«PULS og VOKAL som grunnlag for profesjonsutvikling» - teorigrunnlag og praktiske eksempler Evidensinformert kvalitetsarbeid (EIKA) Hovedformålet med prosjekt EIKA (EvidensInformert KvalitetsArbeid) er å utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Prosjektet omfatter 27 skole- og barnehageeiere som deltar med 90 virksomheter fordelt på videregående skoler, grunnskoler og barnehager. • • • • • • • • • Troms, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordland, Akershus, Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Buskerud og Vest-Agder Fylkeskommuner Nittedal, Fredrikstad, Odda, Sørum, Nedre Eiker, Marnardal, Karmøy, Tønsberg, Drammen, Haugesund, Førde, Flora, Time, Gjesdal, Hå, Klepp, Søgne Kommuner Conexus/Læringslaben IMTEC Gyldendal Knut Roald, Høgskulen i Sogn og Fjordane Professor Louise Stoll, University of London Andy Hargreaves, Boston College Forskningsrådet/innovasjon Norge Eksempler på signifikante endringer på systemnivå Systems1 Systems with Special Assumptions3 Singapore Hong Kong South Korea Ontario, Canada Saxony, Germany England Latvia Lithuania Slovenia Poland Long Beach, CA, USA Boston/MA, USA Armenia Jordan Western Cape, SA Chile Ghana Aspire Public Schools Minas Gerais, Brazil Madhya Pradesh, India 1985 1990 1995 SOURCE: TIMSS, PISA, NAEP, national and provincial assessments. 2000 2005 2010 Poor2 Good2 Fair2 Great Academic Feedback From: Professor Erling Lars Dale Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Louise Stoll Professor Kjell B. Hjertø Professor Andy Hargreaves Professor Viviane Robinson Professor Lorna Earl Professor Michael Fullan Yngve Lindvig, Louise Stoll, Michael Fullan, Andy Hargreaves, Jarl Inge Wærness, Lorna Earl & Anders Fosnes in Toronto January 2015 Teorigrunnlag: • Inquiry – Undersøke, Dewey • Vurdering for læring, Hattie • Balansert målstyring, Kaplan & Norton • Egenskaper ved kvalitetsarbeid, Knut Roald • PLC, Louise Stoll • Distinksjon, Systemtenkning og U-teori, Bourdieu, Senge og Scharmer • Profesjonell kapital, Stratosphere, Hargraves og Fullan • Profesjonell kompetanse, Erling Lars Dale • Elevsentrert ledelse, Robinson • Kunnskap om grunnleggende metode og statistikk • • • • • Inquiry and Action Spørre Gå i dybden Finne svar Løse tvil Utvikle kunnskap “We do not learn from experience... we learn from reflecting on experience.” ― John Dewey What drives good results is not 1. Don’t make it a goal to be at the top 2. Don’t just follow others to the top 3. Don’t focus single-mindedly on hitting every milestone (eg KPIs) along the way 4. Don’t push people to the limit 5. Don’t race to the top as quickly as possible Uplifting Leadership 2014, A Hargreaves, A Boyle and A Harris Not chose between the alternatives, but combine them into one Soft Dreaming Creating Collaborating People-centered Pulling Long-term Hard Persisting Challenging Competing Data-driven Pushing Short-term Uplifting Leadership 2014, A Hargreaves, A Boyle and A Harris “Not everything that counts can be counted. And not everything that can be counted counts.” - Sign hanging in Einstein’s office at Princeton Conexus – Release Knowledge! Our passion is to create tools for Learning Analytics and Key Capacity Development to release the potential in every learner for sustainable global development. Learning Analytics Key Capacity Building Professional Career Development Professional School Ownership Lead Like a Pro Teach Like a Pro Public data Learning Mindset Professional Learning Environment Data from Adaptive learning progress Professionals Learning Environment Data from learning management systems Teaching Appraisal Data from student administrative systems Students 21st Century Key Capacities Individual Level (VOKAL) Parental Feedback Group Level (PULS) Data flow layer Process design Parents Never Forget: 1. Not only focus on the easy counted information. 2. Build capacity and evidence informed processes. 3. Improve students and school performance by assessment for learning. 