ULNO303 Lese- og skrivekunne

Pensumliste
Emnekode:
ULNO303
Emnenamn:
Lese- og skrivekunne
Semester:
Haust
Årstal:
2015
Samla sidetal:
Om lag 1000 sider
Sist oppdatert: 19.08.2015
Bøker
Skjelbred, D. og Veum, A. (red.) (2013). Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen
Damm Akademisk (ca 250 s valfritt pensum) (Hovudbok)
Bok til TP4:
Skjelbred, D. (red.) (2010). Fra Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i
et historisk perspektiv, Kap. 1 og 4. Oslo: Fagbokforlaget, (66 s)
Bok til TP 5:
Gamlem,. S. M. og Rogne, W.M. (2015) Dybdelæring i skolen. Oslo: Pedlex. (63 s.)
Digitalt kompendium (Bolk)
Pensum til TP1: Lese- og skrivekunne i eit andrespråksperspektiv (109s)
Fondevik, B. (2015). Kartlegging og vurdering av skriveferdigheiter på ungdomssteget. I: A.
Golden & E. Selj (red.), Skriving på andrespråket. Vurdering, opplæring, elevenes
stemmer (s.35-51) Oslo: Cappelen (16s) (Blir utdelt på forelesing)
Golden, A. & Kulbrandstad, L.I (2007). Teksten som utgangspunkt for arbeid med lesing og
ordforråd. Andrespråksdidaktiske utfordringer i videregående opplæring, NOA Norsk
som andrespråk, årgang 23 · 2/2007, Oslo: Novus forlag , 33-66. Elektronisk
utgåve: http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:lGLS1kHdT2oJ:brag
e.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/134192/Kulbrandstad.pdf%3Fsequence%3
D1+lise+iversen+kulbrandstad+utvikling+av+leseferdigheter+p%C3%A5+andrespr%
C3%A5ket&cd=2&hl=no&ct=clnk&gl=no (33s)
Kulbrandstad, L. I. (2008). Å se språklæring som en aktiv prosess. En studie av systematisk
ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe, NORAND Nordisk tidsskrift for
andrespråksforskning, årgang 3 · 1/2008, 55-77 (22 s)
Olofsson, M. & Sjöqvist, L. (2013). Bedömning i svenska som andraspråk. I K.Hyltenstam &
I. Lindberg (red.), Svenska som andraspråk. (s.685-723) Lund: Studentlitteratur (38 s)
Pensum til TP2: Literacy/skrivekunne i og utanfor skulen (160 s.)
a.
Literacy i og utanfor skulen (88 s.):
Barton, D. (2007 [1994]). Literacy: an introduction to the ecology of written language.
Malden, Mass.: Blackwell Pub., s. 10-29. (19 s)
Berge, K. L. (2005a). Skriving som grunnleggende ferdighet og nasjonal prøve - ideologi og
strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det nye norskfaget. s. 161-187, Bergen:
LNU/Fagbokforlaget, (26 s)
Freedman, A., & I. Pringle. (1984). Why Students can't Write Arguments. English in
Education, 18(2), s. 73-84 (11 s)
Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I L. Bjar
(red.), Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen s. 223241. Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU)/Fagbokforlaget (18 s)
Karlsson, A.-M. (1997b). Textnormer i och utanför skolan - att skriva insändare på riktigt och
på låtsas Svenskans beskrivning, s. 172-186. Lund: Lund University Press. (14 s)
b) Literacy på nynorsk (om lag 80 s.)
Skjong, S. og Vederhus, I. (2008). Synleg og meir nynorsk = betre nynorsk : utviklingen av
literacy på norsk, bokmål og nynorsk, for alle elevar på barne- og ungdomstrinnet I: M.E.N.
Nergård og I. Tonne, : Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (s. 145-157)
(Teksten blir utdelt på forelesing) (12 s)
Jansson, B. (2011) Den gode praksisen på ungdomssteget. I: Jansson, B. og Skjong, S. Norsk
= nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget (s. 179-202).
(Teksten blir utdelt på forelesing) (23 s)
Hertzberg, F. (2001). "Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom
formkunnskap og sjangerbeherskelse" i Rhetorica Scandinavica, (18) 2001. s. 92105 (13 s) (Henta frå:
www.uio.no/studier/emner/uv/ils/NDID4020/h06/.../rhetorica%20c.doc)
Hertzberg, F.(2014): Grammatikken i skolen. Klart for en omkamp? (Henta frå:
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_2_2014/UTDBedreSkole-0214-WEB_Hertzberg.pdf )
Myhill, D.A., Jones, S. J., Lines, H. & Watson, A. (2014) Re-thinking grammar: the impact of
embedded grammar teaching on students’ writing and students’ metalinguistic
understanding (s.139-166) (27 s) (Henta frå:
http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/02671522.2011.637640)
Pensum til TP3: Det utvida tekstomgrepet, multimodalitet og ‘media literacy’ (156 s.)
Erstad, O., & Amdam, S. (2013). From protection to public participation. A review of
research literature on media literacy. Javnost-The Public, 20(2), s. 83-98. (16 s).
Kress, G. (2010). Writing in a World of Provisionality. I G. Å. Vatn, I. Folkvord & J. Smidt
(red.), Skriving i kunnskapssamfunnet, s. 13-47 Trondheim: Tapir akademisk forlag,
(35 s)
Liestøl, G. (2006). Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse. Digital kompetanse 42006, vol.1., s. 277-305. (29 s.)
Løvland, A. (2010). Samansette elevar i samansette tekstar. I Seip Tønnessen, E.
