Verneforslag mars 2015
Forslag til ny avgrensning og verneforskrift for Åkersvika naturreservat, Hamar og Stange kommuner Mars 2015 Vipe. Foto: Jon Bekken Svartelvdeltaet.sett fra observasjonstårnet. Foto: Jon Bekken Brushøns i Flagstadelvdeltaet. Foto: Jon Bekken 1 Innhold Innledning Vernehistorikk Bakgrunnen for grensejusteringsforslaget Lovgrunnlaget og verneform Rammer Prosessen Naturmangfoldloven Verneverdier Natur- og miljøundersøkelser Landskap Naturtyper/vegetasjon/flora Fisk Bunndyr Fugl Kulturminner Brukerinteresser Jordbruk og skogbruk Båtbruk Fritidsfiske Turgåing/friluftsliv Verneforslaget Arealer Verneforskrift Oppfølging av vernevedtak Forvaltningsmyndighet Forvaltningsplan Grensemerking og oppsyn Erstatning Litteratur 2 Innledning Vernehistorikk Åkersvika ble opprettet ved kongelig resolusjon av 26. juli 1974 med endringer ved kronprinsregentens resolusjon av 10. februar 1984 og kongelig resolusjon av 4. desember 1992. Etter utvidelsene i 1984 og 1992 dekker naturreservatet et areal på ca. 4,25 km2 hvorav ca. 3,05 km2 er vannareal. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Bakgrunnen for grensejusteringsforslaget Klima- og miljødepartementet vedtok den 11. april 2013 kommunedelplanen for framføring av firefelts E6 på strekningen Kåterud-Arnkvern i Stange og Hamar kommuner. Det ble bestemt at E6 skal utvides til firefelts veg langs dagens vegtrase. Omtrent 2,2 km av dagens E6 ligger innenfor Åkersvika naturreservat. Departementet fastsatte samtidig konkrete krav til avbøtende tiltak og tilpasninger for å ivareta verneverdiene i Åkersvika naturreservat og Ramsarområde best mulig, som forutsetninger for å vedta alternativet med breddeutvidelse av dagens E6-trase. Målsettingen er at de avbøtende tiltakene skal gjennomføres slik at de sikrer at områdets verneverdi og økologiske funksjoner opprettholdes så langt som mulig. Klima- og miljødepartementet bestemte at E6-arealet ikke lenger skal inngå som en del av Åkersvika naturreservat og at det skal foretas en grensejustering av naturreservatet. Planarbeidet etter plan- og bygningsloven og grensejusteringssaken med hjemmel i naturmangfoldloven ble forutsatt skulle samkjøres tidsmessig. Arbeidet med reguleringsplanen for E6 og grenseendring for naturreservatet, samt med avbøtende tiltak, har skjedd parallelt. Fylkesmannen fikk ansvaret for gjennomføringen av grensejusteringen av Åkersvika naturreservat. Som grunnlag for grensejustering av naturreservatet er det derfor forsøkt å finne erstatningsarealer for eksisterende E6 og for nytt areal som vegkonstruksjonene legger beslag på. Lovgrunnlaget og verneform Grensejusteringsforslaget for Åkersvika omfatter en utvidelse av et eksisterende naturreservat. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 gir hjemmel for områdevern. Det heter i lovens § 33 at verneområder på land, i vassdrag og i sjø blant annet skal bidra til bevaring av - variasjonsbredden av naturtyper og landskap, arter og genetisk mangfold, truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Om naturreservat som verneform står det i naturmangfoldlovens § 37 blant annet: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller 3 e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.» I et naturreservat skal det ikke foretas noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, «skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet». Rammer I sitt vedtak av 11. april 2013 satte departementet som vilkår for grensejusteringsprosessen i Åkersvika at: Så langt det er mulig skal tapt naturtype erstattes med samme naturtype. Erstatningsarealer skal finnes og sikres utenfor eksisterende naturreservat. Erstatningsarealer skal fortrinnsvis være i direkte tilknytning til eksisterende naturreservat. Utvidelsesarealene skal utvelges på bakgrunn av faglige utredninger og vurderinger. 1 dekar tapt areal i naturreservatet skal erstattes med 3 dekar nytt areal. I brev fra Klima- og miljødepartementet av 31. januar 2014 ble det presisert at aktuelt erstatningsareal er arealer som har naturlig vegetasjon i dag, samt at det ikke er aktuelt å verne landbruksjord som erstatningsareal, og deretter gjøre om disse arealene til våtmark. En foreløpig analyse tydet på at ca. 100 dekar erstatningsareal var tilgjengelig i Åkersvika. Klima- og miljødepartementet la til grunn at erstatningsareal ut over det som var tilgjengelig i Åkersvika måtte etableres andre steder langs Mjøsa eller i Østlandsområdet. Prosessen Melding om oppstart av prosessen med sikte på grensejustering av Åkersvika naturreservat ble sendt til grunneiere, Hamar og Stange kommuner og lokale og regionale lag, foreninger, etater og organisasjoner ved Fylkesmannens brev av 24. mars 2014. Oppstarten ble også annonsert i aktuelle aviser og det ble lagt ut informasjon på prosjektnettside som Fylkesmannen, Statens vegvesen og Hamar kommune har felles. Vedlagt brevet var et oversiktskart som definerte området som skulle vurderes i forbindelse med grensejusteringen, med spesiell markering av arealer som naturreservatet skulle vurderes utvidet med. I oppstartmeldingen inviterte Fylkesmannen de berørte til å komme med opplysninger om faktiske forhold eller synspunkter på temaer og interesser som burde vurderes i prosessen. Fylkesmannen mottok 9 skriftlige innspill som respons på oppstartmeldingen. På åpne møter som ble avholdt i forbindelse med oppstart av de to parallelle planprosessene ble det fra Fylkesmannens side gitt uttrykk for et ønske om å etablere ei lokal referansegruppe (arbeidsgruppe) som kunne bistå Fylkesmannen i arbeidet med å lage et justert verneforslag og forslag til forvaltningsplan. En så for seg at ei slik gruppe ville ha en viktig funksjon som en toveis kommunikasjonskanal mellom Fylkesmannen og de sentralt berørte parter, være behjelpelig med å innhente faktisk grunnlagsmateriale og kvalitetssikre dette og være behjelpelig med å påpeke konsekvenser av ulike avgrensninger, restriksjonsnivåer og forvaltningsretningslinjer. I løpet av 4 høsten 2014 ble ei slik gruppe bestående av 8 personer etablert. Hamar og Stange kommuner, Hedmark fylkeskommune, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark og grunneiere var representert. Det er blitt avholdt 4 møter i gruppa. Resultatene av de natur- og miljøfaglige registreringene som ble gjennomført i 2014 for å få en oppdatert status med hensyn til økologisk tilstand i naturreservatet forelå medio november 2014. På bakgrunn av disse faglige undersøkelsene, innspill i meldingsfasen, befaringer med grunneiere som i særlig grad blir berørt, arbeidet i den lokale referansegruppa, samt kunnskap om området opparbeidet etter mange års forvaltningsansvar, har Fylkesmannen i løpet av november 2014 – februar 2015 utarbeidet et forslag til justert avgrensning av Åkersvika naturreservat og et utkast til forvaltningsplan. I dette arbeidet er ei av de mange temagruppene som ble etablert i regi av Statens vegvesen i forbindelse med den parallelle prosessen mellom reguleringsplanarbeidet og verneplanarbeidet, kalt «Temagruppe grensejustering/forvaltningsplan», blitt holdt løpende orientert om prosessen og sentrale problemstillinger knyttet til utvidelsen og forvaltningen av naturreservatet blitt drøftet. I gruppa har Fylkesmannen, Statens vegvesen (Vegdirektoratet og Region øst), Miljødirektoratet og kommunene vært representert. Gruppa har bidratt med gode råd og verdifulle innspill til arbeidet med de aktuelle dokumentene. Når høringsfristen for verneforslaget er utløpt, vil Fylkesmannen sammenfatte og vurdere de innkomne uttalelsene, og på bakgrunn av disse vurderingene gi sin tilrådning til Miljødirektoratet sammen med kopi av alle høringsuttalelsene. Miljødirektoratet vil vurdere saken og oversende sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet for sluttbehandling. Et eventuelt vedtak om vern fattes av Kongen i statsråd (regjeringsvedtak). Etter tempoplanen for den koordinerte prosessen mellom verneplanen og reguleringsplanen for E6-anlegget skal dette vedtaket skje vinteren 2015/2016. Naturmangfoldloven Betraktningene nedenfor vedrørende miljørettsprinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 gjelder forholdet til prosessen med grensejustering av Åkersvika naturreservat. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. Det er opp gjennom årene gjennomført grundige, ulike og gjentatte naturfaglige undersøkelser, samt undersøkelser av vannkvalitet og kjemisk tilstand i sedimentene I Åkersvika naturreservat, og det foreligger en rekke rapporter som dokumenterer funnene. Dette kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn i utarbeidelsen av verneforslaget. 