1. No category

Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks3021, 7002 Trondheim
Bergvesenetrapport nr
InternJournalnr
Interntarkiv nr
BIT629 A-C
Kommerfra ..arkiv
Troms & Fummark
Rapportlokalisering
T&F 1060A-C
Eksternrapportnr
Gradering
Trondheim
Oversendtfra
Fortroligpga
APen
Foriroligfra dato:
IngvarLindahl
Tittel
Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppefeltet.
Del I: Geologi, malmgeologi. Del II: Prospektering. Del III: Plansjer til del I og del II
Forlatter
Dato
Ingvar Lindahl
(
Kommune
Fylke
Nordreisa
Kvren angen
Troms
Bergdistrikt
Troms og
Finnmark
Fagområde
Dokumenttype
Geologi
Licentiatavhandling
Råstofftype
Emneord
Malm/metall
Cu Zn Pb Mo As Fe Ti
Bi Te
Bedrift
1974
Geologisk Institutt NTH
1: 50 000 kartblad
17341 17342 1734317344
1: 250 000 kartblad
Nordreisa
Forekomster
Vaddas Rieppe
Sammendrag
Omfattende arbeid i tre deler.
Del I: (BV 629 A). Geologi, malmgeologi, malmkjemi, malmtekstur,
litteraturreferanser del I.
sulfidmalmgenese,
Del II: (BV 629 B). Prospektering, historisk oversikt over undersøkelsene1896-1968, prospektering i
perioden 1968-1972, beskrivele av enkeltforekomstene, rospekteringsfilosofi, litteraturreferanser del Il.
Del HI: (BV 629 C) Plansjer til del I og del II
Denne har vi to komplette sett av.
Begge settene kommer fra Bergmesteren for Troms og Finnmark.
gly
5t
Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks3021, 7002 Trondheim
Bergvøsenetrapport nr
InternJoumal nr
Interntaddv nr
BV 629A-C
Kommerfra ..arkiv
Rapportlokalisedng
T& F 1060A-C
Ekstem rapportnr
Trondheim
Oversendtfra
Troms & Fmnmark
Gradering
Fortroligpga
ken
Fortroligfra dato:
IngvarLindahl
Tittel
Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppefeltet.
Del I: Geologi, malnageologi. Del II: Prospektering. Del
Forlatter
Ingvar
Dato
Lindahl
Fylke
Nordreisa
Kvenangen
Troms
BergdIstrikt
Dokumenttype
Geologi
Licentiatavhandling
Malm/metall
Geologisk Institutt
NTH
1:50 000 kanblad
Troms og
Finnmark
Fagområde
Råstofftype
Bedrift
1974
Kommune
Plansjer til del I og del II
17341 17342 17343 17344
1: 250 000 kartblad
Nordreisa
Forekomster
Vaddas
Rieppe
Emneord
Cu Zn Pb Mo As Fe Ti
Bi Te
Sammendrag
Omfattende arbeid i tre deler.
Del I: (BV 629 A). Geologi, malmgeologi, malmkjemi, malmtekstur,
litteraturreferanser del I.
sulfidmalmgenese,
Del II: (BV 629 B). Prospektering, historisk oversikt over undersøkelsene1896-1968, prospekte
ring i
perioden 1968-1972, beskrivele av enkeltforekomstene, rospekteringsfiloso
fi, litteraturreferanser del
Del III: (BV 629 C) Plansjer til del I og del II
Denne har vi to komplette sett av.
Begge settene kommer fra Bergmesteren for Troms og Finnmark.
á
#1,S 0
ØKONOMISKGEOLOGI OG PROSPEKTERING
VADDAS-RIEPPEFELTET, NORD-TROMS
DEL II:
PROSPEKTERING
av
Ingvar
Lindahl
Licentiatavhandling
ved Universitetet1 Trondheim
Norges Tekniske Høgskole,GeologiskInstitutt
Rovedfag: Malmgeologi
Faglærer: Prof.dr.philos. F.M. Vokes.
Trondheim,1974
INNHOLDSFORTEGNELSE.
side
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG - DEL II
INNLEDNING
HISTORISK OVERSIKT OVER UNDERSØKELSENEI
VADDAS-RIEPPEFELTET, 1896-1968
Skjerpe- og undersøkelsesarbeider
I feltet
Innledning
Undersøkelseri Vaddas-Rieppefeltet 1896-1916
Arbeidsliv - befolkning 1896-1916
AIS Vaddas Gruber ved SulitjelmaGruber AB 1915-52
Arbeidsliv - befolkning 1915-20
A/S Vaddas Gruber ved A/S Norsk Bergverk 1952-57
Arbeidsliv - befolkning 1952-57
Vaddas-området1957-68
Anriknings og oppredningsforsøkmed Vaddas og Rieppe-malm
Innledning
Anrikningsforsøkfør 1929
Flotasjonsforsøkfra 1929-1968
PROSPEKTERINGI VADDAS-RIEPPEFELTET FRA 1968 til 31.12.72
Innledning
Prospekteringsarbeldene
fra 1968 - 31.12.72
Geologi
Geofysikk
Geokjemi
Diamantboringer
Flotasjonsforsøk
Analysene fra feltet
III
2.2
2.4
2.4
2.4
2.5
2.10
2.12
2.21
2.21
2.29
2.29
2.31
2.31
2.32
2.33
2.40
2.40
2.42
2.42
2.45
2.48
2.49
2.60
2.61
II
side
Beskrivelseav de enkelte forekomstenemed vurdering
Doaresgalssa
Heindal
Ytre Gressdal
Indre Gressdal
Vaddas Gruve, Stoll A-G
Stoll I, Grytlia
Loftani
øvre Nomilolgi-Nomilgorssa
Nedre Nomilolgi
Rieppe
Jiekkejavre
Nedre Lankavarre
øvre Lankavarre
2.65
2.65
2.66
2.68
2.69
2.73
2.86
2.90
2.94
2.99
2.101
2.110
2.113
2.115
En økonomiskvurdering av Vaddas-Rieppefeltet
Videre undersøkelseri Vaddas-Rieppefeltet
2.117
2.121
PROSPEKTERINGSFILOSOFI
LITTERATURREFERANSER
FOR DEL II
OVERSIKT OVER FIGURER I DEL II
OVERSIKT OVER TABELLER I DEL II
OVERSIKT OVER PLANSJER TIL DEL II
2.123
2.127
2.139
2.140
2.141
III
SAMMENDRAG.
Del II.
AvhandlingensDel II omhandlerprospekteringensom har skjedd
1 Vaddas-Rieppe-feltetog resultateneav denne. Det første
hovedavsnittetomfatteren historisk oversikt over aktivitetene
1 feltet fram til 1968, mene det andre hovedavsnittetomhandler
prospekteringenfra 1968 til og med året 1972. En del av dette
andre hovedavsnitteter en sammenstillingav foreliggendedata
om de enkelte forekomsteneog en økonomiskvurdering av dem.
Til slutt 1 avsnitteter det gjort en økonomiskvurderingav
hele Vaddas-Rieppe-feltet,
med forslag om videre undersøkelser.
Det tredje hovedavsnittet1 avhandlingenomhandlerde forskjellige
prospekteringsoperasjonene
og en vurderingav og berettigelsene
av disse.
I Vaddas-Rieppe-felteter det mellom 10 og 15 enkeltforekomster
alt etter hva som regnes til en og samme forekomst. Ca. 10 av
sulfidforekomsteneopptrer i samme stratigrafiskenivå og kan
følges over en strekningpå ca. 15 kilometer.
Forekomstenei Vaddas-Rieppe-felteter magnetkismalmer,vanligst
også med noe svovelk1s,men enkelte av malmene har meget små
mengder svovelkis. Oftest er kopper det eneste verdiskapende
element 1 malmene (eks. Vaddas-Loftan1),men i en forekomst som
Rieppe er Zn viktig økonomisk. De fleste av malmene er rike på
Co, et element som inngår 1 svovelkisen. Rieppe-malmenhar 1
tillegg til Zn og Cu også betydeligemengder talk, men det er ikke
fullt klarlagt om cobolt eller talk kan ha noen økonomiskverdl.
Edelmetallinnholdeti malmene er relativt lavt, men sølvinnholdet
1 de framstilteCu-konsentratligger omkring grensen for betaling.
Innholdetav skadeligeelementer som arsen ligger så lavt at det
ikke er noen fare for trekk i konsentratprisen.
Sulf1dmineraliseringene
1 Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Den første intense skjerpeperioden1 feltet var fra
1895 - 1900. Arbeideneble gjort av lokale skjerpere,men også
mer erfarne gruvefolkfra Kåfjord 1 Alta besøkte Vaddas-Rieppeområdet og beså og vurderte forekomstene.
IV
I 1900 ble det dannet et gruveselskap- "OxfjordalenCopper
Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte
gruvedrift1 Vaddas. Etter mislykkedeforsøk ble imidlertid
rett1gbetenetil dr1ft i Vaddas overtatt av A/S SulitjelmaGruver
i 1906, og undersøkelsesarbeidene
1 feltet ble drevet temmelig
1ntenst fram mot 1910. Et kort avsnitt om arbeidslivog befolkning på denne tiden er også tatt med.
I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonarenvar A/S SulltjelmaGruber. Konsesjonfor drift 1
Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap 1 1916. Det ble gjort
store undersøkelsesarbeider
1 form av stolldrift,hovedsakelig
på selve Vaddas-forekomsten,fram til 1920.
Så tidlig som 1 1918 var et elektriskkraftverkferdig utbygd
1 Vaddas, og fra den tid var det elektrisklys i bolighus og 1
gruven. Kraftverketvar intakt helt fram til slutten av 2. verdenskrig da det ble ødelagt av tyskerne.
Det ble satset en god del kapital 1 feltet 1 den første undersøkelsesperioden. En oppgave viser at det fra 1906 - 28 ble brukt
2.7 mill.kr. Det var lavkonjunkturog dårlige kopper-priser
som forårsaketundersøkelsesstoppeni Vaddas 1 1920, og det var
også metallprisene(konjunkturene)som ga variasjonene1 prospekteringsintensiteten
i feltet.
Et hovedproblemfor oppkonsentreringav kopper fra Vaddasmalm før 1930 var at kopper er så finfordeltat det ikke kan
skilles ved håndskeidingeller vasking. Mulighet for å få et
brukbart kopperkonsentratfra malmen forelå først etter at
flotasjonsteknikken1 oppredningble utviklet. Dette skjedde
utover 1920-tallet. De første flotasjonsforsøkmed Vaddas-malm
ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket.
Fra 1920 og utover til 1950-talletble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider1 feltet. Rettigheteneble
1midlertidholdt ved like av A/S SulitjelmaGruber 1 navnet
til AIS Vaddas Gruver.
Som et ledd 1 "Utbyggingsprogrammet
for Nord-Norge"ble det
så 1 1950 besluttetav Stortingetat forekomstene1 Vaddas-feltet
skulle undersøkesmed midler fra statsbudsjettet. Rettighetene
som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S SulitjelmaGruber ble
v.
håndgitt staten, og den første bevilgningenpå statsbudsjettet
ble gitt i 1951. Det ble besluttetat undersøkelsenei feltet
skulle utføres av det statlige gruveselskapet,A/S Norsk Bergverk.
A/S Norsk Bergverk drev undersøkelseri Vaddas fra 1952 - 57,
og det ble gjort omfattendeundersøkelsesarbeider
med stoll- og
stigortdrift. Totalt ble det drevet omtrent 2350 m stoll og
ca. 1700 m stigort. I tillegg til disse underjordsundersøkelsene
ble det gjort elektromagnetiskebakkemålingerpå strekningen
Vaddas i nord til Jiekkejavre1 sør. Det ble gjort diamantboringer i Grytlia og sørover mot Loftani (tilsammen445 m) og
Rieppe (tilsammenca. 1719 m).
Totalt ble det brukt 9.5 mill.kr. bevilget over statsbudsjettet på undersøkelsenei perioden 1952 - 57. I 1957 er det
oppgitt en påvist malmmengdei Vaddas på ca. 3 mill.tonnmed
ca. 1.6% Cu. På grunnlag av boringenetil A/S Norsk Bergverk
Rieppe gjorde Trøften (Barkey,1964) i 1964 en malmberegning
for Rieppe. Resultatetble:
1.3 mill, tonn med i% Cu og ca. 2% Zn.
Det ble gjort flere flotasjonsforsøkpå NTH med Vaddas-malm
i tiden 1952 - 57. De viste at det kan lages et kopperkonsentrat
av malmen med akseptabelgehalt og med tilfredsstillendeutvinning. I 1964 ble det gjort flotasjonsforsøkmed Rieppe-malm
på NTH, og det viste seg både fra konsentratgehaltog utvinning
at det kan framstillesZn og Cu-konsentrater.
Den første geologiskekartlegningenav hele Vaddas-Rieppefeltet ble gjort av Th.Vogt i 1918 - 19. Kartet ble publisert
i M 1:80.000 (Th.Vogt,1927). Mer detaljertprospekteringskartlegningbegrensettil strekningenmellom Vaddas og Rieppe
ble gjort av A/S Norsk Bergverk. I 1962 - 64 ble det gjort en
regional malmundersøkelsei Nordreisa-Oksfjordområdet
av NGU,
og det ble da framstiltet geologiskkart i M 1:50.000,og et
mer detaljert kart for Rieppe (Barkey,1964) i M 1:10.000.
A/S BleikvassliGruber fikk i 1968 bruke statens rettigheter
i Vaddas-Rieppe-feltetfor å undersøkedet. Prospekteringsarbeidenehar pågått kontinuerligfra 1968 til 1972. Samtidigmed
oppboringav Rieppe-forekomstenog prøvetakningsboringpå
forekomsteneJiekkejavre,øvre Nomilolgiog Loftani er det gjort
VI.
en detaljgeologiskkartlegningav hele feltet (M 1:5000). I
tillegg er det gjort diamantboringer1 Vaddas-gruvenfor å kontrollere prøvetakningentil AIS Morsk Bergverk.
I perioden 1968 - 71 har A/S BleikvassliGruber diamantboret
totalt 5757m 1 R1eppe, og forekomstenanses som ferdig oppboret.
1 de andre felteneutgjør tilsammenca.700 m,
Prøvetakningsboringen
og boringene i Vaddas-gruvener 88 m. Alle borkjerneneer lagret
1 en brakke i Vaddas.
Ved A/S BleikvassliGrubers prospektering1 feltet er det også
gjort magnetiskeog elektromagnetiskehelikoptermålingerfra
Rieppe mot sørvest over Moskodalenog til vestsiden av Reisadalen.
Det er også gjort elektromagnetiskebakkemålinger1 Heindal og
Gressdal.
Under beskrivelsenav de enkelte forekomsteneer de relevante
analysene samlet. Det er gamle og nye analyser på håndstykkeprøver, og analyse av mineralkonsentraterog mineraler som er
analysertmed mikrosonde. Mineralkonsentrateneer framstiltved
flotasjonog eventueltmineralseparasjon1 tillegg.
Ut fra analyse av kjernemater1alefra boringene er det gjort
malmberegningerfor de forskjelligemineraliseringene. Resultatet
av beregningeneer:
Ca. 3 mill.tonnmed i% Cu og 2% Zn
" 0.4%Cu.
"
"
+ " 1
Rieppe:
Vaddas nivå:
øvre Nomllolg1:
Loftani:
Vaddas (alt.I):
(alt.II):
"
Ca. 150 000 tonn med
også noe Zn.
Ca. 220 000 tonn med
715 000 tonn med
"
853 000 tonn med
"
1.3% Cu og i deler
1.2% Cu
1.37% Cu (1,5 m mekt.)
1.15% Cu (2 m mekt.)
Totalt 1 Vaddas-nivå:
1.22 m111.tonnmed ca. 1.2% Cu.
Mektighetentil malmene 1 Vaddas-nivåer liten. Det er tynne
plater og linser med stor utstrekning. Rieppe-forekomstenhar
derimot langt større mektigheter,hvor det som er malmberegnet
vanligvis ligger på mellom 2 og 20 meter.
VII.
For tidener ingenav malmforekomstene
i feltetøkonomiskhver
for seg, og ytterpunktenVaddasog
e
Rieppeliggerca. 8 km fra
hverandre. Det førstesom må fastslåsforutfor viderefeltundersøkelser
i Vaddaser om det er teknisk/økonomisk
muligå
bryte en malm med dennemektighetog med de oppgittegehalter.
I tilleggmå det tas hensyntil faktorersom malmfall,sidesteinens
beskaffenhet
etc. Det bør arbeidesut fra den hypotesenat den
tilleggsmalmsom blir funnetvil være av omtrentsammekvalitet
og mektighet. Om undersøkelsek
nommerfram til at det er muligå
brytemalmeni Vaddas,må videreprospektering
planlegges.
Det bør ved videreprospektering
i Vaddas-Rieppe-feltet
satses
på å finneett angrepspunkt
i feltethilordet enklestkan undersøkesså stortmalmarealat det kan være en økonomiskforekomst.
Det beste stedetanseså være Vaddas-Loftani-området.
Diamantboringpå Vaddas-forekomsten
fra Grytli-breen
er satt opp som
førsteskritti denneundersøkelsen.Ved positivtutfallav
disseboringenekan malmmengdenøkes til over 1 mill.tonn.Etter
det må tverrslagdrift
i hengbergartef
nra G-stolli Vaddas-gruven
og boringerfra dagenfra Grytliaog mot Loftanivurderes.
Hovedinntrykket
etterå ha settpå prospekteringsopplegget
som
er fulgti Vaddaser at det før 1968 er bruktstoresummer(tilsammenca. 12 mill.kr.)til å påvisebeskjednemalmtonnasjer.
Det meste av innsatsener brukt på dyr stoll-og stigortdrift.
Tverrslaginn i malmhengmed oppboringav malmarealet
derfraer
billigereog kan gi flereopplysninger
i profilerog spredte
skjæringspunkter.
A/S BleikvassliGruberhar i tiden1968- 72
anvendti størrelsesorden
2 mill.kr.på undersøkelsene,
hvorav
det meste er gått til oppboringav Rieppe-forekomsten.
2 .2.
INNLEDNING.
Enhverprospektering
er et sjansespill.Til dels store
beløp må satsesmed det håp at allepengeneskal kunneinntjenes
med renteog med en brukbarfortjeneste
på toppenav det.
Motiveringenfor prospekteringen
kan være forskjellig.Det kan
være gode tiderhvor selskaperønskerå plassereen del av overskuddeti prospektering
i stedetfor andre"sikre"investeringer.
Det kan være dårligetiderfor gruvamed minkendemalmreserver
som gjør det helt nødvendigå finneny malm. Om prisfallpå
produktenefra gruvainntreffer,
må en kanskjeøke produksjonen
for å få det hele til å gå. Dermedminkermalmreservene
fortereenn tenktog en må øke reservenegjennomprospektering.
Tidsfaktoren
ved prospektering
er noe som mangehar undervurdert,og som delvisennå undervurderes.Erfaringsmessig
tar
det omkring10 år fra en begynnerprospekteringen
i et felt
hvor en økonomiskmalm finnes,til driftpå forekomsten
kan
igangsettes.Dettetilsierat en megetgrundigplanlegging
er
nødvendigved prospekteringsoperasjonene.
Malmforekomstene
1 Vaddaser skjerpetog mutetfra 1896,
og utovertil dags dato har undersøkelsene
foregått1 rykk og
napp. Når en leserrapportenefra folk som har besøkteller
arbeideti feltet,synesdet å gå igjenat det som bestandig
har satt en stopperfor undersøkelsene
er "dårligekonjunkturer".
Prisenepå de viktigstemetallervariererstort sett i taktmed
konjunkturene.Kopperer kanskjedet metallhvor prisenemest
utpregethar fulgtkonjunkturkurvene.
Dettemetaller også
det attraktiveelement1 Vaddas,og det var i hovedsakenselskapersom drev koppergruver
som også utførteundersøkelsene.
Dettehar medførtat undersøkelsesaktivitetene
1 Vaddasi stor
grad har vært avhengigav kopperprisene
ellerkonjunkturene.
Fig.2.1visertre diagrammer,
hvoravto gir uttrykkfor
prospekteringsaktiviteten,
og den tredjeen framstilling
av
Cu-prisene(Metallstatistik(1909,1956,1972)- Standardpris).
For Cu-prisenemå det understrekes
at det kun dreierseg om
nominell£-verdi. Det er hellerikke tatt hensyntil
0•10
MIIMMW
11H
1
2.3
devalueringen
på 1960-tallet.Når det gjelderframstillingen
av antalldagsverk,så er dissei periodenfør 1930regnettil
10 timerpr. dag, og etterdet til 8 timerpr. dag. Det oppførteantalldagsverkgir ikkeuttrykkfor innsatsi nominell
kroneverdiellerinndriftseffekter
ved feltortdriften.
Fra fig.2.1kan en se at Cu-prisenevar relativtbrukbare
ved århundreskiftet,
og systematiske
undersøkelser
ble satt i
gang. Den lillepristoppeni 1905-07gjordeat selskapeneigjen
fikk en del overskudd,og undersøkelsesaktiviteten
og antall
anmeldtepunkteri feltetøket. Pristoppeni 1916-20la grunnlag for en ny kraftigøkningi undersøkelsesarbeidene.
Pristoppenrundt1955medførteogså øket aktiviteti Vaddas-feltet.
Selv om undersøkelsene
ble satt igangmed et politiskvedtak,er
det likeveltydeligat det startetopp underen periodemed
høye Cu-priser.Til sist kan det ses at megetgode Cu-priser
fra 1966-70vel har vært utslagsgivende
for A/S Bleikvassli
Grubersundersøkelser,
som startetopp sommeren1968.
Kurverfor prospekteringsintensitet
og Cu-priserer også
sammenstillet
for Canadaav Brant (1968),for årene1950-65.
De to kurvenevisertemmelignært sammeforløp. Den samme
korrelasjon
mellomfaktoreneCu-prisog prospekteringsintensitet
kommeraltsåfram for et lite områdesom Vaddas-feltet,
som er
vist for Canada.
Et framtidighåp for undersøkelsene
i Vaddas-feltet
må
være at den fortsatteprospektering
i størregrad må bli mer
avhengigav et fornuftiggjennomført
programenn av Cu-prisene.
Undersøkelsene
må gjøresskrittfor skritthvor en forutfor
nesteinnsatser klar over om den kan forsvaresøkonomiskut
fra foreliggende
resultater,og samtidigvære klar over hva en
kan få svarpå ved gjennomførelsen
av neste skritt.
2.4
HISTORISKOVERSIKT OVER UNDERSØKELSENE
I VADDAS-RIEPPEFELTET 1896 - 1968.
Sk er e- o
unders kelsesarbeideri feltet.
Innledning.
De første Cu-forekomstenei de nordligstedeler av Norge
som ble utnyttet økonomisk,var forekomstenei Kåfjord i Alta
(Moberg,1968). Driften av Kåfjord Kopperverkhar hatt en viss
betydning for skjerpingeni regionen og også forekomstenei
Oksfjorddalenog Reisadalen. Det var bl.a. gruvefolkfra
Kopperverketsom besøkte og vurderte forekomstenei Vaddas og
Reisadalenomkring 1900. Se oversiktskartpå fig.2.2.
Cu-forekomstenei Kåfjord, Raipas og Badderenfeltet
Kvanangenvar kjent allerede på 1700-tallet. Etter undersøkelser utført av engelske gruvefolkog med engelsk kapital,
kom gruvene i Kåfjord i gang med undersøkelsesdriftfra 1827.
Mens gruvedriftenpågikk i Kåfjord ble forekomstenei Raipas
og Kvanangenfra ca. 1833 og utover undersøkt. Gruvedriftpå
disse forekomstenestartet like før 1840 i Kåfjord Kopperverks
regi, og malmen ble transportertdit for smelting.
Kopperverketi Kåfjord var i drift under engelsk ledelse
ca. 50 år, men ble innstilleti 1878 og dermed opphørte også
virksomhetenved Raipas-gruvenog ved gruvene i Kvanangen.
Ingen av forekomstenekunne etter dette under de fallendekonjunkturerdrives regningssvarende. Konjunkturenebedret seg
imidlertidpå 1890-talletog det ble større vilje hos selskaper
og finansfolktil å satse penger på gruvedriftog malmleting.
I Kåfjord Kopperverksgamle gruver erhvervetSulitjelmaGruber AB
rettighetenetil videre undersøkelsemed hensikt å få gruvene
drift igjen. Ny drift ble igangsatti 1895 og den varte
fram til ca. 1910 inntil et nytt konjunkturkrakkgjorde at
SulitjelmaGruber AB måtte innstilledriften. Virksomheten
i Kåfjord i denne 15-årsperiodenstrakk seg også til Raipas og
Fig.
,u
Alta
9
Irnms0
22
2.5
Kvmnangenfeltet. Det henvises til Mobergs interessanteberetning om "KaafjordKobberverk"for videre detaljer (Moberg,
1968).
Unders kelser i Vaddas-Rie e-feltet 18 6-1916.
På 1890-talletvar det som nevnt et kraftig rush i skjerpevirksomheten. Flere nye forekomsterble funnet, og mineraliseringer som var kjent, men ikke undersøkt,ble skjerpetopp.
i Kåfjord i Lyngen var delvis kjent fra
Birtavarre-forekomstene
1860-årene(Vokes,1957) og en prøvelastmalm ble i denne tiden
sendt til Kopperverketi Kåfjord. Det ble drevet undersøkelsesdrift på forekomstenefra 1896. (Beretn.om N. Bergverksdrift,
1896).
Malmen i Røieldalenmellom Reisadalenog Oksfjorddalen
Nordreisakommune ble funnet i 1896, og undersøkelseneved
denne forekomstensom begynte i 1898 var den første gruve(E. Hansen, 1958).
aktiviteteni Nordreisa-Oksfjord-området
Vaddas-malmenble også funnet under 1890-årenesskjerprush, og er første gang rapporterti 1896. Utgående av malmen
Vaddasgaissaer oppe i et stup og overflatevannsom renner
over utgåendetgjør at berget nedenfor er rød- og delvis gulfarget av rust og oker. Samene har selvsagtkjent til dette,
da de vel var de første som ferdes i området. Deler av Vaddasgaissa gikk da også under navnet Ruksigaissa,som betyr "rødt
bratt fjell" (Knudsen,1907-c).
I tidsrommet1986-1900var det et stort antall nyfunn
Vaddas-områdetog en stor skjerpeaktivitetfortsattehelt fram
til 1910 (Trøften,1964-b). Fra 1896-1900var rettighetenetil
de forskjelligeforekomstenei hendene til mange forskjellige
skjerperefra området, slik at det var vanskeligå få igang
en effektivundersøkelseav feltet som en helhet. Men i
1900 ble rettighetenetil selve Vaddas-forekomstenmed Grytlia
overdratttil engelske investorer (Beretn.om N. Bergverksdrift, 1900). Det engelske selskap Mac Billing,&Co. sto
sannsynligvisfor det meste av kapitalen. Selskapet
"OxfjorddalenCopper Mining Company Ltd." ble dannet. I
denne tiden sier Rickard & Harman (1901) som representerte
2.6
il
selskapet,at det sommeren 1901 var 26 skjerp langs sonen som
var mutet (Vaddasog Grytlia).
Av fagfolk fra OxfjorddalenCopper Mining Company Ltd.
betegnes forekomstenei Vaddas som "immense"og "unlimited".
I rapport fra 1903 referererThesen å ha vurdert forekomsten
til 1.4 mill.tonnmed 5-6% Cu. Vaddas blir sammenlignetmed
Sulitjelmaog til og med med Rio Tinto i Spania. Rapporten
er dog sannsynligvisen aksjeinnbydelseeller "selgersrapport".
Undersøkelsesdrifti Vaddas startet i 1900, og det første
skudd ble løsnet i "malmstullen",E-stollen,den 15.november
(pers.medd.M. Mettevoll,Oksfjordhamn,1970). Leder for
driften i Vaddas var i denne første tiden G.Thesen.
Undersøkelsenetil det engelske selskapetfortsattefram
til 1906, da rettigheteneble kjøpt av SulitjelmaGruber AB.
Ved overdragelsensom skjedde den 7.4.06 for kr. 128300,00,
var de engelske interesserrepresentertved P.B.Lund,Sørkjos
(Vasshaug,1957). Kjøpet omfattet også "perifer-forekomstene"
Loftani, Rieppe og Lankavarre (Lund, 1929).
SulitjelmaGruber AB drev intense undersøkelseri Vaddas
i perioden 1906-1908. Arbeidsbeleggetvar i 1907 så mye som
60 mann. IngeniørP.W. George som var leder i Vaddas på den
tiden, var også en dyktig fjellklatrersom tidligere.(1902-03)
hadde prøvetattmalmen og vurdert utgående i stupet mellom
stolleneE og B. I samtlige senere rapporterer det analysene
fra hans prøvetakingsom refereres,og samtlige omtaler ham
som en meget nøyaktig arbeidendegruvemannog prøvetaker.
Det ble i denne tiden gjort forsøk på håndskeidingav
Vaddasmalmen,noe som ga et ugunstig resultat. En 1000 tonns
last med malm ble sendt til Sulitjelmafor opprednings-og
smelteforsøk(Louis,1908). Smelteforsøkeneble gjort ved
smeltehyttai Sulitjelmai 1907. Planen var å bygge et smelteverk for Vaddas-malmeni Oksfjorddalennedenfor Vaddas (Beretn.
om N. Bergverksdrift,1906). En var også inne på tanken å
starte et "NordensKobberaktieselskap",
basert på Vaddasforekomstene,Kvænangen-gruveneog Alta-gruvene,samt kanskje
også gruvene i Birtavarre-feltet. Utenom denne tenkte
selskapsdannelsesto A/S NordreisensGruber som fikk konsesjon
på å bygge smeltehyttei Røieldalen,men som senere bygde sin
2.7
smeltehyttei Moskodalen.
Fra 1908 og framovertil 1916 var det noe vekslende
intensitetpå undersøkelsesarbeideni
e Vaddas, men rettighetene
ble holdt i hevd av SulitjelmaGruber AB. Forekomsteneble
besøkt og vurdert av lederne for Kobberverketi Kåfjord,
Knudsen og Quale. Skjerpingog nøyaktig prøvetakingble gjort
av L.D.Jensen (1912) i Rieppe, ved Jiekkejavreog på Lankavarreforekomstene. Vurdering av mulighetenefor utbyggingav hydroelektriskekraftverki området ble gjort. Vannføringen
Storelvensom renner forbi Vaddas, Navetelvenog Badderenelven
ble målt. Knudsen (1907-a)sier at eierne av Navetelven
ville selge for kr. 40000,00 som de mente var for høy pris.
Badderen-elvenvar å foretrekkefordi selskapet (Sulitjelma
Gruber AB) eide den. Det ble funnet at denne elven representerte et tilstrekkeligenergipotensial. Problemetden gang
ved utbyggingav elektriskkraft, var kraftoverføringenover
lange strekninger. Det mest nærliggendevar derfor å bygge et
kraftanleggi Vaddas, noe som det også ble lagt planer for.
