Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) _______________________________________________________________ INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Sted: Rom 435, HF-bygget Dato/ tid: torsdag 12. mars 2015 kl. 09.15-12 Innkalt: Øivin Andersen, Knut Ove Arntzen, Line Hjorth Buchholzer, Ann-Kristin Helland Gujord, Pauline Hoath, Daniel Jung, Lise Kristiansen, Else Berit Molde, Marte Nordanger, Anders Kristian Strand, Steinar Sælebakke, Eirik Vassenden, Gjert Vestrheim, Eleni Kontodima, Siri Sofie Ovesen Lisa Dalby Pedersen, Eli Rugaard, Magnus Sparsaas Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet. Dagsorden • Godkjenning av innkalling og sakspapir • Referat fra tidligere IR-møter: http://www.uib.no/lle/24191/innkallinger-og-referat • Referat fra FFU og UUI: http://www.uib.no/lle -> «Om instituttet» -> hhv. FFU og UUI IR-sak 18/15 Orienteringssaker IR-sak 19/15 Regnskap 2014 IR-sak 20/15 Revidert modell for belønningsmidler IR-sak 21/15 Budsjett 2015 IR-sak 22/15 Eventuelt Instituttrådsmøtene er åpne for alle interesserte. Johan Myking, instituttleder Siri Fredrikson, adm.sjef/sekretær IR ved LLE 12. mars 2015 Page 1 Instituttrådet ved LLE haust 2014 - vår 2017 Gruppe A Allmenn litteraturvitenskap Representant: Anders Kristian Strand Vararepresentant 1: Erik Bjerck Hagen Vararepresentant 2: Gisle Selnes Digital kultur Representant: Daniel Jung Vararepresentant 1: Jill Walker Rettberg Vararepresentant 2: Daniel Apollon Representant: Gjert Vestrheim Vararepresentant 1: Pär Sandin Vararepresentant 2: Matti Wiik Representant: Pauline Hoath Vararepresentant 1: Per Olav Folgerø Vararepresentant 2: Siri Lexau Klassisk Kunsthistorie Lingvistikk Representant: Øivin Andersen Vararepresentant 1: Koenraad De Smedt Vararepresentant 2: Victoria Rosén Nordisk Representant: Ann-Kristin Helland Gujord Representant: Eirik Vassenden Vararepresentant 1: Ragnhild Lie Anderson Vararepresentant 2: Odd Einar Haugen Vararepresentant 3: Gjert Kristoffersen Vararepresentant 4: Christine Hamm Norskkursa Representant: Else Berit Molde Vararepresentant 1: Edit Bugge Vararepresentant 2: Aasne Vikøy Teatervitenskap Representant: Knut Ove Arntzen Vararepresentant 1: Keld Hyldig Vararepresentant 2: Tor Trolie Gruppe B Representant: Marte Nordanger (stipendiat, norsk som 2. språk) Representant: Line Hjort Buchholzer (stipendiat, Senter for humanistiske rettsstudier) Vararepresentant 1: Astrid Marner (postdoktor, Fra håndskriftsfragmenter til bokhistorie) Vararepresentant 2: Ingrid Nestås Mathisen (stipendiat, nordisk litteratur) Vararepresentant 3: Sigrun Åsebø (førsteamanuensis, kunsthistorie) Vararepresentant 4: Martha Thunes (postdoktor, INESS) Gruppe C Representant: Lise Kristiansen Representant: Steinar Sælebakke Vararepresentant 1: Asle Leidland Vararepresentant 2: Håvard Østrem Peersen Vararepresentant 3: Thomas Brendefur Vararepresentant 4: Unn-Therese Thorvaldsson Eleni Kontodima Siri Sofie Ovesen Lisa Dalby Pedersen Eli Rugaard Kristina Melbø Valvik Gruppe D IR ved LLE 12. mars 2015 Page 2 Sak 19/15 Regnskap 2014 2014 var et godt økonomisk år. Instituttet hadde gode resultatinntekter, og vi kunne sette av midler til de fleste prioriteringer i budsjettet. Instituttbudsjettet er ikke statisk, men i stadig endring, og dette illustreres godt ved å se på