Presentasjon
Trådløst nettverk Brukernavn: Thon Passord: guest Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag 1 23. og 24. november 2015 Tilbakemeldinger fra 4. samling Dag 1 Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag 09.30 – 10.00 Kaffe, te og rundstykker 10.00 – 13.00 inkl. pauser og summeoppgaver Velkommen og innledning 13.00 – 14.00 Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag Ulike kilder til informasjon om elevenes læring Læringsdialogen Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen Hvordan bruke eksamen underveis i opplæringen? v/Udir Lunsj 14.00 – 14.50 Oppfølging av Nasjonale prøver i lesing v/Eva Narvhus, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling 14.50 – 15.10 Pause 15.10 – 16.10 Diskusjon og refleksjon i grupper 16.10 – 17.00 Samsnakk i kommuner/nettverk/skole: Hvordan skal dere jobbe videre med dette temaet når dere kommer hjem? Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering 08.30 – 09.00 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering – Hva sier regelverket? v/Udir 09.00 – 09.45 Praksisinnlegg fra Ringstabekk skole v/rektor Bjørn Bolstad 09.45 – 10.00 Pause 10.00 – 11.30 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Hva sier forskningen og hvilke konsekvenser bør dette få for praksis? v/ Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer 11.30 – 12.30 Lunsj 12.30 – 14.30 Forberedt gruppearbeid 14.30 – 14.45 Avslutning og evaluering Noen funn fra underveisrapportene Tegn på endring av vurderingspraksis • Alle FM-embetene melder om positive endringer som et resultat av satsingen. Gjelder endringer i både vurderingskultur og -praksis • Eksempler på endringer er mer presis begrepsbruk, større forståelse for fagfeltet, økt fokus på tydelige læringsmål og forventninger, og dypere forståelse for innholdet i forskriften. Mange melder om konkrete endringer i hvordan undervisningen organiseres • VfL har bidratt til økt bevisstgjøring og mer fokus på praksisen i klasserommet. Stadig flere lærere bruker mål, kriterier og kjennetegn som en integrert del av praksisen, og gir tilbakemeldinger om hvordan elevene kan utvikle seg • Større grad av elevmedvirkning, bruk av læringspartner og egenvurdering Utfordringer • Nok tid til samarbeid og erfaringsdeling • Få med alle lærere slik at endringene når alle klasserom • Koble og se sammenhenger mellom ulike satsinger • PPT og foresatte er i for liten grad involverte • Elevinvolvering – oppleves vanskelig å få til i praksis • Dybdelæring • Holde trykket oppe slik at skolene beholder motivasjonen Status på mål • Utviklingsarbeidet er i prosess og på god vei for å nå målene. Organisering, roller og ansvar • Alle skoler og alle lærere deltar i de fleste kommunene • Noen kommuner og skoler har med assistenter • PPT er involvert i ulik grad • Elevråd er involvert i ulik grad • FAU og foresatte blir informert, men er lite involvert • Ressurspersoner samarbeider med utviklingsveileder UiU Lærende nettverk, kompetansebygging og erfaringsspredning • Ulike nettverk • Alle bruker interne krefter i kompetanseutviklingen • Flere har i tillegg fått hjelp av eksterne foredragsholdere og har samarbeid med høyskoler • Støtte og hjelp fra utviklingsveiledere hos FM er viktig Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet • Ønske om mer oppfølging og støtte fra FM • Ønske om nettverk for ressurspersoner på fylkesnivå • Bedre koordinering mellom FM og Udir • Nettressurser mye brukt • Bra med to representanter på samlingene i Udir. • Involvere PPT • Bør private skoler i større grad inn i den kommunale satsingen? • Oppfølging av arbeidet med VfL i vgs Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag Mål for dagen • Kjenne til og begrunne bruk av ulike informasjonskilder for å følge med på elevenes læring Elevenes læring er kjernen i arbeidet med VfL • Handler om at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling brukes i planlegging og gjennomføring av opplæringen • Krever at lærere