Innkalling IR LLE 030915
Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) _______________________________________________________________ INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Sted: Rom 435, HF-bygget Dato/ tid: torsdag 3. september 2015 kl. 10.15-12 Innkalt: Øivin Andersen, Knut Ove Arntzen, Line Hjorth Buchholzer, Ann-Kristin Helland Gujord, Pauline Hoath, Daniel Jung, Lise Kristiansen, Else Berit Molde, Marte Nordanger, Anders Kristian Strand, Steinar Sælebakke, Eirik Vassenden, Gjert Vestrheim, Eleni Kontodima, Siri Sofie Ovesen Lisa Dalby Pedersen, Eli Rugaard, Magnus Sparsaas Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet. Dagsorden • Godkjenning av innkalling og sakspapir Saksliste IR-sak 36/15 Orienteringssaker ............................................................................................................1 Stillinger under utlysning, endringer i staben IR-sak 37/15 Økonomirapport 2. kvartal (eget vedlegg til innkallingen) IR-sak 38/15 Sparetiltak ……………………………………………………………………………. 3 IR-sak 39/15 Søknad om likestillingsmidler ………………………………………………………....4 IR-sak 40/15 Fremdrift, strategiarbeid ................................................................................................5 IR-sak 41/15 Visjonar og utfordringar for LLE fram til 2019: glimt frå eit jobbintervju ……...10 IR-sak 42/15 Eventuelt Instituttrådsmøtene er åpne for alle interesserte. Referat fra tidligere IR-møter: http://www.uib.no/lle/24191/innkallinger-og-referat Referat fra FFU og UUI: http://www.uib.no/lle -> «Om instituttet» -> hhv. FFU og UUI Johan Myking, instituttleder IR ved LLE 3. september 2015 Siri Fredrikson, adm.sjef/sekretær Page 1 Instituttrådet ved LLE haust 2014 - vår 2017 Gruppe A Allmenn litteraturvitenskap Representant: Anders Kristian Strand Vararepresentant 1: Erik Bjerck Hagen Vararepresentant 2: Gisle Selnes Digital kultur Representant: Daniel Jung Vararepresentant 1: Jill Walker Rettberg Vararepresentant 2: Daniel Apollon Representant: Gjert Vestrheim Vararepresentant 1: Pär Sandin Vararepresentant 2: Matti Wiik Representant: Pauline Hoath Vararepresentant 1: Per Olav Folgerø Vararepresentant 2: Siri Lexau Klassisk Kunsthistorie Lingvistikk Representant: Øivin Andersen Vararepresentant 1: Koenraad De Smedt Vararepresentant 2: Victoria Rosén Nordisk Representant: Ann-Kristin Helland Gujord Representant: Eirik Vassenden Vararepresentant 1: Ragnhild Lie Anderson Vararepresentant 2: Odd Einar Haugen Vararepresentant 3: Gjert Kristoffersen Vararepresentant 4: Christine Hamm Norskkursa Representant: Else Berit Molde Vararepresentant 1: Edit Bugge Vararepresentant 2: Aasne Vikøy Teatervitenskap Representant: Knut Ove Arntzen Vararepresentant 1: Keld Hyldig Vararepresentant 2: Tor Trolie Gruppe B Representant: Marte Nordanger (stipendiat, norsk som 2. språk) Representant: Line Hjort Buchholzer (stipendiat, Senter for humanistiske rettsstudier) Vararepresentant 1: Astrid Marner (postdoktor, Fra håndskriftsfragmenter til bokhistorie) Vararepresentant 2: Ingrid Nestås Mathisen (stipendiat, nordisk litteratur) Vararepresentant 3: Sigrun Åsebø (førsteamanuensis, kunsthistorie) Vararepresentant 4: Martha Thunes (postdoktor, INESS) Gruppe C Representant: Lise Kristiansen Representant: Steinar Sælebakke Vararepresentant 1: Asle Leidland Vararepresentant 2: Håvard Østrem Peersen Vararepresentant 3: Thomas Brendefur Vararepresentant 4: Unn-Therese Thorvaldsson Eleni Kontodima Siri Sofie Ovesen Lisa Dalby Pedersen Eli Rugaard Kristina Melbø Valvik Gruppe