1. No category

Årsplan 2015-2016
Langerinden Barnehage
Innhold
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg og danning
Kap 2
Lek og læring
Kap 3
Barns medvirkning
Kap 4
Inkluderende fellesskap
Kap 5
Fagområdene
Kap 6
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 7
Kropp, bevegelse og helse
Kap 8
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 9
Natur, miljø og teknikk
Kap 10
Etikk, religion og filosofi
Kap 11
Nærmiljø og samfunn
Kap 12
Antall, rom og form
Kap 13
Kultur / tradisjoner
Kap 14
Plan for overgang barnehage – skole
Kap 15
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 16
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Barnehagens samfunnsmandat innebærer at vi, i nært samarbeid og forståelse med barnas
hjem, ivaretar barnas behov for omsorg, lek, danning og læring. Årsplanen bygger på lov om
barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den skal inneholde
informasjon om hvordan vi vil arbeide med omsorg, danning og læring. Årsplanen skal også si
noe om hvordan barnehagen skal sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Den
inneholder målsetting, arbeidsmåter og innhold, og er i hovedsak et arbeidsredskap for
personalet. Den er også et utgangspunkt for samarbeid mellom personalet og foreldre,
samtidig som den skal informere andre aktører og interesserte hva vi i Langerinden
barnehage står for.
For at vi skal kunne planlegge og sette planer ut i livet, er det av stor betydning at personalet
har diskutert egne holdninger og verdier med hverandre. Dette er en prosess vi jobber
kontinuerlig med. Hele personalet har vært gjennom en verdiprosess hvor vi har sittet
sammen og diskutert og kommet fram til hvordan våre verdier og vårt syn på barna skal vise
igjen i arbeidet vårt. Barnehagens grunnsyn skal beskrive de verdier og holdninger vi bygger
på i arbeidet med barna. Det skal være verdier og holdninger vi bruker når vi evaluerer planer
og mål. Og det skal vise en sammenheng mellom det vi sier vi skal gjøre og det vi gjør. Vi
voksne er modeller for barna. Hva vi gjør betyr mer enn hva vi sier. Vi i Langerinden
barnehage ser på barn som enkeltindivider, likeverdige, sosiale, medmenneskelige, lekende
og kompetente mennesker.
Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i
barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets
egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets
indre forestillinger, erfaringer og fantasier.
I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller
ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter,
stimulerer og gir utviklende innspill til leken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek
som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring.
Relasjonskompetanse gjennom leken som virkemiddel er vårt satsingsområde barnehageåret
2015 – 2016. Vi har satt et mål for barnehageåret som er gjennomgående i alt vi foretar oss:
MÅL: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Barnehagens viktigste ressurs er de menneskene som arbeider der. Betydningen av
personalets kompetanse, arbeidsglede, engasjement, evne og vilje til å utvikle sitt arbeid i
hverdagen kan neppe overvurderes. Vi ønsker å være en personalgruppe som aktivt søker ny
viten ved å iaktta, lytte, stille spørsmål ved og vurdere ulike sider ved barnas trivsel og
utvikling i barnehagen, og som søker innsikt i hvordan vi selv bidrar til dette.
God lesning!
4
Kap 1 Omsorg og Danning
MÅL: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i
barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg
for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av
sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller i alt vi sier og gjør.
Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler
evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et
verdifullt medlem av et fellesskap (Rammeplanen). Barn utvikler seg gjennom læring av
hverandre og gjennom gjensidig samhandling med andre barn og voksne. Barnehagens
hverdag er en unik læringsarena for empati og omsorg. Dette skal skje i nært samarbeid med
hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge.
Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et
gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og
utvikling.
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over
egne handlinger og væremåter i samspill med andre mennesker. En viktig del av
dannelsesprosessen er språket vårt. Barnas språklige utvikling handler også om barnas
danning av egen identitet. Derfor er det av betydning at voksne setter ord på og bekrefter
barnas uttrykk og opplevelser.
I Langerinden barnehage fokuserer vi på positive handlinger og gir positive tilbakemeldinger
gjennom hverdagen. Det er de voksne som har ansvar for at hvert barn opplever seg selv
som verdifull og unik. Men også for barna er det viktig å kunne setter seg inn i hvordan
andre har det. Å kunne ta den andres perspektiv er helt nødvendig for å kunne handle
prososialt, dvs. å kunne ta hensyn til og vise omsorg for andre mennesker.
Det er nødvendig at vi som voksne er til stede sammen med barna i lek og andre aktiviteter.
