmebaserte tjenester med forebyggende tiltak, omsorg for psykisk utviklingshemmede, barnevern, psykisk helsevern og krisesenter. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Ivareta befolkningens behov for helsetjenester. Bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst. Innbyggere i alle aldere med et behov for omsorgstjenester skal ha et faglig forsvarlig tilbud. Folkehelsearbeid skal vektlegges, med helsefremmende og forebyggende arbeid. For å nå disse målene skal vi i kommuneplanperioden gjennomføre de tiltak som framgår av vedtatt kommuneplan for helse og omsorgssektoren, med evt. nødvendige endringer. Bemanning: Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorenes lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenlig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. Bemanningen er knyttet opp mot den enkelte avdeling/tjeneste, men de siste årene har målsettingen vært å arbeide mot en bedre samordning og bruk av ressurser på tvers av tjenesteområdene vurdert ut i fra løpende behov. Tjenesten er nå organisert med en sykepleiefaglig leder og en leder som har hovedansvaret for personal og økonomi. Stillingene skal, sammen med sektorleder, samordne alle avdelingene/tjenestene innen helse og omsorg. Fra januar 2015 var nye teamlederroller på plass i hjemmesykepleien, sykehjemmet, tjenester til psykisk utviklingshemmede og kjøkken/reinhold i henholdsvis stillingsstørrelse i prosent 40-4020-20. Med denne satsningen vil en styrke den stedlige ledelsen i avdelingene. Ny saksbehandler var på plass i august 2015. Saksbehandlerstillingen er således styrket og blir videreutviklet. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for 2016 – helse- og omsorgssektoren – er som følger: Videreføring av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp i rammetilskuddet. Krødsherad er med i et samarbeid med Ringerike interkommunale Legevakt og flere andre kommuner, der øyeblikkelig hjelp plasser er etablert på legevakta. Utbygging av dagtilbud til innbyggere med en demens sykdom. Satsing på rusomsorg og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 30 Øvrige utviklingsområder: Videreutvikling av tjenestesamarbeid i Midt-Buskerud. Oppfølging av gjennomgangen med Agenda Kaupang. Videreutvikling av elektroniske løsninger i Gerica (pasientjournalsystemet). Helse: Styrke folkehelsearbeidet med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. LIST prosjektet i samarbeid med Modum og Sigdal. ICDP, foreldreveiledningsprogram. Styrking av skolehelse- og helsestasjonstjenesten, vurdere interkommunalt samarbeid i forhold til psykologressurs. Vurdere turnuskandidat fysioterapi. Barnevern: Videreutvikle samarbeidet med interkommunal barneverntjeneste for Modum, Krødsherad og Sigdal. Samhandlingsreformen: Overgang til nødnett Helse. Videreutvikling av meldingsløftet, elektronisk overføring av pasientjournaler m.m. Evaluering av avtaler inngått med Vestre Viken HF i 2012. Omsorg – hjemmetjeneste: Videreføring av samhandlingsreformen. Innføring av hverdags rehabilitering, vurdere behov for ergoterapeut. Gjennomføring av hjemmebesøk til alle innbyggere over 75 år. Oppfølging av gjennomgangen med Agenda Kaupang. Omsorg – sykehjem. Videreføring av samhandlingsreformen. Evaluere ordningen med øyeblikkelig hjelp tilbud på Kryllingheimen. Kryllingheimen skal fortsatt ha trivselsassistenter på samme nivå som tidligere, finansiert ved bruk av Inga Hagen-fond. Kryllingheimen skal utredes med fokus på fremtidig drift. Omsorg – PU Sikre rutiner for tverrfaglighet for helhetlige helsetjenester. Vernepleier. Demensplan: Botilbudet i Demensplan, vedtatt i 2013, skal vurderes på nytt i gjennomgangen og utredningen av Kryllingheimen. Videreutvikle og utbygge dagtilbud. 31 Kjøkken: Oppdatering IK-mat Oppfylle krav til varedeklarasjon. Renhold: Vurdere å samle kommunens renholdere i et felles team. Omsorgstjenesten har i løpet av de senere år endret karakter. Spesielt hjemmebasert omsorg har gått fra å være et tjenestetilbud for eldre hjemmeboende til å være et tilbud for personer i alle aldre. Også 2. linjetjenestens endrede utskrivingsrutiner får virkning for kommunene som ivaretar hele 1. linjetjenesten. Når det gjelder Kryllingheimen som har vært et botilbud for eldre, med få korttidsplasser, endrer behovet seg. En ser et økende behov for medisinsk rehabilitering, avlastningsplasser og korttidsplasser der en kan ivareta alvorlig syke, herunder også yngre pasienter. Stipendordning for sykepleiere: Stipendordning for videreutdanning av egne ansatte til sykepleiere