D IR ved LLE 3. september 2015 Page 2 Sak 38/15 Sparetiltak 2015-2016 Viser til brev fra fakultetet av 19. mai, ePhortesak 14/5352. Her står det blant annet: «Vi ønsker så langt som mulig at tiltakene ikke skal ramme den faglige virksomheten og vil derfor ikke kutte i grunnenhetenes driftsbudsjetter. Vi ber likevel om at reise- og seminarvirksomhet samt andre driftsutgifter begrenses mest mulig. […] • • • • • Tiltredelse i stipendiatstillinger i 2015 utsettes med 2 måneder I alle tilsettinger i vitenskapelige stillinger skal det være dialog mellom institutt og fakultet med tanke på å utsette tiltredelsestidspunkt Ved ledighet/langtidsfravær i administrative stillinger skal det være dialog mellom institutt og fakultet der målet er å begrense vikarbruk Bruke videokonferanse i størst mulig grad som alternativ til møter og muntlig eksamen. Videokonferanserom kan bestilles på universitetets ansattesider og utstyr finnes også i rom 305 i HF-bygget Større utstyrsinvesteringer bør vurderes utsatt til 2016» Fakultetet ber altså instituttene være med på å redusere underskuddet ved fakultetet som helhet. Overskudd ved årets slutt på LLE-nivå er et positivt bidrag til totalen på fakultetsnivå. Men hvor kan vi på instituttnivå ta grep midt i et budsjettår for å redusere underskudd ved fakultetet, uten at det går ut over planlagte aktiviteter? Kontrakter med vikarer og midlertidig undervisningspersonale er allerede inngått, det er vanskelig å kutte her (ev. kutt i vikarordninger vil dessuten ramme den faglige virksomheten). Slik ledelsen ser det, er det to hovedfelt vi kan fokusere på: - Innkjøp ved instituttet, reisevirksomhet. - Innsparinger knyttet til sensur. Her har vi mye å hente. LLE har store utgifter knyttet til sensorreiser og -honorar. I høst vil instituttet investere i enkelt lydutstyr, slik at de aller fleste muntlige eksamener skal foregå via videokonferanse (skype, andre programvarer). Sensormøter skal også kunne gjøres via videokonferanser. Videre inn i 2016 må vi nok fokusere i enda større grad på å kutte, i lys av en varslet nedgang i tildelingen av midler. Vi vil blant annet måtte se nærmere på midlertidige engasjement knyttet til undervisning: Behov for vikar vil bli strengere vurdert. Det samme vil ekstrabevilgninger til kollokvier, o.l. på fagene. Det sistnevnte har vi i flere år oppmuntret, mens vi nå altså må stramme noe inn. Instituttledelsen ber om synspunkt og innspill instituttrådet i saken. Framlegg til vedtak: Instituttet tar saken til orientering, og ber om at innspill fra møtet tas med i det videre arbeidet. IR ved LLE 3. september 2015 Page 3 Sak 39/15 Søknad om likestillingsmidler Vedlegg/referanser: Epost til instituttet 13. august, med vedlegg, ePhortesak 15/8197. Instituttet har ikke mottatt søknader om II-stillinger eller kvalifiseringsstipend for den kommende perioden. Til orientering og sammenligning mottok instituttet to søknader i 2013 (kvalifiseringsstipend og II-stilling), tre søknader i 2014 (to om II-stilling, én søknad om kvalifiseringsstipend). Instituttlederen innleder til kort diskusjon. Framlegg til vedtak: Instituttrådet tar saken til orientering. IR ved LLE 3. september 2015 Page 4 Sak 40/15 Ny strategi for LLE 2016-2022 Ny strategi for LLE 2016–2022 Vedlegg • • Strategi for LLE 2012–2015 (http://www.uib.no/filearchive/innkalling-ir-lle-110612.pdf, ikkje vedlagd) Notat frå Eirik Vassenden Bakgrunn Instituttrådet gjennomførte våren 2015 høyringsrundar på utkastet til ny universitetsstrategi og ny fakultetsstrategi for perioden 