VELFERDSTEKNOLOGI
TELEMARK, 8. APRIL 2015
VELFERDSTEKNOLOGI
Er ikke:
• det å koble på noe tekniske løsninger og
gjøre ting som de alltid har blitt gjort.
• noe som kommer i tillegg til dagens
tjenester
• som å implementere meldingsløftet og
fagsystemer
• bare betinget av passiv
tilskuddsforvaltning og tradisjonelle
virkemidler
Forutsetter:
• at tjenester tar utgangspunkt i brukerens
og pårørendes liv og ønsker. Bruker nye
måter for å avdekke behov.
• tjenesteinnovasjon
• nye typer av virkemidler og støtte til
kommunene
• at hoder må snus og fagtradisjoner
utfordres
• dyptgripende endringer i tjenestene
(nyetablering og avvikling av eksisterende)
• forebygging
HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI?
Trygghetsskapende teknologier
• Skape trygghet
• Bo lenger hjemme
• Sosial deltagelse og motvirkning av
ensomhet
Mestringsteknologier
•
•
•
•
Mestring av egen helse
Kroniske sykdommer/lidelser
Rehabilitering/opptrening
Vedlikehold av mobilitet
Helseteknologier
• Avansert medisinsk utredning
og behandling i hjemmet.
Velværeteknologier
• Bevisstgjøring på egen helse
• Bistå i hverdagslige gjøremål,
nedsatt helsetilstand ikke
årsaken til bruk av teknologi.
• Teknologien kan bidra til
folkehelsefremmende arbeid.
Kommunal velferdsteknologisatsing
NASJONALE SATSINGER
Tjenestefokus: Kommunale helse- og omsorgstjenester
Teknologiområder: Trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier
M-helse – Be Healthy Be Mobile
Tjenestefokus: Forebyggelse og det å leve med ikke-smittsomme
sykdommer Teknologiområder: Alle
Avstandsbehandling av
personer med kroniske sykdommer
Tjenestefokus: Spesialisthelsetjenester, fastleger
og kommunale helse- og omsorgstjenester i samspill
Teknologiområder: Mestringsteknologier
DETTE ETTERSPØR KOMMUNENE
• Samspill med leverandører, bygge opp
kompetanse på anskaffelser
• GPS
• Digitale trygghetsalarmer
• Veikart for velferdsteknologi
• Informasjonssikkerhet og personvern
• Bistand til å løse
finansieringsutfordringer
• Nye virkemidler for spredning
• Prosessveiledning tjenesteinnovasjon
HVA SKAL VI GJØRE?
• Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske
løsninger. Skalere fra 2017
• Gi tjenestene nødvendig kompetanse,
arbeidsverktøy slik at velferdsteknologiske løsninger kan tas
bredt i bruk
• Bidra til å utvikle gode tjenestemodeller
• Etablere arkitektur og infrastruktur for
velferdsteknologiområdet
• Skape levedyktige markeder
• Gjennomføre følgeforskning
KOMMUNAL VELFERDSTEKNOLOGISATSING
• 34 utviklingskommuner
Fylkene Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal,
Nordland og Finnmark har ikke utviklingskommuner.
• Teknologier som prøves ut:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Trygghetspakker
GPS
Elektronisk pilledispensere
Fallalarm
Digitalt tilsyn natt
Elektronisk dørlås
Logistikk verktøy for hjemmetjenestene
Sykehjem/boliger med heldøgns tjenester
Alarmmottak/Helsevakt
STATUS FRA SKIEN, TELEMARKS UTVIKLINGSKOMMUNE
•
•
•
•
•
•
Jobber systematisk med administrativ og politisk forankring
Innarbeider prosjektet i kommunens plandokumenter
Samarbeid med forskningspartner, HiT og Sintef
FOU-avtale med leverandører
Bredt samarbeid med mange leverandører gjennom test/demoleilighet
Arbeider aktivt med tjenesteinnovasjon samt abstraksjon av
innovasjonskunnskap i gjennomførte prosesser.
• Gevinstrealisering vil vektlegges tungt i videre prioritering og styring,
har allerede tatt ut effekter i årsverk
• En løsning er implementert i full drift, Lyngbakken bo og
behandlingsenter.
OVERGANG TIL DIGITAL
TRYGGHETSALARM
OVERORDNEDE ANBEFALINGER FOR SKIFTE
FRA ANALOGE TIL DIGITALE TRYGGHETSALARMER
1.
Helsedirektoratet anbefaler at kommunene igangsetter arbeidet
med overgang til full-digitale løsninger.
• Hele kommunikasjonskjeden må baseres på IP
• Alarmmottakssystemene må også baseres på IP
2.
