Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolking
Møtetidspunkt:
11. november 2015, kl 10-15
Møtested:
Høgskolen i Bergen, Kronstad, B514
Til stede:
Anna-Lena Nilsson (HiST), Ann Beathe Sæther (HiST-student), Ingfrid
Thowsen (HiST), Claes Erik Krogsgaard Ericsson (HiOA-student),
Kristian Skedsmo (HiOA), Sandra L. Halverson (HiB), Gro Hege Saltnes
Urdal (HiB), Ingeborg Skaten (HiB, observatør), Morten Årrestad Sæbø,
(HiB-student)
I Første økt, kl. 10-12.15
Etter en presentasjonsrunde ble første delen av møtet (frem til lunsj) viet til en diskusjon med
representanter fra NAV og Arbeids- og velferdsdirektoratet. For NAV stilte Dorthea Vik fra
Hjelpemiddelsentralen i Hordaland (avd.leder for Tolketjenesten), Annette Wilhelmsen Hansen
fra Hjelpemiddelsentralen i Oslo-Akershus (leder for Tolketjenesten), Annicken Fiskvik fra
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Mona Wilhelmsen Thy fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Diskusjonen tok utgangspunkt i følgende spørsmål: Med bakgrunn i Tolkeutredningen av 2008,
hva bør tolkeutdanningene nå fokusere på?
Annette W. Hansen gjorde rede for de behovene som Tolketjenesten i Oslo-Akershus anser som
viktigst: skrivetolking, rettstolking, tolking i høyere utdanning, tolking ved kirkelige
handlinger, tolking for døvblinde – spesielt haptisk, tolking fra andre språk enn norsk til norsk
tegnspråk, spesielt fra engelsk tale til norsk tegnspråk (høyt nivå). Mange av disse innebærer
økt krav om spesialisering for tolkene. Dorthea Vik fra Tolketjenesten i Bergen bekreftet at
disse behovene også finnes i Hordaland, og at en kombinasjon med tegnspråkstolk og skrivetolk
ofte etterspørres i høyere utdanning. Spesielt innenfor høyere utdanning er tolkebehovene i
endring og det stilles større kompetansekrav.
Det ble også nevnt at en Tolkeutredning er på vei og ventes 15. januar 2016.
Spørsmålet om tolkenes språkferdigheter ble også drøftet. Ifølge NAV trenger de fleste
nyutdannede et høyere tegnspråklig nivå enn det de nå kan opparbeide seg. Det er ikke alltid
tilstrekkelig mulighet for trening og kompetansebygging etter endt utdannelse.
Arbeidsmarkedet for tolker kom også opp i forlengelsen av kompetansediskusjonen.
Spørsmålet om hvorvidt det utdannes for mange nye tolker ble diskutert. Representantene fra
NAV bekreftet at det er vanskelig for de nyutdannede å slippe til, men at man opererer med
ulike tilbud om veiledning for de nyutdannede. NAV uttrykte at det er viktig å beholde
nyutdannede i yrket.
Det ser ut til at det er enighet blant alle gruppene om et ønske om mer tegnspråkstrening, og
dette er sett i sammenheng med mulighet for lengre utdanninger. Studentene ønsker lengre
studier, og melder at «tre år er ikke nok». Andre forslag her var bl.a. et praksis eller turnus år
etter utdanning, eller en fadder/mentor-ordning der man kunne bygge videre på gode
relasjoner mellom studenter og praksisveiledere. Her ble det også foreslått å se den framtidige
masterutdanningen i sammenheng med ekstra praksis.
