Årsplan 2015-16 - Bergen kommune

Årsplan 2015-2016
Gyldenpris barnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele
barnehageåret.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
Januar 2015
2
Barnehagens innledning
Gyldenpris barnehage ligger sentralt til på Løvstakk-siden, med gangavstand både til Løvstien,
Strandafjellet og til sentrum.
Barnehagen har 7 avdelinger, med plass til 105 barn fordelt på 2 hus.
Åpningstiden er fra 07.30 til 16.30.
Barnehagen har kun heldagsplasser.
Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen.
Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold til at barns læring og utvikling må gå veien om
nære og personlige relasjoner. Vi har fokus på både barnegruppen og det enkelte barn.
Med uttrykket; «Gyldne dager, gyldne år, gyldne øyeblikk, Gyldenpris» ønsker vi å si noe om
at vi vil gjøre alt for at barn hos oss skal ha en god hverdag. De fleste barn tilbringer
mesteparten av sin våkne tid hos oss – det er hos oss barndommen leves. Og vi vil at den skal
være god.
Det totale antall barn som går i barnehage har økt betraktelig de siste 10 årene. Økningen er
aller størst for de yngste barna. For oss er barns læring og utvikling, samt å støtte barn
emosjonelt en viktig del av arbeidet. Erfaringer barna gjør i møte med personalet er med på å
danne grunnlag for barns selvfølelse, emosjonsregulering og stressmestring. Det er derfor
viktig at personalet har forståelse for hvor stor betydning deres møte med barn har, og at
personalet har en bevissthet og kompetanse rundt samspill og tilknytning.
Det er viktig for oss:
 at barna blir sett og hørt i barnehagen
 at barna utvikler språket og gode relasjoner sammen med barn og voksne i barnehagen
 at vi har et godt samarbeid med barnets hjem
Vi vil:
at alle barn skal oppleve å kjenne omsorg som innebærer; godt stell, nærhet og varme,
trygghet og innlevelse.
 at alle barn skal få tid og ro til lek
 at det skal være mye humor og glede, som vi vet fremmer kreativiteten.
 at barn skal få gode opplevelser hos oss
 at barn skal få venner i barnehagen, og lære å forholde seg til seg selv og andre
mennesker på en positiv måte.

3
Hele personalet har kompetanse i pedagogisk relasjonskompetanse, og har fått opplæring i
Samspillmetoden Dialog.
«Samspillmetoden Dialog har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de
sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling.»
(Hentet fra SHK-kommunikasjon egne informasjonshefter)
Når vi i vår barnehage snakker om dialog, mener vi samspill mellom barn/voksen, barn/barn
og voksen/voksen. Personalet må se på barnet som et menneske med egne uttrykksbehov,
egne ressurser til å oppleve valgmuligheter i hverdagen.
Målsettinger for arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse:
•
Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.
•
Fremme personalets emosjonelle tilgjengelighet for det enkelte barn i barnehagen.
Samspillmetoden Dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for godt samspill:
1. Vis at du bryr deg
Dette gjør vi ved å:
 Se barnet, ha blikk-kontakt, et smil, et oppmuntrende ord
 Være nær barnet
 Ha barnet på fanget, kose og gi nærhet
 Gi respons på barnets kontaktforsøk
2. Juster deg til barnet
Dette gjør vi ved å:
 Finne barnet der det er i sin verden, med sine kunnskaper og erfaringer
 Finne ut hva barnet ønsker/vil ved å prøve og forstå hvorfor
 Forstå barnets ønske, men ikke godta alt («Jeg forstår at du…»)
 Møte barnet på dets følelser, og la barnet få ha sin egen opplevelse av disse følelsene
3. Snakk positivt om det barnet gjør eller er opptatt av
Dette gjør vi ved å:
 Vise interesse for det barnet holder på med
 Svare på barnets henvendelser
 Sette ord på det barnet holder på med
 Få i gang turtaking med barnet
4
4. Gi ros og anerkjennelse
Dette gjør vi ved å:
 Å sette pris på barnet for den det er, fremfor hva det presterer
 Gi tilbakemeldinger til barnet uten å bruke ordet «flink» for ofte
5. Felles fokus
Dette gjør vi ved å:
 Gå inn der barnet har sin oppmerksomhet, for så å henlede barnets oppmerksomhet mot
det den voksne vil vise/snakke om.
6. Gi mening til barnets opplevelser
Dette gjør vi ved å:
 Sette ord på det barnet opplever og gjør
 Utvide barnets kunnskaper ved å lære nye ord og begreper
 Stille spørsmål til barnet om hva det opplever
 Planlegge, og legge til rette for gode og spennende opplevelser
7. Sett positive grenser
Dette gjør vi ved å:
 Gi barnet positive handlingsalternativer
 Planlegge sammen med barnet
 Være i forkant av barnet og dets handlinger, slik at konflikter og negative situasjoner kan
unngås
 Forklare barnet konsekvenser av handlinger.
 Etter nødvendig grensesetting, inviterer vi barnet «inn igjen»
Mer informasjon om barnehagens arbeid med Sampillmetoden Dialog finner dere på
barnehagens nettside, under «Satsningsområder - Relasjonskompetanse».
