Innkalling FSK 2015_11_10
ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: Dato: Tid: Ulstein formannskap Kommunestyresalen, Ulstein rådhus 10.11.2015 14:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. § 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf. 70 01 75 04/70 01 75 03. Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i Servicetorget på rådhuset fram til møtet vert halde. Dokumenta finn du også på kommunen si nettside www.ulstein.kommune.no Side1 SAKLISTE Saksnr PS 15/106 PS 15/107 PS 15/108 RS 15/50 RS 15/51 PS 15/109 Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE MELDINGSSAKER VIDERE ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN KYSTVEGEN ÅLESUND - BERGEN SOM RIKSVEG? HØYRING OM FORSLAG OM ADMINISTRASJONSSTAD I MØRE OG ROMSDAL PS 15/110 ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Eventuelt Ulsteinvik, 03.11.2015 Knut Erik Engh Ordførar Svein Arne Orvik møtesekretær Side3 Arkivsaknr 2010/453 2010/749 2008/725 2015/1575 PS15/106GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKLISTE PS15/107GODKJENNINGAVPROTOKOLLFRÅSISTEMØTE Side5 PS15/108MELDINGSSAKER Side6 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S (2013-2014)). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: 22 24 90 90 Telefaks: 22 24 27 40 Org. nr.: 972 417 858 Side7 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et 20-30 års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste KommuneNorge for framtiden. Kommunereformen – oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S (2013-2014)). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S (2013-2014) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S (2014-2015) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar 2020. Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av 2015. Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren 2017. Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S (2014-2015) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren 2017. Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S (2013-2014)). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober 2015. Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på www.kommunereform.no. Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018, skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20- 49 999 innbyggere 50- 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Side 4 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-14 999 innbyggere 5 000 000 15 000- 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000- 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra 2017. Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Kommunesektorens organisasjon Side 6 Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Postboks 788 Stoa Postboks 1604 Statens hus, Damsveien 1 Postboks 4034 Postboks 7310 Fylkeshuset 4809 3007 9815 2306 5020 6404 ARENDAL DRAMMEN VADSØ HAMAR BERGEN MOLDE Statens Hus, Moloveien 10 Postboks 2600 Postboks 987 Postboks 8111 Dep 8002 7734 2626 0032 BODØ STEINKJER LILLEHAMMER OSLO Postboks 59 Njøsavegen 2 Postboks 4710, Sluppen Postboks 2603 Postboks 6105 Postboks 513 Lundsiden Postboks 2076 Postboks 325 Postboks 1378 Vika 4001 6863 7468 3702 9291 4605 3103 1502 0114 STAVANGER LEIKANGER TRONDHEIM SKIEN TROMSØ KRISTIANSAND S TØNSBERG MOSS OSLO Side13 Side 1 av 1 Ver vennleg å før inn i postlista Svein Arne: Sendes som melding til formannskapet. Venleg helsing Knut Erik Engh Ordførar Politisk Frå: Eivind Hjellum [mailto:[email protected]] Send: 30. oktober 2015 11:54 Til: Asle Wingsternes <[email protected]>; Jon Askeland <[email protected]>; Halvard Oppedal <[email protected]>; [email protected]; [email protected]; Frida Melvær <[email protected]>; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; Stein Robert Osdal <[email protected]>; Knut Erik Engh <[email protected]>; Lena Landsverk Sande <[email protected]>; Svein Gjelseth <[email protected]>; Dag Vaagen <[email protected]>; [email protected]; [email protected]; Herøy ordførar <[email protected]>; Anders Riise <[email protected]>; [email protected]; [email protected]; [email protected] Kopi: Håkon Matre <[email protected]>; Svein M Nordvik <[email protected]>; Per Arne Tveit <[email protected]>; Stein Arne Ottesen <[email protected]>; Stein Kvalsund <[email protected]>; Randi Humborstad <[email protected]>; Kjell Sandli <[email protected]>; [email protected]; Jan Atle Stang <[email protected]>; Ivar Eide <[email protected]>; [email protected]; [email protected]; "':[email protected]'"@nmsh2.nsc.no Emne: Kystvegen Ålesund - Bergen som Riksveg? Styret i Kystvegen Ålesund – Bergen tek initiativ til å få oppgradert kystvegen til riksveg. Vedlagt til orientering, brev som er sendt til dei tre fylkeskommunane. Vi vonar at kommunane vil støtte initiativet. Med helsing Kystvegen Ålesund – Bergen Eivind Hjellum (kst prosjektleiar) www.kystvegen.no Side15 file:///C:/ePhortePDF/ePhortePdfDocProc/ePhorte_Ulstein/163830_FIX.HTML 03.11.2015 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Carien Lærum Utvalsaksnr. 15/109 Utval Ulstein formannskap Arkivsak: 2008/725 Løpenr.: 11278/2015 Møtedato 10.11.2015 Saka gjeld: FRAMTIDIG ADMINISTRASJONSSTAD FOR MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT – HØYRINGUTTALE Tilråding frå Rådmannen: Ulstein formannskap viser til høyringsbrev frå Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap datert 05.10.2015 og rår til at administrasjonsstaden for nye Møre og Romsdal politidistrikt vert lagt til Ålesund fordi Sunnmøre er det befolkningsmessige tyngdepunktet i fylket. Ulstein kommune vil sterkt tilrå at politimeisteren vert plassert i Ålesund og at dermed også 110-sentralen vert liggjande i Ålesund som i dag. Ein syner også til at Politidirektoratet og Sunnmøre regionråd er klare i sine konklusjonar, m.a. med grunnlag i rekruttering, praktisk drift og samordningsgevinstar med naudmeldingssentralane for helse, brann og politi. Side16 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om samlokalisering av nødmeldingstjenesten 2 Høringssvar - og viktigheten av å ta de riktige beslutningene 3 Høyringsfråsegn frå Sunnmøre Regionråd til høyringa med forslag om administrasjonsstad i nye politidistrikt Samandrag av saka: Ulstein kommune er invitert til å kome med uttale i samband med lokalisering av framtidig hovudsete for Møre og Romsdal politidistrikt, jf. vedlagt brev. Rådmannen syner m.a. til Politidirektoratet sitt høringsnotat av 05.10.2015 der Ålesund er vurdert som best eigna som administrasjonsstad i nye Møre og Romsdal politidistrikt. Sunnmøre regionråd kjem i sitt høringsnotat av 28.10.2015 til same konklusjon. Ålesund er vurdert som mest eigna ut frå særleg omsynet til rekrutteringsgrunnlag og kostnadseffektiv praktisk plassering. Politidirektoratet har i si vurdering lagt stor vekt på omsynet til mogelegheita for å dekke administrasjonsstadens bemanningsbehov, altså eit best muleg rekrutteringsgrunnlag. Ålesund og Sunnmøre er også det folketalsmessige tyngdepunktet i fylket. Vert administrasjonsstaden lagt til Ålesund vil eit samvirke mellom dei tre naudmeldingssentralane for helse, brann og politi kunne sikrast i større grad. I tillegg har POD lagt vekt på plassering, infrastruktur og nærleik til samvirkeaktørar som fylkesmann, fylkesberedskapssjef, AMK- sentral, kystverket og eit stort frivillig beredskapskorps i Ålesundsområdet. Vurderingar og konklusjon: Etter både POD og Søre Sunnmøre regionråd si vurdering bør administrasjonsstaden for Møre og Romsdal politidistrikt leggas til Ålesund. Det er rådmannen si tilråding at dette vert støtta også av Ulstein kommune. 02.11.2015 Einar Vik Arset rådmann Carien Lærum konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side18 Side 1 av 2 Hei Viser til brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) datert 05.10.2015 om Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om samlokalisering av nødmeldetjenesten for Møre og Romsdal og brev fra Politidirektoratet datert 05.10.2015 – Høring –forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene. POD (Politidirektoratet) har nå lagt frem sin innstilling til hvor hovedsetet for det nye politidistriktet i fylket skal være. Denne innstillingen er sendt ut på en bred høring og den endelige bestemmelsen skal fattes av POD i begynnelsen av desember. Parallelt har DSB sendt ut brev til kommunene med varsel og høring om de nye 110-regionen, med en høringsfrist satt til den 10. desember. I brevet fra DSB står det følgende i første avsnitt: I nærpolitireformen presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldetjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. Forslag til nytt administrasjonssted i de nye politidistriktet har skapt mye støy og politisk engasjement rundt om i vårt fylket og vi opplever igjen å stå midt oppe i en fogderistrid. Argumenter som tap av statlige arbeidsplasser står sentralt men også tap som følge av sykehuskampen mellom Molde og Kristiansund har kommet opp til overflaten. Dette må ikke bli en kamp der vi blir «kannibaler» og der fokuset kun går på hvordan vi fordeler statlige arbeidsplasser rundt om i fylket. Valgene vi gjør og våre høringssvar handler vel så mye om hvordan vi faktisk sammen skal klare å beholde disse viktige samfunnstjenestene og funksjonene i Møre og Romsdal. Dette handler om å ta et ansvar for fremtidens samfunnssikkerhet for Nord-Vestlandet og vår region. Det er viktig at disse to høringsuttalelsene blir sett i en sammenheng. Møre og Romsdal 110-sentral KF, som i dag driftes av alle kommunene i fylket, har hele tiden hatt alle kommunene og et samlet fylkesting bak seg i kampen med å få beholde en 110-sentral i fylket og dette har vært viktig. Å anbefale valg av hovedsete for politiet og politimesteren basert kun på argumentet om statlige arbeidsplasser kan få store konsekvenser for 110- sentralen. Skulle hovedsetet for politimesteren legges til Kristiansund vil det bety at 110-sentralen også må flyttes. Det eksisterer i dag ikke noe fagmiljø for 110 tjenester i Kristiansund og en slik kompetanse vil det ta lang tid å bygge opp. Uten en slik kompetanse på plass og med en eventuell flytting av sentralen gir dette grunn til bekymring. Frykten er at DSB vil bruke sitatet lenger oppe om at en 110 sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt og derved fatte en beslutning om å legge 110 tjenesten direkte til Trondheim - om Ålesund ikke skulle bli valgt. 110 tjenesten følger i dag lovpålagte kompetansekrav for operatører gjennom Norges brannskole. I tillegg har det kommet nye utdanningskrav som følge av innføringen av nytt digitalt nødnett og nytt teknisk utstyr i 110-sentralene. Denne kompetansen er opparbeidet ved Møre og Romsdal 110-sentral over lang tid og vil ikke kunne erstattes på kort sikt om en skal etablere en ny sentral. Ålesund brannvesen KF med sin erfaring med stabsarbeid fra flere større og kompliserte hendelser er også en ressurs for dagens sentral. I høringsbrevet fra POD står det at Politiets operasjonssentral skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentral, og at det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK sentral. AMK sentralen for Møre og Romsdal ligger i dag i Ålesund og denne er bestemt skal være en backup sentral for St. Olavs sykehus. Side23 file:///C:/ePhortePDF/ePhortePdfDocProc/ePhorte_Ulstein/162480_FIX.HTML 08.10.2015 Side 2 av 2 I denne saken er det viktig å se helheten i et lengre perspektiv og ta ansvar for et samlet fylke og de risikoene som finnes i vårt distrikt. Om hovedsetet legges til utkanten av fylket og med relativt kort vei til neste hovedsete kan en fort også åpne for debatten om Møre og Romsdal behøver å bestå som eget politidistrikt. Møre og Romsdal som eget politidistrikt vil være helt avgjørende for regionen i fremtiden. Vi kan ikke gå på akkord med samfunnssikkerheten i en så viktig sak. En rettferdig fordeling av statlige arbeidsplasser skal selvsagt vektlegges, men det må i tilfelle fordeles på områder som ikke vil virke inn på tryggheten og sikkerheten til våre innbyggere. Kommunene og fylket må nå heller stå samlet å kreve å få lagt flere statlige arbeidsplasser til vårt fylke. Vi må ikke bruke energi på intern krangling og ødelegge det som fungerer godt. Høringssvar på begge disse høringene kan få stor innvirkning på hvordan fremtiden blir for vårt fylke og det er viktig nå at vi ikke svekker den totale samfunnssikkerheten i vår region. Det må ikke få skje ! Vennlig hilsen / Best regards Geir Thorsen Brannsjef / Fire Chief Sjømannsvn. 1b, 6008 Ålesund Direkte + 47 70 16 32 10 | Mobil + 47 905 48 289 | Sentralbord + 47 70 16 32 00 [email protected] http://www.aabv.no Se vår brosjyre file:///C:/ePhortePDF/ePhortePdfDocProc/ePhorte_Ulstein/162480_FIX.HTML 08.10.2015 Side25 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Carien Lærum Arkivsak: 2015/1575 Løpenr.: 10893/2015 Utvalsaksnr. 15/110 15/66 Utval Møtedato Ulstein formannskap 10.11.2015 Levekårsutvalet 11.11.2015 Teknisk utval Arbeidsmiljøutvalet Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Ulstein formannskap Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Tilråding frå Rådmannen: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2015 – 2018 og budsjett 2015 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar: Dette gir slikt oppsett i skjema 1a/b og 2a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner eit låneopptak på kr. **,- Vert sett inn når endeleg vedtak ligg føre. 3. Kommunestyret godkjenner at alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret 2015. 4. Ekstraordinær nedbetaling av lån for Holsekerdalen vert utsett og midlane vert nytta til midlertidig likviditet. Rådmannen kan ved behov styrke likviditeten med midlar som i dag er til aktiv forvaltning. Side30 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Notat om likviditet - økonomiplan 2016 - 2019 2 Vurderingar kring skatteanslag i økonomiplanen 2016 til 12019 3 Grunnalg for eigedomsskatt 4 Økonomiplan 2016 - 2019 5 Tiltakshefte Uprenta vedlegg: Førebuande saksdokument til økonomiplan Administrativt framlegg til Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 med tiltakshefte vart delt ut i kommunestyret den 29.10. Ein kan også få utdelt hefta ved å vende seg til politisk sekretariat. Samandrag av saka: Saka vert lagt fram i AMU, formannskapet, teknisk utval, levekårsutvalet, ungdomsrådet og fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Uttalar frå desse utvala går vidare til formannskapet og følgjer saka til kommunestyret. Vidare vert saka teke opp att i Formannskapet i tre møter. Til det første møte i formannskapet vert også dei hovudtillitsvalde kalla inn for deltaking i saka. Dette saksframlegget vert nytta i alle utval, og innstillinga frå Rådmann får difor ei generell utforming om at ”Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2015 – 2018 og budsjett 2015 vert vedteke (…)”, men at ein sjølvsagt legg opp til at ein gjennom prosessen skal kome med forslag til endringar til framlegget. Vurderingar og konklusjon: Ein viser til eigne hefte utdelt (hovuddokument og tiltakshefte), samt vedlagde notat til dette saksframlegget. Administrasjonen vonar dette dannar eit godt grunnlag for politiske prioriteringar. 21.10.2015 Einar Vik Arset rådmann Carien Lærum konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. NOTAT Til: Einar Vik Arset Saksnr. 2015/1575 Løpenr. 11297/2015 Sakshandsamar VL Dato 02.11.2015 NOTAT OM LIKVIDITET - ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 Likvide midlar er midlar som kommunen kan nytte som buffer når utgiftene er høgre enn inntektene, eller i situasjonar der kommunen forskotterer kostnader i påvente av tilbakebetaling på eit seinare tidspunkt, td tilskot og spelemidlar. Ulstein kommune sine likviditetsreserver har variert over tid og i periodar med høg investeringsaktivitet har unytta lånemidlar vore ein betydeleg del av reserven. Dette fordi låneopptaket som regel har vore gjennomført når investeringa er vedtatt og har fungerer som byggelån / likviditet i byggeperioden. Når aktiviteten på investeringssida no går ned får vi mindre unytta lånemidlar. For Ulstein kommune skjer dette relativt raskt, for UEKF vil det skje fram mot sommaren 2017. UEKF hadde ved utgangen av 2014 unytta lånemidlar på kr 216,6 mill. kr. I vurderinga vidare ser vi berre på kommune sin likviditet. Gjennom konsernkontosystemet vert kommune og UEKF sin likviditet sett i samanheng opp mot hovudbanken. UEKF sin økonomi er relativt liten i høve til kommunen og hovudinntekta i UEKF kjem i form av leigeinntekter frå kommunen. Likviditetsstraumen til selskapet kan dermed styrast dersom det er behov for tilføring av midlar. Behovet for likviditet i Ulstein kommune er styret av tre parameter: 1. Svingingar i straumen av inntekter og utgifter frå månad til månad på driftssida. 2. Forskotering av utbetalingar der premieavvik på pensjon og spelemidlar er dei største postane. 3. Meirforbruk på drift og investering. Eit tradisjonelt mål på likviditet er utvikling i arbeidskapital målt som skilnaden mellom omløpsmidlar (kontantar og bankinnskot) og kortsiktig gjeld. Dette er omtalt som likviditetsgrad 1 og tommelfingerregelen er at denne skal være 2 eller høgre. Omløpsmidlar 31.12 Kortsigtig gjeld 31.12 Arbeidskapital Unytta lånemidlar Arb kapital ekskl unytta lånemidlar OM/KG OK/KG korr for unytta lånemidlar - 2014 2013 2012 2011 2010 2009 162 751 208 182 153 520 103 156 921 145 656 203 142 313 318 153 947 867 109 267 682 - 89 368 073 - 79 180 658 - 63 065 738 - 48 371 035 - 59 436 469 53 483 526 92 785 447 23 976 263 82 590 465 93 942 283 94 511 398 4 604 995 41 931 164 9 243 496 52 200 566 50 024 476 40 935 584 48 878 531 50 854 283 14 732 767 30 389 899 43 917 807 53 575 814 1,49 1,45 2,04 1,57 1,30 1,19 2,31 1,48 2,94 1,91 2,59 1,90 Som det går fram av linja OM/KG er dette oppfylt med unntak av 2012 og 2014. Ein del av kostnadane med pensjonspremie er betalt til forsikringsselskapet men ikkje registrert som kostnad i kommunen sin rekneskap. Dette er omtalt som premieavvik og er registrert på begge sider i balansen, både som omløpsmiddel og som kortsiktig gjeld. For 2014 er premieavviket på 37,494 mill. kr. Side32 Side 2 av 4 I tillegg er unytta lånemidlar ein del av omløpsmidlane. Unytta lånemidlar skuldast i hovudsak at prosjekt med lånefinansiering ikkje er ferdigstilt og midlane er dermed ikkje ein del av kommunen sin driftslikviditet. Korrigerer vi for unytta lånemidlar varierer likviditetsgrad 1 mellom 1,45 og 1,91. Ut frå korrigerte tal skulle vi eksempelvis hatt 18,7 mill. kr meir omløpsmildar i 2014. Kommunen si inntekt er i hovudsak knytt til skatt og rammetilskot. For skatt er det store svingingar i innbetalinga med store innbetalingar i månader med oddetal. For 2014 varierte desse beløpa frå 28 til 47 mill. kr. For månader med partal er det små innbetalingar. Rammetilskotet vert utbetalt kvar månad med utanom august og desember. Utbetaling til private barnehagar er og store beløp som vert betalt ut kvartalsvis. Januar, august og desember er dei månadane med høgst press, spesielt er det høgt press på likviditeten i august. Utbetalingar pr månad varierer frå 30 til 66 mill. kr. I oversikta er negative tal inntekt. Likv frå drift Akkumuler (negative tal er overskot) Likv frå drift Akkumuler (negative tal er overskot) - jan 10 681 664 10 681 664 juli 16 948 162 36 494 979 - feb 16 933 704 6 252 040 aug 34 576 247 1 918 732 - mar 41 355 493 47 607 533 sept 39 969 389 41 888 121 - apr 24 028 411 23 579 122 okt 3 539 181 38 348 940 - mai 25 733 714 49 312 836 nov 26 101 900 64 450 840 - juni 29 766 019 19 546 817 des 15 057 702 49 393 138 Som det går fram av oversikta er det svært mange månader der vi har større utbetalingar enn innbetalingar. På utgiftssida er den største enkeltfaktoren lønsutbetaling md 52 % av kostnadane. På inntektssida er skatteinntekt den største enkeltfaktoren med 40,5 % av inntektene. Ser vi likviditet opp mot fond hadde kommune i 2014 eit disposisjonsfond på 25,7 mill. kr og eit kapitalfond på 19,7 mill. kr, samla kr 45,4 mill. kr. Set vi desse opp mot kvarandre har vi ein positiv netto likviditet på 7,9 mill. kr. Ut frå vurderingar om likviditet skulle vi bygd opp eit premiefond som var lik premieavviket. Dersom vi kjem i ein situasjon der vi må bruke av fonda kjem vi i ein likviditets messig enno vanskelegare situasjon. Kommune har og forskottert ein del utbetalingar av spelemidlar og forskottert statlege tilskot. For ein del av dei store investeringane dei siste åra som omsorgsbustader og Ulsteinhallen er det tatt opp lån til denne forskoteringa med føresetnader om at lånet skal betalast ned når tilskotet vert utbetalt. Overskot / underskot på drift vil bygge opp, eller redusere likviditeten. Overforbruk på investeringsbudsjettet vil også redusere likviditeten. Dei siste åra, med mange prosjekt, har dette vore ei utfordring. Betre kalkyler for prosjekta og betre prosjektstyring er nødvendig for å unngå meirforbruk framover. Oppbygging av likviditet: Likviditetslån: Kommuna har høve til å ta opp lån til likviditetsformål. Då vil ein betale ordinær rente og evt nedbetaling. Desse rentene og avdraga må innarbeidast i økonomiplanen. Avtalt kreditt: Kommuna har i sin bankavtale med Danske bank AS ein avtale om kreditt. Bankavtalen vart inngått i 2012 og i høve til noverande renteutvikling er påslaget på kreditt i høve til NIBOR rente svært høgt. Andre alternativ er pr i dag rimelegare. Avslutte langsiktig forvaltning: Kommune har midlar til langsiktig forvaltning hos Sydvestor. Samla beløp pr august 2015 var kr 41,051 mill. Ut frå finansreglementet vår kan maksimalt 30 % av midlane til forvaltning være plassert i aksjar. 70 % av midlane er pr dato plassert i rentefond. Desse midlane er registrert i kommune sin balanse under omløpsmidlar, men dei er ikkje til disposisjon for kommunen. I Postadresse: Informasjonen: Telefon (dir): Telefax: 70 01 75 00 [email protected] www.ulstein.kommune.no Org. nr: Bankgiro: NO 964 979 456 Side 3 av 4 august 2015 var dette 27,4 mill. kr. I praksis vil det sei at 27,4 av dei 48 mill kr som er arbeidskapital etter den første tabellen er låst. Tilbakeføring av midlar frå Sydvestor vil styrke likviditeten vår med 13,6 mill. kr fordi aksjar som er plassering vert gjort om til pengar. Meiravkastninga knytt til aksjeplassering vil forsvinne. Det er vanskeleg å anslå fordi den varierer frå år til år. I budsjettet er det lagt inn 1,5 mill. kr som avkastning på desse midlane. Vel vi å avslutte plasseringa må vi redusere denne posten med 1,1 mill. kr årleg. Dette vil og føre til at midlar på rentefond, som i dag er plassert utanfor kommune sitt konsernkontosystem kan flyttast inn i systemet. Dermed vil kommune få ein reell arbeidskapital som er meir lik oversikta i den første tabellen. Alternativt kan vi vurdere å endre finansreglementet slik at forholdet mellom aksjar og renteplassering vert vurdert for heile kommunen og ikkje separat innafor den portefølje som er til aktivt forvaltning. Då kan midlar som i dag er plassert på rentefond administrert av Sydvestor flyttast tilbake til kommune og være disponibel for vår likviditet. Aksjeplassering kan ligge hos vår ekstern forvaltar. Utsette nedbetaling: Kommunen er pålagt å betale ned lån plan messig, som minimum må vi betale ned etter minsteavdrag. Dette vert gjort. I samband med utbygging av omsorgsbustader har vi og tatt opp lån til forskotering av statstilskot. Det same er gjort for spelemidlar for utbygging av Ulsteinhallen. For omsorgsbustadane på Sjøsida er statstilskotet kome og det er gjennomført ekstraordinær nedbetaling på lån. For tilskotet knytt til omsorgsbustader i Holsekerdalen vil vi rå til at ekstra nedbetaling ikkje vert gjennomført men at tilskotet inntil vidare vert nytta til å styrke likviditeten med 27,69 mill. kr. Dette vil styrke likviditeten omgåande og er eit nødvendig tiltak fordi oppbygging av likviditet gjennom avsettingar nødvendigvis tek tid. Med noverande rentenivå er kostnaden 0,4 mill. i renter og auke i framtidige avdrag med 0,7 mill. i høve til om det vart gjennomført nedbetaling. Desse kostnadane ligg i økonomiplane i og med at låneopptaket er inne i noverande samla gjeld. Kostnaden vert liggande i rekneskapen til UEKF i og med at låneopptaket ligg der. Ei slik utsetting av nedbetalinga vil ikkje ha innverknad på husleiga i bustadane, dei er fastsett på grunnlag av eit låneopptak der tilskotet er trekt frå. Oppbygging av fondsreserver: Avsetning til fond vil gradvis bygge opp likviditetsreservane. Rådmann vil rå til at det vert bygd opp eit premiefond (driftsfond) som er like stort som premieavviket. Dermed vil ein ta ut den negative effekten premieavviket har på likviditet. Dersom kommunen vel å bygge opp eit premiefond vil det være eit fond der kommunestyret har den same disposisjonsretten som dei i dag har over driftsfondet. Eit slikt fond vil og føre til at kommunen bygger opp fond til å dekke framtidige kostnader, og at nedbetalinga av avviket ikkje vil belaste driftsbudsjettet i same grad som det gjer no. Driftsfondet må og styrkast for å få ein driftsbuffer. Ved utgangen av 2014 var driftsfondet på 25,7 mill. kr. Det må være ei målsetting å bygge driftsfondet opp til 50 mill. kr. I tillegg har kommune eit kapitalfond på 19,3 mill. kr. Dette kan berre nyttast inn mot investering og vert bygd opp av tomtesalsinntekter. Dette fondet har vore nytta til å forskottere investeringar i nye byggefelt. Driftsfondet og kapitalfondet er rekna inn i kommunen sin likviditet i 2014. Konklusjon: 1. Rådmannen rår til at det ikkje vert gjennomført ekstraordinær nedbetaling av lån for statstilskot til omsorgsbustader i Holsekerdalen, men at midlane vert nytta til midlertidig styrking av likviditet. Postadresse: Informasjonen: Telefon (dir): Telefax: 70 01 75 00 [email protected] www.ulstein.kommune.no Org. nr: Bankgiro: NO 964 979 456 Side 4 av 4 2. Dersom det er behov for det vert midlar til aktiv forvaltning hos Sydvestor trekt inn til likviditet. Endringar i finansreglementet vert vurdert når reglementet skal godkjennast av det nye kommunestyret. 3. I økonomiplanen for 2016 til 2019 er det lagt inn 7 mill. kr årleg til avsetning. Det er ikkje øyremerka til noko fond i tiltaket, men vi rår til at dette vert nytta til oppbygging av eit premiefond. Premiefondet vil jamne ut den likviditetsbelastninga som premieavviket gir. 4. I framlegget til økonomiplan er det og lagt inn totalt 18,1 mill. kr til avsetning til driftsfond. Verner Larsen ass. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: Telefon (dir): Telefax: 70 01 75 00 [email protected] www.ulstein.kommune.no Org. nr: Bankgiro: NO 964 979 456 NOTAT Til: Einar Vik Arset Saksnr. 2015/1575 Løpenr. 10917/2015 Sakshandsamar VL Dato 21.10.2015 VURDERINGAR KRING SKATTEANSLAG I ØKONOMIPLANEN 2016 TIL 12019 Tre alternativ er vurdert med omsyn til skatt og rammetilskot. Rammetilskotet brutto er det same i alle tre modellane men skatteinntekt varierer og dermed varierer også inntektsutjamning. Utrekningane er basert på grunnlaget i KS sin prognosemodell. Modell 1 Skatteinntekt basert på føresetnadane i statsbudsjettet Skatt Inntektsutjamning Netto skatteinntekt Rammetilskot Skatt pluss rammetilskot Modell 2 Rammetilskot frå grønt hefte Skatteinntekt basert på gjennomsnittleg skatteinntekt pr innbyggar i statsbudsjettet. 2015 Revidert 229 330 000 229 330 000 188 432 000 417 762 000 2016 Modell 1 275 872 000 -29 170 000 246 702 000 194 064 000 440 766 000 Modell 3 Skatteinntekt basert på 90 % av gjennomsnittleg skatteinntekt pr innbyggar i statsbudsjettet 2016 Modell 2 233 595 000 -3 804 000 229 791 000 194 064 000 423 855 000 2016 Modell 3 210 235 000 10 212 000 220 447 000 194 064 000 414 511 000 Tala for 2015 er nettotal og dermed er det ikkje med inntektsutjamning. Det betyr at det er sum talet som er det beste grunnlaget for samanlikning mot dei andre modellane. I statsbudsjettet er det lagt opp til at ein betydeleg del av auken i kommune sine frie inntekter skal kome gjennom auke i skatteinntektene. Dette må bety at fordelingsprosenten for skatt til kommunane (skatteøre) er foreslått auka med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosent for kommunane. Dette betyr ein auke på nær fire prosent. I modell 1 er det lagt til grunn ei gjennomsnittleg skatteinntekt pr innbyggar på kr 28 030, og at Ulstein kommune ligg 18,7 % over landsgjennomsnittet. Dette er basert på gjennomsnittstal for skatteinntektene dei siste tre åra. I modell 2 er det lagt til grunn at Ulstein kommune får inn ei skatteinntekt pr innbyggar som ligg på landsgjennomsnittet. Sjølv om skatteinntekta ligg på landsgjennomsnittet får vi 3,8 mill kr i trekk for inntektsutjamning ut frå noverande system. I høve til brutto skatteinntekt i modell 1 er dette ein reduksjon på 42,7 mill kr. I modell 3 er det lagt til grunn ei skatteinntekt på 90 % av landsgjennomsnittet. Dette betyr ein reduksjon i budsjettert skatteinntekt i høve til modell 1 på 65,6 mill kr. Dersom den lokale utviklinga i skatteinntekta vert så lav og landsgjennomsnittet i statsbudsjettet er rett vil kommune få tilført 10,2 mill kr gjennom inntektskompensasjonen. Side36 Side 2 av 2 Det er vanskeleg å samanlikne skattetale for 2016 med tala for 2015 fordi gjennomsnittleg skatteinntekt pr innbyggar ikkje er eit statisk tal men er påverka av skatteinnbetaling og stortinget si avgjer om kor stor del av denne inntekta som skal gå til kommunane. Den beste målestokken er nok å sjå korleis vi redusere skatteanslaget i høve til modell 0, som er grunnlaget frå statsbudsjettet. Rammetilskotsdelen av fordelinga er den sikraste, men det kan kome endringar i budsjetthandsaminga i stortinget. Folketalet for fordeling av rammetilskotet er folketalet pr 1.7 2015. For gjennomsnittleg skatteinntekt pr innbyggar er det folketalet pr 1.1 2016 som gjelder. I Kalkylen har vi brukt folketalet pr 1.7. 2015. I økonomiplanframlegget er det lagt til grunn modell 2 og ei skatteinntekt på landsgjennomsnittet. Det å redusere skatteanslaget frå 118,6 % av landsgjennomsnittet til 100 % er ein reduksjon på 15,7 %. Endringar i skattegrunnlaget skjer litt over tid. Aktivitetsreduksjon som gjer at overtid felle bort eller at arbeidstakarar flytter verkar inn på skatteinnbetalingane i løpet av to månader. Det same med permiteringar. Endringar i formue som har innverknad på formuesskatt har kanskje ikkje effekt før etter enste likning. Inntektsutjamninga gjer at Ulstein kommune får eit trekk på 60 % av skatteinntekta over landsgjennomsnittet. Dermed vert nettoeffekten av ein reduksjon ned mot landsgjennomsnittet 40 %. Samtidig er det ein del faktorar som trekker opp skatteinntekta. Der er lønnsvekt for dei som er i arbeid, og auka skatteøre (andel av skatt til kommunane) i statsbudsjettet for 2016. Vi legg difor til grunn at utviklinga ned mot 100 % skjer i 2016 og 2017. Verner Larsen ass. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: Telefon (dir): Telefax: 70 01 75 00 [email protected] www.ulstein.kommune.no Org. nr: Bankgiro: NO 964 979 456 NOTAT Til: Einar Vik Arset Saksnr. 2015/1575 Løpenr. 11307/2015 Sakshandsamar VL Dato 03.11.2015 GRUNNALG FOR EIGEDOMSSKATT Ut frå informasjon i GAB registeret har vi sett opp ei fordeling på hus grupper som er val i skattetaten sin bustadkalkulator. Ikkje alle registreringane i GAB registeret er like presise og nokre einingar med svært stort og lite areal er tatt ut. For einebustader og småhus har vi valt å sette gjennomsnittleg bygge år til 1990, for leilegheiter til 2000. Gjennomsnittleg areal for einebustader har vi sett til 228 m2, for leilegheiter til 99m2 og for andre bu einingar, her gruppert som småhus har vi sett snitt areal til 121 m2. Ut frå skatteetaten sin bustadkalkulator gir dette ei snitt takst slik det går fram av siste kolonne i tabellen. Det er då lagt til grunn at bustaden ligg i tettbygd strøk utan botnfrådrag. Tala som kjem fram er likningsverdiar for 2014. Antal Einebustad Leilighet Småhus 2101 611 393 Prosent av takst Første år Seinar 0,67 Faktor av takst Einebustader Leilighet Småhus Mogleg skatt Einebustader Leilighet Småhus Snitt areal Snitt byggeår takst 228 1990 901 664 99 2000 563 285 121 1990 582 602 0,8 4 Grunnlag År 1 Maks 0,002 0,007 Grunnlag 2 promille Maks grunnlag 7 promille Takstgrunnlag første år (67 %) Seinare år 3 606 656 4 833 5 771 20 197 2 253 140 3 019 3 605 12 618 2 330 408 3 123 3 729 13 050 3 606 656 2 253 140 2 330 408 10 153 963 12 124 135 1 844 736 2 202 670 1 227 239 1 465 361 13 225 938 15 792 165 42 434 472 7 709 344 5 128 762 55 272 578 Taksgrunnlaget skal gongast med ein faktor på 4 og deretter ein reduksjonsfaktor på 0,67 for det første året. For seinare år er reduksjonsfaktoren 0,8. Basert på desse føresetnadane er anslaget på eigedomsskatt 13,2 mill. kr for år 1. For år to og vidare er det 15,8 mill. kr med 2 promille i skattesats. Maksimalt beløp er 55,2 mill. kr ved 7 promille. Dette er anslag og det er basert på husvære, det er ikkje med andre skatteobjekt som fritidseigedomar, garasjar og naust, som vil trekke opp grunnlaget. På den andre sida er det lagt til grunn at alle Side38 Side 2 av 2 eigedomar ligg i tettbygd strøk, dette vil være feil for deler av kommunen og vil trekke grunnlaget ned. Skal ein gjere ei skjønns messig vurdering av tala over vil vi sei at arealet er vurdert noko høgt men at talet på bu einingar er vurdert forsiktig. Det er og laga eit oppsett der vi la til grunn eit areal som bar 10 % redusert i høve til oversikta over. Dette gav ein reduksjon i skattegrunnlaget på 6,5 % med 12,4 mill. kr som skattegrunnlag første året og 14,8 mill. kr i år to. Ein faktor som gir større utslag er bygge år. Dersom vi legg inn 2000 som bygge år for einebustader og småhus stig skattegrunnlaget til 14,9 mill. kr i år ein, 17,8 mill. kr i år to og 62,3 mill. kr som maks beløp. Eigedomsskatten for ein einebustad på 228 m2 vil varierer frå 5 771 med bygge år 1990 til 6 670 med bygge år 2000. Verner Larsen ass. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: Telefon (dir): Telefax: 70 01 75 00 [email protected] www.ulstein.kommune.no Org. nr: Bankgiro: NO 964 979 456 Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 ULSTEIN ER I VEKST, MED NYE UTFORDRINGAR OG POSITIVE ENDRINGAR FOR INNBYGGARAR OG REGIONALT NÆRINGSLIV. ULSTEINSAMFUNNET SI FORANKRING LIGG I VÅR KULTURELLE TRADISJON OG IDENTITET, TUFTA PÅ KJERNEVERDIANE MANGFALD, RAUSHEIT, OMSORG OG NYSKAPING. Side40 VERDIGRUNNLAG STYRINGSMÅL Nøgde brukarar Nyskaping Motiverte og kvalifiserte medarbeidarar Omsorg Rausheit Godt omdøme Mangfald God ressursstyring Ulsteinsamfunnet støttar og motiverer innbyggarar, organisasjonar og næringsliv som viser visjonar, vilje og pågangsmot til beste for eiga utvikling, medmenneske og samfunn. VÅRE TILSETTE Arbeider etter verdigrunnlaget Set brukaren i fokus Representerer jobben og kommunen og gjer jobben sin på ein profesjonell måte Følgjer lojalt opp vedtak og styringssignal 2 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 VÅRE LEIARAR Er utviklingsorienterte Kommuniserer godt Har endringsvilje Er lojale Har evne og vilje til leiing “ Ulstein - ein god stad for menneske i alle livsfasar INNLEIING OVERORDNA UTVIKLINGSMÅL ETATSVISE OVERSIKTER Folkevalde Sentraladministrasjon Helse og omsorg SIDE 4 SIDE 6 SIDE 9 Side 10 Side 12 Side 14 Oppvekst- og kulturetaten Side 16 Teknisk etat Side 18 ØKONOMISKE OVERSIKTER SIDE 20 Skjema 1A Driftsbudsjettet Side 22 Skjema 1B Driftsbudsjettet fordelt på etatar Side 23 Rammetilskot Side 24 Berekning av utgiftsbehov Side 25 Skjema 2A Investeringsbudsjettet Side 29 Skjema 2B Investeringsbudsjettet Side 30 Vidareførte tiltak frå økonomiplan Side 32 AVDELINGSVISE OVERSIKTER SIDE 34 Økonomiavdelinga Side 36 Personalavdelinga Side 37 Kommunikasjonsavdelinga Side 38 IT-avdelinga Side 39 Omsorg – Sone 1 Side 40 Omsorg – Sone 2 Side 41 Omsorg – Sone 3 Side 42 Omsorg – Sone 4 Side 43 Nav Side 44 Legetenesta Side 45 Helsestasjonstenesta Side 46 Haddal skule Side 48 Hasund skule Side 49 Ulstein skule Side 50 Ulsteinvik barneskule Side 51 Ulstein ungdomsskule Side 52 Sundgotmarka barnehage Side 53 PPT Side 54 Ulstein kompetansesenter Side 56 Flyktning og innvandrar Side 58 Kultur og idrett Side 60 Ulstein kulturskule Side 61 Ulstein bibliotek Side 62 Sjøborg kulturhus og kino Side 63 Ulstein brannvesen Side 64 Anlegg og drift Side 65 Plan- og bygningsavdelinga Side 66 VA - Vatn og avløp Side 68 Veg og hamn Side 69 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 3 Innleiing Ulsteinsamfunnet er «glokalt» - også i den forstand at omverda påverkar oss. Vi har i periodar hatt over 2000 arbeidarar frå andre land som har bidrege til massiv verdiskaping, særleg siste åra. No kan det sjå ut til at denne gruppa minkar, og andre grupper kjem til, med andre behov og andre bakgrunnar. Men desse treng ikkje berre rausheit og rom for mangfaldet med sine historier – her må nok både nyskaping og omstilling løftast i tenestene for å skape god integrering. USIKRE TIDER Nær 80% av sysselsettinga er i privat sektor, og nær 70% er i oljerelatert industri i vår kommune. Dermed påverkar sjølvsagt internasjonale konjunkturar meir her enn dei fleste stader i landet. Regjeringa legg i statsbudsjettet til grunn ein vekst i inntektene på over 19 million i 2016, mesteparten gjennom vekst i skatt. Men dette anslaget er basert på gjennomsnittleg skattevekst siste tre år. Det vil i vår situasjon vere altfor høgt, og i framlegget er forventa skatteinntekt lagt berre marginalt over 2015-nivå. Det føreset sjølvsagt omprioritering i tenestene for å få rom for nye tiltak. Det føreset også at det no vert innført eigedomsskatt og at kommunen bygger opp likviditetsreservar sidan den store investeringsbølga er forbi i denne omgang. Utan dette grepet vert det skrint framover. digitalisering. Dette går både på kompetanseutvikling for alle tilsette, vidare utbygging av fiber infrastruktur og ikkje minst at maskinparken vert fornya og teken aktivt i bruk i klasserommet. STYRKA INTEGRERING Med dei vedtak kommunen så langt har gjort om mottak av flyktningar, aukar behovet for systematisk arbeid med å gjere desse nye innbyggarane i stand til å meistre eigne liv utan stønad. Norskopplæringa vert intensivert tidleg i løpet og integrering i organisasjonsliv og yrkesliv må samordnast betre. Flyktningkontoret vert føreslått styrka for å løfte dette arbeidet framover, også fordi store beløp er i sving, og at refusjonar og tilskot må følgjast tett opp for å sikre berekraft i ordningane. I tillegg er vi vertskap for eit stort asylmottak med mange born, og helsestasjonen er følgjeleg styrka. TEKNOLOGISKULEN Verda er nær også gjennom teknologiutvikling, og borna våre må meistre også dette kompetansemålet i grunnskulen. Det er føreslått tilført kr 1,5 million årleg på teknologiutvikling i skulen, eit løft som både er nyskapande og nødvendig. Vi ønskjer at grunnskulen i Ulstein skal vere ein verkstad for utprøving og fornying gjennom bruk av ny teknologi og varierte opplæringsformer, og utviklar ein plan for innhald i undervisninga i Ulsteinskulen knytt til teknisk opplæring, teknologiutvikling og FOLKEHELSE Kommunen haustar godord for tilrettelegging for fysisk aktivitet. Dette gjeld ikkje berre hall- og anleggskapasitet, men like mykje turstiar, og føreståande opprusting av vegstubbar og parkering ved utfartsområde. Folkehelse som kommunalt ansvar har fått fotfeste og mange kjem seg ut m.a. i samarbeid med frisklivssentralen. Vi ønskjer i tillegg å kombinere ei opprusting av uteområda ved skulane med å gjere desse «parkane» meir attraktive som møtestader også utanfor skuletida. OMPRIORITERING Framlegget til økonomiplan er nøkternt på drift. Det har vore nødvendig å ta ned driftsnivået på fleire stader for å gje rom for satsing på andre område, og alle avdelingar har hjelpt til. Slike omleggingar føreset stø kurs og at aktiviteten vert redusert. Vi meiner like fullt at budsjettet har ein utprega sosial profil, der det er prioritert avlasting til svake grupper både i og utanfor heimen, rammene for økonomisk sosialhjelp er styrka, kreftsjukepleiar og ordninga med BPA er løfta, for å nemne noko. VIDARE VEKST Sjølv om bustadbygginga har bremsa kraftig opp i høve toppåret 2013, har vi tru på vidare vekst og verdiskaping i vår kommune og vil legge til rette for nybygging i grendene og konsentrert utbygging i sentrum. Det er prioritert utbygging av bustadfelt på Dimna og til grunnkjøp på Skeide. Ut over dette er det berre lagt inn mindre investeringsprosjekt i denne fireårsperioden. Detaljar omkring aktivitetsauke og –reduksjon er å finne i vedlegget til økonomiplanen, med skildring av alle innmelde tiltak. Vi vonar at dokumenta dannar eit godt grunnlag for politisk prioriteringsdugnad. RÅDMANN EINAR VIK ARSET 4 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Samandrag av budsjett og økonomiplan Følgjande aktivitetsauke for komande driftsår er prioritert. AKTIVITETSAUKE: AKTIVITETSAUKE SOM FØLGJE AV FØRINGAR I STATSBUDSJETTET SSIKT 0,72 mill. kr Øyeblikkeleg hjelp døgnopphald IKT i skulen 0,58 mill. kr AUKE GJENNOM STATLEGE FØRINGAR 1,60 mill. kr 1,60 MILL. KR Lærlingar, ca 16 stk. 1,80 mill. kr MOT 0,20 mill. kr NYE INVESTERINGAR: Auke avsett pott lønnsforhandling 1,00 mill. kr Grunnkjøp Skeide 8,00 mill. kr Auka husleigeoverføring UEKF 0,50 mill. kr Fjernvarme, investering i infrastruktur 1,56 mill. kr Oppvekstadministrativt system 0,25 mill. kr SSIKT, digitalisering av tenester 1,57 mill. kr Kompetansetiltak - oppvekst 0,33 mill. kr Tryggleiksalarmar 0,13 mill. kr Vedlikehald fontener og grøntanlegg 0,15 mill. kr Oppgradering leikeområde skular 1,26 mill. kr Kommuneplanarbeid 0,50 mill. kr Utvikling av skuleområde Bypark 0,25 mill. kr Auka øk. sosialhjelp pga flyktningauke 1,30 mill. kr Ny brannstasjon - forprosjekt 0,63 mill. kr Auka økonomisk sosialhjelp 0,30 mill. kr Grunnkjøp Skulevegen 0,75 mill. kr Variable tillegg omsorg 1,00 mill. kr GPS til oppmålingsarbeid 0,19 mill. kr Kreftsjukepleiar fast stilling 0,38 mill. kr Ladepunkt el-bil 0,19 mill. kr Styrka avlastning i og utanfor heimen 0,80 mill. kr Personsøkjarar brannmannskap 0,13 mill. kr Auka kostnad krisesenter 0,10 mill. kr Fiber Hasund skule 0,75 mill. kr Brukarstyrt personleg assistent 0,50 mill. kr Utbygging av nettverk 0,19 mill. kr Ymse mindre løyvingar 0,45 mill. kr Oppvekstadministrativt systemprogram 0,35 mill. kr AKTIVITETSAUKE SAMLA 10,85 MILL. KR SAMLA INVESTERINGAR 15,93 MILL. KR Følgjande innsparingar er prioriterte i fireårsperioden: INNSPARINGSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 2016 2017 2018 2019 FOLKEVALDE Tiltak med reduksjon i driftsnivå folkevalde: - - - - Div. innsparing felles/sentraladm. -163 000 -195 000 -195 000 -195 000 Innsparing EDB-utstyr -150 000 -150 000 -150 000 -150 000 -12 800 -33 200 -83 200 -313 000 -357 800 -378 200 -428 200 Endring i organisering av SFO - alternativ 2 -375 000 -900 000 -900 000 -900 000 Innsparing Haddal skule -160 000 -160 000 -160 000 -160 000 Innsparing Hasund skule -166 667 -400 000 -400 000 -400 000 Innsparing PPT -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 -89 583 -215 000 -215 000 -215 000 -230 000 -230 000 -230 000 -230 000 -800 000 SENTRALADMINISTRASJON: Innsparing skrivarar Tiltak med reduksjon i driftsnivå sentraladministrasjon: OPPVEKST OG KULTUR: Innsparing Sundgotmarka barnehage Innsparing Ulstein skule Innsparing Ulstein ungdomsskule -333 333 -800 000 -800 000 Innsparing Ulsteinvik barneskule -291 667 -700 000 -700 000 -700 000 Innsparing kultur -290 000 -290 000 -290 000 -290 000 Auka refusjonskrav dirigentteneste Tiltak med reduksjon i driftsnivå oppvekst og kultur: -50 000 -100 000 -100 000 -150 000 -2 086 250 -3 895 000 -3 895 000 -3 945 000 HELSE OG OMSORG: -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 Innsparing heimetenesta 130% stilling (heimehjelp utan turnus) Innsparing reinhaldsutgifter NAV -500 000 -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 Innsparing stilling HI - fløy Alvehaugen -487 500 -975 000 -975 000 -975 000 Innsparing stillingar Sone 2 omsorgsbustader -637 500 -1 275 000 -1 275 000 -1 275 000 Kostnadsreduksjon - overføring av lærlingar til sentralt kapittel Tiltak med reduksjon i driftsnivå helse og omsorg: -800 000 -800 000 -800 000 -800 000 -2 455 000 -4 080 000 -4 080 000 -4 080 000 TEKNISK: Innsparing lønnsmidlar -350 000 -350 000 -200 000 -200 000 Reduksjon vegvedlikehald -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 Tiltak med reduksjon i driftsnivå teknisk: SUM INNSPARINGSTILTAK -550 000 -550 000 -400 000 -400 000 -5 404 250 -8 882 800 -8 753 200 -8 853 200 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 5 Overordna utviklingsmål 2016-2019 Det er siste åra gjort endringar i økonomiplandokumentet slik at overordna planverk heng betre saman med prioriteringane i fireårsperioden. Vi har mellom anna nytta Kostra-analysar og KS sitt evalueringsverkty Kommunekompasset for å identifisere område med størst forbetringspotensiale. IKKE KONKURRANSEDYKTIG KONKURRANSEDYKTIG BLANT DE LEDENDE LEDENDE Offentlighet og demokrati Tilgjengelighet, innbygger- og brukerori. Politisk styring og kontroll Lederskap, ansvar og delegasjon Resultatfokus og effektivitet Kommunen som arbeidsgiver Utviklingsstrategi og lærende org. Kommunen som samfunnsutvikler *evaluert med kommunekompasset 2.0 Då vert det viktig å vere tydeleg på prioriteringar i dagleg arbeid, og ha fokus på arbeidsmetodar og effektivitet. Det er ikkje meininga å måle alt, men å utvikle ein sunn evalueringspraksis der det er relevant, for så å kunne samanlikne ressursbruk med opplevd kvalitet over tid. SAMFUNN Mål Indikator Årleg folkevekst på minimum 2,5% Prosent Sist målte resultat Siste 5 år: 2,6% Eit variert og attraktivt kulturtilbod med minst 25 varierte Det attraktive Ulstein – vi skaper bulyst og skaparglede gjennom tilrettelegging kulturarrangement pr. år med om lag traktivt bysentrum med regionsenterfunksjonar Bidra til etablering av ti arbeidsplassar i komplementære næringar årleg Etablere forpliktande arena for samarbeid mellom kommune og næringsliv Eit tydeleg og målretta integreringVi dyrkar det fleirkulturelle Ulstein i arbeidsliv, fritid og kulturliv 20 / 13.000 15.000 besøkande Utvikle eit triveleg, levande og at- Vi gjer Ulstein til landets beste arbeidslivskommune Antal arrangement og besøkstal sarbeid, tett kopla mot arbeidslivet, kulturlivet og frivillig sektor Handelsstatistikk, kr. pr. innbyggar 2010: 97.000 Omsetning pr. innbyggar 2012: 95.000 Talet på næringsetableringar, (tal pr. 1000 innbyggarar) og rangering i NHO sitt årlege kommune-NM Årleg workshop med konkret oppfølging gjennom prosjekt Søke prosjektmidlar til etablering av integreringskontor 2010: 7,4 2012: 7,3 Rangering: 15 /431 2013: 0 - 80% av flyktningane har arbeid eller Antal flyktningar i arbeid / studiar av 2014: 53 % studerer innan fem år etter busetting totalt antal flyktningar 2013: 21 % Det skal vere god tilgang på tomter, Tilrettelagt 10 daa for konsentrert fleirmannsbustader og leilegheiter i utbygging i sentrum, og tomtereserve lavblokk i alle krinsar 2014:30 daa Score: 3,3 av 6 innbyggarundersøking Det er lett å etablere seg i Ulstein Arealreserve til næringsetableringar skal vere på 30-50 daa ferdig regulert Regulerte og kjøpte næringsareal Saunesmarka: 50 daa og klar til utbygging God valdeltaking, minst 70% ved Valdeltaking i % av røysteføre Vi legg til rette for brei deltaking og demokrati i kommunen 15 brukarundersøkingar årleg og Brukarundersøkingar, frekvens: 2014: 12 und. innbyggarundersøking 2. kvart år Innbyggarundersøking, frekvens: 2013: 4,6 av 6 bygg med 5% årleg Fjernvarme levert til i snitt 1 nytt bygg årleg 6 2007: 65% Tett innbyggardialog gjennom inntil Redusere energibruken i kommunale Ulstein er ein miljøbevisst kommune 2015: 59 % 2011: 66% kommuneval Energibruk pr. m2 i kommunale bygg Talet på bygg m/tilkopla fjernvarme pr. år ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Frå 2012 til 2013: ned 3% 2014: 2 ØKONOMI Mål Indikator Positivt netto driftsresultat med minst 2% margin Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Sist målte resultat 2014: 1,8% 2013: 5,7% 2012: -1% God økonomisk styring BRUKAR Auka fondsoppbygging, både til driftsbuffer og til eigenkapital ved nye investeringar Kapitalfond opp med 10 mill kr. i fireårsperioden Driftsfond opp til 50 mill kr. i perioden Mål Indikator Brukarundersøkingar viser gjennomsnitt på minst 0,3 over landsgjennomsnittet Indikator frå www.bedre.kommune.no Mål: 4,9 av 6. Kapitalfond: 19,7 mill Driftsfond: 25,7 mill Sist målte resultat 2013: UK 4,6 av 6 2013: Norge 4,4 av 6 Vi har fornøgde brukarar og god ressursstyring Vere på topp ti av norske kommunar under 10.000 innbyggarar i Kommunekompasset Skulen vår er prega av meistring og mangfald, med tett og forpliktande samarbeid mellom heim og skule 500 av 800 poeng 2013: 4,6 / 6,0 Elevar vert sjeldan eller aldri mobba: Skala 1-3, 1 er best 2013: 1,2 / 1,0 SFO-tilbodet skal tilby aktivtetar innan kultur og idrett i løpet av økonomiplanperioden Innan SFO skal samla gjennomsnittleg tilfredsheit på 4,5 av 6 frå www. bedrekommune.no Vi har kulturskuletilbod til alle søkjarar Opptak i høve søknadstal Alle som søkjer plass får tilbod året rundt. Ingen dispensasjonar på pedagogisk personale Ledige plassar utanom hovudopptak if etterspørsel. Samla gjennomsnittleg tilfredsheit på 5,5 av 6 Score frå www.bedrekommune.no Førebyggande helsearbeid har prioritet i Ulstein Fokus på ungdom gjennom minst tre aktive prosjekt med førebyggande målsetting, der eitt er å utvikle lav terskel for å søke hjelp, spesielt ved gryande psykiske helseplager Tal på prosjekt, og tal på brukarar som får førebyggande bistand ORGANISASJON OG UTVIKLING Mål Indikator Vi har oppdatert planverk for overordna vegval Samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen skal rullerast ein gong pr. kommunestyreperiode Sjå planstrategi Ulstein kommune nyttegjer seg av ny teknologi Tenesteinnovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi skal gi effektiviseringsgevinst på 2% årleg i økonomiplanperioden 2% av nettoramme i Sjukefråværet skal i snitt vere under 5% innan tre år Sjukefråvær i prosent I Ulstein tilbyr vi eit variert barnehagetilbod til alle I Ulstein kommune trivst vi på jobben Oppnå 5 av 6 i score på medarbeidartilfredsheit Oppnå 5 av 6 i score på «Stoltheit over eigen arbeidsplass» 2013: 361 Elevar trivst godt eller svært godt: Skala 1-6, 6 er best Fast frekvens på skulane sine rådsorgan: 6 Ulstein kommune er ein ambisiøs og målretta skuleeigar 2015: 433 Pedagogisk personale, if lovkrav helse- og omsorgstenestene, p.t. ca 145 mill kr. Score i medarbeidarundersøkinga Snitt: 4 SFO 2013: For lav svarprosent Kulturskuleopptak 2014: 419 av 419 2015: få ledige 2014: Ledig i alle barnehagar 2013: Dispensasjonar: 0 2014: 5 Helsesøster, auke kompetanse innan psykiatri Sist målte resultat Samfunnsdel: 2011 Arealdelen: 2013 Ingen målingar 2013: 8,6 2014: 8,2 2014: 4,7 av 6 3. kvartal 2014: 5,0 av 6 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 7 Ulstein kommune har suverent høgast prosentvis folkevekst i fylket siste 20 år med nesten 33%. Det er få kommunar i vårt fylke med vekst over landsgjennomsnittet (12%) siste 10 år. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Etatsvise oversikter Tenesteoversikt, utviklingsmål, nøkkeltal, aktiverte tiltak Folkevalde Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Te k n i s k Folkevalde m/politisk sekretariat VARAORDFØRAR STEINAR TORVIK ORDFØRAR KNUT ERIK ENGH Den politiske strukturen i Ulstein er basert på hovudutvalsmodellen. I tillegg til dei lovfesta organa kommunestyre (25 representantar), formannskap (7), kontrollutval (5) og fellesråd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne (8) har kommunen to hovudutval: levekårsutvalet (9) og teknisk utval (7), pluss ei rekke nemnder. Formannskapet og hovudutvala har avgjerdsmynde innanfor budsjettrammer og i medhald av delegeringsreglementet og har tilrådingsrett direkte til kommunestyret. Politisk sekretariat er støttefunksjon for dei folkevalde. Kontrollutvalet er organisert med eige sekretariat saman med åtte andre kommunar. Utsending av møteinnkalling/sakdokument og møtesekretærfunksjonen vert utført av politisk sekretariat. Innkallingane og protokollane vert publisert på www.ulstein. kommune.no og link vert sendt til adresseliste for kvart utval. Teneste og utviklingsmål }} Styrke innbyggardialogen gjennom betre tilrettelegging for kontakt og deltaking. folkevalde er representert i styre, representantskap, årsmøte og generalsforsamlingar. med formannskapet som innovasjons- og utviklingsutval. }} Ta i bruk ny teknologi for å styrke kommunikasjon mellom folkevalde og innbyggarar. }} Forenkle/betre tilrettelegging av saksdokument for folkevalde og innbyggarar. }} Gode rutinar for styring og kontroll av selskap der }} Innovasjons- og utviklingsarbeid på alle tenesteområda i kommunen, R2014 B2015 2016 }} Gå gjennom delegering av avgjerdsmynde (delegeringsreglementet) for å styrke den demokratiske styringa av kommunen. 2017 2018 2019 Sum utgifter 3 857 891 4 351 392 3 782 984 4 032 984 3 782 984 4 032 984 Sum inntekter -199 882 -58 625 -133 625 -133 625 -133 625 -133 625 3 658 009 4 292 767 3 649 359 3 899 359 3 649 359 3 899 359 Sum RESULTAT MÅL MÅL 2014 2015 2016 Avvik mot budsjett 0,38 mill. kr 0 kr 0 kr Andel politiske saker med kortversjon av saksframlegg på web --- 30 % 50 % Andel kommunestyremøte som vert gjort tilgjengeleg på web med lyd/ bilete F.o.m. des. 14 100 % 100 % Tal på folkemøte pr. år 3 2 4 Tal på gjennomførte planleggingsmøte mellom ordførar, varaordførar og utvalsleiarane --- 2 2 Tal på møte i formannskapet som innovasjons- og utviklingsutval --- 1 4 Tal på møte i ad hoc-gruppe for revidert delegeringsreglement --- 1 2 Tal på næringslivsrunder med sentrale verksemder i kommunen 1 1 1 Tal på «kreative forum» som er blitt utvikla saman med representantar frå nærings- og organisasjonsliv 2 2 2 Andel førebuingsmøte mellom kommunalsjef og utvalsleiar av utvalsmøte totalt F.o.m. 2015 75 % 100 % Tal på gjennomførte lunsjmøte med einingar/etatar (ordførar, rådmann og utvalsleiarar) --- 15 15 Tilbakemelding frå selskap kommunen har eigarinteresser i – eige temamøte --- --- 1 SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR ØKONOMI Vi legg til rette for brei deltaking og demokrati i kommunen BRUKAR Styrka politisk samarbeid og styring Samarbeid med næringslivet – ein forpliktande arena ORG. Politiskadministrative samspel Vi har god eigarskapskontroll 10 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Gjennomføring av val AKTIVERTE TILTAK 0 250 000 0 250 000 Folkevalde 0 250 000 0 250 000 KOMMUNEKOMPASSET 2015 POENG 2015 POENG 2013 Offentlighet og demokrati 45/100 30/100 SUM MAX 1 Offentlighet og demokrati 45 100 1.1 Fins det en plan / strategi for utvikling av demokrati og informasjon? 9,0 15,0 1.2 Hvordan informeres innbyggerne? 8,5 20,0 1.3 Hvordan informeres innbyggerne om resultater? 5,0 25,0 1.4 Hvordan fremmes innbyggerdialog og deltakelse? 17,6 30,0 1.5 Etikk - hvordan motvirkes korrupsjon? 5,3 10,0 KOMMUNEKOMPASSET 2015 POENG 2015 POENG 2013 Politisk styring og kontroll 69/100 56/100 SUM MAX 3 Politisk styring og kontroll 68 100 3.1 Gjennomsyres kommunen av et helthetlig system for styring og oppfølging? 7,9 15,0 3.2 Styres kommunen av tydelige politiske mål? 19,3 25,0 3.3 Hvordan rapporterer administrasjonen til politisk nivå og har politikerne muligheter til å føre tilsyn med administrasjonen? 14,9 25,0 3.4 Hvordan er delegasjonen og ansvarsfordelingen mellom politisk nivå og administrasjonen? 18,0 20,0 3.5 Hvordan fremmes en gjensidig forståelse av oppgaver, roller og spilleregler mellom politikere og administrasjon? 9,1 15,0 KOMMUNEKOMPASSET 2015 POENG 2015 POENG 2013 Kommunen som samfunnsutvikler 69/100 67/100 SUM MAX 8 Kommunen som samfunnsbygger 69 100 8.1 Har kommunen en helhetlig plan / strategi for samfunnsutvikling? 15,0 15,0 8.2 Hvordan samhandler kommunen med private krefter for å utvikle lokalsamfunnet? 11,7 20,0 8.3 Hvordan samarbeider kommunen med kulturlivet? 17,2 20,0 8.4 Hvilken rolle har kommunen i utviklingen av næringslivet? 7,9 15,0 8.5 Hvordan jobber kommunen med internasjonale kontakter? 2,4 10,0 8.6 Hvordan jobber kommunen med bærekraftig utvikling? 15,2 20,0 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 11 Sentraladministrasjon RÅDMANN EINAR VIK ARSET ASSISTERANDE RÅDMANN VERNER LARSEN Sentraladministrasjonen består av rådmannen sine stabsfunksjonar: Økonomi, Personal, IT og Kommunikasjon. Einingane er støttefunksjonar for kommunalsjefar og leiarane i kommunen, og har kontrollerfunksjon opp mot rutinar og regelverk sentralt og lokalt. Overordna ansvar for strategiutvikling, kommunalt planarbeid og tettstadsutvikling er og lagt til eininga. Teneste og utviklingsmål }} Strategisk fokus på kvalitetsutvikling og tenesteinnovasjon }} Vere gode på målstyring og omdømmebygging og avviksrapportering }} Utvikle og drifte felles system for internkontroll, risikohandtering }} Kompetanseheving på regelverk, rutinar og programvare innan våre fagområde. R2014 B2015 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 35 189 071 49 523 721 52 177 049 51 142 249 50 211 849 50 161 849 Sum inntekter -5 419 903 -4 332 395 -3 793 909 -3 823 909 -3 793 909 -3 793 909 29 769 168 45 191 326 48 383 140 47 318 340 46 417 940 46 367 940 Sum RESULTAT MÅL MÅL 2014 2015 2016 Avvik mot budsjett 3,66 mill. kr 0 kr 0 kr Total score frå kommunekompasset 433 av 800 500 520 av 800 Kommunekompasset: score på resultatfokus og effektivitet 50 av 100 60 60 av 100 Kommunekompasset: score på tilgjengelegheit, innbyggjar- og brukarorientering 42 av 100 80 85 Omfang elektronisk tilgjengelege skjema ------ Andel tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 17 av 19 100 % 100 % Svarprosent medarbeidarundersøking Ulstein kommune 79 % 100 % 100 % Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,9 av 6 5,5 5,5 av 6 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,2 av 6 5,5 5,5 av 6 Sjukefråvær 3,29 % 2% 2% Tal på gjennomførte brukarundersøkingar pr. år 12 15 15 Nye overordna innovasjonsprosjekt 3* 3 3 20 % reduksjon 5% reduksjon SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR ØKONOMI BRUKAR Det skal vere god tenestekvalitet i alle ledd Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø ORG. Vi har fokus på internkontroll 12 Konsulentkostnadar knytt til økonomi- og lønnssystem Tal på gjennomførte etatsvise ROS-analyser 1 av 4 4 av 4 4 av 4 Tal på restansar i ePhorte eldre enn fire månadar 60 0 0 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 AKTIVERTE TILTAK SSIKT auka overføring Statleggjering av skatteoppkrevjaren 718 436 718 436 718 436 718 436 -1 050 000 -2 100 000 -2 100 000 -2 100 000 IKT i skulen Lærlingar - auka inntak 450 000 450 000 450 000 450 000 1 800 000 1 500 000 1 200 000 1 200 000 0 180 000 0 0 35 000 35 000 35 000 35 000 Kompetansetiltak vald og truslar Mission possible MOT 200 000 200 000 200 000 200 000 Diverse innsparing felles/sentraladm -163 000 -195 000 -195 000 -195 000 Innsparing skrivarar Innsparing EDB Lønnsvekst Ulstein Sokn Auke avsett pott lønnsforhandling Auka husleigeoverføring UEKF Sentraladministrasjon 0 -12 800 -33 200 -83 200 -150 000 -150 000 -150 000 -150 000 10 000 10 000 10 000 10 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 500 000 100 000 100 000 100 000 3 350 436 1 735 636 1 235 236 1 185 236 KOMMUNEKOMPASSET 2015 POENG 2015 Tilgjengelighet, innbygger- og brukerorientering POENG 2013 42/100 33/100 SUM MAX 2 Tilgjengelighet og brukerorientering 42 100 2.1 Fins det en helhetlig strategi for brukerorientering i kommunen? 7,5 15,0 2.2 Hvordan jobber kommunen med tilgjengelighet og service? 3,1 25,0 2.3 Hvordan informerer kommunen om service og tjenester? 7,1 15,0 2.4 Hvordan jobber kommunen med fritt brukervalg og brukerens muligheter til å påvirke kommunens tjenestetilbud? 7,3 15,0 2.5 Hvordan jobber kommunen med brukerundersøkelser? 10,7 15,0 2.6 Hvordan jobber kommunen med forventningsavklaringer på tilbudt tjenestenivå og for tilbakemeldinger / klager fra brukerne? 6,0 15,0 KOMMUNEKOMPASSET 2015 POENG 2015 Lederskap, ansvar og delegasjon 54/100 POENG 2013 58/100 SUM MAX 4 Lederskap, ansvar og delegasjon 54 100 4.1 Fins det en helhetlig strategi for lederskap, ansvar og delegasjon i kommunen? 7,5 15,0 4.2 Hvilket ansvar har enhetene for budsjett, personell og organisasjon? 3,0 10,0 4.3 Hvordan beskrives organiseringen av og ansvaret for samarbeid på tvers av sektorer? 8,8 20,0 4.4 Hvordan tydeliggjøres ledernes personlige ansvar i organisasjonen? 8,4 15,0 4.5 Hvordan utøver toppledelsen sitt ansvar overfor enheten? 19,2 20,0 4.6 Hvordan jobber kommunen med lederutvikling? 7,2 20,0 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 13 Helse og omsorg KOMMUNALSJEF MARIT BOTNEN Helse og omsorg omfattar legetenesta, helsestasjon, Nav Ulstein, heimetenester, institusjon og dagsenter. Ansvaret og oppgåvene til kommunane har vorte endra som resultat av Samhandlingsreforma, og vi har no overordna ansvar for førebygging og behandling av alle helseproblem hos innbyggarane. Helse- og omsorgsetaten er ein sentral aktør i overordna planarbeid.Kommunane har ansvar for å redusere andelen av unødvendige innleggingar i sjukehus og for raskt mottak av ferdigbehandla pasientar. I Ulstein har vi styrka både kompetanse og kapasitet og gir nødvendig behandling/etterbehandling etter sjukehusinnlegging. Gjennom tiltaket øyeblikkeleg hjelp/døgnopphald tek vi også mot pasientar som treng medisinsk bistand, men som ikkje treng innlegging i sjukehus. Vi er à jour både når det gjeld mottak av ferdigbehandla pasientar og på iverksetting av tiltak for reduksjon av innleggingar i sjukehus. Som følgje av nye oppgåver og framleis auke i talet på brukarar, er presset stort på sjukeheimen og heimetenestene. Det same gjeld legetenesta, helsestasjonen og Nav. Etaten har fokus på kompetanseutvikling og på førebyggande tiltak retta mot arbeidsmiljø/sjukefråvær. I dagleg drift og ved utvikling av nye tiltak legg vi vekt på nytenking og innovasjon. I 2014 vart tilbodet på demensavdelinga omorganisert og styrka. Vi er no i ferd med å legge til rette eit nytt dagtilbod til demente på Alvehaugen. Det er framleis behov for styrka bemanning både på buavdelinga og i dagtilbodet. Arbeidet med dei nye omsorgsbustadane i Holsekerdalen og Sjøsida er fullført, og brukarar har flytta inn i samsvar med plan. Teneste og utviklingsmål }} Styrka brukarorientering særleg i arbeid med unge brukarar, rusproblem og psykiske helseproblem. }} Styrke satsinga på innovasjon når det gjeld organisering av tenestene og tiltak retta mot brukarane. }} Styrke demensomsorga. }} Styrka arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær. }} Styrke leiarane sin kompetanse i leiing, forvaltning og helserett. }} Styrke førebyggande arbeid MÅL MÅL 2015 2016 Avvik mot budsjett -4,27 mill. kr 0 kr 0 kr Eit trygt og godt tenestetilbod Score frå brukarundersøking: heilheitsvurdering 5,1 5 av 6 Vi legg til rette for brei deltaking og brukarmedverknad Tal på opne møte der innbyggarane får presentert resultat frå brukarundersøkingar ---- 1 1 Integrering og deltaking for brukarar med rusproblem Tal på brukarar med rusproblem som deltek i arbeidsretta tiltak etter behandling 5 Alle Alle Fokus på psykisk helsearbeid blant ungdom Andel ungdom med «lettare psykiske plager» frå Ungdata-statistikk Ungdomsskule: 33% Vidaregåande: 40 % Under 20 % Under 20 % Førebyggande helsearbeid Tal på pågåande prosjekt med førebygging som målsetjing 3 3 3 Tal på demente som får hjelp i eigen heim/institusjon Ikkje målt Tal på deltakarar ved demenskurs for pårørande 10 10 Tal på tilsette som deltek i relevant vidareutdanning 0 2 Talet på kursdeltakarar innan forvaltningskompetanse, særleg helserett 20 Nye 20 Nye 20 Sjukefråvær 11,41 % <7% <7% Score frå medarbeidarundersøkinga: gjennomsnittsscore 4,1 – 5,1 5 av 6 Tildelte prosjektmidlar pr. år innan helse- og omsorg 4,72 mill. kr 5 mill. kr ØKONOMI Tidleg oppdaging av demens og fungerande tiltak for demente og deira pårørande Styrka kompetanseutvikling Saman skapar vi eit betre arbeidsmiljø Offensiv satsing på tenesteinnovasjon 14 }} Gjere velferdsteknologiske løysingar tilgjengeleg for flest mogleg av brukarane. 2014 MÅLEINDIKATOR ORG. }} Kvardagsrehabilitering skal vere ein integrert del av tenestene. RESULTAT SATSINGSOMRÅDE BRUKAR med særleg fokus på tidleg innsats for barn og unge. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 5 mill. kr R2014 B2015 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 201 633 264 183 951 399 197 344 146 195 437 146 195 437 146 195 437 146 Sum inntekter -51 823 148 -42 770 267 -51 068 877 -51 068 877 -51 068 877 -51 068 877 149 810 116 141 181 132 146 275 269 144 368 269 144 368 269 144 368 269 Sum AKTIVERTE TILTAK Auka øk. sosialhjelp pga flyktningauke 1 300 000 1 300 000 1 300 000 300 000 100 000 100 000 100 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 375 000 Auka økonomisk sosialhjelp Variable tillegg omsorg Kreftsjukepleiar fast stilling 1 300 000 375 000 375 000 375 000 Arena for læring og velferdsteknologi 75 000 75 000 75 000 75 000 Styrka avlastning i og utanfor heimen 800 000 800 000 800 000 800 000 Auka kostnad krisesenter 100 000 100 000 100 000 100 000 0 0 0 0 500 000 500 000 500 000 500 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 -800 000 -800 000 -800 000 -800 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 Innsparing stilling heimetenesta -500 000 -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 Innsparing stilling HI-fløy Alvehaugen -487 500 -975 000 -975 000 -975 000 Innsparing stillingar sone 2, omsorgsbustader -637 500 -1 275 000 -1 275 000 -1 275 000 3 595 000 1 770 000 1 770 000 1 770 000 60% helsesøsterstilling asyl, vidareføring av ny heimel Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Augeblikkeleg døgnopphald (lagt inn i rammetilskotet) Innsparing lærlingar, sjå sentraladministrasjon Innsparing reinhaldsutgifter Helse og omsorg Fordeling av nettoutgifter i % 100,0 Generelt er det økonomisk fornuftig å begrense bruken av institusjonsplassar. Slike plassar er dyre og ein kan få betre og billegare tenester gjennom meir bruk av heimebasert omsorg. 90,0 80,0 70,0 8,5 6,8 30,8 37,1 60,6 56,1 Ulstein Volda 9,4 4,5 7,0 5,2 14,9 44,7 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 75,7 88,6 50,1 10,0 0,0 Sula Giske Gj.sn land uten Oslo Andel netto driftsutgifter til aktivisering 8,5 6,8 9,4 4,5 5,2 Andel netto driftsutgifter, institusjoner 30,8 37,1 14,9 7,0 44,7 Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester 60,6 56,1 75,7 88,6 50,1 35,0 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, Fordeling innbyggere 80 + år i % hjemmetjenesten og aktivisering viser at Ulstein hadde: 30,0 Alle kommunane i utvalet satsar på bustadar med heildøgnsbemanning, men Ulstein og Volda har framleis ein relativt høg andel av innbyggarar over 80 år i institusjon. Nest høyest andel 25,0i utvalget mht til aktivisering – 8,5 % Nest høyest i utvalget til institusjonstjenesten – 30,8 % 20,0 til hjemmetjenesten – 60,6 % Nest lavest i utvalget 15,0 Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man 10,0 både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg, forutsatt at man ikke overstiger et gitt timetall pr bruker i 5,0 hjemmetjenesten. 0,0 Ulstein av heldøgns Volda tilbud om Sulaomsorgsplasser Giske i Det neste vi ser på er derfor omfanget Gj.sn land uten Oslo og heldøgnsbemannede Borinstitusjon i institusjon 9,9boliger: 12,5 2,5 1,8 13,4 Bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud 16,1 10,9 20,2 3,9 11,5 Som vi ser av diagrammet over, har alle kommunene i utvalget satset på boliger med ULSTEIN K O M M Umens N E - Ulstein B u d s jog e tVolda t o g fortsatt Ø k o n også o m i phar lan 0 1 6 - 2høy 019 heldøgns bemanning, en 2relativt andel15 innbyggere over 80 år i institusjon. Oppvekst- og kulturetaten KOMMUNALSJEF GRY NORDAL Oppvekstetaten femnar om tenesteområda barnehage, grunnskule, PPT, vaksenopplæring, flyktningtenesta og norsk for framandspråklege. Ulstein kommune eig og driv ein barnehage og fem grunnskular. Kommunen har i tillegg ansvar for tilsyn og rettleiing av sju ikkje-offentlege barnehagar. Kultur og Idrett vart oppretta som eige område frå august 2014. I denne avdelinga finn vi kulturadministrasjonen, Ulstein kulturskule, Ulstein bibliotek, Sjøborg kulturhus og kino, drift av idrettsanlegg, Ungdomsklubben Bell og Frivilligsentralen. Eininga er også koordinator for ungdomsrådet. Teneste og utviklingsmål }} Sikre gode læringsmiljø som grunnlag for born si faglege og personlege utvikling. }} I samarbeid med heimane arbeidar skulane kontinuerleg for gode skulemiljø som fremmar trivsel, meistring og mangfald, for gode faglege resultat og gir elevane høve til sosial og kulturell utvikling. }} Sikre barnehageplass til alle som ønskjer det. }} Utvikle eit forpliktande og nært samarbeid mellom skulane og arbeidslivet i kommunen, med sikte på auka kunnskap, kompetanse og rekruttering. }} Kulturkontoret skal ha fokus på born og unge, og legge til rette for positive opplevingar og deltaking innan ulike arenaer/ aktivitetar i kommunen. }} Endring frå individretta til systemretta arbeid og fokus, og redusert timetal til spesialundervisning. }} Kulturkontoret skal legge til rette for og samarbeide med kulturlivet i kommunen. R2014 B2015 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 260 631 241 233 840 687 255 935 482 264 412 732 264 412 732 264 412 732 Sum inntekter -45 634 754 -32 487 281 -38 003 290 -42 110 790 -42 110 790 -42 160 790 214 996 486 201 353 406 217 932 192 222 301 942 222 301 942 222 251 942 Sum AKTIVERTE TILTAK IKT i skulen 130 000 100 000 100 000 Oppvekstadministrativt system 250 000 250 000 250 000 250 000 Kompetansetiltak - oppvekst 330 000 280 000 280 000 280 000 -700 000 -700 000 -700 000 -700 000 0 0 0 0 Omorganisering SFO alt 2 -375 000 -900 000 -900 000 -900 000 Omorganisering flyktningteneste Opplæring einslege mindreårige asylsøkjarar, vidareført 100 000 Innsparingstiltak Haddal skule -160 000 -160 000 -160 000 -160 000 Innsparingstiltak Hasund skule -166 667 -400 000 -400 000 -400 000 Innsparingstiltak PPT -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 -89 583 -215 000 -215 000 -215 000 -230 000 -230 000 -230 000 -230 000 Innsparingstiltak Ungdomsskulen -333 333 -800 000 -800 000 -800 000 Innsparing barneskulen -291 667 -700 000 -700 000 -700 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 Innsparingstiltak Sundgotmarka Innsparingstiltak Ulstein skule Auka øk. sosialhjelp pga flyktningauke -290 000 -290 000 -290 000 -290 000 Auka ref. krav dirigenttenester Innsparing kulturavdelinga -50 000 -100 000 -100 000 -150 000 Lønnsbudsjettendring 250 000 250 000 250 000 250 000 Tiltakspakke vedlikehald skulebygg 804 000 0 0 0 -2 322 250 -5 015 000 -5 015 000 -5 065 000 Oppvekst og kultur 16 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -8,05 mill. kr 0 kr 0 kr Tal på gjennomførte tiltak nedfelt i kommunal IKT-plan for skulane i Ulstein 4 5 5 Resultat på nasjonale prøver, 5. klasse Lesing: 49 Rekning: 54 Engelsk: 53 Minimum 50 Minimum 50 Resultat på nasjonale prøver, 8. klasse Lesing: 49 Rekning: 51 Engelsk: 50 Minimum 50 Minimum 50 Grunnskulepoeng 40,3 (landsgj. snitt 40,4) Minimum landsgjennomsnitt Minimum landsgjennomsnitt Score frå elevundersøkinga: trivst i skulen (1 – 5, 5 er best) 7.kl: 4,7 av 5 10.kl: 4,1 av 5 7.kl: min. 4,8 10.kl: min. 4,8 4,8 begge trinn Score frå elevundersøkinga, mobbefri skule (1 – 5, 1 er best) 7. trinn: 1,1 10. trinn: 1,3 1,1 1,1 begge trinn Eit godt og variert barnehagetilbod, med full dekning Tal på dispensasjonar i høve pedagogisk personale 0 0 0 Barnehagedekning i % 102 % Minimum 100 % Minimum 100% PPT er nær brukaren og einingane Tal på brukarar som har stått på venteliste meir enn to veker 20 0 0 Ei kulturrik kommune Score frå innbyggarundersøkinga, kulturspørsmål Andel skjema tilgjengelege på nett 12/12 100 % 100% Andel skjema som kan innsendast elektronisk 11/12 100 % 100% Tal på godkjende søknadar pr. år 10 5 Score frå medarbeidarundersøkinga, gjennomsnitt Kultur: 5 Oppvekst: 4,8 5 av 6 5 av 6 Sjukefråvær i % 7,39 % Maks 5 % Maks 5% 5 Minimum 1 tiltak på alle einingane. Offentleg satsing på IT i skulen Vi er ein ambisiøs og målretta skuleeigar BRUKAR Meistring og mangfald i skulen Ein forenkla kvardag for våre brukarar Offensiv søknad på spelemidlar ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Nyskaping Tal på igangsette nyskapingstiltak Her sertilviskule at netto driftsutgifter innbygger 6-15 år ilandsgjennomsnittet Ulstein har variert lit i Iforhold til Netto driftsutgifter pr. innbyggar 6-15 år ipr Ulstein låg 2,8 mill. under i 2011. 2014 brukar kommunenkostnadene 5,4 mill. meir enn forlandsgjennomsnittet. landet i perioden 2007 – 2014. I 2011 brukte man 2,8 millioner mindre enn landsgjennomsnittet på skole. I 2014 bruker man 5,4 millioner mer. Dette U L S millioner T E I N K O Mpå M Ufire N E år.. - Budsjett er en produktivitetsforverring på 8,2 og Økonomiplan 2016-2019 17 Teknisk etat KOMMUNALSJEF ARNE RUNAR VIK Teknisk etat har ansvar for fagfelta: • Vatn, avløp, veg, hamn og utbygging innanfor desse områda • Byggesakshandsaming, kart- og oppmålingstenester, planlegging, sal av bustad- og industritomter og forvaltning av Husbankens låne- og tilskotsordningar • Brannvesen, feietenesta og generell kommunal beredskap Etaten er organisert i tre avdelingar: plan- og bygningsavdeling, drifts- og anleggsavdeling (inkl. vatn, avløp veg og hamn) og brann/feiing. Teneste og utviklingsmål }} Levere tenester av god kvalitet og gi god service til innbyggarane, næringslivet, andre kommunale einingar og overordna mynde innanfor etaten sitt ansvarsområde. Inkludert i dette er å nytte digitale verktøy optimalt. }} Arbeide for auke i busetnad og næringsutvikling gjennom tilrettelegging av areal og utbygging av infrastruktur. }} Det skal vere trygt å ferdast for alle trafikantar. Utbygging av gang- og sykkelvegar har prioritet. }} Folkehelseperspektivet står sentralt i all planlegging. Fysisk tilrettelegging for uteaktivitet er viktig for bulyst og friluftsliv. handtere avløpsvatn i samsvar med alle relevante krav. }} Ha god beredskap mot uønska hendingar. }} Kompetanse – halde fokus på kompetanseutvikling i eigen organisasjon. }} Planverket skal haldast oppdatert. }} Kommunen skal sikre god og trygg vassforsyning til alle, og R2014 B2015 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 52 519 374 45 635 469 43 717 912 43 667 912 43 287 912 43 287 912 Sum inntekter -31 226 917 -30 601 087 -30 098 797 -30 098 797 -30 098 797 -30 098 797 21 292 457 15 034 382 13 619 115 13 569 115 13 189 115 13 189 115 Sum AKTIVERTE TILTAK 180 000 130 000 -250 000 -250 000 -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 150 000 150 000 150 000 150 000 80 000 80 000 0 0 Kommuneplanarbeid 500 000 450 000 0 0 Innsparing teknisk etat -350 000 -350 000 -200 000 -200 000 0 0 0 0 180 000 130 000 -250 000 -250 000 Reduksjon vegvedlikehald Vedlikehald fontener og grøntanlegg Laserkartlegging av kyststripa Opprydding sjølvkost Teknisk etat 18 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Teknisk etat SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 1,45 mill. kr 0 kr 0 kr Økonomiske overskridingar i høve til totalramme for vatn og avløp Innanfor ramme Ingen overskridingar Ingen overskridingar Tal på utbyggingsprosjekt (veg, bustadfelt m.m) med overskriding 4/8 (50%) 0% 0% Tal på krinsar med byggeklare tomter 6 av 7 6 av 7 7 av 7 Regulert og byggeklart areal tilgjengeleg for konsentrert utbygging i Ulsteinvik/Skeide 25 daa 15 daa 15 daa Regulert næringsareal klart for utbygging 65 daa 60 daa Totalt antal km turstiar og løyper tilrettelagt for sommarbruk pr. år 0,0 km nye av 11 km totalt 5,5 km nye 1 km Tal på opparbeidde leikeareal i bustadområde (frå idrettsanlegg.no) 850 m2 - - Gjennomføre årlege ryddeaksjonar og medverke til strandryddedag (skular, grendalag og grunneigarar) Gjennomført Gjennomført Gj.føre Brukarundersøkinga: snittscore på VA 5,0/4,9 - 5,5 Brukarundersøkinga: snittscore på byggesak 4,7 - 4,8 Tal på omgjorde vedtak frå fylkesmannen i høve til totale klagesaker 0 av 4 100% 100% Tal på registrerte og lukka avvik i Risk Manager 2/2 Prosentvis andel av veglys utskifta frå halogen til led Søknad sendt Enova haust 2014 0 % (ikkje løyvd midlar) Avheng av løyving Tal på etablerte ladestasjonar for el-bilar i sentrum i økonomiplanperioden 0 0 4 Andel av skjema mottekne elektronisk (stikkprøvekontroll 30 skjema byggesak) 13 av 30 (45%) 60 % 60 % Tal på nye/reviderte rutinar for arkivsystem med tilknyting til ePhorte pr. år 5 5 5 Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar 70 % 100 % 100 % Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,7 - 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 4,5 - 5,0 Tal på arbeidsulykker i arbeidstida (dvs. hendingar som fører til fråvær frå arbeid) 0 0 0 Arbeidsnærvær i % 1,99 % (fråvær) 98 % 98 % God økonomisk styring Betre prosjektstyring Tilrettelegging for bustadbygging Tilgjengeleg næringsareal Folkehelsetiltak BRUKAR Du får gode tenester ved teknisk etat God og profesjonell forvaltning Ulstein er ein miljøbevisst kommune Ta i bruk ny teknologi i tenestene ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 19 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Økonomiske oversikter Skjema 1A Driftsbudsjettet Skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelt på etatar Rammetilskot Berekning av utgiftsbehov Skjema 2A Investeringsbudsjettet Skjema 2B Investeringsbudsjettet Vidareførte tiltak frå økonomiplan 2015 - 2018 perioden 2003 til 2014. I denne perioden har kommunen nesten doblet gjeldsgraden sin fra et nivå som allerede lå godt over landsgjennomsnittet. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige I tabellane er det nytta konserntal. Tabellen med dei økonomiske indikatorane viser dei viktigaste nøkkeltala når det gjeld gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger kommunane sin økonomiske situasjon. Netto driftsresultat blir sett på som den viktigaste enkeltståande indikatoren for korleis ikke å være en entydig sammenheng, den enkelte kommunes og den økonomiske situasjonen i ein kommune er.daNetto driftsresultat er detrentekommunane har att av inntekt etter at alle driftsavdragsutgifter avhenger hvilke investeringer har vært Den nye tilrådinga er at netto og finansutgiftene er betalt. Frå ogavmed 2014 er det kome(avskrivningstid) ny tilråding forpengene netto driftsresultat. driftsresultat utgjere 1,75 brutto driftsinntekter forlovlige at kommunen skalikke. ta formuen sin i vare. bruktskal til, rentevilkår ogprosent hvorvidtavman legger seg på minste avdrag eller I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Ulstein Volda Sula Giske Gj.sn land uten Oslo Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 187,8 89,9 100,9 164,7 79,3 Netto lånegjeld pr innbygger 130 488 75 108 63 611 109 226 58 160 I diagrammet over utgjør netto lånegjeld for Ulstein sin del 187,8 % av brutto 0 Ulstein kommune har som kjent hatt ein ekspansiv investeringspolitikk siste ti åra. Det er ein målsetnad at kommunen framover i driftsinntekter, noe som er nest høyest i utvalget. Med høy gjeldsgrad betyr det at snitt ikkje investerer meir enn summen av våre årlege finanskostnadar. Med landets høgste gjeldsgrad pr. innbyggar ligg det i dagen man må bruke en større andel av driftsinntektene til å betjene renter og avdrag slik at at nye store løft bør vente. det blir mindre igjen til tjenesteproduksjon. Isolert sett har Ulstein landets nest høyeste gjeldsgrad. Skjema 1A Driftsbudsjettet Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 SKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET Rekneskap År 2014 Bud År 2015 Bud År 2016 Bud År 2017 Bud År 2018 Bud År 2019 Skatt på inntekt og formue -242 269 387 -224 738 000 -229 791 000 -229 791 000 -229 791 000 -229 791 000 Ordinært rammetilskot -161 258 771 -188 432 000 -195 350 000 -195 350 000 -195 350 000 -195 350 000 -8 000 000 -14 000 000 -14 000 000 -14 000 000 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på eigedom Andre direkte eller idirekte skattar -29 873 -27 000 -27 000 -27 000 -27 000 -27 000 -22 305 462 -17 149 295 -24 593 730 -22 593 730 -22 593 730 -22 593 730 -425 863 494 -430 346 295 -457 761 730 -461 761 730 -461 761 730 -461 761 730 Renteinntekter og utbytte -6 124 314 -4 637 000 -4 637 000 -4 637 000 -4 637 000 -4 637 000 Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter 12 081 101 18 758 934 12 682 644 12 741 926 12 759 877 12 764 877 Avdrag på lån 12 281 405 10 548 965 13 907 322 14 020 764 14 069 098 14 094 098 18 238 192 24 670 899 21 952 966 22 125 690 22 191 975 22 221 975 Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Til dekning av tidlegare års regnskapsmessige meirforbruk Til ubundne avsetningar 17 189 207 6 287 430 1 769 272 4 398 598 6 062 713 5 882 713 Til bundne avsetningar 2 465 377 1 036 500 8 661 500 8 661 500 8 661 500 8 661 500 Bruk av tidlegare års regnskapsmessige mindreforbruk -14 588 467 -1 131 834 -1 131 834 -1 131 834 -1 131 834 5 296 630 9 298 938 11 928 264 13 592 379 13 412 379 -401 456 101 -400 378 766 -426 509 826 -427 707 776 -425 977 376 -426 127 376 Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) 401 456 101 400 378 763 426 509 826 427 707 776 425 977 376 426 127 376 Meirforbruk/mindreforbruk = 0 0 -3 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar -2 027 300 -1 413 916 3 652 202 FORDELING Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift 22 2 517 000 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelt på etatar Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 SKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ ETATAR Rekneskap 2014 Budsjett År 2015 Budsjett År 2016 Budsjett År 2017 Budsjett År 2018 Budsjett År 2019 Sum utgifter 3 857 891 4 351 392 3 782 984 4 032 984 3 782 984 4 032 984 Sum inntekter -199 882 -58 625 -133 625 -133 625 -133 625 -133 625 Folkevalde 3 658 009 4 292 767 3 649 359 3 899 359 3 649 359 3 899 359 Sum utgifter 35 189 071 49 523 721 52 177 049 51 142 249 50 211 849 50 161 849 Sum inntekter -5 419 903 -4 332 395 -3 793 909 -3 823 909 -3 793 909 -3 793 909 29 769 168 45 191 326 48 383 140 47 318 340 46 417 940 46 367 940 Sum utgifter 260 631 241 233 840 687 255 935 482 264 412 732 264 412 732 264 412 732 Sum inntekter -45 634 754 -32 487 281 -38 003 290 -42 110 790 -42 110 790 -42 160 790 Oppvekst og kultur 214 996 486 201 353 406 217 932 192 222 301 942 222 301 942 222 251 942 Sum utgifter 52 519 374 45 635 469 43 717 912 43 667 912 43 287 912 43 287 912 Sum inntekter -31 226 917 -30 601 087 -30 098 797 -30 098 797 -30 098 797 -30 098 797 Teknisk etat 21 292 457 15 034 382 13 619 115 13 569 115 13 189 115 13 189 115 Sum utgifter 201 633 264 183 951 399 197 344 146 195 437 146 195 437 146 195 437 146 Sum inntekter -51 823 148 -42 770 267 -51 068 877 -51 068 877 -51 068 877 -51 068 877 Helse og omsorg 149 810 116 141 181 132 146 275 269 144 368 269 144 368 269 144 368 269 Sum utgifter -2 163 690 -1 949 250 -549 250 -549 250 -549 250 -549 250 Sum inntekter -15 906 446 -4 725 000 -2 800 000 -3 200 000 -3 400 000 -3 400 000 -18 070 135 -6 674 250 -3 349 250 -3 749 250 -3 949 250 -3 949 250 401 456 101 400 378 763 426 509 826 427 707 776 425 977 376 426 127 376 Sentraladm., kyrkje m.m. Fin. transaksjonar Sum fordelt til drift ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 23 Rammetilskot Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 Frie inntekter, finanspostar mm Inndeling av kommentarane her samsvarer med taldelen i budsjettet. Budsjettet er utarbeidd i faste prisar. Der ligg ingen korreksjon for prisauke eller lønnsauke på utgiftssida, og det er ikkje lagt inn kompensasjon for prisstigning på inntektssida. Rammetilskot Grunnlaget for utrekning av rammetilskot er folketalet pr 1. juli 2015. Etter KS sin prognosemodell for anslag på rammetilskot og skatt ut frå statsbudsjettet er tala for Ulstein kommune slik dei er vist i tabellen under i kolonne 2016, modell 1. Dette er basert på historiske tal for skatteinngang og rådmannen har valt å legge til grunn reduserte tal for skatteinntekt ut frå situasjonen innanfor den maritime næringa. I budsjettframlegget er det lagt inn ein reduksjon i skatteinntekt frå 118,6 % til 100 % av landsgjennomsnittet (modell 2 i tabellen under). Sjå også eige notat om vurderingar kring skatteanslaget som vedlegg til saksutgreiinga. Grunnlaget for utrekning av gjennomsnittleg skatteinntekt pr innbyggar er folketalet pr. 1.7. 2015. 2015 Revidert Skatt 229 330 000 Inntektsutjamning 2016 Modell 1 (118,6%) 2016 2016 Modell 2 (100%) Modell 3 (90%) 275 872 000 223 595 000 -29 170 000 -3 804 000 210 235 000 10 212 000 246 702 000 229 791 000 220 447 000 Netto skatteinntekt 229 330 000 Rammetilskot 188 432 000 194 064 000 194 064 000 194 064 000 Skatt pluss rammetilskot 417 762 000 440 766 000 432 855 000 414 511 000 Innanfor rammetilskotet vert det i tillegg fordelt ei øyremerka løyving til tiltakspakke for vedlikehald og rehabilitering av skular og omsorgsbygg. Ulstein kommune får 0,804 mill. kr. Desse midlane vert overført til UEKF. I føresetnadane for rammetilskotet ligg det inne ei overføring av ansvaret for skatteinnkrevjing frå kommunane til staten med verknad frå juni/juli 2016. Dette er lagt inn i rådmannen sitt framlegg. Dersom omlegginga ikkje vert vedteken i Stortinget må auken i rammetilskotet som då kjem nyttast til å ta bort tiltaket «Statleggjering av skatteoppkrevjaren». Innbyggartilskot Tilskot pr innbyggar i 2015 er kr 22 668 før omfordeling. Innbyggartalet som er lagt til grunn er 8 292 pr 1.7. 2015. 24 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Berekning av utgiftsbehov Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 Utgiftsutjamning (justering ut frå kor kostnadskrevjande drift av ein kommune er) Denne delen av rammetilskotet vert rekna ut frå variablar som går på alderssamansetning, nokre sosiale kriterier, talet på psykiske utviklingshemma, reisetid til sentrum m.m. Ulstein kommune sin andel i det enkelte kriteriet vert vekta opp mot landsgjennomsnittet. Ligg vi over snittet får vi tillegg, ligg vi under gjennomsnittet får vi trekk. I 2016 ligg kostnadsindeksen på 0,99817, i 2015 låg den på 1,00174. Det som dreg opp for Ulstein i 2016 er aldersgruppa 6-15 år, innvandrar 6 til 15 og PU over 16. På dei andre kriteria ligg vi under snittet og samla sett ligg vi på litt under gjennomsnittet med omsyn til kostnadsnøkkel. BEREKNING AV UTGIFTSBEHOV - TILLEGG/TREKK I KRONER FOR ÅR 2016 (Prisnivå år 2016) (Utgiftsutjevnende tilskudd) HELE LANDET Vekt ULSTEIN Antall Utgiftsbehovsindeks Antall Bruk av folketall 1.7.2015 Pst. utslag Tillegg/fradrag i utgiftsutj Kr pr innb 1000 kr 0-1 år 0,0055 119 434 187 0,97426 0,97426 -7 -57 2-5 år 0,1268 252 867 406 0,99907 0,99907 -6 -47 6-15 år 0,2880 624 443 1 188 1,18382 1,18382 2 546 21 235 16-22 år 0,0210 463 560 770 1,03358 1,03358 34 283 23-66 år 0,0938 2 994 310 4 758 0,98876 0,98876 -51 -423 67-79 år 0,0453 514 829 734 0,88714 0,88714 -246 -2 051 80-89 år 0,0693 176 493 241 0,84967 0,84967 -501 -4 179 over 90 år 0,0464 43 584 56 0,79951 0,79951 -447 -3 732 Basistillegg 0,0226 428 1 1,45384 1,45384 493 4 114 Sone 0,0132 20 423 994 22 294 0,67923 0,67923 -204 -1 698 Nabo 0,0132 9 255 496 13 755 0,92473 0,92473 -48 -399 Landbrukskriterium 0,0029 1 0 0,51826 0,51826 -67 -560 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0083 43 501 99 1,41611 1,41611 166 1 385 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 43 136 31 0,44718 0,44718 -24 -200 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0047 137 550 132 0,59714 0,59714 -91 -760 Dødlighet 0,0460 31 327 44 0,87397 0,87397 -279 -2 326 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0115 130 341 191 0,91183 0,91183 -49 -407 Lavinntekt 0,0062 240 864 296 0,76468 0,76468 -70 -585 Uføre 18-49 år 0,0046 87 649 97 0,68863 0,68863 -69 -575 Opphopningsindeks 0,0139 208 0 0,31505 0,31505 -458 -3 819 Urbanitetskriterium 0,0177 44 631 326 50 395 0,70261 0,70261 -253 -2 111 PU over 16 år 0,0461 18 564 33 1,10612 1,10612 235 1 962 Ikke-gifte 67 år og over 0,0437 328 412 389 0,73704 0,73704 -553 -4 609 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 39 202 61 0,96553 0,96553 -49 -409 Innbyggere med høyere utdanning 0,0188 1 241 076 1 791 0,89796 0,89796 -92 -796 1 Kostnadsindeks 1,0000 0,99817 0,99817 -88 -735 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr -735 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 1 185 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 450 GJENNOMSNITTLIG BEREGNET UTGIFTSBEHOV I KR PR INNBYGGER: 48 097 Kostnadsnøklane i oversikta over er under vurdering og det er sagt i kommuneproposisjonen at nye nøklar skal ligge føre neste år med verknad frå 2017. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 25 Berekning av utgiftsbehov, forts. Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 Skjønstilskot Ein del av rammetilskotet til kommunane vert fordelt etter skjøn. Fordelinga etter skjøn må sjåast i samanheng med fordeling etter objektive kriterier i den faste delen av inntektssystemet. Det er Møre og Romsdal fylke som fordeler skjønet. Ulstein kommune får tildelt 1,7 mill. kr. Veksttilskot Veksttilskotet vert gitt til kommunar som har ekstraordinær høg vekst over ein treårsperiode. I 2016 får Ulstein kommune 2,052 mill. kr som veksttilskot gjennom rammetilskotet. I økonomiplanen for 2015 til 2018 vart det lagt inn 4,5 mill. kr årleg i veksttilskot for 2016, 2017 og 2018. Dette er justert for 2016 og teke ut for resten av økonomiplanperioden i rådmannen sitt framlegg. Skatt I KS sin modell for skatt og rammetilskot er det lagt til grunn historiske tal for nivået på innbetalt skatt. Anslaget for Ulstein kommune for 2016 er 118,6 % av landsgjennomsnittet. Vi legg til grunn at kommunen si skatteinntekt i 2016 vert om lag som i 2015, ut frå situasjonen i næringslivet. Rådmannen legg inn eit anslag på skatteinntekt på landsgjennomsnittet i økonomiplanperioden. I kommuneøkonomiproposisjonen signaliserer regjeringa at dei vil arbeide for at ein større del av skatteinntektene skal tilbake til kommunen der dei vert skapt. Endringa skal skje frå 2017. Fordelinga vil skje på grunnlag av talet på arbeidsplassar i privat sektor. I administrativt framlegg til økonomiplan er det lagt inn framlegg om eigedomsskatt med ei nettoinntekt på kr 7 mill. kr i 2016 og 13 mill. kr årleg etter dette. Sjå eige notat som vedlegg til saksutgreiinga. 26 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Berekning av utgiftsbehov, forts. Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 Inntektsutjamning Det skjer ei inntektsutjamning gjennom rammetilskotet der kommunar som ligg under landsgjennomsnittet i skatt pr innbyggar vert kompensert opp mot landsgjennomsnittet, sjå figur. Kommunar med inntekt over landsgjennomsnittet vert trekt 60 % av meirinntekta. I tillegg får alle kommunane eit trekk for å restfinansiere ordninga. Dette er forklaring på at det er lagt inn 3,8 mill. kr i inntektsutjamning i tabellen under rammetilskot (Modell 2), sjølv om skatteanslaget er lagt på landsgjennomsnittet. Avkastning og aksjeutbytte Det er lagt inn lagt inn ei forventa avkastning på plassering av langsiktig og kortsiktig likviditet på 3 mill. kr. Kortsiktig likviditet vert plassert i bank hjå hovudbanken Danske bank, og langsiktige midlar er til forvaltning hos Sydvestor. Utbytte frå Tussa Kraft AS er budsjettert med 1,1 mill. kr. Det har tidlegare vore budsjettert med årlege inntekter for utleige av infrastruktur til Ulstein fjernvarme AS på dette kapitelet med 1,9 mill. kr, og med ein tilsvarande utgiftspost (rente og avdrag). Så lenge infrastrukturen er under utbygging vert rentekostnad tillagt byggeprosjekta og påfører ikkje utgifter til driftsbudsjettet. Vi har i denne økonomiplanen valt å trekkje ut dette beløpet frå budsjettet, og lagt inn ei gradvis forventa opptrapping av inntektene med verknad frå 2017, jf. vedteken avtale mellom kommunen og Ulstein fjernvarme AS. Lånegjeld, renter og avdragsutgifter Ulstein kommune si lånegjeld ved utgangen av andre tertial 2015 er på kr 531 mill. kr. Samla lånegjeld for konsernet (inkludert UEKF) er kr 1 455 mill. kr. I økonomiplanperioden er det budsjettert med låneopptak på kr 31,82 mill. kr. Låneopptak til investeringar innanfor VARområdet er ikkje med i tiltakslista og kjem opp som eiga sak. Kostnader knytt til desse investeringane skal finansierast med avgifter på tenestene. Renter Gjennomsnittsrente for Ulstein kommune er på 2,19 %. Kommunen har langsiktig rentesikring på 53,7 % av gjelda. For UEKF er talet om lag 77%. Avdrag Ulstein kommune betalar avdrag etter minsteavdragsprinsippet. Minsteavdraget vert rekna ut etter prosentvis avskriving i høve til bokført verdi. Minsteavdrag for Ulstein kommune i 2015 er 13 mill. kr. I økonomiplanperioden 2016-2019 er det budsjettert med om lag 14 mill. kr årleg i avdrag. Avdrag for UEKF vert budsjettert i selskapet sine budsjett. For UEKF er minsteavdraget i 2015 11 mill. kr. Dette vil auke etter kvart som gjennomførte investeringar vert ferdigstilt. Minsteavdrag i 2015 er rekna ut frå balanseverdiar i 2014. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 27 Berekning av utgiftsbehov, forts. Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 Prisvekst og lønnsvekst Det er tilført 4,6 mill. kr til dekning av lønnsauke for 2015 inn i 2016 budsjettet for den enkelte eining. Midlane er fordelt for å dekkje verknadane av sentrale og lokale forhandlingar i kapittel 3, 4 og 5 i budsjettåret. Pensjon Pensjonskostnad for 2015 er budsjettert til 37,7 mill. kr. I tillegg er det sett av 4,8 mill. kr til nedbetaling (amortisering) av tidlegare premieavvik. Premieavviket er skilnaden mellom beløpet kommunen må betale til KLP og pensjonskostnaden kommunen skal registrere i rekneskapen. Premieavviket er dermed betalt, slik at det belastar likviditeten, men ikkje ført som kostnad i kommunerekneskapen. Ved utgangen av 2014 var det samla premieavviket 37,5 mill. kr. I 2015 vil det bli ein reduksjon i premieavviket på 3,8 mill. kr. Det vert også ei nedbetaling på 4,3 for KLP-området slik at samla premieavvik vert redusert med 8,1 mill. kr. Tilleggsløyving Avsetting til tilleggsløyving er kr 850 000 for 2016. Det er formannskapet som disponerer denne posten. I tillegg er det sett av kr 50 000 til tildeling til lag og organisasjonar etter søknad. Vedtak om fordeling er lagt til levekårsutvalet to gonger årleg. 28 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Skjema 2A Investeringsbudsjettet Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 SKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET Rekneskap År 2014 Bud År 2015 Bud År 2016 Bud År 2017 Bud År 2018 Bud År 2019 Investeringar i anleggsmidlar 128 934 194 26 020 500 29 929 250 14 339 000 962 000 312 500 Utlån og forskotering 13 278 453 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 151 061 523 38 020 500 41 929 250 26 339 000 12 962 000 12 312 500 Bruk av lånemidlar -99 837 926 -21 826 400 -40 700 000 -14 896 600 -12 844 600 -12 250 000 Inntekt fra sal av anleggsmidlar -14 112 478 -3 865 733 -11 230 000 -60 000 - - - -21 149 187 -4 964 100 -1 169 250 -2 442 400 -117 400 -62 500 -38 020 500 -41 929 250 -17 339 000 -12 962 000 -12 312 500 - -9 000 000 - - FINANSIERINGSBEHOV Avdrag på lån 4 897 592 Avsetningar 3 951 284 Årets finansieringsbehov FINANSIERING Tilskot til investeringar Mottatte avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering - -138 965 325 Overført frå driftsrekneskapet -2 517 000 Bruk av avsetningar -9 579 198 Sum finansiering -151 061 523 -38 020 500 -41 929 250 -26 339 000 -12 962 000 -12 312 500 0 0 0 0 0 0 Udekket/udisponert = 0 Driftsfond og kapitalfond Kapitalfondet er på 19,7 mill. kr. Fondet har vore nytta til forskotering av utbygging av tomtefelt og skal byggast opp igjen med tomtesalsinntekter. Driftsfondet er den 1.1. 2015 på 25,7 mill. kr. I økonomiplanperioden er det budsjettert med avsetning på 18,1 mill. kr. Av desse midlane ligg 15,2 mill. kr i framskrivinga av økonomiplanen, og må sjåast i samanheng med det nye tiltaket. Ulstein kommune vil av fleire årsaker kome til å få likviditetsmessige utfordringar i tida som kjem. Fleire prosjekt er mellom anna vedtekne med finansiering av spelemidlar som må forskotterast av kommunen i lengre tid, før utbetaling. Igongsetting av dei store prosjekta reduserer kommunen sine unytta lånemidlar. I tillegg er det grunn til å anta at kommunen sine skatteinntekter vil reduserast framover, med tanke på utfordringar i arbeidsmarknaden og olje-/verftsindustrien spesielt. Dette gjer at rådmannen legg fram forslag om ei årleg avsetjing på 7 mill. kr til eit eige likviditetsfond som kan ta høgde for desse svingingane. Ulstein kommune står framleis som eineeigar av Ulstein fjernvarme AS. Tilføring av eigenkapital til selskapet må etter gjeldande regelverk løyvast frå fond i og med at det ikkje kan lånefinansierast. Dette blir truleg aktuelt i 2016. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 29 Skjema 2B Investeringsbudsjettet Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 ULSTEIN KOMMUNE, BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 SKJEMA 2B INVESTERINGSBUDSJETTET TILTAK ÅR 2016 ÅR 2017 ÅR 2018 ÅR 2019 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 0 200 000 0 0 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 0 50 000 0 0 Momskomp. investering 0 -50 000 0 0 Bruk av lån 0 -200 000 0 0 AUTOMATISK RINGEANLEGG 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 500 000 0 0 0 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 125 000 0 0 0 Momskomp. investering -125 000 0 0 0 Bruk av lån -500 000 0 0 0 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 80 000 0 0 0 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 20 000 0 0 0 Momskomp. investering -20 000 0 0 0 Bruk av lån -80 000 0 0 0 0 0 0 0 EDB-utstyr 600 000 0 0 0 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 150 000 0 0 0 Momskomp. investering -150 000 0 0 0 Bruk av lån -600 000 0 0 0 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 15 633 000 2 127 000 375 000 0 Bruk av lån -15 633 000 -2 127 000 -375 000 0 0 0 0 0 40 000 0 0 0 Overføringer til andre (private) 160 000 0 0 0 Momskomp. investering -40 000 0 0 0 -160 000 0 0 0 0 0 0 0 150 000 0 0 0 37 500 0 0 0 -37 500 0 0 0 -150 000 0 0 0 0 0 0 0 8 000 000 0 0 0 -8 000 000 0 0 0 0 0 0 0 Grunnkjøp mm 750 000 0 0 0 Bruk av lån -750 000 0 0 0 0 0 0 0 1 253 000 0 0 0 313 250 0 0 0 -313 250 0 0 0 -1 253 000 0 0 0 0 0 0 0 150 000 150 000 150 000 0 37 500 37 500 37 500 0 BRANNSTASJON - FORPROSJEKT ETTERISOLERING HIMLING FIBER HASUND SKULE FJERNVARME, INVESTERING I INFRASTRUKTUR Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Bruk av lån FLYKARTLEGGING EDB-utstyr Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån GPS TIL OPPMÅLINGSARBEID Grunnkjøp mm Bruk av lån GRUNNKJØP SKEIDE GRUNNKJØP SKULEVEGEN EDB-utstyr Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån INTERKOMMUNALT IKT Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 30 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Momskomp. investering Bruk av lån LADEPUNKT EL-BIL Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon -37 500 -37 500 -37 500 0 -150 000 -150 000 -150 000 0 0 0 0 0 360 000 100 000 100 000 100 000 90 000 25 000 25 000 25 000 Momskomp. investering -90 000 -25 000 -25 000 -25 000 Refusjon fra andre (private) -60 000 0 0 0 Overføring fra fylket -60 000 0 0 0 -240 000 -100 000 -100 000 -100 000 Bruk av lån OPPGRADERING AV LEIKEOMRÅDE SKULAR 0 0 0 0 350 000 0 0 0 87 500 0 0 0 -87 500 0 0 0 -350 000 0 0 0 0 0 0 0 100 000 0 0 0 25 000 0 0 0 -25 000 0 0 0 -100 000 0 0 0 PERSONSØKJARAR BRANNMANNSKAP 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 0 9 000 000 0 0 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 0 2 250 000 0 0 Momskomp. investering 0 -2 250 000 0 0 Bruk av ubunde investeringsfond 0 -9 000 000 0 0 SKULEHAUGANE BUSTADFELT 0 0 0 0 284 000 69 600 69 600 0 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 71 000 17 400 17 400 0 Momskomp. investering -71 000 -17 400 -17 400 0 -284 000 -69 600 -69 600 0 SSIKT 0 0 0 0 Utlån 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Bruk av lån -12 000 000 -12 000 000 -12 000 000 -12 000 000 STARTLÅN 0 0 0 0 EDB-utstyr 100 000 100 000 0 0 25 000 25 000 0 0 -25 000 -25 000 0 0 -100 000 -100 000 0 0 0 0 0 0 150 000 150 000 150 000 150 000 EDB-utstyr Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån OPPVEKSTADMINISTRATIVT SYSTEM EDB-utstyr Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån EDB-utstyr Bruk av lån Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån TRYGGLEIKSALARMAR EDB-utstyr Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån UTBYGGING AV NETTVERK Nybygg/nyanlegg/rehabilitering Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Momskomp. investering Bruk av lån UTVIKLING AV SKULEOMRÅDE - FORPROSJEKT 37 500 37 500 37 500 37 500 -37 500 -37 500 -37 500 -37 500 -150 000 -150 000 -150 000 -150 000 0 0 0 0 200 000 0 0 0 50 000 0 0 0 -50 000 0 0 0 -200 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 31 Vidareførte tiltak frå økonomiplan 2015 - 2018 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 - 2019 Tabellen viser tiltak som vart vedtekne i 2015, med dei endringane som gjaldt frå 2015 til 2016 og framover. Endringane er vidareført i åra 2016 til 2019, slik det går fram i tabellen. Veksttilskotet som vart vedteke i førre økonomiplan, er i rådmannen sitt framlegg for 2016-2019 redusert til 2 mill. i 2016 og fjerna f.o.m. 2017. TILTAK Amortisering pensjon Endring husleige UEKF VEDTEKE ENDRING FRÅ ENDRING FRÅ ENDRING FRÅ ENDRING FRÅ 2015 2015 TIL 2016 2015 TIL 2017 2015 TIL 2018 2015 TIL 2019 1 000 000 0 500 000 500 000 500 000 5 530 345 -2 212 437 10 407 563 10 407 563 10 407 563 Arena Ulstein 0 0 -5 557 500 -5 557 500 -5 557 500 Holsekerdalen -2 565 600 -1 282 800 -1 282 800 -1 282 800 -1 282 800 Sjøsida -1 070 568 -535 284 -535 284 -535 284 -535 284 IKT ressurs i skule 400 000 0 0 -400 000 -400 000 Julelys 200 000 -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 Leirskule 300 000 -300 000 -300 000 -300 000 -300 000 56 000 -36 000 -36 000 -36 000 -36 000 Borgarøya 200 000 -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 Socio NAV 100 000 -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 1 000 000 200 000 250 000 250 000 250 000 Styrking IK barnevern 834 147 -185 521 -185 521 -185 521 -185 521 Utsetje flytting PPT 250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 Val 2015 250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 0 -4 500 000 -4 500 000 -4 500 000 -4 500 000 Naudnett legevaktsentral SSIKT Veksttilskot 32 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 33 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Avdelingsvise oversikter Tenesteoversikt, utviklingsmål, nøkkeltal, aktiverte tiltak Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Te k n i s k Økonomiavdelinga Omsorg - Sone 1 Oppvekst Ulstein brannvesen Personalavdelinga Omsorg - Sone 2 Haddal skule Anlegg og drift IT-avdelinga Omsorg - Sone 3 Hasund skule Plan- og bygningsavdelinga Kommunikasjonsavdelinga Omsorg - Sone 4 Ulstein skule VA - Vatn og avløp Legetenesta Ulsteinvik barneskule Veg og hamn Helsestasjonstenesta Ulstein ungdomsskole PPT Ulstein kompetansesenter Sundgotmarka barnehage Kulturavdeling • Kultur og idrett • Kulturskulen • Ulstein bibliotek • Sjøborg kulturhus og kino Organisasjonskart ULSTEIN KOMMUNE - 2016 Rådmann Ass. rådmann Kommunalsjefar S TA B Økonomi- og personal Kommunikasjonsavdeling H E L S E - O G O M S O R G S E TAT IT-avdeling O P P V E K S T- O G K U L T U R E T A T Politisk sekretariat T E K N I S K E TAT Sone 1 heimetenester Fellestenester/ legeteneste Ulstein kompetansesenter Ulsteinvik barneskule Anlegg og drift Sone 2 heimetenester Helsestasjon PPT Ulstein skule Vatn og avløp/ veg og hamn Sone 3 inst./heimet. Interkommunalt barnevern Sundgotmarka barnehage Haddal skule Brann og feiing Sone 4 institusjon NAV Ulstein Kulturavdeling Hasund skule Plan- og bygningsavdeling Flyktningkontor Ulstein ungdomsskule SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Økonomiavdelinga LEIAR: ELISABET AKLESTAD Økonomiavdelinga har fagansvar for rekneskap, økonomistyring, fakturamottak og skatteinnkrevjing. Som stabseining har vi eit ansvar ut i avdelingane med oppfølging innan økonomistyring og finansforvaltning. I tillegg har vi ansvar for rekneskap og budsjettoppfølging for Ulstein Eigedomsselskap og Ulstein sokn. Teneste og utviklingsmål }} Tilsette på økonomiavdelinga skal gi støtteteneste til alle einingar i kommunen i form av rådgjeving innan rekneskap, innkjøp og kostnadskontroll serviceinnstilt ovanfor kundar og brukarar av våre tenester }} Økonomiavdelinga skal syte for ei god finans- og økonomiforvaltning i organisasjonen skal vi vere støtte og pådrivar for betre kvalitet i arbeidet med målstyring og rapportering }} I samarbeid med leiarane }} Vi skal vere imøtekomne og SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,19 mill. kr (øk.org) 0 kr 0 kr Gjennomsnittsscore på undersøking om interne tenester 5,2 (øk.org) 5,3 5,3 Andel inngåande faktura som kjem i EHF-format 19,5 % 60 % 70 % Tal på fellesopplæring i Agresso web 1 2 2 Tal på økonomirapporteringar via Agresso web 9 10 10 Svarprosent medarbeidarundersøking 80 % (øk.org) 100 % 100 % Score på «total medarbeidartilfredsheit» frå medarbeidarundersøking 4,7 (øk.org) 5 av 6 5 av 6 Score på «stoltheit over eigen arbeidsplass» frå medarbeidarundersøking 4,6 (øk.org) 5 av 6 5 av 6 Sjukefråvær i % 2,36 % (øk.org) Maks 2 % Maks 2 % Talet på restansar i ePhorte eldre enn 4 månadar (for eigne tilsette i avd.) ---- 0 0 BRUKAR God økonomisk styring Det skal vere god tenestekvalitet i alle ledd Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø ORG. Vi har fokus på internkontroll KOMMUNEKOMPASSET 2015 Kommunen som arbeidsgiver POENG 2015 POENG 2013 46/100 47/100 SUM MAX 6 Kommunen som arbeidsgiver - personalpolitikk 46 100 6.1 Fins det en helhetlig personalstrategi? 7,5 15,0 6.2 Kommunen som attraktiv arbeidsgiver 7,9 20,0 6.3 Vektlegges kompetanse- og medarbeiderutvikling? 7,5 25,0 6.4 Hvordan skjer individuell lønnsfastsetting og belønnes gode prestasjoner? 9,5 15,0 6.5 Hvordan jobber kommunen med arbeidsmiljø? 11,9 15,0 6.6 Hvordan jobber kommunen med mangfold (etnisitet, kulturforskjeller og likestilling)? 1,8 10,0 36 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Personalavdelinga LEIAR: KARI RIISE Personalavdelinga har fagansvar for lønn og personalarbeid. Som stabseining har vi ansvar for oppfølging innan internkontroll, avviksrapportering, sjukefråvær og HMS. I tillegg utøver vi personalforvaltning for Ulstein Eigedomsselskap KF og lønnsarbeid for Ulstein sokn. Frå hausten 2015 vert Økonomi og organisasjonsavdelinga delt inn i Økonomiavdeling og Personalavdeling. Fleire av resultata frå 2014 er difor knytt til Økonomi og organisasjonsavdelinga. Teneste og utviklingsmål }} Tilsette i personalavdelinga skal vere fagleg oppdatert og gi god og trygg leiarstøtte i saker som gjeld personalhandtering og lønn }} I samarbeid med verneombod og tillitsvalde, skal personalavdelinga sikre god og rett samhandling mellom arbeidsgivar og arbeidstakarane i heile organisasjonen }} Personalavdelinga skal sikre god internkontroll innan våre fagområde både i eiga avdeling og i resten av organisasjonen. Vi skal utvikle og drifte kommunen sitt system for internkontroll og avvikshandtering. }} Gjennom styrka fokus på ein god og synleg arbeidsgivarpolitikk, skal Ulstein kommune vere ein attraktiv arbeidsplass for motiverte medarbeidarar. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,19 mill. kr (øk.org) 0 kr 0 kr Gjennomsnittsscore på undersøkinga om interne tenester for avdelinga 5,2 (øk.org) 5,3 5,5 Kommunekompasset: score på leiarskap, ansvar og delegasjon 54 av 100 58 58 Kommunekompasset: score på kommunen som arbeidsgivar 46 av 100 54 54 Prosentvis del av søknader på ledige stillingar som kjem elektronisk via vår heimeside 99% 99% 99% Kor mange tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 5/5 100 % 100 % Svarprosent medarbeidarundersøking Ulstein kommune 79 % (øk.org) 100 % 100 % Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,9 av 6 (øk.org) 5,5 5,5 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,2 av 6 (øk.org) 5,5 5,5 Sjukefråvær 3,29 % (øk.org) 2% BRUKAR God økonomisk styring Det skal vere god tenestekvalitet i alle ledd Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø ORG. Vi har fokus på internkontroll Registrerte avvik som gjeld manglar eller feil i skjema, rutinar og dokument i kvalitets- og styringssystemet innan personalområdet Tal på restansar i ePhorte eldre enn fire månader ved utgangen av året Ikkje målt for avdelinga 0 0 0 0 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 37 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Kommunikasjonsavdelinga LEIAR: ASBJØRG GARSHOL Kommunikasjonsavdelinga er knytt til stab og omfattar einingane Servicetorg, Postmottak, Sentralarkiv og Turistinformasjon. Avdelinga er ansvarleg for kommunen si nettside og facebookside, og har ei viktig rolle i samband med beredskap/kriseleiing. Handsaming av søknader om Bustøtte, TT-kort og parkeringsbevis er nye oppgåver overført frå Nav. Førehandsrøystinga ved kommunestyreval og stortingsval føregår i Servicetorget. Servicetorget/sentralbordet har ope måndag til fredag frå kl. 08.00 – 16.00. Teneste og utviklingsmål }} Sikre god informasjon og tilgjengelegheit, enten det er via web, telefon eller i direkte møte med publikum. Servicetorget skal bidra til at Ulstein kommune vert opplevd som ei profesjonell, effektiv og serviceorientert verksemd. }} Gjennomføre årlege brukarundersøkingar for dei ulike tenesteområda i kommunen, samt innbyggarundersøking annakvart år, jf. plan. }} Fokus på internkontroll og personvern, herunder sikre trygge arkivrutinar, jf. Statsarkivet sitt tilsyn hausten 2014. }} Kompetanseheving. Den elektroniske og digitale kvardagen med døgnopen forvaltning (24/7), inneber nye arbeidsprosessar og ny kunnskap. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0 mill. kr 0 kr 0 kr Svarprosent – anrop inn til sentralbord 82 % 100 % 100% Gjennomsnittleg svartid 25 sek. 10 sek. 10 sek. Score på forbrukerrådets kommunetest: servicegrad 51,5 (2013) 75 av 100 80 av 100 Score på innbyggarundersøkinga: tilfredsheit med kommunen sitt servicetorg 4,8 (2013) 5 av 6 6 av 6 Tal på unike besøk på nettsida www.ulstein.kommune.no pr. vekedag 480 600 800 Score på innbyggarundersøkinga: tilfredsheit med kommunen sine nettsider 4,1 5 av 6 5 av 6 Brukarinvolvering Tal på gjennomførte brukarundersøkingar pr. år 14 6 12 Kommunikasjons-strategi Rullering av Kommunikasjonsstrategisk plan (kvart 4. år) Sist: 2011 2015 --- Andel tilsette som har fått elektronisk adgangskort/identitetskort Ikkje målt 100 % 100% Rullering av arkivplanen (årleg) Ja 2015 2016 Tal deltakarar på introkurs i ePhorte av totalt antal nytilsette som skal nytte ePhorte 5 av 5 100 % 100% Tal på deltakarar på kurs med fokus på personvern og lovverk knytt til den elektroniske/digitale kvardagen 300 30 30 God økonomisk styring Vi er tilgjengelege BRUKAR Vi er serviceinnstilte Vi er attraktive og informative Internkontroll ORG. Kompetanseheving 38 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT IT-avdelinga LEIAR: TOR HALVAR BOTNEN IT-avdelinga er ei stabsavdeling under Rådmannen med ansvar for drift, utvikling og vedlikehald av nettverk, serverpark og klientar. IT-funksjonen skal levere kostnadseffektive, brukarvenlege og driftssikre system som gir tilsette arbeidsverktøy for effektive arbeidsrutinar, gode tenesteytingar til innbyggarane i kommunen og styring/kontroll. Teneste og utviklingsmål }} Levere stabile og tilgjengelege ITtenester med robust infrastruktur. }} Vere pådrivar for bruk av ny teknologi, til dømes velferdsteknologi og virtualiseringsplattform (Citrix og VmWare). }} Vere med å utvikle og drifte felles interkommunalt driftssenter (SSIKT). SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 3,66 mill. kr 0 kr 0 kr Overordna brukartilfredsheit Score på intern brukarundersøking: brukartilfredsheit 4,1 (sist målt 2013) 5,5 5,5 Andel førespurnader frå @hjelp som har fått svar innan 24 timar 1044 av 1374 (76 %) 100 % 100 % Andel førespurnader frå vakttelefon som har fått svar innan to timar 100 % 100 % 100 % Driftsstabilitet Talet på driftsstans pga. straumstans 0 0 0 Driftsstabilitet Tal på testing av naudstraumaggregat pr. år 4 2 2 Tal på gjennomførte IT-kurs for superbrukarar i skulen 1 4 4 Tal på gjennomførte samhandlingsmøte med kvar etat 0 6 6 BRUKAR ORG. Service og responstid Samhandling, forventningsavklaring og kompetanseheving KOMMUNEKOMPASSET 2015 Tilgjengelighet, innbygger- og brukerorientering POENG 2015 POENG 2013 42/100 33/100 SUM MAX 2 Tilgjengelighet og brukerorientering 42 100 2.1 Fins det en helhetlig strategi for brukerorientering i kommunen? 7,5 15,0 2.2 Hvordan jobber kommunen med tilgjengelighet og service? 3,1 25,0 2.3 Hvordan informerer kommunen om service og tjenester? 7,1 15,0 2.4 Hvordan jobber kommunen med fritt brukervalg og brukerens muligheter til å påvirke kommunens tjenestetilbud? 7,3 15,0 2.5 Hvordan jobber kommunen med brukerundersøkelser? 10,7 15,0 2.6 Hvordan jobber kommunen med forventningsavklaringer på tilbudt tjenestenivå og for tilbakemeldinger / klager fra brukerne? 6,0 15,0 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 39 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg – sone 1 LEIAR: HEIDI STRAND Sone 1 sine hovudoppgåver er tenester til heimebuande med heimesjukepleie og heimehjelp, avdeling for psykisk helse og rus, to bustadar for utviklingshemma, ergoterapi/hjelpemiddelformidling, og koordinerande eining. behandling og kreftomsorg. Vi har no fått midlar til å innføre palliativ plan for sju kommunar på Søre Sunnmøre, eit vi er svært stolte av å stå i bresjen for. Hjelp til brukarar med rus og psykiske helseproblem er eit satsingsområde. Etter samhandlingsreforma vert pasientar frå sjukehus raskare utskrivne og må ha ferdigbehandling i heimen. Heimetenesta har elektronisk samhandling med lege og apotek og det er god utvikling i høve til korleis våre tilsette kan nytte moderne metodar for elektronisk samhandling. Vi ser ein auke av yngre brukarar med diagnosar og problem som krev tiltak og kompetanse frå kommunen. Ressursane vert mellom anna brukt inn i skulane for å ivareta ungdom som har psykiske helseproblem, særleg unge jenter. Helse- og omsorgsetaten har siste åra delteke i eit prosjekt innan lindrande rehabilitering og å vere kontaktperson for utskrivingsklare pasientar. Eininga har også sakshandsaming knytt til brukarstyrt personleg assistanse og omsorgslønn, samt ansvar for nye oppgåver som støttekontakt og avlastningsordning. Koordinerande eining har ansvar for å kartlegge og koordinere tilbodet til brukarane. Dette omfattar ansvarsgrupper, Teneste og utviklingsmål }} Sikre kvalitet, likeverdige tenestetilbod og stor grad av brukarorientering. }} Fokus på menneske med psykiske helse- og rusproblem, særleg yngre brukarar. }} Fokus på demensproblematikk. }} Kompetanseutvikling, nyskaping og innovasjon i tenesta, vere ein aktiv prosjektorganisasjon. }} God samhandling og skjerpa internkontroll. }} Godt arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett -1,2 mill. kr 0 kr 0 kr Tenestetilbodet skal opplevast trygt og forsvarleg Score frå brukarundersøking: heilheitsvurdering av tenestene 4,2/4,5 5 av 6 5 av 6 Demens vert oppdaga tidlegast mogleg Tal på heimebesøk til innbyggjarar over 80 år ---- Alle Alle Brukarar skal få bu lengst mogleg i eigen heim Andel brukarar som får helsehjelp i eigen bustad 77 % 80 % 80 % Kompetanseutvikling Tal på kursdeltakarar innan forvaltningskompetanse, særleg innan helserett 1 10 (100%) 10 (100%) Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i Gerica innan ein månad etter tilsetjing 10 av 10 100 % 100 % Tal på nytilsette som har gjennomført nøvendig opplæring i Risk Manager innan ein månad etter tilsetjing 10 av 10 100 % 100 % Vi er gode på tverrfagleg samarbeid Tal på avvik når det gjeld samhandling 1 0 0 Offentleg satsing på tenesteinnovasjon Tal på tilskotstildelingar av totalt tal på prosjektsøknadar 5/5 2/2 2/2 Svarprosent på medarbeidarundersøkinga blant eigne tilsette 51 % 100 % 100 % Score frå medarbeidarundersøkinga: «total medarbeidartilfredsheit» 4,6 5 av 6 5 av 6 Sjukefråvær 10,92 % <8% <8% BRUKAR Vi nyttiggjer oss IKT-systema på ein god måte ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø 40 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg - sone 2 LEIAR: GUNN HOFSET Avdelinga omfattar: • Ulstein sanse- og aktivitetssenter (USAS): Dagsenter for 15 psykisk utviklingshemma. Dagaktivitetar, sansestimulering, arbeidstrening • Holsekerdalen 22 med åtte omsorgsbustadar for psykisk utviklingshemma, fem omsorgsbustadar for yngre fysisk funksjonshemma og avlastning for tre yngre brukarar • Holsekerdalen 20 med 24 omsorgsbustadar • Ulshaugen busenter med 20 omsorgsbustadar og drift av Bygdastova • Psykiatribustadar: sju omsorgsbustadar Teneste og utviklingsmål }} Vidareutvikle innovasjonsprosjektet Holsekerdalen }} Planlegge nytt USAS i Holsekerdalen, ferdig desember 2016 }} Fokus på å forhindre vald og truslar på arbeidsplassen }} Levere trygge og gode tenester }} Ivareta godt arbeidsmiljø og stor arbeidsglede SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,98 mill. kr 0 kr 0 kr Score frå brukarundersøking: heilheitsvurdering av tenestene ---- 5 (av totalt 6) 5,1 Score frå brukarundersøkinga: brukarmedverknad ---- 5 (av 6) 5,1 Score frå brukarundersøkinga: tryggheit ---- 5 (av 6) 5,1 Score frå brukarundersøkinga: total tilfredsheit ---- 5 (av 6) 5,1 Fagkompetanse Andel tilsette med fagutdanning ---- min. 70 % min. 75% Vi nyttiggjer oss IKT systema på ein god måte Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i Gerica, GRS Min arbeidsplan og Risk Manager innan ein månad etter tilsetjing 100% 100 % 100% Score frå medarbeiderundersøkinga: heilheitsvurdering 5,0 5 (av 6) 5,1 Tal på tilsette som arbeider med PU som har fått opplæring i §9A Bruk av makt og tvang. Opplæring i terapeutisk meistring av aggresjon 20 tilsette 30 tilsette 35 tilsette Antal avvik på utagerande åtferd/vald/truslar 86 Årleg nedgang Årleg nedgang Score frå medarbeidarundersøkinga: «total medarbeidartilfredsheit» 4,8 5 (av 6) 5,1 Sjukefråvær 9, 98 % <8% < 8% BRUKAR ORG. God økonomisk styring Tenestetilbodet skal opplevast trygt og forsvarleg Samordne nye personalgrupper og skape eit godt miljø Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 41 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg - sone 3 LEIAR: GUNN SÆTRE Avdelinga omfattar: HI-fløya, G-fløya, Dagaktivitetstilbod for eldre, Ambulerande serviceteneste og Fysioterapiteneste. HI-fløya er to bufellesskap på Alvehaugen med til saman 21 omsorgsbustadar. HI-fløya sine pasientar har døgnkontinuerleg omsorgsbehov. To bebuarar har store behov med 1:1-bemanning. G-fløya er korttidsavdelinga på sjukeheimen. Avdelinga har 18 plassar, derav eitt rom avsett til øyeblikkeleg hjelp-opphald. Vi arbeider for å frigjere fleire rom til korttidsplassar. Dagaktivitetstilbodet for eldre på Alvehaugen og på Ulshaugen gir tilbod til heimebuande om sosial aktivisering og trening. Dagtilbodet på Alvehaugen er ope fem dagar i veka og på Ulshaugen tre dagar i veka. Utbygging av dagsenter for demente på Alvehaugen starta i 2015 og vil vere klart innan årsskiftet.Ambulerande serviceteneste har ansvar for mellom anna formidling og reparasjon av hjelpemiddel, middagsombringing og køyre brukarar til og frå dagtilbod. Fysioterapiteneste (0,5 stilling) til pasientar på sjukeheimen og til pasientar som har rett til fysioterapi i eigen heim. Teneste og utviklingsmål }} Avdeling G (korttidsavdeling) skal ta imot alle utskrivingsklare pasientar innan fastsett frist. Auke tal på rom brukt til korttidsplassar. }} Levere gode og verdige tenester, fokus på brukarmedverknad ved oppstart, brukarråd og gjennomføring av innkomstsamtalar. }} Fokus på å ivareta godt arbeidsmiljø og arbeidsglede. Kompetanseauke ved å styrke sjukepleiedekninga. }} Utvikle dagsentertilbod for demente. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 0,61 mill. kr 0 kr Fagkompetanse Andel sjukepleiarar 20 % 30 % 35% Tenestetilbodet skal opplevast trygt godt Score frå brukarundersøkinga: heilheitsvurdering av tenestene Snitt: 4,6 Heilheitsvurd.: 5,6 5,5 av 6,0 5,5 av 6,0 God tilrettelegging for demente Tal på demente som har tilbod om dagopphald på Alvehaugen Oppstart haust 2015 Vere ein påliteleg aktør i samhandlingskjeda Tal på bøter knytt til utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som treng korttidsopphald på sjukeheimen 0 (av 59 pasientar) 0 0 Vi er gode på IT-systema vi brukar Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i bruk av Gerica innan ein månad etter tilsetjing Alle har fått tilbod om opplæring Alle Alle Internkontroll Tal på nytilsette som har gjennomført opplæring i Risk Manager innan ein månad etter tilsetjing Arr. opplæring x 4/år Alle Alle Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,8 av 6,0 5,0 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 4,9 av 6,0 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 11,21 % 8% 8% BRUKAR ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø 42 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Omsorg - sone 4 LEIAR: GUNN HELEN HAUGE MUREN E og F er langtidsavdelingane på Alvehaugen Avdeling E har åtte plassar og avdeling F har 16 plassar for menneske med demenssjukdom, anna kognitiv svikt og somatisk sjukdom. På eine gruppa er det tilrettelagt for forsterka skjerming for inntil tre bebuarar. Innan demensomsorga er det utfordringar med omsyn til bruk av tvang og vurderingar av samtykkekompetanse. Tal på personar Vaskeriet: Har ansvar for vask av alt personaltøy, institusjonstøy, privattøy til bebuarar på institusjon og andre som har avtale om vaskeriteneste. med demens som har behov for ulik grad av skjerming er aukande. Menneske med demenssjukdom har behov for trygge rammer og personell som til ei kvar tid er synleg og tilgjengeleg. Storkjøkken: Lagar og leverer ca. 160 middagar kvar dag. Leverer i tillegg tørrmat til alle avdelingar. Kjøkkenet har ein del cateringverksemd til møte, arrangement og liknande. Kjøkkenet har stort fokus på ernæringsrik og rett samansett kost. Nattevaktene på Alvehaugen, heimetenestene og Holsekerdalen 22 er organisert i eit eige team med seks personar på vakt kvar natt. Dei har ei hovudbase på Alvehaugen og ei i Holsekerdalen 22. Det er stort fokus på samarbeid innad i teamet/mellom basene. Sone 4 administrerer vikarbanken. Teneste og utviklingsmål }} Styrke demensomsorga. SATSINGSOMRÅDE ØKONOMI God økonomisk styring Tenestetilbodet skal opplevast trygt godt }} Styrke arbeidsmiljøet og redusere sjukefråværet. }} Starte opp frukostgruppe ved Alvehaugen i regi av kjøkkenet. MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 Avvik mot budsjett 0,61 mill. kr 0 kr 0 Score frå brukarundersøking på brukaren si vurdering av tenestene Score pårørande: 4,5 Score bebuarane: 4,6 5,0 av 6,0 5 Nytt 3 0% 0% Auke talet på tilsette med fagutdanning Tal på inngåande søknadar med sakshandsamingstid ut over tidsfristen 1 av 100 (1%) Tal på personar med demens/kognitiv svikt som nyttar seg av dagplasstilbod 8 10 Registrerte avvik på utagerande åtferd pr. år 22 (underrapportert) 15 Gjennomføre pårørandeskule med demensforeininga annakvart år Ja ja Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i bruk av Gerica, Min Arbeidsplan og Kvalitets- og styringssystemet innan ein månad etter tilsetjing 10 av 10 (100%) 100 % Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 3,6 av 6,0 5,0 5 Sjukefråvær i % 14,53 % 8% 8% Etablere demenskontakt i heimetenestene Nytt ja Tal på bebuarar i institusjon som nyttar frukostgruppe Nytt 16 BRUKAR Betre livskvalitet for menneske med demens sjukdom/ kognitiv svikt Vi er gode på ITsystema vi brukar ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ja 100% Fagutvikling ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 43 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT NAV LEIAR: ANNE KARIN URKE OSNES Det lokale NAV-kontoret har to styringsliner, kommunal og statleg, og leverer hovudsakleg tenester knytt til arbeidsretta oppfølging av brukarane. Kommunen har ansvar for økonomisk sosialhjelp; bidrag og lån til vanskelegstilte. Sosialhjelpa er ei mellombels økonomisk hjelp til personar utan/eller med lav arbeidsinntekt og/eller trygd. Teneste og utviklingsmål }} Å gi alle høve til å kome i arbeid. }} Å gi alle born og unge høve til å delta og utvikle seg. }} Å betre levekåra for vanskelegstilte. }} Dempe skadeverknader av arbeidsløyse. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,35 mill. kr 0 kr Andel sjukmelde som har gjennomført Dialogmøte 2 innan 26 veker 58 % min. 80 % min. 80% Andel arbeidssøkjarar som har kome i arbeid innan seks månadar etter avgang NAV 56 % min. 60 % min. 60% Andel personar med nedsett arbeidsevne skal ha kome i arbeid innan seks månadar etter avgang NAV 49 % min. 45 % min. 40% Andel arbeidssøkjarar som har fått oppfølging dei siste tre månadane 80 % min. 80 % min. 60% Andel personar med nedsett arbeidsevne som har fått oppfølging siste tre månadar 89 % min. 80 % min. 80% Andel stillingar meldt til NAV med tilvising 100 % min. 90 % utgår Andel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand frå NAV 14,2 % min. 20 % min. 20% Andel «kontakt brukar» innan 48 timar 74 % min. 80 % min. 85% Tal på personar i målgruppa som får tilbod om Kvalifiseringsprogrammet 9 min. 8 min. 6 Tal på møter med UEKF pr. år, for å sikre gode bustader til vanskelegstilte 12 12 12 Tal på rapporteringar til kommunalsjef om utviklingstrekk kvart tertial kvart tertial kvart tertial Arbeidsløyse i % 1,7 % under 2,5 % 5-6% Sjukefråvær i % 4,4 % under 5 % 5% Andel bruk av nettbaserte tenester i % 75 % min. 80 % min. 80% God økonomisk styring Fleire i arbeid Samspel med verksemder MÅL 2016 BRUKAR Service Betre levevilkår for vanskelegstilte og auke kunnskap om levekår og sosiale utfordringar i kommunen Arbeid først Aktive brukarar Delta på Eigenvurdering av sosiale tenester i NAV til unge mellom 17 og 23 år ORG. 44 Løysingsdyktig organisasjon Bruke Standard for arbeidsretta brukaroppfølging, Veiledningsplattformen og Arbeidsmarkedsplattformen som grunnlag for kvalitetsutvikling ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Legetenesta LEIAR: INGER LISE KALDHOL Legetenesta omfattar fastlegetenesta, fysioterapitenesta, veterinærtenesta og samfunnsmedisinske tenester. • Fastlegetenesta skal sikre at innbyggarane i kommunen får nødvendige allmennlegetenester og at alle som ynskjer det kan få ein fast allmennlege å forhalde seg til. • Fysioterapeutane gir behandling og bidreg i habilitering og rehabilitering ved sjukdom og skade. Fysioterapeutane har gruppetilbod, og fleire har spesialiseringar som psykomotorisk fysioterapi og manuell terapi. • Veterinærane bidreg gjennom dagleg arbeid og vaktarbeid til god dyrehelse og forsvarleg dyrevern. • Samfunnsmedisinsk kompetanse vert nytta til medisinsk-fagleg rådgjeving, særleg aktuelt innan folkehelsearbeid, miljøretta helsevern, smittevern og helseberedskap. Teneste og utviklingsmål }} Ei fagleg god fastlegeteneste for innbyggarane: Tilgang til fastlege for alle og godt tverrfagleg samarbeid med resten av helse- og omsorgstenesta. }} God kvalitet og kort ventetid i fysioterapiordninga. }} Få på plass dei lovpålagde planane og oppgåvene innan samfunnsmedisin: smittevernplan, beredskapsplan for helse, miljøretta helsevern og folkehelseoversikt. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett -0,03 mill. kr 0 kr 0 kr Kapasitet i fastlegeordninga Tal på opne lister med ledig kapasitet pr. år 2-3 2 2 Fysioterapitenesta Redusere ventetid, gjennomsnittleg ventetid i veker - Tilsyn Tal på gjennomførte tilsyn innan miljøretta helsevern pr. år 2 Beredskapsplan Revidert beredskapsplan for helse- og sosial Nei Tal på møte med fastlegane pr. år Tal på møte med fysioterapeutane pr. år 2 BRUKAR Godt samarbeid innan kommunen ORG. Kompetanseutvikling Delta på kurs om demens og bidra med innlegg på demenskurs for pårørande Satsing på tenesteinnovasjon Bidra i søknadsprosses og oppfølging av nye prosjekt, tal på prosjekt 4 4 8 8 8 2 2 2 3 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 45 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Helsestasjonstenesta LEIAR: KRISTIN MELI Helsestasjonen er lokalisert på Reiten med sju helsesøstre, to helsestasjonslegar, jordmor og foreldrerettleiar. Ålesund familievernkontor har også kontor her. Helsestasjonen har fokus på helsefremmande og førebyggande arbeid. Helsestasjonen gir tilbod om oppfølging til alle barn fødd i Ulstein kommune fra fødsel til og med vidaregåande skule i samsvar med Nasjonale retningslinjer for helsestasjons- og skulehelseteneste. Ut over dette har vi forsterka helsestasjon; eit tilbod til gravide og småbarnsforeldre som misbrukar rusmiddel. Vi har eiga helsesøster til asylsøkjarar/flyktningar og helsestasjon for ungdom. Teneste og utviklingsmål }} 100% oppslutning om helsestasjonen av aktuelle brukargrupper. }} Likeverdig helsestasjons-/ skulehelsetilbod til alle born i kommunen. RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 God økonomisk styring Avvik mot budsjett -0,02 mill. kr 0 kr 0 kr Søke prosjektmidlar til å utvide drifta Helsesøsterstilling til stades på Ulstein vidaregåande skule 55% stilling 100% stilling 100% stilling Prosentvis andel nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst 96 % 100 % 100 % Prosentvis andel gjennomførte seks-vekers kontrollar innan 8. leveveke 100 % 100 % 100 % Prosentvis andel gjennomførte to-årskontrollar 94 % 100 % 100 % God tilgjengelegheit, lett å nå helsestasjonen Score på brukarundersøkinga: informasjon på nettsider og brosjyrar 5,1 av 6,0 5,5 av 6,0 5,5 av 6,0 "Tidlig Inn" Samarbeid mellom helsesøster, jordmor og helsestasjonslegar Tal på avdekte saker med tverrfagleg samarbeid som omhandlar vald, rus og psykiske problem blant gravide/småbarnsforeldre Forsterka helsestasjon Tal på rustestingar pr. år til gravide og småbarnsforeldre med behov for å bli rusfri 185 Alle born får individuelt tilpassa skulehelseteneste Ressursar til skulehelseteneste i Ulstein i samsvar med nasjonal norm 50 % Optimal vaksinasjonsdekning Prosentvis vaksinasjonsdekning av born (i samsvar med nasjonalt vaksineringsprogram) 95 % 100 % 100 % Utvikle eit godt tilbod til overvektige born/ ungdom Tal på born med BMI meir enn 30 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,8 av 6,0 5,5 5,5 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,1 av 6,0 5,5 5,5 Optimal oppslutning om helsestasjonen BRUKAR ORG. 46 }} Kome tidleg inn og tilby foreldrestøttande tiltak til dei som har behov for å styrke foreldrefunksjonen. MÅLEINDIKATOR SATSINGSOMRÅDE ØKONOMI }} Ha spesiell fokus på avdekke/ førebygge vald, psykisk sjukdom og rus hos gravide og småbarnsforeldre. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: Netto driftsutgifter til helsesøstervirksomhet fordelt på ulike aldersgrupper 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Ulstein Volda Sula Giske Gj.sn land uten Oslo Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 9 184 8 914 5 788 6 183 7 531 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 2 430 2 169 1 887 1 773 2 057 Ser vi på målgruppa 0-5 år ligg Ulstein høgast i dette utvaletpå med kr. 9 184 pr. innbyggar. I målgruppa år ligg Ulstein også Diagrammet viser nettoutgifter fordelt aldersgruppene 0 - 5 år og 0 - 200-20 år for høgast med kr. 2 430 i 2014. helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa 0-5 år ligger Ulstein klart høyest i utvalget på kr 9 184. Målt i forhold til målgruppa 0 – 20 år 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 ligger også Ulstein også høyest med kr 2 430. 88,7 Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: 69,0 63,5 64,7 51,6 11,9 7,5 11,3 7,2 7,7 6,7 53 0 Ulstein Volda Sula 10,1 10,4 9 6,1 Giske Gj.sn land uten Oslo Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 10.000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Talet på årsverk for legar i Ulstein er høgast i utvalet med 11,9 årsverk pr. 10.000 innbyggarar. Ser vi først på årsverk for leger, ligger Ulstein høyest i utvalget mht omfanget på For fysioterapeutar ligg andelen på 7,5 årsverk pr. 10.000 innbyggarar, nokoårsverk som framstår lavt000 i høve landsgjennomsnittet. legeårsverk med 11,9 årsverk - omregnet i hele pr 10 innbyggere i målgruppa. Sula ligger lavest med innbyggarar 7,7 årsverk, igjen0-5 omregnet 1069000 innbyggere. Kostratala viser elles at dersom Ulstein hadde hatt 10.000 i alderen år hadde viprhatt årsverk i helsesøstertenesta. Dette er middels i utvalet. For fysioterapeuter ligger andelen i Ulstein med 7,5 årsverk pr 10 000 innbyggere. Her ligger Giske lavest i utvalget på 6,1 årsverk pr 10 000 innbyggere. Årsverkstallen for helsesøstre viser at hvis Ulstein hadde hatt 10 000 innbygger i alderen 0-5 år, så hadde de hatt 69 årsverk av helsesøstre med den dekningsgraden man har i dag. Dette er middels i utvalget. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 47 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Haddal skule LEIAR: KJELL RUNDE Haddal skule er den minste av fem barneskular i Ulstein. Elevane kjem frå Eiksund, Garnes og Haddal. Skulen er fire-delt og har 66 elevar i 1.-7. årssteg. Elevane i 1. og 2. årssteg går saman, det same gjer 3. og 4. årssteg og 5. og 6. årssteg. 7. årssteg går åleine. Haddal skule har SFO. Inneverande skuleår er det påmeldt 13 elevar, åtte med full plass. Det medfører at Haddal SFO har morgontilbod frå kl. 07.15. Haddal skule gir undervisningstilbod i samsvar med Opplæringslova for elevar i barneskulen. Teneste og utviklingsmål }} Fokus på klasseleiing og auka læringsutbytte. }} Utvikle eit positivt skulemiljø. }} Godt arbeidsmiljø som fremjar helse, miljø og trivsel. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,42 mill. kr 0 kr 0 kr Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver For lavt elevtal, sjå kommuneresultat Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver For lavt elevtal, sjå kommuneresultat Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver For lavt elevtal, sjå kommuneresultat Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Resultat frå elevundersøkinga, "elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd". 90 % 90 % 90% Resultat frå elevundersøkinga, "elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene" 90 % 90 % 90% Resultat frå elevundersøkinga, "eleven trivst svært godt eller godt på 5.-7. steget" 4,2 Mellom 4 og 5 Mellom 4 og 5 Resultat frå elevundersøkinga, "eleven vert aldri eller sjeldan mobba på 5.-7. steget" 1,3 Mellom 1 og 1,5 Mellom 1 og 1,3 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,9 av 6,0 5,0 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 4,9 av 6,0 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 15,72 % 5% 5% God økonomisk styring Skape gode resultat i basisfaga BRUKAR Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø ORG. 48 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Hasund skule LEIAR: MARIANNE ULSTEIN JOHNSTON Hasund skule er ein av fem grunnskular i Ulstein kommune. Skulen ligg i Hasund krins og har 203 elevar på årsstega 1.-7. klasse. Elevane er i skuleåret 2015-16 organisert i 11 klasser. Elevtalet har dei siste to-tre åra vore aukande. Skulen har SFO-tilbod med om lag 50 born.Skulen gir tilbod om grunnskuleundervisning i samsvar med Opplæringslova for elevar i alderen 6 – 12 år. Teneste og utviklingsmål }} Fokus på fagleg utvikling. Skulen legg vekt på å halde fokus på den faglege utviklinga til elevane. }} Positivt skulemiljø. Det vert arbeidd målmedvite for å førebygge og forbetre elevmiljøet. Skulen har gode resultat på elevundersøkinga med omsyn til mobbing og trivsel. }} Godt arbeidsmiljø. Hasund skule arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerheit og har plan for HMS med tilhøyrande årshjul for dette arbeidet. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,03 mill. kr 0 kr 0 kr Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver Over landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver Godt over landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver På landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Resultat frå elevundersøkinga, "elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd" 90 % 90 % 90 % Resultat frå elevundersøkinga, "elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene" 85 % 90 % 90 % Resultat frå elevundersøkinga, "eleven trivst svært godt eller godt på 6. og 7. steget". 100 % 100 % 100 % Resultat frå elevundersøkinga, "eleven vert aldri eller sjeldan mobba på 6. og 7. steget" 96 % 100 % 100 % Score frå brukarundersøking på "trivsel til barnet" i SFO - 5,0 eller betre 5,0 eller betre Score frå brukarundersøking på samarbeid mellom SFO og heimen - 5,0 eller betre 5,0 eller betre Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,7 av 6,0 4,6 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 4,9 av 6,0 5,2 5,2 Sjukefråvær i % 6,33% 5% 5% God økonomisk styring Skape gode resultat i basisfaga Vere gode på klasseleiing BRUKAR Skape eit positivt skulemiljø SFO ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 49 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein skule LEIAR: BERIT BRUNVOLD Ulstein skule er skulen for krinsane Skeide, Ulstein og Flø. Skulen har skuleåret 2015/2016 103 elevar fordelt på 1. – 7. årssteg. Skulen har tilbod om SFO, med eit samla barnetal på 34 elevar. Vår teneste skal gi eit godt og inkluderande læringsmiljø som bidreg til positiv læring og utvikling for den enkelte elev i tråd med Opplæringslova. Teneste og utviklingsmål }} Fagleg utvikling og betre læringsresultat. Ulstein skule skal jobbe med og satse på læringsmiljøet, med fokus på å auke alle elevane sin motivasjon og innsats. }} Positivt skulemiljø (Saman om meistring og mangfald). Ulstein skule skal gi elevane ei trygg ramme for sosial vekst og modning. }} Godt arbeidsmiljø. Vi skal fremme arbeidslyst og trivsel på Ulstein skule gjennom mellom anna å ha fokus på open og god dialog, med takhøgde for å ta opp problem og ein konstruktiv tilbakemeldingskultur. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,05 mill. kr 0 kr 0 kr Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver 49 poeng Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver 53 poeng Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver 54 poeng Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Resultat frå elevundersøkinga, "elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd". 4,8 av 5,0 4,8 4,9 Resultat frå elevundersøkinga, "elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene" 4,0 av 5,0 4,5 4,5 Resultat frå elevundersøkinga, "eleven trivst svært godt eller godt" 4,8 av 5,0 5,0 5,0 Resultat frå elevundersøkinga, "eleven vert aldri eller sjeldan mobba" 1,1 av 100 0 av 100 0 av 100 Score frå brukarundersøking på "trivsel til barnet" i SFO 4,7 av 6,0 5,0 5,0 Score frå brukarundersøking på samarbeid mellom SFO og heimen 3,9 av 6,0 4,5 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 5,1 av 6,0 5,3 5,3 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,6 av 6,0 5,7 5,8 Sjukefråvær i % 6,88 % 5% 5% God økonomisk styring Skape gode resultat i basisfaga Vere gode på klasseleiing BRUKAR Skape eit positivt skulemiljø SFO ORG. 50 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulsteinvik barneskule LEIAR: VEGARD SÆTER GURSKEVIK Ulsteinvik barneskule ligg sentralt til i Ulsteinvik sentrum. Skulen har skuleåret 2015-2016 om lag 450 elevar fordelt på 21 klasser. Det vert gitt SFO-tilbod til omlag 120 barn. Skulen har tilhald i hovudbygget samt tre klasserom i brakkerigg. Det er eiga klasse for fleirspråklege elevar utan tilstrekkeleg norskkunnskapar. Skulen gir tilbod om grunnskuleundervisning i samsvar med Opplæringslova for elevar i alderen 6 – 12 år. Teneste og utviklingsmål }} Fagleg utvikling. Ulsteinvik barneskule arbeider målretta for å auke elevane sitt læringsutbytte. Dette inneber god tilpassa opplæring for alle elevar. }} Godt skulemiljø. God relasjonell klasseleiing sikrar elevane eit godt og trygt skulemiljø. Skulen har, og vil framleis, arbeide hardt for at dei tilsette får auka kompetanse på dette feltet. Elevane skal oppleve dei vaksne på skulen som gode støttespelarar i sitt læringsarbeid, fagleg og sosialt. }} Godt arbeidsmiljø. Ulsteinvik barneskule skal vere ein god og trygg arbeidsplass. Arbeidsmiljøet skal fremje helse, miljø og trivsel. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,1 mill. kr 0 kr 0 kr Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver 48 poeng Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver 52 poeng Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver 54 poeng Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Resultat frå elevundersøkinga, "elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd" 96,2 % 90 % 90 % Resultat frå elevundersøkinga, "elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene" 92,4 % 90 % 90 % Resultat frå elevundersøkinga, "eleven trivst svært godt eller godt" 95,2 % 100 % 100 % Resultat frå elevundersøkinga, "eleven vert aldri eller sjeldan mobba" 97,2 % 100 % 100 % Score frå brukarundersøking på "trivsel til barnet" i SFO - 5,0 eller betre 5,0 eller betre Score frå brukarundersøking på samarbeid mellom SFO og heimen - 5,0 eller betre 5,0 eller betre Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 5,1 av 6,0 5,0 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,1 av 6,0 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 7,43 % 5% 5% God økonomisk styring Skape gode resultat i basisfaga Vere gode på klasseleiing BRUKAR Skape eit positivt skulemiljø SFO ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 51 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein ungdomsskule LEIAR: JOSTEIN VARTDAL Ulstein ungdomsskule ligg i sentrum av Ulsteinvik. Skulen har 370 elevar i alderen 13-16 år fordelt på 14 klasser. Vi har særskild norskopplæring for asyl, flyktning og elevar med arbeidsinnvandringsbakgrunn. Vi tilbyr elevane leksehjelp fire dagar i veka. Teneste og utviklingsmål }} Positivt skulemiljø. Skulen har plan for positivt skulemiljø. Planen inneheld mange tiltak som skulen forpliktar seg på å bruke i arbeidet for eit godt skulemiljø. Arbeidet med MOT er med å betre skulemiljøet. }} Lesing og rekning i alle fag. Skulen er med i ungdomsskulesatsinga, dette er eit prosjekt som vil gå ut 2015. Vi har fire ressurslærarar som saman med leiinga vil drive prosjektet. Målet er at lesing og rekning skal vere implementert i planane til alle fag og betre resultata til elevane i alle fag. }} Faglege resultat. Ulstein ungdomsskule ynskjer å oppnå gode resultat ved å gi elevane framovermeldingar i fag, sosial kompetanse og i orden og åtferd. Målet er auka læringsutbytte for elevane. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,55 mill. kr 0 kr 0 kr Meistringsnivå i lesing 8. steg, nasjonale prøver UUS 49 / Nasj. 50 Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i lesing 9. steg, nasjonale prøver UUS 53 / Nasj. 54 Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i engelsk 8. steg, nasjonale prøver UUS 50 / Nasj. 50 Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i rekning 8. steg, nasjonale prøver UUS 50/ Nasj. 51 Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Meistringsnivå i rekning 9. steg, nasjonale prøver UUS 54 /Nasj. 53 Landsgjennomsnitt eller betre Landsgjennomsnitt eller betre Resultat grunnskulepoeng (10-60, 60 er best) UUS 40,3 / M&R 40,4 / Nasj. 40,3 Nasjonalt nivå/ fylkesnivå Nasjonalt nivå/ fylkesnivå Resultat frå elevundersøkinga, "elevane opplever at lærarane har dei same reglane for elevane si åtferd" 72,1 % 90 % 90 % Resultat frå elevundersøkinga, "elevane vert aldri, sjeldan eller av og til forstyrra av bråk i arbeidsøktene" 78,1 % 90 % 90 % Resultat frå elevundersøkinga, "eleven trivst svært godt eller godt" 84,6 % 100 % 100 % Resultat frå elevundersøkinga, "eleven vert aldri eller sjeldan mobba" 93,2 % 100 % 100 % Antal gjennomførte arrangement som styrkar samarbeid mellom elev og lokale bedrifter 3 5 5 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,8 av 6,0 (2013) 5,0 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,0 av 6,0 (2013) 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 5,23 % 5% 5% God økonomisk styring Skape gode resultat i basisfaga BRUKAR Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø Godt samarbeid med lokale bedrifter ORG. 52 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Sundgotmarka barnehage LEIAR: NORA WINGSTERNES Sundgotmarka barnehage ligg på Sundgot og har om lag 70 born. Borna er fordelt på tre avdelingar i to bygg. Barnehagen ligg i tilknyting til bustadfelt, med skog, fjell og fjøre lett tilgjengeleg. Barnehagen nyttar dei gode turmoglegheitene i nærområdet. Uteområdet har både naturtomt og opparbeidd leikeareal. Barnehagen skal i samarbeid med heimen ivareta borna sitt behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Teneste og utviklingsmål }} Barnehagen skal gi borna ei trygg ramme for utvikling, vekst og modning. }} Godt arbeidsmiljø og gjennom fokus på tydeleg og nær leiing og ansvarlege medarbeidarar med konstruktiv tilbakemeldingskultur. }} Barnehagen som lærande organisasjon og arbeide systematisk med kvalitetsutvikling. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,32 mill. kr 0 kr 0 kr Tal på foreldresamtalar pr. år 1 2 2 Tal på evalueringar på nær- og ansvarsgrupper (enkeltbarn) pr. år 4/2 2 2 Tal på dagar brukt til prosjekt med PPT, handtering og utfordrande arbeid 3 3 3 Tal på planleggingsdagar brukt til utviklingsarbeid pr. år 5 5 5 Tal på ped. leiarmøte i arbeidstida 4 11 11 Tal på ped. leiarmøte med nærværsarbeid i høve til sjukefråvær 3 11 11 Tal på foreldremøte pr. år 1 2 2 Tal på møte i foreldreutvalet pr. år 2 2 2 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,2 av 6,0 5,0 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 4,5 av 6,0 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 13,35 % 5% 5% Barnehagen har indikatorar til sine fokusområde for å sikre fagleg kvalitet - 5 5 God økonomisk styring Leiing i grupper Førebygging BRUKAR Arbeidsmiljø Godt samarbeid Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø ORG. Barnehagen som lærande organisasjon ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 53 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT PPT LEIAR: INGRID EVEBØ HAUG Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) for Ulstein og Hareid arbeider med førskuleborn, elevar i grunnskulen, VGO og vaksne. PPT skal hjelpe skulane med kompetanseheving og organisasjonsutvikling for å utvikle gode læringsmiljø og såleis tilpasse opplæringa betre for alle elevar. PPT har kompetanse på ulike tema som til dømes psykiske vanskar/symptom, skulevegring, mobbing, spesifikke fagvanskar, språkvanskar, lærevanskar eller autismespekterforstyrring. PPT gjer utgreiing, samarbeider og rettleiar skulane og barnehagane om tiltak rundt elevar og born som har spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. PPT er kommunen sin sakkunnige instans. Teneste og utviklingsmål }} Vere tilgjengelege i skule og barnehage og bidra til heilheit og samanheng i pedagogisk arbeid. }} Bidra til tidleg innsats i barnehage og skule, med større fokus på systemarbeid. }} Arbeide førebyggande og vere ei fagleg kompetent teneste. }} PPT ønskjer å delta i kommunen sine satsingsområde på organisasjonsnivå. }} PPT skal ha eit godt arbeidsmiljø og arbeide i tråd med ein lærande organisasjon. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,31 mill. kr 0 kr 0 kr Tal på klientsaker 478 450 400 Tal på systemsaker 23 50 100 Tal på månadar med ventetid 5-6 månadar 3 månadar 0 Tal på brukarar som står på venteliste 20 10 0 Tal på einingar som deltek i prosjekt – trygt psykososialt læringsmiljø 2 4 Tal på overordna tverretatlege satsingar der PPT deltek 1 2 Tal på overordna satsingar der PPT, skule/ barnehage deltek 3 4 Tal på felles utviklingsarbeid i eigen organisasjon 2 4 BRUKAR ORG. 54 God økonomisk styring Effektiv og god sakshandsaming Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,9 av 6,0 5,0 5,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 4,8 av 6,0 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 2,69 % 5% 5% Tal på skular med fast samarbeidstid 8 av 10 10 av 10 10 av 10 Tal på barnehagar med fast samarbeidstid 0 2 6 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 I 2008 gikk 7,8 % av alle lærertimene til spesialundervisning. 7 år senere er den mer I 2008 gikk 7,8 % av alle lærertimene til spesialundervisning. 7 år senere er den mer Nå igår 23,6 % av alle lærertimer tilSjuspesialundervisning I 2008 gikk 7,8 enn % av tredoblet. alle lærartimane grunnskulen til spesialundervisning. år seinare er dette meir enn tredobla. No går 23,6 enn tredoblet. Nå går 23,6 % av alle lærertimer til spesialundervisning % av alle lærartimane til spesialundervnisning. Ulstein Volda Ulstein Volda Andel elever i grunnskolen som 7,4 7,3 fårelever spesialundervisning, prosent Andel i grunnskolen som 7,4 7,3 får spesialundervisning, prosent Årstimer til spesialundervisning 184 176 pr. elev Årstimer til spesialundervisning 184 176 pr. elev Sula Sula 9,9 93 9,9 93 200 200 180 180 160 160 140 140 120 120 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 Gj.sn land0 Giske Gj.snuten landOslo Giske uten Oslo 10,5 8,1 10,5 8,1 107 107 67 Årstimer pr. elev 12,0 12,0 10,0 10,0 8,0 8,0 6,0 6,0 4,0 4,0 2,0 2,0 0,0 0,0 Årstimer pr. elev Andel elever i % Andel elever i % Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? 67 Her ser at elevene som mottar spesialundervisning i Ulstein fårkvar. i gjennomsnitt Her ser vi at elevane som vi mottek spesialundervisning i Ulstein i gjennomsnitt får 184 års-timar Det er høgast 184 i utvalet og tre Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Ulstein får i gjennomsnitt 184dei som får, får gongar høgare enn landsgjennomsnittet. Andel elevar som får er lavt i forhold til utvalet, men timer hver, som er høyest i utvalget ogspesialundervisning tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet. veldig mykje. Dettehver, er einsom bevisst, diskutabel profil.og tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet. timer er men høyest i utvalget Vi ser her at mange får, og at de får mye. Ulstein bør undersøke nøye om dette er en Vi ser her at mange får, og at de får mye. Ulstein bør undersøke nøye om dette er en 80 80 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 55 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein kompetansesenter LEIAR: BJØRNAR URKE Ulstein Kompetansesenter skal vere ein synleg og aktiv leverandør av tenester på områda: • • • • • Norsk og samfunnsfag for innvandrarar Grunnskule for vaksne, spesialpedagogikk Kommunelogoped Snoezelen/Controlled multisensory environment BKA (Basiskompetanse for arbeidslivet) • • Opplæring i grunnleggande ferdigheiter Samarbeid med flyktningtenesta om Introduksjonsprogrammet for flyktningar, for å fremje integrering gjennom kvalifisering Kompetansesenteret har i dag høveleg nye og gode undervisningslokale. På grunn av stor auke i elevtalet er det behov for større areal, fleire klasserom. Teneste og utviklingsmål }} Å arbeide målretta for at elevar og brukarar skal ha høgt læringsutbytte, inkludert gode eksamensresultat }} Systematisk skuleutvikling gjennom intern opplæring, og kompetanseutvikling i fylkesnettverket for vaksenopplæring }} Fokus på arbeidsmiljø, med tett oppfølging av alle medarbeidarar og skulemiljø, med mellom anna elevrepresentasjon i skulemiljøutvalet }} Å vere ein tydeleg aktør i arbeidet med integrering av innvandrarar, først og fremst gjennom kvalifisering i norsk og samfunnsfag SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 1,9 mill. kr 0 kr 0 kr Veketimetal på norskopplæring i samsvar med intensjonane i introduksjonslova Norsk år 1: 20t/veke Norsk år 1: 20t/veke 12t/veke Norsk år 2:16t/veke Norsk år 2:16t/veke God økonomisk styring Skape god integrering gjennom kvalifisering BRUKAR Døropnar for vidareutvikling ORG. 56 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Deltakarar med plikt til å ta avsluttande prøve, som består norskprøve innan tre år frå 01.09.2013 80% Deltakarar med plikt til å ta prøve i 50 timar samfunnskunnskap skal bestå prøva innan treårsfristen 80% Logoped, ventetid i prioriterte saker 2 veker 1-2 veker 1-2 veker Snoezelen, tal på betalande elevar 11 14 14 Grunnskule vaksne, spesialpedagogikk, reduksjon av enkelttimar, oppretting av grupper, tal på grupper 4 6 6 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 4,7 5 av 6 5 av 6 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,2 5 av 6 5 av 6 Sjukefråvær i % 4,08 % <4 % <4 % ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 57 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Flyktning og innvandrar LEIAR: MONIKA MIERZEJEWSKA Flyktningtenesta koordinerer arbeidet med busetting og integrering av nye flyktningar i kommunen. Dette skjer etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og etter vedtak i kommunestyret. Målet er å gi flyktningane ein god start på sitt nye tilvære, gi økonomisk og sosial tryggleik og høve til å kvalifisere seg til arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsordninga. Flyktningtenesta er lokalisert i Reitenbygget og har nært samarbeid med Ulstein kompetanesenter. Her møtast dagleg tilsette og brukarar i eit spennande og fleirkulturelt miljø. Avdelinga har eit positivt avvik i høve budsjett på 1,3 mill. Dette på grunn av større statleg tilskot enn budsjettert. Teneste og utviklingsmål }} Effektivisere og vidareutvikle arbeidet med busetting og integrering i kommunen som organisasjon, og i lokalsamfunnet elles. }} 70% av alle flyktningar ut i jobb eller utdanning etter fullført Introduksjonsprogram. }} Heve kompetansenivået for flyktningarbeidet i Ulstein kommune i alle etatar. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 1,31 mill. kr 0 kr Busetting Tal på busette flyktningar 15 32 27 Tal på oppfølgingar av språkpraksis/arbeidspraksis pr. år 7 4 4 Tal på veker med norskopplæring pr. år 38 45 45 Tal på veker med yrkesretta undervisning pr. år 38 45 45 Tal på undervisningsveker i grunnskulefag pr. år 38 45 45 Integrering Prosentandel av deltakarar som kjem i jobb/skule etter avslutta introduksjonsprogram 57% 70% 70% Kompetanseheving Alle tilsette på Flyktningavdelinga skal ha høve til å delta på kompetansehevande tiltak 3 kurs 2 kurs 2 kurs BRUKAR ORG. 58 Arbeidsretting/ Skuleretting ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 MÅL 2016 Kjelde: SSB Nær 30 000 innvandrarar i fylket Det har vore sterk auke i innvandrarbefolkninga i fylket sidan 2007. I 2007 var det registrert om lag 10 500 innvandrarar i Møre og Romsdal, medan talet no er nesten 30 000. Det vil seie at det har vore nær ei tredobling. Innvandrarane utgjer no 11,2 prosent av befolkninga i fylket, mot 4,3 prosent i 2007. På nasjonalt nivå utgjer innvandrarane 15,6 prosent av folketalet i Noreg, mot 8,9 prosent i 2007. Av alle fylka i landet er det Oslo som har høgast del innvandrarar. Her utgjer innvandrarane 31,9 prosent av befolkninga. Akershus er fylket med nest høgast del – 17,9 prosent. Deretter følgjer Buskerud og Rogaland, som begge har om lag 17 prosent. Møre og Romsdal ligg på 12. plass blandt fylka. Lågast del innvandrarar har Nord-Trøndelag, med 7,3 prosent, og Nordland, Hedmark og Oppland som alle har om lag 9 prosent. Møre og Romsdal I definisjonen av innvandrarar inngår både dei som har to utanlandske foreldre og har flytta til landet vårt samt dei som er fødde i Noreg av to innvandrarforeldre. Størstedelen av innvandrarane er dei som er fødde i utlandet og har innvandra til landet. I Møre og Romsdal utgjorde norskfødde med innvandrarforeldre berre 9,5 prosent av innvandrarbefolkninga totalt og det er no 2 815 personar i denne kategorien i fylket. I Noreg utgjer norskfødde av to innvandrarforeldre 16,8 prosent av alle innvandrarar. Innvandrarbefolkninga* etter kjønn 2015 Menn Kvinner I alt Del innvandrarar av befolkninga Molde 1 553 1 388 2 941 11,1 Ålesund 3 278 2 672 5 950 12,8 Kristiansund 1 570 1 337 2 907 11,9 84 108 192 5,9 Sande 291 152 443 16,8 Herøy 525 531 1 056 11,8 Ulstein 859 526 1 385 16,7 Hareid 434 367 801 15,8 Volda 435 410 845 9,4 Ørsta 433 379 812 7,7 Ørskog 185 158 343 15,0 Endring Innvandrarar 2010 2014 2015 20142015 15 354 24 848 26 764 1 916 1 431 2 491 2 815 324 16 785 27 339 29 579 2 240 6,7 10,5 Norskfødde med innvandrarforeldre Innvandrarbefolkninga i alt Relativ del av befolkninga Innvandrarar Landet Ved inngangen til 2015 var det 29 579 innvandrarar i Møre og Romsdal. Dette er 2 240 fleire enn året før, ein auke på 8,2 prosent. Dette er den lågaste prosentvise tilveksten i innvandrarbefolkninga i fylket sidan 2005. I Noreg var auken i talet på innvandrarar litt lågare enn i Møre og Romsdal siste år, med 6,0 prosent, eller om lag 45 800 personar. Kjelde: SSB Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal og landet 11,2 0,8 459 346 633 110 669 380 36 270 92 967 126 075 135 583 9 508 552 313 759 185 804 963 45 778 Norskfødde med innvandrarforeldre Innvandrarbefolkninga i alt Relativ del av befolkninga 11,4 14,9 15,6 Vanylven 0,7 Kjelde: SSB Utvikling i del innvandrarar av befolkning, Møre og Romsdal og landet 2001-2015. Prosent 20 Norddal 84 88 172 10,3 Stranda 400 340 740 16,1 Stordal 94 77 171 16,4 Sykkylven 479 488 967 12,5 Skodje 227 206 433 9,7 Sula 557 416 973 11,0 Giske 455 386 841 10,6 Møre og Romsdal Haram 717 678 1 395 15,3 Landet Vestnes 462 347 809 12,1 Rauma 302 266 568 7,6 Nesset 88 100 188 6,3 143 157 300 14,5 15 Midsund Sandøy 10 5 94 87 181 14,3 Aukra 216 201 417 12,0 Fræna 434 441 875 8,9 Eide 132 131 263 7,6 Averøy 269 243 512 8,8 Gjemnes 105 89 194 7,5 Tingvoll 173 129 302 9,8 Sunndal 363 302 665 9,3 Surnadal 140 143 283 4,7 Rindal 19 16 35 1,7 Halsa 43 42 85 5,4 Smøla 97 92 189 8,8 171 174 345 9,7 15 908 13 671 29 579 11,2 421 277 383 686 804 963 15,6 Aure Møre og Romsdal Landet 15 14 13 * Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre 20 20 12 20 11 20 10 20 09 20 08 20 07 20 06 20 05 20 04 20 03 20 02 20 20 20 01 0 10 Kjelde: SSB Høgast del innvandrarar i Sande og Ulstein Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal per 1. janaur 2015 Det er store forskjellar mellom kommunane i Møre og Romsdal når det gjeld del innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i befolkninga. Sande og Ulstein er dei kommunane med høgast del innvandrarar, her utgjer innvandrarbefolkninga høvesvis 16,8 prosent og 16,7 prosent av folketalet. Deretter følgjer Stordal, Stranda og Hareid. Alle desse kommunane har ein høgare del innvandrar i befolkninga enn snittet for landet. Desidert lågast del innvandrar har Rindal kommune, med 1,7 prosent innvandrarar. Låg del innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre finn vi også i kommunane Surnadal, Halsa og Vanylven, som alle har under 6 prosent. > Fylkessnittsnitt (11 prosent) 5 prosent og mindre Kristiansund Fræna Aukra Sandøy Eide Surnadal Gjemnes Nesset Haram Ålesund Herøy Ulstein Sunndal Vestnes Rauma Ørskog Sula Hareid Sande Skodje Rindal Molde Midsund Giske Halsa Tingvoll Averøy Flest menn blant innvandrarane Dei fleste kommunane i fylket har fleire menn enn kvinner i innvandrarbefolkninga. Størst overvekt av menn blant innvandrarane finn vi i Sande og Ulstein. Her er høvesvis 65,7 prosent og 62,0 prosent av innvandrarane menn. Størst kvinneoverskot blant innvandrarane er det i Vanylven kommune. Der er 56,3 prosent av innvandrarane kvinner. Aure 6-10 prosent Den største innvandrarbefolkninga i absolutte tal finn vi i bykommunane Ålesund, Molde og Kristiansund. Av desse tre kommunane ligg Ålesund på topp med nærare 6 000 personar. Utanom bykommunane er det flest innvandrarar i Haram, Ulstein og Herøy. Alle desse tre kommunane har fleire enn 1 000 innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Det er noko fleire menn enn kvinner i innvandrarbefolkninga i fylket; 53,8 prosent menn og 46,2 prosent kvinner. Dette betyr at det er ein litt større overvekt av menn blant innvandrarane i Møre og Romsdal enn i landet sett under eitt. I løpet av året 2014 vart det 1 282 fleire mannlege innvandrarar og 958 fleire kvinnelege. Smøla > Landssnitt (16 prosent) Sykkylven Stordal Norddal Ørsta Vanylven Volda Stranda 11 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 59 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Kultur og idrett LEIAR: LEIF RINGSTAD Kulturavdelinga vart oppretta som eiga avdeling frå august 2014 og omfattar kulturadministrasjon, Ulstein kulturskule, Ulstein bibliotek, Sjøborg kulturhus, Sjøborg kino, drift av idrettsanlegg, Ungdomsklubben Bell og Frivilligsentralen. Avdelinga er også koordinator for Ungdomsrådet og arrangør av kulturdagane Smak av Ulstein. Øvingslokale for band, Bell Ungdomsklubb og Ungdomsrådet er viktige ungdomstiltak som er administrativt lagt til avdelinga. Ei anna sentral oppgåve er å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet, der kommunedelplan for Idrett og friluftsliv (KIF-planen) er eit viktig verktøy. Planen inneheld handlingsprogram med prioriterte tiltak innan idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Det vert stilt krav om prioritert i KIF-planen for å få tilskot frå spelemidlane. Kulturkontoret koordinerer bruken og driftar idrettshallen, Reitensalen, Ulsteinhallen, Sjøborg kulturhus og Sjøborg kino, som alle er viktige arenaer for kulturtilbodet og det lokale kulturliv i Ulstein. Sjøborg kulturhus skal vere eit kulturhus med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, med både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. Teneste og utviklingsmål }} Kulturkontoret skal vere ein aktiv samarbeidspartner og pådrivar for det lokale kulturlivet. }} Kulturkontoret skal legge til rette for gode anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet, inkludert friluftsliv, og sikre gode rammevilkår for barne- og ungdomsidretten/-aktiviteten. }} Sjøborg kulturhus og kino skal vere eit kulturhus for alle, med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, og ein viktig arena for lokalt kulturliv. }} Kulturkontoret har fokus på ungdomsarbeidet i kommunen gjennom arbeid knytt til Bell ungdomsklubb, Ungdomsrådet, MOT i lokalsamfunnet og Ungdommens Kulturmønstring (UKM). }} Ulstein bibliotek skal vere eit moderne, attraktivt og utadretta folkebibliotek, med mål om auka utlån og besøk. }} Utarbeide kulturminneplan for kommunen. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 0,45 mill. kr 0 kr 0 kr Brukartilfredsheit Score på innbyggarundersøking ? 5 5 Utlånstal 33 162 32 000 32 000 Arrangement/skulebesøk/forfattarbesøk - 4/52/2 4/52/2 Tal på søkjarar som ikkje får tildelt trenings- og øvingstid til organisert idrett, korps og kor Ingen Ingen Alle søknadar om spelemidlar vert godkjende av fylke/departement 10 av 10 Alle Alle Bygging av 1 km turveg årleg 1,4 km 2 km 1 km Tal på besøkande på Bell pr. veke, fordelt på to kveldar (tysdag/ fredag) 100 100 100 Tal på gjennomførte ungdomsarrangement pr. år (turar, konsertar, prosjekt, kurs m.m) 10 10 100 Handsama saker i Ungdomsrådet pr. år 15 20 20 Deltakarar på UKM kvart år 44 60 60 Tal på gjennomførte arrangement på Sjøborg eller i andre lokale 5 3-4 3-4 Fast samarbeid med næringsliv/butikkgruppa Ja Ja ? Ulstein bibliotek Treningstider til lag og organisasjonar Tilrettelegging for idrett og friluftsliv/ BRUKAR Bell Ungdomsklubb/ Ungdomsarbeid Smak av Ulstein ORG. 60 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein kulturskule LEIAR: ASTRID DAGESTAD Ulstein kulturskule er lokalisert på Reiten med 473 elevplassar ved skulestart 2015. Skulen underviser i musikk, ballett og forming. Elevmassen er for det meste i aldersgruppa 6 til 18 år. Kulturskulen sel dirigenttenester til kor, korps og strykeorkester og har undervisning i barnehagar i kommunen. Vi har i løpet av året mange større og mindre arrangement på Reiten, til dømes huskonsertar, ferskingkonsertar, temakonsert og open dag. Vi har også større arrangement utanfor Reitenbygget som adventskonsert i kyrkja, ballettframsyning og sommarkonsert på Sjøborg. I det store og heile, ein skule med høgt aktivitetsnivå. Teneste og utviklingsmål }} Oppretthalde elevmassen og behalde kompetansen vi hadde i 2015. }} Vidareføring av godt samarbeid med/støtte til skulekorpsa i kommunen. }} Breiare faginnhald etter kvart. Intensive kurs i kunstmåling for eldre elevar. Nærare tilknyting til Ungdommens Kulturmønstring (UKM). Eventuelt starte opp med dramaundervisning igjen. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,07 mill. kr Balanse Balanse Tal på arrangerte elevkonsertar pr. år. 34 30 30 Tal på elevplassar som vert nytta i kulturskulen tilbod pr. år 430 elevplassar (330 born) 450 - 500 elevplassar 450 – 500 elevplassar Tal på elevar på venteliste 48 0 0 Tal på aspirantar pr. skulekorps 5 13 13 Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar 14 av 14 (100%) 100 % 100% Svarprosent på medarbeidarundersøkinga 27 % 100 % 100% Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit 5,1 av 6,0 5,5 5,5 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5,7 av 6,0 Sjukefråvær i % 1,19 % God økonomisk styring Utvikle eleven sine evner BRUKAR Kulturskuletilbod til alle Rekruttering til skulekorpsa ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Alle tilsette må vere faglærte 5,7 2% 2% ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 61 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein bibliotek LEIAR: BRITT OPSAHL MYRENE Ulstein bibliotek er eit lavterskeltilbod og ein uformell møteplass. I 2014 fekk vi e-bokutlån i tillegg til vanleg medieutlån. Vi arbeider aktivt for å profilere biblioteket til alle som bur i kommunen: born, ungdom, foreldre og gamle frå mange nasjonalitetar. Ved å ha ulike arrangement som til dømes «Eventyrstunder», får vi nye og fleire som kjem innom biblioteket. Prosjektet «Internasjonal myldring på biblioteket» har ført til større besøk av innvandrargrupper. Teneste og utviklingsmål }} Auka besøk og aktivitet. Biblioteket skal arbeide vidare med Leseombodsordninga (høgtlesingstilbod til eldre og funksjonshemma). Biblioteket vil arbeide ut mot skular, barnehagar, Ulstein kompetansesenter, flyktningmottak og mållag, }} Auka økonomiske rammer til gode for brukarane. Digital utvikling og endringar set krav til aktivitet, jf. Biblioteklova. For å dekke utgiftene må vi bruke av bokbudsjettet, noko som medfører færre bøker, og som igjen kan føre til mindre utlån. }} Merkevarebygging. Biblioteket skal vere synleg i lokalsamfunnet, i lokalavisa, på websider og i sosiale medium MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 God økonomisk styring Avvik mot budsjett -0,05 mill. kr 0 kr 0 Skaffe prosjektmidlar Tal på nye prosjekt finansiert med tilskot pr. år 1 prosjekt 1 prosjekt 1 Tal på besøkande pr. år 16 100 18 000 18 000 Tal på tradisjonelt utlån 33 162 32 000 32 000 Tal på e-utlån 467 1 000 1000 Tal på skuleklasser på besøk i biblioteket 60 av…? Tal på barnehagebesøk i biblioteket 52 30 30 Tal på innvandrargrupper på besøk i biblioteket 15 15 15 Tal på leseombod etablert gjennom prosjektet "Bok for alle" 7 5 5 Tal på nyheitsartiklar i Vikebladet som omhandlar biblioteket 17 Nettsida VP 10 10 10 Tal på nyheiter publisert på nettsida til biblioteket/kommunen 12 40 20 SATSINGSOMRÅDE ØKONOMI Auke aktiviteten i biblioteket BRUKAR Utvikle biblioteket som ein sosial og kulturell møteplass ORG. 62 Informere lokalsamfunnet om biblioteket sine tenester ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 52 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Sjøborg kulturhus og kino LEIAR: KRISTINE BRUNGOT Kulturkontoret driftar Sjøborg kulturhus og kino, med eit samla besøk på om lag 40.000 besøkande pr. år. Sjøborg kulturhus er eit kulturhus for alle, og har eit godt og variert tilbod for alle aldersgrupper med både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. På programmet finn vi konsertar, teaterframsyningar og ulike show. Kulturhuset er ein viktig arena for det lokale kulturlivet. Besøket fordeler seg på om lag 10.000 i kultursalen og 28.000 besøkande i kinoen pr. år. Kultursalen har ein kapasitet på 468 plassar, medan kinoen har ein sal med 119 plassar. Kinoen har framsyningar 6-7 dagar pr. veke, om lag 700 framsyningar med eit snittbesøk på 40 og kring 100 filmtitlar pr. år. Ein stor del av brukarane av kinotilbodet er born og ungdom. Teneste og utviklingsmål }} Sjøborg kulturhus skal vere eit kulturhus for alle, med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, med både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. }} Sjøborg kino skal vere ein kino for alle, med eit godt og variert filmtilbod for alle aldersgrupper, med hovudvekt på barn og ungdom. }} Kulturhuset skal vere ein viktig arena for det lokale kulturliv. }} Sjøborg kino skal vere ein moderne kino, med kvalitet i alle ledd, som gir publikum ei god kinooppleving «frå A til Å». }} Sjøborg kino og kulturhus har gode besøkstal som målsetjing, både årleg og pr. arrangement/framsyning. RESULTAT 2014 SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR ØKONOMI Avvik mot budsjett MÅL 2015 MÅL 2016 0 kr 0 kr Kino: -0,21 mill. kr God økonomisk styring Kulturhus: 0,22 mill. kr Sjøborg kino Sjøborg kino - attraktivitet Nytt moderne lydanlegg i kinoen (Dolby Atmos) Nei, tiltak ikkje prioritert Nei Ja Tal på visningar av «kvalitetsfilmar» pr. år 8 10 12 Nye kinostolar Nei Nei Ja Tal på skulevisningar pr. år 3 2-3 3 Årleg besøkstal 27 000 27 000 28 000 Gjennomsnittleg besøkstal pr. framsyning 39 35 40 Tal på framsyningar på laurdagskveld pr. år 17 10 20 Tal på filmomtalar i vikebladet pr. månad 0,5-1 pr. mnd 1-2 1 Tal på framsyningar/besøkstal på den store kinodagen 7 framsyningar 350 besøkande 7 framsyningar 500 besøkande 7/500 Utleige til lokale kulturarrangement 8 arrangement pr. år 5-6 arrangement pr. år 6 Tal på større konsertar i eigen regi pr. år 6 3-4 5 Tal på utleige til kommersielle aktørar 5 5-6 5 Club Sjøborg, tal på arrangement pr. år 2 4-6 3 Besøkstal pr. år 9 288 10 000 10000 BRUKAR God marknadsføring/godt omdømme Sjøborg kulturhus - utleige og attraktivitet ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 63 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Ulstein brannvesen LEIAR: ARNE RUNAR VIK Brannvesenet omfattar brannberedskap/redning, brannførebygging, feiing og tilsyn i bustadane, sivilforsvar og vern mot akutt forureining. I beredskapen inngår vaktstyrke med kontinuerleg dreiande fire-delt vakt à fire personar pluss befalsvakt/teknisk vakt, til saman 20 personar. Teneste og utviklingsmål }} Beredskapen skal takle utfordringar ut frå dei til ei kvar tid gjeldande lover, forskrifter, retningslinjer og vedtak. }} Det førebyggande arbeidet skal redusere brannrisiko og redusere konsekvensar av brann. }} Feie- og tilsynstenesta i bustadane skal utførast i samsvar med framdriftsplan basert på lov, forskrifter og retningslinjer. Sal av tenester til Herøy skal vidareførast. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,04 mill. kr 0 kr 0 Tal på gjennomførte lovpålagde tilsyn av særskilde brannobjekt 44 av 51 objekt Alle objekt Alle objekt Andel piper som har blitt feia 1250 av 2700 50 % 50 % Andel husvære med fyringsanlegg som har fått tilsyn 240 av 2700 25 % 25 % Tal på avvik ved tilsyn frå DSB Ingen tilsyn Ingen avvik Ingen avvik Uttrykkingar som er innanfor utrykkingstidene dag 13 av 38 Auke andel < 4 min. Auke andel < 4 min. Uttrykkingar som er innanfor utrykkingstidene natt 6 av 9 Auke andel < 6 min. Auke andel < 6 min. Tal på deltaking i nasjonale kampanjar 2 Minimum 2 Minimum 2 Tal pål tilsette i beredskapen som har nødvendige kurs i høve forskriftslagt opplæring 11 av 20 11 av 20 15 av 20 Tal på samarbeidsmøte innanfor brannførebygging Søre Sunnmøre med deltaking 3 av 3 100 % 100 % Tal på brannsjefmøte for Søre Sunnmøre med deltaking 2 av 2 100 % 100 % Tal på skader eller ulykker i jobben som medfører sjukefråvær 0 0 0 Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar (for tilsette med meir enn 50 % stilling) 2 av 2 100 % 100 % Sjukefråvær i %, arbeidsnærvær i % 1,93 % > 98 % > 98 % Gjennomførte øvingar pr. år, derav 1 varmøving, for røykdykkarar 10 øvingar – 1 varmøving 10 øvingar – 1 varmøving 10 øvingar – 1 varmøving Tal på samøving med industrien pr. år 1 1 1 Tal på gjennomførte feiingar i Herøy kommune 900 av 1800 50% 25% Tal på gjennomført tilsyn i Herøy kommune 550 av 3300 50% 25% God økonomisk styring Brannførebygging Tryggleik for brukar BRUKAR Fagleg utvikling Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Øvingsaktivitet Sal av feieteneste 64 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Anlegg og drift LEIAR: ODD KÅRE WIIK Anlegg og drift omfattar grøntanlegg og uteseksjon. Grøntanlegg har gartnar, fagarbeidar og sommarhjelper (skuleelevar) som tek seg av drift og vedlikehald av kommunale plenar, bed, parkanlegg, tre m.m. Uteseksjonen utfører tenester innanfor vatn, avløp, veg, hamn, grøntanlegg og utbyggingsområde. Teneste og utviklingsmål }} Ha akseptabel standard på grøntanlegg i sentrum. }} Utvikle ytterlegare spesialkompetanse for å spisse hovudansvarsområde for medarbeidarar på uteseksjonen. }} Effektivt og moderne materiell og utstyr. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0 mill. kr 0 kr 0 kr Tal på plenslått av kommunale plenar pr. veke 1 1 gong el. meir 1 gong el. meir Tal på gjennomført vedlikehald av ti grøntområde utanfor sentrum 20 20 20 Fungerande samarbeid med flyktningmottak for tilrettelagt arbeidstrening Nei nei Oppstart Andel tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 8 av 8 100 % 100 % Svarprosent medarbeidarundersøking blant eigne tilsette 67 % - 100 % Score på medarbeidartilfredsheit 4,9 av 6 - 5,5 Score på stoltheit over eigen arbeidsplass 5,4 av 6 - 5,5 Sjukefråvær 3,08 % <2% < 2% BRUKAR God økonomisk styring Vi skal skape trivsel i kommunale grøntområde Integrering i lokalsamfunnet ORG. Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 65 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Plan- og bygningsavdelinga LEIAR: ANITA SUNDNES Avdelinga har ansvar for utarbeiding av kommuneplanar, handsaming av reguleringsplanar og rettleiing innanfor lovverket som avdelinga forvaltar. Søknadar om bygg, anlegg og deling av grunneigedom, samt registrere tiltak i matrikkelen er løpande oppgåver. Kart- og delingsforretningar, seksjonerings¬saker og forvaltninga av det digitale kartverket for grunn- og eigedomsdata er også eit betydeleg fagfelt. I tillegg forvaltar avdelinga kommunale låne- og tilskotsordningar (Husbanken), og sal og tilrettelegging av kommunale bustad- og næringstomter.Avdelinga førebur saker for avgjerd i teknisk utval, formannskap og kommunestyre. Teneste og utviklingsmål }} Utarbeide planstrategi og kommunale reguleringsplanar i samsvar med kommuneplan, overordna styringssignal og politiske vedtak med sikte på god og langsiktig areal¬forvaltning. }} Å oppfylle krava for planlegging og forvaltning som er nedfelte i plan- og bygningslova på ein god fagleg og ressurseffektiv måte. }} Å kunne rettleie, gi fagleg gode råd knytt til privat reguleringsarbeid og søknadsprosessar i bygge- og frådelingssaker og oppmålingstenester. Brukarane skal oppfatte informasjon og sakshandsaming som forutsigbar, korrekt, objektiv og at avdelinga opptrer profesjonelt. }} Ha eit à jour digitalt kartverk som grunnlag for tenestene vi utfører. }} Halde lovfastlagde sakshandsamingsfristar og fristar for utføring av oppmålingstenester. }} Få tilrettelagt nye bustad- og næringsareal slik at målsetjingane i overordna planverk om tomtetilgang kan oppnåast. }} Legge til rette for god fagleg utvikling blant medarbeidarane gjennom deltaking på lokale, regionale og nasjonale seminar og fagsamlingar. }} For Husbanken sine låne- og tilskotsordningar må kommunalt regelverk samordnast med endringane Husbanken innførte våren 2014. Informasjon og sakshandsaming må tilpassast dette og om mogleg forenklast/effektiviserast. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 0,11 mill. kr 0 kr 0 kr Adressering Andel eigedomar som har fått tildelt vegadresser 86 % 90 % 99 % Digitalt kartverk Prosentvis andel av bustadhus med bruksløyve i nye byggefelt som er innmålt og lagt inn i kartet 85 % 85 % 90 % Til ei kvar tid ha kommunale bustadtomter klar for sal Tal på selde tomter/framleis ledige kommunale tomter registrert i kartverk 20/16 - - Ha tilgjengeleg kommunale næringstomter Tal på byggeklart og ledig næringsareal 33 daa - - Sikre born og unge sin medverknad i plansaker Gjennomføre barnetrakk på alle skular i kommunen Sakshandsaming byggesak Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for søknader med tre vekers svarfrist 12 dagar < 15 < 15 Prosentvis del av utførte tilsyn i nye bueiningar 97 % 100 % 100 % Tal på oppfølgde ulovlege tiltak 3/3 (100%) 100 % 100 % Tal på utført oppmålingsarbeid innan lovfastlagd frist 59 av 61 100% 100 % Score frå brukarundersøkinga: informasjon 4,5 av 6,0 - 5,0 Score frå brukarundersøkinga: respektfull handsaming 5,1 av 6,0 - 5,2 Totalt snitt på brukarundersøkinga 4,7 av 6,0 - 4,8 Tal på medarbeidarar som har delteke på eit nasjonalt, regionalt eller lokalt kurs/samling pr. år 7 av 7 (100%) 100 % 100 % Snitt tal på kurs/samling pr. medarbeidar pr. år 4 3 3 BRUKAR 5/5 Tilsyn byggesak Oppmålingsarbeid Brukarundersøking byggesak ORG. 66 Fagleg utvikling for alle ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 67 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT VA - Vatn og avløp LEIAR: ODD KÅRE WIIK Ny hovudplan for vassforsyning 2014-2019 vart vedteken av kommunestyret i september 2014. Kommunen har om lag 2830 abonnentar på vassforsyning og om lag 2570 abonnentar tilknytt kommunalt avløpsanlegg. Teneste og utviklingsmål }} God og trygg vassforsyning til alle abonnentane (heile kommunen). RESULTAT 2014 MÅL 2015 God økonomisk styring Avvik mot budsjett 1,08 mill. kr 0 kr Gjennomføre alle tiltak etter hovudplanane for vatn og avløp Avvik mot planlagde prosjekt målt i kr. Ikkje målt Score på brukarundersøkinga: gjennomsnittleg brukartilfredsheit 4,9 av 6,0 5,5 5,5 Score på brukarundersøkinga: tillit, respekt og service 4,6 av 6,0 5,0 5,0 Score på brukarundersøkinga: informasjon 4,9 av 6,0 5,0 5,0 Tal på driftsavbrot i vassforsyninga pr. år 7 0 0 Tal på avvik på bakteriologiske prøver av drikkevatn 0 0 0 Tal på driftsavbrot som medfører forureining ved at kloakken går i overløp 0 0 0 Du får god service frå teknisk etat BRUKAR Sikre tilgang til kvalitetsmessig godt vatn Nulltoleranse til forureining ORG. 68 }} Avløpsanlegg som er utbygde, fungerer og vert drifta i samsvar med alle relevante krav i forhold til standard og miljø. MÅLEINDIKATOR SATSINGSOMRÅDE ØKONOMI }} Utbyggingar i samsvar med hovudplan for vassforsyning og for avløp. Sjå skjema anlegg og drift ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 MÅL 2016 SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISK ETAT Veg og hamn LEIAR: ODD KÅRE WIIK Drifte vegar og hamner på ein trygg og tilfredstillande måte. Vegar skal vere opne for allmenn ferdsel heile året. Bygge gang- og sykkelvegar i samsvar med trafikktryggingsplan og kommunedelplan for veg. Teneste og utviklingsmål }} Drifte vegar, kaier og hamner på ein trygg og tilfredstillande måte. Vegar skal vere opne for allmenn ferdsel heile året. God og framkomeleg veg heile året. Vegstandard skal vere av ein slik kvalitet at det sikrar trafikktryggleiken for alle trafikantar. opp kommunekaia i sentrum, - ei større investering. }} Bygge ut gang- og sykkelvegar i samsvar med gjeldande trafikktryggingsplan. Ruste }} Gjere punktutbetringar av vegnettet med fokus på trafikktrygging. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2014 MÅL 2015 MÅL 2016 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 0 0 0 Sikre god framkomst på kommunale vegar ved snøfall Tal på innmeldte avvik som gjeld kommunale vegar som i løpet av natta har blitt dekt med meir enn 10 cm tørr snø og ikkje er brøyta innan kl. 07:00 på alle kvardagar Statistikk ligg ikkje føre Ingen avvik Ingen avvik Halde brukarane orientert Tal på publiserte innlegg/informasjon på nettsidene til kommunen pr. månad 1,5 1 1 Vedlikehald Kantslått: ein gong kvart år slå vegetasjon langs kommunale vegar samt halde siktsoner fri for skjermande vegetasjon 4 5 5 BRUKAR ORG. ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 69 Kjelde: SSB Samla flytteoverskot i 23 kommunar 23 kommunar i fylket hadde eit samla flytteoverskot i 2014. Størst overskot hadde Ålesund med 383 personar, men dette var ein nedgang frå 2013, då kommunen hadde eit flytteoverskot på heile 481. Molde hadde det nest største flytteoverskotet, med 257 personar. 12 av kommunane hadde netto flyttetap i 2014 og tapet var størst i Sykkylven: Kommunen hadde eit flyttetap på -40 personar i 2014, ein stor kontrast til året før, då kommunen hadde ein flyttegevinst på 45 personar. Dersom ein ser på den innanlandske flyttinga isolert, finn ein at 11 kommunar hadde ein flyttegevinst i 2014. Giske og Sula hadde, som året før, den største gevinsten (men då i motsett rekkefølgje), deretter følgjer Averøy og Aukra. Alle desse kommunane hadde over 40 personar pluss i innanlandsk nettoflytting. Som i 2013 var det Sunndal som hadde det største innanlandske flyttetapet. Alle tre byane i fylket fekk også eit netto innanlandsk flyttetap i 2014. Unge vaksne flyttar ut Møre og Romsdal har eit stort innanlandsk flyttetap i aldersgruppa 20-29 år. Mange flyttar ut i 20-åra og særleg til dei sentrale storbyregionane – ofte for å ta høgare utdanning. I 2014 hadde fylket eit flyttetap i denne aldersgruppa på -728 personar, noko som er ei betring samanlikna med dei tre åra før. Samla for åra 2010-2014 hadde fylket eit tap på -4 060 personar i alderen 20-29 år. I same periode var det også eit relativt stort innanlandsk flyttetap i aldersgruppa 16-19 år. Det var berre i aldersgruppene 0-5 år og 30-39 år at fylket hadde ein innanlandsk flyttegevinst i denne perioden. Om ein ser på all flytting totalt har fylket flytteoverskot i alle aldersgrupper i perioden 2010-2014, men det er store kjønnsforskjellar. I alle aldersgrupper mellom 16 og 49 år er det klart mindre flyttegevinst blant kvinner enn blant menn, og i gruppa 16-19 år har fylket eit netto tap av kvinner. Kjelde: SSB Nettoflytting (all flytting) 2014 Innanlandsk nettoflytting 2014 Ålesund Molde Ulstein Sula Giske Kr.sund Averøy Aukra Vestnes Herøy Volda Skodje Haram Ørsta Fræna Tingvoll Midsund Surnadal Hareid Gjemnes Stordal Stranda Smøla Sande Rauma Ørskog Rindal Halsa Norddal Eide Nesset Sandøy Aure Sunndal Vanylven Sykkylven Giske Sula Averøy Aukra Skodje Surnadal Gjemnes Ulstein Stordal Midsund Hareid Smøla Rindal Norddal Ørskog Halsa Eide Molde Ørsta Haram Sandøy Nesset Rauma Aure Vanylven Stranda Herøy Tingvoll Fræna Sande Kr.sund Vestnes Sykkylven Volda Ålesund Sunndal -50 0 50 100 150 200 250 300 350 400 -200 -150 -100 Personar -50 0 50 100 Personar Kjelde: SSB Samla nettoflytting Møre og Romsdal 2010-2014, etter kjønn og alder 2 500 Menn Kvinner 2 000 1 500 1 000 500 0 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50 år eller eldre -500 9 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk Kjelde: Klyngeanalysen 2014, Møreforsking Maritim klynge omsette for 55 milliardar kroner Den maritime klynga i Møre og Romsdal er ei komplett klynge med reiarlag, verft, utstyrsleverandørar og designbedrifter. Klynga er prega av utstrakt samarbeid, men òg knallhard konkurranse mellom bedriftene. Mange av kontraheringane frå reiarlaga i Møre og Romsdal er til verft i klynga, og medverkar derfor til aktivitet hos verft, design- og utstyrsleverandørar i fylket. Samtidig er reiarlaga, som krevjande kundar, ei viktig drivkraft for innovasjon hos heile den maritime næringa. Leverandørbedriftene står for størstedelen av omsetninga, og dei utgjer også den klart største andelen av bedriftene, med om lag 170 av 216 bedrifter. Totalt utgjer den maritime klynga om lag 22 000 årsverk i 2014 og omsette for nær 55 milliardar kroner. Maritim næring er ei svært viktig næring for Møre og Romsdal, og har over dei siste åra hatt ei god utvikling. Maritim klynge utgjer 2 700 fleire årsverk i 2014 enn i 2010. Omsetninga gjekk ned frå 2010 til 2011, men etter det har den auka. Samanlikna med 2010 er det reiarlaga som har hatt den største auken i omsetning, frå 10,8 milliardar kroner i 2010 til 14,9 milliardar kroner i 2014. Omsetnad i maritim klynge i Møre og Romsdal i milliardar kroner 25 000 60 20 000 50 15 000 40 10 000 30 5 000 20 0 2010 Maritim klynge sårbar for lågare petroleumsaktivitet Store delar av maritim klynge i Møre og Romsdal leverer båtar og tenester til offshoremarknaden både i Noreg og internasjonalt, og med lågare oljepris og krevjande marknad får dette konsekvensar. Mange reiarlag i Noreg har sommaren 2015 båtar i opplag, og dette vil medføre færre kontraheringar av nye skip. I 2015 har vi sett permitteringar og oppseiingar i både verft, reiarlag og leverandørindustri. Omsetning og sysselsetting vil truleg gå ned samanlikna med 2014. Kjelde: Klyngeanalysen 2014, Møreforsking Tal årsverk i maritim klynge, Møre og Romsdal 2011 2012 2013 2014 Skipskonsulentar Verft Leverandørar Reiarlag 10 Kjelde: Klyngeanalysen 2014, Møreforsking Maritim klynge 2014 Omsetnad, mrd. kr Årsverk Bedrifter Reiarlag 14,9 8 072 20 Verft 16,0 4 636 14 Leverandørar 22,8 8 536 169 Skipskonsulentar Totalt 1,0 519 13 54,6 21 763 216 0 2010 2011 2012 2013 2014 Skipskonsulentar Verft Leverandørar Reiarlag Årsverk for reiarlag inkluderer 3 300 årsverk frå utanlandske tilsette, i all hovudsak sjøfolk. www.mrfylke.no/fylkesstatistikk 70 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 37 Kjelde: SSB Låg arbeidsplassdekning i kommunane rundt Ålesund Det er fire kommunar i Møre og Romsdal som har 100 prosent dekning eller meir; Molde, Ulstein, Ålesund og Sunndal. Som regel er 100 prosent dekning typisk for regionsenter. Den lågaste arbeidsplassdekninga finn vi i Nesset, Gjemnes, Giske, Sula og Skodje. Dette er kommunar som kan seiast å vere typiske pendlarkommunar; til dømes Giske, Sula og Skodje som ligg nær Ålesund – og Gjemnes som ligg midt mellom Molde og Kristiansund. Koplar vi arbeidsplassdekning saman med pendlingsstraumar, får vi eit bilde av kor integrert dei ulike bu- og arbeidsmarknadsregionane i fylket er. Arbeidsplassdekninga i Møre og Romsdal var i 2014 på 96 prosent. Dette er om lag som tidlegare år og viser at fylket har om lag 5 000 færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar. Av kommunane er det 10 kommunar som har betre arbeidsplassdekning enn fylkessnittet. Blant fylka elles er det to fylke som har fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar. Oslo er fylket med flest arbeidsplassar, med ei arbeidsplassdekning på 131. Deretter følgjer Sør-Trøndelag. I botn ligg Akershus og Østfold, begge på 88 prosent. Arbeidsplassar over- eller underdekning Arbeidsplassdekning Sysselsette personer etter arbeidssted Sysselsatte personer etter bosted Molde 14 008 17 790 127,0 3 782 Ålesund 24 808 28 389 114,4 3 581 Kristiansund 12 262 12 231 99,7 -31 1 620 1 328 82,0 -292 Vanylven Sande 1 421 1 395 98,2 -26 Herøy 4 546 4 214 92,7 -332 Ulstein 4 466 5 528 123,8 1 062 Hareid 2 641 2 063 78,1 -578 Volda 4 397 4 318 98,2 -79 Ørsta 5 413 4 792 88,5 -621 Ørskog 1 219 976 80,1 -243 Norddal 875 853 97,5 -22 Stranda 2 490 2 432 97,7 -58 Stordal Sykkylven Kjelde: SSB Arbeidsplassdekning kommunevis 2014 499 479 96,0 -20 4 095 3 817 93,2 -278 Molde Ålesund Sunndal Kristiansund Volda Sande Sandøy Stranda Norddal Møre og Romsdal Stordal Smøla Haram Surnadal Sykkylven Herøy Rauma Ørsta Skodje 2 343 1 507 64,3 -836 Sula 4 663 2 919 62,6 -1 744 Aure Giske 4 175 2 549 61,1 -1 626 Rindal Haram 4 688 4 387 93,6 -301 Midsund Vestnes 3 340 2 874 86,0 -466 Vestnes Rauma 3 869 3 568 92,2 -301 Aukra Nesset 1 554 910 58,6 -644 Halsa Midsund 1 024 883 86,2 -141 Vanylven Ørskog Sandøy 654 641 98,0 -13 Aukra 1 767 1 493 84,5 -274 Hareid Fræna 5 165 3 507 67,9 -1 658 Averøy Eide 1 822 1 228 67,4 -594 Tingvoll Averøy 2 980 2 260 75,8 -720 Fræna Gjemnes 1 346 820 60,9 -526 Tingvoll 1 490 1 042 69,9 -448 107,3 3 392 3 641 Surnadal 3 037 2 840 93,5 -197 Rindal Sunndal 1 053 922 87,6 -131 249 Halsa 773 642 83,1 -131 Smøla 1 106 1 035 93,6 -71 Aure 1 788 1 571 87,9 -217 136 789 131 844 96,4 -4 945 Møre og Romsdal 5 Ulstein ARBEIDSMARKNAD Arbeidsplassdekning er talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i prosent av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 prosent betyr at talet på arbeidstakarar som arbeider i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busette i kommunen (inklusive dei som arbeider i eigen kommune eller andre stadar). Arbeidsplassdekning 2014 Eide Skodje Sula Giske Gjemnes Nesset 0 20 40 60 80 100 120 Prosent 21 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk Kjelde: NAV Møre og Romsdal er framleis blant dei fylka som har lågast arbeidsløyse. Arbeidsløysa i fylka varierer frå 4,2 prosent i Aust-Agder ned til 2,0 prosent i Sogn og Fjordane. Ser vi på det siste året, har arbeidsløysa i Møre og Romsdal stige med 0,5 prosentpoeng, mot 0,2 for landet. Tal uføre personar per juli 2015 og sjukefråvær 4 kv. 2014 i kommunane i Møre og Romsdal og fylket Kjelde: NAV Tal uføre personar Møre og Romsdal og landet per juli 2014 og 2015 Møre og Romsdal Tal uføre personar Sjukefråvær i prosent 2014 14 134 309 356 01.07.2015 14 467 311 964 333 2 608 Molde 1 308 5,5 Ålesund 2 166 5,2 Endring i tal Kristiansund 1 911 5,7 Prosentvis endring Vanylven 221 6,3 Sande 110 5,5 Flest kvinner uføretrygda Herøy 535 5,8 Ulstein 343 4,4 Per juli 2015 var det 14 467 uføre personar i Møre og Romsdal, ein auke på 2,4 prosent samanlikna med same månad i fjor. Landet hadde ein auke på 0,8 prosent, til 311 964 personar. Om lag 60 prosent av dei uføretrygda er kvinner. Hareid 257 5,7 Volda 433 5,6 Ørsta 680 6,2 141 6,0 Prosentvis endring Norddal 81 4,9 Færre med nedsett arbeidsevne Stranda 176 4,7 Stordal 48 5,9 Det er 9 888 personar med nedsett arbeidsevne i Møre og Romsdal per 1. juli 2015. Dette er ein nedgang på 196 mot same månad i fjor og ei endring på -1,9 prosent. For landet var det ein auke på 0,1 prosent - til 205 648. Personar med nedsett arbeidsevne omfattar personar som på grunn av sjukdom, skade eller andre hindringar har behov for oppfølging frå NAV. Sykkylven 396 6,0 Skodje 237 5,0 Sula 372 5,7 Giske 322 5,8 Haram 418 4,4 Nord-Trøndelag Vestnes 450 6,0 Nordland Rauma 446 6,0 Oppland Sjukefråvær Nesset 179 6,5 Aust-Agder Midsund 103 4,8 Buskerud Legemeldt sjukefråvær i Møre og Romsdal var 5,4 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2014, det same som i 4. kvartal i 2013. Menn hadde eit sjukefråvær på 3,9 prosent og kvinner 7,4 prosent. Høgast sjukefråvær er det i kommunane Nesset, Vanylven og Ørsta, alle over 6,0 prosent. Lågast er det i Haram og Ulstein, som har under 4,5 prosent sjukefråvær. Sandøy 50 4,5 Telemark Aukra 150 4,7 Hedmark Fræna 547 5,3 Vestfold Eide 203 4,9 Hordaland Averøy 355 5,9 Gjemnes 111 5,1 Tingvoll 222 6,0 Landet har også same sjukefråværsprosenten i 4. kvartal 2014 som året før, med ein fråværsprosent på 5,4 prosent. 4,0 prosent for menn og 7,1 prosent for kvinner. Sjukefråværet gikk ned i fleire fylke og størst nedgang hadde Buskerud og Oppland, med 1,6 prosent. Deretter følgjer Oslo med 1,5 prosent. Det legemeldte fråværet er framleis lågast i Rogaland (4,5) og Oslo (4,6). Det høgaste sjukefråværet finn ein i Finnmark (6,9) og i Østfold (6,6). Sunndal 408 4,6 Surnadal 403 5,0 Rindal 137 5,6 Halsa 117 5,6 Smøla 181 5,1 Oslo Aure 250 5,1 Rogaland 14 467 5,4 Med bakgrunn i lågare oljepris og mindre investeringar i den sektoren er det ikkje overraskande at arbeidsløysa har auka i 2015. Ørskog Møre og Romsdal Landet 01.07.2014 2,4 0,8 Kjelde: NAV Tal personar med nedsett arbeidsevne, Møre og Romsdal og landet per juli 2014 og 2015 Møre og Romsdal Landet 01.07.2014 10 084 205 451 01.07.2015 9 888 205 648 Endring i tal -196 197 -1,9 0,1 Kjelde: NAV Legemeldt sjukefråvær 2014 Finnmark Østfold Troms Sør-Trøndelag Landet Vest-Agder Møre og Romsdal Akershus Sogn og Fjordane 0 1 2 3 4 5 6 7 23 www.mrfylke.no/fylkesstatistikk ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2016-2019 71 Du finn oss på Facebook Design og layout: www.osberget.no Foto: Tony Hall, Per Eide, Madeleine Pettersson 6065 Ulsteinvik, Norway Tel.: +47 70 01 75 00 www.ulstein.kommune.no Vedlegg til BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2016 – 2019 Tiltakshefte 1 Side112 Innhold 1 Prioriterte driftstiltak .................................................................................................................................. 4 1.1 Prioriterte nye driftstiltak ................................................................................................................... 4 1.1.1 Gjennomføring av val .................................................................................................................... 5 1.1.2 Innføring av eigedomsskatt .......................................................................................................... 6 1.1.3 Statleggjering av skatteoppkrevjarfunksjonen ............................................................................. 6 1.1.4 Styrking av likviditetsreserve ........................................................................................................ 7 1.1.5 IKT i skulen .................................................................................................................................... 7 1.1.6 Lærlingar – auka inntak................................................................................................................. 8 1.1.7 Kompetansetiltak – kurs og rettleiing ifm. vald og trugslar i arbeidet ......................................... 9 1.1.8 Betre samordning for barn i risiko – Mission Possible ................................................................ 10 1.1.9 Leigeinntekter frå Ulstein fjernvarme ......................................................................................... 11 1.1.10 MOT – haldningsskapande arbeid blant ungdom ....................................................................... 12 1.1.11 Driftskostnad SSIKT, interkommunalt IKT samarbeid ................................................................. 13 1.1.12 Driftskostnad oppvekstadministrativt system/program ............................................................. 13 1.1.13 Kompetansetiltak - Oppvekstsektoren ....................................................................................... 14 1.1.14 Omorganisering flyktningtenesta - integreringsavdeling ........................................................... 15 1.1.15 Opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar ........................................................................ 16 1.1.16 Tiltakspakke vedlikehald skulebygg ............................................................................................ 17 1.1.17 Auka økonomisk sosialhjelp ........................................................................................................ 18 1.1.18 Variable tillegg Omsorg ............................................................................................................... 19 1.1.19 Kreftsjukepleiar ........................................................................................................................... 20 1.1.20 Arena for Læring og Velferdsteknologi (ALV) ............................................................................. 21 1.1.21 Styrka avlastning i og utanfor heimen ........................................................................................ 22 1.1.22 Auka kostnad felles krisesenter for Sunnmøre ........................................................................... 23 1.1.23 60% helsesøsterstilling asyl ......................................................................................................... 24 1.1.24 Brukarstyrt personleg assistent (BPA) ........................................................................................ 25 1.1.25 Augeblikkeleg døgnopphald – innlemming i rammetilskot ........................................................ 26 1.1.26 Drift og vedlikehald fontener og grøntanlegg ............................................................................. 27 1.1.27 Laserkartlegging av kyststripa ..................................................................................................... 28 1.1.28 Kommuneplanarbeid .................................................................................................................. 29 1.2 Prioriterte innsparingstiltak ............................................................................................................. 