Årsplan 2015-16 - Bergen kommune
Årsplan 2015-2016 Gyldenpris barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Omsorg Kap 2 Danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Barns medvirkning Kap 6 Inkluderende fellesskap Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap 10 Natur, miljø og teknikk Kap 11 Etikk, religion og filosofi Kap 12 Nærmiljø og samfunn Kap 13 Antall, rom og form Kap 14 Kultur/tradisjoner Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Kap 17 Vurdering Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageåret. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar 2015 2 Barnehagens innledning Gyldenpris barnehage ligger sentralt til på Løvstakk-siden, med gangavstand både til Løvstien, Strandafjellet og til sentrum. Barnehagen har 7 avdelinger, med plass til 105 barn fordelt på 2 hus. Åpningstiden er fra 07.30 til 16.30. Barnehagen har kun heldagsplasser. Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold til at barns læring og utvikling må gå veien om nære og personlige relasjoner. Vi har fokus på både barnegruppen og det enkelte barn. Med uttrykket; «Gyldne dager, gyldne år, gyldne øyeblikk, Gyldenpris» ønsker vi å si noe om at vi vil gjøre alt for at barn hos oss skal ha en god hverdag. De fleste barn tilbringer mesteparten av sin våkne tid hos oss – det er hos oss barndommen leves. Og vi vil at den skal være god. Det totale antall barn som går i barnehage har økt betraktelig de siste 10 årene. Økningen er aller størst for de yngste barna. For oss er barns læring og utvikling, samt å støtte barn emosjonelt en viktig del av arbeidet. Erfaringer barna gjør i møte med personalet er med på å danne grunnlag for barns selvfølelse, emosjonsregulering og stressmestring. Det er derfor viktig at personalet har forståelse for hvor stor betydning deres møte med barn har, og at personalet har en bevissthet og kompetanse rundt samspill og tilknytning. Det er viktig for oss: at barna blir sett og hørt i barnehagen at barna utvikler språket og gode relasjoner sammen med barn og voksne i barnehagen at vi har et godt samarbeid med barnets hjem Vi vil: at alle barn skal oppleve å kjenne omsorg som innebærer; godt stell, nærhet og varme, trygghet og innlevelse. at alle barn skal få tid og ro til lek at det skal være mye humor og glede, som vi vet fremmer kreativiteten. at barn skal få gode opplevelser hos oss at barn skal få venner i barnehagen, og lære å forholde seg til seg selv og andre mennesker på en positiv måte. 3 Hele personalet har kompetanse i pedagogisk relasjonskompetanse, og har fått opplæring i Samspillmetoden Dialog. «Samspillmetoden Dialog har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling.» (Hentet fra SHK-kommunikasjon egne informasjonshefter) Når vi i vår barnehage snakker om dialog, mener vi samspill mellom barn/voksen, barn/barn og voksen/voksen. Personalet må se på barnet som et menneske med egne uttrykksbehov, egne ressurser til å oppleve valgmuligheter i hverdagen. Målsettinger for arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse: • Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. • Fremme personalets emosjonelle tilgjengelighet for det enkelte barn i barnehagen. Samspillmetoden Dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for godt samspill: 1. Vis at du bryr deg Dette gjør vi ved å: Se barnet, ha blikk-kontakt, et smil, et oppmuntrende ord Være nær barnet Ha barnet på fanget, kose og gi nærhet Gi respons på barnets kontaktforsøk 2. Juster deg til barnet Dette gjør vi ved å: Finne barnet der det er i sin verden, med sine kunnskaper og erfaringer Finne ut hva barnet ønsker/vil ved å prøve og forstå hvorfor Forstå barnets ønske, men ikke godta alt («Jeg forstår at du…») Møte barnet på dets følelser, og la barnet få ha sin egen opplevelse av disse følelsene 3. Snakk positivt om det barnet gjør eller er opptatt av Dette gjør vi ved å: Vise interesse for det barnet holder på med Svare på barnets henvendelser Sette ord på det barnet holder på med Få i gang turtaking med barnet 4 4. Gi ros og anerkjennelse Dette gjør vi ved å: Å sette pris på barnet for den det er, fremfor hva det presterer Gi tilbakemeldinger til barnet uten å bruke ordet «flink» for ofte 5. Felles fokus Dette gjør vi ved å: Gå inn der barnet har sin oppmerksomhet, for så å henlede barnets oppmerksomhet mot det den voksne vil vise/snakke om. 6. Gi mening til barnets opplevelser Dette gjør vi ved å: Sette ord på det barnet opplever og gjør Utvide barnets kunnskaper ved å lære nye ord og begreper Stille spørsmål til barnet om hva det opplever Planlegge, og legge til rette for gode og spennende opplevelser 7. Sett positive grenser Dette gjør vi ved å: Gi barnet positive handlingsalternativer Planlegge sammen med barnet Være i forkant av barnet og dets handlinger, slik at konflikter og negative situasjoner kan unngås Forklare barnet konsekvenser av handlinger. Etter nødvendig grensesetting, inviterer vi barnet «inn igjen» Mer informasjon om barnehagens arbeid med Sampillmetoden Dialog finner dere på barnehagens nettside, under «Satsningsområder - Relasjonskompetanse». 