1. No category

Kvinesdal kommune
Kommuneplanens arealdel 2015-2027 - 2. gangs behandling
Ordningsverdi:
Saksmappe:
Løpenr.:
Saksbehandler:
10372012001
2012/339
5634/2015
Nina Nissestad
Saksnr:
Utvalg:
Dato:
83/15
Formannskapet
16.06.2015
Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til kommuneplanens arealdel 2015-2027 sendes på høring og legges ut til
offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 11-14
med de endringer som fremkommer nedenfor.
Endringer i plankartene:
Nr. 1
Nr. 2
Nr. 3
Nr. 4
Nr. 5
Nr. 6
Nr. 7
Nr. 8
Nr. 9
Nr. 10
Nr. 11
Nr. 12
Nr. 13
Nr. 14
Nr. 15
Nr. 16
Gjestehavn øst for Feda småbåthavn utgår.
Småbåthavn i Hangelandsvika utgår.
Byggeområde for Nesjen endret i tråd med «Landskapsanalyse Nesjen,
Knabeknipa og Homstjødna» datert 17.07.2014, men dog slik at hyttefeltet i
nordvest er utvidet i samsvar med situasjonskart datert 18.03.2015 fremlagt
Fylkesmannen i Vest-Agder.
Byggeområde for Homstjødna endret i tråd med «Landskapsanalyse for Nesjen,
Knabeknipa og Homstjødna» datert 17.07.2014.
Byggeområde for boliger på Jerstad endret ved at buffersone på 50 m til Litlåna er
innarbeidet.
Kulturlandskapet på Salmeli er også vist med hensynssone bevaring naturmiljø
(H560).
Byggeområde fritidsbebyggelse Ytre Åsen er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse ved Åsevatnet er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse sør for Solåsvannet er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse sør for Grunnevatn.
Byggeområde fritidsbebyggelse ved Skaren er innarbeidet.
LNF-område med spredt boligbygging ved Hundsbedt er utvidet.
Plankart 2 er endret slik ved at underliggende arealformål fremgår.
De eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden er avsatt til hensynssone bevaring
kulturmiljø (H570).
Tegnforklaring og arealformål knyttet til farled i Fedafjorden er rettet opp.
Deler av LNF-område SB18 utgår (nordlig område ved Galdalsvann). Arealet
endres til LNF-område.
Endringer i planbestemmelsene:
Nr. 1
Nr. 2
Nr. 3
§ 1-1, 3. ledd: «Planbestemmelsene er bindende for arealbruk og gir direkte
rettsvirkninger for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i pbl §
1-6.».
§ 2-1 bok. a): «Kommunedelplan for Fjotland, kommunedelplan for Knaben,
kommunedelplan for Kvinlog, kommunedelplan for Liknes, kommunedelplan for Moi
Sandvatn, kommunedelplan for Øye alle vedtatt i 2006 skal fortsatt gjelde.»
§ 2-2, 5. ledd: «Rekkefølgekrav for etablering av fritidsbebyggelse ved Nesjen,
Homstjødna, Bergtjødn, Solhom, Åsevatnet, Klamredalen, Lomstjødna og
Nr. 4
Nr. 5
Nr. 5
Nr. 6
Nr. 7
Gausåsen:
For at reguleringsplaner for området Nejsen, Homstjødna, Bergtjødn, Solhom,
Åsevatnet, Klamredalen, Lomstjønda og Gausåsen skal kunne vedtas må det
foreligge kommunal sti- og løypeplan som styrer ferdselen som går inni mot
Nasjonalt villreinområde (NVO).»
§ 2-3, 2. ledd utgår: «For alle masseuttak i drift, skal det foreligge godkjent
driftsplan, jfr. bestemmelsene i mineralloven.»
§ 2-16: «Alle tiltak i kommuneplanens arealdel skal utformes med tanke på å sikre
miljøet både i lokalt og globalt perspektiv. I reguleringsplaner skal det foretas
vurdering av konsekvenser av klimaendringer på lang sikt og hvordan tilpasninger
skal gjøres. Reguleringsplaner skal redegjøre for eventuelle endrede løp for
overvann og hvilke konsekvenser dette får. Planforslaget skal ta stilling til valg av
løsning for håndtering av overvann.
Alle reguleringsplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for
framtidsrettede miljø- og klimaløsninger. I reguleringsplaner skal alternative
energiløsninger utredes. Dette skal dokumenteres i alle nye reguleringsplaner.
Før 1. gangs behandling av reguleringsplaner skal det være dokumentert at det
ikke er forekomster av forurensning i grunnen i planområdet.
I områder hvor det er påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier,
skal disse i reguleringsplaner sikres ved avsetting av hensynssoner.
Naturmiljø
 Alle tiltak skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven §§ 8-12. Det skal
gjøres særskilt vurderinger for områder som omfattes av forskriftene om
prioriterte arter, jfr. Veileder til forskrifter om prioriterte arter, DN-håndbok 12012.
 Det er ikke tillatt å lukke og fylle ut vassdrag. Sone for kantvegetasjon skal
ivaretas, jfr. vannressursloven § 11, jfr. NVE, Veileder nr. 1/2002:
Behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan
påvirke vassdrag og grunnvann.
 I områder hvor det er naturverdier av nasjonal verdi (tilsvarende kategori A
= svært viktig, jfr. DN-håndbok 13-2007), skal tiltak som kan forringe
naturverdiene unngås.
 I områder hvor det er naturverdier av regional verdi (tilsvarende kategori B
= viktig, jfr. DN-håndbok 13-2007), skal det foreligge en klar overvekt av
samfunnsmessige grunner for å gi tillatelse til inngrep som kan forringe
naturverdiene. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge
skadevirkningene av tiltaket.
 I områder hvor det er registrert naturtyper med lokal verdi (tilsvarende
kategori C = lokalt viktig, jfr. DN-håndbok 13-2007), skal tiltak søkes
unngått og bare tillates etter en grundig vurdering av ulempene for
naturverdiene og konsekvensene samlet og bare tillates etter en grundig
vurdering av naturtypen i kommunen. Avbøtende tiltak bør vurderes.»
§ 2-19: 1. og 4. ledd:
«Før ombygging eller riving av eldre SEFRAK registrerte bygninger godkjennes,
skal det innhentes uttalelse fra regional kulturvernmyndighet
kulturminnevernmyndighetene.
Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal oppfylles på
reguleringsplannivå og ved enkeltsaksbehandling.»
§ 2-20, 1. og 2. ledd utgår: «Risiko- og sårbarhetsanalyse skal inngå i
arealplanlegging og ved søknad om tiltak, med omfang tilpasset aktuell plan og
tiltak.
Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om
arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som
følge av planlagt utbygging.»
Ny bestemmelse § 2-21:
a) Oppfølging av konsekvensutredningen
Oppfølgingspunkter som følger av konsekvensutredningen til de enkelte områder i
kommuneplanens arealdel skal avklares nærmere og ivaretas i reguleringsplan.
Nr. 8
Nr. 9
b) Teknisk plan og utomhusplan
Teknisk plan og utomhusplan skal utarbeides når det er nødvendig for å kunne
vurdere helheten i planløsningen.
c) Miljøoppfølging og miljøovervåkning
Avklare og belyse nødvendig miljøoppfølging og miljøovervåkning både for
byggeperioden og etter at planen er gjennomført.
d) Landskap
Utrede landskapsvirkning. Kommunen kan kreve illustrasjonsplan, sol- og
skyggediagram, snitt og perspektivtegninger.
e) Grønnstruktur
Utrede områdets grønnstruktur og sammenhengen med overordnet grønnstruktur.
§ 3-3: «Ved utforming av fritidsbebyggelse skal følgende legges til grunn:
 Alle bygg skal plasseres best mulig inni terrenget ha god tilpasning til
terreng og landskap. Bebyggelsen skal plasseres lavest mulig i terrenget.
Hovedretningen på bebyggelsen skal som hovedregel ligge langs
terrengkotene.
 Takvinkel, form og materialbruk skal harmonisere med omkringliggende
bygg. Som hovedregel skal benyttes naturmaterialer og mørke jordfarger i
fasaden. Til taktekking skal torv, skifer eller tre benyttes.
 Bygninger skal legges i balanse mellom skjæring og fylling. Maksimalt tillatt
fylling i skrått terreng skal ikke overstige 1,5 m.
 Eksisterende terreng og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares.
 Fritidsboligene/tomtene tillates som hovedregel ikke inngjerdet.
Bygg plasseres lavest mulig mellom knauser og forhøyninger slik at de dominerer
minst mulig i landskapet. Som hovedregel skal møneretning følge retningene på
høydekontene eller strandlinjen, men dette kan fravikes dersom alternativ
plassering vil gi en bedre eller like god tilpasning til terrenget og landskapet rundt.
 Uteplass eller terrasse skal som hovedregel etableres på nivå med
terrenget.
 Der ikke annet fremgår av reguleringsplan skal maks størrelse på
hovedhytte være BYA=150 m² og BYA=30 m² på øvrige bygg. Total
bygningsmasse skal ikke overstige BYA=210 m². Maksimal møne- og
gesimshøyde skal henholdsvis være 6,5 og 5 meter. Takvinkel skal være
mellom 21 og 32 grader. Øvrig bebyggelse skal ha maksimal møne- og
gesimshøyde på henholdsvis 4 og 3 meter. Møne- og gesimshøyder skal
måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terrengnivå.
 Innenfor området for fritidsbebyggelsen skal det være parkeringsdekning
tilsvarende to biloppstillingsplasser pr. hytte. Biloppstillingsplassene skal
som hovedregel etableres innenfor den enkelte tomt.
Landskapsanalyse utarbeidet av Asplan Viak, datert 17.07.2014, danner
grunnlaget for plassering av hovedfeltene for fritidsbebyggelse innenfor området
Nesjen og Homstjødna. Hovedfeltene avklares endelig på reguleringsplannivå.»
§ 3-6: «Rammene angitt i retningslinjene nedenfor skal legges til grunn ved
utarbeiding av reguleringsplan for naustområdet i Hålandstrand og ved behandling
av enkeltsaker etter pbl.
Retningslinjer:
Rammer for utforming av sjøbuer i Fedafjorden:
Rapporten «Sjøbuer i Fedafjorden» fastlegger rammene for oppføring av sjøbuer.
Det være seg i forhold til lokalisering og utforming. Rapporten omhandler kun
områder der det har vært og er sjøbuer, naust m.m. i historisk sammenheng. I
rapporten legges det ikke opp til oppføring av sjøbuer i nye uberørte områder.
a) Buene skal ikke være større enn 4,5 x 8,2 meter (36,9 m² BRA). Avstanden
mellom vannanstand og bugulv tillates opptil 3,25 meter i nybygg om det
legges «skjørt» som minimum 50 cm lavere enn buegulvet.
b) Maksimal høyde mellom sjø og møne må ikke være over 6,75 meter og
takvinkelen skal være mellom 35-45°.
c) Det tillates at det settes inn takvindu mot landsiden og eventuelt et lite vindu
i gavl/langvegg for å få lys inn på loftet. Det er ikke tillatt å legge inn strøm
Nr. 10
Nr. 11
Nr. 12
Nr. 13
og vann.
d) Ombygging av stø og understøtte av bu skal fortrinnsvis være i lokal stein.