4. Sufficient trust in relation between government, school leadership, teachers, students and the community is paramount. Change of Focus 21st Century capacities – Survey and E-learning Learning mindsets for an authentic inquiry-driven learning culture 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Openness Humble inquiry Growth orientation Problem-solving Valuing mistakes Co-learning Intentionally interrupting Talking the walk Resilience Depth New focus Stratosphere Technology Change Knowledge Pedagogy (Fullan 2013) ”fra 3 til 4” Fra: • Prestasjonsdrevet kvalitet Til: • Oppdrags-og situasjonsdrevet kvalitet • ”Overtalte” lærere og fagforeninger • Lærere og fagforeninger som partnere • Datadrevne team og beslutninger • Til datainformerte beslutninger og skoler • Fysisk tilstede • Psykisk tilstede Wrong vs Right Drivers (Fullan 2014, p 25) Wrong Drivers: Right Drivers: Accountability Capacity building Individualistic solutions Collaborative effort Technology Pedagogy Fragmented strategy Systemness Problem Reaksjon Fokus Restrukturering Se informasjon med friske øyne Utvidelse Se informasjon fra et utenfraperspektiv Løsning Ny praksis Ny drift beskrives og organiseres Redesigning Nye prosesser Beskrive hva som skal gjøres og prøve ut Fordypning Skape nye rammer Dialog og gi slipp på gamle handlingsmønster Dyp felles Regenerering forståelse av Felles vilje til situasjonen handling Ny tenkning Klargjøre visjon og intensjon Kollektivt ansvar for tiltakene Måle effekter og dele erfaringer Etablere systemer og prosesser som gjør oss i stand til å oppdage og se Reaksjon Dokumentere og implementere ny praksis Restrukturering Øve og lage prototyper (gode praksisbeskrivelser) Redesigning Kartlegge og utvikle kompetanse Skape nye rammer Regenerering Alle ønsker å ta kollektivt ansvar for prosessen Finne løsninger og tiltak sammen “A tool is only as good as the mindset using it” - Fullan 2013 Lærer går inn i Vokal. Får oversikt over klassens resultater. Suggestions for assessment for learning: Mindsets are beliefs—beliefs about yourself and your most basic qualities. Think about your intelligence, your talents, your personality. Are these qualities simply fixed traits, carved in stone and that’s that? Or are they things you can cultivate throughout your life? People with a fixed mindset believe that their traits are just givens. They have a certain amount of brains and talent and nothing can change that. If they have a lot, they’re all set, but if they don’t... So people in this mindset worry about their traits and how adequate they are. They have something to prove to themselves and others. People with a growth mindset, on the other hand, see their qualities as things that can be developed through their dedication and effort. Sure they’re happy if they’re brainy or talented, but that’s just the starting point. They understand that no one has ever accomplished great things—not Mozart, Darwin, or Michael Jordan—without years of passionate practice and learning. Model 1: Relations in Data MAP Results MAV Support from home Class climate Teacher Self-eff Motivation Learning Analytics in Norway Final estimation of fixed effects Fixed Effect For INTRCPT1, β INTRCPT2, γ TRINN_ME, γ K_MILJ4, γ LAERER17, γ For KJONN slope, β INTRCPT2, γ For KARAKT6 slope, β INTRCPT2, γ For VEIL3_11 slope, β INTRCPT2, γ For HJEM3_09 slope, β INTRCPT2, γ Coefficient t -ratio d.f. Final estimation of fixed effects For INTRCPT1, β INTRCPT2, γ 3,78 166,74 115 TRINN_ME, γ -0,02 -0,39 115 K_MILJ4, γ 0,20 3,80 115 LAERER17, γ 0,42 5,84 115 For KJONN slope, β INTRCPT2, γ 0,10 2,76 1755 For KARAKT6 slope, β INTRCPT2, γ 0,08 4,78 1755 For VEIL3_11 slope, β INTRCPT2, γ 0,20 12,63 1755 TRINN_ME, γ 0,02 0,56 1755 LAERER17, γ 0,10 1,98 1755 For HJEM3_09 slope, β INTRCPT2, γ 0,14 8,84 1755 p -value 0 0 3,78 169,44 0,03 0,65 0,13 2,53 0,33 4,21 00 01 02 03 115 <0.001 115 0,52 115 0,01 115 <0.001 00 01 02 03 0,09 10 2,58 1757 0,01 0,08 20 4,33 1757 <0.001 0,19 30 11,97 1757 <0.001 4 <0.001 3 30 3 0,01 2 20 2 <0.001 0,70 <0.001 <0.001 1 10 1 40 Coefficient t -ratio d.f. p -value Fixed Effect 31 32 <0.001 0,58 0,05 4 0,14 8,59 1757 <0.001 40 <0.001 Step vise analyzing 1. 