Økonomiske utsikter for Bergen kommune. Forberedelse til
Byrådssak 192/15 Økonomiske utsikter for Bergen kommune. Forberedelse til økonomiplan 2016-2019, med perspektiver 2020-2030 RNO ESARK-1212-201433470-4 Hva saken gjelder: Saken omhandler de grunnleggende forutsetninger for utviklingen i kommunens økonomi. Opplegget for dokumentet ble lagt i bystyrets møte 26. april 2010: "Bystyret gir verbale føringer for prioriteringer i økonomiplanen, og tar stilling til samlede inntekts- og utgiftsrammer som utgangspunkt for videre planlegging" Utgangspunktet er den vedtatte økonomiplan for 2015-2018. Kilder for nyere informasjon er Kommuneproposisjon 2016, Revidert nasjonalbudsjett 2015 og et oppdatert plangrunnlag. På dette grunnlaget utledes en anbefaling om samlede inntekts- og utgiftsrammer for økonomiplanopplegget 20162019. For omtale av økonomisk status etter april vises det til 1. tertialrapport for 2015. Svakere utvikling i deler av næringslivet og dermed også i kommunens skatteinntekter legger press på økonomien. Størrelsen på frie disposisjonsfond gjør kommunen mer utsatt for endrete forutsetninger i inntekter og utgifter. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2015 å delvis kompensere for sviktende skatteinntekter i år. Videre legges det opp til en vekst i kommunenes frie inntekter fra 2015 til 2016 som langt på vei er i samsvar med kommunens egne anslag i vedtatt økonomiplan 2015-2018, men statlige føringer på bruken av pengene vil begrense kommunens handlingsrom noe. Det understrekes av regjeringens anslag for vekst i kommunenes skatteinntekter er usikre sett på bakgrunn av utfordringene i norsk økonomi. De økonomiske utfordringene for Bergen kommune er også knyttet til fortsatt vekst i pensjonskostnadene, kostnader knyttet til den demografiske utviklingen, merutgifter i tjenester og økte utgifter til renter og avdrag til å betjene en voksende gjeld. Gjeldsveksten i norske kommuner er utfordrende, og dette gjelder også for Bergen. Et ambisiøst investeringsprogram med tilhørende låneopptak i vedtatt økonomiplan, og en eventuell videreføring av dette nivået også i 2019 og senere år, vil føre til at gjelden vokser til et nivå der renter og avdrag legger beslag på en uforholdsmessig stor del av kommunens inntekter. For å belyse dette nærmere, er tidshorisonten for saken utvidet til 2025, og med ytterligere perspektiver fram mot 2030 når det kommer til den demografiske utviklingen. Det kan på denne bakgrunn være nødvendig å se nærmere på investeringsrammen, med sikte på å tilpasse rammen til et nivå som gir en bærekraftig utvikling i kommunens økonomi på sikt. Flere forhold gjør det interessant å se på økonomiske perspektiver utover økonomiplanens fire år: Langsiktige konsekvenser av vedtak i årsbudsjett/økonomiplan Kunnskap om utviklingstrekk i samfunnet – behovet for kommunale tjenester Kopling til kommuneplanen/samfunnsdel og andre planer 1 Bystyret får samtidig til behandling kommuneplanens samfunnsdel. Planen gir retning for kommunens videre utvikling, og skal følges opp i økonomiplanen, som er kommuneplanens handlingsprogram. Det er gjennom vedtakene i økonomiplanen og de årlige bevilgningene i årsbudsjettet at økonomi kan dreies til å møte behovene og prioriteringene som kommunen står overfor på lengre sikt. Aktivitetsvekst i tjenester utover rammene i budsjett bygger på en foreløpig prognose for 2015, og gjelder i hovedsak innenfor helse- og sosialområdet. I tertialrapport nr. 1 vil det bli gjort nærmere rede for utviklingen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtak i Bystyret på møte den 26. april 2010 om å behandle et nytt plan- og økonomidokument i juni Byproposisjon. Sak 111/10. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar til orientering beskrivelsen av de økonomiske hovedtrekk som fremgår av premissene, og gir sin tilslutning til at disse legges til grunn for arbeidet med Budsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019. 2. Bystyret gir sin tilslutning til at tjenesteområdenes rammer for Budsjett 2016/Økonomiplan 20162019 må tilpasses de økonomiske rammebetingelser som er beskrevet. Dato: 26. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap 2 Saksutredning: Innhold Oppsummering av økonomiske hovedtrekk og foreløpig arbeidsopplegg for den kommende økonomiplanperioden 2016-2019, med perspektiver for perioden 2020-2030. ............................................4 Hovedoversikt vedtatt økonomiplan 2015-2018 .......................................................................................4 Det økonomiske hovedbildet – Utfordring for perioden 2016-2019 .........................................................5 Inntektsforutsetningene i vedtatt økonomiplan og mulige konsekvenser av nye signaler ........................6 Aktuelle saker i Revidert nasjonalbudsjett 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 .....................................8 Befolkningsutvikling, demografikostnader og rammeøkninger ..................................................................10 Befolkningsutvikling ...............................................................................................................................10 Kostnader knyttet til befolkningsutviklingen - Demografikostnader ......................................................11 Befolkningsframskriving 2015-2018 sett opp mot nye tiltak i vedtatt økonomiplan ..............................13 Gjeldsutvikling, finansutgifter og investeringsrammer ...............................................................................14 Pensjon .........................................................................................................................................................17 Utvikling i Bergen kommunes tjenester. Sammenlikning med ressursbruk og inntektsnivå i andre kommuner. ...................................................................................................................................................19 Utvikling i ressursbruk 2010-2014 ..........................................................................................................19 Sammenlikning med ressursbruk i andre kommuner ..............................................................................21 Inntektsnivå og netto driftsresultat i de største byene .............................................................................22 Vedlegg 1 Tabellvedlegg .............................................................................................................................24 Tabell 1. Rammeendringer per tjenesteområde .......................................................................................24 Tabell 2. Rammeendringer per kategori ..................................................................................................25 Tabell 3. Nye tiltak per tjenesteområde ...................................................................................................26 Tabell 4. Investering. Tjenesteområder sortert etter størrelsen på samlede driftskonsekvenser. ............27 Tabell 5. Investering. De største prosjektene – ikke-avgiftsfinansierte investeringer. ............................28 Vedlegg 2 Plangrunnlag ..............................................................................................................................29 3 OPPSUMMERING AV ØKONOMISKE HOVEDTREKK OG FORELØPIG ARBEIDSOPPLEGG FOR DEN KOMMENDE ØKONOMIPLANPERIODEN 2016-2019, MED PERSPEKTIVER FOR PERIODEN 2020-2030. Byrådet gir med denne saken en oppdatert beskrivelse av utsiktene for Bergen kommunens inntekter og utgifter. Utgangspunktet er anslag og forutsetninger som ble gjort i vedtatt økonomiplan 2015-2018. Hovedoversikt vedtatt økonomiplan 2015-2018 Positive endringstall: Økt inntekt/redusert utgift. Faste 2015-priser. Beløp i mill kr 2015 Økonomiplan 2016 2017 2018 Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Generelt statstilskudd og øvrig Inntekter tjenesteområdene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter ekskl. avskrivinger herav gjenstår å finansiere Netto, ekskl. avskrivinger 13 016 740 408 4 002 18 166 -17 189 0 977 13 244 740 424 4 137 18 545 -17 504 -33 1 074 13 455 740 429 4 210 18 834 -17 634 -144 1 344 13 672 740 423 4 312 19 147 -18 002 -280 1 424 Renter og avdrag, netto Utbytte Sum eksterne netto finansposter -822 207 -615 -913 207 -706 -1 038 207 -831 Netto driftsresultat Bruk es til: Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsjett Sum: Netto driftsresultat i pst av driftsinnt 362 368 106 256 362 2,0 % 124 245 368 2,0 % Årlig endring Sum 2016 2017 2018 endring 228 212 217 656 16 135 379 -315 -33 97 5 73 290 -130 -110 270 -6 101 312 -369 -136 79 15 310 981 -814 -280 447 -1 176 207 -969 -91 -125 -138 -354 -91 -125 -138 -354 513 454 6 145 -59 92 206 307 513 2,7 % 214 240 454 2,4 % 18 -11 6 83 62 145 7 -66 -59 108 -15 92 Budsjettet for 2015 viser et netto driftsresultat på 2,0 pst. Justert for bruk/avsetning bufferfond pensjon er resultatet 1,8 pst., som også er nær gjennomsnittet for hele perioden 2015-2018. Resultatet er i samsvar med anbefalingen fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, som har gjort en ny vurdering av størrelsen på netto driftsresultat som følge av omleggingen av mvakompensasjonen. Utva7lget anbefaler nå at resultatet for primærkommunene bør ligge på minst 1,75 pst over tid. Vurderingen av kommunens inntektsrammer baserer seg på Revidert nasjonalbudsjett 2015, Kommuneproposisjonen for 2016, skatteinngangen hittil i år og utbytteforutsetningene som ligger til grunn for den vedtatte økonomiplanen. Videre omtales ressursbruk innenfor tjenesteområdene og sentrale nøkkeltall fra regnskapet som belyser kommunens økonomiske situasjon. Ved siden av å beskrive det økonomiske utgangpunktet for økonomiplan 2016-2019, omtaler saken også økonomiske perspektiver fram mot 2025. Økonomiplanens fire år blir gjerne betraktet som en relativt lang periode i kommunal sammenheng. Som regel er det årsbudsjettet som får størst oppmerksomhet, men vedtak her kan gi økonomiske konsekvensene for mange år framover, spesielt investeringsbeslutninger, men også driftsmessige tilpasninger. Flere forhold gjør det interessant å se på økonomiske perspektiver utover økonomiplanens fire år: 4 Langsiktige konsekvenser av vedtak i årsbudsjett/økonomiplan Kunnskap om utviklingstrekk i samfunnet – behovet for kommunale tjenester Kopling til kommuneplanen/samfunnsdel og andre planer Bystyret får samtidig til behandling kommuneplanens samfunnsdel. Planen gir retning for kommunens videre utvikling, og skal følges opp i økonomiplanen, som er kommuneplanens handlingsprogram. Det er gjennom de årlige bevilgningene i årsbudsjettet at økonomi kan dreies til å møte behovene og prioriteringen som kommunen står overfor på lengre sikt. For en nærmere omtale av økonomisk status i tjenestene etter første tertial vises det til tertialrapport nr. 1, som bystyret også får presentert innen møtet i juni. Det økonomiske hovedbildet – Utfordring for perioden 2016-2019 Hovedutfordringene i kommunens økonomi kan oppsummeres i følgende punkter: - Et ambisiøst investeringsprogram som gir økende gjeldsbelastning En svakere skatteinngang enn forutsatt i vedtatt økonomiplan Fortsatt vekst i pensjonskostnadene Lave netto driftsresultat og relativt små frie disposisjonsfond har gjort økonomien mer utsatt for endrete forutsetninger i inntekter og utgifter Utbytte fra BKK på et lavere nivå enn tidligere Merutgifter i tjenester, særlig innenfor helse- og sosialområdet er aktiviteten høyere enn budsjettert. Utfordringene i økonomien gjør det krevende å finne rom for tiltakene som er forslått i økonomiplanen. Det står også igjen å finne dekning for et foreløpig usaldert beløp på 280 mill. i løpet av perioden. Med sviktende skatteinntekter i fjor, og et næringsliv som nedbemanner, er det usikkerhet om skatteinngangen i resten av året. Regjeringen nedjusterer i revidert nasjonalbudsjett for 2015 (RNB) anslaget for skatt til primærkommunene med 1,3 mrd. i forhold til vedtatt statsbudsjett, hvilket betyr en vekst i forhold til 2014 på 4,6 %. Dersom samme vekst fra 2014 benyttes for Bergen kommune, betyr dette mindreinntekter (sum skatt og inntektsutjevning) i forhold til vedtatt budsjett 2015 på i underkant av 80 mill.Regjeringen nedjusterer samtidig også kostnadsdeflatoren for 2015 med 0,1 prosentenhet med henvisning til lavere lønnsvekst, og foreslår etter dette å kompensere kommunene for 1,1 mrd. av skattesvikten. Av dette tilfaller vel 48 mill. til Bergen. For 2016 legges det opp til en realvekst på mellom 4,0 mrd. og 4,5 mrd. i de frie inntekter til primærkommunene, eller