videreføres. Kompetanse: Det skal søkes statlige midler til kompetanseutvikling av personalet. ALERT innføres i omsorgstjenesten. Et interkommunalt samarbeidsprosjekt. Innføre KS-læring. Rådet for eldre og funksjonshemmede: Sektoren har sekretariatsansvar. Interkommunalt samarbeid: Videreutvikling av Samhandlingsreformen. Delta i helsesamarbeidet i Vestregionen og i regionen Midt-Buskerud. Prosjekter: Oppfølging av flere foreslåtte anbefalinger fra gjennomgangen med Agenda Kaupang. Det pågår et interkommunalt samarbeidsprosjekt der en ser på organisering av støttekontaktordningen – fritidskontakter. Prosjektet er i november 2014 tildelt 0,4 mill. kroner fra innovasjonsmidlene som disponeres av fylkeskommunen. Prosjektleder er tilsatt, og arbeidet er godt i gang. Økte krav til primærhelsetjenesten - behov for samarbeid med andre kommuner Stortinget har nylig vedtatt meldingen om framtidens primærhelsetjeneste. Det er bred politisk enighet om at kommunenes helse- og omsorgsoppgaver blir større og mer komplekse. De må løses med høyere kompetanse og mer tverrfaglig samarbeid tilpasset brukernes behov. Det vil bli lovfestet minstekrav til kompetanse og fra 2020 skal alle kommuner ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster og psykolog. Det skal vurderes å forskriftsfeste kompetansekrav på spesielle tjenesteområder. Primærhelsetjenesten skal organiseres i mer tverrfaglige team: Primærhelseteam og oppfølgingsteam. 32 For å kunne ivareta økte krav må kommunen utvide samarbeidet med andre kommuner og utredning om hvordan kommunen skal ivareta økte krav og hvilke samarbeid som er aktuelle er en oppgave som må starte i 2016. Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for helse og omsorg: Sektor 3: Helse og omsorg: Grunnlag ramme Vedtatt 2015 2016 2017 2018 2019 49 276 000 47 123 000 48 848 000 48 848 000 48 848 000 1 400 000 915 000 48 848 000 48 848 000 48 848 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Justering pensjon sektor 3 Interkommunalt legevakt Barnevernfaglig administrasjon Barnevernsvakt Kstyre 15/14 Prisvekst barnevernstiltak Prisvekst fysioterapiavtaler Norsk pasientskadeerstatning Økt kommunal andel bet. barneverninst. Pris og lønnsøkning kjøp jordmortjenester Krisesenter Tjenesteyting fra private Brukerstyrt personlig assistanse - helårseffekt Innlemming av øyeblikkelig hjelp døgsopphold Felleskostnader telefon og annonser fra sektor 1 til øvrige sektorer -193 000 15 000 50 000 35 000 35 000 85 000 20 000 85 000 40 000 80 000 30 000 10 000 20 000 35 000 20 000 0 580 000 140 000 Økte/reduserte inntekter: Samhandlingsreform Prisjustering egenbetaling -2 400 000 -50 000 Tiltak Rammereduksjon Økte sektorinntekter Omstillingsmidler Legetjeneste Norefjell - økt tilskudd Dagsenter (demente) Psykiatri, skolehelse Rusomsorg Trygghetsalarmer (fra fastelefon til mobil) engangsbev 2015 Inntekter trygghetsalarmer Ny ramme - overført hovedoversikt -1 500 000 -20 000 -200 000 25 000 100 000 25 000 100 000 90 000 200 000 -200 000 47 123 000 48 848 000 0 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2015 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2016 er innarbeidet. Videre er det innarbeidet økte kostnader til barnevern, krisesenter og fysioterapiavtaler. Tilsvarende som tjenester i kommunal regi, øker lønn- og pensjonskostnader også for tjenesteområder der en deltar i interkommunale samarbeid og andre samarbeidsformer. I tillegg vil en kunne være bundet av å følge opp andre endringer. Det påløper utskiftningskostnad på utstyr, spesielt senger og gode hvilestoler til Kryllingheimen, to trimsykler til fysikalsk institutt, samt utstyr på kjøkkenet. Kostnader til pasientskadeerstatning forventes å øke også i 2016. Dette er kostnader man ikke påvirker selv, og det må derfor korrigeres i rammen dersom man ikke skal ha skjulte kutt i tjenestene. Sektoren er også tildelt midler til telefon og annonser som gjelder sektoren. Budsjett og utgifter har tidligere lagt under sektor 1. Utgiftene vil fra 2016 blir ført i helse- og 33 omsorgssektorens regnskap, noe som vil gi bedre kontroll og mer riktig regnskapsføring i forhold til KOSTRA funksjoner. Tiltak: I sektorens ramme for 2016 er det innarbeidet økte kostnader til barnevern, fysioterapiavtaler og krisesenter. Videre er det for øyeblikkelig hjelp døgntilbud somatikk, innlemmet tidligere øremerkede midler i rammen. Psykiatri og skolehelse styrkes med kr 100.000. Som tidligere varslet, har skjermet enhet ved Kryllingheimen behov for utvidet bemanning, tilsvarende 1,9 årsverk. Dette gir en kostnad på 