1. No category

Undervisningsplan
Videreutdanning i psykisk helsearbeid
Studiested Kjeller
Kull 2015-2016
PSYD 6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid
PSYD 6200 Fordypning i psykososialt arbeid
PSYDPRA Praksis-utvikling og utøvelse i relasjonskompetanse
PSYD 6900 Fordypningsoppgave
30 studiepoeng
5 studiepoeng
15 studiepoeng
10 studiepoeng
Innhold
1 Innledning................................................................................................................................ 4
1.1
Pedagogiske grunnlagstenkning .................................................................................. 4
1.2
Organisering ................................................................................................................ 4
1.3
Arbeidsformer .............................................................................................................. 4
1.3.1 Grupper...................................................................................................................... 5
2.0 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid ....................................................................... 6
2.1 Læringsutbytte .................................................................................................................. 6
2.2 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav ......................................................................... 7
2.2.1 Refleksjonsnotater ..................................................................................................... 7
2.2.2 Gruppearbeid ............................................................................................................. 7
2.2.3 Prosjektarbeid ............................................................................................................ 7
2.2.4 Individuell skriftlig oppgave ..................................................................................... 7
2.2.5 Brukerrettet prosjektpraksis ...................................................................................... 8
2.3 Innhold ................................................................................................................................. 8
2.3.1 Tema 1 ....................................................................................................................... 8
2.3.2 Pensum tema 1 .......................................................................................................... 8
2.3.4 Tema 2 ..................................................................................................................... 10
2.3.5 Pensum tema 2 ....................................................................................................... 10
2.3.6 Tema 3 ..................................................................................................................... 11
2.3.7 Pensum tema 3 ........................................................................................................ 11
2.4 Eksamen ......................................................................................................................... 11
3.0 Fordypning i psykososialt arbeid ...................................................................................... 12
3.1 Læringsutbytte ................................................................................................................ 12
3.2 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav ....................................................................... 12
3.2.1 Gruppearbeid ........................................................................................................... 12
3.2.2 Refleksjonsnotat ...................................................................................................... 12
3.3 Eksamen ......................................................................................................................... 12
3.4 Pensum ........................................................................................................................... 12
4.0 Praksis– utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse .................................................... 14
4.1 Læringsutbytte ................................................................................................................ 14
2
4.2 Innhold ........................................................................................................................... 14
4.3 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav ....................................................................... 14
4.3.1 Min praksisteori....................................................................................................... 14
4.3.2 Rapport fra praksisstedet – om organisering ........................................................... 15
4.3.3 Veiledningsgrunnlag og arbeidsplan ....................................................................... 15
4.3.4 Egenrefleksjon / Selvevaluering.............................................................................. 16
4.4 Pensum ........................................................................................................................... 16
5.0 Fordypningsoppgave .......................................................................................................... 17
5.1 Læringsutbytte ................................................................................................................ 17
5.2 Arbeids- og undervisningsformer ................................................................................... 17
5.3 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav ....................................................................... 17
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: .......................... 17
5.4 Retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven .................................................. 18
5.4.1 Valg av tema og metode .......................................................................................... 18
5.4.2 Forskningsetiske hensyn ......................................................................................... 18
5.5 Vurderingskriterier til fordypningsoppgave ................................................................... 19
5.6 Pensum ........................................................................................................................... 20
Vedlegg 1 Vurderingsskjema for praksis ................................................................................. 21
Vedlegg 2 Årsplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid ............................................... 25
3
1 Innledning
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng) ble opprettet ved
Høgskolen i Akershus (HiAk) i januar 1998. Inntil 2006 var studiet organisert som et
heltidsstudium. Fra våren 2007 tilbys det som deltidsstudium.
Utdanningen skal ha fokus både på primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og frivillig
arbeid. Dette er i samsvar med St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet som legger vekt
på at det må opparbeides et kvalitativt godt behandlingstilbud i brukernes nærhet. Her gis det
føringer som tydeliggjør kommunenes betydning og ansvar. Dette er utdypet i Veileder IS
1332; Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (Sosial- og helsedirektoratet, 2005) og i
Veileder IS 2075; Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for
voksne (Helsedirektoratet, 2014). Denne forståelsen vil bli vektlagt i studiet.
Undervisningsplanen er veiledende og vil kunne endres underveis. Planen må sees i
sammenheng med Programplanen for studiet.
1.1 Pedagogiske grunnlagstenkning
Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og
erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og til psykisk helsearbeid spesielt. Studiet i psykisk
helsearbeid krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes
ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring
skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling
med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske
vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike
pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive
undervisningsmetoder. I løpet av studiet vil studentene møte et variert utvalg av
undervisningsformer. Det vil inngå veiledning både individuelt og i gruppe.
Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten
integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte.
Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet.
1.2 Organisering
I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å
synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Det tas
hensyn til at studentene etter endt utdannelse vil arbeide på ulike organisatoriske nivåer innen
tilbuds- og behandlingstiltak for personer med psykiske lidelser, samt samarbeid mellom
disse. Studiet er organisert med 3-4 ukesamlinger per semester. I 3. semester er det i tillegg
praksisstudier i 9 uker på heltid.