mellom 1,3 % og 1,5 %. For kommunesektoren samlet går 1,7 mrd. til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen (flere barnehagebarn og flere eldre), og 0,9 mrd. til økte pensjonskostnader utover generell kostnadsvekst. Disse beløpene er imidlertid ikke spesifisert for primærkommunene. Forslaget til regjeringen gir om lag sammen realvekst i de frie inntektene som i den vedtatte økonomiplanen for 2016. Forutsettes en realvekst på 4,0 mrd., ligger Bergen kommunes beregnede andel ca. 27 mill. under anslaget i vedtatt økonomiplan, mens en realvekst på 4,5 mrd. vil gi omtrent samme beløp som anslaget i vedtatt økonomiplan. Tilsvarende gjelder også for resten av økonomiplanperioden. Om inntektsanslagene til regjeringen i RNB 2015 skulle slå til, er det likefult nødvendig å dempe utgiftsveksten sammenliknet med ambisjonene i vedtatt økonomiplan 2015-2018. Både usikkerheten i skatteanslaget, og ikke minst forhold som nevnt i strekpunktene over, understreker behovet for dette. Flere tiltak vil være aktuelle, både i driftsbudsjettet og i investeringsprogrammet. I denne saken gis det grove anslag på overordnete rammer for drift og investering i for årene 2016-2019, som vil være forenlig 5 med en langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling. Nærmere detaljer om opplegget vil byrådet komme nærmere tilbake til i forslaget til budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019. Inntektsforutsetningene i vedtatt økonomiplan og mulige konsekvenser av nye signaler Gjennomgangen tar utgangspunkt i vedtatt budsjett 2015 og de endringene (fra nivå 2015) som er vedtatt for økonomiplanårene 2015-2018. Videre kommenteres usikkerhet i sentrale budsjettposter, bl.a. på bakgrunn av signaler fra Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB) og Kommuneproposisjonen 2016 (K.prp.). Disse dokumentene omtales også i et eget kapittel. Driftsinntektene er i vedtatt økonomiplan forutsatt å øke med til sammen 981 mill. fra 2015 til 2018. Dette gir en årlig inntektsvekst på 1,8 pst gjennom perioden 2015-2018. Alle endringer fra nivå 2015 er oppgitt i faste 2015-priser, dvs. det er realendringer. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) er budsjettert med en årlig realøkning på vel 1,6 pst gjennom perioden 2015-2018, eller i overkant av 200 mill. per år, dvs. om lag samme veksttakt som staten legger opp til fra 2015 til 2016.. Regjeringen har angitt føringer på hva kommunene bør bruke inntektsveksten til. Dette gjelder 400 mill. til styrking av rusomsorgen, 200 mill. til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 mill. til et mer fleksibelt barnehageopptak. Bergens andel på anslagsvis ca. 50 mill. vil kunne legge bånd på kommunens bruk av de frie midlene. Som nevnt over skal inntektsveksten også dekke økte pensjonskostnader og kostnader knyttet til den demografiske utviklingen. Disse utgiftene anslås imidlertid å øke noe mer i Bergen enn snittet for landet, og det er derfor usikkert om den varslete inntektsveksten er tilstrekkelig. Regjeringen foreslår også å innføre en ny modell for selskapsskatt til kommunene fra og med 2016, men med effekt først fra 2017. Modellen vil belønne vekst i private arbeidsplasser, se også omtale nedenfor. Skatteanslaget i vedtatt budsjett for 2015 bygger på justert budsjett 2014, mens faktisk inngang i fjor ble 51 mill. lavere enn dette. Etter utløpet av april er det kommet inn 4,5 pst. mer skatt enn i samme periode i fjor. Holder skatteinngangen seg på dette nivået ut resten av året, vil Bergen få en mindreinntekt på ca. 100 mill. sammenliknet med vedtatt budsjett 2015. Med regjeringens anslag i RNB blir skattesvikten i underkant at 80 mill., som vist over. Det er usikkert om skatteveksten holder seg oppe på april-nivået også i resten av året. Årets lønnsoppgjør tegner til å bli svært moderat, med langt mindre tillegg enn de som ble gitt utover i 2014. Utviklingen i næringslivet bidrar heller ikke til vekst i skatteinntektene. SSB melder om økt arbeidsledighet, og redusert aktivitet i petroleumssektoren vil merkes godt, særlig på Vestlandet. Så langt har imidlertid ikke Bergen merket dette i samme grad som enkelte andre kommuner langs kysten. Utviklingen i skatteinntektene vil bli fulgt nøye i tiden som kommer, og anslaget blir vurdert på nytt i byrådets budsjettinnstilling til høsten. Eiendomsskatt er budsjettert med 740 mill. i hele økonomiplanperioden. Basert på utskrevet skatt per 1. april, ser inngangen ut til å bli om lag som eller noe i underkant av budsjettert beløp. Av de 55 kommunene i Norge med minst 20.000 innbyggere var det 29 som hadde eiendomsskatt på bolig i 2014. Tall fra Kostra viser at disse 29 kommunene i gjennomsnitt tok inn om lag 1.700 kr per innbygger. Til sammenlikning budsjetterer Bergen med 536 mill. i skatt på bolig i 2015, som gir 1.832 kr per innbygger i eiendomsskatt. Med dette plasserer Bergen seg omtrent i midten blant større kommuner med eiendomsskatt på bolig. 6 Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt ble 0,7 mrd. høyere enn regjeringen lag til grunn i nasjonalbudsjett 2014. Regjeringen viderefører dette nivået i sitt inntektsanslag for 2015. Når eiendomsskatten øker mer enn forutsatt i nasjonalbudsjettet vil staten, alt annet like, ikke trenge å legge inn like mye økning i formues- og inntektsskatt for å oppfylle den nasjonale forutsetningen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Kommunenes inntekter fra egenbetalinger og gebyrer ble 1,5 mrd. høyere enn regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet for 2014. Det økte nivået er lagt til grunn i regjeringens inntektsanslag for 2015. Budsjetterte inntekter på tjenesteområdene øker med 310 mill. i perioden, som i all hovedsak gjelder avgiftsfinansiert virksomhet (178 mill.) og forutsatt statlig tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp (55 mill. i 2016). Utbytteforventningen fra BKK på 170 mill. i økonomiplan 2015-2018 er basert på en utbyttegrad på 70 pst. Reduksjonen i forhold til et tidligere nivå på 100 pst. knyttes både til forventninger om lavere avkastning og betydelige investeringsbehov i selskapet. I delårsrapporten etter 1. kvartal 2015 melder BKK om en gunstig magasinsituasjon, men nedgang i kraftpriser. Bergen kommune forventer imidlertid et utbytte fra BKK i overenstemmelse med forutsetningene i vedtatt økonomiplan. Driftsutgiftene på tjenesteområdene (ekskl. avskrivinger) viser en økning på til sammen 814 mill. fra nivå 2015 til 2018, som er om lag 167 mill. mindre enn den forutsatte økningen i driftsinntektene. Av økningen i driftsutgiftene er 280 mill. forutsettes finansiert ved nødvendige innsparingstiltak i perioden, dvs. at beløpet foreløpig står usaldert. Det står sentralt i budsjettarbeidet å finne dekning for dette beløpet. Det økonomiske opplegget forutsetter realistiske driftsbudsjetter. Foreløpige prognoser for inneværende år viser at det er særlig innenfor helse- og sosialområdet at aktiviteten er høyere enn budsjettert. Renter og avdrag øker som følge av et relativt ambisiøst investeringsprogram i vedtatt økonomiplan. Siden en betydelig del av investeringene lånefinansieres, øker gjelden, og dermed også belastningen på driftsrammene gjennom økte renter og avdrag. Fra 2015 til 2018 øker utgiftene til renter og avdrag med vel 350 mill. For byrådsavdelingenes driftsrammer blir dette umiddelbart synliggjort gjennom internhusleien. Dagens lave rentenivå gjør at renteutgiftene er lavere enn de ellers ville vært. For kommunens utgifter til pensjon er det omvendt; et lavt rentenivå gjør det nødvendig med høyere premie for å oppfylle avkastningskrav i pensjonsordningen. Investeringsprogrammet gir i tillegg vel 250 mill. i økte driftsutgifter, utenom internhusleie. Til sammen øker disse postene med nærmere 900 mill. fra 2015 til 2018, og legger dermed beslag på det aller meste av den forutsatte vekst i kommunens inntekter de neste tre årene. 7 Figur. Netto finansutgifter (ekskl. utbytte), pensjonskostnader (inkl. amortisering) og driftskonsekvenser av investeringer. Endring fra nivå 2015. Mill.kr. Budsjettert Netto driftsresultat øker fra 362 mill. i 2015 til 454 mill. i 2018, etter at økte finanskostnader er dekket inn. Driftsresultatet dekker økte fondsavsetninger (pensjonsavsetning til bufferfond mm) og økt egenfinansiering av nye investeringer. Positiv utvikling i driftsresultatet vil bidra til en nødvendig styrking av kommunens økonomiske stilling i en situasjon med økte utfordringer på inntekts- og utgiftssiden. AKTUELLE SAKER I REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2015 OG KOMMUNEPROPOSISJONEN 2016 Regjeringen har satt i gang arbeidet med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen (skatteinnkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll) fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Skattedirektoratets forslag har vært på høring, og regjeringen har fremmet et forslag om overføring av skatteoppkrevingen i Prop.120 LS (2014–2015) «Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga». Regjeringen kommer tilbake med forslag til rammeoverføring fra kommunene til Skatteetaten og realisering av forutsatte gevinster i statsbudsjettet til høsten. Det er fortsatt uklart om forslaget vil få flertall, og Bergen har varslet at en overføring til statlig nivå vil få negative konsekvenser for kommunens kemnerfunksjon. Kommunal selskapsskatt foreslås gjeninnført 2016, men med virkning først fra 2017. Forslaget går ut på at en del av den lokale verdiskapningen tilbakeføres til kommunene basert på lønnsgrunnlaget i det lokale næringslivet i den enkelte kommune. Alle kommuner som har en positiv utvikling vil få en andel av den nye inntekten, der andelen som hver kommune får av ny inntekt vil tilsvare den andelen kommunen har av samlet vekst i verdiskapning. Dette vil ifølge regjeringen gi insentiver til å legge til rette for næringsutvikling i både store og små kommuner. Det er uklart om forslaget blir vedtatt, men dersom det blir, gir dette trolig relativt små utslag for en stor kommune som Bergen.. Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges fram i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringens styrking av Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten, vil fortsette. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2016 er 200 mill. begrunnet med styrking av tjenesten. Normalt vil dette bety i overkant av 10 mill. for Bergen. 8 Finansieringen av kommunalt øyeblikkelig døgntilbud, som er en lovpålagt ny oppgave fra 2016, er foreløpig budsjettert med 55,4 mill. i Bergen kommune. Beløpet må oppbudsjetteres i tråd med faktisk overføring til kommunen, men der endelig beløp først vil bli kjent ved framlegging av statsbudsjettet. Det er heller ikke beskrevet noe om avkorting for kommuner som starter opp senere enn 1. januar 2016. En ny akuttmedisinforskrift stiller noen nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, samtidig som mange av endringene er en tydeliggjøring av minimumskrav som følger av det gjeldende forsvarlighetskravet. Det stilles samme krav til svartid på telefonen i legevaktsentralene som til fastlegekontorene. Dette innebærer at 80 pst. av henvendelsene normalt skal besvares innen to minutter. Det er ikke avsatt økt finansiering som følge av forskriften. For Bergen Legevakt sin del kan det ikke utelukkes et behov for styrking av bemanning i telefonsentral for å kunne holde kravene til responstid. Det vil i 2016 bli satt i gang et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. To modeller vil bli forsøkt ut over en periode på tre år. I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Bevilgningen gis stikkordet overslagsbevilgning. I kommuner innenfor modell B skal kommunen tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes. Kommunene søker selv om å delta i forsøket. Helsedirektoratet vil annonsere forsøket i god tid før søknadsfristen som vil være 1. desember 2015. Kompensasjon for administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Fra 1. mai skal foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen som øvre grense. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår, og regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 41,7 mill., dvs. om lag 2 mill. til Bergen. Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. For 2015 er denne inntektsgrensen foreslått satt til 405 000 kroner, og det blir foreslått å overføre 51 mill. til dette formålet. Forskriftsendringen skal etter planen tre i kraft 1. august 2015. Ordningen blir trolig en del av rammetilskuddet, og ikke gjennom søknad slik praksis har vært til nå. Utgiftene til sosialhjelp vil ventelig bli noe redusert ved at samtlige 4 og 5 åringer får gratis kjernetid i familier som mottar sosialhjelp. For Bergen om lag 3 mill. i 2015 og mellom 6 og 7 mill. i 2016. Tiltak mot barnefattigdom skal styrkes med 106 mill., men ukjent hvor mye som går til kommunene, og om dette eventuelt kan medføre merkostnader. Ny opptrappingsplan på rusfeltet skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015. I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene foreslås fordelt etter sosialnøkkelen. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet. Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til kommunale utleieboliger. Dette vil både komme lavinntektsfamilier til gode og bidra til kommunenes bosetting av flykninger. Bevilgningen til boligtilskudd økes, slik at en kan gi tilsagn til bygging av 200 flere utleieboliger på landsbasis. Kommuneproposisjonen inneholder et eget kapittel om kommunereformen. Alle landets kommuner ble i august 2014 invitert til å delta i kommunereformarbeidet. Status er at noen kommuner vurderer å søke sammenslåing høsten 2015, men de fleste kommunene legger opp til vedtak innen sommeren 9 2016. Departementet legger dette til grunn i det videre arbeidet, og at 1. juli 2016 er siste frist for kommunene å gjøre vedtak i kommunereformen. I samme kapittel omtales også stortingsmelding 14 (2014–2015) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner, og viser til at det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. BEFOLKNINGSUTVIKLING, DEMOGRAFIKOSTNADER OG RAMMEØKNINGER Befolkningsutvikling Bergen kommunes befolkningsframskriving for perioden 2015-2040 viser fortsatt vekst i folketallet, men noe avtakende. Mens folketallet i Bergen de siste årene har økt med om lag 4000 personer i året, viser framskrivingen gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 3300 i de kommende årene. Det er nå aldersgruppen 67-79 år som vokser mest, noe som gradvis også gir tiltakende vekst blant de eldste eldre utover i perioden. Dette blir imidlertid mer synlig i årene etter økonomiplanperioden 20162019. Det ventes også flere fødte, som følge av betydelig vekst i antall kvinner i fertil alder. Det tar imidlertid noe tid før dette gir flere barn i barnehagealder. Antall elever i grunnskolen har ligget stabilt i flere år, men viser økning framover. Det ventes fortsatt vekst i antall personer i yrkesaktiv alder, men veksten er noe svakere enn vi har sett de siste årene. I figurer og tabeller under er tallgrunnlaget hentet fra SSBs befolkningsstatistikk og kommunens egen framskriving utarbeidet i 2014/2015. Det er betydelig usikkerhet i utviklingen i antall fødte i 2015 og årene etter. Svekkelsen i oljerelaterte virksomheter og bremsene i norsk økonomi forventes også å påvirke tilflyttingen, men dette er til en viss grad tatt hensyn til i framskrivingene. Figur. Statistikk befolkningsendringer 2008-2014, framskriving 2015-2020. Venstre akse viser verdier for fødte, døde og netto innvandring/innflytting, mens høyre akse viser samlet folketall per 1. januar. Netto innvandring i 2014 utgjorde vel 2 100, ned nærmere 600 siden året før. Fødselsoverskuddet var på vel 1 500 og innenlandsk flyttetap var knapt 350. Ved utgangen av mars var folketallet økt til 275 737. 10 Kostnader knyttet til befolkningsutviklingen - Demografikostnader Flere innbyggere betyr økte kostnader, spesielt når veksten kommer i aldersgrupper som i større grad er mottakere av kommunale tjenester. Til å beregne kostnader som følge av flere innbyggere i de aktuelle målgruppene, tas det utgangspunkt i budsjettall for netto driftsutgifter1 i 2015. Gjennomgangen under omfatter tjenesteområder som inngår i det nasjonale inntektssystemet. Disse tjenestene er definert som nasjonale velferdsoppgaver, og utgjør om lag 90 pst av nettoutgiftene. På grunnlag av befolkningskriterier og kostnadsnøkler i inntektssystemet, samt budsjett per tjenesteområde, beregnes enhetskostnader i tjenestene. Disse multipliseres med befolkningsendringer for å regne ut et utgiftsbehov per tjenesteområde for årene som kommer. Figur. Endring i demografikostnader 2016-2030 fra nivå 2015 Samlet øker utgiftsbehovet med i gjennomsnitt ca. 100 mill. per år i økonomiplanperioden 2016-2019, gitt uendret standard og dekningsgrad for de aktuelle tjenestene. Beregningene viderefører således eventuelle forskjeller i tjenestetilbudet sammenliknet med f.eks. ASSS-kommunene. Forutsetningen om uendret dekningsgrad kan vise seg feil, spesielt på lengre sikt. Økt levealder går trolig sammen med bedre helse blant eldre. Det kan utsette omsorgsbehovet og gi en reduksjon i gjennomsnittlige brukerfrekvenser. Beregningene viser noe lavere vekst de første par årene, men øker deretter markert etter hvert som det blir flere eldre. 1 Kostra definisjon 11 Tabell. Endring i demografikostnader 2016-2020 fra nivå 2015. Mill.kr Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse I alt Prosentvis årlig vekst 2016 12 26 0 22 11 8 2017 13 51 1 62 23 15 2018 41 88 1 112 33 23 2019 76 117 4 161 44 32 2020 122 137 9 221 54 41 2025 359 296 40 680 113 99 2030 452 541 64 1 291 152 144 79 165 298 432 584 1 587 2 644 0,6 % 0,7 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,4 % 1,4 % For tjenester som ikke omfattes av inntektssystemet, er utslagene av befolkningsendringene mindre. I budsjettet for 2015 summerer disse seg til i underkant av 2,5 mrd., slik at en folketallsvekst på vel 1 pst. vil gi økte årlige demografikostnader på tilsammen om lag 25 mill. Siden det er spesielt 67-79 åringene det blir flere av de nærmeste årene, vil det generelt være tjenester som er særlig rettet mot denne gruppen som vil kunne oppleve press på kostnadene. Vi har imidlertid ikke gode nok data om brukernes aldersfordeling til å fordele demografikostnadene på tjenesteområder som ikke omfattes av inntektssystemet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregner hvert år mer- og mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Til dette har utvalget har konstruert en kostnadsnøkkel som er fordelt på aldersgrupper. Ved å bruke disse nøklene til å fordele Bergen kommunes netto driftsutgifter til tjenester som omfattes av inntektssystemet, kan det beregnes følgende nettoutgift per person i aktuell aldersgruppe, kr: 0-1 år 2-5 år 6-15 år 16-18 år 19-20 år 21-22 år 23-34 år 35-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + 82 351 147 852 136 399 18 580 19 047 16 620 12 080 14 856 13 548 51 115 146 754 374 075 Alle 46 494 Tallene er basert på nasjonale gjennomsnitt, men gir en pekepinn på hvor mye én ekstra innbygger i målgruppen vil øke driftsutgiftene. Anslag på den videre utviklingen i innbyggertallet, og i de ulike aldersgruppene, framgår av befolkningsframskrivingen. Ut fra dette er det mulig å framskrive kommunens utgifter knyttet til de aktuelle aldersgruppene. Figuren under viser en slik utvikling fram mot 2040. Det går tydelig fram at tjenester til eldre vil stå for en økende andel, gitt dagens dekningsgrader, men utgifter knyttet til barn og ungdom vokser også. 12 Inntektsutvikling som følge av befolkningsendringer Hovedtyngden av kommunens inntekter kommer fra skatt og rammetilskudd. Over 90 pst av kommunens netto driftsutgifter dekkes av disse inntektene, eller med andre ord 100 pst av tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet. Den videre utviklingen i skatt og rammetilskudd er bestemt av befolkningens størrelse og sammensetning, skatteevne og de statlige inntektsrammene for kommunesektoren. I de årlige statsbudsjettene kompenserer staten for den demografiske utviklingen, for 2016 er det foreløpig antydet et beløp på 1,7 mrd. til dette formålet. For å kompensere utviklingen videre vil det kreves en økning i kommunens rammer på om lag 8 pst fram mot 2020, og med 20 pst fram mot 2030, basert på framskrivingene til SSB og forenklete kostnadsnøkler. Vedtatt økonomiplan 2015-2018 bygger på en gjennomsnittlig årlig vekst i skatt og rammetilskudd på ca. 1,6 prosent, eller vel 200 mill. regnet i 2015-kroner, mens utgiftsbehovet i samme periode er anslått å øke med ca. 100 mill. i året. Opplegget fortsetter således en reell vekst i skatt og rammetilskudd som er drøyt 100 mill. (0,8 pst.) utover demografikompensasjonen. I regjeringen foreløpige opplegg for 2016 skal dette dekke økte pensjonskostnader utover den generelle kostnadsveksten, og det er gitt føringer om styrking av rusomsorgen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til et mer fleksibelt barnehageopptak. Økningen i antall personer i yrkesaktiv alder har i flere år økt relativt mer enn antall unge og eldre. Dette er i ferd med å snu, og på lengre sikt vil dette føre til andelen av befolkningen i arbeid synker relativt til de som blir forsørget. Figur. Antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) sett i forhold til barn, unge og eldre. Statistikk 19862015, framskriving 2016-2040 Befolkningsframskriving 2015-2018 sett opp mot nye tiltak i vedtatt økonomiplan Vedtatt økonomiplan 2015-2018 inneholder både midler til nye tiltak2, og forutsetninger om innsparinger og inntekter på tjenesteområdene som skal være med å finansiere de nye tiltakene. En sammenlikning mellom kostnader som følge av den demografiske utviklingen, og beløpet som totalt er lagt inn til nye tiltak, viser at det tilsammen er lagt inn dobbelt så mye (762 mill.) i nye tiltak i årene 2016, 2017 og 2018 som den antatte demografikostnaden (386 mill.) i samme periode for disse tjenestene. Figuren viser de tre største tjenesteområdene, som til sammen står for i overkant av 2/3-del av budsjettet til kommunens tjenester: 2 Ekskl. interne finansieringstransaksjoner., renter og avskrivninger, inkl. internleie og kalkulatoriske kapitalkostnader. 13 Figur. Nye tiltak i vedtatt økonomiplan 2015-2018 og beregnet demografikostnad. Endring i netto driftsutgifter fra 2015 til 2018. Utvalgte tjenesteområder. Mill kr. Søylene for demografikostnad viser hvor stor rammeøkning som må til for å opprettholde dagens tjenestenivå, gitt standard og dekningsgrad. Det vil generelt være et spørsmål i hvilken grad veksten i tjenesteområdenes driftsrammer går til nye tiltak som møter demografiutfordringen. F.eks. vil store deler av rammeøkningen til skole bli brukt til rehabilitering av bygg, og det er et spørsmål om dette støtter opp om behovet for økte elevressurser som følge av forventet elevtallsvekst. Kommunen er likevel avhengig av velfungerende bygg for å møte denne veksten. En mer fullstendig oversikt over rammeendringer, der også tjenesteområder som ikke er med i figuren over inngår, finnes i vedlegg 1. Tabellene 1, 2 og 3 viser rammeendringer i perioden og tabellene 4 og 5 omhandler investeringsprogrammet. GJELDSUTVIKLING, FINANSUTGIFTER OG INVESTERINGSRAMMER Bergen kommune opplever, i likhet med kommune-Norge for øvrig, at gjelden vokser forholdsmessig mer enn inntektene øker. Behovet for nye investeringer er i stor grad drevet at befolkningsvekst, utbygging av velferdstjenester, men også av nødvendig rehabilitering av bygg for å hente inn igjen mangelfullt vedlikehold. Siden en betydelig del av investeringene finansieres ved opptak av nye lån, øker også gjelden. Et lavt rentenivå har imidlertid dempet utslaget på driftsbudsjettene, men lånene må likefult avdras. Figur. Netto lånegjeld i kr per innbygger 2004-2014. Foreløpig Kostra 2014 14 For Bergen har gjeldsveksten vært særlig stor de siste fem årene. Opphevingen av Fylkesmannens lånebegrensninger i 2007 forklarer noe av veksten, men andre kommuner har også opplevd en liknende utvikling. Skoleinvesteringene har stått for 27 pst. av de totale investeringene til Bergen kommune i årene 2010-2014, deretter følger vann- og avløpsvirksomhet med 21 pst. For sistnevnte investeringer dekkes finanskostnadene gjennom gebyrer fra abonnentene, og belaster derfor ikke kommunens frie inntekter. Lånegjelden er etter hvert kommet på et nivå som medfører at utgifter til renter og avdrag binder opp en uforholdsmessig stor andel av framtidige inntekter, og dermed begrenser kommunens handlingsrom i årene som kommer. Med nye investeringer følger også økte utgifter til drift og vedlikehold. Høy gjeld gjør dessuten kommunen mer sårbar for framtidige renteøkninger. Gjennomsnittlig avdragstid for lån til ikke-avgiftsfinansiert virksomhet er beregnet til 37 år. Med relativt lave avdrag, og høyere låneopptak etter 2007, er konsekvensen at gjelden øker. Vedtatt investeringsprogram 2015-2018 vil bidra til at gjelden øker ytterligere. I henhold til vedtatt økonomiplan for 2015-2018 skal det investeres for i alt 10,2 mrd. i ikke-avgiftsfinansiert virksomhet i løpet av de fire årene, hvorav 6,5 mrd. (64 pst.) lånefinansieres. Resten skal dekkes av mva.