systematisk innhenter og bruker informasjonen med det formål å se: • hvor eleven(e) er i sin læring • hvor de skal • hvordan de best kan nå målene Ulike informasjonskilder – et felles ansvar • Skoleeier har ansvar for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte opplæringslova §§ 13-10 og 2-12 • Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet forskrift til opplæringslova § 2-1 • Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her opplæringslova §§ 2-3 og 3-4 Tilsyn på opplæringsområdet 2014 Dette tilsynet ser bl.a. på hvordan skolene arbeider systematisk med å vurdere og følge opp om de når målene for opplæringen. • Sikrer skolen seg gode kilder for å vurdere om målene er nådd? • Vurderer og iverksetter skolen tiltak for å bedre måloppnåelsen? • Har skolen medvirkning og gode rutiner for arbeidet? Et trygt og likeverdig tilbud av høy kvalitet. Fylkesmennenes tilsyn med opplærings- og barnehageområdet i 2014 http://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/tilsynsrapporter/oppsummering-av-fylkesmennenes-tilsyn-med-opplaeringsog-barnehageomraadet-2014.pdf Noen funn fra tilsynet 2014 Funnene viser at • skolene i stor grad skaffer seg et grunnlag for å kunne iverksette tiltak for å forbedre opplæringen • men mange av de kontrollerte skolene analyserer ikke i tilstrekkelig grad hvilke tiltak de bør iverksette eller de gjennomfører ikke tiltakene de kommer fram til «At skolene gjennomfører de tiltakene det er behov for, er avgjørende for at den skolebaserte vurderingen bidrar til å forbedre elevenes utbytte av opplæringen». Hva dagen ikke kommer til å handle om Hva dagen kommer til å handle om • Hva er kompetanse? • Informasjonskilder, tidspunkt og oppfølging • Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen • Udir sine prøver o Læringstøttende prøver - hvordan følge opp elevene i etterkant? • Sentralt gitte eksamensoppgaver • Egenproduserte prøver • Formål? Hvordan følge opp? Er det andre kilder som kunne vært brukt? Hva er kompetanse? Kompetansebegrepet i LK06 Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat • Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet Kompetansemål og tilpasset opplæring • Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse • Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres Kompetanse i læreplanverket • Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene gir bakgrunn til å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er • Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng Dagens første diskusjonsoppgave Finn en læringspartner. Diskuter: Hvorfor er forståelsen av kompetanse vesentlig for å følge med på elevenes læring? Informasjonskilder, tidspunkt og oppfølging Følge med på elevenes læring? • I forkant av opplæringsperioden? • Kartlegge forkunnskaper og læringsbehov - Elever blir bevisste hva de trenger å lære - Læreren kan starte opplæringen «der elevene er» • Underveis i opplæringsperioden? • Prosessorientert vurdering for å justere og forbedre underveis • I etterkant av opplæringsperioden? • Statussjekk om elevene har nådd målene? - Hvilken hensikt? - Hvordan bruke statussjekken? • Hvilke muligheter finnes til videre læring og organisering? Tenk gjennom • • Når er det mest vanlig å innhente informasjon om elevenes læring i din kommune/skole? Hvorfor? Professor Gordon Stobart sier: «I et klasserom fins det mange ulike informasjonskilder om elevenes læring som ikke brukes aktivt av lærer» Læringsdialogen - det er her læringen skjer! «Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning.» (Black & Wiliam, 1998, Hattie & Timperley, 2007, Olga Dysthe, Bedre skole 4, 2008) Læringsdialogen – det er her det skjer læring • En kontinuerlig prosess • Hvorfor er det viktig å snakke om læring? • Hvordan kan dialog fremme læring? • Læringsdialog kan brukes i forskjellige tidsspenn Dialog i læringsaktivitet • Elevene må være aktive deltakere, der læreren støtter konstruktivt gjennom diskusjon med den enkelte elev eller klassen. • Mening