1,4 mill. kroner på årsbasis. Dette er en utgift sektoren må finne plass til innenfor ramma. For å få til dette, må det kuttes 1,9 årsverk i andre avdelinger i sektoren, da fortrinnsvis ikke lovpålagte tilbud. Helse og omsorgssektoren er en organisasjon i stadig bevegelse. Flere og endrede lovkrav stiller store krav til driftsmåter. Målet er å ha en bærekraftig sektor med kompetente medarbeidere som leverer riktige tjenester med god kvalitet. Økt fagkompetanse hos de ansatte er et nødvendig satsingsområde. Helse- og omsorgssektoren er en sårbar tjeneste som skal yte tjenester 24 timer i døgnet 365 dager i året. Økonomisk styring og tildeling av tjenester, samt saksbehandling, er krevende fagfelt der flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Dette blir viktige områder sektoren må ha fokus på. 34 2.5 SEKTOR 6 – TEKNISK DRIFT OG UTBYGGING Sektoren ble, som en prøveordning organisert i to enheter (Plan/næring og Drift/utbygging) der en har hatt fokus på å utnytte de samlede ressursene og i større grad jobbe på tvers av fagområder. Prosessen i sektoren ble startet i desember 2013 blant annet som følge av oppfølging av innsparingskrav. Prøveordningen gjøres permanent fra 2016 og sektoren endrer navn til teknisk drift og utbygging. Avdeling plan/næring inngår fra 2016 i sektor 1. Sektoren omfatter følgende tjenester: Vann, avløp, renovasjon, kommunale veger, brann-, rednings- og feiervesen, drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg, herunder også parker og plasser. Sektoren drifter anleggene til NVA og ivaretar oppgaven daglig ledelse av NVA. Bemanning. Administrasjonen gis fullmakt til å benytte sektorens lønnsbudsjett og totalramme på den måte sektoren til enhver tid finner mest tjenlig for å oppnå en rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Gi innbyggere og kunder varer og tjenester av god kvalitet til riktig pris. I 2016 skal følgende gjennomføres: Vann og avløp - Prosjektere videre vannforsyning i Bjertnesområdet - Drifte og bistå med utbygging av ledningsnett og anlegg etter NVAs planer. Driftsutgiftene dekkes av NVA i henhold til gjeldende avtale med selskapet. - Følge opp NVAs abonnenter og sikre selskapets økonomi - Framtidig renseløsning - aktivitet er avhengig av vedtak om framtidig renseløsning. - Vannmålere – legge til rette for innføring av dette ihht vedtak i k.styret. - Etableres rutiner for sigevannsovervåking av slamlagunene på Slettemoen. - Vurdere å gjennomføre utskifting av deler av vannledning på vestsida av fjorden (ref. mange lekkasjer i deler av området) – innenfor driftsbudsjettet. - Privat slamtømming videreføres med valgt entreprenør fram til valg av framtidig renseløsning er avklart. Renovasjon Renovasjonsordning ivaretas gjennom medeierskap i Hallingdal Renovasjon IKS. Krødsherad kommune følger opp som en av deltakerne i forhold til eierstyring og en tilfredsstillende oppfølging av abonnenter i kommunen. HR skal gjennomføre tiltak ved avfallsmottaket på Slettemoen slik at arbeidsforholdene til de ansatte (og besøkende) tilfredsstiller gjeldende krav. Dette gjelder bl.a. sanitærforhold og oppholdsrom for de ansatte. 35 Veger Etablere kjøresterkt rekkverk på to bruer på kommunalt vegnett, ihht kommunestyrevedtak i investeringsbudsjett 2015. Samarbeidet med E-verket skal videreføres, - med fokus på stikkrenner og grusing, samt videreføre arbeidet med grøfting. Det skal spesifiseres og gjennomføres anskaffelse av strøing og kosting av kommunale veger/plasser. Brann/redning, feiing/tilsyn Brann og feiing ivaretas gjennom avtalen med DRBV. Krødsherad kommune følger opp som en av deltakerne i forhold til eierstyring. Kommunale bygg og anlegg Kommunen har en stor bygningsmasse i tillegg til uteområder og for liten bemanning til en tilfredsstillende oppfølging. En stillingsressurs er disponert til å ha ansvar for vedlikehold i et samarbeidsprosjekt med NAV. Dette gir god uttelling på flere måter, men en ser at øvrig bemanning blir for liten. Dette er en situasjon man ikke kan leve med over tid. Det arbeides videre med bygningsvedlikehold og bygningsdrift og gjennomføring av tiltak innen de rammer som bevilges. Renhold: Vurdere å samle kommunens renholdere i et felles team. Parker og plasser Drifte og vedlikeholde etablerte kommunale grøntanlegg. Anleggene er viktige for bygdas innbyggere og for tilreisende – grøntområdene og badeplassene skal være velstelte og ryddige. Det er behov for utskifting av gamle lysarmaturer for vegbelysning i kommunale boligområder. Det prioriteres utskifting i Briskåsen. Utbygging Kommunestyret har vedtatt følgende utbyggingsprosjekter som skal gjennomføres/følges opp i 2016: Svømmehallen – ferdig til september 2016 Ny ambulansestasjon – innflyttingsklar april 2017 Leiligheter Krøderen (området mellom Coop og skolen) – kjøpe 6 leiligheter bygget av Eie Eiendom Øvre Ruud – infrastruktur klar våren 2016 Forprosjekt ny renseløsning Forprosjektet er forsinket fordi det har vært vanskelig å rekruttere kvalifisert prosjektleder. Arbeidet vil bli igangsatt i 2016. 