Regional analyse for Årdal 2014
Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 69/2014 Tittel: Regional analyse for Årdal 2014 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 69/2014 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit O. Nygaard Dato: 16. januar 2015 ISBN: 978-82-7401-765-8 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Nygaard Prosjekt: Regionale analyser 2014 Prosjektnr.: 20140170 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Årdal kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Årdal, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, og gir resultatene fra NHOs NæringsNM. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013. 2 Regional analyse for Årdal 2014 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 16. januar 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Årdal 2014 3 Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 5 4 1. Befolkning ............................................................................................................................... 8 2. Arbeidsplasser ....................................................................................................................... 12 3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon................................................................................. 33 4. Bostedsattraktivitet ............................................................................................................... 35 5. Scenarier for framtidig vekst ................................................................................................. 42 6. Utdanning ............................................................................................................................. 49 7. NæringsNM .......................................................................................................................... 53 Regional analyse for Årdal 2014 Sammendrag Folketallet i Årdal har sunket etter 2010, etter tre år med befolkningsvekst fra 2007 til 2010. Siden 2000 har folketallet blitt redusert med litt over fem prosent. Årdal har nå fødselsunderskudd og ganske stor netto utflytting til andre norske kommuner. Innvandring fra utlandet har begrenset befolkningsnedgangen, og skapt vekst i noen perioder. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i Årdal på 15 prosent siden 2000. Årdal har mistet særlig mange arbeidsplasser de siste to årene. Mesteparten av nedgangen er i næringslivet, men det er også synkende antall arbeidsplasser i det offentlige. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Årdal har en svært høy andel av arbeidsplassene i basisnæringene, og da spesielt i prosessindustri og verkstedindustri. Bransjestrukturen i Årdal har ikke vært gunstig, ettersom prosessindustrien har hatt vanskelige kår i Norge de siste årene. Det har gitt lønnsomhetspress og reduksjon i antall ansatte. De siste årene har nedgangen i basisnæringene i Årdal vært mye sterkere enn bransjestrukturen skulle tilsi. I perioden fra 2008 til 2011 hadde basisnæringene i Årdal overraskende god utvikling, og kommunen framsto som attraktiv for basisnæringer. Etter 2011 har utviklingen snudd, og nå synes Årdal å være lite attraktiv for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Befolkningsnedgangen i Årdal har hemmet utviklingen i besøksnæringene. Det har gjort at antall arbeidsplasser i besøksnæringene har sunket. Etter 2008 har besøksnæringene hatt en nedgang som forventet ut fra befolkningsnedgangen. Årdal har dermed hatt en middels besøksattraktivitet de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Årdal har også de regionale næringene hatt nedgang etter 2008, selv om de regionale næringene har vokst på landsbasis. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Årdal var god i årene 2008 til 2011. Da var arbeidsplassveksten i næringslivet bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. I de siste årene har Årdal hatt en svak næringsattraktivitet. De strukturelle forholdene for næringslivsvekst har vært spesielt ugunstige for Årdal, men nedgangen har vært sterkere enn forventet, også korrigert for de strukturelle betingelsene. Dermed har også næringsattraktiviteten blitt svak. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Årdal har kommet ganske dårlig ut i NæringsNM de siste fem årene. I siste NæringsNM, som er basert på tall fra 2013, ble Årdal rangert som Regional analyse for Årdal 2014 5 nummer 323 av 428 kommuner. Næringslivet i Årdal skårer lavt på lønnsomhet og vekst, men litt over middels for nyetableringer. Årdal er fremdeles en kommune med relativt mange arbeidsplasser i næringslivet. Dermed skårer Årdal høyt på indikatoren for næringslivets størrelse. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen med høyere utdanning i Årdal er forholdvis lavt. Andelen ansatte med minst tre års høyere utdanning er også en del lavere enn landsgjennomsnittet. Det kommer mest av at de største byene trekker opp landsgjennomsnittet ganske mye. Sammenliknet med andre norske kommuner er utdanningsnivået i næringslivet i Årdal faktisk litt over middels. Det er mest fordi de viktige bransjene i Årdal er forholdsvis kompetanseintensive. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Årdal for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Årdal er en kommune som er ganske isolert fra andre arbeidsmarkeder. Det er en ulempe, og gjør at sannsynligheten for nettoinnflytting blir mindre. Den sterke arbeidsplassnedgangen har også bidratt negativt til nettoflyttingen til Årdal. Når vi analyserer nettoflyttingen til Årdal inkludert nettoinnvandring, ser vi at den isolerte beliggenheten og arbeidsplassnedgangen mer enn forklarer de svake flyttetallene. Utflyttingen er faktisk lavere enn statistisk forventet. Det indikerer at Årdal holder ganske godt på innbyggerne sine i nedgangstider. I årets rapport har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Årdal. Dersom de strukturelle trekkene vi har hatt de siste ti årene fortsetter, går det mot en ganske sterk arbeidsplassnedgang i Årdal og fortsatt befolkningsnedgang. Et høyvekstscenario viser at dersom Årdal greier å bli blant de mest attraktive kommunene for næringsliv og som bosted, vil det være mulig å få vekst i kommunen. Årdal har hatt en særdeles lite gunstig næringsstruktur de siste årene. Oljeprisfallet i den siste tiden kan imidlertid gjøre at vi kan få en helt annerledes strukturell utvikling de neste årene, og det vil antakelig være til gunst for næringsutviklingen i Årdal. Det vil øke sannsynligheten for vekst i arbeidsplasser og befolkning. 6 Regional analyse for Årdal 2014 Innledning – notatets oppbygging I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet. Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 4 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Mellom kapittel 2 og 4 har vi et kapittel om pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon, fordi det er forhold som har betydning for flyttingen til stedet og sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. Etter en kort oppsummering av stedets attraktivitet for de tre dimensjonene i kapittel 5, vil vi i kapittel 6 bruke attraktivitetsmodellen til å vise scenarier for framtidig utvikling av arbeidsplasser og befolkning. Dernest følger to kapitler som ikke har direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen: Kapitel 7 er viet NæringsNM, som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. Til slutt kommer et kapittel om formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. Regional analyse for Årdal 2014 7 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapittelet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4. Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 2: Attraktivitetsmodellen. Den delen som dreier seg om befolkningsvekst er merket med rød ramme rundt. Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene. I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapittelet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted. 8 Regional analyse for Årdal 2014 1.1 Folkemengden 5 800 5 785 5 720 Ved utgangen av tredje kvartal 2014 var det 5 461 innbyggere i Årdal. Det er en nedgang på 324 personer fra 2000. Årdal hadde sterk befolkningsnedgang fram til 2007, deretter vekst fem til 2010. Etter 2010 har det gått nedover med folketallet igjen. 5 640 5 560 5 480 5 461 5 400 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 3: Befolkningen i Årdal fra 31. mars 2000 til 30. september 2014 1.2 Indeksert vekst Norge Sogn og Fjordane Årdal 120 Fra 2000 til 2014 har Norges befolkning økt med 14,1 prosent. Veksten i Sogn og Fjordane har vært lav sammenliknet med landet som helhet og sammenliknet med andre fylker. Sogn og Fjordane har så vidt hatt befolkningsvekst takket være økt innvandring etter 2007. Årdal har mistet 5,2 prosent av sine innbyggere fra 2000 til 2014. 115 114,1 110 105 100 101,3 95 94,8 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 4: Indeksert befolkningsvekst i Årdal, Sogn og Fjordane og Norge fra 1. januar 2000 til 1. januar 2014. Regional analyse for Årdal 2014 9 1.2.1 Befolkningsutviklingen dekomponert 3 Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i innenlands flytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Den årlige befolkningsutviklingen i Årdal er målt hvert kvartal siden 2000 i figuren til høyre. 1 Årlig befolkningsvekst 0 -1 -2 -3 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 Nettoinnvandringen har vært positiv, og det er den som i perioder har klart å kompensere for den negative innenlandske flyttingen. I det siste året har innvandringen vært høy og bidratt med en årlig vekst på 2 prosent. Innvandring Innenlands flytting 2 2000K1 I hele perioden vi har målt for har Årdal tapt innbyggere til andre kommuner. Den innenlandske nettoflyttingen har vært spesielt dårlig de siste årene, da den har bidratt med en årlig befolkningsnedgang på over én prosent av folketallet. Fødselsbalansen har også vært negativ de siste årene, men den utgjør en mindre andel av befolkningsendringene. Fødsel Figur 5: Årlige, prosentviser befolkningsendringer målt hvert kvartal i Årdal, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. Fødsel Innenlands flytting 1,5 Innvandring Årlig befolkningsvekst 1 0,5 1.2.2 Befolkningsutviklingen i Norge 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 1.2.3 Relativ befolkningsutvikling Årdal -0,5 2000K1 I figur 6 ser vi hvordan befolkningen i Norge har utviklet seg. Nettoinnvandringen økte mye fram til 2008 og har hold seg høy siden. I Norge er det et positivt fødselsoverskudd som også bidrar til veksten. Innenlands flytting er et nullsumspill mellom kommunene og forsvinner derfor når vi ser på hele landet. 0 Figur 6: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring. Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Årlig befolkningsvekst, relativ 2 1 0 Den relative utviklingen er Årdals befolkningsutvikling (figur 5) fratrukket Norges utvikling (figur 6). I det siste året har innvandringen til Årdal vært høyere enn innvandringen nasjonalt. -1 -2 -3 Regional analyse for Årdal 2014 2014K1 10 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 7: Befolkningsutviklingen i Årdal relativt til utviklingen på landsbasis. 1.2.4 Nettoflytting På de forrige sidene så vi hvordan utviklingen i Årdal er dekomponert i innenlands flytting, innvandring og fødselsbalanse. I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttingen. Et sted kan gjøre tiltak for å bedre tilflyttingen til stedet. Fødselsbalansen kan man kun påvirke indirekte ved å trekke til seg kvinner i fruktbar alder. Derfor er flyttingen et overordnet mål og avhengig variabel i attraktivitetsmodellen. På de forrige sidene så vi at det har vært høy innvandring til Norge i de seneste årene. Det er innvandringen som står for mesteparten av befolkningsøkningen. Alle kommuner i Norge kan dermed forvente økt befolkningsvekst på grunn av en generell høy nettoinnvandring til landet. Årdal har hatt en netto utflytting på 1,7 prosent de siste tre årene. Vi ser av figuren at det rangerer Årdal som nummer 401 av 428 kommuner. Det er dermed bare 27 kommuner med svakere flyttetall enn Årdal i denne perioden. Så langt i 2014 ser det ut til at det blir bedre dette året, som følge av sterk netto innvandring. Sogndal - 32 Gaular - 80 Norge - * Aurland - 197 Bremanger - 198 Naustdal - 217 Leikanger - 221 Luster - 254 Gulen - 271 Førde - 273 Stryn - 278 Vågsøy - 291 Flora - 296 Hornindal - 299 Jølster - 300 Sogn og Fjordane - 19 Askvoll - 302 Gloppen - 308 Selje - 337 Eid - 374 Vik - 388 Lærdal - 395 Fjaler - 399 Årdal - 401 Høyanger - 404 Balestrand - 410 Solund - 422 Hyllestad - 426 1.2.5 Relativ flytting Relativ nettoflytting er et mål som sier noe om stedenes nettoflytting over tid sammenliknet med andre steder. Relativ flytting er nettoflyttingen inklusive innvandring til stedet vi studerer, minus nettoflyttingen på landsbasis. Den relative flyttingen blir et godt mål på om stedet har hatt en positiv befolkningsutvikling utover det den generelle innvandringen på landsbasis skulle tilsi. Vi kan finne den relative flyttingen fra figur 7 på forrige side gjennom å legge sammen innenlands flytting og relativ innvandring. 