1. No category

INFRASTRUKTUR BIOFORSK –
EFFEKTIVISERING OG OPTIMAL BRUK
BIOFORSK – JANUAR 2015
Innhold
Mandat ........................................................................... 4
Forord ............................................................................. 6
Bioforsk i nåtid og fremtid – forskningspolitiske rammer og føringer
Finansieringskilder – forskningspolitiske og faglige føringer
7
10
Produksjon i Bioforsk.................................................... 11
Vitenskapelig publisering ............................................. 12
Oppdragsrapporter....................................................... 14
Forskningsformidling .................................................... 14
Populærvitenskapelig og faglig publisering .................. 15
Bioforsk fremover......................................................... 16
Oppdraget – strategier og tilpasning ........................... 16
Tilgang på og tilpasning av infrastruktur ...................... 18
Hvordan utvikle Bioforsks infrastruktur? ..................... 19
Spesifikke behov for infrastruktur ................................ 20
Feltstudier på innmark ................................................. 20
Andre feltstudier .......................................................... 22
Bioforsk som oppdragstaker ........................................ 25
Lokalisering / tilstedeværelse....................................... 25
Bioforsk som utleier og leietaker ................................. 26
Leieavtaler .................................................................... 27
Bioforsks bygningsmasse - forvaltningsansvaret ......... 27
Jordarealer.................................................................... 28
Økonomi ....................................................................... 28
Potensielle innsparingsmuligheter ............................... 30
Referanser .................................................................... 33
1
Omtale av de enkelte enhetene ................................... 34
Tjøtta ............................................................................ 34
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling ........ 35
Ullensvang .................................................................... 37
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger ....... 39
Apelsvoll ....................................................................... 41
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger ....... 43
Svanhovd ...................................................................... 45
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling ........ 47
Kvithamar ..................................................................... 49
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger ....... 50
Særheim ....................................................................... 53
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger....... 54
Jord & miljø, Ås............................................................. 56
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger ....... 56
Økologisk ...................................................................... 58
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger ....... 59
Landvik.......................................................................... 62
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling ........ 63
Plantehelse ................................................................... 66
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger ....... 66
Bodø ............................................................................. 69
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling ........ 69
Fureneset...................................................................... 71
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger ..... 73
Løken ............................................................................ 75
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger....... 77
2
Holt ............................................................................... 79
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger ..... 81
VEDLEGG 3: Estimat netto kostnad infrastruktur pr enhet
85
Vedlegg 1: Jordveier ved enhetene .............................. 85
VEDLEGG 2: Personal – totalt .................................... 88
Vedlegg 3: Beregnet netto kostnad infrastruktur pr enhet.
89
Vedlegg 4: Vekshus ...................................................... 90
3
Mandat
I sitt møte 30. september og 1. oktober 2013 fattet styret i Sak 21 punkt 4 følgende vedtak:
«Styret ber administrasjonen etablere et eget prosjekt som går gjennom infrastrukturen med sikte på
en mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, når leieavtalene med LMD går ut i 2016.»
Administrerende direktør har gitt følgende mandat til Prosjektgruppen:
Prosjektgruppen bes om å utarbeide en kortfattet rapport:
1. En gjennomgang av aktivitet knyttet til infrastruktur i samtlige enheter med sikte på å avklare
utnyttelsesgrad, behov i forhold til fag- og prosjektutvikling, og vurdere om aktivitet som i dag
foregår ved en enhet kan ivaretas ved en annen enhet uten vesentlige investeringer. Det gjøres også
en gjennomgang av enhetenes infrastruktur for å unngå dublering av dyrt utstyr og like tjenester.
2. Anslå direkte kostnader for drift av bygningsmasse og annen infrastruktur ved enhetene, må
spesifiseres av gruppen.
3. På bakgrunn av ovenstående, foreta en vurdering av den eiendomsmassen Bioforsk disponerer i
dag med sikte på å komme fram til hvilken del av eiendomsmassen Bioforsk har behov for framover,
og hvilken del av eiendomsmassen som bør foreslås avhendet.
Prosjektgruppen konsulterer Landbruks- og matdepartementet (LMD) fortløpende etter behov.
Kontaktpersoner i LMD er avdelingsdirektør Per Eivind Jensen og seniorrådgiver Jan Martinsen
(endret til Kirsti Gustad). Terje Granli har gjort noe kartlegging av bygningsmassen, bruk og
vedlikeholdsbehov osv. som prosjektgruppen kan bruke som grunnlag for deler av rapporten.
Prosjektgruppe oppnevnt av adm. direktør Harald Lossius:
Bente Midthjell, leder
Kristin Sørheim
Rolf Johansen
Ragnar Eltun
Olav Arne Bævre, sekretær
Oppnevnte personer er likeverdige medlemmer i gruppen.
Gruppens forståelse av mandatet:
Kartlegging, vurderinger og anbefalinger som grunnlag for strategiske beslutninger knyttet til fysisk
infrastruktur, bl.a. ressurs-/bruksutnyttelse og effektiviseringsmuligheter.
Gruppen tolker mandatet slik at det er situasjonen for Bioforsk på tidspunktet da mandatet ble gitt
(årsskiftet 2013/2014) som skal være utgangspunktet for evaluering og anbefalinger. Organisatoriske
endringsprosesser senere er derfor ikke tatt med i vurderingene. Gruppen er heller ikke bedt om å
foreta vurderinger opp mot den pågående fusjonsprosessen.
4
Enhetene på Ås har en liten eiendomsforvaltning og lite generelt forvaltningsansvar. Infrastrukturen
er aktivt utnyttet i forskningsarbeidet. Gruppen tolker derfor mandatet slik at det er mindre grunn til
å gå dypt inn i problematikken her.
Gruppens vurderinger bygger på hva som er nødvendig infrastruktur for å kunne gjennomføre
forskning, oppdrag og forvaltningsoppgaver, og alternative måter å ivareta dette behovet på, i de
ulike regionene. Andre synspunkter, politiske hensyn, mv. ligger ikke til grunn for gruppens rapport.
Gruppens legger følgende til grunn for sine vurderinger og
anbefalinger:








forventet infrastrukturbehov for utvikling av kunnskap innenfor rammene for Strategisk plan
2013-2016, eiers og finansieringskildenes føringer
infrastruktur er en av flere faktorer i forskningen som er integrert med andre nødvendige
ressursbehov for å fremskaffe forskningsresultater
at Bioforsk skal primært være et profesjonelt forskningsinstitutt med høy faglig og etisk
integritet som følger Bioforsks kvalitetssystem og andre interne vedtak
kostnadene med drift av organisasjonen må reduseres for å være konkurransedyktig i et
marked om FoU-prosjekter og oppdrag
Bioforsk må ha de ressurser og kvaliteter som er tjenlig i en fremtidig konkurransesituasjon
oppgaver og ansvar som ikke tjener kunnskapsproduksjonen, kunnskapsformidlingen og
innovasjon avvikles
i vurdering av enhetenes kjerneproduksjon (vitenskapelige artikler, oppdragsrapporter,
formidling av forskningsresultater og innovasjon) er det gjort opp mot de ressurser enhetene
disponerer
utnyttelse av infrastrukturen i forskningen forventes å være speilet i produksjonen av
vitenskapelige artikler og oppdragsrapporter og tilkjennegitt i kjerneproduksjonen (f.eks.
forfatterskap)
Videre legger gruppen til grunn at:




Bioforsk konsentrerer seg om sin kjerneaktivitet som leverandør av relevante og
dokumenterbare forskningsresultater og løsninger som
o bidrar til innovasjon for et kunnskapsbasert næringsliv og offentlig sektor i hele
landet
o oppfyller de krav til leveranser som er satt i tildelte forskningsprosjekter
o oppfyller krav til leveranser til andre for tilstilte midler (f.eks. fra LMD, FMLA etc.)
o oppfyller tjenestekjøpere/oppdragsgivere/anbudsgivere avtalte leveranser
Bioforsk skal ha en bærekraftig økonomi basert primært på kjerneaktivitet og der
betydningen av konkurranseutsatte prosjekter og oppdrag forventes å øke i forhold til
dagens situasjon
Organisasjonen skal ha tilgang på den infrastruktur og det utstyr som er nødvendig for å
være en god tilbyder av forskningstjenester iht. de kvalitets- og effektivitetskrav som
oppdragsgiver forventer/krever
organisasjonen skal ha en internasjonal markedsprofil
5



fysisk tilstedeværelse av ansatte/fysisk lokalisering av forskningsoppgaver begrunnes i
betingelsene som ligger til grunn for oppdraget/prosjektet, samt mulighetene for å være en
aktiv kunnskapsaktør (oppnå prosjekter og oppdrag/samarbeide med andre)
Bioforsk etterlever forskningens prinsipp om etterprøvbarhet, forskningsetiske prinsipper
etc.
Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon gjelder.
Forord
Bioforsk er en stor organisasjon med en mangfoldig virksomhet og der kunnskapsproduksjon etter
vitenskapelige prinsipper, kunnskapsformidling og innovasjon for næringslivet og offentlig sektor er
primæroppgaver. Organisasjonen ivaretar beredskap for myndighetene innenfor sitt fagområde, og
representerer myndighetene i internasjonale faglige organer etter myndighetenes føringer og behov.
Kompetansen i organisasjonen medfører at ansatte blir engasjert i en rekke faglige oppgaver ut over
primærproduksjonen.
Bioforsk har gjennom disponering av statens eiendommer og de leieavtaler som departementet har
med andre eiendomsbesittere, et stort forvaltningsansvar. Det er bl.a. synliggjort gjennom
husleieavtalen med LMD. Bioforsk har ikke dedikert kompetanse for å følge opp ansvaret for denne
bygningsmassen. I sær gjelder det de vernede og verneverdige bygningene. Bioforsk forvalter også
store arealressurser som ikke har nytteverdi for primæroppgavene til organisasjonen. Det samme
gjelder deler av Bioforsks forretningsvirksomhet.
Formidlingsoppgavene til Bioforsk er omfattende – og knyttet til resultater og innovasjonsprosesser
avledet av forskningsprosjekter. Formidlingen skjer i samarbeid med prosjektpartnerne. På enkelte
områder har også Bioforsk en rådgiverrolle gitt av myndighetene (f.eks. for økologisk landbruk).
Organisasjonen må til enhver tid være tilpasset tidsaktuelle problemstillinger innenfor sitt fagfelt –
og samtidig må den ha en effektiv kvalitetsproduksjon som er konkurransedyktig i prosjekt- og
oppdragsmarkedet. Bioforsk må derfor foreta strategiske valg både når det gjelder kompetanse og
infrastruktur for å tilpasse organisasjonen de utfordringer og muligheter som ligger i næringslivets og
samfunnets kunnskapsetterspørsel og gjøre organisasjonen kostnadseffektiv. Det er viktig å søke
løsninger og modeller som er fleksible og dynamiske og som ikke binder opp kapital, men som er
prosjektorienterte – og finansierte alt etter behov og løpende prosjektportefølje.
I første omgang må det tas stilling til det ansvar og de oppgaver som ikke er forenlig med
organisasjonens primæroppgaver. Målet må være å minimalisere disse. Videre må nytteverdien av
de fysiske forskningsressursene som organisasjonen disponerer vurderes. De ressurser som er
tjenlige må bruken optimaliseres, andre fases ut.
Infrastruktur er et hjelpemiddel i arbeidet med å oppnå resultater. Det er viktig å kjenne premissene
og rammene for forskningen og dens produksjon for å sette infrastrukturen inn i rett sammenheng. I
utredningen er det lagt stor vekt på dette forholdet. Det å ha kunnskap om produktene,
produksjonsforløpet og det økonomiske grunnlaget for virksomheten er viktig i evalueringen.
6
Infrastruktur og forskningsteknisk utstyr kan derfor ikke behandles eksplisitt. Det er oppgavene og
metodikken for å gjennomføre arbeidsoppgaver, oppnå kvalitative og relevante resultater effektivt
og formidle de til oppdragsgiver og potensielle brukere som «bestemmer» hvilken infrastruktur
forskningen må ha. Når oppgavene og metodikken endrer seg, må også ressursene som er nødvendig
for resultatoppnåelse tilpasses behovet. For forskningen er tilgang på infrastruktur og
forskningsteknisk utstyr det primære, ikke nødvendigvis å eie.
Målgruppen for vitenskapelig produksjonskunnskap i landbruket har endret seg betydelig siden
dagens infrastruktur i Bioforsk utenfor Ås ble etablert. Det samme har problemstillingene og
løsningene.
Finansieringsordningene og føringer for disse har endret seg mot et langt sterkere fokus på
innovasjon og næringslivssamarbeid for forskningen. Samarbeid med næringen er ikke noe nytt for
landbruksforskningen. Det som er nytt, er det formelle og avtalte samarbeidet med konkrete foretak
som reelle prosjektpartnere og som bidrar til finansiering og utnytting av resultatene i egen
virksomhet. Landbruksforskning er heller ikke lenger noe som er forbeholdt de tradisjonelle
aktørene. Andre organisasjoner ser et potensial/marked i landbruk/bioproduksjon. De ser andre
oppgaver eller har en annen inngang til problemstillinger.
Utviklingen i hva det fokuseres på i finansieringsordningene signaliserer at det vanskelig lar seg gjøre
å opprettholde det forskningsvolumet man har hatt innen produksjonsorientert kunnskap, samtidig
som man skal arbeide med nye oppgaver som krever til dels andre operative ressurser. Det medfører
at forskningen må bli mer effektiv/kostnadseffektiv og kunnskapen mer allmenngyldig (mer generell
kunnskap, mindre spesifikke råd/tiltak).
Den teknologiske utviklingen og måter å kommunisere på gir oss både forskningstekniske muligheter,
nye problemstillinger og nye måter å meddele kunnskapen på (for eksempel sosiale medier).
Utfordringene for Bioforsk er både å redusere omfanget av infrastruktur som det ikke vil være behov
for fremover (bl.a. pga. finansieringsmulighetene) og samtidig få tilgang på den infrastruktur og det
forskningstekniske utstyret som dagens og fremtidens problemstillinger krever.
Bioforsk i nåtid og fremtid – forskningspolitiske rammer og føringer
Utvikling i enhetsstrukturen fra 1911 til d.d.
Bioforsk geografiske lokalisering har røtter tilbake til 1911 (St.prp. nr. 1. Hovedpost VIII. (1911)),
Indst. S. XIX. (1911), Forhandlinger i Stortinget (nr. 234). Den gangen fikk man etablert de første tre
statlige forsøksenhetene på hhv. Møystad, Forus og Voll. Etter hvert ble det flere enheter (Løken
(1918), Vågønes (1920) senere Bodø (vedtatt i 2007), Njøs (1920), Kjevik (1920, Landvik fra 1950),
Kvithamar (1923), Holt (1923), Fureneset (1939) og Sæter (1947)) og dermed et fortettet nett av
forsøksenheter, til dels med dedikerte oppgaver (f.eks. Løken, Kvithamar, Kjevik, Njøs, Sæter). I
tillegg har SFL/Planteforsk overtatt driften/eiendommene Mæresmyra (fra Det norsk myrselskap),
Moldstad (fra Ny Jord), Tingvoll (overtatt i 1972 som sauavlsgard, lagt ned i 1984 og overtatt av
NORSØK i 1986), Tjøtta (sauavlsgard for Nord-Norge fra 1930), Svanhovd (støtte for bureising i Pasvik
fra 1934), overtatt av SFL i 1987, Apelsvoll (1930, Det Kgl. Selskap for Norges Vel) (kjøpt i 2010),
7
Ullensvang (1949)(overtatt av SFL i 1984) som har hatt andre oppgaver for landbruket, delvis eid av
staten, delvis av private. Aktiviteten ved Møystad, Forus og Voll er overført til hhv. Apelsvoll,
Særheim og Kvithamar. Rykkje var overtatt fra NLH i 1990 og avvikla i 1997. Mære og Moldstad ble
lagt ned i 1994 og fire enheter (Njøs, Kise, Sæter) er solgt/overført til andre de senere årene.
Vågønes er ute for salg nå.
Nettet av enheter er begrunnet ut fra behovet for feltforsøk med utgangspunkt i lokalt klima,
jordtyper og produksjon/lokale oppgaver (lokal/regional relevans). Tilgang på stedlig forskningsfaglig
kompetanse har ved flere enheter bidratt til utvikling av visse fagområder eller bidratt generelt i
utviklingen. Det er mange eksempler der enhetenes fagspesifikke utvikling har fulgt personlige
interesser eller kompetanse – og ofte uten overordnete strategiske planer/vurderinger.
Feltforsøk er nødvendig i arbeidet med produksjonsrettet landbruksforskning og generering av
inkrementelle innovasjoner; samt som grunnlag for modellering og systemanalyse. Ikke minst gjelder
det innenfor planteproduksjon i undersøkelser som gjelder sorts- og artsvalg, klimaeffekter, jord,
vann, ernæring, etc. Bioforsk (og dens forhenværende organisasjoner) har hatt og har felt av både
kort og lang varighet på sine enheter. Tidligere hadde Norges landbrukshøgskole et visst behov for
regionale felter og bistand til gjennomføring av slik forsøk på forsøksgardene/forskningsstasjonene
for egen forskning. Norsk landbruksrådgiving har egne felter og utfører også feltundersøkelser på
vegne av Bioforsk eller som prosjektpartner.
I 2002 ble foredlingsvirksomheten i Bioforsk overført til Graminor AS. Det reduserte feltbehovet, men
for å kunne teste foredlingsmateriale under varierende vekstforhold har Graminor fortsatt betydelig
oppdragsbasert testaktivitet på flere enheter i Bioforsk.
Forskningspolitiske rammer - Bioforsks samfunnsoppdrag
De forskningspolitiske rammene er viktige for utvikling av organisasjonen så vel faglig som hva
gjelder infrastruktur. Som forskningsinstitutt er Bioforsks primære oppgave å fremskaffe relevant
kunnskap iht. gitte føringer innenfor de budsjettmessige tildelingene, forskningsresultater knyttet til
tilstilte konkurranseutsatte midler, forskningsresultater og løsninger basert på offentlige bevilgninger
og oppdrag fra myndigheter, offentlig forvaltning og næringslivet. Bioforsk som offentlig
primærnæringsinstitutt forholder seg til den gjeldende nasjonale forskningsstrategien uttrykt av
Regjeringen og Norges forskningsråd. I tillegg har eieren, Landbruks- og matdepartementet, egne
føringer. I rollen som forskningsinstitutt under Landbruks- og matdepartementet blir Bioforsk gitt mål
og føringer av eier, fortrinnsvis i Prop.1 S, Tildelingsbrev og jevnlige styringsmøter. At Bioforsk
opprettholder en faglig beredskapskompetanse og kan ta del i risikovurderinger og anbefale tiltak, er
føringer som departementet legger. Videre følger det mål og mandat det enkelte prosjekt og
oppdrag fra de som innvilger prosjekter og oppdrag.
Bioforsk som anvendt forskningsinstitutt forholder seg til behovet for kunnskap og løsninger. Det
gjelder så vel i næringslivet som hos myndigheter, offentlig forvaltning og finansieringskildene (f. eks.
EU, EØS, NFR, RFF etc.).
Landbruks- og matdepartementet
St.prp. nr. 1 (2005-2006) omtales etablering av Bioforsk og den faglige plattformen for
organisasjonen.
8
Den overordna visjonen for Bioforsk er trygg matproduksjon, reint miljø og auka verdiskaping basert
på langsiktig ressursforvaltning. Bioforsk skal vere ein regional, nasjonal og internasjonal
konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og
utviklingsarbeid innan planteproduksjon, mattryggleik, økologisk produksjon og jordfaglege
spørsmål. Bioforsk skal medverke til auka innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig
ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukarar og samfunn. Selskapet vil såleis
ha fire pilarar i sin faglege plattform og virke:
 Næringsutvikling og verdiskaping innan landbruk og andre arealbaserte næringar
 Miljøspørsmål, i første rekkje relatert til jord og vatn, men og i forhold til kulturlandskap og
livsmiljø for menneske og husdyr
 Berekraftig ressursforvaltning, i første rekkje knytt til jord, vatn, landskap og avfallsressursar,
men òg i forhold til biologisk/genetisk mangfald
 Trygg mat, retta mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensial og
beredskapsomsyn.
Videre uttrykkes formålet og oppgavene i Vedtekter for Bioforsk. Landbruks- og matdepartementet
gir sine årlige føringer for virksomheten i Prop. 1 S 1, Tildelingsbrev til Bioforsk, og styringsmøter
gjennom hvert budsjettår. I tildelingsbrevet for 2014 (pkt. 3.2) forventes det at Bioforsk leverer
forskningsresultater og innovasjoner av høy kvalitet og relevans, har internasjonalt samarbeid og god
internasjonal konkurransekraft basert på et personale med høy kompetanse sammen med tilgang til
forskningsfasiliteter og infrastruktur.
Viktigheten av innovasjon og økt konkurransekraft som resultat av Bioforsk sin forskning er
tydeliggjort. Prop. 1 S (2014-2015) gir samtidig viktige signaler angående Landbruks- og
matdepartementets prioriteringer i landbrukspolitikken og forventninger til forskningen.
Forskningen skal bidra til at hovedmålene i landbruks- og matpolitikken blir nådd (Prop. 1 S (20142015)). De fire hovedmålene; MATSIKKERHET, LANDBRUK OVER HELE LANDT, ØKT VERDISKAPING og
BÆREKRAFTIG LANDBRUK er alle relevant for Bioforsk. Det samme gjelder de fleste delmålene. Det er
behov for forskning, innovasjon og kompetanse for å nå målene. I Prop. 1 S (2014-2015) s. 12-13 er
det gitt viktige føringer for forskningen: «For at regjeringa skal lukkast med å nå måla om
matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk, er det
nødvendig med forsking, innovasjon og kompetanse. Landbruks- og matdepartementet legg vekt på
forsking for auka berekraftig produksjon av nok og trygg mat i eit endra klima. Dette vil leggje
grunnlaget for omstilling til meir kostnadseffektivt og lønnsamt landbruk over heile landet, og auka
innovasjon og konkurransekraft i bioøkonomien».
Det er videre uttrykt at det er viktig med faglig og økonomisk robuste forsknings- og utviklingsmiljø
som leverer kunnskap av høy kvalitet og relevans til næring og forvaltning (Prop. 1 S (2014-2015),
Programkategori 15.20). Tverrfaglig arbeid, samarbeid med universitets- og høyskolesektoren,
forsterket internasjonal forskningsinnsats på landbruks- og matområdet for å løse felles utfordringer,
fornye norsk forskning og for å kunne forstå og utnytte forskningsresultater fra andre land – noe som
krever internasjonal spisskompetanse i forskningsmiljøene. Landbruks- og matforskningen må ha en
målrettet formidling slik at ny kunnskap når ut til aktørene som kan ta kunnskapen i bruk, noe som
forutsetter godt samarbeid mellom de ulike aktørene i landbruks- og matnæringen.
9
Internt
Bioforsk har operasjonalisert samfunnsoppdraget i Strategisk plan 2013-2016. Forskningen er
tydeliggjort i dokumentet og det er lagt rammer, strategiske, faglige og organisatoriske mål for
organisasjonen. I utøvelse av den faglige aktiviteten følger organisasjonen også andre interne
styrende dokumenter som etiske retningslinjer, forskningsetisk politikk, kvalitetspolitikk,
kvalitetssystem og rettighetspolitikk.
Finansieringskilder – forskningspolitiske og faglige føringer
Forskningsprogrammene, internasjonale, nasjonale og regionale vil være helt sentrale for
finansiering av forskning i fremtiden. Forskningsprogrammene er avledet av samfunnspolitikk på
ulike nivåer og legger således føringer for hva en skal oppnå med forskningen. Både kompetanse,
infrastruktur og samarbeidsrelasjoner må innrettes slik at organisasjonen kan være en god og
troverdig tilbyder og samarbeidspart i konkurransen om oppdragene. Tverrfaglighet er blitt stadig
viktigere i forskningen, og der kan kompetansen i Bioforsk være et viktig komplementært element
overfor andre forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd
I «Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd for perioden 2015-2020» er forskning for
innovasjon og bærekraft det sentrale elementet. Strategien tar utgangspunkt i utfordringene som er
knytt til at samfunnet må bli mer innovativt, både i privat og offentlig sektor, og samfunnet må bli
mer bærekraftig på alle områder. Her uttrykkes betydningen av sterke og nyskapende
forskningsmiljøer og at Norges forskningsråd skal være pådriver for kvalitet og nyskaping i forskningsog innovasjonssystemet.
Som forskningsinstitutt er Bioforsk omfattet av Forskningsrådets strategi for instituttsektoren20142018 og med sin regionale rolle også av Forskningsrådets regionale policy. Dokumentene gir viktige
føringer for utvikling av Bioforsk i et nasjonalt forsknings- og innovasjonssystem. De viktigste
forskningsprogrammene i dag retter seg mot utvikling i næringslivet og offentlig sektor.
MATFONDAVTALEN(ja/ffl) og Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONAER) er
de programmene som i dag har størst betydning for Bioforsk, men Bioforsk oppnår også finansiering
fra andre programmer, bl.a. innenfor miljø og energi.
Internasjonale forskningsprogrammer
En rekke internasjonale forskningsprogrammer (f.eks. EØS-finansiering, interreg, Nordic Innovation,
kolarctic) er aktuelle for finansiering av samarbeid over landegrensene. Også Utenriksdepartementet
kan finansiere samarbeidsprosjekter i utlandet.
Horizon 2020 er EUs nye forskningsprogram. Regjeringens mål er at norsk forskning skal nytte 2 % av
budsjettet for Horizon 2020. Det forutsetter utstrakt internasjonalt samarbeid og oppfølging av de
føringer som er lagt. Forskningsbasert innovasjon er helt sentralt i Horizon2020. Horizon 2020 er
basert på et tett samarbeid med næringslivet og andre brukere. Innenfor EUs forskningsprogrammer
er det mange finansieringsordninger. F.eks. er Bioforsk aktiv med i CORE organic.
10
Regionale forskningsfond
De regionale forskningsfondene (RFF) skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for
regional innovasjon og utvikling. I denne sammenhengen er alle deler av landet regioner.
Forskningsfondene skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. Innenfor disse
områdene skal de også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante
forskningsmiljøer. Målet er å utvikle gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker.
Fondene skal dessuten møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av
bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. De syv
fondene prioriterer selv forskningstema.
De regionale forskningsfond må også ses i sammenheng med Virkemidler for regional FoU og
innovasjon (VRI), SkatteFunn og Innovasjon Norge. Til sammen utgjør de støttefunksjoner i ulike ledd
frem til kunnskapen implementeres.
Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratets klima og miljøprogram i jordbruket tildeler midler (7,6 mill. kr for 2015). I
hovedsak dreier det seg om midler til kortvarige forsknings- og utviklingsoppgaver. Tilskot til
utviklingstiltak innan økologisk landbruk (19 mill. kr for 2015) er også en finansieringsmulighet
Næringslivet, offentlig forvaltning og myndigheters behov
Norsk forskningspolitikk, i likhet med EUs, fokuserer på brukernes behov for kunnskap og
innovasjoner og det er brukernes initiativ som er en vesentlig faktor i Forskningsrådets
programstruktur jf. Innovasjonsprosjekt i næringslivet, Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor,
Kompetanseprosjekt for næringslivet og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Arena-klyngene er også
en plattform for forskningssamarbeid og samarbeid med næringslivet. Vår forskning skal være i
samarbeid med næringsliv, de som har oppdrag og med myndighet/forvaltningen. Gjennom
samarbeid mellom næringsliv (gjerne/fortrinnsvis basert på initiativ fra bruker), offentlig sektor og
forskning er målet bl.a. effektivisering og utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv.
Produksjon i Bioforsk
I sin produksjon arbeider Bioforsk etter allmenngyldige vitenskapelige prinsipper. Produksjonen er ny
kunnskap eller eksisterende kunnskap satt inn i nye sammenhenger eller satt sammen til nye
løsninger og blir til innovasjoner. Kunnskapen og løsningene nedfelles i kvalitetssikrete vitenskapelige
artikler og rapporter til oppdragsgivere. Andre publikasjoner som baserer seg på originaldata
generert etter anerkjente prinsipper forstås også som primærprodukter/primærleveranser slik som
vitenskapelige artikler og oppdragsrapporter.
Kunnskapen og løsningene kan dels nyttes direkte av aktuelle brukere, delvis bearbeidet til
innovasjoner fra de inkrementelle til de radikale. Vitenskapelige artikler, oppdragsrapporter og
innovasjoner som igjen kan gjøres allment tilgjengelig gjennom fagartikler og populærvitenskapelig
meddelelse på ulike måter eller ved at resultatene/innovasjoner realiseres i etablerte bedrifter eller i
nyetableringer. Det er primærproduksjonen som er grunnlaget for videre bruk, sekundærprodukter.
11
Kunnskapen og kompetansen som er generert under primærproduksjonen nyttes til en lang rekke
oppgaver.
Forskningens ansvar for formidling av kunnskap til næringen er omtalt i departementets
dokumenter.
Primærprodukter





vitenskapelige artikler
oppdragsrapporter
innovasjoner basert på kjent kunnskap satt inn i nye sammenhenger
kunnskapsformidling fra forskningsprosjekter og oppdrag
fagartikler o.l. basert på originaldata
Sekundærprodukter





innovasjoner, patenter, lisenser etc.
deltakelse i internasjonale fora for myndigheter og egen arbeidsgiver og internasjonalt
publiseringsarbeid etc.
beredskap, bistand og utredning for myndigheter og forvaltning
bedriftsetableringer
rådgivning
Vitenskapelig publisering
For et forskningsinstitutt er den vitenskapelige produksjonen synliggjort primært som artikler i
vitenskapelige tidsskrifter med referee. Det primære eierskapet til en publikasjon synliggjøres
gjennom førsteforfatters ev. sisteforfatters tilhørighet.
120
100
80
Antologi nivå 1
60
Tidsskrift nivå 2
40
Tidsskrift nivå 1
20
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Figur 1. Publikasjonspoeng i Bioforsk for årene 2006-2013 – og mål for 2014 (satt av LMD i
tildelingsbrevet for 2011, 50 % flere poeng i 2014 enn gjennomsnittet for 2006-2009). Data for 2006
er hentet fra ”bergningsgrunnlaget for basisbevilgning” for 2010.
12
Figur 2. Publiseringspoeng oppnådd per enhet for årene 2006-2013.
Oppnådde publikasjonspoeng må ses i forhold til antall forskere – og til dels fagprofilen. Generelt
oppnår Bioforsk færre poeng per forskerårsverk enn sammenlignbare institutter (0,39 i 2008, 0,26 i
2009, 0,37 i 2010, 0,39 i 2011, og 0,43 for årene 2012 og 2013). Landbruks- og matdepartementet
har i tildelingsbrev for 2011 satt som mål at den vitenskapelige publiseringen målt i
publikasjonspoeng i 2014 skal være 50 % høyere enn gjennomsnittet for 2006-2009. Dvs. 111
publikasjonspoeng i 2014. Den omfattende datagenereringen knyttet til feltaktiviteter (tids- og
ressurskrevende) kan være en del av forklaring på publiseringsnivået. Resultatene fra feltforsøk er
også ofte veiledningsrettet og blir ofte publisert i rapporter og populærvitenskaplige artikler. Det gjør
seg særlig gjeldende for landbruksforskningsenhetene. Videre lå ikke selvstendig vitenskapelig arbeid
i føringene for fagsentrene (St.prp nr 1 (1994-1995)) fra begynnelsen. Det har endret seg gradvis til at
fagsenterstatusen fra 2015 opphører. Fagsentrene har tilpasset seg føringene og har et vesentlig, og
økende bidrag til den vitenkapelige produksjonen.