1.3 Arbeidsformer
Det legges opp til stor grad av egenaktivitet for å tilegne seg kunnskap. Vi anbefaler at det
dannes kollokviegrupper for å presentere og diskutere pensumlitteraturen. Under samlingene
vil et spekter av arbeidsformer og undervisningsformer bli benyttet. Det vil veksle mellom
arbeid i grupper, prosjektarbeid, rollespill m/evt. bruk av videoopptak, forelesninger, film, og
evt. ekskursjoner.
4
1.3.1 Grupper
I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i grupper. Disse gruppene skal
være i virksomhet gjennom hele studieperioden. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil
veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Gruppene arbeider både produktog prosessorientert.
Når gruppen er produktorientert legges det vekt på faglig samarbeid. Det legges også vekt på
trening i akademisk skriving og bruk av kilder. Høgskolen har retningslinjer for
oppgaveskriving. Det trenes også på framlegg av fagstoff.
Når gruppene er prosessorientert gjøres dette i veiledningsgrupper som fungerer gjennom hele
studiet. Da fokuseres det på egen vekst og utvikling, samt å gi rom for refleksjon rundt egen
yrkespraksis. Det settes fokus på gruppedynamikk, konfliktløsning og kritisk tenkning.
5
2.0 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid
Emnet omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper
sine kunnskaper om psykisk helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan
oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv.
Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets
organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og
kommunikasjon utdypes, og kandidatene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning
og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Studenten arbeider med videreutvikling av relasjons kompetanse i veiledningsgrupper gjennom hele studiet. Emnet er delt inn i tre tema.
2.1 Læringsutbytte
Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd:
Kunnskap:
Studenten
 har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse,
klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse
 har inngående kunnskap om menneskets utvikling og risikofaktorer for psykiske
lidelser
 har forståelse for menneskelig mangfold, også i et flerkulturelt perspektiv
 har inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser, også i
kombinasjon med rusmisbruk
 har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle
befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning
Ferdigheter
Studenten
 kan vise forståelse for relasjonens betydning og omsorgsmessige konsekvenser for
mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres
resurser, ønsker og behov
 kan anvende kommunikasjonskunnskap og samhandle med brukere, pårørende,
faggrupper og ulike nivåer i helse- og sosialtjenesten
 kan analysere opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
 kan forholde seg analytisk til sammenhengene mellom perspektiv, etikk og
behandlingsmodeller
Generell kompetanse
Studenten
 har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud
 har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
 kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende
tverrfaglig samarbeid
6
2.2 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav
2.2.1 Refleksjonsnotater
Det første notatet er «et brev til meg selv» som skal handle om egne forventninger til studiet
og seg selv som student. Innleveres på Fronter innen 15.02.15. Inntil 1000 ord.
Det andre refleksjonsnotatet er også «et brev til meg selv» som skal handle om hvordan jeg
tror andre oppfatter meg. Innlevering 14.06.15. Inntil 1000 ord.
Det siste «brev til meg selv» handler om egne kommunikasjonsferdigheter.
Innlevering 01.11.15. Inntil 1000 ord.
På bakgrunn av disse brevene skal studenten forberede en muntlig oppsummerende refleksjon
hvor de sier noe om egen utvikling etter 1. studieår. Dette kommenteres av
gruppemedlemmene og lærere. Dette gjøres i uke 46 - 2015.
2.2.2 Gruppearbeid
Gruppearbeid 1: Handler om normalitet og avvik.
Gruppearbeid 2: Handler om kommunikasjon.
Gruppearbeid 3: Handler om konfliktløsning.
Gruppearbeidene utføres i hovedsak i samlingene.
2.2.3 Prosjektarbeid
Prosjektarbeid 1: Ulike perspektiv/forståelser i psykisk helsearbeid.
Prosjektarbeid 2: Tjenester for mennesker med psykiske lidelser.
Prosjektarbeid 3: Brukerrettet prosjektpraksis.
Prosjektarbeidene gjennomføres mellom samlingene og med presentasjon i neste samling.
2.2.4 Individuell skriftlig oppgave
Hensikten med oppgaven er å trene på oppgaveskriving samt å tilegne seg kunnskap om tema
som vektlegges i utdanningen. Det velges et tema og en problemstilling med utgangspunkt i
programplanens «Tverrfaglig fundament». Problemstilling skal gjøres rede for og drøftes ut i
fra teori og evt. egen erfaring.
Bruk Høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving (se bibliotekets hjemmesider).
Du kan avvike malen når det gjelder inndeling i kapiteler, men henvisning til litteratur gjøres
slik at en kan se hva som er ditt, hva som er sitat samt hvor sitatene er hentet. Besvarelsens
størrelse skal ikke overstige 3 000 ord. Innlevering 17.05.13.
