1. No category

Årsplan 2015 –
2016
Klosteret barnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
2
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
3
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som
samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt
kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag
for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide
med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse
med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse
følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring
og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
4
Barnehagens innledning
innledning
Barnehagens hovedmål er: Vi vil være med på å gi barna en god og trygg barndom fylt av glede, gode
opplevelser, vennskap og tilhørighet til Bergen sentrum.
Det pedagogiske tilbudet i vår barnehage vil bære preg av våre hus beliggenhet. Våre barn opplever
byen på samme måte som barn på landet opplever det å vokse opp på landet. Vi blir preget av hvor vi
bor: Barna i Bergen sentrum opplever at sin "gode barndom" er knyttet til gater og smau, klatretreet i
barnehagen og i parken, teater, kino, konserter på Verftet, lekeplassen, "Beffen" og museene. Dette
er barnehagen med på å legge til rette for.
Vårt læringssyn er:
•
Kreativ utfoldelse gir kreative barn
•
Gode holdninger og god kommunikasjon gir trygghet for foreldre og barn
•
Kompetente voksne som tar barnas perspektiv på alvor
•
Støttende voksne som gir anerkjennende tilbakemelding, gir et godt læringsmiljø
•
En inkluderende holdning gir stolthet av og tilhørighet til barnehagen.
Barnehagen har i alle år hatt en tydelig profil som en kunst- og kultur barnehage, og fordyper oss
hvert år i et kunstprosjekt. Dette setter preg på hvordan vi jobber, hva barna vil oppleve og hvordan
årshjulet vårt vil se ut.
Vårt barnesyn er:
Vi ser barnet som kompetent. Vi tenker at barnet kommer til oss med mye kunnskap og ferdigheter
allerede som ett-åringer. Barn har på lik linje som voksne en rett til å bli sett og hørt, og uttrykke sine
egne ønsker og behov. Det er vi voksne rundt barnet som må vise evne til å tolke og forstå barnet, og
støtte det i dets utvikling og læreprosesser. I disse prosessene er de kommunale verdiene Se barnet,
varme og inkluderende viktige ledesnorer.
Vi har en arbeidsform som er tverrfaglig forankret: I perioder er det prosjektbasert arbeid som preger
barnehagen. Da er det viktig for oss å se de forskjellige fagområdene inne i det enkelte prosjekt,
samtidig holde den røde tråden og ha fokus på målet vi til enhver tid har satt oss. Resten av året er
det årstidene/årets gang vi følger i vår ukentlige planlegging. (se halvårsplaner)
I arbeid med tema på avdelingene integreres de forskjellige fagområdene: For eksempel er
tekstforståelse og muntlig fortelling en naturlig del av dramaarbeidet. Formingsaktiviteter likeså.
I år vil barnehagen ha utvidet fokus på Kroppen vår, og se dette i sammenheng med vårt
kunstprosjekt og de ukentlig faste aktivitetene.
5
Som satsingsområder hvert år har Klosteret barnehage:
•
Styrking av barnas sosiale kompetanse
•
Språk
•
Leken
•
Kunstprosjekt
Klosteret barnehage, august 2015
Elisabeth Alnes,
Styrer
6
Kap 1
Omsorg
Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg
for hverandre* I møtet med barnet første gangen det kommer til barnehagen, skal omsorgen være
tilstede. Barna skal bli møtt med forståelse og anerkjennelse når de uttrykker egne intensjoner, og
merke at personalet lytter og tar inn det de tenker og føler. Det er viktig for oss at barna får trøst,
nærhet og tillit når de trenger det.
Ved barnehageårets start i august skal vi være tydelige på rutiner i barnehagen, slik at rammene tidlig
er synlige for barna – dette gir en trygghet og gode rammer for læring og lek gjennom hele året. Vi
skal ha spesielt fokus på lyd og det å ta hensyn til hverandre ved å ikke bruke for høye lyder i
fellesskap med alle. Slik lærer barna også å vise omsorg for hverandre.
Mål: Barnehagen skal ha en god atmosfære som bærer preg av nærhet, tillit og åpenhet. Barna
og foreldre skal føle at barnehagen ser den enkelte og at de blir møtt med varme og en
inkluderende holdning. At de blir møtt med forståelse og anerkjennelse når de uttrykker egne
intensjoner, og merker at personalet lytter og tar inn det de tenker og føler. Det er også viktig for
oss at barna får trøst, nærhet og tillit når de trenger det.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Alle skal tas i mot på en positiv måte hver morgen: "God morgen…"
Vi snakker om de som er syke/borte fra barnehagen, og ønsker de velkommen tilbake
Personalet gir trøst og stell, og er tydelige rollemodeller for barna
Vi skal ha en positiv og fin kommunikasjon med hverandre, og snakke fint både om de
som er tilstede og de som ikke er tilstede
* (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kap.2.1).
Kap 2
Danning
Vi har i alle år hatt et uttalt syn på barns danning i forhold til kunstfagene. Vårt utgangspunkt for å i
det hele tatt satse på maling og drama flere år tilbake, var vår tanke om hvilke mennesker vi jobber
med å danne i barnehagen: Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter vil vi at barna i vår barnehage skal
ta med seg videre inn i skolegang, og videre i livet? Hele vår tilnærming til maling sammen med barna,
7
og vår planlegging av dramaforløp og grupper, har båret preg av at vi vil gi barna mulighet til å tenke
selv: Det er med på å danne det demokratiske mennesket.