Trestøtter tillates brukt i den ytre delen.
e) Det skal være stående umalt kledning (osp) eller malt i rød farge (engels
rød). Stokkebygget bu tillates også.
f) Bueloftet skal kun benyttes til lagerplass til fiskeutstyr, båtdeler og
løfteutstyr/-motor for båt.
g) Det kan tillates ikke innlagt strøm og vann i sjøbuene.
Flertallet av gjenstående buer som omhandles i rapporten har en noenlunde lik
form og funksjon. Bredden på buen varierer fra 2,5 til 4,5 meter. Lengden på buene
er tilpasset antall og størrelse på båter som lagres og ligger mellom 5 og 8 meter.
Mønehøyden er mellom 5 og 6,7 meter fra normal vannstand. Buene ble utformet
for å huse robåter på opptil 14-15 fot.»
§ 5-1 utgår: «Tiltak for å fremme friluftslivet, turveier og områder for lek og
rekreasjon kan tillates dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt. Andre
tiltak tillates ikke.»
§ 6-4: «Følgende lokaliseringskriterier skal legges til grunn for oppføring av spredt
bebyggelse:
a) Bygg må lokaliseres minimum 100 meter fra begges sider av
vassdragsbelte for øvre del av Litleåna og Møska. For andre vassdrag i
LNF-områdene må bygg lokaliseres minimum 50 meter fra begges sider av
vassdragsbelte.
b) 1) Boliger må ikke lokaliseres på fulldyrka jord.
2) Fritidsboliger må lokaliseres minimum 30 meter fra fulldyrka jord.
c) Bygg må lokaliseres minimum 10 meter fra forminner og andre viktige
kulturminner.
d) Bygg må lokaliseres minimum 25 meter fra truet eller sårbart biologisk
mangfold.
e) Bygg må lokaliseres minimum 50 meter fra viktige viltområder/vilttrekk.
f) Bygg må lokaliseres minimum 50 meter fra turveier/turstier.
g) Bygg må ligge i lovlig avstand fra offentlig veg.
h) Bygg skal lokaliseres til eksisterende lovlige avkjørsler eller slik at den kan
få avkjørsel fra offentlig veg.
i) Bygg skal tilpasses det naturlige terreng og silhuettvirkning skal unngås.
Retningslinjer:
Når det gjelder oppføring av hytter i LNF-områdene legges det til grunn av forholdet
til kulturminneloven avklares ved byggesaksbehandlingen.»
§ 6-5 utgår: Der det åpnes for dispensasjon etter pbl kapittel 19 for oppføring av
sjøbuer langs Fedafjorden i henhold til rapport om «Sjøbuer i Fedafjorden» (2012)
skal sjøbuene uformes innenfor følgende rammer:
a) Buene skal ikke være større enn 4,5 x 8,2 meter (36,9 m² BRA). Avstanden
mellom vannanstand og bugulv tillates opptil 3,25 meter i nybygg om det
legges «skjørt» som minimum 50 cm lavere enn buegulvet.
b) Maksimal høyde mellom sjø og møne må ikke være over 6,75 meter og
takvinkelen skal være mellom 35-45°.
c) Det tillates at det settes inn takvindu mot landsiden og eventuelt et lite vindu
i gavl/langvegg for å få lys inn på loftet. Det er ikke tillatt å legge inn strøm
og vann.
d) Ombygging av stø og understøtte av bu skal fortrinnsvis være i lokal stein.
Trestøtter tillates brukt i den ytre delen.
e) Det skal være stående umalt kledning (osp) eller malt i rød farge (engels
rød). Stokkebygget bu tillates også.
f) Bueloftet skal kun benyttes til lagerplass til fiskeutstyr, båtdeler og
løfteutstyr/-motor for båt.
g) Det tillates ikke innlagt strøm og vann i sjøbuene.
Retningslinjer:
Som angitt som retningslinje til § 3-7.
§ 7-3 utgår: «Anleggelse av småbåthavn i Hangelandsvika og gjestehavn øst for
Feda småbåthavn kan ikke finne sted før reguleringsplan foreligger.»
Nr. 14 § 8-3, 2. ledd: «For de eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden skal retningslinjene til
§ 3-6 legges til grunn ved ny bebyggelse og andre tiltak.».
Nr. 15 § 8-4, 2. ledd: «Heieplanens hensynssoner er i plankartet vist som hensynssone
bevaring naturmiljø (H560). Retningslinjene i Heieplanen skal legges til grunn ved
vurdering av tiltak innenfor hensynssonene. I plankartet er Heieplanenes
hensynssoner angitt som hensynssone bevaring naturmiljø (H560).»
Nytt 3. ledd: «Kulturlandskapet ved Salmeli er vist med hensynssone bevaring
naturmiljø (H560). I området skal hensynet til biologisk mangfold tillegges stor vekt
i all forvaltning og planlegging.»
Endringer i planbeskrivelsen som følge av endringene i plankartene og i
planbestemmelsene.
Med hjemmel i kommuneloven § 23 nr. 4 gis rådmannen myndighet til rette opp
eventuelle plantekniske feil i plankartene.
Behandling i Formannskapet - 16.06.2015
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt med følgende endring:
Pkt. nr. 10 i endringer i plankartene er endret ved at «er innarbeidet» er tilføyet.
Formannskapets vedtak
Forslag til kommuneplanens arealdel 2015-2027 sendes på høring og legges ut til
offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 11-14
med de endringer som fremkommer nedenfor.
Endringer i plankartene:
Nr. 1
Nr. 2
Nr. 3
Nr. 4
Nr. 5
Nr. 6
Nr. 7
Nr. 8
Nr. 9
Nr. 10
Nr. 11
Nr. 12
Nr. 13
Nr. 14
Nr. 15
Nr. 16
Gjestehavn øst for Feda småbåthavn utgår.
Småbåthavn i Hangelandsvika utgår.
Byggeområde for Nesjen endret i tråd med «Landskapsanalyse Nesjen,
Knabeknipa og Homstjødna» datert 17.07.2014, men dog slik at hyttefeltet i
nordvest er utvidet i samsvar med situasjonskart datert 18.03.2015 fremlagt
Fylkesmannen i Vest-Agder.
Byggeområde for Homstjødna endret i tråd med «Landskapsanalyse for Nesjen,
Knabeknipa og Homstjødna» datert 17.07.2014.
Byggeområde for boliger på Jerstad endret ved at buffersone på 50 m til Litlåna er
innarbeidet.
Kulturlandskapet på Salmeli er også vist med hensynssone bevaring naturmiljø
(H560).
Byggeområde fritidsbebyggelse Ytre Åsen er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse ved Åsevatnet er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse sør for Solåsvannet er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse sør for Grunnevatn er innarbeidet.
Byggeområde fritidsbebyggelse ved Skaren er innarbeidet.
LNF-område med spredt boligbygging ved Hundsbedt er utvidet.
Plankart 2 er endret slik ved at underliggende arealformål fremgår.
De eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden er avsatt til hensynssone bevaring
kulturmiljø (H570).
Tegnforklaring og arealformål knyttet til farled i Fedafjorden er rettet opp.
Deler av LNF-område SB18 utgår (nordlig område ved Galdalsvann). Arealet
endres til LNF-område.
Endringer i planbestemmelsene:
Nr. 1
Nr. 2
Nr. 3
Nr. 4
Nr. 5
Nr. 5
§ 1-1, 3. ledd: «Planbestemmelsene er bindende for arealbruk og gir direkte
rettsvirkninger for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i pbl §
1-6.».
§ 2-1 bok. a): «Kommunedelplan for Fjotland, kommunedelplan for Knaben,
kommunedelplan for Kvinlog, kommunedelplan for Liknes, kommunedelplan for Moi
Sandvatn, kommunedelplan for Øye alle vedtatt i 2006 skal fortsatt gjelde.»
§ 2-2, 5. ledd: «Rekkefølgekrav for etablering av fritidsbebyggelse ved Nesjen,
Homstjødna, Bergtjødn, Solhom, Åsevatnet, Klamredalen, Lomstjødna og
Gausåsen:
For at reguleringsplaner for området Nejsen, Homstjødna, Bergtjødn, Solhom,
Åsevatnet, Klamredalen, Lomstjønda og Gausåsen skal kunne vedtas må det
foreligge kommunal sti- og løypeplan som styrer ferdselen som går inni mot
Nasjonalt villreinområde (NVO).»
§ 2-3, 2. ledd utgår: «For alle masseuttak i drift, skal det foreligge godkjent
driftsplan, jfr. bestemmelsene i mineralloven.»
§ 2-16: «Alle tiltak i kommuneplanens arealdel skal utformes med tanke på å sikre
miljøet både i lokalt og globalt perspektiv. I reguleringsplaner skal det foretas
vurdering av konsekvenser av klimaendringer på lang sikt og hvordan tilpasninger
skal gjøres. Reguleringsplaner skal redegjøre for eventuelle endrede løp for
overvann og hvilke konsekvenser dette får. Planforslaget skal ta stilling til valg av
løsning for håndtering av overvann.
Alle reguleringsplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for
framtidsrettede miljø- og klimaløsninger. I reguleringsplaner skal alternative
energiløsninger utredes. Dette skal dokumenteres i alle nye reguleringsplaner.
Før 1. gangs behandling av reguleringsplaner skal det være dokumentert at det
ikke er forekomster av forurensning i grunnen i planområdet.
I områder hvor det er påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier,
skal disse i reguleringsplaner sikres ved avsetting av hensynssoner.
Naturmiljø
 Alle tiltak skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven §§ 8-12. Det skal
gjøres særskilt vurderinger for områder som omfattes av forskriftene om
prioriterte arter, jfr. Veileder til forskrifter om prioriterte arter, DN-håndbok 12012.
 Det er ikke tillatt å lukke og fylle ut vassdrag. Sone for kantvegetasjon skal
ivaretas, jfr. vannressursloven § 11, jfr. NVE, Veileder nr. 1/2002:
Behandling etter vannressursloven m.v. av vassdragstiltak og tiltak som kan
påvirke vassdrag og grunnvann.
 I områder hvor det er naturverdier av nasjonal verdi (tilsvarende kategori A
= svært viktig, jfr. DN-håndbok 13-2007), skal tiltak som kan forringe
naturverdiene unngås.
 I områder hvor det er naturverdier av regional verdi (tilsvarende kategori B
= viktig, jfr. DN-håndbok 13-2007), skal det foreligge en klar overvekt av
samfunnsmessige grunner for å gi tillatelse til inngrep som kan forringe
naturverdiene. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge
skadevirkningene av tiltaket.
 I områder hvor det er registrert naturtyper med lokal verdi (tilsvarende
kategori C = lokalt viktig, jfr. DN-håndbok 13-2007), skal tiltak søkes
unngått og bare tillates etter en grundig vurdering av ulempene for
naturverdiene og konsekvensene samlet og bare tillates etter en grundig
vurdering av naturtypen i kommunen. Avbøtende tiltak bør vurderes.»