2016–2022, jf. IR-sakene 26/15 og 34/15. Den gjeldande strategien for LLE går ut ved årsskiftet 2015/16, og instituttet må derfor utvikla og vedta ein ny strategisk plan for den same perioden som nivåa over oss no gjer, dvs. perioden 2016–2022. Pkt. 5 i vedtaket i sak 26/15 lyder slik: IR ber om å få eit framlegg til framdriftsplan for instituttstrategien lagt fram på første IR-møte hausten 2015. Dette saksførelegget legg fram eit slikt framlegg. Nokre vurderingar av den gjeldande strategien Den gjeldande strategien har tittelen LLE – frå utdanning til forsking. Strategisk plan for LLE 2012– 2015. og vart vedteken i IR 11.6.2012 (sak 21/15). Dokumentet byggjer i stor grad på arbeid utført av instituttleiinga og instituttrådet som var i funksjon før 2011, og er ei vidareføring av strategiplanen 2009–2012 frå 1. mars 2009, men den noverande leiargruppa prega dokumentet i stor grad. Grepet som vart gjort med progresjonen i tittelen, er eit godt døme på det. Visse andre punkt er i stor grad nytta som rettesnor, t.d. kap. III, som i praksis har medført at ein ved vikartildelingar til faggruppene i stor grad har prøvd å tenkja solidarisk og utjamnande og ikkje streva etter eintydig samsvar mellom studiepoengproduksjon og vikartildeling. Det er òg ein tydeleg årsakssamanheng mellom den satsinga på samlingane som ligg nedfelt i kap. V strategien, og det at fakultetet no har vedteke dette som eit viktig satsingsfelt i åra som kjem. Kort sagt: Gjennom ein strategisk plan er det mogeleg å fastleggja tydelege satsingar. Når det er sagt, risikerer likevel slike dokument ofte å verta liggjande halvgløymde i bakgrunnen. Det kan i sin tur henga saman med at dei vert for detaljrike og omfattande, eller tvert om, for vage, men summen er likevel at dei då er oppfatta som lite forpliktande. På oppdrag frå instituttleiaren har no Eirik Vassenden laga ein sjangeranalyse av den gjeldande planen vår, og dette notatet er eit viktig innslag i diskusjonen. Notatet er lagt ved. Føringar frå fakultets- og UiB-dokumenta Ingen av desse dokumenta er ferdig drøfta, og vedtaka i universitetsstyret respektive fakultetssstyret kjem seinare i haust. Det er likevel nokre tendensar som er tydelege: Satsinga på kvalitet skal vidareførast frå gjeldande periode, det skal satsast på tverrfagleg forsking, graden av eksternfinansiert IR ved LLE 3. september 2015 Page 5 forsking skal aukast, ein kan venta seg sterkare føringar for utdanningssamarbeid med andre institusjonar, innsatsen med rekruttering av studentar skal intensiverast. Fusjons- og omorganiseringsspørsmålet ligg uavklåra i bakgrunnen, og dei økonomiske utsiktene er ikkje lyse for dei næraste åra frametter. Dersom UiB vedtek at mellomalder skal vera grunnlaget for ei ’klyngje’, er dette viktig for LLE, som har eit aktivt og sterkt fagmiljø på dette feltet. Tidsperspektiv Ut frå det som er sagt ovanfor, må arbeidet no setjast i gang, men det er ikkje sagt at arbeidet må vera avslutta og ny strategi vedteken innan årsskiftet. Første kvartal 2016 er meir realistisk. Instituttleiinga må leggja fram eit førebels utkast, dette må drøftast i fagmiljøa og IR, kanskje òg på allmøte. Ein tentativ framdriftsplan med høve til justeringar kan sjå ut som i dette oversynet: 3. september Innleiande diskusjon i IR 15. oktober IR diskuterer status og måloppnåing i planen for 2012–15 16. november Frist for framlegg/utkast til ny strategi frå leiargruppa November, veke 47–48 Diskusjonar utkast/framlegg i fagmiljøa 3. desember IR diskuterer utkast/framlegg frå leiargruppa Februar, ca. veke 