I jobb med kunstprosjektene våre er dannelsesbegrepet også tilstedeværende med tanke på hva vi
ønsker at barna skal tilføres: Det å se kunstverk, høre musikk eller se en forestilling, å danne seg egen
oppfatning av hva en liker, hva en syns er vakkert, hva som gir nye tanker, og hva som kan sette i gang
eksistensielle funderinger; alt dette tenker vi er viktige momenter i en dannelsesreise. Å ta valg,
komme med forslag i prosjektet, og å kunne se egne idéer bli til spennende skulpturer eller fargerike
bilder, forsterker også barnas medvirkning og danning.
I det daglige arbeidet med barna skal vår verdiforankring komme tydelig frem: Se barnet, varme og
inkluderende. Som gode rollemodeller skal de voksne være brobyggere i konflikter, lekekamerater i
leken og samtalepartnere med barna. Det å hjelpe barna i sin selvstendighetstrening, og "å være
stillaser" rundt de i overgangssituasjoner og i dannelsesprosesser, er en viktig del av vår
hverdagsmetodikk. Dette gjenspeiler også vårt barnesyn. Vi ser bl.a. at programmet "Steg for steg"
som er med på å styrke barnas sosiale kompetanse, er et godt rammeverk for dette arbeidet også i
forhold til barnas danning. Dette er noe som vil være på våre månedsplaner gjennom hele
barnehageåret.
Mål: Skape et miljø som har rom for undring, fordypning, samtaler og gode dannelsesprosesser.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
Kap 3
Tid og gode rutiner som gir plass til både spontanitet og planlagte aktiviteter
Varierte aktiviteter innenfor kunstfagene
Aktive voksne som ser barna
Støttende voksne i barnas selvstendighetstrening
Tid til undring
Lek
I barnehagen vil vi legge til rette for variert lek. Vi ønsker å inspirere til fantasi, skaperglede og humor.
Ved å tilrettelegge for gode lekearenaer vil vi styrke barnas kompetanse innen lek. Hos oss vil vi ha
fokus både på det fysiske rom (”den 3 pedagog”), på pedagogisk innhold og på inspirasjonskilder til
fantasi og kreativitet (både hos voksne og barn). Oppmerksomme voksne, som gir rom for barns
8
medvirkning og kreativitet i all form for lek, er også viktig. De voksne i vår barnehage skal være
observante og lyttende i forhold til hva barna er opptatt av, og videre bruke denne kunnskapen i
planleggingen av lekegrupper, dramalek og tema for leken generelt. Tilstedeværende, støttende,
deltagende og inspirerende voksne er viktig – de voksne skal være gode rollemodeller for barna.
Selv om leken har verdi i seg selv, kan den også være en nyttig observasjonsmetode i personalets
arbeid med å "fange opp" de barna som trenger ekstra oppfølging f.eks. innen språk, motorikk
og/eller sosial kompetanse.
Med hovedfokus på kroppen vår dette barnehageåret, vil det også påvirke hvilke leker vi som voksne
tilrettelegger for: Aktiviteter og leker som stimulerer kroppsbeherskelse, og som utfordrer barna til å
bruke kroppen sin og gi de en mestringsfølelse.
Mål: Gi barna rom for lek og utfoldelse i hverdagen.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Kap 4
Tid til lek i løpet av dagen
Fysisk tilrettelegging - både ute og inne
Engasjert personale med kunnskap om lek
De voksne tar barnas perspektiv på alvor
Læring
Mye av læringen i barnehagen skjer i de uformelle situasjonene slik som i leken, på turer og i de
øyeblikkene der barnets nysgjerrighet blir vekket. Noe av læringen er planlagt fra barnehagens side: I
forhold til Årshjul, årstider og tema som vi har denne uken/måneden, vil det tilrettelegges for
kunnskapsoverføring (se halvårsplaner). Vi kommer til å tilrettelegge for lek og kreativ utfoldelse i
barnehagen ved å ha bøker, leker, utkledningsklær og annet materiale som gir inspirasjon til både
formelle og uformelle lek og læringssituasjoner. De voksne skal delta i leken, og ta initiativ til andre
aktiviteter som vekker barnas nysgjerrighet. Ved å støtte barna i disse aktivitetene, vil personalet
skape gode situasjoner som fremmer læring.
9
Barna lærer spesielt gjennom leken, derfor skal de voksne i barnehagen være tilstede og tilgjengelige i
hverdagen i barnehagen som støtte for barnet (Jerome Bruner). I tillegg skal de voksne i barnehagen
være lydhøre overfor barnas spørsmål og interesser.