Dette er en treningsoppgave hvor vi gir tilbakemelding og det er flere muligheter for å få
besvarelsen godkjent.
7
2.2.5 Brukerrettet prosjektpraksis
Arbeidet med brukerrettet prosjektpraksis starter i slutten av første studieår, men
hovedtyngden foregår i andre studieår. Tema velges i samarbeid mellom studenter og lærere.
2.3 Innhold
Emnet er delt inn i tre tema.
2.3.1 Tema 1
Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø belyser hvordan psykiske lidelser kan
forstås, hvordan de arter seg og hvordan de kan oppleves av den enkelte og omverdenen.
Emnet omhandler både helsefremmende arbeid, forebygging og behandling som benyttes ved
psykiske lidelser.
Det tas utgangspunkt i en historisk utvikling fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Synet på
helse/uhelse gir føringer for hva som er friskt og hva som er sykt. Det gis en gjennomgang av
de psykiske lidelsene. Det vil bli lagt vekt på å arbeide med hva ulike teoretiske perspektiv
betyr for hvordan psykisk lidelse forståes.
Det legges vekt på helsefremming og forebygging hvor empowerment, mestring og
livskvalitet er sentrale begrep. Fokus legges på hvordan det kan oppleves å ha en psykisk
lidelse. Videre belyses hvordan ytre påkjenninger som seksuelle overgrep, mobbing, vold og
tortur kan virke inn på kort og lang sikt. Det legges vekt på forhold til nær familie, barn av
psykisk syke, nettverk og lokalsamfunn. Migrasjonshelse og kulturbakgrunn blir belyst.
2.3.2 Pensum tema 1
Abebe, D. S., Lien, L. & Hjelde, K. H. (2012). What We Know and Don`t Know About
Mental Health Problems Among Immigrants in Norway. Journal of Immigrant Minority
Health. 1-8. doi: 10.1007/s10903-012-9745-9 (8 s.)
Almvik, A., Borge, L. & Berntsen, R. A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko.
Bergen: Fagbokforl. (Kap. 1-5, 8-15. 206 s.)
Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health
Promotion International, 11(1), 11-18. ( 7 s.)
Gaughan, M. (2010). Early Onset Psychosis. I: Claveirole, A. & Gaughan, M. (Ed.).
Understanding Children and Young People`s Mental Health. Chichester West Sussex:
Wiley-Blackwell. (Kap. 9. 26.s)
Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B. & Løkke, J. A. (2009). Perspektiver på psykisk
lidelse: å forstå, beskrive og behandle. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 3-7. 266 s.)
8
Hedelin, B. (2006). Att främja psykisk hälsa och förebygga psykisk ohälsa. I: B. Arvidsson &
I. Skärsäter (Red.), Psykiatrisk omvårdnad: att stödja hälsofrämjande processer (s.
63-83). (Lund): Studentlitteratur. (20 s.)
Heimark, I. (2004). Selvskading - å leve med seg selv og andre. Tidsskrift for psykisk
helsearbeid, 1(3), 49-56. (7 s.)
Larsen, T.K., et al.(2011) Early detection of psychosis: positive effects on 5-year outcome.
Psychological Medicine, 41, 1461-1469 (9 s.)
Lorem, G.F., & Hem, M.(2012) Attuned understanding and psychotic suffering:
A qualitative study of health-care professionals’ experiences in communicating and
interacting with patients. International Journal of Mental Health Nursing. 21, 114-122
( 8 s.)
Mann, J. J., Apter, A., Bertolote, J., Beautrais, A., Currier, D., Haas, A., et al. (2005). Suicide
prevention strategies: a systematic review. (Research Support, Non-U.S.
Gov'tReview). JAMA, 294(16), 2064-2074. (10 s.)
Mykletun, A., Knudsen, A.K. & Mathiesen, K.S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et
folkehelseperspektiv. (Nasjonalt folkehelseinstitutt rapport 2009:8). Oslo:
Folkehelseinstituttet. (46 s. Kan også lastes ned fra nettet)
Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn-kroppsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 2 og 3. 378 sider)
Sletteland, N. & Donovan, R.M. (2012). Helsefremmende Lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal
Norsk Forlag. (Kap. 2, 3 og 5. 35 s.)
Sundet, R., Torsteinsson, V. W. & Johnsen, A. (2000). Daniel Sterns selvutviklingsmodell. I:
R. Sundet, V. W. Torsteinsson & A. Johnsen (Red.), Samspill og selvopplevelse: nye
veier i relasjonsorienterte terapier (s. 19-35). (Oslo): Tano Aschehoug. (17 s.)
Talsethhagen, G. & Pretorius, K. (2005). "Går det ikke snart over?" Senvirkninger etter incest.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2(4), 375-387. (12 s.)
Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten: behandling, rehabilitering og utvikling. Oslo:
Universitetsforl. (Kap.2-5. 70 s.)
