26.1.2015 Sakskart til eldrerådet
Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested Møterom Møtedato Tid Schweigaards gate 4, Oslo 212 26.01.2015 10:15 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling Godkjenning av protokoll fra 1.12.14 og innkalling til møte 26.1.2015 1/15 Utvikling av bestillingstransport i Akershus 2/15 Forslag til ny TT-ordning 3/15 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Referatsaker 1/15 Referatsaker til eldrerådet 26.1.15 Eventuelt 3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 1/15 1/15 05.01.2015 2014/13364-1 Utvalg Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato 02.02.2015 28.01.2015 26.01.2015 26.01.2015 Utvikling av bestillingstransport i Akershus Innstilling Fylkeskommunen gir følgende føringer for Ruters utvikling av bestillingstransport: 1. I distrikter hvor trafikkgrunnlaget er for lavt for ordinære rutelinjer skal det vurderes et tilbud om bestillingstransport. 2. Fylkeskommunen har som ambisjon at det skal være et minimumstilbud av transport til alle innbyggere i Akershus som kan reise kollektivt. I utgangspunktet bør det minimum være tilbud om transport en gang i uken, men omfanget av tilbudet må også tilpasses passasjertallet og fylkeskommunens økonomi. 3. Ruter bes vurdere muligheter og konsekvenser for et tilbud på kveld og i helger. 4. Ruter bør samordne konsept og utforming av bestillingstransporttilbudet i Akershus med lignende tilbud i andre fylker. 5. Informasjon om tilbudet må tilpasses målgruppen. 6. Bestillingstransporten skal være tilrettelagt slik at tilbudet gradvis kan avlaste TTordningen for brukere som kan benytte felles transport. 7. Det skal på sikt vurderes om bestillingstransport også skal tilbys i bynære områder som et transporttilbud for passasjerer med behov for spesiell tilrettelegging. Sammendrag Saken omhandler kollektivtransport i distriktene med lavest trafikkgrunnlag og hvilket ambisjonsnivå fylkeskommunen har for tilbudet. Det er i dag tilbud om bestillingstransport i flere kommuner i Akershus. Forsøk, både i Akershus og andre fylker, har vist at bestillingstransport styrker innbyggernes mobilitet. 4 Ruter AS har ansvar for utforming av kollektivtilbudet. Det bør likevel vurderes om det bør gis politiske føringer for om dette er et tilbud fylkeskommunen skal prioritere å gi, og eventuelt for nivået og utforming. Spørsmålene da kan være hvordan tilbudet skal utvikles fremover; hvilke transporter skal prioriteres, omfanget av tilbudet, hvor det skal være bestillingstransport og utforming av konseptet. Saken bidrar til å gi rammer for fylkeskommunens ambisjoner om kollektivtilbudet i distriktene. Utfordringen med kollektivtransport i distriktene er at det er få reisende som skal hentes over store områder. Det bør derfor være et overordnet mål å samle flest mulig av de individuelle transportene i felles tilbud som er åpne for alle reisende. TT-ordningen er også en del av fylkeskommunens kollektivansvar. TT-ordningen har gjennom flere år utviklet seg på siden av den ordinære kollektivtransporten. I takt med at kollektivtilbudet blir mer universelt utformet og det tilbys bestillingstransport og servicelinjer, bør TT-ordningen tilpasses utviklingen. TT-ordningen bør kun være for mennesker som ikke kan benytte et felles transporttilbud. Ulempen ved å gi TT-kort til mange, er at tilbudet til andre grupper mennesker med nedsatt funksjonsevne blir dårligere. Ved å styrke bestillingstransporttilbudet vil flere få et tilbud om transport, og mulighet for antall reiser kan økes betraktelig. I tillegg vil det innenfor dagens rammer være mulig å gi et bedre tilbud til TT-brukerne. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I møte 04.06.14 i Hovedutvalget for samferdsel ble sak 25/14 «Evaluering av forsøksprosjekt med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal» behandlet. Det ble her vedtatt at: Ordningen med bestillingstransport inngår som en del av det kollektive transporttilbudet i Akershus. Det legges frem en ny sak om et minimumstilbud av offentlig transport i Akershus med utgangspunkt i erfaringene fra forsøket med bestillingstransport. I denne saken drøftes også om bestillingstransport skal bli en permanent løsning for de mest mobile TTbrukerne. Saken skal blant annet gi grunnlag for følgende vurderinger: om det skal etableres et minimumstilbud av offentlig transport for innbyggerne i distriktene om bestillingstransport kan være et tilbud for reisende med behov for spesiell tilrettelegging også i byområder hvilke type transporter bør prioriteres om TT-ordningen bør inkluderes i bestillingstransporttilbudet økonomiske anslag Det må utarbeides en informasjonsstrategi om bestillingstransporten, slik at den blir kjent for aktuelle brukere. 2. Dimensjonering av tilbudet både på hverdager og i helgene. 5 3. Det anbefales at flere kommuner får dette tilbudet. Hovedkonklusjonen i rapporten om evalueringen av bestillingstransporten i Eidsvoll og Hurdal er at forsøket må anses som vellykket, og at tilbudet har styrket innbyggernes kollektivtilbud på dagtid. Videre har fylkeskommunen som målsetting å tilrettelegge kollektivtransporten slik at den i større grad kan benyttes av flere passasjergrupper, jf Samferdselsplanen 2012-2015, punkt 4.3. Dette må også leses i lys av at i løpet av 20-30 år vil en fjerdedel av befolkningen være 67 år eller eldre. Dette stiller nye krav til transportsystemet og hvordan dette bør utformes. Samtidig vet vi bl.a. ut fra svenske undersøkelser at ca. 10 % av befolkningen er ute av stand til å benytte et ordinært kollektivtilbud. Ruters grunntilbud er definert som tilbudet med ordinære bussruter der de enkelte linjene har minimum 1 times frekvens (med unntak), maksimalt 80 % tilskudd og minimum 5 personer i gjennomsnitt per avgang på linjen. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan K-2012 beskriver på side 100 at «I lite befolkede områder vil det være aktuelt å tilby bestillingsruter minimum èn gang i uka for å gi mobilitet. Opplegget bør også ta hensyn til fritidsaktiviteter på kveldstid.» Dagens tilbud og økonomi Ruter tilbyr i nå servicelinjer, bestillingstransport eller anropsstyrte linjer i de fleste kommuner i Akershus. Tilbudene i distriktene er hovedsakelig tilrettelagt med 1-2 avganger pr. uke hvor det kjøres til et kommunesentrum med retur ca. to timer senere. Tilbudet er på dagtid slik at kjøringen er tilpasset mellom skolekjøringen morgen og ettermiddag. I 2013 ble det registrert ca. 14 000 påstigende passasjerer. Linjene i Nes hadde høyest passasjerbelegg med 5 221 passasjerer, mens passasjerbelegget i Fet utgjorde 83. Ruter har beregnet transportkostnadene i Akershus, 2013 som følger: Bestillingstransport/Servicelinje Spesialtransport skole 12 mill 156 mill I tillegg utgjør fylkeskommunens kostnader på TT 47 mill Problemstillinger og alternativer Hovedutvalgets vedtak er nå i ferd med å bli fulgt opp av Ruter. De har i samarbeid med konsulentselskapet Rambøll startet et arbeid med å analysere dagens skoleruter og bestillingsog servicelinjer. Skolelinjer med lavt belegg kan samordnes med bestillingstransport. Ved hjelp av dynamiske kart vil holdeplasser og bosetningsmønster danne grunnlag for betjening av nye områder og traseer. Mål for bestillingstransport - mobilitet for alle I distriktene vil ikke fremkommelighet på veinettet, køproblematikk og lokale miljøutslipp være de store utfordringene. Målet er derfor å gi et mobilitetstilbud til de som ikke har noen alternativ, heller ikke nødvendigvis å erstatte privatbilene. Transport er et viktig velferdsgode, og et transporttilbud vil for mange eldre være avgjørende for å kunne bo hjemme og klare seg selv. Dette har en stor egenverdi, og for samfunnet er det lønnsomt at flere kan bo i sitt eget hjem. 6 Et bestillingstransporttilbud i alle områder av fylket hvor det ikke er grunnlag for et fast rutetilbud, kan derfor sikre mobilitet for alle innbyggerne i fylket. Målgrupper og tilbud Linjer som har under fem passasjerer, eller en tilskuddsandel på over 80 % vurderes ofte som ulønnsomme. Skal det tilrettelegges for et minimumstilbud i distriktene, vil kostnadene for bestillingstransporten være relativt høye dersom passasjergrunnlaget er lavt. Omfanget av tilbudet bør tilpasses passasjertallet. I og med at tilskuddsandelen for tilbud i distriktene kan bli høyt, bør det foretas en prioritering av hvilke passasjergruppe og hvilke transportmål som skal tilgodeses. Forskjellige målgrupper har forskjellige transportbehov. Dagens bestillingstransport er hovedsakelig et tilbud på hverdagene til de som er hjemme på dagtid. Det dreier seg ofte om eldre som har behov for å komme til kommunesenteret for å handle, besøke apotek mv. Andre grupper som også har et behov for mobilitet er ungdom. Mange fylker har ordningen «hjem for en 50-lapp», her får ungdom et trygt transporttilbud hjem sent fredag og lørdag kveld. Et eventuelt tilbud om transport på kveldstid og/eller i helgene må vurderes ut fra lokale forhold. Dette kan være til områder som ikke har nattbuss, skyss på kvelden tilpasset kino, møter i eldrelag, skyss til kirken med videre. Et alternativ kan være en ambisjon for fylkeskommunen å ha et transporttilbud på minimum èn gang per uke i områder med få bestillinger. Dette vil gi et minimum av transport for å få dekket de mest nødvendige gjøremål. Åpne samordnede linjer For å utvikle et transporttilbud som er åpent for flere passasjerer kan det være nødvendig å se på flere av fylkeskommunens transporttilbud under ett. Dette kan gjelde skolebuss, spesialtransport for skoleelever, servicelinjer / bestillingstransport og TT-transport. Lokale kommunale transportbehov vil også kunne implementeres i denne ordningen. Både lokalt og nasjonalt er det gjort erfaringer som tilsier at store deler av dagens TT-brukere kan reise kollektivt dersom transporten er tilpasset bedre. Bestillingstransport fra dør-til-dør kan gi inntil 50 % av de mest mobile TT-brukerne et bedre tilbud, samtidig vil det øke tilgjengeligheten for hele befolkningen ved at tilbudet vil være åpent for alle. TT-transporten er en samfunnsøkonomisk kostbar ordning fordi den gir relativt få transporter, og kun for en begrenset gruppe. Det kan derfor være et mål for fylkeskommunen å ha et tilpasset transporttilbud slik at flest mulig kan reise kollektivt. Det har vært en tendens til at eldre med transportbehov i distriktene tilkjennes TT-kort når den reelle årsaken er mangel på et offentlig tilbud. Et bestillingstransporttilbud vil gi mulighet for flere transporter og et regelmessig tilbud. I Akershus reiser en TT-bruker i gjennomsnitt 13 turer pr. år. En bestillingstransport som kun går en gang pr. uke kan til sammenligning gi ca. 100 turer i løpet av ett år. For reisende som har andre reisemål, eller vil reise til andre tidspunkt, vil ikke bestillingstransport nødvendigvis gi et bedre tilbud enn TT-transport. 7 Dersom det utvikles et tilbud om bestillingstransport, vil fremtidens TT-ordning kunne begrenses til kun å være for innbyggere som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan benytte bestillingstilbudet. Fylkeskommunens ansvar er primært å legge til rette for et kollektivtilbud, og ved behov for andre individuelle reiser må det kunne kreves dekket av den enkelte. TT-transporten utføres i dag med drosjer. En økt tilnærming til samkjøring og bestillingstransport kan redusere oppdragsmengden for drosjene. Denne tendensen har også vært synlig gjennom annen offentlig betalt spesialtransport som pasienttransport og skoletransport. For å opprettholde et drosjetilbud, spesielt i distriktene, må både drosjenæringen og offentlige kjøpere se muligheten for god ressursutnyttelse av både tilpasset vognpark og teknologi. Konsept og utforming av bestillingstransporten Departementet har gjennom forskjellige tilskuddsordninger og analyser registrert at bestillingstransporten rundt omkring i landet opptrer under mange forskjellige navn og transporttyper. Det letes fortsatt etter de gode løsningene for bestillingstransport, og det utvikles lokalt tilpassede løsninger. Dette er positivt, likevel bør det være noen likhetstegn slik at det av hensyn til publikum og et mer sømløst kollektivtilbud på tvers av grensene, skjer en harmonisering med både internt i Akershus og med andre fylker. For eksempel bør det vurderes om tilbudet kan et felles navn og konsept. I Akershus benyttes både bestillingstransport, anropsstyrte linjer og servicelinje om samme tilbud. Større likheter i konsept og utforming vil gjøre det mulig å finne frem til lokale tilbud også for de som ikke er lokalkjent. Informasjon Det er utfordrende å nå frem med informasjon om transporttilbudet til de forskjellige målgruppene. Det er derfor behov for at budskap og kommunikasjonskanaler tilpasset de enkelte kategorier. I Rambølls evaluering fra bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal skriver de bl.a.: Manglende informasjon og kunnskap om tilbudet er en viktig årsak til hvorfor bestillingstransporten ikke benyttes. Mer informasjon og markedsføring av tilbudet rettet mot husstander i kommunene, TT-brukere, servicekontor i kommunene, NAV, legekontor og eldresenter/seniorsentre i kommunene vurderes og anbefales som nødvendige tiltak for å øke bruken av bestillingstransporttilbudet. Behovet for målrettet informasjon er med andre ord betydelig større enn til de som benytter det ordinære kollektive transporttilbudet. Bestillingstransport som tilpasset tilbud også i bynære områder Etter hvert som kollektivtransporten tilpasses et mer effektivt linjenett, vil det blant annet kunne medføre lengre avstander til holdeplasser. Bestillingstransport er spesielt utformet for passasjerer med behov for tilrettelegging. Transporten går fra dør-til-dør og sjåførene gir passasjerene hjelp til av- og påstigning, bæring av varer og lignende. På sikt kan det derfor være behov for å ha bestillingstransport som et supplement også i bynære områder. Økonomi 8 Driftstilskuddet fra fylkeskommunen til Ruter er i 2015 på 773 mil. Tilskuddet dekker ordinær kollektivtransport og lovpålagt skoletransport. Organiseringen og utvikling av bestillingstransporten må finansieres gjennom det årlige driftstilskuddet som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Akershus. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen skal ha en ambisjon om at det etableres et minimumstilbud til alle innbyggerne i Akershus. For samfunnet er det viktig at flere kan bo hjemme og klare seg selv, samtidig som kollektivtransport er et viktig velferdsgode. I distrikter hvor trafikkgrunnlaget er for lavt for ordinære rutelinjer vil bestillingstransport være et godt alternativt tilbud. Omfanget av tilbudet må tilpasses passasjertall og kostnader. Som et minimum anbefales det at det etableres bestillingstransport som et tilbud i de deler av fylket hvor passasjergrunnlaget er for lavt for faste ruter. Når det gjelder et tilbud med bestillingstransport på kvelder og i helger mener fylkesrådmannen at Ruter må vurdere muligheter for et slikt tilbud innenfor det ordinære tilskuddet. Det må være en forutsetning for etablere tilbud på kvelder og helger at det finnes et visst passasjergrunnlag Fylkesrådmannens anbefaling er at det i første omgang prioriteres et tilbud på dagtid slik at det gis et tilbud for de mest nødvendige transportene. Fylkesrådmannen mener videre at konsept og utforming av bestillingstransporttilbudet i Akershus bør samordnes med lignende tilbud i andre fylker. Større likheter vil gjøre det mulig å finne frem til lokale tilbud også for de som ikke er lokalkjent. I tillegg kan det bidra til økt samarbeid mellom fylkene for å få frem de beste løsningene. Informasjon om tilbudet må tilpasses målgruppene. Erfaringsmessig er dette mer krevende enn for ordinær kollektivtransport. Ruter må derfor ha et nært samarbeide med lokale krefter slik at kunnskap om tilbudet når frem til som trenger det. Fylkesrådmannen anbefaler at TT-kort kun tildeles de som på grunn av nedsatt funksjonsevne, ikke kan benytte bestillingstransporttilbudet. Det bør gjøres et unntak for søkere som på grunn av arbeid eller utdanning ikke kan benytte tilbudet fordi det kun går på dagtid. Fylkeskommunens ansvar er primært å legge til rette for et kollektivtilbud, og behov for andre individuelle reiser bør dekkes av den enkelte. Fylkesrådmannen anbefaler at det på sikt også vurderes om bestillingstransport skal tilbys i bynære områder som et transporttilbud for passasjerer med behov for spesiell tilrettelegging. Bestillingstransport vil for en økende gruppe av eldre mennesker dekke et behov for transport i nærmiljøet. Oslo, 07.01.15 Tron Bamrud fylkesrådmann 9 Saksbehandler: Olav Tunold Vedlegg: Utrykte vedlegg: 10 11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 2/15 2/15 27.10.2014 2014/23715-1 Utvalg Hovedutvalg for samferdsel Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato 28.01.2015 26.01.2015 26.01.2015 Forslag til ny TT-ordning Innstilling Forslag til ny forskrift for TT-ordningen som skal på høring, baseres på en modell hvor: 1. Dagens ordning med å prioritere bestemte grupper funksjonshemmede bortfaller 2. Det gis et tilskudd for søkere med større reisekostnader på grunn av a) at reiseavstand til nærmeste kommunesenter er over 8 km eller b) behov for spesialtransport av f.eks. rullestol 3. Redusert reiserett utgjør 1/2 av grunnsatsen, mot dagens 2/3 4. Nedre aldersgrense for å kunne tilkjennes TT-kort er 10 år Sammendrag TT-ordningen foreslås endret. Dagens ordning med å tildele større beløp til rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede, blinde eller synshemmede og personer med bærbart surstoffapparat, er etter Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse ikke i tråd med likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Fylkeskommunen bør derfor endre praksis. Forslag til ny TT-ordning er basert på en målsetting om at mest mulig av dagens TT-transport i fremtiden utføres av den ordinære kollektivtransporten, herunder tilpassede tilbud som bestillingstransport. Av hensyn til likebehandling og administrering anbefales det ikke en ordning hvor den enkeltes funksjonsgrad, transportbehov eller alder legges til grunn for å bli prioritert bruker. Dagens ordning med å prioritere bestemte grupper funksjonshemmede foreslås derfor at bortfaller. I stedet foreslås det å gi mer til de som har lengst reiseavstander og ekstra kostnader til spesialtilpassede drosjer. En endring av TT-forskriften krever at saken utredes med høring. Hele forskriften bør samtidig gjennomgås for å få en oppdatert ordlyd med et klart språk, og for at dagens praktisering skal komme tydeligere frem. Det foreslås derfor også andre mindre endringer. 12 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Bakgrunn for ordningen Innbyggere i Akershus som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan benytte seg av kollektivtransport, kan få et transporttilbud gjennom ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (heretter omtalt som TT-ordningen). Fylkeskommunens ansvar for TT-ordningen følger av ansvaret for kollektivtransport. I motsetning til folketrygdens stønadsordninger er ordningen ikke rettighetsbasert. TT-ordningen i Akershus er regulert i egen forskrift vedtatt av fylkestinget 17. juli 2004 (vedlegg). Fylkeskommunen fastsetter selv standarden i tilbudet, som for den lokale kollektivtransporten for øvrig. Det er derfor store variasjoner i fylkenes tilbud. Dette reflekterer ulike politiske prioriteringer, forskjeller i kollektivtilbudet og ulike geografiske forhold. Statusrapport for 2012 om TT-ordningene i hele landet blir brukt som grunnlag for sammenligning av TT-ordningen i Akershus med andre fylker. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, ved Handelshøyskolen i Bodø, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Omfang av ordningen i Akershus I Akershus, som i de fleste fylker, fungerer ordningen som en drosjebasert dør-til-dør-transport. Det er per tiden registrert 13 638 TT-brukere i Akershus, og det er budsjettert med kr 48,9 mill. kr til ordningen i 2015. En aktiv bruker tildeles i gjennomsnitt kr 5500,- i året, og reiser 25 turer. En TT-tur er i gjennomsnitt på 6,2 km og koster kr 233,-. TT-brukerne er i all hovedsak eldre mennesker. Omtrent 70 prosent av TT-brukerne er over 67 år. Av de 30 prosentene som er under 67, er kun 1 463 brukere under 40 år. I perioden 1988-2014 har antallet TT-brukere økt med omtrent 50 prosent, og kostandene med 80 prosent. Det er ikke fastsatt «tak» på antall brukere av ordningen, og kostnaden øker derfor med økt antall brukere. I fremtiden vil økte bevilgninger være nødvendig for å ivareta at den enkelte bruker får et tilbud på dagens nivå. I følge fremtidsprognoser anslås det at antall TT-brukere vil øke til om lag 30 000 brukere i 2040, og med dagens kostnadsnivå vil totalkostnaden vil øke til over 98,5 millioner kroner. Økningen skyldes hovedsakelig en økning i antall eldre. Regjeringen har påpekt at det er store variasjoner i fylkenes TT-tilbud og at mange TT-brukere opplever at TT-tilbudet ikke er tilstrekkelig. Det er derfor ønskelig å forbedre TT-ordningen. Erfaringer fra prøveprosjekter med bestillingstransport viser at en stor andel av dagens TTbrukere er i stand til å benytte slik transport, og at man med denne formen for transportløsning gir mer transport enn med TT-ordning. Det er derfor viktig å utvikle mer tilpassede kollektivløsninger. Slik helhetstenkning er særlig viktig i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. 2 13 For å kunne gi et tilfredsstillende TT-tilbud er det også viktig å begrense omfanget av TTordningen. Det er et begrenset beløp som skal fordeles, og dersom dette spres på for mange brukere reduserer dette tilbudet til den enkelte. Av den grunn har flere fylkeskommuner valgt å begrense brukergruppene for hvem som skal falle inn under ordningen. Gjeldene TT-ordning Rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede, blinde eller synshemmede og personer med bærbart surstoffapparat gis et større beløp enn øvrige brukere i dagens praktisering av forskriften. Rullestolbrukere med store transportkostnader på grunn av behov for spesialdrosje for rullestoltransport gis utvidet reiserett med kompenserende tilskudd. Søkere med NAV-bil eller egen bil, sykehjemsbeboere over 67 og de som kun har periodiske behov for TT-kort gis et redusert reisebeløp. Dette er en vanlig måte å fordele midler på i fylkeskommunenes TT-ordninger. Andre fylker fordeler i tillegg etter alder og avstand til kommunesenter. Det varierer i hvilken grad fylkene utøver skjønn ved fordelingen av midler. Noen fylker vurderer også brukerens funksjonsgrad og behov for transport ved tildeling av midler. Tabellen under viser fordelingen av brukerne i Akershus etter «brukergruppene», og den årlige tildelingssummen for hver enkelt bruker i kategorien, basert på tall fra desember 2014. «Brukergrupper» Grunnbeløpet, normal reiserett Utvidet reiserett Utvidet reiserett + Redusert reiserett Årlig tildeling per bruker 4 400,9 400,13 600,3 200,- Antall brukere 9114 (64 %) 2172 (15 %) 604 (4 %) 2198 (1 %) Uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda Fylkeskommunens forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede ble i 2014 klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda har konkludert med at fylkeskommunen har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i en bestemt sak, da klageren ikke fikk individuell behovsprøving. Videre uttales det at fylkeskommunens praktisering av bestemmelsene om utvidet reiserett bryter med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nemnda anfører at dette kan unngås ved å gi utvidet reiserett etter funksjonsgrad i stedet for type av funksjonsnedsettelse. Saksgang Endringsforslagene berører regler fastsatt i forskrift. I følge forvaltningsloven § 37 skal interesse- og brukergrupper gis anledning til å uttale seg før en forskrift endres. Forslag til ny forskrift sendes på høring til aktuelle offentlige og private institusjoner og organisasjoner og interessegrupper. Etter høringsrunden legges det frem en ny sak hvor endringer i forskriften skal vedtas av fylkestinget. Problemstillinger og alternativer Innen rammene av likestillings- og diskrimineringslovgivningen står fylkeskommunen fritt til å velge modell for TT-ordningen. Her presenteres fire alternativer som fremstår som mest relevante. 3 14 Alt. 1 Lik fordeling av midlene Dagens prioritering av bestemte grupper utgår, og midlene fordeles likt. Det vil fortsatt være en gruppe som får et redusert tilskudd på grunn av periodevis behov for TTkort, og rullestolbrukere med behov for spesialtransport tildeles en kompensasjon som dekker merutgiftene ved slik transport. Basert på 2014- tallene vil beløpene bli slik: Brukergrupper Normal reiserett Utvidet reiserett Utvidet reiserett + rullestoltillegg Redusert reiserett Årlig tildeling per bruker etter dagens ordning 4 400 9 400 13 600 Ny fordelingsnøkkel i kr Økt/redusert tilskudd i % Antall brukere 5 700 5 700 7 410 + 30% ÷64% ÷ 80% 9114 (64 %) 2172 (15 %) 604 (4 %) 3 200 4 275 + 33% 2198 (15 %) Flertallet av brukerne vil med denne modellen få økt sitt tilskudd med omtrent 30 %. En mindre gruppe, som i dag har fått størst tilskudd, vil få tilskuddet redusert med 64 % og 80 %. Dagens prioritering av bestemte grupper er et utrykk for at man har ønsket å prioritere noen i en stor og variert gruppe TT-brukere. Det er på sikt forventet at TT-brukerne vil være funksjonshemmede som ikke kan benytte det lokale tilbudet om kollektivtransport. TT-brukerne vil således utgjøre en mer avgrenset gruppe, og det vil være mer naturlig at midlene fordeles likt til godkjente brukere. Ved en slik endring vil det være naturlig å se på om det kan gjøres innstramminger andre steder, for å utjevne reduksjonen noe. Brukere med NAV-bil eller egen bil, sykehjemsbeboere over 67 og de som kun har periodiske behov for TT-kort, tildeles redusert reiserett. I dag tildeles de 2/3 av normal reiserett. Dersom redusert reiserett utgjør 1/2 av grunnsatsen, mot dagens 2/3 vil det utjevne reduksjonen til øvrige brukere noe. Dessuten er disse søkerne transportmessig i en annen situasjon enn øvrige brukere, først og fremst ved at de transportmessig har andre reisemuligheter enn TT-kort og drosje. Alt. 2 Tilskudd til brukere med lengre reiseavstander Det innføres tillegg til brukere med økte reisekostnader på grunn av at reiseavstand til nærmeste kommunesenter er over 8 km, alternativt 10 km. Tilskuddet bør i størst mulig grad kompensere for merutgiften lengre avstand gir, og utgjøre en gjennomsnittlig merkostnad. Avstander lokalt har stor betydning for hvor mange reiser man får ut av TT-kortet. Tallgrunnlaget viser at TT-brukere i Frogn, Skedsmo og Ski får flest reiser, mens brukere i Aurskog-Høland, Hurdal og Gjerdrum får færrest. I sentrale områder er en TT-tur på omtrent 4 km, mens i mindre sentrale områder er den omtrent 13 km. Turlengden øker altså med økende avstand mellom bolig og kommunesenter. Disse ulikhetene i turpris kan utjevnes med et større beløp på kortet for brukere med lange reiseavstander. Dagens TT-forskrift tar ikke hensyn til avstand mellom bosted og reisemål når midlene fordeles. Hensikten med tilskuddet vil være å til en viss grad kompensere for merutgiften avstanden gir, 4 15 innenfor vedtatt budsjett. Et mål kan være å utjevne muligheten for antall reiser, uansett bosted. Hva som menes med kommunesenter må defineres nærmere. Flere fylkeskommuner benytter en slik differensiering. Det varierer både hvilke avstander det er snakk om, og i hvor stor grad det kompenseres for høyere reisekostnader. I noen fylker gis det for eksempel et tillegg dersom man har over 15 km til nærmeste kommunesenter, mens andre tildeler ulike satser til brukere i ulike soner. I Hedmark får brukere bosatt over 15 km fra kommunesenter kr 500,- i tillegg, mens i Troms opereres det med 4 soner (0-5 km, 5-10 km, 1030 km og over 30 km) med ulike tilskudd. Det er omtrent 2,5 prosent av Akershus-befolkning som har over 10 km til nærmeste kommunesenter, og 7,2 prosent som har over 8 km. Dersom det forutsettes