2,7 0,7 -1,7 -6 -3 0 3 6 Figur 8: Nettoflyttingen til kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge i fra 2010 til 2013. Relativ flytting Fødselsbalanse Innvandring Norge Befolkningsvekst 1,5 1,0 0,5 0,0 -0,5 Årdals relative flytting har med unntak av ett år vært negativ siden 2000. Det er først og fremst fordi Årdal mister innbyggere til andre norske kommuner. -1,0 -1,5 -2,0 -2,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 9: Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Årdal dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting. Regional analyse for Årdal 2014 11 2. Arbeidsplasser I dette kapittelet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser. Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 10: Attraktivitetsmodellen – de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen. Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor. 12 Regional analyse for Årdal 2014 2.1 Arbeidsplasser – antall og vekst Det har vært høy arbeidsplassvekst i Norge siden 2000. Antall arbeidsplasser har økt med 15,8 prosent. Denne veksten har ikke kommet i like stor grad i Sogn og Fjordane. Fylket har hatt en arbeidsplassvekst på 3,1 prosent. Norge Sogn og Fjordane Årdal 120 115,8 115 110 105 Årdal har hatt en kraftig fall i antall arbeidsplasser de siste to årene. I perioden mellom 2000 og 2013 har 15 prosent av arbeidsplassene i Årdal forsvunnet. Det har gått «like dårlig» i Årdal som det har gått bra i Norge. 95 90 85 85,0 80 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Det er spesielt privat sektor som er hardt rammet. Fra 2011 til 2012 mistet Årdal 198 arbeidsplasser, og fra 2012 til 2013 mistet kommunen ytterligere 122 arbeidsplasser. I tillegg har antall arbeidsplasser i det offentlige blitt redusert. 103,1 100 Figur 11: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Sogn og Fjordane og Årdal. Privat Offentlig 3 500 3 000 728 754 771 771 758 754 761 753 752 774 729 705 737 768 2 500 2 000 1 500 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250 2 100 2 063 2 079 2 161 2 237 2 300 2 355 2 306 1 000 500 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 12: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Årdal fra 2000 til 2013. Regional analyse for Årdal 2014 13 2.1.1 Vekst i privat sektor 120 På landsbasis har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt mer enn antall arbeidsplasser i privat sektor. 110 Årdal offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 114,6 100 94,8 90 81,7 80 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 I Årdal har antall arbeidsplasser både i offentlig og i privat sektor blitt redusert, men nedgangen har vært størst i privat sektor. Det er spesielt de siste to årene at nedgangen har vært kraftig. Etter 2000 har nesten hver femte arbeidsplass i næringslivet blitt borte. Årdal privat Figur 13: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Årdal og Norge, fra 2000 til 2013. Gulen - 7 2.1.2 Vekst i privat sektor etter finanskrisen Det har vært en svært ujevn fordeling av veksten i privat sektor etter finanskrisen. Mens nesten alle kommuner hadde arbeidsplassvekst før finanskrisen, har utviklingen vært svært skjev etter. Årdal har mistet 16,3 prosent av sine arbeidsplasser i næringslivet etter finanskrisen. To kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en dårligere utvikling. På landsbasis har 29 kommuner hatt en dårligere utvikling i privat sektor enn Årdal. Årdal er dermed en av kommunene som dessverre ikke har «kommet seg på beina» igjen etter finanskrisen, slik landet for øvrig har. 26,0 Leikanger - 39 12,7 Sogndal - 60 8,0 Selje - 112 3,5 Balestrand - 125 3,0 Førde - 128 2,7 Fjaler - 140 2,0 Naustdal - 149 1,2 Hornindal - 158 0,6 Luster - 160 0,4 Jølster - 164 0,2 Stryn - 165 0,1 Flora - 192 -1,0 Hyllestad - 194 -1,0 Aurland - 195 -1,1 Vågsøy - 213 -2,4 Gloppen - 228 -3,2 Eid - 229 -3,3 Bremanger - 281 -5,5 Vik - 300 -6,8 Askvoll - 319 -8,1 Solund - 355 -10,5 Gaular - 387 -14,3 Årdal - 399 -16,3 Lærdal - 412 -18,3 Høyanger - 425 -28,1 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 Figur 14: Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Sogn og Fjordane fra 2008 til 2013. Rangering blant landets 428 kommuner. Kommunene er farget etter regiontilhørighet. 14 Regional analyse for Årdal 2014 2.2 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Lokale næringer Basisnæringer Arbeidsplassvekst Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 15: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger i. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene. Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene framover vil vi derfor slå kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren. Regional analyse for Årdal 2014 15 2.2.1 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Årdal. Næring SubNæring Industri Basis Natur Tekn tjenester Besøk Lokal Regional Totalsum Bransje Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 2000 58 12 2005 39 11 2008 87 11 2011 51 10 2012 44 9 2013 43 1 1 083 308 1 007 147 1 1 099 172 1 068 240 941 209 1 908 192 1 17 11 8 8 10 9 114 1 28 214 35 22 51 15 125 32 61 34 95 95 14 29 240 29 20 46 10 139 49 50 56 86 2 306 2 079 130 20 22 225 27 10 62 9 152 46 31 51 84 4 2 250 35 18 21 229 27 16 58 5 147 43 47 62 73 46 2 204 54 19 24 214 24 11 56 4 133 47 44 47 65 50 2 006 29 20 25 200 22 7 76 6 130 50 42 41 33 50 1 884 Basisnæringene deles inn i tre kategorier, industri, naturbaserte næringer og teknologiske tjenester. Innen industrien er det prosessindustrien som er spesielt stor i Årdal. Det er noen arbeidsplasser innen verkstedindustrien og få innen anna industri og næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien, som var ganske liten i utgangspunktet, har nesten forsvunnet i løpet av de siste 13 årene. Det er knapt noen arbeidsplasser innen de naturbaserte næringene i Årdal. Det var ni arbeidsplasser innen landbruk; ingen innen fiske eller gruvedrift. Det teknologiske tjenestene inkluderer bransjene olje og gass, tekniske og vitenskapelige tjenester og tele og IKT. På landsbasis er det disse næringstypene som vokser mest. Det er få arbeidsplasser i disse bransjene i Årdal. Det var 114 arbeidsplasser innen tekniske og vitenskapelige tjenester i Årdal i 2000. Antallet har blitt redusert til 29 i 2013. Innen besøksnæringene er handelen klart størst. Det er den også på landsbasis. De regionale næringene er en stor næringstype, og det er denne næringstypen som vokser mest på landsbasis. De fleste steder har en viss miks av arbeidsplasser innen de regionale næringene. I Årdal er det forholdsvis mange arbeidsplasser innen bygg og anlegg. 16 Regional analyse for Årdal 2014 Årdal 2.2.2 Næringstyper – antall arbeidsplasser Basisnæringene er den klart største næringstypen i Årdal. Hele 46 prosent av alle arbeidsplassene i kommunen var i basisnæringene i 2013. På landsbasis utgjør basisnæringene 19 prosent av arbeidsplassene. Fylke og stat 91 4% Lokal og kommune 713 27 % Besøksnæringene og de regionale næringene er små i Årdal sammenliknet med landet som helhet. Regional 352 13 % Fylkeskommunal og statlig sektor er også liten i Årdal. Det var kun 91 arbeidsplasser i disse sektorene, dvs. 4 prosent av arbeidsplassene i 2013. 713 personer jobbet innen kommunal sektor eller innen de lokale næringene. Dette tilsvarer 27 prosent av arbeidsplassene, en andel som er en del høyere enn andelen nasjonalt. Privat sektor utgjør en mye større andel av alle arbeidsplassene i Årdal enn de gjør på landsbasis. Årdal er en spesiell kommune, siden basisnæringene utgjør en så stor del av næringslivet og arbeidsmarkedet totalt sett. Basis 1 202 46 % Besøk 254 10 % Figur 16: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Årdal i 2013. Norge Fylke og stat 329 420 13 % Lokal og kommune 573 451 22 % Basis 492 091 19 % Besøk 376 104 14 % Regional 847 934 32 % Figur 17: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i 2013. På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. Regional analyse for Årdal 2014 17 2.2.3 Indeksert arbeidsplassvekst Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional For å kunne analysere utviklingen i Årdal, må vi vite hvordan utviklingen har vært på landsbasis. Vi vil derfor til enhver tid sammenlikne utviklingen i Årdal med utviklingen på landsbasis. Da får vi fram hvordan Årdal skiller seg ut fra landet som helhet. 125 Alle sektorer og næringstyper har hatt arbeidsplassvekst i Norge siden 2000. De regionale næringene har vokst mest, og det har vært vekst etter finanskrisen. 110 Besøksnæringene vokste raskt fram til 2007, men antall arbeidsplasser har gått ned etter 2008. 113,8 105 103,6 100 95 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Det er bare kommunal sektor/lokale næringer som har hatt en noenlunde stabil arbeidsplassutvikling i Årdal i perioden mellom 2000 og 2013. 115 2002 Besøksnæringene har også mistet mange arbeidsplasser. De regionale næringene har kommet relativt best ut av det, og «bare» tapt 2,8 prosent av arbeidsplassene sine siden 2000. Det er imidlertid illevarslende at nedgangen har vært så sterk det siste året. 119,3 2001 I Årdal har det vært mange svingninger i arbeidsplassutviklingen. Samtlige sektorer/næringstyper har hatt arbeidsplassnedgang siden 2000. Verst er det for basisnæringene. Hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene har gått tapt siden 2000. Nedgangen har vært spesielt stor etter 2009. 121,4 120,6 120 2000 Basisnæringene har hatt svakest vekst, og basisnæringene har hatt størst svingninger. Norge Figur 18: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til 2013. Årdal Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune 120 110 99,0 100 97,2 90 91,9 84,9 80 75,4 70 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 19: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Årdal fra 2000 til 2013. 18 Regional analyse for Årdal 2014 2.3 Strukturelle forhold og attraktivitet Vi har nå beskrevet utviklingen i de enkelte strategiske næringstypene. Det neste spørsmålet er hvorfor utviklingen har vært slik. Kan vi avdekke de viktigste drivkreftene bak den faktiske utviklingen? Vi vil nå forsøke å forklare hvorfor Horten har hatt en bedre utvikling i basisnæringene enn det utviklingen har vært på landsbasis, og hvorfor utviklingen i besøksnæringene og i de regionale næringene har vært dårligere enn utviklingen nasjonalt. Skyldes dette flaks/uflaks? Eller dyktighet/udyktighet? Tilfeldigheter? Eller andre ting? Det vi kan avdekke ved hjelp av våre analyser, er hvor mye av veksten som skyldes flaks/uflaks, og hvor mye som ikke skyldes det. Vi antar at den delen av veksten som ikke skyldes flaks eller uflaks kan forklares av lokale forhold. Hva de forholdene innebærer, har de som jobber med utviklingsarbeid lokalt bedre forutsetninger for å si noe om, enn det vi har. Befolkningsvekst Stat og fylke Kommune Lokale næringer Strukturelle forhold Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold BesøksBasis Regional attraktivitet attraktivitet attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 20: Attraktivitetsmodellen. Figuren viser den delen av modellen som tar for seg arbeidsplassutviklingen. Veksten i næringslivet dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. Vi vil i resten av dette kapittelet analysere hvor mye av utviklingen i de tre næringstypene som kan forklares av strukturelle forhold, og hvor mye som har sin forklaring i interne forhold. Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad i regionen, men som har en signifikant påvirkning på næringslivets utvikling. Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» i regionen. Det vil si at næringslivet utvikler seg som statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det på at det har skjedd noe spesielt i regionen som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og effektivt næringsarbeid i regionen, vil det kunne føre til at utviklingen blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy. Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Og så kan det være spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene. Attraktivitetsanalysene vil derfor gi en pekepinn, men må tolkes med varsomhet, og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet. Regional analyse for Årdal 2014 19 Anna industri 2.4 Bransjestruktur Andelen som jobber innen prosessindustrien er nesten 30 ganger så høy i Årdal som i landet som helhet. Dette er en eksepsjonelt høy lokaliseringskvotient. Av figuren nederst til høyre ser vi at prosessindustrien har mistet hver tredje arbeidsplass på landsbasis i løpet av de siste 13 årene. Siden prosessindustrien er en bransje i nedgang nasjonalt, vil man også kunne forvente at noe av denne nedgangen vil tilfalle Årdal. Dette fører til at Årdal har en bransjesammensetning som er ugunstig og som tilsier arbeidsplassnedgang i næringslivet. Basis Besøk * Regional Hvilke bransjer har Årdal mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av antall arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet, og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Olje og gass utvinning 0,0 29,6 Verkstedindustri 1,8 Fisk 0,0 Gruve 0,0 Landbruk 0,2 Olje og gass 0,0 Teknisk/vitenskap 0,4 Tele og IKT 0,3 Aktivitet 0,4 Handel 0,8 Overnatting 0,8 Servering 0,2 Lokal 0,7 Agentur og Engros 0,0 Bygg og anlegg 0,7 Diverse 0,3 Finans, eiendom, uteie 0,5 Forr tjenesteyting 0,3 Transport 0,3 Utleie av arbeidskraft 1,1 0 5 10 15 Anna industri 25 30 -26,2 Næringsmidler -13,3 Olje og gass utvinning Prosessindustri 62,9 -33,3 Verkstedindustri -0,5 Fisk -20,7 Gruve Landbruk 10,2 -28,6 Olje og gass 186,6 Teknisk/vitenskap 71,2 Tele og IKT 35,4 Besøk Aktivitet 27,7 Handel Overnatting 12,9 -4,0 * Servering 16,4 Lokal 44,0 Agentur og Engros 4,3 Bygg og anlegg Regional Når vi ser bort fra prosessindustrien, verkstedindustrien og utleie av arbeidskraft, er andelen sysselsatte innen samtlige bransjer i Årdal lavere enn andelen på landsbasis. 