Tabell 1. Publikasjonspoeng per forskerårsverk per enhet for 2010-2013
13
Oversikten viser at det er stor forskjell mellom enhetene i produksjon av publiseringspoeng per
forskerårsverk de siste fire årene, og forklaringene kan være mange.
Oppdragsrapporter
Et forskningsinstitutt som Bioforsk baserer også sin inntjening på oppdrag fra/i samarbeid med så vel
næringsliv som offentlig forvaltning og myndigheter. Tilbakemelding til oppdragsgiver gis oftest i
form av tekniske rapporter som f.eks. Bioforsk RAPPORT (dedikert dette formålet). Utgivelser av
Bioforsk RAPPORT varierer sterkt mellom enhetene. Den brukes også i stor grad til utgivelser som
ikke er iht. retningslinjene. Bioforsk Tjøtta og Bioforsk jord og miljø Ås er de enhetene som utgir de
fleste rapporter iht. retningslinjene.
Forskningsformidling
Produktene fra Bioforsk skal komme samfunnet til nytte på en eller annen måte, enten målrettet av
prosjektdeltakere eller allment. Primærproduktene er vitenskapelige publikasjoner og
oppdragsrapporter som så kan formidles som populærvitenskapelige artikler, faglige artikler, på
internett og som foredrag (for oppdrag forutsettes det at det er levert oppdragsrapport og at videre
formidling er avtalefestet med oppdragsgiver). Den som har prosjektansvar/-eier har også
formidlingsansvaret. Det innebærer å gjøre forskningsresultatene kjent for oppdragsgiver(e) og
samfunnet uten unødig forsinkelse. Internt er Bioforsk FOKUS en viktig formidlingskanal. Utsatt
offentliggjøring kan legitimeres med f.eks. rettsbeskyttelse, utnyttelse av resultater for
oppdragsgiver o.l. Forskningsformidlingen i Bioforsk følger Offentleglova og Forvaltningsloven og
Bioforsks rettighetspolitikk.
Bioforsk har særlig ansvar for å gjøre forskningsbasert kunnskap kjent for næringsutøvere i
landbruket (jf. Tildelingsbrevet for 2014). De tette relasjoner mellom forskning og næring/industri
14
som dagens forskning bygger på er viktig for relevansen, kommunikasjonen, formidlingen og
utnyttelsen i næringen. Det gjelder særlig for inkrementelle innovasjoner innenfor landbruket som
næring. For å implementere ny kunnskap i næringen er det viktig av Norsk landbruksrådgiving (NLR)
og/eller andre aktører i veiledningsapparatet/næringsorganisasjoner er delaktig i
forskningsprosjekter som har landbruksnæringen som primær målgruppe (fortrinnsvis
forskningsprosjekter initiert av næringen). Skal NLR ha en formell rolle i primærformidlingen må de
også være part i prosjektene. Vitenskapelige konferanser er en viktig informasjonsarena for
utveksling av foreløpige og endelige resultater, likeså andre konferanser, seminarer (f.eks. Bioforskkonferansen, Hurtigruteseminaret, fagdager), prosjektmøter etc.
Populærvitenskapelig og faglig publisering
Forskningsresultater formidles ofte populærvitenskapelig i fagtidsskrifter (f.eks. Samvirke,
Hagetidende, Norsk landbruk, Buskap, Gartneryrket, Frukt og bær) eller i egne serier (f.eks. Bioforsk
FOKUS, Bioforsk TEMA). Slike artikler skal bygge på vitenskapelige publikasjoner og rapporter eller
undersøkelser basert på likeverdig metodikk som for vitenskapelige artikler.
Vitenskapelige konferanser
Bioforsk er godt representert og en synlig aktør på denne type arrangementer rundt om i verden.
Innlegg utgis som oftest som «proceedings» i antologier, registrerte (ISBN) eller uregistrert. Alle
fagområder/enheter er aktive på denne arenaen.
Konferanse, seminarer, kurs, møter, etc.
For ansatte i Bioforsk er det jevnt over registrert vel 500 fagforedrag årlig. Foredrag og faglige
orienteringer når ofte målgrupper som oppsøker kunnskap. Alle fagområder/enheter er aktive med
foredrag i ulike faglige fora.
Innovasjoner, patenter, lisenser etc.
Inkrementelle innovasjoner til landbruket har vært og vil være en viktig leveranse fra Bioforsk sin
forskning. Slike resultater implementert i produksjon har bidratt til utviklingen i landbruket
(næringsforsyning, plantevern, morell-produksjon etc.). Bioforsk er også engasjert i mer konkret
næringsutvikling gjennom samarbeid med næringslivspartnere. For Nordnorsk kompetansesenter er
næringsutvikling primæroppgaven. I arbeidet med robotisering av landbruket bidrar Bioforsk i
industrielt samarbeid og i andre komplementære fagmiljøer. Her er det også muligheter til å få
realisert teknologi i innovasjoner. Bioforsk har til sammen 5 patenter/patentsøknader og ca. 50
lisensavtaler.
Deltakelse i internasjonale fora og internasjonalt publiseringsarbeid
Ansatte i Bioforsk representerer myndighetene etter avtale med LMD i visse internasjonale fora.
Også ut fra ansattes kompetanse er Bioforsk representert i ca. 10 Editorial Board for internasjonale
forlag og er jevnlig/årlig gjesteredaktører for spesialutgivelser (antologier) fra fortrinnsvis
utenlandske forlag. Årlig er ansatte peer review for 400-500 manus/vitenskapelige tidsskriftsartikler
15
og evaluerer et betydelig antall utenlandske prosjektsøknader (nærmere 100 i 2013). Denne
virksomheten gir Bioforsk og den ansatte innsyn i ny kunnskap og trender i forskningens innretning.
Beredskap, utredning for myndigheter og forvaltning
Bioforsk har en beredskapsrolle overfor myndigheter. På oppfordring bidrar Bioforsk når
myndigheter og offentlig forvaltning har behov for fagkompetanse som kan bistå i utredningsarbeid
og i forberedelse av saker. På oppfordring bidrar Bioforsk. Det gjelder også oppgaver med å
fremskaffe kunnskapsgrunnlag for politikkutforming.
Selskapsdannelser
Den «Intellectual property» (IP) og de patenter som Bioforsk eier kan gi grunnlag for etablering av
selskaper registret som AS. P.t. har Bioforsk etablert tre selskaper, alle fra forskningen ved Bioforsk
Plantehelse. Bioforsk har ikke anledning til å ha aksjer i disse selskapene som forvaltes/eies av Kjeller
innovasjon AS etter avtale med Bioforsk. Selskapene er en del av porteføljen til Inkubator Ås AS.
Rådgivning
I Bioforsks tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet er Bioforsk Økologisk gitt en
informasjons-, veilednings- og rådgivningsfunksjon innenfor økologisk landbruk.
Bioforsk fremover
Oppdraget – strategier og tilpasning
Bioforsks oppdrag er å fremskaffe vitenskapelig kunnskap som er tjenlig for næringslivet, offentlig
forvaltning, myndigheter og andre som baserer sin virksomhet på vitenskapelige kunnskap. I dette
inngår også å ha beredskapsmessig kunnskap for myndigheter og kunne foreta risikovurderinger og
anbefale tiltak. Integrert i forskningen er målet om innovasjon og verdiskaping for så vel
enkeltvirksomheter som storsamfunnet. For at Bioforsk skal kunne oppnå oppdrag og inntjening må
organisasjonen strategisk tilpasse sin virksomhet til relevante internasjonale, nasjonale og regionale
forskningsprogrammer og samtidig være et konkurransedyktig oppdragsinstitutt for næringsliv
nasjonalt og internasjonalt, for myndigheter og offentlig forvaltning (bl.a. vinne
anbudskonkurranser). Organisasjonen må også innrette seg slik at eierens forventninger
etterkommes.
Iht. Strategisk plan for Bioforsk (2013-2016) skal Bioforsk være et fremtidsrettet forskningsinstitutt
som tilpasser seg de løpende utfordringene i samfunnet innen sitt sektoransvar, tilgrensende og
potensielle nye fagområder som bygger på eller har relasjoner til landbruk, forvaltning og bruk av
naturressurser. Miljøutfordringer har særlig fokus og tiltak mot endring i klima og tilpasninger til
endret i klima, bærekraft og bioøkonomi knyttet til relevant næringsliv, offentlig sektor og for
samfunnet generelt skal være høyt prioritert.
16
Bioforsk skal samarbeide med næringslivet og andre brukere av forskningsbasert kunnskap i utvikling
og gjennomføring av prosjekter og realisering av resultater fra prosjekter i næringslivet eller offentlig
forvaltning. Forskningen sammen med næringslivet har oftest et tydeligere innovativt element enn i
egenutviklet forskning. Den kommersielle utnyttelsen er også mer fremtredende i
næringslivssamarbeidet og Bioforsk kan være en sentral aktør også i innovasjonsprosesser der
Bioforsk er eier av IP. Forskningen skal alt fra ídéstadiet kunne synliggjøre forventet og
sannsynliggjort innovasjon integrert i forskningen, de inkrementelle så vel som de radikale, eller de
som ligger et sted mellom ytterpunktene. Bioforsk sikrer sine rettigheter (IPR) i forskningen og nytter
de i egen virksomhet (f.eks. bruk av patenter i nye prosjekter, oppstartsselskaper) eller i samarbeid
med næringslivet eller andre (f.eks. lisenser). Patenter og lisenser vil kunne være et
forretningsmessig aktivum for Bioforsk.
Bioforsk bygger sin forskning på høy formell og operativ kompetanse som genererer
forskningsresultater med høy kvalitet og relevans – til nytte for finansiører (iht. til
finansieringskildens mål med tilstilte midler), oppdragsgivere og samfunnet forøvrig. For Bioforsk
med sin fagprofil er det viktig å være delaktig i det internasjonale forskningssamfunnet, så vel som
det nasjonale og regionale. Internasjonalt samarbeid er viktig for forskningens relevans og kvalitet,
og samtidig kunne få tilgang til kunnskap og for å kunne tolke og nytte internasjonal kunnskap.
Forskningen utøves med egen kompetanse i samarbeid med øvrige akademia, næring/industri og
offentlig sektor.
Målgruppen og forskningsbehov
Målgruppen og kunnskapsetterspørselen for landbruksforskningen har endret seg. Fortsatt vil
forskningen være helt sentral i kunnskapsproduksjon for et landbruk der mat er sluttprodukt.
Forskningsbasert produksjonsorientert kunnskap vil den enkelte bonde fortsatt implementerer i sin
produksjon, men i økende grad skjer endringene i produksjonen som konsekvens av tilbud om
tekniske løsninger fra leveringsindustrien og/eller etterspørsel fra foredlingsindustrien/omsetningsleddet. Ut fra en slik utvikling må Bioforsk ha et nært forskningssamarbeid med
industrien pre og post landbruket som næring – og derigjennom påvirke utviklingen i landbruket.
Oppgavene fremover vil være langt mer teknisk orientert enn det infrastrukturen var etablert for.
Landbruket er integrert i et dynamisk marked der etterspørselen er toneangivende for utvikling. På
andre områder er det myndighetene som legger premissene. Landbrukets tilpasning krever kunnskap
og løsninger som forskningen kan bidra med. Dynamikken som næringen lever med må også være
tilstede i forskningens organisering, kompetanse og infrastruktur.
Demonstrasjon/visuell synliggjøring av resultater var tidligere viktig i formidling. Nærhet til brukerne
var da en fordel. For dagens langt færre bønder er kunnskap på internett og fra andre kanaler viktig
for innhenting av kunnskap for sine produksjoner. I deler av landet og for visse produksjonsmiljøer er
det å høste av utenlandsk kunnskap vel så viktig som den nasjonale. Vår egen forskning og formidling
er således i en konkurransesituasjon på hjemmemarkedet. Denne situasjonen er utfordrende. For
organisasjonen er det et strategisk valg om det skal konkurreres om kunnskapsproduksjonen innen
visse fagområder og geografiske regioner der brukere nyttiggjør seg ut kunnskap utenfra. Samarbeid
er et alternativ.
17
Samtidig med endringer i behovet for tradisjonell produksjonskunnskap (bl.a. sett i forhold til antall
brukere, brukernes utdannelse, hva som influerer på økonomien) har det kommet til andre
problemstillinger som må løses på andre måter og sammen med annen kompetanse.
Problemstillinger avledet av produksjon (f.eks. miljøbelastning) eller robotisering i landbruket krever
en fornyelse av infrastrukturen og forskningsteknisk utstyr. Miljøutfordringer knyttet til landbruk
(forurensning, klima, bærekraft etc.) og andre sektorer der Bioforsk har relevant kompetanse for å
delta, vil kreve mer eller mindre dedikerte hjelpemidler. Når organisasjonen tar opp
problemstillinger utenfor vårt kjerneområde (f.eks. algeforskningen i Bodø og Ås) krever det også
tilgang på nye innsatsmidler.
Mat vil også i fremtiden være det dominerende sluttproduktet fra landbruket, men landbruket har
langt flere fasetter for næringsutvikling og produksjon av fellesgoder (økosystemtjenester). Skal
Bioforsk delta aktivt i utnyttelse av landbrukets totale aktivum, må det ofte skje i samarbeid med
andre og der dagens infrastruktur ikke er avgjørende for resultatene
Tilgang på og tilpasning av infrastruktur
Infrastrukturen i Bioforsk må være tilpasset organisasjonens oppdrag og markedet for
forskningstjenester. Det innebærer at det er oppdraget og markedet som bestemmer omfang,
volum, kvalitet og type infrastrukturen til enhver tid. Mye av dagens infrastruktur er historisk
betinget, og ble etablert i en tid da oppgavene og målet med organisasjonens forskning var
annerledes enn i dag og det den vil være fremover.
Det bør være en strategisk tilpasning og utvikling av infrastrukturen med utgangspunkt i politiske og
forskningspolitiske signaler, allianser med potensielle samarbeidsparter og ved å bygge videre på
eksisterende samarbeid.
Hva som etterspørres og av hvem har endret seg. Fra å være en organisasjon (forsøksgårdene,
SFL/Planteforsk) primært for det matproduserende landbruket er dagens og fremtidens potensielle
marked langt mer omfattende. Det medfører nødvendigvis tilpasninger i bl.a. kompetanse, metodikk,
teknologi og infrastruktur. Det som før var nødvendig eller nyttig infrastruktur behøver ikke være det
lenger – samtidig som det er behov for ny, både for det tradisjonelle forskningssegmentet og for
andre problemstillinger. Tilpasning av infrastrukturen må skje internt så vel som i samarbeid med
andre forskningsinstitusjoner og i UoH-sektoren nasjonalt og internasjonalt og med næringslivet.
Samarbeid og utveksling som angår kompetanse (spiss og tverrfaglig) og forskningsfasiliteter er viktig
for å være en aktuell tilbyder i moderne forskning og derigjennom en forutsetning for finansiering av
forskningen.
Tilgang på god infrastruktur og utstyr, egen, leid, leaset eller bygd på samarbeid, er viktig i
konkurransen om prosjekter og oppdrag - og i etablering av forskningssamarbeid. Økt
markedstilpasning vil influere på behovet for løpende tilpasning av infrastruktur, og fleksibilitet i
forhold til å kunne tilpasse infrastruktur etter behov i løpende prosjekter vil være nødvendig.
Fleksibilitet i infrastruktur innebærer også evne til å gjøre nødvendige veivalg, foreta strategiske
prioriteringer og kunne gjøre raskere omprioriteringer. Volum, type og kvalitet vil variere mer enn
før. Den teknologiske utviklingen i næringslivet, i naturrelaterte tiltak – og i forskningen (f.eks.
metodisk) stiller store krav til fortløpende fornyelse i infrastruktur/utstyr og samarbeidsrelasjoner. I
18
Bioforsk kreves det en fortløpende investering i moderne utstyr og fasiliteter for øvrig (SINTEF bruker
årlig ca. 150 mill. kr av overskuddet på laboratorier, utstyr og egenfinansierte faglige satsinger). Det å
gå på akkord med tilgang på oppdatert utstyr og fasiliteter gjør at organisasjonen lett vil tape i et
konkurranseutsatt forskningsmarked. Samarbeid og integrering i relevante miljøer er en aktuell
tilpasning som øker tilgjengeligheten på hensiktsmessig infrastruktur/utstyr.
Den teknologiske utviklingen i landbruket og i samfunnet for øvrig, stiller til dels andre spørsmål og
gir oss nye muligheter enn det vi kan nyttiggjøre oss i Bioforsk p.t. Mye av utviklingen innenfor
bioøkonomien vil skje i skjæringspunktet mellom biologi og teknologi, gjerne «high tech». Med
dagens – og fremtidens observasjonsmåter og kommunikasjonsmuligheter er ikke fysisk
tilstedeværelse alltid nødvendig for gjennomføring av forskningsprosjekter. Å utnytte tekniske
muligheter bedre kan til en viss grad frigjøre oss fra stedbundethet. Utfordringene og oppgavene vil
til dels være annerledes enn det de har vært - og med det må en del av dagens infrastruktur fases ut
til fordel for tilgang på ny og relevant infrastruktur. Økt samarbeid om infrastruktur og utstyr og
dermed om forskningsoppgaver, er et potensial som må inngå i helhetlige strategier. Igjen er det
problemstillingene, markedet og målet som må legge premissene for det operasjonelle og de
ressurser som det skal bygge på.
Eksempler på samarbeid om infrastruktur og utstyr
Både i Tromsø og på Ås har Bioforsk konkret samarbeid om forskningsfasiliteter. Klimalaboratoriet i
Tromsø og SKP på Ås er eksempler på fasiliteter som vår forskning er avhengig av og som vanskelig
kunne ha vært realisert av Bioforsk alene. Biogasslaboratoriet og samarbeid om elektronmikroskop
er andre eksempler fra Ås. Her har også industrien stilt til disposisjon utstyr for vår forskning.
Betydningen av en samarbeidsparts tilgang på infrastruktur/forskningsressurser er lett synlig i
Bioforsks forskning på husdyr. Her har Bioforsk sin kompetanse (især Bioforsk økologisk, men også
Tjøtta) i samarbeid med UMB/NMBU/NVH levert betydelige forskningsbidrag uten selv å ha
dyremateriell. Basert på høy kompetanse, tette samarbeidsrelasjoner og prosjektfinansiering har
man her kunne nytte ressurser som man ikke eier. Bioforsk økologisk gjennomfører også storparten
av sine feltstudier på andre enheter enn sin egen eller på gardsbruk, gjerne i samarbeid med NLR.
Det er også flere gode eksempler på forskningssamarbeid med de som har infrastruktur/utstyr har
gitt viktige resultater for Bioforsk.
Hvordan utvikle Bioforsks infrastruktur?
Utvikling av organisasjonen - innretning av infrastrukturen
Forutsatt at organisasjonen konsentrerer seg om kjerneaktiviteten; forskning, oppdrag,
forskningsbasert formidling og innovasjon, og blir et rendyrket konkurransedyktig forskningsinstitutt
med nødvendige ressurser (menneskelige/ fasiliteter/infrastruktur/utstyr) og samarbeidsrelasjoner
som oppdraget krever innen en bærekraftig økonomi basert på kjerneaktiviteten, vil det forenkle
organisasjonen og redusere kostnadene.
19
Eiendomsforvaltning og næringsvirksomhet som ikke er knyttet til forskning og innovasjon vil ikke da
være en del av organisasjonens oppgaver. Det gjelder også næringsvirksomhet som er avledet av
forskning og som ikke har fått en formell forretningsmessig forankring. En slik tilnærming reduserer
infrastrukturen betydelig. Det vi ikke har bruk for i forskningsoppdraget i dag eller sannsynliggjør at vi
ikke kommer til å ha bruk for i nær fremtid fases ut.
En bedre samordning av den faglige virksomheten internt og med andre relevante aktører vil kunne
bidra til å redusere duplisering av infrastruktur og utstyr. Antall lokasjoner med samme oppgaver
påvirker også utstyrsvolumet. Samarbeidet må bl.a. ha som mål at Bioforsk kan redusere kostnadene
av egen infrastruktur samtidig som mulighetene for forskning o.a. faglig virksomhet blir bedre.
Samarbeid er en nøkkel i strukturen både internt og med utenforstående organisasjoner
(universiteter, innovasjonssentra, kunnskapsparker, Graminor etc.).
Samtidig er det svært stort behov for investeringer i egne fasiliteter og utstyr eller å gi tilgang til
fasiliteter og utstyr. Utviklingen i teknisk forskningsutstyr går raskt – og utstyr må fornyes. Å binde
unødig mye kapital i eget utstyr og infrastruktur kan ha som konsekvens at det bli krevende å holde
organisasjonen oppdatert forskningsteknisk. Forskningsteknisk utstyr vil ofte ha kort operativ
avskrivningstid som kan være langt kortere enn den tekniske. Målet må være å holde
kapitalbelastningen nede gjennom samarbeid eller leieforhold. Leasing er en måte å holde
organisasjonen oppdatert på og til tross for ekstrakostnader, kan leasing gjøre oss i stand til å være
en bedre tilbyder av forskningstjenester. I moderne naturvitenskapelig forskning er metode og
kvalitet på utstyr vesentlig for å være en aktuell tilbyder, en sikker leverandør og en effektiv
forskningspartner. Mye av forskningsutstyret er så teknisk avansert at det kreves spesialkompetanse
på drift og vedlikehold. Det kan ofte være bedre både praktisk og økonomisk å leie/samarbeide enn å
eie.
Spesifikke behov for infrastruktur
Ut fra oppdraget til Bioforsk vil det være behov for tilgang til (ikke nødvendigvis eie):
 anlegg for feltstudier
 anlegg med klimaregulerte vekstbetingelser
 husdyr
 laboratorier og arbeidsplasser for datainnsamling
 forskningsteknisk utstyr og IKT
Alle data fra forskningen skal være etterprøvbare. Det stiller krav til infrastrukturen, utstyret,
metodikk, betingelsene og prosess. Samtidig skal de oppgaver som gjennomføres oppfylle interne
kvalitetskrav og krav til oppdragsgiver/finansiør. Det ble i 2013 utarbeidet egen rapport;
«Forskningsinfrastruktur i Bioforsk. Langsiktig investeringsplan med prioriteringer for perioden 2013 2018».
Feltstudier på innmark
Feltforsøk er brukt for bl.a. å fange opp klimatiske variasjoner med breddegrad, høyde over havet og
fra kyst til innland for sorter og dyrkingsmetoder mm. I tillegg er feltforsøk fundamentalt i arbeidet
med anvendt planteernæring, avlingsparametere, effektivitet og miljøeffekter. Feltundersøkelser av
20
denne type stiller store krav til jord, eksempelvis riktig jordtype og god jevnhet
(jordprofil/arealjevnhet, nærings- og vanntilgang) slik at vekstforholdene er mest mulig like innenfor
et gitt areal. Å etablere nye feltforsøk på samme areal som det tidligere har vært feltforsøk krever
hvileperiode/utjevningsperiode imellom. Forsøksarealet må derfor være 2-4 ganger større enn
forsøksarealet til enhver tid, avhengig av hva jorda har vært brukt til. I arbeidet med feltforsøk er det
viktig å «kjenne jorda» både fysisk og kjemisk. Det er således av stor betydning for kvaliteten at felt
kan legges på grundig kartlagte jordarealer. Feltforsøk med problemstillinger fra økologisk landbruk
krever økologisk drevet jord.
Feltforsøk fordrer stor personalinnsats og bør gjentas over flere år (årsvariasjon i vær etc.). De passer
derfor ikke så godt for kortvarige prosjektfinansierte oppgaver. For å få god kvalitet på forsøkene, er
det viktig at det er et visst omfang med feltforsøk på de enhetene som har slik aktivitet (opprettholde
kompetanse, tilgang på utstyr). Det er således flere forhold som peker i retning av at
feltforsøksvirksomheten, forutsatt at den faglige relevansen er ivaretatt, bør konsentreres til enheter
som kan ha et tilstrekkelig stort volum og derigjennom opprettholde kompetanse, infrastruktur og
utstyr for formålet. En konsentrasjon av feltforsøkene vil påvirke både kvalitet, effektivitet og
kostnadene.
Bioforsk har flere felter der det arbeids med langtidsvirkningen av planteproduksjon/driftsmåter.
Møystadfeltet fra 1922 driftes fortsatt fra Apelsvoll. Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll som ble
etablert i 1990, gir stadig ny kunnskap og er aktivt brukt i nye prosjekter. En serie felter i permanent
eng fra hhv. 1968 (Svanhovd og Særheim) og 1974 (Fureneset) har de siste årene vært stilt i bero i
påvente av mulig videre finansiering. Prosjektsøknaden til Matfondavtalen for videreføring av feltene
fra 2015 ble ikke innvilget (desember 2014), men det blir arbeidet for annen finansiering. På Tingvoll
er det økologiske observasjonsfelt og økologisk husdyrhold med nøyaktige registreringer som går
tilbake til 1990. De langvarige forsøkene gir vesentlig informasjon om klimaforandringer og
langtidsvirkninger av driftsmåter. Feltstudier på innmark kan også omhandle beiteforsøk, og krever
da tilgang på husdyr og særskilt kompetanse.
Det forutsettes at Bioforsk også i fremtiden har en infrastruktur av et omfang som gjør det mulig å
gjennomføre feltstudier av høy kvalitet og relevans – og der resultatene har stor grad av allmenn
gyldighet. Kunnskapsgenerering basert på feltarbeid for et mat- og fôrproduserende landbruk krever
egnede arealer, utstyr og fasiliteter spesifikt for vekst (art)/kultur og aktuelle problemstillinger. Økt
bruk av klimaregulerte vekstbetingelser og laboratorium for frilandsvekster, vil kunne bidra til å
forstå bl.a. plantefysiologiske reaksjoner o.l., men man kommer ikke utenom å verifisere kunnskapen
i plantenes rette miljø. I fremtidens forskning utelukker ikke det ene det andre, men må ses i
sammenheng og bidra til å fremskaffe et bedre og sikrere kunnskapsgrunnlag. Bruk av modellverktøy
og data fra ulike undersøkelser vil kunne bidra til at resultatene blir mer allmenngyldige.
Bioforsk må primært sikre frilandsanlegg (også feltlysimeter o.l.) der aktuelle produksjoner har stor
verdi. Det er viktig for både kostnadene med denne type forsøk og for kvaliteten at man nytter
tilgjengelig teknologi (registreringsutstyr, høsteutstyr, GPS-styrte droner o.a. redskap) både til
anlegg, drift og høsting.
Landet har tre primærområder for de tyngre og volumproduserende landbruksprodukter (husdyr,
korn, grovfôrvekster, poteter og grønnsaker); Østlandet (lavlandet, fjell- og dalbygdene), SørVestlandet og Midt-Norge. Det var også her den første offentlige og desentraliserte
21
landbruksforskningen ble etablert. I disse regionene er det viktig at det utføres profesjonalisert
feltarbeid (både kompetanse og utstyr) med høy vitenskapelig kompetanse (internasjonalt nivå). For
Sør-Vestlandet (Jæren-området) er klima, produksjonsforhold og produksjoner til dels avvikende og
spesialisert i forhold til de to andre produksjonsområdene. Det innebærer at feltarbeidet her blir mer
spisset og tilrettelagt for produksjonene i denne regionen. Til dels er bønder i denne regionen
orientert mot utlandet hva angår å skaffe seg kunnskap. Det stiller særlige krav til forskningen og
formidlingen i denne regionen. Feltaktiviteten på Særheim er minimalisert. Skal Særheim være en
profesjonell enhet på feltforsøk liksom Apelsvoll og Kvithamar, må det investeres i teknisk utstyr og
kompetanse på drift av felt.
Det forutsettes at det er tilgang på tilstrekkelig arealer som er omlagt til økologisk landbruk og har
kompetanse for å utføre forsøk etter økologiske spesifikasjoner. Kunnskap som forskningen i disse
tre områdene fremskaffer må i den grad det er mulig, være mest mulig allmenngyldig slik at den kan
formidles til brukerne over hele landet.
Produksjoner som krever lang veksttid og tidligproduksjoner på friland må utvikles under
dertilpasset klima. I den grad slike produksjoner har økonomisk betydning i landbruket er Landvik
den enheten som har de beste forutsetninger for slike kulturer (lå også i den opprinnelige
begrunnelsen for lokaliseringen på Kjevik).
Fruktproduksjon er begrenset til få regioner/distrikter med stor geografisk avstand og med ulikt
klima, produksjonsforhold og produksjoner. Feltstudier i frukt forutsetter ofte beplantninger av en
viss varighet. Ullensvang har slike beplantninger og har i tillegg tekniske anlegg dedikert
fruktforskning. Det må være en sterk koordinering i fruktforskningen mellom
regionene/produksjonsområdene og med bransjen. Fruktforskningen må gi likeverdige tilbud om
forskning og tilgang på relevant forskningsbasert kunnskap i alle aktive
regioner/produksjonsområder. Det må også her sikres tilgang på økologisk areal.
Nord-Norge nord for Saltfjellet har et klima som på mange områder stiller særegne krav til
plantemateriale og produksjonsteknikk. Derfor er det også i denne regionen nødvendig med
feltstudier med utgangspunkt i produksjonsbetingelsene. Det vil være nødvendig å ha feltanlegg i
tilknytning til enheten i Tromsø.
Andre feltstudier
En økende andel av Bioforsk sin forskning og engasjement i næringsutvikling er ikke bundet til
feltstudier på innmark. For mange problemstillinger (f. eks. kulturlandskap, utmarks- og beitestudier,
miljøspørsmål) er det å ha tilgang på arealer og lokaliteter utenfor egen virksomhet nødvendig. Det
er også vanskelig å binde seg til konkrete områder eller type område ettersom problemstillingene i
prosjektene vil variere. Disse avtales leid for prosjektperioder eller for lengre tidsrom. Videre vil det
være varierende behov for arena til feltstudier av ulike typer (prosjektavhengig, tema og tid). Denne
type behov dekkes med avtaler i tilknytning til prosjekter
22
Generelt for lokasjoner med feltaktivitet
Steder med anlegg for feltstudier må ha vitenskapelig kompetanse på internasjonalt nivå. Det er
disse enhetene som primært skal fremskaffe det vitenskapelige grunnlaget for
produksjonsutviklingen i landbruket der mat er sluttproduktet. Miljøutfordringer og driftssystem
knyttet til landbruksproduksjon må integreres i den produksjonsorienterte forskningen.