5 Ut fra dagens kunnskap, vil aktivitetene som vil kunne foregå i henhold til forslaget til revidert verneforskrift, med liten grad av sannsynlighet ha noen vesentlig negativ innvirkning på artene og naturtypene som ønskes ivaretatt gjennom vernet. Verneforskriften er til hinder for aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ innvirkning på verneverdiene. Det vurderes at verneforslaget, herunder forslag til justert avgrensning og verneforskrift, med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene i området, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand i denne saken, vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter, og retningslinjen om kunnskapsgrunnlaget i § 8 anses som oppfylt. Føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9. I løpet av 2014 ble det gjennomført registreringer og sammenstillinger for en rekke miljøforhold i Åkersvika. Dette hadde bakgrunn i at det ved Miljøverndepartementets vedtak om framføring av firefelts E6 ble satt som vilkår at det skulle foretas en samlet vurdering av økologisk status i hele Åkersvikaområdet. I forbindelse med verneplanprosessen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Dette vil til sammen gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter i området. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, får ikke særlig betydning, ettersom verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. De tiltakene som vil kunne gjennomføres vurderes ikke å ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. I denne vurderingen er det lagt til grunn at beslutningen om å framføre ny firefelts E6 gjennom våtmarksområdet forutsetter at veganlegget ikke blir en del av naturreservatet og at det skal gjennomføres kompenserende tiltak for å avbøte negative konsekvenser av veien og for å bedre økologisk status i Åkersvika. I Miljøverndepartementets vedtaksbrev av 11. april 2013 angående E6-anlegget påpekes det at disse tiltakene skal gjennomføres slik at områdets verneverdier opprettholdes så langt det er mulig, og at tidligere påført skade utbedres der det er mulig. Prinsippene i § 12 vurderes å være relevante. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt bl.a. i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med bl.a. behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes. Gjennom den overvåking av naturtilstanden som forutsettes gjennomført som en del av E6-vedtaket, vil en få et godt grunnlag for å evaluere effektene av gitte dispensasjoner og forvaltningspraksis, gjennomførte skjøtselstiltak etc. og eventuelt kunne foreta korrigeringer både når det gjelder teknikker/metoder og lokalisering. 6 Verneverdier Natur- og miljøundersøkelser Kunnskapen om natur- og miljøforhold i Åkersvika naturreservat må karakteriseres som meget god. Et av vilkårene som var knyttet til Miljøverndepartementets vedtak av 11. april 2013 om framføring av firefelts E6 på strekningen Kåterud-Arnkvern forbi Hamar var at det skulle foretas en samlet vurdering av økologisk status i hele Åkersvikaområdet. I løpet av 2014 ble det derfor gjennomført registreringer og sammenstillinger for en rekke fagtemaer. Resultatet av disse undersøkelsene ble forutsatt skulle inngå i grunnlaget for å vurdere hvilke arealer som er hensiktsmessige å innlemme i naturreservatet, avbøtende og kompenserende tiltak, miljøoppfølgingsprogram og reguleringsplanen for E6-anlegget med tilhørende ytre miljøplan. Undersøkelsene har omfattet temaene: Naturtyper/vegetasjon/flora (Wold et al. 2014) Fugleliv (Bekken 2014a og 2014b) Fiskefauna (Johnsen, S.I., Museth, J. & Dokk, J.G. 2014) Bunndyrfauna (Bækken et al. 2014) Planteplankton (Bækken et al. 2014) Bunnsedimenter og vannkjemi (Bækken et al. 2014) I parentes i opplistingen ovenfor er litteraturhenvisninger oppført. For nærmere omtale av temaene som er beskrevet nedenfor så henvises det til dette kildematerialet. Undersøkelsene som ble gjennomført i 2014 er en oppfølging av tidligere års undersøkelser for de samme temaene. Landskap Åkersvika helhetlig vurdert er et aktivt innlandsdelta med et dynamisk, komplekst og variert natursystem. I området finnes gruntvannsarealer, mudderbanker, meandrerende elv, forgrenede elveløp, øyer, bakevjer og frodige våtmarks- og fastmarksnaturtyper. Denne store variasjonen sammen med den høye produktiviteten gir derfor grunnlag for et rikt og variert plante- og dyreliv. Naturtyper/vegetasjon/flora Vegetasjonen i naturreservatet består av en rekke forskjellige sump-, eng-, kratt- og skogsamfunn som til dels er mindre vanlige. Det er påvist ca. 300 arter av høyere planter. Dominerende arter er elvesnelle, sennegras, flaskestarr, vassrørkvein og engreverumpe. Totalt er det registrert 32 arter i vannvegetasjonen i Åkersvika, hvorav 15 langskuddsplanter, 6 kortskuddsplanter, 5 flytebladsplanter, 2 flytere og 4 kransalger. 10 av artene er oppført på Norsk rødliste for arter. En kransalgeart og en langskuddsplante er klassifisert som sterkt truet (EN). Totalt antall rødlistede plantearter, inkludert kransalger og andre vannplanter registrert i 2014, er 27 arter. Av nye rødlistearter som er registrert er 3 kransalger og 3 karplanter. Av tidligere registrerte rødlistearter antas én art å ha forsvunnet fra naturreservatet etter 1992, nemlig kildegras. Svartelistede arter og artsgrupper som antas å påvirke vegetasjon og flora i reservatet er kartlagt. Antall arter og lokaliteter for slike har økt betydelig i løpet av de siste 20 årene. Minst 7 arter i 7 kategorien svært høy risiko har fått betydelig utbredelse. Størst risiko er vurdert å være knyttet til arten kjempesøtgras. Arten forventes å kunne utkonkurrere stedegne arter i helofytt- og fuktengvegetasjonen. Andre arter som utgjør en betydelig risiko er kjempespringfrø, alaskakornell, kanadagullris og legepestrot. Åkersvika naturreservat er kartlagt etter et system for vegetasjonskartlegging av NINA og etter et nyere system for naturtypekartlegging, naturtyper i Norge (NiN). Noen naturtyper i helofytt- og fastmarksvegetasjonen som er registrert med forekomster i Åkersvika er oppført på Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), herunder grunntyper av kulturmarkseng, flomskogsmark, fastmarksskogsmark og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet. Elvedelta, elvesletter og kroksjøer, flomdammer og meandrerende er de viktigste ferskvannsnaturtypene i Åkersvika. Kroksjøer, meandere og flomløp er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper, mens aktivt ferskvannsdelta er vurdert som nær truet. Det er summen av de ulike kroksjøene og flomdammene, dvs. variasjonen i habitater, som gjør vannforekomstene i deltaene og elveslettene til særlig interessante områder. I tillegg vil den intakte dynamikken mellom kroksjøer, flomdammer og elva være viktig. Vannforekomsten på østsiden av E6 i Flagstadelvdeltaet ved Ridabu er mer eller mindre avstengt fra resten av deltaet. Dette er en kalkrik og grunn vannforekomst. Dersom den ikke betraktes som en del av deltaområdet, oppfyller den kriterier for kalksjøer. Dammen har forekomst av to rødlistearter som er tilknyttet kalksjøer. Hadde denne vannforekomsten ligget utenfor et verneområde ville den hatt status som utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldlovens bestemmelser. Fisk Åkersvika er et nøkkelhabitat for fisk og er trolig den enkeltlokaliteten som i dag har størst betydning for å opprettholde et livskraftig og artsrikt fiskesamfunn i Mjøsa. Habitatet i Åkersvika er dominert av grunne områder med blant annet mudderflater og vannvegetasjon. Tilsvarende habitater finnes ikke mange andre steder i Mjøsa. I løpet av ti ulike tidspunkter i perioden 10. april – 22. september 2014 ble det påvist 13 ulike fiskearter. Dette er ca. 2/3 av de 20 fiskeartene som finnes i Mjøsa. Av Mjøsas 20 fiskearter er 16 registrert i Åkersvika (ørret, harr, sik, gjedde, abbor, mort, vederbuk, brasme, laue, ørekyt, steinsmett, nipigget stingsild, hork, karuss, niøye). Undersøkelsene i 2014 viser at forekomst, relativ tetthet og størrelsesfordeling for de ulike fiskeartene at Åkersvika representerer et komplekst og dynamisk system i forhold til de ulike artenes tidspunkt for innvandring, utvandring, gyting og bruk av Åkersvika som oppvekst- og ernæringsområde. De fleste artene gyter i selve Åkersvika eller i de tilførende elvene Svartelva, Flagstadelva og Finsalbekken om våren og sommeren, og på denne tiden foregår det derfor betydelige vandringer inn og ut av Åkersvika. Hovedmengden av gytefisk for mjøsørreten passerer som regel Åkersvika i september. Hovedutvandringen for ungfisk av ørret skjer om våren. Den økologiske betydningen av de omfattende fiskevandringene mellom Mjøsa, Åkersvika og elvene vurderes som svært stor. Fiskeetende fugl som fiskeørn, hegre og fiskender utnytter de store mengdene av fisk direkte, men de indirekte effektene av fiskesamfunnet er sannsynligvis også store. Det er observert ekstremt høye tettheter av fiskeyngel i Åkersvika f.o.m. midten av juni og dette er en viktig matkilde for både fugl og annen fisk. 8 Bunndyr Forekomstene av bunndyr i Åkersvika er avgjørende for våtmarksfuglenes bruk av området til ulike tider av året, spesielt under trekket