I 1913 ble det i Vaddas tatt ut 338 tonn råmalm til
nærmere undersøkelseav egenskapenefor smelting (Carlson,
1914). En del av prøvene ble sendt til Hålsingborgi Sverige
og en del til England. Stolldriftengikk på denne tiden med
håndboringog utenfor hver stoll var det en smie. Louis (1908)
sier at pris pr. drevet ortmetermed håndboringlå på kr.110,00.
Han var inne på tanken å gå over til bormaskinerog mente at
en med dette hjelpemiddelville
komme ned i en ortmeterpris på ca. kr.80,00. Driftskalkylerfor Vaddas ble satt opp
av Knudsen (1970-c),med Cu-priserfra £ 55 - £ 100 pr. tonn.
Utgifteneper tonn råmalm skulle bli ca. kr. 2.70 (Louis, 1907).
Utenom disse nevnte arbeider kan en si at aktivitetene
Vaddas i perioden 1908-1916hadde et temmelig beskjedent
omfang. Inntil 1915 var følgende stoller og stigorterdrevet
Vaddas:
- Stoll A - drevet ca. 85 m
- Stoll B "
"
50 m
- Stoll C "
"
40 m
(som idag)
(som idag)
(som idag)
2.8
Stoll D - Tverrslagdrevet 40 m.
Feltort Nord drevet 18 m.
Feltort Sør drevet 57 m.
Stoll E - drevet ca. 72 m.
- Stoll F - drevet ca. 300 m (tverrslagetikke drevet).
- Stigort langs sleppe fra E til F. - Drevet i 1907 som synk
(Louis,1907).
Synk i fortsettelseav sleppen drevet ned til 7 m under
F-stoll. (Louis, 1908).
Stigort F-E drevet til gjennomslag.
- Stoll I - drevet ca. 60 m
(som idag).
Dette er avmerket på gruvekartover Vaddas i målestokk
1.2000 på Pl. 2.1.
Rieppe-forekomstenble anmeldt første gang sommeren1904 og
mutet samme høst. Det ble utført skjerpingog drevet en stoll.
Rettighetenetil Rieppe ble kjøpt opp av SulitjelmaGruber AB
i 1906, samtidigmed kjøpet av hovedforekomsten. En del
mutinger på Rieppeforekomstenble imidlertidgjort etter 1906
av private,men disse ble oppkjøpt i 1915.
Utgående av Rieppe-forekomstener som i Vaddas, delvis
et stup. Smith (1910) sier at med liner og bolter
fjellet kunne til og med de høyest beliggendeforekomstersom
ligger flere hundretalsmeter over dalbunnenundersøkes.
Malmen ble prøvetattav George i 1906 (Vasshaug,1966-a). Jensen
prøvetok forekomsteni 1912 (Sjøgren,1913), og prøvene ble
sendt til Sulitjelmafor analyse. Omkring 1916 ble det også
satt opp en brakke i Rieppe (Vasshaug,1906-a). Rieppestollen ble også drevet omkring 1906 (Holmsen,1906-a).
Flere av de andre forekomstenei feltet ble også undersøkt i denne første Sulitjelma-perioden.Lankavarre-forekomstene ble anmeldt første gang i 1904. øvre Lankavarreble
skjerpet i 1906 av George og i 1910 ble det drevet to skjæringer
her. Jensen prøvetok forekomsteni 1912 (Jensen,1912). Nedre
Lankavarreble skjerpet første gang i 1912 av Jensen.
Jiekkejavre-forekomsteb
nle undersøktmed skjæringeromkring
1908, og 20 tonn malm ble kjørt herfra med rein på vinterføre.
Jensen har også prøvetattdenne forekomsteni 1912. I
Nomilgorssable malmen undersøktmed en synk drevet før 1910
2.9
II
(Holmsen,1910-a). Utgående på Nomilogible undersøktmed
røsker og en liten synk. Loftani-forekomsten
ble undersøkt
1300 m langs utgåendemed røsker, skjerp og en synk på 23 m
(Holmsen,1910-a). Malmen i Indre Gressdal ble funnet før
1900 i forbindelsemed undersøkelseneved Røieldalforekomstene.
Noe skjerpearbeidble gjort i denne første perioden.
Transportforholdenei hele feltet var meget vanskelig.
Den første tiden var det ingen vei fra Oksfjordhamntil Vaddas,
og transportengikk først over Oksfjordvannetmed båt og så
fra Vassbotn med hest og til fots. Smith (1910) sier at en
"fjellveg"er delvis bygd opp til Vaddas, nmn at transporten
bør skje på vinterføre. Knudsen (1907-a)omtaler alternative
transportmuligheterfra Oksfjordhamntil Vaddas. Disse var
vei, jernbane, kanskjemed hester eller et lite lokomotivsom
trekkraft,eventuelten linbane. Knudsen er oppmerksompå at
det ofte forekommerras fra Vaddasgaissa,spesieltpå våren og
høsten, og dette ville være en hindring for utbyggingav en
transportåre.
Det ble av lederne i Vaddas og besøkendei feltet satt
opp forskjelligemalmmengde-anslagog forslag til drift.
Samtlige var preget av stor optimismefor feltet. Rickard
& Harman (1901)mener at forholdenefor å utbygge til drift
Vaddas er gunstige. Beliggenhetener bra, med tilstrekkelig
arbeidskraftog "healthyclimate". De vil i deres opplegg besørge transportmed "swing wire ropeway" fra gruven ned i
dalen og "aerial tramway" ned til sjøen. Rickard (1902)
refererertil opplysningerfra Thesen om at det er ca. 1.35
mill, tonn malm over F-stoll-nivåi selve Vaddas.
Direktør Knudsen i SulitjelmaGruber AB sier i 1907 i
en optimistiskrapport (1907-b):"Der underliggeringen tvil
om at dessa kisförekomsteråro av de största vi kånna
Skandinavien. Vi åro böjda att tro, at hvad kvantum betriffar
stå de fullt på höyd med Sulitjelma,kanhånda de til och med
öfergå dessa, men koppargehaltenkan ju tyviirricke sammenliknas med Sulitjelmaf8rekomsternas".Malmmengdenei Vaddas
er av Knudsen anslått til 1.8 mill.tonn.
Prof. Louis (1907) sier i en rapport at - "There seems to
be no doubt that we have here a very large ore-body,well
2.10
situated for cheap mining and transport,and other conditions
are not unfavourablefor economicalworking". Professor
Sjøgren (1907-a)sier blant annet at "Vaddasgaissasfyndighet
år utomordentligstor och som en enhetlig fyndighetbetraktad
såkert en af de størsta hittills kånda kisfyndiEheterna
Norge". Sjøgrensberegningerav malmmengdeover E-stoll-nivå
gir 1.6 mill. tonn. Holmsen (1906-a),og Louis (1907) anbefaler sterkt forsatteundersøkelseri Vaddas med ortdrift.
Etter at mindre vellykkete smelteforsøkvar utført
Sulitjelma,tilrådet imidlertidLouis (1908) at en venter med
å sette Vaddas i drift til kopperpriseneble høyere.
Holmsen (1910-b)sier at undersøkelsenei Vaddas-feltet
har vært utført med "betydeligfeil" i framgangsmåten. En
burde ha konsentrertseg om de rikere forekomsteneRieppe,
Lankavarreog Jiekkejavre. Han foreslårderfor at det for
1911 brukes kr. 80.000,00på disse forekomsteneog kr.40000,00
på Vaddas. Undersøkelsenei Vaddas bør skje ved fortsatt
stolldrift. Malmmengdenover F-stoll anslåes til 1.5 mill.
(Holmsen,1910-a). For Rieppe, Jiekkejavreog
tonr
LankavarreanbefalerJensen (1912) at en gjør omfattende
undersøkelseri dagen før en begynner på stoller og tverrslag.
I tidsperioden1905-10 ble det satt opp kalkyler for
drift i Vaddas av flere (se litteraturreferanser).Alternative brytningsmetoderble diskutert,og anrikningsmetoderble
vurdert. Kalkyler for anlegg i Vaddas ble satt opp og overslag over utgifter pr. tonn brutt malm framlagt. Lavkonjunkturene fram mot 1910 gjorde imidlertidat alle planer ble
skrinlagtinntil videre.
Arbeidsliv-befolknin 18 6-1 16.
Befolkningeni Oksfjordområdetpå 1890-talletvar det
en kanskje kan kalle innfødte. Hovednæringenevar fiske og
jordbruk og i tillegg kommer da flyttsamenesom levde av
reindriften. Rickard & Harman (1901) sier "The district
supports a considerablepopulation of fishers and farmers
who are Laps".
2.11
Oppdagelsenav malmene i regionen førte med seg nye impulser til folkelivet. Skjerpere,lokale og mer langveisfarende, dro omkring i området. Gruvefolkfra Kåfjordgruvene besøkte området og engelskmenn,ute etter gunstige
prosjekter å satse penger på, kom dit. Det var nærmest en
"duft fra den store verden" for befolkningeni området.
Fra ca. 1900 da større undersøkelseri Vaddas startet,
kom flere rallare fra andre steder i Nord-Norge,Nord-Sverige
og også fra Nord-Finland. Det kom gruvebuserfra de sørlige
deler av landet, delvis fra husmannsmiljøog delvis vante
gruvefolk fra gruver som var i gang på den tiden. Lønningene
for gruvearbeidernei Vaddas i denne periode lå på omkring
5 kr. pr. dag (Louls,1907).
Bebyggelseni Vaddas fram til ca. 1907 var å kalle meget
provisorisk. De såkalte "papptålt"dominerte. Kart over
Vaddas datert 1.3.07 av George viser bebyggelsenpå den tiden
(se neste side, fig. 2.3). Opp til stolleneA og I gikk det
løpestrengmed nedre endepunktpå østsidenav Storelvenca.
2 km ovenforVaddas. Fra stolleneE og D gikk det linbane ned
til "Tåltplatsen"i Vaddas (se fig.2.3). Oppe ved stoll D og
stoll I var det brakker. Brakken ved stoll I er også benevnt
"Slottet"og var en stenbrakkemed ca. 1 m tykke steinvegger
på tre sider og resten av tømmer. Arbeidsbeleggeti 1907 var
som nevnt 60 mann og de fleste av disse bodde i brakkene som
vist på kartet (fig.2.3).
I 1908 ble ingeniørbolig(Solbakken)og andre brakker satt
opp av SulitjelmaGruber AB (Lund, 1920), noe som gjorde
boligforholdenelangt bedre. Men dette var helt på slutten
til Sulitjelma
av den første intense undersøkelsesperiode
Gruber, så de ble til liten nytte før i 1915 da undersøkelsene
igjen ble tatt opp.
Som nevnt kom arbeidernei Vaddas flere steder fra, og
enkelte var vel prototypenpå den ekte rallaren. Et eksempel
var de svenske anleggsarbeiderneSundstrømog Sjølander. De
var vante gruvearbeidereeller anleggsarbeiderefra Nord-Sverige.
De to oppholdt seg i Vaddas-områdetfra like etter århundreskiftet og framovermot 1910. De arbeiddemye sammen og omtales ofte bare som "herrar 3 & S". Det er disse to som har
i
—
.....
-...
_,.. •••• 7
oe•
...**
0
1`10
n
siDe
j< "r‘'
•
-rt,•Lt
t
Iv
P°
ftit
too_
o Lt
ck
f3cra
(
efit,
tcP
efiv
0
ovt:
Fig.2.3
2.12
drevet stollen i Rieppe, skjæringeneved Jiekkejavreog
synken i Nomilgorssa(Holmsen,1910-a). De to "herrar"drev
også en del skjerpingpå den sørlige del av Rieppeforekomsten
på ppivat basis, men Knudsen (1907-c)skriver at de plukket
ut "gilde stuffer"som ikke var representative. De to
"herrar"forlot sannsynligvisVaddas-områdetetter at
Sulitjelmasintensiveperiode i 1906-1908var over.
Et annet eksempelpå folkeliveti Vaddas er borsmed
Iver Sivertsensom kom fra Oppdal til Vaddas med sin familie
i 1906, og som senere slo seg ned i Oksfjordhamn. Iver
Sivertsenvar en mann med dikteriskbegavelse,og språkførselen tyder på gode bakgrunnskunnskaper.Sivertsenskrev
Vaddasvisa som er gjengitt nedenfor. Hans bakgrunn er
kommenterti fotnotentil visa. Ulykken i Vaddas hvor to ble
drept og som også er omtalt i visa, skjedde i 1908, omtrent på
den tiden da visa ble til.
De sosiale forhold på denne tiden var ikke alltid de
beste, verken i Vaddas eller i arbeidslivetgenerelt.
Sivertsenhar skrevetdikt om forholdene,som delvis var så
radikale at avisene ikke torde trykke dem.
Men selvsagtkom ikke alle arbeidernetil Vaddas utenfra.
Også en god del bygdefolk fra Oksfjordenog nær omegn tok seg
arbeid i Vaddas og flere av dem som hadde hest drev med transport av varer og utstyr fra sjøen og opp til gruven. Lokale
bønder og fiskere fikk anledningtil å selge sine produkter
og også disse grunnæringenefikk en oppblomstringi undersøkelsesperiodene.
A/S Vaddas Gruber ved Sulit elma Gruber AB 1915-52.
Den 28.mars 1914 ble selskapetA/S Vaddas Gruber stiftet,
et aksjeselskaphvor SulitjelmaGruber AB var hovedaksjonær.
Fornyet giv i undersøkelsenestartet beskjedenti dette selskaps
navn i juli 1915 (Beretn.om N. Bergverksdrift,1915).
A/S Vaddas Gruber skulle være et selskap hvor et flertall
av styret besto av norske statsborgere(Lund, 1920). Aksjekapitalenvar på 3 mill. kr. fordelt på aksjer pålydende 100 kr,
med mulighet til å slå sammen 10, 20 eller 50 aksjer.
2. 13
Vaddas-visa.
Skrevet av borsmed Iver Sivertsen1 ca. 1908.
Imellom høie fjelle tett inn til Oksfjordhamn,
der er det trist som graven det siger jeg for sann.
Ved videnskaparbeides i denne Oksfjorddal,
for at forsikre fremtid og vinne kapital.
Her treles og arbeidesmed feisel og med bor,
og livet det er lystig så lenge som det går.
Her tjenes gode penger for den som trele vil,
skjønt mange spekulantervil kravle seg det til.
Av patent fra en edderkoppen bane2 bygdes opp
langs frem ved hele fjellet,til fjelletshøi'ste topp.
På dette redskap bringes fornødenhetenopp,
til dels den er i ustand, da bliver sulten kropp.
Da brakken blev innviet,var det brist på smukke kjønn,
de få som var i tallet, de var jo mindre skjønn,
men allting er jo smakfullti sådan ødemark,
hvor allting blir oppnyttet,ja både fuss og fark.
Her
her
Ved
men
finnes mange huse av tre og sten og muld3,
finnes også papirhus4jeg ei forglemmevil.
synet opp mot klippens topp, det øynes som et slott5,
kommer man litt nærmere, et stenhus er det blott.
Den ene uke svinner,den andre faller på
1 ødemarkensfjelle, i smudset leve må,
med kortsp111, ed og banden det er en daglig skikk,
den arv de fikk fra Eva da hun i synden gikk.
Her er de treller samlet ifra forskjelligland6
her hersker nøden ofte, på proviant og vann.
Men motet holdes oppe med glede uten sorg,
skjønt lasten er bedrøveligved klippens faste borg.
,
2.14
For brennvin kan ei finnes på stedet som de bor,
det er en daglig lengsel,når tørsten bliver stor.
I ukens siste dager de vandrer dalen om
for at forskaffebrennevinog rense kassa tom.
På denne samme vandring en lengsel føles stor,
for at besøke bygda7 hvor smukke piker bor.
Ved dalens øde sletter en smugler8 også bor,
der får de tørsten lindre,med alskens alkohol.
Så turer de og lever til kassa bliver tom,
og siden tunge timer 1 angst og fattigdom.
Ja, dårskapslastog hedenskapdet hersker 1 vårt land,
den siste lønn de treler for, er armod, svik og skam.
I-disse dårskapsstunderder lyder allmaktsbud,
ved bunnen ned 1 gruven det knaller av et skudd.
Den ene blev kun såret, og ilte hastig bort,
den andre blev hensoven,ved dommen står han opp.
Ja disse dårskapsstundeenhver begrede vil,
men nogen uker etter så dreptes tvende til.
For skuddet løsnet hastig av, og begge døden gav,
nu hviler de fra verdens åk, 1 jordens kolde grav.
Ja slik er anleggslivet1 Vaddas' ville fjell,
men snart så vil jeg ønske at sige det farvel.
Og ferden den går videre til et annet arbeidssted,
for slik er rallarlivet,det gir et fast hjemsted.
Visa og bakgrunnsstoffeter fått tak i hos borsmed
Iver Sivertsensdatter Kari Andreassen. Visa var meget
populær under anleggstideni Vaddas fram til 1920. En kan
ennå høre de "friske eldre rallare" i Oksfjordhamnog
omegn synge strofer fra denne visa og slik fikk Jeg første
gang høre deler av den.
2.15
1
Iver Sivertsen- Opprinnelighusmannsguttfra gården
Barstad på Oppdal. Brøt med husmannslivet i pakt med sitt reaksjonæresyn på
systemet. Kom til Vaddas som borsmed
1906 med hele familien,kone og flere små
barn. Han skrev flere viser og dikt om
forholdeneved anleggene,også om de sosiale
forhold.
2
bane -
En linbane eller nærmere en løypestreng.
3 muld -
Hus av muld var en bolig hvor hele veggen
på yttersidenvar kledd med torv helt oppunder raftene. Inne i dette huset skulle
det være lyst og triveligmed malte vegger.
Huset hadde flere rom. Ingeniør P.W.George
bodde i dette huset, og senere oppsynsmann
Ole Furu.
4
Også kalt papptelt, som utvendig var
kledd med tjærepappog innvendigmed
paneling. Det var bare ett rom i disse
husene.
papirhus -
5 slott-
Om samme bygning brukt ordet stenhus.
Dette er ei hytte i Grytlia hvor to av
veggene består av over en meter tykke
murvegger.
6
Flere svenske og finske rallare arbeidet
her i denne tiden.
7 bygda -
En omdiktningfor ikke å virke provoserende.
Skulle være gården Lysmen hvor det skulle
være flere vakre døtre, og dessuten forekom
innlosjeringav forlovederog koner til
rallarne.
8 smugler -
En brennevinsselger,smugler og "langer".
2.16
(A/S Vaddas Gruber - vedtekter,1916). SulitjelmaGruber eide
29 493 av de 30 000 aksjene. Konsesjontil selskapetfor drift
i Vaddas ble gitt 19.mai 1916 for 60 år. Konsesjonsområdetomfattet forekomstenei Skjervøy Kommune,fra Lankavarreog nordover. Det inkluderteikke hele Indre Gressdal forekomstsom
ligger på begge sidene av kommunegrensenNordreisa-Skjervøy.
Undersøkelsenefra sommeren 1915 til sommeren 1920 pågikk
uten avbrudd. Det ble i tidsperiodensatset ca. 2.5 mill.kr.
på undersøkelseneog oppbygningeni Vaddas. En oversikt som
er satt opp av Lund (1920) er gitt nedenfor.
Brukte midler til unders kelsene i Vaddas fra 1906-1928.
Innkjøp av rettigheter (7.4.06-09)
Innkjøp av 22 mutinger i Vaddas - 1917 (Arbø)
Innkjøp av 5 mutinger i Gressda1-1919
(Thaulow-Aubert)
Innkjøp av 2 mutinger Gressda1-1919/1920
(P.B.Lund)
Kr. 128 300,00
"
22 182,00
Tilsammen
ti
5 100,00
It
8 000 oo
Kr. 163 582 oo
Fastigheterog anlegg til 1.1.15
Maskiner og inventar
Undersøkelsesarbeider(Gruvedriftog oppredn.m.m.)
Kraftanleggi Vaddas
Bormaskinanlegg
Veganlegg
Husbygging
Telefonanlegg
Linbaneanlegg
Vannundersøkelse
Håndgivingav Navetelven
Motorbåt
Kartlegningsarbeid
Materialbeholdning
Kr. 66 220,47
"
16 538,60
965 388,45
"
"
607 008,53
"
114 790,09
"
279 439,95
"
122 385,17
Sum utgifter fram til 1920
Utgifter 1920-1928for vedlikeholdog
opprettholdelseav rettigheter
Kr.2615 382,52
"
1 870.20
"
/I
92 531,98
4 210,00
44 544,70
li
18 482,44
li
80 854 34
"
Sum
37 535,60
120 407 05
Kr.2735 789,57
2.17
Som en ser av oppstillingen,er alt vesentligsteav
kapitalinnsatsengjort i tidsperioden1915-20. Et stort framskritt var kraftverketmed en ytelse på 250 HK som sto klart
i 1918. Dette førte med seg elektrisklys i bolighusene,
kompressoranleggmed elektriskemotorer og elektriske
ventilasjonsanleggi gruven. Bormaskinboringi gruven kunne
således starte opp i 1918.
En del av husene som ble satt opp i Vaddas i perioden
1916-19 kom fra de nedlagte gruvene i Kvænangen. Takstenen
til husene i Vaddas ble tatt fra Lillelvdalensmunning, en
skifer som det er aktuelt å starte drift på idag (Vaddasskifer). I denne tiden ble det også bygd en linbane opp til
stoll F. Grunnmur til eget butikklokalei Vaddas ble satt
opp i 1918.
I perioden 1917-19 ble det bygget kjørevei til Oksfjordhamn (18 km). Veien ble bygget på vestsidenav Oksfjordvannet
og ned til Sandbukt,hvor selskapetmed sin konsesjonhadde
fått rett til 2.2 km strandlinje. Holmsen (1918) sier at
veien i slutten av september1918 kunne kjøres av "lasteautomobiler". Telefonanleggetmed forbindelsetil riksnettet
sto ferdig i 1918. Dette var store forbedringeri kommunikasjonen med omverdenen. I tillegg kjøpte A/S Vaddas Gruber i
1918 en båt for å ha for forbindelsemed Skjervøy, som
hurtigrutenanløp. Båten var en "størremotorbåt",en jernbåt
bygget ved Tromsø Skibsverft.
I 1918 ble det utgitt topografiskkart over konsesjonsområdet av Ing. Dahls oppmåling. Til dette er det vesentligste
av beløpet som står oppført under kartlegning,blitt brukt (se
oversikt). Men det ble også i 1918-19 laget et geologiskkart
over området av daværende statsgeologTh.Vogt (Arsteretn.1918).
Grunnlagskartfor arbeidet var det topografiskekart fra
Ing. Dahls oppmåling.
Undersøkelsesdrifteni 1915-20 ble konsentrertom fortsatt
driving av stoll E og stoll F. Ved utgangen av perioden var
malmen i stoll F fulgt i en lengde av 371 m (Lund, 1920).
"Det nye tverrslaget"eller stoll G ble påbegynt i oktober
1916. Dette ble drevet helt fram til 1.juli 1920, da driften
ble innstillet. Under driften av tverrslagetble det drevet
2.18
gjennom sulfidimpregnasjoner
på 312, 318 og 321 m (J.H.L.Vogt,
1920-b). Tverrslagetble fortsatt til total lengde 382 m.
Det virkeligemalmnivå viste seg å være impregnasjonensom
ble gjennomskåretav tverrslagetved 312 m og denne impregnasjonen ble fulgt med feltort 76 m mot sørøst hvor mektigheten
hele tiden økte. En tverrslagsstollfra feltortenble drevet
inn på hengen for å undersøkemineraliseringenesom var påtruffet i tverrslagetpå 318 og 321 m (Beretn.om N.Bergverksdrift, 1920). A/S Vaddas Gruber så seg imidlertidnødt til
å stoppe undersøkelsesdrifteni slutten av juni 1920 på grunn
av økonomiskevansker (Lund, 1929).
På vedlagte gruvekart (P1.2.1)er det avmerket hvilke
stoller som ble drevet i tiden 1915-20.
Et vesentligproblem for å kunne utnytte forekomstenei
Vaddas økonomisk,var å komme fram til en brukbar anrikningseller oppredningsprosess.Det ble i perioden 1915-20, i
1929-30 og under krigen 1940-45 gjort oppredningsforsøk.
Omtale og resultat av disse er tatt med i et eget avsnitt
senere.
I tidsrommet1915-1920var det også undersøkelsesdrift
gang i Indre Gressdalen. I november 1918 ble et tverrslag påbegynt her (Arsrapp.for A/S Vaddas Gruber, 1918).
Forut for det var det bygget en provisoriskkjørevei innover
Gressdalenmed bro over elven (Holmsen,1918). Tverrslaget
ble drevet 52 m inn hvor det traff malmen og herfra ble det
drevet korte (8 - 10 m) feltortertil hver side (Lund, 1920).
Det ble i forbindelsemed driften satt opp en brakke like ved
forekomstenog lederen i Vaddas på den tiden, ing. Kummeneje,
gjorde undersøkelserom mulighetenfor å drive jordbruk lenger
nede 1.Gressdalen.
Det ble ikke gjort noen arbeider i Rieppe-felteti
perioden 1915-20. En del av den tidligereoppsatte brakken ble
flyttet til Cærbmatjavrefor å bruke den ved kraftutbyggingen.
Tanker om stolldriftmed taubane til Vaddas er imidlertidnevnt
av J.H.L.Vogt (1920). Doaresgaissa-forekomsten,
lengst i nordvest, ble registrertfunnet i 1919, men var visstnok delvis
kjent fra tidligeretider. Her ble det gjort skjerpearbeide
en temmelig utilgjengeligfjellside,hvor det var nødvendig
med bolter og tau for å komme til.
---
2.19
Undersøkelsesarbeidene
i Vaddas ble nedlagt i juni 1920,
igjen på grunn av fallendekonjunkturer,som medførte lite
penger til overs for prospektering. Driften hadde begynt
med 9 mann i juli 1915, for så å beskjeftige :
i
i
i
i
og i
1916
1917
1918
1919
1920
37 mann
- 34-171 mann,
142 mann
49 mann
35 mann
(gjennomsnitt),
(gjennomsnitt),
(gjennomsnitt),
(gjennomsnitt),
fram til 1.juli.
Fra dette tidspunktog utover bodde det kun en oppsynsmanni
Vaddas for å holde øye med bygningeneog utstyret.
Selv om A/S Vaddas Gruber avsluttetundersøkelsene
feltet, ble det passet på å holde rettigheteneved like.
Alle mutinger på private hender innen konsesjonsområdetble
innkjøpt i tidsrommet1917-20 (se oversikt over anvendte
midler i tiden 1906-28). Ved utgangen av 1939 var det 150
mutinger i hevd i konsesjonsområdet(Paulsen,1940). I 1930
og 1940-årenefikk selskapetved flere kongeligeresolusjoner
tillatelsetil å la driften i Vaddas "hvile". I 1933 skjedde
det en forandringmed selskapet,A/S Vaddas Gruber, med at
alle aksjer gikk over til A/S SulitjelmaGruber (Beretn.om
N. Bergverksdrift,1936).
Under krigen 1940-45ble anleggenei Vaddas delvis benyttet og rasert. Ved kapitulasjonenog tilbaketrekningen
ødela tyskerne absolutt alt etter seg. Kraftverketi Vaddas
ble også totalt ødelagt. A/S Vaddas Gruber besto imidlertid
fortsatt som selskap og i 1945 ble det på ny ved kongeltg
resolusjongitt tillatelsetil fortsatt å la driften hvile
til 1950.
I tidsrommet1915-50 uttalte flere seg, for det meste
positivt,om Vaddas-feltet. Flere beregningerover malmmengder som var sannsynlige,ble presentert.
Holmsen (1915-a)sier at "som det vil forståes har man
allerede lenge hatt på det rene at det i Vaddas grubefelt
har været forhåndentilstrekkeligemalmkvantiteterfor
gjennom en årrekke å sikre en drift i ganske betydeligskala".
2.20
Beregning av malmmengdensom Holmsen (1915-a)utfører "forsiktig regnet" gir 1.5 mill, tonn over F-stoll med 1.5 1.6% Cu. Planer for utbyggingenble også lagt fram. Holmsen
(1915-b)anbefalerå ta opp igjen undersøkelsenemed ortdrift
for årene 1915, 1916 og 1917, og at en må gjøre inngående
oppredningsforsøk.
ProfessorJ.H.L. Vogt besøkte Vaddasfelteti 1919. Hans
rapport (1920-a,b)uttrykker at Vaddas må ses på som et meget
verdifulltfelt som kan betinge en masseproduksjon.
J.H.L. Vogts malmberegninggir 1.35 mill.tonnover F-stollnivå, og 2.55 mill.tonnmellom F-stoll og en prosjektert
grunnstollpå 210-220m.o.h. Totalt blir dette en råmalmmengde på 3.9 mill.tonn i Vaddas. Den framtidigeundersøkelsen bør gå med tunneldriftmed fortsettelsenav stoll G.
Han anser de totale forhold på stedet som meget gode med
hensyn til arbeidskrafto.s.v. I tillegg pekes på de verdifulle malmreservEneellers i feltet.
Lund (1920) setter opp en detaljertkalkyle for alle
anlegg som er nødvendigfor en drift i Vaddas, basert på en
årsproduksjonpå 200 000 tonn. Han legger også fram et forslag om å anvende et "portable"knuseanlegg. I Lunds
rapporter av 1928 og 1929 som er skrevetpå den tiden da
flotasjonble innført, blir Vaddas-feltetkarakterisertsom
langt mer attraktivt. De store vansker med å oppnå et
akseptabeltCu-konsentratkunne da muligens overvinnes. Når
det gjelder salg av Cu sier Lund (1928)at det er mer lønnsomt å selge det som konsentratenn å bygge smeltehyttei
Vaddas. Lund anbefalernye oppredningsforsøkmed Vaddas-malm
med flotasjon. Stahl (1941) er optimistiskmed hensyn til
Vaddas-feltet. "Auf Grund der von Sulitjelmaangeführten
Untersuchungendarf man einem Erzgehaltder Vaddasfeldesvon
aber 7 000 000 für möglich halten". Det anbefalesundersøkelsermed feltorter,stigorterog boring for å klarlegge
malmen i dypet. Stahls beregningerfor 7 mill, tonn malm
omfattet forekomstene:
2.21
Vaddas
Stoll I, Grytlia
Loftani
Nomilolgi
Rieppe
3 900 000 tonn med
350 000
1.800 000
200 000
1 600 000
"
n
II
n
"
n
"
"
1.6% Cu.
1.6% Cu
1.0.% Cu
1.6% Cu
1.6% Cu.
Dette må betegnes som ganske grove anslag.
Arbeidsliv- befolknin 1 15 - 1 20.