6 Allmøte/instituttseminar Mars, veke 11 Vedtak i IR Framlegg til vedtak: IR tek diskusjonen til orientering og sluttar seg til framlegget til framdriftsplan. --------------Strategisk plan – et notat http://www.uib.no/lle/30760/strategisk-plan-2012–2015 Dette korte notatet er bestilt av og skrevet på direkte oppfordring fra instituttstyrer. Det er slett ingen gjennomarbeidet analyse, men snarere noen små og ikke nødvendigvis gjennomtenkte refleksjoner over et ganske enkelt spørsmål jeg uforvarende kom til å stille på et instituttrådsmøte høsten 2014: Hva slags tekst er ”Strategisk plan 2012–2015”? IR ved LLE 3. september 2015 Page 6 Konklusjonen gir seg nærmest selv: LLEs Strategisk plan 2012–2015 spriker sjangermessig. Dokumentet er for langt til at det effektivt kan formidle hovedpoengene i instituttets strategi, og samtidig for kort til at det kan romme nyansene i instituttets virksomhet. Dette kan tyde på at dokumentet skal fylle flere funksjoner: Det er som navnet sier en strategi, men også et profileringsdokument og en handlingsplan som beskriver noen mål og en rekke konkrete tiltak. Spørsmålet om hvilken funksjon et slikt dokument skal fylle, er også et spørsmål om hvilke lesere dokumentet vender seg til. Et slikt strategisk dokument retter seg både til overordnede (fakultet, rektorat) og til instituttets egne medarbeidere, og gir tydelige signaler om hvilke veivalg som er tatt – og hvilken retning man vil og bør bevege seg i innenfor strategiperioden. Et strategidokument på instituttnivå er imidlertid også et offentlig dokument, tilgjengelig for lesere på alle nivåer innenfor og utenfor universitets- og høyskolesystemene. Det følgende er noen korte bemerkninger til disse tre ulike aspektene ved LLEs strategiplan. Jeg har forsøkt å bare i begrenset grad gi merknader til de strategiske prioriteringer som er gjort. Strategisk plan Som strategisk plan betraktet har LLEs plandokument 2012–15 den styrke at det er åpent, og fokuserer på bredde og mangfold. Dette har etter alt å dømme bred støtte i fagmiljøene, og er også i tråd med fakultetets holdninger i spørsmålet om prioriteringer. Bredde må opprettholdes. De strategiske hovedmålene er generelle og ideelle, men sier ikke så mye om hvilke valg som skal gjøres. Beskrivelsen av de strategiske hovedmålene for perioden 2012–2015 sier heller ikke mye om hvilken overordnet utvikling man har sett for seg for instituttet i denne (korte) strategiperioden. Punktet om strategiske hovedmål rommer imidlertid også noen ganske konkrete – men delvis uklare – enkeltformuleringer. En prioritering som er lett synlig, er at undervisningsdelen av instituttets aktivitet skal løftes frem. Men på detalj- og formuleringsnivå blir det uklart: Hva betyr det at instituttet skal ”aktivt førebyggja kunstige motsetnader” mellom undervisning og forskning? Intuitivt gir det god mening å tenke slik, men hører dette punktet hjemme blant de strategiske hovedmålene? Og kanskje burde ikke dette strategiske målet vært formulert negativt? Innebærer formuleringen slik den nå står at det finnes kunstige motsetninger som aktivt må bekjempes? I så fall er dette muligens en sak for en (intern?) handlingsplan for å nå målene om studiekvalitet, normert studiegjennomføring og bekjempelse av studentfrafall? Punktet om ”strategiske hovedmål” gjør det klar at studentgjennomstrømming på bachelornivå har fått status som ”overordna prioritering”, og lister deretter opp allmenne og ideelle mål: Tid til forskning, deltakelse i samfunnsdebatt, internasjonalisering – og et litt