36 Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for teknisk sektor: Sektor 6: Teknisk drift og utbygging: Korreksjoner og tiltak Grunnlag ramme Vedtatt 2015 2016 2017 11 180 000 11 076 000 400 000 103 000 9 036 000 2018 9 036 000 2019 8 536 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Justering pensjon sektor 4 Brannvesen - økte årlige kostnader dekkes av tidligere økning Forsikringer Økning kommunal avgifter Teknisk vakt Økt kostnader kommunal anlegg, parkering og K4 Prisvekst lisenser, avtaler Felleskostnader telefon og annonser fra sektor 1 til øvrige sektorer Plan og næring til sektor 1 -49 000 0 100 000 50 000 100 000 50 000 60 000 50 000 37 000 -2 220 000 Økte/reduserte inntekter: Prisjustering husleiene - justering går til dekning av bortfall inntekter Husleie 6 nye leiligheter + 1 hus - reduserte utleieleiligheter/hus 5 Leieinntekter ambulansestasjon 0 0 -500 000 Tiltak Rammereduksjon - Reduksjon 0,6 stilling - rest 0,4 skogbruk Lyssetting Gamle mester Økte husleieinntekter fra 1.7.2014 Vedlikehold og drift bygg Ny ramme - overført hovedoversikt -400 000 60 000 -60 000 -475 000 ? 11 076 000 9 036 000 9 036 000 8 536 000 8 536 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2015 og forventede nivå på pensjonskostnader i 2016 er innarbeidet. Det er videre innarbeidet konsekvenser av prisøkninger på forsikringer og kommunale avgifter i kommunens egne bygg. Gebyrinntekter vann, avløp og renovasjon beregnes etter selvkost og påvirker ikke driftsbudsjettet direkte. Husleiesatsene for 2016 (inntekter fra utleie av kommunale boliger) reguleres med konsumprisindeks i tråd med husleiekontraktene. Økningen benyttes til å dekke opp for redusert utleie som følge av salg av bygg og omgjøring av leiligheter til bruk i omsorgstjenestene. Det ble lagt inn midler til lyssetting av Den gamle mester i 2015. Dette var en engangsutgift og er trukket ut av rammen i 2016 som forutsatt. I sektorens ramme er kostnadene til plan og næring trukket ut og flyttet til sektor 1. Sektoren er også tildelt midler til telefon og annonser som gjelder sektoren. Budsjett og utgifter har tidligere lagt under sektor 1. Utgiftene vil fra 2016 blir ført i sektorens regnskap, noe som vil gi bedre kontroll og mer riktig regnskapsføring i forhold til KOSTRA funksjoner. Tiltak og konsekvenser Det vil bli lyst ut stilling som driftsoperatør innen vann og avløp som finansieres via avgifter. Bemanningen har vært for lav i 2015 i forhold til det vedlikehold mv som er nødvendig. Ny fagansvarlig kommunalteknikk starter januar 2016. Sektoren har samarbeidsavtale med NAV om å bidra med oppgaver for personer som skal ha arbeidstrening og som har økonomiske ytelser fra NAV. Det er inngått lærlingkontrakt 37 med to ungdommer som skal utdanne seg innen byggdrifterfaget. Sektoren er ansvarlig for å legge til rette for (følge opp) at læreplanen for disse gjennomføres. Dette arbeidet ivaretas av fagansvarlig bygg (fagansvar) og driftsoperatørene. Driftsoperatør med hovedansvar for bygningsmessig vedlikehold har ansvar for det daglige arbeidet. De inngår i sektorens samlede ressurs for drift og vedlikehold av kommunale bygg. Vedlikehold av kommunale bygg vil bli redusert i 2016 sammenlignet med 2015. Dette på grunn av at det, innenfor tildelt driftsramme, som hovedoppgave, må prioriteres reparasjoner/akutte behov for utskifting av gammelt utstyr osv. Samlet sett må påregnes at ønsker fra brukere av kommunale bygg ikke kan gjennomføres. Sektoren er ansvarlig for gjennomføring av store byggeprosjekter i 2016, og bemanningen må prioriteres til disse oppgaver. Det er bl.a. forutsatt at driftsoperatørene, til tider, bruker tid på prosjektet Rehabilitering av svømmehallen». Dette gjør også at man må akseptere at nivået på drifts- og vedlikeholdsoppgaver på anleggene blir redusert i 2016 sammenlignet med 2015. Det er i forslag til statsbudsjett foreslått tilskudd til vedlikehold i kommunen. Dette blir gitt som eget tilskudd og en vil ta dette med i planene når statsbudsjettet er vedtatt og beløpet avklart. Kundesystem – fagsystem som korresponderer med VISMA For å sikre kvalitet og effektiv behandling av kommunens kunder/abonnenter, er det viktig at forsystemene til VISMA fungerer. I dag gjøres mye av dette arbeidet manuelt, og det bør investeres i forsystemer, innlegging av eksisterende kundeopplysninger, samt opplæring i nye rutiner og systemer. Sektoren har ansvar for drift og daglig ledelse av NVA. Det er lagt til grunn 50% ekstra stilling til oppfølging av NVA som er forutsatt finansiert ved ekstra tilskudd fra NVA. Det er betydelig utbyggingsaktivitet i NVA og NVA må også iverksette forberedelser og planlegging i forhold til nye renseløsning innenfor sitt område. 