størrelsesorden ved tidspunktet for budsjettets godkjenning i mars 2014 (rett over kr 14 000 000), og ved årsslutt (over kr 20 600 000). Det jobbes stadig med bedre prognoseverktøy ved fakultetet, slik at en kan få bedre innsikt i løpende inntekter (og utgifter) på instituttnivå. Dette for igjen å sikre god planlegging og en fornuftig og god bruk av midler gjennom året. Nøkkeltallene for regnskapet viser at LLE hadde et overskudd på kr 7 683 187. Fra dette trekkes 29,53 % sosiale avgifter, dette er utgifter knyttet til alt timelønnet arbeid for 2014. Trekket utgjorde i 2014 kr 970 486. Endelig regnskap 2014: et overskudd på kr 6 629 977. (Se vedlegg 3 sak 19/15 «LLE – Trapport pr. 31.12.2014».) Overskuddet for 2014 er i stor grad knyttet til ubrukte øremerkede midler, som driftsmidler for postdok/stipendiater (overføres til 2015), prosjektmidler (overføres i stor grad til 2015) og individuelle belønningsmidler/små driftsmidler (overføres ikke). Overskuddet knyttet til annuumsmidler har bakgrunn i flere elementer. For det første er det utfordringen med å få gode nok prognoser for inntekten gjennom året, slik at en allerede ved årets start kan begynne å planlegge ut fra et budsjett som ligger nærmere budsjettet ved årsslutt enn ved årets begynnelse (en økning på 6 millioner mellom mars og desember bør delvis kunne forutsees). Videre er det en del regnskapstekniske forklaringer til størrelsen på overskuddet. Vedlegg 2 bryter dette ned, slik at vi lettere kan se hva som er øremerkede overskudd, og hva som er overskudd på annuumsmidler (våre «frie» midler). Vedlegg 2 viser blant annet at vi sent på året fikk inn drøye kr 600 000 som rett og slett kom for sent til å settes i omløp (refusjoner fra avsluttede prosjekt, frikjøpsmidler, etc.). Instituttet har også i 2014 byttet ut en stor andel utdatert maskinvare (kontormaskiner), etter anbefaling fra IT-avdelingen. Også i 2014 kunne vi innvilge de aller fleste søknader om støtte til gjesteforelesere, kursdeltakelse og utvekslingsopphold, både fra vitenskapelig og administrativ side. Vi fortsatte i 2014 oppgraderingen av kontormøblementet i HF-bygget, blant annet som resultat av anbefalinger i forbindelse med HMS-runden. Videre investerte vi i de nye emerituskontorene i Villaveien. Vi kom også godt i gang med viktig arkivarbeid i LLEs boder gjennom engasjementet av en arkivmedarbeider i 100 % stilling vårsemesteret 2014. Timelønnutgiftene (vikarer, midlertidig ansatte) ved instituttet er fortsatt høye, og dette gjelder også utgiftene til sensorhonorar. Fra og med inneværende regnskapsår vil vi få bedre verktøy til å knytte utgifter til fagfelt, og dette vil forhåpentligvis også gi instituttledelsen og instituttrådet bedre verktøy for å følge med på utviklingen inntekt/utgifter på fagnivå. Forslag til vedtak Instituttrådet vedtar regnskapet for 2014. IR ved LLE 12. mars 2015 Page 3 Sak 20/15 Revidert modell for belønningsmidler Bakgrunn: IR-sak 3/15, 16.01.15 Alle fagmiljøa ha hatt høve til å drøfta saka i sine fagmiljø ut frå sak 3/15. Ei oppsummering av tilbakemeldingane frå fagmiljøa ligg som vedlegg på ei samlefil på IR-sidene. Saka er godt nok opplyst etter fire tidlegare IR-møte, vedtak kan derfor gjerast på forsvarleg måte. Utgangspunkt: • • • • • • • Tala i sak 3/15 gjeld året 2014, som må tena som utgangspunkt for