5
Kap 1 Omsorg
"Alle barn har krav på å bli møtt som den de er"
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006), heretter omtalt som R-06, s. 23)
"Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg" (R-06, s. 23)
I barnehagearbeid har begrepet omsorg alltid hatt en sentral plass. Kunnskap om barns
utvikling sier oss at barns læring og utvikling må gå gjennom nære og personlige relasjoner.
Dette legger et stort ansvar på personalet i barnehagen.
Vi skal prøve å forstå barnet, tilrettelegge for gjensidighet, være pålitelige og empatiske.
Dette forutsetter voksne som har evne til å skape trygghet, gode relasjoner og se det enkelte
barnet.
Omsorgsarbeidet i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse.
I omsorgsbegrepet ligger også ansvaret for at barnet får alle sine behov dekket.
Samspillet mellom barn og voksne danner det emosjonelle klimaet i barnehagen. Et godt
klima er grunnlaget for trygge barn, som gir de beste utviklingsmuligheter.
For å lage en ramme rundt dagen har vi faste rutiner og aktiviteter. Dette for å skape
trygghet for barn og voksne.
Faste rutiner gir trygge barn, men der må også være rom for ”spontanutfoldelse.”
Vi engasjerer oss i barnas lek og er støttende og observante voksne gjennom hele dagen.
Barna skal føle seg trygge når de er i barnehagen.
”Omsorg er ikke å prestere noe, men å være noe”.
Omsorg er viktig fordi:
 Barna trenger voksne som bryr seg og engasjerer seg i deres hverdag
 Det fremmer likeverd og likestilling
 Barna har rett til å bli sett og møtt med åpenhet
 Det handler om gode relasjoner mellom barna og personalet, og barna seg i mellom
Dette gjør vi ved å:
 Gi en god velkomst til alle
 Si alle barnas navn hver dag
 La hverdagen preges av humor, glede og omtanke for hverandre
 Møte alle barna og foreldrene om morgenen med et smil
 Stelle og vaske barna, bytte bleier
 Kose og leke med barna, snakke med dem
 Gi rom for at barna selv får praktisere empati og omsorg
 Være empatiske og nære voksne
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna blir trygge på oss voksne
 Barna får lyst til å utforske på egenhånd
 Barna koser seg sammen med andre barn og voksne
 Barna liker å komme til barnehagen
6
Kap 2 Danning
Danning foregår hele livet i samspill med andre. Barnehagen bidrar i barnas danningsprosess
sammen med barnets hjem. Det er viktig å se seg selv i forhold til andre. Barna blir påvirket
av de andre barna, av personalet og av aktiviteter vi gjør. Danning er en kontinuerlig prosess
og personalet er bevisst på å være gode rollemodeller for barna.
Vi ser på barnet som et aktivt, handlende menneske og legger vekt på at alle skal lære å ta
ansvar for egne handlinger. Å vise empati og ha respekt for andre er sentrale verdier i en
danningsprosess. Positive forventninger fra en selv og omgivelsene er ofte nøkkelen til å
lære.
For oss er danning noe mer enn dannelse - vi knytter begrepet til omsorg, lek og læring.
Vi har fokus på en god tilknytning mellom barn og voksne, at kommunikasjonen er god, slik at
barnet lærer og reflekterer.
Danning er viktig fordi:
 Det er en livslang prosess som blant annet handler om å kunne reflektere over egen
handling og væremåte
 Det er «en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati» (Forskrift om
barnehagens innhold og oppgaver, 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring)
 Det legger grunnlaget for barnets allsidige utvikling
Dette gjør vi ved å:
 Utfordre barna i å reflektere over egne handlinger og væremåte
 Ha et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene, og de ulike relasjonene som skjer
mellom barn og voksne og barna seg i mellom
 Ha fokus på respekt, toleranse og likeverd
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna blir mer bevisst og reflekterer mer over hva som er rett og galt
 Barna utvikler mer omsorg for hverandre
 Barna tar hensyn til hverandre
7
Kap 3 Lek
Vi vet at evnen til å leke er medfødt. Hvordan den utvikles, er avhengig av samspillet mellom
barnet og omgivelsene, og hvilke muligheter for lek det blir lagt til rette for.
I et samfunn i stadig endring, har leken kanskje fått mindre plass enn tidligere. Barns hverdag
er i større grad styrt av tider, planer og tilrettelagte aktiviteter. Gjennom lek bearbeider barn
sine inntrykk og opplevelser. Derfor er det viktig at barna får god tid til lek på egne premisser.
Leken har stor plass i barnehagen vår, og står sentralt i alt vi gjør. Barna kommer i
barnehagen med varierte lekeerfaringer. Noen barn har derfor behov for støtte og veiledning
for å utvikle sin lekekompetanse.
I leken gjør barn det ubegripelige begripelig gjennom for eksempel å leke den samme leken
om og om igjen, helt til bitene faller på plass.
I leken prøver barnet ut ulike roller. De lærer å forholde seg til andre barn og utvikler sosial
kompetanse. Gjennom lek med andre barn utvikles både ferdigheter, kunnskap og
holdninger.
Voksne skal delta, støtte og inspirere barna i lek. Særlig dersom vi ser at noen barn ikke er
med i leken, eller alltid har den samme rollen.