og kunnskap blir skapt gjennom samtale med andre mennesker. (Vygotsky, 1962 og Bakthin, 1986 ) Faglig dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon • Lærar/medelev tek utgangspunkt i eleven sitt arbeid (kunnskap/forståing), • viser veg gjennom rettleiing, • bygg ut fra eleven si forståing (sine dugleikar) • …og klargjer manglande forståing/(mis)oppfatning (Gamlem & Smith, 2013) Læringsdialog – tilbakemeldingsinteraksjon og arbeidsmåter i klasserommet • • • • • • • • • • • • • • Observasjon Bevisst bruk av spørsmål, ventetid spørsmål og svar Tenk, gå sammen og del (Think, pair and share) Prøving/feiling Feilsvar, «my favourite no» Finn og juster, egenvurdering Exit-lapper Elevprodukt Læringslogg Mappevurdering Prøver generelt Læringsstøttende prøver Karakterstøttende prøver ABCD-kort • Formål: Gir informasjon som lærer og elev kan bruke til å bli bedre Forskning viser at … • Læreren snakker 70 – 80 % av tida. • Det blir stilt 200 - 300 spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørsmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. • Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. • Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. • 70 % av svarene elevene gir, tar ca. 5 sekunder. Digitale hjelpemidler for å innhente og følge med på elevenes utvikling • Lydfiler • Videopptak • Bilder • Multimediepresentasjoner • https://www.youtube.com/watch?v=VcVbiZG9gsE Et utvalg av obligatoriske informasjonskilder • • • nasjonale prøver kartleggingsprøver halvårsvurdering • halvårig samtale med kontaktlærer (læringsdialog) Gir informasjon som både skoleeier , skolen, elev og lærer kan bruke til å utvikle seg. Skoleeier kan pålegge skolene å gjennomføre andre undersøkelser, prøver/tester og annen dokumentasjon om elevenes læring. Bruk av symboler og begreper - fremmer det læring? Snakk med din læringspartner 1. Hvilke informasjonskilder er mest vanlig å bruke i din kommune/skole og hvorfor? 2. Hvordan følger dere opp resultatene som informasjonskildene gir? Pedagogisk bruk av Udir sine prøver i underveisvurderingen Om prøver generelt • • • • • Prøver som en god opplæringssituasjon Øyeblikksbilde av elevens ferdighet/kunnskap og kompetanse Ulike typer prøver måler ulikt Formålet med prøven/begrunnelsen for prøven Designe en prøve utfra hva du ønsker å oppnå med den • Tenk over innholdet i prøven • Tenk over tidspunktet for å gjennomføre en prøve • Tenk over hva du gjør når du har fått resultatene • Hvordan stemmer resultatet med dine forventninger? • eleven • gruppen • Hva er den nærmeste utviklingssonen for eleven/gruppen? Pedagogisk bruk av Utdanningsdirektoratet sine prøver • Udir sine prøver er prøver i grunnleggende ferdigheter og deler av faget engelsk i NP, KP, LS • Grunnleggende ferdigheter en forutsetning for å • lære i fag og for å vise/uttrykke kompetanse i fag • Prøvene har ulike formål • Pedagogisk bruk av prøvene = Oppfølging av elevene i etterkant av gjennomføring Grunnleggende ferdigheter • Integrert i læreplanenes kompetansemål • Beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter er plassert innledningsvis i alle læreplaner (på fagets premisser) • Rammeverket for grunnleggende ferdigheter • Beskriver de fem grunnleggende ferdighetene og progresjonen i ferdighet Oversikt over Udir sine prøver til bruk i underveisvurderingen: Fag og ferdigheter med trinn for gjennomføring Lesing 1.-3. trinn Finne de elevene som trenger Regning 1.-3. trinn ekstra oppfølging. Engelsk 3. trinn Bekymringsgrense. Digitale ferdigheter 4. trinn Lærer/skole – elev. (Lesing og engelsk Vg1 – fases ut) Gi informasjon til alle nivåer for Lesing 5.,8.,9. trinn kvalitetsutvikling Lesing samisk 5.,8.,9. trinn Får informasjon om elever på alle Regning 5.,8.,9. trinn nivåer. Engelsk 5.og 8. trinn Lesing 6. trinn Prøve elever på alle nivåer som et Regning 6. trinn verktøy i vurderingen underveis. Skriving 5. og 8. trinn Informasjon for læringsfremmende Digitale ferdigheter 8. trinn tilbakemeldinger. Matematikk 5.