Forholdene1 Vaddas var da undersøkelsenestartet igjen
1 1915 ganske bra, og som før nevnt, ble noen tømmerhusflyttet
fra Kvænangen1 1908. Flere hus ble også satt opp i undersøkelsesperioden,så husforholdenemå betegnes som brukbare.
Store utbygnings-og undersøkelsesarbeider
krevde en stor
arbeidsstokkog i 1917 arbeidet opptil 171 mann på de forskjelligeanlegg. Disse besto både av folk fra bygda med
nær omegn og tilreisendegruvearbeidere.
Bygda Oksfjordhamnfikk igjen en periode med betydelig
befolkningsøkning. Bekvemmeligheteni boligene og brakkene
1 Vaddas var bedre enn i bygdene 1 området på den tiden. Det
var lagt inn elektrisk lys i husene og telefoneni Vaddas var
knyttet til rikstelefonnettet. Det ble drevet butikk og eget
hus til butikklokalevar påbegynt.
Selv om det også i perioden 1915-20var mange arbeidsfolk
som kanskje kunne betegnes som rallare, var de store forbedringeri forholdeneårsak til at mye av det eventyrlige
nybygger-og v111markslivvar borte. "Papptältene"var
forsvunnetog "gullgravermiljøet"
fra like etter århundreskiftet var også borte.
A/S Vaddas Gruber ved A/S Norsk Ber verk 1
2-1 7.
Etter at gjenreisningsarbeidet
i Nord-Norgeetter krigens
ødeleggelsertok slutt, var samfunnet interesserti å skaffe
beskjeftigelsefor befolkningen. Et område med liten
industri hvor forholdenei så henseendevar meget prekære var 1
Nord-Troms. Spørsmåletom undersøkelseav malmforekomster1
2.22
Finnmark og Troms som med størst mulig sannsynlighetkunne gi
grunnlag for gruvedrift,ble tatt opp i 1950 og 1951 som et
ledd i Nord-Norgeplanen. Mer politisk riktig het tiltakene
for Nord-Norge".
"Utbyggingsprogrammet
Gruvene og rettighetenei Vaddas som i 1950 tilhørte
A/S Vaddas Gruber ved A/S SulitjelmaGruber ble håndgitt Staten
i 1950 (Beretn.om N.Bergverksdrift,1950). Staten bevilget
den 25.juni 1951 kr. 500 000,00 til undersøkelseri Vaddas
som skulle foretas under ledelse av det statligegruveselskapet
A/S Norsk Bergverk. Ved Kongelig Resolusjonav 1.november1951
ble det imidlertidgitt tillatelsetil å la driften hvile til
1952.
i Vaddas ble i første
Planene for undersøkelsesarbeidene
omgang lagt av direktør Smith-Meyer,professorTh.Vogt og
sjefsgeologH.Bjørlykke. Sommeren 1951 besøkte direktør
Smith- Meyer og overing. Trøften stedet for å legge fram selve
utkastet til en undersøkelsesplan,og det er i hovedsakendenne
plan som ble fulgt fra 1952-1957. De tilråddedrift av G- og
F-stoll mot SSV for malmundersøkelsen,med stigorterfor undersøkelse og ventilasjon,for hver 150 m.
Nedenfor er de utførte arbeider satt opp summariskfor
hvert enkelt år. Kildene til dette er Beretningerom Norsk
Bergverksdrift(1952-57),Bjørlykke og Færden (1958-b)og
Vasshaug (1957). Annen bakgrunnslitteraturer også vurdert
(se referanser).
Berging. A.Vasshaugble den 1.februar1952 ansatt
i A/S Norsk Bergverk som stedlig leder for undersøkelsene
Vaddas. Arbeidene startet i juni måned og det ble gjort en
rekke forberedendeanleggsarbeider. Disse innbefattet
anlegg av en ny vei fra Vassbotn til Vaddas (12 km), som delvis gikk på den gamle veitraseenfra 1917-1918. En bremsebane ble bygd fra Vaddas og opp til G-stoll, og stollen ble
rensket opp og skinner utlagt. Det ble videre satt opp bolighus og driftshus i Vaddas. Geologiskeundersøkelserble også
drevet, delvis av professorTh.Vogt, med assistent.
Antallet beskjeftigedearbeidere varierte fra 12 til 39,
og det ble utbetalt kr. 113 684,00 i lønningertil arbeiderne
og kr. 28 232,00 til funksjonærene.
1952.
2.23
1953.
G-stollenble drevet inn 250 m. StigortI ble
drevet fra G og opp til F-stoll. Drift av stigort II ble
påbegynt og den ble drevet opp til ca. 15 m. Ved Storengfeltet på nordsidenav Oksfjordenog på strekningenGrytliaLoftani ble det drevet geofysiskemålinger av Geofysisk
Malmleting (GM-rapp.No. 108). Geologiskearbeider ble
drevet i de samme områdene. Flyfotograferingav feltet ble
gjort av Widerøes FlyveselskapA/$. Napo-hytta,som ligger
rett øst for Rieppe, ble bygget dette året.
A/S Vaddas Gruber hadde ved slutten av året 1953 ialt
50 arbeidereog funksjonærer1 sin tjeneste. Antallet
arbeiderevarierte fra 31 til 45. Samlet utbetalt lønn til
arbeiderneutgjorde kr. 380 000,00, og til funksjonærer
kr. 73 000,00.
1954. G-stollenble drevet inn 500 m og det ble i
tillegg drevet 50 m tverrslag. F-stollenble drevet inn
150 m. Stigort II ble fortsatt fra G-stoll til gjennomslag
med F-stoll. Stigort IV ble påbegynt. Det ble brutt ca.
5 500 m3 fast fjell i løpet av året. Det ble foretatt geologiske undersøkelserav malmens forlengelsemot syd, d.v.s.
over Grytlia, Loftani og til Rieppe. Noen geologiskeundersøkelserble også gjort i Indre Gressdal. Tre geologistudentervar beskjeftigetog deres dagbøker foreligger. Utgående av malmen ble målt elektromagnetiskfra Loftani og
sørover til Jiekkejavre(GM-rapportNo.139).
Det ble diamantboret"en del hull" mellom Grytlia
(stoll A) og Loftani. Bormeterlengdetilsammen,fordelt på
7 hull var 445,6 m. Det ble videre boret tre hull 1 Rieppe
på tilsammen272 m. Boringen ble utført av bormesterBratt
med en Craelius XC-maskin. I forbindelsemed boringene
Rieppe og de geofysiskemålinger i området ble det bygd vei
opp dit og også bygd broer over Storelven. Det ble innkjøpt
en "bårstue"i Nordreisa som ble flyttet til Rieppe.
Arbeidsstokkenved årets utgang var 50 arbeidereog
5 funksjonærer. Antall arbeiderevarierte 1 løpet av året
mellom 46 og 68. Utbetalte lønningertil arbeidernevar
kr. 731 707,00 og til funksjonærenekr. 811763,00.
2.24
1955. G-stollenble drevet inn 330 m, og F-stollen 620 m.
I E-stollenble det drevet et tverrslagog en stigort til Dstollen. Stigort II ble drevet opp 55 m over F-stoll-nivå.
Stigort III ble drevet fra G-stoll og 100 m opp til gjennomslag med F-stollen. Stigort IV ble drevet 135 m opp, til
gjennomslagmed F-stollenog videre oppover. Stigort V ble
drevet opp 70 m. StigorteneVI og VII ble drevet opp henholdsvis 12 og 15 m. Tilsammenble det i 1955 drevet 960 m feltort, 460 m stigort og 50 m tverrslag. Det ble brutt ialt
6660 m3 fast fjell. Det ble sendt 23 tonn malm fra F-stoll
ved stigort II til NTH, Trondheim,for å få utført flotasjonsforsøk etter moderne metoder.
Ved utgangen av året hadde selskapet64 arbeidereog
funksjonærer. I lønningerble det utbetalt kr. 670 000,00.
1956. G-stollenble drevet 60 m. F-stollenble drevet
90 m, og D-stollen50 m. Stigort I ble drevet 54 m til
gjennomslagmed D-stollen. Stigort II ble drevet 110 m, fordelt på to stigorterover D-stoll-nivået. Stigor€ III ble
drevet opp 130 m. Stigort IV ble drevet opp 40 m. Stigort V
ble drevet opp 175 m, og stigorteneVI, VIII og IX fra Gstollen ble drevet opp tilsammen50 m. Totalt ble det drevet
300 m feltort og 620 m stigort. Det ble brutt ca. 5000 m3
fast fjell ialt. Det ble også dette år gjort nye flotasjonsforsøk ved NTH, på samme malmprøve (23 t) som sendt til NTH
1 1955.
Ved utgangen av året hadde selskapet78 arbeidereog
funksjonereri sin tjeneste. I lønningerble det utbetalt
kr. 715 480,00.
1957. Dette året ble det drevet 145 m feltort og 387 m
stigort, før de bergtekniskearbeidene i Vaddas ble avsluttet på våren 1957. Ved driften ble det tatt ut ca.
1600 m3 fast fjell. Demonteringenav utstyret i gruven var
praktisk talt ferdig i siste del av juni 1957 ifølge overing.
Gedde-Dahl (1957),som skulle ta seg av avviklingenog
lagring av utstyret.
hull i Rieppe med
Høsten 1957 ble det boret 13 nye
en total bormeterlengdepå 1447,50 m. Planen var å bore
---
2.25
1800 m (Drogseth,1957). Det var da uvanlig stort kjernetap
på grunn av uvante folk og dårlig utstyr. Boreutstyretble
kjørt med traktor fra Vaddas og til Rieppe (Gedde-Dahl,1957).
Det ble utført nye flotasjonsforsøkpå malm (20 t) ved
NTH på en prøve som var tatt innerst i stoll G, og 1/5 fra
øverst i stigort II (Mortenson& Winsnes, 1957 a-c).
I løpet av 1957 ble omtrent hele arbeidsbeleggetoppsagt.
Arbeidsstokkenvarierte fra 70 mann i januar, til 50 i april
og bare 3 1 desember. I arbeidslønningerble det ialt utbetalt kr. 407 550,00.
I A/S Norsk Bergverksundersøkelsesperiodei 1952-1957
ble driftene i Vaddas prøvetattmed diamantboringeller med
hugging av kanaler. Prøvene ble tatt for hver 5., eventuelt
hver 10. meter. De aller fleste prøvene er analysertved
A/S BjørkAsenGruber, Ballangen. Det ble analysertpå Fe,
Cu, Zn og S, som kostet 50 kroner pr. prøve.
En oversikt over antallet av prøver er delvis gitt av
Færden og Bjørlykke (1957-a). Resten av oppstillingennedenfor er tatt fra analysekartet.
G-stoll
F-stoll
E-stoll
D-stoll
Stigort I
Stigort II
Stigort III
Stigort IV
Stigort V
Stigort VII
Stigort VIII
Stigort IX
Stigort X
Stigort F-E
Tilsammen
194 prøver
159
23
24
27
30
12
9
7
3
3
4
4
10
fl
11
ti
514 prøver
I en oversikt over undersøkelsesarbeidene(Bjørlykkeog Færden,
1958-b) sies det at det totale antall prøver er 537.
2.26
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Fjellet i Vaddas er meget sikkert og holdfast å drive i.
Det er imidlertidseigt for sprengning. Sidekutt mot malmen
ble funnet å være det kutt som ga de beste resultater. En
inndrift i stollene på 15-20 meter pr. uke ble ansett som et
brukbart resultat. I perioden 1952-57 ble det totalt i
Vaddas drevet omtrent 2350 meter feltort og omtrent 1700 meter
stigort (se kart P1.2.1).
Anvendte midler til undersøkelsenebevilget over statsbudsjetteti perioden er kr. 9 524 300,00. Denne summen omfatter også utgiftenetil kjøp av aksjene i A/S Vaddas Gruber
(Sulitjelma)i 1951. Inntekterav salg av aktiva etter
undersøkelsesperioden
er ikke trukket fra den store summen.
Selv om kanskje en del av den virkelige salgsverdiav
maskinerietgikk tapt under avviklingen,er det oppgitte
totalbeløpnoe høyere enn det virkelige.
I perioden 1952-57 ble det ettersom undersøkelseneskred
fram i Vaddas, gjort malmberegningermed klassifiseringav
malm i de vanlige gruppene,påvist malm, sannsynligmalm og
mulig malm. Færden og Bjørlykke (1954-b)og Bjørlykke (1954-c)
oppgir etter beregningerpr. 22.5.54 malmmengdeni Vaddas til:
Påvist malm
0.132 mill, tonn med 1.6% Cu.
Sannsynligmalm
0.140 "
tonn
II
Mulig malm
1.2
og "meget betydeligemengder".
Dette sies å være forsiktigeberegninger.
Bjørlykke og Færden sier så i 1955 (Stortingsmelding
nr.65, 1958) at malmforrådeti Vaddas kan settes til:
65 000 tonn påvist malm
1 500 000 tonn sannsynligmalm
1 000 000 tonn mulig malm.
I undersøkelsesperioden
ble oppfatningenom hva som var
malmaksen for de forskjelligemalmlinser i Vaddas forandret.
Først var det hevdet av Th.Vogt at malmaksenhadde et fall
på ca. 300 mot nordvest,men den ble så funnet å falle svakt
mot sørøst, men også delvis temmelig flat. Etter at malmaksen sies å være klarlagt (Bjørlykkeog Færden, 1956-c)
gir den nye malmberegningenfølgende tonnasje (Bjørlykkeog
Færden, 1956-b , Bjørlykke,1956-c og Th. Vogt, 1956-a).
2.27
Påvist malm:
180 000 tonn med
27 500 tonn med
12 800
"
"
5 000
14 000
"
"
6 500
"
50 300
"
900
"
Cu
2%
2%
"
1.99% Cu
1.90% "
1.77%
"
og
"
"
"
1.2 m mektig
0.8 m
0.8 m
0.6 m
"
0.5 m
1.60% "
1.20% "
1.07% "
" 0.5 m
" 0.9 m
" 1.2 m
Sammendrattblir dette:
234 000 tonn med mer enn 1.9% Cu og
78 700 tonn med mellom 1 og 1.8% Cu.
Mengde sannsynligmalm ble ikke ansett mulig å oppgi. Mengde
mulig malm blir antatt å være omtrent det samme som påvist
malm.
Vurderingenog beregningenav 1956 var nokså nedslående
og med at det ble konkludertat det ikke forekom malm mot dypet. Th.Vogt (1958) sier at det pr. desember 1957 er påvist
en malmmengde på 240 000 tonn med 1.9 - 2% Cu og at det
tillegg er 110 000 t sannsynligmalm. Vasshaug (1957) har
utført en malmberegningetter at undersøkelsenevar avsluttet
og kommer fram til et tall for påvist malm på 490 000 tonn
med mer enn 75 kg Cu/m2 gangflate.
I en oversiktsrapportfor undersøkelsesarbeidene
Vaddas av Bjørlykke og Færden (1958-b)er malmmengdeneoppgitt til:
Linse I
Linse I
Linse II
: Påvist malm
It
it
: Sannsyn. "
239 000 tonn med 1.9% Cu
70 000
"
" 1.3% Cu
110 000
"
" 2.0% Cu
Dette er omtrent de samme tall som oppgis av Th.Vogt (1958) og
som er referert foran.
Når det gjelder framgangsmåtenfor undersøkelsenav forekomstene,var det rådende syn at en skulle undersøkeforekomsten i Vaddas med orter. Den sørligstedelen av feltet
skulle geologisk kartleggesog bores opp. Dette gjaldt
spesieltRieppe. De andre forekomsteneLoftani-Nomilolgi
2.28
var vanskeligereå få undersøktmed boring på grunn av de
topografiskeforhold.
Ser en på malmberegningenefor Vaddas, synes nesten
malmmengdenå avta i undersøkelsesperioden,
og det samme
gjelder optimismenfor hele feltet. Tross det, setter
Drogseth (1956-b)opp tre alternativemuligheteri Vaddas
som
videre undersøkelseeller
utbygningfor drift høsten 1957, eller
eventuelthøsten 1958.
Som en helhet blir feltet betegnet som et gunstig prosjekt.
Det blir i perioden gjort flere anbefalingerom de
fortsatteundersøkelsenei Vaddas, hvor det vesentligdreier
seg om ortdriften. Det er også tatt med forslag til visse
undersøkelser- som geofysikkfor Gressdalforekomstene
uten at
det kom så langt. Th.Vogt (1958) konkluderermed at forekomstens beliggenheter slik at den må undersøkesmed stolldrift. Han anbefalerå vente med dette til det blir bedre
Cu-priser og svovel-markedetgjør at en kan få solgt magnetkisen og svovelkisen.
Boringenei Rieppe ble vurdert som negative etter
sesongen 1957,mens det tidligerevar uttrykt relativt stor
optimisme for feltet. Det ble konkludertmed at mineraliseringen oppløste seg i fattige impregnasjonermot syd.
(Bjørlykkeog FEerden,1958-c). Det ble ikke presentert
noen malmberegning. Det samme gjelder for strekningen
Loftani-Grytlia(stoll A),hvor det var diamantboret.
Ved innstillingenav driften i Vaddas i 1957var det en
god del politiskevurderingerom hva som skulle gjøres med
forekomsten. Malmgrunnlagetvar spinkeltfor en utbygning
av drift. Arbeidskraftvar det nok av i området som trengte
en industribedrift.
Innen bedriftsledelseni Vaddas var det også diskusjoner
angående malmmengdenog en mulig utnyttelseav denne. Disse
ting vil ikke her bli omtalt videre. Bjørlykke og Færden
(1958-b)konkluderer: "Det er ikke (i hele feltet) påvist
noen sammenhengendesoner av tilstrekkeligmektighetmed
drivverdigegehalter. Etter disse resultaterkan man ikke
2.29
anbefale at det anvendes flere penger,på videre undersøkelser
av denne malmsonen".
Arbeidsliv - befolknin 1952-19 7.
Da arbeidenestartet opp i Vaddas i 1952, var det få
virkelig erfarne gruvefolk som tok seg arbeid der. Arbeidsstokken kom hovedsakligfra Oksfjordhamnog de tilgrensende
bygdesamfunni Nordreisaog Kvænangen. I den første undersøkelsestidenmåtte det derfor foregå en stor grad av tilvenning for arbeiderentil å arbeide under jord. Driftslederen var i så måte en kyndig læremesterfra atskilligeår
som "gruvebus".
Boligforholdenei Vaddas etter tidens standardmåtte
også sies å være gode. I de fem årene arbeidenepågikk, var
det ikke som i tidligereperioder,med et meget høyt antall
arbeidere (opptil170). Arbeidsstokkenvar i gjennomsnitt
50-60 mann. Dette stabile antall i belegget kunne gi bedre
forhold på arbeidsstedet.
Vaddas-området1957-1968.
Etter at det var besluttetå stoppe undersøkelsene
i 1957, skulle anleggeneavvikles og brukbartmaskineri selges.
Noe utstyr ble solgt til f.eks. Stordø Kisgruber. Selskapet
A/S Vaddas Gruber opphørte å eksistereetter 1957/58.
Selskapetseiendommertilfalt også staten, en overføringsom
formelt ble ordnet i 1965. Den 1.4.1960tilfalt samtlige
bergrettigheteri konsesjonsområdetStaten ved Industridepartementet(Vasshaug,1966), og få eller ingen private
anvisningerble opprettholdt.
I perioden 1962-64 ble det i NGU's regi gjort regionale
malmundersøkelserover kyststrøketVest-Finnmark- Nord-Troms.
Plotting av mutinger og anmeldelsergjennom tidene er gjort
av Trøften i GM-rapporter516 A-E (1964). En ufullendt
rapport over området er samlet sammen av Barkey (1964),GMrapport nr. 555-IB, II og III. Det ble av Barkey laget et
geologisk kart over feltet på grunnlag av fotogeologiog
sjekkingeri felten. Noen bekkesedimentprøverble tatt,
2.30
delvis i detaljertoE delvis i regional målestokk.
I forbindelsemed undersøkelsenei feltet ble det også
gjort forsøk med flotasjonav Rieppe-malmen,spesieltmed
tanke på sinkflotasjonen.
Ved undersøkelsenetidlig på 1960-talletble ikke selve
Vaddas-forekomstentatt opp til ny vurdering. Det ble
imidlertidav Trøften på grunnlag av boringeneog analysene
etter AIS Vaddas Gruber gjort en malmberegningfor Rieppe.
Det hittil kjente av forekomstenble beregnet til:
1.3 mill, tonn med 0.54% Cu og 2.20% Zn.
Etter disse NGU's undersøkelservar det ingen aktiviteter i Vaddas-områdetfram til 1968.
2.31
Anriknin s- o o rednin sfors k med
Vaddas- o Rie e-malm
Innledning.
For at Vaddas-forekomstenskulle være en økonomisk
malm, måtte en være istand til å lage et konsentratmed betydelig høyere Cu-gehaltenn i råmalmen. Dette var den store
var et faktum på 1920-tallet.
bøygen før flotasjonsteknikken
Hovedsulfideti Vaddas-malmener magnetkis. I varierende mengde finner en svovelkis,som kan utgjøre fra et par
prosent til omkring halvpartenav sulfidene. I tillegg til
dette har en det økonomiskviktige mineral kopperkis,som
sitter jevnt finfordelti malmen. Aksessoriskemineraler er
oksydenemagnetitt,ilmenitt,ilmenittmed hematitt-lameller,
og sinkblendesom forekommeri meget liten mengde. Det er
meget sjelden at en finner flere opake mineraler. Vaddaspå ca. 40/60.
malmen har et silikat/malmmineralforhold
Silikateneer hovedsakligamfiboler,feltspatog kvarts.
Analysene av råmalmenvarierer i hovedsakenmellom 1 og 2.2%
Cu. Gjennomsnitteti den "massive"malmen kan ligge på
ca. 1.7% Cu og omkring 25% svovel. Malmens egenvekt er
3.6 kg/dm3.
I Rieppe-malmener også hovedsulfidetmagnetkis. I
varierendemengde har en så sinkblendeog kopperkis,som er
de økonomisk attraktivemineraler. I meget liten mengde finner
en svovelkis. Aksessorisker det funnet noe blyglans,ilmenitt
og magnetitt. I unntakstilfelleer det funnet små korn av
gedigent bismuth i blyglansen. Typisk for Rieppe er meget
store variasjoneri mengdeforholdetmellom de forskjellige
sulfidene. Forholdetmellom sulfider og silikatervarierer
også meget sterkt. Analyseverdienepå massiv malm og
impregnasjoner gjennomsnittligpå 0.5% Cu og 2% Zn. Der
hvor en har den beste massiv-malmenkan gehaltenevære opptil
14% Zn og 2.5% Cu.
2 .32
Anriknin sfors k f r 1929.
Knudsen (1907-b)beskriverforsøk på håndskeidingav
Vaddas-malmen. Det ble fraktet ca. 360 tonn til Sulitjelma
for å gjøre forsøkene. Dette falt ikke heldig ut p.g.a. den
finfordeltekopperkiseni malmen. Cu-gehaltensom ble oppnådd I den beste malmkvalitetenvar 2.8%. Knudsen konkluderer med at det eneste en kan oppnå ved håndskeidinger å
plukke ut noe gråberg. Knudsen sier videre at den grovkrystallinesvovelkismalmenfra Grotten og stoll C lett lar
seg knuse, og mener det skulle være en enkel sak å få et
kisproduktmed 48-50% S med en vaskeprosess.
I 1913/14 ble det tatt ut en ny prøve fra Vaddas på
300 tonn som skulle til Sverige og England for oppredningsforsøk. Av denne ble det i 1914 håndskeidet53 tonn frisk
malm og resultatetble at en i det beste konsentratoppnådde
3.43% Cu (Lund, 1919). Westly (1915) beskriverforsøk som
er gjort med elektrisksmelting av Vaddas-malm. Det ble
benyttet 225 tonn malm. Ved smeltingenoppnåddeman en
økning i Cu-gehaltenfra 1.61 til 3.15%, altså et temmelig
dårlig resultat.
I 1915 ble det utført vaskeforsøkmed Vaddas-kis (50 t)
ved Sandnæs Opberedningsværk. Forsøket besto i nedknusing
til kornstørrelse mm, og forsøket skjeddemed Elmoreapparat og Ferrarl vaskeherder. Fra en råmalm som holdt noe
over 1% Cu oppnådde en et konsentratmed gehalt maksimalt
6.4% Cu, men med meget dårlig utvinning. Forsøkeneer utført av signaturenCAH.
Fra driften i 1917-18 ble det tatt 10 tonn malm for
prøveoppredningi Sulitjelma. Disse forsøk er omhyggeligutført av Lund, og er beskrevet i en rapport på 78 sider (Lund,
1919). Han beskriverforsøk med elektrisk smeltingav
malmen, men skjærsteineninneholdtkun 3% Cu. Anrikningsforsøk med Elmore-prosessenga 72% utvinningpå en råmalm
med 1.78% Cu og et konsentratpå 5.5%Cu. Flereav forsøkene
ga mindre konsentratgehaltog større utvinning. Lund konkluderermed at herdvaskingog Elmore-prosessga dårlig
resultat, likeledesflotasjonog magnetseparasjon. Forsøkene
2.33
som ble gjort hadde som forutsetning
at det skullelageset
Cu-konsentrat
og et kiskonsentrat.Lundmenerat malmen
har kritiskkornstørrelse
på 1 mm, og at det da er så godt
som umuligå oppnå 42% S i et magnetkiskonsentrat,
som da
var den nedre kommersielle
gehaltgrensen.
Etter de nedslåenderesultaterav anrikningsforsøkene
i 1918,sier Lund (1929)at den enestemulighetenfor at
forekomstenskal bli lønnsomer at en finneren brukbar
oppredningsprosess
for malmen.
Flotasonsforsk 1929-168.
Lund (1929)sier at selektivflotasjonsom er utvikleti
de sisteår, er den enesteoppredningsprosess
for Vaddasmalm som kan kommepå tale. Det understrekes
at det ikke
er gjort forsøkmed Vaddas-malmen
etterdennemetode,men
han anser det som mulig å oppnå et Cu-konsentrat
på opptil
20% Cu. Han mener videreat S-innholdeti et kiskonsentrat
blir lavtuansett,på grunn av malmtypenog at Zn er uøkonomisk
på grunn av den lillemengdendet opptreri.
Stahl (1941)sier at det med Vaddas-malmer gjort
flotasjonsforsøik Sulitjelmai 1930 og at en kom opp i en
konsentratgehalpå
t 18% Cu med 87.5%utvinning. Kiskonsentratetkom opp i 39% S. Rapportenomtalerogså økonomiog
konsentratpriseetc.
r
Disse førsteforsøkmed selektiv
flotasjonpå Vaddas-malmsom Stahl beskriver,er sannsynligvis
de som Kristensengjordei 1929-30(Kristensen,
1941). Målet
med forsøkenevar å oppnå en tilfredsstillende
Cu-utvinning.
Prøvestørrelsen
var 300 kg som ble nedknusttil 90% + 200
mesh. Han uttrykkerforøvrigat Vaddas-malmen
er lettereå
nedmaleenn Sulitjelma-malm.Det ble gjort seksforsøkpå
selektivflotasjonmed forskjellig
reagenstilsats.
Resultatetav batchforsøket
med råmalmpå 2.5%Cu og
26 % S og uten rensingav konsentratet
ble 12.88% Cu med
91.89%utvinning. Ved rensingmå en regnemed et brukbart
konsentrat,
men kanskjenoe dårligereutvinning. Kristensen
mener at gunstigstenedknusningsgravil
d være ca. 65-70%
+ 200 mesh.
2.
34
Magnetkisog svovelkisble utvunnethver for seg med
gehalterhenholdsvis38.05og 44.39%S. Samletsvovelutvinning
var 63.7%. Bruktereagenser:
Ca0
NaCN til Cu-flotasjon
Aerofloat
Xanthat
1500g/tonn
175 "
270 "
44 "
I en usignertrapportfra oppredningsforsøk
gjort
1942 i Griesheimble det oppnåddgode resultaterved selektiv
flotasjon.Råmalmenved disseforsøkhaddeen gehaltpå 1.9%
Cu og 25% S. Nedmalingvar 80% 100 på DIN-sikt. Cukonsentratet
holdtetteren gangsrensing23.54%Cu og utvinningenvar her 87.1%. Mellomproduktet
hadde7.7%Cuutvinning. I det førsteurensedekonsentratble det oppnådd
en Cu-gehaltpå 12.7%og en utvinningpå 94%, altsåtemmelig
likt med det Kristensenhaddeoppnådd1 Sulitjelma.Kiskonsentratet
holdt42.1%S og endeligavgang2.14%S og 0.04%
Cu
En totalanalyse
av malmenga 0.1%Co i råmalmen,som
hovedsakliggår til kiskonsentratet
som får en gehaltpå
ca. 0.2% Co. Bruktereagenser:
Xanthat
100 g/tonn
Flotigol
300 "
Vannglass
2000 "
Ca0
5000 "
Konklusjoneni den usignerterapportener at en kan regnemed
23% Cu i konsentratet
med ca. 90% utvinningog ca. 42% S
kiskonsentratet.
Ved forsøkenebåde i Griesheimog de som er gjortav
Kristensener reagensforbruket
stort.
Nesteforsøkpå å flotereVaddas-malmble gjorti 1955
på NTH, etteroppdragfra A/S NorskBergverk. Forsøkeneer
utførtav Hansenunder ledelseav professorMortenson.Det
ble sendt23 tonn malm fra Vaddaspakketi kasser. Prøven
er tatt i stollF ved stigort2 (Winsnes,1957). Gehalten
prøven (tilfeldigutplukkingav en kassepå grunnav mangelpå
lagerplassog plasstil å splittehele prøven)er 1.5%Cu pg
2.35
25.3% S. Zn-gehaltenbetegnes som ubetydelig.
Ut fra erfaringerfra tidligere flotasjonsforsøktrekker
Mortenson og Hansen (1955)den slutningenat Vaddas-malmener
lett å flotere,men krever en langt drevet nedmaling. I
forsøksserienble det gjort 14 batchforsøkog 12 kontinuerlige
forsøk i pilot-plantmed påsetning 140 kg/time. Fremgangsmåten for de forskjelligeforsøk med varierendebetingelser
er nøyaktig beskrevet.
Som konklusjon etter batchforsøkeneer det satt opp:
'Ved å male ned malmen til ca. 80% 4.0.06 mm kan det floteres
ut et rikt kobberkonsentratmed bra utvinningmed amylxanthat, kalk og pine oil. Kisflotasjonantas ikke å by på
vansker når pH er lav nok.
Av en malm identiskmed den som er brukt i disse forsøk,
kan det lages et kobberkonsentratmed ca. 24% Cu og en kobberutvinningpå ca. 85%, et kiskonsentratmed 0.27% Cu, 39% S
og ca. 85% utvinning".