2. 3. 4. Testing of scales Factor analyzes Correlation between data Testing of significant differences 5. Path-analyzes 6. Color setting Skalaer Er du interessert i å lære på skolen Trives du a. med skolearbeidet? Fakta Motivasjon Trivsel Mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø se delskår se delskår se delskår se delskår se delskår se delskår Hauketo Marienlyst skole skole 2,5 3,3 3,7 2,3 2,8 2,3 2,9 3,3 3,7 2,0 2,7 2,2 Hva er et bra resultat? Kriterier: Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød Hva er grunnen til at vi har svart slik? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i de forutsetninger vi har? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i måten vi jobber på? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i det vi ikke gjør? Vurdering for læring Nivå Nivå 4 Valgt Kriterier for å oppnå nivå Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for tilpasset opplæring. Nivå 3 Lærerne forteller elevene hva de skal lære og hvordan de kan forbedre seg, og lærerne gir elevene tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Nivå 2 Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering. Tilbakemeldingene kan bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Nivå 1 Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner. Vurdering for læring Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Nivå 4 “VI ER RÅGODE I VURDERING FOR, SOM OG AV LÆRING”. Alle elever får vite hva de får til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene praktiserer egenvurdering og benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Lærerne nytter vurderingsarbeidet som grunnlag for økt tilpasset opplæring. Sonen skal ha sammenheng i vurderingsarbeidet fra 1.10.trinn. Elevenes læringsutbytte skal øke som følge av satsingen på Vurdering For Læring (VFL). Lærerne opplever seg kollektivt ansvarlig for prinsipper og tiltak de har vært med på å bestemme. Foresatte får jevnlig informasjon og barnets måloppnåelse. Foresatte gir støttende tilbakemeldinger til egne barn. Prosjektets måloppnåelse skal sees i lys av kjennetegn på kvalitet og resultater. Vi ser praksis og resultater i lys av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Nivå 3 Det skal være etablert et presist felles språk og en felles kultur for VFL. (1.året). Elevene er kjent med mål og kriterier. Elevene får tilbakemeldinger på det de har lært. Hvordan de kan forbedre seg. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Lærerne jobber systematisk og deler erfaringer mht. vfl. Den gode halvårsvurdering/sluttvurdering/elevsamtale skal være definert og gjennomføres i praksis (NB: Fronter som tiltak). Foresatte skal forstå hensikten med underveisvurdering. Vi benytter oss av teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Nivå 2 Skolen har definert den gode time. Planen for prosjektet er forankret i personalet. Det er satt av tid til å jobbe med VFL. En utfordring på dette nivået er at tilbakemeldingene kan bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Enkelte lærere prøver ut nye prinsipper og metoder. Foresatte skal være kjent med skolenes endrede vurderingspraksis. Vi innhenter teori og kunnskap om hva som er god vurderingspraksis. Nivå 1 Lærernes praktisering av vfl er usystematisk og lærerne har behov for felles begreper og rutiner. Betre leseopplæring Korleis arbeider vi med den andre leseopplæringa for å betre elevane sine læringsresultat Alle diagnostiske prøver er registrerte i VOKAL. Resultata blir følgde opp for grupper og individ i elevsamtalar, foreldresamtalar, foreldremøte og interne fagmøte til faste tider. Det blir gjort handfaste avtalar om tiltak når utviklinga ikkje er god nok, og tiltaka blir gjennomførde og evt justerte. Leiinga er velorientert om utviklinga, og deltar i vurderingar og avgjerder. Potensielt svake lesarar blir oppdaga når dei er 4 år i barnehagen gjennom bruk av kartleggingsverkty. Skulen har ein velfungerande kollektiv strategi for innlæring og bruk av lese- og læringsstrategiar. Skulebiblioteket er tidsmessig