For det er i de hverdagslige møtene mellom barnet og den voksne, i de såkalte ”her og nå” situasjonene at vi kan få til den verdiformidlingen vi ønsker, og derfor er disse øyeblikkene så
viktige.
Det er naturlig at konflikter oppstår i lek, og derfor går den voksne aktivt inn i leken med
barna for å kunne formidle allmenngyldige ”regler”, og for å hjelpe dem til selv å finne ut
hvordan de best løser hverdagslige konflikter. De voksne lytter til barna slik at de får en
opplevelse av at deres erfaringer gjelder. Det blir viktig å gi tid og plass slik at alle parters
synspunkter kommer fram.
Omsorg og danning skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og kommer til uttrykk når barn
leker og lærer, i stell, måltider og påkledning.
Gjennom måltidet lærer barna å forsyne seg selv, smøre brød, skjære ost og helle i drikke.
De skal også lære seg å sende til andre og sitte rolig og vente på hverandre. Vi vil at måltidet
skal være en hyggelig stund, og at alle må hjelpe hverandre.
5
Mye av hverdagsaktivitetene er knyttet til stell og omsorg for de minste. I disse aktivitetene
utspiller mye av den direkte kontakten mellom barn og voksne seg, og det er her den voksne
får mye av den individuelle kontakten med hvert enkelt barn.
ICDP (International Childrens Development Program) er en metode som har fokus på positivt
samspill mellom barn og voksen. Denne metoden er utgangspunktet for vårt arbeid med
relasjonskompetanse og er førende for personalets måte å møte barna på.
Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av omsorg, glede, humor, kreativitet og omtanke
for fellesskapet.
Kap 2 Lek og læring
MÅL: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
«Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende miljøer.»
(Barnehageloven § 2)
Lek er barndommens kjennemerke. Alle barn leker, fordi leken er nødvendig for å vokse og
utvikle seg. Lek er ikke bare lek - Lek gir glede og er lystbetont samtidig som den er barns
viktigste arena for læring. Lek er læring. Å leke er ”å late som om”. Fantasien får fritt
spillerom samtidig som leken gir orden, spenning og er en forberedelse til den voksnes
verden. Leken er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Barnet har kontroll over
sin medvirkning i leken og tar ansvar for den.
Gjennom lek tilegner barn seg kunnskap om språk og kommunikasjon. I leken lærer de
hvordan de skal ta kontakt med andre for å få til et godt samarbeid. Evnen til å bruke språket
er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med andre barn og voksne, hvordan de
kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med
andre. Språk er viktig for læring, sosiale relasjoner og vennskap.
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi.
Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter. (Rammeplan)
Langerinden barnehage legger stor vekt på leken og at den skal prege store deler av dagen
både inne og ute. Vi har et unikt uteområde som innbyr både til rollelek, klatring, utforsking,
sykling, ballspill etc. Vi er derfor mye ute både på utelekeplassen og i skogen som omslutter
barnehagen.
Som sagt er leken barnas viktigste arena for læring i barnehagen. Det må settes av tid og rom
til dette. Leken fremmer barns utvikling på flere områder: intellektuelt, fysisk, sosialt,
emosjonelt og språklig. I leken styrker og utvikler barna sin egen identitet og selvfølelse.
Leken gir viktige opplevelser, erfaringer, glede og humor. Utforskning og samtaler om verden
og fenomener i lek gir dem kunnskap og innsikt på mange områder. Gjennom lek utforsker og
bearbeider barn inntrykk, opplevelser og følelser.
6
Det er viktig å tilrettelegge for et godt lekemiljø i barnehagen. Det fysiske rommet må innby
og inspirere til lek. Forskjellige omgivelser skaper rom for ulike utfordringer og ulik lek.
De voksne i barnehagen må være tilgjengelig for barna. De må støtte, veilede, inspirere og
oppmuntre leken. Når de voksne er tilgjengelige sikrer det at alle barn får gode opplevelser
av å mestre samspill med andre barn i lek. De voksne må påse at alle barn inngår i
lekerelasjoner og kan lekekodene. Lekekodene er ulike måter å komme inn i leken på,
forhandlingsteknikker, skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for seg selv og
opplevelsen av humor.
Selv om lek er viktig arena for å tilegne ny kunnskap og forberede seg på voksenlivet, må vi
ikke glemme at leken har en verdi i seg selv. Barna uttrykker seg, knytter bånd og skaper
tilhørighet. Det er helt nødvendig for at de skal trives! Lek er indremotivert, lystbetont og
frivillig.