9
2.3.4 Tema 2
Tjenestene for mennesker med psykiske lidelser tar for seg oppbyggingen av tjenestetilbudet
til mennesker med psykiske lidelser, deres omgivelser og faglig samarbeid på tvers av
yrkesgrupper og tjenestenivå. Aktuelle lover som regulerer fagfeltet og de utfordringer som
oppstår ved bruk av tvungent psykisk helsevern blir belyst.
Brukerperspektivet er sentralt innen dette tema. Oppbygging av tjenestetilbudene for personer
med psykiske lidelser fra 1. til 3. linje tjeneste blir omtalt. Statlige og kommunale planer for
psykisk helsevern/helsearbeid blir presentert. Frivillige-, selvhjelps- og brukerstyrte tiltak
belyses.
Kvalitetssikring og internkontroll blir tatt opp, samt behovet for kontinuerlig fagutvikling på alle
nivå. Aktuelle helse- og fagpolitiske spørsmål settes under debatt.
2.3.5 Pensum tema 2
Aarre, T.F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. (Del 1-2-3. 205 s.)
Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid: om etikk,
relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 6, 10 og 11. 134 s.)
Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo:
Universitetsforl. (Kap. 10 og 11. 50 s.)
Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk
helsevern (Rundskriv I-10/2001). Oslo: Departementene. (Del 1, 2 og 3)
Helsedirektoratet. (2008). Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende
innen psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet. (76 s. Kan lastes ned fra nettet)
Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene: beskrivelse
av fagfeltet, råd og veiledning, overordnede rammer (Veileder IS1332). Oslo: Sosialog helsedirektoratet. (70 s. Kan lastes ned fra nettet:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00007/IS-1332_7573a.pdf)
Sundet, R. (1997). Bruk av psykiatrisk diagnostikk som eksternalisering - kliniske og
teoretiske innspill til familieterapiens selvforståelse. Fokus på familien, 25(3/4), 173188. (15 s.)
10
2.3.6 Tema 3
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning setter fokus på forutsetninger for
kommunikasjon, samhandling, etikk og relasjon i psykisk helsearbeid og på kandidatens egen
rolle og evne i slike sammenhenger.
Utvikling av relasjonskompetanse er sentralt i dette tema. Ferdigheter i å innlede,
opprettholde og avslutte relasjoner blir arbeidet med. En betydelig del av læringen knyttet til
disse tema er lagt til veiledningsgruppene. En modell for pedagogisk arbeid presenteres.
2.3.7 Pensum tema 3
Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid: om etikk,
relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 6, 10 og 11. 134 s.)
Helsedirektoratet. (2008). Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende
innen psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet. (76 s. Kan lastes ned fra nettet)
Hummelvoll, J. K., et al (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk
helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 16-18. 82 s.)
Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011) Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo:
Gyldendal Akademisk (Del 1, 2 og 3. 308 s.)
Nerdrum, P. (2011) Om empati. I: Lippe, A. L. v. d., & Rønnestad, M. H. (2011).
Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper. Oslo:
Gyldendal akademisk. (s.55-74, 19s.)
Schibbye, A.-L. L. (1998). Å bli kjent med seg selv og andre. I: A. J. W. Andersen & B.
Karlsson (Red.), Psykiatri i endring: forståelse og perspektiv på klinisk arbeid (s. 163182). Oslo: Ad notam Gyldendal. (18 s.)
Schibbye, A.-L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og
familie. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 7. 31 s.)
Seikkula, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1-10. 152
s.)
Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo:
Gyldendal akademisk. (Del 1-4. 192 s.)
Totalt antall sider pensum tema 1, 2 og 3: 2474 sider.
2.4 Eksamen
Eksamen omfatter alle tre temaer og er en individuell hjemmeeksamen ved slutten av 1. år.
Den går over tre dager med et omfang på 7500 ord. Innlevering 03.12.15. Alle hjelpemidler er
tillatt.
11
3.0 Fordypning i psykososialt arbeid
Emnet bygger på Tverrfaglig fundament. I dette emnet skal studenten utvikle sin evne til å
anvende kunnskap og forståelse fra tverrfaglig fundament, fagspesifikke teorier og
arbeidsmetoder. Nettverksarbeid og miljøterapi i psykisk helsearbeid er sentralt. Etiske teorier
i relasjon til psykisk helsearbeid blir belyst.
3.1 Læringsutbytte
Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd:
Kunnskap
Studenten
 har inngående kunnskap om ulike terapiretninger og behandlingstilbud
Ferdigheter
Studenten
 kan forholde seg kritisk til ulike behandlingsmodeller
Generell kompetanse
Studenten
 kan problematisere og analysere etiske dilemmaer i psykisk helsearbeid
 har inngående forståelse av behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud
3.2 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav
3.2.1 Gruppearbeid
Dette kan være en fortsettelse av brukerrettet prosjektpraksis dersom det er formålstjenlig ut
fra tema.
3.2.2 Refleksjonsnotat
I dette notatet skal det gis en refleksjon over egne handlinger der utfordringen ligger i
krysningen brukermakt/profesjonsmakt. Innlevering 29.05.2016.