I tillegg til utdannings- og kompetansebehov, diskuterte også gruppen sine erfaringer og
tanker knyttet til praksisfeltet. Et konkret ønske fra gruppen er at man jobber for å få til en
formell ramme for praksissamarbeid som sikrer en mest mulig lik praksis over hele landet og
som forplikter alle de involverte til faste, forutsigbare samarbeidsformer. Problemstillinger
som, f.eks. lengden på praksisperioden, antall perioder, antall plasser, insentiver for
praksisveiledere, og standardisering av de økonomiske rammene ble tatt opp. Gruppen ble
enig om at det skulle arbeides med å utforme en felles intensjonsavtale mellom
utdanningsinstitusjonene og NAV/Tolketjenesten. Ingfrid foreslo at man kunne se på GLU
modellen, der det finnes en sentral avtale (‘nasjonal øvingslæreravtale’). Man bør også tenke
kreativt slik at insentivene kommer praksisveilederne til gode, og ikke til bedriftene som
sådan, slik det gjøres i dag.
Kristian hører med praksiskontoret ved HiOA i forhold til deres arbeid med en
intensjonsavtale. Forslaget må rettes til direktoratet – som vil videreformidle det til NAV’s
avdeling for hjelpemiddel og tilrettelegging, direktør: Liv Welde Johansen. Kopi av forslag til
avtale sendes til Annicken og Mona først slik at de også kan presse på og anbefale en slik
avtale til driftsenheten.
Neste tema til diskusjon var behov for og mulig innhold i videreutdanningstilbud til tolker.
Flere mulige emner ble diskutert, bl.a. undervisning i akademisk engelsk, ulike fagspråk,
internasjonalt tegnspråk, å jobbe i tolketeam (med mellomtolk), mm. Selv om rett til tolk i
hovedsak gjelder det norske språket (tegnspråk, tale, skrift eller TSS), bidrar Tolketjenesten
med tolk der andre språk også er involvert men her bør en endring i forskriften til.
Spørsmålet om noe av disse fagene kunne ses i sammenheng med etter- og videreutdanning
av taletolker ble også nevnt. Det pågående arbeidet med å utvikle en mastergrad i tegnspråk
og tolking vil sees i sammenheng med behov for etter- og videreutdanning. Tanken er at
emner i masterutdanningen skulle kunne tas som videreutdanning.
Pr i dag lønnes frilansere, nyutdannede uten ekstra erfaring og erfarne tolker med
tilleggsutdanning, likt. Dermed er det ikke økonomisk attraktivt å ta etter- og videreutdanning
for dem. Når NAV nå etterspør tolker med høyere kompetanse, bør frilanstolkenes
lønnssystem endres. Høyere utdanning bør gi høyere lønn. Temaet er blitt diskutert internt i
NAV og man håper den nye tolkeutredningen gir noen svar her.
II Andre økt – kl. 13-15
Informasjon fra masterutvalget
Leder for masterutvalget, Anna-Lena Nilsson fortalte kort om møtet i Masterutvalget den 10.
november 2015. Utvalget utarbeider et forslag til en mastergrad i tegnspråk og tolking som vil
etableres i Trondheim (NTNU) men som vil etableres i samarbeid mellom NTNU, HiOA og
HiB.
2
Utvalget skal begynne med en kartlegging av faglig kompetanse og bidragsevne og vil sende
en henvendelse til institusjonene om kort tid. Det skal også kartlegges hvilke emneplaner og
plandokumenter som finnes på de ulike institusjonene som kan brukes i arbeidet.
Gruppen diskuterte forholdet mellom den nye GLU mastergraden med tegnspråk og den
planlagte masterutdanning i tegnspråk og tolking. Det er enighet om at man baserer seg på
sambruk av undervisningsemner for en utvidet studentgruppe.
Masterutdanningen er tenkt som heltid og deltid, samlings- og nettbasert med oppgaver
mellom. Det er et ønske om opptak hvert år, hvis man får til et samarbeid med GLU.
Informasjon fra rammeplansutvalget
Utvalget har tatt utgangspunkt i følgende spørsmål: hva har vi i utdanningene, hvilke
ambisjoner har vi og hvilke muligheter ser vi?