5 Kap 1 Omsorg "Alle barn har krav på å bli møtt som den de er" (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006), heretter omtalt som R-06, s. 23) "Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg" (R-06, s. 23) I barnehagearbeid har begrepet omsorg alltid hatt en sentral plass. Kunnskap om barns utvikling sier oss at barns læring og utvikling må gå gjennom nære og personlige relasjoner. Dette legger et stort ansvar på personalet i barnehagen. Vi skal prøve å forstå barnet, tilrettelegge for gjensidighet, være pålitelige og empatiske. Dette forutsetter voksne som har evne til å skape trygghet, gode relasjoner og se det enkelte barnet. Omsorgsarbeidet i barnehagen skal kjennetegnes av nærhet, varme og innlevelse. I omsorgsbegrepet ligger også ansvaret for at barnet får alle sine behov dekket. Samspillet mellom barn og voksne danner det emosjonelle klimaet i barnehagen. Et godt klima er grunnlaget for trygge barn, som gir de beste utviklingsmuligheter. For å lage en ramme rundt dagen har vi faste rutiner og aktiviteter. Dette for å skape trygghet for barn og voksne. Faste rutiner gir trygge barn, men der må også være rom for ”spontanutfoldelse.” Vi engasjerer oss i barnas lek og er støttende og observante voksne gjennom hele dagen. Barna skal føle seg trygge når de er i barnehagen. ”Omsorg er ikke å prestere noe, men å være noe”. Omsorg er viktig fordi: Barna trenger voksne som bryr seg og engasjerer seg i deres hverdag Det fremmer likeverd og likestilling Barna har rett til å bli sett og møtt med åpenhet Det handler om gode relasjoner mellom barna og personalet, og barna seg i mellom Dette gjør vi ved å: Gi en god velkomst til alle Si alle barnas navn hver dag La hverdagen preges av humor, glede og omtanke for hverandre Møte alle barna og foreldrene om morgenen med et smil Stelle og vaske barna, bytte bleier Kose og leke med barna, snakke med dem Gi rom for at barna selv får praktisere empati og omsorg Være empatiske og nære voksne Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir trygge på oss voksne Barna får lyst til å utforske på egenhånd Barna koser seg sammen med andre barn og voksne Barna liker å komme til barnehagen 6 Kap 2 Danning Danning foregår hele livet i samspill med andre. Barnehagen bidrar i barnas danningsprosess sammen med barnets hjem. Det er viktig å se seg selv i forhold til andre. Barna blir påvirket av de andre barna, av personalet og av aktiviteter vi gjør. Danning er en kontinuerlig prosess og personalet er bevisst på å være gode rollemodeller for barna. Vi ser på barnet som et aktivt, handlende menneske og legger vekt på at alle skal lære å ta ansvar for egne handlinger. Å vise empati og ha respekt for andre er sentrale verdier i en danningsprosess. Positive forventninger fra en selv og omgivelsene er ofte nøkkelen til å lære. For oss er danning noe mer enn dannelse - vi knytter begrepet til omsorg, lek og læring. Vi har fokus på en god tilknytning mellom barn og voksne, at kommunikasjonen er god, slik at barnet lærer og reflekterer. Danning er viktig fordi: Det er en livslang prosess som blant annet handler om å kunne reflektere over egen handling og væremåte Det er «en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati» (Forskrift om barnehagens innhold og oppgaver, 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring) Det legger grunnlaget for barnets allsidige utvikling Dette gjør vi ved å: Utfordre barna i å reflektere over egne handlinger og væremåte Ha et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene, og de ulike relasjonene som skjer mellom barn og voksne og barna seg i mellom Ha fokus på respekt, toleranse og likeverd Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir mer bevisst og reflekterer mer over hva som er rett og galt Barna utvikler mer omsorg for hverandre Barna tar hensyn til hverandre 7 Kap 3 Lek Vi vet at evnen til å leke er medfødt. Hvordan den utvikles, er avhengig av samspillet mellom barnet og omgivelsene, og hvilke muligheter for lek det blir lagt til rette for. I et samfunn i stadig endring, har leken kanskje fått mindre plass enn tidligere. Barns hverdag er i større grad styrt av tider, planer og tilrettelagte aktiviteter. Gjennom lek bearbeider barn sine inntrykk og opplevelser. Derfor er det viktig at barna får god tid til lek på egne premisser. Leken har stor plass i barnehagen vår, og står sentralt i