FYLKESMANNEN I HEDMARK SIN
TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM:
GRENSEJUSTERING AV ÅKERSVIKA
NATURRESERVAT I HAMAR OG STANGE
KOMMUNER
Svartelvdeltaet.sett fra observasjonstårnet. Foto: Jon Bekken
Vipe. Foto: Jon Bekken
JULI 2015
1. Forslag
Fylkesmannen legger med dette fram forslag til grensejustering av Åkersvika
naturreservat i Hamar og Stange kommuner, Hedmark fylke.
Tilrådningen omfatter forslag om at 181 dekar beliggende inntil eksisterende grenser
for Åkersvika naturreservat vernes som naturreservat med hjemmel i
naturmangfoldloven og inngår i et utvidet naturreservat med samme navn. Samtidig
foreslås at arealet som eksisterende og ny firefelts E6 legger beslag på i Åkersvika,
totalt 126 dekar, ikke inngår i reservatet. Netto arealutvidelse for reservatet blir
dermed 55 dekar. Grensejustering av Åkersvika naturreservat er en del av oppdraget
Fylkesmannen i Hedmark fikk fra Miljøverndepartementet ved vedtaket av 11. april
2013 av kommunedelplanen for framføring av ny firefelts E6 på strekningen KåterudArnkvern i Stange og Hamar kommuner. Verneforslaget ble sendt på en bred høring
ved Fylkesmannens brev av 16. mars 2015.
Bakgrunn
Miljøverndepartementet vedtok den 11. april 2013 kommunedelplanen for framføring av
firefelts E6 på strekningen Kåterud-Arnkvern i Stange og Hamar kommuner, Hedmark. Det
ble bestemt at E6 skal utvides til firefelts veg langs dagens vegtrase. Omtrent 2,2 km av
dagens E6 ligger innenfor Åkersvika naturreservat. Departementet fastsatte samtidig
konkrete krav til avbøtende tiltak og tilpasninger for å ivareta verneverdiene i Åkersvika
naturreservat og Ramsarområde best mulig, som forutsetninger for å vedta alternativet med
breddeutvidelse av dagens E6-trase. Målsettingen er at de avbøtende tiltakene skal
gjennomføres slik at de sikrer at områdets verneverdi og økologiske funksjoner
opprettholdes så langt som mulig. Departementet bestemte at E6-arealet ikke lenger skal
inngå som en del av Åkersvika naturreservat og at det skal foretas en grensejustering av
naturreservatet.
Planarbeidet etter plan- og bygningsloven og grensejusteringssaken med hjemmel i
naturmangfold-loven ble forutsatt skulle samkjøres tidsmessig. Arbeidet med
reguleringsplanen for E6 og grenseendring for naturreservatet, samt med avbøtende tiltak,
har skjedd parallelt. I sitt vedtak av 11. april 2013 satte departementet som vilkår for
grensejusteringsprosessen i Åkersvika at:





Så langt det er mulig skal tapt naturtype erstattes med samme naturtype.
Erstatningsarealer skal finnes og sikres utenfor eksisterende naturreservat.
Erstatningsarealer skal fortrinnsvis være i direkte tilknytning til eksisterende
naturreservat.
Utvidelsesarealene skal utvelges på bakgrunn av faglige utredninger og vurderinger.
1 dekar tapt areal i naturreservatet skal erstattes med 3 dekar nytt areal, dog med de
presiseringer som ble gitt i Klima- og miljødepartementets brev av 31. januar 2014.
Fylkesmannen fikk også i oppdrag å utarbeide forslag til en revidert forvaltningsplan for
Åkersvika naturreservat.
Verneverdier
Åkersvika helhetlig vurdert er et aktivt innlandsdelta med et dynamisk, komplekst og variert
natursystem. I området finnes gruntvannsarealer, mudderbanker, meandrerende elv,
Side 1
forgrenede elveløp, øyer, bakevjer og frodige våtmarks- og fastmarksnaturtyper. Denne store
variasjonen sammen med den høye produktiviteten gir derfor grunnlag for et rikt og variert
plante- og dyreliv.
Vegetasjonen i naturreservatet består av en rekke forskjellige sump-, eng-, kratt- og
skogsamfunn som til dels er mindre vanlige. Det er påvist ca. 300 arter av høyere planter.
Dominerende arter er elvesnelle, sennegras, flaskestarr, vassrørkvein og engreverumpe.
Totalt er det registrert 32 arter i vannvegetasjonen i Åkersvika, hvorav 15 langskuddsplanter,
6 kortskuddsplanter, 5 flytebladsplanter, 2 flytere og 4 kransalger. 10 av artene er oppført på
Norsk rødliste for arter. En kransalgeart og en langskuddsplante er klassifisert som sterkt
truet (EN). Totalt antall rødlistede plantearter, inkludert kransalger og andre vannplanter
registrert i 2014, er 27 arter.
Noen naturtyper i helofytt- og fastmarksvegetasjonen som er registrert med forekomster i
Åkersvika er oppført på Norsk rødliste for naturtyper, herunder grunntyper av
kulturmarkseng, flomskogsmark, fastmarksskogsmark og åpen grunnlendt naturmark i
lavlandet. Elvedelta, elvesletter og kroksjøer, flomdammer og meandrerende er de viktigste
ferskvannsnaturtypene i Åkersvika. Kroksjøer, meandere og flomløp er vurdert som sterkt
truet i Norsk rødliste for naturtyper, mens aktivt ferskvannsdelta er vurdert som nær truet.
Det er summen av de ulike kroksjøene og flomdammene, dvs. variasjonen i habitater, som
gjør vannforekomstene i deltaene og elveslettene til særlig interessante områder.
Vannforekomsten på østsiden av E6 i Flagstadelvdeltaet ved Ridabu er mer eller mindre
avstengt fra resten av deltaet. Dette er en kalkrik og grunn vannforekomst. Dersom den ikke
betraktes som en del av deltaområdet, oppfyller den kriterier for kalksjøer. Dammen har
forekomst av to rødlistearter som er tilknyttet kalksjøer.
Åkersvika er et nøkkelhabitat for fisk og er trolig den enkeltlokaliteten som i dag har størst
betydning for å opprettholde et livskraftig og artsrikt fiskesamfunn i Mjøsa. Habitatet i
Åkersvika er dominert av grunne områder med blant annet mudderflater og vannvegetasjon.
Tilsvarende habitater finnes ikke mange andre steder i Mjøsa. Av Mjøsas 20 fiskearter er 16
registrert i Åkersvika (ørret, harr, sik, gjedde, abbor, mort, vederbuk, brasme, laue, ørekyt,
steinsmett, nipigget stingsild, hork, karuss, niøye). Undersøkelser i 2014 viser at forekomst,
relativ tetthet og størrelsesfordeling for de ulike fiskeartene at Åkersvika representerer et
komplekst og dynamisk system i forhold til de ulike artenes tidspunkt for innvandring,
utvandring, gyting og bruk av Åkersvika som oppvekst- og ernæringsområde. De fleste
artene gyter i selve Åkersvika eller i de tilførende elvene Svartelva, Flagstadelva og
Finsalbekken om våren og sommeren, og på denne tiden foregår det derfor betydelige
vandringer inn og ut av Åkersvika. Hovedmengden av gytefisk for mjøsørreten passerer som
regel Åkersvika i september. Hovedutvandringen for ungfisk av ørret skjer om våren.
Åkersvika har svært stor betydning som raste- og hvilelokalitet for våtmarksfugl under
trekket vår og høst. Vannstandssvingningene i Mjøsa har avgjørende betydning for forløpet
av fugletrekket. Ved lav vannstand om våren er store mudderbanker blottlagt. På disse
bankene kan mange vadefugler finne føde. Ved høy vannstand i Mjøsa er disse
mudderbankene oversvømt. Vårtrekket starter gjerne i mars-april. På denne tiden finnes i
mange år åpent vann kun i de ytre deler av vika utenfor Dovrebanebrua og i elveløpene.
Flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand og laksand har da tilhold. I
april kommer også vipeflokkene og måkefugler. Hovedtyngden av vadefugler passerer
Åkersvika i første halvdel av mai. Gluttsnipe, grønnstilk, strandsnipe, enkeltbekkasin og
Side 2
storspove er de mest tallrike. Etter som Mjøsa stiger utover våren følger vadefuglene
vannkanten til de indre delene av reservatet.
Planstatus
Delområdene som Åkersvika naturreservat foreslås utvidet med har følgende planstatus i
henhold til plan- og bygningsloven:
Flagstadelva nord:
Ridabu:
Åker stasjon/Åker gård:
Vidarshovstranda:
Hjellum:
Kjonerudveien:
Kåterud nedre:
Migrasjonsmuseet:
Kjonerudstranda:
Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i
kommuneplanen. Ikke regulert.
LNF-område i kommuneplanen. Ikke regulert.
Området er regulert (Reguleringsplan for SagengaPrestegårdsjordet). Deler er regulert til område for jordbruk
og skogbruk, deler er regulert til friområde. Et lite areal er
regulert som kommunalteknisk anlegg.
LNF-område i kommuneplanen. Ikke regulert.
LNF-område i kommuneplanen. Ikke regulert.
LNF-område i kommuneplanen. Ikke regulert.
LNF-område i kommuneplanen. Ikke regulert.
Det foreslåtte utvidelsesarealet er regulert til friområde
gjennom reguleringsplanen for Åkershagan.
Deler av det foreslåtte utvidelsesarealet er regulert til
friområde gjennom reguleringsplanen for Åkershagan.
Inngrepshistorikk og inngrepsstatus i Åkersvikaområdet
Før opprettelsen av Åkersvika naturreservat i 1974 skjedde omfattende utbyggings- og
utfyllingstiltak i området som kom til å sette et radikalt og varig preg på gruntvannsområdet
Åkersvika. De viktigste er framføringen av E6 gjennom Flagstadelvdeltaet og Svartelvdeltaet
og utfylling/nedbygging av våtmarksområdet mellom riksveg 25 og Rørosbanen
(Midtstranda). Ved sistnevnte tiltak ble den såkalte "Sumpen" ødelagt. Dette var et
næringsrikt tjern med fast vannstand, en våtmarkstype en ikke fant andre steder i
Åkersvikaområdet. Ovennevnte anleggsarbeider ble utført på slutten av 1960tallet/begynnelsen av 1970-tallet. Fra tidligere var området sterkt oppdelt av veger og
jernbaner (Dovrebanen og Rørosbanen), og betydelige arealer i Åkersvikas nærområder var
tatt i bruk til boligbebyggelse, industri- og serviceanlegg. I nyere tid har den mest
omfattende utfyllingen/utbyggingen vært anlegget av Hamar Olympiahall ("Vikingskipet")
på nordsiden av vika rett øst for Stangebrua (riksveg 222). Anleggsområdet ligger utenfor
reservatet. Ca. 70 dekar av Åkervika ble utfylt i forbindelse med byggingen av skøytehallen.
Naturreservatet ble utvidet i 1992 som en følge av denne halletableringen. I tillegg er det fylt
ut og planavklart med tanke på utbygging et større areal inntil grensa for naturreservatet på
Hamarsiden rett vest for Dovrebanen (Espern).
De største tekniske inngrepene som ligger innenfor grensene til det foreslåtte utvidete
Åkersvika naturreservat:
- Dovrebanebrua
- Stangebrua (riksveg 222)
- Bruene på Disen (Riksveg 25 og Rørosbanebrua)
- Gammelt industrianlegg på Åkersagaområdet (området sør for Rørosbanen og nord
for gjennomløpet av Svartelva under E6)
Side 3
E6-traseen ligger pr. i dag innenfor eksisterende naturreservat, men er foreslått tatt ut av
verneområdet.
2. Saksbehandling
Melding om oppstart av prosessen med sikte på grensejustering av Åkersvika naturreservat
ble sendt til grunneierne, Hamar og Stange kommuner og lokale og regionale lag, foreninger,
organisasjoner og etater ved Fylkesmannens brev av 24. mars 2014. Oppstarten ble
annonsert i aktuelle aviser og informasjon ble lagt ut på prosjektnettside som Fylkesmannen,
Statens vegvesen og Hamar kommune har felles i forbindelse med de parallelle
planprosessene. I oppstartmeldingen ble det invitert til å komme med opplysninger om
faktiske forhold eller synspunkter på temaer og interesser som burde vurderes i prosessen.
Fordi reguleringsplanarbeidet for E6 og grensejusteringsprosessen for Åkersvika
naturreservat har løpt parallelt, er det avholdt felles åpne informasjonsmøter i regi av
Fylkesmannen og Statens vegvesen.
På de åpne møtene ble det fra Fylkesmannens side gitt uttrykk for et ønske om å etablere ei
lokal referansegruppe (arbeidsgruppe) som kunne bistå Fylkesmannen i arbeidet med å lage
et justert verneforslag og forslag til forvaltningsplan. Høsten 2014 ble ei slik gruppe
bestående av 8 personer etablert. Hamar og Stange kommuner, Hedmark fylkeskommune,
Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark og grunneiere var representert. Temagruppa
grensejustering/ forvaltningsplan som ble etablert i regi av Statens vegvesen i forbindelse
med den parallelle prosessen mellom reguleringsplanarbeidet og verneplanarbeidet ble holdt
løpende orientert om prosessen og sentrale problemstillinger knyttet til utvidelsen og
forvaltningen av naturreservatet drøftet. I gruppa har Fylkesmannen, Statens vegvesen
(Vegdirektoratet og Region øst), Miljødirektoratet og kommunene vært representert.
Forslag til justert grense for naturreservatet og revidert verneforskrift, samt utkast til
forvaltningsplan, ble sendt på en bred høring ved Fylkesmannens brev av 16. mars 2015.
Høringsfristen ble satt til 16. mai 2015. Hamar og Stange kommuner, Hedmark
fylkeskommune og sentrale høringsinstanser ble gitt frist til 30. mai 2015 med å avgi komme
uttalelse. Høringsdokumentene ble sendt til grunneiere (48), berørte kommuner (2), lokale og
regionale lag, foreninger, etater og organisasjoner (34) og sentrale etater og organisasjoner
(43), i alt 127 høringsparter.
3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen
I forhold til verneforslaget som ble sendt på høring er det gjort få endringer i det anbefalte
forslaget etter høring. Imidlertid har Fylkesmannen på bakgrunn av blant annet
høringsuttalelser fra Hamar kommune og Statsbygg, samt utfyllende opplysninger om det
gamle søppeldeponiet som ligger i området, anbefalt at det gjøres en grenseendring for
utvidelsesområdet kalt Åker stasjon/Åker gård. Området foreslås redusert fra 43 til 26 dekar
ved at et potensielt areal for sentrallekeplass for barn som i dag framstår som opparbeidet
plenareal helt øst i området, samt en vesentlig del av søppeldeponiarealet, tas ut. Sistnevnte
areal tas ut fordi det pr. i dag ikke synes realistisk at dette kan inngå i en helhetlig
restaureringsplan med tanke på å skape et større våtmarkslandskap, se for øvrig nærmere
omtale i kapitlet om drøfting av avgrensning.
Side 4
Det framkom få kommentarer til forslaget til verneforskrift under høringen. Verneforskriften
er dermed beholdt uendret.
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Mange av høringspartene som har uttalt seg til verneforslaget fokuserer på problemstillinger
som er knyttet til praktiske tiltak som vegetasjonsskjøtsel, tilrettelegging, restaurering,
informasjon etc, dvs. temaer og problemstillinger som omtales i forslaget til
forvaltningsplan. Gjennomføring av mange av disse tiltakene medfører betydelige kostnader.
Disse høringsinnspillene vil Fylkesmannen vurdere i forbindelse med utarbeidelsen av et
justert forvaltningsplanforslag etter høringen.