diskusjonen. Satsane er i dette førelegget endå meir reduserte enn i sak 3/15. Total budsjettildeling på 800 000 til forskingsmidlar er basert på kvalifisert gissing og skal passast inn i eit budsjettframlegg i balanse. Avsetning til forskargruppene er ikkje med her (”rusk i modellen”), i staden vert denne avsetninga halden unna og sett inn i budsjettet på vanleg måte. Tildeling av insentivmidlar må medføra eit tilsvarande kutt i flat sats (innslagspunktet = den flate satsen, ein må t.d. ha 2 MA-studentar for å få meir pengar enn den flate satsen) Ved heldige budsjettsvingingar (dvs. større inntekter inn i løpet av året) pløyer ein midlane inn i frie søkbare midlar i staden for å auka premiesatsane. I 2014 var det 35 kollegaer som hadde opptent midlar og altså etter dette opplegget her må få fråtrekk for den flate satsen. Talet byggjer på oppsettet av analysenummer i rekneskapsrapportane, med atterhald om feil ved teljinga. Oppsummering og tolking av tilbakemeldingane Sjå vedlegg, samledokument med skriftlege tilbakemeldingar frå fagmiljøa. Hovudtendensar i synspunkta: • • Sterkare støtte til ein revidert og moderat insentivmodell, ”Modell A”, enn til ein modell med flat sats + frie søkbare midlar, ”Modell B”. Godtaking av reduserte satsar utan skilje mellom kandidatkjønn og med skilje normert/unormert berre på ph.d.-nivå Modell A: Revidert insentivmodell Fordelar: • • • • moderat insentivtanke ser ut til å ha stor legitimitet ved instituttet; ”rimelegheitsvurdering” av ekstrainnsats premiering sparer saksbehandling og administrasjon ved at midlar summarisk kan disponerast av dei tilsette fleksibilitet for den tilsette, lettare å planleggja eigen aktivitet kan brukast til å påverka åtferd, jf. poenggjevande publisering Ulemper: IR ved LLE 12. mars 2015 Page 4 • • insentivtanken utfordrar rettferdstanken; ikkje alltid individuelle faktorar som gjer at tilsette manglar kandidatar å rettleia komplisert og samansett, mange variablar, krevjande å kalkulera faktorane slik at ein treffer budsjettet rett Modell B: flat sats + stor pott frie søkbare midlar Fordelar: • • enklare budsjett- og rekneskapsrutinar for instituttet, enklare å få brukt midlane innan fristen klårare understreking av at dette skal gå til forskingsformål og dekkja viktige faglege behov (”ikkje private pengar”) Ulemper: • • • • • flyttar makt frå den tilsette til leiing/administrasjon kan skapa auka mistillit til leiinga og krav om representative vurderingskomitéar meirarbeid for administrasjonen med søknadsvurdering den vitskapleg tilsette mister fleksibilitet og får meir arbeid med søknadsskriving bortfall av insentiv kan påverka kandidatproduksjonen negativt Generelle moment • • • • tydeleg støtte til skilje mellom normert og unormert tid på ph.d.-nivå, ulike satsar/kriterium for MA og ph.d. og bortfall av kjønn som kriterium generell forståing for at satsane må vera moderate prinsippet om ”flat sats” ser ut til å vera viktig premiss for støtte til modell B støtte til praksisen med meldefristar for å unngå restmidlar Eit rekneeksempel for Modell A, sjå nedanfor Utrekningane byggjer på desse føresetnadene: 1. flat sats etter vedtak 2013 + svært nedjusterte insentivsatsar 2. innføring av publikasjonspremie; kan diskuterast, vedtakast eller røystast ned 3. MA-premien må reduserast kraftig jamført med dagens praksis; ikkje skilje normert/unormert 4. Det same gjeld ph.d.