Profesjonsetisk råd – organisasjonsmessig behandling fram mot Landsmøtet 2015
Indre motivasjon har til alle tider i stor grad vært lærernes viktigste drivkraft, der målet er best mulig
læringsmiljø til beste for elevene. Ideologiske styringsideologier har etter hvert gjort sitt inntog der
måling, mistenkeliggjøring og kontroll utfordrer lærernes profesjonsutøvelse. Etisk bevissthet er
grunnlaget for god faglig virksomhet. Utdanningsforbundet har utarbeidet lærerprofesjonens etiske
plattform og stimulert til bred etisk refleksjon for å bevisstgjøre og trygge den enkelte lærer i sin
profesjonsutøvelse. Dette for å kunne bevare den kvalitet og de verdier norsk utdanning
representerer.
Trenger profesjonen nå et profesjonsetisk råd for å komme videre? Og i tilfelle hvordan skal det
sammensettes og hvilket mandat skal det ha?
Alle de andre nordiske landene har sine profesjonsetiske råd, med noe ulik sammensetning og
mandat. Sentralleddet har presentert et notat som beskriver noen av erfaringene som er gjort der.
Kort oppsummert:
 Det har ikke vært gjennomført evaluering av rådet i de nordiske landene, men alle vurderer
det slik at de trenger sine råd
 Rådene er lite kjent i profesjonen og samfunnet forøvrig uavhengig av hva som er blitt gjort
og antall aktiviteter
 Konsekvenser for uttalelser når det gjelder juridiske og organisatoriske saker (i Danmark har
dette ført til at utvalget har valgt å ikke uttale seg)
 Etikken blir parkert, redsel for å trå i andres bed
 Opprettelse av råd medfører en kostnad for organisasjonen
 Landene har ulik sammensetning på rådet - dermed ulike erfaringer, Finland har for
eksempel profilerte fagpersoner og opplever høy troverdighet og påvirkning (men
organisasjonen mister da styringen på rådet).
 Representanter fra praksisfeltet har følt seg underlegne ekspertene, mens ekspertene har
opplevd rådet for organisasjonspolitisk
Her følger en oversikt over hvordan enkelte profesjoner i Norge organiserer sine råd/utvalg (hentet
fra organisasjonenes hjemmesider):
Norsk legeforening (Rådet for legeetikk)
Sammensetning og mandat:
 5 leger (legeforeningens jurist fungerer som rådets sekretær)
 Sakkyndig rådgivende organ, utreder egne prinsipielle legeetiske spørsmål, behandler klager
 Uttaler kritikk/irettesetter/foreslår ekskludering
Advokatforeningen
Sammensetning og mandat:
 5 advokater og sekretær fra advokatforeningen
 Rådgivende
 Vurderer endringer i «Regler for god advokatskikk
 Utarbeider og ajourfører kommentarutgavene til disse reglene
 Voldgiftorgan
Psykologiforeningen (Fagetisk Råd, FER)
Sammensetning og mandat:
 10 psykologer som er medlem i psykologiforeningen
 bistå i fagetiske spørsmål
 Klageinstans, veiledning/innrapportering til sentralstyret
 Holde seg orientert i hvordan psykologiske arbeidsmetoder anvendes av andre
NSF, Norsk sykepleierforbund (Sykepleieetikk)
Sammensetning og mandat:
 8 medlemmer
 Fremme etisk standard i utdanning og praksis
 Rådgivende og fungerer som høringsinstans
 Fremmer etisk refleksjon internt i organisasjonen
 Bidrar til å styrke helsetjenestens generelle verdibevissthet
 Påvirker i den offentlige debatten
Rådet ønsker å være en adresse for sykepleiere og studenter og andre som har etiske spørsmål
knyttet til sykepleie, og delta i den offentlige debatt om pleie og omsorgstjenestens vilkår og
utfordringer. Gjennom grundig saksbehandling og veiledning i etiske dilemma, debattinnlegg i media,
utvalg og råd, samt undervisning i seminarer og konferanser.
Hva vil kunne være våre argumenter for og imot opprettelse av profesjonsetisk råd:
For
 Engasjere og ansvarliggjøre profesjonen
 Kvalitetssikre etikktolkningen
 Bli hørt, få innflytelse
 Avhjelpe sentralstyre / rådgivende
 Fokus på etikken
Mot
 Kontroll
 Byråkratisk
 Kostnad, fornuftig bruk av kontingentmidler?
 Statlig ansvar å ha overordna felles standarder/råd
 UDF kan miste sin posisjon i utdanningspolitikken
 Kan ta fokuset bort fra profesjonsbeinet i organisasjonen
 Finnes ingen fasit, utvikle den enkeltes etiske kompetanse(individuelt/kollegialt)
Hva vil være hensiktsmessig sammensetning og hvilket mandat skal et profesjonsetisk råd ha?
 Maks 8 personer?
 Egne medlemmer
 Invitere med andre andre profesjonsorganisasjoner/eksperter? – Forholdstall?
 Med eller uten sanksjonsmyndighet?
 Rådgivende?
 Fremme etisk refleksjon internt i organisasjonen - hvordan?
 Forberede til diskusjoner, uttalelser, sparring?
 Bidra til å styrke generell verdibevissthet?
 Påvirke den offentlige debatten?
Forslag til vedtak:
Utdanningsforbundet har etter hvert klart å bli en profesjonsorganisasjon med stor innflytelse i
profesjonssaker – uten et profesjonsetisk råd.
Vi har fått på plass en profesjonsetisk plattform, og har utviklet ulike verktøy for å høyne den
etiske bevisstheten og etablere felles ansvar for beslutninger på den enkelte arbeidsplass.
Denne bevisstheten skjer ikke gjennom uttalelser fra et ekspertråd, men gjennom refleksjon og
dialog mellom kolleger.
På bakgrunn av dette, og de erfaringer som er gjort i de andre nordiske landene, gjennomgang av
andre organisasjoners profesjonsråd, samt usikkerhet rundt mandat og sammensetning ønsker
ikke fylkesstyret i Rogaland på nåværende tidspunkt at Utdanningsforbundet skal opprette et eget
profesjonsetisk råd.