Golowsen og Drogseth (1956) sier at det også er utført
forsøk med Vaddas-malmpå Røros. Det nevnes en rapport av
Ingvaldsenav 23.3.53,(som ikke har vært mulig å få tak i)
hvor resultatetble et S-konsentratpå over 40% S med 50-60%
utvinning. Det er her brukt bulk-selektivflotasjon.
For å stadfesteresultatettil Hansen og Mortensonfra
1955, ble det i 1956 utført forsøk av Winsnes og Mortenson
med samme malmprøven. Hensiktenvar først og fremst å forsøke om en oppnår like gode resultatermed grovere nedmaling
og mindre reagensforbruk.
Svovelkis/magnetkisforholdet
i pågangen ble vurdert til
ca. 1:2. Det kiskonsentrateten får, holder 0.35% Cu og det
menes at ved lengre nedmaling får en sikkertmindre enn 0.3%
Cu i konsentratet. Det er også oppsatt en teoretiskmulighet
for et svovelkiskonsentrat
på 45-48% S. Etter å ha undersøkt
Cu-utvinningeni den fineste kornklasse (+ 325 mesh), viser
det seg at denne er best, så det er ingen fare for dødmaling.
Forsøkeneviser at ved 75-80% 200 mesh i nedmalingkan
en oppnå et 24%ig Cu-konsentratmed 90% utbytte. Finere
maling vil sannsynligvisgi bedre resultat. "For alle
forsøk, gode-dårlige,er det en gjennomsnittpå 89.4% ut-
2. 36
vinning. 90% utvinningbør man derfor trygt kunne regne med
(nedmaling70-75% + 200 mesh)". - sitat Mortenson og Winsnes
(1956).
Vinteren 56/57 ble det så sendt ny malmprøve fra
Vaddas på ca. 20 tonn for oppredningsforsøkved NTH. Prøven
ble tatt innerst i G-stoll og 1/5 av den øverst i Stigort 2
fra linse 2. Denne malmen viser seg å holde meget lite
svovelkis,sannsynligomkring 5%. Hovedhensiktenmed
flotasjonsforsøkenei april 1957, av Winsnes og Mortenson
med denne "nye malmprøven",var å kontrolleretidligeregode
resultaterfra Cu-flotasjon,og fullføre forsøkenemed etterfølgende kisflotasjon. Gjennomsnittetav flere råmalmsanalyser som er oppgitt, er ca. 2% Cu og 25% S (Mortenson
og Winsnes, 1957 a-c).
Det ble gjort forsøk på setzmaskinvaskingav Vaddasmalmen som første trinn i oppredningsprosessen.Deretter
tenktes det å flotere konsentratetfra dette produkt. Ved
vaskingen ble svovelinnholdetubetydelighevet dersom en
ikke ville sende alt for mye svovel og Cu i avgangen.
Resultatetble altså negativt.
Ved direkte flotasjonpå malmen ga dette som vanlig
godt resultat for Cu-flotasjonen. Det ble laget et 20%-ig
Cu-konsentratmed 98% utvinningog med 0.05 - 0.1% Cu i av•
gangen.
Det andre målet med forsøkenevar å fullføre etterfølgende kisflotasjon,noe som betegnes mislykket. Det var
ikke mulig å oppnå et kiskonsentratmed tilstrekkelighøyt
svovel-innhold,som skyldtes at det bare var omtrent 5%
svovelkisi råmalmen. "Kisflotasjonenga et magnetkiskonsentratmed 38-39%S med ca. 90% svovelutvinning. Konsentratet viste seg å være lett selvantendelig.Etter en lagring
av konsentratetinnendørsved ca. 200 i 30 timer i trekasse,
begynte trekassenå brenne. Et slikt konsentrater følgelig
meget vanskeligå transportereog lagre".
I forsøksserienble det også prøvd bulk-selektivflotasjon av kobberkisog magnetkismed batchforsøk. Forsøkene
ga negativt resultat. Videre er det forsøkt rensing
(fjerningav magnetkis)av kiskonsentratved magnetseparasjon,
2.37
men forsøkenevar også her mislykket,noe som i vesentlig
grad skyldesdet meget lave svovelinnhold.
Winsnes (1957) har satt opp en kort oversiktsrapport
over utførte flotasjonsforsøk,med planer og vurderingerfor
et oppredningsverki Vaddas. Det settes opp en samlet konklusjon for forsøkeneved NTH:
"Malmenmå knuses til ca. 70% 200 mesh. SelektivCuflotasjongår meget bra. Det er kjørt mange forsøk i pilotanlegget,alle med samme gode og jevne resultat. Man vil
oppnå et Cu-konsentratmed 20-25% Cu og ca. 90% utvinning,
(muligensopp til 95% utvinning)og en avgang med 0.05 0.1% Cu. De anvendte reagenserer:
6000 g/tonn Ca0 til møllen, pH ca. 11.0
40/60 "
Kalium-amyl-xanthat
50
"
pine-oil.
Pulpen må kondisjonereslenge (ca. 30 min.) med luftinnblåsing for å oksydere jernsulfidene".
Winsnes sier også at flotasjonenav magnetkis går bra,
men at svovelgehalteni konsentratetblir for lav. Videre at
selektiv flotasjonav svovelkisikke er tilstrekkeligutprøvet,
så en vet ikke hvor rent konsentraten kan få. En økonomisk
vurderingav selektiv svovelkisflotasjongir som resultat at
en bør ha ca. 20% svovelkisi malmen for at det skal lønne seg
med et svovelkiskonsentrat.
Winsnes (1957) gir noen sporelementanalyser
for konsentratene:
Cu-konsentrat:
6 g Ag/tonn
0.0 g Au/tonn
0.01% As
Sb og Bi kunne ikke påvises.
Kiskonsentrat:
0.26% Co av Fe-innholdet
0.0075% Se
0.01 % As.
Konklusjonentil Winsnes (1957)på dette er at de påviste
sporelementerikke har noen økonomiskverdi, men de har
heller ikke noen skadelig innvirkningpå konsentratene.
2.38
Det er gjort få forsøk med anrikningav Rie e-malm.
Første forsøk med oppredningav Rieppemalmer nevnt av Lund
(1919). Ved Elmore-prosesskom en da opp i en konsentratgehalt
på 7% Cu med 80% Cu-utvinning. Den relativt høye Zn-gehalten
i Rieppe-malmener sjelden nevnt i de gamle rapporter,men
ble selvfølgeligkjent i A/S Norsk Bergverksundersøkelsesperiode. Winsnes (1957)gjør oppmerksompå at en bør ta
hensyn til denne malmen og dens Zn-innholdved planleggingen
av et eventuelt flotasjonsverkfor malm fra hele feltet.
Det eneste moderne forsøk gjort med Rieppe-malmer utført av Berg ved NTH (1964). Det ble kun gjort batchforsøk
og ikke forsøk i pilot-plant. Det er ikke beskrevetprøvested hvor malmen er tatt fra eller mengden av denne. Rågodset
hadde en gjennomsnittliggehalt på 9.9%Zn og 1.05% Cu. Det
oppnåx
sies i rapporten at en ut fra mikroskopi-observasjoner
friknusingav sinkblendeved 65 masker og kobberkisved ca.
150-200masker. Det er produsert et sinkblendemineralkonsentratpå magnetseparator,og etter beregningerved hjelp
av formlene for kobberkis og sinkblendekommer en fram til
at jerninnholdeti sinkblendener 8.3%.
Etter første del av forsøksserienkommer Berg (1964)
fram til følgende:
"a) Brukbart Zn-konsentratlar seg ikke framstillefør
kobberkis,lett floterbarmagnetkis og bergarter
er flotert bort. Dette har de inn(klorittmineraler)
ledende forsøk vist.
Aktiveringav zinkblendenframskyndesnår pulpen er
sur eller basisk. Oksydasjonav pulpen (ved luftgjennomblåsing)er av vesentlig betydning for
aktiveringen. Nødvendig aktiveringstidser ut til
å være ca. 20-30 min.
Trykking av magnetkis mest effektiv i kalkbasiskmiljø
ved luftgjennomblåsing.Tid ca. 40 min."
I sin vurdering til slutt sier Berg (1964): "Det ser
ut til å være vanskelig å komme vestntlig lenger med batchforsøk. Som tidligere nevnt, foreliggermulighetenåpen
til å kunne oppnå et bedre resultat ved bruk av andre agenser.
2.39
Batch-forsøkhar vist at salgbarekonsentraterav
kobberkisog zinkblendekan framstilles. Hva utvinningangår,
gir de utførte forsøk ikke noen holdbare opplysningersom
man med sikkerhetkan bygge på. Men en utvinning for Zn på
ca. 80% og for Cu noe høyere, ser ut til å ligge innenfor
rekkevidde."
Nedmalingeni de forsøk som ble gjort var 90% 65
masker og det sies som nevnt at det ved mikroskopi-undersøkelserble bestemt en frimalingav kobberkispå 150-200
masker. Ut fra dette kan det synes som om nedmalingener
for kort drevet, iallfall for kobberkisensvedkommende.
2.40
PROSPEKTERING
I VADDAS-RIEPPE
FELTET
FRA 1968TIL 31.12.1972.
Innledning.
De omfattendeprospekteringsarbeidene
i Vaddas-feltet
haddeført til at en i selveVaddashaddepåvistog delvis
oppfarten malmmengdepå ca. 3 mill,tonnmed omtrent1.6% Cu.
I Rieppevar det påvisten malmtonnasje
på 1.3 mill,tonnmed
0.54%Cu og 2.20%Zn (Barkey,1964). Flotasjonsforsøk
med
Vaddas-malmog delvisogså med Rieppe-malm,
var utførtog det
var klartat det kunneframstilles
konsentratav malmenemed
en akseptabelutvinning. Kopperprisene
var i 1968megethøye
(se fig. 2.1),og prospektering
på Cu-forekomster
var
attraktivt.De flestegruveselskaper
satseti periodenintenst
på prospektering.Det ble A/S Bleikvassli
Grubersom sikret
seg rettighetene
til å undersøkeVaddas-Rieppe
feltet.
I 1968 forelådet for Vaddas-feltet
følgendegeologiske
kart:
1920: Th.Vogt
Doaresgaissa-Rieppe.
M = 1:80 000.
1957: A/S NorskBergverk Strekningen
Vaddas-Rieppe.
M = 1:35 000.
1964: H. Barkey
Reisa-Oksfjord-området.
M = 1:50 000.
1964: H. Barkey
Rieppe-feltet.
M = 1:10 000.
Th. Vogtskart fra 1920 (Th.Vogt,1927)
var kartlagtmed
dårligtopografisk
grunnlagskart.A/S NorskBergverkskart
var satt sammenfra kartlegningpå flybilder(serie490).
Barkeysregionalekart fra 1964 (Barkey,1964)er basertpå
en fotogeologisk
tolkningmed kontrollprofiler
i feltet.
Barkeyskart over Rieppefeltet
er kartlagtpå et forstørret
flybilde.
Det var utførtelektromagnetiske
målingerlangsstrøket
fra Vaddastil Jiekkejavre,
som haddegitten mer ellermindre
sammenhengende
anomali. Strekningener her ca. 10 km
/.1
2.41
luftlinje. Utgående er skjerpet opp med et stort antall
skjerp og noen synker.
I feltet var det altså konstatertet ca. 10 km langt nær
sammenhengendemalmdrag som det var gjort omfattendeundersøkelserpå. Men utgående strekker seg også videre fra
Jiekkejavremot sørvest til Lankavarre,Gæiradalenog ned
til Reisadalen (SolheimStoll), en lengde på mer enn 10 km
som også er delvis skjerpet opp. Mot nordvest.fraVaddas var
mineraliseringenkjent i Heindal og på Doaresgaissa,en avstand fra Vaddas på henimot 10 km langs strøket. Utgående
av malmene var altså tilsammen kjent over en strekningpå omkring 30 km. I tillegg kjente en andre forekomsteri området
som Moskodal,Girjegaissa,Høgfjellvatn,Røieldalenog Indre
Gressdalen. Det er innlysendeat hele regionenmåtte være et
attraktivtprospekteringsobjekt.
Målet for prospekteringeni feltet langs dette 30 km
lange utgående måtte være å finne et angrepspunkthvor en
med minst mulig innsats, over kortest mulig tidsrom kunne
påvise en malm som kunne gi driftsgrunnlag. Ut fra topografiske og malmgeologiskeforhold pekte Rieppe seg ut som
det mest tiltrekkendefelt. Forekomstenkunne undersøkesmed
diamantboringer,noe som ellers i feltet er meget vanskelig
på grunn av de topografiskeforhold. Samtidigmed at undersøkelsenei Rieppe ble innledet,var det klart at hele feltet
måtte kartleggesi detaljmålestokkrundt malmenes utgående.
2.42
Pros ekterin sarbeidenefra 1968 til 31.12.192.
Geologi.
1
1
1
1
1
1
1
I forbindelsemed prospekteringeni A/S Bleikvassli
Grubers regi ble det som nevnt klart at detaljgeologiskkartlegning omkringmalmenes utgående var nødvendig. Første
året som det pågikk prospekteringi feltet i form av diamantboring, 1968, ble det ikke utført noen form for kartlegning
på grunn av manglendegeolog-kapasiteti selskapet.
Kartgrunnlagetfor feltet var AMS-topografiskekart
M 1:50 000 og flyfotodekningi M 1:35 000. Det ble besluttet å gjøre kartlegningenav feltet i M 1:5000 på forstørrede flybilder. På disse kan det etter tidligereerfaringer kartleggesmeget nøyaktig. Bergartsgrensenekan
inntegnespå disse med nøyaktighet± 5 m. I kanten av fotografiene fås det selvsagt en god del fortegning,spesielt
dette området på grunn av det kraftige landskapsrelieff.
Likevel kan denne kartlegningpå vanlige forstørredeflyfotos
med en enkel tegneoperasjonoverførestil ortofotoeller toppgrafiske kart.
Prosedyrenved kartlegningenpå fotografieneer å kutte
dem ned fra 1.25 x 1.25 m til biter som kan brukes i kartmappene. Bergartsgrensenetegnes inn på "overlay"ved kartlegningen. Fra "overlayen"overføresså observasjonenetil
et geologiskkart.
Det kartlagteområdet har høydeforskjellerfra 80 til
1337 m.o.h. Den kartlagtelengden av malmenes utgående er
ca. 25 km, som hovedsakligligger i stup og fjellskråninger
med høydeforskjellerfra 400 til 1000 m.o.h. Arealet som
er kartlagt er omtrent 110 km2. Utenom dette er det gjort
rekognoserendekartlegningi tilgrensendeområder.
Forfatterenhar hatt ansvaret for denne kartlegningen,
og det meste av den er gjort selv eller iallfall sjekket
meget nøye. Bemanningenhar vært følgendeutenom forfatteren:
1969: 3 tyske studenter/geologer(Berlin).
1 NTH-student(G.S.Strand).
1970: 1 assistentfra stedet.
1
1
2 .43
1971: 1 NTH-student(G.S.Strand).
1972: 2 NTH-studenter(S.Lundog M.Larsen).
Oppleggetfor 1969 var å dekke det meste av feltet
umiddelbartrundt utgående geologisk i målestokk 1:5000.
Det viste seg imidlertidat resultatenefra de deler av
feltet som skulle kartleggesgeologiskav Berlin-geologene/
studentenevar direkte misvisendeog forvirrende. Resultatet var at alle disse deler av feltet måtte kartlegges
på nytt i de etterfølgendeår. En erfaring fra dette, for
selskapetog personlig,er at det ikke er tilrådeligå sette
ukjente folk på ukjente områder med bergarter som de ikke
er vant med, uten en meget nøye oppfølgning. Dette gjelder
så vel personermed doktorgrad som andre velutdannedefolk.
Det er også viktig å få geologer/studentersom ikke bare
kommer til landet på "geologiskferie",men som er motivert
for å skaffe seg erfaring og villig til en viss innsats.
En kan si at hoveddelenav kartlegningeni feltet er
gjort i tiden 1970-72. Utenom kartlegningenpå overflaten
er også borkontroll,borloggingog kartlegningeni Vaddasgruven utført. Til dels er også enkelte administrativeoppgaver direkte i forbindelsemed boringenetatt hånd om av
forfatteren.
Som geologiskbase er brukt Solvang Gård i Oksfjorddalen
ca. halvveismellom bygda (Vassbotn)og Vaddas. Stedet er
ideelt plassert for kartlegningav den nord-vestligedelen
av feltet. Det er derimot lang faring til Rieppe og Lankavarre-området,men en hytte rett øst for Rieppe (Napo) og
Rieppehyttaer i noen tilfelle brukt som base.
Prøvetakningenav de forskjelligebergarteneer forsøkt
gjort med en viss avstand på prøvepunktenelangs strøket.
Prøvene er forsøkt tatt slik at de er mest mulig representative. Av prøvene er så et utvalg tatt ut for produksjonav
tynnslip,igjen med en jevn fordelingav slip langs bergartens utgående. Alle prøvene (ca. 500) er nummerertt en
VR-serie (Vaddas-Rieppe),og prøvepunkteneavmerket på en
egen tracing-kopiav de geologiskekart i M 1:5000,med
bergartsgrensenepåtegnet,men uten bergartsskravering.
(Kartenevedlegges ikke avhandlingenfor å unngå de store
2.1111
kartbladkopier).Samme.typeprøvetakingskarter også laget
for prøvene fra Vaddas-gruven. I tillegg til selve prøvetakingen er alle diamantboringer(utenomRieppe) og geofysikk
utført av A/S BleikvassliGruber merket på prøvetakingskartene.
Prøver fra feltet er også utlånt fra NGU med oppdragsnummer
320, 375,516 og 555. Det er funnet prøver fra feltet på
NTH, Geologisk Institutt,og disse er også delvis benyttet.
Samtlige av disse prøvene er også merket på prøvetakningskartene.
Ved arbeide med materiale fra feltet er det benyttet
polérslip fra Bergarkivetssamling, NGU, og fra NOU's oppdrag nr. 320 og 555. Det er brukt polerslipfra Geologisk
Instituttsslipsamling. Videre er det produsertpol4rslip
fra egen prøvetakning,både malmslip og konsentratslip. Alt
dette er undersøktved studiet av malmene. Det omtrentlige
antall polérslip som er brukt er:
Tidligereproduserteslip fra:
Undervisningssamling
NTH
NGU-Bergarkivet
NGU-oppdrag
6 slip
15 "
10 "
Produserteslip under arbeidetfra:
11 "
120 "
20 "
Lånte prøver (NGU-NTH)
Egen prøvetakning
Konsentratslip
Tilsammen ca.
180 slip
Utenom dette er det mikroakoperten del polérslip (ca. 50 stk.)
fra perifere forekomstertil det undersøkteområdet, spesielt
fra Reisadal-området. Dette er slip som er lånt fra NGU.
På Geologisk Institutt,NTH, ble tynnslipenefra feltet
som ble besørget laget av Th.Vogt (ca. 1920) funnet fram.
Dette er tilsammen 214 slip, hvorav en stor del er benyttet.
Produksjonav tynnslip fra egen prøvetakninger gjort i et
antall av ca. 180 stk., som også er mikroskopertog brukt
for den petrografiskebergartsbeskrivelse.Totalt er det
dermed mikroskopertomkring 400 tynnslip fra feltets bergarter.
2.45
Geofysikk.
Området mellom Vaddas og Jiekkejavrevar målt av
GeofysiskMalmletingfor A/S Norsk Bergverk somrene 1953 og
1954. På denne strekningener det ikke på det nåværende
tidspunkt funnet nødvendigå gjøre supplerendeundersøkelser.
GeofysiskMalmletingbrukte den elektromagnetiskemetode ved
målingene (GM rapport nr. 108 (1954) og 139 (1955)).
Metoden som er brukt, beskrives således: "Der tilføres
undersøkelsesområdet500 per. vekselstrømgjennom rettlinjet
isolert kabel utlagt paralleltbergartenesstrøk og forbundet
med elektrodernedsatt ved kabelens ende. Det fremkomne
elektromagnetiskefelts vertikalkomponentblir undersøktmed
relativmålinger,supplertmed semi-absolutt-målinger
i et
antall punkter, slik at der etter behov kan beregnes feltstyrkeprofiler eller tegnes feltkart. Mulige opptredendeledere
undergrunnengir foranledningtil strømkonsentrasjcner
og
lokaliseresved de resulterendeanomalieri det elektromagnetiske
felt". (GM rapport nr. 108, 1954, p.1-2).
På grunn av at helningeni terrengetved utgående av
malmen er så stor, er det vanskeligå få utført elektromagnetiske målinger uten at helningskorreksjonene
blir alt
for store. Dette begrenseranvendelsenav geofysiskemålinger
ved utgående.
Ved undersøkelsenei Nord-Tromsregionen i NGU's regi
1962-64 ble det utført geofysiskemålinger i Vaddas-gruvenav
P.F.Trøften. (GM 555,1964, tegning 555-18). Det ble målt
variasjoneri det magnetiskevertikalfelti feltortene. En
må imidlertidregne med en del ugunstig innvirkningpå
målingene fra skinner,jernrør og annet jernskrammeli gruvegangene. Det følger ingen beskrivelseeller vurderingav
målingene i GM rapport No.555. (Barkey,1964).
Sommeren 1969 (7.9.- 17.9.) utførte TerratestAB
magnetiske og elektromagnetiskehelikoptermålingerover området fra Rieppe, over Moskodal-Gæiradalog over på vestsiden
av Reisadalen for A/S BleikvassliGruber. Dekket areal er
115 km2 med 847 profilkm. Ved målingene skjer navigeringen
etter fotomosaikk,og for hvert målepunkt fotograferesdette
2.46
med vidvinkelkamera. På grunn av kraftig relieff med sterk
fortegningpå flyfotoenevar navigeringenproblematisk. I
tillegg gjør skyggeområderpå flyfotoene,også på grunn av •
relieff, navigeringenenda vanskeligere.
De topografiskeforhold har gjort at en i flere viktige
måleområderhar måttet fly langs strøket i stedet for tvert på
det som er det gunstigste. "Plyghöjdenhar, genom val av
topografisktlAmpliga flygriktningar,för större delen av
området registreratstill 10-15 m med variationerupp till
50 m i några enstaka terrångavsnitt". (Helfrich& Jårfalk,
1970, p.3). I og med denne tillempningav flyretningenmå en
si at visse deler av feltet som var viktig å måle, ikke kunne
måles med det best mulige utbytte. Et annet viktig moment
som skulle undersøkesmed målingene var den geologiskeforbindelse I antiklinal-strukturen
over Reisadalen. Det viste
seg imidlertidat en fikk store forstyrrelserog utslag fra
sannsynligemarine sedimenter(leire). Dalbunnen er her
bare 30 meter over havet, slik at denne tolkningenvirker
plausibel. Erfaringerfra elektromagnetiskemålinger f.eks.
Grong-feltethar vist at salte marine leirer gir anomalier.
Utstyret og metodikkenved målingene er beskrevetav
TerratestA.B. som følger:
"Detektoreneför den elektromagnetiskaoch den magnetiska
utrustningentransporteraslängs måtprofilernahängande
under en helikopter. Signalerna,från dessa lods upp genom
den bårande kabeln for behandlingi elektroniskapparatur.
Detektorenför dom elektromagnetiskautrustningenår en 7.5 m
lång cigarrformadmåtsond ("cigarr")CG-3, som till skillnad
från CG-2 arbetar med kontinuerligregistrering. Primårresultatenregistrerasdels på en galvanometerskrivare
för
omedelbardriftskontrolli fålt, dels på en mångkanaligmåtbandspelaref8r databehandlingvid Terratestsdatacentral
Stockholm. Den elektromagnetiskautrustningenhar konstruerats
hos Terratest och består av ett dipolsystemmed måtfrekvensen
900 Hz och en instrumentnoggrannhet
på 1 ppm. Den magnetiska
utrustningenbestår av dels en protonmagnetometerav typ
BarringerAM 101, med en instrumentnoggrannhet
av 1 gamma,
dels av en gradiometerför måtning av det magnetiskatotal-
2.47
fältets vertikalagradient. Variationeri det jordmagnetiska
fåltet under pågåendemåtning och mellan olika måtpass registreras med en markstationerasElsec protonmagnetometermed
samma noggrannhetsom ovannåmndamagnetometer. Den elektromagnetiskautrustningenoch gradiometernarbetar kontinuerligt,
medan Barringermagnetometernarbetar periodvismed en repetitionstid av 1.0276 sek. F8religgandemåtningarhar utförts
med en hastighetav 70 - 110 km/h, innebårandeett punktavstånd
varierandemellan 19.5 och 30.5 m för totalfaltmåtningen.Vid
måtdatabehandlingenhar integreradevården mellan dessa avlåsningaröverförtstill 20 m punkt-avstånd. Flygh8jden
registreraskontinuerligtmed radiohöjdmåtaref8r att möjliggöra korrektionav registreradevariationer."
Terratest-målingenega blant annet en magnetiskog elektromagnetisk anomali på et høydedragøst for Gæirajavre. Dette
er av Terratesttolket som en anomali forårsaketav en kropp
med et visst magnetkisinnhold. Arsaken til anomaliener
imidlertiden grafittholdigskifer (bergartnr.4) med svak
magnetkisimpregnasjon.Anomalien er størst der bergarten
har utgående på toppen av en relativt flat ås. Den må derfor
delvis sies å være en "topografisk"betinget anomall, selv
om bergartsenhetenhar størst mektighet på dette sted. En
svak anomali nord for Lankajavreskyldes samme bergarten.
De sørligstedeler av Rieppevarreer med i det målte felt.
Det er ikke kommet fram noe vesentlig nytt her. Resultatet
var en svak anomali inne på den sørligedel av platået.
Denne er det boret giennom, og den skyldes en svak magnetkisog svovelkis-impregnaejon.
•
Konklusjonenpå resultatetav målingene i Reisadal-Rieppe
området er at de topografiskeforhold er meget ugunstige.
Heliokoptermålingenehar etter erfaringeneogså sine begrensningerog er lite anvendeligi slike felt som dette.
Forstyrrelsenav målingene i Reisadalenpå grunn av de antatte marine sedimentergjorde i tillegg at resultatetheller
ikke her i det flate området ble som ventet.
2.48
Noen av forekomstene
i Vaddas-Rieppe-feltble
et målt med
elektromagnetiske
bakkemålinges
rommeren1972. Detteomfatter
utgåendeav Vaddas-sonenn
sivå i den østligedalsideav Gressdalen,over en løsblokksom det tidligereer skjerpetpå.
Skjerpeter betegnetYtre Gressdalforekomst.Det er målt
dalbunneni Gressdalen,
der hvor Vaddas-sonen
krysserdenne
og hvor den er overdekketav morenemateriale.Videreer det
målt ved IndreGressdalforekomstog ved mineraliseringen
Heindalen. Tilsammener det bruktca. 14 dagerpå de nevnte
målingenemed et målelagpå 3 mann. Måleprofilener opptegnetpå prøvetakningskartefor
ne områdeneog Fig.2.6,2.7.og2.8.
Målingeneer utførtmed utstyrtilhørendeA/S Bleikvassli
Gruber. Apparaturen
er ABEM'sMinigunmed totalvekt9.5 kg.
Den virkeretterSlingram-prinsippet
og det anvendesen
frekvenspå 3520 c/s. Det målesnormaltfor hver 20 m, men
ved anomallergår en ned til 10 m og til og med ned til 5 m
måleavstandfor å få anomalikurves
nå riktigsom mulig. Avstandenmellomsenderog mottakerer 40 m og en kan regnemed
å kunnelokaliserebrattfallendelederened til et dyp av
omtrent50 m.
GeokJemi.
Som ledd i utvilingenav geokjemiske
malmletingsmetoder
undersøkteHeltzenog Kvalheim(1955)innholdetav tungmetaller
elvevanneti Moskodalselva.Dennedrenerergruveområdet
og
rennerforbiden gamlesmeltehytta.Undersøkelsen
var et
metodestudiuo
mg det ble funneten markertanomalisom en
også ventet.
Ved NOU'sundersøkelsesarbeidierfelteti 1962-64ble
det i regionengjortbekkesediment-geokjemi
ved vegeneog
langskysten. Detaljertbekkesedimentgeokjemi
er gjortpå
strekningen
Vaddas-Rieppei, bekkenesom rennerfra Vaddasgaissaovermalmensutgåendeog ut i Storelven. Frøveavstander her ca. 250 m og prøveneer analysertpå lettløseligtungmetall(Bloomtest)og lettløselig
kopper
(Holmanstest). Prøvenepå strekningen
Vaddas-Rieppe
har
gitt geokjemiskanomalipå kopperog tungmetall,
2.149
noe som en ogsåmåtteventeut fra de før kjenteminerali, seringer.
Det ble sommeren1970vurdertom en skulleforsøke
jordprøvetakning
overVaddas-sonens
utgåendepå det mest
gunstigestedet,Luovatatvagge.Her er malmsonenoverdekket
av løsmassesom ikkeer urmateriale.Men etterundersøkelse
på stedetble det funnetat geokjemivillevære lite fruktbart. Overdekningen
bestårdelvisav moreneog noen steder,
små depresjoneri landskapet,
av myrmassetynnereenn en
halv meter. Dettevillevære så ulikegeokjemiske
forhold
at en eventuellanomalisannsynligvis
villeoverskygges.
Diamantborin
er.
Sommeren1954ble det diamantboret
7 hullmellomOrytlia
og Loftani. Borlengdenvar tilsammenoppgitttil 445.6m.
Hulleneer registrerti terrengetog tegnetinn på prøvetakningskartet.Borhullenes
retninger målt med kompass
(sommeren1972),mens de oppgittekoordinatene
på det geofysiskestikningsnett
(GM-rapp.108, 1954)er delvisfra
Bryn (1954). Se tabell2.1.
Tabell 2.1.
Diamantboringer
i Grytlia-Loftani
ved A/S Vaddas
Grubersommeren1954.
Hull nr.
Retning
Helning
Koordinater
GR
GR
GR
GR
GR
GR
GR
275°
275°
90°
235°
235°
800
235°
10° stigning
100 fall
60° fall
10° stigning
100 fall
750 fall
10° stigning
1600 N
1600 N
1675N
1700N
1700N
1820N
1885N
1
2
3
4
5
6
7
-
400 V
400 V
325 V
350 V
350 V
230 V
210 V
Det er ikke funnetfram til hvor langede forskjellige
2. 50
hullene et. Ved en borstandplass(GR 6) ligger kjernene fra
borhullet strødd 1 og sammen med morkne kjernekasser. GR 6
er ca. 30 m langt. Dette er de eneste kjernene som finnes fra
boringene.
A/S Norsk Bergverk ved A/S Vaddas Gruber utførte også
borlhger 1 Rleppe somrene 1954 og 1957. Data for boringene
(Bergstølog Bjørlykke,1958) er satt opp 1 tabell 2.2, side 2.51.