vår og høst. Undersøkelser av bunndyrforekomstene er derfor gjennomført med ca. 10 års mellomrom. I 2014 ble det tatt bunndyrprøver for estimering av tettheter og biomasse fra 23 lokaliteter i Åkersvika. Alle prøvene var dominert av fjærmygglarver. I tillegg ble det registrert en rekke vanlige grupper og arter, blant annet fåbørstemark, snegler, småmuslinger og igler. Dette indikerer gode næringsforhold. Undersøkelsen gir ingen indikasjon på at det har vært vesentlige endringer i artssammensetningen av bunndyrfaunaen i Åkersvika siden 2010 eller 1990. Det totale antallet individer på hver av stasjonene varierte mellom ca. 500 og ca. 3500/m2. Flagstadelvdeltaet og Svartelvdeltaet hadde de høyeste tetthetene. Fugl Åkersvika har svært stor betydning som raste- og hvilelokalitet for våtmarksfugl under trekket vår og høst. Trekkfuglene tilbakelegger store avstander under trekket, og det er langt mellom hver rasteplass som tilfredsstiller fugleflokkenes behov for hvile og næring. Flokkene følger ofte de større vassdragene under trekket, og Øra-området ved Fredrikstad, Nordre Øyeren ved Lillestrøm og Åkersvika utgjør viktige rasteplasser langs en slik trekkrute. Vannstandssvingningene i Mjøsa har avgjørende betydning for forløpet av fugletrekket. Ved lav vannstand om våren er store mudderbanker blottlagt. På disse bankene kan mange vadefugler finne føde. Ved høy vannstand i Mjøsa er disse mudderbankene oversvømt. Vårtrekket starter gjerne i mars-april. På denne tiden finnes i mange år åpent vann kun i de ytre deler av vika utenfor Dovrebanebrua og i elveløpene. Flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand og laksand har da tilhold. I april kommer også vipeflokkene og måkefugler. Hovedtyngden av vadefugler passerer Åkersvika i første halvdel av mai. Gluttsnipe, grønnstilk, strandsnipe, enkeltbekkasin og storspove er de mest tallrike. Etter som Mjøsa stiger utover våren følger vadefuglene vannkanten til de indre delene av reservatet. Høsttrekket er mindre konsentrert enn vårtrekket. Enkelte år er vannstanden i Mjøsa så lav at mudderbanker i Åkersvika er blottlagt. I løpet av august-september kan da relativt store antall av vadefugl sees rastende. Under høsttrekket kan enkelte arktiske vadefuglarter påtreffes, eksempelvis tundralo, polarsnipe, sandløper og lappspove. Også store flokker av kanadagås og kortnebbgås bruker Åkersvika som næringssøk- og oppholdsområde utover høsten. Av ender er det stokkand som dominerer, med av og til over 1000 individer. Andeflokkene har som regel tilhold i reservatet helt til isen legger seg i november-desember. I 1974 startet tellinger av våtmarksfugl under vårtrekket. Etter hvert er et stort materiale samlet inn, det foreligger til sammen 1.062 vårtellinger fra 1974 til 2013, og 1.018 høsttellinger fra 1984 til 2013. Resultatene av disse tellingene ble sammenstilt og analysert i 2013-2014. For utviklingen med hensyn til forekomsten av enkeltarter og grupper av arter over denne lange tidsserien så henvises det til Bekken (2014). Skog-, kratt- og engarealene, særlig i de indre delene, er viktige hekkelokaliteter for en del fuglearter utenom våtmarksfuglgruppen. Dette gjelder ikke minst for spurvefugl, der meiser, sangere og troster 9 er viktige grupper. Åkersvika synes også å ha en viktig hekkefunksjon for enkelte "fastmarksarter" som må karakteriseres som sjeldne i regionen. Eksempler på dette er rosenfink, gresshoppesanger, stjertmeis, stillits, dvergspett og hornugle. Kulturminner Den sentrale posisjonen og bosettingstettheten som områdene omkring Åkersvika hadde i jernalderen og i vikingetiden, har gitt ettertiden en usedvanlig mengde synlige fornminner. Landskapet er svært rikt på fredede fornminner, i alt ca. 125. Over 90 % av disse finner vi som gravhauger, gravfelt eller gravrøyser i sektoren mellom Flagstadelva og Svartelva (Hedmark fylkeskommune 1992). Foruten det store antall fornminner som finnes i Åkerområdet, er det gjort funn som er av det rikeste og mest interessante fra sen jernalder ikke bare i Norge, men også i Norden forøvrig. Funn fra 500-tallet og framover er spesielt rike. Åker var et høvdingsete med særlig høy rikdom og status og var selve brennpunktet for merovingertidens høykultur her i landet (år 570800 e.Kr.). Som kommunikasjonsknutepunkt både til lands og til vanns ble Åker et handelssentrum mellom skog- og fjellbygdene og flatbygdene, men også sentrum for videreformidling til det europeiske fjernhandelsnett. Åker var også tingsted. Innenfor Åkersvika naturreservat ligger følgende kjente fornminner: - Elvsholmen. Stor gravhaug på Midtstranda. - Naustanlegg nedenfor Åker. Størrelsen på naustet viser at det er bygget for større skip. - Dyregrav på Ulvstuodden nedenfor Kåterud. - Gravfelt på Kråkholmen. Verneverdier i potensielle utvidelsesarealer Av de 12 enkeltområdene som til sammen utgjorde vurderingsområdet i forbindelse med meldingen om oppstart av grensejusteringsprosessen har Fylkesmannen valgt å innarbeide 9 av disse i verneforslaget. Dette utgjør ca 200 dekar. Disse har stor geografisk spredning og er til dels ulike med hensyn til naturtilstand/naturverdier og grad av menneskelig påvirkning. Alle ligger i direkte tilknytning til det eksisterende naturreservatet. Naturtypemessig henger derfor flere av dem naturlig sammen med tilsvarende naturtyper i det eksisterende naturreservatet og har mye av de samme naturkvalitetene. Eksempelvis forslås mer av den meandrerende elva og flommarksskogen (gråorheggeskogen) nord i Flagstadelvdelatet innlemmet i naturreservatet. Noen steder deler eksisterende grense naturlig sammenhengende biotoper med like naturverdier. Noen delområder er derfor foreslått innlemmet av hensyn til bevaring av helheten i biotopen, eksempelvis Vidarshovstranda, Kjonerudstranda og fuktenger inn mot Hjellum. Noen delområder vil tilføre naturreservatet ny eller vesentlig mer av en naturtype. Mulige utvidelsesarealer ved Ridabu, Åker stasjon, Hjellum og Kåterud inkluderer dammer/tjern med fast vannstand, en våtmarkstype som har et svært begrenset areal innenfor eksisterende reservat. Noen delområder, eller deler av disse, har pr. i dag ikke naturkvaliteter som kvalifiserer for vern som naturreservat. Når disse foreslås innlemmet så legges det til grunn at de skal restaureres med sikte på å skape verdifullt natur-/våtmarkslandskap, som en del av gjennomføringen av E6-anlegget. For nærmere omtale av naturkvalitetene knyttet til de enkelte arealene som dagens naturreservat foreslås utvidet med, så henvises det til verneforslagskapitlet. 10 Brukerinteresser Jordbruk og skogbruk Etter at beite i forbindelse med storfehold har opphørt i deltaområdene har Åkersvika i dag en begrenset bruk i jordbrukssammenheng. Innenfor reservatet finnes det noe fulldyrket areal øst for E6 i Flagstadelvdeltaet, mellom Åkersaga og Rørosbanen og et par mindre arealer innerst i Svartelvdeltaet. Eksisterende fredningsforskrift er ikke til hinder for denne jordbruksdriften, herunder motorisert ferdsel, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. I deltaområdene finnes det 5-10 vanningsinntak for vanning av jordbruksarealer i Åkersvikas nærhet. Pumpehus finnes i tilknytning til flere av disse inntakene. Noen av anleggene er fellesanlegg med mange interessenter. Sammenhengende arealer med produktiv barskog finnes bare på Ulvstuodden i Svartelvdeltaet. Båtbruk Vannstandssvingningene i Mjøsa kombinert med restriksjonene på båtbruk som fredningsforskriften setter er sterke begrensende faktorer for båtbruken i Åkersvika. Den lave vannstanden i april og mai gjør det fysisk svært vanskelig å bruke båt i vika med unntak av i elveløpene. Enkelte personer som har hatt hevd på båtplass i de indre delene av vika er blitt tildelt 3-årige dispensasjoner fra hovedbestemmelsen om motorisert ferdsel for å kjøre med sakte fart korteste vei fra fortøyningsplass til Mjøsa og omvendt. Dispensasjon på lignende vilkår er også gitt til medlemmene av Jernbanepersonalets båtforening som har båtplass mellom Stangebrua og Dovrebanebrua. Helhetlig vurdert er båttrafikken i Åkersvika naturreservat relativt beskjeden, ihvertfall innenfor Dovrebanebrua. Noen tilfeller av ulovlig bruk av motorbåt registreres årlig. Noe bruk av robåt kan registreres sommerstid, men denne aktiviteten har et lite omfang og medfører få problemer. I noen tilfeller er det observert at bruk av kano/kajakk i elvefarene og i deltaområdene har medført forstyrrelser av fuglelivet. Fritidsfiske Åkersvika er en attraktiv plass for sportsfiskere. Til tider er antallet fiskere som bruker området samtidig svært høyt. De mest populære fiskeplassene er breddene langs Svartelvas løp vest for gjennomløpet av E6 ved Åkersaga. Her er 20 - 30 fiskere registrert samtidig i den beste fiskeperioden. Dette er i april-mai når de forskjellige fiskeartene har sine gytevandringer. Dette er sammenfallende med den perioden dette området er av størst betydning for rastende