Kommunen bør ta ansvar for hele kommunikasjonskjeden (utstyret
hos brukeren, kommunikasjon og alarmmottak) med det
økonomiske ansvaret dette medfører.
OVERORDNEDE ANBEFALINGER FOR SKIFTE
FRA ANALOGE TIL DIGITALE TRYGGHETSALARMER (FORTS)
3. Overgangen fra analog til full-digitale løsninger bør være sluttført
innen utgangen av 2018.
4. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene etablerer egne
beredskapsprosesser med teknisk overvåkning og tiltak ved feil på
løsning.
STANDARDISERING OG
INFRASTRUKTUR
HVORFOR STANDARDISERING?
• Vi vil unngå en fragmentert omsorgs- og helsetjeneste
hvor vi får en rekke siloløsninger
• Alle relevante og viktige omsorgs- og helsedata skal
kunne gjøres tilgjengelig
08.04.2015
13
ARKITEKTUR- OG STANDARDISERINGSARBEID
• Helsedirektoratet har hovedansvaret
• Teknisk
• Plug&Play
• Leverandøruavhengig
• Anbefalinger
• Infrastruktur etableres i 2017,
endelig versjon i 2020
• Norge medlem i Continua Health Alliance
• Continua Service Center Norway
DAGENS SITUASJON – FRAGMENTERT OG PROPRIETÆRT
Bruker/pasient Måleutstyr hos
pasient
Lokal hub
Fagsystem/
data-lager
Helseperson
1
Primærhelse
2
Vaktsentral
Bruker/
Pasient
3
Spesialist
4
Hjelpemiddel
MÅLBILDE FOR ARKITEKTUR I HENHOLD TIL CONTINUA RAMMEVERK
Mulige nasjonale komponenter
Hos bruker
FORDELER NASJONALE KOMPONENTER
• Felles teknisk mottak av alarmer og sensorinfo gir felles filtrering og
styring og av data i henhold til nasjonale regelverk og arkitektur
• Dette vil redusere terskelen for kommunene, fastlegene og
spesialisthelsetjenesten til å ta i bruk teknologien
• Felles mottak (sentralt oppsamlingspunkt) og registre gir fleksibilitet
• Tjenesten virker på tvers av kommunene
• Utstyret virker på tvers av kommune, fastlege og spesialist
• Fellesløsninger gjør det raskere og rimeligere å etablere løsninger
for hver enkelt kommune
HELSEDIREKTORATET ANBEFALER CONTINUA
Det anbefales at Continua alltid skal brukes dersom det er mulig
2016: Anbefalt standard. 2019: Obligatorisk standard.
Continua velges for hele området: TeleCare / TeleHealth / mHealth /
Personlig helseteknologi / fitness
Det etableres et Continua Health Alliance Service Center Norway
STANDARDISERING OG ARKITEKTUR ER EN TO-TRINNSPROSESS
Trinn 1, standarder:
• Continua sørger for at data fra trygghetsenheter eller personlig
helseteknologi blir registrert, kommunisert og forstått ved å
bestemme hvilke standarder som skal brukes og hvordan
standardene skal implementeres.
Trinn 2, rammeverk og arkitektur:
• For at informasjon skal bli tilgjengelig forutsettes et rammeverk og
en arkitektur som gjør det mulig å få tak i den relevante
informasjonen enten den er lagret lokalt, regionalt eller nasjonalt.
• Arkitekturen for velferdsteknologi må henge sammen med den
øvrige overordnede arkitekturen for ehelse.
CONTINUA SERVICE CENTER
- ET INFORMASJONSNAV I NORSK VELFERDSTEKNOLOGI
•
•
•
Støtte kommuner, andre aktører
i helsesektoren og leverandører i
bruk av rammeverket og
anbefalingene
Bearbeide erfaringer fra
kommuner og leverandører.
Vurdere behov for eventuelle
justeringer av anbefalingene
Sikre at norske behov ivaretas i
Continua Health Alliance
Continua
Health
Alliance
Norsk/
Nordisk
arkitektur og
standardiseri
ng
Primærhelsetjenesten
Continua
Service
Center
Spesialisthelsetjenesten
Næringslivet
SAMVEIS
• Paraplyen for all utadrettet virksomhet
overfor helse- og omsorgstjenestene
• www.KS.no
• Veikart for velferdsteknologi med Samveis
metodikk inkl. prosessveiledning
• Continua Service Center Norway
• Helsenett
KONTAKTINFO
• Har du spørsmål, tak kontakt med oss her:
[email protected]
• Åpen facebook-gruppe for informasjon og fagdiskusjon
Arena#samveis
• Youtube-kanal
https://www.youtube.com/watch?v=SrD5uJ7vOf0&feature=youtu.be