3.3 Eksamen
Dette er en individuell hjemmeeksamen over to dager. Oppgaven skal være en etisk refleksjon
over et gitt tema. Alle hjelpemidler er tillatt. Innlevering 15.06.2016.
3.4 Pensum
Andersen, T. (1992). Mellommenneskelige forhold, språk og forståelse. Fokus på familien,
20(1), 33-43. (9 s.)
Axelsen, E. D. & Hartmann, E. (2008). Veier til forandring: virksomme faktorer i psykoterapi
(2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3,5, 9 og 10. 62 s.)
Batt-Rawden, K. B. & Tellnes, G. (2012) Social factors of sickness absence and ways of
coping: a qualitative study of men and women with mental and musculoskeletal
diagnosis, Norway. International Journal of Mental Health Promotion, 14 (2), 1-13.
(13 s.)
Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: om bedringsprosesser ved alvorlige
psykiske lidelser (2. utg.). Oslo: Kommuneforl. (Kap. 2-7. 113 s.)
12
Borge, L. (2008). Institusjonen - et sted for læring, mening og eksistens. I: B. Karlsson & J.
K. Hummelvoll (Red.), Se mennesket: om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk
sykepleie (s. 112-133). Oslo: Gyldendal akademisk. (24 s.)
Bø, A. K. & Sæther, W. H. (2004). Kunsten som beveger: estetisk dannelse i helse- og
sosialfagene. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 13 - 14. 34 s.)
Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W. & Wyller, T. (Red.). (2011). Profesjonsetikk: om etiske
perspektiver i arbeidet med mennesker. ( 2. Utg.) Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1-5.
125 s.)
Haukø, W. (2006) Psykososial støtte ved kriser. I: Almvik, A., Borge, L. & Berntsen, R. A.
(Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 4. 16 s.)
Ingeberg, M. H., Eide, B. & Tallaksen, D. W. (2006). Mentale knagger: en innføring i psykisk
helsearbeid. Oslo: Akribe. (Del III. 58 s.)
Major, E., et al. (2011) Bedre føre var…Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende
tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet rapport 2011:1 (55 s.)
Mo, T. & Martinsen, E., (2011) Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. I: Borge, L., Martinsen,
E. & Mo, T. (red.) Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen:
Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke A/S (Kap.4. 20 s.)
Totalt 529 sider
13
4.0 Praksis– utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse
I dette emnet skal studenten utvikle sin personlige kompetanse i samspill med bruker/pasient,
pårørende og behandlingstilbudene. Studenten skal videreutvikle sin evne til å anvende
kunnskap og forståelse fra emnet Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, fagspesifikke
teorier og arbeidsmåter samt personlige yrkes- og livserfaringer.
4.1 Læringsutbytte
Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd:
Kunnskap
Studenten
 har inngående kunnskap om hovedteorier som omhandler relasjoner og relasjoners
forutsetninger og betydning i psykisk helsearbeid
 har kjennskap til hovedfunn innen behandlingsforskning og hva pasienter/brukere
erfarer som godt psykisk helsearbeid
Ferdigheter
Studenten
 kan reflektere over og analysere situasjoner og identifisere faglige og etiske
problemstillinger i lys av empirisk og teoretisk kunnskap
 kan etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske
lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov
 kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige kompetanse; kreativitet og
mot, samt styrke egen evne til videre utvikling
 kan forholde seg kritisk til opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
 kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid
Generell kompetanse
Studenten
 kan initiere helse/sosialpolitiske diskusjoner som fremmer psykisk helse og kunnskap
om psykisk helsearbeid
4.2 Innhold
Veiledete praksisstudier utgjør minimum 270 timer samt arbeid med skriftlige oppgaver
tilknyttet praksisstudiene. Fravær utover 10 % medfører ikke-bestått.
4.3 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav
4.3.1 Min praksisteori
I arbeidskravet ”Min praksisteori” skal studenten reflektere over hvilke erfaringer, kunnskaper
og verdier han eller hun bringer med seg inn i yrkesutøvelsen. Siktemålet er å bevisstgjøre
studenten på eget ståsted, hva som kan styre handlingsvalgene og behov for personlig og
faglig utvikling.
Per Lauvås og Gunnar Handal benytter i boken ”På egne vilkår” (Cappelen Akademiske
Forlag, 1999) begrepet praksisteori om en persons private, sammenvevde, men stadig
14
foranderlige system av kunnskap, erfaring og verdier som til en hver tid har betydning for
personens handling. Praksisteori er personlig og subjektiv og ulik fra person til person. For å
gi rom for det personlige og subjektive skal besvarelsen utformes som et essay. Essay som
litterær genre kjennetegnes av at det har en personlig form hvor forfatteren er mer opptatt av å
undre seg enn av å gi svar og konklusjoner. Essayet er en vandring i et emne hvor forfatteren
samtaler med seg selv og leseren. Gjennom for eksempel episoder, anekdoter, personlige
refleksjoner og tankesprang ledes en fram til den hovedtanken forfatteren ønsker å formidle.