vadefugl, og derfor i utgangspunktet en interessekonflikt. Etter dagens fredningsforskrift er det tillatt å fiske etter gjeldende fiskeregler fra 1. juni til 31. mars. Det er til enhver tid forbudt å fiske med garn. Fra 1. april til 31. mai er det kun tillatt å fiske fra plasser som anvises av forvaltningsmyndigheten. I april og mai måned har det de siste årene vært tillatt å fiske fra gjennomløpene av alle bruene og der E6 krysser Svartelva i en sone 100 meter østover og 200 meter vestover fra brua på begge sider av elva. Turgåing/friluftsliv Åkersvika naturreservat ligger inneklemt mellom store befolkningskonsentrasjoner, og for mange representerer Åkersvika nærturområdet. Det er derfor naturlig at arealene langs vannkanten rundt vika benyttes en del til rekreasjon og friluftsliv. Det er ingen restriksjoner på alminnelig ferdsel til fots innenfor reservatet så lenge dette ikke forstyrrer fugl unødig. Det foreligger ikke noe tallmateriale over omfanget av fritidsbruken, men en har inntrykk av at omfanget, særlig om våren og sommeren, 11 er relativt stort. Reservatet egner seg imidlertid dårlig for lengre sammenhengende turer. Dette skyldes både at elver, jernbaner, veger, bebyggelse m.m. virker som effektive barrierer, samt at den naturlige vegetasjonen på fastmarksarealene mange steder er av en slik karakter at de ikke innbyr til turgåing. Tilrettelegging for publikum i form av f.eks. opparbeidede/merkede stier er begrenset. Folk oppsøker derfor begrensede arealer eller spesielle opplevelsespunkter i reservatet. Disse plassene synes ofte å bli besøkt som et element i en lengre tur som vesentlig foregår utenfor reservatgrensene. Populære utfartspunkter er Ulvstuodden m/fugletårnet i Svartelvas delta, tårnet vest for Olympiahallen, strandområdene nedenfor Åkershagan, Tyvholmen og strandområdene i Sandvika. Strandarealene ved "Naustet" vest for E6 ved Åkersaga og strandarealene nedenfor Vidarshov i Svartelvdeltaet blir også noe brukt, men i mindre omfang. I år med tilfredsstillende snøforhold blir ei gjennomfarts skiløype som krysser naturreservatet nord i Flagstadelvdeltaet preparert. 12 Verneforslaget Arealer Hele arealet innenfor eksisterende Åkersvika naturreservat, dvs. arealene som omfattes av kongelig resolusjon av 4. desember 1992, foreslås videreført som naturreservat. Areal som tas ut av reservatet I dag er veganlegget for E6 der det gjennomskjærer Svartelvas og Flagstadelvas deltaer en del av naturreservatet. I Miljøverndepartementets vedtak av 11. april 2013 ble det bestemt at arealet som dagens E6 legger beslag på i Åkersvika naturreservat pluss nytt areal som vil bli nedbygd ved framføringen av firefelts E6 ikke skal inngå i naturreservatet. Hele veganlegget inkludert fyllinger, grøfter, rensedammer etc. skal ligge utenfor naturreservatet. Dette utgjør et areal på til sammen 123 dekar, hvorav 56 dekar er arealet som dagens E6-trase legger beslag på i naturreservatet. Nytt reservatareal Det totale arealet som ble klassifisert som vurderingsområde i forbindelse med melding om oppstart av grensejusteringen, jf. kart vedlagt Fylkesmannens brev av 24. mars 2014, var på 254 dekar. Dette arealet var splittet opp i mange delområder (i alt 13 stk.) med stor geografisk spredning. Det var søkt å finne vurderingsarealer inntil eksisterende naturreservat med naturlig eller mest mulig naturlik vegetasjon og som i størst mulig grad hadde sammenheng med tilsvarende naturtype i reservatet. Flertallet av områdene var imidlertid knyttet til Flagstadelvas og Svartelvas deltaområder. På bakgrunn av de faglige undersøkelsene i 2014, innspill i meldingsfasen, befaringer, arbeidet i den lokale referansegruppa, rammene for arbeidet, samt generell kunnskap om området, har Fylkesmannen utarbeidet forslag til justert avgrensning av Åkersvika naturreservat. Dette omfatter forslag om vern, helt eller delvis, for 9 av de 13 delområdene omtalt ovenfor. Det vises til oversiktskart over disse områdene i figur 1. Til sammen omfatter verneforslaget et areal på ca. 200 dekar. Oversikt over areal med angivelse av arealer er vist i tabellen nedenfor. Delområdenavn Flagstadelva nord Ridabu Åker stasjon/Åker gård Vidarshovstranda Hjellum Kjonerudveien Kåterud nedre Migrasjonsmuseet Kjonerudstranda Areal (dekar) 38 13 43 43 34 8 6 3 10 Sum 198 daa Deler av arealene som er foreslått vernet har pr. i dag ikke naturverdier som kvalifiserer for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Dette gjelder for eksempel deler av områdene Åker stasjon/Åker gård og Ridabu. Bakgrunnen for at slike arealer er innarbeidet i forslaget er at 13 Fylkesmannen vurderer det slik at ved restaureringstiltak som kan gjennomføres i forbindelse med anleggsarbeidet for E6 vil viktige naturverdier kunne bli gjenskapt eller anlagt og dermed være et viktig bidrag til å kompensere for våtmarksareal som går tapt ved E6-framføringen. Tiltakene vil også kunne bidra til at de økologiske funksjonene til Åkersvika samlet sett opprettholdes. Det er innledet dialog med berørte parter om mulige restaureringstiltak for de aktuelle områdene. Kriterier I tillegg til kriterier nevnt i naturmangfoldlovens § 37 om naturreservater er følgende forhold også brukt som sjekkliste ved vurdering av hvilke delområder det skal fremmes forslag om vern for: Lik-for-lik (ekvivalens på naturtypenivå) Krav til naturkvalitet. Arter, naturtyper og prosesser av internasjonal eller nasjonal verdi Bidrar tiltaket til bedre økologisk status i Åkersvika som helhet / å oppnå målene for Åkersvika Bidrar tiltaket med ”nye” naturverdier? (addisjonalitet) Potensielle miljøkonsekvenser av tiltaket i selg selv, inkludert risiko og usikkerhet (positive og negative) Andre konsekvenser av tiltaket Når kan tiltaket realiseres? (gjennomføres før eller ifbm anleggsarbeid E6?) Økonomisk og teknisk gjennomførbarhet (kostnad pr m2, atkomstveg, logistikk, grunneieravtaler - sikres gjennom reguleringsplan, vernevedtak, dispensasjonssøknad) Delområder som foreslås innlemmet i naturreservatet Tabellen nedenfor viser en kortfattet oppsummering av naturverdier og hvilke vurderinger som ligger til grunn for å innarbeide de enkelte delområder i verneforslaget. For utfyllende opplysninger så henvises det til nærmere omtale av de enkelte delområdene nedenfor og til utkastet til forvaltningsplan. Delområdenavn Flagstadelva nord Ridabu Åker stasjon/Åker gård Naturverdier/kriterier som oppfylles Flommarksskog og tørrere partier med gråor-heggeskog. Området har stor betydning for biologisk mangfold, blant annet er flere rødlistede plantearter påvist. Strekning med meandrerende elv som er en sjelden naturtype i innlandet. Oppfyller disse vernekriteriene ved fri utvikling. Omfatter en dam for biologisk mangfold anlagt i nyere tid, samt en fylling som tidligere er brukt til idrettsformål. En rødlisteart er påvist i dammen. Fyllingsområdet har ikke naturverdier i dag. En tenker å skape naturverdier gjennom etablering av dammer, jf. nml § 37 om aktive gjenopprettingstiltak. Eksisterende og nye dammer vil bidra til erstatning for dammer/våtmark som bygges ned og dermed bedre økologisk status i Åkersvika. Naturtilstanden i dag er variert. Rett nord for Rørosbanen finnes våtmark og kratt- og sumpskog i tilknytning til et tjern, langs Finsalbekken er det fuktenger og flommarksskog. Dette arealet har stor betydning for biologisk mangfold, både for planter og dyr. Denne delen oppfyller vernekriterier ved fri utvikling. Nord for dette området er det eng som slås, i vest skrotemark. Disse delene har ingen naturverdier i dag. En tenker seg her forming av et sammenhengende våtmarkslandskap i Finsalbekkens deltaområde, jf. nml § 37 om aktive 14 Vidarshovstranda Hjellum Kjonerudveien Kåterud nedre Migrasjonsmuseet Kjonerudstranda gjenopprettingstiltak, dvs. skape sammenheng med eksisterende våtmark. Fra Rørosbanen gradient fra fastmarksskog via kulturmarksvåteng til sumpvegetasjon. Variert område med innslag av mange naturtyper, bl.a. lågurtkulturmarksvåteng som har status som truet naturtype. Området har stor betydning for biologisk mangfold. Arealet inngår som en del av et større område som beites med hest. Ønske om å legge til rette for mer beiting i dette strandarealet, blant annet for å utvikle beiteskog som er en truet naturtype og å skape mer av egnet areal for pusleplanter og vadefugler på næringssøk. Betydelige innslag av fuktenger og starrsumper som i det tilgrensende reservatarealet. Ellers finnes flomskogsmark og furudominert småbregneskog. 2-3 eldre gravde dammer har en variert vannvegetasjon, bl.a. med rødlistearten korsandemat. Delområdet har stor betydning for biologisk mangfold. Området har engpregede sumpområder som ikke finnes i andre delområder, dammene kan bidra som erstatning for dammer/våtmark som bygges ned og lågurtfuruskogen kan betraktes som erstatning for skog som bygges ned på Kråkholmene. Oppfyller vernekriterier ved fri utvikling. Dammene vurderes imidlertid gravd om for å bli en mer naturlig del av våtmarkslandskapet. Artsrik gråor-heggeskog og bærlyngskog som har direkte sammenheng med tilsvarende naturtyper i eksisterende reservat. Forsterker buffersonen mot Kjonerudveien og bidrar til erstatning for skogareal som bygges ned. Oppfyller disse vernekriteriene ved fri utvikling. Dam delvis gjengrodd med sumpplanter, noe innslag av sumpskog og fukteng. 