Deler av arealene som er foreslått vernet har pr. i dag ikke naturverdier som kvalifiserer for
vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Dette gjelder for eksempel deler av
utvidelsesarealet kalt Åker stasjon/Åker gård og utvidelsesarealet kalt Ridabu. Bakgrunnen
for at slike arealer er innarbeidet i forslaget er at Fylkesmannen vurderer det slik at ved
restaureringstiltak som kan gjennomføres i forbindelse med anleggsarbeidet for E6 vil
viktige naturverdier kunne bli gjenskapt eller anlagt og dermed være et viktig bidrag til å
kompensere for våtmarksareal som går tapt ved E6-framføringen. Tiltakene vil også kunne
bidra til at de økologiske funksjonene til Åkersvika samlet sett opprettholdes. Det er forutsatt
at Statens vegvesen som tiltakshaver for E6-utbyggingen skal finansiere disse
restaureringstiltakene, som en del av de samlede kompensasjonstiltakene gjennom at
framføring av ny firefelts E6 ble vedtatt skulle skje ved utvidelse av eksisterende trase
gjennom våtmarksområdet.
5. Merknader til verneforslaget
5.1. Merknader ved høring
Språkrådet
Språkrådet har ingen merknader til at Åkersvika naturreservat beholdes som navn på det
endrede verneområdet.
Kartverket
Kartverket påpeker at fra 1. januar 2015 inngår datasettet for naturvernområder i det
offentlige kartgrunnlaget. Det vises til plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og
planforskriften kapittel 2. kartverket forutsetter at kartet over verneområdet blir utarbeidet og
presentert i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Landbruksdirektoratet
Det refereres til forslaget til ny formålsparagraf for naturreservatet og verneforskriftens
bestemmelser som har relevans for temaet jordbruk. Landbruksdirektoratet bemerker at det
ikke er gjort generelt unntak fra vernebestemmelsene for utsetting av saltsteiner. Videre
bemerkes at en ikke kan se at brenning er tillatt etter § 4 og ber om at dette tas inn sammen
med tradisjonell beite og slått.
Det vises til Klima- og miljødepartementets brev av 31. januar 2014 der det presiseres at det
ikke er aktuelt å verne landbruksjord og deretter gjøre disse arealene til våtmark. På
Side 5
bakgrunn av dette ber Landbruksdirektoratet at arealer som er klassifisert som fulldyrket
eller overflatedyrket jord tas ut av erstatningsarealet. Konkret vises det til arealer i
delområdet Åker stasjon/Åker gård.
Statsbygg
Statsbygg fokuserer i sin uttalelse på behovet for parkeringsarealer knyttet til Åker gård, jf.
regulert areal, og problemstillinger knyttet til gammelt søppeldeponi og forurensede masser i
grunnen. Det konkluderes med at parkeringsområdet må opprettholdes men at Statsbygg
åpner for å drøfte avgrensningen mot naturreservatet. En eventuell omregulering må
gjennomføres og bekostes av tiltakshaver. Statsbygg påpeker at det pr. dato ikke foreligger
tilstrekkelig faktagrunnlag om forurensningen og eventuelle kostnader «for framtidig
naturreservat» til å kunne gi konkrete tilbakemeldinger om ny avgrensning mellom
parkeringsareal og framtidig naturreservat. Det påpekes at når dette er bedre kjent gir det
grunnlag for å utarbeide avtale mellom partene om arealdisponering, tiltredelse,
forvaltningsmyndighetens rolle og myndighet og ansvar for drift og forvaltning av området.
Statsbygg forutsetter at eventuelt avgitt område til naturreservat driftes og forvaltes av
Statens vegvesen eller andre myndigheter med nødvendig kompetanse.
Jernbaneverket
Jernbaneverket påpeker at Rørosbanen ligger tett inntil Åkersvika naturreservat og JBV må
ha tilgang til jernbaneinfrastrukturen i forbindelse med vedlikehold og fornyelse. Dette kan
omfatte fjerning av vegetasjon og vedlikehold av drenering. Videre vises det til at
naturreservatet også berører Dovrebanen. Det vises til planprogrammet for kommunedelplan
for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Fordi naturreservatet ligger i nærheten av forslag til
utredningskorridorer påpekes som viktig at hensynet til framtidig dobbeltspor blir ivaretatt i
arbeidet med grensejusteringen.
JBV peker på at jernbanen er et viktig satsingsområde i klimapolitikken og at jernbanen
derfor må ha mulighet til å utvikle sin virksomhet. Jernbaneverket anbefaler at det settes av
en buffersone på 50 meter på begge sider av jernbanesporet i de områdene som berører
naturreservatet slik at en kan ta høyde for eventuelt framtidig dobbeltspor og elektrifisering.
Statens vegvesen
Statens vegvesen påpeker at det har vært en god og grundig prosess som har ført fram til
høringsforslaget. SVV har ingen innvendinger mot verneforskriftsforslaget eller
forvaltningsplanforslaget, men ønsker å presisere følgende:
-
-
Med bakgrunn i omtalen av utvidelsesarealet Flagstadelva nord der det i
høringsdokumentene står at Åkersvika vil bli tilført en lengre strekning av en
meandrerende elv påpeker SVV at en er usikker på hvor meandrerende denne
elvestrekningen er pr. i dag. Det vises til at det er eldre forbygninger som reduserer
erosjonen og at man kanskje ikke oppnår den naturlige meandrerende effekten i dette
elvepartiet.
Eiendommen Hveberg har vaderett over elva i Flagstadelva nord for adkomst til et
jordbruksareal på motsatt side. SVV påpeker at det er viktig at vernebestemmelsene
ikke hindrer grunneiere i å benytte denne retten slik at de kan krysse elva med
landbruksredskaper.
Side 6
Hedmark fylkeskommune
Fylkesrådet fattet følgende vedtak i møte den 26. mai 2015:
1. Fylkesrådet slutter seg til foreslått grensejustering av naturreservatet. Det er positivt
at det vektlegges ivaretakelse og utvikling av ulike områdenes kvaliteter, både med
hensyn til natur, kulturminner og friluftsliv.
2. Fylkesrådet ber om at selve driften av skjøtselsarbeidet for kulturminner ikke må
omsøkes for hvert tiltak og at bestemmelser som omfatter skjøtsel derfor flyttes til
verneforskriftens § 4, og ikke lagt under § 7 som søknadspliktige tiltak slik det
foreslås. Det er ellers positivt at det åpnes opp for tilrettelegging, formidling og
skjøtsel.
3. Fylkesrådet oppfordrer til at det utarbeides skjøtselsplaner for de viktigste
kulturminneområdene, som Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen, for å sikre
tilrettelegging og framdrift i det videre skjøtselsarbeidet.
4. Fylkesrådet er av den oppfatning at forvaltningsplanen bør klargjøre ulike aktørers
roller i forbindelse med skjøtselstiltak samt finansiering av tiltakene.
Stange kommune
Stange kommune viser i saksutredningen til at ved oppstart av arbeidet med
reguleringsplanen for E6 og grensejustering, forvaltningsplan og revidert verneforskrift for
Åkersvika naturreservat har kommunen pekt på at det kan være motsetninger mellom
reservatutvidelse og tilrettelegging for bomiljø i Vika og Åkershagan. Spesielt vises til
anmodningen om at det kan åpnes opp for en viss grad av vegetasjonsskjøtsel og
tilrettelegging i sonen mellom bebyggelsen og våtmarksarealene.
Fordi bare 0,6 % av det foreslåtte utvidelsesarealet ligger i Stange kommune påpeker
kommunen at disse arealene har mindre betydning for reservatets funksjon som helhet. Det
vises imidlertid til at de kan være et viktig bidrag for å opprettholde reservatets robusthet,
særlig sett i forhold til en bit-for-bit-utbygging av infrastruktur og bebyggelse.