-premien 5. men her held ein på skiljet normert/unormert, 6. innslagspunkt for insentivpremie = den flate satsen • • Grunnlaget er 2014-tal på kandidatar og poeng (kolonnen for ”stk.”) Sluttsummen er altså ei ramme på 800 000, som er posten i budsjettframlegget IR ved LLE 12. mars 2015 Page 5 Kategori Sats Stk Sum 1 Flat sats 5000 60 300 000 2 Publikasjonspoeng 1000 122 120 000 3 MA-premie 5000 50 250 000 4 Ph.d. normert 10 000 4 40 000 5 Ph.d. unormert 5 000 7 35 000 SUM 6 Frådrag flat sats 745 000 5000 35 175 000 SUM 570 000 Ramme 800 000 Frie søkbare midlar 230 000 (Til jamføring: satsane i framlegget frå teatervitskap vil kosta (50 x 6000) + (11 x 20000) = 520 000; her er det ingen flat sats og ingen publikasjonspremie; søkbar pott altså (800 000 – 520 000 =) 280 000 kr.) Konsekvens for budsjettvedtaket i sak 14/15: Dersom Modell A får fleirtal, så vert framlegget til satsar identisk med satsane i rekneeksempelet ovanfor, men det må gjerast særskilt vedtak om det. Får Modell B fleirtal, gjeld det same framlegget til flat sats. Den frie søkbare potten vert justert slik at budsjettramma på 800 000 vart halden. • • • Dette kan gå i hop, men det er svært vanskeleg å få alle ting til å slå positivt ut samstundes. Problem: Dei frie søkbare forskingsmidlane går sterkt ned jamført med tidlegare år. Konsekvens: Ein må prioritera mellom tiltaka, eller akseptera at kvar av postane vert nokså smålåtne. Vurderingar frå instituttleiinga • • • • • • prosjektkvalitet, rettleiingsinnsats og publisering bør vera kriterium ved eit eventuelt vedtak av modell B insentivkriterium kan innarbeidast som vilkår for tildeling etter modell B ikkje grunnlag for å innføra insentiv for BA-produksjon, dette momentet går ut av diskusjonen unngå fokuset på at det skal vera samsvar mellom inntening og utdeling mange viktige arbeidsoppgåver og typar yting er ikkje fanga opp av insentivsystemet solidaritet, heilskapsvurdering og utjamning må aksepterast IR ved LLE 12. mars 2015 Page 6 • • • det enkle settet av insentivkategoriar kommuniserer likevel med systemet rundt oss viktig premiss at satsane må kunna justerast år for år i takt med konjunkturane; budsjettet må gå i balanse meir eksakt talgrunnlag enn det vi har no, er vanskeleg; manglar verktøy Konklusjonen frå instituttleiaren er at Modell A bør vedtakast, men at IR røystar over modellane på fritt grunnlag. IR-medlemene har høve til å setja fram endringsframlegg. Framlegg til vedtak 1) IR gjer eit prinsipielt val mellom ”Modell A”, revidert insentivmodell, eller ”Modell B”, flat sats + fri pott, som grunnlag for fordeling av forskingsmidlar. 2) Dersom Modell A vert vedteken, får modellen desse komponentane: a) ein flat sats som sikrar dei vitskapleg tilsette eit minimums driftsgrunnlag (= stadfesting av gjeldande vedtak frå 2013) b) ein premiesum pr. vitskaplege publikasjonspoeng c) ein premiesum for rettleiing av ferdig MA-kandidat innanfor gyldig studietid utan skilje etter kandidatkjønn d) ein premiesum for rettleiing av ph.d.-kandidat ferdig på normert tid utan skilje etter kandidatkjønn e) ein lågare premiesum for rettleiing av ph.d.