§ 2-19: 1. og 4. ledd:
«Før ombygging eller riving av eldre SEFRAK registrerte bygninger godkjennes,
skal det innhentes uttalelse fra regional kulturvernmyndighet
kulturminnevernmyndighetene.
Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal oppfylles på
Nr. 6
Nr. 7
Nr. 8
Nr. 9
reguleringsplannivå og ved enkeltsaksbehandling.»
§ 2-20, 1. og 2. ledd utgår: «Risiko- og sårbarhetsanalyse skal inngå i
arealplanlegging og ved søknad om tiltak, med omfang tilpasset aktuell plan og
tiltak.
Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om
arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som
følge av planlagt utbygging.»
Ny bestemmelse § 2-21:
f) Oppfølging av konsekvensutredningen
Oppfølgingspunkter som følger av konsekvensutredningen til de enkelte områder i
kommuneplanens arealdel skal avklares nærmere og ivaretas i reguleringsplan.
g) Teknisk plan og utomhusplan
Teknisk plan og utomhusplan skal utarbeides når det er nødvendig for å kunne
vurdere helheten i planløsningen.
h) Miljøoppfølging og miljøovervåkning
Avklare og belyse nødvendig miljøoppfølging og miljøovervåkning både for
byggeperioden og etter at planen er gjennomført.
i) Landskap
Utrede landskapsvirkning. Kommunen kan kreve illustrasjonsplan, sol- og
skyggediagram, snitt og perspektivtegninger.
j) Grønnstruktur
Utrede områdets grønnstruktur og sammenhengen med overordnet grønnstruktur.
§ 3-3: «Ved utforming av fritidsbebyggelse skal følgende legges til grunn:
 Alle bygg skal plasseres best mulig inni terrenget ha god tilpasning til
terreng og landskap. Bebyggelsen skal plasseres lavest mulig i terrenget.
Hovedretningen på bebyggelsen skal som hovedregel ligge langs
terrengkotene.
 Takvinkel, form og materialbruk skal harmonisere med omkringliggende
bygg. Som hovedregel skal benyttes naturmaterialer og mørke jordfarger i
fasaden. Til taktekking skal torv, skifer eller tre benyttes.
 Bygninger skal legges i balanse mellom skjæring og fylling. Maksimalt tillatt
fylling i skrått terreng skal ikke overstige 1,5 m.
 Eksisterende terreng og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares.
 Fritidsboligene/tomtene tillates som hovedregel ikke inngjerdet.
Bygg plasseres lavest mulig mellom knauser og forhøyninger slik at de dominerer
minst mulig i landskapet. Som hovedregel skal møneretning følge retningene på
høydekontene eller strandlinjen, men dette kan fravikes dersom alternativ
plassering vil gi en bedre eller like god tilpasning til terrenget og landskapet rundt.
 Uteplass eller terrasse skal som hovedregel etableres på nivå med
terrenget.
 Der ikke annet fremgår av reguleringsplan skal maks størrelse på
hovedhytte være BYA=150 m² og BYA=30 m² på øvrige bygg. Total
bygningsmasse skal ikke overstige BYA=210 m². Maksimal møne- og
gesimshøyde skal henholdsvis være 6,5 og 5 meter. Takvinkel skal være
mellom 21 og 32 grader. Øvrig bebyggelse skal ha maksimal møne- og
gesimshøyde på henholdsvis 4 og 3 meter. Møne- og gesimshøyder skal
måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terrengnivå.
 Innenfor området for fritidsbebyggelsen skal det være parkeringsdekning
tilsvarende to biloppstillingsplasser pr. hytte. Biloppstillingsplassene skal
som hovedregel etableres innenfor den enkelte tomt.
Landskapsanalyse utarbeidet av Asplan Viak, datert 17.07.2014, danner
grunnlaget for plassering av hovedfeltene for fritidsbebyggelse innenfor området
Nesjen og Homstjødna. Hovedfeltene avklares endelig på reguleringsplannivå.»
§ 3-6: «Rammene angitt i retningslinjene nedenfor skal legges til grunn ved
utarbeiding av reguleringsplan for naustområdet i Hålandstrand og ved behandling
av enkeltsaker etter pbl.
Retningslinjer:
Rammer for utforming av sjøbuer i Fedafjorden:
Rapporten «Sjøbuer i Fedafjorden» fastlegger rammene for oppføring av sjøbuer.
Det være seg i forhold til lokalisering og utforming. Rapporten omhandler kun
områder der det har vært og er sjøbuer, naust m.m. i historisk sammenheng. I
rapporten legges det ikke opp til oppføring av sjøbuer i nye uberørte områder.
h) Buene skal ikke være større enn 4,5 x 8,2 meter (36,9 m² BRA). Avstanden
mellom vannanstand og bugulv tillates opptil 3,25 meter i nybygg om det
legges «skjørt» som minimum 50 cm lavere enn buegulvet.
i) Maksimal høyde mellom sjø og møne må ikke være over 6,75 meter og
takvinkelen skal være mellom 35-45°.
j) Det tillates at det settes inn takvindu mot landsiden og eventuelt et lite vindu
i gavl/langvegg for å få lys inn på loftet. Det er ikke tillatt å legge inn strøm
og vann.
k) Ombygging av stø og understøtte av bu skal fortrinnsvis være i lokal stein.
Trestøtter tillates brukt i den ytre delen.
l) Det skal være stående umalt kledning (osp) eller malt i rød farge (engels
rød). Stokkebygget bu tillates også.
m) Bueloftet skal kun benyttes til lagerplass til fiskeutstyr, båtdeler og
løfteutstyr/-motor for båt.
n) Det kan tillates ikke innlagt strøm og vann i sjøbuene.
Flertallet av gjenstående buer som omhandles i rapporten har en noenlunde lik
form og funksjon. Bredden på buen varierer fra 2,5 til 4,5 meter. Lengden på buene
er tilpasset antall og størrelse på båter som lagres og ligger mellom 5 og 8 meter.
Mønehøyden er mellom 5 og 6,7 meter fra normal vannstand. Buene ble utformet
for å huse robåter på opptil 14-15 fot.»
Nr. 10 § 5-1 utgår: «Tiltak for å fremme friluftslivet, turveier og områder for lek og
rekreasjon kan tillates dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt. Andre
tiltak tillates ikke.»
Nr. 11 § 6-4: «Følgende lokaliseringskriterier skal legges til grunn for oppføring av spredt
bebyggelse:
j) Bygg må lokaliseres minimum 100 meter fra begges sider av
vassdragsbelte for øvre del av Litleåna og Møska. For andre vassdrag i
LNF-områdene må bygg lokaliseres minimum 50 meter fra begges sider av
vassdragsbelte.
k) 1) Boliger må ikke lokaliseres på fulldyrka jord.
2) Fritidsboliger må lokaliseres minimum 30 meter fra fulldyrka jord.
l) Bygg må lokaliseres minimum 10 meter fra forminner og andre viktige
kulturminner.
m) Bygg må lokaliseres minimum 25 meter fra truet eller sårbart biologisk
mangfold.
n) Bygg må lokaliseres minimum 50 meter fra viktige viltområder/vilttrekk.
o) Bygg må lokaliseres minimum 50 meter fra turveier/turstier.
p) Bygg må ligge i lovlig avstand fra offentlig veg.
q) Bygg skal lokaliseres til eksisterende lovlige avkjørsler eller slik at den kan
få avkjørsel fra offentlig veg.
r) Bygg skal tilpasses det naturlige terreng og silhuettvirkning skal unngås.
Retningslinjer:
Når det gjelder oppføring av hytter i LNF-områdene legges det til grunn av forholdet
til kulturminneloven avklares ved byggesaksbehandlingen.»
Nr. 12 § 6-5 utgår: Der det åpnes for dispensasjon etter pbl kapittel 19 for oppføring av
sjøbuer langs Fedafjorden i henhold til rapport om «Sjøbuer i Fedafjorden» (2012)
skal sjøbuene uformes innenfor følgende rammer:
h) Buene skal ikke være større enn 4,5 x 8,2 meter (36,9 m² BRA). Avstanden
mellom vannanstand og bugulv tillates opptil 3,25 meter i nybygg om det
legges «skjørt» som minimum 50 cm lavere enn buegulvet.
i) Maksimal høyde mellom sjø og møne må ikke være over 6,75 meter og
takvinkelen skal være mellom 35-45°.
j) Det tillates at det settes inn takvindu mot landsiden og eventuelt et lite vindu
i gavl/langvegg for å få lys inn på loftet. Det er ikke tillatt å legge inn strøm
og vann.
k) Ombygging av stø og understøtte av bu skal fortrinnsvis være i lokal stein.
Trestøtter tillates brukt i den ytre delen.
l) Det skal være stående umalt kledning (osp) eller malt i rød farge (engels
rød). Stokkebygget bu tillates også.
m) Bueloftet skal kun benyttes til lagerplass til fiskeutstyr, båtdeler og
løfteutstyr/-motor for båt.
n) Det tillates ikke innlagt strøm og vann i sjøbuene.
Retningslinjer:
Som angitt som retningslinje til § 3-7.
Nr. 13 § 7-3 utgår: «Anleggelse av småbåthavn i Hangelandsvika og gjestehavn øst for
Feda småbåthavn kan ikke finne sted før reguleringsplan foreligger.»
Nr. 14 § 8-3, 2. ledd: «For de eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden skal retningslinjene til
§ 3-6 legges til grunn ved ny bebyggelse og andre tiltak.».
Nr. 15 § 8-4, 2. ledd: «Heieplanens hensynssoner er i plankartet vist som hensynssone
bevaring naturmiljø (H560). Retningslinjene i Heieplanen skal legges til grunn ved
vurdering av tiltak innenfor hensynssonene. I plankartet er Heieplanenes
hensynssoner angitt som hensynssone bevaring naturmiljø (H560).»
Nytt 3. ledd: «Kulturlandskapet ved Salmeli er vist med hensynssone bevaring
naturmiljø (H560). I området skal hensynet til biologisk mangfold tillegges stor vekt
i all forvaltning og planlegging.»
Endringer i planbeskrivelsen som følge av endringene i plankartene og i
planbestemmelsene.
Med hjemmel i kommuneloven § 23 nr. 4 gis rådmannen myndighet til rette opp
eventuelle plantekniske feil i plankartene.
Problemstillinga i få ord:
Forslag til kommuneplanens arealdel 2015-2027 var gjenstand for 1. gangs
behandling den 25.11.2014, sak 132/14. Det ble besluttet å sende planforslaget ut
på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens (pbl)
bestemmelser. Ved høringsfristens utløp, 04.02.2015, var det innkommet 9
høringsuttalelser fra offentlige instanser og 16 merknader/innspill fra private. På
bakgrunn av innkomne uttalelser og merknader/innspill tilrådes endringer i
planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn.
Planforslaget blir å behandle etter saksbehandlingsreglene nedfelt i pbl kapittel 11.