uklart formulert punkt om regionalt ansvar. Utover dette gir teksten ikke så mange pek om hvilke konkrete prioriteringer som er gjort og skal gjøres innenfor strategiperioden. Betyr dette at det ikke gjøres andre – faglige og institusjonelle – prioriteringer, eller betyr det at prioriteringene i liten grad er synliggjorte? Noen av disse prioriteringsdiskusjonene blir muligens delegert til arbeidet med bemanningsplaner, men her kunne man også tenke seg at strategiplanen la noen langsiktige føringer. Hva vil man at LLE skal være ved utløpet av strategiperioden? IR ved LLE 3. september 2015 Page 7 I hvilken grad er LLEs strategiske prioriteringer avhengige av fakultetets og universitets ditto? ”Strategisk plan 2012–2015” inneholder få, avtrykk av slike overordnede pekepinner (utenom vektleggingen av bredde, som også er viktig i fakultetets strategiske dokumenter). Profileringsdokument Frivillig eller ufrivillig er et strategidokument også en tekst som når lesere langt utover de som formelt er forpliktet på strategiformuleringene. Sammenliknet med strategiplandokumentene til en del andre av UiBs institutter, fremstår LLEs ”Strategisk plan” som nøktern, både når det gjelder beskrivelser av ”visjoner”, ambisjoner og grafisk utforming. Som profileringsdokument betraktet er dette en nokså begrenset tekst. Beskrivelsene av fagene og fagmiljøene er summariske, og fyller til sammen en knapp side (av dokumentets totalt 8,5). De enkelte fagmiljøene er omtalt i knappe vendinger, og her burde man i større grad etterstrebe likhet – både i stil og omfang – i omtalen av fagmiljøene. Dokumentets overordnede tittel er ”LLE – frå utdanning til forsking”. Det er vanskelig å vite helt hvordan denne overskriften skal forstås. Er det instituttets strategi konsentrert i én setning? Som beskrivelse av instituttets identitet eller profil er det uansett temmelig generelt: Alle universitetets institutter eller avdelinger kunne brukt dette (eller en inversert versjon) som sitt slagord. Ved nærmere ettersyn ligger formuleringen imidlertid nærmere en beskrivelse av en logikk i eller en disposisjon for den strategiske planen: Under pkt. II, ”Strategiske hovudmål”, heter det at ”[s]om rettesnor for det strategiske arbeidet ser LLE på aktiviteten ved instituttet som eit samanhengande og integrert løp, der studentane vert førte frå undervisning via rekruttering til forskning, og der resultat frå forsking i sin tur vert pløgde tilbake i undervisning”. Fra utdanning til forskning er altså strategiplanens grunnholdning til instituttets aktivitet. Av dette følger det at beskrivelsen av instituttets aktiviteter begynner med undervisning og ender med forskning (motsatt for eksempel de nylig utarbeidede utkastene til Strategisk plan for hhv. UiB og Humanistisk fakultet). Hvorvidt denne tenkemåten skal videreføres i kommende strategiarbeid, skal jeg ikke mene noe om, men det er i alle fall klart at tanken om ”frå utdanning til forsking” i liten grad kan sies å være en formulering med særlig stor profilerende kraft. Det er snarere en filosofi for hvordan den faglige aktiviteten skal ses på som et sammenhengende (sirkel)løp. Det er mye godt å si om denne måten å tenke helhetlig om LLEs aktivitet på, ikke minst for å unngå en ”kunstige skille” mellom undervisning og forskning, men som narrativ betraktet er denne tanken – i likhet med slagordet ”frå utdanning til forsking” – i liten grad egnet til å si mye om LLEs faglige særpreg og profil utover at instituttet prioriterer undervisningsdelen. Dermed får dette grunnleggende