-kandidat ferdig på ikkje-normert tid utan skilje etter kandidatkjønn f) eit frådrag i samla premiesum svarande til den flate satsen g) ein pott frie midlar som vert tildelte etter søknad 2b) Dersom Modell B vert vedteken, skal desse prinsippa brukast ved vurdering av søknader: a) prosjektkvalitet og søknadsformål b) publiseringsinnsats c) rettleiingsinnsats på ph.d.- og MA-nivå 3) IR fastset desse allmenne vilkåra for utdeling av forskingsmidlar: • Den samla summen av forskingsmidlar må innarbeidast i budsjettet og setjast av gjennom IR-vedtak på vanleg måte. • Alle satsar vert fastsette i samband med budsjettet og må kunna justerast kvart år i samsvar med budsjettutviklinga. 4) Det vert ikkje gjort frådrag i flat sats i 2015. IR ved LLE 12. mars 2015 Page 7 Sak 21/15 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Bakgrunnsmateriale: 1. 2. 3. Fakultetsstyresak 71/14 ”Budsjettfordeling 2015.” Vedtatt i fakultetsstyret 16. desember 2014. http://www.uib.no/hf/62205/sakslister-og-protokollar-2014 Universitetsstyresak 94/14, møte 30.10.14. IR-møte ved LLE 15. januar 2015, sak 2/15 Generelt Universitetet sentralt har for 2015 kuttet fakultetenes grunnbudsjett med 2 %, for å prioritere strategiske tiltak og områder. Blant annet avvikles Fagerbergmidlene, forskningsmidler som ble tildelt enkeltforskere på bakgrunn av publikasjonspoeng. Kuttene i midlene som går ut til fakultetene beskriver fakultetsledelsen som ”strategikutt”. For HFs del understreker fakultetsledelsen av kostnadsveksten vi har sett de siste årene ikke kan fortsette, særlig sett i lys av at inntektsprognosene peker nedover. For fakultetsnivået gjelder dette nok i hovedsak kostnader knyttet til lønn, ettersom all fastlønn ved HF ligger på fakultetet. Fakultetet beskriver i fakultetsstyrepapirene en del reelle utfordringer for årene som kommer, blant annet omfordelingskutt fra sentralt hold, regjeringens såkalte effektiviseringskutt (rammer universitetenes grunnbevilgning), økninger i internhusleien, kombinert med nedgang i rekrutteringen til flere studieprogram. (Mot denne bakgrunnen skal vi altså nå i 2015 revidere bemanningsplanen ved fakultetet. ) For å komme noen av disse utfordringene i møte ble det i budsjettet for fakultetet både tildelt fra sentralt og satt av midler lokalt til satsning på blant annet rekruttering og strategiske tiltak for å øke den eksternfinansierte forskningen ved fakultetet. For LLEs del blir det viktigste spørsmålet i årets diskusjoner rundt budsjettfordelingen hvordan vi sikrer at vi på best mulig måte legger til rette for og stimulerer til økt innsats, enten det nå gjelder for enkeltforskere eller forskergrupper, undervisning og veiledning, internasjonalisering, eller rekruttering og innhenting av eksterne forskningsmidler. Med til denne diskusjonen hører spørsmålet om modell for de såkalte belønningsmidlene. Realiteten er at vi har en budsjettramme som er drøye kr 600 000 mindre enn i fjor. (Budsjettrammen er på størrelse med 2013-budsjettet, vi har all grunn til å understreke at 2014-budsjettet var meget godt.) Nedgangen i rammen for LLE skyldes kraftig nedgang i forskningsbaserte resultatmidler fra 2012 til 2013 (det er DBH-resultatene fra 2013 som er grunnlaget for 2015-tildelingene). Ved HF som helhet ser man at det er en reduksjon i totale studiepoeng: På master, integrert master, bachelor, samt i antall utreisende utvekslingsstudenter. Men ved LLE ser vi ikke den samme reduksjonen (se pkt. under