Koordinatenesom er oppgitt er i det geofysiskestikningsnett
(GM-rapp.nr.139, 1955). Ingen av kjernene fra A/S Norsk
Bergverks boringer 1 Rieppe er oppbevart. Det er ikke utført
avviksmålingerpå boringene. Analysene av borkjernenefra
Rieppe er utført ved A/S Norsk Bergverks laboratorium1 Søve
(Bjørlykke,1957-g) etter at kjernene først var splittet 1 Vaddas.
I det etterfølgendegis det en summariskoversikt over
boringene som er gjort av A/S BleikvassllGruber 1 VaddasRleppe feltet fra 1968 og til og med sesongen 1972.
1968. A/S BleikvassliGruber begynte boringene 1
Rieppefeltetsensommeren1968. Utstyret ble transporterttil
Rieppe med traktor, og fra Rieppe opp på Rieppevarre-platået
med helikopter. Maskinen som ble brukt var en Longyear 34"
maskin med AX-rørdimensjon(46 mm ytre diameter)uten wirelineutstyr. Boringene kom 1 gang sent på sommeren og været var
meget dårlig med stormer og snøstormer. Boringene ble ledet
fra selskapetshovedkontori Oslo, og det som ble gjort av
boringer på en kort sesong var følgende (koordinateretter
GM-rapportnr. 139, 1955):
Borhull
Retnin
Bh1-68
Bh2-68
Ø
Ø
Heln1n
Koordinater
Lodd
60°
6055 S - 1050 V
6165 S - 1065 V
Tilsammen boret
Len de'
180.00 m
139.25 m
319.2 m
Etter endt borsesong overvintretbormaskinenpå Rleppevarre til sommeren 1969.
2.
51
Tabell2.2.
Boringer1 Rieppeved A/S VaddasGruber (AIS NorskBergverk)
Koordinater
på geofysiskstikningsnett
(GM-rapporn
tr.139,1955).
Borhull Retnin Helnin
Koordinater
Len de
Merknad
1954
Bh 1
Bh 2
Bh 3
900
770
59°
700
70°
62°
5565 S - 954 V
5473 S - 960 V
5361S - 960 V
98.00m
100.50m
73.00m
Tilsammen1954
2 1. 0 m
113.75m
89.42m
121.25m
118.13m
117.85m
136.45m
120.55m
127.35m
113.45m
29.40m Boretut i
dagen
68.65m Stoppetpga
frost
93.45m
97.80m
1957
4
5
6
7
8
9
11
12
16
17
90°
90°
90°
90°
90°
90°
90°
90°
90°
90°
70°
Lodd
70°
70°
70°
70°
45°
70°
49°
70°
5565 S
5475 S
5525 S
5610 S
5660 S
5860 S
5910 S
5910S
5860 S
5710 S
Bh 18
90°
45°
5710S - 975 V
Bh 19
Bh 20
90°
90°
45°
45°
5660 S - 970 V
5610 S - 960 V
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
- 965 V
- 965 V
- 960 V
- 960 V
- 970 V
-1025V
-1040V
-1040V
-1025V
- 975 V
Tilsammen1957
Borettilsammeni Rieppei 1954 og 1957
1447.50m
1 1 .00m
2.52
1969. Boringenepå Rieppevarrestartet opp de siste
dagene av juni. Det ble satt ut enterprisepå bygging av en
traktorvei1 ura fra Rieppe-brakkenog opp til Rieppevarreplatået, hvor det er en høydeforskjellpå 400 m. Veien var
ferdlg 1 begynnelsenav jul1, og har siden det vert tll
stor nytte under de senere boringene. Den er brukt til
transportav utstyr og solar til borplassenog til å kjøre
ned borkjernenepå.
Sommeren 1969 ble det boret fra de siste dager av juni til
de første dager av oktober. Planen var å bore 1600 m, men det
ble boret 1782,10m. Det planlagte programmetble altså
gjennomførtog vel så det, selv om det var en god del vansker
med transportenpå grunn av mindre bra transportmldlerog en
vanskeligog møysommeligve1 fra bygda til borhytte og borplass.
Ved boringeneble det benyttet en bormaskin,en Longyear
34" bormaskinmed et noe mangelfulltwireline-utstyr. Boringen
ble gjort med AX-dimensjon(46 mm) kroner. Borstrengensom
ble brukt, var kjøpt brukt og temmeligmye slitt. Dette
gjorde at det ble flere uhell med brekkasjeav borstrengen,
avslitingav wire på wirelinesystemetosv. Under disse forhold greidde en likevel å holde en relativtbra effekt. Det
ble boret på tre skift.
Boringer som ble gjort sommeren 1969 var følgende:
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
1 -69
5A-69
5B-69
6 -69
6B -69
Bh 68-69
Retnin
ø
ø
Ø
Helnin
600
60°
Lodd
Lodd
60°
600
Len de
379.60 m
260.00 m
345.00 m
377.50 m
90.00 m
Merknader
Stoppet pga. fastboring.
3 0.00
Boret tilsammen 1 1969: 1782.10m
Sommeren 1969 ble det innredet og satt istand et rom 1
en av de gamle brakkene etter A/S Norsk Bergverk 1 Vaddas, t11
bruk som borkjernelager.
2.53
Vinteren 1969/1970var uvanlig snøfattlgfor
de nordlige deler av landet. Dermed var det mulig å begynne
boringenei Rieppe meget tidlig og forberedendearbeider
kunne gjøres I mai-juni. Selve boringenekom 1 gang ca.
15.juni og snøforholdenevar faktisk så gode at det hadde
vært mulig å starte enda tidligere.
Boringene I feltet pågikk fra midten av juni og omtrent
ut september. Det ble boret med to maskiner. Den ene var
Longyear 34"-maskinenog til den var kjøpt inn en ny rørgang
I løpet av vinteren. Rørene var av det nye AQ-systemetog
har en ytre diameter på 48 mm. AQ-røreneer luddlertid
av bedre kvalitet enn AX-rørene. De kan dermed gjøres
tynnere 1 rørveggeneog rørovergangeneer mer nøyaktlge.
Med det kan den ytre dimensjonenpå kjernerøretøkes, og en
får større dimensjonpå kjernen (26 mm), som er viktig prøvetakingsmessig. Skjerekransenpå borkrona er tynnere og mindre
volum bergart må skjeres ut, noe som medfører en bedre borsynk.
Den andre bormaskinensom var / drift, var en lett berbar
maskin av kanadisk type. Betegnelsener Packsack-maskin,og
den veier bare mellom 15 og 20 kg. Den drives av en totakts
bensinmotor. Vannpumpatil maskinen er også bensindrevetmed
vekt ca. 10-12 kg. Maskinen borer med EX-diameter(j6 mm
ytre diameter), og for å få liten påkjenningpå motoren og
mulighet til å bore opp mot 50 m lange hull, er det brukt
magnesiumrør. Maskinen blir håndmatetmed en spake, som anvendes etter vektarmprinsippet. Maskinen er først og fremst
en skjerpe- og prøvetakningsmaskinfor utgående av minerallseringer. Por å oppnå sikker drift og for å holde belastn gen på en rimelig del av maksimal ytelse bør den
sanns ligvis ikke bores med dypere enn omkring 30 m.
I begynnelsenav sesongenhadde en ingen større erfaringermed Packsack-maskinen.Dette medførte at den 1
startfasenble presset for hardt til for store dyp. Mannskapet var ukjent med utstyret og maskinen ble kanskje også
ukyndig behandlet. Dette medførte mange problemermed
brekkasjerosv., og det hjalp ikke at en i begynnelsenav
sesongen hadde en komplett reservemaskin.
1970.
X
2.
Longyear34"-maskinen
ble kjørtpå tre skift,mens
Packsack-maskinen
ble kjørtpå to skift. Boringene
sesongen1970pågikkutelukkendei Rieppe-feltet
og på denne
malmen. En sammenstilling
av boringenemed Longyear34"maskinenog Packsack-maskinen
er sattopp i tabell2.3.
Tabell 2.3.
Diamantboringer
i Rieppefeltet
sommeren1970.
Maskin
Borhull
Longyear34" Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Retnin
Helnin
Len de
1 -70
1B-70
2 -70
ø
ø
ø
3 -70
Ø
700
700
60°
80o
160.0m
150.0m
195.0m
193.0m
252.0m
202.0m
158.0m
209.0m
230.0m
160.0m
3B-70
4 -70
4B-70
5 -70
5B-70
6 -70
ø
ø
ø
ø
ø
Lodd
60°
78o
65°
790
60°
Tilsammen
Packsack:
RP 1 -70
RP 1 -70
RP 3 -70
RP 4 -70
RP 5- 70
RP 6 -70
RP 7 -70
RP 8 -70
RP 8B-70
RP 9 -70
RP10 -70
RP11 - 0
ø
ø
60°
60°
ø
70°
ø
ø
ø
ø
ø
60°
60°
60°
60°
70°
Lodd
70°
750
ø
ø
1899.0m+
60°
50.0m
50.0m
50.0 m
50.0m
49.0m
50.0m
42.0m
25.0m
35.0m
25.0m
30.0m
26.0m
Tilsammen
482.0m
Totaltboret lengde1970 :
2.381.0m
54.
2.55
+
Det viste seg 1 løpet av sesongen at de nye AQ-rørene
er 3.05 m og ikke 3.0 m som de gamle. Boret lengde er målt
på rørene med forutsetningav at de er 3 m. De oppgitte
er derfor ikke eksakte.
borlengdenefor Longyear-34"-maskinen
Boret lengde blir ca. 1930 m i stedet for 1899. Total
lengde blir dermed (1930 + 482) = 2412 m.
Sommeren 1970 ble det innkjøpt en MF 165 traktormed belter
og totromletvinsj, for bruk til transportav utstyr og til
hjelp ved flytting av bormaskinmellom standplassene. Denne
gjorde meget god nytte for seg, og det ble spart inn mye
verdifull tid ved bormaskin-flyttingen.
1971. Det var ekstremt sen vår 1 Nord-Norge1 1971.
Grønne lauvtrær sto ved St.Hans-tideri metertykk snø. Etter
1970-sesongenvar bormaskinenetransporterttll Ble1kvasslia
for overhaling,slik at det ikke var noe utstyr som overvintret.
Alt borutstyrmåtte dermed tas inn 1 feltet under vanskelige
tramportforhold. Dårlig tidskobrdineringgjorde at
transporteneble unødvendigdyre. Til sesongenvar det
imidlertidkjøpt en ny Landroversom forbedrettransportforholdenebetydelig.
Boringenei R1eppe-feltetkom igang de første dagene
av jul1, og det ble boret til de siste dagene av september.
men
Det ble boret 1 flere deler av Vaddas-Rieppe-feltet,
hovedinnsatsenble gjort på Rieppe-malmen. I løpet av
sommeren ble det brukt fire maskiner 1 feltet. En Longyear34"-maskin,en Longyear-24"-maskinog to Packsack-maskiner.
Packsack-maskinenegikk for det meste på ett skift, delvis
noe forlenget,mens Longyear-maskinenegikk kontlnuerlig
(en ad gangen). Utførte boringer 1 Rleppe med Longyear-og
Packsack-maskineneer satt opp 1 tabell 2.4, side 2.56.
Bcringene 1 Rieppe-feltetble med dette avsluttet.
Utenom boringene i R1eppe ble det også boret på øvre
Nomilolgiog ved J1ekkejavre. Begge forekomstenehører til
mineraliseringenei Vaddas-nivå,ogde ble oppboretmed
Packsack-maskiner.Boringenepå øvre Nomilolgigikk temmelig
godt, men ved Jiekkejavrevar det store problemer. En
sammenstillingav disse boringeneer satt opp 1 tabell 2.5,
side 2.56.
2.56
Tabell2.4.
Diamantboringer
i Rieppesommeren1971.
Maskin
Borhull
Longyear:
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
Bh
1A-71
18-71
2A-71
28-71
3A-71
3B-71
4A-71
48-71
5A-71
Retnin
Helnin
ø
500
Lo4d
70"
Lodd
520
Lodd
502
80v
65°
ø
ø
ø
ø
Ø
Tilsammen
Packsack:
RP
RP
RP
RP
1 -71
2 -71
3 -71
4 -71
70°
70°
Ø
Ø
702
0
ø
70v
Tilsammen
Boretpå Rieppe-forekomsten
1971:
Len de
81.00m
94.20m
125.20m
142.30m
92.30m
128.70m
124.25m
146.70m
200.00m
11 2 6 m
33.40m
28.00m
15.00m
34.70m
111.10m
1243,75w
Tabell2.5.
Boringermed Packsack-maskineved
r Jiekkejavre(JP)
og på øvre Nomilolgi(NP),sommeren1971.
Borsted
Borhull
Jiekkejavre: JP 1-71
JP 2-72
øvre
Nomilolgi :
Retnin
ø
Ø
Helnin
70°
700
Len de
11.75m
8.00m
Tilsammenved Jiekkejavre
49.7 m
NP
NP
NP
NP
NP
NP
NP
NP
32.10m
20.10m
15.20m
1-71
2-71
3-71
4-71
5-71
6-71
7-71
8-71
ø
ø
ø
ø
ø
ø
ø
ø
702
70"
70°
70o
/700
702
800
80o
Tilsammenpå øvre Nomilolgi
26.30m
13.7g:
22.00m
18.40m
161.7 m
Fra tabellene2.4 og 2.5 ser en at det totaleantallbormeter
sesongen1971var ca. 1455m. Ettersesongenble alt bormaskin-
2.57
utstyr tatt til verkstedeti Bleikvassliafor overhaling.
Sommeren 1971 ble det gjort landmålingi Rieppe på utgående av mineraliseringender. Begrunnelsenfor dette er at
det geofysiskestikningsnettikke kunne rekonstrueres15 20 år etter målingene. Borhullenemåtte derfor måles inn
nøyaktig med hensyn til malmberegningen. Kartet over Rieppe
borefelt er gitt i P1.2.2.,hvor samtligehull som er boret
feltet er angitt.
Totalt er det i Rieppe-feltetpr. vinteren 1972/1973
diamantboret:
AIS Norsk Bergverk 1954 og 1957
A/S BleikvassliGruber 1968 - 1971
og altså alt i alt :
1719m
5757m
7476 m
Det var planlagt å måle avvik på borhullenei Rieppe.
To hull ble målt sommeren 1971 med EastmansMultiple Shot
foto-avviks-målingsutstyr.Videre målinger ble lagt til
slutten av feltsesongenfor å gjøre dem mer rasjonellevad å
ta alle målingenepå en og samme dag. Målingenekan med det
nevnte utstyret utføres på mindre enn 1 time pr. hull. Frost
og snø kom dessverretidligereenn beregnet,slik at målingene
måtte utsettes. Det ble gjort nye forsøk på målinger
august 1972, men på den tiden hadde det rast så meget i hullene
at det bare lot seg gjøre å måle 4 hull.
Resultatetfra de målingene som er gjort, er framstiltpå
P1.2.3. Det ses av framstillingenat i verste fall kan
avviketmellom treffpunktog tiltenkt treffpunktpå malmplaten i et hull på 140 m (Bh 2B-71) komme opp i hele 35 m.
Det er en gjennomgåendetendens at hullene krummer mot en
innstillingslik at hullaksennærmer seg vinkelrettskifrigheten.
Dette er sannsynligvisogså årsaken til at alle hull er
avlenket mot sør (Se P1.2.3). Som en ser av P1.2.3, er avvikene ved boringene også generelt så store at samtligehull
burde vært målt. Spesielt er avvikene for de lange (360 m)
hullene fra 1969 sikkert meget store. De bøyer mest sannsynlig
slik at de blir stående vinkelrettskifrigheten,noe som også
er observertved borkjerneloggingen.
2.58
Loftani1972. Sommeren1972ble det boretPå strekningen
som er 1 Vaddas-nivå.Det
Nomilvaggelangsmineraliseringen
ble ogsåboretet par hull 1 Grytllaved stollA og B for å
prøvetautgående. Det var forutfor boringeneoppretteten
på Frokosthaugen.Boringeneble gjortmed en
brakke-leir
Det
Longyear24"-maskinog en, dels to Packsack-maskiner.
med en Packsack-maskin.
ble ogsåboret i Vaddas-gruben
Boringenekom igangi begynnelsenav juli og ble avsluttet
av boringene1
1 sistedel av august. En sammenst1111ng
er satt opp
Grytlia-Nomilvagge
og på strekningen
Vaddas-gruben
tabellene2.6 og 2.7.
Tabell2.6.
sommeren1972.
med Packsack-maskin
Boringer1 Vaddas-gruben
Samtligehull har retningvinkelrettpå strøket,dvs. 240°
og er boretmed 300 fall.
I F-stoll:
I G-stoll:
Borhull Len de
VP 1-72
VP 2-72
VP 3-72
VP 4-72
VP 5-72
VP 6-72
VP 7-72
VP 8-72
VP 9-72
VP10-72
VP11-72
VP12-72
VP13-72
VP14-72
VP15-72
VP16-72
VP17-72
3.60m
3.40m
4.30m
2.80m
4.90m
5.00m
5.40m
4.30m
4.60m
2.80m
3.00m
3.30m
2.80m
3.40m
3.60m
3.40m
2.70m
Gamle
r ve kt.
110
105
101
96
92
89
83
79
75
71
66
62
58
54
50
45
Borhull Len de
VP18-72
VP19-72
VP20-72
VP21-72
VP22-72
VP23-72
VP24-72
VP25-72
VP26-72
VP27-72
VP28-72
VP29-72
Gamle
r ve kt.
1.20m
2.25m
2.10m
2.10m
2.20m
3.00m
2.00m
2.30m
2.10m
2.20m
1.80m
2.00m
Tilsammen22.25m
30
Tilsammen63.30m
Tilsammen1 gruven: 88.55meter
159
155
151
145
124
118
115
112
67
50
44
40
(?)
(?)
(?)
?‘
2.5 9
Tabell2.7.
BoringerGrytlia- Nomilvagge,sommeren1972.
Alle hull har retningmot øst. (LL = LoftaniLongyear,LP = LoftaniPacksackog GP = Grytlia
Packsack).
Loftani- Nomilol1.
I
111
I
I
Borhull
Len de
Borhull
Len de
LL 1-72
LL 2-72
LP 3-72
LP 4-72
LP 5-72
LP 6-72
LP 7-72
LP 8-72
LP 9-72
LP10-72
LP11-72
LP12-72
LL13-72
LL14-72
LP15-72
LL16-72
LL17-72
LP18-72
LP19-72
60.70m
40.00m
23.30m
27.50m
21.80m
14.80m
15.00m
15.60m
11.60m
12.20m
13.60m
12.00m
40.00m
29.80m
8.00m
40.00m
50.00m
15.15m
16. 0 m
GP 1-72
GP 2-72
5.00m
15.00m
Tilsammen
20.00m
.
I
I
Gr tlia.
Tilsammen 46 .
m
I
Totalt487.3 meter
I
Ettersesongen1972ble alt utstyrtatt til Belikvasslia
for
overhalingog eventueltbruk 1 Rana-området.
Samtligekjernerfra boringenei Vaddas-Rieppe-feltet
er
lagreti brakken1 Vaddas(se fig.2.4). Alle kjerneneer logget
og mektigheterfor analyseuttattav forfatteren.Splittingen
er utførtmed Longyearsplitteutstyr
og er gjorti Vaddasbrakken. Kjerneloggingsskjemaene
tas ikkemed her,da de
utgjørca. 250 sider.
1111101111111
S:1
•0110 0010
0111011110111•11101111111111•1111•1111111
101111
1110111•00111111
Vindu
Vindu
Bh 1 -68
Bh, 5A-71
Bh 2 —68
'6t
•
Dør
Bh 5B-69
dA
1
Bh 1 —69
Bh 1 —69
LL 1,2,13,14,
16, 17-72
Bh 5 —70
IT4
Bh. 4B-70
ZL-6Z
Bh 6 —69
Bh 4 —70
Bh 6 —69
Bh 3B-70
Bh 6B-69
Då
tel
I
1-å
Bh 6B-69
Bh 3 —70
ON
fl
w
trl
OP 1 og 2 —72
LP 3 til 12-72
LP 15,18,19-72
Bh 1 —70
Bh 1B-70
Bh 2A-71
Bh 2B-71
Bh 3A-71
Bh 3B-71
tcs
dll
9
.
I
-4
-4
0
IT4
•
d3OV1
Bh 2 —70
OL-II
0
2.60
Flotas onsfors k.
Det er gjort flotasjonsforsøkvinteren 1971/1972med malm
fra Vaddas og malm fra Rieppe ved Instituttfor Oppredningved
NTH. Som tidligerebeskrevet,var det allerede gjort flere
forsøk med flotasjonav Vaddas-malm. Hensiktenmed de nye
forsøkenevar å kontrollerenødvendignedmalingsgradog nødvendig dosering av flotasjonsagensene.
Flotasjonsforsøkenemed Vaddas-malmvar vellykkede (Digre,
1972-a) med framstillingav høyverdigeCu-konsentratermed
akseptabelutvinning.
Med malm fra Rieppe er det tidligeregjort forsøk med
flotasjon av sinkblende(Berg, 1964). Det var derfor av
stor viktighetfor det første å få konstatertom et brukbart
Cu-konsentratkunne framstillesav malmen og hvordan talken
som er konstaterti malmen oppførte seg ved flotasjonen.
Kunne det f.eks. produsereset salgbart talk-konsentratfra
malmen, et mineralkonsentratsom ut fra tidligereerfaringer
med flotasjonmå fjernes før Cu-flotasjonen.
Råmalmen som ble tatt fra Rieppe holdt:
1.5% Cu
9% Zn og
ca.5% talkum. (Digre,1972-b).
Konklusjonenpå forsøkeneer (Digre,1972-b):
"Malmprøvenfra Rieppe byr på et spesieltproblem på grunn av
dens talkuminnholdsom utgjør ca. 5%. Direkte selektiv
flotasjonav kopperkisenvil derfor gi Cu-konsentratmed 50%
talkum og neppe mer enn 15% Cu i konsentratet. De utførte
forsøk viser at man ved en forsiktigtalk råflotasjonkan fjerne
størstedelenav talkumlnnholdetmed et Cu-tap på 3-5%. En påfølgende Cu-flotasjonbør da kunne gi Cu-konsentratmed over
20% Cu ved 80-85% utvinningregnet på rågods. Zn-flotasjonen
av dette høyprosent1igerågods har gått meget godt og man bør
kunne få Zn-konsentratetmed 50-53%Zn ved 80-85% utvinning.
Det foreliggerflere muligheterfor å festedre skillet
talkum/kobberkis,f.eks. ved å trykke talkum fra sulfidene
under reflotasjonen,og dette bør tas opp hvis undersøkelsene
skal føres videre. Det er også visse muligheterfor å få fram
et mindre salgbarttalk-konsentrat,j.fr. Garpenbergstalkproduksjonfra en Pb-Zn-malm".
2.61
Det er altså konstatertat salgbare Zn og Cu-konsentrater
kan lages av Rieppe-malmen. En videre undersøkelseav om et
salgbart talk-konsentratkan lages av malmen, må tas opp når
de økonomlskevurderingerfor feltet som helhet gjøres. Det
på et talk-konsentratfra de
er kjørt røntgendiffraktogram
utførte flotasjonsforsøk. Resultatetav det ble at dette
konsentrater meget rent uten detektbareforurensningerav
andre fyllosilikater.
Anal sene fra feltet.
Fra deler av den boringen og prøvetakingensom tidligerevar
gjort i Vaddas-gruvenog ved boringenei Rieppe er størstedelen
av analyseneutført av A/S BjørkåsenGruber, med våtkjemisk
analysemetode. Analysene som ble utført her, ble ansett som
nøyaktige,scm også A/S Norsk Bergverks folk var overbeviste
om. Det dreier seg om analyser av over 500 prøver fra Vaddasgruven. Borkjernenefra Rieppe og noen få prøver fra Vaddas
ble analysertav A/S Norsk Bergverk på Søve (Bjørlykke,1957-g).
Ved A/S BleikvassliGrubers boringer i Vaddas-Rieppe-feltet
perioden fra 1968 til 1972 er prøvene analyserteved selskapets
analyselaboratoriumi Aga, Mo i Rana. Analysemetodenesom her
med et enkeltstråleinstrument
er brukt er AAS (atomabsorpsjon),
(TechtronAA5). Det ble av forfatterenoppsporetat prøvene
etter A/S Norsk Bergverk som var analysertei Bjørkåsenvar
lagret der. Det ble besluttetå gjøre noen kontrollanalysermed
AAS i Aga på et lite utvalg av disse prøvene,med jevn prøvefordelingover Vaddas-gruven,over tidspunktfor analyse i
Bjørkåsen og med hele spektret av Cu-gehalter(0.5 - 10%). Etter
kontrolleringog sorteringav prøvene i Bjørkåsenble utvalget
tatt for dem som skulle reanalyseres.
Resultatetav de nye analyseneble nedslående. Analyseresultatenepå ca. 70 prøver viste seg i gjennomsnittå ligge
over 16% lavere enn de gamle Cu-gehaltene,beregnetut fra
A/S BjørkåsenGrubers verdier. Orunnen til dette ble vurdert
meget nøye, uten at det ble funnet en rimelig årsak. Det ble
besluttetå reanalysere 10 av de 70 prøvene med AAS og våtkjemisk
2.62
på NTH, GeologiskInstitutt,og i tillegg våtkjemiskved laboratoriet i Aga. Resultatetble at de nye tre sett analyseverdier
lå meget nær hverandreog meget nært de opprinneligetallene til
A/S BjørkåsenGruber.
Konklusjonenvar dermed at det måtte foreliggeen feil med
AAS-analysenei Aga, som medførte antagelsenat alle analysene
fra Vaddas-Rieppe-feltetsom er gjort fra 1968-1973mest sannsynlig har fått for lav Cu-gehalt. Det dreier seg om følgende
omtrentligeantall prøver som er analyserte:
Antall r ver til anal se.
Boret år
1968
1969
1970
1971
1972
1972
Sum røver
Rie e
Vaddas-malmt e
38
178
506
199
68
2 7
21
32
totalt 1246.
Hver prøve er analysertpå elementeneCu, Zn, Fe og delvis også
Pb, Co, Ni og S (våtveispå S).
Hva kan så årsakene til slike veil være? For det første kan
det være personligefeil fra ham som analysererpå grunn av
unøyaktigheteller slurv. En annen personligfeil kan være at
vedkommendesom analysererikke fullt ut kjenner grunnprinsippene
for instrumentet,og kan dermed ikke ta alle forholdsreglersom
er nødvendigeved varierendetyper av geologiskmateriale.
En får f.eks. anion og kation-interferenser
med eksempelvisforskjelligMg og Ca-innhold (pers.medd.I. Rømme, NTH). Dette
gjør at en med forskjelligbergartamatriksi en malm må ha forskjelligestandarderom en analyse skal kunne gjøres helt rutinemessig. Det ble antatt at denne andre mulighetensom feilkilde
er viktig i dette tilfelle.
Resultatetfra kontrollanalyseneer at en sitter igjen med
mange analyser som sannsynligvisikke er riktige. Problemetvar
da om en kunne rette opp denne antatte systematiskefeil på en
2 .63
eller annen måte uten for mange reanalyser.
Det ble planlagt å oppskrivealle AAS-analysenemed en viss
sannsynlighetut fra et visst antall reanalyserteprøver. For å
øke dette antall med reanalyserog gjøre "oppskrivningen"sikrere,
ble noen flere analyser valgt ut fra boringenei Rieppe og øvre
Nomilolgi. Prøver fra Rieppe ble også plukket ut for å se om
Zn-innholdethadde noen virkning på det antatte systematiskeavviket i Cu-analysene.
Resultatetav de nye våtkjemiskereanalyseneble igjen nedslående. Disse viste seg å ligge 15 - 20% lavere enn de tidligere
AAS-analysene(uansettZn-innhold),altså det helt motsatte forhold av hva som var ventet, og med store avvik. Det kan dermed
synes som om forskjelligeanalyseserier,om det antas at de våtkjemiske analyseneer riktige, ligger på forskjelligenivå i forhold til sann verdi. I ett tilfelle ved analyse av håndstykkeprøver av mineraliseringenehar det vist seg at Cu-gehaltener
meget lik den som er oppnådd av Rømme, NTH, på de samme prøvene.
Påvist avvik ligger dermed på opptil ± 20%.
Det vil være et stort analysearbeidsom må til for å få orden
på alle analyse-verdiene,og for å få dem korrekte. Avvik innen
de nevnte grenser kan bety at det trekkes gale konklusjonerom at
forekomsteneer økonomiskeller ikke økonomiskbare på grunn av
analysefeil.
Det har dermed vist seg i dette tilfelle som også ved mange
andre institusjonerog gruveselskaperat analyseverdienehar
uakseptableavvik fra sann verdi. Dette er også vist ved en
global undersøkelsemed analyser av standardprøver ved forskjelligelaboratorier(pers.medd.prof. F.M. Vokes, NTH).
Det er kjent og erfart av forfatterenat analyse-laboratoriet
Aga produserergode data ved våtkjemiskeanalyser. Det samme
er meddelt (sjefsgeologA. Kruse) å være erfaringenefra konsentratanalyserog analyse av geologiskmaterialeved AAS fra Mofjell
og Bleikvassli. Bergartenei forbindelsemed malmene er lyse
gneiser og glimmerskifre,mens det i Vaddas-Rieppe-felteter
grønnsteln. AAS-apparaturenmå som før nevnt, justeres for dette,
også med en nøye vurdering av feilkilder,på grunn av alt for store
variasjonertil begge sider av mulig sann verdi som ikke bare kan
tilskrivesstandarder.
2.64
I det aktuelletilfellemed prøvene fra Vaddas-Rieppevil
undersøkelsenfor å få analysenekorrigerteog vurdert ta en god
del tid. Det vil derfor ikke være mulig å få dem vurdert i denne
avhandlingen,og.på samme måte vil det være lite oppmuntrendeå
gjøre en seriøs oppstillingav forholdmellom hovedelementene
Cu-Zn-Fe i malmene. Slike data må derfor behandlesved senere
anledning.
2.65
Beskrivelseav de enkelteforekoMstene
med vurderin.
Doaresaissa.
Forekomsten11ggerhelt 1 den nordvestredel av det kartlagtefelt og representerer
det ene ytterpunktav forekomstene
I Vaddas-n1våav mlneralisering.Massivmalm er eksponert
1 fjellsidene
tll Doaresgaissa
på øst- og vestsidenav fjelloddensom pekermot nord. I utgåendemot SV og mot 080 går
de massivesulfideneover i rustsoner.Utgåendeligger1 en
høydeav ca. 900 m.o.h. Profil13 på plansje1.10 er sattopp
langskammenav Doaresgaissa.Mineraliseringen
som er
konkordantmed skifrene,har et fall på 15-20°inn underfjellet
mot sør,underet høyfjellsplatå
på ca. 1000m.o.h. Utgående
kan følgesrundtfjellodden1 en lengdeav ca. 800 m, ca. 500 m
på østsidenog ca. 300 m på vestsiden.