Vi kommer til å ta barna med på formelle og uformelle aktiviteter i hverdagen der man lærer av å
delta og se på. (”Learning by doing”-Dewey)
Læring fordrer også opplæring av personalet. Vi er bevisste på å være en lærende organisasjon, og
har hele tiden fokus på profesjonalitet i forbindelse med våre verdier og det å ta til seg ny kunnskap i
personalgruppen. Vi er hele tiden i en læringsprosess. Vi har ofte personalmøter i barnehagen. Vi får
også hvert år nytt personale som må skoleres i ”Samspillsmetoden Dialog”, som er et av våre
satsingsområder. Denne metoden fremmer likeverd og forståelsen av hvordan vi møter og blir møtt
av andre mennesker. Metoden styrker oss voksne som gode rollemodeller og får barnet til å føle seg
ivaretatt og sett. Fremgangsmåten i metoden hjelper barnet til å bli indrestyrt: Det vil si at det lærer
seg selv hva som er omtanke og omsorg for andre og hva som er rett og galt. Metoden styrker også
barnets selvbilde. Hele ledergruppen er også med på kommunens treårige ledelsesutviklingsprogram.
Mål: Vi skal ha et stimulerende miljø som gir rom for forskjellige læringsprosesser og en god
utvikling for barna
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Kap 5
Gode læringsarenaer i barnehagen
Tilrettelegge for smågrupper, der læring gjennom lek og aktiviteter er i fokus
Gi barna tid til refleksjon over egen læring og ro til konsentrasjon
Sørge for at barna får rikelig av opplevelser og aktiviteter som stimulerer læring
Barns medvirkning
Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De skal oppmuntres aktivt til å gi
uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Personalet skal lytte og
prøve å tolke barnas kroppsspråk og være observante i forhold til barnas handlinger, estetiske uttrykk
og etter hvert også deres verbale språk*. For oss er det viktig at alle barn blir tatt på alvor – og at
deres ønsker faktisk blir hørt og tatt med i praksis i barnehagehverdagen. Dette krever oppriktig
interesserte voksne, som evner å ha god kommunikasjon både med barna og med hjemmet.
Observasjon av barnas lek og interesseområder vil gi de voksne innblikk i hva barna er opptatt av.
Dette skal vi bruke i planlegging av hvilke temaer vi velger å jobbe med innen f.eks. dramalek. I
forhold til de eldre barna vil vi også ta i bruk samtale og barneintervju som metode for å sikre barnas
medvirkning. Morgenmøter/allmøter der barna kan påvirke og er med på planlegging, er også noe vi
vil bruke i hverdagen generelt og i forkant av bestemte temaarbeid (eks. i forhold til lek og drama).
Ellers vil samtaler med foreldre i forhold til interesseområder barna viser/snakker om hjemme være
nyttig for å kunne møte barna og deres interesser også i barnehagen.
10
Bruk av IKT (informasjons – og kommunikasjonsteknologi) vil også være med på å forsterke barnas
medvirkning i barnehagen. IKT kan brukes både i planlegging, gjennomføring av opplegg/prosjekter og
i dokumentasjonsarbeid. Ved bruk av teknisk utstyr (f.eks. interaktiv tavle, diktafon, fotoapparat,
videokamera, pc, skanner, kopimaskin, printer m.m.) kan barna i enda større grad bidra med sine
innspill og ideer i barnehagehverdagen.
(*Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kap.1.5).
Mål: Barna skal få uttrykke sine ønsker og behov, og oppleve å ha innflytelse på egen hverdag
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Kap 6
Lyttende voksne
Ha arenaer der barnas meninger og tanker kan komme til uttrykk (samlinger/
allmøter/barneintervju)
Gode rutiner for foreldresamtaler
Barnas ønsker skal komme til uttrykk i planlegging av tema/aktiviteter
Inkluderende fellesskap
Et inkluderende fellesskap må vektlegge verdier og ha et miljø som har lav terskel for toleranse og
imøtekommenhet. Vi mener at vi gjennom bl.a. programmet "Steg for steg" viser barna gode
holdninger og gir de rammeverk i forhold til det sosiale. Fokus på leken og det at de voksne aktivt er
tilstede sammen med barna, sikrer også at vi tidlig fanger det opp dersom noen skulle falle utenfor
gruppen.
Vi mener det er viktig at man klarer å se den svakeste, men også den sterkeste i gruppen. Å finne
balansen mellom individ og fellesskap er en utfordring i alle barnegruppene. For oss betyr det at alle
skal være med, og de som kan falle utenfor skal gis ekstra oppmerksomhet og oppfølgning.
11
Våre grupper på tvers av avdelingene og husene bidrar også til styrking av fellesskapet i barnehagen:
Vi ser at vennskap skapes allerede på småbarnsavdelingene, og på tvers av de store avdelingene. Vi vil
sørge for at vennskap består, også etter overflytting til stor avdeling, og ser at det gir en egen
dynamikk i barnegruppene å kunne møtes på andre arenaer enn bare på egen avdeling. Det å være i
turgruppe eller dramagruppe sammen med de som kanskje er året eldre (de eldste på småbarns avd.
og de yngste på storbarnsavd.), gir også noe å strekke seg mot.
Voksne skal være gode rollemodeller for barna. Dette skal vi ha spesielt fokus på i forbindelse med
Kroppen som tema i år. Her er det fine anledninger til å skape gode relasjoner barna i mellom.
Vi vil ha et miljø der ulike kulturelle uttrykk og ytringer skal møtes med respekt. Vi har barn i
barnehagen fra mange forskjellige kulturer og vi er alltid lydhør overfor foreldre og deres ønsker:
Noen vil gjerne feire Nasjonaldager, og ha fokus på høytider og tradisjoner fra opprinnelig hjemland,
mens andre er opptatt av å forholde seg til kun det norske. Her er det viktig med en ydmyk holdning,
og lydhørhet i foreldresamarbeidet. Dette tar vi opp i foreldresamtaler tidlig i høst.