Anlegg med klimaregulerte vekstbetingelser
Bioforsk har i dag veksthusanlegg av forskjellig kvalitet ved de fleste enhetene. De største anleggene
er lokalisert til Særheim og Kvithamar. Klimalaboratoriet i Tromsø (samarbeid mellom UiT og
Bioforsk) og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) (samarbeid mellom NMBU, Skog og
landskap og Bioforsk) har fasiliteter for plantefysiologiske studier. Mens anlegget i Tromsø er nyrenovert (universitetet har brukt nærmere 20 mill. kr på renovering), gjennomgår anlegget på Ås en
større oppgradering. I 2015 vil bl.a. begge fytotronene i SKP være modernisert. Det er viktig at
Bioforsk har et aktivt samarbeidsforhold til anleggene (revidering av avtalene) som også legitimerer
oppgraderinger iht. egne spesifikke behov. Anlegget på Særheim er innrettet primært for forskningen
innenfor veksthusgrønnsaker og bær-/fruktproduksjon i regulert klima, men har også fasiliteter for
plantefysiologiske studier generelt. Store deler av anlegget holder ikke lenger den nødvendige
standard for kvalitativ god forskning. Fortsatt forskning innen veksthuskulturer og andre vekster vil
kreve modernisering.
Investeringer, vedlikehold/oppgradering og drift av klimaregulerte anlegg medfører betydelige
kostnader og ofte dedikert kompetanse for drift. Det er nødvendig at Bioforsk i større grad
koordinerer forskningen og utnytter anleggene mest mulig optimalt. Plantefysiologiske studier bør
legges til de anleggene som har/skal ha fasiliteter for slik forskning. Prosjektledere uansett
lokalisering som har behov for slike , vil kunne leie plass ved anlegget i Tromsø og på Ås – og ev. på
Særheim om anlegget blir modernisert (komplementært til de andre to anleggene). Apelsvoll og
Kvithamar har ordinære veksthus. Veksthuset på Apelsvoll opprettholdes, mens anlegget på
Kvithamar tilpasses behovet (dvs. delvis sanering). Landvik har relativt nytt veksthus bygd for
prosjektene med aquaponics. Utnyttelsen til dette formålet avhenger av prosjekttilgangen.
Veksthuset kan ev. brukes til formål innenfor grønnsaksforskningen.
Husdyr
Med utbyggingen ved Senter for husdyrforsøk (SHF) får nasjonen et hypermoderne anlegg for
husdyrforskning, der også Bioforsk slik som før kan gjennomføre forsøk. Med det nye anlegget legges
det enda bedre til rette for samarbeid mellom den husdyrorienterte forskningen i Bioforsk og NMBU.
Så vel produksjonsrettet forskning som dyrehelse og etologi er områder som i dag omfattes av
samarbeidet og som vil få bedre forskningsfasiliteter fra 2015/2016. Forskningsoppgaver og
feltstudier med husdyr utenfor Ås må baseres på leie av/samarbeid om dyr.
Det man bør opprettholde i Bioforsk er tilgangen på husdyr- og beiteressurser på Tjøtta spesielt
dedikert sau og de problemstillinger som er knyttet til driftsopplegg både på innmark og utmark for
fôrutnyttelse. Økologisk leier besetninger til sine forskningsprosjekter etter behov, men det bør
sikres videre avtaler om bruk av den økologiske mjølkebesetningen og det tilrettelagte nyfjøset på
Tingvoll Gard, i og med at det ikke finnes tilsvarende andre steder i landet. Løken har laboratorium
for kvalitetsanalyser av eng og beitevekster, NIRS-analyser, analyser som er svært viktige for
fôrkvalitetsvurderinger i grovfôr.
23
Strategisk plan for 2013-2016 omhandler i det alt vesentlige arbeid med planter og utnyttelse av
dem. Strategier for forskning som involverer husdyr, også ville dyr, er svært lite fremtredende.
Husdyr relatert til planteproduksjon og andre problemstillinger som involverer husdyr er likevel både
et operativt og planmessig tema. Bioforsk har deltatt i utarbeidelse av «Utredningkunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon» og har utarbeidet et eget dokument
«Husdyrrelatert FoU i Bioforsk» i 2014. Strategier for denne forskningen og hvordan den skal
operasjonaliseres har vesentlig betydning på tilgang av infrastruktur til dette formålet. Dette er
fagstrategiske vurderinger som ligger utenfor prosjektgruppens mandat og gruppen forholder seg
sådan til den pågående forskning og gjeldende avtaler om tilgang på husdyr i forskningen og
fasiliteter.
Laboratorier og arbeidsplasser for datainnsamling – viktig del av infrastrukturen
Bioforsk har et stort antall lokasjoner innomhus der det foretas ulike analyser. Det gjelder ordinære
laboratorier (f.eks. pesticidlaboratoriet, biogasslaboratoriet, jordfysisk/-kjemisk laboratorium på
Apelsvoll og Jord og miljø Ås) eller arbeidsplasser der det foretas visuelle bedømmelser, falltall,
tusenkornvekt etc. Analyser som Bioforsk har behov for kan være kjemiske av jord, vann og planter,
mikrobiologiske- og fysiske analyser, analyser i tilknytning til insekter og andre parasitter, målinger,
botaniske og visuelle bedømmelser av planter, plantedeler, produkter etc. Analysetjenester, f.eks.
miljøanalyser, kjøpes (iht. avtale med leverandør) om kvaliteten tilfredsstiller prosjektets/forskernes
krav og der oppdragstaker binder seg gjennom avtale å opprettholde avtalt analysemetodikk
gjennom en gitt prosjektperiode.
Laboratoriene og andre arbeidsplasser i Bioforsk hvor det fremskaffes data for forskningsprosjekter
og vitenskapelig publisering er av høyst varierende karakter avhengig av bl.a. hva de skal tjene til og
hvordan de driftes. Noen laboratorier utfører også analyser på kommersiell basis. Ofte er
laboratoriet og andre arbeidsplasser for datagenerering steder der utstyr og fasiliteter nyttes av den
enkelte medarbeider etter behov. Tilsyn, kontroll, kalibrering og service av utstyr varierer, likeså
mottaksprosedyrer, oppbevaring av prøver og data og avlevering av data til interne og eksterne
oppdragsgivere (inkludert den som selv foretar analysene). Bioforsk har to laboratorier som er
akkreditert/har akkrediterte metoder (Plantehelse og Svanhovd). Det er behov for å kvalitetssikre
driften, etablere og innarbeide ansvarsforhold og rutiner for de laboratoriene/arbeidsplassene som
ikke er akkrediterte for bl.a. å oppfylle dokumentasjonskrav.
I arbeidet med å fremskaffe forskningsdata er det nødvendig å foreta visse observasjoner/analyser i
nær fysisk avstand til forsøksgjennomføringen (fersk vare), mens andre observasjonsparametere kan
gjennomføres andre steder. Kvalitets- og dokumentasjonskravet tilsier at denne delen av forskningen
må gjennomgås. Laboratoriepraksisen legges opp mot OECD Prinsippene for god laboratoriepraksis
(GLP) og de krav som stilles i ISO90001.
De tiltak som må gjennomføres ligger delvis lokalt, delvis sentralt. Dokumentasjonskravene må
oppfylles og et viktig infrastrukturgrep er å få ett system for registrering av prøver, innsamling av
analyseresultater og oversending av resultatene til oppdragsgiver (også til interne prosjektledere
eller til egne prosjekter) eller til katalogen for forskningsdata.
24
Det må la seg gjøre i større grad å samordne kapasiteten for forskningsanalyser. Det gjelder internt i
Bioforsk, men det gjelder også i samarbeid med andre som har forutsetninger for aktuelle
analyseparametere. Det gjelder i særdeleshet for Campus Ås, men også samarbeid med private
foretak og de muligheter som ligger i nær tilknytning til andre forskningsinstitusjoner (f.eks.
Holt/Tromsø og Kvithamar/Trondheim). Utfordringen er både å heve kvaliteten/kvalitetssikring og
redusere kostnadene.
Forskningsteknisk utstyr
Som tilbyder av forskningstjenester må organisasjonen eie eller ha tilgang til det utstyret som kreves
for effektiv og kvalitativ gjennomføring av oppgavene. Basisutstyr må Bioforsk eie, men for det mest
avanserte utstyret bør tilgangen baseres på samarbeid, leie eller leasing (forenkler fornyelse etter
behov). Bioforsk bør fokusere på vitenskapelig kompetanse og strategisk samarbeid for å ha tilgang
på tjenlig utstyr til de oppgaver som oppdragsgivere og finansieringskilder ønsker å få utført.
Med flere enheter som arbeider med samme tema vil de også ha behov for samme utstyrsenheter.
Det gjelder særlig for feltforsøk der behovet for moderne og tidsmessig jordarbeidingsutstyr,
såutstyr, høstemaskiner, utstyr for etterbehandling av prøver etc. er stort. Det er viktig at man har
tilgang på dedikert forskningsteknisk utstyr, men også maskiner og utstyr som brukes i praktisk
landbruk. En profesjonalisering av enheter med godt utstyr for feltforsøk vil kunne bidra til både
kvalitetsheving og effektivisering.
Bioforsk som oppdragstaker
Bioforsk har en rekke oppdrag for næringslivet og offentlig sektor. Oppdragene kan være av lengre
varighet (f.eks. Statens vegvesen, Jernbaneverket) eller oppdrag som gjennomføres innen noen
uker/måneder. Mattilsynet er en stor oppdragsgiver. Oppdragene forhandles ut fra forespørsler eller
anbudsutlysinger. IPR og handlingsrommet for Bioforsk i forhold til andre kunder i samme segment
er nedfelt i avtaler mellom partene. Bioforsk kan bare være underleverandør når spesielle
forutsetninger er oppfylt (jf. Bioforsk rettighetspolitikk). De fleste pågående oppdrag berøres ikke av
de endringer i eiendomsmassen som her foreslås. Derimot er oppdragene for Graminor feltforsøk
innen engvekster og korn på Løken, Fureneset og Holt. Disse oppdragene representerer en vesentlig
inntekt for aktuelle enheter i Bioforsk (Løken 1,0, Holt 0,264 og Fureneset 0,250 mill. kr i 2013). Ev.
endring som influerer på inngåtte avtaler må drøftes med Graminor.
Lokalisering / tilstedeværelse.
Bioforsk og dens forløpere har lagt vekt på å samle andre organisasjoner på sine lokasjoner og er
stedvis blitt en utleier av fasiliteter. Det har medført leieinntekter, men også krav til kapital og driftsog forvaltningsansvar. Med de nye kompetansestrukturene og regionale innovasjonsnettverkene
som har utviklet seg rundt om i landet rettet spesielt mot innovasjon, bør organisasjonen vurdere
mulighetene for integrasjon og samarbeide innenfor slike tiltak flere steder. Trolig burde Bioforsk
være representert flere steder for å få del i mulighetene for kunnskapsproduksjon og utøve forskning
og næringsutvikling. Næringsklynger av ulik type og kunnskapsparker med bred kompetanse og
nærhet til virkemiddelapparatet, bør være høyst aktuelle lokaliseringssteder for Bioforsk. I en slik
integrasjon kan Bioforsks spesifikke kompetanse være til dels komplementær til klyngens øvrige
kompetanse. Bioforsks engasjement i næringsutvikling forventes å ha god nytte av samarbeid i slike
25
miljøer (tverrfaglig miljø med fokus på innovasjon og næringsutvikling, nærhet til
virkemiddelapparatet). Det gjelder så vel sentrale klynger, som desentrale.
Bioforsk er opptatt av å ivareta og utvikle kompetansemiljøene fordi kompetansen er instituttets
viktigste ressurs. Samtidig må best mulig utnyttelse av forskningsressursene og effektiv
oppgaveløsning ligge til grunn. Regional/lokal tilstedeværelse er viktig. Alternativet til å bruke midler
og ressurser til forvaltning av eiendommer med bygninger og annen infrastruktur som ikke tjener
forskningen, er det aktuelt å inngå leieforhold etter behov. Det gir større forutsigbarhet og
fleksibilitet i forhold til økonomi, og kan gi synergier gjennom samlokalisering med andre faglige miljø
i region.
Bioforsk som utleier og leietaker
Bioforsk er utleier ved flere av sine enheter. Målet har vært å danne større og bredere miljø. Det å
være utleier medfører normalt behov for kapital for tilrettelegging og et påfølgende drifts- og
forvaltningsansvar. Det å være delaktig i et større og relevant fagmiljø er viktig for utvikling av
problemstillingene og faget. Det kan stilles spørsmål ved relevansen og nytten som Bioforsk har av
noen av sine utleieforhold.
Med til dels nye eller endrede problemstillinger for landbruksforskningen kan det være vel så viktig å
komme inn i andre miljøer. Med økt grad av tverrfaglighet i forskningen er det alt viktigere å ha nær
og løpende kontakt med relevante kompetansemiljøer som stiller utfordrende spørsmål og som kan
drøfte problemstillinger og bidra med løsninger. Bioforsk bør vurdere å etablere deler av sin
virksomhet hos andre, delvis som et supplement til egne lokasjoner, delvis full overføring av
lokasjoner til utleier.
Der hvor Bioforsk ikke har fast faglig feltaktivitet/forskningsfasiliteter, kan organisasjonen lokalisere
forskerkompetanse i tilknytning til veiledningstjenester o.a. aktører i samme segment eller i andre
faglige miljøer. Forskning som ikke krever spesialisert forskningsinfrastruktur/utstyr/egne arealer kan
utøves fra andre lokaliteter enn eide. Det samme gjelder forskning i samarbeid med andre der det
eksperimentelle er lokalisert et annet sted (annen enhet eller hos en samarbeidende, jf. avsnittet om
eksempler på samarbeid). Oppgavene vil også kunne være å bidra til forskningsbasert utvikling innen
relevante fagområder i tilknytning til lokaliseringen, arbeide med implementering av ny kunnskap og
på denne måten skape innovasjoner, og bidra med forskningsfaglig formidling til landbruket o.a. som
har behov for kunnskap generert av Bioforsk.
Fagsentra sin rolle og utvikling
I St. prp.nr.1 (1994-95) for budsjettåret 1995 ble det varslet endringer i organiseringen av
Planteforsk, der institusjonen ble strukturert i resultatenheter med hovedansvar for hvert sitt
innsatsområde, i tillegg to spesialstasjoner (Løken og Vågønes) og fire fagsenter (Svanhovd, Tjøtta,
Fureneset og Sæter). Fagsentrene ble direkte underlagt Planteforsk sentralt.
Det ble uttrykt at fagsentrene ikke vil få forskningsoppgaver av betydning, og at hovedsakelig skulle
legges vekt på utviklingsarbeid, rådgiving, formidling og servicevirksomhet. Departementet foreslo en
prøveordning der en del av virksomheten ved fagsentrene ble styrt av de respektive fylkesmenn.
26
Ordningen ble evaluert etter to år, og det ble bestemt at ordningen skulle videreføres. I
budsjettproposisjonen for 1997 er det i tillegg gitt følgende føring ”fagsentera tek også
forskningsoppdrag, men då styrt av forskingssentra i Planteforsk”. Formuleringen er videreført og i
de siste årene er det i proposisjonene er det gitt uttrykk for ”eit aukande samarbeid med andre FoUinstitusjonar både regionalt og nasjonalt” og ”fagsentra bør auke samarbeidet med regionale og
nasjonale FoU-institusjonar og styrkje formidlingsverksemda”. Iht. Prop. 1 S (2014-2015) kap. 1112
post 51 gis instituttet tilstrekkelig handlingsrom med hensyn til hvordan faglige resultater nås.
Hele bevilgningen tildeles direkte til Bioforsk som kunnskapsutviklingsmidler, som oppfordres til å
videreføre dialog med fylkesmannsembetene om bruken av midlene. For 2015 tildeles alle enheter
midler for å ivareta ansvaret for det regionale samarbeidet..
Det man ser er at konseptet fagsenter har utviklet seg over en 20-årsperiode tilnærmelsesvis som
organisasjonen for øvrig. Enhetene har fulgt opp med å ha phd-studenter og være aktiv i
vitenskapelig arbeid, noe som også vises i produksjonen. For at fagsentra skal kunne følge opp eiers
føringer må de ha tilgang på egnet infrastruktur og utstyr og de må tydeligere integreres i
institusjonens forskning fra 2015.
Leieavtaler
Ved opprettelsen av Bioforsk i 2006 ble det inngått husleieavtale med Landbruks- og
matdepartementet for en rekke eiendommer (for Jord & miljø og for Økologisk er det tegnet
leieavtaler med stiftelser). Leieforholdet med Landbruks- og matdepartementet løp fra 01.01.2006
og utløper 01.01.2016 uten forutgående oppsigelse. Reforhandling av leieforholdet må iverksettes
innen 01.07.2015. For Ullensvang, Løken og deler av Kvithamar er leieforholdet mellom Landbruksog matdepartementet og Opplysningsvesenets fond (OVF)/Statsskog
Bioforsks bygningsmasse - forvaltningsansvaret
Bioforsk disponerer en stor bygnings-/eiendomsmasse, Tabell 2. Hele 30 bygninger er i verneklasse 1
eller 2. Gjennom husleieavtalen med Landbruks- og matdepartementet har Bioforsk ansvar for
forvaltningen av bygningsmassen. Det påhviler Bioforsk et ansvar for å bekoste all drift og
vedlikehold (innvendig og utvendig) av bygninger, areal og tekniske anlegg. Vedlikehold skal utføres
slik at det blir mest mulig rasjonelt over tid, og at etterslep unngås.
En undersøkelse hos enhetene om behovet for bygninger viser at det er behov for 101 av de 188
bygningene, mens det er lite eller ikke behov for 87. Man antar at tilbakemeldingene er basert på
dagens aktiviteter. Flere av enhetene med relativt liten forskningsaktivitet synes å ha behov for stor
bygningsmasse. Om det er lagt inn en intern rasjonalisering av bruken av bygningene vites ikke.
Det som er åpenbart er at Bioforsk sitter med en vesentlig bygningsmasse som det ikke er bruk for i
arbeidet med å fremskaffe forskningsresultater. Det at man har ansvar for vedlikehold av bygninger
med nasjonal vernestatus er uheldig. Dette er oppgaver og ansvar som ligger til andre
myndighetsområder enn angjeldende. Forvaltningsansvaret er betydelig og krever til dels
spesialkompetanse på områder som Bioforsk ikke besitter om betingelsene i husleieavtalen skal
27
etterleves. Det er ikke forenlig å ha forvaltningsansvaret og vedlikeholdet av en bygningsmasse som
en ikke nytter og samtidig være et forskningsinstitutt på internasjonalt nivå.
Vernete bygninger
- klasse 1, fredning
- klasse 2 bevaring
Kvithamar
Tjøtta
Holt
Bodø
Jord og mijø
7
1
1
9
9
6
11
1
12
24
4
2
11
17
7
3
11
21
2
3
10
6
15
7
16
2
5
6
1
2
2
3
18
5
7
2
6
1
Bioforsk
Fureneset
2
5
3
10
LoA
Særheim
8
5
3
16
Plantehelse
Ullensvang
10
2
14
26
Økologisk
Landvik
9
1
3
13
Svanhov
Løken
Bygninger det er behov for
Bygninger det er lite behov for
Bygninger det ikke er behov for
Sum bygninger
Apelsvoll
Tabell 2. Innrapportert behov for bruk av bygningsmasse foretatt 2011/2012.
101
29
58
188
23
7
Tabellen viser oversikt over innrapportert behov og bruk for bygningsmassen. Det tas forbehold om
at bruk er utløst av at bygningsmasse er tilgjengelig, og at det ikke nødvendigvis ville vært definert
som behov for det om det for eksempel hadde vært et ordinært leieforhold.
Jordarealer
Bioforsk er en stor eiendomsbesitter og eiendomsforvalter (Vedlegg 1). Normalt har bare deler av
jordveien kvaliteter som gjør de egnet til feltforsøk. Samtidig ser man av de oppgitte data at bare
mindre deler av eiendommene brukes til feltforsøk, til dels svært små. Selv med 1-3 hvileår mellom
forsøksår blir det mye ledig areal på flere enheter. Det ledige arealet leies bort til gårdbrukere i
området. Største delen av Tjøtta er bortforpaktet, samt at de fleste enhetene leier bort arealer som
det ikke er bruk for.
Økonomi
Som forskningsinstitutt så er det viktig at Bioforsk har fokus på å ivareta kjernevirksomhet og
samfunnsoppdrag, samtidig som det skapes rom for inntjening i markedet. Dette fordrer en effektiv
drift som går i balanse, der faktorer som faglig utvikling og rolle med tilhørende strategisk
vitenskapelig infrastruktur er nødvendig for å sikre fremtidige inntekter. For å kunne klare dette er
det avgjørende ikke ha knyttet for mye kostnader til administrasjon og drift og vedlikehold av
bygninger og eiendom, men sikre effektiv utnyttelse av den infrastruktur man mener er
virksomhetskritisk og nødvendig. Det er viktig å ta med i vurderingen at de inntektsmuligheter, mål
og oppgaver som lå til grunn for nåværende struktur, har endret seg. Det er viktig og nødvendig å
skape handlingsrom for å gjøre prioriteringer og investeringer på områder hvor det er etterspørsel,
vekst og inntjeningsmuligheter.
28
Bioforsks økonomiske utvikling har vært negativ de siste årene, og det har vært flere år med store
negative driftsresultat. Kostnadsreduserende tiltak er iverksatt og har en effekt, men ikke i den
størrelsesorden som er nødvendig for å sikre økonomisk grunnlag framover. Siden forvaltnings/leieavtaler med eierdepartement utgår pr 31.12.2015, er det naturlig å se på kostnads- og
inntektsutvikling ved enhetene og vurdere om andre former for tilstedeværelse (bl.a leie) gir en
bedre økonomisk forutsetninger, herunder vurdering om det er hensiktsmessig eller nødvendig å
videreføre den opprinnelige infrastrukturen.
Generell lønns- og prisvekst øker mer enn inntektene, og dette vanskeliggjør økonomisk utvikling i
instituttet. Som grunnlag for ev. økonomiske besparelser, er derfor behovet for eksisterende
leieavtaler på eiendommer vurdert. Dette er gjort ved å se på om de er nødvendige for å
gjennomføre Bioforsks aktiviteter, eller om det er mulig å se på andre måter å opprettholde et
kompetansemiljø, rolle, oppgaver, samarbeid og inntekter, uten å ha store kostnader knyttet til drift
og vedlikehold. I tillegg vil det være besparelser ved å ikke investere i egen infrastruktur, men delta i
samarbeid med eller leie hos andre aktører.
Å drive virksomhet som delvis baserer seg på inntekter fra et konkurranseutsatt marked gjør at det er
delvis uforutsigbare økonomiske rammer fra år til år. Det er derfor viktig å ha infrastruktur som sikrer
grunnlag for å opprettholde aktivitet på primæroppgaver og gjennomføre samfunnsoppdraget. Hvis
man ikke har den nødvendige infrastruktur på de enheter som opprettholdes etter dagens modell, så
må denne i større grad prosjekttilpasses (leie, samarbeide eller kjøpe) alt etter behov i den enkelte
prosjekter. Et prosjekts levetid varierer, og det er viktig at kostnadsstruktur er fleksibel i forhold til de
prosjektene som vi påtar oss slik at ikke for mye midler bindes opp i faste kostnader.
Det er utarbeidet oversikt over kostnader og inntekter knyttet til direkte til driftsaktiviteter
/infrastruktur. Tallene fremkommer som netto-tall i Tabell 3. Detaljer pr. enhet finnes i vedlegg 3.
Det er ikke tatt høyde for andre kostnader på enhetene, som f.eks. lokale administrasjoner,
felleskostnader eller andre driftskostnader.
Tabell 3. Kostnader og inntekter direkte knyttet til driftsaktiviteter/infrastruktur ved enheter i
Bioforsk for årene 2011-2013. Tallene fremkommer som nettotall ved at driftsrelaterte inntekter
tilknyttet drift/eiendom er trukket fra kostnader tilknyttet drift.
29
BEREGNET - NETTO KOSTNAD INFRASTRUKTUR
2011
2012
2013
Apelsvoll - netto kostnad infrastruktur
Ullensvang - netto kostnad infrastruktur
Særheim - netto kostnad infrastruktur
Kvithamar - netto kostnad infrastruktur
Økologisk - netto kostnad infrastruktur
-5 013 000
-1 728 000
-3 397 500
-3 792 000
-1 679 000
-4 907 000
-1 648 000
-2 281 900
-3 988 000
-1 993 000
-3 992 000
-1 700 000
-2 954 578
-3 791 000
-2 274 000
Plantehelse- netto kostnad infrastruktur (inkl. laboratorier)
Jord&miljø- netto kostnad infrastruktur (inkl. tekniker som også jobber prosjekt)
Landvik- netto kostnad infrastruktur
Løken- netto kostnad infrastruktur
Holt - netto kostnad infrastruktur
Bodø - netto kostnad infrastruktur (NB:leieinntekt bortfaller ved salg av Vågenes)
Tjøtta - netto kostnad infrastruktur
Svanhovd - netto kostnad infrastruktur (inkl. konferansesenter og utstilling)
Fureneset - netto kostnad infrastruktur
-9 059 000
-5 621 000
-1 807 000
-1 822 000
-3 217 565
-888 000
-1 247 000
-5 952 000
-853 000
-9 357 000
-6 278 000
-3 613 000
-1 402 000
-2 561 000
-798 868
-1 007 000
-5 851 000
-958 000
-9 853 000
-6 704 000
-2 412 000
-1 308 000
-2 280 000
-799 000
-1 281 000
-5 743 000
-869 000
(spesifikasjon pr enhet foreligger i vedlegg)
SUM - netto kostnad infrastruktur (drift)
Inntekter/kompensasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
-46 076 065
25 758 500
54 327 565
17 507 000
-46 643 768 -45 960 578
26 865 232 27 493 422
55 278 000 55 089 000
18 231 000 18 365 000
*) Tallene bygger på regnskapstall og innrapporterte tall fra kartlegging 2013 – Bioforsk i tall.
Det er noe ulike modeller i forhold til infrastruktur i de ulike enheter. Jord og miljø Ås, Økologisk og
Bodø har rene leieavtaler, mens det for øvrige er forvaltnings-/driftsavtaler.
Driftskostnader vil kunne variere når man har et forvaltnings-/driftsansvar, og dette er noe av
uforutsigbarheten knyttet til økonomi som følger av avtalene som foreligger i dag. En stor
bygningsmasse krever løpende vedlikehold, det oppstår oppgraderingsbehov eller større
påkostninger. Oppgraderings- og vedlikeholdsbehovet er knyttet til hele eiendommen, og ikke bare
til det Bioforsk har behov for eller benytter seg av. Dette er behov som eskalerer over år i takt med at
bygningsmassen eldes. Når Bioforsk må prioritere drift/vedlikehold av bygningsmasse, vil dette gi
mindre midler til Bioforsks kjernevirksomhet og gå ut over faglige leveranser.
Potensielle innsparingsmuligheter
Avhengig av hvilke valg man tar og hvilke driftsmodeller man velger, så vil ev. forvaltnings-forhold
legges over til leieforhold, og etter all sannsynlighet kreve mindre administrasjon:
Innsparingspotensial og en mer effektiv utnyttelse av midler og ressurser vil man oppnå ved å
redusere antall forvaltningsavtaler og heller velge andre måter å være til stede på (f.eks. leie etter
behov). Omstilling og tilpasning til nye modeller å drive avdelinger/avdelingskontorer på, vil
sannsynligvis gi umiddelbar innsparing og bedre utnyttelse av midler, men denne vil være betydelig
mindre på kort sikt enn på lengre sikt.
- Reduserte kostnader knyttet til årlig drift og vedlikehold
- Reduserte fremtidig oppgraderings – og vedlikeholdskostnad som ikke dekkes av eier
- Færre enheter som trenger investering i driftsutstyr (som til dels er dubliserende)
- Reduserte kostnader til administrasjon
- Ved å overføre deler av f.eks. forsøk/felt til andre enheter i Bioforsk vil en kunne få
bedre ressursutnyttelse av både arealer og personale på færre enheter
Innsparing er først og fremst knyttet til reduksjon av personale, areal og driftsutstyr
(drift/administrasjon).
30
Å tallfeste hva en omstilling/tilpasning vil gi av gevinst vil være både vanskelig, og gir upresise tall.
Det er primært kostnadsstruktur, behov og effektiv utnyttelse av arealer som ligger i prosjektets
mandat. Det er imidlertid mange ulike faktorer og forutsetninger som danner grunnlag for beregning
av besparelser. Slike forutsetninger/faktorer vil eksempelvis være; - forutsetningen om at andre
aktører kan overta en av eiendommene med tilhørende oppgaver/ansatte og at Bioforsk leier areal
for sitt behov for sine primæroppgaver. Det vil raskt bli en reduksjon i løpende kostnader fra det
tidspunktet endringen gjennomføres. En annen forutsetning kan være tidsperspektivet for å
gjennomføre tilpasninger, - i den grad det vil berøre personressurser, - om det kan skje ved
bemanningstilpasning gjennom naturlig avgang eller vil det måtte gjennomføres gjennom
nedbemanning, er av betydning for beregning av gevinst/besparelser. Fremtidig vedlikeholds- og
oppgraderingskostnader er vanskelig å tallfeste, men ut fra rapporter om vedlikehold og etterslep i
vedlikehold, samt det faktum at store deler av bygningsmassen er av eldre dato gjør at det forventes
store fremtidige kostnader. Deler av bygningsmassen er også verneverdig, noe som setter krav til
både spesialkunnskap om og spesialkompetanse til å utføre vedlikeholdet. Instituttet har ikke de
nødvendige økonomiske rammebetingelser for å gjennomføre en tilfredsstillende utøvelse av
ansvaret, og forutsetningene som lå til grunn for etablering av ordning/avtale har endret seg over tid.
Det handler ikke bare om muligheten for innsparinger, også om å skape handlingsrom for
prioriteringer og bruke bevilgninger og midler på en annen måte enn det dagens infrastruktur legger
delvise føringer for. Muligheten til å målrette bruk av midler er viktig, og det å kunne investere i
infrastruktur og innsats i områder hvor det er potensial for å hente ut økte inntekter.
Tabell 4. Bevilgninger (kunnskapsutvikling og grunnbevilgning) til prosjekter
Regional aktivitet /inntekter
Bioforsks regionale enheter genererer en inntekter knyttet fra regionale finansieringskilder.
Inntektene er ikke knyttet til at vi drifter enheter, men mange prosjekter genereres ved geografisk
tilstedeværelse. Bioforsk har en nasjonal rolle, og skal påse at vår kunnskapsproduksjon, kompetanse
og tjenester gjøres kjent alle regioner. Gruppen har som utgangspunkt at geografisk plasseringer
opprettholdes, men ikke nødvendigvis i form av drifts- og forvaltningsavtaler som i dag.
31
Tabell 5. Fakturert av enhetene til lokale/regionale aktører
Tiltak for å redusere forvaltningsansvaret for eiendommer og bygninger
Som tidligere omtalt forventes det at Bioforsk i fremtiden må basere sin inntekt i større grad på
konkurranseutsatte programmer og oppdrag. Det krever full konsentrasjon om kjerneaktivitet og de
ressurser som den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen og de løsningsorienterte oppgavene
krever. Ut fra instituttets oppdrag og dagens økonomiske rammer, er det ikke mulig samtidig å ha
ansvar for eiendomsforvaltning for det som kunnskapsproduksjonen ikke har bruk for eller mangler
kompetanse til. Det innebærer at hele eller deler av eiendommene kan føres tilbake til eier,
overføres annen offentlig institusjon eller selges. I de fleste tilfeller passer det ikke å avhende deler
av eiendommen. Man sitter da igjen med muligheten til å avhende hele eiendommen. I slike tilfeller
kan/vil det være aktuelt for Bioforsk å leie noe jord til den eksperimentelle aktiviteten, ev. selge med
en heftelse om fortsatt bruk av mindre og dedikerte arealer/bygning på eiendommen til feltforsøk.
Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon
Når en institusjon som Bioforsk skal legge til rette for at organisasjonen får en infrastruktur som er
bedre tilpasset dagens forskningsoppgaver og finansieringsmulighetene for forskningen, er ikke det
eksplisitt infrastruktur. Gruppen legger opp til at kompetansemiljøer opprettholdes, men at
infrastruktur som ikke er tjenlig for de oppgavene som organisasjonen har i dag og som forventes å
ha enda mindre betydning fremover, innbefatter også personale. Bioforsk er klar over ansvaret for
ansatte som i en situasjon med redusert infrastruktur kan miste deler av eller alle arbeidsoppgaver.
Dette forholdet gjelder særlig i områder med et lite eller snevert arbeidsmarked.
Bioforsk legger til grunn at retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser skal følges og at
det avsettes nødvendig tid og ressurser til gjennomføring av prosesser iht. retningslinjene. Det søkes
å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i regionene i så stor grad som mulig, men som følge av at
de anbefales leie framfor forvaltning/eie, så vil noen arbeidsplasser kunne bli borte. Det må gjøres
vurdering av hvilke tidsperspektiv man har på omlegging, og om endringer også til en viss grad kan
gjennomføres ved naturlig avgang.
32
Referanser
Publiseringsdata er hentet fra interne oversikter, delvis oversikter lagt ut på internett
Oversikter over forskerpersonale er hentet fra Bioforsks rapportering til NIFUs
Forskerpersonalregister http://www.nifu.no/statistikk/databaser-og-registre/forskerpersonalregisteret/
Forskerårsverk er oversikten fra forskerpersonalregisteret med fratrekk av administrative
lederstillinger
Regnskaps-/økonomistatistikker fra økonomisystemet.
Kartlegging bygningsmasse– internkartlegging ved Terje Granli
Bioforsk i tall – intenrapport Bioforsk 2013
Forskningsinfrastruktur – internrapport Bioforsk 2012
Gjefsen, T, Revdal, E. & Sørheim, K. 2014. Husdyrrelatert FoU-aktivitet i Bioforsk. Notat til
administrerende direktør Harald Lossius og forskningsdirektør Nils Vagstad, pp 24.
Steine, T., Gudding, R., Reksten, O., Hegrenes, A., Våge, D.I. & Gjefsen, T. 2012. Utredning –
kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
UMB, pp53.
33
Omtale av de enkelte enhetene
Tjøtta
Bioforsk Nord Tjøtta har i dag sine viktigeste oppgaver knyttet til ulike områder innenfor landbruksog miljørelatert FoU. Bioforsk Nord Tjøtta hadde i 2013 17 ansatte (15,2 årsverk), derav 11,3
forskerårsverk.
I Bioforsk Nord har avdelingen på Tjøtta fått et særlig ansvar for fagseksjonen "Miljø og utmark" som
bl.a. arbeider med forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Forskere ved avdelingen har også oppgaver
knytte til naturbasert reiseliv, matkvalitet, kulturlandskap og økologisk landbruk.
Konsekvensvurderinger knyttet til både verneområder og utbyggingsområder er også viktige
arbeidsoppgaver.
Bioforsk Nord Tjøtta har hatt status som fagsenter i landbruk, og i kraft av denne funksjonen
samarbeidet det nært med Fylkesmannen i Nordland. Innenfor forskningen relatert til husdyr og fôr
arbeider forskerne i internasjonale nettverk. Ærfugl og dun er et område som blir vitenskapelig belyst
som grunnlag for Nord-Atlantisk næringsutvikling.
Gjennom avtale med forpakter av Tjøtta gard har avdelingen tilgang til store ressurser med innmark,
utmark og husdyr som kan brukes i forsøksvirksomheten. En del av gården blir drevet økologisk, og
blir brukt til FoU på dette fagfeltet. Bioforsk Nord Tjøtta disponerer også et 20 000 daa stort utmarksog fjellbeiteområde innenfor Lomsdal/Visten nasjonalpark.
Eiendom/areal
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
6 500 000
EID
EID
EID
N
N
N
EID
408
412
1 928
876
50
36
2 722
207
266
272
190
100
48
4 420
1978
1750
1992
1996
Gr/Bygg typenavn
EID
80
14
10
1740
1725
1796
1878
1900
1952
1954
1955
1975
Status fredning
5 040 000
1800
1972
1992
1930
Eierstatus
T J ØT T A
Kom m .n r. 1820 - G.n r. 84 - Br.n r. 23
T J ØT T A
kom m .n r. 1820 - G.n r. 84 - Br.n r. 24
T J ØT T A
Kom m n .r. 1820. G.n r. 84 - Br.n r. 28
Totalareal bygg (m²)
T J ØT T A
K om m . n r. 18 2 0 - G . n r. 8 4 - B r. n r. 1
L ÅNA
M AST UL ÅNA
DRIFT SBYGNING 1
HOVEDBYGNING
ST ABBUR
GARASJE
FEL L ESBYGG
VIRUSL AB. OG FORSØKSHUS
T OM ANNSBOL IG
GAM M EL KJEL L ER
VEL FERDSBYGG
SUNDET
VEIEBU
NYT T DRIFT ST UN
1950
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
T J ØT T A
S KAR
K om m . n r. 18 16 - G . n r. 3 6 - B r. n r. 1
BOL IGHUS
VEDBU
GJET ERHYT T E
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
-
EID
-
EID
-
EID
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
0
0
0
UNDERVISNING/FORSKNING
F
F
F
F
F
N
F
N
N
N
N
F
N
N
BOL IG
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
KONT OR-/ADM IN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
1
2
0
0
0
1
2
0
2
0
0
0
0
2
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
34
Tjøtta står oppført med 17 bygninger, hvorav sju er i verneklasse 1, fredning. Det er en utfordring for
enheten at en rekke av de vernete bygningene ikke er i bruk og enkelte av dem er i svært dårlig
forfatning. Grove kalkyler for å løfte de fredete bygningene til et nivå hvor forfallet stanses tilsier en
samlet investering på adskillige millioner. For tiden er Forsvarsbygg engasjert av LMD for sammen
med Bioforsk å utarbeide en forvaltningsplan for bygningsmassen på enheten. Forvaltningsplanen vil
inneholde kostnadsoverslag for opprusting av de aktuelle bygningene. Planen var antatt klar i løpet
av 2014. Av de bygningene enhetene disponerer er det oppgitt at det er 11 bygninger enheten ikke
har behov for og to bygninger enheten har lite behov for. Enheten oppgir å ha behov for kun to av de
fredete bygningene. Flere av bygningene har behov for betydelig opprusting, mens det for de fleste
bygningene er tale om maling og standard vedlikehold. Årlige drift- og vedlikeholdskostnader (inkl.
personal) og med fradrag for inntekter, er ca. 1,2 mill. kr.
Konklusjonen er at det ikke vil innebære noen husleiereduksjon å avhende de bygningene som
enheten disponerer, men har lite eller ikke noe behov for. Derimot vil en iht. det opplyste kunne
spare mer enn en halv million kroner per år i fortløpende vedlikeholdskostnader ved avhendelse av
de samme bygningene. En utfordring av avhendelse vil være at langt de fleste bygningene som skulle
kunne avhendes ligger på tunet som er fredet, og hvor det ikke uten videre er enkelt å få inn andre
og delvis ulike aktører. I tillegg er det en stor utfordring at enkelte av de fredete bygningene vil måtte
rustes opp for et antall millioner kroner for å kunne heves til et akseptabelt nivå.
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Forsker på Tjøtta hadde deltatt i publisering av 20 vitenskapelige artikler fra 2006-2013, ni av disse
som førsteforfatter (tre som eneforfatterskap) og to som sisteforfatter. Vitenskapelig publisering var
ikke et mål for fagsentrene fra begynnelsen, men målet har endret seg mot mer vitenskapelig
produksjon med årene. Produksjonen viser en tilpasning til endringene.
De aller fleste publikasjonene omhandler sau. Kjøttkvalitet er et sentralt emne og forhold til rovdyr er
et annet viktig emne, likeså dyrevelferd.
Tekniske rapporter (Vedlegg 3)
Antall Bioforsk RAPPORT er ca. 140 i perioden 2006-2013. De fleste rapportene dreier seg om
skjøtselplaner og konsekvensutredninger for ulike offentlige institusjoner/myndigheter. Gjennom sin
produksjon synliggjør enheten en betydelig oppdragsportefølje, fortrinnsvis i Nordland, men også
noen andre steder i landet.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
35
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
4210136
Engbelgevekster-dyrking-klima
Eksternt HIA
2 148 500,00
4210039
FMLA Strategisk prosjektutvikling
1 301 657,64
420221
Animal Sensor Networks
885 282,54
420239
Matkulturstudie vår 2013
875 730,35
4210025
Formidling
695 445,50
420248
Tapsårsaker hos lam på Dyrøya 2013
502 000,00
ØKONOMI
TJØTTA
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ANSATTE /ÅRSVERK
2011
2012
17 290 000
15 809 000
1 481 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
19 337 227
17 723 000
1 614 227
2012
11,3
2,4
1,0
15
INNTEKTER
22 174 000
21 477 000
697 000
2013
11,1
2,4
1,0
14,5
11,3
2,9
1,0
15,2
Inntekt Kostnader
Kostnader
Inntekt
25000
46000 000
000
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
180 000
3 742 000
1 093 000
1 038 000
1 851 000
352 000
3 425 000
46 000
1 188 000
643 000
301 000
3 431 000
17 290 000
2013
409 000
3 363 000
1 518 000
1 049 000
1 399 000
3 694 000
3 000
2 965 000
588 000
59 000
4 290 227
19 337 227
50 000
2 815 000
1 499 000
1 049 000
2 156 000
292 000
5 190 000
3 271 000
564 000
197 000
5 091 000
22 174 000
* av totale inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 11%
KOSTNADER
20000
44000 000
000
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader inkl. felleskostnader
42000 000
000
15000
2011
2012
2013
7 593 000
5 984 000
2 232 000
8 033 000
7 344 000
2 346 000
8 450 000
8 714 000
4 313 000
15 809 000
17 723 000
21 477 000
40000 000
000
10000
TOTALE KOSTNADER
38000 000
5000 000
36000 000
-
2011
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
2012
2012
2012
1
22
6
6
11
2
20
0
7
4
2
20
100,00
2011
2013
2013
2013
2
17
8
5
7
19
0
15
3
0
22
100,00
2012
0
13
7
5
10
1
23
15
3
1
23
100,00
2013
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
373 000
1 745 000
400 000
245 000
110 000
2012
380 000
1 517 000
411 000
253 000
138 000
2013
406 000
1 681 000
413 000
255 000
140 000
2 873 000
2 699 000
2 895 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
588 000
Infrastrukturkompensasjon
1 038 000
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 626 000
2012
643 000
1 049 000
2013
565 000
1 049 000
1 692 000
1 614 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
1 247 000
1 007 000
1 281 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
7
7
6
1
55
1
60
1
56
1
1
1
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
64
69
64
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
OPPSUMMERING
Primærproduksjonen på Tjøtta av vitenskapelige artikler synes å være nær knyttet til de ressurser
som enheten disponerer etter avtale med forpakter eller i samarbeid med husdyrmiljøet ved NMBU.
De gode relasjonene til NMBU er viktig for den vitenskapelige produksjonen. Tjøtta har både et
forskningsmiljø med god kompetanse, især innenfor husdyr og dyrevelferd, og høy produksjon som
samarbeider godt med andre miljøer, nasjonalt (NMBU) og internasjonalt. Enheten har fokus på fôr
og fôrutnyttelse, kjøttkvalitet, dyrevelferd i utmark og etologi.
36
Tjøtta er i dag, sammen med Økologisk de eneste lokalitetene med forskning på sau og drift av
sauebesetninger. Denne forskningen er i dag lokalisert til Bioforsk (Tjøtta og Økologisk), NMBU og
Veterinærinstituttet. Forutsatt at Bioforsk også i fremtiden prioriterer vitenskapelig
kunnskapsproduksjon for sau og andre småfé, vil det være riktig å utnytte den kompetanse og de
fysiske ressurser som er her. Oppstart av respirasjonslaboratoriet i 2014 vil kunne gi ytterligere
kunnskap og samarbeidsmuligheter, nasjonalt og internasjonalt.
Oppdrag fra myndigheter og private aktører angående skjøtsel av landskap og
konsekvensutredninger knyttet til utbygginger o.l. har vært særdeles viktig prosjektportefølje for
Tjøtta.
Nå som fagsenterrollen er over bør forskningen og oppdragsvirksomheten på Tjøtta koordineres
tettere med seksjonene «Grovfôrvekster, «Kulturlandskap og biologisk mangfold» og
«Utmarksnæringer». Det forventes at den regionale bruken av kompetansen på Tjøtta
opprettholdes.
Største delen av Tjøtta Gård er bortforpaktet frem til utgangen av 2015 og med ett års
oppsigelsestid. Utnyttelse av arealer til forsøksaktiviteter inngår i avtalen. Forpakteren er forpliktet til
å drive økologisk og konvensjonell parallellproduksjon i saueholdet og parallell økologisk og
konvensjonell jordbruksdrift på dyrka jord.
Det som er viktig for Bioforsk på Tjøtta er å sikre ressurser til den eksperimentelle forskningen. Hvis
det kan gjøres gjennom leieavtale, bør Bioforsk vurdere salg av eiendommen for så å leie tilbake det
forskningen har behov for. Det utgjør en meget liten del av bygningsmassen og arealene. At en ny
eier har en besetning med sau og med samme brukerkrav som dagens forpakter er særdeles viktig.
ANBEFALING
Det anbefales at forskning- og oppdragsvirksomheten på Tjøtta fortsetter og samordnes med
relevante seksjoner i Bioforsk. De klimatiske produksjonsforholdene for fôrbaserte produksjoner i
Tjøttas region er ikke vesentlig forskjellig fra store deler av Midt-Norge. Det anbefales at de regionale
utfordringene for Nord-Vestlandet til Helgeland blir tydeligere samordnet.
Det anbefales salg av eiendommen og at Bioforsk opprettholder et leieforhold for
forskningsfasiliteter og tilgang på aktuell jord, beite og husdyr gjennom et leieforhold med kjøper.
Ullensvang
Bioforsk Øst Ullensvang har 11 ansatte i 2013 (9,2 årsverk), derav 4,9 forskerårsverk. I
forskningsarbeidet blir det lagt mest vekt på effektive dyrkingssystem og veltilpassede sorter, optimal
fruktkvalitet, produktlagring, videreforedling og miljøvennlig plantevern i frukt og bær.
Det legges vekt på hele verdikjeden, fra planting helt frem til forbrukeren. Her inngår jord og
gjødsling, sorter, treforming og tynning, og ulike dyrkingssystem. Effektiv og miljøvennlig kontroll
med skadegjørere som sopp og insekt, og viktige forbrukerrettet spørsmål som innholdsstoff i frukt
37
og bær, er også viktige forskningsområder. Dyrking av steinfrukt og bær i tunnel er nye
satsingsområder, i tillegg til økologisk fruktdyrking. Ullensvang har nye og moderne utstyrte
lagerrom. Laboratoriene er veltilpasset til analyser av fruktkvalitet, smaks- og helserelaterte
innholdsstoff, plantefysiologiske prosesser, plantemateriale og jord med omsyn på næringsforsyning,
og til kontroll av skade- og nyttedyr i frukt- og bær.
Medarbeidere i Norsk Fruktrådgjeving Hardanger (Norsk landbruksrådgjeving) har kontorplass på
Ullensvang. Fylkesmannens landbruksavdeling i Hordaland leier også kontor som brukes av personell
knyttet til prosjektet Foregangsfylke økologisk frukt og bær på Vestlandet.
Eiendom/areal
1986
30 000
L ØE
1900
ULLE NS V ANG
K om m . n r. 12 3 1 - G . n r. 7 6 - B r. n r. 1
KONT ORBYGNING
DRIFT SBYGNING
BOL IGHUS KL OKKERGARDEN
GARASJE KL OKKERGARDEN
DRIFT SBYGNING
ERNES
Kom m .n .r 1231 - G.n r. 70 - Br.n r. 1
L ØA
SPRØYT EHUS
1949
1960
1820
1975
1976
1999
2007
2007
2007
L EID
EID
N
L EID
380
60 000
EID
34 000
60
15
UNDERVISNING/FORSKNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
UNDERVISNING/FORSKNING
N
L EID
589
284
193
23
1 600
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
Kom m .n r. 1231 - G.n r. 74 - Br.n r. 24
360
Gr/Bygg typenavn
25 000
Status fredning
1974
1900
Eierstatus
ULLE NS V ANG
KV IT AV O L L
Kom m .n r. 1231 - G.n r. 74 - Br.n r. 1
L ØE
M UNKAG ARD
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
GARASJE/L AGER/UT HUS
1
UNDERVISNING/FORSKNING
EID
EID
EID
EID
EID
L EID
N
N
N
N
N
N
KONT OR-/ADM IN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
UNDERVISNING/FORSKNING
2
0
1
1
2
EID
EID
N
N
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
0
0
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Ullensvang står oppført med 10 bygninger. Tre av bygningene oppgis det ikke å være behov for, mens
det oppgis lite behov for ytterligere tre. Det fortløpende vedlikeholdet begrenses i størst mulig
utstrekning til den delen av bygningsmassen enheten har behov for, og det er derfor et stort behov
for opprusting av de bygningene det er lite eller ikke noe behov for. Den delen av bygningsmassen
det er behov for er stort sett i god stand, men det bør vurderes etablering av fornybar energi, hvilket
vil innebære en betydelig kostnad. I tillegg er det behov for nytt dekke på gulvet i driftsbygningen.
Det er OVF som eier Ullensvang. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) tilknyttet
eiendommen, med fradrag av leie/driftsinntekter, utgjøre kr. 1,7 mill. kr pr. år.
Konklusjonen er at avhending av de bygningene det lite eller ikke behov for ved Ullensvang vil ha
liten effekt på Ullensvang sin husleie. Det er begrenset opprustingsbehov for den delen av
bygningsmassen som det er behov for, mens det tilsvarende er stort behov for opprusting av den
delen av bygningsmassen det er lite eller ikke noe behov for. Et bortfall av husleiekompensasjonen vil
slå direkte ut på enhetens resultat.
38
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Ansatte på Ullensvang er delaktig i 73 vitenskapelige publikasjoner i tiden 2006-2013, hvorav 56 som
førsteforfatter og 26 som sisteforfatter. Dyrkingssystemer, fruktkvalitet og plantevern er viktige tema
i publikasjonene. De stedlige ressursene er viktige for det vitenskapelige arbeidet. Acta Horticulturae
er en viktig publiseringskanal for arbeidene fra Ullensvang.
Tekniske rapporter
Ullensvang er den enheten i Bioforsk som har utgitt færrest tekniske rapporter. De tre Bioforsk
RAPPORT fra 2006-2013 er ikke oppdragsrapporter.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
1410137
Kvalitetstap og svinn under omsetning av plommer
Eksternt HIA
1 421 278,92
1410138
Friske epletre som grunnlag for auka norsk fruktproduksjon
1 028 150,04
1410140
Rett vatning og gjødsling til søtkirsebær
864 115,72
1410128
Presisjonsgjødsling til eple
805 715,56
1410121
HERD/Sarajevo
782 000,00
1410135
Fullskala slamoppsamling oppdrett
475 411,29
39
ØKONOMI
ULLENSVANG
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2012
12 442 000
11 416 000
1 026 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
9 306 007
10 267 000
(960 993)
2012
5,1
4,1
1,0
10
2013
5,2
3,3
1,0
9,5
5,0
3,3
1,0
9,3
Inntekt
46000 000
15000
INNTEKTER
13 322 000
13 319 000
3 000
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
1 563 000
1 409 000
308 000
1 412 000
300 000
162 000
230 000
4 823 000
162 000
194 000
1 879 000
12 442 000
2013
1 616 000
1 296 000
133 000
1 424 000
897 000
8 000
126 000
260 000
1 214 000
91 000
394 000
1 847 007
9 306 007
1 699 000
969 000
1 231 000
1 112 000
11 000
158 000
197 000
5 125 000
140 000
274 000
2 406 000
13 322 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 3%
KOSTNADER
44000 000
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
10000 000
42000 000
40000 000
5000 000
TOTALE KOSTNADER
2011
2012
2013
6 030 000
2 107 000
3 279 000
5 533 000
1 469 000
3 265 000
6 582 000
2 685 000
4 052 000
11 416 000
10 267 000
13 319 000
38000 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANS.KILDE
2012
2013
2012
13
11
2
11
2
1
2
39
1
2
15
100,00
2013
17
14
1
15
10
0
1
3
13
1
4
20
100,00
13
7
9
8
0
1
1
38
1
2
18
100,00
2011
2012
2013
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
15
6
10
-
16
5
14
-
7
2
18
1
Strategiske Instituttprogram
35
28
SUM PROSJEKTER
31
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
705 000
1 701 000
55 000
620 000
55 000
2012
570 000
1 755 000
58 000
662 000
58 000
2013
589 000
1 834 000
60 000
668 000
60 000
3 136 000
3 103 000
3 211 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
91 000
Infrastrukturkompensasjon
1 217 000
Andre drifts-/salgsinntekter
100 000
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 408 000
2012
162 000
1 231 000
62 000
1 455 000
2013
140 000
1 231 000
140 000
1 511 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
1 728 000
1 648 000
1 700 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
OPPSUMMERING
Fruktforskningen på Ullensvang nytter egne ressurser i sitt arbeid og videre samarbeides det tett
med særlig Plantehelse, men også Økologisk. Enheten har den infrastruktur som er nødvendig for
fruktforskningen. Det er en utfordring for et relativt lite fruktforskningsmiljø å nytte investeringene i
moderne fasiliteter. Det bør vurderes mulighetene for bedre utnyttelse av forskningsanlegget, bl.a.
lagrene. Det bør også vurderes om et er mulig å etablere kontorfasiliteter i bygningen som alternativ
til dages kontorer. Laboratorieaktiviteter ut over det som gjelder ferskvare begrenses. Det er i de
senere år blitt implementert metoder for prøveopparbeiding og preliminære genetiske analyser
relevant for moderne fruktforskning.
Ullensvang samarbeider tett med fruktprodusenter og fruktlagrene i Sør-Norge, og har gjennom
dette samarbeidet etablert viktige FoU-prosjekter med tilhørende god finansiering. Ullensvang har
gjennom samarbeidet med fruktnæringen oppnådd et godt økonomisk grunnlag for driften. Det kan
imidlertid være aktuelt å vurdere muligheten for å konsentrere virksomheten til selve prestegården
og gå ut av andre leiekontrakter. Dette arbeidet er allerede i gang ved at man har besluttet å tre ut
av avtalen om leie av gården Ernes som er godkjent for økologisk produksjon. Til tross for stor innsats
har det ikke latt seg gjøre å etablere tilstrekkelig prosjektportefølje for å opprettholde den
omfattende økologiske frukthagen.
40
Det internasjonale samarbeidet som forskerne ved Ullensvang har god tradisjon for, sikrer
internasjonalt anerkjent kvalitet på leveransene, noe som gjenspeiles i produksjonen av
fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Ullensvang bør være en lokalitet dedikert fruktforskning.
ANBEFALING
Det anbefales å opprettholde fasiliteter for fruktforskning ved Ullensvang, men at feltaktiviteten
begrenses og lokaliseres primært til prestegarden. Konsentrasjonen medfører nødvendigvis ikke en
innskrenkning av forskningsmiljøet som fortsatt må kunne bidra med nyttig kunnskap både i bredde
og dybde. Det bør vurderes om ikke kontorbygget kan fristilles og at det etableres nødvendige
kontorfasiliteter i forskningsbygget
Apelsvoll
Apelsvoll hadde 43 ansatte (38,8 årsverk), derav 19,1 forskerårsverk i 2013.
Apelsvoll har korn, oljevekster, poteter, grønsaker, urter, bær og presisjonsjordbruk som
hovedarbeidsområder. I tillegg er sportsgras et viktig område. Forskningen omfatter hele
produksjonen, slik som sortsspørsmål, jordarbeiding, næringsforsyning, driftssystem, plantehelse,
økologisk produksjon, avrenning og utvasking fra jordbruksareal. Vi utfører verdiprøving av sorter
innenfor korn, poteter og fôrvekster på oppdrag fra Mattilsynet. Presisjonsjordbruk med
systemanalyse og landbruksteknologi er et nytt område som er i god vekst.
Eiendom/areal
1977
1952
1955
1964
1948
1814
1920
1953
2003
2007
2007
2009
2008
LEID
1 100
550
1 000
325
220
300
158
110
480
270
300
680
20
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
Behov for
bygningen
gitt dagens
aktivitet
467 000
Gr/Bygg
typenavn
AP E L S V O L L
Kom m n r. 0528 - g .n r. 91 - b r.n r 4
FORSØKSBYGNING
ADMINIST RASJONSBYGNING
DRIFT SBYGNING (FORSØKSROM)
REDSKAPSHUS
REDSKAPSHUS/POT ET LAGER
HOVEDBYGNING
GÅRDSBEST YRERBOLIG
RØKT ERBOLIG
FORSØKSBYGNING/VERKST ED
ADMI.B.ØST FLØY_MELLOMBYGG
VEKST HUS M/KJØLEROM
REDSKAPSHUS
FYRHUS BIOBRENSELANLEGG
Status fredning
Eierstatus
Totalareal
bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byg
geår
Kom p leks / G ru n n /Byg g - n avn
UNDERVISNING/FORSKNING
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADMIN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/LAGER/UT HUS
GARASJE/LAGER/UT HUS
BOLIG
BOLIG
BOLIG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
UNDERVISNING/FORSKNING
UNDERVISNING/FORSKNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
SPESIELLE BYGG
2
2
2
2
1
0
0
0
2
2
2
2
2
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
41
Apelsvoll har stort sett behov for samtlige bygninger enheten disponerer med unntak av de tre
boligene som ligger på eiendommen og et gammelt redskapshus. En av boligene må totalrenoveres.
Ellers er det et gjennomgående behov for utvendig maling og ved relativt mange av bygningene er
det behov for skifte av takplater. Årlige drifts-og vedlikeholdskostnader knyttet til eiendommen (inkl.
personalkostnad), med fradrag av leieinntekter beløper ser til ca. 5 mill. kr. De tre boligene det ikke
er behov for, ligger sentralt på tunet på Apelsvoll, og vil ikke kunne selges uten at det kommer andre
aktører inn på tunet. Jordleien til Hoff prestegård utgjør per dags dato 154 000 kr årlig.
Konklusjonen er at Apelsvoll stort sett har behov for den bygningsmassen enheten disponerer i dag,
og at det er lite å spare på å avhende bygninger som enheten ikke har behov for. Bygningsmassen er i
relativt god stand, og årlige vedlikeholdskostnader ligger innenfor akseptable vedlikeholdskostnader.
Fjernes husleiekompensasjonen vil bortfallet virke direkte på enhetens resultat.
Apelsvoll er godt utrustet både med lokaler, maskiner og utstyr til feltforsøk innen de vekstgruppene
de arbeider med. Dette omfatter også lokaler og utstyr til etterbehandling (tørking, lagring), og
kvalitetsanalyser. Apelsvoll har også laboratorium for jordfysikk og jordkjemi og kan ta kjemiske
analyser av planteprøver. Enheten har et allsidig veksthus som dekker behovet innen alle
vekstgruppene, men blir mest brukt i bærforskningen. For bær har en også et omfattende anlegg
med veksttuneller for utvikling av dyrkingsmetoder med kontrollerte vekstbetingelser. Veksttuneller
blir også brukt i klimarelaterte prosjekt med andre kulturer som korn og humle. For
sportsgrasforskningen er det etablert egen golfgeen Til forskningen med presisjonsjordbruk er det
anskaffet en drone/et mikrohelikopter for bæring av forskjellig registreringsutstyr, GPS-styrt traktor
og en arbeider med utvikling av en robot for høsting av grønsaker og bær.
Forsøksarealene på Apelsvoll og Hoff blir intensivt utnyttet med forsøk i korn, oljevekster, potet,
grønnsaker og urter i et gjennomført vekstskifte. Det er avsatt egne arealer til økologisk produksjon
som er DEBIO godkjente. En legger vekt på å ha best mulig maskiner og utstyr for feltarbeid og
forsøksteknisk arbeid.
I 1990 ble det etablert et dyrkingssystemforsøk på 30 dekar med seks modellgarder. Forsøket har
anlegg for måling av næringsstoftap og målet er å utvikle bærekraftige dyrkingssystem med hensyn
på miljø, produksjon og økonomi. Siden starten har forsøket gitt grunnlag for mange publikasjoner
og det er like aktuelt i dag som ved starten, det blir stadig brukt i nye prosjekt både av egne og
eksterne forskere. Utenom dyrkingssystemforsøket er Apelsvoll også ansvarlig for Møystadfeltet
utenfor Hamar, som ble anlagt i 1922 og som er blitt drevet med bl.a. ulike gjødselregimer,
kontinuerlig fram til i dag. Dette feltet har også gitt mange publikasjoner og får ny aktualitet med t.d.
klimaendringer.
I tillegg til egne forskere blir forsøksanleggene på Apelsvoll i stor grad brukt av andre enheter i
Bioforsk og andre institusjoner enten som ekstern oppdrag eller i samarbeidsprosjekter. For å dekke
sitt store geografiske område har Apelsvoll lang og god erfaring i samarbeid med Norsk
landbuksrådgiving om anlegg og drift av lokale forsøksfelt.
42
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
I perioden 2006-2013 har forskerne på Apelsvoll deltatt i publisering av 118 vitenskapelige artikler i
tidsskrifter med referee, derav 65 som førsteforfatter og 33 som sisteforfatter. Forfatterskapet
omhandler et vidt spekter av problemstillinger innen jord- og hagebruk – og der jord blir viet stor
oppmerksomhet. Egne ressurser/fasiliteter er utgangspunktet for mye av det vitenskapelige arbeidet.
Tekniske rapporter
Det er utgitt 50 Bioforsk RAPPORT i same tidsperiode. Problemstillinger fra jordbruket er det
dominerende i rapportene. En del rapporter har Mattilsynet som adresse, men forøvrig er det mest
rapporter fra forsøksvirksomheten.
ANDRE PRODUKTER
Apelsvoll /Sønsteby har en patent. Salg av analysetjenester (jord o.l.)