Også her ble utfordringen knyttet til tegnspråkferdighetene tatt opp. Det ble drøftet om man
skulle vurdere en endring i strukturen for å øke til to år med tegnspråk og ett år tolking – og
evt hvilke tolkemetoder som skal inngå i det året. Diskusjonen favnet om mange tema, inkl.
bruk av simultan kontra konsekutiv tolking, innslag av oversettelse i det første året, problemer
med for stor spesialisering, m.m. Muligheten for å åpne for et nytt bachelorløp uten tolking
ble også tatt opp, slik at et nytt gradsprogram kunne tilby ulike profiler, blant annet innen
tegnspråkdidaktikk og tegnspråklingvistikk. Muligheter for utveksling kom også opp.
I arbeidet med ny rammeplan er det også planlagt en konferanse, i mars-april 2016. Her vil
ulike aktører inne tegnspråk og tolkefeltet inviteres, og vi håper ulike profiler med
fagplanerfaringer kan forelese for å starte diskusjonen om hva vår rammeplan skal inneholde.
Gruppen arbeider mot å ferdigstille sine tekster innen juni 2016.
Kompetanse for kvalitet
Alle de tre institusjonene har søkt om å kunne gi tilbud innenfor KFK. Alle var enige om at
rammene definert av Utdanningsdirektoratet ikke var tilpasset behovene til
tegnspråksundervisning. Gruppen var enig om at det er viktig med en god dialog med
Direktoratet for å forme programmet og for å kunne gi et godt faglig tilbud.
Et utkast til et mulig brev fra Fagrådet til Direktoratet ble diskutert. Det ble bestemt at
Kristian skal jobbe videre med brevet, før det sendes rundt for kommentarer, og at brevet skal
formidle Fagrådets syn: at tegnspråkets spesielle behov gjør at undervisningsrammen for dette
faget bør være større enn for andre fag. Brevet er ment å gi bakgrunn for hvorfor søknadene
fra de tre institusjonene bygger ut over de undervisningsrammer Direktoratet har foreslått.
Videre ble det diskutert om et brev også skal sendes til Kunnskapsdepartementet. I det brevet
vil fagrådet påpeke at det minimum må gis tilbud om 60 sp til alle lærere, uansett trinn. Det
ble bestemt at man skulle vente litt med dette brevet.
Som en del av diskusjonen, ble det klart at fagets representanter har behov for en dialog med
myndighetene om innhold og tilnærming til tegnspråk. Man må drøfte om det skal det læres
tegnspråk eller om det skal læres å undervise om og/eller på tegnspråk.
3
SAK 07/15
Utbytteformuleringer for tegnspråk – til GLUs læreplaner (flyttet frem grunnet
besøk av Jacob Melting)
Ingfrid informerte innledningsvis og ble supplert av Jacob. Faggrupper er satt ned, og skal
revidere retningslinjene. For tegnspråk skal retningslinjer utvikles fordi de ikke finnes.
Faggruppene skal bestå av 4-5 personer, inkl. en leder som også skal sitte i fagledergruppen.
Det er også ønskelig med en representant fra praksisfeltet i gruppen.
Flere detaljer knyttet til arbeidet ble nevnt, og det er viktig at Fagrådet benytter denne
anledningen til å få til gode planer som gjenspeiler fagets behov i skolen. Det er også naturlig
at arbeidet her kobles sammen med masterutvalget. Det er foreløpig uklart om
læringsutbytteformuleringene skal gjenspeile det å lære tegnspråk eller å lære tegnspråk for å
kunne undervise i og på tegnspråk.
Frist for innmelding av medlemmer fra hver institusjon er 20. nov. Arbeidet skal være ferdig
til 1. mars.
Sak 6/15
Hva og hvordan nominere tidsskrift til nivå 2
Anna-Lena presenterte oppdraget som fagrådet har – bedømme og foreslå tidsskrift til nivå 2.
Fristen for nominering for det kommende året er gått ut, men oppfølging til neste år blir
viktig. Anna-Lena tar hovedansvar for arbeidet, Vibeke Bø ble foreslått som hennes
samarbeidspartner. Kristian spør henne. Anna-Lena og Vibeke vil legge fram forslag om
nominering for fagrådet i september neste år.
MØTEDATOER FOR 2016: 2. mai, 21. september
4