Saksopplysninger:
Forslag til kommuneplanens arealdel 2015-2027 var gjenstand for 1. gangs
behandling den 25.11.2014, sak 132/14. Planforslaget ble vedtatt sendt på høring og
lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 04.02.2015.
Etter høringsfristens utløp er det innkommet 9 uttalelser fra offentlige instanser og 16
merknader/innspill fra private. Hovedinnholdet i uttalelsene er gjengitt og vurdert
nedenfor. Tilgang til innkomne uttalelser/merknader/innspill kan fås ved henvendelse
til kommunen.
Merk at ved omtale av endringer i planbestemmelsene refereres det paragrafene slik
de fremkom i høringsutkast 1.
Uttalelser fra offentlig instanser
Villreinnemnda for Setesdalsområdet, brev datert 23.01.15
Villreinnemnda v/arbeidsutvalget gir en klar anmodning om å utarbeide sti- og
løypeplan før nye hyttefelt i kommunens nordlige del blir godkjent. Så lenge en slik
plan ikke foreligger vil det være uheldig å ta stilling til nye hyttefelt.
Vurdering:
Det vil klart være gunstig at sti- og løypeplan nedfelt i Heieplanen forelå før
kommunen vedtok nye hyttefelt i kommunens nordlige del. For å bøte på det er det
innarbeidet rekkefølgekrav i bestemmelsene om at før reguleringsplan for nye
hyttefelt inn mot Nasjonalt villreinområde kan vedtas må sti- og løypeplan
foreligge, jfr. § 2-2 i bestemmelsene. Dette følger også som føring i Heieplanen.
Gjennom rekkefølgekravet vil ferdselen kunne styres på en slik måte at villreinens
interesser blir ivaretatt.
Åseral kommune, brev datert 27.01.15
Åseral kommune gir uttrykk for at de er positive til at det blir stilt krav om sti- og
løypeplan før godkjenning av nye hyttefelt i nord-øst i kommunen. Kommunen
ønsker en nærmere dialog med Kvinesdal kommunen når arbeidet med sti- og
løypeplan tar til.
Vurdering:
Kvinesdal kommunen ser positivt på dialog/samarbeid med Åseral kommunen ved
utarbeiding av sti- og løypeplan.
Statens vegvesen Region sør, brev datert 15.01.15
- Vegvesenet gir uttrykk for at det er positivt at nye områder for boligbygging
stort sett er lagt til eksisterende tettsteder.
- For nytt boligområde på Øvre Egeland deler vegvesenet vurderingene i KU.
Ut fra trafikksikkerhetsmessige grunner frarådes det sterkt etablering av ny
bebyggelse på østsiden av fv. 461.
- Ved regulering av de nye boligområdene må det tilrettelegges for myke
trafikanter/trygg skoleveg.
- Når det gjelder næringsområdet på Kvinlog (utvidelse) bør det ved
regulering arbeides for bedre løsning av avkjørsel fra fylkesvegen, felles for
næringsområdet og skolen. Avkjørselen til næringsområdet bør flyttes
lengre nord.
- For bedehuset på Øvre Egeland forutsettes det at atkomsten legges fra
kommunal veg.
- Gjestehavn øst for Feda småbåthavn må ved regulering sikres tilstrekkelig
antall p-plasser på sjøsiden av fv. 804 og sikkert krysningspunkt på
fylkesvegen.
- Av trafikksikkerhetsmessige grunner er vegvesenet skeptisk til anleggelse
av småbåthavn i Hangelandsvika. Rasteplassen ved fylkesvegen kan ikke
benyttes til parkering. Tiltaket vil kreve betydelig utfylling i sjø.
Vegnormalens krav til avkjørsel fra fylkesveg må kunne tilfredsstilles.
Vurdering:
Kommunen merker seg at vegvesenet deler vurderingen i KU knyttet til evt. nytt
boligområde på Øvre Egeland. Ved 1. gangs behandling ble byggeområde vedtatt
tatt ut av planen. Det bør fastholdes i den videre behandlingen av planen.
Kommunen merker seg vegvesenets merknad knyttet til tilrettelegging for myke
trafikanter/trygg skoleveg ved regulering av nye boligområder. Trafikksikkerhet står
sentralt i kommunens arealplanlegging.
Når det gjelder næringsområdet på Kvinlog noterer kommunen seg vegvesenets
merknad om avkjørsel til området.
Kommunen vil på reguleringsplannivå legge til grunn at avkjørsel til bedehuset på
Øvre Egeland (offentlig/privat tjenesteyting) legges fra kommunal veg.
Når det gjelder foreslått gjestehavn øst for Feda småbåthavn vil område utgå av
planforslaget. Det er fremkommet lokal kunnskap om at området ikke er egnet til
formålet på grunn av værforholdene. Området angis som annet vegformål.
Ved fornyet vurdering av forslag til småbåthavn i Hangelandsvika er kommunen
kommet frem til at småbåthavnen tas ut av planen. Etablering av småbåthavnen vil
kreve betydelig utfylling i sjø samt at det vil være behov for grundig vurdering av
bunnforhold og muligheten for tilgang på masse. Videre er det viktig å sikre gode
trafikkmessige løsninger. Samlet gjør det at kommunen på dette tidspunktet finner
at småbåthavnen bør utgå av planen og at etablering av småbåthavn i
Hangelandsvika blir gjenstand for ny vurdering ved neste rullering av
kommuneplanens arealdel.
Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert 03.02.15
Direktoratet peker på viktigheten av oversikt over hvor langt frem i tid eksisterende
massetak og råstoffområder dekker behovet for råstoff i kommunen og at det bør
tas stilling til hvor fremtidige masseuttak bør plasseres.
Vurdering:
Problemstillingen knyttet til nye områder for masseuttak og råstoffområder har vært
gjenstand for vurdering i planarbeidet, men det har ikke utpekt seg noen nye
områder.
Vest-Agder fylkeskommune, sak 5/15 fra SAM-utvalget
- VAF gir råd om ikke å åpne for utbygging av fritidsbebyggelse på Nesjen.
Ny fritidsbebyggelse bør i stedet lokaliseres i tilknytning til Knaben og på
den måten bidra til å styrke Knaben som regionalt reiselivsmål. Dersom
kommunen fastholder Nesjen bør avsatt byggeområde harmoniseres med
anbefalingene i landskapsanalysen.
- Kommunen bes om i større grad å koordinere arealbruken med områder
angitt som regionale friluftsområder i vedtatt regionale plan for idrett,
friluftsliv og folkehelse.
- Områdene for spredt utbygging av fritidsboliger bør reduseres.
- De eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden bes avsatt til hensynssone
kulturmiljø. Føringer for oppføring av nye buer må få klart preg av
retningslinjer.
- VAF gjør oppmerksom på at forholdet til automatiske fredede kulturminner
må avklares i forbindelse med oppfølgende reguleringsplan- og
enkeltsaksbehandling.
- Viktigheten av at kommunen ikke foretar arealmessige disposisjoner som
kan vanskeliggjøre planlegging og bygging av ny E39. Kommunen bes om å
drøfte forholdet med vegvesenet slik at de respektive planprosessene kan
koordineres på en best mulig måte.
- Fylkeskonservatoren ber om at det utarbeides eget temakart for automatisk
fredede kulturminner.
VAF har gitt faglige råd knyttet til følgende forhold:
- Kvalitetssikre bestemmelsen knyttet til byggegrense på 20 m i
byggeområder som grenser til vann og vassdrag.
- Lokaliseringskriteriene i LNF-områdene bør suppleres med at ny
bebyggelse ikke tillates lokalisert nærmere turveier/turstier enn 50 m.
- Det i lokaliseringskriteriene knyttet til spredt hyttebygging inntas at forholdet
til kulturminneloven avklares i forbindelse med byggesaken.
- § 2-1 i bestemmelsene korrigeres slik at kommunedelplan for Feda og Øye
inngår i listen over planer som formelt fortsatt gjelder.
- § 3-3 i bestemmelsene knyttet til oppføring av fritidsbebyggelse bør
suppleres med maksimal tillatt høyde på ny bebyggelse, og at føringene når
det gjelder tilpasning av nye hytter i terrenget konkretiseres mer.
- Nummering av hensynssoner for nyere tids kulturminner (H570) isteden bør
knyttets til navngitte områder.
- § 2-19 i bestemmelsene bør presiseres ved at 1. ledd endres som følger:
«Før ombygging eller riving av SEFRAK registrerte bygninger godkjennes,
skal det innhentes uttalelse fra regionale kulturvernmyndighet.».
- Plankartet bør suppleres for å bedre lesbarheten og byggeområdene bør
nummereres.
Vurdering:
Byggeområde for fritidsbebyggelse på Nesjen opprettholdes, jfr. begrunnelse i
planbeskrivelsen kapittel 3.4.2. Byggeområde er avgrenset i samsvar med
anbefalingen i landskapsanalysen, jfr. vurdering til fylkesmannens uttalelse
nedenfor.
Det er ikke aktuelt å innta flere hensynssoner knyttet til friluftsområder, jfr. kapittel
3.5.4 i planbeskrivelsen.
Kommunen noterer seg fylkeskommunens merknad til spredt fritidsbebyggelse i
LNF-områdene.
De eldre sjøbumiljøene langs Fedafjorden er avsatt til hensynssone bevaring
kulturmiljø (H570).
§ 2-19 i bestemmelsene sikrer at forholdet til automatisk fredede kulturminner blir
fulgt opp på reguleringsplannivå og ved enkeltsaksbehandling. § 2-19 er endret
ved at følgende er tilføyd i 4. ledd: «… og ved enkeltsaksbehandling.».
Kommunen er i dialog med Statens vegvesen knyttet til ny trase for E39.
Etter en nærmere vurdering har kommunen kommet frem til at det ikke er aktuelt å
utarbeide eget temakart for automatisk frede kulturminner. I planen er områder
som er båndlagte etter lov om kulturminner innarbeidet (H730). I papirutgaven av
plankartet fremgår disse ikke klart på grunn av plankartets målestokk. Imidlertid vil
de klart fremgå på den elektroniske kart versjonen. Når det er sagt er det i henhold
til § 2-19 i bestemmelsene fastsatt undersøkelsesplikt etter kulturminneloven § 9
ved utarbeiding av reguleringsplaner og ved enkeltsaksbehandling.
Merknader til bestemmelsene:
§ 7-1 Byggeforbud langs vassdrag, bok. c): Intensjonen med bestemmelsen er å
sikre grønnstrukturen langs vassdrag i mer sentrale/bebygde strøk av kommunen.
Dersom det skulle være tilfeller der det vurderes som uhensiktsmessig vil
problemstillingen kunne belyses særskilt i arbeidet med utarbeiding av
reguleringsplaner. Hovedregelen skal imidlertid være en buffersone på 20 meter.