Mer om essayet som litterær genre finnes eksempelvis på
http://www.riksmalsforbundet.no/Språktjenester/Skriv-bedre-stil/Om-å-skrive-essay.aspx.
Innlevering 12.02.2016, lengde ca 1500 ord.
4.3.2 Rapport fra praksisstedet – om organisering
Før praksis skal studenten avtale et besøk på praksisstedet for å gjøre seg kjent. Det skal
innhentes opplysninger for å utarbeide en rapport om praksisstedet som skal omhandle:







praksisstedets organisasjon og rammebetingelser
behandlingsfilosofi
målsetting
behandlingstilbud
organisering av tjenestene
målgruppen
samarbeidspartnere
Innlevering 12.02.2016.
4.3.3 Veiledningsgrunnlag og arbeidsplan
Hensikten er å klargjøre veiledningsbehovet både for seg selv som student og for
praksisveileder og lærer.
Studenten skal formulere sitt eget veiledningsgrunnlag og læringsmål på bakgrunn av
læringsutbyttene.
Dette innebærer at studenten skal:
 beskrive kort sin tidligere arbeidserfaring
 tilkjennegi egen opplevelse av sterke og svake sider
 formulere egne lærings- og veiledningsbehov i forhold til læringsutbyttene
Arbeidsplanen skal være skriftlig og inneholde konkrete mål av både faglig og personlig
karakter, samt framdriftsplan. Målene skal være utviklende for studenten og de må ha
prosesskarakter, slik at de kan operasjonaliseres i hensiktsmessige delmål som framdriften
kan evalueres i forhold til. Målene må være realistiske i den forstand at det vil være mulig å
nå dem med de midler og den tid som står til rådighet. Målformuleringene skal være
resultatbeskrivende slik at det er mulig å vurdere om resultatene er oppnådd eller ikke.
Planen skal benyttes som et aktivt redskap i praksisstudiene og være styrende for den
kontinuerlige evalueringen. Planen kan revurderes underveis i samarbeid med praksisveileder
og lærer. Lærer godkjenner planen. Lengde inntil 2000 ord. Innlevering 26.02.2016.
15
4.3.4 Egenrefleksjon / Selvevaluering
I løpet av praksisstudiene benytter studenten skriftlig egenrefleksjon/selvevaluering som en
metode til bevisstgjøring av handlinger og en vurdering av det etiske, faglige og praktiske
grunnlaget for disse. Beskrivelsene hentes fra samhandlingssituasjoner og skal ta
utgangspunkt både i positive og negative erfaringer.
Egenrefleksjonen/selvevalueringen innleveres for kommentarer fra lærer.
Eksempel:
Beskriv kort en hendelse eller hendelsessekvens. F.eks. kan det stilles følgende spørsmål til
teksten:
 hva gikk umiddelbart forut for min reaksjon / hva var situasjonen?
 hva fulgte etter min reaksjon / ble noe endret?
 hvilke handlingsalternativer forelå?
 hvilke faglige og etiske begrunnelser anvendte jeg?
 hva lærte jeg av situasjonen?
 hvordan kan jeg nyttiggjøre meg dette?
Hensikten med dette er å trene på å skille følelser og tanker, å skille ulike følelser fra
hverandre, se hvordan faglig kunnskap og etisk refleksjon kan være til hjelp og tjene som
veivisere for alternative handlingsmåter og på den måten videreutvikle den profesjonelle
kompetansen og oppøve refleksjon over eget arbeid.
To refleksjoner à inntil 1000 ord. Innlevering avtales med lærer.
4.4 Pensum
Tveiten, S. (2008). Veiledning: mer enn ord (3. utg.). Bergen: Fagbokforl.
(266 s.)
Lindstrøm, U. Å. (1997). Patientens upplevelse av vårdkultur och vårdrelation - motsatsernas
dialektik. I: J. K. Hummelvoll & U. Å. Lindström (Red.), Nordiska perspektiv på
psykiatrisk omvårdnad (s. 73-94). Lund: Studentlitteratur. (21 s.)
Øye, C. & Skorpen, A. (2010). Miljøterapi som kollektivt eller individrettet fenomen? En
etnografisk studie av dagliglivet i et psykiatrisk sykehus i individualismens tidsalder.
Vård i Norden, 30 (3), (25-29. 5 s.)
Grimsrud, B. (2010) En dåre fri. Oslo: Cappelen Damm. (509 s.)
Totalt 801 sider
16
5.0 Fordypningsoppgave
Emnet omfatter en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap skal anvendes på praksisrelaterte
problemer eller fenomener knyttet til arbeidet med mennesker med psykiske lidelser.
Emnet belyser vitenskapsteori, forskningsetikk og ulike forskningsmetoder. Arbeidet med
oppgaven kan være knyttet til pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved høgskolen
eller eksterne miljø. Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i det første studieåret, men
hovedvekten av skrivingen vil foregå i 4. semester.