utstyrt og organisert og blir brukt så ofte som råd av skule og barnehage. Spørsmål Hva er vi gode på? (her kan du også ta utgangspunkt i andre ting enn dataene på denne siden) Hva kan jeg forbedre? Hvilke tiltak skal vi gjøre Eksempel fra Vennesla VGS, Vest-Agder Plankvelden vil ha følgende struktur: Kl 16:00. Rektor kommer med en kort innledning Kl 16:10. Lærerne arbeider i tverrfaglige grupper der det på forhånd er pekt ut en leder. Gruppa velger en sekretær. Gruppedeltakerne har rekkefremlegg av eget beste egenvurderingsopplegg og tanker om forbedring. Kl 17:00. Gruppa kommer fram til tre egenvurderingsopplegg som dere ønsker å presentere for resten av lærerne og beskriver disse på et flippoverark som gruppeleder henger opp på veggen. Gruppeleder blir stående ved arket for å presentere resultatet. Kl 17:15. Gruppens øvrige medlemmer fordeler seg rundt på de øvrige standene for å få informasjon og stille spørsmål. Hver lærer er innom 3 stand. Ca. 10 min på hver stand. Rektor gir signal om bytte av stand. Kl 17:45. Pause Kl 18:00. Lærerne samler seg i sine faste fagseksjoner under ledelse av fagutvikler og med utgangspunkt i seksjonens tiltaksbeskrivelse i PULS reflekterer om følgende: * Hva lærte vi i de tverrfaglige gruppene og på stendene som vi kan nyttiggjøre i egen seksjon? * Hvordan skal vi jobbe for å få denne nye kunnskapen etablert som en del av fremtidig praksis i fagseksjonen? * Hvilket nivå befinner vi oss på nå? Hva kan vi gjøre for å stabilisere oss på et høyere nivå? Kl 19:00. Plankvelden slutter. I løpet av første uken etter plankvelden tar avdelingsleder i samarbeid med fagutvikler og går inn i seksjonens tiltak i PULS. Her formuleres og skrives inn erfaringer i feltet for Refleksjon, effekt, justering på det nivået seksjonen befinner seg på og hva som skal til for å stabilisere seg på et høyere nivå. Etterarbeid for den enkelte lærer:  Planlegge en revidering av egen praksis og tidfeste denne.  Høste erfaringer med revidert praksis.  Legge ny praksis fram for fagseksjonen på et tretimers fagseksjonsmøte i juni. Ledelsen ønsker å forbedre prosessen rundt denne plankvelden og ønsker derfor før påske å få tilbakemelding fra fagseksjonene på følgende: Ble tilstrekkelig informasjon sendt ut til lærerne på forhånd? Møtte alle tilsatte forberedt? Klarte lærerne å beskrive nå-situasjonen konkret? Ble det definert konkrete forbedringspunkter? Ble det konkret avtalt hvordan det skal jobbes videre med dette? For hvert av punktene over: Tydeliggjør hva som bør gjøres annerledes/bedre ved neste korsvei. Kriterier for å vurdere prosesser 1. Tydelig mål med prosessen Minst ett spesifikt mål knyttet til prosessen – hva ønsker vi å oppnå med denne prosessen? Viktig at det beskrives hvordan denne prosessen er tenkt å få konsekvenser for elevenes læring. 2. Klar sammenheng med overordnet strategi Hvordan henger denne prosessen sammen med skolens og skoleeiers strategi? 3. Klar sammenheng med andre relevante prosesser Hvis det finnes andre nærliggende prosesser, hva er behovet for denne? 4. Beskrivelse av nåsituasjonen En kvalitativ og/eller kvantitativ beskrivelse av status i dag knyttet til det vi ønsker å jobbe med i denne prosessen. 5. Relevante data Hvilke data er relevante, dvs. at de belyser temaet i prosessen? 6. Spørsmål/problemstillinger egnet for refleksjon (inquiry) Ikke be om årsaksforklaringer, men bruk spørsmål som leder til undring og refleksjon. Still alltid spørsmål før du ber om forslag til tiltak. Reflekter over positive erfaringer før negative. 7. Tydelig avgrenset og går i dybden Prosessens omfang må stå i stil med tidsbruken som er avsatt. Ofte er det bedre å gå i dybden på noe enn å ta «litt av alt». 8. Indre sammenheng Alle elementer i prosessen må stå i forhold til hverandre og det må framgå hvorfor de er inkludert i prosessen. Ingen elementer står for seg selv. 9. Høyt presisjonsnivå i hva som skal skje når prosessen gjennomføres Dette kan for eksempel være en framdriftsplan (presentasjon, gruppearbeid, oppsummering etc). 