38 2.6 SEKTOR 5 - NAV NAV Krødsherad skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og et bredt arbeidsrettet fokus. Kommunale tjenester: Ut over kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivingstjeneste (gjeldsrådgiving), arbeidet med individuelle planer og kvalifiseringsprogrammet, skal kontoret dekke følgende tjenester: Flyktningtjenesten. Tiltak rusmiddelbrukere. Bostøtteordning. Bemanning. Krødsherad kommune har gått inn i NAV Krødsherad med 2 stillingshjemler. I tillegg dekker Krødsherad kommune 20 % av lønnskostnader til NAV-leder. Prosjektmidler har vært benyttet til avlønning av 50 % rusmedarbeider. 50 % stilling som flyktningkonsulent videreføres, jfr. plan om mottak av flyktninger. I tillegg er en annen ansatt ved NAV-kontoret tilsatt midlertidig i en 20 % stilling som flyktningkonsulent fra 1.oktober 2015. Dette da vi ser at det i perioder har vært mer arbeid enn 50 % og vi ønsker å være bedre dekket i ferier og fravær og at vi er bedre rustet til å ta imot ytterligere flyktninger i 2015 og i fremtidige år. NAV Krødsherad fikk for 2015 etter søknad et tilskudd på kr.600.000,- til rusarbeid. Bemanningen må derfor vurderes når en får oversikt over hvor mye en får i tilskudd. I henhold til vedtatt kommuneplan for sektoren er de virksomhetsoverbyggende mål som følger: Fremme økonomisk og sosial trygghet. Bedre levekårene for vanskeligstilte. Forebygge sosiale problemer Bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst. Sentrale styringssignaler i statsbudsjettet for – NAV – er som følger: Videreføring av kvalifiseringsprogrammet, innlemmet fra 2011. Statlig ”norm” for Krødsherad er i denne sammenheng 2-3 års brukere. 39 Øvrige føringer og oppgaver som sektoren skal ivareta: Sosialomsorg. Sosialhjelpssatsene skal justeres løpende i henhold til veiledende satser for sosialhjelp. Denne økning dekkes opp innenfor sektorens nåværende rammer. Sosialtjenesten skal videreføres innenfor samme økonomiske rammer som for budsjett 2015. Tjenesten kvalifiseringsprogram skal videreføres. Sektorens totalramme, inkludert midler til kvalifiseringsprogram, disponeres helhetlig og under ett ut fra sektorens egen løpende vurdering. Rusomsorg. Rusomsorgen videreutvikles tuftet på hjemmebaserte tjenester. 50 % prosjektstilling – rusforebyggende arbeid ble innarbeidet i budsjettet for 2013. Midler til å finansiere stillingen ble trukket ut av rammetilskuddet i 2014. Det søkes om tilskudd via Fylkesmannen og NAV Krødsherad fikk for 2015 kr.600.000. En må derfor årlig vurdere fremtiden på stillingen etter hvert som man får avklart tilskuddets størrelse. Hovedintensjon med stillingen er i tillegg til forebyggende virksomhet å hjelpe brukere tilbake i arbeid og aktiv fritid. Prosjekt bygningsarbeid/vedlikehold sammen med forebyggende rusarbeid videreføres. Krødsherad kommunes administrasjon skal sammen med NAV sosial ha høyt fokus på videreføring av samarbeidsprosjekter. Flyktningtjeneste. Ytterligere mottak av flyktninger i Krødsherad skal vedtas. Lønn til flyktningkonsulent i 50 % stilling + 20 % midlertidig stilling er dekket opp via statlige tilskuddsmidler. To nye flyktningfamilier ble bosatt i 2015 noe som utløste nye midler. Kostnader knyttet til flyktninger og stilling som flyktningkonsulent dekkes av integreringstilskuddet. Tilrettelegging for flyktningene gjennomføres i henhold til kommunalt vedtatte retningslinjer. Statlige tilskuddsmidler inntektsføres med eget prosjektnummer, og avsettes, så sant dette er mulig i forhold til årlige regnskapsresultater, til framtidig arbeid med flyktninger i Krødsherad kommune. Bostøtte. Administrasjon av bostøtteordningen videreføres som del av NAV’s oppgaver. 