Forekomstener skIssertpå f1g.2.5. I heng-og liggbergartenkommerdet fram en åpen foldestruktur,
som Doaresgalssa
forekomstsyneså ligge1 (antydetpå fig.2.5). FoldnIngsakeen
som er lagt 1nn på fig.2:5,vil da mest sannsynlig
representere
malmaksen. Det er gjortnoen mlndreskjerpearbeider
1 utgående
fjellsiden,
og ved arbeidenevar det nødvendlgå brukebolter
og tau.
Doaresgaissa
forekomstble oppdagetetterårhundreskiftet,
og
er omtaltav Th.Vogt(1919). Forekomstenble beskrevetsom t11knytteten utløperav gabbrofeltet.Th.Vogt(1919)sierat
"en nikkel-gehalt
er her av 1nteresse",og det ble antydeten
koppergehalt
på ca. 3%, altsåstørreenn 1 selveVaddasforekomsten.
På grunnav bellggenheten
er ikkemalmenoppfulgt1 detalj.
Den synestemmeligsterkttektoniskpåvirketmed sulfidirer
ut 1
sidesteinen.Malmener en magnetkismalm,
men varierendemengde
med
svovelkissom forekommersom opptil5 cm storeidiomorfe
krystaller.Malmtypener noe rikerepå kopperkisenn Vaddasmalmen,og opptrergjerne1 en uregelmessig
sone,med mektighet
på opptil3-4 m. Det er dog temmeliglitendel av dettesom
kan betegnessom massivmalm.
_
011110
(
1,
1101.
11101011•I•
MOI
WIII
I•10
Elle
Offil
101110
e
fl
1000
10•0
2.66
Fra Doaresgaissaer representativemalmprøver (VR 574,
575, 576) slått sammen og råmalm, kopperk1s-(fra flotasjon),
svovelkis-og magnetkla-konsentrat(fra flotasjonog Franz
magnetseparator)er analyserte. Svovelkis-krystallene
viser
stor variasjoni Co-lnnholdetinnen samme krystall. Analysene
er gitt 1 tabell 2.8 på side 2.67.
Analyseneviser at sinkblendenhar relativt høyt Cd-innhold
som også gjelder for flere av de andre forekomstene1 feltet.
Forekomstener videre den eneste hvor Co:Ni-forholdet/ råmalmen er mindre enn 1. Dette går også fram av mikrosondeanalysene (tabell2.8-e). Typisk for Doaresgaissainnen
Vaddas-Rieppe-felteter et relativt stort sølvinnholdsom vil
øke verdien av Cu-konsentratet.
Vurdering.
Doaresgaissa-forekomsten
ligger meget ugunstig til for
undersøkelse,og det er f.eks. ikke mulig å gjøre geofysikk
på utgående. Strukturene1 omgivendebergartertyder på at
malmaksen går mot S - SSV med et fall på 20-30°. Forekomsten
kan undersøkesmed borhull fra høyfjellsplatåetpå Doaresgaissa,
men det er meget vanskel1gmed vann til borplassenog hullene
må bli 2-300 m lange. Forekomstenbør ikke undersøkesvidere
på nåværendetidspunkt.
Heindal.
Fra Doaresgaissatil Heindal kan Vaddas-nivåmed minerallseringer følges rundt Sagjemgaissasom en rustsone like under
høyfjellsplatåetpå 1000-1100m.o.h. Heindal forekomstligger
på nordsidenav dalbunnen 1 relativt flatt terreng. Utgående
ligger i en høyde på omkring 500 m.o.h. Det er en god del
overdekning1 området, og 1 de gamle små skjerp som finnes er
malmen sterkt forvitretslik at det ikke har vært mulig å finne
friske prøver. Minerallseringenhar et fall mot sør på ca. 300.
Forekomstensynes å ligge 1 en meget svakt foldet antiformmed
akse svakt fallendemot sør.
2.67
Tabell 2.8.
Analyse på malm, mineralerog mineralkonsentraterfra Doaresgaissa.
a)Råmalm.
(PrøverVR574-576):
I. Rømme, NTIlx
Agaxx
Agax
% Fe
% Cu
m Zn
m Pb
46.34 2.43
43.93 2.33
41.07 2.76
343
1300
200
spor
290
% Cu
% As
m A
22.21
21.90
0.01
119
b) Cu-konsentrat.
(PrøverVR574-576):
I. Rømme, NTIlx
P.R.Graff,NGUxx
c)Kiskonsentrater.
(PrøverVR574-576) I. Rømme, NTHx
Bulk kiskonsentrat
Svovelkiskonsentrat
Magnetkiskonsentrat
m Co
532
4100
120
d)Sinkblende-analserxxx. (Se forøvrigtabell 1.6).
% Zn % Fe
% Mn
% S
Gjennomsnittav 5 pkt.
en prøve (NGU, 2979) 56.99 8.50 33.49
0.00
e)Anal se av Co o Ni I svovelkiso ma
(Se forøvrig tabell 1.4)
Rand
% Co
% Ni
0.63
0.10
m Co
m Ni
294
412
210
285
m Au
0.50
m Ni.
646
181
576
% Cd
% Sum
0.35
99.33
etkisxxx.(PrøveVR 575,3496
I svovelkiskrystall
Sentral del
I ma netkis
0.05
0.10
0.10
0.11
0.13
0.13
x: AAS-analyse.
xx: VAtkjemiskeo.a. analysemetoder.
xxx: Mikrosondeanalysepå polerslip.
2.68
Th.Vogt (1919) betegner forekomstensom impregnasjoner1
skifer. På grunn av mengden overdekningog sterk forv1tring1
skjerp i utgående og den gunst1ge topograf1er det gjort geofysiske målinger på forekomsten(sesongen1972). Det ble målt
med ABEM's Minigun apparatur.(Nærmere omtalt under avsnitt om
geofysiskeundersøkelser).
Resultatetfra de geofysiskemålingene 1 Heindal er framstilt
på f1g.2.6. Tolkningenav måleresultateneer gjort av Kruse
og de beste lederne karakteriseressom gode, og fallet på dem
er sørlig ut fra måleresultatene,det samme som også de geologisk•
data tilsier. På fig.2.6 kan dessuten avviket mellom antatt
utgående under overdekningenved geologiskekriterierut fra
noen få blottede punkter, ses tydelig. EM-anomalientilsler
en leder med en utstrekningpå ca. 500 m som kan karakter1seres
som god. En kortere leder med strøklengde200 m ligger i et
nlvå 10-20 m høyere 1 bergartene (se fig.2.6.).
Vurdering.
Heindal er en forekomstsom er lett å undersøkemed boringer
ut fra faktorer som malmens fall og topografiskeforhold.
Transportenfra bygda og opp til selve forekomstener dog noe
vanskelig. Ingen analysereller mineralogiskeundersøkelser
er gjort på mineraliseringensom er en god leder over 500 m
strøklengde. Det neste skritt 1 en undersøkelsebør være å
fastslå minerallseringensmektighet og kvalitet,noe som kan
gjøres med skjerpearbeidereller med boring med ca. 3 korte
hull med f.eks. en Packsack-maskin. Forholdenefor boring
ligger på alle måter godt til rette.
Ytre Gressdal.
Det som er betegnet Ytre Gressdal forekomster ingen forekomst, men en større malmblokk 1 en moreneryggsom det er
skjerpetpå. Stedet ligger nær dalbunnen1 Gressdal i en høyde
på ca. 300 m.o.h. Malmtypeni den nevnte blokken er Vaddasmalm
med sine typiske mineralogiskesærtrekk. Ved undersøkelser
1 området er det funnet flere sulfidimpregnerteblokker 1 ur
1111•11110•MIMOMMIMMININ
30°
90°
nit,t)Dkie
7
H
75c, KV
nEw-
13cr_33 H
re-tn A/V
-t
--
i
,
DPrEEN
L;r
H0111/
..).H05187,
'
1-{rjg
BC15IS
0 54
retn
H1
/sby
V
ynivieraLseri
Iv7
(Erct
L:5-000
9eolo3i5k
rned
er
i.vantestine.f.
God.
——
-•••••••.
Svak
PI. 13
kart
P125-ziqo)
basis
4 05 G
Leder
Lealer
a
•
—
Bas,s
tn
fi
/45°S-:
1
G7sv
2.69
og morene like ved og ca. 30 m sør for det gamle skjerpepunktet
er det funnet en mindre rundet malmblokk av lignendetype.
For å stadfestedenne tolkning av Ytre Gressdal skjerp ble
det (sommeren72) gjort EM-målinger(Minigun)1 fire profiler
vinkelrettpå strøket omkring skjerpet (se fig.2.7). Det ble
som ventet ingen anomali her. Malmblokkensom det er skjerpet
på, ligger heller ikke 1 riktig nivå for Vaddas-mineralisering.
Ytre Gressdal er beskrevet som sterkt overdekketog ikke
undersøkt (J.H.L.Vogt, 1920) og som en kisblokk av Th.Vogt
(1919).Det er også beskrevet som en sammenrastskjæring
(Bjørlykke,1953-c).
Det ble ved undersøkelsenei området Ytre Gressdal tenkt at
blokken det har vært skjerpetpå måtte komme fra østre dalside,
eventueltdalbunnenog at her var en interessantmlneralisering
med massiv malm. Det ble lett etter flere blokker og altså
funnet en ny, og det ble satt opp noen måle-profilerfor EMmålinger (Minigun)over antatt bergartsgrensemellom grønnstein
og "kontaktmetamorf"serie. Profilenesom er tatt med på
fig.2.7 ga ingen anomalier (tolkningav måledata av Kruse).
Det må bemerkes at fjellsidenopp mot Vaddasgaissa,det østl1ge
område som det er målt 1, har meget sterk helning, som er
ugunstig for EM-målingene. I dalbunnen ovenfor er overdekningen
mullgens så tykk at en ikke kan vente å få noen anomali med
det anvendtemåleutstyr.
Vurderin.
Området i Ytre Gressdal synes mindre interessant,selv om det
ikke er klarlagt hvor blokken som det er skjerpetpå kommer fra.
Indre Gressdal.
Indre Gressdal mlnerallseringligger innerst 1 Gressdalen
omkring vannskillethvor drenering skjer sørover til Røieldalen
og nordover til Gressdalen. Malmens utgående ligger 1 en høyde
av ca. 750 m.o.h. Den beste delen av malmen har et utgående på
900-1000m, som bare delvis er blottet. Strøkretningener her
nord-sør,men videre sørovermot Røieldalendreier den mot sørves'
(se fig. 2.8). Ca. 500 m SSV for hoveddelenav utgående er det
•
Ylre
Gressdat Smiseraliserino"
M
000
(Fett.ologr.ske Icart 05-603 /
Getifttiske
profikr
otijE er
ilmtatr6irrtiorisreny€
5frtgASti‘!li,rt
tår-vis:
+t-a basis
imint9vtek.
,
? J
f
2. 70
så 1 Røieldalensnordlige dalside et par små skjerp på samme
mineralisering. Fallet på malmen er hele tiden mot øst, og
varierer mellom 60 og 900, vanligst rundt 75-800. Malmen er
hovedtrekkenekonkordantskifrene,men det kan synes å være
en diskordansmellom Oksfjordskiferensom forekomstenligger
og den "kontaktmetamorfe"serien (se geol. kart. P1.1.6 og
funnet en
Pl. 1.15). Det er også 1 undersøkelsesstollen
diskordansmellom heng og liggbergarteneuten at et slikt forhold
kan finnes i dagen.
Malmen hører hjemme 1 et minerelisertnivå som er benevnt
Birtavarre-sonen(fig.1.35). Malmen er en magnetkismalmsom
er Cu-rikereenn mlneraliseringene1 Vaddas-nivå. I Indre
Gressdal er ikke malmen på samme måte som disse, så karakteristisk "knadd", men er mer en breksjetype. Karakteristiske
mineralogisketrekk er at svovelkismangler helt som pringert
mlneral og den fører meget vanlig arsenkls.
Malmen 1 Indre Gressdalble funnet rundt århundreskiftet,
mens de største skjerpearbeideneog dr1ft av undersøkelsesstoll
ble gjort i 1918-1919. Det var av malmen mulig å få et skeideprodukt med 10% Cu (J.H.L.Vogt, 1920), og enkelte stykkerble
rapportertå kunne holde 15% Cu. Tverrslagetsom ble drevet
med feltortertil hver side, er oppmålt og kartlagt (1972),og
kartskissener gjengittpå fig.2.9. På grunn av rusten overflate 1 malmsonenhar det ikke vært mulig å kartleggeden 1
detalj.
Malmen er uregelmessigi mektighet,kanskje spesielt 1 den
nordlige delen. Det forekommerganger og sprekkefyllingerav
sulfiderut / sidesteinen. I tillegg kommer da sleppesonen1
med en impregnasjon
ligg av malmen inne i undersøkelses-stollen
med bornitt og kopperkis. Mektighetenpå malmsonen kan derved
komme opp 1 3-4 m, men er vanligvistynnere, og kanskje 1
gjennomsnittav det som er blottet 1 dagen, ca. 1 m.
Sidesteinener en bergart som er inkludert1 Oksfjordsk1fer,
men er noe forskjelligfra denne bergart 1 utseende. Den er
relativt lys og finkornetog 1 brudd som en hornfels. J.H.L.Vogt
(1920) beskriver sidesteinensom en stripetglimmersk1ferkvartsittmed amfibolittinnleiringer.Undersøkelseav bergarten
fpm slefist,spiiie"
»*".
Markert
•
r ndre
TGressdai S
lioric.‘ntsisnitt
n
25o
2.71
tynnslipviserat den er en hornfels.
Th. Vogt (1919-b)sierat forekomstenliggeri inverterte
bergartersom også går fram av hans geologiskekartmed profil
(Th.Vogt, 1927). Dettepassermed det profilsom er satt opp
på P1.1.15. I malmsonenkan det ses en markertfoldningmed
akseretning
mot sør med fall fra 0 - 400. Dettepassermed
hovedfolderetningen
i området(se Pl. 1.16)i Oksfjordskiferen.
Denneakseretningen
vil sannsynligvis
også være retningenpå
malmakseni forekomsten.Det er imidlertidogså registrert
en brattfoldningsakse
som faller70-800mot NNØ, men om denne
har hatt noen innvirkning
på malmener umuligå si ut fra de
undersøkelser
som hittiler gjort.
Analysepå noen typiskeprøverav råmalmener presentert
tabell2.9. Sinkblenden
fra IndreGressdalforekomster den som
er mest jernrikav alle forekomstene
i feltet. Cd-innholdet
er
relativthøyt,selvom det varierermye i de to undersøkte
prøver. Innholdetav Co og Ni liggerdistinktlavereenn
Vaddas-nivå
med mineraliseringer.
As-innholdet
i Cu-konsentratet
er det høyestesom er funneti Cu-konsentratet
fra feltet. Dette
kunneen ogsåventepå grunnav mengdenmed arsenkisi malmen,
men det synessom om sværtlite av den har gått til Cu-konsentratetved flotasjonen.Cu-konsentratet
er som det går fram av
tabell2.9 megetrikt (nedknusing 80 mesh,1.rensetrinn
batehforsøk).
Storedelerav utgåendepå IndreGressdalforekomster overdekket,noe som spesieltgjelderi de sørligstedeler. Det ble
derforbesluttetå forsøkemed EM-målinger
med Minigunover
forhkomsten.I de nordligstedeler av utgåendeer terrengetså
brattat det har vært nødvendigå leggeprofilenepå de stedene
med minsthelningog ikke i noe systematisk
nett (se fig.2.8).
Mot sør i det flatereterrenger det derimotsatt et målenett
med fasteprofilavstander.
Resultatetav målingenehar til dels gitt en god leder
(se fig. 2.8),mens det i den sørligedelenkun er svakeindikasjoner. Detteer et merkeligresultatspesielti profilD 12,
som går likeved en litensynkmed fra 1 - 1 m massivmalm. Det
ble ikkemålt lengersør enn til D 12 fordiskjerpetsom ligger
2.72
Tabell 2.9.
Analyser på malm, mineraler og mineralkonsentraterfra Indre Gressdal.
Rånalm.
ve
I
A ax
vR73
320-31a, 31b
NTH-saml. (2966)
Fe
% Cu
Zn
Pb
26.88
19.41
24.30
1.24
3.33
14.39
0.10
0.61
1.51
0.04
-
% Cu
% As
m A
31.39
0.03
24
m Co
m Ni
190
50
85
•••
al•
I
I
Cu-konsentrat
P.R. Graff, NGUxx
m Au
1.7
i
Sinkblende-analsexxx
(se forøvrig tabell 1.6).
Zn
Gjennomsnittav 16
analysepunkter1
to prøver
54.89
% Fe
S
10.91 33.95
% Mn
0.03
Cd
Sum
0.28 100.06
x: AAS-analyse.
xx: Våtkjemlskeo.a. analysemetoder.
xxx: Mikrosondeanalysepå polerslip.
1 Røieldalensnordligedalside (lengst sør på fig.2.8) ikke var
funnet på det tidspunktmålingene ble utført. Det er ikke
beskrevet1 tidligererapporterog noen rustsone 1 dagen sør
for D 12 er ikke funnet selv om det er kont1nuerligblottet.
Vurdering.
Malmtypen i mineraliseringen1 Indre Gressdal er mer Cu-rik
enn de andre forekomstenei feltet. Malmen er uregelmessig,
som også de geofysiskemålingene (EM-målinger)tyder på, selv
2.73
om målebetingelsenestedvls'ersvert ugunstige. Malmen bør prøvetas på noen punkter og mektighetenbestemmes. På grunn av forvitring gjøres dette enklest med en lett bormaskin (Packsack)
med 5-6 korte (mindreenn 15 m) hull. Borforholdeneligger
ganske bra t11 rette, og det hele burde være en 14 dagers
operasjon.
SSV-over fra profil D 12 bør det miles med EM-utrustningtil
det sørligstregistrerteskjerp på fig. 2.8 og videre mot SV
mot bunnen av Røieldalen. Det bør undersøkesom det er forbindelse mellom de nevnte deler av forekomsten,og også eventuelt
sørover mot Røieldal-forekomsten
som det antas å være sammenheng
med. Arbeidstidvil være ca. en uke med ett målelag.
Vaddas Gruve stoll A - G.
Vaddas er betegnelsenpå området hvor Oksfjorddalendeler seg
1 Lillelvdalenog Storelvdalen. Utgående på Vaddas-m1neraliseringen ligger 1 fjellsidasørvest for Vaddas 1 en høyde fra
500 - 750 m.o.h. Høydeforskjellenmellom Vaddas og Vaddasgaissa
er ca. 1000 m (140 - 1140 m). Malmen faller inn under høyfjellsplatået Vaddasgaissak,mot VSV (Se Pl. 1.10, profil 8).
Som nevnt under den historiskeoversiktener det brukt store
summer til undersøkelseav denne forekomsten. Undersøkelsene
har skjedd / forskjelligetidsepoker (se P1.2.1.),og flere
km undersøkelsesorterer drevet.
Utgående av malmen er kontinuerligblottet fra innslag av
stoll E til stoll B, en lengde på 1000 m, men det er hele veien
vanskelig tilgjengelig. Mellom stoll A og B (400 m) er det 1
Grytlia uroverdekningog en liten forkastninghar forskjøvet
malmen ca. 20 m hvor den sørl1ge blokk er senket eller skjøvet
mot øst. Utgående er kjent 1 noen skjerpegrøftersom er gjenrast, men hvor massiv malm er funnet. Vertikalsnittav forekomsten er satt opp 1 fig.2.10hvor forkastningener avmerket.
Stoll G er gjenrast i forkastningssonen,og gruven er nå ikke
tilgjengeligsør for forkastningen.
Ved dr1ft av stigortV som skulle treffe stoll A kom denne
ut 1 ura og etter sigende (pers.medd.A. Vasshaug, 1970) fulgte
stigortenmineraliseringhele veien. Dette skulle indlkere en
á
2.74
liten nivåforskjellmellom malmen 1 stoll A og resten av Vaddasgruven. Ser en på det geofysiskekart fra Vaddas til Jlekkejavre
(se p1.2.4) kommer det også fram at mlneraliseringeneveksler
noe 1 plasseringinnen og samme omkring 50 m mektige sone.
Denne sonen blir betegnetVaddas-nivåmed mineraliseringer. En
stjert-om-stjert(en echelon) oppbygningav forekomstenemed
malmlinser1 den nevnte, temmelig smale sonen synes å komme fram
anomal1b11de.
av EM Jiålingenes
Malmens fall veksler fra 40 - 80°, men er vanliget omkring
50 - 600. Fra undersøkelsesdriftener det funnet (Lund 1920,
Huseby 1952 og Th.Vogt 1953) at fallet øker fra utgående og ned
t11 stoll G (se fig.2.11). Dette er det grove bilde, men 1
detalj kan fallet og mektighetentil malmen veksle temmeligmye.
Dette er vist på skissenepå fig.2.12.a-c. Malmmektigheten
veksler også hurtig i gruven, og dette kan ses 1 horisontalplanet
fra det gruvegeologiskekart på plansjene2.5, 2.6 og 2.7. Det
er egne data supplertmed et usignert kart fra 1916 for ytre deler
av E og F-stoll, og data fra Ferden (udatert)som er brukt tll
kartframstillingen.
med boller og
Malmtypener en magnetkis-svovelkis-malm
fra sidesteinenog 1 tillegg
fragmenterav grønnstein/amfibolitt
kvartsboller. (Dette er nermere beskrevet1 avsnittetom malmgeologi). Et stort antall analyser av malmen fra gruven foreligger. Et utvalg av analysene,hovedsakeligetter A/S Norsk
Bergverk,er gjengitt på Pl. 2.8. Analyseneav malm fra utgående
er gjort på prøver tatt av P.W. George like etter århundreskiftet
(George)1907). AIS Norsk Bergverk fikk også utført Zn-analyser
på prøvene tatt i gruven. Resultateter at Zn-innholdeter
vanligvismindre enn 0.1 %, kun et par av det store analyssantall
viser opptil 0.8% Zn.
Analysene som ble utført av A/S'BjørkåsenGruber for A/S Norsk
Bergverk er kontrollerte,og det er funnet at de er riktige og
kan benyttes 1 malmberegningen. Prøvetakningenav utgående med
ca, 25 skjerp som er gjort av George ved århundreskifteter også
sannsynligvistemmelig nøyaktig. Det samme gjelder sannsynlig
analysenepå disse prøvene som er gjort i Sulitjelmaog med
kontrollanalyseri Hillsingborg(George,1908), hvor Cu-verdiene
er nar identlske. Utenom dette er det i et utall av rapporter
á
Meissiti
PROFIL
5TIGORT
12- OVER
F-STOLL
14:1:5790
SETTMOT
NV
Malrn
D-stott
niv4
R sto LL
-
VADDAS Gk)uvE
(1,44-t2kalprol.z1
8,1r1.4ike os
Pcp.ra(en
,
03 Vasskaa3 145-3)
á
2.75
referertanalyserfra malmenut fra de forskjelligste
typerav
prøvetakning.
Noen av de som synesmest troverdige,
utenomsikkertriktige
analyserpå prøvetakning
fra undersøkelsesdriften
tas med
tabell2.10.
Tabell2.10.
Analyserav Vaddas-malm,
stollA-F og stollI
etterHolmsen(1906-b).
% Cu
% Co+Ni
% Fe
% S
% Al203
% uløst
ppm Ag
StollA
StollB
E o F-stoll 2 r ver
1.33
0.04
38,16
30,95
3,30
26,34
14
1.88
0.06
30,50
22,78
3,74
40,52
8
1,72
0.07
35,35
25,12
3,20
34,32
5
0,90
0.08
37,42
26,38
2,75
32,08
4
StollI
2,76
0.26
42,57
38,43
3,20
13,70
6
Louis (1908)sierat et stortantallprøverfra Vaddassom er
analysertpå edelmetaller
viser 3 - 3.5 ppm sølvog kun spor av
gull. Han konkluderer
med at edelmetallene
i forekomsten
ikke
har noenverdi.
J.H.L.Vogt(1920)sierat råmalmeni Vaddasi gjennomsnitt
har 1,6%Cu, og videreat mektighetener mindrei F enn i E-stoll,
men F-stollhar størregehalt.
George(1907og 1908)prøvetokmalmeneved selveundersøkelsesdriftenog analyseneer gjortav SulitjelmaAktiebolag.Det
ble også analysertpå 5i02 som er tattmed i tabell2.11. Det
kan ses at om kismengdentas bort,vil bergartensom utgjør
restenav malmenvære betydeligS102-rikere
enn grønnsteinen
som malmenliggerpå toppenav. Dettegjelderikke for Rieppe
og NedreLankavarresom er fattigerepå Si02 enn de andre.
Gjennomsnittstallene
for alle forekomstene
i felteter satt
opp i tabell2.11.
2.76
Tabell 2.11
AnalyseretterGeorge(1908). Middeltallene
er regnet
fra driftsanalyser
i perioden1906- 1908. Analysene
er utførtav SulitjelmaAktiebolag,
delvismed
kontrollanalysepå
r Cu gjort1 Hålsingborg
og som
11ggermegetnært de første.
Forekomat
StollA,Vaddas
StollB, "
StollC, n
StollD, "
StollE, "
StollF, "
StollI,Grytlia
Loftani
0.Nomilolgi
Rieppevarre
Ø.Lankavarre
AntallLengde Gj.snittl.
ana- repre- mektighet % Cu
lyser sentert
(m)+
(m)+
37
24
6
37
16
29
29
21
8
17
3
22,05(8) 1,65(8)
1,37
26,00(11) 1,70(11) 1,40
1,29
23,15(13) 0,71(13) 1,37
29,80(9) 2,80(9) 1,80
38,60(8) 0,73(8) 2,63
1,48
1,09
1,60
1,80
3,06
%S
20,00
24,07
37,09
21,29
23,91
23,81
22,96
22,70
21,80
24,30
31,42
% S102
42,39
36,10
18,15
39,49
34,06
37,18
35,48
36,42
36,30
27,09
16,59
George1907,antallanalyseri parentes.
En rapportsignertDr. Er.Sch.(1942gir en totalanalyse
av
malmeni Vaddassom er satt opp 1 tabell2.12.
Ved undersøkelsene
av Vaddas-forekomsten
er det utførtnoen
analyserav forsøksvisrepresentative
håndstykker,
oppredningsprodukterog•mineralkonsentrater.
Det er utførtmikrosondeanalyser
i polerslipav sinkblende,avovelkisog magnetkis.Resultatene
er sattopp 1 tabell2.13.
Av tab. 2.13 a - e ses det at malmener relativtCo-rik,og
den har opp mot ti gangerså mye Co som Ni. I tab. 2.13a.4 kan
det se ut som om F-stoll-malmen
er rikerepå Co enn den i G-stollen.
Detteer imidlertidikkerikt1gfordi Fe-innholdet
liggerlavere1
G-stoll(ca.20% Fe) enn 1 F-stoll(ca. 30% Fe) på grunnav lavere
sulfidinnhold.Co-innholdet
1 sulfideneliggersannsynligvis
på
2.77
Tabell 2.12
Totalanalyse
av Vaddasmalm("Materialdurchschnitt")
fra Dr. Er. Sch. (1942).
Fe
Mn304
Cu
Ni
Co
As
P205
Ca0
Mg0
Al203
3102
37,05%
0,28%
1,99%
0,001%
0,10%
0,07%
25,15%
0,09%
1,15%
2,92%
4,45%
22,33%
(Detsies at Co går i kiskonsentratet
som holder
0,2%Co. I spor-mengder
siesdet at Pb, Zn, Bi og
Sb ble påvist).
Tabell 2.13
Analyserpå malm,mineralerog mineralkonsentrater
fra Vaddas,stollA - G.
a) Råmalm
Fe
E-F-G-håndstykke
(Col.Lethbridge)"toll A-B (Prøver):
VR70, 111, 166,
169, 170)
I.Rømme,NTH+
37,15
Anal.lab.Aga"
31,54
32,37
Anal.lab.Aga+
Stoll E-F-G (Stor
oppredningsprøve)
I.Rømme,NTlit, 37,30
Anal.lab.,Agal"" 36,19
Anal.lab.,Aga+
34,27
% Cu
Pb
m Zn
m Co
2.8
m NJ
65
1,99
1,92
2,39
0
0
499
1400
400
1,95
1,85
2,24
0
0
199
900
200
818
8i0
100
7.15
656
139
5i1
E5
Packsack-borin
er i ruven- Co - Ni anal ser. (Runanalyeer
hvor Fe-innholdet
er størreenn 15 er tattmed. Ni-innholdet
er anslåttfordianalyseverdiene
er oppgitttil 0 når verdien
er lav. Analyser1 Aga+).
G-stoll(VP1-17),38 analyser
F-stoll(VP18-29),17
analyser
m Co
370
590
m Ni
ca.50
ca. 50
2.78
Tabell2.13 forts.
% Cu
% As
m A
m Au
b) Cu-konsentrater.
Stoll.
A-B:(Prøver
VH70, 111, 166,
169, 170)
I.Rømme,NTH „s
P.R.Graff,NGU"StollE-F-G:(Stor
cipipredningsprøve)
I. Rømme,NTH+
P.R.Graff,NGU++
StollE-F-G: (Fra
llobasjonsforsøk,
NTH)
P.R.Graff,NGU++
22,91
23,07 <0,01
27
0,35
24,78
26,60 <0,01
19
0,2
24,53 <0,01
2.0
2,5
c) Kis-konsentrater
I. Rømme,NTH
Bulk-kiskonsentrat:
StollA-B
StollE-F-G
Svovelkiskonsentrat:
StollA-B
StollE-F-G
Magnetkiskonsentrat:
StollE-F-G
m Co
d) Sinkblendeanal
ser+++
se for vrig tabell1.6). % zn
Gj.snittfra 2 prøver
med tils.12 analysepunkter
% Fe
55,94 9,94
1956
1117
<10
89
1879
2488
175
<10
314
314
%S
+++
AAS-analyse
Våtkjemisko.a. analysemetoder
Mikrosondeanalyse
på polerslip.
% Mn % Cd % Sum
33,31 0,01 0,78 99,98
e) Co o N1 1 svovelkiso ma netkis StollA +++:
se for øvrigtabell1.
Svovelkis:
% Co
Gjennomsnitt
av 15 analysepkt.
analysepunkter
0,24
Magnetkis:
Gjennomsnitt
av 5
analysepunkter
0,08
++
m Ni
% Ni
0,01
0,03
2.79
samme nivå i begge stollene. Det går fram av analyseneav
mineralkonsentrateneat Co-oppkonsentreresi svovelkiskonsentratet„ mens Ni konsentreresnoe opp i magnetkiskonsentratet.
Dette måtte også ventes om en ser på resultatetfra mikrosoneanalysene (tabell2.13 a) av de to mineralene.