-kompensasjon, salg av eiendom samt diverse tilskudd og ved bruk av fondsmidler. Gjelden vil i samme periode øke med 5,2 mrd., fra 11,3 mrd. ved inngangen i 2015 til 16,5 mrd. ved utgangen av 2018. En økning i gjelden på 46 pst. er om lag 40 pst. høyere enn anslått vekst i inntektene. En større del av driftsrammen vil dermed gå med til å dekke renter og avdrag. Med en forventning om fortsatt vekst i befolkningen, og spesielt i eldrebefolkningen, vil det være behov for betydelig investeringer også etter 2018. Ekstraordinært vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg vil også kreve investeringsmidler i flere år framover. Med samme nivå på investeringene i årene 2019-2025 som i vedtatt økonomiplan, er det beregnet et behov for låneopptak på om lag 1,4 mrd. per år. Basert på nåværende avdragstid på 37 år for den ikke-avgiftsfinansierte delen av kommunens gjeld, vil gjelden med dette øke med ytterligere 6,0 mrd. fram mot utgangen av 2025. Samlet for årene 2015-2025 vil dermed gjelden være økt med 11,2 mrd., til 22,5 mrd. ved utløpet av 2025. Regnet per innbygger gir dette en dobling av gjelden i løpet av årene 2015-2025, fra vel 41.000 til 82.000 kr per innbygger. Det er da tatt hensyn til anslått befolkningsvekst i samme periode. Figur. Anslag på ikke-avgiftsfinansiert gjeld og renter og avdrag 2015-2025 forutsatt låneopptak som i økonomiplan 2015-2018 og for øvrig samme forutsetninger om rentenivå og avdragstid. 15 Beløpene som ligger til grunn for figuren er regnet i 2015-prisnivå. Over tid vil prisstigning isolert sett redusere den økonomiske belastningen av gjeld noe, mens nye låneopptak på den annen side vil følge kostnadsutviklingen. Med lav prisvekst reduseres disse effektene. Mens gjelden er beregnet å utgjøre om lag 65 pst. av sum driftsinntekter ekskl. avgifter i regnskap 2014, vil andelen være økt til 112 pst. i 2025, gitt en forutsetning om 1,5 pst. årlig inntektsvekst. Tilsvarende vil over 6,4 pst. av de frie inntektene gå med til å betale renter og avdrag, mot 3,5 pst i dag. Dersom rentenivået øker med 2 pst.-poeng fra 2018, vil andelen øke til nærmere 8,7 pst. i 2025. Gjennomgangen over viser en ikke-bærekraftig utvikling i kommunes gjeld med investeringsrammer som i vedtatt økonomiplan 2015-2018 og videreført for perioden 2019-2025. Aktuelle tiltak for å begrense gjeldsveksten vil være: Å redusere de årlige investeringsrammene Å øke driftsfinansieringen av nye investeringer Kortere nedbetalingstid Å selge eiendom eller på annen måte frigjøre kapital Andre finansieringskilder De større byene byer har valgt ulike strategier, som f.eks. å sette et tak på gjelden, forutsette en viss andel driftsfinansiering og at renter og avdrag maksimalt skal utgjøre en fastsatt andel av driftsinntektene. Av kulepunktene over synes en styrking av generell driftsfinansiering av nye investeringer å være det minst aktuelle tiltaket. Driftsfinansieringen er allerede økt sammenliknet med tidligere, og oppfyller målsettingen om netto driftsresultat på 1 ¾ pst. Krav om ytterligere økt driftsfinansiering vil føre til at driftsrammen til tjenesteområdene reduseres med tilsvarende beløp. Kortere nedbetalingstid og økte avdrag må også dekkes av tilgjengelig driftsramme, men bør likevel vurderes nærmere sett i lys av at gjennomsnittlig avdragstid er på hele 37 år for lån til ikkeavgiftsfinansiert virksomhet. Til tross for at dagens avdrag ligger over fastsatt minimumsnivå for kommunesektoren, viser regnskapstall fra Kostra at Bergen betaler mindre i avdrag enn andre større byer, sett i forhold til størrelsen på gjelden. Da inkluderes også avdrag knyttet til avgiftsfinansierte virksomheter. Økt avdragsbelastning gjennom året vil også gi en sikrere begrensning av gjeldsoppbyggingen enn en budsjettert driftsfinansiering. Dette fordi driftsfinansieringen først realiseres ved årets slutt og vil bli strøket eller avkortet ved et eventuelt regnskapsmessig driftsunderskudd. En øvre ramme for årlig investeringsvolum vil begrense gjeldsoppbyggingen. Sammen med øvrige sparte driftskonsekvenser som følge av å nedprioritere investeringen vil et slikt tiltak kunne bidra til å styrke kommunens handlingsrom. Å prioritere bort/og eller utsette en investering kan imidlertid også gi negative følgekostnader som også må tas med i denne vurderingen. Salg av aktiva (eiendom o.a.) vil også kunne være et virkemiddel som reduserer kommunens gjeld. Alle økonomiske konsekvenser må hensyntas også her. Det kan være økte leieutgifter, reduserte leieinntekter og/eller reduserte utgifter til vedlikehold. Pågående og nær forestående prosjekter i vedtatt i økonomiplan 2015-2018 fører til at gjeldsoppbyggingen fortsetter også de nærmeste årene. I forbindelse med årets budsjettprosess ser byrådet det som helt nødvendig å gjøre en kritisk vurdering av investeringsprogrammet og alle aktuelle planer, med mål å bringe gjeldsutviklingen mer i takt med utviklingen i kommunens inntekter. Summen av renter 16 og avdrag må ikke binde opp en for stor del av framtidige driftsinntekter, og det må tas høyde for framtidige renteøkninger. Virkemidler for å oppnå dette vil være en kombinasjon av kulepunktene nevnt over, der kortere nedbetalingstid på lån og en kritisk gjennomgang av investeringsbehovene, vil være de viktigste. Salg av aktiva vil også bli vurdert der dette er hensiktsmessig. Erfaringer over flere år har vist at ikke alle investeringene blir gjennomført i samsvar med den budsjetterte tidsplanen. Dette ser ut til å skje også i inneværende år, jf. tertialrapport nr. 1 som bystyret får til behandling samtidig med denne saken. Over tid bygger det seg på denne måten opp et betydelig etterslep. For å redusere dette må det etableres bedre samsvar mellom ambisjoner og realistisk gjennomføring. Figuren nedenfor viser utviklingen i investeringsbudsjetter og regnskaper de siste fire år og vedtatt investeringsnivå i økonomiplanperioden 2015-2018 for ikke-avgiftsfinansierte investeringer. Figur. Brutto investeringsutgifter - Ikke-avgiftsfinansierte investeringer. Mill.kr Figuren viser at selv om investeringsbudsjettet ble justert ned i 2014, var likevel regnskapet klart lavere. Når prosjekter blir skjøvet ut i tid, forsterkes utfordringene med høye investeringsrammer i de påfølgende år. Vedtatt budsjett 2015 for ikke-avgiftsfinansierte prosjekter er på ca. 2,4 mrd. I tillegg gjenstår inntil ca. 0,7 mrd. som er ubrukt pr. 31.12.14. En del av disse midlene representerer pågående prosjekter. PENSJON Bergen kommune har et akkumulert pensjonspremieavvik som ved utløpet av 2014 var på vel 2 mrd., og som må dekkes inn (amortiseres) med bruk av ordinære driftsinntekter i årene som kommer. I mellomtiden er et likviditetslån i lånefondet med å finansiere dette avviket. Premieavviket er oppstått ved at det gjennom mange år har vært betalt inn mer i premie til pensjonsleverandørene enn det som kostnadsføres og belastes i de årlige regnskapene. For å bringe kostnadsføringen mer i samsvar med faktiske premieinnbetalinger, og etter hvert dekke inn igjen det opparbeidete premieavviket, er reglene for både inndekkingstid og kostnadsføringen skjerpet inn de senere årene. Sammen med en generell økning i pensjonsforpliktelsene, har konsekvensen vært at summen av amortisering og netto pensjonskostnad har økt med om lag 100 mill. i både 2013 og 2014, og vil fortsette å øke med om lag 90 mill. årlig i økonomiplanperioden 2015-2018. For perioden 2010 til 2018 vil dermed belastningen på kommunens budsjetter være økt med 700 mill. 17 Figur. Pensjonskostnad, pensjonspremie og premieavvik 2002-2018. Premieavviket skal etter nåværende regelverk dekkes inn de påfølgende 10 årene etter at avviket har oppstått, mens nye premieavvik som oppstår i 2015 skall dekkes inn i løpet av 7 år. I mellomtiden står Bergen, i likhet med svært mange andre kommuner, overfor utfordringen med å skaffe tilstrekkelig likviditet til å betale pensjonspremiene. I hovedsak er avviket mellom betalt premie og regnskapsført kostnad finansiert ved likviditetslån. Bergen kommune skrev i innspill til KS i 2014 at forhold knyttet til regnskapsregler og finansiering av premieavvik må tas opp i konsultasjonene med staten. Figur. Akkumulert premieavvik i pst. av brutto driftsinntekt. Kostra foreløpige tall. Bykassen. Departementet varsler i kommuneproposisjonen at den vil stramme inn på de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av kommunenes pensjonskostnader fra regnskapsåret 2016. Departementets vurdering er at parameteren for avkastning på pensjonsmidlene bør reduseres med ytterligere 0,05 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Effekten av innstrammingen anslås til om lag 250 mill. kroner i økte pensjonskostnader, noe som vil bidra til å redusere premieavviket. Departementet vil opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene i rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner. Dette vil gi kommunesektoren et grunnlag for å anslå størrelsen på pensjonskostnadene for 2016 i løpet av våren. I tillegg til effekten av innstrammingen i beregningsforutsetningene, vil også amortiseringskostnadene øke i 2016 som følge av premieavviket i 2015. Økningen i amortiseringskostnadene i 2016 anslås til om lag 650 mill. 18 Hva som skjer videre vil ellers avhenge av hvilket regelverk som skal gjelde for framtidige pensjoner. Nye regler for uførepensjon er gjennomført fra 2015. Som et ledd i pensjonsreformen ble det i lønnsoppgjøret i 2009 innført levealdersjustering m.m., men fortsatt gjenstår uavklarte forhold, som samordning av folketrygd og pensjon for personer født etter 1953 og i spørsmålet om særaldersgrenser. UTVIKLING I BERGEN KOMMUNES TJENESTER. SAMMENLIKNING MED RESSURSBRUK OG INNTEKTSNIVÅ I ANDRE KOMMUNER. I dette kapitlet oppsummeres utviklingen i kommunens tjenester fra 2010 til 2014, både med økonomi- og tjenestetall. Også noen trekk ved utviklingen framover omtales. Utvikling i ressursbruk 2010-2014 Etter noen år med god inntektsvekst, endret bildet seg i 2013. En svekket skatteinngangen mot slutten av året fortsatte og forsterket seg i 2014. Økningen fra 2013 til 2014 på 2,0 pst. var bare marginalt høyere enn landsveksten på 1,9 pst. Til sammenligning var opprinnelig budsjettert vekst 5,4 pst. Den sterke og for en stor del oljedrevne veksten i norsk økonomi ser nå ut til å være over, i det minste for en periode, og dette slår ut i sviktende skatteinntekter. I alt økte driftsinntektene med 26 prosent (vel 3,7 mrd.) fra 2010 til 2014. I samme periode økte kommunens brutto driftsutgifter, ekskl. finansutgifter, med knapt 24 prosent (vel 3,5 mrd.). Inntektene fra mva.-kompensasjon som gjelder investeringer (253 mill.), men som ble ført i driften i årene 2010-2013, er da holdt utenfor (i 2014 er kompensasjonen ført i investeringsregnskapet). Tilsvarende er heller ikke overføringen av mva.-kompensasjonen til investeringsregnskapet (101 mill.) regnet med. Flyttingen av mva.-kompensasjonen har dermed for disse årene betydd en innstramming i driftsbudsjettet på 152 mill. Når økningen i driftsutgiftene har vært om lag 200 mill. lavere enn økningen i inntektene fra 2010 til 2014, har det altså vært nødvendig å bruke en betydelig del av inntektene fra mva.-kompensasjonen til å finansiere investeringer. Figur. Endring fra 2010 til 2014 i brutto driftsinntekt, brutto driftsutgift og øvrige poster. Regnskap, mill.kr, løpende priser. 19 I regnskapet vil brutto driftsutgifter, korrigert for kostnadsvekst, være en indikator for hvordan tjenesteytingen har utviklet seg i perioden. Den generelle kostnadsveksten fra 2010 til 2014, uttrykt ved deflatoren for kommunal tjenesteproduksjon, var på nær 15 prosent. Regnet i faste priser økte altså driftsutgiftene med om lag 9 prosent (24 pst.