alt vi gjør. Barna kommer i barnehagen med varierte lekeerfaringer. Noen barn har derfor behov for støtte og veiledning for å utvikle sin lekekompetanse. I leken gjør barn det ubegripelige begripelig gjennom for eksempel å leke den samme leken om og om igjen, helt til bitene faller på plass. I leken prøver barnet ut ulike roller. De lærer å forholde seg til andre barn og utvikler sosial kompetanse. Gjennom lek med andre barn utvikles både ferdigheter, kunnskap og holdninger. Voksne skal delta, støtte og inspirere barna i lek. Særlig dersom vi ser at noen barn ikke er med i leken, eller alltid har den samme rollen. Lek er viktig for barns tenkning og evne til problemløsning. Gjennom trygge rammebetingelser legger vi til rette for lek som stimulerer barnet til utforskning, kreativitet, samarbeid og lekeglede. «LEK fører til vennskap, utvikler sosial kompetanse, utvikler språket og fantasien». Lek er viktig fordi: Barna utvikler språket og fantasien gjennom lek Barna får uttrykke glede og omsorg Barna får øvelse i å vente på tur Barn er lekende vesener Lek fører til vennskap Dette gjør vi ved å: Legge til rette for rollelek Ha store leker til de minste barna, som de kan samles rundt Gi barna utfordringer, slik at de kan utfolde seg, utforske og være kreative Variere lekeområder og leker som er tilgjengelige Være fleksible voksne, som engasjerer og bidrar til kreativ lek Ved å gjøre dette ser vi at: Barna leker fint sammen i gruppe Barna får muligheten til å leke alene, dersom de ønsker det Barna viser glede over leken Barna blir inkludert i leken 8 Kap 4 Læring ”Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring” (Rammeplan for barnehager s.27). Personalet i barnehagen har kunnskap om hvordan barn lærer. Barn skal erfare – lykkes, og feile – komme til en erkjennelse. De voksne skal legge til rette for at denne erfaringen finner sted. Vi støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. For barn er gjentagelse i de hverdagslige hendelser viktig. Når en legger til rette for læringssituasjoner der barn lykkes med å lære, bygges barnets selvtillit og selvbilde opp. Barn har en naturlig utforskertrang. De voksnes oppgave er å gripe de muligheter for læring som oppstår i hverdagen. Nysgjerrigheten er den beste næring til læring og motivasjon. Det er viktig å gi barn trygghet og anerkjennelse for kunnskapen de allerede har. Barn har sin egen virkelighetsoppfatning, hvis vi ikke anerkjenner den kan de bli usikre og miste motivasjonen. Barn skal ikke "bli til noe". Barndommen er her og nå, og barn er kompetente fra fødselen av. Læring er viktig fordi: Barna trenger utfordringer Barna trenger å kunne sosiale koder Barna har medfødt lærelyst Barna må lære det norske språket Dette gjør vi ved å: Tilrettelegge for ulike behov i barnegruppen Vise barna, veilede og gå foran som gode eksempler Være gode språklige rollemodeller Jobbe med prosjekter som interesserer barna Ved å gjøre dette ser vi at: Barna lærer nye ting hver dag Barna blir tryggere i leken Barnas lærelyst øker Barna blir bedre i det norske språket 9 Kap 5 Barns medvirkning Gjennom deltakelse i barnehagens hverdagsliv skal barna oppleve at de er med på å forme sin egen hverdag. De skal erfare hva det innebærer å leve i et demokratisk samfunn. Vi legger til rette for å gi barna valg der det er naturlig. Vi lytter og er observante på de innspill barna har. Medbestemmelse styrker barnas selvtillit og selvfølelse, og lærer dem å ha gjensidig respekt for hverandre. Samtidig som de lærer å ta konsekvenser for egne valg, og sammen kan vi reflektere over valgene de tar. Barns medvirkning er viktig fordi: Å bety noe er viktig for barnets identitetsutvikling Betydningen av å “være noe” forsterkes ved å ha innflytelse over egen hverdag Barna har rett til å uttrykke seg Det styrker barnas selvtillit Barna har rett til medvirkning tilpasset barnets alder og forutsetninger Dette gjør vi ved å: Ha mitt valg Legge til rette for frilek Møte barna med interesse og respekt Gi barna valg der det er mulig Gi barna mulighet til å være med å påvirke innholdet i dagen La barna ta del i praktiske arbeidsoppgaver i løpet av dagen Være observante på barnegruppen Lytte til barna Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir tryggere i barnehagen Barna føler seg verdifulle og at de er til nytte Barna viser glede ved å delta Barna viser glede ved å være en del av fellesskapet Barna blir selvstendige Barna viser hensyn Barna lærer å ta konsekvenser for valg Barna lærer å ha gjensidig respekt for hverandre 10 Kap 6 Inkluderende fellesskap Gyldenpris barnehage er et sted for alle, og inkludering og likeverd er noen av våre kjerneverdier. Barnehagens satsning på «Samspillsmetoden Dialog» hjelper personalet til å være bevisst