Stange kommune påpeker den store nærmiljøverdien av grøntområdet mellom Åkersvika og
bebyggelsen. Forvaltning og skjøtsel av strandområdene innenfor reservatet må derfor utøves
på en slik måte at beboere og allmenhet får god tilgang til Mjøsa og elvedeltaet. Videre
påpeker kommunen at en ved skjøtsel over tid må sikre utsyn og gode solforhold fra vest
også over de lavestliggende boligarealene. Dette er en premiss for utviklingen av
Åkershagan til et attraktivt boområde. Stange kommune forutsetter derfor at det ikke blir
krav om ytterligere buffersone mellom reservatet og framtidig utbygging på Åkershagan. For
å sikre gode bolig- og nærmiljøverdier ønskes vegetasjonsbeltet i strandsonen transparent og
åpent fra Stangebrua østover til idrettsbanen. Bryggeanlegget på Åkershagan ønskes rustet
opp og reetablert som nærmiljøressurs, herunder med en åpen siktlinje i vegetasjonen.
Formannskapet fattet følgende vedtak i møte den 20. mai 2015:
«Foreslåtte erstatningsarealer i Stange kommune vurderes som akseptabelt bidrag for å
styrke og sikre et sammenhengende grøntstrukturelement med spesielle naturverdier og som
samtidig binder Stange og Hamar kommuner sammen i et planlagt turveinett. Samtidig er det
viktig at forvaltningsplanen gir muligheter for skjøtsel i strandområdene, slik som skissert i
Side 7
saksframlegget. Det forutsettes at utvidelsen ikke medfører behov for ytterligere buffersone
mellom reservatet og fremtidig utbygging av Åkershagan.»
Hamar kommune
Rådmannens innstilling til behandling i møte i formannskapet 3. juni 2015:
«Formannskapet slutter seg til Rådmannens vurdering og merknader til ny avgrensning av
naturreservat, verneforskrift og forvaltningsplan, slik dette fremgår av hovedpunkter i saken.
Kommunen er innstilt på å inngå avtale om utvidelse av reservat på kommunal grunn, så
fremt kommunens interesser ivaretas, slik dette fremgår av hovedpunkter i saken.»
Ovennevnte «Hovedpunkter i saken» refereres nedenfor:
«Kommunen vurderer at nye rammer i verneforskrift og forvaltningsplan legger godt til rette
for ivaretakelse av naturverdier. Kommunen er meget tilfreds med at det tilrettelegges for
kanalisert ferdsel i reservatet og ny satsing på formidling av natur- og kulturverdiene.
Følgende områder foreslås tatt ut av forslag til ny avgrensning av reservat:
- Ca. 22 daa i Flagstadelva nord (kun skogen på 16 daa bør tas med)
- Ca 8 daa ved Åker stasjon må sikres til sentral- og kvartalslekeplass. Dette er østre
del av gnr 7/bnr 64.
Følgende bes tatt inn i verneforskrift:
- § 7b) Mulighet for gjenoppføring av gammel bebyggelse/installasjoner tilknyttet
kulturminner som på Elvsholmen
- § 7c) Tilretteleggelse av fiskeplass, bålplass og installasjon for utsetting av
kajakk/kano med universell utforming.
- § 7c) Tilretteleggelse for punktvise installasjoner for kanalisert ferdsel/opphold i
reservatet, eventuelt tilknyttet formidlingsinstallasjon/fugletårn/observasjonspunkt.
Etablere kompensasjonstiltak (øyer/holmer) tilknyttet utvikling av ny bydel i
strandsonen.
- § 7d) Tilretteleggelse for bruk av båt og fortøyningsplass inntil ny bydel i
strandsonen etter 1. juni.
- § 7 Kommunalteknisk anlegg som ikke kan legges utenom reservatet.
Merknader til forvaltningsplan bes innarbeidet:
- Dette gjelder innspill til forvaltningsplanen side 33, 39-40, 45, 49, 53, 56, se
utdyping i saksframstilling.
- Spesielt fremheves turstiforbindelse øst for Flagstadelva som vesentlig å få etablert.
- Hvis området i Flagstadelva nord ikke tas ut, forutsettes det at forvaltningsplanen
ikke er til hinder for at grunneiere kan foreta nødvendige flomsikringsarbeider
innenfor gjeldende regelverk.
Kommunen er innstilt på å inngå frivillig avtale om utvidelse av reservat på kommunal
eiendom. Dette gjelder kommunal eiendom på Ridabu ca. 13 daa (gnr 7/bnr 1) og på Åker
ca. 16 daa (gnr 7 bnr 64, 289, 364). Beslutning fattes etter en helhetlig vurdering av planer
Side 8
for reservatet og reguleringsplan for E6 og del av rv 25. Avtale fremforhandles av
Rådmannen. Kommunens interesser:
- Tilrettelegging i reservatet ivaretas og det sikres fysisk etablering jf. oversendt
forvaltningsplan med kommunens merknader. Det må settes av tilstrekkelig
økonomiske midler til formidling av verdiene i reservatet.
- Etablering av rv 25 fra E6 og fortrinnsvis til og med rundkjøring i Åkersvikavegen,
men minimum inkludert ny rundkjøring på Midtstranda inkludert påkobling av
internveger på Midtstranda. Bruk av bompenger må avklares.
- Utkast til avtale forutsettes fremforhandlet parallelt med sluttføring av prosess med
reguleringsplan/reservat, jf. også godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet side
25.»
Følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
- Utfyllende notat med vurdering av temaer som er omtalt i saksframlegget.
- Oversiktskartet med forslag til utvidelsesarealer.
- Landbruksfaglig uttalelse.
- Landskapsfaglig rapport Åkersvika av 17.12.2014.
- Innspill til forvaltningsplanens side 49 og 54.
Anno museum
Anno museum som ansvarlig for drift av Migrasjonsmuseet påpeker innledningsvis
museumsområder også ofte er steder for frilufts- og naturopplevelser. For Migrasjonsmuseet
vises det til at Ottestadstien går over museumsområdet og at museet har en funksjon som
buffersone mellom utbyggingspresset i Åkershagan/Ottestad og Åkersvika naturreservat. I
denne sammenheng understrekes det at museet har vært oppmerksom på denne rollen og at
utviklingsplanene har tatt hensyn til dette. Museet har følgende spesifikke merknader til
høringsdokumentene:
-
-
-
Når det gjelder avsnittet om turgåing i forvaltningsplanforslaget bekrefter museet at
området blir brukt som utgangspunkt for turer og fisking i naturreservatet. Det antas
at dette blant annet skyldes at det er offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i
nærheten, samt fordi Ottestadstien går gjennom museumsområdet.
Museet foreslår at det utvikles et tredje frisiktområde nedenfor museets eiendom ved
gnr/bnr 210/43. I den forbindelse vises til arbeidet med å utvikle friluftsområdet ved
museet til en museumspark. Tanken er å kombinere den kulturelle opplevelsen med
friluftslivs- og naturopplevelse.
Anno museum har ingen merknad til planene om reservatutvidelse ved
Migrasjonsmuseet.
Det foreslås et nytt ledd i verneforskriftens § 4: «Rydding av kratt og greiner som
vanskeliggjør skjøtsel, vedlikehold og opplevelse av kulturminner».
Det foreslås et nytt ledd i verneforskriftens § 7: «Begrenset tynning og/eller
høydereduksjon av skog som er til ulempe for skjøtsel, vedlikehold og opplevelse av
kulturminner».
Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark / Naturvernforbundet Hedmark
Foreningene påpeker innledningsvis at Åkersvika primært er et naturvernområde og ikke et
friluftsområde og at tilrettelegging for menneskelig aktivitet derfor må tilpasses dyre- og
fuglelivet. Videre påpekes det at Åkersvika som Ramsarområde ikke fungerer som det skal
Side 9
som våtmarksområde på grunn av menneskelige inngrep, herunder nedtapping av Mjøsa og
påfølgende uttørring. Heller ikke som hekkeområde fungerer det tilfredsstillende.
Foreningene har følgende konkrete merknader:
-
-
-
-
-
Forslagene til utvidelsesarealer støttes.
Varierte naturtyper er viktige å opprettholde. Derfor støttes forslaget om
gjenopptakelse av beiting på noen arealer. Dette er gunstig for vadefugler.