§ 6-4 Lokaliseringskriterier for spredt bolig- og hyttebygging i LNF-områdene:
Bestemmelsen suppleres som foreslått med at ny bebyggelse ikke tillates lokalisert
nærmere turveier/turstier enn 50 m (bokstav g). Bestemmelsen sikre at natur- og
friluftsopplevelser opprettholdes og at man unngår at turveier/turstier fremstår som
privatisert og dermed faren for redusert bruk. Som del av kommunens
folkehelsearbeid skal det gjennom arealplanleggingen legges til rette for økt fysisk
aktivitet. Merknaden knyttet til avklaring av forholdet til kulturminner ved spredt
hyttebygging inntas som retningslinje til bestemmelsen.
§ 2-1 Forholdet til gjeldende planer: Under bok. a) er kommunedelplanen for Feda
og Øye ikke inntatt. Kommunedelplanen for Feda er besluttet opphevet som følge
av ny arealplan. Kommunedelplan for Øye inngikk ikke da det har vært forutsatt at
rullert kommunedelplan skulle vedtas samtidig med arealplanen. Det er beheftet
usikkerhet til fremdriften. Opplistingen suppleres derfor med kommunedelplanen
for Øye.
§ 3-3 Fritidsbebyggelse: Merknaden knyttet til 3. ledd i bestemmelsen følges opp.
Utformingen av bestemmelsen hadde klare svakheter og kunne føre til utilsiktede
virkninger. Bestemmelsene endres derfor i tilknytning til utnyttelsesgrad og tillatt
høyde på bygg. Føringene angitt i forhold til tilpassing av nye hytter i terrenget er
konkretisert som anbefalt.
§ 2-19 Kulturminner og kulturmiljø: Anbefalt presisering knyttet til 1. ledd er
innarbeidet.
Fylkesmannen i Vest-Agder, brev datert 04.02.15
Fylkesmannen har ut fra sitt oppdrag om å påse at nasjonale arealføringer blir fulgt
opp i kommunens arealplanlegging fremmet innsigelse til:
-
Område for fritidsbebyggelse i Nesjen
Område avsatt til nytt areal for bedehus på Øvre Egeland (offentlig/privat
tjenesteyting)
Spredt sjøbuer i LNF-områder langs Fedafjorden
§ 3-6 i bestemmelsene
Innsigelsen knyttet til Nesjen er reist fordi fylkesmannen er av den formening at
hensynet til høyfjellslandskapet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Området som avsettes
til fritidsbebyggelse må være i samsvar med landskapsanalysen.
Innsigelsen knyttet til Øvre Egeland er reist fordi området er lokalisert på dyrka
mark. Det vil medføre et tap på 8,2 dekar fulldyrka jord. Forholdet til Heldalsbekken
vurderes også som et element som bør inngå i vurderingen om lokalisering av nytt
bedehus til området. Det vises her til hensynet til den totale produksjon av sjøørret
i sidebekkene til Kvina.
Innsigelsen knyttet til spredt sjøbuer i LNF-områdene langs Fedafjorden er reist
fordi fylkesmannen ikke kan se at omfang og lokalisering av sjøbuene er angitt,
samt at øvrige interesser må være avklart.
Innsigelsen knyttet til § 3-6 i bestemmelsene er reist fordi det er uklart om den
foreslåtte bestemmelsen er tenkt kun å gjelde for naustområdet i Hålandstrand.
Innsigelsen er direkte knyttet til formuleringen «… og ved behandling av
enkeltsaker etter pbl».
Faglige råd:
- Avgrensningen på foreslått hytteområde ved Homstjødna bør endres slik at
den blir i samsvar med anbefalingen i landskapsanalysen, samt vurdere
forholdet til leveområde for storfugl.
- Vurdere hensynet til registrert hubrolokalitet i influensområdet til foreslåtte
hytteområdet ved Solhom/Bergetjødn.
- Vurdere hensynet til registrert hubrolokalitet i influensområdet til foreslåtte
hytteområdet i Nesjen.
- Vurdere å endre avgrensningen for området foreslått til boligområde på
Geiteknuten, Feda, for å ivareta hensynet til allmennhetens
friluftsinteresser.
- Vurdere om foreslåtte boligområde på Hamre/Hamrelia vil kunne komme i
konflikt med registrerte naturtypeforekomster.
- Vurdere omfanget av områdene avsatt til LNF-områder hvor det åpnes for
spredt bolig- og hyttebygging på nytt da disse fremstår som svært store.
- Avgrensningen av hytteområdet i Nesjen må tilpasses registrert
friluftsområdene i regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.
- Foreslått boligområde på Jerstad må trekkes 50 m unna Litlåna.
- Rammer for utforming av sjøboder i Fedafjorden må angis som
retningslinjer.
- De enkelte hensynssonene må gå tydelig frem av tegnforklaringen.
- Kulturlandskapet på Salmeli må også vises med hensynssone bevaring
naturmiljø.
Vurdering av bestemmelsene:
- Fylkesmannen vurderer at en del av punktene bærer preg av å være
detaljert informasjon til senere reguleringsplanarbeid og slik sett er
overflødige.
- § 1-1, tredje punkt: Det bør vises til § 1-6 i pbl om tiltak, da kommuneplanen
kun vil legge føringer for tiltak definert i loven.
- § 2-2, punkt a): Gjeldende kommunedelplaner er vist i plankartet som hvite
områder med hensynssone H910. Det påpekes at det ikke er anledning til å
benytte hensynssoner på andre formål enn det som fremgår av loven.
Gjeldende kommunedelplaner må derfor vises på annen måte i plankartet.
En måte å gjøre det på er å legge gjeldene kommunedelplaner hvite og
samtidig som de aktuelle kommunedelplanen vises i sin helhet et annet sted
på kommuneplankartet. Fylkesmannen kan ikke se at det fremgår av
bestemmelsene om at vedtatte kommunedelplaner for Øye og Feda skal
gjelde foran kommuneplanen. Dersom det er hensikten må bestemmelsene
revideres.
- § 2-3: Krav om driftsplan for masseuttak er hjemlet i mineralloven.
Fylkesmannen mener derfor at det ikke er hjemmel i pbl for å stille krav om
slik plan og at siste del av bestemmelsen derfor bør tas ut.
- § 2-16: Bestemmelsen fremstår som lite konkret og lite egnet til å styre
arealbruken etter. Punktet knytte til naturmiljø kan med fordel tas ut da dette
skal vurderes etter naturmangfoldloven §§ 8-12.
- § 2-20: Vurderes som overflødig da ROS-analyse er hjemlet i § 4-3 i pbl.
- § 3-3: Punktet knyttet til plassering av bygg i terrenget vurderes å være for
lite konkret og vanskelig å styre etter. Bestemmelsen bør derfor
-
konkretiseres. Utnyttelsesgrad er angitt som BYA, men det er ikke satt noe
begrensning på mønehøyde slik at bestemmelsen i prinsippet kan åpen for
svært høye bygg med stor grunnflate. Anbefaler at maks utnyttelsesgrad
angis i BRA.
§ 3-6: Fremmet innsigelse slik at formuleringen «og ved behandling av
enkeltsaker etter pbl.» tas ut. Råd om at rammer for utforming settes som
retningslinjer i stedet for bestemmelser.
§ 5-1: Bestemmelsen fremstår som noe overflødig.
§ 7-3: Fylkesmannen mener at det er benyttet feil hjemmel for
bestemmelsen og at det skal vises til § 11-9 nr. 1.
Hensynssoner:
Hensynssone friluftsliv (H530) mangler i tegnforklaringen. Kulturlandskapet på
Salmeli bør markeres som hensynssone bevaring naturmiljø (H560) i tillegg til
bevaring kulturmiljø.
Andre forhold:
- Plankartet vurderes som svært lite lesbart, mangler stedsnavn og
nummerering av nye bolig- og hytteområder. Videre at numrene på de
forskjellige hensynssonene tas inn i tegnforklaringen.
- Fylkesmannen råder kommunen om å bruke helsekonsekvensutredning i
det videre arbeidet med evt. reguleringsplaner. Nyttige verktøy finnes på
Helsedirektoratets hjemmeside.
- Beredskapsstaben gir faglig råd om at det utarbeides et temakart for 200
års stormflo da det kan visualisere andre risikosammenhenger som kanskje
ikke er kommet tydeligere frem tidligere.
Vurdering:
Når det gjelder innsigelse reist av fylkesmannen ble det avholdt drøftingsmøte
18.03.2015 med Miljøvernavdelingen med sikte på å komme frem til omforente
løsninger slik at innsigelsen kan trekkes.
Kommunen skissert følgende forslag til løsning:
Ad. området for fritidsbebyggelse Nesjen: Byggeområdet for fritidsbebyggelse
reduseres i samsvar med anbefalingen i landskapsanalysen, men med unntak at
hyttefelt i nordvest utvides som skissert i forelagt situasjonskart på møte den
18.03.2015. Området er vist med sort pil i situasjonskart nedenfor.
Ad. område avsatt til nytt areal for bedehus (offentlig/privat tjenesteyting) på Øvre
Egeland: Det er inntatt buffersone på 20 m opp mot Heldalsbekken. Andre
alternativer for lokalisering av nytt bedehus er vurdert, jfr. vedlegg. Fra
kommunens side er det mest ønskelig at nytt bedehus lokaliseres i Fjotlandsgata
som forutsatt i områdereguleringen for Liknes. På grunn av føringer
(rekkefølgekrav) i reguleringsplanen har det vist seg krevende for Kvinesdal
bedehus å realisere tiltaket. Kommunen har stilt seg positiv til etablering av nytt
bedehus på Øvre Egeland ut fra Kvinesdal bedehus behov for å få til en rask
løsning. Det er imidlertid nylig startet opp en prosess for å se på muligheten for å
realisere et parkeringshus i Fjotlandsgata. Dette forutsetter kjøp av
parkeringsplasser fra andre interessenter i sentrum og at det finns utbygger som vil
ta ansvar for prosjektet. Lykkes man med dette arbeidet, kan det legge grunnlag
for bygging av bedehus i Fjotlandsgata. Er arbeidet avsluttes før kommuneplanens
arealdel skal sluttbehandles, vil kommune foreta ny vurdering av behov for å
fastholde areal til offentlig/privat tjenesteyting på Øvre Egeland.
Ad. spredt sjøbuer i LNF-områdene langs Fedafjorden: Planforslaget er endret slik
at det klart fremgår i bestemmelsene § 3-6 at oppføring av sjøbuer er begrenset til
kun å gjelde Hålandstrand. Videre utgår § 6-5. Planbeskrivelsen er endret for å
tydeliggjøre at oppføring av historiske sjøbuer er begrenset til Hålandstrand etter
reguleringsplan.
Ad. bestemmelsene § 3-6: Endret slik av «… og ved behandling av enkeltsaker
etter pbl.» strykes.
Fylkesmannen har i e-post av 27.03.2015 gitt uttrykk for at fremmet innsigelse kan
trekkes forutsatt at punktene innsigelsen er knyttet til løses på den måte som ble
skissert på møte 18.03.2015 ved 2. gangs behandling av planforslaget.
Vurdering av faglige råd:
Avgrensningen på foreslått hytteområde ved Homstjødna er endret slik at den
harmoniserer med anbefalingen i landskapsanalysen. Det vurderes som en
naturlig oppfølging av endringen knyttet til Nejsen samt føring om at hyttefeltene
skal samsvare med anbefalingen i landskapsanalysen, jfr. § 3-3 i bestemmelsene.