I oktober og november skal vi ha ekstra fokus på andre kulturer og skikker, samt historier fra andre
land. FN-dagen 24.oktober blir en naturlig dag å markere i forbindelse med dette. Nærmere detaljer
vil finnes i avdelingenes halvårsplaner.
Mål: Barna i Klosteret barnehage skal oppleve et miljø der respekt for mangfoldet er tydelig.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Åpen kommunikasjon, og gode rutiner for informasjon (foreldresamtaler)
Vi snakker om andre kulturer og evt. andre hjemland som barna har tilknytting til
Ha fokus på verdier i alt arbeid med barna
Ha litteratur, sanger o.a. fra andre land tilgjengelig i barnehagen
12
Fagområdene - innledning
Dagliglivet i barnehagen preges i stor grad av tverrfaglig tenking med leken i fokus. I arbeid med de
forskjellige temaene integreres de forskjellige fagområdene: For eksempel er tekstforståelse og
muntlig fortelling en naturlig del av dramaarbeidet. Formingsaktiviteter likeså.
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Klosteret barnehage har Språkstimulering som overordnet mål.
Voksne i barnehagen skal være bevisst på å snakke tydelig og til barnet. Vi må bruke språket flittig, og
være lydhøre overfor barna sin kommunikasjon. Vi skal gi barna muligheten til og oppfordre dem til å
utrykke seg verbalt og nonverbalt. Voksne skal ta seg tid til å oppfordre stille barn og flerspråklige til
samtale. En må også gi rom for en til en samtale med barna
I samlingsstunden vil de ansatte legge opp til bruk av høytlesning, rim og regler, sang og samtale etter
aldersgruppen barna er i. Vi må også tenke at barna skal ha noe å strekke seg etter slik at vi etter
hvert introduserer dem for nye sanger med mer tekst.
På avdelingene har vi bøker tilgjengelig som inspirerer til høytlesning, men også som barna kan kikke i
og samtale rundt. Bøkene varierer etter tema, alder og årstid.
Ved å ha bokstaver tilgjengelige, kan barna se hvordan de ser ut og lære seg for eksempel
forbokstaven til sitt navn. Barna ser sitt navn skriftlig på skuffer, hyller og lignende, og har også sitt
eget bumerke som gjør at de gjenkjenner hvor de har sine ting. Ved å ta i bruk PC/Smart Board på
avdelingene kan barna også se skrevne ord og lære seg hva ikonene på datamaskinen betyr.
Tilrettelegging for rollelek på avdelingene og i utetiden bidrar til at barna lærer seg språklige begreper
knyttet til tema for leken. I dramaleken kan en styre mot temaer som en vil jobbe med, og få inn
begreper på den måten.
Humor er noe som vi i barnehagen er opptatt av. En kan tulle med rim og regler, men også leke med
ordene i forhold til hva som rimer på hva.
På de to storbarnsavdelingene skal de kurses innen Språkpermen i år: Her er det boken «Lær meg
norsk før skolestart» som er i fokus – det å mestre det norske språket før skolestart er en viktig
suksessfaktor for barnets videre skoleløp.
13
Mål: Barna skal kunne uttrykke seg og meddele seg. De skal oppmuntres til å sette ord på følelser,
tanker og opplevelser.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Kap 8
Barnehagen må ha et aktivt språkmiljø
Her må være bevisste voksne med kunnskap om språk og språkutvikling
Bøker, spill og leker må være tilgjengelig
Synlig skriftspråk i barnehagen
Kropp, bevegelse og helse
Vi starter alltid barnehageåret med å ha fokus på ”å bli kjent med seg selv”, ettersom barn i
barnehagealder er kroppslig aktive og utrykker seg ved hjelp av kroppen Her bruker vi sanger som
betegner kroppsdeler og bevegelse sanger. Men vi betegner også kroppsdeler slik at barna lærer seg
navnet på dem. I år vil dette være tema for hele året, og hver avdeling vil ha mer detaljerte planer for
aktiviteter og opplegg i sine halvårsplaner.
Barnehagen vil legge til rette for at barna skal få utvikle seg grov og fin motorisk. Dette skal vi gjøre
gjennom turer med ulik lengde og utfordringer. Voksne skal også være til stede i uteleken og legge til
rette for lek og ta tak i barn som ikke deltar i leken.
Barna lærer hygiene ved at vi har faste rutiner på vask av hender før måltid og etter toalettbesøk.
Dette er også viktig for å hindre spredning av sykdommer. Vi har også i år ekstra fokus på
håndhygiene: Kommunen har et program som heter «Ren Hånd». Disse retningslinjene følger vi også i
barnehagen.
I samarbeid med hjemmet kan vi også starte pottetrening, og for førskolebarna vil det siste året også
ha fokus på selvstendighet i forhold til toalett-besøk.
Barnehagen vil også legge til rette for et sunt og variert kosthold i hverdagen gjennom lunsj med grovt
brød og variert pålegg. I tillegg har alle avdelingene varmmat på fredagene. Vi gjorde gode erfaringer
gjennom programmet «Fiskesprell» for et par år siden. Dette var et samarbeid mellom Helse- og
14
omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges sjømatråd, og var en oppfølging av
regjeringens «Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen». Som navnet tilsier er det et mål å
gjøre barna bedre kjent med fisk og sjømat. Vi satser på å lage like mange spennende matretter i året
som kommer som i fjor.