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Prosjektnavn
Beløp ekstern finansiering
120015
Multisensorisk presisjonsjordbruk
4 931 442,00
120033
PlantQuality
2 341 666,00
120032
Bedre konkurransekraft for Norske poteter
2 125 282,84
1210059
Verdiprøving korn og oljevekster
1 420 000,00
1210063
Verdiprøving potet
1 032 550,00
1210147
Kvalitet i bygg og havre
924 402,00
43
ØKONOMI
APELSVOLL
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
2012
2013
INNTEKTER
2011
2012
2013
Inntekt
39 768 000
40 330 000
43 638 000
Grunnbevilgning
6 850 000
4 617 000
5 261 000
Kostnader
39 422 000
39 625 000
45 477 000
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
4 028 000
9 458 000
10 449 000
346 000
705 000
(1 839 000)
Norges Forskningsråd - prosjekter
3 585 000
4 464 000
3 759 000
Kompensasjoner
1 118 000
1 114 000
999 000
Tilskudd andre offentlige aktører
4 081 000
3 870 000
3 815 000
Eu/internasjonale midler
1 411 000
1 446 000
1 539 000
50 000
73 000
646 000
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2011
2012
2013
Antall vitenskaplige årsverk
19,4
19,7
19,1
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
13,4
13,8
13,8
Tilskudd forsøksringer
1 091 000
197 000
720 000
Antall administrative årsverk
5,6
5,9
5,9
Tilskudd andre finansieringskilder
7 867 000
5 769 000
6 501 000
SUM ÅRSVERK
38
39,4
100 000
103 000
149 000
1 424 000
1 291 000
38,8
Inntekter leie/eiendom
Andre inntekter
Inntekt
50000 000
Kostnader
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
45000 000
7 928 000
8 865 000
40 330 000
43 638 000
40000 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 3%
35000 000
KOSTNADER
30000 000
Lønns - og personalkostnader
25000 000
20000 000
935 000
8 163 000
39 768 000
2011
2012
2013
23 408 000
24 175 000
25 269 000
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
9 838 000
8 660 000
11 234 000
Driftskostnader
6 176 000
6 790 000
8 974 000
39 422 000
39 625 000
45 477 000
15000 000
10000 000
TOTALE KOSTNADER
5000 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
2011
2012
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
2013
2012
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
2013
2011
2012
2013
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
1 926 000
1 952 000
2 180 000
Kostnader lokaler/eiendom
1 469 000
1 278 000
1 310 000
360 000
364 000
365 000
1 450 000
1 479 000
1 482 000
Grunnbevilgning
17
11
12
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
10
23
24
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
9
Norges Forskningsråd - prosjekter
11
9
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
3
3
2
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
10
10
9
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
Eu/internasjonale midler
4
4
4
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
Tilskudd kommune/fylkeskommune
0
0
1
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
Tilskudd forsøksringer
3
0
2
20
14
15
0
0
0
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendom
Andre inntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
4
3
2
21
20
20
100,00
100,00
100,00
400 000
423 000
425 000
5 605 000
5 496 000
5 762 000
2011
2012
2013
Leieinntekter
103 000
100 000
102 000
Infrastrukturkompensasjon
487 000
489 000
489 000
592 000
589 000
591 000
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT 5 013 000
Forklaringer tabeller:
4 907 000
5 171 000
2 000
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2011
2012
2013
36
14
17
3
26
11
16
4
24
8
24
4
4
3
3
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
74
60
63
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
OPPSUMMERING
Apelsvoll er en av enhetene som prioriteres som sentral for utvikling av kunnskap for landbruket
spesielt innenfor utvikling av driftssystem og produksjonsorientert behov. Feltforsøk på innmark er et
viktig element i denne kunnskapsproduksjonen. Enheten har god kompetanse i arbeidet med
feltforsøk og etter måten godt oppdatert forsøksteknisk utstyr, men det er viktig at dagens utstyr
stadig fornyes for å holde tritt med teknologiutviklingen både for praktisk jordbruksutstyr og
forsøksteknisk utstyr. Målet må være å sikre kvaliteten på de data som forsøkene gir samtidig som
effektiviteten økes. Arbeidet med presisjonsjordbruk og robotisering vil stille særlige krav til det
forskningstekniske. Det forutsettes at enheten har vitenskapelig kompetanse på høyt internasjonalt
nivå i arbeidet med kunnskapsproduksjonen.
Gjennom leieavtaler har enheten de nødvendige jordarealer og med god nok jevnhet og
representative jordtyper. Behovet for leieareal må vurderes i forhold til behovet for forsøksareal. Det
ligger til enheten å følge opp Møystad-feltet og stadig videreutvikle dyrkingssystemforsøket på
Apelsvoll. Begge er viktige for den langsiktige forståelsen av driftssystemer og deres virkning på
jorda, miljøet, klimaet, produksjonseffektivteten, produktkvaliteten og økonomien.
44
Veksthuset på Apelsvoll opprettholdes, foreløpig i sin nåværende form. Når behovet for renovering
oppstår må man vurdere alternativer. For plantefysiologiske studier eller lignende er det riktig å
fortsette bruken av fytotronanlegget i SKP. For å dekke behovet for spredte feltforsøk bør de gode
relasjonene til NLR opprettholdes og videreutvikles.
ANBEFALING
Apelsvoll videreutvikles til å bli den sentrale enheten for produksjonsorientert landbruksforskning
generelt og for Østlandet spesielt, en forskning som baserer sin kunnskapsutvikling på bl.a.
feltstudier og ny teknologi. Enheten må sikres den infrastruktur og det utstyret som effektiviserer en
kvalitetssikret dataproduksjon fra feltarbeidet. Fortsatt vil feltarbeid i samarbeid med NLR være
viktig.
Svanhovd
Bioforsk Svanhovd har siden 1993 hatt ansvar for det offisielle norskrussiske miljøvernsamarbeidet i
Barentsregionen og har derigjennom et omfattende samarbeid med landene i Barentsregionen.
Svanhovd er en aktiv brobygger i miljøsamarbeidet i Barentsregionen.
I 2013 var det 26 ansatt på Svanhovd (23,3 årsverk), hvorav 5,9 forskerårsverk.
Svanhovd driver kunnskapsformidling og egen FoU med basis i natur og miljø i Barentsregionen.
Fokusområdet for FoU-arbeidet er: genetikk på brunbjørn, fenologi som verktøy i klimaforskning,
nordlige nytte- og prydplanter, verneområder og sårbare arter. Enheten driver et moderne DNAlaboratorium.
Svanhovd har konferansesenter med 50 overnattingsplasser, nasjonalparksenter for Øvre Pasvik
nasjonalpark, en botanisk hage og et bjørnesenter åpnet 23. juni 2012. Svanhovd botaniske hage, er
en av tre offentlige botaniske hager nord for Polarsirkelen. Hagen har et rikt utvalg av stauder fra
nordlige og alpine områder, samt sommerblomster. Småskala næringsutvikling er et fokusområde for
aktiviteter knyttet til hagen.
45
Eiendom/areal
Behov for bygningen
gitt dagens aktivitet
Gr/Bygg typenavn
Status fredning
Eierstatus
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
S V ANHO V D
K om m . n r. 2 0 3 0 - G . n r. 2 0 - B r. n r. 7 1
BEST YRERBOL IG
ASSIST ENT BOL IG
DRENGEST UE
DRIFT SBYGNING
T IDL . HØNSEHUS
VERKST EDBYGNING
REDSKAPSHUS
ST ABBUR
GARASJE
KONT OR-/L AB.BYGNING
UT VIDEL SE INT ERNAT FL ØY
UT VIDEL SE KANT INE UT ST IL L ING
BADST U
DOBBEL GARASJE
DOBBEL GARASJE
VAKT T ÅRN H96
HYT T E
T OM ANNSBOL IG
845 000
1936
1952
1935
1937
1950
1961
1987
1939
1983
1992
1996
2011
1993
1999
1999
1947
1995
336
270
451
997
352
646
324
72
84
1 278
1 026
220
29
43
43
60
20
216
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
L EID
F
N
F
F
F
N
N
F
N
N
N
N
N
N
N
F
N
N
BOL IG
BOL IG
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
KONT OR-/ADM IN.BYGG
HOT EL L - OG REST AURANT BYGG
HOT EL L - OG REST AURANT BYGG
SM ÅHUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
KUL T URBYGG (M USEER M .M )
HYT T E FRIT IDSHUS
BOL IG
2
2
2
1
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
1
2
2
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Svanhovd står oppført med 18 bygninger, hvorav seks bygninger er vernet i klasse 1, fredning, og én
bygning er vernet i klasse 2, bevaring. Det er en utfordring for enheten at en del av de vernete
bygningene ikke er i bruk og enkelte av dem er i svært dårlig forfatning. Grove kalkyler for å løfte de
fredete bygningene til et nivå hvor forfallet stanses tilsier en samlet investering på adskillige
millioner. For tiden er Forsvarsbygg engasjert av LMD for sammen med Bioforsk å utarbeide en
forvaltningsplan for bygningsmassen på enheten. Forvaltningsplanen vil inneholde kostnadsoverslag
for opprusting av de aktuelle bygningene. Planen var antatt klar i løpet av 2014. Svanhovd har ingen
bygninger det ikke er behov for, men to det lite behov for. Gjennom regjeringen tiltakspakke av 26.
januar 2009, fikk Svanhovd midler til å starte etableringen av et bjørnesenter, og i den sammenheng
ble det etablert ny spisesal, nytt kjøkken og ny resepsjon. Konferansesenter- /hotell er helt på siden
av Bioforsks kjernevirksomhet. Årlige drifts- og vedlikeholdskostander (inkl. personal) knyttet til
eiendom med fradrag for inntekter er ca. 4,5 mill. kr.
Konklusjonen er at det er lite marked for å selge de bygningene det er lite behov for. Svanhovd
benytter nesten alle de bygningene som disponeres i dag, herunder utleie av boliger til ansatte. De
bygningene det er lite behov for er begge vernet i klasse 1, fredning, og den ene ligger sentralt på det
fredete tunet. Den andre vil enkelt kunne føres tilbake til forsvaret om det er ønskelig og forsvaret vil
overta den. Bygningen ble for øvrig i sin tid overtatt fra forsvaret. De fleste av bygningene på
Svanhovd er i relativt god forfatning, og vil kunne holdes i stand gjennom fortløpende vedlikehold.
Enkelte bygninger må gjennom en total renovering, hvilket betyr til dels store kostnader. Ved kun å
leie det areal som Bioforsk har behov for til sin kjernevirksomhet, vil det være mulig å redusere
betydelige kostnader.
46
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner (
Ansatte på Svanhovd har vært delaktige i 27 vitenskapelige publikasjoner hovedsakelig i vel
renommerte journaler i perioden 2006-2013. Det er en stor produksjon av relativt få forskere. For 8
av artiklene er ansatte første eller sisteforfatter. En forsker er delaktig i 16, en i 12 artikler, en i 6 og
en i 4 artikler. Ingen artikler i denne perioden har direkte relasjoner til landbruk.
Publiseringen fra Svanhovd viser at forskerne er aktiv i et nasjonalt forskningsnettverk (primært
Universitet i Tromsø) og har et omfattende internasjonalt nettverk på sine fagområder.
Tekniske rapporter
I perioden 2006-2013 er det utarbeidet 31 Bioforsk RAPPORT der ansatte er førsteforfatter på alle
unntatt en. En stor andel av rapportene er overvåkningsrapporter. Ingen rapporter har direkte
tilknytning til landbruket.
ANNEN PRODUKSJON
Svanhovd har en betydelig virksomhet utenfor selve forskningen. Konferansesenteret og romutleie
for turister og andre besøkende er en betydelig økonomisk faktor som er utenfor kjerneområdet til
Bioforsk. Nasjonalparksenter for Øvre Pasvik nasjonalpark, den botanisk hagen og bjørnesenteret
innbefatter så vel faglige oppgaver som formidling.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
Eksternt HIA
4310122
Fugleturisme - naturarven
3 293 453,72
8570
Nasjonal overvåkning av brunbjørn 2013-2016
1 601 427,58
8473
DNA Dalarna, Värmland, Gävleborg 2012
1 550 451,29
8485
Øvre Pasvik nasjonalparksenter 2013-2017
800 000,00
4310025
PNC
434 546,43
8110
Forprosjekt Biodo Russland (FOR-4)
406 876,89
47
ØKONOMI
SVANHOVD
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ANSATTE /ÅRSVERK
2012
23 297 000
20 817 000
2 480 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
25 512 000
25 341 000
171 000
2012
6,1
12,4
7,2
26
2013
5,9
12,5
7,8
26,2
5,9
12,5
5,0
23,4
Inntekt
46000 000
30000
INNTEKTER
26 094 000
25 992 000
102 000
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
1 182 000
4 044 000
883 000
8 428 000
2 978 000
2 493 000
(805 000)
495 000
2 665 000
934 000
23 297 000
2013
1 591 000
4 063 000
892 000
9 456 000
2 648 000
1 877 000
270 000
3 417 000
1 298 000
25 512 000
1 493 000
4 215 000
892 000
9 402 000
302 000
2 815 000
31 000
1 297 000
262 000
3 529 000
1 856 000
26 094 000
* av totale inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 4%
KOSTNADER
25000
44000 000
000
20000 000
42000 000
15000 000
40000 000
10000 000
2011
2012
2013
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader
10 629 000
4 568 000
5 620 000
12 147 000
6 807 000
6 387 000
12 186 000
6 249 000
7 557 000
TOTALE KOSTNADER
20 817 000
25 341 000
25 992 000
38000
5000 000
000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
-
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjeneste prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2012
2013
2012
5
17
4
36
13
11
(3)
2
11
4
100,00
2011
2013
6
16
3
37
10
7
1
13
5
100,00
2012
6
16
3
36
1
11
0
5
1
14
7
100,00
2013
5
4
5
41
2
45
1
35
10
1
1
1
3
49
51
54
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet konferansesenter
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
2 117 000
3 373 000
595 000
595 000
595 000
2 100 000
9 375 000
2012
2 345 000
3 908 000
605 000
606 000
605 000
2 200 000
10 269 000
2013
2 486 000
3 893 000
607 000
608 000
607 000
2 234 000
10 435 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
270 000
Infrastrukturkompensasjon
883 000
Andre drifts-/salgsinntekter
2 270 000
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 3 423 000
2012
467 000
882 000
3 069 000
4 418 000
2013
262 000
892 000
3 538 000
4 692 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
5 952 000
5 851 000
5 743 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
OPPSUMMERING
Svanhovd har utviklet seg fra å være et fagsenter til å bli en viktig forskningsenhet. Fagområdene,
samarbeidet med akademia både nasjonalt og internasjonalt og den vitenskapelige publiseringen
viser en forskergruppe på høyt internasjonalt nivå. Forskning for landbruket i regionen er ikke
synliggjort i publisering fra enheten, like så samarbeid med regionale myndigheter og næringsliv. For
det langvarige engfeltet (anlagt i 1968) henvises det til tidligere omtale. Utenom laboratoriefasiliteter
og utstyret der, synes det som om mye av bygningsmassen og jordbruksarealene er ressurser som
ikke er vesentlig for å fremskaffe forskningsresultater. Det samme gjelder en stor del av annen
aktivitet og næringsvirksomheten ved enheten.
Prosjektgruppen mener at forskningen på Svanhovd, annen aktivitet og ansvar ikke ligger under
Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde, jf. bl.a. Det kongelige Landbruks- og
matdepartement 2014. Prop. 1 S (2014-2015). Slik gruppen tolker produksjonen ved enheten, både
kunnskapsproduksjonen, formidlingen, tilsyn og det kommersielle, er det utenfor oppdraget til
Bioforsk. Den faglige virksomheten sorterer under miljøvernmyndighetene og dets
forskningsorganer.
48
ANBEFALING
Prosjektgruppen anbefaler at lokaliteten Svanhovd med dens faglige og kommersielle virksomhet
overføres til et annet faglig myndighetsområde. Ansvaret for forskning, formidling og
næringsutvikling for landbruket i Finnmark og landbrukssamarbeidet i Barensregionen legges til
enheten i Tromsø/divisjon landbruk. Hvis det er formålstjenlig, kan Bioforsk i Tromsø søke å leie
kontorfasiliteter her.
Hvis ledelsen ut fra fagstrategiske vurderinger velger å videreføre forskningen, anbefales det å leie
nødvendige og avgrensede fasiliteter til formålet. Konferansesenter og utstilling avvikles uansett i
Bioforsk sin regi.
Kvithamar
Kvithamar hadde i 2013 26 ansatte (22,6 årsverk), herav 13,3 forskerårsverk. Bioforsk Midt-Norge
(Kvithamar) har lang erfaring med eksperimentell forsking, og bruk av statistiske metoder. For å møte
nye kunnskapsutfordringer er senteret i ferd med å bygge opp kompetanse også innenfor bruk av
livsløpsanalyser og modellering i GIS. Sentrale FoU-tema for forskningssenteret:
 Rett bruk av arter og sorter, og optimale dyrkingstekniske løsninger for å sikre landbruket
best mulig lønnsomhet i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner.
 Kunnskap om sammenhenger mellom landbruksproduksjon og viktige verdier i
kulturlandskapet
 Produksjon av offentlige goder og økosystemtjenester i landbruket.
 Dynamikken i og betydningen av viktige utviklingsprosesser som gjengroing, intensivering av
landbruksproduksjonen, endring av produksjonssystemer i landbruket, og andre
utviklingstrekk i forhold til biologisk mangfold.
 Plantevekst og kvalitet i forhold til klima og klimaendringer. Virkninger på framtidig
planteproduksjon i inn- og utmark.
 Innovasjoner i planteproduksjonen, planter til bioenergiformål, dyrkingsteknikk og
sortsprøving i fôrvekster, potet, jordbær og bringebær.
49
Eiendom/areal
238 000
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
UNDERVISNING/FORSKNING
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
L EID
250
EID
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
1991
1992
EID
256
196
104
712
188
1 005
95
2 054
96
90
124
225
543
1 119
428
2 180
10
Gr/Bygg typenavn
194 000
1923
1936
1943
1942
1964
1970
1954
1975
1965
1965
1965
1928
1983
1983
1983
1983
1976
1958
1980
1999
Status fredning
V Æ R N E S P R E S T E G ÅR D
K om m . n r. 17 14 - G . n r. 10 8 - B r. n r. 1
REDSKAPSHUS
1923
Eierstatus
KV IT HAM AR
K om m . n r. 17 14 - G . n r. 8 8 - B r. n r. 2
ENEBOL IG
ENEBOL IG
ST ABBUR
DRIFT SBYGNING
VERKST ED OG GARASJE
GART NERIBYGNING
FYRHUS
VEKST HUS I
L AGER FOR GART N
REDSKAPSBU
KJØL EL AGER
REDSKAPSROM OG L AGER F/GRØNNS
DRIFT SBYGG A
DRIFT SBYGG B
DRIFT SBYGG C
FEL L ESBYGG
VEKST HUS II
VEKST HUS IV
VEKST HUS V
FEL T L YSIM ET ER 3 ST K
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
BOL IG
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BYGG FOR OFF./PRIV. T JENEST E
BYGG FOR OFF./PRIV. T JENEST E
BYGG FOR OFF./PRIV. T JENEST E
KONT OR-/ADM IN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
SPESIEL L E BYGG
0
0
0
0
0
2
2
2
1
0
0
0
2
2
2
2
2
2
2
UNDERVISNING/FORSKNING
N
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
2
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Kvithamar står oppført med 24 bygninger. Av disse er to solgt, én er revet, ni er det ikke behov for,
én er det lite behov for, og 12 er det behov for. Kvithamar kan drives noen år til med dagens
bygningsmasse, men det er flere ganger gjennomført utredninger og mulighetsstudier med sikte på å
finne ut hvorledes det skal være mulig å få etablert en effektiv og rasjonell drift ved Kvithamar. Årlige
drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) knyttet til eiendommen, med fradrag for inntekter er
ca. 3,7 mill. kr.
En ev. annen lokalisering av enheten er behandlet av Styret i 2014.
Konklusjonen er at Kvithamar kan drives noen år til i eksisterende bygningsmasse, men det er
begrenset hvor lenge det kan skje. Kvaliteten på noe av bygningsmassen er dårlig, og forfallet vil gå
stadig hurtigere om ikke en gjennomgripende opprusting finner sted. Det kan være en aktuell løsning
å sanere deler av eiendomsmassen.
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Enhetens ansatte var delaktig i 61 vitenskapelige publikasjoner ved utgangen av 2013. Av disse hadde
29 førsteforfatter og 7 sisteforfatter fra Kvithamar. I hovedsak behandler publikasjonene tema
innenfor produksjonsorientert landbruk, genetikk og kulturlandskap. Noen artikler innen genetikk er i
særdeles høyt rangerte tidsskrifter.
50
Tekniske rapporter
I overnevnte periode har ansatte gitt ut 107 Bioforsk RAPPORT. Av disse hadde 92 førsteforfatter og
43 sisteforfatter fra Kvithamar. Hovedmengden av rapporter er innenfor kulturlandskap og mange av
disse er igjen oppdragsrapporter, f.eks. skjøtselsplaner.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
130114
Sau i drift NFR 208036/O10
Eksternt HIA
5 348 859,07
1310311
VARCLIM 199664/O10
4 700 476,88
1310078
Verdiprøving fôrvekster
1 535 111,40
130170
GROWBERRY
1 350 392,00
130133
Grassland Management for High Forage Yield and Quality int the Western Balkans
939 570,14
1310299
Hesteforsk ensilasje 202978/I10
800 627,14
ØKONOMI
KVITHAMAR Midt-Norge
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2012
29 626 000
30 038 000
(412 000)
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
32 655 000
31 913 000
742 000
2012
11,1
7,0
2,5
21
2013
12,9
6,8
2,5
22,2
13,3
6,8
2,5
22,6
Inntekt
46000 000
40000
INNTEKTER
36 509 000
36 238 000
271 000
Kostnader
2012
5 815 000
2 883 000
4 365 000
2 222 000
5 222 000
1 266 000
1 636 000
974 000
396 000
928 000
3 919 000
29 626 000
2013
6 781 000
3 515 000
4 830 000
2 224 000
6 477 000
151 000
1 711 000
5 000
1 103 000
604 000
904 000
4 350 000
32 655 000
8 794 000
3 133 000
4 535 000
1 908 000
4 959 000
1 638 000
1 774 000
29 000
3 712 000
687 000
(24 000)
5 364 000
36 509 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 5%
KOSTNADER
44000 000
30000 000
42000 000
20000 000
40000 000
10000 000
38000 000
2011
2012
2013
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
12 738 000
10 308 000
6 992 000
14 209 000
10 126 000
7 578 000
16 374 000
10 720 000
9 144 000
TOTALE KOSTNADER
30 038 000
31 913 000
36 238 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
2013
2012
20
10
15
8
18
4
6
3
1
3
13
100,00
2013
21
11
15
7
20
0
5
0
3
2
3
13
100,00
24
9
12
5
14
4
5
0
10
2
(0)
15
100,00
2011
2012
2013
32
10
39
1
25
7
41
2
9
8
48
4
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
82
75
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
1 939 000
3 309 000
295 000
595 000
300 000
2012
1 590 000
3 634 000
301 000
605 000
300 000
2013
1 522 000
3 799 000
304 000
607 000
303 000
6 438 000
6 430 000
6 535 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
604 000
Infrastrukturkompensasjon
1 888 000
Andre drifts-/salgsinntekter
154 000
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 2 646 000
2012
396 000
1 908 000
138 000
2 442 000
2013
686 000
1 908 000
150 000
2 744 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
3 792 000
3 988 000
3 791 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
2
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
71
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
51
OPPSUMMERING
Kvithamar er sentralt plassert i en region med betydelig produksjon av jordbruks- og
hagebruksprodukter og der leveransene til andre deler av landet er viktig. Kvithamar disponerer
jordressurser som er representative for Midt-Norge og arealer som er godt egnet for feltforsøk. MidtNorge sammen med sørlige del av Nordland representerer det nordligste volumproduserende
landbruket i landet. Enheten har økologisk omlagt jord og har et tett samarbeid med Bioforsk
Økologisk som nytter arealene her i sine prosjekter. Enheten vil være viktig for utviklingen av
produksjonsorientert kunnskap.
Kvithamar har en bygningsmasse, den eldre og den fra utbyggingen i 1979/82, som er en utfordring.
En del av den eldre bygningsmassen er saneringsmoden og ikke tjenlig for forskningen. Den vil neppe
være det ved en ev. renovering heller. Det er behov for å ha en kritisk gjennomgang av behovet for
infrastruktur på Kvithamar, så vel veksthus som andre bygninger. Det kan medføre sanering og en
omrokkering av dagens logistikk og ev. erstatning av gammel bygningsmasse med noe nytt og mer
formålstjenlig.
Det bør vurderes å legge til grunn nye premisser og andre og enklere renoveringer/utbygginger,
inkludert sanering, tilpasset den fremtidige forskningen. En samling av hele enheten sør for
fylkesveien, samtidig som salg av tomteområdet nord for fylkesveien bør også kunne vurderes.
Dagens utleie av bygningsmasse bør også være et viktig element i behovsvurderinger av fremtidig
infrastruktur.
Som en enhet med stor vekt på feltforsøk må Kvithamar i likhet med Apelsvoll, må enheten ha
veltilpasset forskningsteknisk utstyr og kompetanse for å gjennomføre feltforsøk av høy kvalitet,
effektivt og med lavest mulig kostnad.
Det er viktig for utbytte av forskningen for regionen at det er et konstruktivt samarbeid mellom
Kvithamar, Økologisk og Tjøtta. Kvithamar må ha vitenskapelig kompetanse på internasjonalt nivå
som kan samarbeide med forsknings- og innovasjonsmiljøet i Trondheim og som samtidig vil kunne gi
tilgang til avansert infrastruktur og forskningsutstyr (NTNU/SINTEF/NINA etc.).
ANBEFALING
Bioforsk prioriterer Kvithamar, i likhet med Apelsvoll, som en enhet der det legges til rette for
effektiv og kvalitetssikret gjennomføring av feltforsøk. Det innebærer en oppgradering av
forskningsteknisk utstyr og en bedre tilpasning av bygningsmassen basert på forskningens behov. Det
anbefales at man har en kritisk gjennomgang av bygningsmassen med mål om å redusere volumet og
vedlikeholdsutgiftene og effektivisering av logistikken. Utviklingen av infrastrukturen må ta
utgangspunkt i forskningens behov, i mindre grad i den eldre bygningsmassen. Det anbefales å
utvikle forsknings- og innovasjonsarbeidet mot Trondheim for bl.a. å øke tilgangen på infrastruktur
og utstyr.
52
Særheim
Bioforsk Vest Særheim hadde i 2013 19 ansatte (16,7 årsverk), derav 8,6 forskerårsverk.
Plantedyrking i regulert klima, planter til utomhusbruk, juletre og pyntegrønt, samt etablering og
skjøtsel av grøntanlegg er hovedarbeidsområdet til Bioforsk Vest Særheim. I tillegg er
tidligproduksjon av bær, og økologisk dyrking av grønnsaker i veksthus viktige områder. FoUengasjementet dekker hele produksjonen, fra jord til bord, med hovedvekt på produksjonssystem og
produktkvalitet (f.eks. holdbarhet, smak og mattrygghet). På fagområdet grøntmiljø legges det særlig
vekt på etablering og skjøtsel av grøntanleggsplanter, utvikling av miljøvennlige metoder for
parkdrift, og utvikling av vekstmedium for grøntmiljøplanter basert på kompost. Senteret har også et
betydelig engasjert i regional næringsutvikling.
Eiendom/areal
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
Gr/Bygg typenavn
1954
1964
1988
1965
1965
1997
1990
2001
2000
462 237
Status fredning
1947
Eierstatus
S ÆRHE IM
Komm.n r. 1120 - G n r. 16 - b r.n r. 1
DRIFT SBYGNING
FORSØKS- OG ADM.BYGNING
VEKST HUS/SERVICEBYGG
ENEBOLIG 5
HYBELHUS
KONT ORFLØY
VEKST HUS
VEKST HUS
GARASJER
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
Komp leks / G ru n n /Byg g - n avn
EID
2 841
2 842
2 138
170
132
920
97
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
N
N
N
N
N
N
N
N
N
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADMIN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOLIG
BOLIG
KONT OR-/ADMIN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/LAGER/UT HUS
0
2
2
2
2
2
2
2
1
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Særheim er registrert oppført med ni bygninger. Av disse er det én bygning det ikke er behov for og
én bygning det er lite behov for. Driftsbygningen er en av bygningene som det ikke er behov.
Bygningen ligger sentralt på tunet, og det arbeides med planer for å rive bygningen. De årlige driftsog vedlikeholdskostnadene for eiendommen (inkl. personalkostnad), med fradrag for leieinntekter,
er på kr. 2,8 mill. kr. I tillegg er det et stort vedlikeholdsetterslep, sannsynligvis i størrelsesorden flere
millioner kroner, for betydelige deler av de bygningene enheten har stort behov for.
Konklusjonen er at Særheim med to unntak har behov for den bygningsmassen enheten disponerer i
dag, at driftsbygningen, som det betales vel 320 000 kr i årlig husleie for, bør rives, at det er til tross
for betydelige årlige vedlikeholdskostnader, er et vedlikeholdsetterslep på flere millioner kroner. Et
bortfall av husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat.
53
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Fra Særheim er det utgitt 54 vitenskapelige artikler fra 2006 til 2013. Av disse hadde 29
førsteforfatter og 24 sisteforfatter fra Særheim. Hagebruksproduksjonene, inkludert grøntanlegg er
viktige områder, likeså fôrproduksjon/herdighet og vegetabilenes innholdsstoffer.
Tekniske rapporter
Antall Bioforsk RAPPORT er 18 med 13 med første og 8 som sisteforfatter. Hagebruk,
grovfôrproduksjon og miljøspørsmål dominerer publiseringen. Få av rapportene fremstår som
tilbakemelding på oppdrag.
Innovasjoner
Det er stor kreativitet i forsøksvirksomheten på Særheim, især innenfor bærproduksjon i veksthus.
Særheim/Michel Verheul har én patent (dyrkingssystem for tomat).
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
8304
NFIX
Eksternt HIA
1 500 000,00
1510165
Aronia
1 405 433,06
8501
Moreller, rips og solbær i veksthus
794 745,33
8203
Dykring av bringebær i veksthus
631 704,40
1510065
Konsulenttjenester Veksthus
594 154,37
8229
Tidlig jordbær i tunnel
485 189,23
54
ØKONOMI
SÆRHEIM
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2012
17 308 000
16 908 000
400 000
2011
2013
18 943 000
18 900 000
43 000
2012
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
INNTEKTER
18 651 000
20 194 000
(1 543 000)
2013
8,8
3,1
3,4
15
8,0
5,1
2,4
15,5
Inntekt
46000 000
25000
8,0
5,1
3,0
16,1
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
3 054 000
273 000
2 696 000
1 493 000
165 000
753 000
238 000
12 000
4 121 000
854 000
66 000
3 583 000
17 308 000
2013
4 259 000
201 000
3 450 000
1 479 000
416 000
751 000
661 000
3 000
1 422 000
10 000
661 000
5 630 000
18 943 000
3 800 000
541 000
1 074 000
1 190 000
907 000
489 000
108 000
403 000
4 380 000
741 000
(106 000)
5 124 000
18 651 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 3%
KOSTNADER
44000 000
20000
42000 000
15000
2011
2012
2013
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
10 112 000
2 970 000
3 826 000
10 378 000
3 744 000
4 778 000
11 410 000
2 748 000
6 036 000
TOTALE KOSTNADER
16 908 000
18 900 000
20 194 000
40000 000
10000
38000
5000 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjeneste prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
2011
2013
2012
18
2
16
9
1
4
1
0
24
5
0
21
100,00
2013
22
1
18
8
2
4
3
0
8
0
3
30
100,00
20
3
6
6
5
3
1
2
23
4
(1)
27
100,00
2011
2012
2013
17
3
41
-
16
4
37
11
3
45
Strategiske Instituttprogram
SUM PROSJEKTER
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
1 736 000
2 094 000
590 000
590 000
230 000
2012
432 000
2 457 000
604 000
604 000
239 000
2013
1 091 000
2 338 000
607 000
607 000
243 000
5 240 000
4 336 000
4 886 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
661 000
Infrastrukturkompensasjon
1 178 000
Andre drifts-/salgsinntekter
3 500
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 842 500
2012
853 100
1 190 000
11 000
2 054 100
2013
741 422
1 190 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
1 931 422
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
3 397 500
2 281 900
2 954 578
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
61
57
59
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
OPPSUMMERING
Fra å være en enhet tungt engasjert i problemstillinger for jordbruket har Særheim utviklet seg til å
ha hovedfokus på hagebruksproduksjoner og grøntanlegg. I denne regionen er dette viktige
produksjoner i landbruket og som sådan viktig å prioritere forskningsressurser til. Husdyrholdet i
regionen er svært omfattende. Av klimatiske forhold er produksjonsbetingelsene særegne.