5.1 Læringsutbytte
Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd:
Kunnskap
Studenten
 har inngående kunnskap på et avgrenset område innen fagfeltet psykisk helse og
psykisk lidelsehar kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk
forankring for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid
Ferdigheter
Studenten
 kan systematisere og formidle erfaringsbasert og evidensbasert kunnskap
 kan reflektere over og analysere en problemstilling i lys av teoretisk, empirisk og
etisk kunnskap
Generell kompetanse
Studenten
 kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
 kan gjennomføre et selvstendig arbeid alene eller i samarbeid med andre
 har evne til nytenkning og kan anvende sine kunnskaper på nye områder
5.2 Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i 2. semester, og foregår parallelt med
undervisningen i resten av studiet. Innen 01.04.2016 må studentene ha levert forslag til tema.
Etter fristens utløp tildeles veileder. 26.08.2016 er frist for innlevering av prosjektplan som
godkjennes av veileder. Det gis tilbud om 5 timer veiledning pr. oppgave. Studentene er
ansvarlig for å avtale veiledningskonferanser hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd.
Fordypningsoppgaven kan leveres individuelt, eller i gruppe på inntil 3 studenter.
5.3 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
 prosjektplan (skal inneholde problemstilling, begrunnelse, metodisk tilnærming,
litteraturoversikt, framdriftsplan) på inntil 1500 ord
 obligatorisk veiledning (2 t)
 kortfattet referat etter hver veiledningskonferanse
 litteraturliste over selvvalgt litteratur (minimum 500 sider) som brukes i
fordypningsoppgaven
17
Etter innlevert fordypningsoppgave, men før sensur, arrangeres i tillegg et obligatorisk
seminar med presentasjon av fordypningsoppgaven for medstudenter og lærere.
5.4 Retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven
Den skriftlige oppgaven skal bidra til at studenten:
 fordyper seg i et tema/problemstilling innen psykisk helsearbeid, og viser faglig
innsikt i det valgte problemkompleks
 oppøver og videreutvikler evnen til selvstendig systematisk tenkning og kritisk
vurdering
 oppøver evnen til skriftlig fremstilling, og får trening i vitenskapelig tenkemåte og
metode ved å gjennomføre et selvstendig arbeid
5.4.1 Valg av tema og metode
Studentene velger selv tema, problemstilling og metodisk tilnærming. Mulighet for praktisk
gjennomføring og etiske vurderinger må vektlegges før metodevalget avgjøres.
I fordypningsoppgaven er forskningsprosessen sentral ved:
 utforming av problemstilling
 valg av datainnsamlingsmetode
 utvelging og innsamling av data
 bearbeidelse, analyse og drøfting av data (funn)
 presentasjon og formidling
5.4.2 Forskningsetiske hensyn
Studenten må redegjøre for hvordan forskningsetiske hensyn er ivaretatt i oppgaven.
Empiriske prosjekter som innebærer innsamling av personopplysninger kan være melde- og
konsesjonspliktige. Informasjon og nødvendige skjema for registrering og søknad om dette
finnes på Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) sine hjemmesider
(http://www.nsd.uib.no/) HiOA deltar i en samarbeidsordning hvor NSD fungerer som
personvernombud for forskning ved vår høgskole.
Prosjektplanen skal forelegges veileder for godkjenning. Før prosjektet igangsettes og
empiriske data innhentes, må studenten dessuten søke adgang til forskningsfeltet gjennom en
skriftlig henvendelse til ledelsen ved den institusjon det ønskes å innhente data fra, eventuelt
også til andre instanser som undersøkelsen vedgår.
Søknaden må inneholde følgende:
 formell søknad fra Høgskolen i Oslo og Akershus på studentens vegne
 søknad fra student hvor det redegjøres for undersøkelsens hensikt, datakilde(r),
metode, hvordan en vil få fatt i informantene/respondentene, hvordan en vil sikre
frivillighet og anonymitet, tidspunkt for undersøkelsen og hva feltet og
informantene/respondentene eventuelt kan få tilbake for deltakelse i undersøkelsen
 opplegg for datainnsamlingen (observasjonsopplegg, spørreskjema, intervjuskjema /guide eller annet)
18
Alle søknader skal inneholde opplysninger om hvem som er veileder, da veilederen betraktes
som ansvarlig for undersøkelsen. Den formelle søknaden fra høgskolen undertegnes av
veileder og instituttleder. All kommunikasjon angående undersøkelsen går gjennom veileder
og undersøkelsesstedets faglige ledelse.
Studenten har ansvar for å innhente frivillig informert samtykke fra sine informanter/
respondenter.
Studenten har ansvar for at innsamlede data anonymiseres. Dette omfatter også egne
erfaringer som eventuelt benyttes i oppgaven. Innsamlede data skal slettes når besvarelsen er
vurdert som bestått.
5.5 Vurderingskriterier til fordypningsoppgave
Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier:
1. Faglig rettet
Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet psykisk helsearbeid. Erfaringsog forskningsbasert kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk.
2. Metodisk redegjøringskrav
Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i
behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i
samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med
skolens retningslinjer for oppgaveskriving.