30 1.2.1 Diverse innsparingstiltak felles / sentraladm. ............................................................................. 31 1.2.2 Innsparing EDB - utstyr ............................................................................................................... 32 1.2.3 Innsparing skrivarar .................................................................................................................... 33 1.2.4 Endring organisering av SFO – alternativ 2 ................................................................................. 34 1.2.5 Innsparingstiltak Haddal skule .................................................................................................... 35 1.2.6 Innsparingstiltak Hasund skule ................................................................................................... 36 1.2.7 Innsparingstiltak PPT ................................................................................................................... 37 1.2.8 Innsparingstiltak Sundgotmarka barnehage ............................................................................... 38 1.2.9 Innsparingstiltak Ulstein skule .................................................................................................... 39 1.2.10 Innsparingstiltak Ulstein ungdomsskule ..................................................................................... 40 1.2.11 Innsparingstiltak Ulsteinvik barneskule ...................................................................................... 41 1.2.12 Innsparing Kulturavdeling ........................................................................................................... 42 1.2.13 Auka refusjonskrav dirigenttenester – alternativ 2 .................................................................... 43 1.2.14 Innsparing helse og omsorg grunna overflytta lærling ............................................................... 44 1.2.15 Innsparing reinhaldsutgifter NAV ............................................................................................... 44 1.2.16 Innsparing heimetenesta 130% stilling ....................................................................................... 45 1.2.17 Innsparing stilling HI.................................................................................................................... 46 1.2.18 Innsparing stillingar Sone 2 – nye omsorgsbustadane ................................................................ 47 1.2.19 Innsparing lønsmidlar teknisk etat .............................................................................................. 48 1.2.20 Reduksjon vegvedlikehald .......................................................................................................... 49 2 Ikkje-prioriterte driftstiltak ...................................................................................................................... 50 2.1 Ikkje-prioriterte nye driftstiltak....................................................................................................... 50 2.1.1 Oppgradert programvare tidsregistrering – drift og utvikling .................................................... 51 2.1.2 Kommunal beredskapsarbeid ..................................................................................................... 52 2.1.3 Helsefremjande tiltak - Dytt ........................................................................................................ 53 2 2.1.4 Styrka arbeidsgjevarkontroll ....................................................................................................... 54 2.1.5 Leirskule barnetrinnet................................................................................................................. 55 2.1.6 Styrking av norskopplæring i introduksjonsprogrammet ........................................................... 56 2.1.7 Budsjettauke Frivilligsentralen ................................................................................................... 57 2.1.8 Auka grunnbemanning demensavdeling .................................................................................... 58 2.1.9 Avlastning utanfor institusjon 1,8 stilling ................................................................................... 59 2.1.10 Engasjementstilling NAV ............................................................................................................. 60 2.1.11 Miljøretta helsevern/teknisk hygienisk ingeniør ........................................................................ 61 2.1.12 Musikkterapi ............................................................................................................................... 62 2.1.13 Miljøterapeut psykisk helse og rus ............................................................................................. 63 2.1.14 60% helsesøster .......................................................................................................................... 64 2.1.15 Kommunal fysioterapistilling 50% .............................................................................................. 65 2.2 Ikkje-prioriterte innsparingstiltak ................................................................................................... 66 2.2.1 Redusert bemanning i sentraladministrasjonen ......................................................................... 67 2.2.2 Auka refusjonskrav dirigentteneste – alternativ 1 ...................................................................... 68 2.2.3 Endring organisering av SFO – alternativ 1 ................................................................................. 69 2.2.4 Reduksjon ambulerande serviceeining ....................................................................................... 69 3 Investeringstiltak ........................................................................................................................................ 70 3.1 Prioriterte investeringstiltak............................................................................................................. 70 3.1.1 SSIKT, interkommunalt samarbeid .............................................................................................. 71 3.1.2 Fiber Hasund skule ...................................................................................................................... 72 3.1.3 Utbygging av nettverk ................................................................................................................. 73 3.1.4 Fjernvarme – investering i infrastruktur ..................................................................................... 74 3.1.5 Skulehaugane bustadfelt ............................................................................................................ 75 3.1.6 Grunnkjøp Skeide ........................................................................................................................ 76 3.1.7 Brannstasjon - forprosjekt .......................................................................................................... 77 3.1.8 Grunnkjøp skulevegen ................................................................................................................ 78 3.1.9 Innkjøp av ny GPS til oppmålingsarbeid...................................................................................... 79 3.1.10 Ladepunkt el-bil .......................................................................................................................... 80 3.1.11 Personsøkjarar brannmannskap ................................................................................................. 81 3.1.12 Oppvekstadministrativt system/program ................................................................................... 82 3.1.13 Oppgradering leikeområde - skular ............................................................................................ 83 3.1.14 Utvikling av skuleområde i Ulsteinvik «Bypark» - forprosjekt .................................................... 84 3.1.15 Tryggleiksalarmar Helse og omsorg ............................................................................................ 85 3.2 Ikkje-prioriterte investeringstiltak .................................................................................................. 86 3.2.1 Bjørndalsparken - planlegging .................................................................................................... 87 3.2.2 Oppgradering av uteområde Sundgotmarka barnehage ............................................................ 88 3.2.3 Nettverkskabling kulturskulen - Reiten ....................................................................................... 89 3.2.4 Kinostolar Sjøborg ....................................................................................................................... 90 3.2.5 Gjestebrygger i sentrum ............................................................................................................. 91 3.2.6 Kommunal kai i sentrum ............................................................................................................. 92 3.2.7 Leskur ved busstopp - trafikktrygging ......................................................................................... 93 3.2.8 Kostemaskin ................................................................................................................................ 94 3.2.9 Snøplog til lastebil ....................................................................................................................... 95 3.2.10 Turvegar ...................................................................................................................................... 95 3.2.11 Veglys .......................................................................................................................................... 96 3.2.12 Utviding driftsbygning Osnes kyrkjegard .................................................................................... 97 3.2.13 Ny gravemaskin Osnes kyrkjegard .............................................................................................. 97 3.2.14 Kyrkja innvendig .......................................................................................................................... 98 3.2.15 Kyrkja utvendig ........................................................................................................................... 99 3.2.16 Lyssetting Ulstein kyrkje ............................................................................................................. 99 3.2.17 Ny kyrkje ................................................................................................................................... 100 3 1 1.1 Prioriterte driftstiltak Prioriterte nye driftstiltak PRIORITERTE NYE DRIFTSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 2016 Folkevalde: Gjennomføring val Prioriterte driftstiltak folkevalde Sentraladm/finansielle transaksjonar: Innføring av eigedomsskatt Statleggjering av skatteoppkrevjarfunksjonen Styrking av likviditetsreserve IKT i skulen Lærlingar - Auka inntak Kompetansetiltak - vald og trugslar i arbeidet Betre samordning for barn i risiko - "Mission Possible" Leigeinntekter frå Ulstein Fjernvarme MOT - haldningsskapande arbeid blant ungdom Driftskostnad interkommunalt IKT samarbeid Prioriterte driftstiltak sentraladministrasjon Oppvekst og kultur: Driftskostnad oppvekstadministrativt system/program Kopetansetiltak oppvekstsektoren Omorganisering flyktningtenesta Opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar Tiltakspakke vedlikehald skulebygg Prioriterte driftstiltak oppvekst og kultur Helse og omsorg: Auka økonomisk sosialhjelp Variable tillegg omsorg Kreftsjukepleiar Arena for læring og velferdsteknologi (ALV) Styrka avlastning i og utanfor heimen Auka kostnad krisesenter 60% helsesøster asyl Brukarstyrt personleg assistent Augeblikkeleg døgnopphald - innlemming i rammetilskot Prioriterte driftstiltak helse og omsorg: Teknisk: Drift og vedlikehald fontener og grøntanlegg Laserkartlegging av kyststripa Kommuneplanarbeid Prioriterte driftstiltak teknisk etat: Sum prioriterte nye driftstiltak - -7 000 000 -1 050 000 7 000 000 580 000 1 800 000 2017 250 000 250 000 2018 - 2019 250 000 250 000 -13 000 000 -2 100 000 7 000 000 550 000 1 500 000 180 000 35 000 -400 000 200 000 718 436 -5 316 564 -13 000 000 -2 100 000 7 000 000 550 000 1 200 000 -13 000 000 -2 100 000 7 000 000 550 000 1 200 000 35 000 -600 000 200 000 718 436 -5 996 564 35 000 -600 000 200 000 718 436 -5 996 564 250 000 330 000 -700 000 -120 000 250 000 280 000 -700 000 250 000 280 000 -700 000 250 000 280 000 -700 000 -170 000 -170 000 -170 000 300 000 1 000 000 375 000 75 000 800 000 100 000 500 000 1 600 000 4 750 000 100 000 1 000 000 375 000 75 000 800 000 100 000 500 000 1 600 000 4 550 000 100 000 1 000 000 375 000 75 000 800 000 100 000 500 000 1 600 000 4 550 000 100 000 1 000 000 375 000 75 000 800 000 100 000 500 000 1 600 000 4 550 000 150 000 80 000 500 000 730 000 150 000 80 000 450 000 680 000 150 000 150 000 150 000 150 000 7 643 436 -6 564 -1 466 564 -1 216 564 35 000 200 000 718 436 2 283 436 4 1.1.1 Gjennomføring av val Namn på tiltak: Gjennomføring av val Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Folkevalde 1014 Kommunen har ansvar for å halde stortingsval i 2017 og kommunestyre- og fylkestingsval i 2019. Driftskostnadane gjeld innkjøp av valmateriell, leige av røystelokale, kursavgifter m.m. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 250 000 2018 62 500 -62 500 2019 250 000 62 500 -62 500 Sum drift 0 250 000 0 250 000 Driftskonsekvens av tiltaket 0 250 000 0 250 000 5 1.1.2 Innføring av eigedomsskatt Namn på tiltak: Innføring av eigedomsskatt Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Skatt og rammetilskot 9011 Sjå eige notat. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 500 000 500 000 2017 700 000 300 000 2018 700 000 300 000 2019 700 000 300 000 -8 000 000 -14 000 000 -14 000 000 -14 000 000 Sum drift -7 000 000 -13 000 000 -13 000 000 -13 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket -7 000 000 -13 000 000 -13 000 000 -13 000 000 1.1.3 Statleggjering av skatteoppkrevjarfunksjonen Namn på tiltak: Statleggjering av skatteoppkrevjarfunksjonen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Økonomiavdelinga 1540 Regjeringa foreslår i Prop. 1 LS (2015-2016) å overføre skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til Skatteetaten med verknad frå 1. juli 2016. Oppgåveoverføringa er anslått å gi ei innsparing for kommunane på 630 millionar kroner i 2016, og rammetilskotet til kommunane blir foreslått redusert tilsvarande. For Ulstein kommune utgjer dette eit uttrekk i rammene på kr 1 050 000 i 2016 og 2 100 000 f.o.m. 2016. Ved statleggjering vil Ulstein kommune kunne redusere minimum 100 % stilling ved økonomiavdelinga - skatteoppkrevjarkontoret. I tillegg vil kommunen spare utgifter til innkrevjingssystemet SOFIE, arbeidsgjevarkontrollen, porto, telefoni og kurs mv. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -350 000 -700 000 2017 -700 000 -1 400 000 2018 -700 000 -1 400 000 2019 -700 000 -1 400 000 Sum drift -1 050 000 -2 100 000 -2 100 000 -2 100 000 Driftskonsekvens av tiltaket -1 050 000 -2 100 000 -2 100 000 -2 100 000 6 1.1.4 Styrking av likviditetsreserve Namn på tiltak: Styrking av likviditetsreserve Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Skatt og rammetilskot 9018 Sjå eige notat. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Sum drift 2016 2017 2018 2019 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 1.1.5 IKT i skulen Namn på tiltak: IKT i skulen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekstkontoret/IT 2093/1580 For å følgje opp vedtak i IKT-plan for grunnskulen i Ulstein, er behovet for innkjøp av nye maskiner som følgjer: Lærarar 190, Barneskulane 270, Ungdomsskulen 150, Kompetansesenteret 40. I overordna læreplanar vert det slått fast at digital kompetanse vert rekna som ein basisferdigheit. Eksamen/avsluttande prøver skal gjennomførast digitalt. Eit nyskapingsprosjekt er under planlegging, og kjem som ei følgje av vedtak i Økonomiplan 20152018 om innovasjon og utvikling. Målet er å utvikle opplæringa i Ulsteinskulen på teknologiområdet. Det vil i første omgang bli satsa på undervisning i koding/programmering på fleire klassesteg. Det er inngått avtale med "Lær Kidsa Koding" (LKK) om dette arbeidet. Prosjektet vil bli vidareutvikla dei komande åra, der ein vil satse vidare på t.d. 3D-printing, bygging av robotar, bruk av droner, skipsteknologi mm. Det vil vere behov for midlar både til utstyr og til kompetanseheving av undervisningspersonale til dette arbeidet. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 580 000 145 000 -145 000 550 000 137 000 -137 000 550 000 137 000 -137 000 550 000 137 000 -137 000 Sum drift 580 000 550 000 550 000 550 000 Driftskonsekvens av tiltaket 580 000 550 000 550 000 550 000 7 1.1.6 Lærlingar – auka inntak Namn på tiltak: Lærlingar Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Personal 1525 Gjennom samfunnskontrakt, er Ulstein kommune forplikta til å bidra til å ta inn lærlingar. Tilråding er minst 1 lærling pr. 1000 innbyggar. For Ulstein sin del, vil dette seie minst 8 lærlingar til ei kvar tid. Både av omsyn til samfunnsansvar og av omsyn til behov for fleire faglærte arbeidstakarar, har Ulstein kommune strekt seg langt for å ta inn meir enn minimum tal på lærlingar og opplæringskandidatar. I 2015 har vi 16 lærlingar. Kostnadane til ein lærling er 1 årsløn (319000 + 14,1% i arb.g.avgift,) fordelt på 2 år. Frå hausten 2015, vil alle nye lærlingar ha 50% av fagarbeidarlønn gjennom heile lærlingtida. Lærlingane som starta i 2014, vil ha noko høgre lønn fram til dei er ferdige med lærlingtida si. Vi ser på arbeidet med lærlingar som eit svært godt tiltak for å styrke fagkompetanse og sikre god rekruttering i eigen organisasjon og ynskjer å halde fram med å kunne tilby lærlingplass til 16 lærlingar. Overføring av lærlingkapittelet gir ein kostnadsreduksjon i helse- og omsorgsetaten på kr 800.000,- Midlane vert nytta til avlastning, sjå eige tiltak Økonomi: Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 2016 1 900 000 2017 1 600 000 2018 1 300 000 2019 1 300 000 -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 1 800 000 1 500 000 1 200 000 1 200 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 800 000 1 500 000 1 200 000 1 200 000 8 1.1.7 Kompetansetiltak – kurs og rettleiing ifm. vald og trugslar i arbeidet Namn på tiltak: Kompetansetiltak - vald og trugslar i arbeidet Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg, oppvekst, stab og teknisk. 1524 (fordele lønnsbudsjett på aktuelle avdelingar) Kurs, oppfølging og rettleiing for tilsette som er utsett for vald og truslar i arbeidet sitt. Vi ser at vi har mange avvik og auka fokus på at tilsette er utsett for vald og truslar i arbeidet. Dette har ført til sjukefråvær og behov for tilrettelegging i kortare og lengre perioder. Tilsette har krav på eit trygt og forsvarleg arbeidsmiljø. Leiarar, tillitsvalde, verneombod og tilsette elles etterlyser tiltak som går over tid,- årlege kurs og tilbod om profesjonell oppfølging. For å få til dette, vil vi gjennomføre kurs i arbeidstida. Dette fører også til vikarkostnader. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 180 000 30 000 2018 2019 -30 000 Sum drift 180 000 Driftskonsekvens av tiltaket 180 000 9 1.1.8 Betre samordning for barn i risiko – Mission Possible Namn på tiltak: Betre samordning av tenester for barn i risiko Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Tverrsektorielt og for fleire avdelingar 1535 Kommunestyret gjorde våren 2015 vedtak om å delta vidare i partnarskapet for betre samordning av tenester for barn i risiko - også kjent som "Mission Possible". 18 kommunar på Sunnmøre deltek og er det største samhandlingsprosjektet Helse Midt Norge deltar i. Det overordna målet med Mission Possible er å sikre tidleg, rett og koordinert hjelp til barn i risiko, og styrke evna til samhandling hos aktørane som saman har ansvar for å hjelpe. For å klare dette må leiinga på tvers av fag og nivå vere samkøyrt, og ha felles forståing av felles oppdrag gjennom felles sentrale politiske styringssignal. Dette arbeider ein med gjennom felles utviklingsprosessar og kompetansehevande tiltak som skal bidra kvalitet i tråd med gjeldande lover og regelverk, samt meir effektiv bruk av offentlege ressursar. Eigenandelen for 2016 er kr.4,- pr. innb. - dvs. om lag kr 35.000,- for Ulstein kommune Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 35 000 35 000 35 000 35 000 Sum drift 35 000 35 000 35 000 35 000 Driftskonsekvens av tiltaket 35 000 35 000 35 000 35 000 10 1.1.9 Leigeinntekter frå Ulstein fjernvarme Namn på tiltak: Innbetaling frå Ulstein fjernvarme AS Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Skatt og rammetilskot Ut frå avtale skal Ulstein fjernvarme AS betale leige for den delen av infrastrukturen som er finansiert av Ulstein kommune. Nivå på innbetalinga skal etter avtalen tilpassast den økonomiske bereevna i fjernvarmeselskapet. Den delen av leiga som ikkje vert betalt skal samlast opp for seinare betaling. Økonomi: Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag Sum renter og avdrag Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift Driftskonsekvens av tiltaket 2016 0 0 0 2017 0 0 0 2018 0 0 0 2019 0 0 0 2016 2017 2018 2019 -400 000 -600 000 -600 000 0 -400 000 -600 000 -600 000 0 -400 000 -600 000 -600 000 11 1.1.10 MOT – haldningsskapande arbeid blant ungdom Namn på tiltak: MOT – haldningsskapande arbeid ungdomsskulen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst og kultur 1538 Ulstein er MOT-kommune og har vore det i fleire år. Både ved ungdomsskulen og frå andre hald vert arbeidet trekt fram som viktig for å bevisstjgere ungdom til å gjere eigne val, gjennom å å utvikle mot til å bry seg, mot til å seie nei og til å ta betre vare på kvarande i ei potensielt vanskeleg tid i livet. Tiltaket inneber at fem lærarar nyttar mindre deler av sine undervsiningstimar til MOT-arbeid i klassene. Dette skal fortsetje. Men det er ryddig at desse kostnadene vert skilt ut frå rammetimane ved ungdomsskulen og til MOT-kapittelet der øvrige kostnader til arbeidet ligg, herunder ungdomsarbeidar, meldemskontingent, materiell m.v. Sjå elles prioritert innsparingstiltak for Ulstein ungdomsskule Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 200 000 2017 200 000 2018 200 000 2019 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 Sum drift Driftskonsekvens av tiltaket 12 1.1.11 Driftskostnad SSIKT, interkommunalt IKT samarbeid Namn på tiltak: SSIKT, interkommunalt IKT samarbeid Avdeling: Ansvar (frå Agresso): IKT 1580 Auka driftskostnader knytt til interkommunalt IKT samarbeid. Sjå investeringstiltak Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 718 436 179 609 -179 609 718 436 179 609 -179 609 718 436 179 609 -179 609 718 436 179 609 -179 609 Sum drift 718 436 718 436 718 436 718 436 Driftskonsekvens av tiltaket 718 436 718 436 718 436 718 436 1.1.12 Driftskostnad oppvekstadministrativt system/program Namn på tiltak: Oppvekstadministrativt system/program Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekstkontoret 2093 Sjå investeringstiltak Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 250 000 62 500 -62 500 250 000 62 500 -62 500 250 000 62 500 -62 500 250 000 62 500 -62 500 Sum drift 250 000 250 000 250 000 250 000 Driftskonsekvens av tiltaket 250 000 250 000 250 000 250 000 13 1.1.13 Kompetansetiltak - Oppvekstsektoren Namn på tiltak: Kompetansetiltak - oppvekstsektoren Avdeling: Ansvar (frå Agresso): OPK Vidareutdanning for lærarar er eit nasjonalt satsingsområde. Kommunen skal dekke reise og opphald. I år har vi 9 personar på slik utdanning. Vi vil truleg ha same antal i fleire år framover. Behov for kr 180.000,- årleg dei neste åra. • Kompetanseheving av nøkkelpersonar/leiarar i høve utvikling av teknologiskulen (konferansar/seminar mm). Behov kr 150.000,- i 2016, kr 100.000 dei neste åra. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 330 000 280 000 280 000 280 000 Sum drift 330 000 280 000 280 000 280 000 Driftskonsekvens av tiltaket 330 000 280 000 280 000 280 000 14 1.1.14 Omorganisering flyktningtenesta - integreringsavdeling Namn på tiltak: Omorganisering flyktningtenesta - integreringsavdeling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2067 1. Som følgje av auke i tal på busetting dei komande åra, har flyktningteamet fått tilført 60% stilling frå hausten 2015 (Jfr. kommunestyrevedtak 18.06.15 i sak om busetting av flyktningar 2015 og 2016). For 2016 må avdelinga få tilført kr 500000 til lønsmidlar til stillinga, som er kombinert miljøarbeidar / programrettleiar. 2. Det er behov for ei omorganisering og samordning av kommunale tenester knytt til busetting av flyktningar /introduksjonsprogrammet og vertskommuneoppgåvene knytt til asylmottaket. Ei samordning vil gi betre oversikt over og kontroll på tilskot/midlar til kommunen, og bruken av desse, enn tilfellet er i dag. Auke i antal busettingar dei komande åra, samt nye oppgåver knytte til einslege mindreårige, vil kreve meir i høve organisering og leiing enn slik situasjonen er i dag. Oppretting av ei Integreringsavdeling der alle desse tenestene er samordna, vil kreve oppretting av ei stilling til leiing av avdelinga, med kr 700000 i lønskostnad. Auka tilskot vil kunne finansiere denne stillinga. Stillingane som pr dd er knytte til flyktningkontoret verte innlemma i denne avdelinga. 3. Det er liten tvil om at kommunen i fall talet på mottak av flyktningar t.d. vert dobla får eit betydeleg auka trykk på helsetenester, skule, barnehage, psykiatri og omsorgstenester i vid forstand. I så fall er tenestene vi har i dag ikkje dimensjonerte for auken. Meirinntektene må då fordelast ut på dei ulike tenestane. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 1 200 000 2017 1 200 000 2018 1 200 000 2019 1 200 000 -1 900 000 -1 900 000 -1 900 000 -1 900 000 Sum drift -700 000 -700 000 -700 000 -700 000 Driftskonsekvens av tiltaket -700 000 -700 000 -700 000 -700 000 15 1.1.15 Opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar Namn på tiltak: Opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein Kompetansesenter 2065 Omtale av tiltak: Grunnskuletilbod til 30 mindreårige asylsøkjarar, i utgangspunktet ca. 16t/veke. Lærarressurs bereknast til 150%, i tillegg kjem utgifter til læremiddel ,utstyr, lokaler med meir. Tiltaket er lovpålagt i Opplæringslova §2-1 som gir alle barn og unge under 18 år rett og plikt til grunnskuleopplæring. Opplæringslova §4A-1 tredje ledd gir rett til grunnskuleopplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år. Opplæringa vil i byrjinga legge vekt på norskopplæring. Kunnskapsdepartementet har gitt retningslinjer for tilskot til slik undervisning, gjeldande frå 27.05.2015, og ein tek utgangspunkt i at tilskotet dekkjer utgiftene fullt ut. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 1 500 000 2017 2018 2019 -1 500 000 Sum drift 0 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 0 16 1.1.16 Tiltakspakke vedlikehald skulebygg Namn på tiltak: Tiltakspakke vedlikehald skulebygg Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Skatt og rammetilskot 0verf. UEKF I statsbudsjettet er det lagt inn ei auke i vedlikehaldsmidlar til skulebygg. Tilskotet er øyremerka. Det er foreslått 500 millionar kroner til vedlikehald og rehabilitering av skuler og omsorgsbygg i kommunane. Midlane kjem i tillegg til veksten i kommunesektorens inntekter. Midlane vert overført til UEKF, som set inn ressursar til auka vedlikehald av skulebygg. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 804 000 -804 000 Sum drift 0 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 0 17 1.1.17 Auka økonomisk sosialhjelp Namn på tiltak: Auka økonomisk sosialhjelp Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Nav 5525 Utgiftene til økonomisk sosialhjelp held fram med å auke. Utgifter til flyktningane utgjer om lag halvparten av utbetalingane. Det er naturleg at denne gruppa vil ha stort behov for økonomisk hjelp den første tida av busetjingsfasen. Dei får hjelp til livsopphald før dei startar på Introduksjonsprogrammet, ogmange har behov for supplerande hjelp under programmet når introstønaden ikkje strekk til. Størstedelen av stønadane går til dei som ikkje er i stand til å forsørge seg sjølve gjennom arbeidsinntekt, og må såleis få økonomisk sosialhjelp til livsopphaldet sitt. Ein kombinasjon av psykiske vanskar og rusproblem går igjen hos mange. Vi ser også at fleire har problem med å disponere den inntekta dei har (t.d. arbeidsavklaringspengar og uføretrygd). Vi brukar såleis mykje ressursar på økonomisk rådgjeving. Dersom utbetalingane over sosialhjelpa blir tilsvarande eller aukande, bør budsjettet opp til ca. 6,5 mill frå og med 2016. Dette vil gi eit behov på 1,6. mill kr. i auka budsjettmidlar, der 1,3 mill vart tilført av kommunestyret i 2.tertialvedtak 2015. Gjennom KS sitt effektiviseringsnettverk arbeidar NAV saman med flyktningtenesta om å forbetre intro-programmet, og dermed auke andel deltakarar som går ut i jobb eller skule etter endt program. Dette arbeidet forventar vi skal gi ein reduksjon av økonomisk sosialhjelp litt ut i perioden, stipulert til 200 000 pr. år. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 300 000 300 000 300 000 300 000 -200 000 -200 000 -200 000 Sum drift 300 000 100 000 100 000 100 000 Driftskonsekvens av tiltaket 300 000 100 000 100 000 100 000 18 1.1.18 Variable tillegg Omsorg Namn på tiltak: Variable tillegg Omsorg Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Natt team 6017 Det er budsjettert for lite på variable tillegg på natt. Frå 1.10.15 vart kvilande nattevakter i tenesta for psykisk utviklingshemma gjort aktiv, det vart då ein auke i variable tillegg for dei som går aktiv natt. Våren 2014 kom det ei lovendring som medfører at ved arbeid på helligdagar, har arbeidstakar rett på kvelds/natt tillegg, og laurdag/søndag tillegg, i tillegg til helligdastillegget. Ved all innleige ved svangerskapsvikariat, sjukdom, feriar etc, har vedkomande som vert leigd inn som vikar, samme rettar på tillegg som den som går i stillinga. Er det leigd inn ein person i ei vakt, og denne vert sjuk, så har vedkomade rett på betaling for vakta, i tillegg til alle tillegg som vakta utløyser.I slike høve har tre personar rett på betaling for samme vakta. Dette medfører ofte uforutsette meirutgifter ifht variable tillegg. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 1 000 000 2017 1 000 000 2018 1 000 000 2019 1 000 000 Sum drift 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 19 1.1.19 Kreftsjukepleiar Namn på tiltak: Kreftsjukepleiar fast stilling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg 6043 Kommunen har hatt kreftsjukepleiar tilsett i nærare fire år via prosjektmidlar frå kreftforeininga. Dette tiltaket vert avslutta frå 2016 og ein vil då ikkje lenger ha midlar til denne viktige stillinga. Tiltaket har vore vellukka og har gjort at kvaliteten på tenesta til innbyggjarane i Ulstein har blitt svært godt. Stillinga inneber at pasientar og pårørande får oppfølging av kreftsjukepleiaren som er koordinator for tenestetilbodet og bindeledd i behandlinga. Tenesta er delvis lovpålagt gjennom Lov om kommunale helse og omsorgstenester kapittel 3 og 4, ved at kreftpasientar har rett på tenester og koordinerte tenestetilbod. Dette gjeld internt i kommunen og også i samhandlinga med sjukehus og andre behandlingsinstitusjonar. Det er også økonomisk sparande å ha ein koordinator som syr i hop tilbodet og gir brukar og pårørande tryggleik i ein elles vanskeleg livssituasjon. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 375 000 2017 375 000 2018 375 000 2019 375 000 Sum drift 375 000 375 000 375 000 375 000 Driftskonsekvens av tiltaket 375 000 375 000 375 000 375 000 20 1.1.20 Arena for Læring og Velferdsteknologi (ALV) Namn på tiltak: Arena for læring og velferdsteknologi Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg 6021 Helse og omsorgsdepartementet har satt som mål at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av helse- og omsorgstenesta innan 2020. I Møre og Romsdal har Ålesund kommune og Høgskolen i Ålesund hatt eit partnarskap sidan 2013. Partnarskapet vart kalla ALV Møre, og starta opp som eit samarbeidsprosjekt delfinansiert gjennom midlar frå fylkesmannen. I tillegg hadde ein Det midtnorske velferdsteknologi-prosjektet i 2011. Her var Sunnmøre representert med 2 prosjekt køyrt i samarbeid mellom kommunane Herøy, Ulstein, Vanylven, Ørskog og Ålesund. Prosjekta synleggjorde behov for å bygge tverrfagleg kompetanse i arbeidet med velferdsteknologi. Ein har gjennom ein tilskot frå Fylkesmannen etablert eit nettverk for læring kring velferdsteknologi. Tilskotsperioden er no over, og det er ønskjeleg å vidareføre nettverket/ordninga for å kunne få del i FOU-midlar m.m. det er også aktuelt å vurdere ein partnerskapsavtale med Ålesund kommune. Ulstein kommune vil få ansvar for ein eigenandel pr. år på kr. 75000,- frå 2016. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 75 000 75 000 75 000 75 000 Sum drift 75 000 75 000 75 000 75 000 Driftskonsekvens av tiltaket 75 000 75 000 75 000 75 000 21 1.1.21 Styrka avlastning i og utanfor heimen Namn på tiltak: Styrka avlastning i og utanfor heimen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Holsekerdalen 22, avdeling avlastning 6049 Avlastning til foreldre med særs tyngjande omsorgsoppgåver for funksjonshemma barn og unge. Tiltaket er lovpålagt, jf. Helse- og omsorgstenestelova nr 30 §3.1, men nivået er tillagt skjøn. Omsorgsetaten treng ein buffer for å imøtekome foreldre sine ekstra behov i høve skuleferiar, ekstra sommaravlastning og andre uføresette hendingar. Vi har fått fleire som treng avlastning. Behovet er aukande. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 800 000 2017 800 000 2018 800 000 2019 800 000 Sum drift 800 000 800 000 800 000 800 000 Driftskonsekvens av tiltaket 800 000 800 000 800 000 800 000 22 1.1.22 Auka kostnad felles krisesenter for Sunnmøre Namn på tiltak: Auka kostnad krisesenter Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg 6021 Ulstein Kommune sin andel av krisesenterdrifta har auka frå 2015 til 2016. Budsjett i 2015 er på kr. 418 000,-, andel i 2016 basert på folketal blir kr. 514 000,- Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 100 000 100 000 100 000 100 000 Sum drift 100 000 100 000 100 000 100 000 Driftskonsekvens av tiltaket 100 000 100 000 100 000 100 000 23 1.1.23 60% helsesøsterstilling asyl Namn på tiltak: Opprette 60 % helsesøster asyl Avdeling: Ansvar (frå Agresso): helsestasjonen 4020/9014 Ulstein kommune har vore vertskommune for asylmottak sidan 2001. Det blei i forbindelse med oppstart oppretta 60 % helsesøsterstilling, denne er sidan ikkje endra sjølv om talet på bebuarar er auka til det dobbelte. Behovet for auka stilling til asylsøkarar er dokumentert i brev både frå 2014 og 2015. Konsekvensen av ikkje gjennomført auking er at asylsøkerane ikkje får tilstrekkelig hjelp. Beløpet vert finansiert av auka overføring av vertskommunemidlar til kommunar med asylmottak. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 400 000 -400 000 2017 400 000 -400 000 2018 400 000 -400 000 2019 400 000 -400 000 Sum drift - - - - Driftskonsekvens av tiltaket - - - - 24 1.1.24 Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Namn på tiltak: Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) Avdeling: Ansvar (frå Agresso): sone 1 6021 I statsbudsjettet er det sett av 200 mill ekstra i rammer for rettigheitsfesting og styrking av BPA for personar under 67 år med stort behov for personleg assistanse. I rekneskapet for 2015 så langt har vi overskridingar og treng å styrke området. BPA er ein alternativ måte å organisere tenestene praktisk og personleg bistand på for personar med nedsett funksjonsevne og stort behov for bistand i dagleglivet, både i og utanfor heimen. Målet er å bidra til at personar med bistandsbehov får eit aktivt og mest mogleg uavhengig liv trass i funksjonsnedsettinga. Arbeidsleiarrolla gir brukaren eller pårørande som kan ta på seg arbeidsleiarrolla, styring over eigen livssituasjon. Tiltaket er lovfesta i helse og omsorgstenestelova og rettigheitsfesta i pasient- og brukarrettighetsloven § 2-1 frå 1.01.2015 utifrå gjevne kriterie, noko som verkar inn på søknadsmengda. Vi har per i dag åtte brukarar som tek imot BPA og timetalet varierer mellom 3-115 timar per veke. Økonomi: Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift Driftskonsekvens av tiltaket 2016 2017 2018 2019 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 25 1.1.25 Augeblikkeleg døgnopphald – innlemming i rammetilskot Namn på tiltak: Augeblikkeleg døgnopphald - innlemming i rammetilskot Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg 6021 Frå 1. januar 2016 har kommunane plikt til å syte for augeblikkeleg døgnopphald for pasientar med somatiske sjukdommar. Dei 1,2066 milliardar kronene blir innlemma i rammetilskotet til kommunane.For Ulstein kommune utgjer dette kr 1 739 000 i auka rammeoverføring, som skal dekkje utgiftene til dette formålet. Kommunen har siste åra fått refundert utgiftene frå Helsedirektoratet og Helse Midt med 50-50 fordeling, og desse inntektene på 1 600 000 må takast ut av budsjettet. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Sum drift 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 26 1.1.26 Drift og vedlikehald fontener og grøntanlegg Namn på tiltak: Drift og vedlikehald av fontener og grøntanlegg Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk 3019 Grøntanlegg Der er gjennomført ei stor satsing på uteareal i sentrum. Det er i tråd med strategiane om utvikling og fortetting i sentrum og bruken av areala aukar. For å oppretthalde kvaliteteten og attraktiviteten er det behov for midlar til drift og vedlikehald av fontener og grøntanlegg I parkar mm. Fontener krev jamnleg tilsyn, vedlikehald og service. Der er og behov for tilsyn og vedlikehald i parkareal og reinhald. Det er forslått avsett eit beløp slik at vi kan kjøpe tenester innafor desse områda. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 150 000 33 750 -33 750 150 000 33 750 -33 750 150 000 33 750 -33 750 150 000 33 750 -33 750 Sum drift 150 000 150 000 150 000 150 000 Driftskonsekvens av tiltaket 150 000 150 000 150 000 150 000 27 1.1.27 Laserkartlegging av kyststripa Namn på tiltak: Laserkartlegging av kyststripa Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat - plan- og bygningsavdelinga 3055 Gjennom prosjektet Marine grunnkart Søre Sunnmøre, har regionen framskaffa detaljerte dybdedata saman med geologiske data innanfor eit 800 km2 stort sjøområde som er unikt for Norge. Kartdataene er gjort fritt tilgjengelege med ei oppløysning på 1*1m. Det at Forsvaret har godkjend ei slik oppløysing, mot 50*50m elles i Noreg, gjer at Sjøkartverket har fatta interesse for prosjektet og ønsker å vere med å bidra til at vi også får kartlagd gapet mellom høgde og dybdedata i dei grunnaste sjøområda ved bruk av ny teknologi. Sjø og land vert sydd saman i eitt felles kartgrunnlag som vil gjere oss i stand til å vidareutvikle berekraftig verdiskapning og ressursforvaltning i regionen. Kartlegginga vil bidra til at Søre Sunnmøre får eit kunnskapsgrunnnlag som sannsynlegvis er unikt i verda. Prosjektet er kostnadsrekna til 2,6 mill, der kommunane på Søre må bidra med 0,9 mill. Resten dekker Kartverket. Dersom kommunene ikkje er med på dette, går vi glipp av ein unik sjanse til å få kartlagt dette området, og det til ein brøkdel av kostnadane. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 2016 80 000 2017 80 000 80 000 80 000 2018 2019 28 1.1.28 Kommuneplanarbeid Namn på tiltak: Kommuneplanarbeid Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3055 Omtale av tiltak: Det må løyvast midlar til å kjøpe ekstern kompetanse og tenester knytt til kommuneplanarbeidet (samfunnsdelen og arealdelen). Det er etablert ei to-årig engasjementsstilling ved teknisk etat. Halvdelen av denne skal lønnast med desse midlane i 2016. I 2017 varer engasjementet ut august månad (8 mnd). Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 300 000 200 000 2017 400 000 50 000 2018 2019 Sum drift 500 000 450 000 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 500 000 450 000 0 0 29 1.2 Prioriterte innsparingstiltak PRIORITERTE INNSPARINGSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 2016 2017 2018 2019 -163 000 -150 000 -313 000 -195 000 -150 000 -12 800 -357 800 -195 000 -150 000 -33 200 -378 200 -195 000 -150 000 -83 200 -428 200 -375 000 -160 000 -166 667 -100 000 -89 583 -230 000 -333 333 -291 667 -290 000 -50 000 -900 000 -160 000 -400 000 -100 000 -215 000 -230 000 -800 000 -700 000 -290 000 -100 000 -900 000 -160 000 -400 000 -100 000 -215 000 -230 000 -800 000 -700 000 -290 000 -100 000 -900 000 -160 000 -400 000 -100 000 -215 000 -230 000 -800 000 -700 000 -290 000 -150 000 Tiltak med reduksjon i driftsnivå oppvekst og kultur: -2 086 250 -3 895 000 -3 895 000 -3 945 000 Helse og omsorg: Innsparing helse og omsorg grunna overflytta lærling Innsparing reinhaldsutgifter NAV Innsparing heimetenesta 130% stilling (heimehjelp utan turnus) Innsparing stilling HI Innsparing stillinar Sone 2 Tiltak med reduksjon i driftsnivå helse og omsorg: -800 000 -30 000 -500 000 -487 500 -637 500 -2 455 000 -800 000 -30 000 -1 000 000 -975 000 -1 275 000 -4 080 000 -800 000 -30 000 -1 000 000 -975 000 -1 275 000 -4 080 000 -800 000 -30 000 -1 000 000 -975 000 -1 275 000 -4 080 000 -350 000 -200 000 -550 000 -350 000 -200 000 -550 000 -200 000 -200 000 -400 000 -200 000 -200 000 -400 000 -5 404 250 -8 882 800 -8 753 200 -8 853 200 Sentraladministrasjon: Div. innsparing felles/sentraladm. Innsparing EDB-utstyr Innsparing skrivarar Tiltak med reduksjon i driftsnivå sentraladministrasjon: Oppvekst og kultur: Endring i organisering av SFO - alternativ 2 Innsparing Haddal skule Innsparing Hasund skule Innsparing PPT Innsparing Sundgotmarka barnehage Innsparing Ulstein skule Innsparing Ulstein ungdomsskule Innsparing Ulsteinvik barneskule Innsparing kultur Auka refusjonskrav dirigentteneste - alt. 2 Teknisk: Innsparing lønsmidlar Reduksjon vegvedlikehald Tiltak med reduksjon i driftsnivå teknisk: Sum innsparingstiltak 30 1.2.1 Diverse innsparingstiltak felles / sentraladm. Namn på tiltak: Diverse mindre tiltak felles/ sentraladm. Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Felles 1565/ fleire 1. Endring i ordning for påskjøningar Påskjøningsreglementet til Ulstein kommune er forma slik at tilsette får gåve tilsvarande kr 1000 når ein fyller 50 år. Elles får ein gåvekort etter 25 års teneste i kommunen og når ein går av med pensjon. Tilsette som har vore samanhengande tilsett i minst 50% stilling i 30 år, får Norges Vel diplom og medalje.Denne medaljen og diplomen kjem kort tid etter 25 år og kan også kome "tett på" gåvekort ved pensjonering. Det er aktuelt å revidere påskjøningsreglementet slik at vi gjer ei ny vurdering av om vi skal ha reglementet slik det er, eller om vi skal redusere/avslutte ein av påskjøningane (Norges Vel). Dette kan gi ei innsparing på ca 32000 pr.år frå 2017. 2. Kaffipengar Tilsette som ønskjer å drikke kaffi i løpet av arbeidsdagen, vert i dag trekt kr 30 pr. månad i "kaffipengar". Det er i dag 256 tilsette som har kaffitrekk. Dette utgjer kr 92 160 pr.år. Utgiftene til kaffi er kr 264000 pr.år. Om vi aukar kaffitrekket til kr 60 pr. månad, vil meirinntektene kaffi verte auka med 92160 kr. pr år. 3. Seie opp nyheitsvarsel / medieovervaking + droppe årskalendar for utdeling til tilsette – begge tiltaka med innsparing på om lag kr 35.000 kvar Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -163 000 -195 000 -195 000 -195 000 Sum drift -163 000 -195 000 -195 000 -195 000 Driftskonsekvens av tiltaket -163 000 -195 000 -195 000 -195 000 31 1.2.2 Innsparing EDB - utstyr Namn på tiltak: Innsparing EDB Avdeling: Ansvar (frå Agresso): EDB 1580 Vi kuttar 150.000 i "kjøp av edb-utstyr", konto 12004 Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -150 000 -37 500 37 500 -150 000 -37 500 37 500 -150 000 -37 500 37 500 -150 000 -37 500 37 500 Sum drift -150 000 -150 000 -150 000 -150 000 Driftskonsekvens av tiltaket -150 000 -150 000 -150 000 -150 000 32 1.2.3 Innsparing skrivarar Namn på tiltak: Skrivarar innsparing Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Sentraladministrasjonen 15 Kuttar eigen skrivar på økonomi frå 01.01.2017. Tilsvarande teknisk si maskin ved utgangen av 2017 når leasingavtalane er ute, og servicetorget tidleg 2018. Med kun ein skrivar på huset i 2019 reknar vi med ein nedgong på 20% i utskriftene og sannsynlegvis billigare leigeprisar på ny maskin. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -12 800 -3 200 3 200 -33 200 -8 300 8 300 -83 200 -20 800 20 800 Sum drift 0 -12 800 -33 200 -83 200 Driftskonsekvens av tiltaket 0 -12 800 -33 200 -83 200 33 1.2.4 Endring organisering av SFO – alternativ 2 Namn på tiltak: Endring organisering av SFO - alternativ 2 Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Alle barneskulane Endring i organisering av SFO-tilbodet vil kunne gi økonomisk innsparing. For å få til dette, må kommunestyre vedta nye vedtekter for SFO i eiga sak, og ein vil få verknad først frå nytt skuleår 2016. Tiltaket er berekna utifrå antal barn påmelde til SFO pr. d.d., og dette alternativet inneheld i første punkt same endring i bemanningsnorm som alternativ 1 (15 born pr. vaksen, redusert ekstrabemanning, 10 påmelde for å starte opp tilbodet), men legg opp til ei brukartilpassing for at born kan kombinere kommunal SFO med eksterne aktørar, p.t. FFO/all-idrett i regi av IL Hødd. Brukarar kan då velje mellom tre alternativ: 3 dg til kr 2000,- pr mnd 4 dg til kr 2500,- pr mnd (og om ønskjeleg 2 dagar FFO til anslagsvis 1100,- pr mnd) 5 dg til kr 3000,- pr mnd Innsparingspotensialet er mindre enn ved alternativ 1, til gjengjeld er dette ein modell som gir fleire alternativ og truleg vil kunne auke attraktiviteten til ordningane, både kommunal og ekstern. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -375 000 2017 -900 000 2018 2019 -900 000 -900 000 Sum drift -375 000 -900 000 -900 000 -900 000 Driftskonsekvens av tiltaket -375 000 -900 000 -900 000 -900 000 34 1.2.5 Innsparingstiltak Haddal skule Namn på tiltak: Innsparingstiltak Haddal skule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2040 Redusert vikarbruk og ytterlegare samordning av klasser/grupper/spesialpedagogiske tiltak svarande til om lag 24% lærarstilling med verknad frå 01.01.16. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -160 000 2017 -160 000 2018 -160 000 2019 -160 000 Sum drift -160 000 -160 000 -160 000 -160 000 Driftskonsekvens av tiltaket -160 000 -160 000 -160 000 -160 000 35 1.2.6 Innsparingstiltak Hasund skule Namn på tiltak: Innsparingstiltak Hasund skule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Hasund skule 2043/2044 Redusere bemanning med ei heil stillig assistent skule, samt redusere timetal nytta til styrking av undervisning av dei yngste elevane, lesekurs, matematikkurs mm. Tiltaket vil svekke tilbodet til elevar generelt, og særleg til elevar som er vurdert til å ha særleg behov for ulik støtte i undervisninga. Det meste av desse tiltaka vil ha verknad først for nytt skuleår hausten 2016. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -166 667 2017 -400 000 2018 -400 000 2019 -400 000 Sum drift -166 667 -400 000 -400 000 -400 000 Driftskonsekvens av tiltaket -166 667 -400 000 -400 000 -400 000 36 1.2.7 Innsparingstiltak PPT Namn på tiltak: Innsparingstiltak PPT Avdeling: Ansvar (frå Agresso): PPT 2060 Må gjerast i samanheng med aktuell tilsetting frå 010116, evt halde delar av stilling vakant. Kan føre til redusert kapasitet og mogleg ventelister særleg på saker knytt til enkeltelevar. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -100 000 2017 -100 000 2018 -100 000 2019 -100 000 Sum drift -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 Driftskonsekvens av tiltaket -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 37 1.2.8 Innsparingstiltak Sundgotmarka barnehage Namn på tiltak: Innsparingstiltak Sundgotmarka barnehage Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2031 Redusere med 50% stilling assistent seinast frå 010816, og redusere vikarbruk ved korttidsfråver. Bemanning ved barnehagen er pr i dag om lag på nivå med nasjonale og lokale retningsliner for bemanning. Barnegruppa og alderssamansetting av denne vil til eikvar tid vere retningsgjevande for kva som er forsvarleg bemanning. Det vil truleg vere mogleg å redusere inntil 50% assistentstilling i løpet av 2016. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -89 583 2017 -215 000 2018 -215 000 2019 -215 000 Sum drift -89 583 -215 000 -215 000 -215 000 Driftskonsekvens av tiltaket -89 583 -215 000 -215 000 -215 000 38 1.2.9 Innsparingstiltak Ulstein skule Namn på tiltak: Innsparingstiltak Ulstein skule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2046 Redusere med 80% lærarstilling hausthalvåret 2016 og 40% stilling dei komande åra. Tiltaket vil gi færre delingstimar på trinn som er slått saman slik at større del av undervisninga vil måtte føregå i aldersblanda grupper. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -230 000 2017 -230 000 2018 -230 000 2019 -230 000 Sum drift -230 000 -230 000 -230 000 -230 000 Driftskonsekvens av tiltaket -230 000 -230 000 -230 000 -230 000 39 1.2.10 Innsparingstiltak Ulstein ungdomsskule Namn på tiltak: Innsparingstiltak Ulstein ungdomsskule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2055 Redusere med ei lærarstilling frå 01.08.16 kr 300000,Redusere overtid kr 100.000,Redusere vikarbruk kr 100.000,- lønsforskjel nytilsette / pensjonistar kr 100.000,Timar til MOT – førebyggande miljøarbeid for ungdom – dette vert flytta ut på eige ansvar kr 200 000,- Sjå eige tiltaksskjema for dette Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -333 333 2017 -800 000 2018 -800 000 2019 -800 000 Sum drift -333 333 -800 000 -800 000 -800 000 Driftskonsekvens av tiltaket -333 333 -800 000 -800 000 -800 000 40 1.2.11 Innsparingstiltak Ulsteinvik barneskule Namn på tiltak: Innsparingstiltak Ulsteinvik barneskule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2049 Tre alternativ for innsparing vert skissert: 1) Samanslåing i neste års 2. og 4. trinn. Vil m.a. gi klassar på 27-29 elevar, lavare pedagogtettheit, mindre høve til tilpassa opplæring, redusert tilbod til fleirspråklege elevar. 2) Kutt i tilpassa opplæring generelt. Vil gi m.a. redusert omfang av satsing ved fagvanskar og i sårbare elevgrupper. 3) Omlegging av SNO-tilbod (særskilt norsk for fleirspråklege). Norskopplæring skal i større grad føregå i ordinære klasser. Dette er for så vidt også ei villa omlegging. Kompetanseheving for lærarane er sett i gong. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -291 667 2017 -700 000 2018 -700 000 2019 -700 000 Sum drift -291 667 -700 000 -700 000 -700 000 Driftskonsekvens av tiltaket -291 667 -700 000 -700 000 -700 000 41 1.2.12 Innsparing Kulturavdeling Namn på tiltak: Innsparing kulturavdeling; bibliotek, Ulsteinhallen, kulturadministrasjon, Sjøborg kino, Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur 2014 1. Bibliotek: Innsparingsmålet for Biblioteket er på 30.000 kr. Kanskje ikkje det store beløpet, men for eit bibliotek med eit frå før tynt budsjett blir dette eit steg i feil retning. Innsparinga må takast frå innkjøp av bøker/ materiell. 2. Ulsteinhallen: Dette ansvarsområdet omfattar drifta av Idrettshallen, Ulsteinhallen og tilskot til anlegga på Høddvoll, Hasundgot og Haddal. Tilskota til drift av anlegg er avtalefesta, medan driftsnivået i hallane kan regulerast noko. Ei innsparing på 60.000 kr knytt til bemanningsreduksjon i Ulsteinhallen, kan nok forsvarast. 3. Kulturadministrasjon: kan gjennomførast ved t.d. reduksjon i kulturmidlar med ca 85.000. Det vil likevel vere att kulturmidlar 150.000 kr (aktivitet til lag og organisasjonar) og 50.000 kr til administrative vedtak knytt til tiltak for barn og unge. 4. Sjøborg kino: Innsparingsmålet for Sjøborg kino, er på nær 60.000 kr. Siste tertialrapport tilseier at innsparinga kan gjennomførast innanfor rammene av gjeldande budsjett. 5. Sjøborg kulturhus. Her er handlingsrommet knytt til husleige. Husleiga er avtalefesta for fleire år. Men ein kan nå innsparingsmålet på 55.000 kr ved å auke inntektene tilsvarande. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -290 000 -290 000 -290 000 -290 000 Sum drift -290 000 -290 000 -290 000 -290 000 Driftskonsekvens av tiltaket -290 000 -290 000 -290 000 -290 000 42 1.2.13 Auka refusjonskrav dirigenttenester – alternativ 2 Namn på tiltak: Auka refusjonskrav dirigenttenester Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kulturskulen 2070 Sal av dirigenttenester vert utgiftsført på kulturskulen i Ulstein. Til barne og ungdomsorganisasjonane (korps) sel vi tenester for 465.000, men får tilbake om lag 37%. D.v.s. barne og ungdomsorganisasjonane vert sponsa med om lag 300.000 kr i året frå kulturskulen. Innsparingstiltaket gir ei delvis subsidiering av dirigenttenester. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -50 000 -100 000 -100 000 -150 000 Sum drift -50 000 -100 000 -100 000 -150 000 Driftskonsekvens av tiltaket -50 000 -100 000 -100 000 -150 000 43 1.2.14 Innsparing helse og omsorg grunna overflytta lærling Namn på tiltak: Innsparing helse og omsorg grunna overflytting lærling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg 6011,6013,6015,6043 Som følgje av at alle lærlingane i kommunen skal lønast frå lærlingkapittelet (sentralt), vil helse og omsorg få ein kostnadsreduksjon på 800 000 kr per år. Det er meldt inn eige tiltak som finansierer denne meirkostnaden på lærlingkapittelet. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2 016 -800 000 2 017 -800 000 2 018 -800 000 2 019 -800 000 Sum drift -800 000 -800 000 -800 000 -800 000 Driftskonsekvens av tiltaket -800 000 -800 000 -800 000 -800 000 1.2.15 Innsparing reinhaldsutgifter NAV Namn på tiltak: Innsparing reinhaldsutgifter Avdeling: Ansvar (frå Agresso): NAV Ulstein 5516 Kostra-analyse for 2014 viser at NAV Ulstein har høge driftsutgifter samanlikna med kommuner i same kommunegruppe. Dette forklarast av at NAV-kontoret fram til 01.07.2014 hadde store kostnadar knytt til tenester utanom Minimumsløysinga: krisesenter, støttekontaktar, avlastningsheimar m.m. Alle desse utgiftene vart ført på drift. Ved overgong til minimumsløysing vart omlag 3,7 mill. kr av driftsbudsjettet overført frå Nav til andre etatar. Her er det derfor ikkje rom for innsparingar. Iflg driftsavtale betalar UK 25% av leige- og reinhaldsutgifter. Avtalen om reinhald skal reforhandlast, og vi forventar ei innsparing på 30 000 pr. år. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 Sum drift -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 Driftskonsekvens av tiltaket -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 44 1.2.16 Innsparing heimetenesta 130% stilling Namn på tiltak: Innsparing heimetenesta 130% stilling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): heimesjukepleia Innsparing stillingar i heimesjukepleia Dette er ikkje i samsvar med målskjema, men eit reint innsparingstiltak pga manglande driftsmidlar. Innsparinga er ikkje fagleg tilrådd, då heimesjukepleie er den rimelegaste måten å drive tenester på, og mindre heimesjukepleieressursar vil gi auka trykk på instiltusjon og heildøgnsplassar. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -500 000 2017 -1 000 000 2018 - 1000 000 2019 -1 000 000 Sum drift -500 000 -1 000 000 -1 00 0000 -1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket -500 000 -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 45 1.2.17 Innsparing stilling HI Namn på tiltak: Redusert stilling H- og I-fløy Alvehaugen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): HI-fløya Innsparing av 130% stilling H fløya omsorgsbustader. Dvs. reduksjon i bemanning på kveldstid frå tre til to personale. Der bur 11 bebuarar og pasientgruppa er hjelpetrengande og har eit høgt omsorgsbehov. Ein av brukarane er ressurskrevjande med 1:1 bemanning. Konsekvens: Ein reduksjon i bemanninga vil føre til at brukarane i periodar må vente noko lenger og får mindre hjelp enn i dag. Hjelpa vil hovudsakleg vere avgrensa til helsehjelp til mat, medisinar, og stell. Brukarane må vente meir på hjelpa og det vert lite tid til sosial aktivisering eller andre miljøretta tiltak, primært naudsynt helsehjelp. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -487 500 -975 000 -975 000 -975 000 Sum drift -487 500 -975 000 -975 000 -975 000 Driftskonsekvens av tiltaket -487 500 -975 000 -975 000 -975 000 46 1.2.18 Innsparing stillingar Sone 2 – nye omsorgsbustadane Namn på tiltak: Innsparing stillingar sone 2 – nye omsorgsbustadane Avdeling: Ansvar (frå Agresso): USAS, Holsekerdalen 20, Holsekerdalen 22 6060, 6040, 6049 Innsparing av 1,7 stillingar. Desse kutta må fordelast på USAS med 57 % stilling, Holsekerdalen 20 med 57 % stilling, Holsekerdalen 22 med 57 % stilling. USAS er eit dagsenter med arbeidstrening og aktivitetstilbod for psykisk utviklingshemma. Konsekvens; vanskelegare å gjennomføre arbeidstrening og individuelt tilpassa aktiviteter når bemanninga vert redusert. Holskerdalen 22 har mange unge funksjonshemma menneske som treng butrening og hjelp til dagleglivets aktiviteter. Det vil verte meir krevjande å tilby individuelt tilpassa tenester, jfr Helseog omsorgstenestelova nr 30. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -637 500 -1 275 000 -1 275 000 -1 275 000 Sum drift -637 500 -1 275 000 -1 275 000 -1 275 000 Driftskonsekvens av tiltaket -637 500 -1 275 000 -1 275 000 -1 275 000 47 1.2.19 Innsparing lønsmidlar teknisk etat Namn på tiltak: Innsparing lønsmidlar teknisk etat Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3060 Ei 100 % sekretærstilling ved teknisk etat er delt mellom to personar. Den eine av desse går av med pensjon frå februar/mars 2016 for oppnådd aldersgrense. Det er ønskeleg å behalde 10 % av denne stillinga slik at etaten har lønsmessig dekning for sekretær 3 dagar i veka (60 % stilling). Ein av byggesakshandsamarane ønskjer å gå permanent ned til 80 % stilling. Dette vil bli innvilga med verknad frå årsskiftet 2015-16, og i første omgong gjeldande for 2016 og 2017. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -350 000 2017 -350 000 2018 -200 000 2019 -200 000 Sum drift -350 000 -350 000 -200 000 -200 000 Driftskonsekvens av tiltaket -350 000 -350 000 -200 000 -200 000 48 1.2.20 Reduksjon vegvedlikehald Namn på tiltak: Reduksjon vegvedlikehald Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat, driftsavdelinga 3031 Det vil kunne vere forsvarleg å redusere vegvedlikehaldet med 200.000 kroner for 2016 osv. Dette vil først og fremst resultere i mindre asfaltering, og over tid noko dårlegare vegdekke på kommunale vegar enn ønskjeleg, men her kan kommunen tole ein reduksjon nokre år Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 Sum drift -200 000 -200 000 -200 000 -2000 00 Driftskonsekvens av tiltaket -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 49 2 2.1 Ikkje-prioriterte driftstiltak Ikkje-prioriterte nye driftstiltak IKKJEPRIORITERTE NYE DRIFTSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 2016 2017 2018 2019 180 000 50 000 48 000 44 000 180 000 50 000 48 000 115 000 180 000 50 000 48 000 115 000 180 000 50 000 48 000 115 000 Oppvekst og kultur: Leirskule barnetrinnet Styrking av norskopplæring i introduksjonsprogrammet Budsjettauke frivilligsentralen 500 000 1 050 000 30 000 500 000 1 050 000 30 000 500 000 1 050 000 30 000 500 000 1 050 000 30 000 Helse og omsorg: Auka grunnbemanning demensavdeling Avlastning utanfor institusjon 1,8 stilling Engasjementstilling NAV Miljøretta helsevern/teknisk hygienisk ingeniør Musikkterapi Miljøterapeut psykisk helse og rus 60% helsesøster Kommunal fysioterapistilling 50% 1 980 000 1 500 000 650 000 130 000 150 000 400 000 250 000 1 980 000 1 500 000 650 000 130 000 150 000 400 000 250 000 1 980 000 1 500 000 650 000 130 000 150 000 400 000 250 000 1 980 000 1 500 000 650 000 130 000 150 000 400 000 6 962 000 7 033 000 7 033 000 6 783 000 Sentraladministrasjon/teknisk: Oppgradert programvare tidsregistrering - drift og utvikling Kommunal beredskapsplikt Helsefremjande tiltak - Dytt Styrka arbeidsgjevarkontroll Sum ikkjeprioriterte nye driftstiltak 50 2.1.1 Oppgradert programvare tidsregistrering – drift og utvikling Namn på tiltak: Oppgradert programvare - drift og utvikling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Personal 1540 I løpet av 2015 har vi oppgradert programvare/system for tidsregistrering (Tempus). Både materiell og funksjonar er nye og meir brukarvenlege enn tidlegare versjon. Vi vurderer det som viktig at vi greier å vedlikehalde program, materiell , kompetanse og opplæring slik at vi unngår at dette igjen vert forelda og lite funksjonelt. Det er behov for nokre konsulenttimar i løpet av året, samt abonnement og deltaking i workshop. Lisens og vedlikehald: 42482,Ekstra konsulenttenester: 15000,workshop: 22000,Kvalitets og styringssystemet RiskManager er også oppgradert i løpet av 2015. For at dette skal fungere godt som inngangsport til å finne informasjon, melde avvik, skade etc, er det viktig at dette fungerer godt til ei kvar tid. Det vil vere behov for konsulenttimar/workshop kvart år framover for å drifte dette med god kvalitet. Årlege lisenskostnader: 70200,Workshop kostar 12500,- for 1 dag. Konsulenthjelp i løpet av året er estimert til ca. 12500,- pr.år. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 180 000 45 000 -45 000 180 000 45 000 -45 000 180 000 45 000 -45 000 180 000 45 000 -45 000 Sum drift 180 000 180 000 180 000 180 000 Driftskonsekvens av tiltaket 180 000 180 000 180 000 180 000 51 2.1.2 Kommunal beredskapsarbeid Namn på tiltak: Kommunal beredskapsplikt Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk / sentraladm. Forskrifta om kommunal beredskapsplikt vart gjort gjeldande frå 7. oktober 2011. Kommunane er pålagt ei generell beredskapsplikt, noko dei ikkje tidlegare har hatt. Forskrifta sin §1 seier: «Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier» Kommunen har årlege utgifter med beredskapsarbeidet, det vere seg telefoniutstyr, kommunikasjonsabonnement, kurs/konferansar i regi av Fylkesmannen, ajourhald av planverk og kursing/øving av kriseleiing, beredskapssekretariat m.m. Desse kostnadene har så langt blitt tekne på drift ved sentraladm., eitt av fleire mindre tiltak som i sum gjer driftsbudsjettet underfinansiert. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 50 000 50 000 50 000 50 000 Sum drift 50 000 50 000 50 000 50 000 Driftskonsekvens av tiltaket 50 000 50 000 50 000 50 000 52 2.1.3 Helsefremjande tiltak - Dytt Namn på tiltak: Helsefremjande tiltak - Dytt Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg/ Sundgotmarka bhg. 1565 I samarbeid med "Dytt AS" ynskjer vi å gjennomføre ein kampanje som skal motivere tilsette til trening og aktivitet. Gjennom dette vil vi styrke generell helse, arbeidsmiljø og førebygge sjukefråvær.Ved å bruke ein profesjonell aktør (Dytt AS), vil opplegg og oppfølging verte betre og meir motiverande enn det vi har kapasitet til i eigen organisasjon. Dytt AS kan vise til gode stor deltaking og nøgde kundar i andre kommunar/arbeidsplassar. Kostnaden er 315 kr per deltakar. Om vi får med 150 deltakarar (tilsette), vil kostnaden verte 47 250,-. Første året vil vi gi tilbodet til einingar med høgt sjukefråvær. Om dette vert eit vellukka tiltak, vil vi gi tilbodet vidare til resten av organisasjonen året etter. Med andre ord; alle får tilbod annankvart år. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 48 000 48 000 48 000 48 000 Sum drift 48 000 48 000 48 000 48 000 Driftskonsekvens av tiltaket 48 000 48 000 48 000 48 000 53 2.1.4 Styrka arbeidsgjevarkontroll Namn på tiltak: Auka omfang av arbeidsgjevarkontrollen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Økonomi og organisasjon 1540 Ulstein kommune inngjekk i mai 2012 samarbeidsavtale med Nordre Sunnmøre kemnerkontor (NSK) om kjøp av tenester til arbeidsgjevarkontroll. Skatteoppkrevjaren er pålagt å kontrollere minimum 5 % av arbeidsgjevarane i kommunen kvart år, men vi har verken for 2013 eller 2014 oppnådd dette målet. Målet vil heller ikkje bli nådd i 2015, og teamleiaren for arbeidsgjevarkontrollen vurderer at for lite avsette ressursar er hovudårsaka til manglande resultatoppnåing. Skatt Midt-Norge tilrår eit snitt på maksimum 30 kontrollar i året for kvar kontrollør. Med dagens ressursar påpeikar teamleiar for arbeidsgjevarkontrollen at kvar kontrollør no må utføre om lag 42 kontrollar for å oppfylle dette kravet, i tillegg til at kvalitetskrava til kontrollrapportane er skjerpa. Teamleiaren presiserer at det er ikkje til å kome forbi at ein auke av ressursar må til. Først med full effekt i 2017 av den planlagde auken vil snittalet per kontrollør vere på det nivået Skatt Midt-Norge tilrår. I samband med at to nye kommunar, Ørsta og Sykkylven, no ynskjer å kjøpe tenester til arbeidsgjevarkontroll frå NSK, noko også Skatt Midt-Norge har tilrådd, er målet til Interkommunal Arbeidsgiverkontroll å få styrka bemanninga. Dette for at ein i større grad skal kunne oppfylle resultatkrava som er sette for alle samarbeidskommunane. Styret har i møte i september også stilt seg positive til ei utviding av ordninga, samt styrking av denne. Planen er å få til ei gradvis auka bemanning i kontrollgruppa over 2 år, frå dagens 7 stillingsheimlar til 9 i 2016 og til full effekt i 2017 med 11. Økonomi: Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift Driftskonsekvens av tiltaket 2016 2017 2018 2019 44 000 115 000 115 000 115 000 44 000 115 000 115 000 115 000 44 000 115 000 115 000 115 000 54 2.1.5 Leirskule barnetrinnet Namn på tiltak: Leirskule barnetrinnet Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst I økonomiplanvedtaket for 2015-2019 vart det funne løyving til leirskule for eit klassetrinn på barnesteget med kr 300 000 for 2015. Utgiftene til lønn, busstransport og opphald vart i 2015 600 000 kr. Refusjon frå fylkesmannen utgjer 100 000 kr. Ulstein kommune har nytta fjellskulen på Dombås i ei skuleveke på vinterstid. Opplærlingslova nemner leirskule som eit frivillig tiltak, og det er såleis ikkje lovpålagt. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 170 000 430 000 2017 170 000 430 000 2018 170 000 430 000 2019 170 000 430 000 -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 Sum drift 500 000 500 000 500 000 500 000 Driftskonsekvens av tiltaket 500 000 500 000 500 000 500 000 55 2.1.6 Styrking av norskopplæring i introduksjonsprogrammet Namn på tiltak: Styrking av norskoppl. I introduksjonsprogrammet. Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein Kompetansesenter 2065 Auke timetalet i norskopplæringa så det kjem i samsvar med intensjonane i introduksjonsordninga, jfr målskjema. Mål for 2015 og 2016 er 20t/v første året, og 16 t/v for 2. og 3. året. Busetjing av flyktningar og fleire mottaksplassar for asylantar vil føre til auka elevtal og behov for fleire lærarar. Dette vert berekna til 150%stilling, norsktilskotet frå staten vil omlag dekke denne kostnaden. Norskopplæringa er heimla i Lov om Introduksjonsordning §17. I tillegg stiller lova krav om at deltakarar i introduksjonsprogrammets kal ha heilårleg og fulltidsprogram, dvs 30t/v undervisning i inntil 47 veker. §4.2 i lova, rundskriv Q-20/2015. Det vil då vere behov for 150% stilling, og i tillegg må det vere to lærarar på ferieopplegg 6 veker i året, 30t/v. Kostnad: 3 heile stillingar, ca. 2.100.000,00 Inntekt: Norsktilskotet vil dekke omlag 20t/v i 38 veker. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2 100 000 2017 2 100 000 2018 2 100 000 2019 2 100 000 -1 050 000 -1 050 000 -1 050 000 -1 050 000 Sum drift 1 050 000 1 050 000 1 050 000 1 050 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 050 000 1 050 000 1 050 000 1 050 000 56 2.1.7 Budsjettauke Frivilligsentralen Namn på tiltak: Budsjettauke Frivilligsentralen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur 2073 Ulstein Frivilligsentral manglar kr 30.000,- på budsjettet for å ha eit realistisk budsjett. Dette for å dekke opp kr 25.000,- i møtegodtgjersle til styremedlemmar og kr 5.000,- til Frivilligprisen. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 30 000 2017 30 000 2018 30 000 2019 30 000 Sum drift 30 000 30 000 30 000 30 000 Driftskonsekvens av tiltaket 30 000 30 000 30 000 30 000 57 2.1.8 Auka grunnbemanning demensavdeling Namn på tiltak: Auka grunnbemanning på demensavdeling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): F - Alvehaugen 60304 Omtale av tiltak: Auke i grunnbemanning med 2.6 stillingsheimlar. Dette vil gi ein ekstra person på vakt 7 dagar i veka, på gruppa med ekstra skjema eining. Dette vil styrke demensomsorga i Ulstein. Tiltaket heng saman med målskjema på brukarnivå gjennom å betre livskvaliteten for menneske med demens sjukdom og anna kognititv svikt, og måleindikatorane. Krevjane adferd hos demente er ei stadig større utfordring. Ved å auke i grunnbemanninga, vil ein få tryggare rammer rundt dei med utagering, og kunne vere i forkant og avverge uheldige situasjonar. Auke i grunnbemanning vil kunne minske belastninga på dei tilsette over tid, og betre omsorga for pasientar med eit stort hjelpebehov. Tiltaket var også meldt inn i 2014 for innverande budsjettår. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 1 980 000 2017 1 980 000 2018 1 980 000 2019 1 980 000 Sum drift 1 980 000 1 980 000 1 980 000 1 980 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 980 000 1 980 000 1 980 000 1 980 000 58 2.1.9 Avlastning utanfor institusjon 1,8 stilling Namn på tiltak: Avlasting utanfor institusjon 1,8 stilling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): avlasting i heimen 6031 Avlasting til foreldre med særs tyngjande omsorgsoppgåver for funksjonshemma barn. Dette ligg innanfor dei oppgåvene og måla som ligg til etaten. Tenesta er lovpålagt (lov om kommunale helse og omsorgstenester kapittel 3 og 4), men nivået er tillagt skjøn. Tiltaket er nytt og har ikkje vore handsama politisk tidlegare. Dersom foreldra ikkje får avlasting kan dette føre til at familiar bryt saman på grunn av svært store belastingar over tid. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 1 500 000 2017 1 500 000 2018 1 500 000 2019 1 500 000 Sum drift 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 59 2.1.10 Engasjementstilling NAV Namn på tiltak: Engasjementstilling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): NAV Ulstein Anne Karin Urke Osnes Kommunens Kostra-analyse viser at NAV Ulstein har lavast andel årsverk pr sosialhjelpsmottakar i kommunegruppa. Trykket aukar, og det er behov for å få tilført ei stilling særleg med bakgrunn i sysselsetjingssituasjonen og auka busetnad av flyktningar. Alternativt har vi moglegheit til å auke opp ei deltidsstilling med 20%. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 650 000 2017 650 000 2018 650 000 2019 650 000 Sum drift 650 000 650 000 650 000 650 000 Driftskonsekvens av tiltaket 650 000 650 000 650 000 650 000 60 2.1.11 Miljøretta helsevern/teknisk hygienisk ingeniør Namn på tiltak: Miljøretta helsevern/teknisk hygienisk ingeniør 1 dag/veke Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Legetenesten 4016 Omtale av tiltak: Miljøretta helsevern handlar om innverknaden frå miljøfaktorar på helsa, både positive og negative. Alt i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa, skal kunne vurderast etter lova. Det kan vere både fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorar. Ansvar og myndigheit for fagområdet miljøretta helsevern er lagt til kommunen med heimel i Folkehelselova kapittel 3. Det er ei obligatorisk oppgåve (Ei ”skal” oppgåve). Det daglege ansvaret for dette er som regel delegert vidare enten til kommuneoverlegen eller til eit interkommunalt selskap. I Ulstein har helsesøstrene tidlegare bidrege i dette arbeidet. Kommunen skal m.a ha tilsyn med private og offentlege verksemder og eigdommar der forhold direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa. Ut over straksvedtak og vanleg sakshandsaming, er det i forskrifta lista opp 21 typer verksemder og eigedommar som det skal førast tilsyn med. Mest kjende er skular, barnehagar, institusjonar, asylmottak, forsamlingslokaler, idrettshallar, offentlege bad og svømmebasseng, inneklima, støy med mykje meir. Dette er eit svært forsømt område, både i Ulstein og i dei andre kommunene i Sjustjerna. Vi rekk ikkje over noko særleg meir enn klagesaksbehandling. I mange år har det vore ønske om å få tilsett ein miljøhygienikar/ teknisk hygienikar i deltidsstilling, gjerne på deling med andre kommunar forå kunne løyse desse arbeidsoppgåvene. Dette fordi dette er ei spesialisert oppgåve som krev anna kunnskap enn det helsesøstrene har.Dette skal opp som sak i Sjustjernemøte 11.september. Det har blitt lagt fram lignande tiltaksskjema så langt også i Volda og Ørsta. Det er laga eit notat i samband med saka i sjustjerna der ein kan finne meir informasjon om dette. Vi foreslår at ein tek midlar av den auken som kjem til helsesøstertenesten då dette i prinsippet frikjøper tid frå anna helsesøsterarbeid. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 130 000 2017 130 000 2018 130 000 2019 130 000 Sum drift 130 000 130 000 130 000 130 000 Driftskonsekvens av tiltaket 130 000 130 000 130 000 130 000 61 2.1.12 Musikkterapi Namn på tiltak: Musikkterapi Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Demensavdelingane og USAS Helse og omsorgsetaten fekk i 2014 tilskot gjennom kompetanseløftet til 20% stilling musikkterapeut i eitt år. Musikkterapeut-stillinga har vore delt mellom demensavdelingane på Alvehaugen og USAS. Det har vore nytta ein fast dag i veka til musikkterapi, musikkterapeut har rullert rundt på dei ulike avdelingane og pasientar ila dagen. Det har vore både individuelle og gruppevise opplegg. Musikk er med på å stimulere sansar og skape engasjement, samstundes som ein ser at mange pasientar vert roligare både under, og i etterkant av musikk stunder. Musikk er noko som er gjenkjenneleg for denne pasientgruppa, skaper arena for gode samtaler og reminisens-stunder. Vi får jamnleg invitasjonar til kurs og foredrag der verdien av å få musikktereapi fast inn i demensomsogra er tema. Tiltaket er knytt til målskjema gjennom betre livskvalitet for menneske med demenssjukdom og kognitiv svikt. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 150 000 2017 150 000 2018 150 000 2019 150 000 Sum drift 150 000 150 000 150 000 150 000 Driftskonsekvens av tiltaket 150 000 150 000 150 000 150 000 62 2.1.13 Miljøterapeut psykisk helse og rus Namn på tiltak: Miljøterapeut psykisk helse og rus Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg Regjeringa satsar på eit løft innan rusfeltet ved statsbudsjettet 2016. Dette er midlar kommunen treng for å ta ivare den aukande gruppa av yngre menneske med psykisk helse og rusproblem. Kommunen vil få nye friske midlar til denne satsinga, og det er viktig at dette vert ei styrking av tenestetilbodet til denne brukargruppa. Tenesta for psykisk helse og rus har i dag utfordringar og kapasitetsvanskar i høve til desse ungdomane som fell utanfor, og kanskje aldri greier å kome seg attende til arbeidslivet og vert verande i ein håplaus livssituasjon. Tiltak overfor dei yngste brukarane er svært viktig og kan spare samfunnet for store kostnader sett i eit livslangt perspektiv. Tenesta er lovpålagt gjennom Lov om kommunale helse og omsorgstenester kapittel 3 og 4. Kor mykje stilling vi får tilført veit vi ikkje pr i dag. Tiltaket vert foreslått finansiert av rammetilskotet, som ein del av den særskilde fordelinga. Dette er ikkje øyremerka midlar, og tiltaket om auke i frie inntekter må reduserast tilsvarande dersom dette tiltaket vert prioritert/vedteke. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 750 000 2017 750 000 2018 750 000 2019 750 000 -750 000 -750 000 -750 000 -750 000 Sum drift 0 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 0 63 2.1.14 60% helsesøster Namn på tiltak: Opprette 60 % helsesøster Avdeling: Ansvar (frå Agresso): helsestasjonen Det har de siste tre årene vært en sterk nasjonal stasing på barn og ungdom og lavterskeltilbud, spesielt ift psykisk helse. I overføring til kommunene har det de siste to år vært med midler staten har ment skal gå til dette. Det er også for 2016 bebudet nye, friske midler til økning av helsesøstertjenesten. Melder med dette inn 60 % helsesøster, øremerket til skolehelsetjeneste. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 400 000 2017 400 000 2018 400 000 2019 400 000 Sum drift 400 000 400 000 400 000 400 000 Driftskonsekvens av tiltaket 400 000 400 000 400 000 400 000 64 2.1.15 Kommunal fysioterapistilling 50% Namn på tiltak: Kommunal fysioterapistilling 50% Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg, Sone 03 Helse og omsorgsetaten har i dag berre ei 50% fysioterapeutstilling og ynskjer å auke dette til 100 %. Grunna samhandlingsreforma får vi tidlegare utskrevne pasientar frå sjukehus som treng lenger rehabiliteringsopphald i heim eller på sjukeheim og derved auka behov for fysioterapiteneste. Dess tettare oppfylging og trening, dess raskare rehabilitering og tidlegare utskriving til eigen heim. Fysioterapeuten har og oppfylging av pasientar på langtidsplass som har behov for opptrening eller til vedlikehald av funksjonar. Arbeidsmengda for fysioterapeuten har auka etter samhandlingsreforma og det er fleire av dei som har langtidsplass som har behov for oppfylging. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 250 000 2017 250 000 2018 250 000 2019 Sum drift 250 000 250 000 250 000 0 Driftskonsekvens av tiltaket 250 000 250 000 250 000 0 65 2.2 Ikkje-prioriterte innsparingstiltak IKKJE-PRIORITERTE INNSPARINGSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 Sentraladministrasjon: Redusert bemanning Tiltak med reduksjon i driftsnivå sentraladministrasjon: Oppvekst og kultur: Endring organisering av SFO - alternativ 1 Auka refusjonskrav dirigentteneste - alternativ 1 Tiltak med reduksjon i driftsnivå oppvekst og kultur: Helse og omsorg: Reduksjon ambulerande serviceeining Tiltak med reduksjon i driftsnivå helse og omsorg: Sum innsparingstiltak 2016 2017 2018 2019 -200 000 -200 000 -440 000 -440 000 -440 000 -440 000 -440 000 -440 000 -740 000 -300 000 -1 040 000 -1 700 000 -300 000 -2 000 000 -1 700 000 -300 000 -2 000 000 -1 700 000 -300 000 -2 000 000 -77 000 -77 000 -154 000 -154 000 -154 000 -154 000 -1 317 000 -2 594 000 -2 594 000 - -2 440 000 66 2.2.1 Redusert bemanning i sentraladministrasjonen Namn på tiltak: Redusert bemanning i sentraladministrasjonen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Sentraladministrasjonen 1565/ fleire Ved å redusere talet på tilsette i sentraladministrasjonen, vil ein kunne redusere utgiftene med ca70% stilling. Det er sett i gang eit arbeid med å kartlegge kva oppgåver som ligg til kvar etat og korleis dette harmonerer med bemanning og kompetanse. Målet er både å sikre at vi jobbar rett og å finne moglege rasjonaliseringsgevinstar.Ved å ta ut effekt av ny/oppgradert programvare innan økonomi og administrasjon, vil det på sikt vere mogleg å bruke mindre tid på manuelle oppgåver. Det er også mogleg at leiarane i resten av organisasjonen kan få eit større ansvar for praktiske oppgåver innan økonomi og personal (fakturering, permisjonsvedtak etc.) Frå 2016 vil dette tidlegast kunne gjennomførast frå seinsommar/haust. Praktisk vil dette kunne gjennomførast ved å ikkje erstatte tilsette som sluttar eller tek permisjon. Om det er aktuelt med ein reell nedbemanningsprosess, -vil og må -vi gjennomføre dette i tråd med retningslinene i Arbeidsmiljølova, Hovedavtalen og Hovudtariffavtalen. Det er lite ressursar til administrasjon "ute" i organisasjonen. Leiarane vil oppleve noko av dette som eit belastande meirarbeid. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -200 000 2017 -440 000 2018 -440 000 2019 -440 000 Sum drift -200 000 -440 000 -440 000 -440 000 Driftskonsekvens av tiltaket -200 000 -440 000 -440 000 -440 000 67 2.2.2 Auka refusjonskrav dirigentteneste – alternativ 1 Namn på tiltak: Auka refusjonskrav dirigentteneste Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kulturskulen 2070 Sal av dirigenttenester vert utgiftsført på kulturskulen i Ulstein. Til barne og ungdomsorganisasjonane (korps) sel vi tenester for 465.000, men får tilbake om lag 37%. D.v.s. barne og ungdomsorganisasjonane vert sponsa med om lag 300.000 kr i året frå kulturskulen. Innsparingstiltaket blir å få full kostnadsdekning på denne tenesta. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 2017 2018 2019 -300 000 -300 000 -300 000 -300 000 Sum drift -300 000 -300 000 -300 000 -300 000 Driftskonsekvens av tiltaket -300 000 -300 000 -300 000 -300 000 68 2.2.3 Endring organisering av SFO – alternativ 1 Namn på tiltak: Endring i organisering av SFO – Alternativ 1 Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Alle barneskulane Endring i organisering av SFO-tilbodet vil kunne gi økonomisk innsparing. For å få til dette, må kommunestyret vedta nye vedtekter for SFO i eiga sak, og ein vil få verknad først frå nytt skuleår i august 2016. Tiltaket er berekna utifrå antal barn påmelde til SFO pr dd, og inneheld slike endringar: 15 barn pr vaksen, avgrense tilbodet til kun heil plass, noko redusert brukarbetaling kr 2800 for 11 månader, redusert ekstrabemanning, og føresetnad om 10 påmelde pr lokasjon for å starte opp tilbodet. Drift Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing 2016 -375 000 2017 -900 000 2018 -900 000 2019 -900 000 -365 000 -800 000 -800 000 -800 000 Sum drift -740 000 -1 700 000 -1 700 000 -1 700 000 Driftskonsekvens av tiltaket -740 000 -1 700 000 -1 700 000 -1 700 000 2.2.4 Reduksjon ambulerande serviceeining Namn på tiltak: Reduksjon ambulerande serviceeining. Helse og Omsorg Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ambulerande, helse og Omsorg Tiltaket går ut på å redusere drift ved ambulerande serviceeining med 37% stilling ved å ta vekk bemanning laurdag og søndag. Gj. Snittleg arb tid vert då auka frå 35,5 t/v til 37,5 t/v . Ambulerande serviceeining i helse og omsorg har ansvar for køyring av brukarar til og frå dagplass og middagsombringing til heimebuande, samt anna sjåførarbeid i omsorgsetaten. Reduksjonen av stilling vil medføre at færre heimebuande kan få bringa mat til heimen på laurdagar og søndagarog at desse brukarane då ikkje får det tilsyn som også ligg i middagsombringinga. Drift 2016 2017 2018 2019 Innsparing -77 000 -154 000 -154 000 Sum drift -77 000 -154 000 -154 000 0 Driftskonsekvens av tiltaket -77 000 -154 000 -154 000 0 69 3 3.1 Investeringstiltak Prioriterte investeringstiltak PRIORITERTE NYE INVESTERINGSSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 Kapitalkostnadar: Investeringskostnadar: Investering MVA Sentraladministrasjon: SSIKT, interkommunalt samarbeid Fiber Hasund skule Utbygging av nettverk Fjernvarme – investering i infrastruktur 1 566 250 750 000 750 000 18 135 000 313 250 150 000 150 000 Teknisk: Skulehaugane bustadfelt (2017) Grunnkjøp Skeide Brannstasjon - forprosjekt Grunnkjøp skulevegen Innkjøp av ny GPS til oppmålingsarbeid Ladepunkt el-bil Personsøkjarar brannmannskap 11 250 000 8 000 000 625 000 750 000 187 500 562 500 125 000 2 250 000 125 000 37 500 112 500 25 000 Oppvekst og kultur: Oppvekstadministrativt system/program Oppgradering leikeområde - skular Utvikling av skuleområde i Ulsteinvik «Bypark» - forprosjekt 437 500 825 000 250 000 87 500 165 000 50 000 Helse og omsorg: Tryggleiksalarmar Helse og omsorg 250 000 50 000 44 463 750 3 515 750 Tiltak Sum prioriterte nye investeringstiltak Andre tilskot 9 000 000 120 000 9 120 000 Lån 2016 2017 2018 2019 1 253 000 600 000 600 000 18 135 000 150 360 72 000 18 000 703 485 150 360 72 000 36 000 799 200 150 360 72 000 54 000 816 075 150 360 72 000 72 000 816 075 8 000 000 500 000 750 000 150 000 450 000 100 000 360 000 22 500 33 750 18 000 10 500 12 000 360 000 22 500 33 750 18 000 21 000 12 000 360 000 22 500 33 750 18 000 31 500 12 000 360 000 22 500 33 750 18 000 31 500 12 000 350 000 540 000 200 000 42 000 28 800 9 000 42 000 40 800 9 000 42 000 52 800 9 000 42 000 64 800 9 000 200 000 12 000 24 000 24 000 24 000 31 828 000 1 492 395 1 640 610 1 697 985 1 727 985 70 3.1.1 SSIKT, interkommunalt samarbeid Namn på tiltak: SSIKT, interkommunalt IKT samarbeid Avdeling: Ansvar (frå Agresso): IKT 1580 Investeringskostnader og auka driftskostnader knytt til interkommunalt IKT samarbeid. For 2016 er det budsjettert med oppgradering av Agresso rekenskapssystem og samling av dette i ein felles driftsstruktur med flytting av Ørsta / Volda sin database til Hareid. Auka kapasitt på driftssenter ut frå auka brukartal. Pr september 2015 er der 8 000 brukarar, aukande til 12 000 når alle brukarane er samla under SSIKT. Det er og budsjettert med oppgradering av kartprogrammet for alle sju kommunane. I tillegg ligg det inne ei auke i kostnadsramma frå 2014 til 2015 med 500 000 fordi våre tal ikkje er justert i takt med budsjettet i SSIKT. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 25 060 125 300 2017 25 060 125 300 2018 25 060 125 300 2019 25 060 125 300 Sum renter og avdrag 150 360 150 360 150 360 150 360 Driftskonsekvens av tiltaket 150 360 150 360 150 360 150 360 Kontroll (må gå i null) 2016 1 253 000 313 250 -1 253 000 -313 250 71 3.1.2 Fiber Hasund skule Namn på tiltak: Fiber Hasund skule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): IT 1580 Auka i bruk og i antal PC-ar i skulen gjer at krava til kapasitet og opptid aukar. Til Hasund skule har vi p.t. eit leigd samband. Dette er ikkje alltid like stabilt og kapasiteten begrensa. Med eigen fiberkabel vil kapasiteten utan vidare investeringar auke med 40-gongaren og stabiliteten kontrollerast av oss. Leigeprisen for sambandet er 62.400,- per år med dagens behov som neppe minkar. I eit 10-årsperspektiv er investeringa rekningssvarande. Andre kommunale bygg på dimna kan koplast til om det plaggast og/eller kapasitet leigast ut. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva Kontroll (må gå i null) 2016 600 000 150 000 2017 2018 2019 - - - -600 000 -150 000 - Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 12 000 60 000 2017 12 000 60 000 2018 12 000 60 000 2019 12 000 60 000 Sum renter og avdrag 72 000 72 000 72 000 72 000 2016 2017 2018 2019 72 000 72 000 72 000 72 000 Drift Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift Driftskonsekvens av tiltaket 72 3.1.3 Utbygging av nettverk Namn på tiltak: Utbygging av nettverk Avdeling: Ansvar (frå Agresso): IT 1580 For at infrastrukturen i kommunen skal kunne halde tritt med veksten av PC-ar i skule og Omsorg (velferdsteknologi), trengs det stadig fleire nettverkskomponentar. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva Kontroll (må gå i null) 2016 150 000 37 500 -150 000 -37 500 2017 150 000 37 500 -150 000 -37 500 2018 150 000 37 500 -150 000 -37 500 2019 150 000 37 500 -150 000 -37 500 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 3 000 15 000 2017 6 000 30 000 2018 9 000 45 000 2019 12 000 60 000 Sum renter og avdrag 18 000 36 000 54 000 72 000 Driftskonsekvens av tiltaket 18 000 36 000 54 000 72 000 73 3.1.4 Fjernvarme – investering i infrastruktur Namn på tiltak: Fjernvarme -investering i infrastruktur Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Rådmann 1535 Tiltaket gjeld investering i kommunen sin del av infrastrukturen til fjernvarme. Ulstein fjernvarme AS skal leige denne delen av infrastrukturen. Samla behov for investering er kr 16,135 mill. Kr 9,135 mill kr er knytt til utbyggingsplaner for 2016 til 2018. 4,5 mill kr av dette er knytt til vidareføring av leidningsnett ut til Rolls-Royce. Det er ikkje gjort avtale om leveranse knytt til denne utbygginga, men vidareføring frå Kaffikari til Rolls-Royce må skje i gangvegen langs småbåthamna, i samarbeid med Møre nett As og Ulstein kommune (VAR området). Tiltaket er difor innarbeidd i budsjettet. I tillegg er det lagt inn 9 mill kr til ferdigstilling av pågåande prosjekt. Bakgrunnen for kostnadsauken her er todelt. Fleire av prosjekta har hatt ein kostnad som ligg litt i overkant av budsjettert ramme, primært fordi opprinnelege budsjettet vart utarbeidd i faste priser, utan prisauke. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 15 633 000 2017 2 127 000 2018 375 000 -15 633 000 -2 127 000 -375 000 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 312 660 390 825 2017 355 200 444 000 2018 362 700 453 375 2019 362 700 453 375 Sum renter og avdrag 703 485 799 200 816 075 816 075 Driftskonsekvens av tiltaket 703 485 799 200 816 075 816 075 Kontroll (må gå i null) 2019 74 3.1.5 Skulehaugane bustadfelt Namn på tiltak: Skulehaugane bustadfelt Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3095 Det er tidlegqare løyvd 6 mill. kroner til bustadfelt Dimna. Om lag 3,5 mill kroner går med til grunnerverv. Der kjem i tillegg kostnader med arkeologisk registrering, prosjektering, anbodsdokument og -innhenting og kontrahering av entreprenør før ein kan setje i gong. Dei løyvde midlane vil ikkje fullt ut gå med til dette, men det trengs i alle fall ny løyving på 9 million kroner for opparbeiding av feltet (veldig grovt rekna). Det kan veljast å dele utbygginga i to steg, men første steg blir i alle høve klart større enn steg to. Ein legg frå adm. si side opp til å få ei løyving for samla utbygging, så kan ein seinare vurdere om dette skal reduserast til stegvis utbygging. Ein finansierer dette prosjektet med midlar frå kapitalfondet. I 2016 må det vurderast at der er midlar i kapitalfondet for 2017. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Bruk av kapitalfond Ref. mva 2016 2017 9 000 000 2 250 000 -2 250 000 -9 000 000 2018 2019 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 0 75 3.1.6 Grunnkjøp Skeide Namn på tiltak: Grunnkjøp til bustader på Skeide Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3095 Administrasjonen ønskjer å innarbeide eit arbeidsbeløp til grunnkjøp for bustadområde på Skeide i 2016. Om ein ikkje kjem til semje om grunnkjøp med alle aktuelle grunneigarar, kan det bli rettsleg skjønn. I så fall blir ikkje det før i 2017. Sidan reguleringsplan ikkje er slutthandsama og der er to alternative planframlegg, er det uavklara kor store areal som må løysast inn. Det er difor sannsynleg at ein må kome tilbake med justert sum seinare. Dette vil gje ein tomtereserve på om lag 40 tomter. Alternativet til å satse på dette feltet er å overlate utbygging til grunneigarane og heller regulere og bygge ut utmarka. I amfiet er tomtepotensialet på kanskje 150 tomter og vil gje ei vesentleg meir rasjonell utbygging. Dette vil ligge år fram i tid. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva Kontroll (må gå i null) 2017 2018 2019 0 0 0 0 Renter Avdrag Sum renter og avdrag 2016 160 000 200 000 360 000 2017 160 000 200 000 360 000 2018 160 000 200 000 360 000 2019 160 000 200 000 360 000 Driftskonsekvens av tiltaket 360 000 360 000 360 000 360 000 Driftskonsekvens av investering: 2016 8 000 000 0 -8 000 000 76 3.1.7 Brannstasjon - forprosjekt Namn på tiltak: Brannstasjon - forprosjekt Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3040 Omtale av tiltak: Forprosjekt for ny brannstasjon, ev. oppgradering av eksisterande stasjon. Årsaka til at tiltaket vert fremja er at brannstasjonen ikkje lenger er tenleg, der har vore merknader knytt til vernerunde og truleg er stasjonen kommunen sitt dårlegaste bygg teknisk sett. Brann- og feietenesta treng tenelege og tidsmessige lokale. AMU har bede brannsjefen om ei utgreiing og kva framtidsplanar ein har vedkomande faslitetane for dei tilsette innanfor dette tenesteområde, jf. vedtak i sak 14/15. Ein ser anten føre seg å måtte skaffe ny tomt og ev. selje eksisterande anlegg eller oppgradere/bygge på noverande stasjon. Det kan sjølvsagt også vere eit alternativ å leige lokale (langtidsleige) eller kjøpe lokale som skulle kome for sal, men lokaliseringa må vere i sentrum – ikkje Saunesmarka utifrå krava til utrykkingstid. Forprosjektet skal danne grunnlag for vidare prosjektering og økonomisk løyving påfølgjande år. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 10 000 12 500 2017 10 000 12 500 2018 10 000 12 500 2019 10 000 12 500 Sum renter og avdrag 22 500 22 500 22 500 22 500 Driftskonsekvens av tiltaket 22 500 22 500 22 500 22 500 Kontroll (må gå i null) 2016 500 000 125 000 -500 000 -125 000 77 3.1.8 Grunnkjøp skulevegen Namn på tiltak: Grunnkjøp Skulevegen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3031 Eigar av gnr. 8, bnr. 174 har kravd innløysing av tomta som følgje av reguleringsplan for Skuleområdet. Ho har akseptert grunnforhandlingsutvalet sitt tilbod om å kjøpe eigedommen for 750 kr/m2. Arealet er på om lag 900 m2. i tillegg kjem omkostningar. Det er naturleg at grunnen vert innløyst då kommunen er avhengig av å ha hand om denne parsellen ved omlegging av Skulevegen / Gjerdegata. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag Sum renter og avdrag 2016 15 000 18 750 33 750 2017 15 000 18 750 33 750 2018 15 000 18 750 33 750 2019 15 000 18 750 33 750 Driftskonsekvens av tiltaket 33 750 33 750 33 750 33 750 Kontroll (må gå i null) 2016 750 000 -750 000 78 3.1.9 Innkjøp av ny GPS til oppmålingsarbeid Namn på tiltak: Innkjøp av ny GPS til oppmålingsarbeid Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat - plan- og bygningsavdelinga 3055 Avdelinga har i dag ein GPS frå 2008. Dette er ein modell som no er utgått på markedet. Den har lenge vore ustabil og skjermen er dårleg. Har veldig lang oppkoblingstid, noko som gjer arbeidet ute i felten lite effektivt. Det har skjedd mykje utvikling innan programvaren siste åra som effektiviserer både måten ein jobbar på, overføring av data til fagprogram, samt kvalitetsikring av måledata. Konsekvens dersom tiltaket ikkje vert gjenomført: Vi er heilt avhengig av GPS som fungerar, for å kunne utføre arbeid etter matrikkellova. Den vi har er ustabil. Det kan i fylgje leverandøøren Leica verte problem med å få tak i delar, alternativt kan reparasjon verte sopass kostbar at det ikkje vil lønne seg. Vi vil ikkje klare å overhalde fristane som er sett i matrikkellova, dersom vi vert utan GPS. Dette vil gå på bekostning av inntektene, då vi må redusere eller ev fråfalle gebyr om fristane vert overskridne. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 3 000 15 000 2017 3 000 15 000 2018 3 000 15 000 2019 3 000 15 000 Sum renter og avdrag 18 000 18 000 18 000 18 000 Driftskonsekvens av tiltaket 18 000 18 000 18 000 18 000 Kontroll (må gå i null) 2016 150 000 37 500 -150 000 -37 500 79 3.1.10 Ladepunkt el-bil Namn på tiltak: Ladepunkt el-bil Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat I økonomiplanperioden bør kommunen ha målsetjing om å få opp 10 ladepunkt for el-bil, jf. klimaplanen. Adm. ser føre seg 4 punkt i 2016 og 3 punkt i 2017 og 2018. Det er hurtigladepuntkta som har den desidert største kostnaden med 400 - 600.000 kroner pr. punkt (sjølve installasjonen kostar ca. 250.000 kroner). Fkesiladepunkt kostar 20 - 40.000 kroner, og det går også an å lade frå vanleg stikkontakt, kostand inntil om lag 10.000 kroner. Adm ser føre seg å etablere ei hurtigladepunkt, 6 fleksiladepunkt og 3 ordinære straumuttak. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 150 000 37 500 2017 150 000 37 500 2018 150 000 37 500 -150 000 -37 500 -150 000 -37 500 -150 000 -37 500 0 0 0 0 2016 3 000 7 500 2017 6 000 15 000 2018 9 000 22 500 2019 9 000 22 500 Sum renter og avdrag 10 500 21 000 31 500 31 500 Driftskonsekvens av tiltaket 10 500 21 000 31 500 31 500 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2019 80 3.1.11 Personsøkjarar brannmannskap Namn på tiltak: personsøkjarar brannmannskap Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk 3040 Omtale av tiltak: Ved innføring av det nye naudnettet, har brannmannskapa fått pålagt å bere kommunikasjonsradioar. Desse er store og klumpete og ikkje optimale å bere på seg til ei kvar tid slik mannskapa må etter gjeldande avtaleverk. Ved forhandlingar med mannskapa har brannsjef og rådmann lovd å skaffe personsøkjarar til mannskapa så snart eigna utstyr er på marknaden. Pr. september 2015 har det kome p-søkjarar på marknaden som er tilpassa naudnettet og godt eigna. Desse bør difor kjøpast inn primo 2016. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 2 000 10 000 2017 2 000 10 000 2018 2 000 10 000 2019 2 000 10 000 Sum renter og avdrag 12 000 12 000 12 000 12 000 Driftskonsekvens av tiltaket 12 000 12 000 12 000 12 000 Kontroll (må gå i null) 2016 100 000 25 000 -100 000 -25 000 81 3.1.12 Oppvekstadministrativt system/program Namn på tiltak: Oppvekstadministrativt system/program Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekstkontoret 2093 Stort behov for eit oppvekstadministrativt program/system som omfattar administrasjon knytt til elevar/grupper, vikarordning,timeplanlegging mm. Programmet må ha integrasjon mot Agresso, noko som kan gi ressursmessig gevinst i høve fakturering (brukarbetaling). Fleire av kommunene i sjustjerna vil samarbeide om dette, og Ulsteinkommune har oppgåva med å gjennomføre anbodsrunde. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 350 000 87 500 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 7 000 35 000 2017 7 000 35 000 2018 7 000 35 000 2019 7 000 35 000 Sum renter og avdrag 42 000 42 000 42 000 42 000 -350 000 -87 500 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av tiltaket 42 000 42 000 42 000 42 000 82 3.1.13 Oppgradering leikeområde - skular Namn på tiltak: Oppgradering leikeområde - skular Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst - felles for alle barneskulane Leikeområda ved alle skulane er slitne og lite attraktive. Mange av leikeapparata er laga på dugnad for mange år sidan og tilfredsstiller ikkje lenger krava til tryggleik etter foreskriftene, med mindre ein kan få til ei oppgradering og sikring av apparata t.d med godkjende fallunderlag. På fleire skular er det også for få leikeapparat i høve til antal elevar. Difor må det vere eit mål å gjere leikeplassane meir attraktive og utviklande for borna. Oppgraderinga og utviklinga kan sjåast over fleire år. I tillegg til oppgradering av leikeapparata, ligg det inne i denne summen eit svært stort behov for skifting av banedekket i ballbingen ved Hasund skule. Den kommunale eigenandelen vert på omlag 60.000,-. i tillegg Kleven Verft signalisert at dei vil gå inn med eit tilsvarande beløp og den siste tredelen vert å søkje om nærmiljømidlar frå tippemidlane. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 360 000 90 000 -120 000 -240 000 -90 000 2017 100 000 25 000 2018 100 000 25 000 2019 100 000 25 000 -100 000 -25 000 -100 000 -25 000 -100 000 -25 000 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 4 800 24 000 2017 6 800 34 000 2018 8 800 44 000 2019 10 800 54 000 Sum renter og avdrag 28 800 40 800 52 800 64 800 Driftskonsekvens av tiltaket 28 800 40 800 52 800 64 800 Kontroll (må gå i null) 83 3.1.14 Utvikling av skuleområde i Ulsteinvik «Bypark» - forprosjekt Namn på tiltak: Utvkling av skuleområdet i Ulsteinvik "Bypark" Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst 2093 Adminsitrasjon oppvekst Det er eit svært høgt trykk på uteområda rund barneskulen og ugdomsskulen i sentrum. Areala har blitt bygd ut over tid, innafor knappe arealrammer og deler av område er moden for opprusting. Skuleområdet er og utvida areal ned mot Gjerdegata. Vi ynskjer å gjennomføre eit forprosjekt der vi ser eit større uteareal i samanheng. Det er skulearealet, arealet ned til Gjerdegata og over mot Arena Ulstein. Forprosjektet skal vise ein heilskapleg plan for bruk, utvikling og oppgradering av området. Målet er å få til triivelege, attraktive og funksjonelle løysingar for skuledrift samtidig som området er tilrettelagt for bruk av andre grupper når det ikkje kjem i konflikt med skuledrifta. Området har eit stort potensiale og det å finne gode løysingar vil gje gevinstar for elever, skuledrift, innbyggarar og sentrumsutvikling. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 4 000 5 000 2017 4 000 5 000 2018 4 000 5 000 2019 4 000 5 000 Sum renter og avdrag 9 000 9 000 9 000 9 000 Driftskonsekvens av tiltaket 9 000 9 000 9 000 9 000 Kontroll (må gå i null) 2016 200 000 50 000 -200 000 -50 000 84 3.1.15 Tryggleiksalarmar Helse og omsorg Namn på tiltak: Tryggleiksalarmar Helse og Omsorg Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein kommune vil måtte skifte ut sine tryggleiksalarmar på grunn av utfasinga av det analoge telefonnettet, som startar i 2017. Gjennomføring i 2017, men utskiftinga bør starte tidlegare og nye alarmar bør tilpassast dei framtidige endringane. Det vart ikkje rom for kjøp av trygleiksalarmar i tiltaket "velferdsteknologi" i økonomiplan 2015-2018. Det vil derfor være behov for kr. 200 000 til kjøp av nye alarmar Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 100 000 25 000 2017 100 000 25 000 -100 000 -25 000 -100 000 -25 000 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag Sum renter og avdrag Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av tiltaket 12 000 2018 2019 0 0 0 2016 2 000 10 000 2017 4 000 20 000 2018 4 000 20 000 2019 4 000 20 000 12 000 24 000 24 000 24 000 24 000 24 000 24 000 85 3.2 Ikkje-prioriterte investeringstiltak IKKJE-PRIORITERTE NYE INVESTERINGSSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 Investeringskostnadar: Tiltak Kapitalkostnadar: Andre tilskot Investering MVA Sentraladministrasjon: Bjørndalsparken - planlegging (2017) 312 500 62 500 250 000 Oppvekst og kultur: Oppgradering av uteområde Sundgotmarka barnehage Nettverkskabling kulturskulen - Reiten Kinostolar Sjøborg 125 000 143 750 300 000 25 000 28 750 100 000 115 000 300 000 250 000 125 000 875 000 2 125 000 212 500 250 000 500 000 50 000 25 000 175 000 425 000 42 500 50 000 100 000 200 000 100 000 350 000 1 700 000 170 000 200 000 400 000 Ulstein sokn: Utviding driftsbygning Osnes kyrkjegard (2017) Ny gravemaskin Osnes kyrkjegard Kyrkja innvendig Kyrkja utvendig Lyssetting Ulstein kyrkje Ny kyrkje 412 500 375 000 1 875 000 200 000 162 500 21 875 000 82 500 75 000 375 000 40 000 32 500 4 375 000 330 000 300 000 1 500 000 160 000 130 000 17 500 000 Sum ikkje-prioriterte nye investeringstiltak 30 118 750 5 963 750 350 000 23 805 000 Teknisk: Gjestebrygger i sentrum Kommunal kai i sentrum Leskur ved busstopp - trafikktrygging Kostemaskin Snøplog til lastebil Turvegar Veglys 350 000 Lån 2016 2017 2018 2019 11 250 11 250 11 250 7 200 13 800 36 000 9 600 13 800 36 000 12 000 13 800 36 000 12 000 13 800 36 000 14 000 4 500 24 500 204 000 20 400 9 000 18 000 14 000 4 500 24 500 204 000 20 400 9 000 18 000 14 000 4 500 24 500 204 000 20 400 9 000 18 000 14 000 4 500 24 500 204 000 20 400 9 000 18 000 36 000 13 500 14 850 36 000 27 000 7 200 14 850 36 000 45 000 7 200 180 000 540 000 14 850 36 000 67 500 7 200 5 850 787 500 630 100 1 010 500 1 286 350 400 900 86 3.2.1 Bjørndalsparken - planlegging Namn på tiltak: Bjørndalsparken - planlegging Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Sentraladministrasjonen 1535 Planlegging av park bak Bjørndals minne og på sidearealet bak bensinstasjonstomta. Det er behov for å definere innhald og utforming av parken opp mot dei andre grøntaraeala og uteområde i Ulsteinvik. Parken er planlagt utbygd men vart prioritert etter Saunesparken. Når arbeidet med arealdelen av kommuneplanen og samfunnsdelen av kommuneplanen er i gong og utvikling av Ulsteinvik sentrum er eit sentralt tema i desse planane er det naturleg å avvente oppstart av planarbeidet med parken til konklusjonen frå arbeidet med kommuneplanen er klar. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 0 2017 250 000 62 500 0 -250 000 -62 500 0 0 0 0 2016 0 0 2017 5 000 6 250 2018 5 000 6 250 2019 5 000 6 250 Sum renter og avdrag 0 11 250 11 250 11 250 Driftskonsekvens av tiltaket 0 11 250 11 250 11 250 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 2018 2019 87 3.2.2 Oppgradering av uteområde Sundgotmarka barnehage Namn på tiltak: Oppgradering av uteområdet Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Sundgotmarka barnehage Omtale av tiltak: På uteleikeplassen i Sundgotmarka trengst det fallunderlag og nye uteleikeapparat. Uteleikeplassen har vore brukt i mange år både på dagtid og kveld/helg. Avdelinga vår på klubbhuset har vorte utvida, men pengane som var avsett til uteleikeapparat vart nytta til oppsetjing av gjerde og flyttekostnadar UEKF. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 60 000 15 000 2017 20 000 5 000 2018 20 000 5000 -60 000 -15 000 -20 000 -5 000 -20 000 -5 000 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 1 200 6 000 2017 1 600 8 000 2018 2 000 10 000 2019 2 000 10 000 Sum renter og avdrag 7 200 9 600 12 000 12 000 Driftskonsekvens av tiltaket 7 200 9 600 12 000 12 000 Kontroll (må gå i null) 2019 88 3.2.3 Nettverkskabling kulturskulen - Reiten Namn på tiltak: Oppgradering på Reiten. Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kulturskulen 2070 1) Trekking av netteverkskabel til undervisningsroma. Ein treng tilgang til data i undervisningen. Prisantydning 35 000kr 2) Reitensalen er øvingslokale for for fleire korps, storband og i perioder undervisningslokal for grupper ved Ulstein kompetansesenter. Salen har ikkje gardiner, noko som gjer at øving og undervisning vanskeleg på dagar med sol. Enkle blendingsgardiner til Reitensalen; prisantydning 30 000 kr. 3) I tillegg vil eit enkelt lydanlegg til Reitensalen gjere salen meir brukarvenleg og til nytte for leire føremål. Prisantydning 50 000kr. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 2 300 11 500 2017 2 300 11 500 2018 2 300 11 500 2019 2 300 11 500 Sum renter og avdrag 13 800 13 800 13 800 13 800 Driftskonsekvens av tiltaket 13 800 13 800 13 800 13 800 Kontroll (må gå i null) 2016 115 000 28 750 -115 000 -28 750 89 3.2.4 Kinostolar Sjøborg Namn på tiltak: Kinostolar Sjøborg Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur 2087 Nye stolar Sjøborg kino, jfr. Mål i målskjema Sjøborg kino. Bytte frå konferansestolar til kinostolar for betre komfort og attraktivitet (regulerbare, koppeholdarar). Målet er å selje dei brukte stolane. Kinoen nærmar seg ti år, og vi er nøydde å henge med i utviklinga, med stadig større konkurranse, både med heime-kinoen og ny, topp moderne kino i Fosnavåg. Tiltaket kan gjennomførast innanfor dagens budsjettrammer. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 6 000 30 000 2017 6 000 30 000 2018 6 000 30 000 2019 6 000 30 000 Sum renter og avdrag 36 000 36 000 36 000 36 000 Driftskonsekvens av tiltaket 36 000 36 000 36 000 36 000 Kontroll (må gå i null) 2016 300 000 -300 000 90 3.2.5 Gjestebrygger i sentrum Namn på tiltak: Gjestebryggjer Avdeling: Ansvar (frå Agresso): teknisk 3030 Utviding av kommunale gjestebryggjer i sentrum. Med vesentleg auka tilgang til sjøen i sentrum av Ulsteinvik, er det behov for å enkelt kunne auke tilgangen frå og til sjøen med båt for sjøfarande i småbåtar, seglbåar og kajakk. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 4 000 10 000 2017 4 000 10 000 2018 4 000 10 000 2019 4 000 10 000 Sum renter og avdrag 14 000 14 000 14 000 14 000 Driftskonsekvens av tiltaket 14 000 14 000 14 000 14 000 Kontroll (må gå i null) 2016 200 000 50 000 -200 000 -50 000 91 3.2.6 Kommunal kai i sentrum Namn på tiltak: Kommunal kai sentrum Avdeling: Ansvar (frå Agresso): teknisk etat 3030 kommunal kai i sentrum har store rustskader på armeringa. Dette er avslørt i vanleg inspeksjon. For å få ein fullstendig rapport ved kostnadsoverslag for rehab.er det nødvendig med spesialinspeksjon. Kaia er ein kjemperessurs for kommunen, og kaia må ikkje forfalle slik at den må stengast. Som eit strakstiltak er lastkapasitett redusert til 10 tonn. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 2 000 2 500 2017 2 000 2 500 2018 2 000 2 500 2019 2 000 2 500 Sum renter og avdrag 4 500 4 500 4 500 4 500 Driftskonsekvens av tiltaket 4 500 4 500 4 500 4 500 Kontroll (må gå i null) 2016 100 000 25 000 -100 000 -25 000 92 3.2.7 Leskur ved busstopp - trafikktrygging Namn på tiltak: Leskur ved busstopp - trafikktrygging Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3031 Det erbehov for leskur mange stader i kommunen. Dei busstoppa som no bør prioriterast er: Flø, Holsekerdalen v/kryss mot Støylesvingen, Haddal skule, Haddal indre x 2, Storehaugen (til saman seks skur). Det blir søkt om 50/50-midlar frå fylkeskommmunen/Statens vegvesen for dette, utfallet er uvisst. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 700 000 175 000 -350 000 -350 000 -175 000 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 7 000 17 500 2017 7 000 17 500 2018 7 000 17 500 2019 7 000 17 500 Sum renter og avdrag 24 500 24 500 24 500 24 500 Driftskonsekvens av tiltaket 24 500 24 500 24 500 24 500 Kontroll (må gå i null) 93 3.2.8 Kostemaskin Namn på tiltak: kostemaskin Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk etat 3018 Ny og større kostemaskin for gatereinhald. (ikkje lovpålagt). Etter så stor oppgradering av sentrum og vegar elles i bustadfelt er det nødvendig med investering i ny kostemaskin dersom ein vil oppretthalde noverande standard for vegreinhaldet. (Den gamle maskina som vart kjøpt av Bergen Hamnevesen for mange år sidan er no svært dårleg) Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 34 000 170 000 2017 34 000 170 000 2018 34 000 170 000 2019 34 000 170 000 Sum renter og avdrag 204 000 204 000 204 000 204 000 Driftskonsekvens av tiltaket 204 000 204 000 204 000 204 000 Kontroll (må gå i null) 2016 1 700 000 425 000 -1 700 000 -425 000 94 3.2.9 Snøplog til lastebil Namn på tiltak: Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Snøplog til lastebil Teknisk 3031 Ny snøplog til kommunal lastebil er viktig for betre, meir rasjonell, sikker og påliteleg brøyting. Eksisterande plog dreg på åra, nytt utstyr er mykje betre, m.a. med slapseskjer. Investering Investering eks. mva Mva Lån Ref. mva 2016 170 000 42 500 -170 000 -42 500 2017 2018 2019 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 3 400 17 000 2017 3 400 17 000 2018 3 400 17 000 2019 3 400 17 000 Sum renter og avdrag 20 400 20 400 20 400 20 400 Driftskonsekvens av tiltaket 20 400 20 400 20 400 20 400 3.2.10 Turvegar Namn på tiltak: Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Turvegar Teknisk etat 3031 Framhald av det store arbeidet som er sett i verk med bygging av turvegar. Sti til Hasundhornet er aktuelt. Investering Investering eks. mva Mva Lån Ref. mva 2016 200 000 50 000 -200 000 -50 000 2017 2018 2019 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 4 000 5 000 2017 4 000 5 000 2018 4 000 5 000 2019 4 000 5 000 Sum renter og avdrag 9 000 9 000 9 000 9 000 Driftskonsekvens av tiltaket 9 000 9 000 9 000 9 000 95 3.2.11 Veglys Namn på tiltak: Veglys generelt og veglys ved busstopp Haddal Avdeling: Ansvar (frå Agresso): teknisk 3032 Nye veglys langs kommunal veg. Det vert årleg meldt inn mange behov for veglys i område som manglar lys. Kommunen har vanlegvis ikkje sett av midlar til dette, men ein liten sum kvart år vil over tid føre til vesentleg betring. Ein må i tillegg ha løyvingar til større einskildutbygginar og tiltak for vegslys. Det er behov for veglys (og leskur - anna tiltaksskjema) ved busstopp i indre Haddal. Tiltaket er ikkje politisk handsama tidlegare, men vert teke med i noverande arbeid med rullering av trafikktryggingsplanen. Det vil bli søkt om 50/50-midlar frå fylkeskommunen/Statens vegvesen, utfall er uvisst. Det vert difor i dette tilfellet ikkje føresett tilskott som finansieringsgrunnlag. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2017 2018 2019 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 8 000 10 000 2017 8 000 10 000 2018 8 000 10 000 2019 8 000 10 000 Sum renter og avdrag 18 000 18 000 18 000 18 000 Driftskonsekvens av tiltaket 18 000 18 000 18 000 18 000 Kontroll (må gå i null) 2016 400 000 100 000 -400 000 -100 000 96 3.2.12 Utviding driftsbygning Osnes kyrkjegard Namn på tiltak: Utviding driftsbygning Osnes kyrkjegard Avdeling: Ulstein sokn Tiltaket gjeld utviding av driftsbygget. Då dette var oppført i 2007-2009 tok ein høgd for at driftsbygget kunne utvidast mot nord-aust med 4-5 m. Vi ser i dag at dette burde ha vore gjort med det same, men sidan dette er ei enkel påbygging, vil kostnaden berre bli marginalt dyrare enn om alt var gjort frå først av. Investering 2016 2017 2018 2019 Investering eks. mva 330 000 0 0 Mva 0 82 500 0 0 Lån -330 000 0 0 Ref. mva 0 -82 500 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag Sum renter og avdrag 2016 0 0 0 2017 6 600 8 250 14 850 2018 6 600 8 250 14 850 2019 6 600 8 250 14 850 0 14 850 14 850 14 850 Driftskonsekvens av tiltaket 3.2.13 Ny gravemaskin Osnes kyrkjegard Namn på tiltak: Ny gravemaskin Osnes kyrkjegard Avdeling: Ulstein sokn Den minigravemaskinen som er på kyrkjegarden i dag, er fleire tiår gamal, og vart kjøpt inn i samarbeid med teknisk etat på slutten av 70-talet. Vi har fått eit tilbod på ny gravemaskin på om lag 250 000. For også å få kjøpt ein del ekstrautstyr vert den totale summen sett til kr 300 000. Investering 2016 2017 2018 2019 Investering eks. mva 300 000 0 0 0 Mva 75 000 0 0 0 Lån -300 000 0 0 0 Ref. mva -75 000 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 2016 6 000 30 000 2017 6 000 30 000 2018 6 000 30 000 2019 6 000 30 000 Sum renter og avdrag 36 000 36 000 36 000 36 000 Driftskonsekvens av tiltaket 36 000 36 000 36 000 36 000 97 3.2.14 Kyrkja innvendig Namn på tiltak: Kyrkja innvendig Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn Ulstein kyrkje er ei vakker 8-kanta langkyrkje bygd i tømmer og vigsla i 1849. Den har vore bra vedlikehalden, men treng no måling innvendig, både av inventar og golv og veggar. Spesielt golvet og benkane ber preg av slitasje, men også veggar og kanskje særleg dørene innvendig treng oppgradering. Kyrkjeverja reknar med at vi sjølve kan gjere det meste av arbeidet med golv og benkar, medan veggane må målast av fagfolk som riksantikvaren godkjenner. Dette er eit både tidkrevjande og kostnadskrevjande arbeid, som må takast over tid. Kyrkjeverja har difor delt dette arbeidet på kvart av åra i økonomiplanperioden. Kyrkjeverja vil elles gjere merksam på at sentrale styresmakter har vidareført ordninga med rentekompensasjonsmidlar, så dersom vi får kommunal løyving og tiltaket godkjent under rentekompensasjonsordninga, vil kommunen få dekka utgifter med renter på lån. I dette tiltaket er også teke med betring av tilgang til koret for rullestolbrukarar. Vi har tidlegare hatt ein sjølvlaga rampe som vi ikkje lenger bruke grunna dårleg sikring. Det må lagast ein permanent rampe som har ei utforming og ei plassering som riksantikvaren og biskopen kan godkjenne. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 300 000 75 000 2017 300 000 75 000 2018 400 000 100 000 2019 500 000 125 000 -300 000 -75 000 -300 000 -75 000 -400 000 -100 000 -500 000 -125 000 0 0 0 0 2016 6 000 7 500 2017 12 000 15 000 2018 20 000 25 000 2019 30 000 37 500 Sum renter og avdrag 13 500 27 000 45 000 67 500 Driftskonsekvens av tiltaket 13 500 27 000 45 000 67 500 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 98 3.2.15 Kyrkja utvendig Namn på tiltak: Avdeling: Kyrkja utvendig Ulstein sokn Kyrkja trengst å målast utvendig. Tårnet vart tatt i år, men det bør ikkje gå får lenge før ein tar veggane også. Det skal nyttast linoljemåling til arbeidet, noko som fordyrar dette tiltaket Investering Investering eks. mva Mva Lån Ref. mva 2016 0 0 0 0 2017 200 000 0 -200 000 0 2018 0 0 0 0 2019 0 0 0 0 0 0 0 0 2016 0 0 2017 3 200 4 000 2018 3 200 4 000 2019 3 200 4 000 Sum renter og avdrag 0 7 200 7 200 7 200 Driftskonsekvens av tiltaket 0 7 200 7 200 7 200 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 3.2.16 Lyssetting Ulstein kyrkje Namn på tiltak: Avdeling: Lyssetting Ulstein kyrkje Ulstein sokn Ulstein kommune har ein plan for lyssetting av Ulstein sentrum. Kyrkja er det fremste signalbygget, og er tenkt lyssett. Lyssetting er viktig ikkje minst på grunn av sikringsgrunnar. Vi veit av røynsle at dei kyrkjene som er lyssett er mindre utsett for hærverk. På den mørkaste tida av året er Ulstein kyrkje no nokså mørklagd. Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 0 0 2017 0 0 2018 0 0 2019 130 000 32 500 0 0 0 0 0 0 -130 000 -32 500 0 0 0 0 2016 0 0 2017 0 0 2018 0 0 2019 2 600 3 250 Sum renter og avdrag 0 0 0 5 850 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 5 850 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 99 3.2.17 Ny kyrkje Namn på tiltak: Ny kyrkje Avdeling: Ulstein sokn Det har i lengre tid vore ønske om ei ny kyrkje i Ulstein, då den eksisterande har for liten kapasitet og er ikkje teneleg til dagens arbeidsformer. Ei ny arbeidskyrkje er med i levekårsplanen for Ulstein 2013-2018. Kommunestyret gjorde i 2015 vedtak om at ny kyrkje skal ligge i nærleiken av den gamle. Planen er å gjennomføre arkitektkonkurranse i 2015/2016, prosjektering i 2017, og bygging i 2018-19. Totalkostnaden er stipulert til 45.000.000,- eks MVA. Av dette vil 8.000.000,- verte dekt gjennom sal av eigedomar og oppbygging av eigenkapital gjennom gjevarteneste. Gåver frå næringslivet vil vere 12.500.000, og privat gjevarteneste vil dekke eit lån på 7.000.000. Tilskot frå kommunen vil utgjere 17.500.000,-, men ein går i tillegg ut frå at kommunen vil ta over soknet sitt lån etter nokre år Investering Investering eks. mva Mva Tilskot/refusjonar Lån Ref. mva 2016 0 0 2017 4 000 000 1 000 000 2018 8 000 000 2 000 000 2019 5 500 000 1 375 000 0 0 -4 000 000 -1 000 000 -8 000 000 -2 000 000 -5 500 000 -1 375 000 0 0 0 0 2016 0 0 2017 80 000 100 000 2018 240 000 300 000 2019 350 000 437 500 Sum renter og avdrag 0 180 000 540 000 787 500 Driftskonsekvens av tiltaket 0 180 000 540 000 787 500 Kontroll (må gå i null) Driftskonsekvens av investering: Renter Avdrag 100
© Copyright 2024