Les den her! - Sykehuset Innlandet HF
Årsrapport 2014 Visjon Virksomhetsidé Verdier Vi er der når du trenger oss! Våre oppgaver er: Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger avhengig av alder, det, når de trenger det, u konomi. bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og ø • Pasientbehandling Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: • Utdanning • Respekt for enkeltmennesket • Forskning • Åpenhet og redelighet • Opplæring av pasienter og pårørende • Kvalitet i prosess og resultat • Samarbeid, helhet og arbeidsglede Oppgavene skal vi utføre i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer. Styret i 2014 • Kontinuerlig virksomhetsutvikling Vår virksomhet skal gi befolkningen i Innlandet sikkerhet for rask tilgang på gode spesialisthelsetjenester når de har bruk for det. Bente Holm Mejdell (leder) Paul Hellandsvik (nestleder) Oddny Marie Prytz Hans Seierstad Dag Erik Pryhn Nils A. Røhne Hedi Anne Birkeland Liv Haugli Ove Talsnes Jørgen Hurum Lars Olav Fjose Kaija Eide Drønen Siri J. Strømmevold Administrerende direktør Organisasjonskart Helseforetaket var i 2014 organisert i ti divisjoner og fem stabsområder. Divisjonene ledes av divisjonsdirektør. Fagdirektør Økonomidirektør HR-direktør Direktør Kommunikasjon og samfunnskontakt Administrerende direktør rapporterer til styret. Divisjon SI ElverumHamar Divisjon SI Gjøvik Divisjon SI Lillehammer Prosjektdirektør Divisjon SI Kongsvinger Divisjon SI Tynset Divisjon Psykisk helsevern Divisjon Habilitering og rehabilitering Divisjon Medisinsk service Divisjon Prehospitale tjenester Divisjon Eiendom og intern service Opptaksområdet Fakta og tall Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde Opptaksområdet: ved utgangen av 2014, 402 072 personer. Mellom de Sykehuset Innlandet har i tillegg til Hedmark og Oppland, Nes kommune i Akershus som sitt opptaksområde. geografiske ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Antall enheter: • 42 enheter, derav seks somatiske sykehus og to psykiatriske sykehus Antall ansatte: Midtre Gauldal Rennebu • 6.853 årsverk med fast lønn og 655 årsverk med timelønn Holtålen Oppdal Røros Os Omsetning i 2014: • 7,8 milliarder kroner Tynset Lesja Tolga Folldal Opptaksområde: Dovre Engerdal Alvdal Sjåk Sel Otta Lom Vågå Rendalen Stor-Elvdal Areal: Ringebu N.-Fron S.-Fron Vang Øystre Slidre Øyer Gausdal Trysil Åmot V.Slidre Fagernes Lillehammer Etnedal Ringsaker N.Land N.Aurdal Gjøvik Løten Hamar S.Aurdal S.Land V.Toten Elverum Stange Våler Gran Åsnes Jevnaker Grue N.Odal Eidsvoll S.Odal Kongsvinger Nes Oslo Eidskog AurskogHøland • Hedmark: 27.388 km2 • Oppland: 25.174 km2 • Nes kommune i Akershus: 638 km2 • Totalt: 53.200 km2 Til sammenligning er Danmark 43.094 km2. Befolkningsgrunnlag 2014: Ø.Toten Lunner • 49 kommuner • Oppland 187.254 • Hedmark 193.719 • Nes kommune i Akershus 19.819 Avstander: • Eidskog – Os, 361 km • Lunner – Lesja, 307 km Grenser til: • 5 fylker i Norge • 3 fylker (län) i Sverige • Riksgrensen Sverige/Norge, ca. 40 mil 3 Årsberetning 2014 1. Leders beretning Sykehuset Innlandet HF oppnådde gode resultateter innenfor mange områder i 2014, og regnskapet viser et positivt resultat på 64,7 millioner kroner når endring i pensjonskostnader er trukket ut av resultatet. Til tross for overskudd, har ikke foretaket en bærekraftig økonomisk utvikling. Investeringsnivået er langt under behov og det er akkumulert nærmere to milliarder kroner i etterslep på investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi. Helseforetaket arbeider målrettet med å få på plass en mer hensiktsmessig sykehusstruktur, og det er igangsatt prosesser for å videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske struktur på kort og mellomlang sikt. Sykehuset Innlandet HF (SI) mottok ”Oppdrags- og bestillingsdokumentet” (OBD) i foretaksmøtet 13. februar 2014 og dokumentet ble lagt fram for styret 20. februar i sak 10/2014. Foretaket har rapportert til Helse Sør-Øst RHF hver måned om utviklingen og utarbeidet og styrebehandlet to tertialrapporter. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet har vært sentralt, spesielt var det stilt krav om konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetid og unngå fristbrudd. Egen strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for SI (2014-2017), ble vedtatt i styresak 48/2014. Styresaken ble bygget på den regionale strategien og belyste satsningsområdene innenfor kvalitet og pasientsikkerhet. Ved behandling av strategien, vedtok styret at det skulle være fokus på kreftbehandling, uønskede hendelser, pasientskader og pasientadministrativt system for planperioden 2014-2015. Styret ba om at fokusområdene skulle gjennomgå en løpende vurdering og følges opp gjennom egne styresaker og hensiktsmessige rapporteringer til styret. Det har vært stor oppmerksomhet på ventetidene i flere år, men det har ikke lykkes å få bort ventelistene med pasienter som har ventet over ett år på utredning og/eller behandling, i hovedsak pasienter som har behov for, men ikke rett til, spesialisthelsetjenester. Det har vært fagområdene øre-nese-hals, øye og nevrologi som har hatt de største utfordringene med langtidsventende. Disse tre områdene har til sammen 88 prosent av de langtidsventende. 4 Helse Sør-Øst RHF etablerte i 2014 et tilgjengelighetsprosjekt. I samarbeid med SI ble det utarbeidet en gjennomføringsplan med definerte mål for arbeidet som i hovedsak har rettet seg mot poliklinikkene i SI hvor utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd har vært størst. Fokus og innsats i 2014 for å forebygge fristbrudd opprettholdes i 2015. Målet er at SI i 2015 ikke har fristbrudd. Siden 2013 har det vært arbeidet systematisk med oppfølging for å lukke avvik i det pasientadministrative systemet i prosjektet ”Glemt av sykehuset”. Arbeidet har ført til en bedre kontroll i det pasientadministrative arbeidet, men utfordringen er å opprettholde fokus over tid. Høsten 2014 har vist at det skal lite til for at den positive utviklingen snur. Innføringen av pakkeforløpene for kreft i 2015 vil kreve enda større grad av koordinering av det pasientadministrative arbeidet, og det vil legges vekt på opplæring og tilstrekkelig kompetanse for å ivareta økte forventninger til at pasientene ikke skal vente unødig. Pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender 24/7” skal implementeres i foretaket i et femårig program. Arbeidet følges opp i ordinær drift. Tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er omfattende, og det vil ta tid før alle tiltak er implementert i foretaket. Oppfølging av uønskede hendelser ble fremmet som egen styresak i sak 100/2014. Målet er at alle ansatte skal melde fra om uønskede hendelser og bruke det til læring og kvalitetsforbedring. Arbeidet med uønskede hendelser krever trygghet, bevisstgjøring og innsats på alle nivåer i organisasjonen. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det gjennom økt kunnskap om forbedringsarbeid er iverksatt flere tiltak som skal gjøre SI til en mer lærende organisasjon. I tillegg til høy bevissthet internt, skal samfunnet få større innsyn i hvordan foretaket arbeider med å lære av alvorlige uønskede hendelser ved at disse blir publisert når hendelsene er ferdig behandlet i kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene. Prosjekt «Orden i eget hus» ble etablert i 2013 og formelt avsluttet med egen sluttrapport ved årskiftet 2014. Prosjektet har involvert hele organisasjonen og har hatt som mål å rydde og samordne i foretakets dokumenter. Arbeidet har vist gode resultater og medført større bevissthet rundt kvaliteten og viktigheten av gyldige styringsdokumenter. Dette arbeidet fortsetter nå i ordinær drift. Samhandlingsreformen har høy prioritet og målet er at befolkningen i innlandet skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå og av høy kvalitet, og som er tilpasset den enkeltes behov. Elektronisk samhandling i pleie - og omsorgsmeldinger (PLO) er nå gjennomført for 48 kommuner. Dette har gjort samarbeidet enklere og pasientsikkerheten større. I 2014 ble det utarbeidet forslag til nye tjenesteavtaler med kommunene for de neste fire årene og en plan for gjennomføring av disse. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse årlig for alle ansatte i SI. Undersøkelsen er et viktig lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet. I 2014 svarte 74 prosent av medarbeiderne på undersøkelsen. Av disse har 56 prosent svart at de har vært involvert i oppfølgingen av forrige medarbeiderundersøkelse. Involvering av medarbeidere i oppfølgingsarbeidet er et viktig prioriteringsområde og det legges opp til prosesser for oppfølging av undersøkelsen i alle enheter fremover. 5 2. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Om virksomheten Sykehuset Innlandet (SI) er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter. Foretaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001. Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende. I 2014 hadde SI gjennomsnittlig 7476 antall årsverk, jf note 5. Omsetningen var om lag 7,8 milliarder kroner. Med dette er SI den største bedriften i Hedmark og Oppland. Det geografiske opptaksområdet til SI er fylkene Hedmark og Oppland. Regionen har omlag 400 000 innbyggere med en geografisk utstrekning fra Akershus grense i sør til Sør-Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. I tillegg til dette er det formalisert et samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst for Fjellregionen hvor pasienter får tilbud på tvers av dagens regionale helseforetaksgrenser. Fjellregionen består av kommunene Tynset, Os, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen i Hedmark, og kommunene Holtålen og Røros i Trøndelag. Denne regionen har et befolkningsgrunnlag på omlag 25 000 innbyggere, derav 20 000 fra Hedmark. Helseforetaket ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus med omlag 19 500 innbyggere. SI har ansvaret for all offentlig spesialisthelsetjeneste innen somatikk, psykisk helsevern, rusomsorg, habilitering/rehabilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland. Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske behandlingshjelpemidler og å administrere syketransportordningen i opptaksområdet. Helseforetaket har virksomhet på 42 steder i Hedmark og Oppland. Den somatiske virksomheten er fordelt på seks sykehus i Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Tynset, og to lokalmedisinske sentre i Nord-Gudbrandsdal og i Valdres. I tillegg har foretaket to psykiatriske sykehus på Sanderud og Reinsvoll, flere distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. Prehospitale tjenester administrerer AMK-sentralen og har bilambulanser på 29 ambulansestasjoner samt ansvar for den medisinske tjenesten ved Luftambulansetjenestens base på Dombås. I tillegg har helseforetaket ansvar for det regionale kontoret ”Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør” som er plassert i Moelv. Foretaket samarbeider med de 49 kommunene i opptaksområdet, hvorav 22 kommuner i Hedmark, 26 i Oppland og Nes kommune i Akershus. SI har en eiendomsmasse på 326 000 m² eide lokaler, 30 000 m² leide lokaler og 42 000 m² til boliger, derav 890 tjenesteboliger. Helseforetakets administrasjonssenter er i Brumunddal i Ringsaker kommune. 6 Utviklingen i Sykehuset Innlandet I årene framover vil befolkningen i aldersgruppen 67-79 år øke vesentlig. Statistisk sentralbyrå estimerer at antall innbyggere over 80 år vil tredobles innen 2065. Alderen er den faktor som har størst betydning for utvikling av sykdom. Denne endringen i alderssammensetning vil føre til økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft, diabetes og demens. I tillegg må vi forvente en økning i livsstilsrelaterte sykdommer som rusmisbruk, kols og fedme. Det forventes også økt forekomst av psykiske lidelser. Bedre behandlingsmetoder gjør at flere vil leve lenger med sykdom. Effektiv medisinsk behandling er en viktig årsak til økt levealder. Utfordringene vil være knyttet til kapasitet og kompetanse innen fagområder som onkologi, slagbehandling, geriatri, nevrologi og øyesykdommer, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern. Økt kunnskap og stadig mer avansert teknologi gir mer nøyaktig diagnostikk og muligheter for mer effektiv, virkningsfull og skånsom behandling. Dette gjør at flere mennesker kan bli behandlet for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Den teknologiske utviklingen vil stille store krav til økt kompetanse og spesialisering, men vil også innenfor enkelte områder gi større muligheter for desentralisering av tjenester og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er en økende etterspørsel etter komplekse radiologiske undersøkelser, spesielt innen MR, CT og ultralyd. Fremtiden vil kreve et økt antall modaliteter, særlig innen CT og MR, samtidig som utviklingen innen bildediagnostikk er så rask og spesifikk at dette krever raskere utskiftning av modalitetene for å følge utviklingen innen moderne medisinsk utvikling. Utviklingen innen kirurgi med robotkirurgi og stadige flere kirurgiske inngrep som skjer ved kikkhullskirurgi (laparoskopi), krever ny teknologi og fortløpende oppdatering i kompetanse til å håndtere teknologien. Økte krav til dokumentasjon og oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen. Økende krav og forventninger fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er kunnskapsbaserte, medfører at medarbeiderne må sikres faglig utvikling og kontinuerlig oppdatering. Nasjonale faglige retningslinjer må tilpasses og implementeres i pasientbehandlingen. En satsing på kompetanseheving for å styrke ansattes kompetanse innen kvalitet og pasientsikkerhet er nødvendig. Samtidig er det forventninger til åpenhet om kvalitet i pasientbehandlingen også der hvor helsetjenesten svikter og det oppstår uønskede hendelser og pasientskader. Målet med åpenhet er å synliggjøre evne til å lære av uønskede hendelser for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. SI har arbeidet med oppfølging av det pasientadministrative systemet og har innført obligatorisk opplæring av ansatte. I tillegg er det utarbeidet egne analyser som følges opp av ledere på alle nivå som er knyttet til det pasientadministrative systemet. Felles introduksjonsdag for nye medarbeidere presenterer verdigrunnlaget, informasjonssikkerhet, smittevern, kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid og foretakets forventninger til sine medarbeidere. Innføring av kreftpakker vil kreve en endret organisering av pasientforløpene med fokus på å overholde behandlingsfrister og sikre tilstrekkelig med radiologi og patologikapasitet. Gjennomføring av samhandlingsreformen vil føre til økt utbygging av helsetilbudet i kommunene. Det er en erklært politisk målsetting at den økonomiske veksten i helsetjenesten først og fremst skal komme i kommunene. Spesialisthelsetjenesten opplever at rammene blir strammere. Den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen Helse Sør-Øst er krevende. Siden sykehusreformen ble etablert i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk og en dreining av behandlingen fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. SI vil stå overfor krevende avveininger mellom bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer til medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig utvikling og vedlikehold. Helseforetaket har beregnet et investeringsmessig etterslep til medisinsk teknisk utstyr (MTU) på omlag 260 millioner kroner. Gjennomsnittlig alder på medisinsk teknisk utstyr er beregnet til drøyt ti år. En så høy alder på MTU gjør at mye av utstyret ikke er tidsmessig i forhold til den medisinskfaglige utviklingen. Høy alder og risiko for havari kan true driftssikkerheten. Dersom SI skal ha mulighet til å være i front og følge med i den medisinske utviklingen slik pasientene forventer, vil det være behov for en betydelig fornying og oppgradering av medisinsk teknisk utstyr. Helseforetaket har en krevende struktur med mange enheter som skal forsynes med kostbart utstyr og med en bygningsmasse som Pasientbehandling skal vedlikeholdes og tilpasses nye driftsmåter. Dette gir behov for betydelige investeringer. Kun investeringsmessig etterslep er estimert til omlag to milliarder kroner. 3. Årets aktiviteter og resultater Pasientbehandling Somatikk Det er en økning i antall pasienter fra 2013 til 2014 på alle områder, mens antall liggedøgn er omtrent uendret. Veksten er størst på innenfor polikliniske tjenester. I 2014 gir aktiviteten i alt 98 978 DRG-poeng som er 3 484 DRGpoeng mer enn plantallene (”sørge for”-ansvaret). Foretaket har oppnådd 3 921 flere DRG-poeng enn i 2013. Den store økningen er knyttet til dyre biologiske legemidler. Psykisk helsevern Innen psykisk helsevern for voksne er det behandlet flere pasienter, men med færre liggedøgn enn budsjettert. Gjennomsnittlig liggetid har gått ned med 6,4 prosent i forhold til i fjor. Antall polikliniske behandlinger ligger noe lavere enn budsjett. Årsaken til dette er ledige stillinger. Innen psykisk helsevern for barn og unge er det behandlet 30,3 prosent flere pasienter enn budsjett og de har også hatt vesentlig flere liggedøgn enn budsjettert. Gjennomsnittlig liggetid har gått 2014 Faktisk 2013 Budsjett avvik Avvik i prosent 2013 Endring Prosent Somatikk Antall utskrivninger døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 65 572 609 0,9 % 64 070 1 502 2,3 % 234 109 779 0,3 % 232 514 1 595 0,7 % 34 916 225 0,6 % 34 166 750 2,2 % 328 684 10 543 3,3 % 316 719 11 965 3,8 % VoP - Psykisk helsevern for voksne Antall utskrivninger døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 3 289 276 9,2 % 3 130 159 5,1 % 81 858 - 4 921 - 5,7 % 83 254 - 1 396 - 1,7 % 2 889 9 0,3 % 3 109 - 220 - 7,1 % 103 212 - 2 364 - 2,2 % 99 238 3 974 4,0 % 291 88 43,5 % 226 65 28,8 % 8 323 1 680 25,3 % 7 190 1 133 15,8 % 10 - 30 - 75,0 % 37 - 27 -73,0 % 54 939 - 594 -1,1 % 54 669 270 0,5 % 370 - 56 -13,2 % 413 - 46 -11,1 % 14 502 - 2 492 -14,7 % 14 820 - 448 - 3,0 % 0 0 0,0 % 0 0 0,0 % 22 179 2 079 10,3 % 19 792 2 387 12,1 % BUP - Psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrivninger døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmid.probl. Antall utskrivninger døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 7 ned med ti prosent siden i fjor. Det er noe lavere poliklinisk aktivitet enn budsjettert. Årsaken til dette er ledige stillinger. Det har vært behandlet færre pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer enn planlagt og de har også hatt færre liggedøgn enn budsjettert. Dette skyldes lav aktivitet på Enhet for gravide og familie og på Enhet for døgnbehandling. Den lave aktiviteten i sistnevnte enhet har sammenheng med omlegging fra langtids- til korttidsbehandling. Den polikliniske aktiviteten har vært betydelig høyere enn budsjettert. Divisjon Psykisk helsevern har i hele 2014 vært i omstilling og arbeidet systematisk i henhold til føringer og aktiviteter i vedtatte planer. Planene har aktiviteter gjeldene for 2013 og 2014, og en langsiktig del for 2015-2017. Arbeidsmiljø og personale Per 31. desember 2014 var det 8219 ansatte med fast månedslønn i foretaket. Fokus på aktiviteter innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidsmiljøutvalgene og hovedarbeidsmiljøutvalget har gitt gode forutsetninger for å videreutvikle SI som en helsefremmende arbeidsplass. I det helhetlige kvalitetssystemet som er forankret i foretakets kvalitetspolitikk, inngår helse, miljø og sikkerhet for medarbeiderne som et viktig fokusområde. Det er registrert 364 skader/arbeidsulykker i sykehuset sitt avvikssystem i 2014. Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Det legges vekt på å få en så god meldekultur som mulig for å sikre kontinuerlig forbedring i virksomheten. Ti av hendelsene førte til bruk av egenmelding og 21 hendelser til sykemelding. 234 av de meldte skadene fant sted ved divisjon Psykisk helsevern. Alle disse meldingene var knyttet til vold og trusler om vold, seks førte til bruk av egenmelding og seks av hendelsene medførte sykemelding. Ulike temakurs innen HMS-området har blitt arrangert i 2014, blant annet et dagskurs i «Helseeffekter av nattarbeid og turnus». Grunnkurs for verneombud og AMU-medlemmer har blitt revidert og det er utarbeidet et konsept for konflikthåndtering. Det ble også arrangert en konferanse for forflytning av overvektige høsten 2014. SI har godkjent egenordning for bedriftshelsetjeneste, en viktig bidragsyter for å utvikle helseforetaket som en helsefremmende arbeidsplass. Bedriftshelsetjenesten bidrar til at foretaket får bistand i henhold til ”Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning”, kapittel 13. Det er etablert en IA-helsefremmende arbeidsgruppe på foretaksnivå. Gruppen er partssammensatt, og har i 2014 hatt fokus på oppfølging av sykemeldte og tilretteleggingsplikten. Sykefraværet i perioden januar til desember i 2014 var totalt 7,2 prosent, hvorav 1,9 prosent var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,2 prosent langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Det arbeides aktivt i foretaket for å redusere sykefraværet, og sammenlignet med 2012 har foretaket de to siste årene registrert en nedgang på hele 0,6 prosentpoeng i det totale sykefraværet. Som IA-bedrift er det også et mål å inkludere medarbeidere som av ulike helsemessige årsaker ikke til enhver tid kan yte maksimalt. Det er utarbeidet et konsept for IA-avtalen og helsefremmende arbeidsplasser i SI. Trepartssamarbeidet er en viktig forutsetning for dette arbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 med en svarandel på 75 prosent. Foretaket har etablert prosesser rundt oppfølging av de årlige medarbeiderundersøkelsene, og oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i 2013 ble ivaretatt i divisjonene. Det ble gjennomført avdelingsvise tilbakemeldingsmøter hvor det ble utarbeidet tiltaksplaner med forbedringsog bevaringsområder. Tiltaksplanene er registrert elektronisk Tabellen under viser kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns innen hovedgrupperingen av stillingskategorier i foretaket: 2014 2013 Endring gj.snittlønn i % 201–2014 Stillingsgruppenavn Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Kvinners lønn i % Kvinner av menns lønn Menn Administrasjon/ledelse 471 344 618 590 79,6 % 471 344 590 791 79,8 % 4,49 % 4,71 % Ambulansepersonell 361 085 367 830 98,2 % 343 196 353 081 97,2 % 5,21 % 4,18 % Diagnostisk personell 416 989 425 794 97,9 % 400 919 409 397 97,9 % 4,01 % 4,01 % Drift/teknisk personell 357 298 381 514 93,7 % 350 112 377 806 92,7 % 2,05 % 0,98 % Forskning 500 253 545 918 91,6 % 489 471 536 323 91,3 % 2,20 % 1,79 % Helsefagarbeider/hjelpepleier 368 805 368 133 100,2 % 359 437 359 817 99,9 % 2,61 % 2,31 % Leger 612 381 643 285 95,2 % 591 773 624 044 94,8 % 3,48 % 3,08 % Pasientrettede stillinger 412 604 422 399 97,7 % 399 987 409 283 97,7 % 3,15 % 3,20 % Psykologer 584 326 600 662 97,3 % 574 479 583 760 98,4 % 1,71 % 2,90 % Sykepleier 437 584 443 882 98,6 % 424 035 431 084 98,4 % 3,20 % 2,97 % Totalt 444 630 499 864 89,0 % 429 157 484 224 88,6 % 3,61 % 3,23 % Gjennomsnittlig årslønn er beregnet med grunnlag i utbetalt månedslønn og tilhørende årsverk for kontoartene 5000 fast lønn, 5001 vikar i ledig stilling, 5002 fødselspermisjon, 5003 lønn ved overlegers utdanningspermisjon og 5009 vakante stillinger. 8 slik at de enkelt kan følges opp. Samtlige divisjoner har en kontaktperson i HR-avdelingen som kan bistå ledere i dette arbeidet. Medarbeiderundersøkelsen har vært tema i oppfølgingsmøter mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene, og det er satt krav i den enkelte linjeleders lederavtale. I tillegg har dette vært tema i foretakets arbeidsmiljøutvalg HAMU og i de divisjonsvise arbeidsmiljøutvalgene. Ledelse har vært et satsningsområde i foretaket. I 2014 gjennomførte 28 ledere lederutviklingsprogrammet ”Det personlige lederskapet”, og 25 ledere gjennomførte ledelsesutviklingsprogrammet ”Basisledelse”. Det er nå omlag 450 ledere som har gjennomført basisledelseseprogrammet og om lag 100 ledere som har gjennomført lederutviklingsprogrammet ”Det personlige lederskapet”. Som en fortsettelse av sistnevnte program, får deltakerne tilbud om å være med i en veiledningsgruppe med varighet på to år. I løpet av året har 30 ledere vært deltakere i veiledningsgrupper. Et konsept for utvikling av naturlige ledergrupper ble gjennomført for to pilotgrupper. I september ble det arrangert lederkonferanse hvor alle ledere på nivå 2, 3, og 4 var invitert. I overkant av 300 ledere møtte opp på konferansen. Tiltakene som gjennomføres for å styrke ledelseskompetansen i foretaket har fått meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Likestilling SI skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Likestillingsperspektivet skal bidra til en jevnere fordeling av goder og plikter mellom kvinner og menn. Mål for likestillingsarbeidet mellom kjønnene er: • Sykehuset Innlandet skal legge til rette for en bedre fordeling av kvinner og menn innen alle stillingskategorier. • Sykehuset Innlandet skal dyktiggjøre og motivere kvinner til å søke lederjobber. Sykehuset Innlandet ønsker å legge til rette for flere kvinner i lederstillinger gjennom blant annet å oppfordre og motivere kvinner til å søke lederstillinger, samt tilrettelegging for deltakelse på lederutviklingstiltak som har kvinner som særskilt målgruppe. Arbeidet med likestilling vil etter en vurdering av prioriterte innsatsområder bli fulgt opp med tiltaksplaner. Av totalt 8219 ansatte med fast lønn var 76,5 prosent kvinner og 23,5 prosent menn. Når det gjelder den øverste ledelse (administrerende direktør, stabsdirektører og divisjonsdirektører) er fordelingen per 31. desember 2014 ni kvinner og sju menn (hhv 56 prosent og 44 prosent). der stillingsgruppen administrasjon/ledelse, viser tabellen at kvinner tjener forholdsmessig mindre enn menn. Denne forskjellen kan blant annet forklares ved at det er en større andel kvinner enn menn på lavere ledernivåer, med tilsvarende lavere lønnsnivå. Deltidsindikatorene har vist en svak positiv utvikling siden målingene begynte i andre halvår 2011. Andel deltid blant fast ansatte er stabil, med et nivå på 40 prosent for deltidsindikatoren ”andel deltid av juridisk stillingsstørrelse faste” gjennom 2014. Samtidig har gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant fast ansatte ligget stabilt omkring 88,6 prosent i samme periode. I slutten av 2014 er det i foretaket 446 flere faste ansatte i 100 prosent stilling enn i begynnelsen av 2011. Disse tallene understøtter tendensen en kan lese ut av deltidsindikatorene. Flere divisjoner i foretaket har igangsatt og gjennomført prosjekter for å identifisere og prøve ut egnede virkemidler og verktøy for å redusere deltidsandelen. Likestillingsperspektivet er viktig i dette arbeidet. SI sin arbeidsgiverpolitikk ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Foretaket har innarbeidet retningslinjer som sikrer arbeidstakernes rettigheter og sosiale forhold i henhold til gjeldende lover, forskrifter og avtaleverk. Eksempelvis har foretaket egne retningslinjer og prosedyrer for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, seniorpolitikk, permisjoner, pensjon og forsikring som tar hensyn til disse forholdene. Ytre miljø SI har vedtatt en helhetlig miljøpolitikk som peker ut retning for klima- og miljøarbeidet i helseforetaket. SI skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig sykehusdrift og skal redusere sin påvirkning på det ytre miljø ved forebygging og systematisk forbedringer gjennom aktivt arbeid innenfor vesentlige miljøaspekt, sette miljømål og utarbeide handlingsplaner. Miljøkartleggingen har identifisert de vesentlige miljøaspektene og deres tilknyttede påvirkninger danner grunnlag for utarbeidelse av foretakets miljøpolitikk, de overordnede miljømålene og delmålene, og for å fastsette prioriteringer for ledelsestiltak i en handlingsplan. Foretakets CO2-utslipp skal reduseres med ti prosent, forbruket av kopipapir skal reduseres med tyve prosent, mengde avfall skal reduseres med fem prosent. Alle mål er i forhold til 2011 tall og energiforbruket skal reduseres med fem prosent per kvadratmeter oppvarmet bygningsmasse er målsettinger for alle medarbeideres miljøarbeid i sykehuset. Årlig samsvarsvurdering med lovkrav og oppfølging av kravene i ISO 14001 standarden skal gjøre foretaket i stand til å nå miljøkravene fra myndigheter og samarbeidspartnere. Hvorvidt det er en reell forskjell i lønnsnivå mellom kvinner og menn i foretaket skal vurderes nærmere. I tabellen over viser måltallet kvinners lønn i prosent av menns lønn en svak positiv utvikling, med endring fra 88,6 prosent i 2013 til 89,0 prosent i 2014. Når det gjel- 9 Forskning og utvikling Læring- og mestring Forskningsomfanget i SI er økende, både innen klinisk forskning og helsetjenesteforskning. Antall publikasjonspoeng for SI var rekordhøyt for 2012, men falt noe i 2013. I 2014 har det vært en ny økning. SI har i løpet av 2014 fått flere ansatte i professoratstillinger og førsteamanuensisstillinger knyttet til ulike universiteter og høgskoler. Alle disse har avsatt tid til forskning. Lærings- og mestringssenteret (LMS) sin oppgave er å bistå klinikkene i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring samt inspirere til å lage nye kurs. Det er gjennomført nettverksmøter med