Edelmetallinnholdeter relativt lavt og mest sannsynliguten
verdi, selv om sølvmengdenifølge de tre analyseneav Cukonsentratetsom er gjort ligger nar grensen (20 ppm) for at
det overskytendesølv betales. Gullmengdensynes å variere
mye innen forekomstenselv om det er brukt temmelig store prøver
(ca. 40 kg for oppredningsprøven).I et tilfelle kommer den
ekstreme gullverdienfor feltet på 2.5 ppm inn.
Sinkblendener jernrik og ligger på omtrent 10 vekt% Fe
(tabell2.13 d). Kadmium-innholdeti sinkblendener bemerkelsesverdig høyt, i et tilfelle endog opp mot 1%. I et Zn-konsentrat
ville et slikt Cd-innholdgi et godt økonomisktilskudd,men
Vaddas-malmener Zn-innholdetså lavt (0.01 - 0.1%) at det ikke
vil lønne seg å ta ut noe Zn-konsentratav den grunn.
Det er utført malmberegningfor Vaddas gruve, basert på
analyseverdienefra A/S Norsk Bergverk. Det som er tatt med er
det som benevnes "massivmalm", dvs, en malm med 40-60% sulfider
og hvor resten består av kvarts, amfibol og feltspat. Analysene
på den massive malmen gir i gjennomsnittknapt 25% S, og det
som er betegnet impregnasjonhar 10 - 20% S.
Ved malmberegningener det kun regnet med Cu som verdiskapende
element. De analysertemektighetenefra malmen i gruven
varierer sterkt, fra 10 cm og opp til flere meter i sann
mektighet. Ved malmberegningeneer det satt opp to alternativer
på henholdsvis1.5 - 2.0 m minimal brytningsmektighet.Ved
beregningeneer det gjort slik at Cu-analyseverdienover en
liten mektighet er fordelt over de alternativemektighetene1,5
og 2.0 m, under forutsetningat bergartenutenfor det som er
analyserter "steril"på kopper. For å gjøre det store antall
omregningerraskere, - er det utarbeidetet nomogram med dobbelt
logaritmiskskala for transformasjonene,med de ovenfor nevnte
forutsetninger. Relasjonenmellom % Cu og mektighet blir da en
rett linje.
2.80
Det er gjortmangeegenvektbestemmelser
på den massive
malmen1 Vaddas,med et resultatpå omkring3.6 g/cm3 (pers.
medd.Vasshaug,1971). Ved denneutregningen
av malmtonnasjen
er egenvektensatttil 3.0 der hvor mektishetene
er betydel1g
mindreenn 1.5,ellerstil 2.0 m. Når de flesteanalyserte
mektighetene
er betydeligstørreellerlik de nevntemektigheter
er egenvektensatttil 3.5. (Detteer avmerketpå de enkelte
beregningsblokkene
1 M 1:1000(Lindahl,1971-a). (Er ikke
medtatther.).
Malmberegningsblokke
begrenses
r
av stollerog stigorter
(se Pl. 2.9). Når det gjelderinndelingav blokkene1 mindre
polygoner/beregningsenheter
kan dettegjørespå forskjellige
måter. Det kunnegjøreshelt systematisk
med en inndelingmidt
mellomstoller/stigorter
og la analysenefra hver stoll/ort
representere
hver sin halvdel. Jeg har imidlertidher valgt
å ta noe hensyntil foldningsaksen
1 gruveområdet,
selv om det
har vært diskutertom malmaksenhellersvaktmot nord ellersør.
I enkeltetilfelleer det ved utregningenantatten flat
foldningsakse
om tendensen1 analyseverdi
og mektighettilsier
det.
Inndelingen
av malmblokker1 polygonerer vist på P1.2.9.
Analyseverd1ene
som er brukter de som er angittpå P1.2.8.
For beregningav gjennomsnittlige
gehalterog mektigheterer
følgendemetodebrukt:
a = de enkelteanalysetallomregnettil 1.5/2.0m, evt.
analysetall
ved analysertmektighetstørreenn 1.5/2.0m.
n = antallanalyser1 beregningspolygonet.
g = gehalt1 beregningspolygonet.
m = analysertmektighetstørreenn 1.5/2.0m, ellermindre
mektighetomregnettil 1.5/2.0m.
T = tonnasje1 blokk.
t = tonnasjei beregningspolygon.
G = gehalt1 blokk.
Ved de allerflesteav de analysertemektigheter1 et
beregningspolygon
mindreenn 1.5/2.0m settesmektighetentil
1.5/2.0m og
Ea
= n
Ved flereav de analysertemektigheteri beregningspolygonet
størreenn 1.5/2.0m regnes :
2.81
Mektlghet=
Em
n
Em.a
cbg g
For beregningav tonnasjei hver enkeltblokker denneregnetsom
T =
Et
og G =
Som det går fram av P1.2.9er ikke områdenerundtstolleneA,
B, C ellerutgåendemellomdissetattmed 1 beregningen.Resultatet
av malmberegningen
er satt opp 1 tabell2.14.
Kombinasjoneav
r beregningspolygoner
som eventueltkan bryteskan
settesopp etterdetaljutregningene
for hver blokk. Detaljutregningeneer ikketattmed her, men det henvisestil Lindahl(1971a). Det henvisestil sammerapportnår det gjelderutvalgenefor
sammenslåing
av behalterog mektigheterlangsortene.Kruse (1972)
har utførtkontrollberegninge
med
r forskjellige
malmberegningsmetoder
og hans konklusjoner at de beregningene
som er presenterter så
riktigesom de kan bli på det nåværendetidspunkt.Det blir ikke
her 1 dettearbeidgjortvidereforsøkpå å gjøremalmberegning
etter
andremetoder.
Tabell2.14
Sammenfatnina
gv malmberegninf
gor VaddasGruvebasert
på AIS NorskBergverksanalyser(se P1.2.9).
Alt. 1.5 m mekt.
Malmt e
Alt. 2.0 m mekt.
Tonnase
Gehalt
Tonnase
Gehalt
Gehalt <0.5%Cu
Gehalt0.5-0.8%Cu
Oehalt0.8-1.3%Cu
Gehalt1.3-1.8%Cu
Gehalt>1.8%Cu
82930
60620
155810
198140
218600
0.32%Cu
0.67%Cu
1.07%Cu
1.51%Cu
2.07%Cu
110 550
82.280
191.100
211.910
2 .280
0.24%Cu
0.50%Cu
0.87%Cu
1.41%Cu
1.7 % Cu
Beregnetmalm tils.
716100
1.37%Cu
853.120
1.15%Cu
Packsackboringene
(29 hull) som ble gjorti Vaddas-gruvee
nr
omtaltunderavsnittetom diamantboringene.
Borstedeneer avmerketpå P1.2.8,og det er boret likeved gamleprøvetakningsboringertil A/S NorskBergverk. Motiveringen
for å setteigang
et mindreborprogram1 Vaddasgruven
var å kontrollere
de gamle
2.82
prøvetakningenegjort av AIS Norsk Bergverk og et like viktig
punkt var å undersøkeom sidesteinenutenom den mektighet som
var analysertfør holdt noe Cu eller er "steril"som det ble
antatt 1 malmberegningen. Det er 1nnlysendeat dette må vere
svart vikt1g for å vurdere om malmen er økonom1skmulig å bryte.
Et lite innhold av Cu i sidesteinensom må brytes uansett kan
avgjøre dette.
Problemenemed analyseneav prøver og borkjernerfra feltet
er omtalt 1 et tidligereavsnitt. Samme problemergjelder for
analysenefra Vaddas Gruve, og det er uvisst om analyseverdiene
er riktig eller ikke. Det kan imidlertidnevnes at de analysetall
som foreliggerville 1 de fleste tilfellerha gitt en høyere
koppergehaltover de alternativemektighetene1.5 og 2.0 m enn
ved den malmberegningensom er gjort basert på A/S Norsk Bergverks
tall. Det kommer også fram merkverdigestore forskjeller1
analyseresultat(opptil2 absolutt%)på prøver som er tatt bare
en halv meter fra hverandremed diamantboring,men dette gjelder
kun i 3 - 4 tilfellerav 29 borhull totalt. For detaljer se
Lindahl (1973-a).
Når det gjelder spørsmåletom malmens sidesteinog hvorvldt
denne er mineralisert,må det sies at hengbergartenoftest er
temmelig "steril". Men 1 enkelte tilfellerer det funnet
impregnasjonersom kan holde 0.1 - 0.2% Cu over noen dm. Dette
er imidlertidikke så mye at det vil kunne gi noe merkbart
posit1vt bidrag til gehalten i malmberegningen. Det må imidlertid
understrekesat 1 de fleste tllfeller får en bare undersøkt
hvorvidt det opptrer impregnasjoner1 hengbergarten. Dette er
på grunn av stollensplasseringi forhold til malmen og muligheten for å komme til med bormaskintypensom ble brukt (se fig.
2.13). Der det er mulig å få med noe av liggbergartener dette
selvsagt gjort.
For å få fullt utbytte av de boringene som ble gjort sommeren
1972 1 gruven, må det først og fremst sørges for å få korrekte
analyser slik at en seriøs sammenligningkan settes opp. Denne
reanalyseringeneller analysesjekkingenmå ha 1.prioritet1
utviklingenav feltet.
På P1.2.8 er også boringeneved stoll A og B avmerket. Ved
StoLl
frict0dikk
ved
ck Saci< bori
Vertikatsnitt
sett
M
av
S-Lo t
n9 e.r.
mot
NtjV
1:50
Massi v nia lken
vt. benpr9noujon
4/3
ilarsk
Bersver tc
pc,ci<sack
1972.
S-t o 11
VADDAS
Fis 2.
GRUVE
(3.
2.83
A-stollble det boretet 15 m langthull hvor det ble funnet
svak mineralisering/impregnasjon
helt i begynnelsen
av hullet
hvor det ikkevar ventet. Det dreierseg her om en knappmeter
med 0.5%Cu. Der hvor A-stollensmalm var ventetpåtruffetvar
minerallseringen
sparsom.
Ved B-stollvar det på grunnav overdekning
ikkemuligå bore
så langtfra utgåendesom ønsket,og dermedgikk det ikke å
komme så dypt ned underutgåendesom hensiktenvar. Resultatet
ble dermedat det bare var porøsjernhatti det dyp på 4 - 6 m
hvor hovedmalmen
ble påtruffet.Men som ved stollA var det
også her en impregnasjon
som begyntehelt i dagenog er konstatert i en mektighetpå knappe1 m med 0.6% Cu. Det synesaltså
ved A- og B-stollå være impregnasjon
i malmhengoverhovedmalmenbare 2 - 4 m fra denne. I sidesteinen
til hovedmalmsonen
ved stollB ble det også funneten sulfidimpregnasjon
som ikke
var forvitretslik som den massivemalmen.
A/S NorskBergverkgjordenoen diamantboringer
på malmen
like sør for stollA. Boringeneble oppgittå være negative.
Borplasseneer merketpå P1.2.12,og hullenesretningfinnesi
tabell2.1.
Vurderins.
Vaddaser det stedeti feltethvor det i tidligereundersøkelsesperioder
er bruktmest penger,tilsammenca. 12 mill.kr.
Malmberegninger
har vist at mengdepåvistmalm er omkring
0.7 mill.tonn med 1.4% Cu (se P1.2.9). Dennemalmmengdener
ogsådelvisoppfart. Det er da ikketatt med malm som er prøvetatt i utgåendeav George(1907)ellermalm i stolleneA, B og C.
Etterat Rieppe-forekomsten
var ferdigoppboretvar det
naturligå fortsettemed malmenemellomVaddasog Rieppeog
spesieltforsøkeå stadfesteog øke malmtonnasjen
i selveVaddasforekomsten.Undersøkelsene
som er gjorti Vaddashar til nå
mest vært av kontrollerende
art, og det er ikke konstatertnoe
tilleggsmalm.
Vaddas-malmen
har vanligvislitenmektighet,og det må stadig
ved en prospekteringsfortgang
vurderesom det med priserog
tekniskutviklinger muligå ta ut en malm med dennegehalt
2.84
og mektighetog få gruvekostnadenelave nok. Tidligereflotasjonsforsøkmed Vaddas-malm(se eget avsnitt)har gitt positive
resultater. Dette resultat er bekreftetved nye forsøk gjort
ved denne undersøkelsen(Digre,1972-a).
For klarleggingav malmen er det utført geologiskkartlegging,
og den geofysikkensom kan gjøres i det bratte terrengeter
utført. For videre undersøkelseav malmen må det som første
trinn utføres diamantboringerfor å øke malmmengden. Som det
kan ses av fig.2.10 er det et stort areal mellom F-stoll og
utgående opp mot B-stoll. Dette areal kan undersøkesmed
diamantboringerfra Grytlia, og malmmengdenover G-stoll vil
kunne økes betydelig om hullene er positivemed hensyn til
mektighet og gehalt.
Ved de diamantboringenesom her foreslås er borstandplassen
satt ut av landmålerefor å kunne angi treffpunktog borlengde
eksakt. For å være sikker på at hele borprogrammetpå ca. 1900 m
kan gjennomførespå en sommer i ca. 700 m.o.h. bør det fraktes
2 maskiner opp til borefeltetmed hellkopter. Transportenvil
ikke bli vesentligdyrere enn med frakting av en maskin. Maskinene
må helikopterfraktesfra Vaddas og settes ned på moreneryggen
som er merket av på kart (Pl. 2.10). Vann til boringenekan tas
fra breens smeltevann,som vil være tilstrekkeligfor begge
maskinene,da vannet etter bruk vil renne tilbake i bekken for
smeltevannetinnenformorenen, altså en resirkulering. Høydeforskjellenmellom den avmerkedestandplassog vannkildenvil
være 50 m. Standplassenfor den andre maskinen vil vere nedenfor
den avmerkedeog ca. 20 m høyere enn vannreservoaret(se P1.2.10).
Nøyaktigelengder og retninger for boringeneer satt opp
tabell 2.15 og vertikalsnittfor boringenesatt opp på Pl. 2.11.
Under fortgangeni boringenemå avviket kontrollereshele
tiden. Det vil være gunstig å starte med profilenesmidterste
hull for å se hvor stort avvik som fås i denne bergarten. For
gjennomføringav boringenemed de to maskineneer det tilstrekkelig
å kjøre med to skift. Det trengs da 4 borere og kun to hjelpere
fordi maskinene står så nært at det kan brukes felles hjelper.
Totalt er det dermed behov for 6 mann.
Tldspunktetpå våren når boringen kan starte opp vil avhenge
2.85
Tabell 2.1
Plan for borhull på Vaddas-malmenfra Grytlia.
Borhull
retnin
++
helnin
++
48.5
len de
Sum len de
675
GL 1A-74
GL 1B-74
GL 10-74
26.5
22.0
16.0
59.0
67,0
200
225
250
GL 2A-74
GL 2B-74
GL 2C-74
60,0
60.0
60.0
47.0
58.5
68.0
185
205
235
625
180
200
220
600
GL 3A-74+
GL 3B-74+
GL 3C-74+
Totalt
1900t50 m
+
Sørligsteprofil bores fra egen standplasssom ikke er utsatt
eksakt. Helning og retning fastleggesnår borplassener bestemt.
++
400 graders inndeling.
av snøforholdeneom vinteren. Tidspunktetnår helikoptertransportbør gjøres er mellom 15. og 30.juni,og det kan regnes
med boring fra ca. 1.juli.
Boringenefra Grytlia er det første trinn som må gjøres i en
undersøkelsei Vaddas. Videre er det mulig å undersøkeVaddasnivå
med mineraligseringdypt ned fra botn-dalerinn mot Vaddasgaissamassivet like nord for og sør for Frokosthaugen. Dette blir tatt
med under vurderingenav Loftani-forekomsten.
om resultatetav boringen i Grytlia viser seg positive vil
malmtonnasjeni selve Vaddas være over 1 mill.tonn. Neste trinn
bør være en undersøkelseav malmen under G-stoll nivå. En må
da spørre hvordan malm"platen"oppfører seg under G-stoll. En
idéskissefor dette er satt opp på fig.2.14. Hovedstrukturen
Vaci(c‘3
vy) i'meralLser.,v),
Pr-c;;
L
L0
(3Sa Lcse
V11.-13sytt
.(2).5
1/c.adas
+.
r
(-2
2.86
området tilsier at malmen vil flate ut under G-stoll. Dette
vil være ugunstig for brytningenav malmen men er meget gunstig
for mullg større malmmektigheterog malmreserverut fra en
mulig tektoniskanrikning.'Det dyp hvor malmsonenvil flate
ut Wan 1kke sies eksakt, men det kan være 1 høyde med dalbunnen
Vaddas. Det understrekes1midlertidat fig.2.14er en iddskisse.
For å undersøkemalmen under G-stoll-nivåer det enklest å
drive tverrslagfra 0-stoll inn 1 hengen og så bore vifter nedover mot ØNØ derfra. Tre tverrslag for boring vil være passende
første omgang. Tverrslagetinn til G-stollenfra dagen er
drevet 75 m inn 1 hengbergarten,og en del av et første tverrslag for undersøkelsesboringer altså allerededrevet. Denne
kombinertmed diamantboringer
driften av undersøkelsestverrslag
vil være temmelig dyr, men er det beste alternativfor unlersøkelse av malmen mot dypet. (Angåendekostnadsoverslagog
planer for dette se Kruse (1971)). Se fig. 2.15.
Stoll I - Or tlia.
Mineraliseringensom er betegnet Stoll I ligger vest for
stolleneA og B. Utgående ligger 1 en høyde av 760 m.o.h.
Minerallseringenforekommeri den "kontaktmetamorfe"serien (se
geol. kart P1.1.7), og bergartener en amfibolitt. Amfibolitten
er gjerne migmatittisertsom kan ses ved breen nord for utgående.
Mineraliseringener 1 hovedtrekkkonkordantskifrene. Fallet
varierer mellom 50 og 700 mot vest.
Den 11tostratigrafiskeavstandenmellom malmen i Stoll I og
mlneraliseringene1 Vaddas-nivåer av Holmsen (1910-b)oppgitt
til 250 m og av J.H.L.Vogt (1920-a)til 175 m. Nyere landmålerobservasjonerog beregningerbasert på et gjennomsnittsfall
på bergartenepå 60 grader gir en avstand mellom nivåene på
temmelig nær 200 m.
er vist
Hoveddelenav utgående, samt undersøkelsesstollen,
på P1.2.10. Utgående kan påvises 1 en lengde av omkring 400 m
som rustsonermed flere skjerp ved og like nord for Stoll I og med
ONMMI1101—MOINMIONM
/Vedre,
S 3o°, er
del
C11/
Vaddas
Grtive
1 130° 11
M -1:6-000
F-sioU
F,rIcqsfni
st
3
nj
5.
8
Sinitt
Eks.
x-A
bor-;n5
ra
5 ett
1.44Ot
Tv.enstag
1
71/6rs lag
3
-tva -slaj
G-3toLt
Tvcrsla
N
2
Z
N30st/
f: Z000
Sectotzt.
Trthra.
GRovE
VAP.045
Iva; l‘ge
borin
jer
G-stol-t
etter
Fig
4
.
74-4 tvenlag
n ist ct
kruse(for71))
2.15
•
2.87
et par skjerp ca. 250 m sør for stollen (se geol. kart P1.1.7 og
geofysisk kart P1.2.4).
Mineraliseringenhar gitt en elektromagnetiskanomali (se
P1.2.4). Nord og sør for den strekningensom mineraliseringen
kan følges med de elektromagnetiskemålinger, er det steile
botndalsiderhvor det i fortsettelsenkan ses svake rustsoner.
Terrenget er her meget vanskeligtilgjengelig. Mineraliseringen
har gitt kraftigstEM-anomalinord for påhugg av Stoll I med en
lengde på ca. 50 m. Utgående er oppskjerpeti en lengde av
ca. 90 m nordover fra stollens påhugg. Mineraliseringener mere
uregelmessigenn malmen i Vaddas-gruven. Det er flere parallelle
tynne og tykkere sulfidbåndog årer i en sone på opptil 10 m.
i Stoll I-nivå og driften av underUndersøkelsesarbeidene
søkelsesstollenble gjort i 1907-08 (Louis,1908). Det er tilsammen drevet ca. 90 m undersøkelsesort(se Pl. 2.10).
På grunn av mye vann og rust i stollen er den ikke nermere
kartlagt under dette arbeidet. J.H.L.Vogt (1920-a)sier om
malmen - "I stollen har man overskåretto parallellemalmganger
ca. 6 m fra hinanden. Den ytterste er tynd. Den inderste gang
fører 2 - 4 m tyk malm. I dagen ner stollenhar man i en lengde
av ca. 90 m ved dagbrud avrensetmalm, noget uregelmessig,men
fleresteds2 - 3 m tyk og ledsagetav flere inpregnastioner. I
impregnationssonen,som måtte medtas ved drift, findes 1 a 2 tommer
tykke striper av ren svovelkis"- sitat slutt.
Malmen i Stoll I er en svovelkis-magnetkismalm.Malmen er
grovkornetmed svovelkiskrystallerpå opptil 5 cm. På grensen
malm - sidesteiner det funnet en alternerendebånding mellom
sulfider og magnetitt i tykkelse på ca. 10 cm. Utenom svovelkls
og magnetkishar malmen kopperkis som gjerne er konsentrertved
er poikiloblastiske.
svovelkiskrystallene.Svovelkiskrystallene
Malmen har lite sinkblende.
Cu-gehalteneligger omtrent på samme nivå som i Vaddas. Det er
oppgitt 1.4 - 2.2 % Cu i massiv malm og 0.7 - 1.4 % Cu i
impregnasjoner(George,1908). Et gjennomsnittav 29 analyser
fra driften (George1908) er satt opp i tabell 2.11, og en analyse
fra Holmsen (1906-b)er gjengitt i tabell 2.10.
Så tidlig som 1906 (Holmsen,1906-b) ble det konstatertat
2.88
malmen i Stoll I hadde et betydelig innhold av Co + Ni som da
ble analysertsammen. Det ble først antatt at det meste var
Ni. Bjørlykkeog Jarp (1948)har oppgitt en analyse på 0.13%
Co fra Grytlia,Vaddas, som mest sannsynliger fra Stoll I,
selv om det også ved de undersøkelsenesom nå er gjort er'
funnet like høye Co-innholdI deler av Vaddas-gruven. Bjørlykke
(1953-c)gjør imidlertidoppmerksompå at Stoll I-malmenhar et
høyt Co-innhold,og at det bør gjøres Co-analyserpå malm derfra.
Analyser som er gjort i forbindelsemed dette arbeid på malm
og mineralkcnsentraterfra Stoll I er gitt i tabell 2.16. Når
det gjelder fordelingenav Co innen enkelte svovelkiskrystaller
henvises det til fig.1.42,som fremstillerlinjescanmed mikrosone gjennom en krystall.
Som det går fram av råmalm og kiskonsentratanalysene
er malmen
meget rik på Co. I gjennomsnitter innholdetomkring 0.3% i
riAmalmen.Co foreliggerimidlertidi svovelkis,og det kan
vanskelig fås noe konsentratmed mer enn 1% Co. Verdien
malmen ligger i kopperet som forekommeri en mengde av ca. 2%
den beste del av malmen. Cd-innholdeti sinkblendener høyt
(tab. 2.16-d),men det er så lite Zn tilstede at det ikke vil
lønne seg å lage noe Zn-konsentrathvor Cd ville ha havnet.
Vurderins.
Stoll I-malmenhar et relativt kort utgående,og terrengethvor
utgående ut over 400 m fortsetterer utilgjengelig. Malmen vil
den beste delen på 50 - 60 m (EM-anomall)ikke være noe økonomisk
forekomstalene uansett. Den kan imidlertidvære en reserve ved
eventuelldrift på selve Vaddas-forekomsten.Metallprisenpå
Co er høy og en bør være oppmerksompå det høye Co-innholdet.
Co vil havne i svovelkiskonsentratet
ved oppredningenog kan føre
til at dette konsentratetlar seg selge.
Malmen ligger greit til for oppboringfra vestsiden,men på det
nåværendestadium bør en ikke gjøre flere undersøkelserpå
Stoll I-malmen.
2.89
Tabell 2.16
Analyser av malm, mineralerog mineralkonsentraterfra Stoll I.
a) Råmalm
% Pe
% Cu % Zn
% Pb
VR 306
Anal.lab.Aga+
36.31 2.73 0.04 6100
NTH-saml., pr.1:
Anal.lab.,Aga+
I.Rømme,NTH+
44,69 2.30 0.03 2950
2,34 825
50
94
0
244 ppr
NTH-saml.pr.2
Anal.lab.Aga+
I. Rømme, NTH+
50,95 0,16 0,02 280
3994
0.21 -
138
99
0
338 PPm
VR 68,305,306
I.Rømme,NTH+,
Anal.lab.Aga;„
Anal.lab.Aga
44,81 2,88 0,03 2370
41,21 3,37 0,03 2410
42,86 2,77 0,14
-
157
60
b) Cu-konsentrater.
(VR 68,305,306)
I.Rømme,NTHI
P.R.Graff,NGU+
Gj.snitt av 6 pkt.
(VR 306, 3337)
e) Co o
m A
m Au
31,58
31,07
<;,01
33
-
0,02
m Co
3378
4194
(se forøvrig tabell 1.6)
% Zn
YPe % S
% Mn
m Ni
10
10
% Cd
55,89 9.03 33,37 0,06 1.29
Nl 1 svovelkis+++(se forøvrig tabell 1.4)
% Co
Gjennomsnittav 5 pkt. I en prøve
+AAS-analyse
0
0
% As
(Vil68,305,308)
I.Rømme, NTH+
Bulk kiskonsentrat
Svovelkiskonsentrat
d) Sinkblendeanalser+++
0
% Cu
c) Kiskonsentrater
+++
m Ni
m Co
1.19
++VAtkjemiskeo.a. analysemetoder.
Mikrosonde-analyserpå polerslip.
%Ni
0,01
% Sum
99,64
2.90
Loftani.
ligger sør for Vaddas-forekomstenog
Loftani-mineraliseringen
Stoll I i Grytlia. Utgående ligger i en høyde av ca. 600 m.o.h.
Den mlneralisertesonen faller ca. 600 mot vest under Vaddasgaissa
fjellmassivet. Utgående er undersøktmed et stort antall grøfter
skjerp og en større synk. Dette er vist på P1.2.12. Den oppskjerpede strekningpå 1.8 km som er vist på P1.2.12 ble undersøkt
og prøvetatt1 utgående ved boringer sommeren 1972, og borhullene
er avmerket på plansjen.
De elektromagnetiskemålingene som er gjort over Loftani-området
viser en sammenhengendeelektromagnetiskanomali på ca. 3 km som
her hele veien benevnes som Loftani-mineraliseringen.Den
strekker seg under overdekningnoe nord for borhull LL 1-72 og
over km sør for LP 19-72. Som det går fram av det elektromagnetiskeanomalikartetpå P1.2.4 ligger mineraliseringenpå
Loftani i et litt høyere nivå enn Vaddas-malmen,men likevel inne
1 det definerteVaddas-nlvåav mineraliseringer. Dette synes
klart selv om det, som det går fram av P1.2.12, er en mindre forkastning mellom stoll A og den nordlige del av utgående.
Malmen på Loftani har mer svovelkisenn malmen i Vaddas. I
omtrent 1:1.
gjennomsnitter forholdetsvovelkis:magnetkis
I den malmen som er betegnet massiv, er det mer silikaterenn i
Vaddas-forekomsten. Malmen er mindre tektoniskpåvirket enn den
1 Vaddas. Den synes 1 håndstykkefattigerepå Cu enn Vaddasmalmen, noe som også går fram av analysene. Kopperet foreligger
som 1 de andre forekomstene1 mineraletkopperkis.
på Loftani er gjort i den tidligste
Undersøkelsesarbeidene
perioden av prospekteringi området, det vil si før 1915. De
største arbeideneer gjort ved en synk, Loftani synk (se P1.2.4
og 2.12), som er 23 m dyp (Holmsen 1910-a). Driften av denne
foregikk i 1907-1908 (George,1908). Prøvetakinglangs utgående
og under drift av synken er gjort av George og et gjennomsnittav
21 analyserteprøver (7 fra forskjelligedyp i synken) er satt
opp i tabell 2.11.
Loftani synk er nå fylt med vann og urmaterialeog er ikke
tilgjengelig. Holmsen (1910-b) sier at mektighetene1 den 23 m
dype synken veksler mellom 1:20 og 1.80 m med omkring 1% Cu.
2 .91
Tabell2.1
Analyserpå malm,mineralerog mineralkonsentrater
fra Loftani.
a) Råmalm
Prøver:VR 173,
174, 196, 199
I.Rømme,NTH++
Anal.lab.Aga„
Anal.lab.Aga
Fe
% Cu
35.89
29.85
30.71
1.31
1.52
1.24
% Zn % Pb
0,35
0.11
0.14
0
0
m Co
m Ni
554
600
-
99
23
-
Packsack-borin
er Co-N1anal ser.
(Kuntattmed analyserhvor Fe-innholdet
er størreenn 15%.
Ni-innholder anslåttfordianalyseverdiene
er oppgittsom
0 når verdieneer lave. Analyserti Aga+).
m Co
m Ni
Borkjerneprøver
(LL og LP 1-19)
18 analyser
b) Cu-konsentrater
(VR 173, 174, 196, 199)
I.Rømme,NT4.
11 4.4.
P.R.Graff,NOU
Cu
28.05
27.26
320
% As
m A
<0.01
;1
c) Kiskonsentrater
(I.Rømme,NTH)+
Bulkkiskonsentrat
Svovelkiskonsentrat
d) Sinkblendeanal
ser+++
% Zn
(se for øvrigtab.1.6)
Gj.snittfra 2 prøvermed
tils. 11 analysepkt.
57.40
m Co
m Ni
1443
<10
152
%S
% Mn
% Cd % Sur
8.19
33.67
0.01
0.33 99.6e
Våtkjemiskeog andreanalysemetoder
Mikrosondeanalyser
på polerslip.
<0.2
% Fe
PrøveVR 173: (2929)
Svovelkis(gj.snittav 8 anal.pkt.
Magnetkis(flereanal.pkt.)
+++
m Au
1335
e) Co o Ni i svovelkiso ma netkis+++
(se for øvrigtab. 1.4)
+
AAS-analyse
++
ca. 60
% Co
% Ni
0.27
0.06
0.01
0.02
2.92
På prøver fra Loftanl har Bjørlykke og Jarp (1948) analysertpå
Co, og resultateter 0.065 % Co i råmalmen. Dette er nær de
samme tall som er fått ved analyser av råmalm fra Vaddas (tab.
2.13).
Analyser som er gjort I forbindelsemed dette arbeld på
malm og mineralkonsentraterfra Loftani-malmener gitt i tab.
2.17.