at TT-brukerne har omtrent samme bosettingsmønster som den øvrige delen av befolkningen, er det omtrent 340 TT-brukere som har avstand på over 10 km, og 980 som har over 8 km. Da andelen i forhold til hele brukergruppen er relativt liten, vil et tilskudd kunne gis uten særlig reduksjon i tilskudd for øvrige brukere. TT-kortet skal benyttes til fritidsformål. Det vil variere om TT-brukerne reiser til eget kommunesenter eller andre steder. Derfor kan det argumenteres for at eget kommunesenter ikke er et relevant reisemål, og et slikt tilskudd derfor ikke treffer. Tallmaterialet fra TT-ordningen viser at de fleste TT-brukerne reiser lokalt. For innbyggere i Akershus er det i gjennomsnitt 4 km i reiseavstand til kommunesenteret, og en gjennomsnittlig TT-reise er på 6 km. TT-ordningen følger av fylkeskommunens kollektivtransportansvar. For et kollektivtilbud vil bosted, som er valgfritt, være den viktigste faktoren for hvilket offentlig transporttilbud man har. Dette kan tale mot å fordele TT-midlene avhengig av bosted. Alt. 3 Prioritering av brukere etter funksjonsgrad eller transportbehov Hver enkelt TT-bruker er ulik, både hva gjelder funksjonsgrad og transportbehov. Å differensiere midler mellom brukerne på bakgrunn av den enkeltes funksjonsgrad eller transportbehov, vil kreve individuelle og skjønnsmessige vurderinger. Kravet til likebehandling gjør at denne typen vurderinger krever økt saksbehandling, fordi søknadene blir mer detaljerte og det blir et større behov for dokumentasjon. TT-kortet gir for mange kun et tilskudd til transport fordi det er et begrenset budsjett. Med relativt lave beløp, kr 5 000,- 10 000,- per år, fordelt på mange brukere 13 500 brukere, taler det for å begrense de individuelle vurderingene og administrasjonen det medfører. Det kan også diskuteres om det er hensiktsmessig å gi størst tildeling til de med størst grad av f.eks. funksjonshemming. Grad av funksjonshemming og behov for transport trenger ikke å henge sammen. En eventuell løsning basert på den enkeltes reisebehov bør baseres på søkernes egne opplysninger om reisebehovet. Ulempen er at det medfører fordeling av midler basert subjektive syn. På den annen side er det uheldig om fylkeskommunen skal rangere hvilke transporter som skal gi grunnlag for økt tilskudd. 5 16 Indirekte ivaretar dagens ordning forskjeller i transportbehov. Ca 40 % av midlene som tildeles benyttes ikke. Det vil si at mange TT-kort ikke er i bruk eller brukes svært lite. Årsaken er ikke kartlagt. Ved tildeling av midler fordeles derfor 40 % mer enn budsjettert. På denne måten får de aktive brukerne mer å reise for. Alt. 4 Prioritering av yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne I Akershus har alder ikke betydning for fordelingen. Yngre brukere blir likevel indirekte prioritert, fordi det er hovedvekt av yngre i kategorien som gis utvidet reiserett. Omtrent halvparten av de andre fylkeskommunene prioriterer brukere under 67 år. Grensen for hva «ung» er varierer fra 40 år til 67 år, men det er vanligst å skille mellom de over og under 67. At TT-ordningen i stor grad fungerer som et tilbud for eldre funksjonshemmede har sammenheng med at det i de eldre aldersgruppene er en økende andel som har forflytningsproblemer. Standard og kostnader ved å tilrettelegge for eldre forflytningshemmede må imidlertid sees i sammenheng med behovene for andre grupper, for eksempel yngre funksjonshemmede. Dette er en viktig problemstilling som fylkeskommunen må vurdere ved utforming av tilbudet. Transportmessig kan det hevdes at yngre generelt har et større aktivitetsnivå enn eldre, og derfor bør tildeles større tilskudd. Det er likevel store individuelle forskjeller, og lite empirisk dokumentasjon på tema. Et annet argument for å prioritere yngre er at yngre bruker TT-kort til andre type reisemål enn eldre, og at elders behov dekkes bedre med bestillingstransport da den går til kommunesenteret hvor de eldre oftest har behov for å reise. Dette kan imidlertid ivaretas ved at det gis TT-kort til søkere som er på arbeid eller utdanning på tidspunkter hvor bestillingstransporten går. Innføring av aldersdifferensiert TT-ordning vil være en forskjellsbehandling av ynge og eldre innbyggere. Forskjellsbehandling er tillatt når det foreligger saklig grunn. Det er foretatt en juridisk vurdering av om forskjellsbehandling kan være innenfor lovens rammer. Konklusjonen er at det bør foreligge sterke argumenter som underbygges av empiriske undersøkelser dersom man skal innføre en slik ordning. Det ble vurdert som tvilsomt om det foreligger slike grunner for å forskjellsbehandle innenfor TT-ordningen. Andre endringsforslag Nedre aldersgrense 16 fylkeskommuner har fastsatt en nedre aldersgrense, varierende fra 6 til 14 år, hvor de fleste har satt 10 år. Definisjonen på «barn» varierer også, men som en hovedregel betraktes ikke barn som aktuelle brukere før de er i en alder der de som «funksjonsfriske» ville kunne ha reist kollektivt på egenhånd. I Akershus er forskriften praktisert slik at barn under 8 år som i følge med ledsager kan reise kollektivt, ikke har fått TT-kort. Det kan vedtas en absolutt nedre aldersgrense for å få TT-kort på 10 år. Dette er i samsvar med flertallet av de andre fylkeskommunene, og begrunnes med at funksjonsfriske barn i denne alderen ofte vil kunne reise kollektivt til aktiviteter på egenhånd. På den annen side kan det hevdes at barn fra skolestart skal kunne reise med skolebuss. Dette er likevel reiser som tilrettelegges spesielt ved at sjåførene er oppmerksomme på at passasjerene er 6 17 barn, og barna får opplæring om hvordan de skal opptre på skolebussen av skole og foreldre. På skoletransport kan også ledsager gratis følge barn. TT-ordningen ikke bør omfatte for mange brukere fordi det reduserer kvaliteten i tilbudet. Det er ikke mange barn i ordningen, men det bør være en nedre grense for tildeling slik at midlene ikke fordeles på for mange brukere. Kodifisering av praksis Det er også behov for å nedfelle praksis som har utviklet seg i forskriften. I gjeldene forskrift står det at formålet med ordningen å bidra til et transporttilbud til fritidsformål. Hensikten med å omtale formålet med begrepet «fritidsreiser» er fordi det er behov for å avgrense TT-ordningen mot andre transportordninger, for eksempel pasienttransport og arbeids- og utdanningsreiser. I praksis brukes TT-kortet til alle typer transportformål, som innkjøp, legetimer, behandlinger, besøk og lignende. Fylkeskommunen har ingen mulighet for å kontrollere formålet med den enkelte transport, men det gis informasjon slik at brukeren er kjent med andre offentlige transportordninger. TT-ordningen må ses i sammenheng med utviklingen av kollektivtilbudet i Akershus. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig å presisere formålet. Formålet er å gi et transporttilbud til de som på grunn av funksjonshemming ikke kan reise kollektivt. Reisens formål bestemmes av den enkelte bruker. Forskriften bør også bli tydeligere på at følgende ikke gir grunnlag for TT-kort: - om søkeren er ute av stand til å bære handleposer på vei mellom hjem og stoppested - om det er manglende eller mangelfullt tilbud om kollektivtransport på søkers bosted Språkendringer Det har siden etableringen av TT-ordningen på slutten av 80-tallet vært gjort flere endringer. Forskriften som helhet har likevel ikke vært revidert. Det er derfor behov for en språklig gjennomgang. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at vedlagte utkast til forskrift sendes på høring. Forslaget er basert på alternativene 1 og 2 om at midlene fordeles likt og det gis ekstra tilskudd til de med reiseavstander over 8 km mellom hjem og kommunesenter. Videre anbefales det at nedre aldersgrense settes til 10 år. Anbefalingene begrunnes med at det i størst mulig grad bør legges opp til en enkel søknadsprosess og at søkere behandles likt. Lik fordeling av midler og ekstra tilskudd for de som har 8 km reiseavstand mellom bosted og kommunesenter som er et objektivt vilkår, som ikke krever ekstra dokumentasjon fra søkerne. Prioritering ut fra funksjonsgrad og transportbehov krever skjønnsmessige og individuelle vurderinger som vil medføre økt administrasjon og utfordringer med å likebehandle søkerne. Dette vurderer fylkesrådmannen som uhensiktsmessig tatt i betraktning at det er mange brukere som tildeles relativt lave beløp, og anbefaler ikke en løsning med prioriterte brukere. Dette skyldes også at vi ikke har kunnskap om at særlig nedsatt funksjonsgrad gir et økt 7 18 transportbehov, sett i sammenheng med at et grunnvilkår for å få TT-kort er at vedkommende er ute av stand til å benytte kollektivtransport. Å prioritere ut fra den enkeltes transportbehov basert på den enkeltes ønsker og behov, anbefales heller ikke fordi det er en begrenset økonomisk ramme for TT-ordningen. Det bør også unngås at fylkeskommunen skal sette ulike reisebehov- og ønsker opp mot hverandre. Fylkesrådmannen anbefaler at nedre aldersgrense settes til 10 år. Det legges til grunn at også funksjonsfriske barn under denne alder i stor grad vil ha behov for hjelp til transport av foreldre/foresatte. Fylkesrådmannen anbefaler videre at TT-ordningen kun er for de som ikke kan benytte seg av lokal kollektivtransport, herunder tilpassede tilbud som bestillingstransport, og at det bør være et mål å inkludere flest mulig i det ordinære tilbudet. Fylkeskommunens ansvar for TT-ordningen følger av ansvaret for kollektivtransport. TTordningen er imidlertid et transporttilbud for de innbyggerne som ikke kan benytte seg av et felles transporttilbud. Samfunnet har også andre transportordninger for mennesker med nedsatt funksjonshemming, blant annet kan NAV gi tilskudd til transport eller kjøp av bil. Det kan derfor spørres om det er naturlig å se TT-ordningen som en del av kollektivtransportansvaret. Fylkesrådmannen ber om en tilbakemelding på om dette er en problemstilling som bør reises videre ovenfor statlige myndigheter. Oslo, 9. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Rakel Hansen Vedlegg 1 Utkast til ny forskrift 2 Dagens forskrift Utrykte vedlegg: Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2012, skrevet av Gisle Solvoll (SIB-rapport nr. 4-2012) 8 19 Forskrift om tilrettelagt transport for funksjonshemmede i Akershus § 1. TT-ordningen Ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen) er for funksjonshemmede personer som ikke kan benytte offentlig transportmiddel. TT-ordningen skal bidra til at funksjonshemmede som bor i Akershus har et transporttilbud. TT-ordningen følger av fylkeskommunes ansvar for kollektivtransport. TT-ordningen er et drosjebasert transporttilbud, hvor den enkelte betaler reiser med tildelte midler på TT-kortet. § 2. Vilkår for reiserett For å få tildelt reiserett må søkeren oppfylle disse vilkårene: a) Søkeren må ha en funksjonshemning som varer lenger enn to år. b) Søkeren må på grunn av funksjonshemningen være ute av stand til på egenhånd å benytte offentlig transportmiddel på sitt hjemsted. c) Søkeren må være registrert bosatt i Akershus. Søkere under 10 år omfattes ikke av ordningen. Med offentlig transportmiddel menes alle kollektivtilbud, også servicelinje, bestillingstransport og lignende. Et manglende eller mangelfullt tilbud om offentlig transport gir ikke grunnlag for TT-kort. Dersom behovet for transport skyldes problemer med å bære varer eller annet på vei mellom hjem og stoppestedet, gir det ikke grunnlag for TT-kort. § 3. Søknaden Reiserett innvilges etter søknad. Søknaden må inneholde egen- og legeerklæring. Skjema fastsatt av Akershus fylkeskommune skal benyttes. § 4. Reiserettens varighet Reiserett innvilges for en periode på to år. Søker som har dokumentert en funksjonshemning som antas å vare i fem år eller mer, kan innvilges reiserett for en periode på fem år av gangen. Det må som hovedregel søkes på nytt for ny periode. § 5. Tilskudd 20 TT-brukere tildeles hvert halvår et tilskudd til transport. Fylkeskommunen fastsetter størrelsen på tilskuddet. Det innvilges et redusert beløp, tilsvarende halvert tilskudd til: a) Søker som på grunn av funksjonshemning i perioder er ute av stand på egenhånd å benytte offentlig transportmiddel. b) Søker som disponerer bil innkjøpt med støtte fra NAV og/eller har innvilget grunnstønad til transport fra NAV. c) Søker med førerkort og tilgang til egen bil. d) Søker over 67 år med fast plass på sykehjem eller i annen boform med heldøgns omsorg. For søker som omfattes av flere unntak, skal reduksjon foretas kun en gang. Tilskudd for merkostnader for transport kan innvilges til: a) Søker med behov for drosje tilpasset tekniske krav for transport av elektrisk rullestol og lignende. b) Søkere med reiseavstand på 8 km fra bopel til nærmeste kommunesenter. Tilskuddet avhenger av den totale økonomiske bevilgningen til TT-ordningen. Tilskuddet fastsettes av fylkeskommunen og kan endres. Det tas ikke hensyn til den enkelte søkers særlige behov for transport. § 6. Reiserettens bruksområder Reiseretten dekker reiser innen Akershus. Reiseretten gjelder også i andre fylker forutsatt at drosjen kan avlese TT-kortet. Reiseretten dekker ikke reise til og fra lege, sykehus eller annet behandlingstilbud. Reiseretten dekker ikke reise til og fra arbeid, skole eller annet utdanningstilbud. TT-kortet er personlig og må ikke overlates til andre. Brukeren kan ha med reisefølge. § 7. TT-kortet Innehaver av reiserett får tildelt et TT-kort. TT-kortet brukes ved betaling for reisen i valgfri drosje. Tap av TT-kort skal meldes til Akershus fylkeskommune. Førstegangsutstedelse av TT-kort kostnadsfritt. Brukeren må betale for duplikatkort i tilfelle TT-kortet er tapt. 21 § 8. Egenandel Akershus fylkeskommune kan fastsette egenandel. Egenandel kan innføres og endres fritt innenfor den periode som søkeren er tildelt reiserett for. § 9. Endring av reiseretten Brukeren skal underrette fylkeskommunen om endrede forhold som kan ha betydning for reiseretten. Dersom brukeren ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2, § 4 eller § 5 skal reiseretten endres. § 10. Tilbakekalling og utestenging Reiseretten kan tilbakekalles ved brudd på forskriften. I så fall kan brukeren også utestenges fra TT-ordningen i inntil to år. § 11. Endringsadgang Rettigheter og plikter som er fastsatt i eller følger av vedtak fattet i medhold av denne forskriften, kan på ethvert tidspunkt endres, også med virkning for eksisterende brukere. § 12. Klage på vedtak Vedtak om tildeling eller tilbakekalling av reiserett kan påklages til Akershus fylkeskommunes klagenemnd i henhold til forvaltningsloven. Det samme gjelder vedtak om utestengelse, jfr. § 10. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft…………….. Fra samme tid oppheves……. 22 23 24 25 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 4/15 3/15 11/15 3/15 05.01.2015 2014/15979-3 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Eldrerådet Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato 09.02.2015 02.02.2015 27.01.2015 26.01.2015 28.01.2015 28.01.2015 27.01.2015 26.01.2015 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk der det er mulig. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus (tall per 1.1.2014). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen (12 907 personer), Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer). I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. 26 Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering. Oslo, 6.1.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus 27 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS 28 Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Hedmark Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Hurdal Eidsvoll Oppland Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Buskerud Nes Skedsmo Sørum Bærum Oslo Lørenskog Fet Rælingen Asker Aurskog-Høland Nesodden Oppegård Frogn Ås Enebakk Ski Vestfold Vestby Østfold 29 Forord Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten Forord er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting. Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten Ierdette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av gjennom drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både befolkningen i Akershus som selv har innvandret til Norge, eller som tilflytting. har to foreldre tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands som har innvandret til Norge. I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av Mye av informasjonen i dette heftet erinnvandret hentet fra åpne kildereller somsom Statistisk befolkningen i Akershus som selv har til Norge, har to foreldre sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og som har innvandret til Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for Mye av informasjonen dette heftet ergjelder hentet regional fra åpne statistikk kilder somknyttet Statistisk spesialbestilt statistikk ifra SSB. Dette til botid, sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Utlendingsdirektoratet (UDI), på noen områder har vi sett behov for Vi har også bestilt statistikk påmen landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, Hensikten med dette heftet er å bidravideregående til økt kunnskap om personer med inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, opplæring og innenlands flytting. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig si noe kort og fra generalisert om en så Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn pååkommunenivå SSB. sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere Hensikten dette heftet er åsom bidra økt kunnskap omtrekk personer med mangfoldetmed i gruppen samtidig vitil peker på generelle der det er mulig. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så Vi tar gjerne befolkningsgruppe. i mot tilbakemeldinger, forslag tilforsøker forbedringer og ønsker om andre sammensatt I dette heftet vi derfor å presentere temahefter Innspillsom kan vi sendes mangfoldet ii fremtiden. gruppen samtidig pekertil på[email protected] generelle trekk der det er mulig. Heftet er tilgjengelig for nedlasting påforslag www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkVi tar gjerne i mot tilbakemeldinger, til forbedringer og ønsker om andre og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til [email protected] fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette Heftet All er tilgjengelig forstatistikk nedlasting www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkemne. spesialbestilt frapå SSB er også tilgjengelig i og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus http://statistikk.akershus-fk.no fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i http://statistikk.akershus-fk.no Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 30 31 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner 9 3. Asylsøkere 13 4. Bosetting og integrering av flyktninger 15 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus 19 6. Utdanning 27 7. Deltagelse i arbeidslivet 35 8. Inntektskilder og økonomisk velferd 43 9. Valg og politisk representasjon 49 10. Innenlands flytting 55 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn 59 12. Holdninger til innvandring og innvandrere 61 Kilder 66 Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune 67 32 33 1. Innledning Innhold i heftet I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus: - botid landbakgrunn kjønns- og alderssammensetning utdanningsløp og utdanningsnivå sysselsetting inntektskilder og økonomisk velferd valgdeltagelse og politisk representasjon innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i hver enkelt tabell. Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper: - personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to innvandrerforeldre). Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet. Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn. Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant personer med innvandrerbakgrunn er stort. 34 Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer. Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp – for å nevne noen eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft. Sentrale begreper Personer med utenlandsk bakgrunn En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med innvandrerbakgrunn». Blant disse er: - Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden. Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her. Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge. Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere). Turister og andre besøkende. Asylsøkere Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov. Personer med innvandrerbakgrunn Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre: - - «Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som regnes med. «Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge. Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge. Bosatte Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders 35 regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne seks-måneders regelen. Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Flyktning Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. - Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge. En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men innvandrer med fluktbakgrunn – eller flyktning. Norge er gjennom menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov. Innvandringsgrunn Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandring Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret. Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge. Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid. Familieinnvandring Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa og er derfor ikke regulert av norske myndigheter. Flukt som innvandringsgrunn Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se over). Utdanning som innvandringsgrunn For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for 36 studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning. Landbakgrunn/landgruppe For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land). EU/EØS etc. I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc. I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa unntatt EU/EØS. Flytting Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet (innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring). 37 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen. Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til 2013. Det var sterk vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra 2006. Figur 1: Nettoinnvandring til Norge 1967 – 2013, utvalgte land Kilde: SSB, tabell 07822 Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige. Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei. 38 Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene. Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell 07113 Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i 2003. Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst. Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per 1.januar 2012. Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i 1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo. Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger. 39 Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar 2012, etter innvandringsgrunn (andeler) Arbeid Familie Flukt Utdanning Bærum 35,5 35,6 19,4 8,4 Asker 35,6 37,8 19,3 6,2 Asker og Bærum 35,5 36,3 19,4 7,7 Vestby 26,9 41,0 25,9 5,2 Ski 25,3 41,2 28,4 4,2 Ås 26,5 32,9 14,2 25,2 Frogn 33,0 41,6 18,0 6,0 Nesodden 31,7 40,5 18,0 8,8 Oppegård 26,1 41,2 26,3 5,8 Enebakk 37,2 40,9 16,8 3,3 Follo 28,2 39,4 21,8 9,6 Aurskog-Høland 46,7 41,7 9,3 1,2 Sørum 43,2 38,3 13,1 4,3 Fet 44,5 35,6 15,5 3,5 Rælingen 24,6 47,7 22,8 4,3 Lørenskog 28,2 42,2 24,5 4,1 Skedsmo 25,9 42,7 27,1 3,2 Nittedal 40,6 40,6 12,4 5,6 Nedre Romerike 31,5 42,1 21,8 3,7 Gjerdrum 56,1 28,6 10,3 3,4 Ullensaker 30,7 43,4 21,6 3,3 Nes (Ak.) 33,7 39,9 22,1 3,0 Eidsvoll 35,2 45,6 14,2 3,9 Nannestad 41,7 40,4 12,4 3,7 Hurdal 31,6 42,7 10,3 13,7 Øvre Romerike 35,3 41,8 18,0 3,6 Akershus 32,8 39,5 20,4 6,2 Oslo 26,3 43,6 21,1 8,1 Norge 31,3 39,4 22,3 5,9 Kilde: IMDi. Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i kommunene i Akershus. 40 41 3. Asylsøkere Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning. Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad behandlet der. 66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse I følge FN søkte totalt 621 000 personer om asyl i 2013 og 500 000 av disse søkte asyl i et europeisk land. Samme år søkte nær 12 000 personer asyl i Norge. Dette var en økning fra 9 800 personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da 17 200 personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn. Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan. Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria. Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall Innvilget opphold, Antall beboerer Antall søknader Antall søknader andel av på mottak i mottat jan-nov behandlet jan- realitetsbehandlede november 2014 2014 nov 2014 søknader Eritrea 4 288 Somalia 1 785 Syria 1 664 Etiopia Afghanistan 2 814 2216 95,7 773 884 65,3 1 821 1 297 98,5 1 071 329 258 75,0 886 500 535 64,7 72,8 Sudan 865 781 351 Irak 566 170 156 37,1 Iran 542 93 152 43,3 Russland 377 209 243 10,8 335 370 4,5 10 712 9 328 66,5 Nigeria Alle 208 14 751 Kilde: UDI 42 66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden januar til november 2014. Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria. 5 400 personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013 Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer på asylmottak i Norge. Av disse ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700 personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84 prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013). Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november 2014 8,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014). Asylmottak i Akershus I november 2014 bodde 14 751 personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på asylmottak i Akershus (UDI). Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser fra det offentlige mens søknaden er til behandling. Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014 Bjørnebekk statlige mottak Dikemark statlige mottak for asylsøkere Hvalstad avlastningstransitt Skedsmo statlige mottak Totalt Antall beboere i november Maksimalt 2014 antall plasser Kommune Type mottak Ås Ordinært mottak 177 200 Asker 126 150 Asker Ordinært mottak Transittmottak for enslige mindreåringe 99 110 Skedsmo Ordinært mottak 174 182 576 642 Kilde: UDI 43 4. Bosetting og integrering av flyktninger Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt. Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. Bosetting av flyktninger i Akershus Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune. IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi). Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september 2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013). Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden 2006 – 2013 ble 3 379 flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i 2013. Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (66,5 prosent). Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal. Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1). Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3). 