1. No category

Om fordypningsoppgaven
Skal du ha muntlig eksamen, må du lage en fordypningsoppgave. Det skal være et
selvstendig arbeid, hvor du undersøker noe norskfaglig relevant. Det kan for eksempel
være en sammenligning av et tema i tre romaner, om utviklingstrekk innen en sjanger, om
personfremstillingen i tre bøker, eller lignende.
På muntlig eksamen trekker du en oppgave bestående av to spørsmål. Å greie ut om din
fordypningsoppgave kan være ett av disse to spørsmålene. Hvert av de to spørsmålene
skal redegjøres for i løpet av ti minutter hver. Fordypningsoppgaven skal ikke innleveres
skriftlig, men kun presenteres muntlig hvis du trekker den.
Alle som skal opp til muntlig eksamen må ha en fordypningsoppgave, hvis ikke risikerer
man stryk.
Tre bud for oppgaven
Første bud. Velg den fordypningsoppgaven som du syntes virker
mest interessant. Da blir det best.
Andre bud. Les bøkene, og gjør oppgaven selv. Ikke tro at det er
lurt å laste ned noen annens fordypningsoppgave fra internett,
eller å få en oppgave av en kamerat som tok norskeksamen i fjor.
Dette er det eldste trikset i boken. Sensor gjennomskuer det lett,
og du dummer deg bare ut.
Tredje bud. Begynn arbeidet med én gang. Ikke vent. Begynn i
går.
2
Selve presentasjonen
Ingen skal lese din fordypningsoppgave; det er utelukkende en muntlig presentasjon. Øv hjemme,
og klokk det inn på mellom fem og ti minutter. Ikke bare les en tekst høyt, men støtt deg til
stikkord, og la presentasjonen være fri, levende og muntlig. Det trekker karakteren opp. Vær
kortfattet og konkret. Ikke vær vag. Gjør det slik som dette:
1) Begynn med å si tydelig hva som er din problemstilling:
”Jeg har villet finne ut hvordan romaner vært brukt for å diskutere
samfunnsspørsmål.”
2) Si hvilke bøker du har studert:
”Jeg har lest Ludvig Holbergs Nils Klims underjordiske reise fra 1741, Hans Jægers Fra
Kristiania-bohêmen fra 1885 og Tor Obrestads Sauda! Streik! Fra 1972”
Ikke fortell noe mer om forfatterne enn dette. Ikke gjenfortell handlingen i bøkene. Hold deg
strengt til problemstillingen, og redegjør for hvordan disse romanene har vært brukt for å
diskutere samfunnsspørsmål.
3) Ta for deg bok etter bok, i tur og orden.
”Nils Klims reise er en science-fiction-roman, hvor samfunnskritikken kommer frem når
hovedpersonen beskriver Danmark-Norge for de forskjellige skapningene han møter i
underverdenen. Temaer som diskuteres er likestilling og religionsfrihet… etc”
”Fra Kristiania-bohêmen er en realistisk roman, som beskriver samfunnsproblemene på en
direkte og gjenkjennelig måte… etc”
4) Avslutt med å si tydelig hva som er din konklusjon:
”Jeg har kommet frem til at…”
Konklusjonen kan ikke improviseres på stedet, men må være gjennomtenkt på forhånd. Det
holder imidlertid at du har et par ferdige setninger hvor du gir tydelig inntrykk av at du virkelig
har kommet frem til noe.
3
Her følger en del gode forslag til
fordypningsoppgaver.
Velg den du syntes virker mest interessant, og sett i gang.
Bøker finner du i bokhandelen, eller på biblioteket. Biblioteket er til for å brukes av alle borgere.
Bibliotekarene lønnes av dine skattepenger, og de er der for å hjelpe deg. Spør dem hvis du ikke
finner bøkene i hyllen; kanskje har de dem på lageret, eller så kan de bestille dem fra et annet
bibliotek.
Deichmanske bibliotek finner du hvis du følger Pilestredet nedover fra skolen.
4
Fordypningsoppgave om
samfunnskritiske robinsonader
Robinsonader er historier om folk som strander på øde steder, langt vekk fra
sivilisasjonen. Ordet kommer fra Daniel Defoes roman Robinson Crusoe (1719). Slike
fortellinger har ofte vært brukt for å kritisere samfunnet, og gjerne for å skjule
samfunnskritikken i tider med streng sensur.
Problemstillingen til denne fordypningsoppgave kan være: Hvordan har litterære
robinsonader vært anvendt for å kritisere samfunnet og diskutere
samfunnsspørsmål?
Du kan da sammenligne tre slike robinsonader:
1. Jonathan Swifts Gullivers reiser (1726)
2. Ludvig Holbergs Nils Klims reise til den underjordiske verden (1741)
3. William Golding Fluenes herre (1954).
5
Første fordypningsoppgave om kriminallitteratur
Jo Nesbøs kriminalromaner om politimannen Harry Hole er blant Norges mest leste
bøker. Noe av populariteten skyldes antagelig at hovedpersonen utvikler seg gjennom
romanserien. Han er ikke alltid den samme (slik James Bond alltid er den samme), men eldes og
utvikler seg gjennom romanserien. I én bok er han alkoholiker, i en annen er han det ikke; i én
bok har det blitt slutt med dama hans, i den neste boken preger dette ham. I én bok bruker han
opium, i en annen lever han sunt og trener hele tide. Din fordypningsoppgave kan dreie seg om å
studere personutviklingen til denne hovedpersonen. Nesbø har så langt skrevet ti bøker om
denne krimhelten.
Problemstillingen til denne fordypningsoppgaven kan lyde: Hvordan utvikler
hovedpersonen seg gjennom Jo Nesbøs romanserie om Harry Hole?
Les tre av romanene:

Lese den aller første (Flaggermusmannen, 1997)

Les en tilfeldig bok midt i romanserien (spør i bokhandelen eller biblioteket)

Les den siste boken (Politi, 2013)
Unngå handlingsreferater og meningsløs informasjon om forfatteren. Hold deg bare til din
problemstilling: Hvordan en hovedpersons utvikling skildres i denne romanserien
6
Andre fordypningsoppgave om kriminallitteratur
I norsk kriminallitteratur i dag, er det påfallende mange like hovedpersoner. Disse
hovedpersonene er typiske antihelter, de er enten politimenn eller detektiver, de har et havarert
privatliv, de er i konflikt med forskjellige autoriteter (sjefen på jobben eller lignende), de drikker
gjerne for mye, og de har gjerne mange havarerte ekteskap bak seg.
Slike antihelter går det mange av på dusinet. Din fordypningsoppgave kan gå ut på å
sammenligne flere slike hovedpersoner. Velg tre eller fire av disse:
Problemstillingen til denne fordypningsoppgave kan være: Hvilke likhetstrekk kan
man finne mellom hovedpersonene i norsk kriminallitteratur?
Velg tre av disse fire bøkene:

En av Jo Nesbøs romaner om politimannen Harry Hole

En av Jon Michelets romaner om Wilhelm Thygesen

En av Unni Lindells romaner om politimannen Cato Isaksen

En av Gunnar Staalesens romaner om detektiven Varg Veum
Dra til Deichmanske bibliotek, og spør en bibliotekar om hjelp til å finne frem bøker. De er der
for å hjelpe deg.
Dropp handlingsreferater. Ikke fortell om hva som skjer i romanene du leser. Sammenlign bare
hovedpersonene, og påpek likhetstrekk og forskjeller mellom dem.
7
Fordypningsoppgave om skjebnetroen i norrøne sagaer
I norrøn tid trodde folk på skjebnen – at fremtiden var forutbestemt, og at man kunne spå om
fremtiden gjennom drømmer og forskjellige tegn i naturen. Denne skjebnetroen er ofte et tema i
de norrøne sagaene, og din fordypningsoppgave kan være å sammenligne hvordan skjebnetroen
fremstilles i tre forskjellige sagaer.
Problemstilling kan helt enkelt lyde: Hvordan fremstilles skjebnetroen i de norrøne
sagaene?
Sammenlign disse utdragene fra tre sagaer:

Torsteins drøm i Gunnlaug Ormstunge

Dronning Ragnhilds drøm fra Halvdan Svartes saga

Drømmer og varsler i Gisle Sursons saga
En fordel med å velge denne fordypningsoppgaven, er at du da har lest mer sagalitteratur enn de
fleste andre, og det kan du gjøre lykke med hvis du skal redegjøre for norrøn litteratur på muntlig
eksamen.
8
Og her et hårete forslag for den som ikke frykter gamle tekster:
En
fordypningsoppgave som sammenligner verdisystemet i Homers
epos Iliaden, med verdisystemet i norrøne sagaer.
Et fellestrekk mellom Homers Iliaden (ca- 700 f.kr) og de norrøne sagaene (1200-tallet e.kr) er at
ære er viktig for å drive handlingen fremover.
Problemstillingen kan lyde: Hvilke likheter og forskjeller er det mellom
æresbegrepet i norrøne sagaer og Homers epos?
En spenstig fordypningsoppgave kan være å sammenligne æresbegrepet i første kapittel av
Iliaden, med æresbegrepet i Sagaen om Ramnkjell Frøysgode og Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Disse
to sagaene er ganske korte og greie. Hvis du vil, kan du bytte ut én av dem med Sagaen om Egil
Skallagrimsson.
9
Fordypningsoppgave som går ut på å sammenligne
tre klassiske komedier
Vår store komediedikter Ludvig Holberg (fra 1700-tallet)lot seg inspirere både av den romerske
dikteren Plautus (200-tallet f.kr) og av franskmannen Molière (1600-tallet).
Hvis du vil ha en smart og original fordypningsoppgave, kan du sammenligne disse tre
komediene:
 Plautus’ Den skrytende soldat
 Molières Misantropen
 Ludvig Holbergs Erasmus Montanus
Problemstillingen kan helt enkelt lyde: Hvilke likheter og forskjeller finner man
mellom Den skrytende soldat, Misantropen og Erasmus Montanus?
10
En fordypningsoppgave om Erlend Loe og den
finske Arto Paasilinna.
Den populære norske forfatteren Erlend Loe skrev i 2004 romanen Doppler. Boken handler om
en mann som etter å ha ramlet av sykkelen sin bestemmer seg for å forlate sivilisasjonen og
samfunnet, og flytte ut i skogen. Der blir han etter hvert venn med en elg, som han slår seg
sammen med.
Doppler har påfallende likhetstrekk med en annen roman, nemlig Harens år av finnen Arto
Paasilinna (1975). Denne romanen beskriver også et tilbake-til-naturen-prosjekt. Hovedpersonen
slår seg her sammen med en hare.
I tillegg til likhetene i innhold, er de to romanene også påfallende likt skrevet: Begge har en naiv
stil og et påfallende enkelt språk.
Problemstillingen kan lyde: Hvilke likhetstrekk finnes det mellom Erlend Loes
Doppler og Arto Paasilinnas Harens år?
Fordelen med denne oppgaven er at det er greie og lettleste bøker, og oppgaven krever lite
arbeid, så du får mer tid til å jobbe med andre ting i faget.
11
Fordypningsoppgave om hvordan satire vært brukt
for å diskutere kjønnsroller og likestilling
Satire (å kritisere noe ved å bruke humor) kan
være et effektivt virkemiddel for å få frem et
poeng. Din fordypningsoppgave kan gå ut på å
sammenligne tre tekster som diskuterer
kjønnsroller ved bruk av satire.
 Ludvig Holberg, Niels Klims underjordiske
reise (1741). Dette er en norsk klassiker fra
opplysningstiden om en mann som faller inn i
jordens indre, og oppdager en fremmed verden
der inne, med mange rare samfunn. Et av disse
samfunnene har kjønnsrollene snudd på hodet,
sammenlignet med Europa på 1700-tallet:
Mennene måtte arbeide hjemme, og kvinnene
arbeider ute i det offentlige.
 Eventyret "Mannen som skulle stelle
hjemme" fra Asbjørnsen og Moes Folkeeventyr (1844). Dette eventyret viser hvor galt det kan
gå hvis man forsøker å rokke ved de tradisjonelle kjønnsrollene – ikke fordi kvinner ikke
kan jobbe ute, men fordi menn ikke klarer husarbeid.

Gerd Brantenbergs roman Egalias døtre (1977). Dette er en gjennomført satirisk roman,
om et opp-ned-samfunn, hva kjønnsroller gjelder. Alle menn er hjemmeværende
husfedre, mens kvinnene forsørger dem. Kvinner bruker ikke BH, men menn må bruke
PH (penisholder. Det heter ikke "mennesker", men "kvinnesker", etc
Problemstillingen her lyder helt enkelt: Hvordan
diskutere kjønnsroller?
12
har satire vært brukt for å
Arbeideren i litteraturen
Mye norsk litteratur på 1900-tallet har handlet om arbeiderklassen – om arbeidernes liv og
arbeidernes kår. Store mengder norske romaner har blitt skrevet "av arbeidere, om arbeider, og for
arbeidere". En del av denne arbeiderlitteraturen er svært politisk, men ikke all.
Din fordypningsoppgave kan dreie seg om hvordan arbeidernes liv har blitt fremstilt i norsk
litteratur. Du kan da sammenligne tre av disse romanene:

Johan Falkbergets Christianus Sextus (1927), som handler om gruvearbeidernes liv på
Røros på 1700-tallet.

Oscar Braatens Ulvehiet (1933), som handler om fabrikkarbeidernes liv i Oslo på
begynnelsen av 1900-tallet

Tor Obrestads Sauda! Streik! (1972), som er en svært politisk farvet roman, som handler
om den berømte streiken på smelteverket i Sauda.

Kjartan Fløgstads Fyr og flamme (1980) – en generasjonsroman som skildrer
arbeiderklassens historie gjennom 1900-tallet. Dette er helt klart den morsomste romanen
av de fire, så velg gjerne denne.
Problemstillingen kan lyde: Hvordan
har arbeideren blitt fremstilt i norsk
litteratur?
13