Planteartene for fôrproduksjon og beite er i noen grad forskjellige fra de andre husdyrregionene. Det
medfører at tjenlig kunnskap må til en viss grad skapes lokalt, samtidig som potensialet for
generalisering av forskningen er noe begrenset.
Hvis Bioforsk, ut fra forskningsstrategiske vurderinger, velger å prioritere økt satsing på vitenskapelig
kunnskapsproduksjon for jordbruket i regionen, må det ut fra den foreliggende situasjonen, bygges
opp både infrastruktur og utstyr tilegnet formålet.
Det er viktig for Bioforsk å utvikle kunnskap for ulike produksjoner innenfor hagebruk, både nasjonalt
og spesifikt for regionen. For grønnsakkulturer i veksthus har Særheim, ut fra sin kompetanse og
fysiske ressurser, hatt en svært sentral rolle i kunnskapsutviklingen. Næringen har utviklet seg, bl.a.
med nye problemstillinger, mens forskningsanlegget på Særheim stort sett er det samme som den
55
gangen det ble bygd. For å kunne følge opp dagens behov for forskningstjenester for denne
næringen, er det nødvendig med betydelige investeringer bygninger og annen infrastruktur.
Som en av tre sentrale enheter med profesjonalisert feltarbeid bør enheten ha tilgang på økologiske
jordarealer.
ANBEFALING
Enheten foretar sanering av bygningsmasse som det ikke er bruk for. Særheim bør fortsatt være
sentral i kunnskapsproduksjon for veksthuskulturer og andre kulturer som nytter klimaregulerte
produksjonsforhold. Det anbefales at vekshusanlegget oppgraderes eller saneres for etablering av et
tidsmessig anlegg. Anlegget bør være komplementært til anleggene i Tromsø og på Ås. Bak en ny
satsing på produksjonsorientert forskning innen jordbruk, som vil måtte resultere i en investering i
infrastruktur, utstyr og kompetanse, må det foreligge en forskningsstrategisk beslutning. Alternativt
kan produksjonsorientert forskning foregå i samarbeid med NLR og gardbrukere, uten oppbygging av
egen infrastruktur (bygg, anlegg, maskiner).
Jord & miljø, Ås
Bioforsk Jord og miljø, Ås hadde i 2013 81 ansatte (73,2 årsverk), derav 57,5 forskerårsverk.. De
representerer en bred faglig bakgrunn som omfatter jordfag, hydrologi, agronomi, mikrobiologi,
naturforvaltning, biologi, miljøkjemi, geologi, miljøteknologi og samfunnsøkonomi. Ca. 60 % av
forskerne har doktorgrad.
I forskningslaboratoriet utføres spesialanalyser og laboratorieforsøk med jord, vann, avfall og
filtermedium i ulike skala. Miljøovervåkning av jord, overflatevann og grunnvann er viktige
arbeidsoppgaver, og J&M har bl.a. ansvaret for JOVA - Jord og vannovervåkning i landbruket. Dette
er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Mye av forskningen går for
seg ute i felt, i overvåkingsfelt, og i andre forurensningsbelastede eller upåvirket lokaliteter i
terrestrisk miljø.
Eiendom/areal
Jord og miljø er leietaker, og har behov for de tre bygningene de leier hele eller deler av. Enhetene
leier sine lokaler av hhv. Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser og Sagabygget AS. Det leies
også laboratoriefasiliteter av NMBU. Samlet årlig husleie utgjør 2 546 000 kr. Nødvendig opprusting
ut over årlig vedlikehold, er stort sett utført for huseiers regning, med en tilsvarende økt husleie som
resultat. Det er ikke grunn til å anta at enheten kan få leid alternative lokaler billigere eller til samme
pris andre steder, snarere tvert om. Bygningene er stort sett i brukbar stand, men laboratoriet
forutsettes, etter et tilsyn, oppgradert på flere viktige sikkerhetsområder.
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Det er ikke utarbeidet oversikt for Bioforsk jord og miljø
56
Tekniske rapporter
Det er ikke utarbeidet oversikt for Bioforsk jord og miljø
ANNEN PRODUKSJON
Enheten leverer analysetjenester. For webGIS Avløp er det inngått lisensavtaler med ca. 40
kommuner. Enheten har også noen lisensavtaler med private firma.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
Eksternt finans. 2013
8355
ClimaAdapt
8 540 921,94
8576
AGROPRO: Agronomy for increased food production in Norway.
5 478 567,59
8119
Follobanen grunnvannsovervåking - K004762/prosj. nr. 999 140
4 907 701,59
10002
Biogas Reactor Technology for Norwegian Agriculture
3 961 956,08
10001
USE OF SOLAR ENERGY FOR CO2 CAPTURE, ALGAE CULTIVATION AND HYDROGEN PRODUCTION
3 539 290,58
8417
Modelling European Agriculture with Climatae Change for Food Security01.06 2015
2 594 076,02
ØKONOMI
JORD&MILJØ
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2012
84 979 000
76 423 000
8 556 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
86 304 000
83 520 000
2 784 000
2012
52,6
5,6
7,9
66
2013
57,1
3,6
9,7
70,4
57,6
5,6
10,1
73,3
Inntekt
Inntekt
46000
150000000
000
INNTEKTER
90 267 000
92 769 000
(2 502 000)
Kostnader
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2013
17 361 000
11 929 000
8 689 000
19 511 000
3 244 000
4 716 000
34 000
17 605 000
18 268 000
9 460 000
13 650 000
7 861 000
17 395 000
3 824 000
19 000
17 014 000
142 000
2 659 000
84 979 000
354 000
2 861 000
86 304 000
(318 000)
3 094 000
90 267 000
KOSTNADER
44000 000
2012
16 055 000
7 586 000
13 762 000
18 069 000
4 950 000
2 841 000
5 000
18 910 000
2011
2012
2013
100000 000
42000 000
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
41 907 000
24 525 000
9 991 000
47 797 000
23 670 000
12 053 000
52 496 000
23 710 000
16 563 000
40000 000
50000 000
38000 000
TOTALE KOSTNADER
76 423 000
83 520 000
92 769 000
36000 000-
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
2011
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
2012
2013
2013
2012
19
9
16
21
6
3
0
22
0
3
100,00
2013
20
14
10
23
4
5
0
20
0
3
100,00
20
10
15
9
19
4
0
19
(0)
3
100,00
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
2011
2012
2013
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
107
22
204
22
44
18
190
23
49
16
186
29
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
1 323 000
3 298 000
150 000
850 000
2012
1 829 000
3 360 000
180 000
909 000
2013
2 091 000
3 520 000
182 000
911 000
5 621 000
6 278 000
6 704 000
2011
-
2012
-
2013
-
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
Leieinntekter
Infrastrukturkompensasjon
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT
-
-
-
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
5 621 000
6 278 000
6 704 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
5
3
2
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
25
360
17
278
20
282
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
57
OPPSUMMERING
Jord og miljø har i liten grad eid infrastruktur – og den leide infrastrukturen fremstår som vel
utnyttet. Det at man her har etablert fysisk lokalisering både hos NMBU, Skog og landskap og
Plantehelse viser et behov for økt tilgang på kontorer o.l. Etablering og utnyttelse av felles
infrastruktur (f.eks. biogass o.l.) med NMBU har gitt resultater som man ikke ville ha oppnådd uten
samarbeidet.
ANBEFALING
Gruppen kan ikke ut fra dens kunnskapsgrunnlag gi konkrete anbefalinger, men vil peke på at
enheten har gjort tiltak som medfører samlokalisering på campus. Behov for ytterligere, dedikert
infrastruktur og utstyr, må inngå i de videre strategier for instituttet og for hele campus. Trenden
med utvidet infrastruktursamarbeid på campus bør fortsette.
Økologisk
Bioforsk Økologisk er Bioforsks nasjonale kompetansesenter for økologisk landbruk. Bioforsk hadde
37 ansatte (30,1 årsverk) lokalisert til enheten på Tingvoll, herav 17,4 forskerårsverk i 2013.
Mellom 60 og 70 % av aktiviteten ved enheten på Tingvoll er forskning, utredning,
utviklingsprosjekter, nettverk, formidling og rådgivning til myndigheter og forvaltning (nasjonale
oppgaver) innen økologisk landbruk og matproduksjon. Resten av aktiviteten er knyttet til
konvensjonell landbruksproduksjon, utmarksnæringer og fornybar energi, med utspring i regionale
behov og satsinger. De ansatte representerer en bred faglig bakgrunn: næringsforsyning, agronomi,
husdyrfag, plantevern, hagebruk, klima- og miljøfag, agroøkologi, prosesskjemi, GIS /
kartkompetanse, bioenergi og solenergi. Det arbeides med hele verdikjeden fra jord til bord.
Bioforsk Økologisk koordinerer og initierer økologiske prosjekter i hele organisasjonen.
Spesielle forhold – beliggenhet, samarbeidspartnere etc.:
- Gjeldende avtale mellom LMD og Norsøk ved etablering av Bioforsk
- Samarbeidet med NORSØK har gitt tilgang på særlige fasiliteter for forskning – økologisk
gardsbruk, fjøs, biogassanlegg, flisfyringsanlegg (fullskala FoU-anlegg innenfor bioenergi i)
- Langtidsstudier på økologisk gardsbruk (Tingvoll Gard) siden 1990 (jord, avling, husdyrhold,
klima)
- Sterk regional forankring i et viktig produksjonsfylke
- Unikt og sterkt fagmiljø innenfor økologisk landbruk og matproduksjon i norsk sammenheng,
stort internasjonalt nettverk
- LMD har gått inn med midler til etablering av Tingvoll økopark, kunnskaps- og
formidlingssenter der Bioforsk kan selge kompetanse
I utarbeiding av ny organisasjonsstruktur for Bioforsk ble det vedtatt å opprette «Nasjonalt
kompetansesenter for økologis landbruk og matproduksjon» som en seksjonsovergripende satsing og
støttefunksjon for seksjonene under divisjon Landbruk. Den økologiske forskningen skal som
hovedprinsipp organiseres i de respektive fagseksjoner. Forskning på driftssystemnivå innen
økologisk landbruk kan organiseres i det nasjonale kompetansesenteret.
Senteret har følgende oppgaver og roller:
58








Forsknings- og fagstrategier
Bidra med forskningsbasert kunnskap for å nå myndighetenes mål for økologisk produksjon
Tverrfaglig samarbeid og verdikjedeperspektiv
Initiativtaker, pådriver, koordinator, markedskontakt
Supplerer og støtte de respektive seksjoner
Regelverk
Formidling, demonstrasjonsgard, demonstrasjonshage
Profilering
Eiendom/areal
Biof orsk Økologisk
Administ rasjonsbygg
KVM
1952
f red. Bruk
Behov f or
Komment arer
900
NORSØK
N
undervisning/ f orskning
2
Trenger økt areal, jf r ut redning
Vognbua
200
"
"
garasje/ lager/ ut hus
2
Trenger ombygging t il garderobe og grovlab
Klimarom
60
"
"
jord/ skogbruksbygning
2
jf r ut redning
Biogassanlegg
300
"
spesielle bygg
2
Sol- og bioenergisent er
300
"
undervisning/ f orskning
2
Tingvoll/Økologisk er leietaker, og omfattes ikke av ordningen med husleiekompensasjon.
Bioforsk leier administrasjonsbygg, arbeidsrom og oppalsrom i driftsbygning og garasje/verksted iht.
en 20-årig leiekontrakt med Norsk senter for økologisk landbruk, signert mai 2012. Samlet årlig
husleie utgjør 875 000 kr. Årlige leieinntekter utgjør knapt 120 000 kr.
Det er akutt behov for utbedring av grovlaboratorium/garderobe/smittesluse/kjøkken for å ivareta
den aktiviteten som foregår i dag. Arealer til feltforsøk på Tingvoll leies av forpakter på prosjektbasis.
Økologisk utfører sine feltstudier stort sett ved andre enheter i Bioforsk, ved NMBU eller på
gardsbruk, ofte i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving. Tingvoll Gard/NORSØK har bygd nytt fjøs,
biogassanlegg og distribusjonsnett for biogass. Det er også etablert et regionalt sol- og
bioenergisenter på Tingvoll Gard, og dette gir prosjektinntekter til Bioforsk i form av
formidlingsoppdrag og FoU-aktivitet. Bioforsk har leieavtale om bruk av biogassanlegg til FoUvirksomhet og sol- og bioenergisenter til demonstrasjonsformål og andre prosjekt/aktiviteter.
Avtalene utløpet i 2019. Biogassanlegget er særlig tilpasset fullskala FoU-virksomhet og bør benyttes
av hele Bioforsk.
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Økologisk er delaktig i 79 vitenskapelige artikler i perioden 2006 – 2013, derav 36 med
førsteforfatterskap og 13 som sisteforfatter. Som tidligere nevnt er forskningsmaterialet i stor grad
skapt i samarbeid med andre med annen lokalisering. Flertallet av artiklene har tilknytning til
økologisk landbruk, men med kunnskap som også er tjenlig for andre produksjonsformer. Mange
59
artikler tar ikke for seg spesifikke økologiske problemstillinger. Viltforvaltning er f. eks. et område
med stor vitenskapelig produksjon.
Tekniske rapporter
Økologisk har utarbeid 38 Bioforsk RAPPORT i tiden 2006-2013. De fleste er fagrapporter, med noen
få oppdragsrapporter i blant. Tematisk har de fokus på økologisk landbruk/økologisk mat, men også
her er viltforvaltning godt representert. Det er også flere rapporter angående biogass.
ANNEN PRODUKSJON
Bioforsk Økologisk har et særlig ansvar for rådgivning innen fagfeltet der Bioforsk Økologisk
operasjonaliserer Bioforsks Agropub som er Norges største kunnskapsbase innen økologisk landbruk.
Bioforsk Økologisk har utviklet et planleggings og rådgivningsverktøy for drift og omlegging til
økologisk produksjon. Verktøyet blir brukt i rådgiving og blir kontinuerlig oppdatert. Dette gjøres i
samråd med ulike brukergrupper og ved å skaffe av nye og relevante data.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
Ekstern finans. 2013
20166
FORUT
3 565 490,19
20159
TICKLESS
3 152 301,44
20199
Forest ungulates (ElgSkog3)
2 703 293,06
2010163
Environm. & eco.sust of org. dairy farms
2 175 619,29
20245
CYCLE
1 027 101,22
2010122
Hjortmerk 2. Hordaland
1 012 309,53
60
ØKONOMI
ØKOLOGISK
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ANSATTE /ÅRSVERK
2011
2012
32 641 000
30 553 000
2 088 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
31 682 000
31 260 000
422 000
2012
17,5
11,1
7,4
36
2013
17,7
9,5
4,6
31,8
17,5
8,3
4,4
30,2
Inntekt
Inntekt
40000
46000000
000
INNTEKTER
30 768 000
32 384 000
(1 616 000)
Kostnader
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
5 923 000
4 825 000
5 385 000
484 000
3 122 000
7 000
2 947 000
54 000
8 955 000
114 000
31 000
794 000
32 641 000
2013
5 521 000
5 635 000
9 689 000
529 000
3 126 000
15 000
2 592 000
22 000
3 329 000
118 000
46 000
1 060 000
31 682 000
5 707 000
4 069 000
10 716 000
1 243 000
195 000
3 433 000
7 000
4 221 000
126 000
(53 000)
1 104 000
30 768 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 11%
35000 000
44000 000
30000 000
KOSTNADER
25000
42000000
000
20000 000
40000 000
15000 000
2011
2012
2013
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
16 568 000
10 472 000
3 513 000
19 149 000
7 322 000
4 789 000
19 349 000
6 995 000
6 040 000
TOTALE KOSTNADER
30 553 000
31 260 000
32 384 000
10000
38000000
000
5000 000
36000 000
-
2011
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
2012
2012
2013
2013
2013
2012
18
15
16
1
10
0
9
0
27
0
0
2
100,00
17
18
31
2
10
0
8
0
11
0
0
3
100,00
2011
312 000
435 000
350 000
350 000
350 000
2012
415 000
609 000
361 000
361 000
361 000
2013
435 000
870 000
365 000
365 000
365 000
1 797 000
2 107 000
2 400 000
2011
118 000
2012
114 000
2013
126 000
118 000
114 000
126 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
Leieinntekter
Infrastrukturkompensasjon
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
1 679 000
1 993 000
2 274 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
2011
2012
2013
62
9
42
53
10
41
31
19
33
4
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
113
104
87
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
19
13
35
4
1
11
0
14
0
(0)
4
100,00
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
OPPSUMMERING
Tingvoll Gard har relativ lite forskningsteknisk utrustning og Økologisk er den enheten i Bioforsk som
utfører størst andel av sine feltstudier på andre enheter i Bioforsk og andre steder (f.eks.
hjorteforskningen, husdyrforskningen). Husdyrforskningen er hovedsakelig lokalisert til Senter for
husdyrforsøk/NMBU og i samarbeid med Veterinærinstituttet, men også en del på Tingvoll Gard og
andre gardsbruk. I likhet med Tjøtta inngår sau i husdyrforskningen, p.t. med særlig fokus på flått.
Denne måten å organisere forskningen på har ført til stor primærproduksjon. Feltforsøk på innmark
lokaliseres hovedsakelig til andre enheter i Bioforsk.
Forskerne på Tingvoll har stor faglig spennvidde i sin produksjon. En liten del av forskningen er
stedbunden til Tingvoll Gard, men en stor del er knyttet til regionalspesifikke problemstillinger og
regionalt samarbeid, herunder tilgang til samarbeid med forskningsinstitusjoner og på regionale
forskningsfasiliteter. Bredden og dybden i forskerne sin kompetanse gjør at samarbeidet med andre
avdelinger og andre institusjoner er omfattende.
Det ligger sterke føringer i den nye organisasjonsstrukturen og de langvarige avtalene av nyere dato.
Internt i Bioforsk og for dets kjerneaktivitet vil senteret være et strategiorgan som initierer,
koordinerer og gir faglig støtte til fagseksjonene. Slik man tolker organisasjonsmodellen, vil de fleste
61
forskerne lokalisert til Tingvoll Gard ha sin operative forskning og tilhørighet hovedsakelig i
fagseksjonene under dens respektive ledelse og det vil være seksjonens/ledelsens å ha ansvar for
tilgjengelig infrastruktur.
Kompetansesenteret skal også ha oppgaver opp mot myndigheter på sitt fagområde og arbeide med
formidling og profilering. Ansvaret for den primære forskningsformidlingen ligger i dag til
prosjekteier. Rådgivning er ikke nevnt som oppgave for kompetansesenteret slik det er tydeliggjort i
LMDs tildelingsbrev.
ANBEFALING
Opppgaver som ikke er e åpenbar kjerneaktivitet for Bioforsk (demonstrasjonshage o.l.), anbefales å
løftes ut av Bioforsk og over til NORSØK/Tingvoll Økopark.
Det anbefales at Bioforsk inngår en utvidet driftsavtale med NORSØK for kompetansesenteret
innenfor rammene av foreliggende avtaler. Driftsavtalen inkluderer kontorleie og nødvendige
fasiliteter knyttet til kontorfunksjonene og drift av de funksjoner som ligger under Bioforsks
kjerneaktivitet (nødvendige forskningstekniske ressurser for stedlig forskning og innovasjon,
herunder biogassanlegg og fasiliteter for innsamling, bearbeiding og lagring av prøvemateriale for
videresending). Kostnaden med økt leieareal dekkes av innsparing ved utfasing av ikke kjerneaktivitet
(demonstrasjonshage).
Landvik
Det var 15 ansatte (14,5 årsverk) på Landvik i 2013 som omfattet 8,8 forskerårsverk.
Den nasjonale forskningsledelsen innenfor grønnsaker, frøavl og sportsgras er plassert her. I
grønsaksforskningen står balansert næringsforsyning, gjødslingsteknikk og større mangfold i
vareutvalget sentralt. Andre viktig område er kvalitet og helsevirkningen av grønsaker i kosten. Det er
særlig interessant å studere innholdet av helseriktige stoff i ulike grønsaksarter og -sorter, og
virkningen dyrkingsteknikken har på disse stoffene. Bioforsk Øst Landvik er også sentral når det
gjelder forskning på økologisk grønsakproduksjon og tidligpotet. Planteproduksjon i kombinasjon
med fiskeoppdrett, «aquaponics», er et nytt forskingsområde.
I frøavlsforskingen arbeides det mest med frøavl av gras og kløver, men har også spesialkompetanse
på frøavl av grønsaker og blomsterarter.
Enheten har bygd opp forskningskompetanse på sportsgras, og har et av de beste anleggene for
golfgreen-forskning i Europa. Dette fagfeltet er i kontinuerlig utvikling, og består av to
lysimetergreener, og tre andre forsøksgreener, samt fairwayforsøk. I tillegg blir en minifotballbane
brukt til forsøksformål. Det samarbeides tett med Norges Golfforbund, Norges Fotballforbund,
kommuner og idrettslag om kursing, møte og konsulentoppdrag, i tillegg til forskningen.
Landvik er godkjent som autorisert frøforretning, og vi har utstyr og kompetanse for renhets- og
spireanalyser av frø, og et velutstyrt frørensingsanlegg. Enheten utfører analyser av kompost, og har
vevslaboratorium og vekstrom.
62
Eiendom/areal
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
Gr/Bygg typenavn
L A N D V IK
K om m .n r. 0904 - G .n r. 88 - B r.n r 4
GAMMEL HOVEDBYGNING
FORSØKSLEDERBOLIG
GARASJE
VEKST HUS
VEKST HUS
ARBEIDSROM/VEKST HUS
FYRROM/ARBEIDSROM
DRIFT SBYGNING/ADM.BYGNING
ADM. BYGNING - NY
BRØNNHUS
BOLIGHUS
UT HUS
ADM. BYGNING - GAMMEL
Status fredning
L A N D V IK
HO M M E DAL
K om m .n r. 0904 - G .n r. 87 - b r.n r. 1
FORPAKT ERBOLIG
DRIFT SBYGNING/REDSKAPSHUS
Eierstatus
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p leks / G ru n n /B yg g - n avn
1953
1953
1948
1830
1952
1952
1958
1958
1958
1993
1956
1991
1968
1800
1920
1956
320
500
95 000
EID
EID
N
N
EID
408
240
32
220
220
192
54
779
869
20
140
145
650
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
BOLIG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
0
2
UNDERVISNING/FORSKNING
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
BOLIG
BOLIG
GARASJE/LAGER/UT HUS
GARASJE/LAGER/UT HUS
GARASJE/LAGER/UT HUS
GARASJE/LAGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADMIN.BYGG
KONT OR-/ADMIN.BYGG
GARASJE/LAGER/UT HUS
BOLIG
GARASJE/LAGER/UT HUS
KONT OR-/ADMIN.BYGG
0
0
1
1
1
1
2
2
2
2
1
2
2
0=ikke
behov, 1=Litt
behov,
2=Behov
N=Ikke
fredet,
F=Fredet
Landvik oppført med 16 bygninger. Av disse er det tre bygninger enheten ikke har behov for og fem
bygninger det er litt behov for. Resterende åtte bygninger er det behov for/blir benyttet. For de
bygningene det er kun litt eller ikke behov for, så er bygningene, med to unntak, utleid. På Landvik er
det nettopp gjennomført en betydelig opprusting, og det derfor et relativt begrenset behov for annet
enn fortløpende vedlikehold. Også på Landvik er det en utfordring av bygninger som skulle kunne
avhendes ligger på eller i nær tilknytning til tunet. Én bygning har behov for totalrenovering, men
denne bygningen disponeres i dag av andre, og Bioforsk har verken løpende kostnader eller inntekter
i forbindelse med bygningen. Landvik har nytt veksthus for forsking på «aquaponics» bygd såesielt
for dette prosjektområdet. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal), med fradrag for
leieinntekter er på 2,4 mill. kr.
Konklusjonen er at Landvik disponerer en del bygninger enheten har lite eller ikke behov for, at det
vil medføre betydelig husleiereduksjon om disse bygningene avhendes, men også at avhending vil
medføre husleieinntektsbortfall på tilsvarende beløp, at det er et svært begrenset behov for
opprusting av bygningsmassen ut over det årlige fortløpende vedlikeholdsbehovet. Et bortfall av
husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat.
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
63
I perioden 2006 – 2013 har forskere på Landvik vært delaktig i 49 vitenskapelige publikasjoner.
Landvik har hatt et sterkt eierskap til sine publikasjoner med 32 førsteforfatterskap og 18
sisteforfatterskap. Dominerende tema er frøavl og gras til grøntanlegg/golfanlegg. Grønnsaker er det
andre viktige temaet der særlig innholdsstoffer og kvalitet koblet til bl.a. helse er sentralt Få
publikasjoner omhandler produksjonssystem. Samarbeidet med Nofima dokumenteres. Forskernes
samarbeid med Særheim er verdifullt og synliggjør utnyttelse av kompetanse og utstyr innenfor
kjemisk analyse. Den vitenskapelige produksjonen er nær knyttet til de ressurser som enheten
disponerer.
Tekniske rapporter
51 Bioforsk RAPPORT ble utarbeidet i perioden 2006-2013. Av disse rapportene var førsteforfatter fra
Landvik i 44 tilfeller og enheten hadde sisteforfatter på 18. Rapportene er både oppdragsrapporter
og resultatbeskrivelser fra forskningen.
ANNEN PRODUKSJON
Som autorisert frøforretning oppformerer Landvik FJELLFRØ for kommersielt salg. Virksomheten har
vært et samarbeid med frødyrkere, NVE, Statskraft, Forsvarsbygg og Felleskjøpet som er støttet av
Innovasjon Norge. Dette er en aktivitet som bør avvikles. Frøavlsmiljøet har en svært omfattende
kunnskapsformidling rettet særlig mot produsenter.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
Eksternt HIA
190011
ECONADA
2 882 965,54
190026
Acuaponics NOMA (Nordic Marine) New Innovations for Sustainable
1 842 150,97
190037
Bedre polinering av rødkløver
1 354 500,00
190010
TWS Better turfgras survival in a changing winter climate
1 214 000,00
1910122
Utprøving av Primo Maxx og fungicider for STERF og Syngenta
956 584,53
190036
Lokal matsatsing
844 310,67
64
ØKONOMI
LANDVIK
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2012
18 581 000
18 161 000
420 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
18 087 000
19 518 000
(1 431 000)
2012
7,6
5,3
0,5
13
2013
7,7
5,0
0,7
13,4
8,8
5,0
0,7
14,5
Inntekt
46000 000
25000
INNTEKTER
18 243 000
19 300 000
(1 057 000)
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
2 440 000
1 222 000
2 687 000
1 349 000
882 000
2 814 000
93 000
16 000
4 096 000
208 000
725 000
2 049 000
18 581 000
2013
2 705 000
1 512 000
2 210 000
1 354 000
611 000
2 450 000
379 000
76 000
3 597 000
225 000
659 000
2 309 000
18 087 000
1 874 000
1 204 000
2 525 000
1 106 000
1 339 000
1 841 000
870 000
93 000
4 004 000
284 000
1 071 000
2 032 000
18 243 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 5%
KOSTNADER
44000 000
20000
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
42000 000
15000
2011
2012
2013
7 906 000
6 657 000
3 598 000
8 374 000
5 232 000
5 912 000
9 846 000
4 550 000
4 904 000
18 161 000
19 518 000
19 300 000
40000 000
10000
TOTALE KOSTNADER
38000
5000 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
13
7
14
7
5
15
1
0
22
1
4
11
100,00
2013
15
8
12
7
3
14
2
0
20
1
4
13
100,00
10
7
14
6
7
10
5
1
22
2
6
11
100,00
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
971 000
1 703 000
110 000
200 000
142 000
2012
800 000
3 711 000
119 000
209 000
149 000
2013
1 477 000
1 881 000
121 000
213 000
152 000
3 126 000
4 988 000
3 844 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
225 000
Infrastrukturkompensasjon
1 094 000
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 319 000
2012
208 000
1 106 000
61 000
1 375 000
2013
265 000
1 106 000
61 000
1 432 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
1 807 000
3 613 000
2 412 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
2011
2012
2013
16
9
22
9
7
16
3
11
6
22
1
6
5
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
9
56
9
50
7
52
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2013
2012
OPPSUMMERING
Landvik er en produktiv og utadrettet enhet med et godt samarbeidsnett, bl.a. inn mot næringslivet,
organisasjoner og forskningsinstitusjoner innenfor grøntanlegg/golf. Enheten har stort sett den
infrastruktur som er nødvendig opp mot fagprofilen. Å utnytte muligheten på Særheim er positivt.
Det er viktig at enheten disponerer jordarealer som kan nyttes til forskning innenfor økologiske
driftssystemer. Virksomheten har vært og er fortsatt til dels sterkt knyttet til enkeltpersoner – og
derigjennom sårbar.
ANBEFALING
Landvik opprettholdes uten større endringer, men det bør foretas en kritisk gjennomgang av
bygningsmassens nytteverdi. Det som kan avhendes uten at det går ut over kjerneaktiviteten eller
logistikken bør det gjøres noe med
65
Plantehelse
Bioforsk Plantehelse har nasjonalt ansvar for FoU på plantehelse og plantevern. Senteret er lokalisert
til Ås, og hadde i 2013 100 medarbeidere (92,6 årsverk) som omfattet 49 forskerårsverk
Enheten leverer forskning av høy kvalitet på vern av kulturplanter mot plantesjukdommer, skadedyr
og ugras. Bioforsk legger særlig vekt på å få frem ny, miljøvennlig og kostnadseffektiv
plantevernteknologi som sikrer trygg mat og friske planter.
Det utvikles og brukes morfologiske, biologiske, mikrobiologiske, immunologiske og DNA-baserte
metoder for å påvise skadegjørere i planteprøver. Dyrkere, rådgivere og forvaltningsinstitusjoner
leverer inn prøver av planteprodukt og importerte planter. Forskning på skadegjørere er
kjernevirksomhet ved Bioforsk Plantehelse. Studium av samspill mellom vertsplante og skadegjørere
gir grunnlag for å utvikle effektive tiltak mot sjukdommer, skadedyr og ugras.