Resultatfordelingen, under). Det er verdt å merke seg at det er en økning i antall studiepoeng innen én kategori, nærmere bestemt musikkutdanningen, datalingvistikk og digital kultur (disse studiene faller innenfor den nest høyeste finansieringskategorien). Resultatfordelingen IR ved LLE 12. mars 2015 Page 8 Resultatfordelingen viser følgende inntekter til LLE 2015 (DBH-tall for 2013 er grunnlaget) 1. Forskningsbasert fordeling (RBO) Tallene i parentes er antall kandidater / publikasjons-/studiepoeng / studenter. 2015 2014 2013 Doktorgrader kr 164 625 (4) 661 500 (12) 164 952 (3) Publikasjonspoeng kr 338 832 (122) 467 251 (119) 410 196 (129,6) Eksternfinansierte inntekter NFR kr 300 400 407 007 289 983 Eksternfinansierte inntekter EU kr 82 017 294 792 312 819 Forskningsresultater total kr 885 874 1 830 550 1 177 951 2014 2013 2. Studiebasert fordeling 2015 Utvekslingsstudenter kr 351 200 279 427 163 643 (28 studenter) (21 studenter) (15 studenter) Studiepoengsproduksjon, BA + MA kr 3 389 251 3 135 690 2 826 449 Studiebasert fordeling totalt kr 3 740 451 3 415 117 2 990 092 Total, resultatfordeling til LLE 4 626 00 5 245 700 4 586 000 Nytt av året er at LLE nå får en viss inntekt fra studiepoeng opptjent ved Norskkursa. Videre har SKOK overtatt administrasjonen av Kjønnsstudier og de to programemnene KVIK101 og KVIK201, inntektene fra 2013 går derfor til SKOK fra og med dette budsjettåret. Utkast til budsjett Erfaringsmessig vet vi at vi i løpet av året vil se store endringer i budsjettet: Det vil blant annet komme til inntekter fra prosjekt (frikjøpsmidler), vikarmidler i forbindelse med permisjoner, verv, sykdom, ubesatte stillinger, uforutsette utgifter i forbindelse med avslutning av eksternfinansierte prosjekt, osv. Postene i budsjettet er stort sett de samme som tidligere år, summene justert ut fra årets forslag til prioriteringer og årets budsjett. IR ved LLE 12. mars 2015 Page 9 Noen av postene våre er fleksible, andre mindre fleksible: Vikardekning må vi ha, der det trengs. Sensorhonorar er en del av den faste driften vår. Likeså må utskiftning av datautstyr, telefonutgifter og porto dekkes. Avsetningene korrigeres ut fra regnskapet året i forveien, samtidig som et budsjett skal være et styringsdokument. Altså bør budsjettet gi signal om det er utgiftsposter som bør reduseres ut fra tidligere års forbruk, eksempelvis bør utgiftene til sensorhonorar og reiseutgifter til sensor reduseres noe?) Men summene vi setter av til HMS, studentarrangement, ekskursjoner, samlingene, og ikke minst, til belønningsmidler og forskning, kan i større grad diskuteres og endres av instituttrådet. Vi bør kanskje også se på om satsene våre for tilskudd til utenlandsopphold for ph.d.-studentene er for høye (men dette endrer ikke avsetningen for inneværende år, tilsagn gis i forkant). Diskusjon rundt de ulike postene i budsjettet finner dere i notene under. 