I tillegg til fokus på fisk, er vi også en 5-om dagen barnehage. Dette er et program som skal inspirere
barnehager – og familier – til å spise nok frukt og grønt. Kriteriene som må oppnås for å kunne kalle
seg en 5-om dagen barnehage er:
•
•
•
•
•
Servere oppkuttet frukt og grønt som en del av måltidene hver dag.
Praktisere fruktfest når det er barnebursdag, se www.frukt.no/fruktfest.
Informere ansatte og foreldre om 5omdagen. Kosthold som tema på foreldremøter.
Rapportere på egne medlemssider på www.frukt.no/barnehage.
E-læringskurs for alle ansatte gjennomføres i fellesskap eller enkeltvis.
Mål: Barna skal få et positivt forhold til det å bevege seg, og kunne kjenne på det å mestre i forhold til
egne forutsetninger. Helse og hygiene skal ha en naturlig plass i hverdagen
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
Fysiske aktiviteter skal ha en sentral plass i barnas hverdag
Faste turgrupper hver uke
Aktive voksne som viser glede og entusiasme over barnas og egen mestring
Gode rutiner for hygiene
Fokus på sunt kosthold – spesielt fisk og sjømat, og frukt og grønt.
Kap 9
Kunst,
Kunst, kultur og kreativitet
Klosteret barnehage har vært en kompetansebarnehage i kunstformidlingsprosjektet ”Den kulturelle
bæremeisen” (DKB). Vi har opparbeidet oss gode rutiner og metoder for å jobbe med prosjekter –
spesielt innenfor kunstfagområdene. I store deler av året er det prosjektbasert arbeid som vektlegges
innenfor gjeldende fagområde. Prosjektstart dette barnehageåret blir som før, i oktober. Siden vårt
hovedfokus er kroppen, blir det naturlig å også se på kroppen i et kunstfaglig perspektiv: Vi har ennå
ikke helt bestemt tema/fokus - det vil være på plass etter planleggingsdagen i oktober.
I vårt Årshjul har kulturopplevelser en sentral plass. I løpet av et barnehageår, vil alle barna få
opplevelser i form av teater, musikk (klassisk, jazz, rock m.m.), museums- og kunstgalleribesøk m.m.
Tilbudene i Bergen er mange, og vi er så heldige å befinne oss midt i byen; å ha en spontanitet i
forhold til det kunne delta på forskjellige arrangementer blir derfor veldig naturlig for oss. Faste
poster i barnehagen er: Besøke Bergen kunstmuseum (faste utstillinger og sesongens tema), turer til
biblioteket, turer til museene på Høyden, delta på et arrangement på Bergenfest, delta på Bajazz i
regi av Nattjazz, og minst ett arrangement på Barnas kulturhus i løpet av semesteret.
15
Som nevnt i kapitel om Danning, mener vi at barnet i møte med kultur og kunstverk, får egne ideer og
tanker, og dette fører videre til kreativ tenking tilbake i barnehagen: Inntrykk gir nye uttrykk. Ved å ha
materiale tilgjengelig, og ved å oppmuntre til skapelse på flere felt, mener vi at barnehagen er et
kreativt miljø for barna. Barna skal få oppleve flere forskjellige kunst- og kulturfelt i løpet av
barnehageåret, og forhåpentligvis oppleve at det, i møtet med det noen ganger absurde eller
uforståelige, dannes grunnlag for nye spørsmål og nye veier å gå.
Mål: Barna skal ta del i et mangfold av kunstneriske- og kulturelle opplevelser. Barna skal
oppmuntres i å uttrykke seg ved hjelp av flere kunstformer.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
•
Barnehagen skal ha et aktivt kunstmiljø
Vi skal benytte oss av mangfoldet i Bergens kunst- og kulturtilbud
Lyttende og seende voksne som inspirerer og oppmuntrer barnas uttrykk
Kunstprosjektet skal ha en sentral plass i vårt årshjul
Barna skal få nye kunstopplevelser og bli oppmuntret og inspirert til å ta i bruk flere av
sine kreative sider.
Personalet skal tilføres ny kompetanse innenfor kunstfagene.
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Til tross for at barnehagen ligger midt i en bykjerne, omgitt av asfalt, trafikk og bebyggelse, finner vi
små økosystemer og natur i umiddelbar nærhet. Vi begynner alltid barnehageåret med utforsking av
naturen som befinner seg i vårt nærmiljø og på barnehagens område. Turene hver uke vil da gå til
Nordnes parken, Galgebakken eller i smitt og smau på Nordnes. I disse etter hvert så kjente
områdene, kan vi følge naturens gang fra høst til vinter og videre inn i våren og sommeren. Hvert
semester tar vi oss lengre turer bl.a. til Fløyen hvor naturopplevelsene blir forsterket av avstanden til
byens larm og aktiviteter. Som en del av årets plan i forhold til årshjulet, vil naturens gang, og
overføring av kunnskap i forbindelse med dette, gjøres fortløpende i barnegruppene.