grepet i det strategiske dokumentet mer preg av en beskrivelse til innvortes bruk. Samtidig er grepet med å profilerer instituttet gjennom å løfte frem undervisningssiden relativt friskt – ingen av de øvrige instituttstrategier jeg har kikket på bryter med den konvensjonelle strukturen forskningundervisning-formidling-administrasjon. En detalj: Leseligheten i dokumentet senkes av enkelte forkortelser. Vet en evt. ekstern leser hva ”FFU” betyr? Eller hva ”RBO-midler” er? Selv om strategiplanen kanskje ikke primært er tenkt som utadrettet tekst, bør det også tas hensyn til at teksten kan finne lesere utenfra. IR ved LLE 3. september 2015 Page 8 Handlingsplan De litt utydelige overordnede prioriteringene omkring strategi gjør det vanskelig å vite hvordan den strategiske planen skal være ”forpliktande for instituttleiing, fagmiljø og den einskilde tilsette” (pkt. II). Listene over ”konkrete mål” for de enkelte underpunktene er derimot langt mer matnyttige, og i hovedsak er det er her man finner de forpliktende formuleringene. Som handlingsplan betraktet er dokumentet vellykket. De mange ulike konkrete målene som listes opp er konkrete nok – selv om det ikke er satt opp måltall eller andre momenter som kunne gjøre det enkelt å evaluere dem (om noen skulle ønske det). Derimot hersker det kanskje en viss forvirring omkring hva et ”mål” er. Enkelte av tiltakene som listes opp kan snarere beskrives som ”intensjoner”: at ”LLE vil oppmuntra til alumnusarbeid innanfor dei einskilde faga” er mer en god tanke enn et konkret, oppnåelig mål. Det samme kan sies om en del av de øvrige underpunktene. Prinsipielt er det kanskje en motsetning mellom handlingsplan og strategi – og mellom konkrete og detaljerte planer for tiltak som skal gjennomføres og overordnede prioriteringer. I alle fall kan det være fornuftig å tenke på vektingen av det helt spesifikke mot det helt generelle. Noen av detaljene i strategidokumentet kan også se ut til å høre hjemme i oversikten over rutiner heller enn i en strategiplanen. Noen konklusjoner Det er uunngåelig at en tekst som denne peker i mange retninger. Strategiplanen vil sannsynligvis – uaktet opprydningsforsøk – romme både enkelte uhyrlige abstraksjoner og noen litt for små detaljer. Likevel kunne kan man kanskje i det forestående arbeidet med ny strategiplan etterstrebe en større balanse mellom overordnede og tydelig formulerte prioriteringer og konkrete delmål. Det mest kontroversielle punktet i ”Strategisk plan 2012–2015” er likevel disposisjonen. ”Frå utdanning til forsking” utgjør et narrativ som lar instituttet profilere seg som utdanningsinstitusjon, der forskningsmålene først beskrives lenger ute i rekken (under pkt. V). Her begår strategiplanen et bevisst sjangerbrudd, som også kommenteres: ”At dokumentet er disponert med undervisning før forsking, vil altså ikkje seia at forsking er nedprioritert”. Men det at denne leserinstruksen i det hele tatt er tatt med, tyder muligens på et pedagogisk eller formidlingsmessig problem med dette dispositoriske valget? Med tanke på at dette også må sies å ha status som et eksternt dokument, kan det kanskje diskuteres hvorvidt slike formuleringer er formålstjenlige. Den strategiske prioriteringen i seg selv er en annen sak. Eirik Vassenden IR ved LLE 3. september 2015 Page 9 Sak 41/15 Visjonar og utfordringar for LLE fram til 2019: glimt frå eit jobbintervju Instituttleiaren innleier til kort diskusjon. Framlegg til vedtak: Instituttrådet tek saka til orientering. IR ved LLE 3. september 2015 Page 10
© Copyright 2024