05.03.2015 UTKAST - BUDSJETT FOR LLE 2015 Inntekt Art 5011 lønn Note 1 Note 2 Note 3 Resultatmidler 30% Vikarmidler, ubesatte stillinger, permisjoner, etc. (estimat) Særbevilgning – programsensor Internt tilsatt instituttleder - full dekning Kompensasjon for 10 forskningsterminer (egen avsetning, til vikardekning) Ekstratiltak undervisning (kollokvier, vit.ass., etc.) Lønn, sensur Gjesteforelesninger BA/MA (honorar) Likestillingsmidler 2015: nordisk litteratur Lill-Ann Körber 20% II-stilling Likestillingsmidler 2015: digital kultur Mary Flanagan 20 % IIstilling Likestillingsmidler 2015: Frikjøp, kvalifiseringstiltak. Egenandel tilsvarende tildeling Likestillingsmidler Breivega 20 %, II-stilling, 2. året (finansieres av LLE) Frikjøp fra prosjekt, til vikardekning (forsiktig estimat) Sum lønn 6000 div. inntekter Resultatmidler 70% Grunnbudsjett driftsmidler - norskkursa - generell drift/belønningsmidler Særbevilgning programsensor Driftsmidler 4 postdoc (4x 24 000) Driftsmidler 12 ph.d. (stip.-andel 24 000) + 2013-sum for 1 kandidat Driftsmidler 4 postdoc (institutt-andel 26 000) Driftsmidler 12 ph.d. (institutt-andel 26 000) Note 4 Sommerkurs nordisk Praktinf Små driftsmidler Spurvugleprisen 2014 - Praktisk informasjonsarbeid IR ved LLE 12. mars 2015 Utgift 1 388 000 795 000 340 000 440 000 1 475 000 340 000 300 000 300 000 1 200 000 60 000 100 000 100 000 115 000 115 000 55 000 110 000 100 000 600 000 3 833 000 4 100 000 3 238 000 260 000 70 000 96 000 260 000 70 000 96 000 312 000 104 000 312 000 450 000 10 000 773 500 25 000 312 000 450 000 10 000 773 500 25 000 Page 10 UiB-tildeling til Holberg-prosjektet (sak 14/5319) 1 113 000 1 113 000 Overføring av 5 % av grunnbevilgningen 2014 Overføringer driftsmidler stip + postdok Overføring egenfinansiering BOA CHLS - Linneberg sentral bevilgning EVU Norsk for innvandrere nettbasert trinn 3 EVU Prisme EVU kunsthistorie Ugleprisen inkl. Spurvugleprisen 2012 (må brukes 2015) Formidlingsprisen 2013 - Akselberg Nordkurs eksterne inntekter fra 2013 1 018 000 617 000 1 892 000 390 000 20 000 1 175 000 862 000 74000 25000 96000 617 000 1 892 000 390 000 20 000 1 175 000 862 000 74 000 25 000 96 000 12 932 500 8 260 500 Overføringer Sum inntekter Andre UTGIFTER Generell drift Generell drift , inkludert telefon, drift av kontormaskiner Utskiftning/innkjøp av it-utstyr Frankering, rekvisita, papir, kopieringer Kjøp av pensumlitteratur Avslutninger, felleslunsjer, fellestiltak, gaver til ansatte Utgifter disputaser 2015 (15 000*10) Lisenser/programvare til undervisning Reiseutgifter knyttet til sensurering Særlige avsetninger HMS-seminar/-møter Nasjonale fagråd og andre faglige nettverk Studentekskursjoner Ekskursjon teatervitenskap Faglig-sosiale tiltak, institutt-/fagutvalg, programstyrer Digitalisering av samlinger HMS-tiltak - arbeidsmiljøtiltak / rehabilitering bygg Note 5 /kontorinvesteringer Samlinger (norrønt arkiv, målføresamlinga, stadnamnsamlinga, teaterarkivet) Belønningsmidler (2014: 50 masterstudenter, 4 normert, 7 ikke Note 6 normert doktorgrad) Avsetning, belønningsmidler flat sats til alle (kr 5000 x 60*). Note 6 Overgangsordning, se note. Note 6 Forskningsformål, egen avsetning (tildeling etter søknad) Note 6 Avsetning, publikasjonspoeng (122 poeng) Note 6 Avsetning til forskergruppene, forskerutdanning Tilskudd, internasjonalisering Forskerskolen TBLR nasjonalt Drift forskerskole språkvit. og filologi Note 7 FOU-stipend, ph.d. utenlandsopphold Note 8 Utgifter, eksternfinansiert forskning - buffer Note 9 Fulbright, Digital kultur IR ved LLE 12. mars 2015 309 000 220 000 300 000 100 000 100 000 150 000 25 000 200 000 60 000 30 000 50 000 62 000 70 000 100 000 200 000 100 000 325 000 300 000 230 000 122 000 200 000 50 000 35 000 35 000 217 000 