Fordi Flagstadelvdeltaet hvert år tørkes ut støttes forslaget om å åpne Flagstadelva
under E6. Videre foreslås at foran en liten «avstikker» av elva øst for Børstad bør det
lages en demning slik at det blir fast vannstand innenfor, samtidig med at flomvann
kan strømme over.
Åpning av fyllingen ved Kråkholmene støttes ikke fordi en da risikerer at
Svartelvdeltaet blir tørrlagt om våren.
Det foreslås at bekken fra Frognertjernet gjenåpnes og tilbakeføres til sitt
opprinnelige løp med munning rett vest for bebyggelsen på Hjellum, samt lage en
demning foran denne utløpsvika som sikrer konstant vannstand om våren.
Å skape et turstinettverk er positivt med tanke på tilhørighet til området. Det
understrekes imidlertid som viktig at naturhensyn skal ha forrang. Det vises til bl.a.
England der stier og utkikkspunkter i våtmarksområder bygges inn. Foreningene
mener at fugletårnene i Åkersvika bør bygges inn.
Foreningene mener at Elvsholmen vil være et ypperlig sted for å lage et infosenter.
Det bes om at den foreslåtte turstien mellom Ulvstuodden retning Kåterud flyttes til
Kjonerudveien fordi den foreslåtte traseen er ekstremt negativ for fuglelivet.
Det vises til at ved etableringen av Vikingskipet ble det forutsatt at det skulle plantes
en lauvskogsone som buffer mot reservatet. Forslaget om rotasjonshogging av denne
sonen utenfor Vikingskipet av estetiske hensyn støttes ikke da det undergraver det
opprinnelige formålet. Det aksepteres at enkelttrær kan tas ut.
Mellom Stangebrua og E6 bør eksisterende øyer forhøyes, samt nye forsøkes laget.
Dette kan sees i sammenheng med å utforme enkelte trau i dette delområdet.
Det bør settes opp stolper som hvileposter for fugl i området nevnt ovenfor.
Det anbefales at kalkdammen ved Ridabu utvides til også å omfatte arealene til den
nedlagte idrettsplassen fordi dette kan bli det beste/eneste hekkeområdet for
våtmarksfugl i hele Åkersvika. Det bør etableres øyer i dammen og etableres en
buffersone av krattskog mot bebyggelsen på Ridabu.
Hamar Historielag
På prinsipielt grunnlag påpeker Hamar Historielag at det ikke skal tilrettelegges for økt
ferdsel i naturreservatet. Likevel støtter historielaget planene for utvikling av Elvsholmen
slik det framkommer i forvaltningsplanforslaget, under forutsetning av at bruk og skjøtsel
ikke ødelegger eller forringer verneverdiene. For å unngå ytterligere forfall av den
verneverdige husmannsplassen understrekes det at en må finne en fornuftig bruk av den. Det
bes om at Fortidsminneforeningen trekkes inn i utviklingen av Elvsholmen. For øvrig
påpekes det at nyere forskning mener at haugen på Elvsholmen ikke er en gravhaug, men en
markering for den lokale høvdingmakten på Åker. Dette må komme sterkere fram ved
bevaring og skjøtsel av fornminnet.
Side 10
Disen Hagebys Vel
Disen Hagebys Vel har ingen merknader til grenseendring eller verneforskrift, men har noen
kommentarer til forslagene i forvaltningsplanen. Det påpekes at intensjonen om anlegg av
nye turstier er god, men dersom disse kommer i konflikt med verneforskriften for reservatet
så må hensynet til reservatet veie tyngst.
Velet påpeker at det i mange år er uttrykt ønske fra velet og beboerne i området at det ikke
skal skal etableres tursti fra Disenbrua og nordover. I den forbindelse vises det til velets
høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel 2011-2022 der det ble påpekt som positivt at
kommunen hadde gått bort fra planene om anlegg av denne traseen. Det understrekes at
vegetasjonen langs Flagstadelva er en viktig buffersone for reservatet og bebyggelsen, og
dermed bør skjermes mot inngrep. Velet har som alternativ foreslått å benytte Just Brochs
gate opp til Disen gård.
Disen Hagebys Vel ser verdien av at det etableres en trafikksikker adkomst til Elvsholmen
og støtter derfor forslaget om en stiforbindelse til gang- og sykkelveg langs riksveg 25. For
Elvsholmen er det viktig å sikre en god balanse mellom vern og bruk. Velet støtter forslaget
om å fristille haugen ved å fjerne vegetasjon.
Avslutningsvis understreker Disen Hagebys Vel at Åkersvika oppleves som en berikelse for
nærområdet, også uten nye tilretteleggingstiltak.
Randi Mælumsæter Øverby
Mælumsæter Øverby påpeker at en har fått forståelse av at forslaget om nytt reservatareal i
Hjellumområdet ikke skal berøre det som er regulert til boligformål. Med henvisning til
tilsendt kart kan det se ut som forslaget til grensejustering berører det regulerte området. Det
bes om at arealer på Hjellum som er regulert til boligområde ikke må inngå i et utvidet
Åkersvika naturreservat.
Håkon Berge
Berge påpeker at det i utgangspunktet ikke er ønskelig at reservatet utvides med de to
foreslåtte delområdene på Nedre Kåteruds grunn. Dette sees i sammenheng med at en del
jord på gården også går tapt ved anlegg av firefelts E6.
Det understrekes at arealet øst for Mjøsbetong ikke er våtmark, men skogkledd og tørt land.
Det vises til at det ligger en parkeringsplass i området og at det er nedgravd strømledninger
og kloakkledning med kummer. Berge viser til at området er av stor økonomisk interesse
siden det kan benyttes til boligtomter. På bakgrunn av dette bes om at dette delområdet ikke
innlemmes i Åkersvika naturreservat.
Ellen Merete Hveberg
Hveberg påpeker innledningsvis at dersom kravet fra grunneierne i 1974/1978 om at det
skulle sikres en korridor til firefelts E6 gjennom naturreservatet hadde blitt tatt til følge så
hadde tid, penger og arbeid vært spart.
Det vises til at en ser stadig hyppigere oversvømmelser av den dyrkede marka på begge sider
av Flagstadelva. Derfor er elvebreddene på eiendommen stadig tilført overskuddsmasse og
fått hevet elvebankene slik at skadevirkningene er redusert. Men på grunn av fredningen har
Side 11
umuliggjort videre heving har elva tidvis tatt nytt leie og fjernet matjord. Et lite areal
innenfor reservatet er derfor opphørt som dyrket mark og er nå bevokst med or. Videre
opplyses det at trær langs elvebredden med jevne mellomrom blir hogd og at dette gjør at
trærne blir tatt før de velter ut i elva og tar med seg løsmasser fra elvebredden.
Hveberg opplyser videre at rett utenfor vernegrensa er det et vadested for å komme til 30
dekar dyrket jord på andre siden av elva. Det påpekes at denne overgangen må bearbeides
maskinelt hvert år for å komme over med landbruksredskap. Videre vises det til behovet for
vedlikehold og skjøtsel av vanningsanlegg, vanninntak og grøfter i området.
Hveberg påpeker at det begrenser og kompliserer utnyttelsen av egen eiendom dersom det
ligger innenfor naturreservatet. Derfor er en bekymret for ytterligere restriksjoner som
begrenser grunneiers mulighet til optimal utnyttelse av dyrket mark. Som grunneier
understreker Hveberg at en derfor motsetter seg utvidelse av reservatet som berører
Hvebergs grunn.
Bård Wetten
Wetten opplyser at det aktuelle arealet i Flagstadelvdeltaet tidligere ble brukt som beite for
storfe og grusuttak for eget behov og salg. Grusuttaket hadde en dobbeltfunksjon, som
inntektskilde for gården og for å fjerne sedimenterte masser i elva for å sikre flomløp.
Uttalelsen er vedlagt bilde fra 1968 som viser veisystem for denne transporten og de
forskjellige uttaksplassene i elveløpet.