20 Figur 21: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Årdal, 2013. Andelen sysselsatte innen verkstedindustrien er også høyere i Årdal enn i landet som helhet. Verkstedindustrien har hatt en svak nedgang på landsbasis. Årdal har en lav andel arbeidsplasser i bransjene som har vært i vekst i Norge, f.eks. tekniske og vitenskapelige tjenester og tele og IKT. 0,0 Prosessindustri Basis Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, og da spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner, og fordi utviklingen i den enkelte bransjen i basisnæringene svinger sterkt. 0,8 Næringsmidler 52,9 Diverse 19,5 Finans, eiendom, uteie 10,1 Forr tjenesteyting Transport 37,4 -12,3 Utleie av arbeidskraft -100 42,2 0 100 200 Figur 22: Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden 2000 - 2013. 20 Regional analyse for Årdal 2014 2.5 Basisnæringer, strukturelle forhold og attraktivitet Basisnæringene betyr mye for den regionale utviklingen. Basisnæringene skaffer inntekter til regionen gjennom å selge varer og tjenester ut av regionen. Basisnæringene er også mest utsatt for konjunkturer og konkurranse. Samtidig har basisnæringene stort potensiale gjennom at de leverer varer på et nasjonalt og internasjonalt marked, og er ikke begrenset av etterspørsel i egen region. Tabellen under viser antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i 2000 og 2013. Tabellen viser også endring i absolutte tall, prosentvis endring og vekstimpuls. Vekstimpulsen er endringen målt som andel av samlet sysselsetting, og er sammenliknet med vekstimpulsen nasjonalt. Begrepet vekstimpuls er ikke like intuitivt som arbeidsplassvekst, men den sier mer om hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst i samlet sysselsetting. Dersom en bransje har vokst fra én til to arbeidsplasser, har den prosentvise veksten vært på 100 prosent, men én arbeidsplass har vanligvis ikke hatt så mye å si for den samlede sysselsettingen. Derfor bruker vi vekstimpulser, for å bedre få fram hvordan arbeidsplassveksten bidrar til vekst på stedet. Tabell 2: Antall arbeidsplasser i bransjene i basisnæringene i Årdal i 2000 og 2013. Absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls i Årdal og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis. SubNæring Bransje 2000 2013 Anna industri 58 43 Næringsmidler 12 1 Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri 1 083 908 Verkstedindustri 308 192 Basis Fisk Natur Gruve 1 Landbruk 17 9 Olje og gass Tekn tjenester Teknisk/vitenskap 114 29 Tele og IKT 1 20 Totalsum 1 594 1 202 Endring antall -15 -11 Endring % -25,9 -91,7 -175 -116 0 -1 -8 0 -85 19 -392 -16,2 -37,7 -100,0 -47,1 -74,6 1900,0 -24,6 Vekstimpuls -0,5 -0,4 0,0 -5,8 -3,8 0,0 0,0 -0,3 0,0 -2,8 0,6 -12,9 Vekstimpuls Norge -0,8 -0,3 0,4 -0,7 0,0 -0,2 0,0 -0,7 1,0 1,3 0,7 0,8 Fra 2000 til 2013 har Årdal mistet 392 arbeidsplasser i basisnæringene. Dette tilsvarer 12,9 prosent av sysselsettingen. På landsbasis har veksten i antall arbeidsplasser i basisnæringene tilsvart 0,8 prosent av sysselsettingen. Det er arbeidsplassnedgangen i prosessindustrien, verkstedindustrien og innen tekniske og vitenskapelige tjenester som har bidratt mest til nedgangen. På landsbasis har de tekniske og vitenskapelige tjenestene hatt sterk vekst. Regional analyse for Årdal 2014 21 2.5.1 Indeksert vekst i basisnæringene Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester 180 Norge Figurene til høyre viser den indekserte arbeidsplassveksten i basisnæringene fra 2000 til 2013 i hhv. Norge og Årdal. 168,0 160 140 Utviklingen i Årdal har vært meget dramatisk sammenliknet med utviklingen på landsbasis. Spesielt dramatisk har det vært for de teknologiske tjenestene, der antall arbeidsplasser falt kraftig i 2010. 120 100 89,5 80 75,4 60 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 23: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Norge, 2000-2013. Årdal 150 Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester 130 110 90 78,3 70 50 50,0 42,6 30 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 24: Indeksert vekst i sub-næringene til basisnæringene i Årdal, 2000-2013. 22 Regional analyse for Årdal 2014 2.5.2 Nivå Nivået er målt som antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting. Årdal er blant kommunene i Norge med høyest nivå på basisnæringene. Vi så tidligere i kakediagrammene at basisnæringen utgjør en større andel av arbeidsplassene i Årdal enn i landet som helhet. Bare fem kommuner i Norge har et høyere nivå på basisnæringene enn Årdal. Årdal er også kommunen i Sogn og Fjordane med desidert høyest nivå på basisnæringene. Industrien utgjør hele 43,8 prosent av sysselsettingen. Årdal - 6 Hyllestad - 23 Bremanger - 31 Solund - 38 Gulen - 56 Selje - 64 Stryn - 66 Vik - 69 Hornindal - 76 Høyanger - 92 Vågsøy - 97 Gloppen - 119 Flora - 132 Fjaler - 178 Luster - 202 Aurland - 208 Askvoll - 209 Balestrand - 223 Eid - 264 Førde - 270 Sogndal - 281 Lærdal - 304 Gaular - 344 Jølster - 390 Leikanger - 391 Naustdal - 406 43,8 Industri Natur Tekn tjenester 0 2.5.3 Vekstimpulser etter finanskrisen Tapet av antall arbeidsplasser i industrien etter finanskrisen har tilsvart 7,7 prosent av sysselsettingen, mens tapet av antall arbeidsplasser innen de teknologiske tjenestene har tilsvart 3,4 prosent av sysselsettingen. Bare seks kommuner i Norge har fått svakere vekstimpulser fra nedgangen i basisnæringene enn Årdal. 10 20 30 40 50 Figur 25: Nivå basisnæringer i kommunene i Sogn og Fjordane i 2013. Rangering blant landets 428 kommuner. Industri Natur Luster - 23 Førde - 37 Balestrand - 51 Lærdal - 69 Hornindal - 115 Norge Leikanger - 121 Fjaler - 125 Aurland - 141 Gulen - 157 Selje - 159 Gloppen - 202 Sogndal - 224 Naustdal - 259 Sogn og Fjordane - 18 Eid - 289 Bremanger - 299 Flora - 310 Stryn - 311 Jølster - 314 Solund - 344 Gaular - 347 Vik - 351 Vågsøy - 361 Askvoll - 370 Hyllestad - 396 Årdal - 422 Høyanger - 426 Tekn tjenester -3,4 -15 -10 -7,7 -5 0 5 Figur 26: Vekstimpulser i basisnæringene, 2008-2013, kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge. Rangering blant landets 428 kommuner Regional analyse for Årdal 2014 23 2.5.4 Dekomponering av veksten i basisnæringene 86 2009 2010 25 103 40 0 -55 -44 -80 -53 -51 -40 -120 2013 2012 2011 2008 2007 2006 2005 Sammenliknet med andre kommuner rangerer Årdal lavt med hensyn til bransjejustert vekst. I Sogn og Fjordane er det bare Høyanger som har hatt en svakere bransjejustert vekst. Årdal er kommunen med den mest uheldige bransjeeffekten blant kommunene i Sogn og Fjordane. 80 2004 Årdal har en negativ bransjeeffekt. Det skyldes den høye andelen arbeidsplasser innen prosessindustrien samt lave andeler arbeidsplasser i vekstbransjer. I treårsperiodene fra 2008 til 2011 var veksten i antall arbeidsplasser i Årdal høyere enn forutsetningene skulle tilsi. På den tiden var den bransjejusterte veksten positiv, og Årdal var attraktiv for bedrift i basisnæringene. Denne utviklingen har snudd. I den siste treårsperioden har Årdal mistet 55 flere arbeidsplasser enn kommunen egentlig skulle ha mistet. 120 2003 I figuren til høyre viser den grønne linjen endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene fra én treårsperiode til en annen. De grå stolpene viser hvilken vekst Årdal skulle ha hatt, dersom veksten i Årdal var lik veksten på landsbasis. De sorte stolpene korrigerer for bransjeeffekten. De sorte stolpene viser dermed hvor mange arbeidsplasser Årdal skulle ha hatt, når vi tar med effekten av den nasjonale veksten. De sorte og grå stolpene viser da i sum hva som statistisk sett er den forventede veksten i Årdal. Avviket mellom den faktiske veksten (grønn linje) og den forventede (sorte og grå stolper) kalles bransjejustert vekst. Den er illustrert ved de røde stolpene, og viser vekst utover det som er forventet. Vi bruker den bransjejusterte veksten som mål på attraktiviteten for bedrift i basisnæringene. Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst 73 Når vi skal studere arbeidsplassutviklingen i privat sektor er det viktig å skille struktur fra attraktivitet. Nasjonal vekst Bransjejustert Figur 27: Arbeidsplassveksten i absolutte tall, basisnæringer i Årdal, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Luster - 26 Hornindal - 38 Balestrand - 40 Førde - 48 Lærdal - 54 Gulen - 96 Aurland - 110 Fjaler - 114 Selje - 115 Bremanger - 124 Gloppen - 131 Leikanger - 155 Stryn - 221 Sogndal - 281 Eid - 296 Naustdal - 305 Solund - 333 Vik - 334 Jølster - 339 Gaular - 369 Askvoll - 372 Hyllestad - 379 Vågsøy - 384 Flora - 392 Årdal - 398 Høyanger - 425 -3,7 -15 -12 -9 Bransjejustert -7,7 -6 -3 0 3 6 Figur 28: Vekstimpulser i basisnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane etter finanskrisen, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst. 24 Regional analyse for Årdal 2014 2.6 Besøksnæringer, befolkningseffekt og attraktivitet Besøksnæringer er ikke bare turisme. Handelsbransjen er størst blant besøksnæringene. Besøksnæringene omsetter mest til egen befolkning. Steder med befolkningsvekst kan derfor forvente arbeidsplassvekst i besøksnæringene. Dette må vi justere for når vi skal analysere arbeidsplassutviklingen i besøksnæringene. Tabell 3: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Årdal i 2000 og 2013, absolutt og prosentvis endring, vekstimpuls og tilsvarende vekstimpuls på landsbasis i samme periode. Næring Besøk Bransje Aktivitet Handel Overnatting Servering Totalsum Sysselsatte 2000 28 214 35 22 299 3 029 2013 25 200 22 7 254 2 611 Endring antall -3 -14 -13 -15 -45 -418 Endring % -10,7 -6,5 -37,1 -68,2 -15,1 -13,8 Vekstimpuls -0,1 -0,5 -0,4 -0,5 -1,5 Vekstimpuls Norge 0,5 1,2 -0,1 0,3 2,0 Også i besøksnæringene har det sett dystert ut for Årdal. Handelsbransjen, overnattingsbransjen og serveringsbransjen har tapt henholdsvis 14, 13 og 15 arbeidsplasser fra 2000 til 2013. Til sammen har nedgangen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene tilsvart 1,5 prosent av sysselsettingen. I landet som helhet har besøksnæringene vokst ganske mye, og veksten har tilsvart 2 prosent av samlet sysselsetting. Besøksnæringene blir sterkt påvirket av befolkningsutviklingen. På de neste sidene skal vi undersøke hvor mye den svake befolkningsutviklingen i Årdal har betydd for arbeidsplassutviklingen i besøksnæringene. Regional analyse for Årdal 2014 25 2.6.1 Nivå Besøksnæringenes andel av samlet sysselsetting er ganske nær middelverdien for norske kommuner. Årdal rangerer også middels i fylket mht. nivå på besøksnæringene. Handelen er størst og utgjorde i 2013 7,7 prosent av den samlede sysselsettingen. Førde har en høy konsentrasjon av næringslivet sitt i besøksnæringene. Det er ofte slik at besøksnæringene konsentrerer seg i større sentra. Steder med store kjøpesentre har ofte en høy konsentrasjon besøksnæringer, mens omkringliggende kommuner ofte har lite besøksnæringer. Årdal liger litt isolert til, og har forholdvis lite pendling ut og inn av kommunen. Det blir de gjerne ikke så stor handelslekkasje som i typiske bostedskommuner som ligger inntil byer. Førde - 11 Sogndal - 20 Aurland - 25 Stryn - 33 Eid - 105 Vågsøy - 122 Gloppen - 167 Luster - 172 Flora - 178 Fjaler - 198 Balestrand - 222 Årdal - 228 Jølster - 260 Høyanger - 264 Leikanger - 277 Selje - 278 Askvoll - 294 Lærdal - 303 Vik - 312 Hornindal - 346 Hyllestad - 365 Gulen - 371 Bremanger - 373 Gaular - 390 Solund - 404 Naustdal - 421 Aktivitet Handel 7,7 Overnatting Servering 0 2.6.2 Vekstimpulser etter finanskrisen Vekstimpulsene fra besøksnæringene er ikke fullt så dramatiske som de har vært for basisnæringene. Mens nedgangen i basisnæringene tilsvarte mer enn 10 prosent av sysselsettingen i Årdal, har nedgangen i besøksnæringene tilsvart «bare» omkring 2 prosent av sysselsettingen. Det er aldri bra å miste arbeidsplasser, men vi ser at besøksnæringene ikke er fullt så utslagsgivende på stedets samlede arbeidsplassvekst som det basisnæringene ofte er. Årdals negative vekstimpulser fra besøksnæringene har imidlertid vært svake, og de er under medianverdien. Det er først og fremst nedgangen i handelsbransjen som har bidratt negativt etter finanskrisen. Sogndal har hatt en fortreffelig sterk vekst i besøksnæringene etter finanskrisen, mens Lærdal er blant taperne. 5 10 15 20 25 Figur 29: Nivå besøksnæringer, kommunene i Sogn og Fjordane i 2013. Rangering blant landets 428 kommuner. Sogndal - 5 Luster - 59 Naustdal - 66 Aurland - 70 Selje - 74 Hornindal - 104 Fjaler - 105 Jølster - 121 Stryn - 123 Balestrand - 126 Vågsøy - 132 Norge Sogn og Fjordane - 10 Bremanger - 219 Askvoll - 243 Hyllestad - 270 Gaular - 290 Årdal - 295 Gloppen - 311 Vik - 313 Eid - 315 Høyanger - 318 Leikanger - 322 Flora - 329 Solund - 344 Gulen - 367 Førde - 382 Lærdal - 412 Aktivitet Handel Overnatting -0,9 Servering -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 Figur 30: Vekstimpulser fra besøksnæringene, 20082013, kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge. Rangering blant landets 428 kommuner. 