Vi vil gi leken gode betingelser gjennom å legge til rette for varierte lekeopplevelser og
respekt for lekens egenverdi. De voksne skal være aktive i forhold til å observere, inspirere og
oppmuntre barna i leken. Personalet må sikre at alle barn får gode erfaringer og en
opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek
Leken har egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. Det er en grunnleggende livs- og
læringsform som barna får utrykke seg gjennom. Å få delta i lek og få venner er
grunnleggende for barnas utvikling, trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barnehagen skal
legge til rette for lek både fysisk og organisatorisk. Lek er en aktivitet uten et formål utover
det å leke. Den kan lekes alene eller med andre. Lek gir rom for stimulering av språksansen
og intellektet, trening av kroppen, motorikken og gir barna nødvendig sosial kompetanse.
Språk og kommunikasjon er viktige faktorer når det gjelder læring. Personalet bruker TRAS
(observasjon av språk i daglig samspill) og Språkpermen (for
flerspråklige barn) som et verktøy i vårt arbeid med språk og språkstimulering. TRAS og
Språkpermen er viktige verktøy i barnehagens arbeid med å kvalitetssikre det språklige
arbeidet. Foresatte må samtykke til at personalet kan benytte TRAS og Språkpermen i vårt
pedagogiske arbeid med det enkelte barn.
Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør.
For den som leker som liten får en rikdom inni seg,
som man kan øse av hele livet.
Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg.
En verden som gir styrke om livet blir vanskelig.
Et sted man kan ty til i motgang og sorg”
Sitat fra Astrid Lindgren
7
Kap 3 Barns medvirkning
MÅL: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN´s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( §3)
Medvirkning rommer mer enn medbestemmelse. En måte å oppfatte barns rett til
medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har
virkning i fellesskapet. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli
synlige og ha en virkning i sosial sammenheng.
Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. «Barnehagen
skal fremme demokrati…» (formålsparagrafen) En definisjon på demokrati er at en aktivt og
bevisst deltar i demokratiske prosesser, tar ansvar for egne handlinger,og har myndighet til å
fremme sine egne eller andres saker og respekterer de grunnleggende verdier det
demokratiske samfunnet bygger på. ( Stray 2011). Voksne må lytte til og samtale med barna.
På denne måten kan barna være med å medvirke i barnehagesamfunnet.
Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill
og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen.
De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre
følelsesmessige uttrykk. Personalet lytter og prøver å tolke deres kroppsspråk, og er
observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale
språk.
Vi er opptatt av at barna skal få ta aktivt del i sin egen hverdag. Selv de minste barna har
både lyst til og stor glede av å gjøre ting selv. Etter hvert som barn blir mer verbale kan de
være med når vi planlegger og oppleve at deres stemme får telle i fellesskapet. Barna får
oppleve at de har noe de skal ha sagt når de voksne legger planer. Dette får store
konsekvenser når vi lager planer. Først må vi observere/samtale og finne ut hva barna er
opptatt av, siden kan vi være med å utvide barnas repertoar og tilføre mer som voksen
kulturformidler.
8
Kap 4 Inkluderende fellesskap
MÅL: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile
mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og
familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende
fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at
de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet.
Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.
Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må
tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir
ferdig med. Ser vi barn som på en eller annen måte faller utenfor – kanskje trenger litt ekstra,
er det vårt ansvar å sette inn ressurser i forhold til dette.
I Langerinden barnehage ønsker vi å fremme barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av
egenverd. Barnehagen arbeider kontinuerlig med å gi barna ferdigheter i sosial kompetanse.
Vi ønsker å tilrettelegge og organisere for å sikre inkludering og tilpasset opplæring for barn
som har tildelt spesialpedagogisk tiltak.
9
Kap 5 Fagområdene.
Progresjon innenfor fagområdene
Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Denne
planen omfatter aller fagområder i aldersgruppen 1-6 år. Arbeidet med fagområdene må
imidlertid tilpasses barns alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige
forutsetninger. Planen sikrer utvikling og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom
den tiden barna er hos oss.
Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess, resultater måles ikke i vanlig forstand.
De ulike aldersgruppene vil få ulike utfordringer og dermed etter hvert utvidet kunnskap.
Kunnskap om fag, men også erfaring om egen mestring.
For barna i barnehagen finnes ikke spesifikke fagområder – det finnes bare liv.