LMS Koordinatorene i de somatiske sykehusene og nettverkskontaktene innen divisjon Psykisk helsevern. Flere medarbeidere har deltatt i ulike utviklingsprosjekt på nasjonalt og regionalt nivå innen områdene Helspedagogikk, kommunikasjon, e-læring, brukermedvirkning, samvalg, Motiverende intervju, overvekt. I tillegg til dette stiller LMS opp på oppdrag ved henvendelser fra avdelinger. Det jobbes også med kontakt ut til ulike pasientorganisasjoner for å styrke og inspirere til aktiv brukermedvirkning innad i sykehuset. Et ønske om å styrke kjernekompetansemiljøer er et dilemma da det ikke er mange nok gode forskere innen spesifikke forskningsfelt, men mange gode forskere innen ulike fagfelt som det er ønskelig å ta vare på. Egne forskningsmidler i foretaket er delt ut til de beste forskingssøknadene, og det jobbes for å samle forskere i større forskningsmiljøer. Forskere i SI oppfordres til internasjonalt samarbeid, og flere ansatte har fått reisestipend til forskningssamarbeid i utlandet. Innovasjonsmiljøet i SI har opprettet samarbeid med høgskolene i Hedmark og Oppland, men det er foreløpig få innovatører. Brukermedvirkning tas inn i studier der det er naturlig, og det er et økende antall prosjekter som inkluderer brukermedvirkning. Forskere i SI benytter enkelte regionale forskningsstøttefunksjoner, spesielt der SI selv ikke har tilstrekkelige funksjonsstøtte. Statistikkhjelp benyttes mindre enn tidligere, da det er ansatt egen statistiker som har overtatt en del av dette arbeidet blant forskerne. Det legges i stor grad til rette for deltagelse av kliniske intervensjonsstudier, hovedsakelig i samarbeid med legemiddelindustrien, men også i forbindelse med andre multisenterstudier. SI har kliniske multisenterstudier gående på flere fagområder, men få er initiert av forskere fra foretaket. Det er et økende antall samhandlingsprosjekter i sykehuset, og det er opprettet flere samarbeidsstillinger (professorater) med høgskolene hvor flere studier er rettet mot samhandling. Den årlige Innlandskongressen for Helseforskning er et samarbeid mellom SI og høgskolene i Innlandet, hvor nå også representanter fra Kommunenes Sentralforbund, KS, er invitert med i planlegging og deltagelse. Innovasjon Forskningsbaserte innovasjonsprosjekter vurderes jevnlig i tråd med de ordinære søknadsprosessene om forskningsmidler. Omfanget i forbindelse med behovsdrevet innovasjon er økende etter at SI har etablert InnoLab. InnoLab er et kreativt verksted for idémyldring, prototyping, uttesting og demonstrasjon av ny teknologi og nye smarte løsninger. SI og NTNU startet i 2009 opp det omfattende programmet EviCare, et av landets første, offentlige innovasjonsprosjekter støttet av Norges forskningsråd. 2014 var siste år for innovasjonsdelen av arbeidet. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle metoder og teknologi som skal gi høyere kvalitet på behandling og omsorg. Teknologien skal legge til rette for forskningsbasert behandling, integrert med helseopplysninger, direkte i pasientmøtet. I prosjektet har foruten SI og NTNU også Nasjonalt kunnskapssenter og DIPS deltatt. 10 En annen viktig oppgave er å styrke LMS som ressurssenter for Helsepedagogikk. Avdelingen har i 2014 økt tilbudet både i Helsepedagogikk og i Motiverende samtale. Helsepedagogikk kursene består av fem moduler. Kursene er gjennomført på flere av sykehusene. Til sammen har rundt 110 personer fått opplæring. I tillegg har det vært deltagere fra ulike kommuner og pasientorganisasjoner. Avdelingen har gjennomført syv 3-dagers kurs i Motiverende samtale (MI) for rundt 200 personer i SI og samarbeidende kommuner. Det er avholdt fem fagdager med MI som tema for rundt 200 deltagere, og det er gitt veiledning til 50 superbrukere med ansvar for implementering av MI i sine avdelinger. 60 fastleger har fått 3-timers kurs i MI. Kvalitet og pasientsikkerhet Helse- og omsorgstjenesten er pålagt å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. SI vedtok i 2014 en ny strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet, bygget på en regional strategi fra Helse Sør-Øst. I handlingsplanen for 2014 vektla styret i SI særskilt fire områder for forbedringsarbeidet. Tilgjengelighet, fristbrudd og ventetider Det har vært lagt ned et stort arbeid med å rydde i og systematisere pasientadministrative rutiner i helseforetaket over flere år, blant annet etter Konsernrevisjonens gjennomgang av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene i 2011 og 2013 og etablering av prosjektet ”Glemt av sykehuset” i Helse Sør-Øst. Innsatsen er videreført i 2014 med fokus på poliklinisk virksomhet og fagområder med særskilte kapasitetsutfordringer og ventetider på mer enn ett år. Det er iverksatt flere tiltak med ekstra kveldspoliklinikker, interne overføringer til andre enheter i SI og kjøp av tjenester fra private institusjoner. For å redusere feilregistreringer i det pasientadministrative systemet (PAS), er det innført krav til rollebasert opplæring. Systematisk oppfølging har medført kontroll over lab- og røntgensvar, og det er lagt opp til kontrollrutiner for å fange opp kommende fristbrudd og pasienter som står på venteliste. Arbeidet fortsetter i 2015, da med forsterket innsats på ressursutnyttelse og planlegging av poliklinisk virksomhet. Kreftbehandling Det har vært en nasjonal målsetting om at 80 prosent av kreftpasienter med bryst-, lunge-, prostata- eller tykk- og endetarmskreft skal ha startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning. SI har ikke klart å oppnå målet, men lå over gjennomsnittet for foretakene i Helse Sør-Øst ved målingen for 2. tertial 2014. Nye nasjonale pakkeforløp for kreft ble varslet innført fra 2015, og disse er forberedt etter hvert som informasjon har foreligget. Pakkeforløpene konsentrerer seg om logistikken fra henvisning til oppstart behandling. Det er arbeidet med å etablere helhetlige pasientforløp/behandlingslinjer med prosedyrer, veiledende behandlingsplaner og pasientinformasjon fra henvisning til behandling, rehabilitering og oppfølging av eventuelle recidiv, fra hjem til hjem. Pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender 24/7” Pasientsikkerhetskampanjen for perioden 2011 – 13 er utvidet til et femårig program som varer ut 2018. Målet er fortsatt å redusere antallet pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsevesenet. Måling av skader ved hjelp av Global trigger Tool (GTT) er videreført fra kampanjen, med strukturert journalgjennomgang på jakt etter markører på at det har skjedd en uønsket hendelse. Egne avdelingsteam fra hver somatiske divisjon har foretatt gjennomgangene. En gjennomgang av ”50 siste dødsfall” har blant annet resultert i tiltak for å fange opp forverring av sykdomstilstander på et tidligere tidspunkt ved hjelp av et skåringssystem for endringer i vitale parametere ”Modified early warning score” (MEWS). Tverrfaglige, daglige tavlemøter etter modell fra danske sykehus, er valgt som metode for implementering av de ulike tiltakene i programmet. Modellen er pilotert på to steder i 2014, og vil bli rullet ut i hele foretaket i 2015. For å kunne følge utviklingen av forbedringsprosessene over tid, er det arrangert kurs i statistisk prosesskontroll (SPC). Kurset vil bli gjentatt årlig som ledd i å bygge kompetanse i forbedringsarbeid i foretaket. Videre ble en nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskultur i helseforetakene gjennomført i 2014 som en gjentakelse av en undersøkelse i 2012. Denne gir en indikasjon på en bedring i både sikkerhetskultur, teamarbeid og ledelsesfokus i SI. Uønskede hendelser og pasientskader Brukermedvirkning Brukerutvalget i SI ble første gang oppnevnt av styret i helseforetaket i februar 2004. Medlemmene oppnevnes for to år med mulighet for forlengelse. Brukerutvalgets rolle er å være et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende i virksomhetsområdet. Videre skal utvalget være et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor de ansvarsområdene og oppgavene som helseforetakene har, samt et samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjoner. Styret vedtok veileder for brukerutvalg i styremøte 21. mars 2014. Her beskrives forslag til mandat, prosessen med nominering, oppnevning og konstituering, samt arbeidsform og administrasjon. Brukerutvalget skal representere brukere, pasienter og pårørende i helseforetakets virksomhetsområde. Medlemmene er personlig oppnevnt av helseforetakets styre på bakgrunn av sine erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning. Brukerutvalget for SI består av ti medlemmer fra brukerorganisasjoner i Hedmark og Oppland. Medlemmene oppnevnes av styret basert på forslag fra brukerorganisasjonene. To av medlemmene skal komme fra psykisk helsevern, to fra eldrerådene, en fra Rusomsorgen og en fra Kreftforeningen. De siste kommer fra FFO/SAFO. Brukerutvalget representerer en kompetanse som skal utfylle faglig og administrativ kompetanse i saker som angår pasienttilbudet i SI. Dette skal bidra til at helseforetakets visjoner og overordnede målsetninger nås og at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Det har vært gjennomført ti møter i Brukerutvalget i 2014 inkludert ekskursjon til Kongsvinger. I tillegg har det vært gjennomført to møter mellom Brukerutvalget og styret i SI. Brukerutvalget har vært programkomité for en regional samling for alle brukerutvalgene i helseregionen 12.