10. Klar ansvarsfordeling med hensyn til dokumentering av det som kommer fram i prosessen Hvordan tar vi vare på kunnskapen som utvikles i prosessen? Viktig at det beskrives hvordan det vi kommer fram til skal forbedre elevenes læring. 11. Vurdering av prosessen (metaspørsmål) Inkluder spørsmål som evaluerer prosessen – kvaliteten på kvalitetsarbeidet – for eksempel: møtte alle forberedt? 12. Beskrivelse av hva som skal skje etter prosessen I forberedelsesarbeidet bør det beskrives hva som er planlagt neste skritt, for eksempel hvordan ledelsen har tenkt til å følge opp, neste møte etc. Dette kan revideres under prosessen, men en bør ha noen tanker om dette i forkant. Professional Development of Teachers and Educational Leaders ”Teachers can make nuanced judgements about learners based on many dimensions of information that are not going to be represented in the data of personalized learning systems.” - The Learning Analytics Workgroup E-learning Teach Like a Pro Stafettloggen setter barnets utvikling og foreldrenes medvirkning i sentrum. Vi lanserer høsten 2015 Stafettloggen – en webbasert løsning for å sikre en bedre tverrfaglig innsats for barn i risiko. Utviklet i samarbeid med 8 pilotkommuner i prosjekt Bedre Tverrfaglig Innsats – initiert av Helsedirektoratet 21st Century Capacities – survey and e-learning Information literacy 21 CENTURY CAPACITY What it means The term 21st century skills refers to a broad set of knowledge, skills, work habits, and character traits that are believed to be critically important to success in today’s world, particularly in collegiate programs and modern careers. Generally speaking, 21 st century skills can be applied in all academic subject areas, and in all educational, career, and civic settings throughout a student’s life. Do it again Information literacy I can use information ethically I can assess whether or not the information at hand is reliable I can use the internet safely while aware of privacy concerns Information literacy Ethics is about thinking through what is right and wrong. We do this especially when we are not sure what the right thing to do. I can use information ethically I can assess whether or not the information at hand is reliable I can use the internet safely while aware of privacy concerns Information literacy Here you can learn more about Information literacy Decision-making Creativity and innovation Critical thinking Problem solving Learning to learn Collaboration Information literacy Literacy in ICT Citizenship – Locally and globally Life and career Personal and social responsibility Environment literacy Information literacy Introduction Information sources Use information ethically Censorship and freedom of speech Privacy and security … … … … … … … Use information ethically There are a number of cultural, ethical, economic, legal and social issues that surround the use of information for your research. This module introduces you to some of the main issues and considerations that you should be aware of to ensure the appropriate use of information. At the end of this module you will understand how to: • Identify some of the issues associated with intellectual property • Use information appropriately without breaching copyright • Identify issues with Indigenous cultural and intellectual property • Discuss censorship and freedom of speech issues • Use information technology appropriately • Use inclusive language in your communications. Conexus – Release Knowledge! Our passion is to create tools for Learning Analytics and Key Capacity Development to release the potential in every learner for sustainable global development. Learning Analytics Key Capacity Building Professional Career Development Professional School Ownership Lead Like a Pro Teach Like a Pro Public data Learning Mindset Professional Learning Environment Data from Adaptive learning progress Professionals Learning Environment Data from learning management systems Teaching Appraisal Data from student administrative systems Students 21st Century Key Capacities Individual level Parental Feedback Group level Data flow layer Process design Parents