Wetten viser til at området opp mot Flagstad bru ble midlertidig fredet i 1974, men at arealet
ble trukket ut av reservatet i 1978 med begrunnelse om at det manglet kvaliteter som var
formålet med reservatopprettelsen. Wetten påpeker at det synes meningsløst og respektløst å
fremme omkamp om dette arealet nå. Det vises til at området er fjernt fra å være et
våtmarksområde, både med hensyn til den dyrkede marka og elveløpet.
Det vises til saksbehandlingen med offentlige etater i mars 2015 på bakgrunn av ønsket om å
foreta rensking/flomsikring av elveløpet sør for Flagstad bru. Fordi den sørlige
begrensningen av strekningen som det ble gitt tillatelse til sammenfalt med nordgrensen for
reservatutvidelsen, så ble tiltaket utsatt med risiko for at flomløpet ble fylt igjen med
påfølgende flomskader på jordbruksarealer sør for Sælidvegen. Wetten påpeker at dette
dokumenterer at en vernestatus på elveløpet vil medføre store skadevirkninger på
jordbruksområdene sør for Sælidvegen.
Avslutningsvis uttrykker Wetten problemer med å skjønne den faglige begrunnelsen for
utvidelsen av naturreservatet nordover. Det oppfattes som symbolpolitikk og et unødvendig
angrep på privat eiendoms- og forvaltningsrett.
Signe Louise Berthelsen/Hans Olav Wedvik
Innledningsvis påpekes at Børstad gård er en betydelig grunneier i nåværende og framtidig
reservat. Børstad gård understreker betydningen av at eiendommen beholder sine verdier,
både det jordbruksmessige og potensialet «som ligger for fremtiden ved å forvalte
eiendommen riktig».
Side 12
Ang. grensejustering
I delområdet Flagstadelva nord pekes det på at elveløpet ikke er helt naturlig på strekningen,
det er påvirket av menneskelige tiltak, blant annet kanalisering. Det vises også til at
vegetasjonen tidligere ikke var så tett langs elva. Berthelsen/Wedvik gir uttrykk for at ved å
innlemme arealene langs elva i reservatet så vil det vanskeliggjøre jordbruksmessig
utnyttelse på begge sider. Det pekes her spesielt på adkomst til arealene. Videre vises det til
at den sørlige delen av det foreslåtte utvidelsesarealet vanskelig kan være erstatning for tapt
reservatareal andre steder fordi det ikke har vært oversvømt i vesentlig grad, og kan således
ikke være kvalifisert til flommarksskog.
Ang. forvaltningsplanen
Børstad gård ønsker at tiltak nevnt under § 7 i forslag til verneforskrift flyttes til § 4
(generelle unntak). Det vises til at dette reduserer byråkratiet som grunneier må forholde seg
til. Det vises til at dersom det gjøres enklere å gjennomføre de nevnte tiltakene så kan det
resultere i at grunneierne på eget initiativ bidrar til restaurering av kulturlandskapet.
Hanne Lillebo
Lillebo har ingen merknader til forslaget til grensejustering og verneforskrift, men ønsker å
kommentere enkelte deler av forvaltningsplanen:
Det uttrykkes uro for økningen av fremmede/uønskede plantearter. Det etterlyses
informasjon om hva som eventuelt kan gjøres som forebyggende tiltak. Forslaget om at
eventuell dispensasjon til å ha båtplass i naturreservatet knyttes opp mot personer og ikke
eiendom, støttes.
Det bes om at planene for framføring av tursti fra Disenbrua og nordover langs Flagstadelva
frafalles. Lillebo bruker samme argumentasjon for dette som Disen Hagebys Vel. Det vises
derfor til oppsummeringen av denne uttalelsen. Videre slutter Lillebo seg til synspunktene
Disen Hagebys Vel har med hensyn til bruk og skjøtsel av Elvsholmen.
Knut Ståle Hauge
Hauge gir uttrykk for følgende:
- Grensa for naturreservatet bør justeres slik at Elvsholmen blir liggende utenfor,
alternativt at det åpnes for skjøtsel av vegetasjonen og arkeologiske
undersøkelser/utgravinger. Det samme må gjelde for Kråkholmen.
- Generelt bør det bli et sterkere vern av området utenfor jernbanebrua, gjerne slik at
det fra nå av er uaktuelt med utfyllinger slik at opprinnelige landskapsrester bevares.
5.2. Fylkesmannens tilrådning
I nedenforliggende gjennomgang er det vektlagt drøfting av forhold som er tatt opp av
høringspartene og som har relevans i forhold til avgrensningen og verneforskriften. Fordi et
utkast til forvaltningsplan også var en del av høringsdokumentene, så fokuserer mange av de
som har uttalt seg på problemstillinger knyttet til praktiske tiltak som vegetasjonsskjøtsel,
tilrettelegging, restaurering, informasjon etc. Disse innspillene vil Fylkesmannen vurdere i
forbindelse med utarbeidelsen av et justert forvaltningsplanforslag etter høringen.
Side 13
Navn
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert navnet bortsett
fra Språkrådet som finner navnet dekkende for naturreservatet.
Avgrensning
Fylkesmannen konstaterer at Hedmark fylkeskommune, Stange kommune, Norsk
Ornitologisk Forening avd. Hedmark og Anno Museum eksplisitt gir uttrykk for støtte til
grensejusteringsforslaget.
Landbruksdirektoratet mener at eksisterende dyrket mark innenfor delområdet Åker
stasjon/Åker gård ikke må innlemmes i naturreservatet. Til dette vil Fylkesmannen bemerke
at det aktuelle arealet er lite (ca. 6 dekar) og er relativt marginalt jordbruksmessig. Det er
lavtliggende og utgjør en del av et større tidligere våtmarksareal rundt Finsalbekkens utløp.
Av gamle kart kan en se at hele arealet opprinnelig var ei bukt i Åkersvika. En del av
delområdet har pr. i dag naturlig vegetasjon og innehar naturverdier som kvalifiserer for å
kunne inngå i Åkersvika naturreservat. Det resterende arealet ble innlemmet i verneforslaget
med sikte på restaurering til våtmark/grøntarealer som en del av en helhetlig
landskapsforming og kompensasjon for våtmarksarealer som blir nedbygd gjennom E6anlegget. Dyrkingsarealet er en del av denne helheten. Gjennom etablering av skog/grøntområder på arealet vil det vil særlig kunne bidra til etablering av et verdifullt
bufferareal mellom våtmarksområdene og bebyggelsen. I denne sammenhengen vil en også
påpeke at lokale og regionale landbruksmyndigheter har akseptert, og vært med å foreslå, en
slik løsning. Fylkesmannen mener også at det er viktig å se den jordbruksmessige helheten i
Åkersvikaprosjektet. I forslaget til forvaltningsplan framlegges planer om gjenopptakelse av
beite på to adskilte områder innenfor naturreservatet. Til sammen utgjør dette et areal på mer
enn 200 dekar. Det er satt i gang prosess med å lage skjøtselsplaner for disse arealene.
Et gammelt søppeldeponi som ble brukt av tidligere Vang kommune ligger i undergrunnen
og dekker en betydelig del av dette delområdet, herunder trolig også den dyrkede marka.
Dyrkingsjorda er derfor toppmasser som ble påført det tidligere deponiet. Ved
jordarbeidingen ser en at søppelfraksjoner blir eksponert på deler av arealet. Etter
Fylkesmannens oppfatning bidrar dette til å redusere arealets verdi i jordbrukssammenheng.
En omfattende restaurering og landskapsforming av dette delområdet krever at det gamle
søppeldeponiet fjernes. Uavhengig av verneprosessen så hadde fjerning av søppelfyllingen
vært en miljøgevinst. Statsbygg har begynt arbeid med å kartlegge utstrekningen og
undersøke eventuell avrenning fra deponiet på sin del av arealet. Det knytter seg pr. i dag
imidlertid stor usikkerhet til utstrekningen av søppeldeponiet, dybde og type avfall, likeledes
faren ved eventuell utlekking av forurensninger dersom en begynner å grave i massene. Å
forme et våtmarkslandskap av de sentrale deponiarealene anser Fylkesmannen som
vanskelig/umulig uten å skulle grave i massene. Fjerning av søppelfyllinga vil også kunne bli
svært kostnadskrevende.