Eiendom/areal
70 000
LEID
UNDERVISNING/FORSKNING
12 000
FEST ET
UNDERVISNING/FORSKNING
7 000
1 200
50 000
EID
EID
LEID
N
N
UNDERVISNINGSBYGG
UNDERVISNINGSBYGG
UNDERVISNING/FORSKNING
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
Gr/Bygg typenavn
Status fredning
Eierstatus
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
Kom p leks / G ru n n /Byg g - n avn
P L ANT E HE L S E
NO RDE RÅS - JO RDL E IE
1995
Komm.nr. 0214 - G.nr. 41 - Br.nr. 1
F E L L E S BY G G E T - T O M T
1957
Kom m .n r. 0214 - G .n r. 41 - Br.n r. 1 - F .n r. 99
Plantevernbygningen
2004
Plantevernbygningen
2010
KIRKE JO RDE T - JO RDL E IE
1952
Kom m .n r. 0214 - G .n r. 42 - Br.n r. 1
Garasjebygg
71 Anlegg
Håkonshallen
Ormen Lange
0
2
2
2
2
1
2
2
RØRF E L T
Kom m .n r. 0214
1973
650
EID
UNDERVISNING/FORSKNING
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke
fredet,
F=Fredet
Plantehelsebygningen er nylig totalrehablitetert. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl.
personal) med fradrag for leieinntekter utgjør ca. 9,5 mill. kr.
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
66
Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt for Plantehelse
Tekniske rapporter
Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt for Plantehelse
ANNEN PRODUKSJON
Plantehelse har fire patenter/patentsøknader (JihongLiu Clarke, Gunda Thöming, Geir Kjølberg
Knudsen). Basert på patentene og annen IP er det etablert tre selskaper.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013
Prosjektnavn
Beløp ekstern finans. 2013
1110412
Mykotoksiner i korn 2010-2013 (Mycotoxin contamination..)
4 474 955,63
1110414
Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and sh
3 946 224,07
1110053
Middelprøving (Plantehelse)
3 353 522,33
8297
Sustained and increased organic cereal production by improved nutrient supply an
3 123 903,69
8299
Breeding next generation strawberries by implementing next generation sequencing
2 540 897,49
1110324
SIP - Plant metabolites for healthy plants and healthy people
1 901 986,59
67
ØKONOMI
PLANTEHELSE
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
114 653 000
108 656 000
5 997 000
Årsverk
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2012
2013
115 623 000
110 801 000
4 822 000
2012
48,4
32,0
11,0
91
2013
47,0
31,2
12,0
90,2
49,1
30,6
13,0
92,7
Inntekt
150000 000
INNTEKTER
122 198 000
124 313 000
(2 115 000)
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
KOSTNADER
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
100000 000
50000 000
TOTALE KOSTNADER
2012
15 499 000
25 178 000
13 646 000
7 901 000
15 290 000
901 000
10 000
1 789 000
12 861 000
4 366 000
398 000
16 814 000
114 653 000
2011
2013
16 581 000
29 768 000
19 677 000
7 671 000
17 503 000
1 229 000
479 000
1 813 000
3 617 000
2 666 000
511 000
14 108 000
115 623 000
17 704 000
34 751 000
16 885 000
7 515 000
16 938 000
2 462 000
734 000
1 525 000
8 578 000
1 954 000
(795 000)
13 947 000
122 198 000
2012
2013
56 576 000
30 958 000
21 122 000
58 588 000
29 214 000
22 999 000
64 435 000
31 626 000
28 252 000
108 656 000
110 801 000
124 313 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
-
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
2012
2013
2012
14
22
12
7
13
1
0
2
11
4
0
15
100,00
2013
14
26
17
7
15
1
0
2
3
2
0
12
100,00
14
28
14
6
14
2
1
1
7
2
(1)
11
100,00
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold*
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute*
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr*
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab*
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
2 811 000
11 160 000
235 000
180 000
110 000
1 015 000
15 511 000
2012
3 213 000
11 024 000
241 000
180 000
119 000
1 032 000
15 809 000
2013
3 700 000
10 983 000
243 000
182 000
121 000
1 033 000
16 262 000
2011
43 000
6 409 000
2012
43 000
6 409 000
2013
6 409 000
6 452 000
6 452 000
6 409 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
Leieinntekter
Infrastrukturkompensasjon
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT9 059 000
9 357 000
9 853 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
2011
2012
2013
70
34
48
74
32
56
61
26
67
Strategiske Instituttprogram
2
4
4
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
Internasjonale prosjekter
1
3
5
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
154
166
158
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
SUM PROSJEKTER
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
OPPSUMMERING
Plantehelse har en bygningsmasse (Plantevernbygningen) som gruppen betrakter å være fullt
utnyttet, især etter innflytting av deler av administrative funksjoner. Laboratoriefasilitetene er
omfattende og synes lite koordinert. Bruken av disse fasilitetene bør gjennomgås. Her burde det
vært mulig, selv med de spesifikasjoner som må gjelde for oppgavene og i forhold til oppdragsgivers
krav, å øke utnyttelsesgraden og samtidig får til en mer arealeffektiv organisering. Gruppen er ikke
kjent avtalen med NMBU om utleie av undervisningsrom, utleie av laboratorier til master- og phdstudenter, og det økonomiske mellomværende partene imellom. Her som ellers i Bioforsk, må slike
avtaler baseres på en forretningsmessig forståelse. Utnyttelsesgraden i Håkonshall er ikke kjent.
Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet er særdeles viktige oppdragsgivere/finansiører for
aktiviteten ved Plantehelse.
ANBEFALING
Gruppen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi konkrete anbefalinger angående infrastrukturen ved
Plantehelse. Det anbefales dog å gjennomgå bruken av infrastrukturen, så vel bruken og logistikken
68
på laboratoriene som det forretningsmessige forholdet til NMBU, og bruken av de klimaregulerte
fasilitetene.
Bodø
Bodø hadde i 2013 9 ansatte (8,8 årsverk), derav 5,8 forskerårsverk.
Bioforsk Nord Bodø skiftet navn fra Bioforsk Nord Vågønes i 2007, samtidig med at det ble vedtatt å
flytte forskingen fra garden Vågønes til Torggården som ligg på Campus Mørkved. Dermed er
Bioforsk Nord Bodø lokalisert sammen med Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning som til
sammen utgjør det største forskningsmiljøet i Nordland.
Bodø forsker på dyrking og bruk av alger til næringsformål. Bioforsk Nord Bodø har kompetanse på
ulike felt innen algedyrking, biokjemi, genetikk og økologi. Flere prosjekter utforsker bruken av
marint planteråstoff i næringssammenheng. Det samarbeides også tett med andre forskingsinstitutt
og næringsliv om potensielle arter for dyrking og dyrkingsmetoder. Det første målet er i løpet av de
neste fem årene å velge ut typer som egner seg for ulike formål, og å finne de mest egnede
lokalitetene til å dyrke disse.
Bodø har kompetente forsker og en økt prosjektinngang, nasjonalt og internasjonalt, i samarbeid
med andre aktører. Det er også etablert prosjektsamarbeid med bedrifter i næringen. Utfordringen
er volumet. Det burde ha vært flere å dele inntjeningsbehovet på.
Eiendom/areal
Bioforsk Nord Bodø
Kontorlokaler
387
Leid
Hall 7
2
2
Bodø er leietaker, og omfattes ikke av ordningen med husleiekompensasjon. Det er behov to
bygninger som leies. Samlet årlig husleie utgjør 1 255 000 kr. Det ene av byggene enheten leier, er
under opprusting, og det vil derfor i et antall år påløpe betydelige avskrivningskostnader ved
enheten. Årlig samlet husleieinntekt utgjør ca. 770 000 kr. I forbindelse med at Vågønes selges tapes
husleieinntektene for eiendommen.
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Forskningen på Vågønes/i Bodø har gitt 12 vitenskapelige publikasjoner fra 2006 til 2013. Sju av disse
er basert på materiale fra Vågønes. For seks av disse er ansatte på Vågønes førsteforfatter. De
resterende fem publikasjonene omhandler arbeidet med marine arter, især alger. Førsteforfatter for
69
tre av disse er fra Bioforsk Bodø. I løpet av 2014 vil Bodø publisere minst 8 manus fra arbeidet med
alger.
Tekniske rapporter
Av de fem Bioforsk RAPPORT fra overnevnte tidsperiode er fire basert på virksomhet ved Vågønes.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
300058
Bioteknologisk næringslaboratorium
Eksternt HIA
1 748 503,16
300065
Increasing Industrial Resource Efficiency in Europ.Marine culture
1 068 152,57
300064
ICON-Isolation/Characterization of Norw. Red Algae Suitable for com.Marculture
857 565,61
300071
TROFOR
682 413,64
300067
Development of new fish feed concept based on raw materials from aquaculture
412 658,64
300072
RAFFPINN - Establ.mariculture of red algae for food prod.
403 642,11
ØKONOMI
BODØ
6684000
Nøkkeltall - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ANSATTE /ÅRSVERK
2012
6 684 000
7 504 000
(820 000)
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
7 378 000
8 272 000
(894 000)
2012
5,0
2,0
1,0
8
2013
5,0
1,0
1,0
7,0
6,0
2,0
1,0
9,0
Inntekt
Inntekt
46000
10000 000
000
INNTEKTER
5 995 000
8 375 000
(2 380 000)
Kostnader
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre inntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
KOSTNADER
44000
8000 000
000
42000
6000 000
000
2012
2013
388 000
212 000
2 257 000
510 000
255 000
882 000
210 000
1 970 000
6 684 000
697 000
54 000
108 000
1 112 000
1 464 000
1 403 000
470 000
772 000
199 000
1 850 000
7 378 000
3 800 000
910 000
545 000
540 000
853 000
(2 134 000)
730 000
5 995 000
2011
2012
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader
3 707 000
1 224 000
2 573 000
4 691 000
1 646 000
1 935 000
4 577 000
1 810 000
1 988 000
2013
TOTALE KOSTNADER
7 504 000
8 272 000
8 375 000
40000
4000 000
000
38000
2000 000
000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR. FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
2012
2013
2013
2012
6
3
34
8
4
13
3
29
100,00
2011
2013
1
15
20
19
6
10
3
25
100,00
2012
3
4
1
11
14
12
1
63
15
9
9
14
(36)
12
100,00
2011
285 000
1 375 000
2012
297 000
1 384 000
2013
329 000
1 324 000
1 660 000
1 681 000
1 653 000
2011
772 000
2012
882 132
2013
854 000
772 000
882 132
854 000
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT888 000
798 868
799 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
Leieinntekter
Infrastrukturkompensasjon
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT
2013
4
3
6
2
Strategiske Instituttprogram
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
Holt og Bodø har hatt felles administrasjon i 2012 og 2013, så Bodø kan ha noe høyere
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
3000+2500000
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
15
1
2
18
15
kostnader enn det som fremkommer i oversikten.
OPPSUMMERING
70
Bioforsk Bodø har etter beslutningen om flytting fra Vågønes og styrevedtaket om ny faglig profil
vært i en oppbyggingsfase, både faglig og teknisk. Styret har i sak 21/2012 vedtatt å videreføre
arbeidet med å videreutvikle Bioforsk Nord, Bodø i overensstemmelse med tidligere vedtak. Flere
miljøer har etablert seg på samme forskningsfelt og det er konkurranse om midler til forskningen –
og samarbeid med en næring i utvikling. De nye forskningsfasilitetene nærmer seg ferdigstilling. En
utfordring som da oppstår er drift av både laboratoriet og testanlegget. Testanlegget er teknologisk
avansert. Her vil det trolig være behov for dedikert kompetanse for å sikre driften slik at det ikke
oppstår forskningstekniske feil (døgnkontinuerlig drift). Med den forskerressursen som er lokalisert
her i dag, hviler det store inntjeningskrav på det enkelte prosjekt. En økt total omsetning, basert på
flere forskere, kan være en vei å gå.
Lokalisering av forskningen på Mørkved tilsa et nært samarbeid med UiN. Ut fra dagens
samarbeidssituasjon er ikke disse føringene oppfylt. En felles satsing med UiN gjennom en
forpliktende avtale ville ha skapt både et større og mer konkurransedyktig miljø og trolig en bedre
utnyttelse av det tekniske anlegget. Samarbeidsrelasjonene til Nofima er gode og dette er et
samarbeid som bør utvikles. Det kan derfor vurderes et nærmere samarbeid med Nofima i Tromsø.
Bioforsk Bodø har store utfordringer i oppbygging av et for Bioforsk nytt fagområde. Av erfaring vet
man at det å få etablert aktuell kompetanse, fasiliteter og en tilstrekkelig stor prosjekt- og
oppdragsportefølje som gjør en slik prioritert satsing økonomisk bærekraftig tar tid. Den omfattende
vitenskapelige produksjonen for 2014 kan tolkes som om forskningen gir resultater, men at det
økonomiske og fundamentet er for svakt. Det er behov for å styrke staben med både teknisk og
vitenskapelig personale.
ANBEFALING
Oppbyggingen i Bodø har vært en forskningsstrategisk satsing besluttet av Styret i 2007 og 2012 og
fulgt opp av ledelsen i Bioforsk. Selv om prosjektinngangen er god, er det i dag vanskelig å dekke
kostnadene med driften. En vei å gå kan være å øke forskerstaben og prosjekttilgangen. Gruppen
mener den ikke har et tilstrekkelig grunnlag for anbefaling av konkrete tiltak som angår
infrastrukturen. Det vil i så fall gripe inn i de forskningstrategiske beslutningene som oppbyggingen er
grunnet på.
Gruppen anbefaler at det foretas en snarlig evaluering av status basert på de beslutninger som lå til
grunn for satsingen. Mulig samarbeid med forskningsmiljøet i Bodø og i Tromsø må være med i
vurderingene, likeså et tettere samarbeid med NTNU og andre aktører (NIFES, Møreforskning,
SINTEF, m.fl.). Forskningsfasilitetene som Bioforsk har bygd opp, oppfattes å være vel egnet for
fagprofilen. Den bør også kunne nyttes av andre forskningsmiljøer innenfor sektoren..
Fureneset
Bioforsk Vest Fureneset hadde i 2013 13 ansatte (11,8 årsverk), derav 6,2 forskerårsverk.
Hovedarbeidsområdet ved Fureneset er utviklingsarbeid, forskning og rådgiving innenfor
grovfôrdyrking og kulturlandskap. Forskningen ved Fureneset skjer gjennom samarbeidet med
fagområdene i Bioforsk: Grovfôr og kulturlandskap, Økologisk mat og landbruk, og Plantehelse og
plantevern.
71
Fureneset driv rådgivings- og servicevirksomhet for landbruksnæringen i vestlandsregionen. På
oppdrag fra landbruksavdelingene ved Fylkesmannen i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og
Romsdal utfører Fureneset fagsenter utprøvings- og utviklingsarbeid for landbruk og
landbrukstilknyttet virksomhet. Mye av arbeidet er rettet mot grovfôrdyrking, inkludert økologisk
dyrking, beitebruk og landbrukets kulturlandskap.
Skjøtsel av kystlynghei er et av satsingsområdene. Forskningen omhandler også fôrkvalitet,
overvintring av engvekster i intensive fôrdyrkingssystem, utvikling og tilpassing av rammevilkår for
arealekstensive driftsformer i vestlandsjordbruket for å ivareta et åpent kulturlandskap, skader av
hjortebeiting på eng og skog, og kamp mot siv i eng og beite. På oppdrag for Graminor AS er
Fureneset vestlig utprøvingsstad for gras.
Arealet som blir brukt til forsøksfelt på Fureneset er ca. 90 dekar, inkl. areal som ligg i hvileår mellom
forsøksperiodene (oftest 4-årige forsøksfelt, dvs. attleggsår og tre engår). Fagområdet Grovfôr har ett
langvarig felt i en serie på tre lokalisert til Svanhovd, Fureneset og Særheim (jf. tidligere omtale). De
14 dekar som leies til et grøfteprosjekt ut 2017 kan iht. en intensjonsavtale forlenges ut over
prosjektperioden.
Eiendom/areal
-
FURE NE S E T
Kom m .n r. 1429 - G.n r. 234 - b r.n r. 25
-
FURE NE S E T
Behov for
bygningen
gitt dagens
aktivitet
-
FURE NE S E T
Kom m n r. 1429 - Gn r. 234 - b r.n r. 23
Gr/Bygg typenavn
FURE NE S E T
Kon n .n r. 1429 - Gn r. 234 - b r.n r. 22
Status fredning
-
Eierstatus
744 800
FURE NE S E T
Kon n .n r. 1429 - Gn r. 234 - b r.n r. 18
Totalareal bygg (m²)
1938
Tomteareal
FURE NE S E T
Kom m n r. 1429 - Gn r. 234 - b r.n r. 16
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
EID
-
K om m . n r. 14 2 9 - G . n r. 2 3 4 - b r. n r. 2 6
ENEBOL IG M IDT BØ
FJØS M /HØYROM
BOL IG L UND
FJØS OG VEDROM
BÅT NAUST
T OM ANNSBOL IG
FORSØKS- OG ADM .BYGNING
DRIFT SBYGNING
ENEBOL IG
REDSKAPSHUS M /T IL BYGG
BIL GARASJE
PUM PEHUS M /UT ST YR
VANNM AGASIN
ENEBOL IG
1910
1912
1920
1920
1939
1940
1994
1954
1954
1955
1961
1968
1968
1969
120
100
194
80
30
262
833
1 808
225
412
64
8
24
194
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
BOL IG
KONT OR-/ADM IN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
BOL IG
1
1
2
1
1
2
2
2
2
2
1
2
2
2
VEKST HUS M /KJEL L ER
1978
540
EID
N
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
1
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Fureneset står oppført med 15 bygninger. Av disse oppgis det å være litt behov for seks, mens det er
behov for de resterende ni. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) og med fradrag for
leieinntekter, er på 1 mill. kr. Det er begrenset behov for opprusting ut over det årlige vedlikeholdet,
men én av bygningene har behov for totalrenovering. Alternativet synes i praksis å være riving. Ut
over det er behovet for opprusting begrenset til renovering av tak og liknende samt selvsagt
fortløpende vedlikehold.
72
Konklusjonen er at avhending av de bygningene de er lite behov for vil ha begrenset effekt på
kostnadene ved Fureneset. Det er begrenset behov for opprusting ut over det årlige vedlikeholdet,
men én av bygningene det er lite behov for har behov for total renovering. Alternativet synes å være
riving. Ut over det er behovet for opprusting begrenset til renovering av tak o.l. samt selvsagt
fortløpende vedlikehold. Et bortfall av husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat.
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Vitenskapelig publisering var ikke et mål for fagsentrene fra begynnelsen, men målet har endret seg
mot mer vitenskapelig produksjon med årene. I perioden 2006-2013 var ansatte ved enheten
forfattere i 13 vitenskapelige publikasjoner hvorav en av forskerne har deltatt i publisering av ni,
derav som førsteforfatter av fire og sisteforfatter av to. Genetiske studier og effekter av vinterklima
på grasvekster er de dominerende tema i publikasjonene.
Tekniske rapporter
Enheten har utgitt åtte tekniske rapporter (Biofork RAPPORT) i perioden 2006-2013. En av forskerne
er ene- eller førsteforfatter av sju av rapportene, mens en forsker fra Bioforsk jord og miljø er
førsteforfatter for den siste. De aller fleste rapportene omhandler kulturlandskapsproblematikk på
spesifikke lokaliteter.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
4110026
Graminor - utprøving
Eksternt HIA
249 669,00
4110020
NOFOCGRAN
196 313,00
4110017
Arealproduktivitet, klimagass
172 500,00
4110019
Hjortebeiting på attlegg og ung eng
114 409,50
4110022
Sommargass
112 941,50
4110041
Avling, produktivitet, N-avrenning,
91 642,50
73
ØKONOMI
FURENESET
Nøkkeltall - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ÅRSVERK
2012
9 827 000
8 755 000
1 072 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
11 513 000
11 257 000
256 000
2012
5,5
3,6
2,0
11
2013
6,5
3,6
2,0
12,1
6,2
3,6
2,0
11,8
Inntekt
46000 000
14000
INNTEKTER
11 702 000
11 873 000
(171 000)
Kostnader
12000 000
44000 000
10000 000
42000
8000 000
000
KOSTNADER
6000 000
000
40000
4000 000
38000 000
2000 000
2012
485 000
2 264 000
602 000
183 000
142 000
2 159 000
568 000
232 000
81 000
3 111 000
9 827 000
2013
300 000
2 232 000
210 000
185 000
453 000
2 132 000
2 000
451 000
238 000
82 000
5 228 000
11 513 000
360 000
1 990 000
565 000
185 000
132 000
24 000
2 116 000
161 000
1 144 000
225 000
98 000
4 702 000
11 702 000
2011
2012
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader
6 136 000
1 148 000
1 471 000
6 909 000
2 536 000
1 812 000
2013
6 950 000
2 730 000
2 193 000
TOTALE KOSTNADER
8 755 000
11 257 000
11 873 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
2013
2012
5
23
6
2
1
22
6
2
1
32
100,00
2013
3
19
2
2
4
19
0
4
2
1
45
100,00
2011
2012
11
1
3
10
1
5
1
Strategiske Instituttprogram
3
17
5
2
1
0
18
1
10
2
1
40
100,00
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
280 000
463 000
175 000
90 000
300 000
2012
252 000
564 000
199 000
95 000
302 000
2013
295 000
423 000
200 000
97 000
304 000
1 308 000
1 412 000
1 319 000
2011
238 000
183 000
34 000
455 000
2012
231 000
185 000
38 000
454 000
2013
225 000
185 000
40 000
450 000
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT853 000
958 000
869 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
Leieinntekter
Infrastrukturkompensasjon
Andre drifts-/salgsinntekter
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT
2013
8
7
5
2
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
1
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
Enheten får tilført midler fra statsbudsjettet som kanaliseres gjennom fylkesmann.
15
18
22
Midlene er listet under tilskuddd fylke/kommune.
OPPSUMMERING
Med at fagsenterstatusen opphører inntrer også en ny finansieringsordning for store deler av den
virksomheten på Fureneset som er avhengig av stedlig tilværelse. Oppdragene fra Graminor må
vurderes forretningsmessig. Oppdragsavtalen med Graminor gjeldende fra 1. januar 2006 forlenges
automatisk for nye fem år om ingen av partene sier opp avtalen skriftlig per utgangen av desember
ett år i forveien.
ANBEFALING
Det anbefales å selge Furenset og ev. inngå en leieavtale for de arealene som har forsøksfelter av
verdi inntil de er avsluttet. Forskerpersonalet lokaliseres utenfor enheten, fortrinnsvis i et annet og
komplementært kompetansemiljø. Forskerkompetansen nyttes i videreføring av pågående forskning
og retter seg forøvrig mot næringsutvikling basert på naturressurser i regionen. Dersom det ikke er
74
egnede lokaler hos aktuelle miljøer i regionen, kan leie av lokaler på Fureneset vurderes som en
midlertidig ordning.
Løken
Bioforsk Øst Løken hadde i 2013 12 ansatte (10 årsverk), derav 6 forskerårsverk.
Hovedområdet for forskningen er fôrdyrking, som både omfatter konvensjonelle og økologiske
driftsformer, med vekt på utnytting og bruk av næringsstoff og tilpasset plantemateriale. Utvikling av
bærekraftige driftsformer for landbruket i dal- og fjellbygdene er sentralt. Det legges også stor vekt
på næringsutvikling knyttet til stølsdrift og utnytting av utmarksbeite for å produsere mat med
spesielle kvaliteter.
Løken har en sentral beliggenhet i forhold til landbruket i dal- og fjellbygden i Sør-Norge og vil ha en
naturlig plass i Bioforsk sin strategi med å være til stede og kunne tilby FoU-tjenester i disse viktige
jordbruksområdene. Jordarealene, egne og leide, brukes i dag til egne feltforsøk og til oppdrag for
Garminor. Løken er den eneste teststasjonen i Graminor sitt foredlingsprogram for engvekster for
dal- og fjellbygden i Sør- og Midt Norge, samt for vedlikehold av materiale for Nordgen. Oppdraget
for Graminor utgjør en stor del av feltforsøksvirksomheten, og videreføring av dette oppdraget er
grunnlaget for en fremtidig feltforsøksvirksomhet på Løken.
Avvikene i klimatiske forhold i høyereliggende strøk i forhold til lavlandet tilsier at Bioforsk må ha
tilgang på forsøksarealer i disse områdene. Valdres landbruksrådgiving har kontorer på Løken. Løken
har laboratorium for NIRS-analyser. For grovfôrforskningen er NIRS-analysene fra Løken svært
viktige. Aktiviteten fordeler seg på rutineanalyser og spesialoppdrag.
Rutineanalyser
Prøvehåndteringen og rutiner for kjøring av selve analysen blir i det vesentlige gjennomført av
teknisk personale. Ferdigstilling av analysebevis blir gjort av forsker, som gjennomfører en
kvalitetsvurdering i hvert tilfelle. NIRS produserer mange analyseparametere, og det er viktig at
ansvarlig har god kjennskap til hver enkelt parameter. Vedlikehold og utvikling av
kalibreringsgrunnlaget for rutineanalyser blir gjort av forsker. Dette er en kritisk del av NIR-analysen,
som krever kompetanse på statistisk analyse og på NIR-teknikken spesielt. Kalibreringsgrunnlaget for
analysene er stort, og det utvides stadig. Basis og grunnlaget for den globale kalibreringen er
kjemiske analyser utført på gamle Holtlab. De samme prøvene ble analysert der og samtidig scanna
med NIRS på Løken. Dette gir gode estimat på de fleste interessante fôrkvalitetskarakterene.
Lokale prøvebehandlingsprosedyrer og møller (på Særheim, Fureneset, Holt, Kvithamar, Apelsvoll,
Løken,) er tilpasset kalibreringsgrunnlaget og utstyret på Løken.
Spesialoppdrag
NIR-laben i Bioforsk forsvarer først og fremst sin tilstedeværelse gjennom delaktighet i ulike
prosjekter og aktiviteter, som krever utviklingsrettet virksomhet. Dette kan være gjennom
spesialoppdrag knyttet til ulik tematikk eller prosjektinvolvering, som gjerne ender opp i
vitenskapelige publikasjoner der NIR-utvikling er målet eller en del av målet. Løken er kontinuerlig
75
involvert i den type aktivitet/prosjekt. Denne type aktivitet gjennomføres i stor grad som en
forskeroppgave. Typisk er dette oppdrag som vanligvis ikke blir gjennomført ved store laboratorier
som spesialiserer seg på rutineanalyser (f.eks. Eurofins). Nødvendig kompetanse vil være på NIRteknikk (statistisk datahåndtering og fysisk potensial), samt kjennskap til tematikk rundt oppdragets
formål (mulig parametertilnærming) og krav til publisering på vitenskapelig nivå.
Eiendom/areal
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
Behov for
bygningen gitt
dagens aktivitet
L EID
375
1 600
521
150
96
77
87
120
45
216
500
420
270
150
50
280
69
69
60
20
40
1 100
520
50
40
Gr/Bygg typenavn
Status fredning
285 000
1951
1922
1983
1953
1965
1941
1941
1957
1930
1981
1985
1850
1938
1855
1938
1938
1850
1800
1800
1970
1800
1990
1953
1800
1986
1990
Eierstatus
L ØK E N
K om m . n r. 0 5 4 4 - g . n r. 3 4 - b r. n r. 1
INT ERNAT
DRIFT SBYGNING
VEKST HUS
FORSØKSKJEL L ER/POT ET KJEL L ER
REDSKAPSHUS/GARASJE
SET ERHUS BERSET
FJØS BERSET
L ÅVE BERSET
FORSØKSL ÅVE BJØRNHAUG
KRYSNINGSVEKST HUS
REDSKAPS-/VERKST EDBYGG
HOVEDBYGNING
T OMANNSBOL IG
BOL IGHUS T INDEN
ST ABBUR L ØKEN
PARKERINGSHUS
VERKST ED/SMIE
HØNSEHUS
ST ABBUR T INDEN
GARASJE T INDEN
GML FJØS T INDEN
ADMINIST RASJONSBYGNING
FORSØKSL ÅVE
L ØE BERSET
MET EOROL OGIST ASJON
GJØDSEL KUMMER
Jord leig e Op p lysin g svesen tets f on d
Jord leig e, Eikra 37.1 og Moen 27,5
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
UNDERVISNING/FORSKNING
F
F
N
N
N
N
N
N
F
N
N
F
F
N
F
F
F
F
N
N
N
F
F
N
N
N
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
BOL IG
BOL IG
BOL IG
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADMIN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
BYGG FOR OFF./PRIV. T JENEST E
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
2
1
1
0
2
0
0
0
0
2
2
0
2
0
0
2
0
0
0
0
0
2
2
0
2
2
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Løken oppført med 26 bygninger, hvorav 10 er i verneklasse 1, fredning, og seks i verneklasse 2,
bevaring. Det er en utfordring for enheten at en rekke av de vernete bygningene ikke er i bruk. Det
samlede vedlikeholdsetterslepet for de vernete bygningene er ikke kostnadsberegnet, men det antas
flere hundretusen kroner. For tiden er Forsvarsbygg engasjert av LMD for sammen med Bioforsk å
utarbeide en forvaltningsplan for bygningsmassen på enheten. Forvaltningsplanen vil inneholde
kostnadsoverslag for opprusting av de aktuelle bygningene. Planen var antatt å være klar på nyåret
2014. De bygningene enheten ikke har lite eller ikke noe behov for (16 bygninger totalt), betales det i
det alt vesentlige heller ikke husleie for. Avhending av bygninger vil være en utfordring fordi mange
av bygningene ligger på tunet. Årlige drifts og vedlikeholdskostnader knyttet til eiendommer (inkl.
personalkostnad) og med fradrag av leieinntekter, beløper seg til 1,3 mill kr, men om hele
bygningsmassen skulle holdes a jour, ville det være behov for et adskillig større beløp. Det er antydet
behov for å legge om fyringsanlegget i administrasjonsbygningen til jordvarmeanlegg til en estimert
kostnad på ca. 1 000 000 kr. I tillegg må vinduer, takrenner mm. gjennom en totalrenovering også det
til en betydelig kostnad. Det er Opplysningsvesenets fond (OVF) som eier Løken. Jordleie til OVF
utgjør 30 000 kr årlig. Samlede årlige leieinntekter på Løken utgjør vel 310 000 kr.
76
Konklusjonen er at Løken disponerer en rekke bygninger enheten ikke har behov for og at det er et
betydelig fremtidig vedlikeholdsbehov for den delen av bygningsmassen som enheten ikke har behov
for. Dette vil bli nærmere definert i Forsvarsbygg sin rapport om bygningsmessig status og
vedlikeholdsbehov på Løken. For å kunne vedlikeholde de verna bygningene på en tilfredsstillende
måte er det en forutsetning at LMD stiller midler til rådighet iht. verneplanen for statlige bygninger.
For å redusere fyringskostnadene til administrasjonsbygningen kan det være aktuelt å invester i nytt
jordvarmeanlegg. En slik investering på ca. 1 mill. kr vil betale seg i løpet av noen år
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger
PRODUKSJON
Vitenskapelig publikasjoner
Det er registrert 14 vitenskapelige publikasjoner med deltakelse fra Løken i perioden 2006-2013. To
av publikasjonene har førsteforfatter fra Løken og fire med sisteforfatter fra Løken. Forskerne på
Løken er ofte deltakere i publikasjoner med forfattere fra andre enheter i Bioforsk innenfor temaet
grovfôrvekster, men også publikasjoner med økosystem og kulturlandskap.