40 Tabellen nedenfor viser de endringer som er innarbeidet i budsjettet for NAV: Sektor 5: NAV: Korreksjoner og tiltak Grunnlag ramme Vedtatt 2015 2016 3 044 000 3 029 000 91 000 27 000 2017 2018 2019 3 056 000 3 056 000 3 056 000 3 056 000 3 056 000 3 056 000 Økte/reduserte kostnader: Innarbeiding av årets lønnsoppgjør Justering pensjon sektor 5 -6 000 Tiltak Rammereduksjon Ny ramme - overført hovedoversikt -100 000 3 029 000 3 056 000 Lønnskostnader i henhold til lønnsoppgjør 2015 er innarbeidet. NAV ser pr nå ingen oppgaver som vil medføre utfordringer i forhold til budsjett for 2016. NAV innførte fra 1.september 2015 et strengere regime for oppfølging av sykmeldte. Dette gjør at en del brukere kan få stopp i sine sykepenger ved 8-ukers tidspunkt. Hvorvidt dette vil medføre søknader om sosial økonomisk stønad er vanskelig å forutsi på nåværende tidspunkt. Men vi vil nok kunne se hvordan dette slår ut i løpet av et par måneder. 41 3. INVESTERINGSBUDSJETT FOR PLANPERIODEN. Tabellen på neste side viser investeringene som er lagt til grunn ved beregning av renter og avdrag i økonomiplanen. Det vises også til egen sak til kommunestyret 17.12.15 vedrørende overføring av tidligere vedtatte investeringsbudsjettbevilgninger. Det er i løpet av 2015 vedtatt stor investeringsprosjekter jfr. innledningen. Investeringsbudsjettet for 2016 er bindende når kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak. Øvrige år er veiledende. I budsjett for 2016 er det innarbeidet konsekvensen av allerede vedtatte saker. I tillegg er det innarbeidet noe bevilgning til rehabilitering bygninger og veier/bruer. Bevilgningene burde utfra behovet vært betydelig høyere. Det er også lagt inn midler til utvikling av nye bo- og næringsområder for å stimulere til videre utvikling. Dette er viktig bl.a. for å opprettholde inntektsnivået. Videre i økonomiplanperioden har en synliggjort behovet for ytterligere investeringer. Det er ikke lagt inn midler til skolerenovering eller nybygg i påvente av behandling av sak vedrørende oppfølging av kommunestyrets vedtak: «Rådmannen får i oppdrag å utrede alternativt for fremtidig skolestruktur før budsjettet for 2015 legges fram, samt gjennomgå lokalisering, ressursbruk og organisering for hele oppvekstsektoren.» Kommunestyret vedtok i juni 2015 at saken skulle utsettes til etter valget og den vil bli lagt frem i 2016. Da vil det også bli lagt frem rapporter vedrørende analyser av investeringsbehov i skole og sykehjem. Investeringer i et større omfang krever store kutt i driften/økte inntekter for å dekke renter og avdrag eller tilførsel av nye inntekter. Hvilke veivalg som skal gjøres vil være politiske vanskelige valg. Om man velger å ikke gjøre investeringer vil det også få betydning for utviklingen av kommunen videre både i forhold til bosetting og næringsutvikling og i forhold til økte vedlikeholds- og reparasjonsutgifter. Følgende prosjekter i 2016, jfr. investeringsoversikten foreslås delegert til administrasjonen å gjennomføre uten ytterligere politisk behandling: - KLP egenkapitalinnskudd Opprusting linjer og utstyr IKT Hjemmesykepleie bil PC-innkjøp ungdomskolen Rehabilitering kommunale bygg Kommunale veger, forsterkning bruer og veilys Gateadresser 42 Øvrige saker der det ikke allerede er gjort vedtak, legges fram for politisk behandling i formannskapet før gjennomføring, dersom prosjektene er innenfor de rammer som fremgår av budsjettet. INVESTERINGER Rammeområde 1: KLP - egenkapitalinnskudd Opprusting linjer og utstyr IKT Sum rammeområde 1 Vedtatt 2015 2016 440 000 440 000 2017 2018 2019 500 000 200 000 700 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 200 000 0 200 000 200 000 0 200 000 200 000 0 200 000 Rammeområde 2: PC-innkjøp Skolerenovering Sum rammeområde 2 200 000 200 000 0 200 000 Rammeområde 3: Hjemmesykepleien - bil Sum rammeområde 3 0 230 000 230 000 0 230 000 230 000 0 800 000 600 000 700 000 600 000 600 000 600 000 0 0 5 000 000 5 000 000 0 500 000 500 000 700 000 500 000 500 000 500 000 0 0 0 1 500 000 1 500 000 1 500 000 3 500 000 1 500 000 3 500 000 Rammeområde 4: Kommunale veger/forsterkning broer/veilys Nødstrømsagregat med montering mv Kryllingh Kjøp industritomt og reguleringsplanarbeid Rehabilitering Kryllingheimen Bygningsmessige tilpasninger helse- og omsorgsanlegg Rehabilitering kommunale boliger/bygg Opparbeiding parkering meieritomta Bru Bjørøya Miljøgate/gang og sykkelveg Krøderen Gateadresser Reguleringsplanarbeid boligtomter Opparbeiding mv boligtomter Opparbeiding industritomt Ledningsnett mv Bjertnes - VA-investering Ledningsnett mv Krøderen - VA-investering Sum rammeområde 4 Total investering Dekning: Disposisjonsfond Driftsfinansiering Låneopptak Total finansiering 200 000 500 000 0 500 000 300 000 1 400 000 500 000 1 000 000 1 500 000 8 100 