Vi voksne i barnehagen skal ha et bevisst forhold til arbeidet med fagområdene og sørge for
at disse er tilstede i hverdagen. Disse må synliggjøres i planer, dokumentasjon og
evalueringer. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Arbeidet med de ulike fagområdene kan
ikke alltid planlegges på forhånd. Det kan oppstå ut fra situasjonen her og nå og barnas
medvirkning. Dette kan dokumenteres i etterkant
Kap 6 Kommunikasjon, språk og tekst
MÅL: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være
avsender av et budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.
Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst
omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.
(rammeplanen s 34)
Lek som virkemiddel for kommunikasjon, språk og tekst:
 Gjennom leken skal barna bruke språk, tall og bokstaver. De voksne inspirerer til ulike
typer lek hvor barna får ta i bruk språket og møte symboler som bokstaver og siffer.
 Barnas ideer og initiativ skal være synlig. De voksne justerer seg til barna og følger
dets initiativ.
 Gjennom leken skal barna møte et godt språkmiljø. Ha godt lekemateriell tilgjengelig
og voksne som er gode språklige forbilder.
 I lek, dialog og samspill skal barna møte tilstedeværende voksne. Voksne som bruker
språk og begreper aktivt. Voksne som engasjerer gjennom skriftlige og muntlige
fortellinger, f. eks høytlesing, fortelling, samtale, rim, regler og sang.
10
 Vi ønsker at barna skal utvikle et positivt forhold til sitt eget morsmål. Gjennom lek,
samtaler og språkgrupper skal voksne vise forståelse for betydningen av barns
morsmål.
 Gjennom lek skal barna skape positive relasjoner og utvikle vennskap. Barna får
erfaringer med å løse konflikter ved at de voksne setter grenser på en positiv måte,
vise alternativer og planlegge sammen.
Kap 7 Kropp, bevegelse og helse
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Barn er
kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer
barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer,
ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte
med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial
kompetanse. (rammeplanen s. 35)
Lek som virkemiddel for kropp, bevegelse og helse:
 Barna skal gjennom leken få en positiv selvoppfatning med kroppslig mestring. De
voksne gir ros for det barnet klarer å gjøre og bekrefter barns sansemotoriske lek.
 Barna inspireres til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter
gjennom lek. Det krever voksne som tilbyr et variert og allsidig lekemiljø inne og ute.
 Barn uttrykker seg mye gjennom kroppen, og viser glede og sosialt samspill i kroppslig
aktivitet. De voksne legger til rette for og gir tid og rom for fysisk lek.
11
 Barna skal oppleve en aktiv og variert utelek, der de sammen med voksne bruker
natur og nærmiljø.
 Barna skal bli kjent ord og begreper knyttet til kroppen og betydningen av et sunt og
variert kosthold. De voksne legger til rette for dette gjennom leker, spill, bøker og
andre aktiviteter.
Kap 8 Kunst, kultur og kreativitet
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk.
Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter
for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og
kommunikasjon. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles,
bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur utfra egne opplevelser. (rammeplanen
s.36)
Lek som virkemiddel for kunst, kultur og kreativitet:
 Gjennom lek skal barna få bruke sin fantasi, kreative tenkning og skaperglede. Det
fordrer voksne som er bevisst på forholdet mellom kunst, kultur og barnas lek og
klarer å være oppmerksomme på barnas kulturelle uttrykksformer.
12
 I leken skal barna få utvikle sine sanser og følelser i møte med kunst, kultur og
estetikk. De voksne skal vise respekt for barnas ytringsformer og motivere dem til å
uttrykke seg og for å finne egne uttrykksformer.
 Gjennom lek skal barna styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. De
voksne skal oppmuntre, vise glede, engasjement og legge til rette for dette.
 Barna skal få oppleve ulike utrykk for kunst og kultur i nærområdet. De voksne legger
til rette for at barna kan møte dette både i og utenfor barnehagen.
Kap 9
Natur, miljø og teknikk
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær.
Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.
Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en
bærekraftig utvikling. (Rammeplan 3.4.)
Lek som virkemiddel for natur, miljø og teknikk:
 Barna skal få varierte og positive erfaringer og opplevelser i uteleken og naturen. De
voksne tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og
stimulerer til varierte opplevelser.
13
 Barna skal få kjennskap til og respekt for livet i naturen. De voksne utdyper og gir
forklaringer for å bli kjent med livet i naturen.
 Barna skal få utvikle gode holdninger til natur og miljøvern gjennom samtaler og
hverdagssituasjoner. De voksne fremmer en forståelse for bærekraftig utvikling.