Sammensatte tekster i skole og læring, s. 210 - 223. Oslo: Universitetsforlaget, (14 s)
Otnes, H. (2009). Digital tekstskaping - hva er målet? - Kompetansemål, delmål,
vurderingskriterier, kjennetegn. I Haugaløkken, O. K., L. S. Evensen, F. Hertzberg og
H. Otnes (red.) Tekstvurdering som didaktisk utfordring, s. 150-160. Oslo:
Universitetsforlaget, (10 s)
Pahl, K. og Rowsell, J. (2012). Multimodal literacies: New ways of reading and writing. I
K. Pahl og J. Rowsell: Literacy and Education. Understanding the New Literacy Studies in
the Classroom, s. 25-54. London: Sage, (25 s).
Smidt, J., E. Seip Tønnesen og B. Aamotsbakken (2011). Tekster i bevegelse: Tekster, tegn
og grunnleggende ferdigheter. I Smidt, J., E. Seip Tønnesen og B. Aamotsbakken
(red.), Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet, s. 7-34. Trondheim: Tapir
Akademisk forlag, (27 s)
Pensum til TP 4 Literacy, språkhistorie og integrasjon og Lærarar i Gutenberggalaksen (197 s)
Aase, L. (2002). Skriveopplæring Laila Aase: Norskfaget blir til. Den lærde
skolens morsmålsundervisning og danningstradisjoner fram til 1870, s. 75-92. Bergen:
Fagbokforlaget, (17 s)
Apelseth, A. (2007). Tvang til skrift og vilje til tekst. Lesehistoria som problemfelt. I Skolen.
Årbok for norsk utdanningshistorie. Notodden: Stiftelsen Skolen - årbok for norsk
utdanningshistorie, s. 126-167. (41 s)
Apelseth, A. (2013). LK-06 Kunnskapsløftet – lov og lovnad. I G. Langfeldt og V.
Fusche Moe (red.) Å lære å bli lærer. En begrunnelse og en oversikt. s. 88-107 Oslo:
Cappelen Damm Akademisk, (19 s)
Valvatne, H. og Sandvik, M. (2007). Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til
sjuårsalderen, Kap. 1 og 5 Oslo: Cappelen. (54 s).
Pensum til TP 5: Literacy i kunnskapssamfunnet, leseprosessar og multippel tekstkompetanse
(Om lag 200 s.)
Anmarkrud, Ø., & Bråten, I. (2012). God undervisning i lesestrategier: Hva
klasseromsforskning har lært oss. I S. Matre & A. Skaftun (red.). Skriv! Les! Artikler
fra den første nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy, s.193 - 212.
Trondheim: Akademika forlag, (10 s)
Anmarkrud, Ø., Bråten, I., & Strømsø, H.I. (2014). Strategisk kildevurdering av multiple
tekster: Utbytterikt, men krevende. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98, s. 47-57. (10 s)
Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli & R. V.Olsen (red.) Fortsatt en vei å gå. Norske
elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012, Kap. 7 s. 237 –
260. Oslo: Universitetsforlaget, (23 s)
Rogne, W.M. (i trykk). Om å byggje bruer. Lærarrolla i omgrepsorientert leseundervisning. I
P. Haug (red.) Lærar og elevrolla. (s.131-148). Oslo: Samlaget. (17 s)
Solheim, O. J. (2014). Engasjement som faktor for leseforståelsen. I: Skaftun, A., Solheim,
O.J., og Uppstad, P.H. (red). Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet
(s. 71-89). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s)
Pensum TP5 Elektroniske nettressursar (Open Access)
Afflerbach, Pearson & Paris (2008). Clarifying differences between reading skills and reading
strategies. The Reading Teacher. 61(5), s. 365-373. (8 s)
http://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/handle/2027.42/88049/RT.61.5.1.pdf?sequence=1
Blikstad-Balas, M. (2013). “Et svar på nesten alt” – om elevers bruk av Wikipedia som faglig
kilde i videregående skole. Norsklæreren (1), s. 34-43 (9 s)
http://www.norskundervisning.no/images/stories/norsklaereren/0113/balas.pdf
Coiro, J. (2003). Reading Comprehension on the Internet: Expanding our understanding of
reading comprehension to encompass new literacies. Reading Online. [Article
reprinted from The Reading Teacher, 56, 458-464]. [Online Serial]. Available at:
http://www.readingonline.org/electronic/elec_index.asp?HREF=/electronic/rt/2-03_Column/index.html
Hjetland, H. (2009). Ikkje la PISA dominere opplæringa. Bedre Skole 1, s.25. (1 s)
http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/2009/Nr-12009/
Kjærnsli, M. og Roe, A. (2009). Flere svakheter ved spørreundersøkelse og tolkninger.
Kommentarer til spørreundersøkelsen om PISA-resultatene. Bedre Skole 1, s.28. (1 s.)
http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/2009/Nr-12009/
Midtbø, R. og Stavik, T. (2009). PISA får for stor plass. Bedre Skole 1, s.20-25. (5 sider)
http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/2009/Nr-12009/
Rogne, W.M. & Strømsø, H.I. (2013). Lesing av multiple, delvis motstridende tekster i
syvende klasse. Acta Didactica. Lasta ned 18.06.2014.
http://adno.no/index.php/adno/article/view/254.(10 s)
Sjøberg, S. (2009) PISA: Bekymringsmelding frå skolen. Kommentar til
Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse om PISA og skolen. Bedre Skole 1,s.25-27. (2 s)
http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/Arkiv/2009/Nr-12009/