26 Regional analyse for Årdal 2014 2.6.3 Dekomponering av veksten i besøksnæringene 15 Nasjonal vekst Befolkningseffekt Besøksoverskudd Arbeidsplassvekst 10 Det som kjennetegner besøksnæringene er at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene omsetter mye til egen befolkning. Da vil steder med befolkningsvekst kunne forvente en øking i besøksnæringene. Dette må vi justere for. Vekst utover det befolkningsutviklingen skulle tilsi kaller vi endring i besøksoverskudd, og dette er et mål på besøksattraktiviteten. -10 -5 -15 -20 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 I Sogn og Fjordane er det bare Sogndal og Førde som har hatt en høy nok befolkningsvekst til at antall arbeidsplasser i besøksnæringene er forventet å vokse mer enn på landsbasis. -8 2006 Sogndal har hatt en mye høyere vekst enn befolkningsveksten skulle tilsi, mens Førde og Lærdal har hatt svakere vekst enn forventet. -5 -5 2005 Etter finanskrisen har veksten i besøksnæringene i Årdal vært omtrent som forventet ut ifra den svake befolkningseffekten. Faktisk har veksten vært litt høyere enn forventet. Årdals besøksoverskudd rangerer som nummer 218 blant landets 428 kommuner, dvs. middels høyt. 0 2004 2.6.4 Vekstimpulser etter finanskrisen - dekomponert 8 2003 Siden befolkningsveksten i Årdal er svakere enn befolkningsveksten på landsbasis, kan Årdal forvente en svakere vekst i besøksnæringene enn i landet som helhet. I den siste treårsperioden har Årdal kunnet forvente en årlig nedgang på 8 arbeidsplasser i besøksnæringene på grunn av den svake befolkningsutviklingen. Nedgangen var imidlertid større enn befolkningsveksten skulle tilsi. Dermed har ikke Årdal vært attraktiv for besøk i den siste treårsperioden. Årdal hadde en forholdsvis sterk vekst i besøksnæringene mellom 2008 og 2012. Før det var Årdal preget av en sterk besøkslekkasje. 5 Figur 31: Årlig vekst i besøksnæringene i Årdal, 20002013, dekomponert i nasjonalt vekst, befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt. Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Sogndal - 6 Selje - 36 Naustdal - 64 Aurland - 65 Balestrand - 69 Luster - 75 Fjaler - 87 Hornindal - 112 Hyllestad - 120 Vågsøy - 126 Askvoll - 160 Jølster - 165 Stryn - 166 Bremanger - 178 Høyanger - 189 Vik - 195 Årdal - 218 Solund - 229 Gloppen - 252 Eid - 282 Gulen - 294 Flora - 315 Leikanger - 325 Gaular - 342 Førde - 402 Lærdal - 407 Befolkningseffekt -1,1 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 Figur 32: Vekstimpulser fra besøksnæringene, 2008-2013 dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rangering mht. besøksoverskudd blant landets 428 kommuner. Regional analyse for Årdal 2014 27 2.7 Regionale næringer, strukturelle forhold og attraktivitet De regionale næringene er sammensatt av mange ulike bransjer. På landsbasis er det de regionale næringene som er størst og som vokser mest, hvis vi ser bort fra offentlig sektor. De regionale næringene er mest konsentrert i de store byene, men de aller fleste kommuner, også små, har en viss grad av regionale næringer, f.eks. bygg og anlegg, transport og forretningsmessige tjenester. Tabell 4: Antall arbeidsplasser i de regionale næringene 2000 og 2013, absolutt endring, prosentvis endring, og vekstimpuls i hhv. Årdal og Norge fra 2000 til 2013. Næring Regional Bransje 2000 2013 Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Sysselsatte 15 125 32 61 34 95 6 130 50 42 41 33 50 352 2 611 362 3 029 Endring antall -9 5 18 -19 7 -62 50 -10 -418 Endring % Vekstimpuls -60,0 4,0 56,3 -31,1 20,6 -65,3 -2,8 -13,8 -0,3 0,2 0,6 -0,6 0,2 -2,0 1,7 -0,3 Vekstimpuls Norge 0,2 3,1 1,1 0,3 1,5 -0,8 0,6 6,1 Nedgangen i de regionale næringene har ikke vært like stor som i basisnæringene og i besøksnæringene. Kommunen har mistet ti arbeidsplasser i de regionale næringene fra 2000 til 2013. Dette tilsvarer 0,3 prosent av sysselsettingen. Vi har tidligere sett at de regionale næringen har hatt høy vekst på landsbasis. Veksten i antall arbeidsplasser har tilsvart hele 6,1 prosent av samlet sysselsetting i Norge. I Årdal har nedgangen i transportbransjen bidratt mest til nedgangen. Også finansbransjen og agentur og engros har hatt en merkbar nedgang. På den annen side har diverse-kategorien og utleie av arbeidskraft hatt sterk vekst, og veksten har til en viss grad kompensert for nedgangen i de andre bransjene. Diverse-kategorien inkluderer bransjer som trafikkskoler, frivillige organisasjoner, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner m.m. 28 Regional analyse for Årdal 2014 2.7.1 Nivå De regionale næringene utgjør en forholdvis liten andel av sysselsettingen i Årdal. I Sogn og Fjordane er det bare Naustdal som har mindre næringsliv knyttet til de regionale næringene. De regionale næringene klumper seg også ofte sammen i store byer eller sentra. Derfor er det ikke overraskende at Førde er blant kommunene i Sogn og Fjordane med høyest nivå på de regionale næringene. Bygg- og anleggsbransjen er den største bransjen innen de regionale næringene i Årdal. Gulen - 12 Førde - 25 Flora - 36 Vågsøy - 68 Sogndal - 69 Fjaler - 88 Eid - 133 Stryn - 138 Leikanger - 154 Gaular - 156 Askvoll - 184 Gloppen - 196 Hyllestad - 211 Lærdal - 212 Jølster - 230 Selje - 238 Balestrand - 239 Vik - 247 Solund - 263 Aurland - 268 Luster - 292 Bremanger - 315 Hornindal - 324 Høyanger - 372 Årdal - 373 Naustdal - 402 Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport 5,0 0 2.7.2 Vekstimpulser etter finanskrisen Årdal har fått svakere vekstimpulser fra de regionale næringene enn de fleste andre kommuner. Rangeringsnummeret er 293. Det betyr at det er ganske mange kommuner som har hatt svakere utvikling i de regionale næringene. 10 20 Utleie av arbeidskraft 30 40 Figur 33: Nivå på de regionale næringene i kommunene i Sogn og Fjordane i 2013. Rangering mht. andel blant landets 428 kommuner. Gulen - 1 Hyllestad - 32 Sogndal - 65 Flora - 78 Jølster - 93 Vågsøy - 106 Stryn - 114 Leikanger - 128 Vik - 141 Selje - 145 Førde - 161 Sogn og Fjordane - 5 Fjaler - 193 Balestrand - 198 Naustdal - 200 Eid - 202 Askvoll - 208 Norge Aurland - 253 Solund - 272 Bremanger - 282 Hornindal - 288 Årdal - 293 Gloppen - 324 Høyanger - 338 Gaular - 373 Luster - 412 Lærdal - 423 Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting -1,7 Transport -8 -4 0 4 8 12 16 20 Figur 34: Vekstimpulser fra de regionale næringene fra 2008 til 2013 i kommunene i Sogn og Fjordane, fylket og Norge. Rangering mht. vekst blant landets 428 kommuner. Regional analyse for Årdal 2014 29 Najonal vekst Bransjejustert 2.7.3 Dekomponering av veksten Bransjeeffekten i de regionale næringene har mindre å si for utviklingen enn den har i basisnæringene. På den annen side betyr den nasjonale veksten mer. 19 20 17 11 19 15 -6 -10 2 9 5 0 -11 -21 -25 -23 -4 -7 -12 -20 -30 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2005 2004 I den siste treårsperioden skulle den nasjonale veksten og bransjeeffekten tilsi en årlig vekst på 7 arbeidsplasser. I realiteten har nedgangen vært på fem arbeidsplasser. Dermed har Årdals bransjejusterte vekst vært på -12 arbeidsplasser. 10 2003 Årdal tok ikke del i den store nasjonale veksten i de regionale næringene i perioden mellom 2005 og 2009. På denne tiden var den bransjejusterte veksten særdeles negativ. Dette tok seg opp etter finanskrisen, for så å dale igjen. 20 2007 I de siste to treårsperioden har veksten i de regionale næringene vært svakere enn den nasjonale veksten og bransjeeffekten skulle tilsi. 30 2006 Bransjeeffekten i Årdal er faktisk god, men den betyr lite. Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Figur 35: Vekst i de regionale næringene i Årdal fra 2000 til 2013. Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Gulen - 1 Bransjejustert 19,4 Hyllestad - 30 Sogndal - 64 Flora - 74 Jølster - 95 Stryn - 99 2.7.4 Vekstimpulser etter finanskrisen- dekomponert Vågsøy - 104 Selje - 130 Vik - 137 Leikanger - 153 Gulen har hatt en fantastisk bransjejustert vekst i de regionale næringene. Gulen topper listen blant alle kommunene i Norge. Den bransjejusterte veksten har tilsvart 19,4 prosent av sysselsettingen. Askvoll - 154 Førde - 176 Balestrand - 183 Eid - 201 Fjaler - 209 Årdals bransjejusterte vekst har tilsvart -1,3 prosent av sysselsettingen. Dette er lavt både i nasjonal sammenheng og i fylket. Naustdal - 211 Solund - 245 Hornindal - 262 Aurland - 272 Bremanger - 280 Årdal - 300 -1,3 Gloppen - 320 Høyanger - 335 Gaular - 342 Luster - 403 Lærdal - 425 -10 -5 0 5 10 15 20 Figur 36: Vekstimpulser fra de regionale næringene i kommunene i Sogn og Fjordane, 2008-2013, dekomponert i nasjonalt vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering mht. bransjejustert vekst blant landets 428 kommuner. 30 Regional analyse for Årdal 2014 2.8 Oppsummering næringsattraktivitet Den samlede næringsattraktiviteten er illustrert ved den sorte linjen i figuren til høyre. Den samlede næringsattraktiviteten viser unormal høy eller lav arbeidsplassvekst ut ifra forutsetningene. Dersom den samlede næringsattraktiviteten er lik null, har arbeidsplassveksten vært som forventet ut ifra nasjonal vekst og strukturelle faktorer. Årdal hadde en positiv samlet næringsattraktivitet mellom 2007 og 2012. På denne tiden var veksten høyere enn forutsetningene skulle tilsi. Det ble skapt (eller ikke tapt) 103 arbeidsplasser i basisnæringene utover det de ytre forholdene skulle tilsi. 103 40 73 86 0 -44 -55 -40 -80 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Figur 37: Bransjejustert vekst i de ulike næringstypene i Årdal. Stolpene til sammen viser samlet næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Regional attraktivitet Basis attraktivitet Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst 150 100 73 103 50 0 -50 86 -4 -19 0 19 -20 -42 -50 -43 -41 -34 -39 -55 -60 -53 -30 -18 -5 -44 -100 -55 -150 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Men de ytre forholdene forklarer på ingen måte alt. Mye av oppgangen og nedgangen skyldes attraktivitet. Dermed er det en del handlingsrom i Årdal kommune til å endre den negative trenden. De strukturelle forholdene tilsier en viss nedgang. Men nedgangen trenger på ingen måte å være så stor som den har vært, snarere tvert om. 80 2006 Den nasjonale veksten og de strukturelle forholdene betyr en del for utviklingen. De strukturelle forholdene har blitt dårligere med årene. Samlet næringsattraktivitet 2005 Figur 38 viser den samlede veksten i privat sektor (unntatt de lokale næringene). Her har vi også med effekten av den nasjonale veksten og de strukturelle forholdene. Basis 120 2004 Dette er dårlig nytt for Årdal. Ikke bare sliter kommunen med befolkningsnedgang og dårlige strukturelle forhold for vekst i næringslivet. Kommunen gjør det i tillegg dårligere på næringslivssiden enn hva som er normalt etter at vi har korrigert for strukturelle forhold. Besøk 2003 I de siste to treårsperiodene har veksten vært svakere enn forventet. Den har vært historisk lav i den siste treårsperioden. Årdal har tapt 55 arbeidsplasser i basisnæringene utover det som er statistisk normalt. I tillegg har veksten i besøksnæringene og i de regionale næringene vært svakere enn forventet. Regional Figur 38: Årlig vekst i privat sektor, Årdal. Veksten er dekomponert i nasjonalt bidrag, samlet struktureffekt og attraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Regional analyse for Årdal 2014 31 2.8.1 Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i kommunene Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regional attraktivitet Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet Gulen - 3 Balestrand - 41 Sogndal - 48 Den samlede næringsattraktiviteten, den samlede struktureffekten og den nasjonale veksten etter finanskrisen er vist for kommunene i Sogn og Fjordane i figuren til høyre. Selje - 63 Hornindal - 67 Hyllestad - 103 Fjaler - 111 Her ser vi at etter finanskrisen kan mer enn halvparten av Årdals svake næringsutvikling tilskrives strukturelle forhold. Faktisk har de dårlige strukturelle forholdene bidratt til en nedgang i antall arbeidsplasser tilsvarende 8,5 prosent av sysselsettingen. Den samlede struktureffekten er summen av befolkningseffekten for besøksnæringene og bransjeeffekten for basisnæringene og de regionale næringene. Ingen kommuner i Sogn og Fjordane har strukturelle forhold som tilsier vekst i næringslivet. Dette skyldes både at fylket har mye industri og landbruk, og industrien har nedgang nasjonalt, men også at befolkningsveksten i Sogn og Fjordane er svak sammenliknet med befolkningsveksten nasjonalt. Den svake befolkningsveksten påvirker besøksnæringene negativt. Årdals tap utover det de strukturelle forholdene skulle tilsi skyldes mest av alt den uheldige utviklingen i basisnæringene. Årdal rangerer lavt, både i fylkessammenheng og i nasjonal sammenheng mht. samlet næringsattraktivitet. Dermed er det potensiale for en relativt bedre utvikling på næringslivssiden i Årdal. 