000 4 000 000 9 100 000 11 100 000 6 100 000 8 740 000 5 130 000 9 800 000 12 030 000 6 800 000 440 000 200 000 8 100 000 8 740 000 0 700 000 4 430 000 5 130 000 0 0 700 000 700 000 9 100 000 11 330 000 9 800 000 12 030 000 0 700 000 6 100 000 6 800 000 1 500 000 300 000 500 000 300 000 Finansiering Som det fremgår av tabellen foran er alle investeringer finansiert ved lån med unntak av egenkapitaltilskudd og PC-innkjøp skole som ikke kan finansieres ved lån. Egenkapitaltilskuddet er finansiert ved bruk av fond i 2016. Ved fremtidig tomtesalg vil dette kunne brukes som delfinansiering. Dette må en komme tilbake til i senere budsjetter. På de områder der det gis kompensasjon for merverdiavgift er beløpene i tabellen eksklusive merverdiavgift. Konsekvensene for driftsbudsjettet fremgår av tabellen nedenfor som viser økte renter og avdrag av investeringene. Det er lagt inn halvårseffekt av nye låneopptak det året investeringen gjøres, da en antar et jevnt uttak av 43 investeringsmidler gjennom året. Selv om man legger til grunn tomtekjøp må anta at en hele tiden må forskuttere i infrastruktur slik at effekten på driften av investeringer vil bli som i tabellen nedenfor gitt det investeringsbehovet som er satt opp i tabellen. Renter og avdrag nye lån Halvårsbelastning renter 1. år nye lån Renter (3%) Avdrag (20 år) Sum økte årlige utgifter 2016 66 450 110 750 177 200 2017 269 400 449 000 718 400 2018 575 850 959 750 1 535 600 2019 837 300 1 395 500 2 232 800 Prosjektbeskrivelser KLP - stipulert egenkapitalinnskudd som er en årlig utgift som skal føres i investeringsregnskapet. Må finansieres av driftsmidler eller kapitalinntekter, ikke lån. PC-innkjøp ungdomskolen; i henhold til tidligere vedtak. Fra 2016 legges det opp til at dekkes av driftsmidler da prosjektet settes opp årlig. Beløpet føres likevel i investeringsregnskapet men dekkes ved overføring av driftsmidler fra driftsbudsjettet. Skolerenovering; Det er ikke satt av midler i påvente av behandling av sak om skolestruktur m.v. i oppvekstsektoren, jfr. ovenfor. Bil hjemmetjenesten; for hjemmetjenesten skal ha en driftsikker og trygg bil må det være en jevn utskifting av bilene. Neste utskifting er planlagt i 2016. Kommunale veger og broer og utskifting veilys Midlene vil bli brukt til tiltak på kommunale broer, veier og rehabilitering av veilys. Rehabilitering kommunale boliger/bygg Behovet er betydelig større enn det som er avsatt og gjelder både kommunale formålsbygg og utleiebygg. Det er avsatt 0,5 mill. kroner til vedlikehold i driftsbudsjettet. Sistnevnte vil gå til mindre arbeider mens investeringsmidlene skal benyttes til ekstraordinært vedlikehold som innebærer standardheving. Dette er i tråd med regnskapsforskriftene. Det legges til grunn at rådmannen ved teknisk sektor foretar prioritering av hvilke oppgaver som må prioriteres utfra hensyn til sikkerhet, helse, pålegg og lignende. Det er også planlagt noen tiltak på Kryllingheimen som kan gjøres før en tar stilling til eventuelt videre større investeringer. Rehabilitering Kryllingheimen Det pågår et forstudie i forhold til investeringer i Kryllingheimen herunder muligheten for statlige tilskudd. Foreløpig er det kun satt inn noen investeringstall for å synliggjøre behovet. Beløpene er forskjøvet et år rem i tid i forhold til forrige økonomiplan. Gateadresser Det vises til egen sak i kommunestyret 17.12.15. Det er avsatt 0,2 mill. kroner til dette i 2013 og 0,5 mill. kroner i 2015. I 2016 foreslås bevilget 1,5 mill. kroner som forutsatt i 44 forrige økonomiplan. Samlet kostnadsramme er 2,2 mill. kroner. Det har tidligere vært sjekket med revisjonen om dette er å karakterisere som et investeringstiltak. Reguleringsplanarbeid og opparbeiding av boligtomter, opparbeiding av industritomt Man er i gang med områderegulering på Slettemoen. Øvre Ruud er under utbygging og finansieringsvedtak ble gjort i 2015. Det settes av noen midler til nye reguleringsplaner og opparbeiding av boligtomter. Dette arbeidet tar tid og det foreslås derfor at man har midler til å starte opp. I forhold til Bjertnes mener administrasjonen det er behov for regulering. Det er ikke gjort et konkret kostnadsoverslag men kun satt av midler for å synliggjøre kostnader som vil påløpe ved regulering og opparbeiding av arealer. Eventuelle konsekvenser av kommunestyrets vedtak utover det som er bevilget til forprosjektet må en komme tilbake til. For 2017 og utover vil i tillegg til ny renseløsning en ha behov for nye investeringsmidler innen va-området. 