-10- trinn Lærer/skole – elev. Regning Vg1 (Lesing/Engelsk Vg1 – fases inn) Prøve elever på alle nivåer for å bedre vurderingen underveis. Informasjon for læringsfremmende Naturfag 8.-10. trinn tilbakemeldinger. Samfunnsfag 8.-10. trinn Gi støtte i standpunktvurderingen. Lærer/skole – elev. Hvilken prøvetype? Hvilke trinn? Hvorfor? Hva? Kartleggingsprøver - Obligatorisk/frivillig 1. - 4. (vg1) Nasjonale prøver - obligatorisk 5., 8. og 9. Læringsstøttende prøver - Frivillig 5. - 10. Vg1 Karakterstøttende prøver - Frivillig 10. trinn Formålet med prøvene • Kartleggingsprøver • Å finne de elevenesom trenger ekstra oppfølging. • Bekymringsgrense de som befinner seg i nærheten av denne • Sier ikke noe om de fleste elevene • Ingen rapportering • Nasjonale prøver • Informasjon om alle elever • Vurdere (ståstedsanalyse) og utvikle elevenes ferdigheter (kvalitetsutvikling på flere nivå) • Analyserapport • Læringsstøttende prøver • Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver • Frivillige prøver. Læreren oppretter et prøvearrangement når det passer læreren • Ingen rapportering • Verktøy i underveisvurderingen • Karakterstøttende prøver • Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver • Frivillige prøver. Måler deler av kompetansen etter 10.trinn • Støtte for sluttvurdering sammen med annen informasjon Læringsstøttende og karakterstøttende prøver i Prøvebanken fra 2016 Læringsstøttende prøver fra januar 2016 • Ny prøve i lesing på 6. trinn • Ny prøve i regning på 6. trinn • Ny prøve i digitale ferdigheter på 8. trinn Karakterstøttende prøver fra januar 2016 • Kompetansemål etter 10. trinn • Som del av del av grunnlaget for sluttvurdering • Samfunnsfag (to prøver) • Naturfag (tre prøver) • Prøvene dekker hovedområder i læreplanene i samfunnsfag og naturfag Læringsstøttende prøve i lesing 6.trinn Formål: Kartlegge og følge opp i hvilken grad elevens leseferdigheter er i samsvar med kompetansemålene etter 7.trinn der lesing er integrert • Resultatene av de læringsstøttende prøvene skal tas inn i underveisvurderingen for at prøvene skal få en læringsstøttende effekt. • Lærerveiledningen gir råd og konkrete eksempler på hvordan resultatene fra prøvene skal følges opp. • Får resultater på individ og gruppenivå Oppfølging av læringsstøttende prøver regning 6. trinn • https://dl.dropboxusercontent.com/u/31621307/Provebank_2015 /resultater_-_6_trinn.html • https://dl.dropboxusercontent.com/u/31621307/Provebank_bruk eradm/elevadministrasjon.html Læringsstøttende prøve i lesing på 6.trinn • Læringsstøttende prøver januar 2016: - Leseforståelsesprøve - Vokabularprøve • Under utvikling: - Avkoding • Prøvene vil måle de ulike aspekter knyttet til utviklingen av leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Eksempel på hvordan leseforståelsesprøven kan følges opp Læringsstøttende prøve i lesing: Tekst 2, «Rambo» Fellini og grevlingmysteriet av Tor Åge Bringsværd (1999) Fra prøven • Spørsmål 7: «Hvem er Rambo?» • Spørsmål 8: «Hvem forteller historien?» Erfaringsdeling • Del erfaring med din læringspartner om hvordan dere følger opp de fem ferdighetene i din kommune/skole • Hva kan det være lurt å gjøre i det videre arbeidet for å gi elevene muligheter for å videreutvikle ferdighetene sine? Pedagogisk bruk av sentralt gitt skriftlig eksamen i underveisvurderingen Eksamen som sluttvurdering • Ikke psykometri og pilotering nasjonale prøver • 5 timers skriftlig eksamen • Alle hjelpemidler tillatt unntatt internett og kommunikasjon • Skal prøve «bredt», men dekker ikke alle kompetansemål! • Kompetanse vist «der og da» Hvordan bruke eksamen underveis i opplæringen? • Kartlegging av kompetanse i faget ved oppstart • Planlegging av opplæringen - «The end in mind» • Læreplanarbeid med utgangspunkt i eksamen • Eksamen som utgangspunkt for å lage egne prøver • Vurderte elevsvar med begrunnelse for karakter Hva er bra med eksamensoppgavene? • Lages av erfarne lærere og fageksperter • Oppgavene prøver å «åpne