32 Regional analyse for Årdal 2014 Luster - 118 Stryn - 120 Aurland - 123 Førde - 142 Leikanger - 171 Jølster - 176 Naustdal - 182 Bremanger - 184 Vik - 219 Vågsøy - 231 Gloppen - 257 Eid - 265 Askvoll - 266 Flora - 283 Solund - 299 Årdal - 385 -3,7 -8,5 Gaular - 396 Lærdal - 414 Høyanger - 424 -20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 Figur 39: Vekstimpulser fra privat sektor dekomponert i nasjonal vekst, samlet struktureffekt og attraktivitet. 2008 – 2013. Rangering blant landets 428 kommuner mht. samlet næringsattraktivitet. 3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Et av de viktigste strukturelle forholdene er hvordan stedet henger sammen med området utenfor. Hvor lett er det å pendle ut og inn av stedet, og hvordan er arbeidsplassutviklingen i omkringliggende kommuner? Pendlingsstrømmene kan fortelle oss om disse forholdene. 2013 3.1.1 Utpendling 2009 2005 2001 57 Sogndal Årdal er en kommune preget av lite pendling. Sogndal og Lærdal er kommunene det pendles mest til. Det har vært en økning i antall personer som pendler til disse kommunene. Deretter kommer steder som er utenfor praktisk dagpendlingsavstand, som Bergen, Oslo og kontinentalsokkelen. 49 Lærdal 36 Bergen 31 Oslo 30 Kontinental Sokkel 22 Kvinnherad 10 Leikanger 10 Førde 0 20 40 60 Figur 40: Antall pendlere fra Årdal til de kommunene det pendles mest til. 2013 3.1.2 Innpendling Pendlingen inn til Årdal skjer også hovedsakelig fra Lærdal og Sogndal. Noen få pendlet fra Luster i 2013. Ellers er det ytterst få fra andre kommuner som pendler til Årdal. Mens pendlingen fra Lærdal har avtatt mellom 2009 og 2013, har pendlingen fra Sogndal økt ganske mye. 2009 2005 2001 86 Lærdal 83 Sogndal 35 Luster 13 Aurland 12 Høyanger 8 Leikanger 7 Oslo 7 Bergen 0 40 80 120 Figur 41: Antall pendlere til Årdal fra de kommunene med størst innpendling til Årdal. Regional analyse for Årdal 2014 33 Innpendling 3.2 Samlet pendling Utpendling 500 I 2013 var antall personer som pendlet inn og antall personer som pendlet ut nesten likt. Tradisjonelt har antall innpendlere vært høyere enn antallet som pendler ut. Dette har derimot i noen år konvergert, som f.eks. i 2007. Mens antallet som pendler inn kun har økt med fire personer siden 2000, har antallet som pendler ut økt med 48 personer. 315 319 318 300 270 200 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Når det er arbeidsplassnedgang i Årdal, er det naturlig at mange finner jobb i nabokommuner. Et sted som ligger nært andre arbeidsmarkeder og spesielt nært arbeidsmarkeder med vekst vil da ha en fordel i form av høyere nettoflytting. 400 Figur 42: Antall personer som pendler inn og ut av Årdal, 2000-2013 3.3 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjonen måler summen av andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler ut og andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til. Det er en stor fordel for et sted å ha gode pendlingsmuligheter. Senere i rapporten vil vi se at det å være et godt integrert arbeidsmarked isolert sett har en positiv effekt på nettoflyttingen. Det er lettere for f.eks. en familie å flytte til et sted der det er flere arbeidsmarkeder «å ta av». Det øker sannsynligheten for å finne arbeid til begge partnerne. Andelen av arbeidsplassene i Årdal som det pendles inn til er på 12,2 prosent. Det er en like høy andel av den sysselsatte befolkningen i Årdal som pendler ut. Dette er lavt sammenliknet med pendlingen i de fleste andre kommuner. På de neste sidene vil vi se hvilken effekt denne lave arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt på nettoflyttingen til Årdal, etter at arbeidsplassutviklingen er korrigert for. Innpendling Gaular - 88 Naustdal - 89 Leikanger - 114 Jølster - 136 Hornindal - 176 Gulen - 184 Sogndal - 198 Hyllestad - 202 Førde - 228 Lærdal - 235 Luster - 267 Fjaler - 276 Balestrand - 284 Eid - 297 Selje - 307 Høyanger - 308 Aurland - 316 Askvoll - 318 Gloppen - 352 Flora - 358 Vågsøy - 359 Solund - 375 Stryn - 385 Bremanger - 386 Vik - 393 Årdal - 407 Utpendling 12,2 12,2 0 50 100 Figur 43: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Sogn og Fjordane i 2013. Rangering blant landets 428 kommuner. 34 Regional analyse for Årdal 2014 4. Bostedsattraktivitet Vi har nå beskrevet og analysert utviklingen når det gjelder arbeidsplasser. I dette kapittelet skal vi se spesielt på bostedsattraktivitet. Steder som er attraktive som bosted trekker til seg innflyttere og holder på de som allerede bor på stedet. Slike steder får bedre befolkningsutvikling enn arbeidsplassveksten tilsier. Høy bostedsattraktivitet gjør det også lettere for næringslivet å rekruttere ansatte. Vi skal nå analysere flyttingen på bakgrunn av arbeidsplassveksten. Hvordan er sammenhengen mellom arbeidsplassveksten og flyttingen? Er det andre forhold enn arbeidsplassveksten som har vært drivkrefter, og som har ført til at stedet har fått flere innflyttere? Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Næringsliv Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 44: Attraktivitetsmodellen, og den delen vi skal fokusere på i dette kapittelet. Det er viktig å avdekke sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflyttingen. Når vi kjenner denne sammenhengen, kan vi finne ut av hvor mye av flyttingen som skyldes andre forhold. Etterpå skal vi se nærmere på disse andre forholdene. Det er noen strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen i stor grad. Til slutt kan vi finne ut om stedene er attraktive som bosteder. Regional analyse for Årdal 2014 35 4.1 Arbeidsplassvekst og flytting Hvordan har sammenhengen vært mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i norske kommuner? Det kan vi se gjennom å lage et plott over arbeidsplassvekst og nettoflytting i kommunene i perioden 2000-2013. Alle Fylke Årdal Lineær (Alle) 50 40 Nettoflytting % 2000-2013 30 20 Sogndal 10 Førde 0 Årdal Gulen -10 Balestrand -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48 -30 -60 -40 -20 0 20 40 60 80 100 Arbeidsplassvekst % 2000-2013 Figur 45: Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden 2000-2013. De røde prikkene er kommunene i Sogn og Fjordane, mens den store oransje representerer Årdal. Det er en klar sammenheng mellom arbeidsplassvekst i kommunene og deres nettoflytting. Linjen viser den statistiske sammenhengen mellom disse to størrelsene i perioden 2000-2013. Den representerer ekstra nettoflytting som følge av øking i antall arbeidsplasser. Årdal har hatt en negativ nettoflytting, men den er nøyaktig som forventet av arbeidsplassutviklingen. Tilsynelatende ser det ut som om arbeidsplassnedgangen har kunnet forklare all nettoflyttingen. Noen kommuner har en nettoflytting som er høyere eller lavere enn arbeidsplassveksten skal tilsi. Det kan skyldes eksterne og interne forhold. Det vil vi gå nærmere inn på, på de neste sidene. 36 Regional analyse for Årdal 2014 4.2 Strukturelle forhold og bostedsattraktivitet Vi viste på forrige side at noen kommuner har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten tilsier, mens andre kommuner har mindre nettoflytting. Nå skal vi analysere årsakene til disse avvikene. Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Størrelse Andre forhold Strukturelle forhold Næringsliv Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutvikling Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Bostedsattraktivitet Befolkningsutvikling Figur 46: Attraktivitetsmodellen. Strukturelle forhold er faktorer som har en signifikant betydning for utviklingen, men som vanskelig kan påvirkes lokalt. Det er tre strukturelle forhold som har signifikant betydning for steders nettoflytting, etter at effekten av arbeidsplassveksten er korrigert for. Den første er stedets størrelse, målt i innbyggertall. Steder med mange innbyggere har systematisk høyere nettoflytting, uavhengig at arbeidsplassveksten. Den andre faktoren er arbeidsmarkedsintegrasjon. Steder som inngår i større arbeidsmarkeder, og som derfor har bedre pendlingsmuligheter for befolkningen har systematisk høyere nettoflytting. Disse to faktorene er statiske, ved at de forandrer seg svært langsomt. Den tredje faktoren, nabovekst, er mer dynamisk og kan være helt forskjellig fra år til år. Det er arbeidsplassveksten i omkringliggende steder, veid med andelen som pendler til hvert sted. Dersom de omkringliggende stedene har arbeidsplassvekst blir nettoflyttingen påvirket positivt. Regional analyse for Årdal 2014 37 4.2.1 Strukturelle flyttefaktorer Hva har de strukturelle flyttefaktorene betydd for nettoflyttingen til kommunene? Det har vi regnet ut i figuren til høyre. Årdals lave arbeidsmarkedsintegrasjon har vært ufordelaktig for nettoflyttingen til kommunen. Den relativt høye befolkningsstørrelsen har tiltrukket seg noen få innflyttere. Årdal har verken vunnet eller tapt innflyttere på grunn av arbeidsplassvekst i nabokommuner. Årdal har under middels forutsetninger for positiv nettoflytting etter at arbeidsplassveksten er korrigert for. Det er den spredte bosetningen som gjør pendling vanskelig, og som dermed trekker flyttetallet ned. Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Naustdal - 117 Gaular - 133 Førde - 151 Jølster - 155 Leikanger - 170 Sogndal - 191 Flora - 203 Luster - 244 Eid - 248 Gulen - 258 Gloppen - 271 Stryn - 291 Høyanger - 292 Vågsøy - 293 Fjaler - 310 Askvoll - 323 Hyllestad - 335 Bremanger - 339 Årdal - 341 Lærdal - 345 Hornindal - 354 Selje - 357 Vik - 380 Aurland - 386 Balestrand - 403 Solund - 406 -3 -2 -1 0 1 Figur 47: Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på kommunenes nettoflytting siste fire treårsperioder. Rangering blant landets 428 kommuner. 38 Regional analyse for Årdal 2014 2 4.2.2 Ekte bostedsattraktivitet Nå har vi analysert nettoflyttingen, og regnet ut hva som skyldes arbeidsplassvekst og hva som skyldes strukturelle faktorer. Det er imidlertid fremdeles en del av nettoflyttingen som ikke kan forklares av disse faktorene. Når det ikke finnes en ytre forklaring, antar vi at det skyldes forhold som er spesielle for kommunen. Denne restfaktoren blir da en indikator for bostedsattraktiviteten. Den viser om nettoflyttingen har vært unormalt høy eller lav gitt de forholdene som vi vet påvirker nettoflyttingen. Utviklingen av bostedsattraktiviteten i Årdal kan vi se i figuren under. Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Ekte bostedsattraktivitet Nettoflytting 1,5 1,0 0,4 1,0 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,5 0,0 -0,5 -0,2 -0,1 -0,4 -1,0 -1,5 -0,1 -2,0 -2,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 48: Den relative nettoflyttingen til Årdal, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Enhetene er standardavvik av nettoflytting. Nettoflyttingen til Årdal kan nesten utelukkende forklares av arbeidsplassutviklingen og den lave arbeidsmarkedsintegrasjonen. Fram til 2009 var nettoflyttingen høyere enn forutsetningene skulle tilsi, og Årdal var på den tiden et sted som var attraktivt som bosted. Fra kapittel 1 om befolkningsutvikling så vi at Årdal var preget av befolkningsnedgang i denne perioden også, men befolkningsnedgangen var ikke så lav som den normalt sett skulle vært. Etter finanskrisen fulgte noen perioder med negativ bostedsattraktivitet. I den siste treårsperioden har dette snudd, og nettoflyttingen har vært høyere enn forventet. Vi så også i kapittel 1 at nettoinnvandringen har vært spesielt høy det siste året. Kanskje klarer Årdal nå å trekke til seg mer enn gjennomsnittsnivået på innvandring? Det kan også vært at utflyttingen som følge av arbeidsplassnedgangen er forsinket. Regional analyse for Årdal 2014 39 2004 4.2.3 Bostedsattraktivitet rangert På denne og neste side vil vi se på bostedsattraktiviteten i kommunene i Sogn og Fjordane. På denne siden ser vi hvordan bostedsattraktiviteten har utviklet seg over tid de siste tolv årene. På neste side ser vi på effekten bostedsattraktiviteten, arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene har hatt på nettoflyttingen. Figuren til høyre viser bostedsattraktiviteten for den siste tolvårsperioden, og er rangert deretter. Fargenyansene viser bostedsattraktiviteten i de enkelte treårsperiodene. Over en tolvårsperiode er Årdal kommunen i Sogn og Fjordane med høyest bostedattraktivitet. For Årdal sin del betyr det at nettoflyttingen ikke har vært så dårlig som den skulle vært, gitt arbeidsplassnedgangen og den lave arbeidsmarkedsintegrasjonen. Årdal rangerer som nummer 57 nasjonalt. Årdal har også i den siste treårsperioden vært attraktiv som bosted. Attraktiviteten har gitt seg utslag i at det har vært mindre utflytting enn normalt. 2007 2010 2013 Årdal - 57 Sogndal - 64 Bremanger - 95 Stryn - 99 Solund - 101 Lærdal - 104 Luster - 176 Aurland - 198 Leikanger - 211 Hornindal - 221 Gaular - 240 Fjaler - 277 Høyanger - 289 Vågsøy - 294 Gloppen - 295 Eid - 306 Vik - 320 Hyllestad - 323 Selje - 338 Årdal er i selskap med Sogndal, Bremanger og Stryn. Kommuner som Balestrand, Gulen og Naustdal har hatt en svakere nettoflytting enn forventet. Førde - 339 Askvoll - 346 Jølster - 351 Flora - 373 Balestrand - 388 Gulen - 412 Naustdal - 420 -4 -3 -2 -1 0 1 2 Figur 49: Bostedsattraktiviteten for de siste fire ikkeoverlappende treårsperioder i kommunene i Sogn og Fjordane. Rangering blant landets 428 kommuner. 