450 000 155 000 Page 11 Individuelle midler/ prosjekt Driftsmidler instituttleder, øremerket 150 000 Driftsmidler forsknings- og undervisningsleder H + V 60 000 Sum, andre utgifter Sum, totalt 4 405 000 16 765 500 16 765 500 Note 1) For utgifter til vikarer, timelærere, studentassistenter (all timelønn) gjelder det at instituttet må dekke sosiale utgifter (ca. 45 % påslag) på all lønn ut over grunntildelingen. Estimerte utgifter er her basert på kontraktene for våren 2015, og informasjon om personalsituasjonen på kort sikt. Note 2) Basert på kontrakter inngått våren 2015, estimat for høsten. Note 3) Regnskap for 2014 viser forbruk på 1,27 millioner. Er det mulig å redusere dette noe? Note 4) Instituttene får tildelt en rundsum per ph.d. og postdok. Om lag halvparten er driftsmidler til den enkelte, drøye halvparten går til instituttets driftsbudsjett, og skal delfinansiere utgifter til utstyr, utenlandsopphold, etc. Dette er også midler som skal være med på å finansiere forskerutdanningen for ph.d.-kandidatene, ettersom det ikke lenger settes av midler ved fakultetet til drift av forskerskoler, el.l. Se også note 7. Note 5) Vi får en del utgifter knyttet til oppussing av rom 435/400, samt ventilasjon i gangen og et lydstudio, begge i 1. etasje. En stor del av dette skyldes forsinket arbeid og fakturering, skulle vært finansiert over fjorårets budsjett. Note 6) Avsetning avhengig av vedtak i sak 13/15. Til tallet fast ansatte: Vi er 54 fast ansatte ved de ulike fagene, og 12 fast ansatte ved Norskkursa. Ev. avsetning flat sats til 12 ansatte ved Norskkursa hentes 50/50 fra resultatmidler (studiepoengsinntekt fra norskkursa) og driftsmidlene for norskkursa. Altså settes det av midler til 54 + 6 fast ansatte over annuumsmidler, midler til 6 ansatte hentes fra «Grunnbudsjett driftsmidler - norskkursa - generell drift/belønningsmidler». Note 7) Mange av stipendiatene som har fått støtte til utenlandsopphold, har også søkt Meltzer og andre kilder om delfinansiering, denne avsetningen kan derfor bli noe redusert. Dagens satser er basert på NFRs stipendsatser for utenlandsopphold, og disse er nok noe for høye for et instituttbudsjett som vil bli ytterligere redusert i årene fremover. Instituttledelsen vil legge frem forslag om nye satser i løpet av våren. Note 8) Erfaringsmessig trenger vi en buffer til uforutsette utgifter og underskudd på eksternfinansierte prosjekt. Blant annet med bakgrunn i vedtak i IR-sak 38/14, dekning av overheaddifferanse til lønnsutgifter ved LIA-prosjektet. Videre må vi sette av midler til drift av Elmcip-basen etter prosjektavslutning, ASK-korpuset, o.l. Digital kultur har varslet at de vil søke om dekning av utgifter til uforutsette utgifter til internhusleie i forbindelse med ELO-konferansen i august, det er naturlig å tenke at en slik søknad kan dekkes over denne avsetningen. IR ved LLE 12. mars 2015 Page 12 Note 9) Vi har i flere år delfinansiert en Fulbrigth-professor i Digital kultur. LLE deler utgiftene med Fulbright Foundation i Oslo. Dette er et viktig bidrag til staben, både med tanke på undervisningskrefter, forskning, internasjonalisering og nettverksbygging. Forslag til vedtak: Instituttrådet vedtar budsjettet for 2015 på grunnlag av forslaget fra instituttledelsen og med endringer vedtatt i møtet. IR ved LLE 12. mars 2015 Page 13