Det er foretatt ny vurdering av naturmiljøet/biologisk mangfold som viser at
etablering av hyttefelt kan få negative konsekvenser for storfugl, jfr.
konsekvensutredningen for området Homstjødna.
Rådet knyttet til vurdering av hensynet til registrert hubrolokalitet i influensområdet
til byggeområde for fritidsbebyggelse ved Solhom/Bergtjødn er ikke fulgt opp. I
Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (KUF)
fremgår det at det kun er de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig
utbygging (nye områder) og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan
som skal konsekvensutredes, jfr. KUF § 7, 6. ledd. Byggeområdet er videreført fra
arealplanen av 2006. Reguleringsplan for området Solhom/Bergtjødn er ikke
utarbeidet/vedtatt. Det åpner for å ta hensyn til sårbart biologisk mangfold også i
influensområdet i planarbeidet. I tillegg følger det av rekkefølgekravet i
bestemmelsene til arealplanen at sti- og løypeplan skal være vedtatt før
reguleringsplan for området kan vedtas, jfr. § 2-2. Sti- og løypeplan vil være et
verktøy for å kunne styre ferdselen i området. Det vil være naturlig å se nærmere
på andre interesser enn kun de som er knyttet til villreinen.
Hensynet til registrert hubrolokalitet i influensområdet til hytteområdet Nesjen er
vurdert og inntatt i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen på dette
punktet viser at det er uheldig for hubrolokaliteten med en avstand på om lag 1000
m til fritidsbebyggelsen. Konsekvensutredningen bør følges opp ved regulering av
området. For å sikre dette er det i bestemmelsen inntatt en ny bestemmelse (§ 221) som angir at oppfølgingspunkter angitt i konsekvensutredningen skal avklares
nærmere og ivaretas i reguleringsplan. Det planlegges andre inngrep i området i
regi av Statsnett som må kunne påregnes også å virke inn på hubrolokaliteten. Det
kan derfor være formålstjenlig å se alle inngrep i helhet.
Når det gjelder hensynet til allmennhetens friluftsinteresser for boligområde på
Geiteknuten (Feda) er det i konsekvensutredningen konkludert med at
friluftslivsinteressene ikke vil bli svekket. I kommunens satsing på folkehelse er det
fokus på økt hverdagsaktivitet. Sikring av stier knyttet til boligområder skal bidra til
det og skje gjennom reguleringsplan.
Boligområde på Hamre/Hamrelia kommer ikke i konflikt med registrerte
naturtypeforekomster da disse ligger utenfor byggområde.
Kommunen har valgt å ikke endre avsatte områder for spredt bygging i LNFområdene.
Avgrensning av hytteområdet Nesjen vil være i samsvar med anbefalingen i
landskapsanalysen, men endringer i forhold til regional plan for idrett, friluftsliv og
fysisk aktivitet er ikke aktuelt. Innsigelsen knyttet til hytteområdet Nesjen er fulgt
opp.
Boligområdet på Jerstad er endret slik at det er innarbeidet grønn buffersone på 50
m til Litlåna.
Rammer for utforming av sjøboder i Fedafjorden er angitt som retningslinjer.
Tegnforklaringen er endret slik at de enkelte hensynssonene fremgår.
Kulturlandskapet på Salmeli er også angitt med hensynssone bevaring naturmiljø
(H560). Det er foretatt endringer i § 8-4 i bestemmelsene knyttet til hensynssonen
bevaring naturmiljø (H560).
Merknader til bestemmelsene:
Det er riktig som påpekt av fylkesmannen at en del av bestemmelsene bærer preg
av å være detaljert informasjon til senere reguleringsplanarbeid. Det er gjort for å
understreke viktigheten og betydningen av forhold omtalt i de ulike
bestemmelsene, der kommunen forventer at disse er underlagt grundig vurdering
ved utforming av private reguleringsplanforslag. Denne tilnærmingen benyttes
også av en rekke andre kommuner.
§ 1-1 Virkeområde: Henvisningen til pbl § 1-6 er innarbeidet som anbefalt.
§ 2-1 Forholdet til gjeldende planer: Merknad knyttet til opplistingen av hvilke
kommunedelplaner som fortsatt skal gjelde tilsvarer merknad fra fylkeskommunen,
jfr. ovenfor. Angivelse av kommunedelplaner er endret ved at
kommunedelplanområdene er lagt hvite med tilhørende tekst om at planen og
bestemmelsene fra 2006 gjelder. For kommunedelplan for Knaben fremgår det at
planen og bestemmelsene av 2011 fortsatt skal gjelde. Utsnitt av
kommunedelplanene er inntatt i planbeskrivelsen istedenfor på plankartet da det
vurderes som en bedre løsning.
§ 2-3 Masseuttak: Siste ledd i bestemmelsen utgår som anbefalt.
§ 2-16 Miljø- og naturkvaliteter: Bestemmelsen er endret. Ved den enkelte plan- og
byggesak vil alle forhold knyttet til miljø- og natur være gjenstand for konkret
vurdering, der blant annet naturmangfoldloven §§ 8-12 skal følges opp. En rekke
miljøforhold er omfattet av egne bestemmelser slik som støy, luftkvalitet, flom,
grønnstruktur med mer.
§ 2-20 Risiko og sårbarhet: 1. og 2. ledd i bestemmelsen utgår.
§ 3-3 Fritidsbebyggelse: Fylkesmannens merknader tilsvarer merknaden fra
fylkeskommunen. Bestemmelsen er endret som beskrevet under vurderingen til
fylkeskommunens uttalelse.
§ 3-6 Utforming av sjøboder i Fedafjorden (annen bebyggelse/naustbebyggelse):
Bestemmelsen er endret slik som angitt av fylkesmannen og rammer for utforming
av sjøbuer i Fedafjorden er endret til retningslinjer. I retningslinjene er det i bok. g)
åpnet for at det kan legges inn strøm og vann i sjøbuene.
§ 5-1 Tiltak innenfor grønnstruktur: Bestemmelsen er tatt ut som anbefalt.
§ 7-3 Anleggelse av småbåthavn/gjestehavn: Småbåthavn i Hangelandsvika og
gjestehavn øst for Feda småbåthavn er tatt ut av planen. Bestemmelsen bortfaller
dermed.
Vurdering av andre forhold:
Lesbarhet og kvaliteten på plankartene er forbedret.
Kommunen noterer seg merknaden om å benytte helsekonsekvensutredning i
reguleringsplanarbeid.
Kommunen har på dette tidspunktet valgt og ikke utarbeid temakart for 200 års
stormflo. Det kan imidlertid bli aktuelt på et senere tidspunkt.
Kystverket Sørøst, brev datert 04.02.15
Kystverket har følgende merknader:
- Arealformålet farled samt linjesymbolet for farled tas med i tegnforklaringen.
Det påpekes at det i plankartet ikke fremgår hvilket arealformål som er
benyttet der arealformålet farled opphører innerst i Fedafjorden.
- Konsekvensutredningen for småbåthavnene vurderes som mangelfull da
antall båtplasser småbåthavnene er planlagt for ikke fremgår og det er ikke
foretatt vurdering av tiltakets konsekvenser for sikkerhet og
fremkommelighet for skips- og småbåttrafikk. Framtidige småbåthavner må
tas med i tegnforklaringen.
- Ber om at følgende setning tas med i bestemmelsene: «Tiltak i sjø krever
tillatelse med hjemmel i havne- og farvannsloven.».
Vurdering:
Merknad knyttet til tegnforklaring og arealformål er rettet opp.
Småbåthavnene er tatt ut av planforslaget.
Merknaden knyttet til bestemmelsene er ikke innarbeidet på bakgrunn av merknad
fra fylkesmannen knyttet til forhold som ikke er regulert av pbl, jfr. ovenfor.
Fiskeridirektoratet, brev datert 05.02.15
Fiskeridirektoratet har følgende merknader:
- Det vises til direktoratets kartverktøy hvor det finnes kartfestet informasjon
om fiskeplasser, gyte- og oppvekstområder samt marint biologisk mangfold.
- Direktoratet forstår arealplanen dithen at sjøområdene er gitt hovedformål
«6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsonen» og at
fiske dermed er inkludert.
- Direktoratet foreslår at kommunen viser gytefelt innerst i Fedafjorden med
hensynssone, jfr. pbl. § 11-8 Hensynssoner bok. c).
Vurdering:
Etter en nærmere vurdering har kommune ikke funnet det ønskelig å innarbeide
hensynssone som angir gytefelt innerst i Fedafjorden. Kommunen har valgt å
begrense bruken av hensynssoner til de interesser som vil ha vesentlig betydning
for beslutninger om å godkjenne nye tiltak i sonenene. Det innebærer at ikke all
kartfestet informasjon som er av interesse skal vises som hensynssoner på
plankartet.
I hovedformål nr. 6 inngår sjøarealene. Fiske er ikke angitt som eget underformål,
men inngår i hovedformålet.
Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), e-post av 13.02.15
Hensynssoner for flom- og skredfare er tegnet inn på eget plankart 2 og tilknyttet
gode bestemmelser som ivaretar sikkerheten. NVE forutsetter at arealformålene
blir underliggende hensynssonene slik at det klart fremkommer de områder der
hensynssonene overlapper med planlagte eller eksisterende bebyggelse
Vurdering:
Plankart 2, som angir sikrings- og fareområder er endret slik at underliggende
arealformål fremkommer på plankartet.
Private innspill/merknader
Avgrensning av byggeområdene som er innarbeidet er basert på helhetlig planfaglig
vurderinger der det er sett hen til eiendomsgrenser, topografi, landskap, vann- og
vassdrag, skredfare m.m. Innspillene slik de er avgrenset fra grunneier fremkommer
av situasjonskartene inntatt under hvert av innspillene nedenfor. Flere av innspillene
angir imidlertid ingen konkret angivelse av lokalisering av byggeområde på egen
eiendom. I situasjonskartene er derfor det tatt utgangspunkt i eiendomsgrensene for
å vise innspillene.
Nr. 40: Magne J. Mygland - Ytre Åsen, gnr. 208/1 og 2
Innspill datert 04.03.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-formål til to
byggeområder for fritidsbebyggelse. Innspillet er begrunnet med ønske om å få økt
inntekter på egen gård.
Vurdering:
Innspillet er delvis innarbeidet i planforslaget. Området ved Hestomtjødna er ikke
innarbeidet. Grønt belte på 50 m fra vannet medfører at området her ikke er egnet
som byggeområde for fritidsbebyggelse (størrelsen av området). Innarbeidet
byggeområde avviker fra innspillet ved at eksisterende hytter sør i området også er
omfattet. Årsaken til det er at det vurderes som naturlig da området samlet vil
fremstå som ett byggeområde, og berørte grunneiere (gnr. 208/4 og 5) gis
anledning til å utføre byggetiltak uten å måtte gå veien om dispensasjon etter pbl
kapittel 19. Videre er deler av området i vest avgrenset noe.