sin egen rolle i møte med barn og foreldre. Vi har et likeverdig menneskesyn som innebærer at for oss er alle like viktig, og enhver sine ønsker og behov har rett til å komme frem. Barnehagen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet vi lever i, i forhold til kjønn, alder, funksjonsnivå, språk og kultur. Hos oss skal hverdagen preges av inkluderende voksne som ser og hører barns behov. Voksne som er oppmerksomme og viser interesse for det barna er opptatt av. Alle barn er forskjellig. Det er derfor viktig at de voksne er lydhør og observante på enkeltbarn. Foreldre, barn og personale skal oppleve at de tilhører fellesskapet i barnehagen, og alle skal bli tatt godt imot og møtt med respekt når de kommer til barnehagen. Inkluderende fellesskap er viktig fordi: Barna skal lære å respektere hverandre Barna har ulike forutsetninger "Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt" (Forskrift om barnehagens innhold og oppgaver , 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn) Det forebygger mobbing Dette gjør vi ved å: Se foreldrene, møte behovene og ønskene deres Møte barna ut i fra deres ståsted La barn og foreldre ha innflytelse på barnehagehverdagen Tilrettelegge for god samhandling mellom barnehage og hjem Vise respekt for andre kulturer, og inkludere dem i vår hverdag Være til stede og lydhør Ved å gjøre dette ser vi at: Vi får et godt samarbeid med foreldrene Barna er stolte av sin kultur Barna viser interesse og respekt for hverandres kulturer Barna utvikler positiv nysgjerrighet for likheter og ulikheter i barnegruppen 11 Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Et av hovedmålene i Gyldenpris barnehage er at barna skal oppholde seg i et språkstimulerende miljø. Den meningsfulle bruken av språket i tilknytning til dagliglivet og barnas hverdagserfaringer vil være basis for språkarbeidet i vår barnehage. Gyldenpris barnehage har valgt å arbeide spesielt med Kommunikasjon, språk og tekst (KST) ut fra pedagogisk viten om at det å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Personalet har gjennom videreutdanning, kurs og erfaringer opparbeidet seg solid kunnskap om barns språkutvikling. Vi har et mangfold av språkgrupper og det blir stadig flere. Barnehagen har derfor fokus på tidlig språkstimulering. Barnehagen er en unik språklig læringsarena, og dette arbeidet går som en rød tråd gjennom alle våre planer. Man kan se på språket som et verktøy, i den forstand at det er bygget opp av symboler som vi må benytte oss av for å kunne kommunisere med omgivelsene. Og det er disse symbolene vi er spesielt opptatt av. Vi legger til rette for at barna skal se og oppdage språket gjennom aktiviteter og opplevelser, og få interesse for å bruke språket og utforske det. Et språkstimulerende miljø karakteriseres ved at de voksne er lydhøre, og aktivt retter barnets oppmerksomhet mot språket. Aktivitetene skal være på barnas premisser og de skal finne ut av tingene selv gjennom leken. For barn som trenger ekstra språkstimulering har vi språkgrupper ledet av førskolelærer. Gruppene består av barn som har godt utbytte av å få ekstra fokus på språktrening, og barn som har et godt utviklet språk. Barna blir inndelt i små grupper som er tilpasset barnas alder og behov. I gruppene blir det jobbet med blant annet begreper, ordlyder og setningsoppbygging. Gjennom aktiviteter som litteratur, spill, lek og turer får barna trening i dette. I musikkgrupper og samlingsstunder vil lek med språk ha en sentral plass. Musikkstundene inneholder sanger og regler og lek med rim og rytme, som er sentralt for barns språkutvikling. Barna får positive opplevelser med musikk og bruk av ulike instrumenter, og de lærer både nye og gamle sanger og regler. Vi benytter også metoden «Tegn til tale» i hele barnehagen. Vi bruker dette som et praktisk og visuelt hjelpemiddel i kommunikasjon og i språkinnlæringen. Tegn til tale er en støtte til talen, og følger det talte språk. Tegn kan forklare og forsterke følelser ved at vi bruker både mimikk og kroppsspråk. Observasjonsverktøyet TRAS gir kunnskap om barns språkutvikling i alderen 2-5 år. Målsettingen med TRAS er å formidle betydningen av tidlig intervensjon, øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse får god og riktig hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. Barnehagen benytter TRAS i samarbeid med foreldre. 