-15 pst.). I samme periode økte pensjonskostnadene mer enn den generelle kostnadsveksten. Medregnet amortisering av premieavvik ga dette mer mervekst på 1,5 prosent. Oppgaveendringer er merutgifter som kommunen har hatt til oppfølgingen av statlige reformer etc. i perioden, der samhandlingsreformen har vært den største enkeltposten. Til sammen kan det anslås merutgifter på om i underkant av 3½ prosent fra 2010 til 2014 knyttet til slike forhold. Etter at kostnadsvekst, økte pensjonskostnader og oppgaveendringer er trukket ut, gjenstår i overkant av 4 prosent (24-15-1,5-3,5) som skal dekke økte demografikostnader og lokale prioriteringer for øvrig. Beløpet utgjør om lag 550 mill. Samtidig viser en noe forenklet beregning at utgiftsbehovet knyttet til befolkningsutviklingen økte om lag like mye fra 2010 til 2014 som veksten i utgiftene. Det var særlig veksten i aldersgruppene 67-79 år og 90 år og over som økt utgiftsbehovet, mens det var mindre endringer i antall barn. Nye tiltak lokalt, utover å kompensere for befolkningsutviklingen og statlige satsinger, er således finansiert gjennom effektivisering og omprioritering. Blant tjenesteområdene var det tiltak til eldre og særlig omsorgstrengende som økte mest, men den prosentvise veksten var likevel på nivå med gjennomsnittet for alle tjenesteområdene. I figuren under viser de grønne søylene endringene fra 2010 til 2014 i mill. (venstre akse), mens punktmerkene viser den prosentvise endringen (høyre akse). Den stiplete linjen viser gjennomsnittlig prosentvis vekst for disse tjenestene. Det var utgiftene til barneverntjeneste og helsetjeneste (samhandlingsreform) som økte mest regnet i prosent. Økningen i helseutgiftene har i all hovedsak vært betaling for sykehustjenester, og har i mindre grad gitt økt aktivitet i kommunen. Figur. Endring i brutto driftsutgifter fra 2010 til 2014. Kostra-definisjon3. Løpende priser. Utgiftene til boligformål påvirkes av omgjøringen av boligforetaket BBB KF til etat, og er derfor utelatt. 3 Kostra-definisjon: Brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, artene (((010..480)+590)-(690,790)) 20 Sammenlikning med ressursbruk i andre kommuner I storkommunesamarbeidet ASSS gjøres omfattende analyser av ressursbruk i tjenestene. Figuren nedenfor, som bygger på foreløpige tall for 2014, viser at Bergen anvendte en større andel av sine disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde 1 131 kroner per innbygger eller drøyt 300 mill. Motsatt anvendte Bergen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat. I hovedsak benyttes netto driftsresultat til egenfinansiering av investeringer og avsetning til disposisjonsfond. Forskjellen utgjorde om lag 769 kroner per innbygger eller drøyt 200 mill. Figur. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger 2012-2014. Foreløpige tall Tabellen er som nevnt over basert på foreløpig Kostra-tall for 2014. For en nærmere gjennomgang av ressursbruk og tjenestetilbud vises det til Kommunerapport ASSS-nettverket 2014 for rapporteringsåret 2013. Rapporten ble behandlet i bystyrets møte 18. desember 2014 - sak 25/15. Kapittel 5 inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 7 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Den neste tabellen viser utvalgte foreløpige Kostra-tall for 2014. Tabell. Netto driftsutgifter per innbygger. Foreløpige Kostra-tall for 2014. Netto driftsutgifter per inbygger Beløp i 1000 kr Barnehager, innb 1-5 år Grunnskolesektor, innb 6-15 år Kommunehelsetjenesten, alle innb Pleie- og omsorgtjenesten, alle innb Sosialtjenesten, innb 20-66 år Barnevernstjenesten, innb 0-17 år Administrasjon og styring, alle innb Bergen 2013 2014 126,8 133,4 91,2 94,2 1,7 1,8 15,0 16,0 3,9 4,0 8,1 9,2 2,9 3,2 Oslo 2013 2014 128,5 137,3 114,4 119,1 1,9 2,1 13,4 13,9 5,5 5,8 8,1 8,3 2,1 2,0 21 Stavanger 2013 2014 133,0 145,5 91,6 93,3 2,0 2,0 14,2 15,3 3,4 3,6 7,0 8,0 3,4 3,5 Trondheim 2013 2014 130,3 138,6 91,7 94,6 2,0 2,1 12,4 13,0 3,4 3,7 7,8 8,3 3,2 3,3 Landet 2013 2014 120,2 129,7 100,5 103,1 2,1 2,3 15,3 16,1 3,3 3,5 7,3 8,0 3,8 3,9 Inntektsnivå og netto driftsresultat i de største byene Kommunene har ulikt inntektsnivå, også etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov som kompenseres gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Forskjellene kan skrive seg fra kraftvirksomhet, innbyggernes skatteevne, eiendomsskatt ol. Kommunene har derfor et noe ulikt utgangspunkt når de skal fordele midler til tjenestene. Kommuneproposisjonen inneholder tabell med oversikt over frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov (ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet). Landet = 100. Korrigerte frie inntekter Kommune Oslo Stavanger Bergen Trondheim Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter 105 108 101 99 Inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter 101 106 99 100 Bergen ligger, sammen med Trondheim, nært gjennomsnittet for landet i denne oversikten, mens Stavanger og Oslo ligger klart over. Trondheim hentet imidlertid inn et betydelig større beløp fra eiendomsskatt enn Bergen, og medregnet dette viser oversikten at det relative forholdet mellom de to byene snus. Når Bergen i denne oversikten har frie inntekter om lag som landsgjennomsnittet, på tross av at skatt per innbygger i 2014 lå om lag 10 pst over landsgjennomsnittet, skyldes det i hovedsak inntektsutjevningen. Utjevningen slår også sterkt ut for Stavanger og Oslo, som i utgangspunktet har betydelig høyere skatteinntekter enn Bergen, regnet per innbygger. Etter gjeninnføringen av eiendomsskatt på bolig vil korrigerte frie inntekter for 2015 ventelig ligge noe over 101 for Bergen i en tilsvarende oversikt neste år. Neste figur viser sammensetningen av frie inntekter pluss ordinære finansinntekter i de samme byene. Figur. Skatteinntekter, rammetilskudd og finansinntekter 2014. Oslo og Stavanger har som kjent vesentlig høyere inntekter enn Bergen og Trondheim regnet per innbygger, også etter inntektsutjevning. Sammenliknet med Trondheim har Bergen høyere skatteinntekter, men blir trukket i inntektsutjevning, og får dermed mindre i statlig rammeoverføring. 22 Netto driftsresultat Netto driftsresultat ble noe styrket i 2013, men er klart svakere enn i Oslo, i Trondheim og for landsgjennomsnittet. Stavanger opplevde derimot et kraftig fall fra 2012 til 2013. Figur. Netto driftsresultat 2012, 2013 og 2014 i pst. av driftsinntekter. Konsern 23 VEDLEGG 1 TABELLVEDLEGG De tre første tabellene viser hvordan rammeendringer fordeler seg på tjenesteområdene og kategorier: Tabell 1. Rammeendringer per tjenesteområde Positive endringstall: Mer til disposisjon. mill.kr. Tjenesteområder Barnehage Skole 02 Barnevern 03ANY Tjenester til eldre 03BNY Tjenester til funksjonshemmede 03CNY Tjenester til utviklingshemmede 03DNY Psykiske helsetjenester 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 05A Forebyggende helsearbeid 05B Behandling og rehabilitering 06 Overføringer til trossamfunn 01A 01B Budsjett 2015 2 272 3 414 513 2 822 142 1 023 326 186 781 172 336 164 Årlig endring Sum 2016 2017 2018 endring 61 75 45 182 36 60 35 132 33 11 20 18 14 209 11 8 -1 -1 -6 1 -18 1 2 -7 2 -15 2 6 1 3 1 5 19 Brannvesen Samferdsel 09 Boligtiltak 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 10B Private planer og byggesak 10C Naturforvaltning og parkdrift 10D Klima og miljø 11A Lærlinger 11B Arbeidsmarkedstiltak 12ANY Kulturtilbud 12BNY Kultur og aktivitetstilbud for barn og unge 12CNY Museer 12DNY Bibliotek 12ENY Diverse kommunale kulturbygg 216 99 199 51 15 91 9 25 6 106 113 76 75 41 1 2 11 13NY Idrett 343 -12 -4 -1 12 2 5 3 -42 133 4 137 2 07 08 Næring Bystyrets organer 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 17A Fellestjenester 17B Sivilforsvar og beredskap 18A Vann og avløp 18B Renovasjon 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 21 Sentrale budsjettposter Totalt fordelt byrådsavdelingene Sentrale poster (90) Totalsum 7 86 834 7 3 3 6 -6 -423 14 131 -918 13 214 14 15 257 11 31 27 -4 4 -2 -4 6 -2 2 5 -1 1 5 10 -1 1 1 21 22 10 10 20 -22 211 -185 26 -12 1 -12 270 -135 135 -12 -2 -1 7 3 -75 615 -317 298 Det er skole, barnehage og tjenester til eldre og særlig omsorgstrengende som får mesteparten av veksten i nettorammene. 24 Tabell 2. Rammeendringer per kategori Positive endringstall: redusert inntekt/økt utgift/mer til disposisjon. mill.kr. Endringskategorier Sum 2016 Andre kostnadsendringer 12 Tilpasning til aktivitetsnivået 12 Diverse -12 Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 186 Nye tiltak forøvrig 152 Nedtrekk som må sees i sammenheng med nye tiltak -37 Engangstiltak -69 Redusert ytelser -1 Effektivisering Ekstraordinær inntektsendring -22 Gebyrendringer innenfor selvkostområdet -60 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 9 Bortfall av kapitalkostnader -23 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -13 2017 8 2 3 134 126 -16 10 2018 endring 6 26 2 16 4 -4 288 608 37 315 -53 -22 -82 -1 -4 -60 27 -9 -10 -5 -63 37 -5 -9 -31 -182 73 -37 -32 Sum byrådsavdelinger Andre kostnadsendringer Diverse Nye tiltak Engangstiltak Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden Sum sentrale poster (90) 133 -128 119 32 1 -20 4 211 261 -367 33 -12 -100 -185 270 -151 131 12 -127 -135 615 -18 -117 64 1 -247 -317 Totalsum 137 26 135 298 "Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden" i årene 2016-2018 utgjør til sammen ca. 280 mill., hvorav 32 mill. ligger i byrådsavdelingenes rammer, mens 247 mill. er plassert på en sentral post (men fordelt på tjenesteområder). Nødvendige tiltak er i praksis en andel av de nye tiltakene som foreløpig står uten konkret finansiering. Neste tabell viser omfanget av nye tiltak fordelt på tjenesteområdene. 25 Tabell 3. Nye tiltak per tjenesteområde Positive endringstall: /økt utgift/mer til disposisjon. mill.kr. Tjenesteområder Årlig 2016 82,3 54,4 01A Barnehage 01B Skole 02 Barnevern 03ANY Tjenester til eldre 03BNY Tjenester til funksjonshemmede 03CNY Tjenester til utviklingshemmede 03DNY Psykiske helsetjenester 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 05A Forebyggende helsearbeid 05B Behandling og rehabilitering 06 Overføringer til trossamfunn 07 Brannvesen 08 Samferdsel 09 Boligtiltak 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 10B Private planer og byggesak 10C Naturforvaltning og parkdrift 10D Klima og miljø 11A Lærlinger 11B Arbeidsmarkedstiltak 12ANY Kulturtilbud 12BNY Kultur og aktivitetstilbud for barn og unge 12CNY Museer 12DNY Bibliotek 12ENY Diverse kommunale kulturbygg 13NYIdrett 14 Næring 15 Bystyrets organer og administrasjon 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 17A Fellestjenester 17B Sivilforsvar og beredskap 18A Vann og avløp 18B Renovasjon 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 21 Sentrale budsjettposter Sum nye tiltak fordelt byrådsavd. 31,7 10,6 21,0 18,4 -6,0 1,2 -1,1 0,2 2,2 1,7 8,7 Sentral poster - firma 90 Totalt inkl sentrale poster endring Sum 2017 2018 endring 75,1 45,3 202,7 58,9 35,4 148,7 14,4 211,4 11,1 8,2 0,2 0,4 1,4 0,6 -6,0 1,6 -1,1 0,5 3,9 5,1 13,7 2,3 0,0 1,4 14,5 0,7 0,4 0,2 1,3 2,0 4,5 257,4 10,6 32,1 26,6 1,0 7,9 0,7 0,3 4,4 0,0 5,2 5,1 0,9 0,2 0,6 7,7 1,2 0,2 21,1 10,6 0,5 6,6 2,6 0,4 21,7 24,9 13,6 5,4 6,6 25,6 23,7 1,4 3,7 9,0 301 15,9 1,1 3,7 -0,9 244 26,1 -11,8 325 65,7 2,5 7,5 -3,6 870 31,8 332,6 32,6 276,8 0,0 324,8 64,4 934,3 10,3 Nye tiltak i alt (934 mill.) er summen av driftskonsekvenser av investeringer (608 mil.) og nye tiltak for øvrig (315 mill.) fratrukket nedtrekk som må ses i sammenheng med de nye tiltakene, jf. tabell 2. 26 Tabell 4. Investering. Tjenesteområder sortert etter størrelsen på samlede driftskonsekvenser. Beløp i 1000 kr Tjenesteområde 01B Skole 03A Tjenester til eldre 18A 01A 16 10C 09 13 03C 21 20 18B 08 03D 07 12C 10B 12E 06 12A 15 10D 05B 12D Vann og avløp 1) 2) Barnehage Administrasjon og fellesfunksjoner Naturforvaltning og parkdrift Boligtiltak Idrett Tjenester til utviklingshemmede Sentrale budsjettposter Interne tjenester / fordelte kostnader Renovasjon Samferdsel Psykiske helsetjenester Brannvesen Museer Private planer og byggesak Diverse kommunale kulturbygg Overføringer til trossamfunn Kulturtilbud Bystyrets organer og administrasjon Klima og miljø Behandling og rehabilitering Bibliotek Øvrige Totalsum 1) 2) 2015 1 001 258 290 429 Investeringer 2016 2017 1 452 694 1 332 448 528 579 666 865 2018 1 675 758 295 690 2015 32 004 16 508 Driftskonsekvenser 2016 2017 87 563 165 830 44 445 62 116 582 000 455 000 404 000 381 000 35 297 58 997 74 897 289 935 48 177 124 714 82 400 118 956 22 400 245 235 43 245 78 175 65 700 114 605 17 800 128 880 34 110 77 642 0 138 125 0 92 485 53 715 50 000 0 193 175 0 25 000 108 200 125 990 102 000 15 200 24 400 4 500 12 500 62 177 2 000 1 875 12 000 2 000 1 440 2 574 3 062 126 0 39 600 36 785 20 000 15 900 9 000 1 500 26 500 62 177 2 000 0 0 0 0 1 474 3 215 968 0 1 400 46 275 0 3 400 10 000 0 22 500 62 177 0 0 0 0 0 0 2 927 822 0 0 38 800 0 7 805 20 000 0 39 950 62 177 0 0 0 0 0 0 2 910 555 6 904 16 170 8 788 7 084 5 747 5 000 8 358 4 270 3 020 1 022 348 34 1 902 1 139 280 352 482 573 0 0 0 0 155 280 25 218 27 741 16 656 15 746 10 742 16 004 17 363 8 010 4 405 2 624 1 848 2 574 2 442 2 164 560 530 584 573 652 383 78 0 347 901 40 844 31 180 21 019 20 226 17 590 17 130 16 497 11 750 5 481 4 624 5 499 3 895 2 942 2 506 840 707 684 573 652 383 78 0 507 942 2018 201 206 273 476 Sum Sum Invest. Driftskons 5 462 157 486 603 1 781 563 396 546 100 997 1 822 000 270 186 48 723 756 535 37 816 179 247 23 295 330 531 20 793 148 100 24 160 564 861 17 130 40 200 4 732 0 11 750 25 000 5 519 149 200 6 052 247 850 5 499 122 000 4 260 42 305 3 442 63 400 2 506 6 000 840 101 450 885 248 710 684 4 000 573 1 875 652 12 000 383 2 000 78 1 440 0 4 048 795 450 12 116 472 121 690 112 907 69 757 63 848 58 239 55 264 46 950 35 780 18 425 14 322 13 194 10 763 10 727 8 315 2 520 2 474 2 434 2 292 1 956 1 148 234 0 1 806 574 På tjenesteområde 18A Vann og avløp dekkes driftskonsekvensene av gebyrinntekter. Driftskonsekvensene på tjenesteområde 1A Barnehage gir ikke det fulle bildet av utgiftene forbundet med nye barnehageplasser. Bergen har en stor andel private barnehager, og i tillegg til driftskonsekvensene av kommunens egne investeringer kommer tilskudd som kommunen yter for å dekke driftskonsekvenser av privat barnehageutbygging. 