Lek er viktig for barns tenkning og evne til problemløsning.
Gjennom trygge rammebetingelser legger vi til rette for lek som stimulerer barnet til
utforskning, kreativitet, samarbeid og lekeglede.
«LEK fører til vennskap, utvikler sosial kompetanse, utvikler språket og fantasien».
Lek er viktig fordi:
 Barna utvikler språket og fantasien gjennom lek
 Barna får uttrykke glede og omsorg
 Barna får øvelse i å vente på tur
 Barn er lekende vesener
 Lek fører til vennskap
Dette gjør vi ved å:
 Legge til rette for rollelek
 Ha store leker til de minste barna, som de kan samles rundt
 Gi barna utfordringer, slik at de kan utfolde seg, utforske og være kreative
 Variere lekeområder og leker som er tilgjengelige
 Være fleksible voksne, som engasjerer og bidrar til kreativ lek
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna leker fint sammen i gruppe
 Barna får muligheten til å leke alene, dersom de ønsker det
 Barna viser glede over leken
 Barna blir inkludert i leken
8
Kap 4 Læring
”Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring”
(Rammeplan for barnehager s.27).
Personalet i barnehagen har kunnskap om hvordan barn lærer. Barn skal erfare – lykkes, og
feile – komme til en erkjennelse. De voksne skal legge til rette for at denne erfaringen finner
sted. Vi støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. For barn er gjentagelse i de
hverdagslige hendelser viktig. Når en legger til rette for læringssituasjoner der barn lykkes
med å lære, bygges barnets selvtillit og selvbilde opp.
Barn har en naturlig utforskertrang. De voksnes oppgave er å gripe de muligheter for læring
som oppstår i hverdagen. Nysgjerrigheten er den beste næring til læring og motivasjon.
Det er viktig å gi barn trygghet og anerkjennelse for kunnskapen de allerede har. Barn har sin
egen virkelighetsoppfatning, hvis vi ikke anerkjenner den kan de bli usikre og miste
motivasjonen.
Barn skal ikke "bli til noe". Barndommen er her og nå, og barn er kompetente
fra fødselen av.
Læring er viktig fordi:
 Barna trenger utfordringer
 Barna trenger å kunne sosiale koder
 Barna har medfødt lærelyst
 Barna må lære det norske språket
Dette gjør vi ved å:
 Tilrettelegge for ulike behov i barnegruppen
 Vise barna, veilede og gå foran som gode eksempler
 Være gode språklige rollemodeller
 Jobbe med prosjekter som interesserer barna
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna lærer nye ting hver dag
 Barna blir tryggere i leken
 Barnas lærelyst øker
 Barna blir bedre i det norske språket
9
Kap 5 Barns medvirkning
Gjennom deltakelse i barnehagens hverdagsliv skal barna oppleve at de er med på å forme
sin egen hverdag. De skal erfare hva det innebærer å leve i et demokratisk samfunn. Vi legger
til rette for å gi barna valg der det er naturlig. Vi lytter og er observante på de innspill barna
har.
Medbestemmelse styrker barnas selvtillit og selvfølelse, og lærer dem å ha gjensidig respekt
for hverandre. Samtidig som de lærer å ta konsekvenser for egne valg, og sammen kan vi
reflektere over valgene de tar.
Barns medvirkning er viktig fordi:
 Å bety noe er viktig for barnets identitetsutvikling
 Betydningen av å “være noe” forsterkes ved å ha innflytelse over egen hverdag
 Barna har rett til å uttrykke seg
 Det styrker barnas selvtillit
 Barna har rett til medvirkning tilpasset barnets alder og forutsetninger
Dette gjør vi ved å:
 Ha mitt valg
 Legge til rette for frilek
 Møte barna med interesse og respekt
 Gi barna valg der det er mulig
 Gi barna mulighet til å være med å påvirke innholdet i dagen
 La barna ta del i praktiske arbeidsoppgaver i løpet av dagen
 Være observante på barnegruppen
 Lytte til barna
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna blir tryggere i barnehagen
 Barna føler seg verdifulle og at de er til nytte
 Barna viser glede ved å delta
 Barna viser glede ved å være en del av fellesskapet
 Barna blir selvstendige
 Barna viser hensyn
 Barna lærer å ta konsekvenser for valg
 Barna lærer å ha gjensidig respekt for hverandre
10
Kap 6 Inkluderende fellesskap
Gyldenpris barnehage er et sted for alle, og inkludering og likeverd er noen av våre
kjerneverdier. Barnehagens satsning på «Samspillsmetoden Dialog» hjelper personalet til å
være bevisst sin egen rolle i møte med barn og foreldre. Vi har et likeverdig menneskesyn
som innebærer at for oss er alle like viktig, og enhver sine ønsker og behov har rett til å
komme frem.
Barnehagen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet vi lever i, i forhold til kjønn, alder,
funksjonsnivå, språk og kultur. Hos oss skal hverdagen preges av inkluderende voksne som
ser og hører barns behov. Voksne som er oppmerksomme og viser interesse for det barna er
opptatt av.
Alle barn er forskjellig. Det er derfor viktig at de voksne er lydhør og observante på
enkeltbarn.