16
Barnehagen har også fokus på miljø i forbindelse med Grønt Flagg-gruppen. Her er det gjenvinning av
papir, plast og glass som de enkelte avdelingene har på ukeplanene sine.
Barns nysgjerrighet i forhold til teknikk og hvordan ting virker, er noe vi i barnehagen alltid er lydhøre
overfor. I hverdagen kan vi ofte ha spontane prosjekter på gang, der det bygges, utforskes eller
demonteres.
Vi har en Smart Board-tavle i begge husene, og disse vil vi integrere best mulig i hverdagen til barna:
Når det faller seg naturlig, og som et hjelpemiddel i de forskjellige aktivitetene. Barn helt ned i 1årsalderen bruker digitale kamera på turer, og tilbake i barnehagen ser de på bildene de har tatt på
Smart Board-tavlen. Vi bruker tavlene også til å: Lage Digitale historier, bruke tavlene ved høytlesing
av bøker via www.bokhylla.no, søke kunnskap via nettet osv.
Mål: Barna skal få positive opplevelser i naturen, og lære om bærekraftig utvikling.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
•
Vi skal gå jevnlig på turer - i nærmiljø og i naturen
Ha fokus på det å vise respekt for naturen og nærmiljø
Vi skal utforske naturen sammen med barna
Vi skal ha fokus på bærekraftig utvikling - spesielt gjennom Grønt Flagg-gruppen
Vi skal ta i bruk IKT der det er naturlig: Som del av prosjekter og som middel til utforskning
og lek
Vi skal ha en nysgjerrig holdning og utforske teknikk sammen med barna
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Vårt syn er at alle mennesker er likeverdige – og like viktige; både store og små, uansett kjønn og
kultur. Det vi velger å gjøre påvirker de menneskene vi har rundt oss – både på godt og vondt. Vi
jobber mye med sosial kompetanse – våre handlinger og ord påvirker og gir konsekvenser for det
fellesskapet vi er den del av.
Vi har nevnt "Steg for steg" - der samlingsstunder basert på samtaler og rollespill rundt etiske
problemstillinger er i fokus. Vi vil ha filosofiske samtaler med barna knyttet til kunstprosjektet også i
år. Vi vil også ha fokus på vennskap/mobbing gjennom året gjennom kampanjen Manifest mot
mobbing. Her vil også filosofiske samtaler med barna ha en stor plass.
17
Etikk er knyttet til mye av det vi foretar oss i hverdagen sammen med barna: Allerede på
småbarnsstadium kan vi oppleve motsetninger mellom hvem som eier lekene, om det er lov å slå
hverandre selv om man er uenige, om det å savne mamma og pappa, om det å knytte vennskap. Det
er mange tema som vi voksne i barnehagen må forholde oss til hver dag, og derfor er det alltid på
agendaen i personalgruppen å diskutere etiske problemstillinger og verdier.
Som barnehage må vi ha respekt for det mangfoldet av personer som er knyttet til oss: Både foreldre
og barn. I forhold til religion er det den kristne tro og tradisjoner som danner grunnlaget, men også
humanistiske verdier generelt. Kjennskap til andre religioner er også en selvfølge å ha for oss i
barnehagen. Den gylne regel vil alltid være vår ledesnor: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre
mot deg.
Mål: Våre verdier skal være tydelige i møtet med hverandre. Vi skal fremme gode holdninger, og
være et inkluderende miljø der vi sammen med barna setter ord på verdier som respekt og toleranse.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
•
Vi sier "God morgen …" til hverandre når vi møtes og "ha det…" når vi skilles
Vi snakker om holdninger og verdier med barna
Vi tar oss tid til å samtale/filosofere sammen med barna (samlinger/grupper)
Aktive voksne i lek og aktiviteter
De voksne er tydelige og bevisste på sin rolle
Personalet jobber med verdispørsmål på personalmøter og planleggingsdager
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Vi ser det som viktig at barna allerede fra barnehagealder av blir kjent med det samfunnet vi lever i,
og at vi som bevisste voksne kan være med på å gi barna en viss forståelse av dette. Vi lever i et
demokratisk samfunn, og én måte å vise barna hva demokrati er på, vil være å ha fokus på barns
medbestemmelse: Det at barna opplever å bli hørt, og at deres meninger betyr noe og er viktige.
Vi ønsker at barna skal få positive og varierte samfunnserfaringer og opplevelser i løpet av sin tid i
barnehagen: At de skal bli kjent med tradisjoner og samfunnshistorie (lokalt og nasjonalt) ved f.eks. å
besøke ulike kunst - og kulturinstitusjoner i byen, bli kjent med infrastruktur som Bybane og lokaltog
til Arna, oppleve meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser, institusjoner osv. Her kan besøk
til foreldrenes arbeidsplasser, eller at foreldrene bidrar med sin kunnskap inn i barnehagen, føre til en
større forståelse av samfunnet.
De voksne i Klosteret barnehage skal være rollemodeller når det gjelder demokratiske prinsipper i
hverdagen. Vi vil vise gjennom våre verdier og holdninger at alle er like viktige, og at vi arbeider for et
inkluderende miljø i barnehagen. Barna skal få erfare at deres valg og handlinger gir resultater og
konsekvenser; at de selv kan virke inn på hverdagen sin.