Fylkesmannen legger til grunn at det på det nåværende tidspunkt ikke synes å være
tilstrekkelig ressurser eller vilje hos aktuelle myndigheter og etater til å få gravd opp og
fjernet søppelmassene fra hele området. Usikkerhet med hensyn til konsekvensene av å gjøre
inngrep i massene er en sentral del av denne vurderingen. Fylkesmannen ser ikke hensikten
med å skulle innlemme i reservatet et areal som pr. i dag ikke har naturkvaliteter og som det
Side 14
knytter seg stor usikkerhet til om kan omformes til et naturlandskap som kan inngå i et
helhetlig våtmarksområde. Etter en samlet vurdering anbefaler Fylkesmannen derfor at kun
deler av det foreslåtte utvidelsesarealet som ikke har naturlig vegetasjon innlemmes i
naturreservatet. Dette omfatter det lavestliggende partiet/»vika» sentralt i delområdet mellom
katissekulturminnet og Finsalbekken. Her ser en for seg å kunne anlegge et grunt
tjern/våtmarksområde som et supplement til det eksisterende tjernet nærmere Rørosbanen.
En liten del (1-2 dekar) av det dyrkede området foreslås at inngår i dette restaureringsarealet.
Etter en samlet vurdering finner Fylkesmannen også å ta ut av reservatforslaget et areal på
ca. 6,5 dekar helt øst i delområdet Åker stasjon/Åker gård som i dag framstår som et
opparbeidet plenareal, jf. også drøfting av høringsuttalelsen fra Hamar kommune nedenfor.
Jernbaneverket anbefaler at det settes av en buffersone på 50 meter på hver side av jernbanen
som unntas vern. Dette finner Fylkesmannen ikke å kunne imøtekomme. I praksis vil dette
blant annet bety at en vesentlig del av det eksisterende naturreservatet på
Prestegårdsstranda/Vidarshovstranda som har betydelige naturverdier må tas ut av reservatet.
Gjennom Miljøverndepartementets vedtak av 11. april 2013 ble det bestemt at arealet som
eksisterende E6 legger beslag på skal tas ut av naturreservatet. I brevet er det ikke
innarbeidet mandat for å ta ut ytterligere areal. Fylkesmannen vil også bemerke at det så
langt vi kjenner til ikke foreligger konkrete planer om elektrifisering eller anlegg av
dobbeltspor for Rørosbanen. Å ta ut et såpass stort areal fra naturreservatet vil også kreve et
betydelig erstatningsareal, jf. forholdet 1:3 mht tapt areal/erstatningsareal.
Hamar kommune anmoder om at et ca. 8 dekar stort areal i delområdet Åker stasjon/Åker
gård tas ut av verneforslaget for at det skal sikres til sentral- og kvartalslekeplass, samt at
kun skogarealet i delområdet Flagstadelva nord innlemmes (elvestrekningen med
kantvegetasjon tas ut).
Friområdet/Lekeplassen ligger helt i øst i det foreslåtte utvidelsesområdet Åker stasjon/Åker
gård. Det framstår i dag hovedsakelig som et skjøttet plenareal. Det er ikke tilrettelagt for lek
eller andre aktiviteter pr. i dag. Dette arealet har isolert sett ikke naturkvaliteter som
kvalifiserer for naturreservat. Med den anbefalte modellen for restaurering av dette
delområdet, jf. foran, kan det på grunn av arronderingen heller ikke inngå som en naturlig
del av det framtidige opparbeidede våtmarksarealet. Fylkesmannen finner derfor å kunne
komme Hamar kommune i møte ved å anbefale at dette plenarealet på ca. 6,5 dekar unntas
fra verneforslaget.
Meandrerende elvestrekninger er blitt en sjelden naturtype i Norge. Dersom det foreslåtte
utvidelsesområdet kalt Flagstadelva nord innlemmes vil dette tilføre Åkersvika naturreservat
en lengre meandrerende elvestrekning. Selv om tidligere elvebreddforsterkende tiltak
begrenser elvas muligheter for å meandrere naturlig i framtida, så framstår strekningen
allikevel i dag som ei elveslette med meandrerende elvesvinger. Den rødlistede plantearten
vassveronika er påvist i ei evje av Flagstadelva innenfor delområdet. Som følge av
klimaendringer og tilpasninger til et endret klima er det også etter Fylkesmannens oppfatning
viktig å bevare våtmarksområder og elvestrekninger mest mulig i naturlig tilstand. Med
bakgrunn i naturfaglige og landskapsmessige verdier mener Fylkesmannen at delområdet
kvalifiserer for innlemmelse i reservatet. Disse verdiene må da veies opp mot
brukerinteressene og eventuelle ulemper vernet måtte tilføre disse. Fylkesmannen vil i denne
Side 15
sammenhengen bemerke at det i prosessen er gjort arealmessige innrømmelser særlig av
hensyn til drift av tilgrensende jordbruksarealer. Etter meldingsfasen er en sone rett sør for
Vienkrysset og løvskogkorridoren mellom de to elvesvingene blitt unntatt fra videre
vernevurdering. Fylkesmannen ser at det generelle lovverket og regelverket og saksgang
knyttet til dette i stor grad vil kunne bidra til å sikre verneverdiene som er knyttet til
elvestrekningen med tilhørende kantvegetasjon, herunder vassdragsloven og forskrift om
produksjonstilskudd i jordbruket, eksempelvis i forbindelse med flomsikringstiltak. Etter
Fylkesmannens vurdering vil imidlertid opprettelse av naturreservat med hjemmel i
naturmangfoldloven gi den beste sikringen på lang sikt av naturfaglige og landskapsmessige
kvaliteter. Fylkesmannen anbefaler derfor at verneforslaget opprettholdes i sin helhet for
dette delområdet. Som en del av denne vurderingen er det lagt til grunn at verneforskriften
med forslag til praktisering av bestemmelsene gjør det mulig å utnytte tilgrensende
jordbruksarealer som tidligere, herunder skjøtsel av kantsoner. Når det gjelder skjøtsel av
kantsoner er dette også forsøkt konkretisert i forslaget til forvaltningsplan.
Hamar kommune sier i sin høringsuttalelse at en er innstilt på å inngå avtale om utvidelse av
naturreservatet på kommunal grunn, forutsatt at kommunens interesser i varetas i henhold til
hovedpunkter i saken slik de er nedfelt i saksframstillingen. Det påpekes i saksframstillingen
blant annet at kommunens økonomiske interesser må ivaretas gjennom avtaleinngåelsen.
Spesielt vises det til den kommunale kostnadsandelen ved etablering av ny rundkjøring på
Midtstranda med påkobling av internveger.
Til forslaget om en slik «byttehandel» vil Fylkesmannen bemerke at erstatning for eventuelt
tap som følge av at arealer på Hamar kommunes grunn blir vernet som naturreservat vil bli
utmålt etter gjeldende regler som er hjemlet i naturmangfoldlovens § 50. Fylkesmannen
mener at Hamar kommune i erstatningssammenheng må behandles på lik linje med andre
berørte grunneiere. I naturmangfoldlovens § 50 heter det blant annet at en eier eller
rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark,
landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde har rett til
erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av
igangværende bruk.
Ellen Merete Hveberg, Bård Wetten og Signe Louise Berthelsen/Hans Olav Wedvik,
henholdsvis som eier av gårdene Hveberg, Vien og Børstad, motsetter seg utvidelser av
reservatet som berører deres grunn. Det vises til at vern vil komplisere og begrense
utnyttelsen av eiendommene, spesielt i forhold til jordbruksdriften. Vedlikehold av kjørevad
over elva, vanningsanlegg og grøfter, skjøtsel av kantsoner og adkomst til jordbruksarealer
nevnes som tiltak som kan bli vanskeliggjort ved at delområdet Flagstadelva nord innlemmes
i reservatet.