Foreldre, barn og personale skal oppleve at de tilhører fellesskapet i barnehagen, og alle skal
bli tatt godt imot og møtt med respekt når de kommer til barnehagen.
Inkluderende fellesskap er viktig fordi:
 Barna skal lære å respektere hverandre
 Barna har ulike forutsetninger
 "Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt"
(Forskrift om barnehagens innhold og oppgaver , 1.9 Inkluderende fellesskap med
plass til det enkelte barn)
 Det forebygger mobbing
Dette gjør vi ved å:
 Se foreldrene, møte behovene og ønskene deres
 Møte barna ut i fra deres ståsted
 La barn og foreldre ha innflytelse på barnehagehverdagen
 Tilrettelegge for god samhandling mellom barnehage og hjem
 Vise respekt for andre kulturer, og inkludere dem i vår hverdag
 Være til stede og lydhør
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Vi får et godt samarbeid med foreldrene
 Barna er stolte av sin kultur
 Barna viser interesse og respekt for hverandres kulturer
 Barna utvikler positiv nysgjerrighet for likheter og ulikheter i barnegruppen
11
Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst
Et av hovedmålene i Gyldenpris barnehage er at barna skal oppholde seg i et
språkstimulerende miljø. Den meningsfulle bruken av språket i tilknytning til dagliglivet og
barnas hverdagserfaringer vil være basis for språkarbeidet i vår barnehage.
Gyldenpris barnehage har valgt å arbeide spesielt med Kommunikasjon, språk og tekst (KST)
ut fra pedagogisk viten om at det å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som
skjer i et barns liv. Personalet har gjennom videreutdanning, kurs og erfaringer opparbeidet
seg solid kunnskap om barns språkutvikling.
Vi har et mangfold av språkgrupper og det blir stadig flere. Barnehagen har derfor fokus på
tidlig språkstimulering. Barnehagen er en unik språklig læringsarena, og dette arbeidet går
som en rød tråd gjennom alle våre planer.
Man kan se på språket som et verktøy, i den forstand at det er bygget opp av symboler som
vi må benytte oss av for å kunne kommunisere med omgivelsene. Og det er disse symbolene
vi er spesielt opptatt av.
Vi legger til rette for at barna skal se og oppdage språket gjennom aktiviteter og opplevelser,
og få interesse for å bruke språket og utforske det.
Et språkstimulerende miljø karakteriseres ved at de voksne er lydhøre, og aktivt retter
barnets oppmerksomhet mot språket. Aktivitetene skal være på barnas premisser og de skal
finne ut av tingene selv gjennom leken.
For barn som trenger ekstra språkstimulering har vi språkgrupper ledet av førskolelærer.
Gruppene består av barn som har godt utbytte av å få ekstra fokus på språktrening, og barn
som har et godt utviklet språk. Barna blir inndelt i små grupper som er tilpasset barnas alder
og behov.
I gruppene blir det jobbet med blant annet begreper, ordlyder og setningsoppbygging.
Gjennom aktiviteter som litteratur, spill, lek og turer får barna trening i dette.
I musikkgrupper og samlingsstunder vil lek med språk ha en sentral plass.
Musikkstundene inneholder sanger og regler og lek med rim og rytme, som er sentralt for
barns språkutvikling. Barna får positive opplevelser med musikk og bruk av ulike
instrumenter, og de lærer både nye og gamle sanger og regler.
Vi benytter også metoden «Tegn til tale» i hele barnehagen. Vi bruker dette som et praktisk
og visuelt hjelpemiddel i kommunikasjon og i språkinnlæringen. Tegn til tale er en støtte til
talen, og følger det talte språk. Tegn kan forklare og forsterke følelser ved at vi bruker både
mimikk og kroppsspråk.
Observasjonsverktøyet TRAS gir kunnskap om barns språkutvikling i alderen 2-5 år.
Målsettingen med TRAS er å formidle betydningen av tidlig intervensjon, øke kunnskapen om
barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse får god og
riktig hjelp på et tidlig stadium i utviklingen.
Barnehagen benytter TRAS i samarbeid med foreldre.
12
0-3 år
Barna i Gyldenpris skal oppholde seg i et
språkstimulerende miljø
3-6 år
Barna skal lære seg sammenhengen mellom
det skriftlige og muntlige språk.
Barna skal lære seg å kjenne igjen navnet
sitt.
Kommunikasjon, språk og tekst er viktig fordi:






Barna blir glade i bøker, og høytlesing utvikler barnas begreper og ordforråd.
Barna trenger god kjennskap til både tale- og skriftspråk før skolealder
Varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper
Barna utvikler et rikt språk i samtaler med voksne, som er gode språkmodeller
Det lærer dem å se sammenhengen mellom det vi skriver og ser.
Ved å bruke konkreter, får barn med forsinket språkutvikling og tospråklige barn
muligheten til å forstå språket bedre.
Dette gjør vi ved å:













Dele barna i små grupper, blant annet språkgrupper, eller en til en.
Lese høyt for barna og snakke om det vi har lest.
Merke gjenstander og interiør med bokstaver.
Bruke navnebilde (barnas navn) i lek.
Merke garderobeplass, skuffer og stol godt med barnets navn.
Klappe rytmen i ord og navn, bruke rim og regler.