-13.november. I 2014 behandlet de 83 saker. En fast sak på møtene har vært gjensidig erfaringsutveksling og informasjon om brukermedvirkning. Administrerende direktørs pasientsikkerhetsvisitter har fortsatt i 2014. Her møter personell med direkte pasientkontakt øverste leder i en dialog om risikoområder i hverdagen. Som et resultat av visittene, er det foretatt revidering av foretakets prosedyre for håndtering og oppfølging av uønskede hendelser, blant annet for å klargjøre ansattes rettigheter og plikter. For å øke kompetansen på området, har uønskede hendelser vært tema på en kvalitetsdag i SI. Som de første i Norge, inviterte foretaket professor Erik Hollnagel fra Center for kvalitet i SydDanmark til å holde kurs om Functional Resonance Analysis Method. En FRAM-modell for risikoplanlegging, arbeidsbeskrivelse og årsaksanalyse tar utgangspunkt i hvilke prosesser og funksjoner som er nødvendige for at en aktivitet skal gå bra i stedet for å fokusere på det som går galt. 11 4. Styring og kontroll Effektiv virksomhetsstyring forutsetter at det er etablert god intern kontroll og styring i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. SI utarbeider årlig egen plan for virksomhetsstyring i form av en årsplan og et årshjul som skal bidra til forutsigbarhet. I styresak 37/2014, vedtatt i møte 5. mai, ble det presentert og styrevedtatt en helhetlig handlingsplan for virksomhetsstyring i SI for 2014. Planen ble fulgt tett opp og foretaket er á jour i forhold til tidspunktene som er fastsatt for arbeidet med virksomhetsstyring i løpet av året. I handlingsplanen forutsettes det at følgende hovedprosesser gjennomføres: 1. 2. 3. 4. 5. Strategi og mål Budsjett (Mål, budsjett og Økonomisk langtidsplan) Plan for virksomhetsstyring Oppdrags- og bestillerdokument (OBD) Rapportering gjennom månedsrapportering, tertialrapportering, risikovurdering og årsregnskap 6. Oppfølgingsmøter 7. Årlig melding De samlede krav og forventninger medfører store krav til rapportering og dokumentasjon i alle ledd. Budsjettet vedtas årlig og økonomi- og langtidsplan rulleres. Gjennom månedlige og tertialvise rapporteringer holdes styret orientert om de viktigste resultater samt uttrekk av styrings- og kvalitetsindikatorer for å følge utviklingen og analysere hva som påvirker denne. Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering gjennomføres for 1. og 3. tertial årlig. Status for mål i oppdrag- og bestillerdokumentet rapporteres gjennom tertialrapporten og inngår som del av årlig melding. Årsregnskap og årsrapport utarbeides årlig. Oppfølgingsmøter gjennomføres etter egen plan mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene. Møtene brukes til å gjennomgå styrings- og kvalitetsindikatorer, oppfølging av handlingsplaner, virkemidler for å lukke avvik, gjennomføring av det samlede styringsbudskapet i oppdrag- og bestillerdokumentet og vedtatte strategiplaner. Det er etablert tilsvarende oppfølgingsmøter mellom den enkelte divisjonsdirektør og avdelingene Revisjon fra Konsernrevisjonen HSØ Det ble i 2014 gjennomført Konsernrevisjonen av Helse Sør-Øst innenfor Virksomhetsstyring, Ressursstyring og Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten. Formålet med revisjonen var å kartlegge og vurdere om det er etablert intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen innenfor et utvalg av prosesser i helseforetaket. Revisjonen skal bidra til forbedring av prosesser for virksomhetsstyring, risikostyring og intern styring og kontroll slik at de understøtter foretakets måloppnåelse. Sluttrapporten fra Konsernrevisjonen er fulgt opp i styresak 2/2015 og det er utarbeidet handlingsplaner med tiltak. 12 Analyse av rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter SI arbeider for å styrke sykehusets internkontroll for misligheter, og tildelte PricewaterhouseCoopers AS (PwC) et oppdrag med å gjennomføre en analyse for å evaluere SI sin tilnærming (rammeverk) for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter. Kartleggingen og analysen er ment å gjøre organisasjonen mer bevisst på problemstillingen. I tilknytning til gjennomgangen av rammeverket, har PwC utført ulike analyser for å vurdere datakvalitet i leverandør- og ansattregister, samt kartlegging av transaksjoner og relasjoner med forsterket risiko for misligheter. Rapporten fra PwC viser til at det er et forbedringsbehov med hensyn til blant annet formelle skriftlige rutiner og en systematisering av oppfølgingstiltak av foretakets mislighetsrisiko, herunder jevnlige risikovurderinger, kontrollaktiviteter, overvåkning samt kommunikasjon. Helseforetaket har tatt dette til følge og har utarbeidet et rammeverk for forebygging, avdekking og håndtering av mislighetsrisiko. Rapporten fra PwC ble fulgt opp i styresak 67/2014 og det er utarbeidet egen handlingsplan med tiltak. Prosjekt ”Orden i eget hus” Prosjekt ”Orden i eget hus” ble formelt avsluttet som prosjekt 31. desember 2014 og har involvert alle divisjoner og staber. Prosjektet har bestått av prosjektleder, 18 superbrukere og omlag 120 ansvarlige for dokumenter i divisjonene. 1. juni 2013 hadde foretaket om lag 23.000 dokumenter, og av disse var 4430 utløpt på revisjonsfrist. Ved utgangen av 2014 var antall dokumenter redusert til om lag 17.000, og antall dokumenter med utløpt revisjonsfrist til 1484. Prosjektet har i tillegg gjennomgått og redusert antall brukertilganger i kvalitetssystemet, og det er utarbeidet ansvarskart for avdelingene. Gjennom ansvarsbeskrivelser, opplæring og opprydding er målet om at ledere skal ha oversikt og kontroll med eget kvalitetssystem oppnådd. Risikostyring og vurdering av overordnet risikobilde I forbindelse med ledelsens gjennomgang per 3. tertial er det utarbeidet risikomatriser med tilhørende handlingsplaner som danner grunnlaget for en overordnet risikomatrise på foretaksnivå. Handlingsplanen synliggjør hvilke tiltak foretaket setter inn for å håndtere og følge opp risiko slik at denne er innenfor akseptert nivå og bidrar til å sikre styring og kontroll med virksomheten. 5. Vurdering av fremtidsutsikter Forventet økonomisk utvikling Den framtidige økonomiske situasjonen i SI er krevende. Etter sykehusreformen i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk. Også i 2014 har SI arbeidet målrettet med å effektivisere driften og redusere kostnadene for å frigjøre midler til investeringer. Det er i økonomisk langtidsplan, ØLP 2015-2018, signalisert at det må gjennomføres store innsparinger i perioden, spesielt vil 2015 bli krevende. Helseforetaket står overfor krevende avveininger mellom midler til daglig drift eller nødvendige investeringer i medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig utvikling og vedlikehold. Det må iverksettes vesentlige omstillingstiltak for å kunne sikre drift i balanse. Ny framtidig sykehusstruktur Eksisterende sykehusstruktur med nåværende funksjonsdeling med divisjoner gir utfordringer innen kvalitet og økonomi både på mellomlang og lang sikt. SI har i 2014 hatt fokus på gjennomføring av to parallelle prosesser i 2014: en langsiktig prosess som skal fastsette den fremtidige sykehusstrukturen for Innlandet, og en kortsiktig prosess som skal videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske sykehusstruktur på kort og mellomlang sikt. Foretakets kortsiktige prosess, ”Omstilling somatikk”, startet våren 2012 med utgangspunkt i økonomiske utfordringer knyttet til Økonomisk langtidsplan 20132016. Styret har behandlet flere saker om omstillingsbehovene i den somatiske virksomheten, begrunnet både ut fra økonomiske og faglige behov for endringer. Styrets signaler er ivaretatt i mandatet for utredningsarbeidet som ble gjennomført høsten 2014. Arbeidet med ”Omstilling somatikk” fortsetter i 2015 med videre utredninger av modellene knyttet til arealberegninger, kostnadsberegninger og vurdering av faglige konsekvenser. Den langsiktige prosessen med fremtidig sykehusstruktur ferdigstilte i 2014 arbeidet med foretakets utviklingsplan. Styret behandlet utviklingsplanen og et foreløpig mandat for idéfasen. Basert på fremlagt utviklingsplan og mandat, godkjente Helse Sør-Øst RHF oppstart av arbeidet med idéfase. I idéfasen skal SI utrede tre alternative strukturelle løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur med ulik grad av samling. I tillegg skal dagens struktur (nullalternativet) være med. Idéfasearbeidet vil pågå i 2015 og 2016, og med høring og formell behandling i 2016. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at eventuell byggestart for aktuelle prosjekter tidligst kan skje i 2022, og at fremdriften av arbeidet skal tilpasses dette. Det innebærer at en konseptfase kan påbegynnes tidligst 2017. 13 6. Årsregnskap Fortsatt drift og finansiell risiko Resultat, investeringer, finansiering og likviditet SI hadde i 2014 en omsetning på 7 780 millioner kroner. Årsresultatet viser et overskudd på 840,4 millioner kroner. Resultatet er påvirket av endringer i beregning av pensjonskostnader, og det er derfor gitt et resultatkrav fra eier på 775,7 millioner kroner, tilsvarende resultateffekten av endringen i pensjon. Når en tar hensyn til dette, er resultatet på 64,7 millioner kroner. Budsjettert årsresultat for 2014 var på 40 millioner kroner. Foretakets likviditetsbeholdning per 31.desember 2014 var 186,9 millioner kroner i form av kontanter og bankinnskudd. Helseforetaket har en kredittramme på 699 millioner kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammen er benyttet med 78,9 millioner kroner per 31. desember. De samlede investeringene i 2014 var på 337,5 millioner kroner. I samsvar med regnskapsloven § 3-3a, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Sykehuset Innlandet HF kan i henhold til Helseforetaksloven ikke gå konkurs. Foretaket har bedret den finansielle situasjonen i 2014, men er til en viss grad eksponert for renterisiko siden det er flytende rente på driftskreditten og langsiktige lån til eier. Foretaket har små kjøp i utenlandsk valuta og er derfor i liten grad eksponert for valutarisiko. Totalt sett vurderes foretakets finansielle risiko som lav. Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2014 foreslås som følger (1000 kroner): Til annen egenkapital 840 421 Sum 840 421 Per 31. desember 2014 utgjorde kortsiktig gjeld 78 prosent av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 74,6 prosent. Reinsvoll, 20. mars 2015 Bente Holm Mejdell styrets leder Paul Hellandsvik styrets nestleder Kaija Eide Drønen styremedlem Nils Røhne styremedlem Hans Seierstad styremedlem Ove Talsnes Eivind Opsahl styremedlem styremedlem Morten Lang-Ree adm.direktør 14 Liv Haugli styremedlem Året som har gått... Hipp hurra! 15 Resultatregnskap 01.01 - 31.12.14 (Alle tall i NOK 1000) Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme 2 4 848 839 5 606 485 Aktivitetsbasert inntekt 2 2 633 514 2 041 473 Annen driftsinntekt 2 298 000 308 728 7 780 353 7 956 686 Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester 3 625 760 637 674 Varekostnad 4 848 322 730 113 Lønn og annen personalkostnad 5 4 161 881 5 153 609 Ordinære avskrivninger 9 266 294 273 861 Nedskrivning 9 4 500 13 500 Annen driftskostnad 6 1 069 254 978 341 6 976 011 7 787 098 804 342 169 588 Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekt 7 49 063 21 751 Finanskostnad 7 12 983 13 100 36 080 8 651 Resultat før skattekostnad 840 421 178 239 Årsresultat 840 421 178 239 Overføringer til annen egenkapital -840 421 -178 239 Sum overføringer -840 421 -178 239 Netto finansposter Overføringer 16 Balanse Per 31.12.14 Eiendeler Egenkapital og gjeld Note (Alle tall i NOK 1000) 2014 2013 Anleggsmidler Egenkapital Varige driftsmidler Innskutt egenkapital Tomter, bygninger og annen Foretakskapital fast eiendom 9 3 067 619 3 024 117 Note (Alle tall i NOK 1000) Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende 9 386 577 346 452 Anlegg under utførelse 9 221 407 241 771 3 675 603 3 612 339 Sum varige driftsmidler 14 Annen egenkapital 14 Sum egenkapital Investering i datterselskap/- foretak 10 2 803 8 186 Investeringer i andre aksjer og 10 260 470 236 339 11 1 274 774 1 249 970 Pensjonsmidler 15 1 426 603 316 152 Sum finansielle anleggsmidler 2 964 650 1 810 648 Sum avsetninger for forpliktelser Sum anleggsmidler 6 640 253 5 422 987 Annen langsiktig gjeld Omløpsmidler 4 618 517 4 618 617 4 618 617 695 756 -144 665 695 756 -144 665 5 314 373 4 473 952 Pensjonsforpliktelser 15 6 200 158 119 16 181 772 184 289 187 972 342 408 212 335 234 314 212 335 234 314 370 251 316 409 11 Sum annen langsiktig gjeld 4 22 674 23 413 12 266 079 661 190 Skyldige offentlige avgifter 266 079 661 190 Annen kortsiktig gjeld 1 031 070 911 482 186 995 170 976 Sum kortsiktig gjeld 1 401 321 1 227 891 475 748 855 579 Sum gjeld 1 801 628 1 804 614 7 116 001 6 278 566 Sum egenkapital og gjeld 7 116 001 6 278 566 Fordringer Kortsiktig gjeld Sum fordringer 13 Sum omløpsmidler Sum eiendeler 4 618 517 Andre avsetninger for forpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Bankinnskudd, kontanter o.l. 100 Gjeld Andre finansielle anleggsmidler Fordringer 100 Avsetning for forpliktelser andeler Varer 2013 Opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Finansielle anleggsmidler 2014 17 Reinsvoll, 20. mars 2015 Bente Holm Mejdell styrets leder Paul Hellandsvik styrets nestleder Kaija Eide Drønen styremedlem Nils Røhne styremedlem Hans Seierstad styremedlem Liv Haugli styremedlem Ove Talsnes Eivind Opsahl styremedlem styremedlem Morten Lang-Ree adm.direktør 17 Kontantstrømoppstilling 01.01.–31.12.14 2014 2013 Årsresultat 840 421 178 239 Avskrivning 266 294 273 861 -1 854 33 4 500 13 500 -7 124 -2 883 (Alle tall i NOK 1000) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordn. Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter -1 262 370 86 545 -160 132 549 294 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler 5 364 474 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -337 569 -177 744 Inn-/Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler -18 747 -20 527 -350 952 -197 797 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -21 979 -81 753 Endring driftskreditt 573 886 -153 284 Endring øvrige langsiktige forpliktelser -24 804 -113 326 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 527 103 -343 673 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Netto endring i likviditetsbeholdning 4 690 16 020 7 824 Likviditetsbeholdning pr 01.01. 170 975 163 152 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12 186 995 170 976 18 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Innlandet HF ble stiftet 5. desember 2001 under navnet Oppland sentralsykehus HF i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar 2002. Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Fra 2003 ble navnet endret til Sykehuset Innlandet HF, og de andre helseforetakene i Hedmark og Oppland ble innlemmet i Sykehuset Innlandet HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning 1. januar 2007. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002, ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten 2001. Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per 1. januar 2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens § 31- 33 at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Generelt om inntektsførings– og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Prinsipper for kostnadsføring Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd i mottakene helseforetak. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på 19 opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr. 100.000,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Datterselskap Med datterselskap menes annet foretak der helseforetaket normalt har en eierandel på over 50 prosent, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor helseforetaket har bestemmende innflytelse. Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når det oppstår verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kostpris. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes planendringer, resultatføres i den perioden planendringen skjer. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene 20 som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Reservedeler klassifiseres som varelager. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Innestående på konsernkontoordningen er klassifisert som endring i driftskreditt, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/ gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter- /kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig. Note 1. Virksomhetsområder (Alle tall i NOK 1000) Driftsinntekter per virksomhetsområde 2014 2013 Somatiske tjenester 5 175 275 5 296 707 Psykisk helsevern VOP 1 314 273 1 374 671 Psykisk helsevern BUP 264 363 259 958 229 267 226 342 (Alle tall i NOK 1000) Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Annet Driftsinntekter pr virksomhetsområde 797 175 799 007 7 780 353 7 956 686 Driftskostnader pr virksomhetsområde 4 731 697 5 112 971 Psykisk helsevern VOP 1 123 363 1 276 918 Psykisk helsevern BUP 214 042 240 788 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere 193 591 212 094 Annet 713 319 944 325 6 976 011 7 787 098 Driftsinntekter fordelt på geografi Pasienter hjemmehørende i Helse Sør-Øst 424 132 395 631 1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helse region av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt ”sørge for”-ansvar 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt ”sørge for”-ansvar 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter) 4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd 2014 2013 Aktivitetstall somatikk Antall DRG poeng iht. "sørge for" ansvaret 98 977 95 057 Antall DRG poeng iht. eieransvaret 100 804 96 744 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 328 921 316 719 Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 291 226 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 54 939 54 669 Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge 7 686 490 7 882 432 79 072 59 911 Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 3 289 3 130 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 103 212 99 238 Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne RHF sitt opptaksområde Pasienter hjemmehørende i resten av landet 2013 Aktivitetstall Somatiske tjenester Driftskostnader pr virksomhetsområde Inntekter omtalt som Behandling av egne pasienter i egen region og egne pasienter i andre regioner består av ISF-refusjon, av dette utgjør Kommunal medfinansiering 2014 Pasienter hjemmehørende i utlandet 14 791 14 343 Driftsinntekter fordelt på geografi 7 780 353 7 956 686 På grunn av nye uførepensjonsregler og innarbeidelse av levealderjustering på ytelser for fremtidige pensjonister har Sykehuset Innlandet HF en betydelig lavere pensjonskostnad i 2014 i forhold til 2013. Effekten av dette er fordelt forholdsmessig på de respektive virksomhetsområdene og medfører reduserte kostnader per virksomhetsområde i forhold til 2013. Viser for øvrig til note 15 - Pensjon for ytterligere opplysninger. Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling 367 413 Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 22 179 19 792 Note 2. Inntekter Driftsinntekter 2014 2013 4 848 839 5 606 485 Behandling av egne pasienter i egen region 1) 1 974 048 1 454 361 Behandling av pasienter internt i egen region 90 540 65 847 Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) 36 399 30 000 Behandling av andre pasienter i egen region 3) 79 072 59 911 411 068 396 934 22 109 17 354 (Alle tall i NOK 1000) Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Poliklinikk, laboratorie og radiologi Utskrivningsklare pasienter Andre aktivitetsbaserte inntekter 20 278 17 066 2 633 514 2 041 473 Øremerket tilskudd til "Raskere tilbake" 25 036 25 002 Øremerkede tilskudd til andre formål 35 047 27 087 4 616 5 598 Andre driftsinntekter 233 301 251 041 Annen driftsinntekt 298 000 308 728 7 780 353 7 956 686 Aktivitetsbasert inntekt Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2014 satt til 50 prosent av full DRG-pris, det vil si kroner 20 325 per DRG poeng. Annen driftsinntekt Inntektsføring av investeringstilskudd 4) Sum driftsinntekter 21 Note 3. Kjøp av helsetjenester Note 5. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Kjøp av helsetjenester (Alle tall i NOK 1000) Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk eksternt 2014 2013 150 009 117 551 Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk internt i foretaksgruppen Lønnskostnader Lønnskostnader 349 145 405 631 Kjøp av private helsetjenester somatikk 4 675 3 947 Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri eksternt 8 731 6 280 Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri internt 2014 (Alle tall i NOK 1000) 2013 3 862 092 3 686 975 Arbeidsgiveravgift 528 304 511 850 -311 886 849 136 Andre ytelser 87 237 108 308 - balanseførte lønnskostnader egne ansatte -3 867 -2 660 4 161 881 5 153 609 i foretaksgruppen 23 369 14 733 Kjøp av private helsetjenester psykiatri 27 848 28 596 Kjøp av offentlige helsetjenester rus eksternt 410 493 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 149 10 419 Kjøp av private helsetjenester rus 130 772 Gjennomsnittlig antall årsverk 7 476 7 422 564 317 578 003 Sum gjestepasientkostnader Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå 48 833 29 658 Kjøp fra luftambulanse 2 833 19 705 Andre kjøp av helsetjenester 9 777 10 308 61 443 59 671 625 760 637 674 Sum kjøp av andre helsetjenester Sum kjøp av helsetjenester Note 4. Varer (Alle tall i NOK 1000) 2014 2013 Varebeholdning Annet medisinsk forbruksmateriell (eget bruk) Andre varebeholdninger (eget bruk) 21 774 22 513 900 900 Sum lager til eget bruk 22 674 23 413 Sum varebeholdning 22 674 23 413 Anskaffelseskost 22 674 23 413 0 0 22 674 23 413 Nedskrivning for verdifall Bokført verdi 31.12 Varekostnad Sum lønn og andre personalkostnader Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår i Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, fagdirektør, økonomidirektør, HR-direktør, kommunikasjonsdirektør, prosjektdirektør og divisjonsdirektører som ledende ansatte. Sykehuset Innlandet HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31.3.2011) hvor hovedprinsippet er at * lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Redgjørelse for lederlønnspolitikken i 2014 Lønn og godtgjørelse til adm. direktør er behandlet og fastsatt av styret i B-protokoll, styresak 089-2014, Regulering av lønn for administrerende direktør. Lønn og godtgjørelse for øvrige ledende ansatte er fastsatt administrativt av administrerende direktør. Lønn for ledende ansatte er i hovedsak fast lønn, men det er også rom for at adm. direktør inngår avtaler om opptjening av permisjon, bistillinger ved universitet eller helseforetak og kostnader til pendling. Sykehuset Innlandet HF har som målsetting å tilby ledende ansatte konkurranse dyktige arbeidsvilkår. Lederlønnspolitikken i det foregående regnskapsår har i hovedsak bygget på de samme prinsipper som beskrevet ovenfor. Styret i Sykehuset Innlandet HF vurderer at lønnspolitikken i 2014 har vært i tråd med de statlige retningslinjene. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelser til administrerende direktør/styreleder eller andre nærstående parter. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: (Alle tall i NOK kroner) 375 000 375 000 Utvidet revisjon 268 000 168 750 106 000 51 688 52 000 25 000 801 000 620 438 2014 2013 421 962 333 551 Andre attestasjonstjenester Medisinske forbruksvarer 352 016 321 441 Andre tjenester utenfor revisjon 73 243 74 088 1 102 1 034 848 322 730 113 Innkjøpte varer for videresalg Sum varekostnad Sum godtgjørelse til revisor Honorar til revisor i henhold til inngåtte avtale Spesifikasjon av andre tjenester utenfor revisjon (Alle tall i NOK kroner) Memo angående avgiftsbehandling av oppdragsforskning 25 000 TVI møter og bistand 52 000 Sum 52 000 Alle tall er inkl merverdiavgift 22 2013 Lovpålagt revisjon Legemidler Andre varekostnader til eget forbruk 2014 25 000 Lønn til ledende ansatte (Alle tall i NOK kroner) Navn Tittel Lønn Pensjon Andre Godtgj. Sum Tjenesteperiode Ansettelses periode Lang-Ree, Morten Administrerende direktør Skedsmo, Beate E. Divisjonsdirektør 1 673 471 250 965 6 780 1 931 216 0101-31122014 0101-31122014 896 256 186 612 4 392 1 087 260 0101-31122014 0101-31122014 Graadal, Øyvind Sjaatil, Dagny Divisjonsdirektør 1 634 471 161 409 4 392 1 800 272 0101-31122014 0101-31122014 Divisjonsdirektør 984 353 175 276 10 392 1 170 021 0101-31122014 0101-31122014 Tronsmoen, Stein Divisjonsdirektør 939 621 237 914 4 392 1 181 927 0101-31122014 0101-31122014 Millum, Astrid Divisjonsdirektør 935 715 170 146 8 592 1 114 453 0101-31122014 0101-31122014 Bakke, Gunn Gotland Divisjonsdirektør 1 091 625 235 629 12 968 1 340 222 0101-31122014 0101-31122014 Mølmen, Randi Divisjonsdirektør 979 599 197 608 1 177 207 0101-31122014 0101-31122014 Kulstad, Rolf Divisjonsdirektør 1 014 723 207 664 4 392 1 226 779 0101-31122014 0101-31122014 Kristoffersen, Geir Divisjonsdirektør 984 353 147 785 4 392 1 136 530 0101-31122014 0101-31122014 Bjørnstad, Bård Are Divisjonsdirektør 987 848 173 554 4 392 1 165 794 0101-31122014 0101-31122014 Strøm, Torgeir Stabsdirektør 231 106 20 643 732 252 481 0101-01022014 0101-01022014 Kolås, Toril Fagdirektør 1 296 728 361 897 10 392 1 669 017 0101-31122014 0101-31122014 Hummelvoll, Rune HR-direktør 1 011 346 247 954 10 392 1 269 692 0101-31122014 0101-31122014 Lier, Nina Cecilie Økonomidirektør 999 142 212 229 4 392 1 215 763 0101-31122014 0101-31122014 Fossum, Grethe G. Samhandlingsdirektør 714 721 116 213 10 392 841 326 0101-31122014 0101-31122014 Mjærum, Astrid Bugge Kommunikasjonsdirektør 1 003 630 297 506 10 392 1 311 528 0101-31122014 0101-31122014 Øien, Oddbjørn Prosjektleder 1 010 000 224 223 500 1 234 723 0101-31012014 0101-31122014 Jenssen, Roger Prosjektdirektør 0102-31122014 0102-31122014 968 589 158 144 9 526 1 136 259 19 357 297 3 783 371 121 805 23 262 470 Godtgjørelse til styrets medlemmer (Alle tall i NOK kroner) Navn Tittel Styrehonorar Andre Godtgj. Sum Tjenesteperiode Mejdell, Bente Styreleder 213 047 6 759 219 806 0101-31122014 Hellandsvik, Paul Nestleder 160 398 6 500 166 898 0101-31122014 Seierstad, Hans Styremedlem 106 524 455 106 979 0101-31122014 Birkeland, Hedi Anne Styremedlem 17 167 1 182 Hurum, Jørgen Styremedlem 106 524 Drønen, Kaija Eide Styremedlem 94 261 3 699 97 960 1302-31122014 Fjose, Lars Olav Styremedlem 106 524 6 000 112 524 0101-31122014 Haugli, Liv Styremedlem 106 524 10 392 116 916 0101-31122014 Røhne, Nils Styremedlem 106 524 106 524 0101-31122014 Prytz, Oddny Styremedlem 17 167 Talsnes, Ove Styremedlem 106 524 Strømmevold, Siri J Styremedlem 94 262 Pryhn, Dag Erik Styremedlem 17 167 1 252 613 1 000 1 449 37 436 18 349 0101-13022014 106 524 0101-31122014 18 167 0101-28022014 106 524 0101-31122014 95 711 1302-31122014 17 167 0101-13022014 1 290 049 23 Note 6. Andre driftskostnader Note 8. Forskning og utvikling 2014 2013 Transport av pasienter 270 290 265 301 Øremerket tilskudd fra eier til forskning 6 043 6 088 Bygninger og kontorlokaler inkl energi og forsikring 164 733 130 835 Andre inntekter til forskning 11 029 15 783 Basisramme til forskning 40 360 31 223 70 796 66 796 Sum inntekter til forskning 57 432 53 094 Andre inntekter til utvikling 2 155 1 220 Basisramme til utvikling 7 099 3 812 (Alle tall i NOK 1000) Kjøp og leie av medisinskteknisk utstyr, IKT, inventar mv. Konsulenttjenester (Alle tall i NOK 1000) 29 311 28 847 267 236 260 613 Reparasjon vedlikehold og service 97 808 80 651 Sum inntekter til utvikling Kontor og kommunikasjonskostnader 49 573 52 034 Sum inntekter til forskning og utvikling Kostnader forbundet med transportmidler 18 980 15 993 Reisekostnader 47 830 42 918 Forsikringskostnader 3 532 4 219 Pasientskadeerstatning 3 416 2 791 Annen ekstern tjeneste Øvrige driftskostnader Andre driftskostnader 45 747 27 343 1 069 254 978 341 31.12.2014 31.12.2013 9 254 5 032 66 686 58 126 - somatikk 28 306 27 588 - psykisk helsevern 22 903 20 345 Kostnader til forskning : - TSB 6 223 5 161 57 432 53 094 - somatikk 1 655 875 - annet 7 599 4 157 Sum kostnader til utvikling 9 254 5 032 66 686 58 126 Sum kostnader til forskning Kostnader til utvikling : Note 7. Finansinntekter- og kostnader (Alle tall i NOK 1000) 2014 2013 43 894 16 090 5 166 5 660 3 1 49 063 21 751 Finansinntekter Konserninterne renteinntekter Andre renteinntekter Andre finansinntekter (agio) Finansinntekter Sum kostnader Forskning og utvikling Finanskostnader Resultatandel FKV og TS 5 381 5 193 Konserninterne rentekostnader 7 223 7 716 223 152 Andre rentekostnader Andre finanskostnader (disagio) Finanskostnader 24 24 156 39 12 983 13 100 Ant avlagte doktorgrader 5 2 Ant publiserte artikler 91 95 Ant årsverk forskning 56,8 53,5 Ant årsverk utvikling 7,8 4,5 Note 9. Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Tomter og Bygninger Anlegg under Transportmidler boliger Anskaffelseskost 1.1.2014 Sum varige utførelse og annet driftsmidler 178 929 6 112 306 241 771 378 919 7 778 559 Tilgang 0 381 250 832 24 110 337 569 Avgang -1 835 -2 798 -3 126 -7 998 333 220 475 -271 196 12 028 -1 500 6 330 364 221 407 Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost 31.12.14 177 427 Akkumulerte avskrivninger 31.12.14 -3 422 173 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.14 Balanseført verdi 31.12.14 411 931 8 106 629 -307 513 -4 413 026 104 418 3 675 603 -32 774 -266 294 -18 000 177 427 -18 000 2 890 191 Årets ordinære avskrivninger 221 407 -169 920 Årets nedskrivninger -4 500 -4 500 Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: * Bygninger (byningskropper) * Faste installasjoner tilknyttet bygg 60 år 10-35 år * Medisinteknisk utstyr 4-15 år * Annet utstyr 3-15 år * Personalboliger Avskrives ikke * Tomter Avskrives ikke (Alle tall i NOK 1000) Operasjonell leasing / Tomter og leieavtaler boliger Leiebeløp 35 694 0 til 5 Varighet (år) (Alle tall i NOK 1000) Akk.verdi Investeringsprosjekter Masterplan bygg - Psykisk helsevern Investering stråle Gjøvik Sum Bygninger Transportmidl. Sum varige og annet driftsmidler 33 879 12 188 82 629 0 til 10 0 til 10 Akk.verdi Total kostnads- Plan tidspunkt 1412 1312 ramme ferdigstillelse 88 929 0 157 500 2016 6 724 0 60 000 2016 95 652 0 217 500 Note 10. Eierandel i datter- og tilknyttede foretak (Alle tall i NOK 1000) Investering i datterforetak Tekstilvask Innlandet AS Andel Balanseført Årets Årets Hovedkontor Eierandeler stemmer verdi Egenkapital Brumunddal 95,52 95,52 2 803 5 340 -5 398 -5 381 2 803 5 340 -5 398 -5 381 Sum datterforetak resultat nedskrivning Disposisjonsretten til medlemsinnskudd i Kommunal Landspensjonskasse, KLP, er begrenset. Verdien av tilskuddet vil først kunne bli utbetalt dersom foretaket går ut av KLP (slik KLP er organisert p.t.). Ved en eventuell omdanning eller annen omorganisering av KLP antas det at medlemmene får tildelt aksjer. Total 2014 Total 2013 44 89 Egenkapitalinnskudd i pensjonskasser/KLP 260 426 236 250 Sum investeringer i aksjer og andeler 260 470 236 339 (Alle tall i NOK 1000) Investeringer i aksjer og andeler Andre aksjer og andeler 25 Note 11. Finansielle anleggsmidler og gjeld (Alle tall i NOK 1000) 2014 2013 Finansielle anleggsmidler Note 13. Kontanter og bankinnskudd (Alle tall i NOK 1000) Innestående skattetrekksmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe 1 274 774 1 249 970 Andre bundne konti Sum finansielle anleggsmidler 1 274 774 Sum bundne bankinnskudd 1 249 970 Bankinnskudd og kontanter som ikke er bundet Langsiktig gjeld Sum bankinnskudd og kontanter Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe 212 335 234 314 Sum langsiktig gjeld 212 335 234 314 Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år 134 890 147 869 2014 2013 179 236 164 646 0 0 179 236 164 646 7 759 6 330 186 995 170 976 Sykehuset Innlandet HF har en kredittramme på 699 millioner kroner tilknyttet konsernkontoordningen. Av trekkrammen er det benyttet 78.9 millioner kroner. Trekk på konsernkontoordning er klassifisert som kortsiktig gjeld i Helse Sør-Øst RHF og i foretaksgruppen. Note 12. Kundefordringer og andre fordringer (Alle tall i NOK 1000) 2014 2013 Note 14. Egenkapital (Alle tall i NOK 1000) Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i foretaksgruppen Helse 37 221 47 886 Egenkapital 31.12.14 173 560 557 900 Inngående balanse 1.1 Sør-Øst Opptjente inntekter (inkl pasienter under Fordringer 6 837 5 206 48 461 50 198 266 079 661 190 12 205 11 467 Avsetning for tap på fordringer 31.12 Avsetning for tap på kundefordringer 1.1. Årets endring i avsetning til tap på krav - 205 737 12 000 12 204 6 060 2 110 32 686 33 837 2 095 12 398 Forfalte fordringer 30-60 dager 810 2 038 Forfalte fordringer 60-90 dager 2 910 3 994 Avsetning for tap på fordringer 31.12 Årets konstanterte tap Kundefordringer pålydende 31.12 Ikke forfalte fordringer Forfalte fordringer 1-30 dager Forfalte fordringer over 90 dager 10 720 7 823 Kundefordringer pålydende 31.12 49 221 60 090 26 Annen innskudd egenkapital Annen egenkapital Total egenkapital 100 4 618 517 -144 665 4 473 952 840 421 840 421 695 756 5 314 373 Årets resultat behandl.) Øvrige kortsiktige fordringer Foretaks kapital Egenkapital 31.12.14 100 4 618 517 Note 15. Pensjon 2014 (Alle tall i NOK 1000) Sykehuset Innlandet HF har pensjonsordninger som omfatter i alt 21 337 personer, hvorav 7 705 er yrkesaktive, 8 775 er oppsatte og 4 857 er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhenge av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse, SPK, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring AS. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til og med 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte ”multiemployer plan” Foretaket har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i KLP og SPK. Disse pensjonsordningene tilfredssstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Foretaket har en offentlig kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt framtidig pensjonsytelse basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Pensjonsordningen dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Opptjeningstiden for full alderspensjon er 30 år. Sammen med folketryden gir full opptjening en alderspensjon på omkring 66 prosent av sluttlønn. Det opptjenes ikke pensjon for lønn over 12 G (folketrygdens grunnbeløp), det vil si at det er et tak på 12 G. Pensjonskostnaden for 2014 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser per 31. desember 2014 basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for 2014. Basert på avkastningen i KLP/SPK for 2013 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr. 31. desember 2014. Konsekvensene av nye uførepensjonsregler og innarbeidelse av levealdersjustering for personer født i 1954 og senere er innarbeidet i beregningen. Begge endringene behandles som planendringer og medfører en redusert fremtidig pensjonsforpliktelse. Effekten av dette innregnes som en engangseffekt i regnskapet for 2014 og har medført betydelige beløp til inntektsføring. 2013 Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse 15 063 679 13 299 139 Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse -10 429 766 -9 423 410 4 633 913 3 875 729 653 382 546 478 -6 707 698 -4 580 240 -1 420 403 -158 033 6 200 158 119 1 426 603 316 152 532 097 503 450 Ikke resultatført tap/(gev) av estimat- og planavvik inkl ag Netto balanseførte forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Herav balanseført netto pensjonsforpliktelser inkl aga Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 500 577 452 947 1 032 674 956 397 -425 277 -346 097 34 926 27 995 Netto pensjonskostnad inkl adm.kost 642 323 638 295 Aga netto pensjonskostnad inkl adm. kost 131 625 90 000 234 743 120 841 Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Resultatført planendring -1 320 577 Årets netto pensjonskostnad -311 886 849 136 Diskonteringsrente 2,30 4,00 Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,20 4,40 Årlig lønnsregulering 2,75 3,75 Årets pensjonsregulering 1,73 2,72 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,50 3,50 Økonomiske forutsetninger Anvendt dødlighetstabell Forventet uttakshyppighet AFP 2014 2013 K2013BE K2013BE 15-46% 15-46% Frivillig avgang for sykepleiere (i %) Alder i år <20 20-23 24-25 26-30 31-45 20 8 6 6 4 <20 20-23 24-25 26-30 31-45 Sykehusleger 20 20 15 8 5 Fellesordning 20 15 10 7,5 5 Sykepleiere Frivillig avgang for sykehusleger og fellesordning (i %) Alder i år AFP-førtidspensjoner Foretaket har i tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon også avtalefestet førtidspensjon (AFP) etter reglene for offentlig sektor. Siden offentlig AFP er tett integrert med ordinær tjenestepensjon, inngår forpliktelsen for AFP som del av beregningen av pensjonsforpliktelsen. 27 Note 19. Eierinformasjon Note 16. Andre avsetninger for forpliktelser Helseforetaket er 100 prosent eiet av Helse Sør-Øst RHF. 2014 2013 61 891 60 391 Investeringstilskudd 119 881 123 898 Sum avsetning for forpliktelser 181 772 184 289 (Alle tall i NOK 1000) Avsetning for overlegepermisjoner Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 454 overlege- og psykologspesialistårsverk. Uttakstilbøyeligheten er satt til 60 prosent for overlegestillingene og 100 prosent for psykologspesialister. Overordnede leger og spesialister i Sykehuset Innlandet HF har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Sør-Øst og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. Note 17. Kortsiktig gjeld (Alle tall i NOK 1000) 2014 Leverandørgjeld 137 268 123 938 Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen 221 301 161 825 442 829 419 796 79 641 75 749 Helse Sør-Øst Påløpte lønnskostnader Annen kortsiktig gjeld 150 031 130 174 1 031 070 911 482 2014 2013 Årsresultat 840 421 178 239 Resultatkrav fra HOD 775 700 0 64 721 178 239 Annen kortsiktig gjeld Note 18. Eiers styringsmål (Alle tall i NOK 1000) Avvik fra resultatkrav 28 Note 20. Pantstillelser og garantiansvar Det foreligger ingen kjente pantstillelser eller garantiansvar. Note 21. Foretakets transaksjoner med nærstående parter Transaksjoner med andre helseforetak er i hovedsak knyttet til oppgjør for gjestepasienter, det vil si pasienter bosatt i eget opptaksområde og som på grunn av midlertidig opphold, fritt sykehusvalg eller manglende kompetanse eller kapasitet i eget foretak får behandling i et annet helseforetak innen regionen, i annen region eller private sykehus som vår eller andre helseregioner har avtale med. Utover dette er det ordinære kjøp av medikamenter fra Sykehusapotekene HF, ordinære kjøp av medisinsk forbruksmateriell fra den regionale leverandøren Forsyningssenteret, og kjøp av IKT- og HR tjenester av den regionale tjenesteleverandøren Sykehuspartner. Forsyningssenteret og Sykehuspartner er avdelinger under Helse Sør-Øst RHF. 2013 Annen kortsiktig gjeld Påløpte feriepenger Regnskapet til Sykehuset Innlandet HF er konsolidert i konsernregnskapet for Helse Sør-Øst RHF.Konsernregnskapet fås utlevert ved henvendelse til Helse Sør-Øst, Hamar. Det er gjennomført en kartlegging og dokumentasjon av styremedlemmer og ledende ansatte i Sykehuset Innlandet HF, og ingen av disse har roller, ansvar og/eller verv som kan tenkes å komme i konflikt med relasjoner foretaket har til andre aktører. Telefon 06200 www.sykehuset-innlandet.no Sykehuset Innlandet – vi er der når du trenger oss! Førtrykk: Sykehuset Innlandet. Digitaltrykk: Wittusen & Jensen. Foto: Line Fuglehaug. Postboks 104, 2381 Brumunddal
© Copyright 2024