Fylkesmannen vil understreke at den foreslåtte verneforskriften ikke er til hinder for
vedlikehold av alle eksisterende tekniske anlegg, herunder vanninntak, pumpehus, grøfter og
vanningsanlegg. Forskriften gir også adgang, uten søknad, til å rydde kratt, greiner og trær
som er til fysisk hinder for å komme fram med landbruksmaskiner der grensa for
naturreservatet går helt inn mot dyrket mark. Det er også gitt åpning for at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av skog og trær som gir uheldig
skyggevirkning på dyrket mark. Fylkesmannen er innstilt på å finne rimelige løsninger der
ulempene for jordbruket er store. Det er aktuelt å gi flerårige tillatelser. Det vises til nærmere
Side 16
omtale av disse problemstillingene i utkastet til forvaltningsplan. Når det gjelder adkomst til
jordbruksarealer vil Fylkesmannen peke på at siden løvskogkorridoren på grensa mellom
Børstad og Hveberg ble tatt ut av verneforslaget, så vil ikke reservatet være til hinder for
adkomst til Hvebergs jorde vest for Flagstadelva via Vienkrysset. Når det gjelder adkomsten
til dette jordet via kjørevadet over elva så er Fylkesmannen innstilt på å tillate nødvendig
maskinell bearbeiding av denne overgangen gjennom flerårige dispensasjoner.
På bakgrunn av ovenstående mener Fylkesmannen at de jordbruksmessige ulempene med å
innlemme Flagstadelva nord i reservatet vil bli relativt små. Når det gjelder Fylkesmannens
vurdering av naturverdiene i delområdet Flagstadelva nord og konklusjonen med hensyn til
om arealet bør inngå i reservatet, så henvises det til drøftingen av Hamar kommunes
merknader ovenfor.
Randi Mælumsæter Øverby påpeker at reservatutvidelsesforslaget ved Hjellum synes å
berøre arealet som er regulert med hjemmel i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen vil
understreke at dette ikke er intensjonen, verneforslaget er ment å grense inn til det regulerte
området.
Håkon Berge på Kåterud nedre ønsker ikke at delområdet Kjonerudveien innlemmes i
naturreservatet. Det vises til at arealet ønskes utnyttet til boligformål. Arealet har direkte
tilknytning sammenheng med arealene innenfor naturreservatet på Ulvstuodden med
tilsvarende naturtype (gråor-heggeskog og bærlyngskog). Etter Fylkesmannens oppfatning
vil delområdet bidra til erstatning av arealer som nedbygges på Kråkholmene, samt gi en
arronderingsmessig gunstig avgrensning mot Kjonerudveien. Fylkesmannen kan for øvrig
ikke se at det foreligger konkrete og godkjente planer for utnyttelse av dette arealet til
boligformål. Etter en samlet vurdering vil Fylkesmannen anbefale at delområdet inngår i et
grensejustert Åkersvika naturreservat.
____________
Andre avgrensningsspørsmål
Reguleringsplanen for E6 Kåterud-Arnkvern omfatter også en del av riksveg 25 som krysser
E6 i Åkersvikakrysset. Også riksveg 25 grenser til naturreservatet på strekningen over
Midtstranda. Det foreslås en mindre grensejustering (ca.1,1 dekar) for å ta høyde for
arealbehov til planlagt oppgradering av riksveg 25 på strekningen Åkersvikakrysset-Disen
bru.
Verneformål
Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte
verneformålet.
Verneforskrift
Fylkesmannen har mottatt relativt få kommentarer og endringsforslag for bestemmelsene
som inngår i forslaget til verneforskrift. Nedenfor kommenteres de konkrete
høringsinnspillene som har innkommet:
Jernbaneverket påpeker at de må ha tilgang til jernbanestrukturen i forbindelse med
vedlikehold og fornyelse. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at ordinært vedlikehold på
jernbaneanlegget kan utføres uten at det må søkes om tillatelses til dette. Dersom det må
Side 17
brukes motorkjøretøyer utenom jernbaneanlegget gjennom naturreservatet for å komme fram
til anleggsområdene må det imidlertid søkes om tillatelse til dette. Eksempelvis kan kjøring i
våtmarksarealene i en sårbar periode med tanke på rasting og hekking for våtmarksfugler
påvirke verneverdiene på en negativ måte. Derfor er det etter Fylkesmannens oppfatning
rimelig at forvaltningsmyndigheten gjennom søknadsplikt gis anledning til å styre slik
ferdsel i tid og rom. Fylkesmannen er imidlertid innstilt på å finne rimelige løsninger for
konkrete og nødvendige behov.
Landbruksdirektoratet mener at brenning må tillates etter § 4 på lik linje med beiting og slått.
Til dette vil Fylkesmannen påpeke at brenning som skjøtselstiltak om våren i f.eks. sump- og
engsamfunnene i Flagstadelvdeltaet vil kunne påvirke rasting og hekking av våtmarksfugl på
en svært uheldig måte. Graden av forstyrrelse og skade vil være avhengig av tidspunktet.
Derfor synes det for Fylkesmannen rimelig at forvaltningsmyndigheten, gjennom
søknadsplikt for tiltaket, gis anledning til å vurdere om tillatelse eventuelt kan gis.
Hamar kommune ber om at en rekke spesifikt nevnte tiltak som medfører tekniske inngrep
og anretninger innarbeides som kan-gi-tillatelse-til-punkter i § 7. Til dette vil Fylkesmannen
på generelt grunnlag bemerke at tiltak som listes opp under de spesifiserte
dispensasjonsbestemmelsene (§ 7) i utgangspunktet skal begrenses til tiltak eller aktiviteter
som er påregnelige/forutsigbare og/eller som kan forventes å oppstå behov for regelmessig
eller gjentagende. Behov eller ønsker om tiltak/aktiviteter som en ikke har forutsett under
verneprosessen eller som oppstår sjeldent eller sporadisk skal i utgangspunktet vurderes etter
§ 48 i naturmangfoldloven (generelle dispensasjonsbestemmelsen). De tiltakene som Hamar
kommune nevner (gjenoppføring av gammel bebyggelse, tilrettelegging av
fiskeplass/kajakkutsettingsplass, observasjonstårn mm) synes etter Fylkesmannens
oppfatning å dreie seg om engangstilfeller eller mulige framtidige tiltak som er naturlig å
vurdere etter naturmangfoldlovens § 48. Fylkesmannen finner derfor ikke å anbefale at
kommunens ønsker imøtekommes når det gjelder disse forskriftsforholdene.
Noen av høringsinstansene (Hedmark fylkeskommune, Migrasjonsmuseet, Børstad gård) har
bedt om at vegetasjonsskjøtsel (hogst/rydding) av noe større omfang flyttes til generelle
unntak (§ 4). Dette gjelder tiltak i forbindelse med rydding/skjøtsel av kulturminner og hogst
for å begrense skyggevirkning på tilgrensende dyrkingsarealer.
Fylkesmannen vil påpeke at det er knyttet viktige botaniske og vegetasjonsmessige verdier
til mange delområder og enkeltlokaliteter innenfor Åkersvika naturreservat, eksempelvis
forekomster av rødlistede arter. Søknadsprosedyrer for slike vegetasjonsinngrep vil sikre at
hogst kan planlegges og gjennomføres uten at viktige botaniske interesser blir berørt.
Fylkesmannen er innstilt på å finne rimelige løsninger for konkrete behov og planer. Det er
aktuelt å skulle gi flerårige tillatelser. I denne sammenhengen vil en bemerke at som en del
av arbeidet med forvaltningsplanen vil det bli utarbeidet skjøtselsplaner for de tre viktige
kulturminneområdene Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmene. Skjøtsel av vegetasjonen vil
bli det sentrale temaet i disse planene. Det vil derfor bli kurant å få tillatelse til tiltak som er i
samsvar med disse skjøtselsplanene.
Side 18