Ha alfabetet hengende fremme.
Bruke tegn til tale og dagtavle.
Bruke eventyr-esker (esker med konkreter fra kjente fortellinger og eventyr).
Bruke flanellograf.
Spille spill og legge puslespill.
Synge mye og ha musikkstunder
Ha aktive voksne, som er bevisste på å snakke sammen med barna om små, og store
opplevelser – lytte, og filosofere sammen med barna
Ved å gjøre dette ser vi at:




Barna får et positivt forhold til tekst og bilde
Mange av førskolebarna «knekker lesekoden»
Viser glede ved å gjenkjenne bokstaver og ord
Barna utvikler språket optimalt utfra egne forutsetninger
13
Kap 8 Kropp, bevegelse og helse
Det mest naturlige et menneske kan gjøre er å være i aktivitet, og det gir mennesket en
følelse av mestring.
Målet er at barn gjennom fysisk aktivitet skal lære verden og seg selv å kjenne og på den
måten få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skal etablere gode
relasjoner og utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er
forskjellige.
0-3 år
Barna skal utvikle motoriske ferdigheter,
og utfolde seg fysisk i trygge omgivelser
sammen med andre.
3-6 år
Barna skal etablere gode relasjoner og utvikle
forståelse og respekt for egen og andres kropp.
Barna skal møte utfordringer, og oppleve
mestring.
Barna skal videreutvikle motoriske ferdigheter.
Kropp, bevegelse og helse er viktig fordi:
 Barn liker å bruke kroppen, og å utforske omgivelsene
 Gjennom erfaringer lærer barna å kontrollere og koordinere egen kropp
 Barna skal få utfordringer som gir mestring og positiv selvfølelse, samtidig som
motoriske ferdigheter utvikles.
 Det fremmer barns fysiske, og psykiske utvikling
Dette gjør vi ved å:
 Lytte, danse og bevege oss til musikk.
 Ha «Mini-Røris»
 Gå på turer i skog og nærområde med variert terreng.
 Bruke puterommet, allrom og avdelingen.
 Lage hinderløyper ute, og inne.
 Bruke utelekeplassen og fotballbanen.
 Krype, kravle, hoppe, balansere, rulle og løpe.
 Legge til rette for aktiviteter som stimulerer finmotoriske ferdigheter.
 Ha god hygiene og variert kost.
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna viser glede ved å mestre nye kroppslige utfordringer. Barna liker å danse og
tøyse etter musikk
 Barna koser seg på tur
 Barna spiser variert og smaker på mye forskjellig mat
 Barnas kroppsbeherskelse, motorikk og rytme blir bedre
14
Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet
Å skape noe sammen og være sammen om kulturelle opplevelser bidrar til samhørighet
(R-06, s 36).
For oss handler det om livsglede og at barnegruppen får felles opplevelser.
Barn har mange språk, og vår oppgave er å gi barna muligheter til å utrykke seg på
forskjellige måter. Pedagogene har god kjennskap til det enkelte barns – og barnegruppens
behov. Vi ønsker å legge til rette for at barn får uttrykke seg på en naturlig måte, både
spontant og organisert.
Regnbuens farger går som er «rød tråd» gjennom barnehagen vår. Alle avdelingene har navn
etter fargene i regnbuen.
Gjennom året jobber vi med fem former og farger. Arbeidet er tilpasset barnegruppens alder.
MÅNEDER
FARGE
FORM
september/oktober
oransje
rektangel
november/desember
rød
oval
januar/februar
blå
sirkel
mars/april
gul
trekant
mai/juni
grønn
kvadrat
15
0-3 år
Målet vårt er at skapende lek og forming
skal være en meningsfylt aktivitet hvor
barna får uttrykke sine tanker og ideer
med støtte fra voksne. Den skapende
prosess er viktigere enn resultatet.
3-6 år
Barna skal få kjennskap til, og arbeide med ulike
materialer og uttrykksformer.
Barna skal få oppleve ulike kunstformer – dans,
teater musikk etc.
Vi vil gi barna mulighet til å utforske og uttrykke
sine tanker og ideer.
Kunst, kultur og kreativitet er viktig fordi:
 Det skaper glede, åpenhet og nysgjerrighet.
 Gjennom rike erfaringer med kunst og kultur vil barna få mulighet til å tenke
kreativt, få sanseopplevelser og eksperimentere med ulike kreative metoder
 Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til
ulike uttrykksformer.
 Barna skaper sin egen kultur ut fra egne erfaringer
Dette gjør vi ved å:
 Observere, og være lydhøre og åpen for barnas innspill.
 Motivere barna til å uttrykke seg, og gi rom for ulike uttrykksmetoder
 Benytter oss av diverse kulturarrangementer i byen vår, og ha egne forestillinger i
barnehagen.
 Være åpen for andre kulturer og samtidig ta vare på den norske.
 Tilrettelegge for at barna får uttrykke seg
Ved å gjøre dette ser vi at:




Barna blir mer fortrolige med ulike uttrykksformer
Barna uttrykker mye skaperglede
Barna tar i bruk fantasi og tenker kreativt
Barna utvikler evne til å bearbeide sine inntrykk
16
Kap 10 Natur, miljø og teknikk
I Gyldenpris barnehage er vi opptatt av at barna skal lære å bli glade i naturen. Samtidig som
vi ønsker å lære barna viktigheten av å ta vare på den. Barna skal bli kjent med, og få
forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi har fokus på å lære barna å bli
miljøbevisste, og at alle har et felles ansvar for å ta vare på naturen vår.