12 0-3 år Barna i Gyldenpris skal oppholde seg i et språkstimulerende miljø 3-6 år Barna skal lære seg sammenhengen mellom det skriftlige og muntlige språk. Barna skal lære seg å kjenne igjen navnet sitt. Kommunikasjon, språk og tekst er viktig fordi: Barna blir glade i bøker, og høytlesing utvikler barnas begreper og ordforråd. Barna trenger god kjennskap til både tale- og skriftspråk før skolealder Varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper Barna utvikler et rikt språk i samtaler med voksne, som er gode språkmodeller Det lærer dem å se sammenhengen mellom det vi skriver og ser. Ved å bruke konkreter, får barn med forsinket språkutvikling og tospråklige barn muligheten til å forstå språket bedre. Dette gjør vi ved å: Dele barna i små grupper, blant annet språkgrupper, eller en til en. Lese høyt for barna og snakke om det vi har lest. Merke gjenstander og interiør med bokstaver. Bruke navnebilde (barnas navn) i lek. Merke garderobeplass, skuffer og stol godt med barnets navn. Klappe rytmen i ord og navn, bruke rim og regler. Ha alfabetet hengende fremme. Bruke tegn til tale og dagtavle. Bruke eventyr-esker (esker med konkreter fra kjente fortellinger og eventyr). Bruke flanellograf. Spille spill og legge puslespill. Synge mye og ha musikkstunder Ha aktive voksne, som er bevisste på å snakke sammen med barna om små, og store opplevelser – lytte, og filosofere sammen med barna Ved å gjøre dette ser vi at: Barna får et positivt forhold til tekst og bilde Mange av førskolebarna «knekker lesekoden» Viser glede ved å gjenkjenne bokstaver og ord Barna utvikler språket optimalt utfra egne forutsetninger 13 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Det mest naturlige et menneske kan gjøre er å være i aktivitet, og det gir mennesket en følelse av mestring. Målet er at barn gjennom fysisk aktivitet skal lære verden og seg selv å kjenne og på den måten få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skal etablere gode relasjoner og utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige. 0-3 år Barna skal utvikle motoriske ferdigheter, og utfolde seg fysisk i trygge omgivelser sammen med andre. 3-6 år Barna skal etablere gode relasjoner og utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp. Barna skal møte utfordringer, og oppleve mestring. Barna skal videreutvikle motoriske ferdigheter. Kropp, bevegelse og helse er viktig fordi: Barn liker å bruke kroppen, og å utforske omgivelsene Gjennom erfaringer lærer barna å kontrollere og koordinere egen kropp Barna skal få utfordringer som gir mestring og positiv selvfølelse, samtidig som motoriske ferdigheter utvikles. Det fremmer barns fysiske, og psykiske utvikling Dette gjør vi ved å: Lytte, danse og bevege oss til musikk. Ha «Mini-Røris» Gå på turer i skog og nærområde med variert terreng. Bruke puterommet, allrom og avdelingen. Lage hinderløyper ute, og inne. Bruke utelekeplassen og fotballbanen. Krype, kravle, hoppe, balansere, rulle og løpe. Legge til rette for aktiviteter som stimulerer finmotoriske ferdigheter. Ha god hygiene og variert kost. Ved å gjøre dette ser vi at: Barna viser glede ved å mestre nye kroppslige utfordringer. Barna liker å danse og tøyse etter musikk Barna koser seg på tur Barna spiser variert og smaker på mye forskjellig mat Barnas kroppsbeherskelse, motorikk og rytme blir bedre 14 Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Å skape noe sammen og være sammen om kulturelle opplevelser bidrar til samhørighet (R-06, s 36). For oss handler det om livsglede og at barnegruppen får felles opplevelser. Barn har mange språk, og vår oppgave er å gi barna muligheter til å utrykke seg på forskjellige måter. Pedagogene har god kjennskap til det enkelte barns – og barnegruppens behov. Vi ønsker å legge til rette for at barn får uttrykke seg på en naturlig måte, både spontant og organisert. Regnbuens farger går som er «rød tråd» gjennom barnehagen vår. Alle avdelingene har navn etter fargene i regnbuen. Gjennom året jobber vi med fem former og farger. Arbeidet er tilpasset barnegruppens alder. MÅNEDER FARGE FORM september/oktober oransje rektangel november/desember rød oval januar/februar blå sirkel mars/april gul trekant mai/juni grønn kvadrat 15 0-3 år Målet vårt er at skapende lek og forming skal være en meningsfylt aktivitet hvor barna får uttrykke sine tanker og ideer med støtte fra voksne. Den skapende prosess er viktigere enn resultatet. 