40 Regional analyse for Årdal 2014 3 4.2.4 Nettoflytting – arbeidsplassvekst, struktur og attraktivitet Figuren til høyre viser det samme som figurene på forrige side, men vi har nå lagt til effekten av arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene, slik at stolpene viser den relative nettoflyttingen. Som vi ser, Årdal har ikke mistet så mange innbyggere som kommunen normalt sett skulle. Det er bra å ha positiv bostedsattraktivitet, men det er ikke i seg selv bærekraftig på sikt. For at Årdal skal oppnå relativ befolkningsvekst må kommunen i tillegg til å være attraktiv som bosted også ha arbeidsplassvekst som drivkraft. Gulen er på mange måter motstykket til Årdal blant kommunene i Sogn og Fjordane. Gulen skulle normalt sett hatt positiv relativ flytting grunnet arbeidsplassveksten. Men nettoflyttingen har vært mye lavere enn forventet, og den lave bostedattraktiviteten har betydd mer for nettoflyttingen i negativ retning enn arbeidsplassveksten har klart å gjøre i positiv retning. Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Årdal Sogndal Bremanger Stryn Solund Lærdal Luster Aurland Leikanger Hornindal Gaular Fjaler Høyanger Vågsøy Gloppen Eid Vik Hyllestad Selje Førde Askvoll Jølster Flora Balestrand Gulen Naustdal -6 -3 0 3 Figur 50: Relativ nettoflytting til kommunene i Sogn og Fjordane fire siste ikke-overlappende treårsperioder. Den relative flyttingen er dekomponert i effekt av arbeidsplassvekst, struktur og bostedsattraktivitet. Rangering mht. attraktivitet. Enhet er sum av standardavvik. Regional analyse for Årdal 2014 41 5. Scenarier for framtidig vekst Vi skal avslutte denne delen av rapporten med å se på hva som er sannsynlige og mulige scenarier for framtidig utvikling. Framtidsscenariene er basert på at de strukturelle forholdene vil fortsette, men at kommunene kan påvirke sin egen attraktivitet. 2,5 2 000 000 2,0 1,5 1 500 000 1,0 0,5 1 000 000 0,0 -0,5 500 000 -1,0 -1,5 0 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 * Besøk Basis Figur 51: Arbeidsplassveksten i Norge fram til 2013, og beregnet arbeidsplassvekst ut fra at sysselsettingsandelen skal være konstant og SSBs middelprognose for befolkningsveksten. Anna industri -26 Næringsmidler -13 Olje og gass utvinning Prosessindustri -33 Verkstedindustri -1 Fisk -21 Gruve Landbruk -29 Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting -4 Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport -12 Utleie av arbeidskraft -75 63 10 187 71 35 28 13 16 44 4 53 19 10 37 42 0 75 150 225 Figur 52: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2013 i Norge. 42 Regional analyse for Årdal 2014 Årlig vekst i antall arbeidsplasser 3,0 2010 Strukturelle endringer er en av de viktigste drivkreftene for framtidig fordeling av veksten i antall arbeidsplasser mellom kommuner. Kommuner med konsentrasjon i vekstbransjer får vekstimpulser, mens kommuner med mange arbeidsplasser i næringer med nedgang vil bli negativt påvirket. I våre scenarier har vi lagt inn at vekstmønsteret mellom sektorer og bransjer vil fortsette med den samme tendensen i de kommende årene som i perioden 2000-2013. Vi ser hvordan veksten har variert i de ulike bransjene i Norge i de siste årene, i figur 52. 3,5 2 500 000 2008 Vi baseres oss på SSBs middelframskriving for befolkningsveksten i Norge. Det forventes sterk innvandring de neste årene, som fører til tilsvarende sterk befolkningsvekst. Deretter antas det at nettoinnvandringen til Norge faller, slik at befolkningsveksten også faller. Framskrivningen gjelder for befolkningsvekst, men vi kan også bruke disse framskrivningene til å beregne sannsynlig arbeidsplassutvikling. Vi forutsetter da ganske enkelt at andelen av befolkningen som er sysselsatt vil være konstant ii, slik at befolkning og arbeidsplasser vil vokse i samme takt. 4,0 2006 De strukturelle forholdene som kommer til å påvirke hver enkelt kommune vil være et resultat av hvor sterk veksten i hele Norge blir. Dessuten vil veksten i en enkeltkommune også bli påvirket av hvilke sektorer og bransjer som kommer til å vokse i framtiden. Vi skal innledningsvis gjøre rede for hvordan vi kommer fram til et sannsynlig normalscenario for den nasjonale veksten og hvordan den fordeles. Regional 5.1 Strukturelle forhold Antall arbeidsplasser i Nroge, linje 3 000 000 5.2 Modellens dynamikk I scenariomodellen bruker vi den samme modellen som vi brukte for å analysere den historiske utviklingen. Det er først og fremst utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser som modellen vil vise. Samtidig viser modellen hvordan antall arbeidsplasser vil fordele seg mellom sektorer og næringstyper. Befolkningsvekst Fødselsbalanse Nettoflytting Fylke og stat Kommunen og lokale næringer Besøksnæringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Figur 53: Scenariomodellens oppbygging. De grå boksene er eksogene variabler, som baserer seg på historiske tall. De blå boksene blir bestemt i modellen. De sorte pilene viser definisjonsmessige sammenhenger, som at befolkningsveksten er summen av fødselsbalansen og nettoflytting, og at arbeidsplassveksten er summen av veksten i alle sektorer og næringstyper. De blå pilene viser sammenhenger som er lagt inn i modellen, og som er basert på regresjonsanalyser av historiske sammenhenger. I modellen blir framtidig vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer et resultat av forventet vekst i de ulike bransjene på landsbasis, og vi legger da til grunn at veksten i de ulike bransjene i kommunen blir den samme som på landsbasis. Veksten i besøksnæringene er antatt å være den samme som på landsbasis i utgangspunktet, men justert for befolkningsveksten. De regionale næringene blir positivt påvirket av både befolkningsvekst og samtidig påvirket av bransjestrukturen. Utviklingen i antall arbeidsplasser i statlig sektor og i fylker antas å fortsette som før, og vil ikke være påvirket av kommunens egen arbeidsplassvekst. Den relative arbeidsplassveksten i kommunen vil få en effekt på nettoflyttingen. Her baserer vi modellen på den empiriske sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i norske kommuner de ti siste årene. Nettoflyttingen blir også påvirket av strukturelle forhold som kommunens befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon, som antas å ha samme effekt i framtiden som historiske data viser. Denne modellen representerer «business as usual», der de strukturelle endringene de siste årene framskrives. Samtidig baserer dette scenariet seg på at regionen har en utvikling «som normalt», dvs. at regionen har helt nøytral attraktivitet. Regional analyse for Årdal 2014 43 5.3 Normal-scenario for Årdal Befolkningsutvikling 5.3.1 Befolkningsutvikling I figuren til høyre ser vi hvilken befolkningsutvikling Årdal vil få dersom Årdal har nøytral attraktivitet langs alle dimensjoner. Det vil si at flyttemønstrene følger arbeidsplassvekstutvikling og strukturelle forhold, mens arbeidsplassutviklingen følger strukturelle forhold. Normalscenario 5 600 MMMM 5 521 5 400 5 200 5 000 4 889 4 800 4 400 4 396 4 200 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 4 000 2015 SSBs middelframskriving er også pessimistisk, men noe mer optimistisk enn vår. Det skyldes at SSB har lagt inn den dempingsfaktor som innebærer at sentraliseringen vil avta på sikt. Vi har ikke lagt inn en slik dempingsfaktor, og antar at flyttemønstrene vil fortsette i framtiden slik de har de siste årene. 4 600 2013 Under et slikt scenario vil Årdal miste ytterligere 1 125 innbyggere innen 2040. Dette tilsvarer en befolkningsnedgang på 20,4 prosent. Folketallet vil da bli på 4 396 innen 2040. Figur 54: Antall innbyggere i Årdal, framskrevet til 2040. Normalscenariet og SSBs middelframskriving. Arbeidsplassutvikling 2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 441 1 200 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 1 000 2019 På den annen side er det ikke sikkert at de strukturelle trekkene i utviklingen vil fortsette. Kanskje blir det nedgang i olje- og gassrelaterte næringer og permanent svakere kronekurs, som gir prosessindustrien i Norge ny vekst? 2 612 2017 Årsaken til dette dramatiske fallet i antall arbeidsplasser er bl.a. Årdals høye andel arbeidsplasser i prosessindustrien. Dette er, som vi har sett tidligere, en bransje i nedgang nasjonalt. Hvis denne bransjen fortsetter å avta nasjonalt, vil arbeidsplassutviklingen i Årdal bli dårlig. 2 600 2015 Antall arbeidsplasser forventes å nesten halveres innen 2040 dersom Årdal har nøytral attraktivitet langs alle dimensjoner. Normalscenario 2 800 2013 5.3.2 Arbeidsplassutvikling Figur 55: Normalscenario for arbeidsplassvekst i Årdal fram til 2040. 44 Regional analyse for Årdal 2014 5.4 Alternative scenarier med attraktivitet Normalscenariet er basert på at utviklingen i kommunen er absolutt normal, både med hensyn til arbeidsplassvekst i de enkelte bransjene, og med hensyn til nettoflytting i forhold til arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Attraktivitetsmodellen er basert på at kommuner kan påvirke egen vekst og oppnå en bedre utvikling enn slike framskrivninger tilsier. Attraktivitet er «statistisk unormal» vekst. Vi vil derfor utvide scenariomodellen gjennom å legge inn historisk attraktivitet for regionen, og deretter legger vi inn ulike forutsetninger om framtidig attraktivitet som vil skape vekst i regionen. Befolkningsvekst Fødselsbalanse Nettoflytting Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Besøksnæringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Figur 56: Scenario-modellen utvidet med attraktivitet for besøk, bedrift og bosted. I denne modellen kan vi legge inn verdiene for historisk attraktivitet, dvs. den attraktiviteten som regionen har hatt de siste årene. Da kan vi se hvilken utvikling regionen vil få dersom de fortsetter med den attraktiviteten de har hatt for bosted, bedrifter og besøk i de siste årene. I de foregående kapitlene har vi sett at Årdal har hatt en ganske god bostedsattraktivitet, men at næringsattraktiviteten har vært lav, spesielt i basisnæringene. På neste side vil vi se hvilken utvikling Årdal vil få hvis dette fortsetter. Regional analyse for Årdal 2014 45 5.5 Scenarier for historisk attraktivitet Vi kan legge inn de historiske verdiene iii for Årdals attraktivitet som bosted, og attraktiviteten for basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer i modellen, og se hvilken utvikling som det fører til. Tabell 5: Historiske verdier for attraktiviteten i Årdal. Næringsattraktiviteten er målt som årlig prosentvis vekst, mens bostedsattraktiviteten er målt som antall standardavvik fra gjennomsnittet. Siste kolonne viser spredningen (standardavviket). Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM 5 600 5 400 5 521 5 200 5 000 4 889 4 800 Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet - Basisnæringer Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet - Regionale næringer Historisk 0,1 StDev 0,7 0,3 8,8 -1,3 10,8 -2,7 11,0 4 600 4 396 4 400 4 375 4 200 2039 2037 2035 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2033 Historisk 2 612 2 500 2 000 1 500 1 441 1 232 1 000 500 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 0 2019 Vi ser her at det holder ikke å være attraktiv langs én dimensjon, så lenge man ikke har nøytral eller positiv attraktivitet langs de andre. Hva vil skje i Årdal dersom kommunen klarer å være litt attraktiv langs alle dimensjonene? Normalscenario 3 000 2017 Antall arbeidsplasser vil bli redusert med 209 flere enn i normalscenariet. Det innebærer også en tilnærmet halvering av antall arbeidsplasser fra dagens nivå. Arbeidsplassutvikling 2015 Hvis dette fortsetter, kombinert med de dårlige strukturelle forholdene for vekst i næringslivet, vil Årdal miste omtrent like mange innbyggere som i normalscenariet. Attraktiviteten for bosted og i basisnæringene kompenserer for den negative attraktiviteten i besøksnæringene og i de regionale næringene på en sånn måte at sluttresultatet er tilnærmet likt et scenario med nøytral attraktivitet. Figur 57: Historisk og normalscenario for befolkningsframskrivingen til Årdal fram til 2040. MMMM viser SSBs framskrivninger. 2013 Over en tiårsperiode har Årdal hatt en årlig positiv bransjejustert vekst på 0,3 prosent. Det er denne gjennomsnittsattraktiviteten vi legger til grunn i det historiske scenariet. Besøksnæringene har i snitt over en tiårsperiode hatt en negativ bransjejustert årlig vekst på -1,3 prosent, mens den bransjejusterte veksten i de regionale næringene har vært på -2,7 prosent. Bostedsattraktiviteten har vært positiv, men ikke blant de beste i landet. 2013 4 000 Figur 58: Arbeidsplassvekst under normalscenariet og med historisk attraktivitet i Årdal fram til 2040. 46 Regional analyse for Årdal 2014 5.6 Scenario med høy attraktivitet for bedrift og besøk og bosted Hvor sterk vekst kan Årdal oppnå, dersom de lykkes med å være blant de mest attraktive regionene både for bosetting og næring? Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM 5 800 5 543 5 600 5 400 11,0 Figur 59: Befolkningsutvikling under ulike scenarier for attraktivitet i Årdal fram til 2040. Arbeidsplassutvikling 5.6.1 Befolkningsutvikling Under et slikt scenario vil befolkningen stige de neste ti årene, for så å avta. Innbyggertallet forventes å bli 5 247 i 2040. Dette tilsvarer en befolkningsnedgang på fem prosent. Så selv om Årdal er attraktiv, vil kommunen måtte forvente at folketallet synker noe. Under et slikt scenario er framskrivningen mer optimistisk enn SSBs middelframskriving. 