Barnehagen er miljøsertifisert etter reglene til «Grønt flagg», noe som innebærer at vi hvert
år har fokus på ulike sider ved miljøvern.
Vi er så heldige at barnehagen ligger nært både fjell og by, og dette er noe vi benytter oss
mye av. Når vi er på tur er hovedfokuset at turen skal være en fin opplevelse. Vi stopper
langs veien, undrer oss sammen med barna og tar gjerne med ting vi finner tilbake til
barnehagen til videre utforsking.
Vi er ute 1 – 2 ganger i løpet av dagen gjennom hele året. Barnehagen har en variert uteplass
med stor mark, bakker og egen utegrue.
0-3 år
For de yngste barna er det viktig å få tid til å
undre seg og utforske omgivelsene sammen
med nære voksne.
3-6 år
Ta vare på barnas nysgjerrighet og
forskertrang.
Barna skal få en større forståelse av naturen,
De får erfaringer ut i fra egne forutsetninger, bli kjent med ulike fenomener i naturen, og
og reflektere sammen i trygge omgivelser.
lære hva som skjer i de ulike årstidene.
Lære navn på dyr, fugler, insekter og planter
Natur, miljø og teknikk er viktig fordi:
 Vi vil bevisstgjøre barna på naturen og viktigheten av å ta vare på den.
 Barna får kjenne gleden ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur og
miljøvern
Dette gjør vi ved å:
 Gå ut uansett vær.
 Plante urter, grønnsaker og blomster
 Resirkulere avfall
 Alltid rydde etter oss når vi har vært på tur
 Bruke nærområdet og lekeplassen.
 Studere planter og småkryp i naturen.
 Tilberede mat ute
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna blir miljøbevisste
 Barna blir flinke til å kaste søppelet der det skal være
 Barna blir glade i å være i naturen
17
Kap 11 Etikk, religion og filosofi
Barnehagen skal bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre, samt respekt
for hverandres bakgrunn, uansett kultur, religion eller livssyn.
Vi arbeider ut fra verdiene: Varme, Inkluderende og Ser barnet.
I barnehagen er det mange forskjellige religioner representert, og vi ser det derfor som veldig
viktig at barna får følelsen av at deres religion og verdier blir respektert. Samtidig er det også
viktig at barna blir kjent med kristendommen og dens merkedager, og det gjør vi spesielt ved
jul og påske.
Barn er «små filosofer». Derfor prøver vi å lytte til barns betraktninger, og å undre oss over
ting sammen med barna.
0-3 år
Barnehagen skal bidra til at barna utvikler
toleranse og interesse for hverandre og
respekt for hverandres bakgrunn, uansett
kultur, religion eller livssyn. Vi arbeider ut fra
verdiene; Varme, Inkluderende, Ser barnet.
3-6 år
Barna skal lære å ta ansvar for egne
handlinger.
Lære om hvorfor vi feirer ulike høytider.
Barna skal erfare verdien av å ha venner.
Utvikle evnen til å se andres perspektiv og
empati.
Etikk, religion og filosofi er viktig fordi:
 Det fremmer respekt og likeverd
 Barna får kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner.
 Barna skal oppleve tilknytning og fellesskap.
 Alle skal bli sett.
 Barna skal utvikle empati og lære å ta ansvar for egne handlinger.
 Barna har glede av å undre seg sammen med andre
Dette gjør vi ved å:
 Markere tradisjoner og kristne høytider.
 Fortelle fortellinger fra flere kulturer.
 Synliggjøre mangfoldet.
 Ha den gode samtalen.
 Gi rom for opplevelse, undring og refleksjon.
 Bruke Samspillsmetoden Dialog.
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna utvikler respekt og omsorg overfor hverandre
 Barna får kjennskap til de kristne høytidene
 Barna blir interessert i hverandres religioner
18
Kap 12 Nærmiljø og samfunn
Barnehagen er ofte første sted barn oppholder seg over lengre tid utenfor hjemmet. Vi
ønsker at dette møtet blir preget av tillit og nysgjerrighet.
Derfor legger vi vekt på å oppdage og utforske nærmiljøet vårt. Vi bruker turområder i
nærheten, sentrum, skolen og kirken aktivt.
Førskolegruppen besøker Eldresenter på Luciadagen.
0-3 år
I barnehagen skal barna oppleve at de er en
del av et demokratisk fellesskap. De skal få
en begynnende forståelse for hvordan et
samfunn fungerer og hvordan vi er gjensidig
avhengig av hverandre.
3-6 år
Barna skal få muligheten til å påvirke egen
hverdag.
Barna får ta egne valg, og se konsekvensene
av disse.
Barna skal få en økende forståelse for
hvordan vi mennesker er gjensidig avhengig
av hverandre.
Nærmiljø og samfunn er viktig fordi:
 Barna skal oppleve at de betyr noe for det nærmiljøet de er en del av
 Barna skal bli trygge i barnehagen og forstå at alle er like viktige for fellesskapet
 Barna får nye venner.