3-6 år Barna skal få kjennskap til, og arbeide med ulike materialer og uttrykksformer. Barna skal få oppleve ulike kunstformer – dans, teater musikk etc. Vi vil gi barna mulighet til å utforske og uttrykke sine tanker og ideer. Kunst, kultur og kreativitet er viktig fordi: Det skaper glede, åpenhet og nysgjerrighet. Gjennom rike erfaringer med kunst og kultur vil barna få mulighet til å tenke kreativt, få sanseopplevelser og eksperimentere med ulike kreative metoder Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til ulike uttrykksformer. Barna skaper sin egen kultur ut fra egne erfaringer Dette gjør vi ved å: Observere, og være lydhøre og åpen for barnas innspill. Motivere barna til å uttrykke seg, og gi rom for ulike uttrykksmetoder Benytter oss av diverse kulturarrangementer i byen vår, og ha egne forestillinger i barnehagen. Være åpen for andre kulturer og samtidig ta vare på den norske. Tilrettelegge for at barna får uttrykke seg Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir mer fortrolige med ulike uttrykksformer Barna uttrykker mye skaperglede Barna tar i bruk fantasi og tenker kreativt Barna utvikler evne til å bearbeide sine inntrykk 16 Kap 10 Natur, miljø og teknikk I Gyldenpris barnehage er vi opptatt av at barna skal lære å bli glade i naturen. Samtidig som vi ønsker å lære barna viktigheten av å ta vare på den. Barna skal bli kjent med, og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi har fokus på å lære barna å bli miljøbevisste, og at alle har et felles ansvar for å ta vare på naturen vår. Barnehagen er miljøsertifisert etter reglene til «Grønt flagg», noe som innebærer at vi hvert år har fokus på ulike sider ved miljøvern. Vi er så heldige at barnehagen ligger nært både fjell og by, og dette er noe vi benytter oss mye av. Når vi er på tur er hovedfokuset at turen skal være en fin opplevelse. Vi stopper langs veien, undrer oss sammen med barna og tar gjerne med ting vi finner tilbake til barnehagen til videre utforsking. Vi er ute 1 – 2 ganger i løpet av dagen gjennom hele året. Barnehagen har en variert uteplass med stor mark, bakker og egen utegrue. 0-3 år For de yngste barna er det viktig å få tid til å undre seg og utforske omgivelsene sammen med nære voksne. 3-6 år Ta vare på barnas nysgjerrighet og forskertrang. Barna skal få en større forståelse av naturen, De får erfaringer ut i fra egne forutsetninger, bli kjent med ulike fenomener i naturen, og og reflektere sammen i trygge omgivelser. lære hva som skjer i de ulike årstidene. Lære navn på dyr, fugler, insekter og planter Natur, miljø og teknikk er viktig fordi: Vi vil bevisstgjøre barna på naturen og viktigheten av å ta vare på den. Barna får kjenne gleden ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur og miljøvern Dette gjør vi ved å: Gå ut uansett vær. Plante urter, grønnsaker og blomster Resirkulere avfall Alltid rydde etter oss når vi har vært på tur Bruke nærområdet og lekeplassen. Studere planter og småkryp i naturen. Tilberede mat ute Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir miljøbevisste Barna blir flinke til å kaste søppelet der det skal være Barna blir glade i å være i naturen 17 Kap 11 Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre, samt respekt for hverandres bakgrunn, uansett kultur, religion eller livssyn. Vi arbeider ut fra verdiene: Varme, Inkluderende og Ser barnet. I barnehagen er det mange forskjellige religioner representert, og vi ser det derfor som veldig viktig at barna får følelsen av at deres religion og verdier blir respektert. Samtidig er det også viktig at barna blir kjent med kristendommen og dens merkedager, og det gjør vi spesielt ved jul og påske. Barn er «små filosofer». Derfor prøver vi å lytte til barns betraktninger, og å undre oss over ting sammen med barna. 0-3 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kultur, religion eller livssyn. Vi arbeider ut fra verdiene; Varme, Inkluderende, Ser barnet. 3-6 år Barna skal lære å ta ansvar for egne handlinger. Lære om hvorfor vi feirer ulike høytider. Barna skal erfare verdien av å ha venner. Utvikle evnen til å se andres perspektiv og empati. Etikk, religion og filosofi er viktig fordi: Det fremmer respekt og likeverd Barna får kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner. Barna skal oppleve tilknytning og fellesskap. Alle skal bli sett. Barna skal utvikle empati og lære å ta ansvar for egne handlinger. Barna har glede av å undre seg sammen med andre Dette gjør vi ved å: Markere tradisjoner og kristne høytider. Fortelle fortellinger fra flere kulturer. Synliggjøre mangfoldet. Ha den gode samtalen. Gi rom for opplevelse, undring og refleksjon. Bruke Samspillsmetoden Dialog. Ved å gjøre dette ser vi at: Barna utvikler respekt og omsorg overfor hverandre Barna får kjennskap til de kristne høytidene Barna blir interessert i hverandres religioner 18 Kap 12 Nærmiljø og samfunn Barnehagen er ofte første sted barn oppholder seg over lengre tid utenfor hjemmet. Vi ønsker at dette møtet blir preget av tillit og nysgjerrighet. Derfor legger vi vekt på å oppdage og utforske nærmiljøet vårt. Vi bruker turområder i nærheten, sentrum, skolen og kirken aktivt. Førskolegruppen besøker Eldresenter på Luciadagen. 0-3 år I barnehagen skal barna oppleve at de er en del av et demokratisk fellesskap. De skal få en begynnende forståelse for hvordan et samfunn fungerer og hvordan vi er gjensidig avhengig av hverandre. 