44 Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden 2006 – 2013 Anmodning om å bosette flyktninger 2013, antall Bærum Vedtak om å bosette flyktninger 2013, antall Bosatte i 2013 per tusen innbyggere 1.1.2013 Faktisk bosetting i 2013, antall Bosatt per 1000 innbygger (1.1.2013) 2006-2013 Faktisk Vedtak vs. bosatte vs anmodning i anmodning i Bosatt prosent 2013 prosent 2013 2006-2013 135 135 91 0,8 100,0 67,4 662 5,7 Asker 70 50 46 0,8 71,4 65,7 399 6,9 Vestby 30 15 17 1,1 50,0 56,7 102 6,5 Ski 50 20 39 1,3 40,0 78,0 226 7,7 Ås 15 15 22 1,3 100,0 146,7 117 6,7 Frogn 15 10 19 1,2 66,7 126,7 102 6,6 Nesodden 20 20 18 1,0 100,0 90,0 122 6,8 Oppegård 35 35 26 1,0 100,0 74,3 206 7,9 Enebakk 15 5 4 0,4 33,3 26,7 34 3,2 Aurskog-Høland 20 10 12 0,8 50,0 60,0 68 4,5 Sørum 15 15 14 0,9 100,0 93,3 81 5,0 Fet 15 10 9 0,8 66,7 60,0 41 3,8 Rælingen 26 10 13 0,8 38,5 50,0 110 6,7 Lørenskog 50 22 20 0,6 44,0 40,0 214 6,2 Skedsmo 70 60 76 1,5 85,7 108,6 410 8,1 Nittedal 15 15 19 0,9 100,0 126,7 88 4,0 Gjerdrum 15 10 5 0,8 66,7 33,3 20 3,2 Ullensaker 20 15 11 0,3 75,0 55,0 85 2,7 Nes 20 20 17 0,9 100,0 85,0 144 7,3 Eidsvoll 20 15 19 0,9 75,0 95,0 82 3,7 Nannestad 15 10 10 0,9 66,7 66,7 53 4,6 Hurdal 10 4 0 0,0 40,0 0,0 13 4,8 Akershus 696 521 507 0,9 71,4 73,0 3 379 5,6 Oslo 490 450 444 0,7 91,8 90,6 3 144 5,0 9 909 6 589 6 460 1,3 66,5 65,2 41 843 8,3 Norge Kilde: IMDi. Introduksjonsprogrammet Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet. Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014) 45 1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i 2013 1 131 personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i 2013. 4,5 prosent av disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33 personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB, tabell 08437). Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de ulike tiltakene overstiger 100. Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013 Norge Menn Akershus Kvinner Menn Kvinner Norskopplæring med samfunnskunnskap 86,8 88,5 83,8 85,2 Språkpraksis 31,4 30,2 25,5 24,7 Godkjenning av utdanning 2,7 2,2 3,1 1,9 Arbeid offentlig 7,9 4,5 7,3 3,4 Arbeidspraksis 14,9 12,2 14,2 12,9 1,4 0,8 0,7 0,9 Kurs i regi av kommune/stat 26,8 25,9 12,2 13,6 Grunnskole 18,0 13,6 11,1 14,9 Yrkesprøving Fag i videregående skole Annet Antall deltakere i alt 3,4 2,2 6,0 4,1 44,6 45,3 28,1 21,8 6 756 6 925 549 582 Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune. Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn. Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig. Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi). I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, AurskogHøland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. 46 Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet 2010-2013 2013 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program 2012 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program 2011 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program 2010 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program Rælingen 85,7 14 58,8 17 75,0 12 42,9 7 Vestby 83,3 12 0,0 6 0,0 5 57,1 7 Nes 66,7 18 76,9 13 80,0 5 66,7 6 Asker 66,7 30 68,3 41 65,4 26 66,7 18 Skedsmo 64,3 28 37,5 32 33,3 18 40,0 20 Lørenskog 62,5 24 50,0 16 40,0 10 33,3 9 Bærum 61,1 54 57,1 35 68,2 22 64,1 39 Ski 43,8 16 63,2 19 ** 64,3 14 Oppegård 42,1 19 50,0 20 60,0 60,0 15 Ås 33,3 9 ** 20,0 5 Nesodden 28,6 7 ** Aurskog Høland 25,0 8 14,3 Frogn 0,0 7 20,0 5 42,9 Sørum ** 33,3 9 83,3 6 ** Nannestad ** 33,3 6 ** ** Fet ** 33,3 6 * * Ullensaker ** ** ** 25,0 Hurdal ** * * * Nittedal ** * ** * Enebakk ** * * ** Eidsvoll ** ** * ** ** ** 7 ** Gjerdrum ** ** Kilde: IMDi. * Ingen deltaker avsluttet program dette året ** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet 5 ** * * ** ** 7 8 47 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. 17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per 1.1.2014 Norskfødte med to innvandrerInnvandrere, foreldre, andel av bef. andel av bef. Alle personer Norskfødte med med to innvandrerinnvandrerbakgrunn, Innvandrere, foreldre, andel av bef. antall antall Alle personer med innvandrerbakgrunn, antall Bærum 15,8 2,9 18,7 18 768 3 402 22 170 Asker 15,2 2,7 17,9 8 845 1 590 10 435 Asker og Bærum 15,6 2,8 18,4 27 613 4 992 32 605 Vestby 11,9 2,2 14,1 1 902 345 2 247 Ski 12,4 3,0 15,4 3 671 888 4 559 Ås 16,5 2,9 19,4 2 957 520 3 477 9,3 1,4 10,6 1 450 215 1 665 Nesodden 11,4 1,4 12,8 2 088 260 2 348 Oppegård 11,2 2,3 13,5 2 937 611 3 548 Enebakk 10,8 2,1 12,9 1 146 224 1 370 Follo 12,0 2,3 14,3 16 151 3 063 19 214 9,2 1,2 10,4 1 419 187 1 606 Sørum 12,8 2,5 15,4 2 169 428 2 597 Fet 11,5 2,2 13,7 1 274 241 1 515 Rælingen 15,8 4,9 20,7 2 650 828 3 478 Lørenskog 17,6 6,2 23,8 6 106 2 138 8 244 Skedsmo 17,4 5,5 22,8 8 895 2 803 11 698 Nittedal 11,1 3,0 14,1 2 482 672 3 154 Nedre Romerike 14,8 4,3 19,2 24 995 7 297 32 292 Gjerdrum 11,4 1,4 12,8 716 90 806 Ullensaker 15,4 3,8 19,2 5 003 1 228 6 231 Frogn Aurskog-Høland Nes 9,1 1,2 10,4 1 844 249 2 093 Eidsvoll 10,0 2,0 12,0 2 262 453 2 715 Nannestad 13,2 2,2 15,4 1 546 253 1 799 7,6 0,5 8,1 205 14 219 Øvre Romerike 12,1 2,4 14,4 11 576 2 287 13 863 Akershus 14,0 3,1 17,0 80 336 17 639 97 975 Oslo 23,9 7,2 31,1 151 722 45 893 197 615 Norge 12,4 2,5 14,9 633 110 126 075 759 185 Hurdal Kilde: SSB tabell 07108, 07110 48 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus. Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra 7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal til 6,2 prosent i Lørenskog. Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1 prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent). SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014). Botid blant innvandrere Tabell 8 viser innvandrere1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med kort botid som med lang botid. Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Akershus Norden minus Norge VestEuropa minus Norden EU-land i ØstAsia med ØstEuropa Europa minus EU Tyrkia Afrika NordAmerika Sør- og og MellomOseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 22,3 28,0 61,7 19,6 24,0 37,7 25,2 24,5 34,5 Botid 5-9 år Botid 10 år og over 12,3 20,0 27,7 22,0 16,8 22,0 13,4 19,2 20,1 65,5 52,0 10,7 58,3 59,1 40,3 61,4 56,3 45,4 Botid 0-4 år 2 423 2 274 12 556 1 167 6 019 2 352 406 527 27 724 Botid 5-9 år Botid 10 år og over 1 336 1 622 5 634 1 309 4 217 1 375 215 413 16 121 7 123 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk 4 221 2 174 3 467 14 795 2 512 989 1 210 36 491 Andeler Antall Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på Øvre Romerike enn i de andre delregionene. Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes alder. 1 49 Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Delregioner i Akershus Norden minus Norge VestEuropa minus Norden EU-land i ØstØstEuropa Asia med Europa minus EU Tyrkia Afrika NordAmerika Sør- og og MellomOseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 20,4 28,2 57,0 20,6 32,4 34,4 27,2 29,6 35,3 Botid 5-9 år Asker og Botid 10 år Bærum og over 12,4 17,2 32,3 22,2 17,7 20,0 11,3 20,4 20,9 67,3 54,6 10,7 57,2 49,9 45,5 61,5 50,1 43,8 Botid 0-4 år 18,6 26,8 58,3 17,5 28,1 41,5 23,3 22,1 33,1 Botid 5-9 år Botid 10 år og over 11,4 18,5 26,7 17,8 17,1 24,0 14,1 17,8 19,1 70,0 54,7 15,0 64,6 54,9 34,5 62,6 60,1 47,8 Botid 0-4 år 24,0 26,8 65,0 19,8 16,0 36,6 20,9 20,7 31,9 Botid 5-9 år Botid 10 år Nedre Romerike og over 12,5 23,5 25,4 23,4 15,3 23,9 18,2 17,7 19,4 63,5 49,7 9,6 56,8 68,7 39,4 60,9 61,6 48,7 Botid 0-4 år 29,8 32,7 67,6 20,1 23,7 42,0 26,1 22,7 40,2 Botid 5-9 år 13,2 Botid 10 år Øvre 57,0 Romerike og over Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 26,0 23,9 25,0 19,4 18,6 15,2 21,0 20,9 41,2 8,5 54,9 56,9 39,4 58,7 56,3 38,8 Follo Polakker er største landgruppe i Akershus Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største landgruppene i Akershus per 1. januar 2014. Det var de samme tre gruppene som var størst i 2013. Tabell 10: Største bakgrunnsland per 1.1.2014. Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per 1.1.2014 Polen Sverige Pakistan Litauen Iran Vietnam Danmark Irak Tyskland Filippinene 12901 6141 6138 4280 4003 3773 3555 3480 3083 3038 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket finnes i vår tabellbank 50 Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte 2013-2014. Akershus Bakgrunnsland Vekst 2013-2014, antall Polen Litauen Pakistan Filippinene Romania Russland Eritrea India Iran Somalia 1316 522 354 289 255 232 226 210 210 188 Vekst 2013-2014, prosent 11,4 13,9 6,1 10,5 31,5 10,9 20,8 10,8 5,5 8,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522 personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255 personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer). Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0 prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen. Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent). Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4 prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7 prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med bakgrunn fra disse to landene. 51 Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per 1.1.2014, vist som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig) Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 52 Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper. Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen. Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per 1.1.2014, etter verdensdel Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste årene. Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene 53 ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to landgruppene. Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år. For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år. Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 54 55 6. Utdanning Barnehage 91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i 2013. Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn1 var 79,0 prosent, en differanse på 12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner innad i fylket. Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til Andel barn 1-5 innvandrerbarn år med 1-5 år, ekskl. barnehageplass utvalgte land* Differansen1 mellom andel minoritetspråklige barn med barnehageplass og andel barn totalt med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Bærum 90,0 78,0 -12,0 13,8 Asker 91,0 75,8 -15,2 13,8 Vestby 94,3 88,4 -5,9 12,3 Ski 91,1 81,9 -9,2 12,5 Ås 93,2 80,1 -13,1 15,1 Frogn 89,1 70,2 -18,9 7,6 Nesodden 94,1 71,4 -22,7 6,1 Oppegård 92,6 80,6 -12,0 9,4 Enebakk 86,4 67,5 -18,9 8 Aurskog-Høland 87,5 55,8 -31,7 7,4 Sørum 86,8 68,0 -18,8 12,1 Fet 86,5 68,5 -18,0 9,8 Rælingen 92,0 76,9 -15,1 16,8 Lørenskog 97,3 98,0 0,7 22,1 Skedsmo 89,0 80,5 -8,5 21,2 Nittedal 93,0 78,2 -14,8 8,8 Gjerdrum 94,6 80,0 -14,6 9,2 Ullensaker 95,9 85,5 -10,4 14,9 Nes (Ak.) 92,1 69,0 -23,1 7,4 Eidsvoll 91,6 73,5 -18,1 9,2 Nannestad 87,9 69,5 -18,4 11 Hurdal 87,8 50,0 -37,8 4,6 Akershus 91,3 79,0 -12,3 13,3 Oslo 85,0 77,0 -8,0 26,8 Norge 90,0 76,8 -13,2 13,2 Kilde: SSB tabell 04909 *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 1 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett. 1 I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk 56 I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage – en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog. Grunnskole Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale prøver. Tabell 13: Grunnskolepoeng, 2013. Nasjonale tall Begge kjønn Gutter Jenter Innvandrere 34,9 33,3 36,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 38,9 37,2 40,6 Den øvrige befolkning 40,5 38,5 42,6 Kilde: SSB tabell 7497 Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på nasjonale prøver. Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, 2013. Nasjonale tall Kilde: SSB tabell 07170 57 I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. Videregående skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk For skoleåret 2014 – 2015 oppga 3 379 av 23 770 søkere til videregående skoler i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av de to offisielle språkene i Afghanistan). De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering2. De som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass, studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret 2014-2015 ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass på ordinære utdanningsprogram. Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell vurdering, per programområde. Akershus Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 2013-2014 2014-2015 162 149 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 48 72 Ordinære Vg1 83 107 293 328 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 56 33 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 41 52 390 413 Sum Vg1 Sum Kilde: Akershus fylkeskommune. Deltagelse i videregående opplæring Blant 16-18 åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket. 2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering. 58 Tabell 15 viser hvor stor andel av 16-18-åringene som deltok i videregående opplæring per 1.januar 2014. Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til 4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med varsomhet. For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og norskfødte med samme landbakgrunn. Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer 16-18 år. Andel av befolkning 16-18 år. 1.januar 2014 Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Innvandrere med botid 5-9 år Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Innvandrere med botid 10 år og mer Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Øvrig befolkning Norskfødte Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Afrika, Asia etc.** Begge kjønn 42,4 34,3 81,1 86,5 92,6 93,2 87,8 94,5 94,2 Kvinner 46,2 28,6 76,7 84,4 100,0 94,5 84,6 95,2 93,4 Menn 38,3 37,7 87,0 89,4 87,5 92,0 91,3 94,0 94,9 Begge kjønn 45,5 30,9 87,1 90,6 84,2 90,1 77,8 91,1 94,2 Kvinner 52,0 37,1 84,6 93,8 72,7 86,7 69,2 91,3 94,3 Menn 40,0 26,1 88,9 87,5 100,0 92,9 85,7 91,0 94,1 Begge kjønn 60,0 45,8 97,2 84,4 88,2 89,8 91,4 95,0 94,4 Kvinner 59,6 54,7 100,0 80,0 85,0 88,4 81,3 96,1 94,5 Menn 60,4 38,8 95,5 88,7 92,9 91,1 100,0 93,8 94,4 Begge kjønn 63,3 29,2 87,9 93,7 77,3 93,8 92,3 95,9 94,3 Kvinner 50,0 34,4 95,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 94,3 Menn 72,4 25,0 76,9 100,0 66,7 88,6 85,7 92,1 94,3 Begge kjønn 52,2 36,1 87,6 87,8 86,3 91,5 87,1 94,4 94,3 Kvinner 52,1 39,6 87,0 85,0 85,5 91,7 82,0 95,6 94,1 Menn 52,2 33,6 88,2 90,8 87,2 91,3 92,1 93,2 94,5 Begge kjønn 56,6 42,0 85,4 85,7 85,5 88,9 89,3 91,8 93,7 55,1 44,8 87,1 85,5 84,8 89,3 88,7 92,3 93,7 58,1 40,0 83,8 85,9 86,1 88,5 89,9 91,3 93,7 Hele landet Kvinner Menn Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Stor variasjon i gjennomføringsgrad Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008 som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning. Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på 10 år eller mer. Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn. Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere 59 gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn var langt lavere. Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, 2008-2013 Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Akershus Andel Norge Akershus Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Øvrig befolkning Norskfødte Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Afrika, Asia etc.** 57,1 52,0 72,7 48,5 60,0 65,6 75,0 68,6 74,9 Menn 71,4 39,7 75,0 32,8 36,4 59,6 76,9 58,7 70,3 Kvinner 42,9 66,7 66,7 63,8 78,6 73,7 73,3 80,3 80,0 Begge kjønn 63,0 48,9 62,9 49,3 66,0 61,8 79,1 65,6 72,0 Menn 61,1 41,5 50,7 42,9 57,6 53,9 73,4 57,0 67,7 Kvinner 64,9 56,8 75,0 55,3 72,4 70,6 84,3 75,2 76,6 Begge kjønn 16 10 6 175 88 87 65 27 38 607 266 341 8 6 2 90 36 54 66 22 44 580 243 337 15 4 11 101 38 63 59 31 28 453 208 245 21 10 11 106 47 59 190 88 102 1288 586 702 4244 2105 2139 40754 19877 20877 Menn Begge kjønn Norge Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Innvandrere med botid 10 år og mer Begge kjønn Kvinner Antall Innvandrere med botid 5-9 år Menn Kvinner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Deltagelse i høyere utdanning Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i 2013. Dette gjelder både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og innvandrerstatus.2013. Nasjonale tall Norskfødte med to innvandrerforeldre Øvrig befolkning Innvandrere 19-24 år 25-29 år 30-34 år Befolkningen totalt Begge kjønn 16,2 40,6 35,9 33,7 Menn 13,6 35,5 29,2 27,5 Kvinner 18,8 46,1 43,0 40,1 Begge kjønn 8,4 20,4 17,0 15,0 Menn 7,6 19,4 14,9 13,3 Kvinner 9,2 21,3 19,3 16,8 Begge kjønn 4,3 7,9 7,1 6,4 Menn 3,4 7,6 5,5 4,9 Kvinner 5,3 8,3 8,9 7,9 Kilde: SSB tabell 7497 Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen siden 2009. Andelen innvandrere som tar høyere utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst menn i alderen 19-24 år. 60 Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per 1.januar 2014. 23,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning. Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen. 43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike utdanningsinstitusjoner. 40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent. Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning. Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014. Akershus Andeler Kvinner Innvandrere Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole, lavere nivå Universitet/høyskole, høyere nivå Ingen eller uoppgitt utdanning Norskfødte med to Grunnskole innvandrerforeldre Videregående skole Universitet/høyskole, lavere nivå Universitet/høyskole, høyere nivå Ingen eller uoppgitt utdanning Øvrig befolkning Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole, lavere nivå Universitet/høyskole, høyere nivå Ingen eller uoppgitt utdanning Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Menn 20,9 23,2 24,3 11,5 20,1 39,2 31,1 20,8 6,8 2,2 24,0 39,7 28,0 7,8 0,4 Antall Begge kjønn Kvinner 20,3 25,7 16,1 10,6 27,3 47,6 30,1 13,3 6,3 2,6 25,0 41,8 20,7 12,1 0,5 20,6 24,5 20,0 11,0 23,8 43,6 30,6 16,9 6,6 2,4 24,5 40,7 24,4 9,9 0,5 Menn Begge kjønn 35 703 38 399 74 102 2 605 2 790 5 395 189 805 183 922 373 727 Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper. Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank. 61 Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014 Asker og Bærum Innvandrere Norskfødte Øvrig befolkning Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Grunnskole 16,3 19,9 24,5 23,2 Videregående skole 23,3 24,2 25,2 26,4 Universitet/høyskole, lavere nivå 22,2 21,6 18,2 16,5 Universitet/høyskole, høyere nivå 15,1 12,5 7,8 6,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 23,0 21,7 24,4 27,5 Grunnskole 39,5 40,6 45,4 49,7 Videregående skole 30,3 30,5 30,6 31,0 Universitet/høyskole, lavere nivå 19,4 18,3 16,0 12,9 Universitet/høyskole, høyere nivå 8,2 7,7 6,0 3,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,6 2,8 1,9 2,9 Grunnskole 16,1 23,4 28,7 33,5 Videregående skole 34,4 41,5 43,8 45,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 31,5 25,0 21,1 17,0 Universitet/høyskole, høyere nivå 17,4 9,7 6,0 3,6 0,5 0,4 0,4 0,5 Ingen eller uoppgitt utdanning Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Andel overkvalifiserte Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte3. Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn. 2012. Nasjonale tall Innvandrere fra EU/EØS etc.** Innvandrere fra Asia, Afrika etc.** Hele Øvrig befolkning befolkningen Alle aldersgrupper 22,7 27,3 4,5 7,8 Under 30 år 41,5 24,1 10,5 13,8 30-39 år 27,6 24,0 5,1 9,5 40-49 år 16,1 29,4 3,0 6,0 50-59 år 16,4 32,0 2,6 5,7 60 år og over 10,2 34,0 2,9 4,3 Menn 20,1 22,6 3,7 6,4 Kvinner 25,7 32,5 5,6 9,9 Kilde: Villund 2014 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i 2012. 22,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden 2007-2012, mens andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014). 3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte, selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning. 62 63 7. Deltagelse i arbeidslivet Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa Figur 8 viser andel sysselsatte1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn (2 254 574 personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa (134 601 personer), 3,4 prosent fra Asia (92 064 personer) og 3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land (83 123 personer). Figur 8: Andel sysselsatte (15 – 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell 08435 Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn (249 183 personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc.2 (26 597 personer) og 7,1 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.3 (21 107 personer). Andelen fra Afrika, Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285). Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent), bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og 1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra 15 – 74 år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk). 2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. 64 anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent)4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent), men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435). Sysselsettingsgrad Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med. Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc. har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. i alle kommunene i Akershus. Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og VestEuropa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837). 4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser. 65 Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad. 2013 Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom innvandrere og befolkningen Befolkning Innvandrere Innvandrere eksl. Innvandrere ekskl. fra EU/EØS fra Afrika, Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng) etc.* Asia etc.** Differanse i sysselsettingsgrad2 mellom innvandrere fra Afrika/Asia etc.** og EU/EØS etc.* (prosentpoeng) Vestby 70,1 65,7 -4,4 72,6 58,8 -13,8 Ski 70,7 63,8 -6,9 72,6 56,5 -16,1 Ås 70,7 65,6 -5,1 71,7 60,0 -11,7 Frogn 68,8 65,8 -3,0 71,2 56,2 -15,0 Nesodden 68,4 68,9 0,5 74,9 57,7 -17,2 Oppegård 70,6 63,6 -7,0 73,2 54,0 -19,2 Enebakk 70,1 67,0 -3,1 70,9 61,7 -9,2 Bærum 72,0 66,3 -5,7 74,3 57,7 -16,6 Asker 70,7 66,6 -4,1 73,1 58,6 -14,5 Aurskog-Høland 68,4 64,3 -4,1 67,8 54,0 -13,8 Sørum 72,0 69,6 -2,4 73,2 63,8 -9,4 Fet 71,3 67,8 -3,5 71,0 61,7 -9,3 Rælingen 72,5 67,7 -4,8 76,9 61,8 -15,1 Lørenskog 69,9 64,5 -5,4 72,3 60,0 -12,3 Skedsmo 70,8 62,0 -8,8 71,1 57,2 -13,9 Nittedal 71,5 70,6 -0,9 75,7 64,2 -11,5 Gjerdrum 73,6 70,8 -2,8 75,5 56,8 -18,7 Ullensaker 71,4 68,1 -3,3 75,0 61,6 -13,4 Nes 68,8 63,9 -4,9 72,0 52,9 -19,1 Eidsvoll 68,4 64,6 -3,8 71,1 56,5 -14,6 Nannestad 70,6 70,2 -0,4 75,1 62,6 -12,5 Hurdal 66,1 66,3 0,2 71,6 56,9 -14,7 Akershus 70,7 65,9 -4,8 73,2 58,6 -14,6 Oslo 72,5 61,7 -10,8 74,1 54,3 -19,8 Hele landet 69,5 63,1 -6,4 73,0 54,1 Kilde: SSB, tabell 07285 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere. 2 Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc. innvandrere -18,9 Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 66 Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013 Befolkningen ekskl. innvandrere Menn Innvandrere totalt Kvinner Menn Innvandrere fra Innvandrere fra EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.* Kvinner Menn Kvinner Menn Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner (prosentpoeng) Bef. Innekskl. inn- vandrere Kvinner vandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 73,5 70,5 72,5 60,0 77,7 69,8 65,3 51,8 3,0 12,5 7,9 13,5 Asker 72,9 68,6 71,6 61,3 76,0 69,2 64,6 53,6 4,3 10,3 6,8 11,0 Vestby 73,2 66,9 68,1 63,1 73,4 71,3 60,9 57,0 6,3 5,0 2,1 3,9 Ski 72,4 69,0 67,6 59,7 75,6 68,5 59,5 53,8 3,4 7,9 7,1 5,7 Ås 72,7 68,7 70,1 60,0 74,0 68,4 66,1 53,4 4,0 10,1 5,6 12,7 Frogn 71,6 66,1 67,9 63,7 71,5 71,0 60,2 53,3 5,5 4,2 0,5 6,9 Nesodden 70,2 66,6 72,7 65,1 78,2 71,3 60,6 55,5 3,6 7,6 6,9 5,1 Oppegård 72,2 68,9 67,8 59,4 76,0 69,9 57,7 51,0 3,3 8,4 6,1 6,7 Enebakk 72,9 67,3 70,1 63,4 73,0 67,9 65,2 58,7 5,6 6,7 5,1 6,5 Aurskog-Høland 73,4 63,1 68,1 59,5 70,6 63,2 56,1 52,8 10,3 8,6 7,4 3,3 Sørum 75,7 68,3 73,3 64,8 75,3 69,6 69,0 59,4 7,4 8,5 5,7 9,6 Fet 73,6 69,0 71,5 63,0 72,8 68,0 68,1 56,3 4,6 8,5 4,8 11,8 Rælingen 75,3 69,7 74,1 60,9 78,8 73,8 70,0 55,1 5,6 13,2 5,0 14,9 Lørenskog 72,0 67,9 68,5 59,9 73,0 71,1 65,1 55,3 4,1 8,6 1,9 9,8 Skedsmo 73,5 68,0 67,1 56,3 71,8 69,9 63,8 51,3 5,5 10,8 1,9 12,5 Nittedal 73,0 69,9 75,1 65,2 78,3 71,4 69,4 60,1 3,1 9,9 6,9 9,3 Gjerdrum 76,1 71,1 75,5 62,3 78,3 68,6 62,0 52,7 5,0 13,2 9,7 9,3 Ullensaker 74,9 67,7 73,0 62,7 78,8 69,4 65,8 58,0 7,2 10,3 9,4 7,8 Nes 72,3 65,1 69,3 58,2 75,0 67,5 57,8 49,6 7,2 11,1 7,5 8,2 Eidsvoll 71,9 64,7 68,9 60,3 74,7 66,2 58,6 55,0 7,2 8,6 8,5 3,6 Nannestad 74,7 66,3 73,7 65,7 78,6 68,7 62,2 63,0 8,4 8,0 9,9 -0,8 Hurdal 66,9 65,2 70,0 62,6 77,0 65,5 55,2 58,3 1,7 7,4 11,5 -3,1 Akershus 73,1 68,3 70,7 60,6 75,8 69,5 64,2 53,9 4,8 10,1 6,3 10,3 Oslo 73,8 71,2 66,7 56,1 76,0 71,5 60,4 48,3 2,6 10,6 4,5 12,1 Norge 72,1 66,9 67,9 57,7 76,3 68,2 58,2 50,3 5,2 10,2 8,1 7,9 Kilde: SSB, tabell 07285 *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen. Sysselsettingsgraden varierer med botid Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år). Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største bakgrunnslandene i Akershus (per 1.1.2014) i tillegg til alle innvandrere samlet sett. Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia. Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene. Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam, Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er sysselsettingsgraden for disse mer stabil. 67 Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per 1.1.2014. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell 07284 68 Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet er holdt utenfor). Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus andel etablere Norge EU/EØS etc.* Asia, Afrika etc.** Bergverksdrift og utvinning 70,3 17,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 Varehandel, reparasjon av motorvogner 74,6 Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Antall etablere 12,2 74 47,6 5,5 435 8,4 17,1 346 56,0 8,8 35,2 159 31,9 12,8 55,3 47 Informasjon og kommunikasjon 88,2 5,7 6,1 279 Omsetning og drift av fast eiendom 80,4 2,0 17,6 51 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 85,9 8,2 5,9 631 Forretningsmessig tjenesteyting 56,9 25,7 17,4 276 Undervisning 86,4 7,6 6,0 317 Helse- og sosialtjenester 78,6 8,7 12,8 345 Kultur, underholdning og fritid i alt 88,4 6,0 5,6 319 Alle næringer 74,2 14,3 11,5 3 503 Kilde: SSB, tab 07291 (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med). *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år. I 4.kvartal 2013 var det 90 248 lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge. Tilsvarende tall for Akershus var 10 120 personer. Over halvparten av disse har bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4 prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i. 69 Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013 Kilde: SSB, tab 08070 42,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag. 3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2 prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og NordAmerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall per 4.kvartal 2013 Alle land Norden ellers VestEuropa ellers EU-land Østi ØstEuropa Europa ellers NordAmerika, Oseania Asia Sør- og MellomAmerika Afrika Akershus 3,7 42,1 18,4 17,2 2,6 3,8 2,4 1,2 2,5 Oslo 3,8 38,1 12,0 21,9 2,5 6,3 1,8 1,4 1,8 Norge 3,3 42,7 18,3 25,3 4,4 9,1 2,3 1,6 2,1 Kilde: SSB, tab 08070 70 71 8. Inntektskilder og økonomisk velferd Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder. Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer (sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Tabell 25: Inntektskilder, prosent. 2012. Nasjonale tall Personer med Personer med bakgrunn fra EU/EØS bakgrunn fra Afrika, etc.* Asia etc.