 Barna skal ha muligheten til å bli kjent med eget nærmiljø og samfunn
 Barna får møte mennesker i ulike roller og yrker.
Dette gjør vi ved å:
 Bruke god tid på tilvenningen.
 La alle delta i fellesskapet.
 Gå på turer i nærmiljøet og byen.
 Besøke kulturinstitusjoner i Bergen.
 Behandle barna likeverdig
 Ha felles arrangementer i barnehagen.
Ved å gjøre dette ser vi at:




Barna blir trygge i barnehagen
Barna blir kjent i nærmiljøet
Barna leker sammen på tvers av avdelingene
Barna utvikler tillit til egen deltakelse i fellesskapet
19
Kap 13 Antall, rom og form
Matematikk er en stor del av hverdagen både i og utenfor barnehagen. I barnehagen legger
vi til rette for lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter, der barna får mulighet til å
utvikle sin matematiske erfaring og kompetanse. Vi ønsker å støtte og oppmuntre barns egen
utforskning i forhold til tall, former og rom. Voksne skal være lydhøre og observante, som ser
og støtter med begreper både i formelle og uformelle situasjoner.
Barn liker å telle, og i mange eventyr og regler står tall og telling sentralt. Det viktigste tallet
er likevel alderen.
0-3 år
Matematikk finnes over alt i hverdagen. Det
er de voksnes oppgave å gripe de
mulighetene vi har. Vi begynner med det
nære – kroppen vår. Vi bruker også mange
sanger, eventyr og bevegelsesleker hvor
antall, rom og form står sentralt.
3-6 år
Barna skal få en økende forståelse for
matematikk. Gjennom lek skal vi
videreutvikle og eksperimentere med
matematiske begreper.
Barna skal oppleve glede ved matematikk,
og oppleve mestring.
Antall, rom og form er viktig fordi:
 Barna lærer å se seg selv i samspill med andre.
 Barna opplever glede over å utforske tall og former.
 Barna skal forstå matematikk i det daglige.
 Barna skal utvikle romfølelse og forstå sammenhenger
Dette gjør vi ved å:
 Gi barna støtte og førstehåndserfaringer med bruk av matematiske begreper
 Ha musikk, dans og rytmikk.
 Telle sammen med barna
 Bruke matematiske former parallelt med fargene.
 Bruke enkle statistikker sammen med barna.
 Bruke eventyr med konkreter
 Bruke ulike geometriske former og konstruksjonsleker
 Spille spill/puslespill og digitale verktøy.
 Lage mat og dekke bord
 Legge til rette for fysisk aktivitet, balanselek, tellelek o.l.
 Bruke naturens egne muligheter.
Ved å gjøre dette ser vi at:




Barna blir bevisste, og ser sammenhenger i matematiske begreper
Barna kjenner igjen, bruker og eksperimenterer med tall og begreper
Barna lærer å telle
Barna bedømmer størrelse, form og volum
20
Kap 14 Kultur/tradisjoner
Samfunnet er stadig i endring, noe vi i barnehagen til enhver tid må ta konsekvensen av.
I 2013 hadde Gyldenpris barnehage jubileum. Vi feiret at barnehagen (som institusjon) ble
åpnet for 75 år siden, og at bygget stod ferdig i 1953, og er 60 år gammelt. Vi har derfor gode
og gamle tradisjoner å ta vare på, samtidig som vi får nye.
En av de eldste tradisjonene er den årlige overnattingsturen som førskolegruppen tar til
Mjølfjell. Hit har vi reist i over 40 år for å stå på ski, leke i snøen, bli bedre kjent med seg selv
og de andre - ha det gøy sammen. For mange barn er dette første gangen de overnatter uten
foreldre/familie. Dette er noe barna «gru-gleder» seg til gjennom flere år.
Etter endt tur viser de mestringsglede og stråler når de forteller familien og de yngste i
barnehagen om hvordan det var på Mjølfjell.
Puddefjordsløpet har barnehagen arrangert siden 2000. Løpet ble så vellykket at det
umiddelbart ble en tradisjon. Barna løper fra Møllenpris og over broen til Gyldenpris. Alle har
startnummer på brystet og er oppvarmet ved start. Halvveis i løpet (midt på broen) er det
drikkestasjon. I mål får alle tilførsel av energi i form av is og bananer. Senere blir det delt ut
medaljer og diplomer. Alle får førsteplass!
Foreldre/foresatte er velkommen til å heie.
Puddefjordsløpet er gøy! I tillegg til fysisk utfoldelse får vi en felles opplevelse som er spesiell
for vår barnehage. Det er spennende og barna deltar, og løper med stor entusiasme.
Gamlingetreffet er en tradisjon som finner sted på sen-høsten og er for barna som sluttet i
barnehagen før sommeren for å begynne på skolen. Barna blir invitert til å komme i
barnehagen for å treffe sine «gamle» venner. På denne måten tar vi vennskap på alvor. Det
blir dekket til langbord og barna får noe godt å spise. Gjensynsgleden er stor, både for barn
og voksne.