3-6 år Barna skal få muligheten til å påvirke egen hverdag. Barna får ta egne valg, og se konsekvensene av disse. Barna skal få en økende forståelse for hvordan vi mennesker er gjensidig avhengig av hverandre. Nærmiljø og samfunn er viktig fordi: Barna skal oppleve at de betyr noe for det nærmiljøet de er en del av Barna skal bli trygge i barnehagen og forstå at alle er like viktige for fellesskapet Barna får nye venner. Barna skal ha muligheten til å bli kjent med eget nærmiljø og samfunn Barna får møte mennesker i ulike roller og yrker. Dette gjør vi ved å: Bruke god tid på tilvenningen. La alle delta i fellesskapet. Gå på turer i nærmiljøet og byen. Besøke kulturinstitusjoner i Bergen. Behandle barna likeverdig Ha felles arrangementer i barnehagen. Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir trygge i barnehagen Barna blir kjent i nærmiljøet Barna leker sammen på tvers av avdelingene Barna utvikler tillit til egen deltakelse i fellesskapet 19 Kap 13 Antall, rom og form Matematikk er en stor del av hverdagen både i og utenfor barnehagen. I barnehagen legger vi til rette for lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter, der barna får mulighet til å utvikle sin matematiske erfaring og kompetanse. Vi ønsker å støtte og oppmuntre barns egen utforskning i forhold til tall, former og rom. Voksne skal være lydhøre og observante, som ser og støtter med begreper både i formelle og uformelle situasjoner. Barn liker å telle, og i mange eventyr og regler står tall og telling sentralt. Det viktigste tallet er likevel alderen. 0-3 år Matematikk finnes over alt i hverdagen. Det er de voksnes oppgave å gripe de mulighetene vi har. Vi begynner med det nære – kroppen vår. Vi bruker også mange sanger, eventyr og bevegelsesleker hvor antall, rom og form står sentralt. 3-6 år Barna skal få en økende forståelse for matematikk. Gjennom lek skal vi videreutvikle og eksperimentere med matematiske begreper. Barna skal oppleve glede ved matematikk, og oppleve mestring. Antall, rom og form er viktig fordi: Barna lærer å se seg selv i samspill med andre. Barna opplever glede over å utforske tall og former. Barna skal forstå matematikk i det daglige. Barna skal utvikle romfølelse og forstå sammenhenger Dette gjør vi ved å: Gi barna støtte og førstehåndserfaringer med bruk av matematiske begreper Ha musikk, dans og rytmikk. Telle sammen med barna Bruke matematiske former parallelt med fargene. Bruke enkle statistikker sammen med barna. Bruke eventyr med konkreter Bruke ulike geometriske former og konstruksjonsleker Spille spill/puslespill og digitale verktøy. Lage mat og dekke bord Legge til rette for fysisk aktivitet, balanselek, tellelek o.l. Bruke naturens egne muligheter. Ved å gjøre dette ser vi at: Barna blir bevisste, og ser sammenhenger i matematiske begreper Barna kjenner igjen, bruker og eksperimenterer med tall og begreper Barna lærer å telle Barna bedømmer størrelse, form og volum 20 Kap 14 Kultur/tradisjoner Samfunnet er stadig i endring, noe vi i barnehagen til enhver tid må ta konsekvensen av. I 2013 hadde Gyldenpris barnehage jubileum. Vi feiret at barnehagen (som institusjon) ble åpnet for 75 år siden, og at bygget stod ferdig i 1953, og er 60 år gammelt. Vi har derfor gode og gamle tradisjoner å ta vare på, samtidig som vi får nye. En av de eldste tradisjonene er den årlige overnattingsturen som førskolegruppen tar til Mjølfjell. Hit har vi reist i over 40 år for å stå på ski, leke i snøen, bli bedre kjent med seg selv og de andre - ha det gøy sammen. For mange barn er dette første gangen de overnatter uten foreldre/familie. Dette er noe barna «gru-gleder» seg til gjennom flere år. Etter endt tur viser de mestringsglede og stråler når de forteller familien og de yngste i barnehagen om hvordan det var på Mjølfjell. Puddefjordsløpet har barnehagen arrangert siden 2000. Løpet ble så vellykket at det umiddelbart ble en tradisjon. Barna løper fra Møllenpris og over broen til Gyldenpris. Alle har startnummer på brystet og er oppvarmet ved start. Halvveis i løpet (midt på broen) er det drikkestasjon. I mål får alle tilførsel av energi i form av is og bananer. Senere blir det delt ut medaljer og diplomer. Alle får førsteplass! Foreldre/foresatte er velkommen til å heie. Puddefjordsløpet er gøy! I tillegg til fysisk utfoldelse får vi en felles opplevelse som er spesiell for vår barnehage. Det er spennende og barna deltar, og løper med stor entusiasme. Gamlingetreffet er en tradisjon som finner sted på sen-høsten og er for barna som sluttet i barnehagen før sommeren for å begynne på skolen. Barna blir invitert til å komme i barnehagen for å treffe sine «gamle» venner. På denne måten tar vi vennskap på alvor. Det blir dekket til langbord og barna får noe godt å spise. Gjensynsgleden er