2039 -2,7 2037 1,0 2035 10,8 2033 -1,3 2031 1,0 4 000 2029 8,8 4 200 2027 0,3 4 396 4 375 4 400 2025 1,0 4 600 2023 StDev 0,7 4 889 4 800 2021 Historisk 0,1 5 000 2017 Høyvekst 0,5 5 247 2015 Tabell 6: Historiske verdier og verdier for et høyvekstscenario i Årdal. Næringsattraktiviteten er målt som årlig prosentvis vekst, mens bostedsattraktiviteten er målt som antall standardavvik fra gjennomsnittet. Siste kolonne viser spredningen (standardavviket). 5 200 2013 Vi antar nå at Årdal har en næringsattraktivitet som innebærer en årlig bransjejustert vekst på 1 prosent, samt at bostedsattraktiviteten ligger 0,5 standardavvik fra gjennomsnittet. Dette er et scenario som det er mulig å tilstrebe. 5 502 5 521 2019 I tabellen under har vi lagt inn noen verdier for framtidig attraktivitet som vil skape vekst i regionen. Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet - Basisnæringer Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet - Regionale næringer Historisk Høyvekstscenario Normalscenario Historisk Høyvekstscenario 3 000 2 612 2 500 2 000 1 886 1 500 1 441 1 232 Regional analyse for Årdal 2014 500 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 0 2015 Antall arbeidsplasser forventes å bli redusert med 27,8 prosent. Dette er en sterk reduksjon, men den er ikke fullt så dramatisk som dersom attraktivitetsnivået fortsetter som før, der antall arbeidsplasser forventes å halveres. Som nevnt tidligere, kan de strukturelle utviklingstrekkene endres i favør av Årdal, noe som vil kunne styrke arbeidsplassutviklingen. 1 000 2013 5.6.2 Arbeidsplassutvikling Figur 60: Arbeidsplassutvikling i Årdal fram til 2040 under ulike scenarier av attraktivitet. 47 5.6.3 Hvorfra kommer veksten i vekstscenariene? Vi kan også vise hvordan arbeidsplassutviklingen blir i de ulike scenariene når vi deler opp veksten i de ulike sektorene og næringstypene. I figuren under viser vi antall arbeidsplasser i 2013 og i 2023 for de ulike scenariene. 2013 Normal Historisk Høyvekstscenario 1 400 1 202 1 200 718 417 362 93 93 93 91 276 261 198 200 226 254 352 400 678 600 677 713 948 879 800 855 Antall arbeidsplasser 1 000 0 Basis Besøk Regional Kom./lokal Stat/fylke Figur 61: Antall arbeidsplasser i ulike sektorer og næringstyper i 2013 og i de ulike scenariene i 2023, i Årdal. Gitt at de strukturelle forholdene for vekst i næringslivet i Norge ikke endrer seg vesentlig, vil Årdal i løpet av de neste ti årene miste mange arbeidsplasser i basisnæringene. Verst vil det gå i normalscenariet, der Årdal ikke er attraktiv langs noen dimensjoner. Med den historiske attraktiviteten vil det også bli fall, men det vil ikke bli så stort. Under høyvekstscenariet vil antall arbeidsplasser i basisnæringene nå 948 fra dagens nivå på 1 202. Besøksnæringene vil vokse noe under høyvekstscenariet. Her vil både besøksattraktiviteten spille inn, men også befolkningseffekten, siden den ikke vil bli like dårlig dersom Årdal blir attraktiv som bosted. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene vil falle dramatisk dersom det historiske attraktivitetsnivået fortsetter. Dette skyldes bl.a. at Årdal har vært lite attraktiv for bedrift i de regionale næringene, men også at etterspørselen fra basisnæringene vil være lav samt at den lave befolkningsveksten vil ha en negativ effekt. I et høyvekstscenario vil de regionale næringene vokse både av egen kraft gjennom egen attraktivitet, men også av høyere etterspørsel fra basisnæringene samt en bedre befolkningsutvikling. De regionale næringene vil uansett scenario fortsette å være små sammenliknet med basisnæringene. Antall arbeidsplasser i kommunal sektor forventes å bli litt høyere i et høyvekstscenario grunnet en høyere befolkning. Ellers forventes en svak nedgang. Kommunal sektor vil også uansett scenario fortsette å være stor, og nest størst etter basisnæringene. Antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor forventes å forbli lavt uansett scenario. 48 Regional analyse for Årdal 2014 6. Utdanning Det er stor interesse for utdanningsnivået, både generelt i befolkningen og i næringslivet. Et høyt utdanningsnivå regnes ofte som en kvalitet i seg selv, samtidig som mange antar at et høyt utdanningsnivå også er vekstfremmende for næringslivet. I regionale utviklingsstrategier, både blant fylkeskommuner og primærkommuner, er det ofte selvstendige målsettinger om å oppnå økt utdanningsnivå. Derfor har vi tatt med dette temaet i denne rapporten. Vi vil først presentere noen data om utdanningsnivå i befolkningen. Deretter konsentrerer vi oss om utdanningsnivået i næringslivet. 6.1 Utdanning i befolkning Utdanningsnivået i befolkningen varierer ganske mye mellom stedene. Bærum har høyest utdanningsnivå i sin befolkning i 2013 med 54,8 prosent av den sysselsatte befolkningen med minst tre års utdanning. I Værøy kommune var tilsvarende andel 13,0 prosent. I Årdal har 23,9 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Nivået har økt fra 17,1 prosent i 2000. 40 Årdal Mediankommunen 35,3 30 28,9 25 Nivået i Årdal er under gjennomsnittsnivået til Sogn og Fjordane. 20 24,5 23,9 17,1 15 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Regional analyse for Årdal 2014 Sogn og Fjordane 35 Nivået i Årdal er litt under nivået til mediankommunen, og nivået har siden 2000 ligget tett opptil mediannivået. De høyt utdannede klumper seg ofte i de største byene, og derfor har de aller fleste kommunene lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Det er bare 35 av 428 kommuner som har et utdanningsnivå i befolkningen som er over utdanningsnivået på landsbasis. Norge Figur 62: Andel av den sysselsatte befolkningen i Norge, Sogn og Fjordane, Årdal og mediankommunen med høyere utdanning, 2000 – 2013. 49 6.1.1 Utdanningsnivå blant pendlere Det kan være interessant å se på utdanningsnivået til de som pendler ut og inn av kommunene, og differansen mellom disse. Noen kommuner har mye høyere utdanningsnivå for de som pendler ut enn de som pendler inn. Det kan vi kanskje tolke som at de er attraktive som bostedskommune for personer med høy utdanning. Rent intuitivt skulle en tro at kommuner som har et høyt utdanningsnivå i arbeidsmarkedet i egen kommuner hadde lav utdanning blant de som pendlet ut, ettersom innbyggerne får dekket tilbud om arbeid til høyt utdannede i egen kommune. I praksis er det omvendt. Dess høyere utdanningsnivå det er i arbeidsmarkedet i egen kommune, dess høyere er utdanningsnivået blant de som pendler ut. Det er i praksis også en sammenheng mellom høyt utdanningsnivå i arbeidsmarkedet i kommunen og utdanningsnivået blant de som pendler inn. Det virker intuitivt naturlig, men sammenhengen er mye sterkere mellom utdanningsnivået i egen kommune og de som pendler ut. Dermed ser det ut til at de høyt utdannede klumper seg i noen kommuner. Differansen mellom utpendlerne og innpendlerne er vist i tabellen til høyre. I Årdal er andelen høyt utdannede blant de som pendler inn og de som jobber i samme kommune ganske likt. Andelen med høy utdanning blant de som pendler ut er litt høyere. Differansen mellom utdanningsnivå hos de som pendler ut og inn er på 4,8 prosentpoeng. Denne differansen er høy, siden Årdal rangerer som nummer 79 blant landets 428 kommuner. Dermed kan man kanskje tolke det om at Årdal er et relativt attraktivt bosted for de med høyere utdanning. Jobber Pender Pendler Samme Differanse inn ut sted 10 Sogndal 35,1 36,1 49,2 13,1 23 Balestrand 34,1 28,7 39,3 10,5 49 Flora 25,5 21,8 29,3 7,5 54 Gloppen 28,7 32,5 39,3 6,8 59 Gaular 25,8 24,5 31,0 6,5 63 Stryn 22,7 26,2 32,4 6,2 79 Årdal 23,2 23,5 28,3 4,8 80 Førde 37,7 32,8 37,6 4,8 144 Selje 17,9 26,0 26,3 0,3 161 Gulen 22,1 23,9 23,3 -0,6 173 Hyllestad 21,3 21,1 19,9 -1,2 179 Jølster 22,0 34,1 32,6 -1,4 232 Askvoll 21,7 33,3 29,1 -4,2 263 Bremanger 20,6 27,3 21,6 -5,7 276 Vågsøy 22,6 34,1 27,6 -6,5 285 Høyanger 24,5 30,6 23,8 -6,8 311 Leikanger 47,7 57,5 48,9 -8,6 317 Eid 30,2 39,3 30,3 -9,1 326 Fjaler 30,7 44,2 34,4 -9,8 337 Solund 23,1 27,3 16,7 -10,6 344 Luster 27,2 45,0 33,8 -11,2 350 Hornindal 20,0 40,0 28,0 -12,0 351 Aurland 24,8 39,6 27,6 -12,0 367 Naustdal 22,2 38,6 24,9 -13,7 375 Vik 23,0 41,7 26,7 -15,1 387 Lærdal 29,7 50,2 33,5 -16,7 Rang Sted Jobber Samme Sted Utpendling Innpendling 40 35 30 28,3 23,5 23,2 25 20 15 10 5 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 I figuren til høyre ser vi hvordan utdanningsnivået har utviklet seg blant inn- og utpendlere. Før var det mer tydelig at andelen høyt utdannede var høyere blant de som pendler ut enn inn. Det ser ut til å være en konvergerende tendens i Årdal – at andelen høyt utdannede nærmer seg et likere nivå hos de som jobber i samme kommune, de som pendler ut og de som pendler inn. Tabell 7: Andel med høyere utdanning hos pendlere i 2012. Figur 63: Andel med høyere utdanning hos de som pendler ut, pendler inn og arbeider i Årdal. 50 Regional analyse for Årdal 2014 80 26,8 20 10 15,6 17,2 23,3 29,1 35,3 30 0 Fylke Stat Kommune Alle Privat Figur 64: Andel med høyere utdanning etter sektor, 2012. Balestrand - 15 26,9 Fjaler - 17 26,5 Leikanger - 32 23,5 Sogndal - 50 21,3 Gloppen - 72 19,9 Luster - 81 19,3 Aurland - 100 18,1 Førde - 103 18,0 Eid - 112 17,8 Vågsøy - 114 17,8 Lærdal - 128 17,3 Gulen - 137 16,9 Vik - 149 16,6 Flora - 159 16,5 Årdal - 188 15,6 Stryn - 198 15,3 Gaular - 205 15,2 Solund - 245 14,3 Askvoll - 280 Årdals andel høyt utdannede i næringslivet er litt under middels i fylket, men litt over middels blant alle kommunene i Norge. 42,1 40 44,6 I resten av kapittelet skal vi se spesielt på utdanningsnivået i næringslivet. Variasjonen i utdanningsnivå i næringslivet er vist i figur 65. 46,9 6.1.3 Utdanningsnivå næringslivet Årdal 50 25,7 Sektorsammensetningen har naturligvis stor betydning for den regionale variasjonen i utdanningsnivået. Steder hvor en stor andel av sysselsettingen er i offentlig sektor vil naturlig få et høyere utdanningsnivå i arbeidslivet, og sannsynligvis også i befolkningen. Sogn og Fjordane 62,8 15,6 prosent av de som jobber i privat sektor i Årdal har høyere utdanning. Nivået er litt lavere enn fylkesgjennomsnittet, og ganske mye lavere enn landsgjennomsnittet. 65,3 Næringslivet har mye lavere andel utdannede enn i offentlig sektor. 26,1 prosent av de som jobber i næringslivet i Norge har høyere utdanning. 67,9 I Årdal er andelen høyt utdannede i fylkeskommunal sektor litt lavere enn i fylket og i landet som helhet. Andelen høyt utdannede i statlig sektor er lav, sammenliknet med fylket og landet som helhet. Riktig nok er det få som jobber i statlig sektor i Årdal. I kakediagrammene i kapittel 2 så vi at det i 2013 var 91 personer som jobbet i statlig sektor i Årdal. 60 69,0 Det er stor forskjell på utdanningsnivået i de ulike sektorene. Fylke og stat har mye høyere andel med høyere utdanning enn de andre sektorene. Over 70 prosent av de som arbeider i fylkeskommunene har høyere utdanning, mens 65,3 prosent av de statsansatte har minst 3-årig utdanning. Norge 70 70,3 6.1.2 Utdanningsnivå sektorer 13,4 Hornindal - 287 13,1 Jølster - 292 13,0 Bremanger - 331 12,0 Høyanger - 356 11,5 Naustdal - 359 11,3 Hyllestad - 368 11,1 Selje - 389 10,2 0 10 20 30 Figur 65: Andel med høyere utdanning i næringslivet, etter arbeidssted i 2013. Regional analyse for Årdal 2014 51 Andelen høyt utdannede innen overnatting og servering er høyere i Årdal enn på landsbasis. Riktig nok er det få som jobber i disse bransjene i Årdal, 22 innen overnatting og 7 innen servering, så her kan det være noen tilfeldigheter som spiller inn. Natur Tekn Besøk - Andelen høyt utdannede innen anna industri er høyere i Årdal enn i landet som helhet. Prosessindustrien, som er den klart største bransjen i Årdal, har en lavere andel høyt utdannede blant sine arbeidere enn det bransjen har på landsbasis. Regional Det er store forskjeller mellom utdanningsnivået i de ulike bransjene. I figuren til høyre ser vi at i noen bransjer, som tele og IKT og teknisk/vitenskapelige tjenester, er andelen ansatte med høyere utdanning godt over 50 prosent. I bransjer som bygg og anlegg og handel er andelen rundt 10 prosent. I figuren til høyre sammenlikner vi utdanningsnivået i Årdal og Norge bransje for bransje. Industri Hvorfor varierer utdanningsnivået? 