 Barna skal få erfare og undre seg over hvordan teknikk kan brukes i leken og
hverdagslivet. De voksne viser nysgjerrighet og utdyper hvordan teknikk kan brukes i
lek og hverdagsliv.
14
Kap 10
Etikk, religion og filosofi
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og
preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen
tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og
europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som
er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt
samfunn. (Rammeplan 3.5).
Lek som virkemiddel for etikk, religion og filosofi.
 Barna skal gjennom leken lære grunnleggende holdninger og verdier, som omsorg,
empati, toleranse og respekt. Den voksne er gode rollemodeller i ord og handlinger.
 Barna skal få tid og rom til gode samtaler, undring og filosofering. Den voksne møter
barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt.
 Barna skal gjennom leken få oppleve gode relasjoner og knytte vennskapsbånd. De
voksne hjelper barn til å finne konstruktive løsninger i konfliktsituasjoner, og hjelper
barnet til å kontrollere seg selv, ved å sette grenser på en positiv måte. Tilrettelegger
leken slik at barna opplever mestring og utvikler gode relasjoner.
 Barna skal få bli kjent med ulike høytider og merkedager som er representert i
barnehagen, gjennom lek og samtale. De voksne utdyper og legger til rette for og
forklarer rundt høytider og merkedager.
15
Kap 11
Nærmiljø og samfunn
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og
erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter
verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og
levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan 3.6.).
Hovedmål: «Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel.»
Lek som virkemiddel for nærmiljø og samfunn:
 Barna skal gjennom lek, hverdagssituasjoner og demokratiske prosesser få oppleve at
de er verdifulle og viktige for fellesskapet. De voksne følger demokratiske prinsipper i
det daglige arbeidet.
 Barna skal være del av et inkluderende miljø, hvor lek, samtale og undring brukes for
og motvirke rasisme og mobbing. De voksne er gode rollemodeller, som ser,
inkluderer og lytter til barna.
 Barna skal bli kjent med nærmiljøet gjennom lek ute og inne. De voksne legger til
rette og bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. De
tilrettelegger leken slik at barna få bearbeide inntrykk fra nærmiljøet.
16
Kap 12
Antall, rom og form
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form og er på jakt etter
sammenhenger. (rammeplanen s. 42)
Antall, rom og form i barnehagen er mer tall og tegn. Barna skal leke og utforske, undre seg
over sammenhenger og oppdage mønster og system. (nasjonalt senter for matematikk i
opplæringen)
Lek som virkemiddel for antall, rom og form:
 Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. Voksne er
lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barna utrykker gjennom
lek, samtaler og hverdagsaktiviteter.
 Antall, rom og form er en naturlig del av barnas liv og finnes i det meste. Voksnes
oppgave er å legge til rette slik at barna møter antall, rom og form gjennom ulike
aktiviteter og i en rekke forskjellige sammenhenger.
 Barna skal tilegne seg matematiske begreper gjennom lek, sanger, rim og regler og
hverdagsaktiviteter. De voksne må være bevisst i bruk av matematiske begreper og
undre seg sammen med barna om f. eks ulikheter, likheter, størrelser og antall.
17
Kap 13 Kultur /tradisjoner
Kultur handler om arv og tradisjon, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere.
Barnehagen har en viktig rolle i som arena for utvikling av kulturell identitet. I Langerinden
barnehage ønsker vi at tradisjoner skal være med å bidra til felles opplevelser.
Hovedmål
«Engasjerte voksne støtter livslang læring med lek som virkemiddel»
Lek som virkemiddel for kultur og tradisjoner:
 Barna skal få «leke seg igjennom» de ulike høytider og tradisjoner vi har i barnehagen.
Voksne tilrettelegger for undring og lek rundt høytider og tradisjoner.
 Barna skal få tid og rom for undring og samtale rundt markeringer. De voksne inspirer
til lek gjennom bilder, fortelling, samtale og lekemateriale.
Dette gjør vi i Langerinden barnehagen:
 Fellessamling for alle barna i barnehagen – siste fredag i måneden.
 Desember
o «Julemysteriet» på stor seksjon
o Luciafeiring m/kaffe og lussekatter for foreldre
o Nissefest for barna i barnehagen
 Februar
o Karneval (i forbindelse med fasten)
 Mai
o Kolibrikafe – i samarbeid med FAU arrangeres innsamlingsaksjon for CARF
og Gregory Smith`s barnehjem i Brasil
o Markering av 17.mai
 Juni
o Pysjamasfest for Revene
o Sommerfest for barna i barnehagen
Andre tradisjoner og markeringer
Barnas bursdager blir markert på hver avdeling.