45 Betalingssatser for 2016, vedlegg til budsjett for 2016 Betalingssatser og bestemmelser om betaling og leie av kommunale lokaler gjeldende fra 1.1.2016 Samfunnshus, øvrige lokaler og skole Skole Beløp i kroner Samfunnshuslokaler Kafe/lillesal Skolelokaler (pris pr. rom) Innenbygds lag, foreninger og humanitære org. får leie gratis på ukedager. Forutsettes at det ikke påføres ekstra kostnader til vaktmester og renhold. Alle andre som leier betaler etter gjeldene satser. Leies kun ut på ukedager. (Helgeutleie kun av samfunnshus/ Kafé /lillesal. mot betaling) Kveldsleie på ukedager 1.000 Helgeutleie private, utenbygds og Helgeutleie for Heldagsutleie kommersielle innenbygds lag (mand-fred) arrangører pr. døgn og foreninger pr dag (døgn 2; 50 %) pr. døgn betaling pr. påbegynt døgn 4.000 1.500 5.000 2.000 1.000 3.000 ingen utleie ingen utleie ingen utleie Samfunnshus storsal (treningsgrupper) 400 800 Øvrige kommunale lokaler (Brukerstua mv) 800 800 46 FORSLAG TIL BETALINGSSATSER FOR HELSE OG OMSORGSTJENESTER GJELDENDE FRA 1.2.2016 (prisene er justert med 2,7 % og avrundet opp til nærmeste 10-krone) Egenandeler Sats 2015 Ny sats gjeldende fra 1.2.2016 Kr 186 per mnd. Kr Sats ikke klar Kr 300 per time Kr 400 per time Kr 500 per time Kr 600 per time Kr 310 per time Kr 410 per time Kr 520 per time Kr 620 per time Kr 200 per mnd Kr 210 per mnd Kr 150 per mnd Kr 200 per mnd Kr 200 per mnd Kr 260 per mnd Kr 160 per mnd Kr 210 per mnd Kr 210 per mnd Kr 270 per mnd Betaling for praktisk bistand (1 G = kr 90 068,-, justeres årlig per 1. mai) Inntekt inntil 2G er regulert i.f.t. Statens satser (utgiftstak) Justeres årlig per 1.1. Inntekt 2-3 G Inntekt 3-4 G Inntekt 4-5 G Inntekt over 5 G Husstandens samlede inntekt legges til grunn. Ambulerende vaktmester Egenbetaling for ambulerende vaktmester Trygghetsalarm (abonnement) Det differensieres for egenbetaling for trygghetsalarmer mot fasttelefon og mot mobiltelefon, samt i forhold til inntekt: Trygghetsalarm fasttelefon, inntekt under 4 G: Trygghetsalarm fasttelefon, inntekt over 4 G: Trygghetsalarm mobiltelefon, inntekt under 4 G: Trygghetsalarm mobiltelefon, inntekt over 4 G: I husstander hvor flere er innvilget trygghetsalarm, vil betalingssastene ovenfor gjelde per person. (Her legges ikke husstandens samlede inntekt til grunn.) Vederlag institusjon (statens satser) Vederlag for korttidsopphold i institusjon Kr 147 per døgn Kr Sats ikke klar Dag/nattplass Kr 77 per Kr Sats ikke klar dag/natt 47 Avlastningsopphold Kommunal øyeblikkelig hjelp plass Vederlag for langtidsplass følger forskriften Dagtilbud/Eldresenter Egenbetaling for dagsenteropphold Vaskeriet ved Kryllingheimen Vask av tøy: For hjemmeboende m/tjenester fra Helse og Omsorg Gratis Gratis Gratis Gratis Kr 90 per gang Kr 90 per gang Kr 160 per mnd Kr 170 per mnd Kr 71 per gang Kr 80 per gang Vaskeriet tar ikke imot puter, dyner, filleryer og overmadrasser til vask. Kostpriser Prisen per middag ved utkjøring Middag pårørende servert på Kryllingheimen Middag PU (uten poteter og dessert) Frokost Kveldsmat Kaffe/Kake Kjøkkenet Kryllingheimen, catering og kantine Lunsj, personalet, inkludert kaffe/te Lunsj, kaffe, frukt møter Kr 90 Kr 90 Kr 65 Kr 30 Kr 30 Kr 25 Kr 90 Kr 90 Kr 65 Kr 30 Kr 30 Kr 25 Kr 45 Kr 65 Kr 45 Kr 90 Øvrig: Det vises til egne prislister ved kjøkkenet. Helsestasjonen ICDP (foreldreveiledningskurs) 8 kvelder Friskliv Frisklivssentralens aktiviteter (pris per 3 mnd): Kr 300 Kr 300 Kr 310 Kr 320 De som har frisklivsresept, kan delta på alle aktivitetene så lenge resepten varer. Husleier Husleie for omsorgsboliger og lignende indeksreguleres årlig 48 Budsjettforslag 2016 sektor 2: Betalingssatser barnehage, SFO og kulturskole Tjeneste Satser 2015 Barnehage (Pr. mnd) Opphold: 2580 (maks) 2170 1725 Søskenmoderasjon: 30 % for første 50 % for de neste Enkeltdager: 260 kr Mat: 255 kr 205 kr 155 kr 5 t/u: 715 10 t/u: 1430 15 t/u: 2150 Mer enn 15: 2860 Enkeltdager: 320 kr (hel) 165 kr (halv) Forslag til satser 2016 Opphold: 2655 (makspris) 2230 1780 Søskenmoderasjon: 30 % for første 50 % for de neste Enkeltdager: 270 kr Mat: 260 kr 210 kr 160 kr 5 t/u: 735 10 t/u: 1470 15 t/u: 2210 Mer enn 15: 2940 Enkeltdager: 330 kr (hel) 170 kr (halv) Åpen 47 uker 1330 pr. semester Åpen 47 uker 1370 pr. semester SFO (Pr. mnd) Kulturskole Makspris opphold i barnehage er fastsatt i forslag til Statsbudsjett 2016. Øvrige satser er økt med 2,7 % (Deflator) Egne bestemmelser om gratis kjernetid og nasjonalt minstekrav for betaling i barnehage gir mulighet for å søke redusert betaling for foresatte med lav inntekt. 49
© Copyright 2024