Tekniske rapporter
Enheten har utarbeidet 21 Bioforsk RAPPORT i perioden 2006-2013, derav 8 som første-/eneforfatter
og 7 som sisteforfatter. De fleste er forskningsrapporter, ikke rapporter til oppdragsgiver.
Annen produksjon
Analyseresultater fra NIRS og data til foredlingsprogram i engvekster i Graminor.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
Eksternt HIA
3110014
Graminor AS
813 000,00
310027
Norsk malt, humle og urter
460 000,00
3110078
Kjøttproduksjon geit og landskapspleie
389 847,20
3110050
Kryssingsveksthuset
220 000,00
310014
Tidspunkt for lamming
190 000,00
310031
Avlingsvariasjon i eng i fjellbygdene
190 000,00
77
ØKONOMI
LØKEN
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ANSATTE /ÅRSVERK
2012
10 693 000
10 505 000
188 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
10 937 000
10 655 000
282 000
2012
6,7
4,0
1,0
12
2013
6,0
4,0
1,0
11,0
6,0
4,0
10,0
Inntekt
46000 000
15000
INNTEKTER
10 925 000
11 573 000
(648 000)
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
1 660 000
398 000
461 000
1 224 000
175 000
34 000
890 000
1 698 000
304 000
260 000
3 589 000
10 693 000
2013
2 714 000
480 000
1 232 000
933 000
23 000
634 000
3 000
1 235 000
312 000
56 000
3 315 000
10 937 000
2 002 000
327 000
139 000
1 050 000
342 000
66 000
885 000
1 707 000
482 000
150 000
3 775 000
10 925 000
* av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 8%
KOSTNADER
44000 000
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader inkl. felleskostnader
10000 000
42000 000
40000 000
5000 000
TOTALE KOSTNADER
2011
2012
2013
6 429 000
935 000
3 141 000
6 349 000
1 299 000
3 007 000
6 216 000
2 013 000
3 344 000
10 505 000
10 655 000
11 573 000
38000 000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
-
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
2012
16
4
4
11
2
0
8
16
3
2
34
100,00
2011
8
1
5
5
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2013
2013
25
4
11
9
0
6
0
11
3
1
30
100,00
2012
7
18
3
1
10
3
1
8
16
4
1
35
100,00
2013
8
7
6
1
11
5
-
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
488 000
2 054 000
110 000
350 000
175 000
2012
446 000
1 650 000
119 000
361 000
180 000
2013
363 000
1 695 000
121 000
364 000
183 000
3 177 000
2 756 000
2 726 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
312 000
Infrastrukturkompensasjon
1 039 000
Andre drifts-/salgsinntekter
4 000
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 355 000
2012
304 000
1 050 000
2013
338 000
1 050 000
30 000
1 418 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
1 354 000
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
1 822 000
1 402 000
1 308 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
1
1
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
2
2
2
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
19
23
24
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
OPPSUMMERING
En særdeles stor del av bygningsmassen på Løken tjener ikke forskningsformål. Det at man ikke har
kompetanse for å ta hånd om vedlikehold av bygninger med nasjonal vernestatus er uheldig. Dette er
oppgaver og ansvar som ligger til andre myndighetsområder. Å foreta større investeringer for å
redusere driftsutgiftene i fremtiden anbefales ikke gjennomfør ut fra bl.a. at enheten har en stort
forvaltningsansvar som forskningen ikke bør ha i fremtiden.
Det er særdeles viktig for grovfôrforskningen å opprettholde den kompetanse og det
kalibreringsgrunnlaget som er knyttet til NIRS-analysene på Løken. Her er det gjennom år investert
betydelige ressurser og prosedyrene gjør at man kan bruke gamle data i nye sammenhenger.
Erfaringer med publisering viser at tidsskrifter vanskelig kan akseptere data fra globalkalibrerte NIRSanalyser alene, men godtar data fra slike lokalkalibreringer som dette er.
78
Løken har en svært sentral beliggenhet i forhold til vekstforholdene i dal- og fjellbygden på Østlandet
og har lang erfaring, god kompetanse og tilpassa forsøksteknisk utstyr for sort- og dyrkingstekniske
forsøk. Med denne bakgrunnen er Løken den naturlige teststasjonen for Graminor sitt
foredlingsprogram for engvekster for høyereliggende strøk.
ANBEFALING
Landbruks- og matdepartementet avslutter leieforholdet med Opplysningsvesenets fond. Bioforsk
må ha mulighet til feltforsøk i fjell- og dalbygdene. Dette kan skaffes ved å inngå avtale med
Opplysningsvesenets fond om leie av de arealer som man har behov for til forskning med
grovfôrvekster og agronomiske driftssystem, alternativt at det inngås en avtale med en annen part.
Leieavtalen må også omfatte tilstrekkelig lagerplass for forskningsteknisk feltutstyr, nødvendige
maskiner, rom for tørking og etterbehandling av prøver og sanitære rom/hvilerom. Samarbeid med
Apelsvoll om maskiner og forsøksteknisk utstyr bør vurderes. NIRS-analysene opprettholdes og
ivaretas av nåværende kompetanse. Oppdraget for Graminor utgjør en svært stor del av
feltforsøksvirksomheten og en avtale om videreføring av denne virksomheten er en nøkkelfaktor for
videre drift av feltforsøkene på Løken.
Det anbefales å videreføre arbeidet med næringsutvikling i fjellregionen sammen med andre som
arbeider på dette feltet og med tiltaksapparatet. Sammen med kunnskap om landbruket som fôr- og
matprodusent er det viktig å bidra til næringsutvikling ut fra landbrukets totale ressursgrunnlag.
Forsking, formidling og innovasjon for landbruket generelt og i regionen samordnes med aktuell
divisjon/seksjoner. De av dagens personell på Løken som har relevant kompetanse og er aktuelle for
forsking og næringsutvikling i regionen og til drift av NIR søkes lokalisert på Fagernes, f. eks. i Valdres
Næringshage eller lignende miljø. NIRS-analyselaboratoriet inngår i flyttingen. Dersom det ikke er
egnede lokaler hos aktuelle miljøer i regionen, kan leie av lokaler på Løken vurderes som en
midlertidig ordning.
Holt
Holt hadde i 2013 22 ansatte (20,6 årsverk), derav 14,2 forskerårsverk.
Forskningen omfatter nordlig produksjon av grovfôr, poteter, bær og grønnsaker. Det arbeides også
med revegetering av utmark etter kjøreskader eller anleggsvirksomhet. Enheten tar også på seg
oppdrag som utredninger, konsekvensanalyser o.l.
Forskningen som foregår på Holt fokuserer i stor grad på de utfordringer og fordeler klimaet i nord
gir oss. Vekstbetingelser og klimatilpasninger av plantematerialer, bioaktive stoffer – planter til mer
enn mat og reindrift er områder som det er spesielt fokus på.
Gjennom Nordnorsk kompetansesenter (etablert i 2002) har Bioforsk Nord en viktig rolle som
regional tilrettelegger for nyskaping og utvikling i landbruk og naturbruk. Målet er å initiere og støtte
nærings- og kompetanseutvikling, og å stimulere til nyskaping både hos bønder, andre
primærnæringsutøvere, og videre i verdikjedene. Kompetansesenteret er bygd for å være nav i et
innovasjonssystem. På denne måten har Bioforsk i dag nav-funksjonen i Kompetansenettverket for
lokalmat i Nord-Norge og har sekretærfunksjonen i Nordnorsk landbruksråds utviklingsprogram og
FoU-program.
79
Nordnorsk kompetansesenter legger vekt på særegne fortrinn, formulert som "arktisk kvalitet i
produkt fra inn- og utmark". Det arbeides særlig med næringsutvikling på fiskeressurser i innlandet,
bedre verdiskaping fra lokal mat, og med videreutvikling og større mangfold i tradisjonell
landbruksproduksjon. Det er et ønske å kunne medvirke til næringsutvikling i reindrift.
Holt er eneste teststasjon i Nord-Norge for Graminors foredlingsprogram for engvekster og utfører
også verdiprøving av engvekster for Mattilsynet.
Holt-eiendommen er på vel 400 daa. I tillegg leier Bioforsk 55 daa av Troms Fylkeskommune (Åsgårdeiendommen). Av totalt 230 daa innmark er 35 daa Debio-godkjent økologisk areal.
På eiendommen er det til sammen 14 bygninger, bl.a. kontorbygg, klimalaboratorium i samarbeid
med Universitetet i Tromsø, veksthus, barnehage og flere boliger.
Det er lagt ned mye arbeid for å åpne Holt-eiendommen for allment bruk. Det er laget gode turstier,
natursti, arboret og treningsbane for golf. Det er også etablert en 4H-gård i den gamle
driftsbygningen.
Andre bedrifter som holder til på Holt er Universitet i Tromsø, Skog og landskap, Ayanda AS, Troms
Landbruksrådgiving, Landbruk Nord, Naturtjenester i Nord AS og Forum for friluftsliv i Troms.
Gruppen er kjent med at Landbruksminister Sylvi Listhaug som svar på representanten Tove Karoline
Knutsen den 18. juni d.å. har nevnt at Veterinærinstituttet i Tromsø kan samordnes med Bioforsk på
Holt.
Eiendom/areal
1962
KJO S M O
Kom m .n r. 2012 - G.n r. 28 - Br.n r. 58
E NG E S E T H
K om m . n r. 2 0 12 - G . n r. 2 8 - B r. n r. 6 1
HYBEL HUS
1962
14 000
1962
76 000
EID
350
170
186
504
514
1 425
726
88
78
518
120
900
18 200
270 000
1962
1961
1979
1991
1946
Behov for
bygningen gitt
dagens
aktivitet
FLAT E N
K om m . n r. 2 0 12 - G . n r. 2 8 - B r. n r. 3 3
VÅNINGSHUS
DRIFT SBYGNING
KONT ORBYGG
GARASJE/VERKST ED
Gr/Bygg typenavn
455 000
1905
1917
1920
1949
1928
1953
1967
1932
1931
1982
1982
1984
Status fredning
1923
Eierstatus
HO LT
K om m . n . r 19 0 2 - G . n r. 118 - B r. n r. 3
SEKSJONERT ENEBOL G 4 L EIL IGHET ER
ENEBOL IG
T OM ANNSBOL IG ST RANDHEIM
INT ERNAT
GAM L E L AB.- OG KONT ORBYGNING
DRIFT SBYGNING
L AB.- OG KONT ORBYGNING
VEKST HUS M /ARBEIDSROM
VEDSJÅ
GARASJE/VERKST EDBYGG
KRYSNINGSVEKST HUS
T IL BYGG L AB OG KONT ORBYGNING
HO LT
Kom m .n .r 1902 - G.n r. 118 - Br.n r. 373
Totalareal bygg (m²)
Tomteareal
Erverv.år/byggeår
K om p l e k s / G ru n n /B y g g - n a v n
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
EID
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
BOL IG
BOL IG
BOL IG
BOL IG
BARNEHAGEBYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADM IN.BYGG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
GARASJE/L AGER/UT HUS
GARASJE/L AGER/UT HUS
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADM IN.BYGG
JORD-/SKOGBRUKSEIENDOM
N
N
N
N
BOL IG
JORD/SKOGBRUKSBYGNING
KONT OR-/ADM IN.BYGG
GARASJE/L AGER/UT HUS
0
0
0
0
KL AUSUL
JORD/SKOGBRUKSEIENDOM
0
KL AUSUL
JORD/SKOGBRUKSEIENDOM
0
BOL IG
0
KL AUSUL
218
204
145
157
116
L EID
L EID
EID
EID
EID
1
0
0
0
2
1
2
0
2
2
1
2
0
N
0=ikke behov,
1=Litt behov,
2=Behov
N=Ikke fredet,
F=Fredet
Holt står oppført med 21 bygninger fordelt på to geografiske steder; Holt i Tromsø og Flaten, Kjosmo
og Engeseth i Alta. En tomannsbolig ble solgt i desember 2014 og eiendommene i Alta blir avhendet i
løpet av våren 2015. Av de resterende 11 bygningene er det behov for fem, noe behov for tre og ikke
80
behov for tre. Bygningsmassen på Holt er gjennomgående i god stand, bl.a. takket være et betydelig
tilskudd fra regjeringens tiltakspakke 26. januar 2009, og har stort sett kun behov for standard
vedlikehold. For en av bygningene er forholdet imidlertid at det er behov for en totalrenovering.
Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) tilknyttet eiendom og med fradrag for
inntekter utgjør 2,3 mill. kr.
Bynærheten gir Holt en mulighet for utvikling, bl.a. med andre aktører, som det er viktig å ta vare på.
Denne muligheten krever imidlertid at eieren er villig til å diskutere ikke helstatlige løsninger.
Konklusjonen er at det vil kunne spares betydelige kostnader til husleie om bygningene som det
oppgis å være lite eller ikke behov for avhendes. Ved vurdering av en avhendelse må det tas hensyn
til at delvis de samme bygningene gir enheten en betydelig husleieinntekt, og at netto kostnad er
langt lavere enn husleiekostnaden. Videre er det de samme utfordring som andre steder det skulle
kunne være tale om avhending, nemlig at bygningene har beliggenhet på tunet, og at det ikke uten
videre er verken positivt eller praktisk å få inn en rekke ulike eiere. Holt har en sammensatt
bygningsmasse, som det betales en relativt høy husleie for. Men husleiekostnaden medfører også
husleieinntekter. På den annen side gir bynærheten Holt en mulighet for utvikling, blant annet med
andre aktører, som det er viktig å ta vare på.
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger
PRODUKSJON
Vitenskapelige publikasjoner
Forsker ved Holt har i perioden 2006-2013 deltatt i publisering av 47 vitenskapelige artikler, 18 som
førsteforfattere, 15 som sisteforfatter. En stor andel av artiklene omhandler ville vekster. Noen
artikler tar opp aktuelle problemstillinger for landbruket, gjerne generelle, og oftest sammen med
andre forskere i Bioforsk. Plantens klimatilpasning og genetiske studier er sentrale i arbeidene fra
Holt. At klimalaboratoriet er viktig for forskningen på Holt er lett synlig i publisert materiale.
Forfatterskapene viser at forskere på Holt opererer i et nasjonalt og internasjonalt nettverk.
Tekniske rapporter
Holt har utgitt 21 Biofork RAPPORT fra 2006 til 2013 med ansatte på Holt som førsteforfatter av 16
rapporter. Få av rapportene kan tolkes som rapport til oppdragsgiver.
PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler)
Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013
Pnr.
Prosjektnavn
Eksternt HIA
1610031
Kompetansenettverk småskala mat
1610132
Kontroll av hundekjeks
819 910,15
1610078
FoU - geit
518 415,59
160159
EWWA - Extreme winter warming in the High North and its biological effects in th
496 451,96
160158
Strategiplan Arktisk landbruk
495 539,71
160150
Kolarctic
463 916,17
1 918 846,12
81
ØKONOMI
HOLT
Nøkkeltall internregnskap - utvikling
TOTALER
2011
Inntekt
Kostnader
Resultat av perioden aktivitet
ANSATTE /ÅRSVERK
2012
30 315 000
28 988 000
1 327 000
2011
Antall vitenskaplige årsverk
Antall tekniske årsverk (inkl. drift)
Antall administrative årsverk
SUM ÅRSVERK
2013
26 823 000
26 787 000
36 000
2012
14,6
4,4
4,0
23
2013
14,2
4,3
3,0
21,5
14,2
3,8
2,6
20,6
Inntekt
46000 000
30000
INNTEKTER
25 482 000
26 781 000
(1 299 000)
Kostnader
2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Kompensasjoner
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
2012
3 458 000
5 206 000
1 920 000
2 320 000
3 889 000
221 000
427 000
5 000
7 133 000
1 661 000
385 000
3 690 000
30 315 000
2013
5 640 000
6 116 000
2 093 000
2 366 000
122 000
384 000
1 117 000
7 000
3 032 000
1 822 000
190 000
3 934 000
26 823 000
6 758 000
4 654 000
136 000
1 850 000
2 958 000
40 000
858 000
3 363 000
1 813 000
(495 000)
3 547 000
25 482 000
* av totale inntekter utgjør finansiering fra regional aktører :ca 6%
KOSTNADER
25000
44000 000
000
20000 000
42000 000
15000 000
40000 000
10000 000
2011
2012
2013
Lønns - og personalkostnader
Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt)
Driftskostnader (inkl. felleskostnader)
12 164 000
10 464 000
6 360 000
13 253 000
6 773 000
6 761 000
13 840 000
5 322 000
7 619 000
TOTALE KOSTNADER
28 988 000
26 787 000
26 781 000
38000
5000 000
000
INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT
36000 000
2011
% fordelt inntekt/finansieringskilde 2011
Grunnbevilgning
Bevilgning fra Landbruks-og matdept.
Norges Forskningsråd - prosjekter
Norges Forskningsråd - kompenasasjon
Tilskudd andre offentlige aktører
Eu/internasjonale midler
Tilskudd kommune/fylkeskommune
Tilskudd forsøksringer
Tilskudd andre finansieringskilder
Inntekter leie/eiendeom
Andre salgs-/driftsinntekter
Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd.
TOTALE INNTEKTER
PROSJEKTER PR FINANSKILDE
Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev)
Forskningsrådsprosjekter
Oppdrag
Tilskudd
2012
11
17
6
8
13
1
1
0
24
5
1
12
100,00
2013
21
23
8
9
0
1
4
0
11
7
1
15
100,00
27
18
1
7
12
0
3
13
7
(2)
14
100,00
Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur
Drift infrastruktur/eiendom/utstyr
Kostnader lokaler/eiendom
Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold
Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute
Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr
Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab
SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR*
2011
623 565
4 259 000
235 000
1 350 000
500 000
2012
692 000
3 214 000
241 000
1 453 000
545 000
2013
718 000
3 035 000
243 000
1 458 000
547 000
6 967 565
6 145 000
6 001 000
Spesifisert direkte inntekt infrastruktur
2011
Leieinntekter
1 823 000
Infrastrukturkompensasjon
1 830 000
Andre drifts-/salgsinntekter
97 000
SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 3 750 000
2012
1 662 000
1 830 000
92 000
3 584 000
2013
1 795 000
1 830 000
96 000
3 721 000
* anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall
NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT
3 217 565
2 561 000
2 280 000
Forklaringer tabeller:
* Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv.
midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur.
* Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm
* Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men
er bidrag til oppgaveløsning
2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder -
2011
2012
2013
18
7
7
4
19
6
11
7
20
5
13
11
1
1
derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik
1
44
2
50
kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000.
2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat.
Strategiske Instituttprogram
Internasjonale prosjekter
SUM PROSJEKTER
2013
2012
1
37
OPPSUMMERING
Forskerne på Holt har stor faglig spennvidde i sin produksjon og det meste av den vitenskapelige
produksjonen er utenfor tradisjonelt landbruk og dets driftssystemer. Kunnskapsutviklingen på Holt
vurderes som verdifull for næringsutvikling. Bl.a. er det bygd opp kunnskap og kompetanse for å ta i
bruk bredde i de naturgitte ressursene. Av jordarealene brukes noe til egne forsøk, mens
størsteparten av forsøksarealene brukes til forsøk for Graminor og verdiprøving for Mattilsynet.
En etter hvert mindre del av forskningen på Holt er stedbunden til denne lokasjonen. Derimot har
forskerne her en bredde og dybde i sin forsking som inviterer til samarbeid. I tillegg til å tilføre
landbruket forskningsbasert kunnskap er aktiviteten rettet mot utnyttelse naturens øvrige ressurser i
nordområdene, gjerne kommersielt.
82
Klimalaboratoriet som driftes i samarbeid med UiT er den viktigste forskningsfaglige infrastrukturen
på Holt og bør i større grad kunne benyttes av andre enheter/seksjoner i Bioforsk enn det blir gjort i
dag.
Flertallet i prosjektgruppen oppsummerer mulighetene slik:
Avvikende klimatiske forhold i Nord-Norge i forhold til lenger sør i landet tilsier at Bioforsk må ha
tilgang til forsøksområder i nord. Det er begrenset med tilgjengelige jordarealer i området rundt
Tromsø og så lenge Graminor og Mattilsynet ønsker utprøving og testing av engvekster i Nord-Norge,
er det vanskelig å se at det finnes noe alternativ til fortsatt å ha dette på Holt.
Holt har et utstrakt samarbeid med andre kunnskapsmiljøer i Tromsø. Dette skjer dels gjennom
samlokalisering med bl.a. Skog og landskap og UiT på Holt og dels gjennom medlemskapet i
Framsenteret og andre forskningsklynger på Tromsøya. Det har vist seg at kombinasjonen med
klimalaboratoriet og mulighetene for feltforsøk på samme sted gjør at Holt er attraktiv som
samarbeidspart – ikke bare med nasjonale forskningsinstitusjoner som er etablert i Tromsø, men
også for internasjonale institutter.
Mindretallet (Olav Arne Bævre) i prosjektgruppen oppsummerer mulighetene slik:
Samlokalisering av Bioforsk i Tromsø med andre kunnskapsmiljøer i byen er en unik mulighet for å
bygge opp et stort og slagkraftig naturvitenskapelig forskningsmiljø for nordområdene. NILU, NIVA,
NINA og Norsk Polarinstitutt er fra før lokalisert i Framsenteret. En samlokalisering her for Bioforsk,
Skog og landskap og Veterinærinstituttet ville blitt et nasjonalt vitenskapelig tyngdepunkt og en
arena der fagmiljøer og næringsliv sammen kan bidra til en god utvikling i nord. Ut fra den
industrielle utviklingen som er tilkjennegitt for nordområdene, vil det være behov for en tverrfaglig
kompetanse som dette miljøet totalt vil besitte. Bioforsks kompetanse vil på mange områder være
komplementær til andres. Bioforsk vil kunne være en viktig aktør for utvikling av næringslivet basert
på ressursgrunnlaget og samtidig ivareta mangfold og miljø.
Enheten i Tromsø bør ha ansvaret for kunnskapsutviklingen for arktisk landbruk, dvs. landbruket nord
for Saltfjellet og for samarbeidet med Vest-Russland innenfor landbruk. For å dekke de østlige deler
av regionen kan enheten ha personell i f.eks. Pasvik.
ANBEFALING
Flertallet i prosjektgruppen gir følgende anbefaling:
Flertallet mener at Holt vil være den mest rasjonelle lokaliseringen for Bioforsk i Tromsø.
Samlokalisering med Skog og landskap er allerede etablert og Veterinærinstituttet kan flytte inn uten
vesentlige kostnader. Det er svært viktig at samarbeidet med UiT om driften av klimalaboratoriet
fortsetter da dette er en svært viktig infrastruktur som vil ha stor betydning for hele Bioforsk i
fremtiden.
83
Det allerede gode samarbeidet med det øvrige forskningsmiljøet i Tromsø bør utvikles og forsterkes.
Dette kan dels gjøres gjennom samlokalisering av flere forskningsaktører (institutt) i kontorbygget på
Holt og dels gjennom fortsatt å være aktiv i Framsenteret og andre aktuelle forskningsmiljøer i
Tromsø og i landsdelen for øvrig.
Det er også mest rasjonelt å opprettholde Holt som base for feltforsøk i nord – og opprettholde
infrastruktur for dette. Det kan være aktuelt å avhende deler av eiendommen og sitte igjen med
primært tunet og et visst areal til feltforsøk. En revurdering må ev. skje dersom oppdragene fra
Graminor og/eller Mattilsynet opphører.
Mindretallet (Olav Arne Bævre) i prosjektgruppen gir følgende anbefaling:
Mindretallet anbefaler at Bioforsk avvikler aktivitet på Holt og Åsgård og søker etablering i et annet
kompetansemiljø i Tromsø for derigjennom å bli partnere i et større naturvitenskapelig
forskningsmiljø med fokus på næringsutvikling (inkludert landbruk), klima og miljø for
nordområdene. Framsenteret peker seg ut som den beste lokaliseringen. Sammen med de
organisasjoner som alt er til stede her, gis det her anledning til å fylle en faglig plass i det
naturvitenskapelige forskningsmiljøet og mulighet til samarbeid både forskningsteknisk og i
prosjekter. Med det forskningstekniske behov som vitenskapelige kunnskapsproduksjonen
signaliserer, burde en samlokalisering øke tilgangen og utnyttelsesgraden av utstyr. Ut fra dagens
disposisjoner på Framsenteret må trolig en slik lokalisering skyves noe frem i tid.
Enheten i Tromsø må ha tilgang på arealressurser for feltforsøk. Det anbefales at Bioforsk reserverer
tilstrekkelig areal på Holt eller søker etter egnede jordarealer i området og at det her anlegges en
mindre feltstasjon. Tilgangen til klimalaboratoriet må opprettholdes for så vel forskerne i Tromsø
som i Bioforsk forøvrig. Det medfører at det kan være aktuelt å utvide kontorlokalene i
klimalaboratoriet slik at ansatte har slike fasiliteter når de har oppgaver her.
84
VEDLEGG 3: Estimat netto kostnad infrastruktur pr enhet
Vedlegg 1: Jordveier ved enhetene
85
Jordvei ved enhetene forts.
86
87
VEDLEGG 2: Personal – totalt
Tallene er pr 31.12.2001, pr 31.12.2012 og pr 31.12.2013.
Kun medregnet ansatte i en stillingsprosent, dvs timelønnede etc er ikke med.
Enhet:
Enhet
avdeling
J&M
Svanhovd
Ås
Senter total
Øst
Apelsvoll
Landvik
Løken
Ullensvang
Senter total
Økologisk
Økologisk
Plantehelse Plantehelse
Vest
Særheim
Fureneset
Senter total
Nord
Holt
Bodø
Tjøtta
Senter total
Midt-Norge Midt-Norge
LOA
LOA
Bioforsk
Forskere (VIT)
årsverk
2011 2012
6,1
5,9
52,6 57,1
58,7 63
19,4 19,7
7,6
7,7
6,7
6
5,1
5,2
38,8 38,6
17,5 17,7
48,4 47
8,8
8
5,5
6,5
14,3 14,5
14,6 14,2
5
5
11,3 11,1
30,9 30
11,1 12,9
3
3
224
227
2013
5,9
57,6
63,5
19,1
8,8
6
5
38,9
17,5
49,1
8,6
6,2
14,8
14,2
5,8
11,3
31,3
13,3
3
231
Teknikere, lab, drift
årsverk
2011 2012 2013
12,4 12,5 12,5
5,6
3,6
5,6
18
16,1 18,1
13,4 13,8 13,8
5,3
5
5
4
4
4
4,1
3,3
3,3
26,8 26,1 26,1
11,1 9,5
8,3
32
31,2 30,6
3,1
5,1
5,2
3,6
3,6
3,6
6,7
8,7
8,8
4,4
4,3
3,8
2
1
2
2,4
2,4
2,9
8,8
7,7
8,7
7
6,8
6,8
0
0
0
110
106
107
Øk, adm, ledelse
årsverk
2011 2012 2013
7,2
7,8
5
7,9
9,7
10,1
15,1 17,5 15,1
5,6
5,9
5,9
0,5
0,7
0,7
1
1
0
1
1
1
8,1
8,6
7,6
7,4
4,6
4,4
11
12
13
3,4
2,4
3
2
2
2
5,4
4,4
5
4
3
2,6
1
1
1
1
1
1
6
5
4,6
2,5
2,5
2,5
26,1 25,3 26,1
78
80
78
NB
*
**
*
*
*
**
*
*
*
Merknader: *) Avdelingsleder er i VIT **) Seksjonslederne er i VIT
88
Vedlegg 3: Beregnet netto kostnad infrastruktur pr enhet.
BEREGNET ESTIMAT - NETTO KOSTNAD INFRASTRUKTUR - FORDELT PR ENHET
Apelsvoll - netto kostnad infrastruktur
Inntekter
Driftskostnader
Årverkskostnad
Ullensvang - netto kostnad infrastruktur
Inntekter
Driftskostnader
Årverkskostnad
Særheim - netto kostnad infrastruktur
Inntekter
Driftskostnader
Årverkskostnad
Kvithamar - netto kostnad infrastruktur
Inntekter
Driftskostnader
Årverkskostnad
Økologisk - netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompensasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Plantehelse- netto kostnad infrastruktur (inkl. laboratorier)
Inntekter/kompenasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Jord&miljø- netto kostnad infrastruktur (inkl. tekniker som også jobber prosjekt)
Inntekter
Driftskostnader
Årverkskostnad
Landvik- netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompensasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Løken- netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompensasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Holt - netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompensasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Bodø - netto kostnad infrastruktur (NB:leieinntekt bortfaller ved salg av Vågenes)
Inntekter
Driftskostnader
Årverkskostnad
Tjøtta - netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompenasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Svanhovd - netto kostnad infrastruktur (inkl. konferansesenter og utstilling)
Inntekter/kompensasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
Fureneset - netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompenasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
SUM - netto kostnad infrastruktur
Inntekter/kompenasjon
Driftskostnader
Årverkskostnad
2011
2012
2013
-5 013 000
592 000
3 395 000
2 210 000
-1 728 000
1 408 000
2 406 000
730 000
-3 397 500
1 842 500
3 830 000
1 410 000
-3 792 000
2 646 000
5 248 000
1 190 000
-1 679 000
118 000
747 000
1 050 000
-9 059 000
6 452 000
13 971 000
1 540 000
-5 621 000
4 621 000
1 000 000
-1 807 000
1 319 000
2 674 000
452 000
-1 822 000
1 355 000
2 542 000
635 000
-3 217 565
3 750 000
4 882 565
2 085 000
-888 000
772 000
1 660 000
-4 907 000
589 000
3 230 000
2 266 000
-1 648 000
1 455 000
2 325 000
778 000
-2 281 900
2 054 100
2 889 000
1 447 000
-3 988 000
2 442 000
5 224 000
1 206 000
-1 993 000
114 000
1 024 000
1 083 000
-9 357 000
6 452 000
14 237 000
1 572 000
-6 278 000
5 189 000
1 089 000
-3 613 000
1 375 000
4 511 000
477 000
-1 402 000
1 354 000
2 096 000
660 000
-2 561 000
3 584 000
3 906 000
2 239 000
-798 868
882 132
1 681 000
-3 992 000
591 000
2 311 000
2 272 000
-1 700 000
1 511 000
2 423 000
788 000
-2 954 578
1 931 422
3 429 000
1 457 000
-3 791 000
2 744 000
5 321 000
1 214 000
-2 274 000
126 000
1 305 000
1 095 000
-9 853 000
6 409 000
14 683 000
1 579 000
-6 704 000
5 611 000
1 093 000
-2 412 000
1 432 000
3 358 000
486 000
-1 308 000
1 418 000
2 058 000
668 000
-2 280 000
3 721 000
3 753 000
2 248 000
-799 000
854 000
1 653 000
-1 247 000
1 626 000
2 118 000
755 000
-5 952 000
3 423 000
5 490 000
3 885 000
-853 000
455 000
743 000
565 000
-46 076 065
25 758 500
54 327 565
17 507 000
-1 007 000
1 692 000
1 897 000
802 000
-5 851 000
4 418 000
6 253 000
4 016 000
-958 000
454 000
816 000
596 000
-46 643 768
26 865 232
55 278 000
18 231 000
-1 281 000
1 614 000
2 087 000
808 000
-5 743 000
4 692 000
6 379 000
4 056 000
-869 000
450 000
718 000
601 000
-45 960 578
27 493 422
55 089 000
18 365 000
89
Vedlegg 4: Vekshus
90