** Alle personer med innvandrerbakgrunn Hele befolkningen Yrkesinntekter 71 78 84 70 Kapitalinntekter 5 2 2 2 Alderspensjon 9 2 3 1 Uførepensjon 4 2 1 4 Arbeidsavklaringspenger 2 3 1 5 Sosialhjelp i alt 1 2 0 5 Andre overføringer/ytelser 9 10 8 Kilde: SSB, tabell 10491 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 14 Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer og tilvarende mindre fra kapitalinntekter. For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene. Økonomisk velferd Figur 11 viser medianinntekt1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler2. 1 Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. 2 Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at 72 Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala). 2012. Hele befolkningen i Akershus=100 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum. Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av Nittedal. personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 73 I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har minst forskjell i inntekt mellom gruppene3. Vedvarende lavinntekt Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom – altså om man har mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten målt per forbruksenhet. Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til 2012. Akershus har en lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper. Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er høyest. Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning. 3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc. 74 Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter. 2010-2012 EU/EØS ect Asia, Afrika ect EU 50 Øvrig befolkning EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 20,2 Bærum 10,1 15,8 9,3 1,8 3,5 Asker 10,3 16,3 11,5 23,2 1,8 3,7 Vestby 7,1 9,9 10,5 22,6 1,5 4,0 Ski 8,1 14,1 9,4 19,9 1,2 3,6 27,7 Ås 14,1 17,7 17,5 2,6 5,5 Frogn 11,5 15,8 15,0 24,8 1,7 3,8 Nesodden 8,2 12,4 12,3 19,5 2,2 4,8 Oppegård 7,1 9,2 11,6 22,5 1,2 2,8 16,8 9,6 16,2 8,1 1,5 3,9 Aurskog-Høland 12,8 22,3 12,1 26,8 1,9 6,3 Sørum 11,3 19,3 9,8 20,4 1,3 3,4 Fet 12,2 18,2 10,8 16,6 1,0 3,3 16,5 Enebakk Rælingen 7,9 14,4 8,0 1,1 3,0 Lørenskog 9,6 14,4 9,1 18,5 1,4 3,5 Skedsmo 11,0 17,6 9,1 20,1 1,4 3,6 9,0 13,9 10,3 17,8 1,1 3,1 24,4 Nittedal Gjerdrum 4,8 12,7 15,9 0,5 2,8 Ullensaker 7,5 14,6 11,2 22,1 1,6 4,1 Nesodden 6,9 14,5 14,8 23,0 1,6 4,7 Eidsvoll 7,0 14,1 13,6 23,9 1,9 5,5 11,8 17,9 7,8 21,8 1,5 3,9 - 12,2 - 33,3 2,6 7,4 9,7 15,4 10,3 20,7 1,6 3,9 11,0 18,0 15,2 29,4 2,0 5,7 Nannestad Hurdal Akershus Norge Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra EU/EØS som har den høyeste andelen. 75 Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter. 2010-2012 Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 11,6 20,8 7,9 23,4 1,5 2,8 Asker 13,1 25,7 10,2 26,6 1,5 3,0 Vestby 18,8 23,2 13,6 31,2 1,5 3,7 Ski 9,5 14,6 10,2 24,8 1,1 3,1 Ås 19,1 26,0 10,8 24,8 2,2 4,5 Frogn 20,8 27,8 20,0 33,0 1,3 2,9 Nesodden 15,5 22,3 13,7 21,4 2,0 4,3 Oppegård - - 13,6 27,7 1,0 2,1 Enebakk - 30,5 8,8 20,1 1,0 3,1 Aurskog-Høland 20,4 37,8 12,9 32,3 2,1 6,0 Sørum 15,4 28,7 11,3 23,9 1,3 3,1 Fet 13,3 21,3 15,5 20,9 1,1 2,9 Rælingen 11,8 25,9 7,9 18,0 0,8 2,6 Lørenskog 7,5 13,6 8,4 20,2 1,4 3,3 Skedsmo 17,2 30,7 8,9 22,7 1,1 3,1 Nittedal 12,4 19,4 12,5 21,7 0,7 2,9 - 14,6 - - 0,0 2,2 Ullensaker 8,7 22,4 14,0 29,6 1,9 4,0 Nesodden - 21,9 17,9 26,8 1,5 4,6 Eidsvoll - 13,5 16,3 29,8 1,6 5,1 Nannestad - 18,4 7,7 30,3 1,8 3,1 Hurdal - - - - 4,1 9,3 Akershus 12,3 22,4 10,2 24,2 1,4 3,3 Norge 13,6 25,3 17,6 37,1 1,7 4,6 Gjerdrum Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 76 77 9. Valg og politisk representasjon Valgdeltagelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret. Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss usikkerhet knyttet til disse tallene2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder, kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og 59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over landsgjennomsnittet. Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall Verdensdel Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn 26-39 år 40-59 år 60 år og eldre Alle aldre Europa 22,5 29,8 43,7 60,2 41,7 Afrika 31,8 46,4 51,9 51,5 46,6 Asia 32,3 37,0 48,7 45,9 41,9 - 42,4 48,4 59,1 51,5 23,0 44,0 46,0 50,9 43,2 - - 42,4 66,0 53,0 Totalt 29,3 37,0 47,5 55,0 42,7 Europa 15,7 25,7 35,1 49,3 31,2 Afrika 36,6 31,2 50,0 37,4 37,2 Asia 24,6 29,5 36,5 27,7 30,8 - 33,3 49,2 51,1 43,3 Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Utenlandske statsborgere 18-25 år Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Totalt 16,6 26,7 34,9 24,3 28,5 - 42,1 40,4 47,1 42,5 19,6 27,1 36,5 47,3 31,9 Kilde: SSB tabell 09395 Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene 1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti årene, men man må da selv kreve dette. 2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene. 78 samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere deltok i valget. Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i 2011. Nasjonale tall Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Antall stemmeValgdeltagelse berettigede Utenlandske statsborgere Antall stemmeValgdeltagelse berettigede Pakistan 50,4 18 292 43,7 3 368 Vietnam 35,6 13 506 - - Iran 34,4 10 416 - - Irak 39,5 10 395 22,5 4 985 Bosnia-Hercegovina 30,8 9 277 17,9 2 798 Somalia 50,2 9 111 50,5 3 905 Tyrkia 34,1 8 622 23,2 2 266 Sri Lanka 57,2 7 273 - - Kosovo 18,0 6 776 - - Filippinene 42,0 6 065 36,0 2 735 Polen 43,5 4 614 8,0 24 868 Danmark 74,0 4 056 44,9 18 038 Russland 31,0 3 968 25,6 5 990 Thailand 39,0 3 333 32,5 5 242 Sverige 62,3 3 006 38,5 35 894 Tyskland 64,5 2 933 38,6 12 852 - - 46,1 10 116 Storbritannia Kilde: SSB tabell 09395 Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia. Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007 (fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2 prosent blant norske statsborgere). Stortingsvalg I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn landsgjennomsnittet (55,4 prosent). 79 Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2013. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 18-25 år 26-39 år 60 år og eldre 40-59 år Alle aldre Europa 39,9 44,4 60,0 65,5 55,1 Afrika 48,8 52,2 57,6 47,1 53,2 Asia 44,4 49,6 54,0 50,0 50,4 Nord- og Mellom-Amerika 43,8 55,0 63,9 70,7 63,3 Sør-Amerika 34,7 56,5 58,9 52,8 53,6 Oseania 30,0 40,0 70,4 72,3 62,6 Totalt 43,7 49 56,6 58,8 52,6 Kilde: SSB tabell 08328 Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder. Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde lavest deltagelse. Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2009 og 2013 og endring 2009-2013 (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i 2013. Nasjonale tall 2009 2013 Endring 2009Antall stemmeAntall stemme2013, Valgdeltagelse berettigede Valgdeltagelse berettigede prosentpoeng Pakistan 55,2 16 586 52,0 20 668 -3,2 Vietnam 36,4 12 718 49,2 14 689 12,8 Irak 48,6 8 425 43,0 13 279 -5,6 Somalia 52,8 7 029 58,2 12 409 5,4 Iran 52,4 9 327 48,8 11 617 -3,6 Bosnia-Hercegovina 36,8 8 845 49,0 10 059 12,2 Tyrkia 41,6 7 999 48,4 9 728 6,8 Sri Lanka 63,2 6 645 58,5 8 348 -4,7 Kosovo 25,2 5 984 28,5 7 660 3,3 Filippinene 53,2 5 459 56,9 6 992 3,7 Marokko 51,5 4 318 45,5 5 370 -6,0 India 60,0 4 217 53,0 5 205 -7,0 Polen 61,5 4 518 61,0 5 027 -0,5 Russland 54,0 3 329 51,5 4 981 -2,5 Afghanistan 50,0 1 821 53,5 4 953 3,5 Chile 54,5 4 294 51,5 4 900 -3,0 Danmark 79,4 4 218 80,5 4 049 1,1 Thailand 53,0 2 770 52,5 4 031 -0,5 Kina 36,5 2 695 39,7 3 491 3,2 Sverige 80,9 3 021 74,9 3 207 -6,0 Tyskland 73,9 2 870 80,9 3 118 7,0 Kilde: SSB tabell 08328 Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og 2013. Lavest valgdeltagelse hadde personer 80 med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene hadde lav deltagelse i 2009. Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak. Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg, men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg. Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013, Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011 Utenlandske statsborgere Differansen mellom Menn Kvinner menn og kvinner Menn Stortingsvalget 2013 Norske statsborgere med Norske statsborgere med innvandrerebakgrunn innvandrerbakgrunn Differansen mellom Differansen mellom Kvinner menn og kvinner Menn Kvinner menn og kvinner Akershus 30,2 37,2 7,0 40,1 42,9 2,8 52,3 58,2 5,9 Oslo 32,7 35,6 2,9 46,2 50,0 3,8 52,1 56,2 4,1 Hele landet 28,9 35,2 6,3 41,3 44,1 2,8 50,2 54,8 4,6 Kilde: SSB, tabell 08361, 08566 og 08625 Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt. Listekandidater til kommunestyrevalget Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** 2007 2011 2007 2011 2007 2011 Arbeiderpartiet 96,7 92,7 1,1 3,8 2,2 3,5 Fremskrittspartiet 98,1 94,3 1,1 4,6 0,8 1,1 Høyre 97,9 93,3 1,1 5 1 1,7 Kristelig Folkeparti 97,8 93,9 1 3,4 1,2 2,7 Senterpartiet 99,1 96,7 0,5 2,5 0,4 0,9 Sosialistisk Venstreparti 93,9 88,5 2,2 6,3 3,9 5,2 Venstre 97,2 92,3 1,4 5,5 1,4 2,2 Rødt 92,5 85,5 2,4 7,5 5,2 7 Alle partier 97,2 92,9 1,2 4,6 1,6 2,5 Kilde: SSB, tabell 06532 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i 2011 enn i 2007. Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011, mens Rødt og SV har høyest andel. 81 Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer og fylkesting er det en høyere andel. Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011. De fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn. Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i 2011. Andelen fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i 2011. Blant partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika, Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc. Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** 2003 2007 2011 2003 2007 2011 2003 2007 2011 Arbeiderpartiet 94,6 96,8 95,7 4,0 0,8 0,9 1,5 2,4 3,5 Fremskrittspartiet 92,9 98,3 98,6 6,1 1,3 0,8 1,0 0,4 0,6 Høyre 94,6 98,6 97,8 4,2 0,8 0,9 0,9 0,6 1,4 Kristelig Folkeparti 95,9 99,2 99,1 3,6 0,5 0,6 0,5 0,3 0,3 Senterpartiet 97,6 99,7 99,6 2,4 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 Sosialistisk Venstreparti 90,6 93,1 95,0 6,1 2,2 0,8 3,3 4,7 4,1 Venstre 95,6 98,6 98,6 3,7 0,5 1,1 0,7 0,9 0,3 Andre lister 94,8 98,7 98,2 4,4 0,4 1,3 0,8 0,9 0,5 Alle Partier 94,6 98,0 97,5 4,2 0,8 0,8 1,1 1,3 1,7 Kilde: SSB, tabell 04980 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene. Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer. Nasjonale tall 2003 2007 2011 93,5 97,9 97,9 EU/EØS etc.* 5,8 0,7 0,7 Afrika, Asia etc.** 0,7 1,4 1,4 Norge Kilde: SSB, tabell 4996 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 82 83 10. Innenlands flytting Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen. Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen. Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden. Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, 2011-2013 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett, men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden 2011-2013. En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. 84 Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden 2011-2013 (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). 85 Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner 2011-2013. 3-årig gjennomsnitt EU/EØS etc.* Norge Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus 268 173 441 149 -52 117 152 54 111 -70 460 89 84 30 -54 -134 -54 115 75 27 95 111 190 -43 12 391 1367 Afrika Asia etc.** 20 14 34 27 4 10 26 29 39 22 158 32 18 44 29 -17 -14 22 114 -9 24 38 52 34 5 143 449 189 80 269 5 38 -34 5 5 37 28 85 18 64 9 85 153 232 21 583 -2 113 39 40 44 3 237 1173 Befolkningen totalt 477 267 744 181 -10 94 183 88 187 -20 703 140 165 83 60 2 164 157 772 16 231 187 282 35 19 770 2989 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand . 86 87 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i Norge 2011-2040, publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional fordeling av personer med innvandrerbakgrunn). Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen «personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre. Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030? Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0 prosent i 2014. I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til 26,3 i 2030. Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd), men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen. Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av befolkning 2011 Antall 2020 2030 2040 Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Middelalternativet 76 549 14,0 137 793 21,8 187 608 26,3 216 981 28,3 Høyalternativet 76 549 14,0 150 036 23,1 230 638 29,8 307 838 34,7 Lavalternativet Kilde: Texmon 2012 76 549 14,0 124 544 20,3 154 874 23,4 165 202 24,2 Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på 773 95 i Akershus per 1.januar 2030. Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som tilsier en folkemengde på 761 295 personer ett år før, noe som er veldig nærme utviklingen i SSBs høyalternativ fra 2011. Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i 2030. 88 89 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen 49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er imidlertid befolkningen mer positivt innstilt. Innvandring grunnet flukt Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag. Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot flere flyktninger med behov for beskyttelse Kilde: SSB tabell 08783 og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i nærområdet er enda lavere (36 prosent). Arbeidsinnvandring Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst- 90 Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse. Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere Kilde: SSB, tabell 08778 De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29 prosent), men andelene har sunket de siste ti årene. Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i 2014. 91 Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja Kilde: SSB, tabell 05916 I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68 prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt). Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i perioden 2002- 2014. Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena. 92 Figur 17: Andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena Kilde: SSB, tabell 08784 Integrering IMDi spør i sin undersøkelse om befolkningens syn på integreringen av innvandrere. I 2013 svarte 41 prosent at de syns integreringen fungerer ganske dårlig (31 prosent) eller meget dårlig (10 prosent). 21 prosent svarte ganske bra, mens kun 1 prosent svarte meget bra. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andel som oppga at integreringen fungerte ganske dårlig og en økning i andel som svarte «verken eller» på dette spørsmålet. Figur 18: Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning? Problemer med integrering av innvandrere skyldes…. (andel som svarer «passer helt»/ «i stor grad» eller «passer ganske godt»/ «i noen grad») Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 På spørsmål om hva som er årsaken til problemer med integreringen av innvandrere svarte 87 prosent mangelfull innsats fra innvandreres side i 2012, mens 73 prosent mente årsaken lå hos myndighetene og 68 prosent hos den øvrige befolkningen (se figur 18). 51 prosent mente det skyldes diskriminering av innvandrere. I den siste 93 utgaven av integreringsbarometeret endret IMDi kategoriene fra «passer helt/ganske godt/ganske dårlig/ ikke i det hele tatt» til «i stor grad/noen grad/liten grad/overhodet ikke». Det er vanskelig å si om endringene i andel fra 2012 til 2013 skyldes en endring i holdninger eller at respondentene oppfatter de nye svarkategoriene annerledes enn de gamle. IMDi spør også om hva befolkningen mener er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet. Respondentene ble bedt om å velge tre kriterier. Figur 18 viser hvor stor andel som valgte de ulike kriteriene i 2012 og 2013. I 2013 oppga 71 prosent at det å kunne forsørge seg selv og sin familie var viktigst for å være godt integrert, mens 70 prosent oppga at det var viktigst å ha gode norskkunnskaper. I 2012 var gode norskkunnskaper klart den hyppigst oppgitte indikatoren (80 prosent). Andelen som krysset av for å ha arbeid, ha norske venner og å ikke bli diskriminert var noe lavere i 2013 enn i 2012. Andelen som mente det å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet økte fra 38 prosent i 2012 til 53 prosent i 2013. I den siste undersøkelsen ble spørsmålet omformulert fra «å dele et sett av grunnleggende verdier» til «å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet». Dette kan ha bidratt til at flere krysset av for dette alternativet og den store økningen fra 2012 til 2013 er derfor vanskelig å tolke. Figur 19: Spørsmål: Hva mener du er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet? Sett kryss for de tre kriteriene du syns er viktigst Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 94 Kilder Hernes, Vilde og Tronstad, Kristian Rose (2014): Komparativ analyse av introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark. NIBR-rapport 2014:19 Høydahl, Even (red), (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner. Rapporter 2014/23, Statistisk sentralbyrå Texmon, Inger (2012): Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040. Rapporter 2012/11, Statistisk sentralbyrå UDI, årsrapport 2013 http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/arsrapport-2013/ UDI, månedsrapport for busetting, november 2014 http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_nov_2014.p df Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere, 2007-2012. Rapporter 2014/28, Statistisk sentralbyrå 95 Vedlegg – 10 største bakgrunnsland per kommune1 Asker og Bærum Bærum - totalt 139 land med 3 eller flere personer Asker - totalt 117 land med 3 eller flere personer 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 3192 3506 314 1603 1675 72 4,5 Sverige 1491 1522 31 2,1 Sverige 736 764 28 3,8 Iran 1050 1110 60 5,7 Somalia 512 518 6 1,2 Filippinene 889 1007 118 13,3 Danmark 433 430 -3 -0,7 Pakistan 862 909 47 5,5 Pakistan 416 426 10 2,4 Danmark 857 867 10 1,2 Iran 331 381 50 15,1 Storbritannia 789 775 -14 -1,8 Tyskland 369 361 -8 -2,2 Irak 735 723 -12 -1,6 Storbritannia 322 349 27 8,4 9,8 Polen Russland 614 707 93 15,1 Litauen 277 337 60 21,7 Afghanistan 590 617 27 4,6 India 267 320 53 19,9 20 763 22 170 1407 9 775 10 435 660 6,8 Alle land 6,8 Alle land 1 Av personvernhensyn oppgir SSB kun bakgrunnsland med 3 personer eller mer. Alle kommuner har personer med bakgrunn fra andre land enn det vi får spesifisert fra SSB. «Alle land» i tabellen inkluderer alle personer med innvandrerbakgrunn– uavhengig av bakgrunnsland. 96 Follo Vestby - totalt 71 land med 3 eller flere personer 2013 Polen Ski - totalt 118 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 170 221 51 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 30 Polen 411 427 16 3,9 Somalia 171 169 -2 -1,2 Sverige 315 328 13 4,1 Sverige 151 168 17 11,3 Irak 313 315 2 0,6 Danmark 120 113 -7 -5,8 Kosovo 273 298 25 9,2 Irak 123 111 -12 -9,8 Pakistan 232 269 37 15,9 Tyskland 119 111 -8 -6,7 Danmark 167 169 2 1,2 Kosovo 83 87 4 4,8 Litauen 160 167 7 4,4 Filippinene 81 85 4 4,9 Iran 156 161 5 3,2 Pakistan 71 80 9 111 136 25 22,5 12,7 Somalia Vietnam 71 78 7 9,9 Vietnam 133 136 3 2,3 Alle land 2 121 2 247 126 5,9 Alle land 4321 4560 239 5,5 Ås - totalt 103 land med 3 eller flere personer 2013 Frogn - totalt 68 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent Polen 303 355 52 Sverige 191 202 11 Litauen 127 159 Tyskland 148 Etiopia 142 Danmark Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent 185 192 7 3,8 5,8 Sverige 185 189 4 2,2 32 25,2 Danmark 128 121 -7 -5,5 158 10 6,8 Tyskland 93 94 1 1,1 146 4 2,8 India 92 90 -2 -2,2 120 131 11 9,2 Somalia 75 73 -2 -2,7 Iran 115 128 13 11,3 Litauen 60 69 9 15 Irak 109 103 -6 -5,5 Storbritannia 60 60 0 0 Pakistan 122 102 -20 51 51 0 0 Kina 100 97 -3 38 44 6 15,8 3 235 3 477 242 1 602 1 665 63 3,9 Alle land 17,2 Polen 2013 -16,4 Filippinene -3 Afghanistan 7,5 Alle land 97 Nesodden - totalt 81 land med 3 eller flere personer 2013 Oppegård - totalt 92 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 241 257 16 6,6 Polen 290 338 48 16,6 Sverige 241 252 11 4,6 Pakistan 286 295 9 3,1 Danmark 158 170 12 7,6 Sverige 268 286 18 6,7 Tyskland 170 166 -4 -2,4 Danmark 166 172 6 3,6 Storbritannia 107 112 5 138 137 -1 -0,7 Somalia 77 76 -1 -1,3 Somalia 111 125 14 12,6 Litauen 57 71 14 24,6 Tyskland 114 117 3 2,6 Thailand 61 71 10 16,4 Irak 109 116 7 6,4 Filippinene 60 67 7 11,7 Vietnam 111 116 5 4,5 Romania 54 64 10 18,5 Litauen 79 112 33 41,8 2 191 2 348 157 3 288 3 548 260 7,9 Alle land 4,7 Iran 7,2 Alle land Enebakk - totalt 60 land med 3 eller flere personer 2013 Polen Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent 217 254 37 17,1 Pakistan 90 97 7 7,8 Litauen 82 90 8 9,8 Sverige 75 83 8 10,7 Tyskland 51 61 10 19,6 Iran 53 59 6 11,3 Danmark 39 41 2 5,1 Andre 42 40 -2 -4,8 Russland 38 39 1 2,6 Filippinene 40 38 -2 -5 1 259 1 369 110 8,7 Alle land 98 Nedre Romerike Aurskog-Høland - totalt 51 land med 3 eller flere personer 2013 Polen 390 Sørum - totalt 69 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 431 41 10,5 Polen 27,6 Litauen Litauen 152 194 42 Sverige 114 123 9 Tyskland 93 103 10 Thailand 68 69 1 Danmark 49 49 0 0 Iran Andre 43 43 0 0 Sri Lanka Romania 19 39 20 105,3 Danmark Myanmar 36 38 2 Latvia Alle land 31 32 1 1 424 1 606 182 7,9 Pakistan 10,8 Sverige 1,5 Tyskland 5,6 Afghanistan 3,2 Filippinene 12,8 Alle land Fet - totalt 54 land med 3 eller flere personer 2013 353 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 409 56 15,9 290 326 36 12,4 117 149 32 27,4 138 147 9 6,5 126 113 -13 -10,3 102 105 3 2,9 92 101 9 9,8 81 86 5 6,2 56 67 11 19,6 59 64 5 8,5 2 319 2 597 278 12,0 Rælingen - totalt 79 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent 2013 Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent Polen 235 312 77 32,8 Polen 337 382 45 13,4 Litauen 135 156 21 15,6 Vietnam 323 329 6 1,9 Sverige 94 99 5 286 301 15 5,2 Tyskland 90 82 -8 -8,9 Pakistan 257 290 33 12,8 Danmark 58 57 -1 -1,7 Irak 127 148 21 16,5 Vietnam 42 49 7 16,7 Sverige 131 138 7 5,3 Pakistan 51 49 -2 -3,9 Litauen 106 107 1 0,9 10 India Andre 40 44 4 Kosovo 47 43 -4 Sri Lanka 35 43 8 1 351 1 515 164 Alle land 5,3 Iran 95 102 7 7,4 -8,5 Afghanistan 88 100 12 13,6 22,9 Danmark 77 87 10 13 3 167 3 478 311 9,8 12,1 Alle land 99 Lørenskog - totalt 107 land med 3 eller flere personer Pakistan Skedsmo - totalt 109 land med 3 eller flere personer 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 1046 1107 61 5,8 Vietnam 1155 1246 91 7,9 Polen 700 731 31 4,4 Pakistan 1078 1136 58 5,4 Sri Lanka 604 644 40 6,6 Polen 872 932 60 6,9 Vietnam 586 602 16 2,7 Irak 766 778 12 1,6 Iran 402 407 5 1,2 Iran 654 674 20 3,1 Tyrkia 354 357 3 0,8 Sri Lanka 592 627 35 5,9 Litauen 266 356 90 33,8 Afghanistan 501 528 27 5,4 Sverige 306 299 -7 -2,3 Sverige 451 451 0 0 India 249 262 13 5,2 Litauen 346 371 25 7,2 Kosovo 196 213 17 8,7 Tyrkia 331 340 9 2,7 7 727 8 245 511 11 022 11 698 680 6,2 Alle land 6,6 Alle land Nittedal - totalt 75 land med 3 eller flere personer 2013 Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent Polen 294 380 86 29,3 Pakistan 255 270 15 5,9 Sri Lanka 253 262 9 3,6 Sverige 193 199 6 3,1 Vietnam 195 184 -11 -5,6 Litauen 140 163 23 16,4 Danmark 138 143 5 3,6 Tyskland 101 100 -1 -1 Filippinene 95 87 -8 -8,4 India 89 85 -4 -4,5 2 906 3 155 224 7,7 Alle land 100 Øvre Romerike Gjerdrum - totalt 38 land med 3 eller flere personer 2013 Ullensaker - totalt 90 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 205 210 Litauen 107 114 7 Sverige 62 53 -9 -14,5 Sverige Island 36 41 5 13,9 Litauen Andre 37 39 2 Irak 27 32 5 18,5 Vietnam Tyskland 32 32 0 0 Kosovo Danmark 34 32 -2 -5,9 Danmark Filippinene 23 24 1 4,3 Sri Lanka Romania Alle land 5 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2,4 Polen 608 732 124 6,5 Pakistan 530 543 13 2,5 451 445 -6 -1,3 323 376 53 16,4 325 335 10 3,1 264 294 30 11,4 203 227 24 11,8 187 201 14 7,5 178 183 5 2,8 5,4 Irak 14 19 5 35,7 Bosnia-H* 792 807 15 1,9 Alle land 20,4 164 183 19 11,6 5 689 6 231 529 9,3 * Bosnia- Hercegovina Nes - totalt 68 land med 3 eller flere personer 2013 Eidsvoll - totalt 81 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 20,3 Polen 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 251 302 51 389 453 64 16,5 Litauen 205 225 20 9,8 Litauen 206 206 0 0 Russland 121 119 -2 -1,7 Pakistan 123 147 24 19,5 Sverige 102 104 2 2 Sverige 131 145 14 10,7 Thailand 94 102 8 116 123 7 6 Tyskland 104 102 -2 -1,9 Thailand 110 119 9 8,2 Danmark 91 94 3 3,3 Danmark 100 101 1 1 Iran 76 85 9 11,8 Irak 84 81 -3 -3,6 Filippinene 67 74 7 10,4 Tyskland 68 77 9 13,2 Bosnia-H* 82 73 -9 75 75 0 0 1 898 2 092 182 2 444 2 715 251 10,3 Alle land 8,5 Filippinene -11 Russland 9,6 Alle land * Bosnia- Hercegovina 101 Nannestad - har 53 land med 3 eller flere personer 2013 Hurdal - totalt 23 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 328 380 52 15,9 Polen 11 22 11 100 Litauen 135 159 24 17,8 Sverige 23 21 -2 -8,7 94 127 33 35,1 Danmark 21 20 -1 -4,8 Sverige 118 123 5 4,2 Tyskland 23 19 -4 -17,4 Filippinene Pakistan 105 120 15 14,3 Thailand 11 11 0 0 Thailand 94 99 5 5,3 Estland 4 8 4 100 Tyskland 59 64 5 8,5 Brasil 8 8 0 0 Danmark 53 49 -4 -7,5 Litauen 4 7 3 75 Sri Lanka 37 46 9 24,3 Afghanistan 6 7 1 16,7 Somalia 44 43 -1 -2,3 Nederland 6 7 1 16,7 Alle land 1 608 1 799 174 201 218 17 8,5 10,8 Alle land 102 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: 22 05 50 00 [email protected] www.akershus.no Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Januar 2015 103 Referatsaker 104 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 1/15 15.01.2015 2015/643-1 Utvalg Eldrerådet Møtedato 26.01.2015 Referatsaker til eldrerådet 26.1.15 Innstilling Saken tas til orientering Oversikt over innkomne invitasjoner mm: 1. Invitasjon fra Buskerud fylkeskommune til eldrerådsseminar 2. – 3. mars 2015 på First Hotell Ambassadeur i Drammen Oslo, 16.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bjørg Irene Barslund 105 FYLKESELDRERÅDET Kommunale eldreråd i Buskerud fylke Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune Vår dato: 12.01.2015 Deres dato: «REFDATO» Vår referanse: Deres referanse: 2008/352-297 «REF» Vår saksbehandler: Rita Starup Andersen, tlf. 32808689 Invitasjon til eldrerådskonferanse 2.-3. mars 2015 på First Hotell Ambassadeur i Drammen Fylkeseldrerådet i Buskerud inviterer de kommunale eldreråd med sekretærer til eldrerådskonferanse på First Hotell Ambassadeur i Drammen 2.-3. mars 2015. Dette blir den siste konferansen for de kommunale eldrerådene i denne valgperioden, så vi håper mange har anledning til å delta. Priser på hotellet Helpensjon pr persjon er kr 1579 hvor alt er inkludert i prisen. For dagpakke er prisen kr 525.- pr dag. Faktura for oppholdet sendes de respektive kommuner etter endt konferanse. Program/temaer: Velferdsteknologi Smarttelefon/nettbrett Trygg Trafikk Kommunereformen Brukermedvirkning Oppsummering av svar fra de kommunale eldreråd på spørreundersøkelsen Fullstendig program vil bli ettersendt. Frist for påmelding for dere som trenger overnatting er 30. januar, og for dere som trenger kun dagpakke er påmeldingsfristen 13. februar til [email protected]. Med vennlig hilsen Rita Starup Andersen konsulent bfk.no BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Side 1 av 2 Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse [email protected] Telefon +47 32 80 85 00 Bankkonto 2200.07.13523 Foretaksregisteret NO 964 951 373 106 Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 2 107
© Copyright 2024