stor, både for barn og voksne. Kultur/tradisjoner er viktig fordi: Barna skal bli kjent med de norske tradisjonene og den norske kulturen Barna skal få mulighet til å vise frem og være stolt av sin egen kultur og sine egne tradisjoner Kulturen er en viktig del av barnas identitet Dette gjør vi ved å: Holde på barnehagens tradisjoner Lage våre egne tradisjoner på avdelingene Markere høytider La barna vise frem sin egen kultur på avdelingene Ved å gjøre dette ser vi at: Barna er stolte over egen kultur og egne tradisjoner Barna lærer den norske kulturen å kjenne Hver avdeling får sitt særpreg 21 Kap 15 Plan for overgang barnehage – skole For oss er det viktig at overgangen fra barnehagen til skolen blir en positiv opplevelse for førskolebarna våre. Det er knyttet mye spenning og forventninger til det å begynne på skolen. Barnehagen har rutiner for samarbeid med Ny Krohnborg skole samt andre skoler i forhold til barn med spesielle behov. Bergen kommune har egne retningslinjer for overgangen fra barnehage til skole. Målet vårt er å gjøre overgangen barnehage – skole så smidig så mulig. Det siste året før skolestart vil de eldste barna i barnehagen få tilbud om gruppearbeid sammen. I disse gruppene går de på turer sammen og arbeider med sosial kompetanse, samtale og filosofi, språkstimulering og alle barnehagens fagområder. Plan for overgang barnehage - skole er viktig fordi: Barna skal få en god start på skolen Barna skal glede seg til å begynne på skolen Barna skal oppleve en sammenheng mellom barnehage og skole Dette gjør vi ved å: Ha førskolegruppe på tvers av avdelingene Gå turer til noen av skolenes nærområder Gi barna en positiv avslutning i barnehagen Ha direkte kontakt med skolene barna skal begynne på, i samarbeid med foreldrene Ved å gjøre dette ser vi at: Førskolebarna blir kjent med hverandre på tvers av avdelingene Barna får en positiv innstilling til å begynne på skolen Vi skaper trygge rammer for overgangen barnehage - skole 22 Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem Vår viktigste samarbeidspartner er barnas foreldre. Den daglige kontakten foregår når barna kommer, og blir hentet i barnehagen. Vi har begge det samme fokus «det beste for ditt barn», og legger stor vekt på å ha et godt forhold til foreldrene. Det er viktig å ha en god dialog og daglig kontakt, slik at vi kan bli trygge på hverandre. Vi ønsker at kontakten skal gå begge veier, og vil gjerne ha tilbakemeldinger som kan hjelpe oss til å gjøre hverdagen så god som mulig for barna. Gjennom Samarbeidsutvalget (SU), foreldremøte, og foreldresamtaler har foreldre mulighet til å medvirke og vurdere barnehagens innhold. Foreldrekaffe er et uformelt treff der også dere foreldre kan bli kjent med hverandre. Vi serverer kaffe, te, saft og «noe å bite i". Samarbeid barnehage - hjem er viktig fordi: Vi trenger en åpen dialog for å kunne jobbe for barnets beste Vi lærer hverandre å kjenne, og kan lettere forstå hverandre Foreldrene er eksperter på sine egne barn, det er viktig at vi får den kunnskapen vi trenger for å kunne imøtekomme barnets behov på best mulig måte Dette gjør vi ved å: Ha foreldresamtaler, både ved oppstart, en gang i året og ellers ved behov Snakke med foreldrene når de leverer og henter barna Ha god kontakt med foreldrene Invitere til foreldrekaffe Ved å gjøre dette ser vi at: Vi får til en god dialog med foreldrene Foreldrene gir konstruktive tilbakemeldinger 23 Kap 17 Vurdering Vi ønsker til enhver tid å gjøre en så god jobb som mulig. For å klare dette er det avgjørende å vurdere arbeidet kontinuerlig. Dokumentasjon og vurdering er en forutsetning for endring og utvikling av barnehagens innhold og praksis. Samtidig hjelper det oss å se ting som vi gjør godt. Vurdering av planer skjer en gang i året. Likevel er den fortløpende vurderingen i hverdagen viktig. Dette handler om at de voksne ser barnas ønsker og behov, og reflekterer over egen praksis. Barnehagens møter blir brukt både til planlegging, vurdering og dokumentasjon. Vurdering er viktig fordi: Barnegruppen forandrer seg hele tiden Det er en sentral faktor for utvikling og forbedring Vi vil unngå å henge oss fast i gamle mønstre Dette gjør vi ved å: Ha jevnlige evalueringer av barnegruppen og avdelingen Ha sluttevaluering i juni, der vi går gjennom årsplan og erfaringer Ha løpende evaluering av pedagogiske opplegg, der vi lytter til barna Ved å gjøre dette ser vi at: Det pedagogiske arbeidet er i konstant endring, til det beste for barna Det daglige arbeidet ved avdelingen fungerer bedre Personalet jobber bedre sammen 24 Gyldenpris barnehage Lien 83 5057 Bergen tlf: 55 56 77 80/86 https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/barnehage/gyldenpris e-post: [email protected] 25
© Copyright 2024