Nr. 41: Geir B. Nilsen - Åsevatnet, gnr. 196/1
Innspill datert 15.05.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF- område med spredt
fritidsbebyggelse til byggområde for fritidsbebyggelse. Åpning for etablering av
inntil 20 hytter langs Åsevatnet ble i 2008 forelagt forvaltningsutvalget. Utvalget
gav da råd om det kunne utarbeides reguleringsplan.
Vurdering:
Innspillet er innarbeidet, men avgrenset i størrelse ut fra planfaglige vurderinger
(rasfare og krevende terreng) samt at innspilt området var svært stort, ca. 500 daa.
Her er det også sett hen til at kommunens satsingsområde i arbeidet med å
posisjonere seg som hyttekommune er Knaben.
Nr. 42: Asbjørn Rødland – Holmevatn og Steintjønna, gnr. 103/5 og 23
Innspill datert 18.08.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-område med spredt
fritidsbebyggelse samt hensynssone H740, nedbørsfelt verna vassdrag, til
byggeområde for fritidsbebyggelse.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet. Området er omgitt av vann. Ut fra dagens forvaltning
av arealer langs vann og vassdrag med byggegrense mot vann, som i dette tilfellet
vil være 100 m (nedbørsfelt verna vassdrag) er det ikke mulig å åpne for
hyttebygging.
Nr. 43: Asbjørn Rødland - Sør for Solåsvannet og sør for fv. 461, gnr. 103/5 og
23
Innspill datert 18.08.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-formål til
byggeområde for fritidsbebyggelse.
Vurdering:
Innspillet er innarbeidet i planforslaget, men der avgrensing av byggeområde er
foretatt ut fra planfaglige vurderinger samt at innspilt området var stort. Her er det
også sett hen til at kommunens satsingsområde i arbeidet med å posisjonere seg
som hyttekommune er Knaben. Hyttefeltet vil bli liggende i relativ kort avstand fra
golfbanen på Skaren noe som vurderes som positivt.
Nr. 44: Asbjørn Rødland – Sør for Grunnevatn og vest for fv. 461, gnr. 103/5
og 23
Innspill datert 18.08.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-formål med
hensynssone H740 (nedslagsfelt for verna vassdrag) til byggeområde for
fritidsbebyggelse.
Vurdering:
Innspillet er innarbeidet i planforslaget, men der avgrensing av byggeområde er
foretatt ut fra planfaglige vurderinger, da innspillet omfattet et areal på ca. 100 daa.
Her er det også sett hen til at kommunens satsingsområde i arbeidet med å
posisjonere seg som hyttekommune er Knaben. Byggegrense på 100 m fra
Grunnevatn gir også føringer på hyttefeltets størrelse. Det ligger spredt hytter i
området. Flere av disse ligger under 20 m fra vannet. Det må ses sammen med når
tillatelse til oppføring av hyttene er gitt. Dagens forvaltning av arealene rundt vann
og vassdrag tilsier en minsteavstand på 50 m, mens det her vil være 100 m på
grunn av nedbørsfelt for verna vassdrag. Området består av fastmark og skog.
Nr. 45: Syvert og Aud Venke Brulid - Øst for fv. 801, langs Galdalsvann, gnr.
82/13 og 43
Innspill datert 20.08.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-område med spredt
boligbygging til byggeområde for boliger.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. I planforslaget var det ved 1. gangs
offentlig ettersyn åpnet for spredt boligbygging, angitt som LNF-SB18 ved
Galdalsvann. Ved nærmere utsjekking av området viser det seg at det aktuelle
området er svært utsatt for skred; snøskred og steinsprang. Det innebærer at mulig
byggeområde vil bli av en slik størrelse at det i realiteten ikke ligger til rette for et
boligfelt. Tidligere innarbeidet LNF-området SB18 ved Galdalsvann tas ut av
planen av samfunnssikkerhetsmessige grunner. Kommunen har som
planmyndighet ansvar for å sikre at det ikke bygges i fareområder. Det vil også
være misvisende å legge ut et byggeområde som i realiteten ikke lar seg bebygge.
Området angitt som LNF-SB18 er en videreføring av arealplanen av 2006. ROSvurdering/analyse som ble gjennomført når planen ble vedtatt i sin tid har ikke
fanget opp den store skredfaren. Det rettes nå opp ved at området ved
Galdalsvann tas ut av planen.
Nr. 46: Bjørn Morris Egenes - Midtre Røynestad, gnr. 139/12
Innspill datert 28.08.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-formål til LNFområde med spredt bolig med åpning for 2-3 boliger.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Kommuneplanens arealdel er en
overordnet plan, grovmasket plan, der det verken er mulig eller ønskelig å
innarbeide innspill knyttet til enkeltbygg eller svært små tiltak. Det var opplyst om
det i planprogrammet. Anleggelse av 2-3 boliger på egen eiendom i område avsatt
til LNF-formål må løses gjennom dispensasjon etter pbl kapittel 19. Arealet i dette
tilfellet er av en slik størrelse at det ikke vil være naturlig å åpne for spredt
boligbygging på inntil 2-3 boliger da boligene vil være for konsentrert i forhold til
lovens føringer på spredt boligbygging i LNF-område.
Nr. 47: Per Arne Sjekkeland – Nordøst for Storekvina, gnr. 153/21
Innspill datert 12.10.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-formål til LNFområde med spredt boligbygging. Området består av skog. Aktsomhetsområde for
skred.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Området er beliggende i relativ kort
avstand fra Breimoen, der det tilrettelegges for konsentrert boligbebyggelse
(utvidelse av eksisterende område). Ut fra antall boliger det tilrettelegges for i
planen på Storekvina vurderes det at det ikke er behovet for ytterligere tomter i
planperioden (12 år). Det er også innarbeidet et helt nytt område for LNF-område
med spredt boligbygging på Storekvina. Området (innspillet) bør vurderes på nytt
ved neste rullering av planen sett i forhold til de tomtereservene som da foreligger.
Nr. 48: Kjell Rune Iveland - Skaren, gnr. 102/1
Innspill datert 06.10.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-område med spredt
boligbygging til byggeområde for hytter.
Vurdering:
Innspillet er innarbeidet i planforslaget. Området består av fulldyrka jord,
overflatedyrka jord og skog. I planforslaget er området innarbeidet slik at dyrka jord
ikke går tapt/bygges ned. Ved vurderingen er det sett hen til at området ligger i
relativ kort avstand til Utsikten golfpark på Skaren.
Nr. 49: Godtfred Vatland - Øst for fv. 801 ved Galdasvann, gnr. 82/12
Innspill datert 19.11.14. Omdisponering av areal avsatt til LNF-formål til
byggeområde for boliger.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Området beliggende ved Galdalsvann
består av skog og innmarksbeite. Aktsomhetsområde for skred, der skredfaren
vurderes som stor, jfr. vurdering til innspill fra Syvert og Aud Venke Brulid. Det
vurderes ikke som ønskelig å åpne opp for bebyggelse nordover langs
Galdalsvann i forhold til biologisk mangfold og grønnstruktur samt begrensede
eksisterende inngrep.
Nr. 50: Gunde Sola m.fl. - Skranefjell, gnr. 30/4
Innspill datert 26.01.15. Omdisponering av LNF-formål til LNF-område med spredt
bolig- og fritidsbebyggelse.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Hoveddelen av innspilt området er i
planforslaget ved 1. gangs offentlig ettersyn avsatt til LNF-område med spredt
fritidsbebyggelse, mens øvrig område er LNF-område. Det er ikke anledning til
åpne for kombinerte formål på arealplannivå. LNF-område med spredt
fritidsbebyggelse fastholdes.
Nr. 51: Oddvar Omland m.fl. – Ved Kalvedalskoren, vest for Solbjørnvanet,
øst for Storekvina, gnr. 151/5, 9, 12 og 15
Innspill datert 26.01.15. Omdisponering av LNF-område med spredt
fritidsbebyggelse til LNF-område med spredt boligbygging med unntak av areal
ved vannet.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Store deler av eiendommen består av
skog, mens det i retning Basgård finnes fulldyrka jord, overflatdyrka jord. Av
innspillet er det angitt ønske om å oppføre en bolig. Arealplanen er en grovmasket
plan og er ikke ment å fange opp små tiltak. Ønsket om å kunne oppføre en bolig
må løses ved dispensasjon fra planen etter pbl kapittel 19. Arealformålet i
planforslaget opprettholdes.
Nr. 52: Magne Solås – Knabeknipa, gnr. 191/1
Innspill/merknad datert 30.01.15. Omdisponering av LNF-område til byggeområde
for fritidsbebyggelse. Opprettholdes av innspill datert 05.02.13. Det tas til orde for
at området henvender seg til et annet publikum enn hva tilfellet vil være for
Knaben. Et alternativ i forhold til den naturtypen/landskapet som er i området.
Utbygging vil på sikt kunne utløse ytterligere bebyggelse knyttet til sammen
infrastruktur.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Hvorvidt det bør åpnes for hyttefelt på
Knabeknipa har vært gjenstand for en grundig vurdering i planarbeidet. Forhold
som er vektlagt er landskapsanalysen som kommunen har fått utarbeidet og
vurdering av hytteområdet opp mot satsingen på Knaben som helårlig reisemål.
Vider at området Knabeknipa er utfordrende på grunn av topografi (store inngrep)
og kan undergrave satsingen på Knaben området. Tilrettelegging for
fritidsbebyggelse i området bør være gjenstand for ny vurdering ved neste rullering
av arealplanen, da det vil foreligge kunnskap om utviklingen av Knaben som
helårlig reisemål og hyttereserver. Arealformålet i planforslaget opprettholdes
(LNF-område).
Nr. 53: Judith M. Hunsbedt - Hunsbedt , gnr. 99/2
Innspill datert 03.02.15. Omdisponering av LNF-formål til LNF-område med spredt
boligbygging.
Vurdering:
Innspillet er innarbeidet i planforslaget ved at eksisterende område for spredt
boligbygging i LNF-området er utvidet. Omfanget på utvidelsen er regulert av grønt
belte langs elva på 50 m. Det er ikke foretatt endringer i antall enheter som kan
oppføres innenfor området.
Nr. 54: Bjørg og Stein Kalviknes - Vinskei, gnr. 31/1
Innspill datert 03.02.15. Opprettholdelse av arealplanen for 2006 for eiendommen,
kombinert område for spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Ønske om å ha
muligheten til å kunne oppføre hytter. Ønsker at antall enheter i LNF-SF28 økes.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet, dvs. at planforslaget opprettholdes. Arealplanen av
2006 åpnet for kombinerte områder for spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Det er
ikke lengre åpnet for å kunne kombinere områder i arealplanen. De kombinerte
områdene i arealplanen av 2006 er omgjort til området for spredt boligbygging i
samsvar med kommunens boligpolitikk. Når det gjelder antall enheter i LNFområdene, har planarbeidet baserte seg på at det ikke skal åpnes for flere enheter
enn hva det er åpnet for i arealplan av 2006. Sistnevnte henger sammen med at
det er stort antall enheter i reserve for både spredt bolig- og hyttebygging.