18
Barnehagen vil også være aktiv i sin bruk av litteratur og media – vi vil gi barna erfaringer og læring.
Men det er også viktig at barna lærer å ha et kritisk blikk til det som formidles gjennom media.
Mål: Barna skal bli kjent med sitt nærmiljø, og se det i sammenheng med Storsamfunnet.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
•
Vi går på turer i nærmiljøet
Barna blir kjent med de institusjonene som finnes i vårt nærmiljø (Akvariet, TV2, Verftet,
Teatret, Barnas Hus osv.)
Deltakende foreldre som vil bidra
Lære seg sanger og historier fra Nordnes, og Bergen
Vi skal bruke biblioteket og internett i søken etter ny kunnskap
Aktivt personale som bidrar til ny innsikt hos barna
Kap 13
Antall, rom og form
Vi ser at barn opplever glede over å utforske og leke med tall og former allerede fra tidlig alder. I
barnehagen forsøker vi å bruke anvendbare matematiske begreper som er forståelige for barna. Når
disse brukes i leken, blir begrepene satt i en sammenheng og blir begripelige. I hverdagen vil vi at
barna skal få erfare, utforske og leke med form og mønstre. Vi vil ha fokus på størrelser, former og
mål (sortering og sammenligning). Vekt, volum og tid (måleenheter). Plassering og orientering - evne
til lokalisering (eks kart, skattekart). Dette vil vi tilpasse på forskjellige måter ut fra alder og ”nivå”.
Måter vi skal jobbe med antall, rom og form i hverdagen vil være via spill, Lego/klosser
(konstruksjon), dramalek/skattejakt/eventyr, perling/papirbretting (mønster). Barna skal også være
med på rydding/organisering/sortering. Å synliggjøre tall, bokstaver, geometriske figurer osv.
19
De voksne i Klosteret barnehage skal være lyttende til og oppmerksomme på barnas uttrykk og
interesser. Vi skal være bevisste vår begrepsbruk i kommunikasjon med barna, og ikke miste evnen til
nysgjerrighet: Det å kunne undre seg sammen med barna er viktig, og det skal settes av tid til undring
og filosofering sammen. Ulike materialer skal være tilgjengelig (spill, teknologi, klosser,
formingsmateriell osv.), og vi vil legge til rette for mange opplevelser og erfaringer sammen med
barna. Disse skal bli integrert i planene til avdelingene og barnehagen (eks. eksperimentering i og
utenfor barnehagen, turer i by og natur, kunst – og kulturinstitusjoner, Vil Vite senteret m. m).
Mål: Barna skal gjennom lek og aktiviteter bli introdusert for matematiske begreper og symbol tall, former og bokstaver.
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
Barnehagen skal ha et aktivt skrift- og symbolmiljø
Vi skal bruke undring/nysgjerrighet som metode i arbeid med antall, rom og form
Fysisk fostring skal fremme kunnskap om avstander og rom
Spill, former o.a. materiale skal være tilgjengelig for barna. IKT skal også benyttes.
Kap 14 Kultur/tradisjoner
Klosteret barnehage er en barnehage i byen. Vi har alltid hatt fokus på kunst og kultur, og har derfor
valgt dette som vår profil: Kunst og kultur - med barna i sentrum
Vi vil som alltid følge barnehagens årshjul der vi gjennom året har fokus på tradisjoner som vi har
laget innad i barnehagen, men også tradisjoner som er felles for barnehagene som følger Rammeplan
for barnehagen.
Jule- og påsketradisjonene vil som alltid ha stort fokus. Faste juletradisjoner er bl.a. adventsstund, der
hver avdeling har sitt eget tradisjonelle opplegg. Dette blir det skrevet mer utfyllende om i
halvårsplanene. Avdelingene har også Luciafest og Nissefest. I tillegg synger vi julesanger og leser
bøker som omhandler dette.
20
Vi feirer Fastelavn ved å ha karneval på alle avdelingene.
Påsken blir markert ved å ha fokus på livet som våkner på ny. Det går dermed mer over i et vår-tema
med sanger og aktiviteter som har fokus på dette.
Tradisjonene innad i barnehagen, som høstfest, karneval, 17. mai og sommerfest, vil være felles for
alle avdelingene. I tillegg har både småbarns- og storbarnsavdelingene egne tradisjoner både innad og
på tvers av avdelingene. Dette vil det stå mer om i hver avdeling sin egen halvårsplan.
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Vi har mange grunnskoler å forholde oss til, i og med at vi er en sentrumsbarnehage med hele StorBergen som opptakskrets. Vårt mål er at vi skal få til et godt samarbeid om overgangen barnehage skole for alle våre skolestartere. Hvert år gjennomfører vi overføringsmøter med de fleste skolene
barna skal begynne på.
Vi gjennomfører også skolebesøk i barnehagetiden til noen av skolene, og bruker tid på å kartlegge og
bli trygg på de fysiske omgivelsene på skolen og SFO.
Siste året i barnehagen er barna med i en gruppe som vi kaller «Hemmelig klubb». Som navnet tilsier
skal det være litt «mystisk» for de andre barna hva de bedriver i denne gruppen – noe å glede seg til!
Vi vektlegger en vi-følelse i denne gruppen: Den består av barna fra både avdeling Kalmargaten og
avdeling Klostergaten. Noen ganger er det gruppetid sammen, og noen ganger avdelingsvis.