0 I Sogn og Fjordane er det bare Fjaler som har en bransjesammensetning i sitt næringsliv som tilsier at andelen høyt utdannede i næringslivet skal være høyere enn andelen nasjonalt. Når vi har regnet ut bransjeeffekten, kan vi også se om noen regioner har unormalt høyt utdanningsnivå når bransjeeffekten er trukket fra. Årdal har foruten en negativ bransjeeffekt et utdanningsnivå i sitt næringsliv som er lavere enn bransjesammensetningen skulle tilsi. Årdal rangerer lavt i fylket mht. bransjejustert utdanningsnivå. Også på landsbasis er Årdal blant kommunene med lavest andel høyt utdannede i næringslivet etter at bransjeeffekten er korrigert for. 52 Regional analyse for Årdal 2014 Årdal 10 20 30 40 50 60 70 Figur 66: Andel av ansatte med minst tre års høyere utdanning i ulike bransjer i Norge og Årdal. I de øvrige bransjene er andelen høyt utdannede lavere i Årdal enn på landsbasis. Ettersom det er store forskjeller mellom utdanningsnivå mellom bransjene, vil det være interessant å undersøke om de regionale ulikhetene mellom utdanningsnivå i næringslivet skyldes at bransjestrukturen er forskjellig. Det har vi gjort i den nederste figuren. Bransjeeffekten er beregnet gjennom å kalkulere hvilken andel ansatte med høy utdanning det ville vært dersom det var gjennomsnittlig utdanningsnivå i hver enkelt bransje, og deretter trekke fra næringslivets generelle utdanningsnivå. Norge Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Bransjejustert Balestrand - 17 Luster - 20 Sogndal - 21 Leikanger - 23 Aurland - 28 Fjaler - 30 Lærdal - 33 Eid - 54 Gloppen - 56 Stryn - 93 Vågsøy - 105 Gaular - 163 Førde - 175 Solund - 181 Askvoll - 192 Flora - 203 Jølster - 205 Gulen - 213 Hornindal - 230 Naustdal - 240 Vik - 304 Bremanger - 305 Årdal - 323 Selje - 358 Høyanger - 367 Hyllestad - 418 Bransjeeffekt -3,5 -18 -16 -14 -12 -10 -8 -7,9 -6 -4 -2 0 2 Figur 67: Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. 7. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse iv. 1. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder. 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder. 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Andel foretak med vekst i verdiskaping, justert for bransjestruktur, bedriftens omsetning og alder. 11. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren forteller oss om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak, samt innflyttede foretak fratrukket utflyttede. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andelen lønnsomme foretak justert for bransjestruktur, bedriftenes omsetning og alder. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en indikator som justerer for bransjestruktur, omsetning og alder. Den tredje indikatoren er andel foretak av samtlige regnskapspliktige foretak på stedet som har vekst i verdiskapingen. Det er også en siste indikator der det er justert for forskjeller i bransjestruktur, omsetning og alder til foretakene. Indikatoren «næringslivets størrelse» er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen på stedet. For hver indikator rangeres både regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av NæringsNM. Regional analyse for Årdal 2014 53 Nyetableringer 10 9 3 Årdal 2 Norge 1 Median kommuner 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Årdal rangerer forholdsvis høyt mht. etableringsfrekvens, men forholdsvis lavt mht. bransjejustert etableringsfrekvens. 4 2006 Årdals etableringsfrekvens er blant de høyeste i Sogn og Fjordane og middels nasjonalt. Årdals etableringsfrekvens har gått litt ned i 2013 sammenliknet med snittet for de ti foregående årene. 5 2005 I figur 69 ser vi hvilken rangering Årdal har for de tre etableringsindikatorene og for etableringsindeksen samlet. 6,2 5,5 2004 Etableringsindeksen har tre indikatorer for nyetablering; etableringsfrekvensen, den bransjejusterte etableringsfrekvensen og vekst i antall foretak. Den bransjejusterte etableringsfrekvensen tar hensyn til bransjestrukturen, og måler etableringsfrekvensen bransje for bransje. Vekst i antall foretak er etableringsfrekvens fratrukket andel nedlagte foretak. Til sammen gir etableringsindeksen et godt bilde på etableringsaktiviteten i regionene. 6 2003 7.1.1 Etableringsindeksen for kommuner 7,1 2002 Etableringsfrekvensen i Årdal er lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn medianverdien. Etableringsfrekvensen har ligget mellom landsgjennomsnittet og medianverdien i nesten alle årene vi har målt. 7 2001 Etableringsfrekvensen i Norge har vært ganske høy i hele perioden fra 2001 til 2006, før den begynte å synke. I de siste årene har landets etableringsfrekvens ligget på rundt sju prosent. Mediankommunens etableringsfrekvens er lavere enn landets fordi de store bykommunene drar opp gjennomsnittet mye. 8 Figur 68: Etableringsfrekvensen i Årdal, Norge og medianen av kommunene i Norge i perioden 2001-2013. Frekvens 427 414 408 407 405 395 388 386 374 362 354 351 331 327 308 295 243 234 218 212 211 206 176 120 115 43 Etableringsfrekvensen er antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert Vekst antall Aurland (173) 108 46 20 Sogndal (84) 111 104 Gaular (273) Høyanger (202) Fjaler (311) 169 267 69 59 183 140 222 Årdal (152) 154 279 Eid (252) Førde (122) Luster (301) 143 275 206 201 216 178 241 182 190 278 298 173 220 Leikanger (182) 270 287 Flora (228) 263 335 162 264 Hornindal (425) 357 Stryn (363) 345 344 245 Naustdal (384) 365 328 250 Vågsøy (298) 243 282 251 392 365 Lærdal (299) 391 Selje (371) 355 352 349 Gloppen (406) 380 351 348 Balestrand (264) 379 238 389 397 313 Gulen (304) 409 391 306 Askvoll (247) 415 411 292 Vik (299) 411 390 355 Bremanger (376) 382 Solund (351) 402 409 355 Jølster (385) 412 384 402 Hyllestad (397) 422 367 424 415 418 Figur 69: Etableringsindeksen for kommunene i Sogn og Fjordane, med rangeringsnummer for hver av indikatorene. Rangering for etableringsindeksen er vist helt til venstre. I parentes er rangeringen for etableringsindeksen siste ti år. 54 Regional analyse for Årdal 2014 7.2 Lønnsomhet 80 Lønnsomheten i næringslivet måles som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne metoden teller små og store foretak likt. 75 Lønnsomheten i norsk næringsliv var på topp i årene fra 2004 til 2007. I 2008 sank lønnsomheten brått, for deretter å stige de tre neste årene. I 2013 hadde 68,9 prosent av alle regnskapspliktige foretak positivt resultat før skatt, noe som var en liten nedgang fra 2012. 65 68,9 66,7 63,5 60 Mediankommunen 55 Årdal Norge 50 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 I Årdal hadde 63,5 prosent av foretakene positivt resultat før skatt. Dette er en høyere andel enn året får. Andelen lønnsomme foretak i Årdal er under medianverdien og under landsgjennomsnittet. 70 Figur 70: Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i Årdal sammenliknet med Norge og medianen av kommunene i Norge i perioden 2000-2013. 7.2.1 Lønnsomhetsindeksen for kommuner I figur 71 ser vi hvordan kommunene gjør det på lønnsomhetsindeksen i 2013. Lønnsomhetsindeksen er sammensatt av tre indikatorer; andel foretak med positivt resultat, andelen av foretak med positiv egenkapital, og andel lønnsomme foretak justert for bransje, størrelse og alder på foretakene. Årdal ble nummer 388 av 428 kommuner på lønnsomhetsindeksen for kommuner i 2013. Det var nest lavest av alle kommunene i Sogn og Fjordane. Årdal skårer lavt på alle de tre lønnsomhetsindikatorene. Siden Årdal skårer lavt både på lønnsomhetsindeksen og den bransjejusterte andelen, kan ikke den lave lønnsomheten forklares av bransjestruktur. 395 388 379 347 346 341 336 329 302 298 245 227 206 205 160 118 116 94 88 88 60 49 40 39 17 16 Lønnsomhet Egenkapital Justert andel Naustdal (59)* 11 55 17 Førde (9) 10 33 42 Sogndal (13) 45 70 59 Høyanger (299)* 38110 30 Gloppen (11) 120 7 110 Leikanger (75)* 128 74 86 Hornindal (179)* Balestrand (271)* Stryn (72) 30 318 211 19 25 131 186 151 35 Luster (161) 105 254 60 Gaular (229)* 147 195 Flora (33) 80 187 67 268 Hyllestad (274)* 157 352 Aurland (376)* Fjaler (202)* 112 184 367 211 71 318 126 Eid (93) 311 60 340 Gulen (217)* 316 205 316 Solund (399)* 401 127317 Lærdal (296)* 367 197 359 Vik (339)* 314 288 336 Askvoll (361) 384 199 366 Vågsøy (294) 391 164 414 Jølster (341)* 352 276 Selje (356)* 371 303 Årdal (378) Bremanger (388)* 305 383 414 331 343 376 355 386 Figur 71: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Sogn og Fjordane. Rangering blant landets 428 kommuner i 2013 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de tre lønnsomhetsindikatorene vises i figuren. Regional analyse for Årdal 2014 55 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Regional analyse for Årdal 2014 32,3 30 2007 56 37,4 35 2006 Over en tiårsperiode har Årdal rangert nest nederst blant alle kommunene i Norge på vekstindeksen. Plasseringen for 2013 er lav, nr. 412 av 428 kommuner, men bedre enn snittet for de foregående året. På indikatoren for den justerte verdiskapningen rangerer Årdal bedre enn på de andre indikatorene. Men Årdal rangerer lavt på alle indikatorene for vekst. 40 2005 Vekstindeksen varierer ganske mye fra år til år, og en skal dermed ikke legge så mye vekt på et enkelt år, men svært lave verdier på vekstindeksen over en tiårsperiode er et dårlig tegn. 45 2004 Vi måler veksten i næringslivet i kommunene ved hjelp av fire indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for foretakenes bransje, størrelse og alder. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den siste er justert andel med vekst i verdiskaping. Den endelige vekstindeksen er basert på kommunenes rangering med hensyn til de fire vekstindikatorene. 50,5 50 2003 7.3.1 Vekstindeksen for kommuner 55 2002 Andelen økte, for så å fall igjen. I 2013 hadde 37,4 prosent av foretakene omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, et nivå som er ganske mye lavere enn snittet for Norge. 60 2001 I 2007, da andelen vekstforetak var høy på landsbasis, var den også høy i Årdal. I 2010 sank andelen betraktelig, og det var bare 32,3 prosent av selskapene i Årdal som hadde en omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Norge 65 2000 Andel vekstforetak i Norge var rekordhøyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank deretter dramatisk de to neste årene, og var på 47,5 prosent i 2009. Etter dette tok andelen vekstforetak seg opp, men falt ganske mye fra 2012 til 2013. I 2013 hadde 50,5 prosent av alle foretakene i Norge omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Årdal 70 Figur 72: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Årdal og Norge. 425 412 392 391 381 359 343 336 335 247 240 227 202 193 170 138 134 111 91 88 69 52 51 43 39 20 7.3 Vekst Andel vekst Fjaler (22) Høyanger (171) Justert andel Balestrand (170) Vekst verdiskaping Gaular (40) Naustdal (199) Justert verdiskaping Vik (38) Sogndal (204) Luster (76) Aurland (16) Jølster (126) Gulen (57) Askvoll (287) Leikanger (189) Flora (88) Selje (205) Hyllestad (110) Førde (225) Eid (137) Lærdal (290) Gloppen (261) Solund (249) Vågsøy (338) Bremanger (221) Stryn (230) Årdal (427) 414 410 420 334 Hornindal (303) Figur 73: Vekstindeksen for kommunene i Sogn og Fjordane. Rangering blant landets 428 kommuner i 2013 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de tre vekstindikatorene vises i figuren. 7.4 NæringsNM for kommuner NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på et sett med 11 indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Formålet er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet samlet sett gjør det i en kommune, region eller fylke. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste elleve årene. 0 150 326 323 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Figur 74: Rangeringen til Årdal i NæringsNM i perioden 2000-2013. 6 Lønnsomhet Sogndal (21) 422 414 390 388 371 352 349 323 302 277 275 262 236 227 227 215 179 163 133 126 89 84 51 34 32 Samlet sett ligger Årdal lavt både i fylket og på landsbasis. 302 400 2004 Årdal gjør det relativt bra på indikatoren for størrelse. Det vil si at andelen antall arbeidsplasser utgjør som andel av befolkningen i kommunen er stor. Årdal gjorde det middels godt på indikatoren for nyetableringer, men meget dårlig på indikatoren for vekst. 324 276 296 2003 Årdals sin plassering i 2013 er lavere enn snittplasseringen for de siste ti årene. Vi så av figuren over at Årdal gjorde det generelt bedre i NæringsNM før 2009 enn etter. 279 300 2002 I andre enden finner vi kommuner som Lærdal og Bremanger som kom nesten helt nederst i årets NæringsNM. 225 250 2001 Mange kommuner i Sogn og Fjordane gjør det godt i NæringsNM. Sogndal kom på 6. palss i år, og Førde på en 32. plass. 181 132 200 350 Årdal 81 131 2000 7.4.1 Kommunene i Sogn og Fjordane 93 100 Figur 74 viser plasseringen til Årdal i årene 20002013. Årdal gjorde det godt i 2007 og 2008, da kommunen rangerte langt over middels av norske kommuner. Årdals plassering falt dramatisk fra 2008 til 2009, og siden har rangeringen ligget lavt. I 2013 kom Årdal på 323. plass i NæringsNM. 57 50 Førde (14) Vekst Nyetablering Størrelse Aurland (241) Høyanger (332) Gaular (281) Fjaler (187) Luster (258) Flora (39) Balestrand (190) Leikanger (202) Naustdal (375) Stryn (87) Gulen (55) Gloppen (106) Eid (123) Hyllestad (199) Vik (186) Hornindal (357) Årdal (211) 388 412 211 72 Selje (338) Vågsøy (178) Askvoll (380) Solund (348) Jølster (376) Lærdal (368) Bremanger (371) Figur 75: NæringsNM for kommunene i Sogn og Fjordane. Rangering blant landets 428 kommuner i 2012 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises inni figuren. Regional analyse for Årdal 2014 57 Bransjeinndelingen tar utgangspunkt i registerdata for arbeidssted, med tilhørende NACE på 5-siffernivå. Fullstendig oversikt finnes på (link) i Vi baserer oss å at sysselsettingsandelene innenfor hvert årstrinn er konstant, og har brukt SSBs middelframskrivning om antall personer i alle årstrinn hvert år til 2040. ii iii Vi har brukt progressivt gjennomsnitt for de ti siste årene der veksten de siste årene teller mer enn de første. Alle tall for nyetableringer, vekst og lønnsomhet baserer seg på data som Telemarkforsking har fått levert fra Brønnøysundregistrene. iv 58 Regional analyse for Årdal 2014
© Copyright 2024