Nr. 55: Trond Dugan – Øst for Audalstølsvatnet, gnr. 74/14
Innspill datert 02.02.15. Omdisponering av LNF-formål til LNF-område med spredt
fritidsbolig.
Vurdering:
Innspillet er ikke innarbeidet i planforslaget. Området beliggende ved Ormtjønn
består av skog, myr og åpen fastmark. Utgangspunktet for planarbeidet har vært
videreføring av områdene for spredt utbygging (bolig og hytter) i arealplanen av
2006, og ikke å åpne for helt nye områder. Det må ses i sammenheng med de
store reservene som følger av arealplanen av 2006 både for boliger og hytter. I
tillegg har kommunen ved gjentatte anledninger fått merknader fra fylkesmannen
og fylkeskommunen om at de eksisterende områdene i arealplanen for spredt
utbygging er for omfattende/store. Området (innspillet) bør være gjenstand for ny
vurdering ved neste rullering av arealplanen.
Nr. 56: Karin S. Eftestøl - Merknader til bestemmelsene
Merknad datert 26.02.15 knyttet til bestemmelsene, der disse vurderes å være
veldig detaljerte og benytter «skal»-føringer som vurderes som uheldige for
innbyggerne.
§ 1-1:
§ 2-2:
§ 2-5:
§ 2-18:
§ 3-3:
§ 6-4:
§ 7-1:
Vurdering:
Det er verdt å merke seg at hovedregelen i arealplanlegging er bruke av «skal»formuleringer når det er tale om bestemmelser som skal være juridisk bindende.
«Bør»-formulering brukes om forhold som skal være retningsgivende, dvs. ikke
juridisk bindende. Slike forhold er i stor grad fanget opp av bruken av retningslinjer i
planbestemmelsene.
§ 1-1 i bestemmelsene beskriver den juridiske virkningen av arealplanen slik den er
fastsatt i pbl § 11-6. Den er inntatt for at folk på en enkel måte skal kunne gjøre seg
kjent med hva de juridiske virkningene av arealplanen innebærer. Det vil således
være meningsløst å gjøre endringer her da dette ene og alene direkte følger av pbl.
Når det gjelder § 2-2 fastsetter den et generelt plankrav for alle
utbyggingsområdene, dvs. at det må utarbeides reguleringsplan. Det er en
videreføring av arealplanen av 2006.
I § 2-5 er det inntatt krav om at bygninger og anlegg samt utomhusareal skal
utformes slik at det kan brukes av en så stor del av befolkningen som mulig.
Bakgrunnen for dette er at kommunen ønsker å legge til rette for utforming av et
samfunn der ulike grupper ikke blir diskriminert (utestengt). Det er en del av
kommunens folkehelsearbeid.
§ 2-18 inneholder krav til estetikk, formspråk og materialvalg der formuleringen
«skal» er benyttet. Formålet med bestemmelsen er å kunne sikre at etablerte og
nye områder utformes i samspill med sine omgivelser. Ut fra formålet med
bestemmelsen må de omtale forholdene i bestemmelsen være juridisk bindende.
Når det gjelder 3. ledd i § 3-3 er den endret i samsvar med råd fra fylkesmannen og
fylkeskommunen.
I lokaliseringskriteriene til spredt utbygging i LNF-områdene, § 6-4, bok. i) (tidligere
bok. h) er det inntatt bestemmelse om at bygg skal tilpasses det naturlige terreng
og silhuettvirkninger skal unngås. Her må en se hen til at dette i stor grad dreier seg
om lokalisering av bygg i ubebygde områder, der det er ønskelig at ny bygg skal
tilpasses terrenget for å unngå større inngrep og at man ikke bygger i silhuett med
hensyn til landskapsbildet. Formålet med bestemmelsen tilsier at det forholdet må
være juridisk bindende.
I § 7-1 er det vist til pbl § 1-6 som definerer tiltak, der de tiltak som ønskes inntatt
med henvisning til § 20-1, 1. ledd bok. a) til m) inngår. Endring av bestemmelsen
vurderes derfor som unødvendig. Når det gjelder punkt b) og c) i bestemmelsen er
det kun punkt c) som er nytt. Det er inntatt for å sikre grønnstruktur langs vassdrag i
byggeområdene og for å skape forutsigbarhet for utbyggere og andre.
I retningslinjene til bestemmelsene er det inntatt at begrepet vassdrag følger
vannressurslovens definisjon. I planbeskrivelsen kapittel 3.10 er definisjonen av
vassdrag slik den følger av vannressursloven inntatt. Kommunens forvaltning i
forhold til vassdrag har tatt utgangspunkt i denne definisjonen og er slik sett ikke
noe nytt.
Rådmannens vurdering:
I høringsrunden innkom 15 innspill fra private med ønske om omdisponering av areal
til boliger (2), fritidsbebyggelse (7), spredt boligbygging (3), spredt hyttebygging (1)
og kombinert spredt bolig- og hyttebygging (2). Rådmannen har på bakgrunn av
vurderingen til de enkelte innspillene kommet til at 5 av innspillene bør innarbeides i
planen. Det kom inn en merknad til planbestemmelsene.
Når det gjelder åpningen for nye områder for fritidsbebyggelse i midtre og sørlige
deler av kommunen, er det vektlagt om områdene ikke skal være av en slik størrelse
at det kan tilrettelegges for et stort antall hytter. Satsingsområde når det gjelder å
posisjonere kommunen som hyttekommune er i nord med Knaben som flaggskip. De
nye områdene det åpnes for ligger hovedsakelig i nærheten av etablerte
hytteområder, både konsentrert og spredt.
Rådmannen ser det som nødvendig å innta en bestemmelse knyttet til forhold som
skal avklares og belyses i reguleringsplaner. Formålet er å sikre at viktige forhold
belyses og utredes særskilt ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Bestemmelsen
lyder som følger:
Ǥ 2-21
Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplaner
a) Oppfølging av konsekvensutredningen
Oppfølgingspunkter som følger av konsekvensutredningen til de enkelte områder i
kommuneplanens arealdel skal avklares nærmere og ivaretas i reguleringsplan.
b) Teknisk plan og utomhusplan
Teknisk plan og utomhusplan skal utarbeides når det er nødvendig for å kunne vurdere
helheten i planløsningen.
c) Miljøoppfølging og miljøovervåkning
Avklare og belyse nødvendig miljøoppfølging og miljøovervåkning både for byggeperioden
og etter at planen er gjennomført.
d) Landskap
Utrede landskapsvirkning. Kommunen kan kreve illustrasjonsplan, sol- og skyggediagram,
snitt og perspektivtegninger.
e) Grønnstruktur
Utrede områdets grønnstruktur og sammenhengen med overordnet grønnstruktur.
Hjemmel pbl § 11-9 nr. 8.».
Når det gjelder endring av § 2-2 knyttet til rekkefølgekrav om utarbeiding av sti- og
løypeplan er den korrigert for å fange opp alle byggeområdene som omfattes. For at
sti- og løypeplan ikke skal bli en flaksehals for godkjenning av reguleringsplaner for
disse områdene er det viktig at arbeidet med utarbeiding av sti- og løypeplan starter
opp tidligst mulig.
I kapittelet 3.6.4 i planbeskrivelsen som omhandler friluftsliv er det foretatt endringer
som følge av kvalitetssikring av data.
Det er inntatt et nytt kapittel i planbeskrivelsen med oversikt over hensynssonene i
planen. Oversikten er også inntatt i bestemmelsene. Når det gjelder hensynssone
båndlagt etter kulturminneloven er disse ikke nummerert. Årsaken til det er
plankartets målestokk samholdet med at det gjelder mange små områder. Resultatet
blir at disse hensynssonene ikke er lesbare på plankartet i papirversjon.
Hensynssone for reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er ikke vist med
nummering. Årsaken her er også lesbarhet av plankartet. Det gjøres oppmerksom
på at reguleringsplanene i sentrumsområdet på Feda er vist som en større
hensynssone H910. Dette fordi det her er tale om mange små reguleringsplaner som
vil gjøre plankartet mindre lesbart samt det pågående arbeidet med
områderegulering for Feda som innebærer at disse planene blir opphevet.
Det følger av § 10 i konsekvensutredningsforskriften at planmyndigheten ved
behandling av planen skal ta hensyn til konsekvensutredningen, herunder redegjøre
for hvilken betydning konsekvensutredningen er tillagt.
Vektlegging av konsekvensutredningen:
Området som det er knyttet positiv konsekvens til er alle innarbeidet i planforslaget.
Områder som er kommet ut med liten/ubetydelig, liten eller middels negativ
konsekvens er innarbeidet i planforslaget. Det legges her til grunn at
arealinteressene i området kan løses på en tilfredsstillende måte ved
detaljplanleggingen.
Når det gjelder områder som er kommet ut med stor og meget stor negativ
konsekvens, Nesjen (fritidsbebyggelse) og Øvre Egeland (offentlig/privat
tjenesteyting), er disse innarbeidet. Ved 1. gangs behandling av planen ble område
for boligbygging på Øvre Egland tatt ut av planen på grunnlag av
konsekvensvurderingen. Hyttefeltet på Nesjen er innarbeidet ut fra ønske om å
styrke kommunens posisjon som hyttekommune; gi grunnlag for næringsvirksomhet i
nordlige deler av kommunen. Gjennom detaljplan skal landskapsanalysen for Nesjen
legges til grunn for å begrense negative virkninger på høyfjellslandskapet og
rekkefølgekrav om utarbeidelse av sti- og løypeplan for å sikre interessene knyttet til
villrein. Området for bedehus (offentlig/privat tjenesteyting) på Øvre Egeland er
innarbeidet da det har vist seg svært vanskelig å finne andre egnede områder for
lokalisering av bedehus. Kvaliteten på landbruksjorda er ikke optimal. Det er foretatt
utredning av alternativer til lokalisering på Øvre Egeland, jfr. vedlegg. Primært
ønsker kommunen lokalisering av bedehus i Fjotlandsgata som forutsatt i
områderegulering for Liknes. Etter en total vurdering finner rådmannen likevel å ville
anbefale at området fastholdes.
Fra rådmannens side er det med hjemmel i kommuneloven § 23 nr. 4 ønskelig å få
delegert myndighet til å rette opp eventuelle plantekniske feil. Det vil her kun være
tale om feil som er knyttet til fremstilling av plankartene.
Med hjemmel i pbl § 11-14 tilrår rådmannen at planforslaget sendes på høring og
legges ut til offentlig ettersyn med de endringer som er anbefalt.
6722:
Økonomi
Levekår og likestilling
Klima/miljø
Barn og unges
oppvekstvilkår
Trafikksikkerhet
Vedlegg
1
2
3
4
5
Vurdert i saksframstillingen:
x
x
x
x
Planbestemmelser - Høringsutkast 2
Planbeskrivelse med KU Høringsutkast 2
Utredning av alternativ lokalisering til
etablering av nytt bedehus på Øvre
Egeland, vedlegg til saksfremstilling
til 2. gangs behandling av kommune
planens arealdel
Plankart 1, Høringsutkast 2
Plankart 2, Høringsutkast 2
Ikke relevant:
x