Dialogmøte 26.mai – Fagrådets innspill til fremføring Takk for invitasjonen. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon organiserer nesten 150 ulike tiltak og virksomheter over hele landet og våre medlemmer blir glade når statsminister, finansminister, helse- og omsorgsminister, partiledere for Venstre og Kristelig Folkeparti viser et så stort politisk engasjement for feltet. Det gir en god signaleffekt ut til de som hver dag jobber for å gjøre en forskjell. Det er mange gode tiltak og det gjøres mye godt arbeid innenfor Tverrfaglig Spesialisert Behandling, i kommunene og blant frivillige organisasjoner – men fortsatt er det store mangler. Fagrådet er glad for at Opptrappingsplanen har hovedfokus på kommunale ansvarsområdet, men en opptrappingsplan kan ikke overse TSB området helt. Rusproblematikk angår mange ulike felt og viktig at flere enn helse tar ansvar for rusproblematikk, men vi må se til at fordelt ansvar ikke gir pulverisert ansvar. Pengene må øremerkes i opptrappingsperioden. Det er tvingende nødvendig for hvis arbeidet skal lykkes. Et helhetlig menneskesyn i kommunehelsetjenesten slik det det står i folkehelsemeldingen og Høie sa under presentasjonen av meldingen gleder også Fagrådet. Da er det imidlertid et paradoks at pårørende ser ut til å miste sine pasientrettigheter innenfor TSB i prioriteringsveilederen. Kartlegging Alle kommuner som søker tilskudd Må ha en kartlegging i bunnen. Brukerplan er et effektivt, også kostnadseffektivt, verktøy som kan benyttes. Hva Brukerplan er vil Sverre Nesvåg si noe om etter oss. Lokal handlingsplan Alle kommuner som søker tilskudd MÅ ha en handlingsplan utarbeidet på grunnlag av kartleggingen. Øremerkede tilskudd Tiltak i handlingsplanen gis øremerkede tilskudd til drift i en 5 års periode. Tilskuddet reduseres med 20% pr år. Tidlig intervensjon Helsesøster/skolehelsetjenesten/ungdommens helsestasjon må fortsatt bygges ut. Fokus endres fra generelt forebyggende arbeid til barn og unge i risikosonen. Det kan være nødvendig å utfordre tjenestene noe i metodikk. Norm eller standarder for antall barn pr helsesøster følges opp. Oppsøkende arbeid/tverrfaglig team for barn og unge styrkes. Oppsøkende arbeid må også være målrettet mot barn og unge i risikosonen og ikke være en generell patruljering. Tverrfaglig team opprettes for å systematisere kunnskap og gi samtidig innsats. Det vi vet fra BRUKERPLAN er at unge, unge voksne, i for liten grad fanges opp av hjelpeapparatet men «oppdages» i 23-25 års alderen som rusavhengig med massivt problem. (Mulig jeg nå har tatt et av Sverres poeng). Barn og unge må ikke kobles til politi og straffesystem, men til helsesøstertjenesten/tverrfaglig team. Sosial inkludering Boliger er den største enkeltutfordringen. Nesten trist å bruke noe av den tilmålte tiden til det da det er bred enighet om at dette er et hovedproblem. Det må etableres flere egnede boliger med og uten oppfølging til rusavhengige. Det er etablert en rekke gode boliger, men behovet er fremdeles svært stort. For noen av brukerne er det viktig med matservering av ernæringsmessig hensyn og fellesskap for å motvirke sosial isolasjon. Ulike boliger med ulikt innhold. Arbeid og aktivitet må styrkes. NAV har for strenge krav for denne målgruppa. Det er behov for aktivitetstiltak som ledd i et forløp før ordinære NAV tiltak og det er behov for aktivitetstiltak for personer som ikke skal tilbake til ordinært arbeid. På dette området finnes det også tiltak som bør spres. Tilrettelegging av tjenester Døgnbehandlingskapasiteten er økt kraftig gjennom flere plasser og kortere liggetid. Behovet for døgnbehandling over tid er fortsatt der. Men det er kanskje behov for å forstå langtidsbehandling noe annerledes enn vi tradisjonelt har gjort. Langtidsbehandling må forstås som all den hjelp den rusavhengige får uavhengig av om det er i kommune eller spesialisthelsetjenesten. Det er ikke ett opphold i institusjon som nødvendigvis er løsningen. Det som dessverre ofte oppleves som et problem er nå manglende videreføring/samhandling av behandlingsopphold både fra og til kommunen. Overganger mellom nivåer og tjenester er i dag fremdeles en utfordring. Fagrådet mener det skyldes krav om gjennomstrømning i spesialisthelsetjenesten, unngå fristbrudd, finansiering osv. Fagrådet mener ressursene burde innrettes mot samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste med ambulant behandling/oppfølging i kommunal regi som følger pasienter på den lange reisen det er å mestre rusavhengigheten sin. Tiltak hvor spesialisthelsetjeneste og kommune beveger seg inn på hverandres arena belønnes, se for eksempel ACT team og samarbeid mellom Tyrili og det kommunale tiltaket Brygga i Trondheim. Thorvald Stoltenberg så på Fagrådets ruspolitiske seminar 8.mai at når han ble gjort kjent med sin datters rusproblem la de en 2 års plan på hvordan hun skulle komme ut av det, men det tok 10 år. Om det tar 5,7,10 eller 12 år er ikke så viktig men erkjennelsen av at det tar lang tid for mange. Da betyr organisering mye og at det er et tilstrekkelig samarbeid mellom nivåene. Det må lages incitamenter som belønner samarbeid. Avrusning er en flaskehals. Alle institusjoner i spesialisthelsetjenesten bør ha egne avrusningsplasser. Flere medikamenter i LAR. Utviklingen er stor og det er i dag flere virkningsfulle medikamenter. LAR systemet bør desentraliseres og økt brukermedvirkning må iverksettes Andelen eldre rusavhengige er økende. I enkelte kommuner er omtrent halvparten av de kjente rusavhengige over 45 år. De har større og andre helseplager enn resten av befolkningen. Ernæringsproblematikk, kols, arrvev etter sprøytebruk som gir dårligere sårheling, dårlig leverfunksjon osv. Tiltak som Gatehospitalet til Frelsesarmeen er et eksempel på nødvendig helsetilbud som bør gis. Alle kommuner over en viss størrelse, f.eks 30 000 innbyggere, bør ha et senter med lav terskel/høy tilgjengelighet og høy helseog sosialfaglig kompetanse blant ansatte -også ansatte med brukererfaring, for å nå den mest synlige og utsatte gruppa som er vanskelig å nå og hjelpe. Noen steder kalles det MO-senter, andre steder helse- og sosialmedisinske senter. Navnet er ikke viktig men at tjenesten innhold er tilgjengelig og har god kompetanse. Det er mulig å gi særlig omsorg uten at det blir særomsorg. Takk for meg!!