Aktivitetene kan være turer, oppgaver, samtaler/diskusjoner, bli kjent med bokstaver, leke med ord,
geometri, introdusere klokken og tilegne oss en begynnende forståelse for kroppens anatomi. I
halvårsplanene fra avdelingen står det mer utfyllende om planene for i år.
21
Vi ønsker å dyrke fram en mestringsfølelse og en stolthet over å begynne på skolen. Vi ønsker at
barnet opplever at det er en sammenheng mellom barnehage og skole, og at de gleder seg til å ta fatt
på utdanningsløpet og tiden som elev.
Mål: Overgangen fra barnehage til skole skal oppleves som trygg og forutsigbar for barna.
Kriterier som må være på plass:
•
Tilhørighet til førskolegruppen/»hemmelig klubb»
•
Opplevelse av mestring og modning i løpet av siste året i barnehagen
•
Besøk på skolen barnet skal begynne på
•
Godt samarbeid mellom nærskolene og barnehagen: Vi deltar på overføringsmøtene på de
skolene de fleste barna skal gå på, og har et godt samarbeid med de andre skolene.
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
God kommunikasjon og gjensidig informasjon er en forutsetning for et godt foreldresamarbeid.
Foreldrene skal være trygge på hva barnehagen står for, og på at det er en god plass for barna å være
i løpet av dagen.
Ved oppstart i barnehagen vil foreldrene i løpet av de tre første dagene ha en førstegangssamtale
med pedagogisk leder på avdelingen. Her vil viktig informasjon om barnehagen og om barnet bli
utvekslet. Pedagogisk leder har også foreldresamtaler med foreldrene minimum to ganger i året - på
småbarnsavdelingene vil det bli litt oftere i løpet av første halvåret.
Foreldre skal kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen,
og barnehagen skal ha en lav terskel for å imøtekomme foreldrenes behov for samtale.
Foreldre sikres medvirkning på barnehagens innhold gjennom deltakelse i foreldresamtaler,
foreldremøter, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Klosteret barnehage har også tradisjon for å invitere
til sosiale tilstelninger som for eksempel: Barnas utstillinger, foreldrekaffe og - frokost,
høytidsmarkeringer og årstidsrelevante fester.
22
I barnehagehverdagen ønsker vi å legge til rette for samarbeid og deltakelse gjennom utveksling av
relevant informasjon - hva er det barnet interesserer seg for nå for tiden? Vi ønsker også å bruke
foreldres kompetanse og innsikt i eget barn, til å tilrettelegge for positive opplevelser for barnet. Vi
bruker aktivt e-post i kommunikasjon med foreldrene, og vil også i forkant av tema, turer el. l.
aktiviteter sende forespørsler til foreldrene om de ønsker å delta, eller har noe de vil bidra med.
Mål: Et foreldresamarbeidet preget av åpenhet, tiltro og god kommunikasjon
Kriterier som må være på plass:
•
•
•
•
•
•
•
Foreldresamtaler minimum to ganger i året
God flyt på informasjon mellom barnehage og hjem
Lyttende og tolerant personale
Lav terskel for å kunne ta opp "ubehagelige" tema
Deltagende foreldre
Foreldremøter minimum to ganger i året
SAU og FAU med god representasjon fra både foreldre, personale og eier
Kap 17 Vurdering
"Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon.
Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus
kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre
kvalitetsutvikling."(Rammeplan, s. 50)
I løpet av året skal vi fortløpende vurdere vårt arbeid sammen med barna. I det daglige vil dagbøker
og spontan tilbakemelding til foreldrene være en del av vår vurdering. Hver uke vil de enkelte
avdelingene sende ut ukeplaner, med et tilbakeblikk på foregående uke: Hva ble gjort av planene vi
hadde lagt, hvorfor ble evt. planer forskjøvet/forandret, hva kan vi gjøre bedre og hvordan har vi
tenkt å gjøre det? Ved de fleste avdelingene blir det også sendt ut månedsbrev. Her er en litt mer
utdypende fortelling og vurdering av avdelingens aktiviteter gitt plass.
Ved lengre prosjekt, slik som kunstprosjektene, vil vurderingen være en del av prosjektrapporten.
Denne vurderingen vil være basert på barnas tilbakemelding underveis i prosjektet, foreldrenes
vurdering - også trukket ut i fra den årlige brukerundersøkelsen - og vurdering gjort av personalet.
Personalvurderingen vil være knyttet til de målene vi har satt oss i de forskjellige fagområdene i
årsplan, og også være basert på Ringstadbekk-krysset: Hva var bra? Hvorfor var det bra? Hva kan bli
bedre? Hvordan kan det bli bedre?
Barnehagevandring er et nytt verktøy som skal integreres i barnehagens vurderingsarbeid. Dette gir
en mer systematisk vurdering og en dypere forståelse av vår praksis. Målet er at vi gjennom denne
forståelsen skal utvikle oss til det beste for barnehagen, og gi bedre lærings- og utviklingsmuligheter
for barna.
En fortløpende uformell vurdering gjøres også på personalmøter, planleggingsdager og
avdelingsmøter.
23
Klosteret barnehage
Klosteret 2
5005 Bergen
tlf: 55 56 29 40
www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/klosteretbarnehage
e-post: [email protected]
24