27 Tabell 5. Investering. De største prosjektene – ikke-avgiftsfinansierte investeringer. Beløp i 1000 kr Tjenesteområde BUD452 Rehabilitering skolebygg - Handlingsplan 2-6 - sekkepost BUD201 Nytt sykehjem Sandsli BUD434 Nytt sykehjem Åsane BUD410 Nytt sykehjem Råstølen BUD448 Mindre bygginvesteringer - sekkepost BUD177 Damsgård, ny skole BUD303 Nattland oppveksttun, skoledel (inkl StatPed Vest) BUD356 Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole BUD468 Handlingsplan 1-3 - helse BUD469 Handlingsplan 1-3 - idrettsbygg BUD418 Varden skole - rehabilitering BUD407 Møhlenpris oppveksttun skole BUD350 Innvendig oppgradering - skoler BUD080 Landås skole, ny skole (OPS prosjekt) BUD057 Inventar, byggeprosjekter - skole 017409 Idrettsplan BUD108 Ordinære utleieboliger BUD479 Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse H410 Utbyggingsavtaler Mindemyren BUD416 Hunstad skole (kjøp og rehabilitering) BUD198 Gartnermarken omsorg + Øvrige prosjekter 2015 103 924 105 000 10 500 15 800 100 000 117 000 147 500 72 000 9 000 9 000 78 000 51 500 45 000 0 52 050 500 82 400 102 000 9 000 44 000 101 000 1 142 232 Sum 2 397 406 Investeringer 2016 2017 2018 414 817 926 198 1 428 558 210 000 205 055 3 500 105 000 158 500 133 000 163 200 220 000 4 000 100 000 100 000 100 000 120 000 80 000 0 139 500 6 500 0 26 000 50 000 110 000 18 000 68 910 140 790 21 105 65 625 129 675 115 000 24 000 0 100 000 28 600 0 45 000 45 000 40 000 173 177 0 0 44 250 43 250 24 250 50 000 50 000 50 000 65 700 0 0 20 000 0 0 7 000 50 000 50 000 42 200 18 150 0 0 0 0 761 220 383 334 315 782 2 741 168 2 523 122 28 2 529 555 0 0 2 446 0 4 328 0 4 602 111 11 684 0 4 891 4 920 10 906 0 9 040 2 399 12 988 8 961 7 336 11 807 13 339 5 570 12 566 3 336 0 14 375 82 891 0 35 883 174 921 3 836 35 883 226 706 Sum Sum 2018 Invest. Driftskons 41 111 2 873 496 106 143 91 559 523 555 91 609 68 468 407 000 68 468 68 468 403 000 85 578 9 231 400 000 30 324 13 688 317 000 13 688 23 242 293 500 56 169 0 258 000 0 236 700 0 225 405 0 12 988 217 000 37 659 8 961 180 100 17 921 9 510 175 000 24 183 11 807 173 177 28 534 18 805 163 800 47 379 11 140 150 500 16 710 12 458 148 100 38 665 3 336 122 000 9 182 116 000 0 9 206 104 350 13 041 35 883 101 000 122 023 244 594 2 602 569 729 111 119 984 288 905 433 045 694 454 10 191 252 2015 6 401 0 0 0 4 831 0 0 0 Driftskonsekvenser 2016 2017 17 520 41 111 25 25 0 0 0 17 110 7 031 9 231 0 0 9 685 23 242 0 0 1 536 387 VEDLEGG 2 PLANGRUNNLAG Nedenfor følger en oversikt over gjeldende plangrunnlag, som presentert i budsjettinnstilling nr 1 for 2015, og oppdatert med senere planvedtak i bystyret. Felles Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 274/14 Planprogram for ny kommuneplan 2015-2030 Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger Utløser ikke merkostnader Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 10-11 Organisering av barnehageopptak i Bergen Sentralisering av hovedopptak for de kommunale barnehagene, samt bydelsvis prioritering. Hovedopptaket til barnehage skal sikre plass til barn med lovfestet rett. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 144-11 Plan for barnehageutbygging 2012-2024 Planen skisserer hvordan Bergen kommune skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser i den enkelte bydel slik at alle barn som ønsker det får en barnehageplass. Midler til disposisjon t.o.m. 2018, medregnet tidligere bevilgninger utgjør kr. 865 mill. Bystyresak 55/12 Strategier for tidlig innsats 2012-2015: Læring for alle Saken inneholder strategier for å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 56/12 Prinsipper for realisering av barnehageretten i 2012-2015 Prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen for perioden 20122015. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 108/12 Saken omhandler at den kulturelle bæremeisen etter 6 års prosjektperiode videreføres som fast virksomhet i regi av Barnas kulturhus. Utløser ikke merkostnader Saken omhandler organisering av tospråklig assistanse i barnehagene, organisering av Utløser ikke merkostnader Barnehage Den Kulturelle Bæremeisenvidereført som fast virksomhet fra juli 2012 Bystyresak 165/12 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse Bergen 29 Driftskonsekvenser av nye investeringer i økonomiplanperioden øker fra kr 1,6 mill. i 2015 til kr 40,6 mill. i 2018. Benevnelse Innhold kommune ressursskolene og desentralisering av grunnskoledelen på Nygård skole Bystyresak 288/12 Planen fastsetter 3 satsingsområder for barnehagene i perioden: Språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 275/13 Avvvkling av Bekkjarkrokane barnehage Bekkjarkrokane barnehage avvikles august 2014, barna får fortrinnsrett til ny barnehageplass i tråd med opptaksordningen. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 262/13 Det er gjeninnført oppsigelse Utløser ikke merkostnader ved manglende betaling for barnehage og SFO-plass fra 1.1.14 og utarbeidet en overgangsordning for håndtering av utestående fordringer/ gjeld som er opparbeidet før ordningen trådte i kraft. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 20132016: «Sammen for kvalitet – barnehage Ny praksis ved manglende betaling for plass i barnehage og SFO Kostnadsramme (drift) Bystyresak 10/14 Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 20122013 Beskriver status og utfordringer Utløser ikke merkostnader i bergensbarnehagene, sett opp de valgte satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen. Foreslår en del nye tiltak innen kvalitetsarbeidet Bystyresak 115/14 Åpne barnehager- status og retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd Saken inneholder en kartlegging Utløser ikke merkostnader og gjennomgang av tilbudet i åpen barnehage i Bergen, samt ny tilskuddsmodell og lokale retningslinjer for fremmøterapportering. Bystyresak 116/14 Trollskogen barnehage avvikling Det er vedtatt å avvikle Trollskogen barnehage fra august 2015. Det startes opp regulering av tomten i Olav Bjordalsvei til barnehageformål Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 221/14 Sammen for kvalitet – Spesialpedagogisk plan 20142024 (erstatter b-sak 62/10 Saken omhandler organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. Utløser ikke merkostnader 30 Skole Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 223/09 Fagoppfølgingen i bergensskolen Beskriver innhold og resultater av fagoppfølgingen i bergensskolen. Årlig fagoppfølging legges inn i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 9/10 Skoleledelse for fremtiden i Bergen Saken redegjør for rekruttering, krav og oppfølging av skoleledere, samt drøfter rammefaktorer for god skoleledelse. Innfører ny ledelsesmodell ved alle bergensskoler. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 103/10 Friere skolefritid Helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ordningen. SFO-ledere med godkjent treårig høyskoleutdanning skal ha avdelingsledertittel. Alle SFO skal ha et fast aktivitetstilbud. Årlige foreldreundersøkelser skal gjennomføres i SFO. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 302/10 Bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011-2024 Skolebruksplanen er kommunens langsiktige verktøy for utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanleggene. Vedtatt arealog funksjonsprogram med fleksible arealer legges til grunn for arbeidet med skolebyggprosjektene. Planen er en konkret handlings- og tiltaksplan for de fire første årene i perioden. Midler til disposisjon t.o.m. 2018, medregnet tidligere bevilgninger (eksklusiv IKT og sentrale budsjettposter) utgjør kr. 3.335 mill. Bystyresak 94/11 Fremtidig barnehage- og skolestruktur i Fyllingsdalen – Løvå Bystyresak 78/12 Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel Driftskonsekvenser av nye investeringer i økonomiplanperioden øker fra kr 12,7 mill. i 2015 til kr 152,5 mill. i 2018. Bystyresak 10/12 Strategier for realfag i Bergensskolen 2012 - 2016 4-årig strategiplan for Utløser ikke merkostnader realfagssatsing i bergensskolen. Strategiene skal styrke læringsarbeidet i realfag og styrke barn og unges kompetanse i og interesse for realfag og teknologi. Bystyresak 55/12 Strategier for tidlig innsats 2012-2015: Læring for alle Saken inneholder strategier for å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet. 31 Utløser ikke merkostnader Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 105/12 Plan for kvalitetsutvikling. Sammen for kvalitet. Kvalitetsmelding 2011. Saken er todelt. Den inneholder: a) Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen for 2011, som beskriver status og utfordringer i bergensskolen b) Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen skoleårene 2012/2013 – 2015/2016: Sammen for kvalitet. Planen fastsetter 3 satsingsområder for bergensskolen i perioden: kommunikasjon, lesing og realfag med særlig vekt på regning. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 165/12 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune Saken omhandler: - organisering av tospråklig assistanse i barnehagene - organisering av ressursskolene - desentralisering av grunnskoledelen på Nygård skole Utløser ikke merkostnader Bystyresak 163/13 Fremtidig organisering av foreldremedvirkning i grunnskolen Saken omhandler: Evaluering av driftsstyreordningen. Driftsstyreordningen avvikles og samarbeidsutvalgene styrkes. Evaluering av Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU). BKFU avvikles. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 164/13 Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen Saken omhandler organisering og drift av voksenopplæringen i Bergen, og inneholder blant annet at -Bergen Voksenopplæring og Nygård skole Voksenopplæring slås sammen til én skole og samlokaliseres -Voksenopplæringen i Bergen etableres som et Skole- og kompetansesenter Utløser ikke merkostnader Bystyresak 272/14 Kalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2013 Årlig sak til bystyret som omhandler status og utfordringer i bergensskolen Utløser ikke merkostnader Bystyresak 118/14 Styrket leksehjelp i bergenskolen Det innføres leksehjelpsordning fra 5. til 7.trinn fra og med august 2014. Fra samme tid vil det ikke bli gitt organisert tilbud om leksehjelp fra 1.-4. trinn. Fra og med januar 2015 videreføres og styrkes leksehjelpsordning for 5. – 7. trinn, som skissert i saken. Utløser ikke merkostnader 32 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 117/14 Rolland skole – valg av framtidig løsning Saken omhandler valg av framtidig løsning for Rolland skole. I saken legges det opp til at det bygges ny B350 skole på tomten til Rolland (hovedskolen), mens grendaskolene Storåsen og Kollåsen avvikles OPS-prosjekt Bystyresak 162/14 Skoletilbudet ved Haukedalen skole Skinstø avvikles fra og med Utløser ikke merkostnader august 2015, men opprettholdes midlertidig frem mot august 2015, noe som vil gjelde for de elevene som skal begynne på 1. trinn, 2. trinn og 3. trinn på Skinstø fra august 2014. B-sak 221/14 Sammen for kvalitet – Spesialpedagogisk plan 20142024 Saken omhandler organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. Utløser ikke merkostnader Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 82/14 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 – 2017. Handlingsplan som omhandler Styrking med 700 000 i 2015, 800 000 i strategier for reduksjon av vold i 2016 og 2017. Beløpene er innarbeidet i nære relasjoner. økonomiplanen. Bystyresak 225/08 Handlingsplan som omhandler strategier for kompetanseutvikling i barneverntjenesten Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utvikling og utfordringer i tjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Barneverntjeneste Rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen 2009 - 2012. Byrådssak 238/14 Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen 2013. Tjenester til eldre Bystyresak 41/09 Strategier for bedre bruk av Sykehjem i Bergen - bedre bruk korttidsplasser. av korttidsplasser. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie. 33 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 221/10 Tiltak for demente – rullering av plangrunnlag. Rullering av tidligere plangrunnlag. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 110/13 Strategi for bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologiske løsninger innenfor pleie og omsorg. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Byrådssak 233/14 Statusrapport for Hjemmesykepleien i Bergen 2013. Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utfordringer i tjenesten. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Byrådssak 253/14 Aldershjemmenes plass i omsorgstjenesten – fremtidig struktur. Omlegginger, omgjøringer og avviklinger av aldershjem/ aldershjemsplasser. Gir innsparinger som går til delfinansiering av drift av nye sykehjem. Bystyresak 159/13 Statusmelding for aldersinstitusjonene i Bergen 2012 Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utfordringer i tjenesten. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Tjenester til funksjonshemmede Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 108/13 Løypemelding / Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Plan for utvikling av tjenestene til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Nye tiltak for øvrig realiseres når det er økonomisk mulig. Bystyresak 110/13 Strategi for bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologiske løsninger innenfor pleie og omsorg. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Tjenester til utviklingshemmede Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 74/10 Rullering av tiltak for utviklingshemmede i Bergen kommune. Rullerende handlingsplan for tjenestene til utviklingshemmede i Bergen kommune. Utover vedtatt budsjett og økonomiplan omhandler saken behov for utbygging av boliger for utviklingshemmede. Bystyresak 110/13 Strategi for bruk av Velferdsteknologiske løsninger innenfor pleie og omsorg. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. 34 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Tilbakemeldinger om kvalitet i tjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett 2014. velferdsteknologi. Byrådssak 254/14 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede 2013 Psykiske helsetjenester Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 59/11 Tiltak innen psykisk helse 2011 – Plan for psykisk helsearbeid 2015 i Bergen kommune 2011 – 2015 Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Bystyresak 254/06 Boligmelding Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Helhetlig strategi mot bostedsløshet Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 126/11 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 Strategidokument for rusmiddelarbeidet i Bergen. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 82/12 Tiltak for å redusere åpne russcener Strategidokument for reduksjon av åpne russcener Omprioritert innenfor ramme i 2013. Styrket i økonomiplanperioden med 7 mill. i 2014 og 7 mill. i 2015. Bystyresak 245/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet Strategidokument for midlertidige botilbud. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 301/06 Melding om fattigdom Melding og handlingsplan Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. om fattigdom i Bergen med særlig fokus på barns situasjon. Bystyresak 126/11 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 Strategidokument for rusmiddelarbeidet i Bergen. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Bystyresak 142/12 Handlingsplan for inkludering og mangfold 2012-2015 Handlingsplan vedrørende inkludering og mangfold Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Bystyresak 82/12 Tiltak for å redusere åpne russcener Strategidokument for reduksjon av åpne russcener Omprioritert innenfor ramme i 2013. Styrket i økonomiplanperioden med 7 mill. i 2014 og 7 mill. i 2015. 35 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 245/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet Strategidokument for midlertidige botilbud. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Bystyresak 215/13 Bosetting av flyktninger 2014-2016 Gjennomgang av status og utfordringer vedrørende bosetting og integrering av flyktninger Ingen kostnader utover vedtatt budsjett. Bystyresak 150/14 Statusrapport for sosialtjenesten 2013. Gjennomgang av status og utfordringer for sosialtjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 119/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Utredning om økt aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i Bergen 6 mill. i økte kostnader til tiltaket «Folk i arbeid». Helsetjeneste Benevnelse Innhold Kostnadsramme Bystyresak 72/09 Program for et likeverdig skolehelsetjenestetilbud i grunnskolen. Gjennomgang av skolehelse-tjenesten, organisering, faglig innhold og videre utvikling. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Saken inneholder en prioritering av nye tiltak når rammene tillater det. Bystyresak 190/10 Melding om helsestasjonstjenesten 2010 - 2015. Strategier for, organisering av og faglig innhold i helsestasjons- og jordmortjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 95/11 Plan for bedre seksuell helse 20112014-forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort. blant unge i Bergen. Plan for tiltak som skal redusere forekomsten av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 09/12 Program for et likeverdig tilbud i Skolehelsetjenesten i videregående Skoler Gjennomgang av skolehelse-tjenesten, organisering, faglig innhold og videre utvikling. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 242/12 Levekårsrapport for Bergen 2011. Rapport om levekår og miljø i Bergen (2011). Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak høst 2014 Rapport om faktorer som påvirker barn og unges helse. Rapport om barn og unges helseatferd Ingen kostnader utover vedtatt budsjett og faktorer som kan påvirke deres helse. 2014. Bystyresak høst 2014 Folkehelseplan for Bergen kommune. Folkehelseplan for Bergen kommune. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Innhold Kostnadsramme Behandling og rehabilitering Benevnelse Bystyresak 245/10 Plan for Ergo - og fysioterapitjenesten i Gjennomgang av og plan for utvikling 36 Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Saken inneholder en prioritering Benevnelse Innhold Bergen kommune 2010 - 2014. Kostnadsramme av ergo – og fysioterapitjenestene. av nye tiltak når rammene tillater det. Bystyresak 57/12 Løypemelding 2 - "Plan for habilitering og rehabilitering. Mot felles mål " (bystyresak 60/07). Strategier og tiltak innenfor rehabilitering Ingen kostnader utover vedtatt budsjett og habilitering. 2014. Byrådssak 77/14 Samhandlingsreformen- erfaringer og oppsummering 2014 Kommunens erfaringer etter 2 år. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Bystyresak 108/13 Løypemelding -Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Plan for utvikling av tjenestene til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett 2014. Nye tiltak for øvrig realiseres når det er økonomisk mulig. Bergen brannvesen Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 185-04 Branndokumentasjon for Bergen Dokumentasjon av gjeldende brannordning for Bergen Utløser ikke merkostnader Samferdsel Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 36-14 Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden 2014-17 Strategi for trafikksikkerhetstiltak Investeringer på 9 mill. årlig i økonomiplan perioden 14-17. Bystyresak 50-04 Parkeringspolitikk for Bergen Parkeringspolitikk for Bergen Boligtiltak Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 254/06 Boligmelding Handlingsrettet kunnskap for Innenfor vedtatt budsjett. boligbygging og byutvikling med handlingsprogram. Bystyresak 197/07 Utleieboliger for vanskeligstilte. Handlingsplan Handlingsplan for etablering av 400 nye boliger i økonomiplanperioden. Byrådssak 1015/12 Kommunale utleieboliger – justering av tildelingskriteriene Endring og justering av kriteriene for tildeling av ordinær kommunal utleiebolig Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1312/12 Melding om oppstart for Orienterer om prosess og Innenfor vedtatt budsjett 37 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Boligmeldingen 2013-2016 utforming av ny Boligmelding Bystyresak 215/13 Bosetting av flyktninger 2014-2016 Bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1143.1/14 Startlån, nye retningslinjer Endrede retningslinjer etter nye statlige retningslinjer og rammebetingelser Innenfor vedtatt budsjett Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 287/12 Områdesatsing i Bergen kommune Angir prinsipper og metoder som legges til grunn for arbeidet, samt de perspektiver og prioriteringer som vektlegges i det videre arbeidet innenfor områdesatsing i Bergen kommune. Innenfor vedtatt budsjett på ulike tjenesteområder Bystyresak 242/11 Levekårsrapport for Bergen 2011 Levekår er et samlebegrep som dekker viktige livsbestemmende forhold som for eksempel inntekt, formue, helse, kunnskaper og en rekke samfunnsfaktorer. I undersøkelsen er Bergen inndelt i 51 ulike soner, der verdier/faktorer er sammenstilt. Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1180/11 Områdeløft i levekårssoner Prioritering og fordeling av tilskudd til områdeløft i 2011, organisering av arbeidet med områdeløft 2012-2014 Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1181/11 Oppstart av områdeløft i Ytre Oppfølging av kommunedelplan Arna for Ytre Arna Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1526/06 Ny energi rundt Damsgårdssundet Innenfor vedtatt budsjett Områdesatsing Handlingsprogram og organisering av arbeidet Offentlige planer, kulturminnevern, plangjennomføring og utbyggingsavtaler Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 190/11 Kommuneplanens arealdel 2010 Vedtatt i bystyret 17.10.2011. Endelig godkjent i MD i brev av 24.4.2013. Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert) Bystyresak 7/13 Kommunal planstrategi Se bystyrevedtak Diverse kommunedelplaner Se arealplansiden Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata. Bystyresak 251/13 Handlingsplan for Bergensprogrammet finansieres utenfor 38 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Handlingsprogram for perioden 2014-2017 Bergensprogrammet for perioden 2014-2017 Bergen kommunes rammer. Bystyresak 251/13 Plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet 2014 Oppdatert plan- og byggeprogram ligger på hjemmesiden bergensprogrammet.no. Bergensprogrammet finansieres utenfor Bergen kommunes rammer. Bystyresak 54/13 Risiko- og sårbarhetsanalyse Fastsettelse av akseptkriterier, og metode Overordnet planfunksjon dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett (kjerneoppgave i Etat for plan og geodata). Bystyresak 101/10 Sykkelstrategi for Bergen med Sykkelstrategi for Bergen 2010- handlingsplan 2019 Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for Plan og Geodata (uspesifisert) Bystyresak 12/11 Handlingsplan for sykkel 20102013. Sykkelbyavtale undertegnet 16.9.2013 Sykkelstrategi for Bergen med handlingsplan Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for Plan og Geodata (uspesifisert) Bystyresak 228/11 KVU for transportsystemet i Bergensområdet Konseptvalgutredning for Bergensområdet. Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert). Bystyresak 1457/10 Verdiskapingsprogram: Synliggjøring av Bergens middelalderkjerne. Dekkes av ordinær driftsramme Byrådssak 1461/10 Handlingsplan for Bergens middelalderruiner Dekkes av ordinær driftsramme Byrådssak 1557/13 Videre oppfølging av arbeid med verdensarv og verdiskaping i Bergen kommune Dekkes av ordinær ramme/ekstern finansiering Bystyresak 144/12 Kommuneplanens arealdel 2010-2021 (KPA2010) Fortetting ved bybanestopp, transformasjonsområder. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 131/10 Kommunedelplan Puddefjorden – Damsgårdssundet Gangbro over Puddefjorden, allmenning, strandpromenade, trafikksanering. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 97/14 Mindemyren Transformasjon til urbant næringsområde, nye torg og tverrforbindelser, utvidelse av Kanalvegen med gang/sykkelveg, kollektivtrase og kanal. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 13/07 Kommunedelplan Store Lungegårdsvann søndre del (Møllendal) Transformasjon, urban struktur, boligområde, studentboliger og kunsthøgskole. Oppgradering av vei med gang- og sykkelvei, allmenning, friområde og elvepark. Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1319/12 Nygårdstangen Utvidelse av bykjernen med urbane byromsforløp fram mot sjøfronten. Knutepunkts- Innenfor vedtatt budsjett 39 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) funksjon. Universell utforming og god fremkommelighet for gående og syklister. Etablere luftambulansebase, samt nye bykvartal ved bl.a. å flytte parkeringsanlegget til under Smålungeren. Vann vil prege utforming av bydelen. Byrådssak 1315/12 Parkeringsanlegg under lille Lungegårdsvann Oppstart områdereguleringsplan og forslag til planprogram og konsekvensutredning Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1316/12 Fana. Gnr. 13 m.fl. Paradis, Reguleringsplan. Siste høring 5.12.2013 til 6.1.2014. Fortetting ved bybaneholdeplass, med hovedvekt på boliger. Bykvaliteter med vekt på gode forhold for gående og syklende Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 128/14 Ytrebygda, Sandslikrysset m.fl. Nytt Sandslikryss, gangvei, egen sykkeltrasé. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 40/13 Ytrebygda, Gnr. 116, Bnr. 182 m.fl., Edvard Grieg Suitell Opparbeidelse av fortau. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 257/10 Slettebakken sør Boliger. Veier, park, fordrøyningsmagasin. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 311/10 Reguleringsplan for Søreide sentrum Økt boligandel, senter- og næringsvirksomhet. Opparbeidelse av friområder mot sjø, ballbane, vei og fortau. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 73/13 Wergeland sentrum Urbant sentrumsområde med høy utnyttelse, kollektiv- og omstigningspunkt/torg, bedrede gang- og sykkelforhold, økt bilkapasitet allmenninger/gatetun. Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 51/12 Åsane sentrum Urbant bydelssentrum med ny vegstruktur, fredeliggjøring av sentrum for myke trafikanter, mulig trasé for bybane. Innenfor vedtatt budsjett Private planer og byggesak Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 285/13 Gebyrregulativ for Etat for byggesak og private planer Gjeldende gebyrregulativ Selvkost 40 Naturforvaltning og parkdrift Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådssak 1134/06 Bystyresak 58/07 Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen Plan som utmeisler strategier for kommunens vassdragsforvaltning og fastslår et handlingsprogram. Innenfor vedtatt budsjett. Bystyresak 219/00 Bystyresak 218/05 Bystyresak 237/11 Forvaltningsplan for byfjellene, vest og sør Plan som utmeisler strategier, angir retningslinjer og foreslår handlingsprogram for forvaltningen av byfjellene. Stedfesting av byfjellsgrensen er en del av planarbeidet. Innenfor vedtatt budsjett. Bystyresak 59/14 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen Grøntmiljøplanen 2012-2020 Kommunedelplanen beskriver Tiltakene innarbeides fortløpende ved utfordringer og mål på feltet, og rullering av budsjett og økonomiplan, etter fastlegger handlingsprogram for klarlagt prioriteringsrekkefølge. anleggsutvikling og plan/utredningsoppgaver i perioden frem mot 2020. Bystyresak 190/11 Kommuneplanens arealdel 2010 Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Iht. plan- og bygningsloven § 11-1 skal kommunen ha en arealdel for hele kommunen. Innenfor vedtatt budsjett. Bystyresak 14/13 Forvaltningsplan for hjort i Bergen kommune 2012-2020 Grunnlag for fremtidig bærekraftig forvaltning av hjortestammen i Bergen. Innenfor vedtatt budsjett. Bystyresak 283/14 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune Øke bevissthetsnivået og kunnskapsgrunnlaget tilknyttet fremmede skadelige arter. Synliggjøre sektoransvar og roller. Innenfor vedtatt budsjett. Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 212/10 Klima- og energihandlingsplan Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan redusere energibruk og klimagassutslipp fra mobile og stasjonære kilder samt hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Den synliggjør sammenheng mellom arealpolitikk og utbyggingsmønster på den ene siden, og utslipp, energibruk og klimapåvirkning på den andre. Bystyresak 213/10 Luftkvalitet i Bergen 2009 samt januar 2010. Status Rullering pågår. Tiltaksutredning utarbeides. Klima og miljø Håndteres innenfor ordinære driftsrammer. 41 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) handlingsprogram. Bystyresak 213/10 Håndteres innenfor ordinære driftsrammer. Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018 Kulturtilbud Benevnelse Innhold Ramme Bystyresak 248/02 Kulturbyen Bergen 2003 til 2014, Overordnet strategisk plandokument. Strategiplan Bystyresak 285/07 Amatørkulturlivet i Bergen 2008 til 2017 Handlingsplan for utvikling av amatør- og frivillig kulturliv. Opptrapping med 21 mill, hvorav bevilget 1,6 mill. Bystyresak 258-13 Rullert Kunstplan 2014-2018 Handlingsplan for det profesjonelle kunstfeltet i Bergen Samlet økning kr. 70 mill. Bevilget kr. 27,8 mill. Bystyresak 295/10 Internasjonal kunst og kultur 2011 til 2015 Handlingsplan for verden i Bergen og Bergen i verden. Samlet økning kr. 0,5 mill. Bevilget kr. 0,45 mill. Bystyresak 13/11 Kulturarenaplan for Bergen, Plan for utvikling av kommunale og ikke kommunale kulturarenaer. Strategiplan Byrådssak 442/09 Plan for videreføring av kunst, kultur og psykisk helse, Tilbud til mennesker med erfaring fra det psykiske helsevernet. Samarbeid med BHOS innen eksisterende ramme. Bystyresak 99/09 Kulturplan for mennesker med utviklingshemming. Kulturtilbud til mennesker med utviklingshemming. Samlet kostnad kr. 1 mill. Bevilget kr. 0,27 mill. Bystyresak 148/11 Graffitiplan for Bergen 2011 til 2015 Handlingsplan for lovlig graffiti i Bergen Samlet kostnad kr. 0,7 mill. 0,3 mill. oppfylt. Bystyresak 139/11 Filmmelding Handlingsplan for film og TV produksjon i Bergen og på Vestlandet. Drift kr. 2 mill. og kr. 9 mill. investeringer er bevilget. Bystyresak 258-13 Rullert Kunstplan 2014-2018 Handlingsplan for det profesjonelle kunstfeltet i Bergen Opptrapping med 21 mill. Kultur og aktivitetstilbud for barn og unge Benevnelse Innhold Ramme Bystyresak 248/02 Kulturbyen Bergen 2003 til 2014, Overordnet strategisk plandokument. Strategiplan Bystyresak 13/11 Kulturarenaplan for Bergen, Plan for utvikling av kommunale og ikke kommunale kulturarenaer. Strategiplan Bystyresak 1203/09 Kulturformidlingsprogram for barn i Innen eksisterende 42 Benevnelse Innhold Ramme Handlingsplan for den kulturelle bæremeisen, barnehage. ramme. Bystyresak 98/09 Handlingsplan for Den kulturelle skolesekken, Kulturtilbud til barn i skole. Forutsetning for Dekkes av statlig tilskudd, nasjonal finansiering. forvaltes i samarbeid med BBS Bystyresak 293/10 Kunstformidlingsplan for barn 2011 til 2015, Kunstformidling til barn og unge Samlet kostnad kr. 0,5 mill.. Planen er innfridd. Bystyresak 294/10 Signatur II (Ungdomskultur) 2011 til 2015 Handlingsplan for ungdoms medvirkning og tilbud. Innen eksisterende ramme. Bystyresak 148/11, Graffitiplan for Bergen 2011 til 2015 Handlingsplan for lovlig graffiti i Bergen Samlet kostnad kr. 0,7. Bevilget kr. 0,3 mill. Bystyresak 96/11 Bergen Kulturskole - Tiltaksplan 2011-2014 Handlingsplan for Bergen kulturskole. Innen eksisterende ramme. Bergen offentlige bibliotek, Museer Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 290/12 "Fortid, samtid og fremtid" ABM plan for Bergen. Vedtatt 2012 Strategier og prioriteringer for Bergen kommunes arkiv, bibliotek og museumspolitikk Planambisjon kr. 32 mill. Bevilget kr. 3,95 mill. Idrett Benevnelse Innhold Ramme Bystyresak 127/09 Strategier og prioriteringer for aktivitets og Idrettsbyen Bergen - Et steg anleggsutvikling innen idrettsfeltet. foran 2009 - 2019. Samlet kostnad kr. 98 mill. Bevilget kr 15,2 mill. til og med 2015. Næring Benevnelse Innhold Bystyresak 210/10 Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 (SNP) Felles næringsplan for 22 kommuner i Ingen økte kostnader. bergensregionen, og Hordaland Fylkeskommune Bystyresak 38/14 Næringstiltak for Bergen 2014 Kostnadsramme Konkretisering av Bergen kommunes tiltak innen næringsutvikling, koordinert med SNP 43 Ingen økte kostnader Administrasjon og fellesfunksjoner Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 119-12 Beskriver rammer, retningslinjer Ikke kostnader utover vedtatt budsjett. og resultatmål for kommunens Rullering av HR-strategifor Bergen HR-politikk kommune Bystyresak 169 - 11 Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011 Betraktninger omkring Dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett. forvaltningen av det kommunale eierskapet, samt definering av prinsipper og formål for eierskapet. Bystyresak 81/13 Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Mål og strategier for anskaffelsesområdet En effektiv iverksetting av anskaffelsesstrategien vil kunne gi betydelige økonomiske gevinster for hele kommunekonsernet Felles handlingsplan med mål og strategier innenfor diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. Det er bevilget 1,3 mill. kr. årlig til å dekke to traineestillinger for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Bystyresak 36/13 Fremtidens arbeidsplass. Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for Bergen kommune som arbeidsgiver 2013-2016. Bystyresak 99/13 Tilstandskartlegging skoler. Handlingsplan 1 Resultater fra tilstandsvurdering Driftskonsekvenser for Byrådsavdeling for og plan for tiltak ved de barnehage og skole når tiltak er utført 11første kartlagte skolene, samt Møhlenpris og Landås. Bystyresak 260/11 Byrådets fullmakter Oversikt over hvilke fullmakter bystyret har delegert til byrådet Utløser ikke merkostnader Bystyresak 261-11 Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av kommunens representanter i styrer, råd og utvalg - bystyreperioden 2011 – 2015 Gir en oversikt over hvilke styrer, råd og utvalg byrådet skal oppnevne representanter til og hvordan. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 150-09 Beredskapsmelding 2009 Bystyresak 59-09 Studenten mot 2020 Studentmeldingen Bystyresak 140/12 Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden fra 2012 2016 - samt forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Bergen kommune Føringer for beredskapsarbeidet i kommunen Viser hvordan studentbyen Bergen kan videreutvikles Det skal i hver fireårsperiode fastsettes retningslinjer for kommunens salgs- og skjenkebevillinger. 44 Kommunale bygg - Etat for eiendom Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 139-06 Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune - Universell utforming Gjennomgang av krav og Økonomiske konsekvenser når tiltak skal forventninger knyttet til nye gjennomføres. regler. Vurdering av utfordringer for kommunen. Byrådssak 1314-09 Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 Planen viser hvordan Bergen Økonomiske konsekvenser når tiltak skal kommune, kommunens gjennomføres. innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Bystyresak 98-13 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2014-2017 Planen viser vedlikeholdsbehov for kommunale bygg. Det angis betydelige budsjettbehov til drift og vedlikehold av bygningsmassen i årene fremover. Bystyresak 86-14 Organisering av vaktmestertjenesten i Bergen kommune etter etablering av nye Etat for bygg og eiendom Denne saken legger føringer på Behov for midler til kompetansehevende hvordan vaktmestertjenesten program for driftspersonell (jf. vedtakspunkt 4). skal organiseres, og hvordan ansvarsfordelingen skal være mellom bruker av bygg og Etat for bygg og eiendom. Opptrappes til nivå etter Holte byggsafe ila. økonomiplanperioden. Vann og avløp Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 257-06 Hovedplan for vannforsyning 2005-2015 Vedtak. Forvaltning. Kjerneoppgave som dekkes av Infrastruktur. Kunder. Risiko- og driftsbudsjettet for Vann- og avløpsetaten sårbarhetsanalyse. Effektivitet. Handlingsprogram. Bystyresak 256-06 Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 Vedtak. Lovgrunnlag. Kjerneoppgave som dekkes av Infrastruktur. Kunder. Vassdrag. driftsbudsjettet for Vann- og avløpsetaten Fjordene. Handlingsprogram. Effektivitet. Renovasjon og etterdrift av avfallsdeponier Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 247/10 Avfallsplan 2010 – 2015. Overordnet renovasjonspolitikk for BIR-kommunene. Fastlegges i årlig gebyrsak. Bystyresak 148/13 Nedlagte kommunale avfallsdeponier – Virksomhetsplan 2012-2016. Virksomhetsplan som skisserer utfordringer, mål og prioritering av tiltak på feltet. Kalkulatoriske kostnader på ca. 1,05 mill årlig fra 2016 45
© Copyright 2024