døra» for kandidater på alle nivåer • «Fast» oppsett/struktur på eksamensoppgavene • Valg av tema/emner • Oppgaveformuleringer/»instrukser» Eksamensoppgaver til bruk underveis Norsk hovedmål 10. trinn, våren 2015 «Sara er ny blogger og ønsker råd om hva hun bør gjøre for at bloggen hennes skal bli bedre. Skriv en sammenhengende tekst der du gir henne respons på»: • hvordan de estetiske virkemidlene (for eksempel layout, valg av bilder, skrifttype og farger) fungerer i bloggen hennes • om språket er godt og passer til det hun skriver om i bloggen • om det er tatt hensyn til personvern og kildehenvisninger Eksamensoppgaver til bruk underveis Japansk nivå I, våren 2015 «Under ser du bildet av en «Koban». Hva ser du i bildet? Beskriv bildet med minst 5 setninger.» Vurderte elevsvar Engelsk 10. trinn 2014 «You have read a newspaper article about Nelson Mandela. Answer the following»: • Why is he a role model for so many people in the world? • Who do you look to as a similar role model and why? Beskrivelser av vist kompetanse «Teksten er til en viss grad i samsvar med oppgavens krav og gir til en viss grad svar på spørsmålet om hvorfor Mandela er en rollemodell. Ulike tekstdeler er satt tilfeldig sammen….osv.» Refleksjonsoppgave Hvor stort fokus er det på enkelte informasjonskilder hos dere? Pedagogisk bruk av egenproduserte prøver i underveisvurderingen Kompetansebegrepet i LK06 - igjen Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Hva kan en prøve si noe om? Prøver kan gi informasjon om elevens måloppnåelse når det gjelder: ∙ ferdigheter ∙ kunnskap i faget ∙ ett kompetansemål ∙ flere kompetansemål ∙ de samlete kompetansemålene i fag ∙ hva som er forventet kompetanse på tidspunktet Gi elevene anledning til å lære og vise kompetanse Samfunnsfag – 7. trinn Hovedområde: Historie Eleven skal kunne gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Hovedområde: Geografi Eleven skal kunne bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Hovedområde: Samfunnskunnskap Eleven skal kunne gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur Eleven skal kunne gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag Refleksjon 1. Hva er formålet med prøven? 2. Hvordan følge opp i etterkant av prøven? 3. Er det andre informasjonskilder læreren kunne ha brukt for å følge med på elevenes læring? Oppsummering av hva denne dagen handler om • Hva er kompetanse? • Ulike informasjonskilder og oppfølging • Obligatoriske kilder og andre kilder • Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen • Udir sine prøver – hvordan følge opp elevene i etterkant? • Bruk av eksamensoppgaver i underveisvurderingen • Egenproduserte prøver – hvordan og hvorfor? o Formål? Hvordan følge opp? Er det andre kilder som kunne vært brukt? Oppfølging av Nasjonale prøver i lesing v/Eva Narvhus, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Diskusjon og refleksjon i grupper Diskusjon og refleksjon i grupper kl. 15.20 - 16.20 Vi får informasjon om elevenes læring gjennom mange ulike kilder. • Hvordan følger dere opp resultater dere er fornøyde med og resultater som dere ikke er fornøyde med i din kommune/skole? • Hvordan involverer dere elever og foresatte i oppfølgingen av informasjon og resultater fra ulike kilder? • Del gode eksempler, tips og erfaringer med hverandre Middag kl 19.00 Egon Byporten (en del av Oslo S). Reservert bord i 2. etasje. Felles oppstart i morgen kl. 08.30. Samsnakk i kommuner/nettverk/skole kl. 16.20-17.00 Hvordan skal dere jobbe videre i din kommune/nettverk/skole med: • Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag? - Pedagogisk bruk av ulike informasjonskilder? Utveksle ideer og planlegge videre kompetansebygging. Samsnakk i kommuner/nettverk/skole kl. 16.20-17.00 Kommunale skoleeiere fra følgende kommuner går til La Boheme: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Østfold, Vestfold, Nordland, Troms og Finnmark. Andre kommunale skoleeiere og alle privatskoler blir her i salen.
© Copyright 2024