2 rødlistede plantearter er påvist. Området har stor betydning for biologisk mangfold. Oppfyller vernekriterier ved fri utvikling. Lågurtskog direkte sammenheng med og av samme type som innenfor eksisterende naturreservat. Vil forsterke buffersonen mellom våtmarksarealene og bebygde områder. Oppfyller vernekriteriene ved fri utvikling. Ospedominert lauvskog, noe fukteng og vierdominert flommarksskog. Området har stor betydning for biologisk mangfold. Vil forsterke buffersonen mellom våtmarksarealene og bebyggelse og aktivitetsområder. Oppfyller vernekriterier ved fri utvikling. 15 16 Flagstadelva nord Status naturtilstand/naturtype Området består av flommarksskog og tørrere partier med gråor-heggeskog og elv med kantsoner mot dyrket mark. Registrerte NiN-naturtyper er T23-4 Lågurtskog, T7-1 Løs ferskvannsbunn og T3-4 Kunstmarkseng-kant. Rødlistearten vassveronika (NT) er funnet i området. Arealet omfatter en kulturminnelokalitet (gravhaug) i sør nær E6. Naturverdier Området har betydelige naturkvaliteter og vil tilføre Åkersvika en lengre strekning av en meandrerende elv. Arealet henger naturlig sammen med gråor-heggeskogen i nordenden av det eksisterende naturreservatet. Området er en god hekkebiotop for fuglearter som er knyttet til frodig lauvdominert skog. Området er også en del av en økologisk korridor for fiske- og viltarter, og har forbindelser til omkringliggende grønnstruktur. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Innlemmelse av området vil bidra til at reservatet utvides med mer av samme naturtyper som finnes i dag. Spesielt verdifullt er at en større del av ei elveslette med meandrerende elv blir en del av blir en del av reservatet. Dette er en naturtype som er blitt sjelden i Norge. Området vil bidra med viktige naturkvaliteter og vurderes til å bedre økologisk status for Åkersvika som helhet. 17 Mulige konsekvenser for brukerinteresser Skjøtsel av kantsoner mot dyrket mark representerer en forvaltningsmessig utfordring. Det vises til omtale av dette i utkastet til forvaltningsplan. Ridabu Status naturtilstand/naturtype Området har en dam anlagt i nyere tid, nitrofile enger og en fylling som tidligere var i bruk som fotballbane. Kartlagte naturtyper (NiN) er: T2-26 idrettsanlegg, T23-4 lågurtskog og T3-4 kunstmarkseng-kant. Det er naturverdier knyttet til dammen. Der er det registrert korsandemat (rødlisteart - NT). Øvrig areal må det gjøres noe med for å oppnå naturverdier. Naturverdier Ved å ta inn dette arealet ønsker en å skape/reetablere våtmark på dette arealet. Området vil, med tiltak, kunne bidra til bedre økologisk status i Åkersvika og økt robusthet siden største delen av dette arealet ikke har naturverdier per i dag. Området henger sammen med eksisterende naturreservat, og vil bidra til bevaring av mer natur rundt kalksjødammen. Reservatet vil få en klar avgrensning mot Strandavegen. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Dammen er levested for en rødlistet art og kan, sammen med nye dammer, bidra til erstatning for dammer og vannareal som bygges ned av E6. Kriteriene naturkvalitet, addisjonalitet og økologisk status av Åkersvika som helhet har blitt vektlagt i vurderingen hvorvidt arealet skal foreslås innlemmet i reservatet. Det må gjøres tiltak for å skape naturverdier dersom arealet skal innlemmes, men området vil da være et faktisk kompensasjonsareal. Området henger sammen med eksisterende reservat. 18 Mulige konsekvenser for brukerinteresser Deler av arealet var i bruk som fotballbane. Den tidligere grusbana er nå gjengrodd og ligger i et område med en del støy fra E6. Fravær av bruk tyder på at den ikke er attraktiv til bruk lenger. Anlegging av et våtmarkslandskap med flere vannspeil vil kunne være positivt for nærmiljøet på Ridabu. Ønskede framtidige tiltak Fjerne gammel fylling og etablere 2 (1-3) nye dammer på dette arealet. Bevare eksisterende dam. Åker stasjon/Åker gård Status naturtilstand/naturtype Det er våtmark og kratt- og sumpskog rett nord for Rørosbanen ved gamle Åker stasjon, tilsvarende er det buskmark, fuktenger og flommarksskog langs Finsalbekken. I og rundt tjernet vokser dunkjevle og annen høy vegetasjon. Nord for dette våtmarkslandskapet opp mot Kvennvegen er det eng som slås flere ganger om sommeren. Vestlige deler er skrotemark (tidligere søppelfylling), og har liten naturfaglig verdi i dag. Naturverdier Arealet rundt eksisterende tjern har betydelige naturverdier. Her finnes gråor-heggeskog og helofyttsumper (NiN vegetasjonsstypene T3-4 Kunstmarkseng-kant, T7-1 Øvre leirflomskog, T7-2 Nedre leirflomskog, T4-9 Kulturmarksvåteng og F7-5 Helofyttsump). Påviste rødlistearter er sumpaniskjuke (EN), mandelpil (VU), alm og vassveronika (NT). Gråor- heggeskog har generelt høye tettheter av fugler (mange arter og individer). Stokkand, enkeltbekkasin og strandsnipe er registrert ved dammen, og forekomsten av åpen eng og buskmark gir biotoper for arter som buskskvett, møller, tornirisk og stillits. Gulsanger og grønnsisik er også registrert her. Fuktige biotoper som dette er også viktige for insekter knyttet til områder med høy luftfuktighet og innslag av eldre skog med død ved. Finsalbekken har også funksjon som gytebekk for ørret og harr. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Området vil, med tiltak, kunne bidra til bedre økologisk status i Åkersvika og økt robusthet siden deler av dette arealet ikke har naturverdier pr i dag. Deler av området nærmest Rørosbanen har verneverdier og kan tas inn uten store kostnader og tiltak utover fjerning av svartelistearter. Kriteriene naturkvalitet, addisjonalitet og økologisk status av Åkersvika som helhet har blitt vektlagt i vurderingen hvorvidt arealet skal foreslås innlemmet i reservatet. Den delen som ikke er våtmarksarealer i dag må det ryddes opp i før det kan reetableres et mer naturlikt våtmarkslandskap. Restaureringstiltaket kan betraktes som et bidrag til å gjenskape et våtmarkslandskap i Finsalbekkens deltaområde som tidligere var en grunn vik av Svartelvdeltaet i Åkersvika. 19 Mulige konsekvenser for brukerinteresser Anlegg av et våtmarkslandskap med noe mer parkpreg og et informasjonspunkt nærmest bebyggelsen vil kunne være positivt for nærmiljøet og Åker gård. Det høstes gras på deler av arealet i dag. Dette anses som et marginalt landbruksareal og har begrenset landbruksmessig verdi. Ønskede framtidige tiltak Etablere et større våtmarkslandskap jf. forvaltningsplan. Vidarshovstranda Status naturtilstand/naturtype Vidarshovstranda er variert. Fra Rørosbanen er det en gradient i sørvestlig retning med fastmarksskog, via kulturmarksvåteng til sumpvegetasjon. Området er i de siste årene vært beitet av hest, og det finnes arealer med beiteskog som er en nær truet vegetasjonstype. Naturverdier Det er registrert følgende naturtyper etter NIN systemet; innslag av engtyper (T4-2 svak lågurtkulturmarkseng, T4-9 Kulturmarksvåteng), T23- 4 lågurtskog, T23-9 høgstaudeskog, samt deler av et fuktig sig med helofyttvegetasjon (T7-1 Øvre leirflomskog F7-5 Helofyttsump). Kulturmarkseng (T4-2 svak lågurtkulturmarkseng) er en truet naturtype (sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper). 20 Arealet har en naturlig sammenheng med Prestegårdsstranda og resten av Vidarshovstranda som allerede er en del av Åkersvika naturreservat. Hagesanger, munk, flaggspett og stær er registrert hekkende i de tettere skogarealene i området. Stokkand, strandsnipe og sivspurv finnes lengre ut i strandsonen. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Området har naturverdier og vil gjøre at det blir en gradient i naturtyper fra Rørosbanen og utover i stadig våtere areal. Denne variasjonen/gradienten i naturtypen gir grunnlag for stort biologisk mangfold. Arealet vil være et viktig supplement til tilgrensende areal innenfor dagens reservat og bidra til klar grense for reservatet. Hele området kan innlemmes, det henger sammen med resten av reservatet og bidrar til at reservatet får en klar avgrensning langs Rørosbanen. Lågurtskogen kan gå inn som erstatning for tilsvarende skog som bygges ned av E6 på Kråkholmene. Totalt sett vil dette nye arealet sammen med eksisterende areal og Prestegårdsstranda kunne bli et sammenhengende område på godt over 100 dekar som kan tilrettelegges for skjøtsel med beitedyr. Beitedyr kan bidra til at vegetasjonen holdes nede og forstyrrelse i form av tråkk. Tråkk fører til blottlegging av jord som gjør at spiring for ett- og toårige planter blir lettere. Dette kan igjen gi mer areal som er egnet for pusleplanter og vadefugl på næringssøk. Rydding av vegetasjon i området vil være en fordel for vadefugl og arter som trives i åpne områder, men kan være negativt for f.eks sangere som trives i buskvegetasjon. Det skal lages en skjøtselsplan for området og legges til rette for beiting ved inngjerding, noe hogst/rydding, bekjemping av svartelistearter (kjempesøtgras) av området. Dette kan skje før eller senest i forbindelse med anleggsarbeidet for E6. Grunneier er positiv til reservatutvidelsen og fortsatt beitebruk. Det er noe usikkerhet knyttet til tilgang på rett type og antall av beitedyr. Mulige konsekvenser for brukerinteresser Området har vært i bruk til beite i lang tid. Grunneier er positiv til fortsatt beitebruk og tilrettelegging for dette. Tilrettelegging for økt beite i området (og tilgrensende areal) kan være i konflikt med friluftslivsbruk, spesielt folk med hund. Ønskede framtidige tiltak Tilrettelegging for beiting etter utarbeidet skjøtselsplan (inngjerding, noe hogst mv.). Arbeid med en skjøtselsplan er påbegynt. 21 Hjellum Status naturtilstand/naturtype Området har betydelig innslag av fuktenger og starrsumper som vi finner i øvrige deler av reservatet. Ellers finnes flomskogsmark som gråor- og vierdominerte skoger, noe furudominert småbregneskog og noe tidligere beitemark som nå fremstår som nitrofil engvegetasjon med mjødurt, strandrør osv. Det er 2-3 gravde dammer innenfor området som har til dels velutviklet del vannvegetasjon. Dammene er anlagt som fiskedammer. Naturverdier To gravde dammer innenfor området har en del vannvegetasjon med gul nøkkerose, småandemat og store mengder med rødlistearten korsandemat (NT). Skogen helt i sørøst er tett lågurtskog med stor tetthet av de vanlige fugleartene. Flommarksskogen ut mot deltaet i nordvest er for det meste åpen og halvåpen, og her hekker sivspurv, og pilfink og stærflokker søker næring her. Kvinand ble påvist i ei kasse ut mot Svartelva, det hekker tre par i området de fleste år. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Kriteriene naturkvalitet og økologisk status av Åkersvika som helhet har blitt vektlagt i vurderingen hvorvidt arealet skal foreslås innlemmet i reservatet. Området har engpregede sumpområder som ikke finnes ellers, heller ikke ved Nordre Øyeren. Innlemming i reservatet vil gjøre denne naturtypen og økosystemet i Åkersvika som helhet mer robust. 22 Dammene er levested for en rødlistet art og kan bidra til erstatning for dammer og vannareal som bygges ned av E6. Lågurtskogen kan gå inn som erstatning for skog som bygges ned på Kråkholmene, selv om det ikke er helt tilsvarende skogstype. Arealet vil bidra til et bredere vegetasjonsbelte/ korridor langs Svartelva mot Hjellum innenfor reservatet. Mulige konsekvenser for brukerinteresser Berørt eiendom er nylig overdratt til ny eier. Eier ønsker å utvikle fastmarksarealene inn mot eksisterende bebyggelse på Hjellum til boligformål. Grunneier er åpen for drøfting av utformingen av potensielt reservatareal og eierforhold for dette. Ønskede framtidige tiltak Omforming av de eksisterende dammene til én eller flere dammer for biologisk mangfold. Kjonerudvegen Status naturtilstand/naturtype Området består av middels artsrik gråor- heggeskog og bærlyngskog (T23-11 og T7-1). Skogen er noe påvirket av hogst og graving. Naturverdier Arealet har direkte sammenheng med arealene innenfor naturreservatet på Ulvstuodden med tilsvarende naturtype. Artsrikdommen er vurdert til å kunne øke over tid. 23 Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Området bidrar med arealer til erstatning for areal som bygges ned langs E6 på Kråkholmene. Det ligger i direkte tilknytning til eksisterende reservat på Ulvstuodden og innlemming av arealet vil gi en klar reservatgrense mot Kjonerudvegen. Området vil også bidra med en forsterking av eksisterende buffersone mot våtmarksarealene i Åkersvika. Mulige konsekvenser for brukerinteresser Ingen kjente. Kåterud nedre Status naturtilstand/naturtype Området består av dammen ved bedriften Mjøsbetong, delvis gjengrodd med sumpplanter, noe middels rik sumpskog (T7-2 og T7-5) og litt grasdominert fukteng (T4-9). Mot dyrket mark på vestsiden av tjernet er det en sone med ung bjørkeskog av lågurttype (T23-4). Mot Svartelvdeltaet er det en fylling med ei stikkrenne. Dammen er dermed delvis avsnørt fra deltaet. Naturverdier Området har naturkvaliteter knyttet til sumpmark og vannvegetasjon. Rødlisteartene busttjønnaks (NT) og kranstusenblad (NT) ble funnet i evje på vestsiden av Mjøsbetong. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Kriteriene naturkvalitet og økologisk status av Åkersvika som helhet har blitt vektlagt i vurderingen hvorvidt arealet skal foreslås innlemmet i reservatet. Området tas inn som erstatning for våtmarksareal som bygges ned, arealet har dokumenterte naturverdier og henger naturlig sammen med eksisterende reservat ved Ulvstodden. 24 Mulige konsekvenser for brukerinteresser Dammen brukes som inntak for jordbruksvanningsanlegg. I verneforskrift/forvaltningsplan vil det bli tatt høyde for at slik utnyttelse kan fortsette. Migrasjonsmuseet Status naturtilstand/naturtype Arealet som foreslås innlemmet i naturreservatet er NiN-naturtype lågurtskog (T23-4), dvs. samme naturtype som i tilgrensende eksisterende naturreservat. Naturverdier Arealet har dokumenterte naturverdier (lågurtskog) og henger naturlig sammen med det eksisterende naturreservatet. 25 Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Kriteriene naturkvalitet og økologisk status av Åkersvika som helhet har blitt vektlagt i vurderingen hvorvidt arealet skal foreslås innlemmet i reservatet. Arealet vil forsterke buffersonen mellom Åkershagan og våtmarksarealene i Åkersvika, samt bidra med fastmarksarealer til erstatning for arealer som bygges ned på Kråkholmene. Mulige konsekvenser for brukerinteresser Ingen kjente. Kjonerudstranda Status naturtilstand/naturtype Arealet som foreslås innlemmet består i hovedsak av ospedominert lågurtskog (T23-4) og noe fukteng (F7-5) og små bestand av vierdominert flommarksskog (T7-2) nærmest Åkersvika. En sektor nedenfor IBM er delvis opparbeidet som friområde med noe åpent areal i form av plen. Naturverdier Området har dokumenterte verdier knyttet til forekomst av skog og våtmarksarealer av samme typer som finnes innenfor eksisterende naturreservat. Arealet har direkte sammenheng med eksisterende naturreservat; dagens grense deler de strandnære skogarealene på en kunstig måte. Bidrar til oppfylling av hvilke kriterier Kriteriene naturkvalitet og økologisk status av Åkersvika som helhet har blitt vektlagt i vurderingen hvorvidt arealet skal foreslås innlemmet i reservatet. Arealet vil forsterke buffersonen mellom bebygde arealer og våtmarksarealene i Åkersvika. 26 Mulige konsekvenser for brukerinteresser Ingen kjente. Ønskede framtidige tiltak Utvikle den til dels åpne sektoren nedenfor IBM som et besøks- og informasjonspunkt for publikum. Verneforskrift Forslag til verneforskrift for Åkersvika naturreservat er innarbeidet i dokumentet nedenfor. Forslaget er realitetsmessig i hovedsak en videreføring av bestemmelsene/restriksjonsnivået i gjeldende verneforskrift. Eksisterende naturreservat ble opprettet med hjemmel i naturvernloven av 1970. Ny forskrift vil bli vedtatt etter naturmangfoldloven av 19. juni 2009. Dette gir noen føringer i forhold til forskriftsteksten. Som utgangspunkt for utforming av verneforskriftsforslaget er brukt Miljødirektoratets mal for oppbygging av verneforskrifter for naturreservater. Oppbygging Forskriften for et verneområde setter rammer for virksomhet i området. Verneforskriften er et juridisk dokument, og det finnes juridiske formkrav til en forskrift. Verneforskrifter er bygd opp slik at det først gis et generelt forbud mot inngrep eller tiltak som kan skade eller redusere verneverdiene. Deretter kommer generelle unntak fra forbudene og til slutt egne bestemmelser som viser at det kan søkes om dispensasjon fra enkelte forbudsbestemmelser (spesifiserte unntaksbestemmelser). Verneforskriftsforslaget for Åkersvika naturreservat gir forvaltningsmyndigheten anledning til å kunne innvilge dispensasjon fra vernebestemmelsene for ulike spesifiserte/konkrete tiltak og aktiviteter. Naturmangfoldlovens § 48 åpner i tillegg for at det kan gis dispensasjon fra verneforskrifter for naturvernområder dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dette er nedfelt i § 8 i forslaget til revidert verneforskrift for Åkersvika naturreservat. Verneformålet er gjerne § 1 i en verneforskrift. Verneformålet vil ha betydning for forståelsen av enkeltbestemmelsene i verneforskriften. I naturreservater er formålet knyttet til ivaretakelse av en eller flere bestemte naturtyper eller arter/artssamfunn. Forslag til verneforskrift for Åkersvika naturreservat: Forskrift om vern av Åkersvika naturreservat, Hamar og Stange kommuner, Hedmark Fastsatt ved kongelig resolusjon av … med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 27 § 1. (formål) Formålet med opprettelsen av naturreservatet er å bevare et verdifullt våtmarksområde som et dynamisk og komplekst innlandsdelta med kroksjøer og meandere og med stor variasjon i naturtyper, blant annet rike utforminger av bløtbunn, sumpmark, fuktenger, flomskogsmark og fastmarksskogsmark. Området har særlig stor betydning for biologisk mangfold i form av rasteog hekkeområder for våtmarksfugl og som leve- og voksesteder for sjeldne og truede plante- og dyrearter. § 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Hamar kommune: 1/1316, 1/1490, 1/1501, 1/3609, 1/5676, 1/7406, 1/7315, 4/1, 4/2, 5/1, 7/1, 7/3, 7/32, 7/64, 7/156, 7/177, 7/184, 7/201, 7/281, 7/283, 7/314, 7/323, 7/417, 11/1, 19/94, 20/1, 21/1, 22/1, 26/1, 182/1. Stange kommune: 4/3, 4/7, 4/30, 4/37, 4/39, 4/44, 4/45, 4/46, 4/47, 4/62, 5/1, 5/9, 6/1, 7/1,7/2, 7/129, 7/157, 8/8, 8/39, 9/3, 15/4, 15/10, 15/113, 210/9, 210/15, 210/40, 410/21. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 4300 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert Klima- og miljødepartementet…. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hamar og Stange kommuner, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. § 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen i vann og på land, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker el, henleggelse og opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Kulturminner må ikke fjernes eller skades. e) Camping og teltslagning er forbudt. f) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Fiske i samsvar med gjeldende lovverk i perioden fra og med 1. juni til og med 31. mars. I perioden fra og med 1. april til og med 31. mai er fiske bare tillatt ved gjennomløpene av bruer og fra spesielle områder angitt i forvaltningsplan. Bruk av stående fiskeredskaper, eksempelvis garn, er forbudt hele året. c) Jordbruksdrift, herunder gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler, på allerede oppdyrkede arealer. d) Tradisjonell beiting og slått. e) Rydding av kratt og greiner som vanskeliggjør rasjonell jordbruksdrift på eksisterende 28 dyrket mark eller som vokser opp under luftledninger. f) Drift og vedlikehold av jernbane og offentlig veg. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger, gjerder, vanningsanlegg, grøftesystemer og andre anlegg og innretninger. h) Vedlikehold av merkede stier og løyper som er angitt i forvaltningsplanen. § 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel på land og på is er forbudt, herunder lavtflyging under 300 meter og landing og start med luftfartøy. b) Motorferdsel til vanns er forbudt hele året innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) og i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai i området utenfor jernbanebrua. c) I området innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) er ferdsel med robåt, kano/kajakk og andre ikke-motoriserte fartøyer forbudt i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai. § 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Motorferdsel på jernbanelinjer og veger. b) Nødvendig motorisert ferdsel ved utøvelse av jordbruksdrift. c) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av vanningsanlegg, pumpestasjoner og offentlige anlegg og innretninger. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring. e) Hensynsfull ferdsel med motorbåt korteste veg gjennom reservatet utenfor jernbanebrua (Dovrebanen) fra fortøyningsplass ut i Mjøsa og omvendt i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai for de som har hevd på båtplass i reservatet eller i innenforliggende vassdrag. f) Hensynsfull ferdsel med robåt korteste veg gjennom naturreservatet fra fortøyningsplass ut i Mjøsa og omvendt for områdene innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) i perioden fra og med 1. april til og med 31. mai for de som har hevd på båtplass i naturreservatet eller i innenforliggende vassdrag. g) Motorisert preparering av gjennomfartsskiløyper som er angitt i forvaltningsplanen. § 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 f. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Merking av nye stier og løyper, oppsetting av skilt og bygging av gangbruer og klopper. d) Hensynsfull ferdsel med motorbåt innenfor jernbanebrua (Dovrebanen) i perioden fra og med 1. juni og ut kalenderåret korteste vei gjennom naturreservatet fra fortøyningsplass ut i Mjøsa og omvendt for de som har rett til båtplass ved Jernbanepersonalet Båtforenings bryggeanlegg mellom Stangebrua og jernbanebrua og for de som har hevd på båtplass i naturreservatet innenfor jernbanebrua. e) Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. f) Begrenset tynning eller høydereduksjon av skog som er til ulempe for rasjonell jordbruksdrift på dyrkede arealer. g) Legging av ledninger for vanningsanlegg og oppføring av gjerder i forbindelse med jordbruksdrift. 29 h) Hogst av ved til eget bruk. § 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens § 48. § 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47. § 10. (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 10.2.1984 nr. 273 om fredning av Åkersvika naturreservat, Hamar, Stange og Vang kommuner, Hedmark. Endringer fra verneforskriften av 26. juli 1974 Nedenfor er listet opp de viktigste endringene i forhold til gjeldende verneforskrift: Formuleringene i formålsparagrafen (§1) er endret for å fokusere på verdiene knyttet til Åkersvika som et helhetlig våtmarksøkosystem og for å knytte den sterkere til naturmangfoldlovens § 37. I § 3 (vernebestemmelser) er det påpekt at kulturminner ikke må fjernes eller skades. I § 3 er det innarbeidet en bestemmelse om at bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. I § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det imidlertid gitt åpning for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til dette. I § 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) er det innarbeidet et punkt om at beiting, slått og brenning innenfor arealer som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen er tillatt. I § 5 (regulering av ferdsel) er kano og kajakk, i tillegg til robåt, nevnt som ikke-motoriserte fartøyer som det ikke er tillatt å bruke innenfor Dovrebanebrua i månedene april og mai. I § 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) er det innarbeidet punkter om at nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av tekniske anlegg og for uttransport av syke og skadde bufe er tillatt. I § 6 er det også innarbeidet en unntaksbestemmelse for motorisert preparering av gjennomfartsskiløyper som er angitt i forvaltningsplanen. I § 7 er det gitt åpning for å tillate istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 30 I § 7 er det også innarbeidet et punkt om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking av nye stier og løyper, oppsetting av skilt og bygging av gangbruer og klopper. Kommentarer til sentrale punkter i verneforskriften – hva innebærer fredningen? For utfyllende kommentarer med hensyn til tolkningen og praktiseringen av de ulike bestemmelser i verneforskriften så henvises det til utkastet til forvaltningsplan. Nedenfor følger noen kommentarer til sentrale punkter i forskriften som antas vil være av interesse for berørte/brukere: Tekniske inngrep Hovedbestemmelsen (§ 3 punkt c) er at det ikke må iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep som er forbudt, blant annet oppføring av bygninger, anlegg, gjerder og andre varige eller midlertidige innretninger, henleggelse og opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse mm. Vedlikehold av eksisterende anlegg er tillatt, likeledes jordbruksdrift på eksisterende dyrket mark (generelle unntak fra hovedbestemmelsen). Det foreslås at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser): - Legging av ledninger for vanningsanlegg og anlegg av gjerder. - Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. - Merking av nye stier og løyper, oppsetting av skilt og bygging av gangbruer og klopper. Vegetasjon Hovedbestemmelsen (§3 punkt a) er at vegetasjonen i vann og på land, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det foreslås imidlertid generelt unntak fra denne bestemmelsen for sanking av bær og matsopp, rydding av kratt og greiner som vanskeliggjør rasjonell jordbruksdrift, samt beiting, slått og brenning innenfor arealer som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen. Det foreslås at det etter søknad kan gis tillatelse til: - Tynning eller høydereduksjon av skog og kratt som er til ulempe for rasjonell jordbruksdrift. For nærmere drøfting av kantsoneproblematikk så henvises det til utkastet til forvaltningsplan. - Hogst av ved til eget bruk. - Skjøtsel av kulturminner. Motorferdsel I utgangspunktet foreslås at all motorisert ferdsel på land og på is i naturreservatet er forbudt (§ 5 punkt a), videre at motorisert ferdsel til vanns er forbudt hele året innenfor Dovrebanebrua og i april og mai utenfor Dovrebanebrua (§5 punkt b). Forslag til generelle unntak fra motorferdselforbudet: - Trafikk på jernbanelinjer og veger. Nødvendig motorferdsel ved utøvelse av jordbruksdrift. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av vanningsanlegg, pumpestasjoner og offentlige anlegg og innretninger. 31 - Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke/skadde bufe. Hensynsfull ferdsel med motorbåt utenfor Dovrebanebrua i april og mai til og fra fortøyningsplass for de som har hevd på båtplass i naturreservatet. Motorisert preparering av gjennomfartsskiløyper som er angitt i forvaltningsplanen. Som spesifisert dispensasjonsbestemmelse, dvs. søknadsplikt, foreslås at det kan gis tillatelse til motorisert ferdsel innenfor Dovrebanebrua fra 1. juni og ut kalenderåret til og fra fortøyningsplass for de som har rett til båtplass ved Jernbanepersonalet Båtforenings bryggeanlegg og for de som har hevd på båtplass innenfor Dovrebanebrua. Ikke-motorisert ferdsel Det foreslås ikke ferdselsforbud i naturreservatet, verken i bestemte områder eller til bestemte tider, men forskriften understreker at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner, jf. § 5 1. ledd. Det foreslås at for områdene innenfor Dovrebanebrua er bruk av robåt, kano/kajakk og andre ikke-motoriserte fartøyer ikke tillatt i april og mai. I utgangspunktet foreslås et forbud mot bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre store arrangementer (§ 3 punkt e), men at forvaltningsmyndigheten allikevel etter søknad gis anledning til å dispensere fra dette, jf. § 7 punkt a. Fiske Bestemmelsene i eksisterende verneforskrift foreslås videreført, dvs. at fiske etter gjeldende lovverk er tillatt i hele naturreservatet i perioden 1. juni – 31. mars. I april og mai er fiske tillatt fra gjennomløpene av bruer og fra spesielle steder som anvises av forvaltningsmyndigheten. Dette har vært praktisert slik at disse to månedene er det lov å fiske langs Svartelva en sone på 200 meter vestover fra gjennomløpet under E6 og 100 meter østover fra dette gjennomløpet, jf. også utkastet til forvaltningsplan. Fylkesmannen ønsker at denne forvaltningspraksisen videreføres. Garnfiske og bruk av andre stående fiskeredskaper foreslås forbudt hele året. Oppfølging av vernevedtak Forvaltningsmyndighet I forslaget til verneforskrift for Åkersvika naturreservat, § 11, heter det at Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten. Fylkesmennene har tradisjonelt vært tillagt forvaltningsansvaret for verneområder i Norge. For mange verneområder er imidlertid forvaltningsmyndigheten delegert til kommunene, senest er kommunene tilbudt å overta forvaltningsmyndigheten for verneområder i brev fra Miljødirektoratet datert 4. desember 2014. Tilbudet gjelder ikke Ramsar-områder eller verneområder som er innmeldt til Ramsar-konvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarker. I disse områdene har nasjonalstaten et særlig ansvar for at verneverdiene blir ivaretatt i tråd med internasjonale mål og kriterier. Forvaltningsansvar for et verneområde innebærer blant annet rettslig kompetanse til å utøve myndighet innenfor rammene av verneforskriften. Denne kompetansen er i hovedsak knyttet til dispensasjonsmyndighet og myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om forvaltning og skjøtsel gjennom forvaltningsplaner. I tillegg har forvaltningsmyndigheten for et verneområde også ansvaret 32 for praktisk forvaltning som grensemerking, skilting, informasjon, overvåking, registreringer og gjennomføring av fysiske tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet. Å ha forvaltningsmyndighet innebærer også å ha ansvar for nødvendig administrasjon, budsjett, rapportering og kontakt mot kommuner, grunneiere, brukere og interesseorganisasjoner. Forvaltningsplan I forslaget til verneforskrift for Åkersvika naturreservat, § 10, heter det at det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Videre heter det at forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. En forvaltningsplan er (generelt): Et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Plan som bidrar til avklaring av hvordan ulike brukerinteresser skal håndteres. Bidra til å sikre en enhetlig forvaltning. Mer konkret skal den: Presisere og utdype verneforskriften, både verneformålet og enkeltbestemmelser. Beskrive tilstand for naturverdier og brukerinteresser. Definere bevarings- og forvaltningsmål. Gi retningslinjer for dispensasjonspraksis. Angi rutiner for behandling av saker etter verneforskriften. Inneholde plan for gjennomføring av praktiske tiltak (oppsyn, informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, overvåking av naturverdier mm). Noen ganger er det behov for skjøtselstiltak for å ivareta områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. Verneforskriften, i tillegg til naturmangfoldloven, åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak. Skjøtselsplaner blir en del av forvaltningsplanen for det aktuelle verneområdet. Restaurering av naturområder/verneområder regnes også som skjøtsel. Restaurering av våtmarker er et eksempel. Målsettingen er da å bedre livsvilkårene for truede arter, sikre truede naturtyper og bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser. Det foreligger godkjent forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat fra 1997. I Miljøverndepartementets vedtak av 11. april 2013 om framføring av firefelts E6 på strekningen Kåterud – Arnkvern er et av vilkårene at forvaltningsplanen skal revideres. Et utkast til revidert forvaltningsplan er vedlagt grensejusteringsforslaget under høringen av dette. Grensemerking og oppsyn Det heter i § 2 i forslaget til verneforskriften for Åkersvika naturreservat at de nøyaktige grensene skal avmerkes i marka og at knekkpunktene skal koordinatfestes. I knekkpunktene for grensa, samt der grensa krysser større vassdrag og veger, skal det settes ned offisielle grensemerker. Alle punkter skal innmåles og koordinatfestes ved bruk av GPS-utstyr. Samtidig med grensemerkingen skal det settes opp standard naturreservatskilter i eller like ved grenselinjen på steder der det er naturlig at folk krysser grensa. I praksis vil dette være ved stier og veger/adkomsttraseer. Grunneierne vil bli 33 varslet om tidspunktet for grensemerkingen og har anledning til å delta under arbeidet i terrenget hvis ønskelig. Statens naturoppsyn (SNO) har det overordnede ansvaret for statlig naturoppsyn i alle naturvernområder i Norge. SNO utfører selv eller kjøper tjenester av andre for å utføre oppsynsoppgaver. Oppsyn med at ulike lover blir overholdt, både på statlig og privat grunn, er en viktig del av oppsynets oppgaver. Dette gjelder friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og deler av forurensningsloven. I tillegg er f.eks. merking og vedlikehold av stier og bruer oppgaver SNO kan få av forvaltningsmyndigheten. Naturveiledning og annet informasjonsarbeid blir en stadig viktigere del av Statens naturoppsyns oppgaver. Erstatning Etter reglene i naturmangfoldlovens § 50 har eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. I følge § 51 i ovennevnte lov skal staten senest ett år etter at vernevedtaket ble truffet gi tilbud om erstatning etter § 50 til en eier eller rettighetshaver som har framsatt skriftlig krav om dette innen fire måneder fra vernevedtaket. Blir tilbudet ikke akseptert, kan eier eller rettighetshaver innen seks måneder sette fram krav for Fylkesmannen om at staten begjærer rettslig skjønn for fastsetting av erstatningen. Ved revisjon av vern for tidligere vernede områder vil det kun være aktuelt med erstatning for eventuelle nye restriksjoner i forhold til det opprinnelige vernevedtaket som medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. 34 Litteratur Bekken, J. 2014a. Våtmarksfugler i Åkersvika naturreservat. Resultatet av tellinger 1974 – 2013. Fylkesmannen i Hedmark. Rapport, 39 sider + vedlegg. Bekken, J. 2014b. Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat. Asplan VIAK AS. Rapport. 10 sider. Bækken, T., Edvardsen, H., Eriksen, T.E., Hostyeva, V., Mjelde, M., Løvik, J.E., Rognerud, S. & Skjelbred, B. 2014. Kjemisk og biologisk tilstand i Åkersvika naturreservat i 2014. Undersøkelser i forbindelse med utvidelse av E6. Norsk institutt for vannforskning. Rapport 6732-2014. 108 sider. Hedmark fylkeskommune. 1992. Åkersvika-prosjektet. Kultur, natur og friluftsliv. Fagrapport. Johnsen, S.I., Museth, J. & Dokk, J.G. 2014. Vurdering av Åkersvika som funksjonsområde for fisk. Effekter av vegbygging og foreslåtte miljøtiltak. Norsk institutt for naturforskning Rapport. 44 sider. Wold, O., Mjelde, M. & Høitomt, T. 2014. Tema Naturmiljø, vegetasjon og flora. E6 Kåterud – Arnkvern reguleringsplan. Asplan VIAK AS. Rapport. 92 sider + vedlegg. 35
© Copyright 2024