Vi har alltid felles markering av jul, påske og 17.mai.
I samarbeid med foreldre markerer vi kulturelle og religiøse høytider til barn fra andre land.
Denne markeringen skjer avdelingsvis.
18
Kap 14
Plan for overgang barnehage – skole
Bergen kommune har rutiner og retningslinjer for overgangen fra barnehage til skole.
Målet er å skape en trygg og god start på skole og evt. SFO til det beste for barnet. Disse
rutinene skal også sikre best mulig helhet og sammenheng mellom barnehage og skole / SFO.
Mål: Barna skal oppleve at overgangen til skole skjer på en trygg og god måte.
 Foreldre informeres høsten før skolestart om overføring til skole og hvilken
informasjon som eventuelt overføres
 Samarbeidsmøter mellom Langerinden barnehage og aktuelle skoler skjer tidlig vår.
 Foreldresamtaler i mai / juni med gjennomgang av TRAS / Språkpermen. I denne
samtalen blir foreldre og pedagogisk leder enige om hvilken informasjon som
eventuelt skal overføres. Foreldre må gi skriftlig samtykke til dette
 Det holdes egne overføringsmøter for de barna som har tildelt spesialpedagogiske
timer
 I mai måned er det besøksdag for barnehagene på de aktuelle skolene. Barnehagen
legger til rette for at alle barn deltar på besøksdag
19
Kap 15
Samarbeid barnehage – hjem
Barnehageloven understreker at barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse med barnas
hjem. Det er viktig for personalet å ha informasjon om ulike situasjoner/hendelser barnet
opplever, også utenfor barnehagen. Dette gir bedre forståelse for barnets situasjon og
adferd, personalet kan dermed handle ut fra det. Samtidig er det viktig for foreldre å vite om
barnas dag og hvordan den har forløpt. Hvordan barnet har det i barnehagen og hva det har
gjort på gir trygghet for foreldrene å vite noe om. Informasjonen vil variere noe i innhold på
stor og liten avdeling. Om høsten har vi felles foreldremøte for alle foresatte. Her gis det
informasjon om hvordan vi arbeider på avdelingen og ulike saker blir drøftet. Her velger også
foreldrene representanter til Foreldrenes arbeidsutvalg(FAU), to fra hver avdeling.
I Langerinden barnehage er FAU blant annet med i planlegging og gjennomføring av Kolibri
Cafe som blir avholdt hvert år. Samarbeidsutvalget (SU) er et rådgivende organ som skal
fremme kontakt og samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Utvalget skal bli forelagt,
og har rett til å uttale seg i, saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og
forholdet til foreldrene. SU skal blant annet være med å godkjenne barnehagens årsplan.
Mål: Foreldre og personale skal ha en god og åpen dialog for å ivareta hvert enkelt barn på
best mulig måte.
Dette gjør vi i Langerinden barnehagen:
 I bringe- og hentesituasjonen skal personalet møte barn og foreldre i garderoben på
en positiv og god måte
 Personalet skal når barnet blir hentet, så langt det er mulig, gi foreldre en
tilbakemelding på hvordan barnets dag har vært
 Vi har en oppstartssamtale når barnet begynner i barnehagen for første gang og tilbyr
ved overgang til ny avdeling.
 Foreldre får tilbud om foreldresamtale med pedagogisk leder 1-2 ganger i året.
Foreldre kan også selv når som helst be om samtaler med barnehagen
 Besøksdag for nye barn og foreldre.
Kap 16
Vurdering
Alle barnehager er pålagt å drive vurderingsarbeid. Vurdering innebærer et systematisk og
planmessig arbeid med observasjon, kartlegging og beskrivelse av praksis.
I Langerinden barnehage blir det følgende vurderingsområde i barnehageåret 2015-2016:
«Med fokus på voksenrollen, hvordan klarer vi å gi leken gode vilkår i vår barnehage?»
Ekstern vurdering skjer fra Fagavdeling for barnehage og skole. Fagavdelingen gjennomfører
hvert annet år en Kvalitetsoppfølging med barnehagens lederteam og tillegg gjennomføres
brukerundersøkelser der foreldre / foresatte inviteres til å delta.
20
Langerinden barnehage
Breimyra 90
5134 FLAKTVEIT
tlf: 53034490
www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/langerindenbarnehage
e-post: [email protected]
21