Kultur/tradisjoner er viktig fordi:
 Barna skal bli kjent med de norske tradisjonene og den norske kulturen
 Barna skal få mulighet til å vise frem og være stolt av sin egen kultur og sine egne
tradisjoner
 Kulturen er en viktig del av barnas identitet
Dette gjør vi ved å:
 Holde på barnehagens tradisjoner
 Lage våre egne tradisjoner på avdelingene
 Markere høytider
 La barna vise frem sin egen kultur på avdelingene
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Barna er stolte over egen kultur og egne tradisjoner
 Barna lærer den norske kulturen å kjenne
 Hver avdeling får sitt særpreg
21
Kap 15 Plan for overgang barnehage – skole
For oss er det viktig at overgangen fra barnehagen til skolen blir en positiv opplevelse for
førskolebarna våre. Det er knyttet mye spenning og forventninger til det å begynne på
skolen.
Barnehagen har rutiner for samarbeid med Ny Krohnborg skole samt andre skoler i forhold til
barn med spesielle behov. Bergen kommune har egne retningslinjer for overgangen fra
barnehage til skole.
Målet vårt er å gjøre overgangen barnehage – skole så smidig så mulig.
Det siste året før skolestart vil de eldste barna i barnehagen få tilbud om gruppearbeid
sammen. I disse gruppene går de på turer sammen og arbeider med sosial kompetanse,
samtale og filosofi, språkstimulering og alle barnehagens fagområder.
Plan for overgang barnehage - skole er viktig fordi:
 Barna skal få en god start på skolen
 Barna skal glede seg til å begynne på skolen
 Barna skal oppleve en sammenheng mellom barnehage og skole
Dette gjør vi ved å:
 Ha førskolegruppe på tvers av avdelingene
 Gå turer til noen av skolenes nærområder
 Gi barna en positiv avslutning i barnehagen
 Ha direkte kontakt med skolene barna skal begynne på, i samarbeid med foreldrene
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Førskolebarna blir kjent med hverandre på tvers av avdelingene
 Barna får en positiv innstilling til å begynne på skolen
 Vi skaper trygge rammer for overgangen barnehage - skole
22
Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem
Vår viktigste samarbeidspartner er barnas foreldre. Den daglige kontakten foregår når barna
kommer, og blir hentet i barnehagen. Vi har begge det samme fokus «det beste for ditt
barn», og legger stor vekt på å ha et godt forhold til foreldrene.
Det er viktig å ha en god dialog og daglig kontakt, slik at vi kan bli trygge på hverandre.
Vi ønsker at kontakten skal gå begge veier, og vil gjerne ha tilbakemeldinger som kan hjelpe
oss til å gjøre hverdagen så god som mulig for barna.
Gjennom Samarbeidsutvalget (SU), foreldremøte, og foreldresamtaler har foreldre mulighet
til å medvirke og vurdere barnehagens innhold.
Foreldrekaffe er et uformelt treff der også dere foreldre kan bli kjent med hverandre.
Vi serverer kaffe, te, saft og «noe å bite i".
Samarbeid barnehage - hjem er viktig fordi:
 Vi trenger en åpen dialog for å kunne jobbe for barnets beste
 Vi lærer hverandre å kjenne, og kan lettere forstå hverandre
 Foreldrene er eksperter på sine egne barn, det er viktig at vi får den kunnskapen vi
trenger for å kunne imøtekomme barnets behov på best mulig måte
Dette gjør vi ved å:
 Ha foreldresamtaler, både ved oppstart, en gang i året og ellers ved behov
 Snakke med foreldrene når de leverer og henter barna
 Ha god kontakt med foreldrene
 Invitere til foreldrekaffe
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Vi får til en god dialog med foreldrene
 Foreldrene gir konstruktive tilbakemeldinger
23
Kap 17 Vurdering
Vi ønsker til enhver tid å gjøre en så god jobb som mulig. For å klare dette er det avgjørende
å vurdere arbeidet kontinuerlig.
Dokumentasjon og vurdering er en forutsetning for endring og utvikling av barnehagens
innhold og praksis. Samtidig hjelper det oss å se ting som vi gjør godt.
Vurdering av planer skjer en gang i året. Likevel er den fortløpende vurderingen i hverdagen
viktig. Dette handler om at de voksne ser barnas ønsker og behov, og reflekterer over egen
praksis. Barnehagens møter blir brukt både til planlegging, vurdering og dokumentasjon.
Vurdering er viktig fordi:
 Barnegruppen forandrer seg hele tiden
 Det er en sentral faktor for utvikling og forbedring
 Vi vil unngå å henge oss fast i gamle mønstre
Dette gjør vi ved å:
 Ha jevnlige evalueringer av barnegruppen og avdelingen
 Ha sluttevaluering i juni, der vi går gjennom årsplan og erfaringer
 Ha løpende evaluering av pedagogiske opplegg, der vi lytter til barna
Ved å gjøre dette ser vi at:
 Det pedagogiske arbeidet er i konstant endring, til det beste for barna
 Det daglige arbeidet ved avdelingen fungerer bedre
 Personalet jobber bedre sammen
24
Gyldenpris barnehage
Lien 83
5057 Bergen
tlf: 55 56 77 80/86
https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/barnehage/gyldenpris
e-post: [email protected]
25