3. Selvstendighet
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og
analytisk med drøfting av standpunkter og påstander.
4. Oppgavelikhet
Besvarelsen må ikke være påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert
materiale.
5. Omfang
Besvarelsen må ikke overstige 10 000 ord.
6. Innlevering
19
Besvarelsen samt annen nødvendig dokumentasjon leveres på servicetorget i 3 eksemplarer
innen fastsatt tid. Besvarelsen skal også leveres inn i elektronisk form, med angivelse av
benyttet tekstbehandlingsprogram.
5.6 Pensum
Askhein, O.P., & Borg, M. (2010) Deltakerbasert forskning i psykisk helsearbeid – et bidrag
til mer «brukbar» kunnskap?. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2(7), 100-109. (9 s.)
Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg.). Oslo: Gyldendal
akademisk. (kap. 4 -10. 179 s.)
Helsebiblioteket Nettkurs; http://kunnskapsbasertpraksis.no/
Malterud, Kirsti. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. (3.utg.)
Oslo: Universitetsforlaget AS. (Del I og II. 110 s.)
Studentene skal selv dokumentere 500 sider knyttet til egen fordypningsoppgave. Det skal
utarbeides egen litteraturliste.
Totalt 298 sider pluss nettkurs og 500 sider selvvalgt.
20
Vedlegg 1 Vurderingsskjema for praksis
Videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Kjeller
Studentens navn:..............................................................................................
Praksissted:......................................................................................................
Tidsrom:……………………………………………………………………..
Ferdig utfylt skjema oversendes studieadministrasjonen
21
Halvtidsevaluering
Studenten evalueres etter egne godkjente læringsmål.
Evt. kommentar til praksisstudiene fram til halvtidsevaluering:
.....................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
Fram til sluttevaluering skal det arbeides videre med:
......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
Fravær til nå i perioden:........................(antall timer)
Skriftlig varsel om stryk er gitt:........................(dato)
Når det er tvil om at studenten kan oppfylle målene og få bestått ved praksisperiodens slutt
skal studenten gis skriftlig varsel om dette snarest og senest 3 uker før praksisperiodens
avslutning.
Dato:
Student:...............................................................................................................................sign.
Praksisveileder:.................................................…………………………………………..sign.
Lærer....................................................................................................................................sign.
22
Arbeidskrav for praksisstudiet
Arbeidskrav
Godkjent
Ikke godkjent
Rapport fra forpraksis
Min praksisteori
Veiledningsgrunnlag
Arbeidsplan
Egenrefleksjon
Egenrefleksjon
23
Sluttevaluering
Studenten evalueres etter egne læringsmål samt eventuelle korrigeringer gitt ved
halvtidsevaluering.
Evt. kommentar til praksisstudiene ved sluttevaluering:
.....................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
.......................................................................................................................................................
Fravær:......................................................(antall timer)
Dato:
Student:...............................................................................................................................sign.
Praksisveileder:.................................................…………………………………………..sign.
Lærer....................................................................................................................................sign.
Alle skolens studiekrav må være godkjent før praksisperioden er bestått.
RESULTAT:..........................(bestått/ikke bestått)
24
Vedlegg 2 Årsplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid
Uke
Dato
06
12
17
23
02.02 - 06.02
16.03 - 20.03
20.04 - 24.04
01.06 - 05.06
37
43
07.09 – 11.09
19.10 - 23.10
46
49
09.11 - 13.11
30.11 - 03.12
03
05
06
08
09
10
11
18.01 - 22.01
08.02 - 12.02
Praksis
Fra 22.02
Studieårene 2015 og 2016
Diverse
2015
Hurdalsseminar. Et brev til meg selv. Innlevering 15.02
Individuell oppgave. Innlevering 17.05
Et brev til meg selv. Innlevering 14.06
Verdensdagen for selvmordsforebygging 10.09
Et brev til meg selv, etter 2.semester.
Innlevering 01.11
Forberede framlegg fra brevene til gruppa
Hjemmeeksamen, Tverrfaglig fundament
2016
Praksisbesøk. Avtaler selv tidspunkt
01.02 -04.02 eventuell kontinuasjonseksamen
Rapport fra praksisstedet. Innlevering 12.02
Min praksisteori. Innlevering 12.02
Veiledningsgrunnlag, arbeidsplan. Innlevering 26.02
Egenrefleksjoner.
Innlevering avtales med veileder
12
13
14
15
16
Innlevering av tema til fordypningsoppgave 01.04
Til 22.04
Innlevering av Refleksjonsnotat 29.05
23
06.06 - 10.06
24
36
40
44
47
49
13.06- 15.06
05.09 - 09.09
03.10 – 07.10
31.10 – 04.11
23.11
05.12 – 09.12
Hjemmeeksamen, fordypning i psykososialt arbeid
Skriveuke
Innlevering av fordypningsoppgave
Presentasjon av fordypningsoppgave
Rett til forandring forbeholdes.
25
26