Det ses at innholdetav Co og Ni i Loftani-malmener meget
nar det samme som i Vaddas. Cd-innholdeti sinkblendeer relativt
høyt, men markert lavere enn i Vaddas og Stoll I. Zn-innholdet
råmalmener til gjengjeldhøyere enn i de to nevnte forekomstene.
Den ligger i de rikeste delene av utgående (borhull2-9) på
mellom 0.1 og 0.2% Zn. Sølvinnholdeti kopperkiskonsentratet
er såpass høyt at det vil bli betalt for.
Som P1.2.12 viser, er utgående på Loftani undersøktmed
diamantboringeri en lengde av knapt 2 km. Av disse 2 km er
det en lengde på ca. 600 m hvor Cu-gehaltener over 1% over en
mulig brytbar mektighet (borhullene2-6). Borhullenetreffer
malmen omkring 20 m under utgående. For denne beste strekningen
er det gjort et overslag over malmtonnasjen. Gehalten over en
viss mektighetved flere analyser er regnet som veiet gjennomsnitt.
Det er regnet et malmareal nedover til 50 m under utgående.
Malmens egenvekt er satt til 3.5 g/cm3. Overslageter satt opp
tabell 2.18, og resultatetgir ca. 200.000 t med 1.2 % Cu.
(For detaljer i utregningense Lindahl, 1973-b).
Tabell 2.18
Malmmengdeoverslagfor Loftani.
Blokk
LL
LP
LP
LP
LP
2-72
3-72
4-72
5-72
6- 2
Len de ut ående
80
110
120
120
1 0
Mekti et
1.30
2.50
2.05
2.75
1.60
Tonnasje
% Cu
Tonnas e
1.26
1.05
1.33
1.33
1.01
32.200
48.300
43.100
57.800
42.000
223.400
Ojennomsnittliggehalt regnet som veiet gjennomanitt= 1.20% Cu
2.93
A/S NorskBergverkboret1 1954 sju hullmellomLoftaniog
Grytlia. Det er ikkefunnetresultaterfra de enkelteborhull,
av
og det er muligat ikke alle er analyserte.Plasseringen
hullenegår fram av P1.2.12,og retningenpå disseer satt opp
1 tab.2.1. Det er av Bjørlykkeog Farden(1954-e)sagt at
(to vifter,Gr 1, 2
det er boretfire hull på Loftani-malmen
og Gr 4, 5) hvoravdet 1 en vifteble funnet:
øvre hull: 3.9 m mektigmalm med 1.04%Cu og 19.50% S
nedrehull: 1.3 m mektigmalm med 0.87%Cu og 19.27%
1 malmener ca. 17 m.
Avstandenmellomhullenestreffpunkter
Den andreviftenvar negat1v. Det er ikke funnetframtil
hvilkenav viftenesom var positivefordibilagtil rapporten
(Bjørlykkeog Færden,1954-e)mangler. Det er mest sannsynlig
at det er den sørligsteviftensom var positivom en ser på
(P1.2.4).
fra EM-målingene
resultatene
Vurderins.
på Loftanihar et meget langtutgående.
Mineraliseringen
anomalikraftig,og
RundtLoftan1synker den elektromagnetiske
den bestemalmener funnether. I målenetteter det også sterke
ledereved profil1500N og videre300 m nordover,og det
sammegjelderomkringprofil1500S over en lignendestrekning
(se P1.2.4). Det er merkeligat det ikke er kommetfram en
enn det som er funneti borhullLL 17-72
bedremlnerallsering
som burdeha punktertdenneanomalien.Den nordligelederen
ble ikke oppboretsommeren72.
1 områdetog også tildelsdetaljfoldningen
Hovedfoldningen
ogsåmalmenhar en
1 bergartenepå Loftaniog sannsynligvis
flat akse ca. nord-sør. Det er da sannsynligat en ved Loftani
akse. Det langeutgående
synkhar en malmlinsemed flattliggende
kan muligensantydemer malm langsfallet,1 den andredimensjonen1 malmplanet.
For å undersøkemalmenpå dypeter det muligå bore profiler
villeogsåbedreklarsom antydetpå P1.2.12. En profilvifte
av malmlinsene.
1 fordelingen
leggeen mulig systematikk
2 .94
Feltet Vaddas-Loftanibør imidlert1dses på som en samlet
økonomIsk enhet for undersøkelsesarbeidene.De antydeteborprof1lenepå Loftani må komme etter eller eventueltsamtidlg
med de første trinn i undersøkelsenepå selve Vaddas-forekomsten.
vre Nomilol 1 - Nomll orssa.
øvre Nomilolg1 ligger 1 Vaddas-nivåav mineraliseringer,
direkte 1 fortsettelsenav Loftan1 mineraliseringenmot sør. Utgående er omtrent 1.5 km nord for Rieppe-forekomstenog ca. 6 km
sør for Vaddas. De elektromagnetiskemålingenehar gitt en
anomali med lengde på ca. 1 km (se Pl. 2.4). Utgående er bare
delvis blottet og skjerpetopp relativt intenst 1 en lengde på
ca. 600 m, som vlst på Fig. 2.16. Skjerpene,hvorav et av dem
er en større skjæringog et er en mIndre synk, viser hele veien
massiv malm. Skjerpearbeideneble gjort 1 perioden før 1915
(Rolmsen,1910-a). Det ble gjort boringer på øvre Nomilolg1
sommeren 1971 for å prøveta utgående. Disse er også merket av
på Flg. 2.16.
Nomilgorssaer fortsettelsenav mineraliseringensør for den
forkastningsom kutter mineraliseringenpå profil 3850 5 på
P1.2.4. I Nomllgorssaer det drevet en synk i massiv sulfidmalm
1 den samme tidsperiodenshm utgående på øvre Nomilolgible undersøkt.
Mineraliseringeni Nomllgorssaog på øvre Nomllolg1har omtrent det samme fall som på Loftani, på omkring 600 mot vest.
Malmtypener en magnetkismalmmed varierendemengder svovelkis
og kopperkis. Den er gjerne mer finkornigenn de andre malmene
1 Vaddas-nivåav mlneraliseringer,og den viser også et Zninnhold langt større enn det som er vanlig / de andre mlnera11seringenei dette nivå. Zn-innholdetkan enkelte steder ses
tydelig makroskopisk,noe som er typisk for malm fra Nomllgorssa.
Malmen viser klare tegn på tektoniseringmed boller av kvarts
Gjennomgåendehar
og sidestein(amfibolitt/grønnstein).
malmen langt mindre svovelkisenn Loftani-forekomstenog også
gjerne mindre svovelkisenn malmen 1 Vaddas.
Gr'im‘f!hrt
2.95
på malmenfra
Det er I gamle rapporteren del analysetall
Nomilolgi,og her tas med en analyseav prøverfra en prøvetaking
(Louis,1907)hvor resultatetble:
"to skjuiringer"
1.67%Cu
24.8 % S
35.9 % Fe
30.4 % uløst
av 8 analyserfra
I tabell2.11 er i tillegggjennomsnittet
prøvetakingav George(1908)gjengitt.
1968-72er det gjort
i Vaddas-Rieppe-feltet
Ved undersøkelsene
mineraler
håndstykker,
en del analyserav forsøksvisrepresentative
fra øvre Nomilolgi.Resultateter gjengitt
og mineralkonsentrater
analyserfra Nomilgorssaer satt
tabell2.19. De tilsvarende
opp i tabell2.20.
Tabell2.19.
fra
Analyseav malm,mineralerog mlneralkonsentrater
øvre Nomilolgi.
% Cu
% Zn
%S
32.74 1.42
1.03
22.66
(VR 65, 182, 183,184)
36.14 1.31
Anal.lab.Aga++
34.80 1.55
Anal.lab.Aga+
40.00 1.33
I.Rømme,NTHI
0.99
1.04
1.14
a) Råmalm
fra 1969.
Plukkprøver
Anal.lab.Aga+
% Fe
på utgående,
Packsackboringer
Co-Nianalyser. (Kuntattmed
er
analyserhvorFe-innholdet
er
størreenn 15%. Ni-innholdet
er
anslåttfordianalyseverdien
oppgitttil 0.- når verdiener
lav. Analyserti Aga+)
NP 1 - N? 7-71 (8 anal.)
b) Cu-konsentrat
(PrøveVR 65, 182, 183, 184)
I.Rømme,NTH+
P.R.Graff,NGU
m Co
860
875
m Co
470
% Cu
% As
17.48
17.03
<0.01
-;5
m t
53
199
m Ni
ca.60
m Al
28
<0.2
2.96
Tabell 2.19 forts.
c) Kiskonsentrater.
(Prøve VR 65, 182, 183, 184)
I.Rømme, NTH'
180
50
188
2306
5000
1100
Bulk kiskonsentrat
Svovelkiskonsentrat
Magnetkiskonsentrat
d) Sinkblendeanalser+++
(se for øvrig tab. 1.6)
(Prøve VR 184, 2935)
Gj.snitt av 9 anal.pkt.
m Ni
m Co
% Mn
% Cd
% Zn
% Fe
% S
57.66
8.27
34.10 0.03 0.18
e) Co o Ni 1 svovelkiso ma etkis+++
(se for øvrig tabell 1.4)
(Prøve VR 184, 2395)
Svovelkis (gj.snittav 17 anal.pkt.)
Magnetkis (gj.snittav 6 "
" )
% Sum
100.24
% Co
% Ni
0.45
0.08
0.01
0.04
+
AAS-analyae
Våtkjemiskeo.a. analysemtoder
Mikrosondeanalyserpå polerslip.
Som malmene på Loftani og 1 Vaddas har også den på øvre
Nomilolgi og Nomilgorssaet høyt Co-innhold. Dette går klart
fram fra analysenegitt 1 tabell 2.19. Det kan ses fra tabell
2.19-e at det er langt mere Co 1 svovelkisenenn 1 magnetkisen.
Zn-innholdet1 malmen er såpass høyt, spesielt 1 Nomilgorssaog
den sørligstedel av øvre Nomilolg1at det %ed en eventuellutnyttelse av forekomstenville være mulig å lage et Zn-konsentrat.
Cd-innholdet1 sinkblendener imidlertidså lavt (tabell2.19-6
og tabell 2.20-b) at det ikke vil gi noe økonomisktillegg 1 Znkonsentratprisen. Edelmetallinnholdet1 malmen er lavt.
Sommeren 1971 ble det boret 8 diamantborhullpå malmens utgående
på øvre Nomilolgi. Lengde og retning på hullene er angitt 1 tabell
2.5, mens plasseringenav borhulleneer avmerket på fig. 2.16.
Lengden av utgående som er undersøktmed boringer er omtrent 600 m.
2.97
Tabell2.20
Analyseav malm og mineralerfra Nomilgorssa.
a) Råmalm
Jonson-Hugås,
2 prøver,1967
Anal.lab.Aga+
Håndstykke 4.4.
Col.Lethbridge
Gj.snittav 6 pkt.
(VR 153, 2937)
m Ni
m Co
% Cu
% Zn
34.50
43.27
0.93
0.66
2.29 27.42
2.20 26.91
-
1.70
-
-
-
90
1.07
1.87
-
450
160
% Zn
% Fe
%S
% Mn
% Cd
% Sum
58.16
8.18
33.75 0.04
0.10
100.23
(VR 58, 65, 153, 300)
45.39
Anal.lab.AgaT
ser+++
b) Sinkblendeanal
(se for øvrigtab. 1.6)
%S
% Fe
+
AAS-analyse
++
VAtkjemiskeo.a.analysemetoder
+++
på polerslip.
Mikrosondeanalyser
Det er gjortet overslagovermalmmengdenlangshele det opper:
for dennemalmberegningen
boreteutgående. Forutsetningene
Spesifikkvekt = 3.5 g/em3
Beregnetdybde langsfallerer 50 m.
for beregningav gjennomsnittlige
Det er bruktveiedegjennomsnitt
er satt
mektigheter.Et utdragav tallenefra malmberegningen
opp i tabell2.21. Det henvisesfor detaljertil Lindahl(1972-a).
Vurdering.
på øvre Nomilolgikan undersøkesmed dypere
Mineraliseringen
boringerlangtenklereenn hva tilfelleter for de andreforekomstene. Detteer spesielttilfellei den sørligedel av utgående. Det sammegjelderfor Nomilgorssa.
1
1
1
1
1
1
2.98
Tabell 2.21.
Mengdeoverslagav malm ved utgående på øvre Nomilolgi.
Borhull/
Areal
2
NP
NP
NP
NP
NP
NP
NP
NP
5000
1-71
2-71
3-71
4-71
5-71
6-71
7-71
8-71
Gj.snitt
3750
2500
2500
2500
5000
3750
2500
Mengde
tonn
% Cu
% Zn
1.45
2.60
1.70
1.35
25.300
34.200
14.900
11.800
0.58
1.22
0.67
1.07
0.55
0.68
0.1
0.1
1.30
1.35
1.15
1.30
11.400
23.400
15.100
11.400
0.82
0.94
0.75
0.71
0.1
0.01
0.01
0.01
147.500
0.88
Mektighet
m
ca.1.5
Den beste del av mineraliseringenligger fra NP 2 til NP 6, en
utstrekningpå ca. 400 m, hvor den holder ner 1% Cu.
Malmene i Vaddas-nivåav mineraliseringer linser eller linjaler
med mest sannsynligrelativt flat akse nord-sør,altså langs
strøket. Utgåendepå øvre Nomilolgiog Nomilgorssakan være
deler av linser med flat akse. Malmmulighetenemed svakt
fallende akse mot nord eller sør er skissertpå fig.2.17. Med
akse fallendemot sør (alt.I)representererde to forekomstene,
på hver sin side av forkastningene,samme malmlinjal (linse)mens
det ved en flatt fallendeakse mot nord (alt.II)dreier seg om
to forskjelligelinser. Ved eventuelledypboringerpå forekomsten
bør dette første profilet legges noe nord for forkastningengjennom
Nomilgorssa. Forholdeneligger der vel til rette for transport
av borutstyrog det er vann nok til boringene. Forekomstenebør
ikke undersøkesnærmere på de nåværende tidspunkt. Vaddas og
Loftani bør ha høyere prioritet.
1111E EIIII
fl
INN
fl
101111 fl
—
KH,)1b4H1
ncr
111»-
fl
11011111
A/
,t
-.411
'
v
k ci L
n
t.
r
2.99
Nedre Nomilol i.
Nedre Nomilolgimineraliseringligger i et eget stratigrafisk
nivå, nede i glimmerskiferenunder den grønnsteinensom Vaddas
nivå med mineraliseringerligger på toppen av. Mineraliseringen
ligger like øst for øvre Nomilolgiog har et utgående på ca. 400m
som det er gjort noen skjerpearbeiderlangs (se fig.2.16).
Minerallseringengir en elektromagnetiskanomali over en mer
like lang strekning (se P1.2.4).
I samme stratigrafiskenivå er det ca. 1.5 km nord for Nedre
Nomilolgi
en EM-anomalimed omtrent samme lengdeutstrekning.
Anomalienskyldes her sannsynligen svakt rusten kortere sone med
grafittholdigskifer. Den er forøvrig dårlig blottet, og kun
fliser av rusten grafittskiferkan ses på overflaten. EManomalienved minerallseringenpå Nedre Nomllolgiskyldes derimot
all vesentliggrad sulfider.
I hovedtrekkligger mineraliseringenkonkordanti glimmerskiferen,som har et fall mot vest på 45-50 grader. Forekomsten
ble skjerpetopp i tiden like etter århundreskiftet. Forekomstens
mektighet er vanskelig å bedømme på grunn av mye rust og delvis
gjenrasteskjerp og grøfter, samt få blotningerlangs utgående.
Malmtypener magnetkismalmmed litt kopperkis. Malmen er
intenst tektonisertmed skiferfillersom er krøllet sammen og
hvor sulfidertil dels utgjør matriksen. Skiferfilleneer
fragmenterfra sidesteiner,men de er gjerne klorittiserte.
Sulfidmengdeni den beste malmen utgjør 20-40% av det totale
volum.
Få analyser er presenterti de eldre rapportenefra mineraliseringen. George (1908) gir imidlertidet par analyserhvorav den
ene prøven er tatt over en mektighetpå 1.6 m. Resultateter
(gj.snittav 2 analyser):
1.21% Cu
14.52% S
38.57% 5102
I forbindelsemed de nå utførte undersøkelseneer det gjort noen
analyser på håndstykkerav malmen. Resultatetav dette og andre
analyser er gitt i tabell 2.22.
2.100
Tabell 2.22
Analyse av malm og mlneraler fra Nedre Nomilolgi.
m Co
m Ni
% Fe
% Cu
% Zn
% Pb
31.77
2.92
0.89
0.-
295
85
30.73
1.41
0.68
0.-
513
50
Zn
b) Sinkblendeanalse++
(se for øvrig tabell 1.6)
0j.snitt av 8 pkt.
57.52
(VR 205, 2932)
% Fe
% S
% Mn
% Cd
% Sum
a) Råmalm
Prøve: VR 205+
Anal.lab.Aga
Prøve: VR 301+
Anal.lab.Aga
8.10 33.93
0.16
0.30 100.01
+
AAS-analyse
Mikrosondeanalysepå polerslip.
Som det går fram av analysene 1 tabell 2.22, er minerallseringen
Zn-holdigmed en gehalt ca. 0.75%. Cu-innholdetligger sannsynlig
, sulfidmengden
på samme nivå som 1 Vaddas-mineraliseringenemen
1 malmen er altså mindre 1 Nedre Nomilolg1. Cd-1nnholdet1 sinkblenden er relativt høyt, men det som er det karakterlstlske
trekk for slnkblendenfra denne forekomsten,er det høye Mninnholdet. Det antas at dette skyldes sidesteinensom her er
glimmerskifer.
Vurdering.
Nedre Nomllolgihar et relativt kort utgående og mineraliseringensmektighet synes relativt liten. Malmen ligger, 1 motsetning til de fleste forekomstene1 Vaddas-nlvå,slik til at
den enkelt kan prøvetas og undersøkesmed diamantboringer.
Forekomstenbør imidlertidikke på det nåværendetidspunktundersøkes nærmere, fordi den ikke vil utgjøre noen betydeligmalmreserve ut fra sine synlige dimensjoner.
2.101
Rieppe.
Rieppe-forekomsten ligger i luftlinjeca. 8 km fra Vaddas.
Den ligger sør for Rieppe-forkastningensom har en vertikal
spranghøydepå ca. 800 m, hvor den nordlige blokk har gått ned.
Mineraliseringenhar et utgående på ca. 2 km, hvorav en del av
dette ligger i et stup under Rieppevarre. I nord, ved
Rieppejavre,er utgående i en høyde på 650 m.o.h., og på
Rieppevarreer det på knapt 1000 m.o.h. Malmen faller inn under
Rieppevarremot vest med 40 - 50 grader. Se profil 4 på P1.1.11
som går gjennom Rieppe-mineraliseringen.
Mineraliseringenhar gitt en kraftig EM-anomalipå den
strekninghvor det har vært mulig å måle over utgående (se
P1.2.4). Mineraliseringenopptrer hovedsakligi en sone, men
over en kortere strekningfinnes det også et mineralisertnivå
kun 5 - 10 m over hovedmineraliseringen.Dette går også fram
fra EM-anomalikartetpå P1.2.4 ved profil 5500 S.
Utgåendeble skjerpet opp i tiden før 1919 med skjæringer
og en mindre stoll i den nordlige del av utgående. Det er også
gjort skjerpearbeideri selve stupet i Rieppevarre. Rieppemineraliseringenligger i Loftani grønnsteineni et nivå distinkt
forskjelligfra Vaddas-nivåetpå toppen av samme grønnsteinen.
Det er bare Rieppe-mineraliseringei
n det undersøktefelt som
ligger i denne stillingennede i grønnsteinen.
Rieppe-malmenligger konkordanti grønnsteinen/grønnsteineskiferen. Malmen er intenst tektonisertog sammen med Nedre
Nomilolgiog Nedre Lankavarreer dette de sterkest tektoniskpåvirkede malmene i feltet (Se under avsnitt om malmenes tekstur,
del I). Mineraliseringener en magnetkismalmmed vekslende
mengder av sinkblendeog kopperkis. Svovelkiser et aksessorisk
sulfidmineral. I malmen, som er sammenkrølledefiller av
grønnsteinsskiferi en sulfidmatriks,har skiferen ofte et stort
innhold av talk. Dette er bare funnet inne i malmsonenhvor det
i det minste er en svak kisimpregnasjon. Fordelingenav Zn og
Cu er temmeligujevn. Klumper og klyser rike på Cu opptrer, og
derfor var det tidligeremulig å håndskeidemalmen til en
relativt bra Cu-stykkmalm.
2.102
Malmens mektighetvarierer sterkt. Rik malm i større klumper
og lag kan være adskilt med lag av nær steril grønnstein. Linseformede blokker på flere kubikkmetermed steril grønnsteinkan
også "flyte" i malmen. Impregnasjoneri grønnsteinsskifermed
sterkt varierendegehalter opptrer også. Malmens uregelmessighet ses klart i malmberegningenhvor de beregnedemektigheter
varierer fra 2 til 20 m.
Malmen er altså markert forskjelligfra mineraliseringenei
Vaddas-nivå,både i morfologiog mineralogi. Det store Zninnholdet er markert forskjelligfra de andre malmene. Zngehalten kan f.eks. over 1 - 2 m være høyere enn 10%. Dette Zninnholdeter ikke nevnt i de tidligsterapporterfra undersøkelsenei Rieppe, muligens fordi det den gang var uten verdi.
Zn ble sett på som et verdiskapendeelement i Rieppe-malmen
først ved A/S Norsk Bergverksundersøkelseri feltet 1952-57.
Fra de tidligste undersøkelseneforeliggerdet en del
analyser av Rieppe-malmen. De fleste av dem er gjort etter
prøvetakingav George (1908),og gjennomsnittetav 17 analyser
fra prøvetakningav utgående er satt opp i tabell 2.11. Jensen
(1912) tok 7 prøver fra utgående i Rieppe og fant meget nær de
samme Cu-gehaltersom George (1908).
Rieppe-forekomstener den som ligger ubetingetbest til for
undersøkelsemed diamantboring. Dette er illustrertpå vertikalprofilet over Rieppevarrepå fig. 2.18. Rieppe ble undersøkt
med boringer i 1954, 1957 og nå i denne siste perioden fra 19681971. Totalt er det boret 7476m på Rieppe-forekomsten(se
tidl. avsnitt om diamantboringer). Borhullene er inntegnetpå
kart over borfeltet (P1.2.2).
I forbindelsemed undersøkelseneav forekomstenmed diamantboringer er det utført mange analyser av mineraliseringen. Fra
analysetallenefor Cu og Zn er det gjort malmberegning(se
senere). Spesielleanalyser av håndstykkerog borkjerneprøver
er sammenstilti tabell 2.23.
Av tabellen ses det at Zn-innholdeti råmalmen er høyt,
samtidig som håndstykkerogså kan vise høy Cu-gehalt. Prøven
for oppredningsforsøkpå ca. 40 kg viser et bedre gjennomsnitt
av en Zn-rik "massiv"Rieppe-malm. Sinkblendenhar relativt lavt
N•110
LEH)f
V
U'(\ rr-C_
S5
0“10
)-)-1
t-nrx
e.f.)
ot,
bon
,
,
t,f;
pi
4,1
c,A
D
2.103
Tabell 2.2
Analyser av malm, mineralkonsentraterog mineraler for Rieppe.
a) Råmalm
% Fe
% Cu
% Zn
% S
1111
Jonson & Hugås,
2 prøver, 1967
Anal.lab.Agat
Anal.lab.Aga+
47.81
51.95
2.12
7.77
6.51
0.92
31.74
36.29
Håndstykke,Jonson:
Anal.lab.Aga+
38.41
7.81
1.41
28.53
Col.Lethbridge"
(håndstykke)
1.90
Prøve oppredn.forsøk
34.5
(Digre, 1972-b)"
1.5
Div. håndstykker
(Anal. P.R.Graff,NGU+)
70
9.0
(Fra oppredn.kons.F4,
Digre, 1972-b)
Anal. P.R.Graff,NGU"
25.0
m Ni
m Co
116
99
120
135
VR 21
VR 400 (Bh 4A-71)
Prøve oppredn.forsøk
VR 43, 44, 47, 89-91, 93 og 94
b) Cu-konsentrater
% Cu
% As
26.03
<0.01
% Zn
c) Sinkblendeanalser+++
(Se tab. 1.6 hvor analyse for
hver prøve er oppgitt)
Gj.snitt av 20 analysepkt. i sinkkons.fra
oppredn.forsøk
(Ljøkjell,1972)
58.5
Gj.snitt fra 7 prøver
m/gj.snittlig6
anal.pkt. (tils.41pkt) 58.77
••••
75
50
75
108
m Au
m A
48
% Mn
Ikke påv.
% Cd
% Sum
% Fe
% S
7.8
33.7 0.04
0.14 100.18
7.68
33.49 0.07
0.13 100.14
d) Co og Ni i svovelkisog magnetkls+++
(se for øvrig tabell 1.4).
(PrøveVR 354, 3332)
Svovelkis (gj.snittav 26 pkt.)
Magnetkis (gj.snittav 6 pkt.)
% Co
% Ni
0.29
0.09
0.01
0.04
2.104
Tabell2.23 forts.
e) Analyserav borkjernermed høy
Pb-gehalt-Bh4A-71.
(analysert± Aga)
Mektihet
% Pb
% Cu
% Zn
% Fe
0.40 m+
0.40m"
1.00 m+
1.00 m++
2.14
2.31
0.58
0.77
2.38
2.02
1.96
1.49
10.90
4.07
14.58
12.90
30.89 0.12
32.61 0.-
% Bl
+AAS-analy
eer
++
Våtkjemiskeog andreanalysemetoder
+++
Mikrosondeanalyse
på polerslip.
Cd-innhold± forholdtil de andreforekomstene
i feltet(se
tabellene1.6 og 2.23-c.)Gull er ikke påvisti malmen,mens
sølvinnholdet
er såpasshøyt i Cu-konsentratet
at det vil bli
betaltfor.
I forbindelse
med analyseringen
av borkjernenefra Rieppeer
det også analysertpå bly. I enkelteav borhullenekan det være
et blyinnholdpå opp mot 0.3%. Blyinnholdet
kan ha sammenheng
med høy Zn og Cu-gehalt,men enkeltegangerkan bly opptre
mengdestørreenn både Cu og Zn (allei gehalterpå mindreenn
0.3%).
Ekstremeblygehalterfor forekomstener funnetved analysering
av borkjernenefra borhullBh4A-71. Analyseverdiene
for kjernene
med de ekstremegehalterer satt opp i tabell2.23e. Den store
forskjellmed AAS og med henholdpvis
våtkjemiskanalysemetode
kommerklartfram. FordigedigentBi opptreri malmener det
gjortanalysepå detteelement. Bi-innholdet
er som en ser meget
høyt i ett tilfelle. Hvor nøyaktiganalysener kan ikke sies,
men det høyesteinnholdeter i den sammeprøvesom har det
uvanlighøye bly-innholdet.Erfaringerfra mikroskoperingen
er at
Bi sitternær alltidi blyglansellerassosiertmed denne. Dermed
burdedet høyesteinnholdetav Bi være nettopppå det stedet.
2.105
På grunnlag av borresultatenefra Rleppe er det gjort malmberegningfor forekomsten. Trøften (Barkey,1964) gjorde en malmberegningfor Rieppe med boringenetil AIS Norsk Bergverk som
grunnlag. Som nevnt tidligereer det et mindre område 1 Rieppe
hvor en også har en "øvre malmsone" som er ca. 5 meter over
hovedsonen. Resultatetav Trøftens beregningerav malmen 1
Rieppe er:
"øvre malmsone": 185.000 t med 0.51% Cu og 2.86% Zn
"Undre malmsone":1.160.800t med 0.54% Cu og 2.10% Zn.
Mektighetenpå den "øvre malmsone" er 1 gjennomsnittca. 6 m og
på den "undre malmsone" ca. 12 m (se Barkey, 1964).
Ved beregningenav malmens egenvekt har Trøften i sine beregningerbrukt et spesieltnomogram som er utarbeidetav A/S
SulitjelmaGruber. Det baserer seg på en egenvektsøkningmed
økende svovelgehalt. Nomogrammetfinnes 1 GM-rapportnr. 555
(Barkey,1964). En kontrollregningav Trøftens beregningerhar
gitt en liten korreksjonfor "øvre malmsone"hvor det er noe
lavere Cu-gehaltog noe høyere Zn-gehaltenn oppgitt.
Etter hvert som boringene skred fram fra 1968-71er det gjort
malmberegningfor Rieppe-forekomsten.Borhulleneer innmålt av
landmålereog tatt med på deres kart på P1.2.2. På P1.2.13 er
malmblokkenesom er beregnet inntegnet. Blokkene har samme betegnelse som de respektiveborhull. Metoden som er benyttet ved
malmberegningener følgende:
Malmens fall er satt til 45° som gjennomsnitt.
- De analyserteborkjernelengderer redusert til sann mektighet
etter hullets påsatte helning med det nevnte fall på malmen.
Malmens egenvekt er satt til 3.0.
Ved utregning av gehalt mellom valgte malmgrenserer det
brukt velet gjennomsnitt,altså:
E mekti et x anal severdi
E mektighet
Fra boringenehar det vært mulig å skille ut en "øvre malmsone"
1 blokkene RP-1 til RP 5-70, Bh4A-71 og Bh4B-71. Resultatetav
malmberegningenfor øvre malmsone er satt opp 1 tabell 2.24, og
for undre malmsone i tabell 2.25, a-c. Resultatetav disse
2.106
Tabell 2.24
Malmberegning
Rieppe,"Øvremalmsone".
Blokknr.
Areal
Mekti et
Tonnase
Cu
1
2+
4
5
6
RP 3-70
RP 4-70
RP 5-70
4A-71
4B- 1
1.225
1.400
540
815
2.780
3.280
1.200
3.000
10.000
10.000
1.80
5.95
6.75
6.80
14.05
1.40
2.65
6.20
4.90
1.8
7.600
25.340
10.850
18.090
123.710
13.780
9.540
55.800
147.000
5 . 00
1.21
0.44
0.40
0.55
0.48
0.46
0.92
0.40
1.10
0.6
7.50
1.67
3.11
5.45
2.44
4.44
5.89
2.67
6.89
2. 2
Sum
34.220
467.210
0.71
4.28
% Zn
+
Denneblokker sjekketmed RP 1-70og RP 2-70hvordet er funnet
størremektigheter
men litt svakeregehalt.
Tabell2.2 a
Malmberegning
for Rieppe"undremalmsone"fra A/S NorskBergverks
boringer.
Blokknr.
1
2
3
4
5+
6
7
8
9
11
12
16
19
20
Sum
Areal
Mektihet
2.030
4.370
3.280
810
815
3.335
1.420
3.725
3.410
1.300
1.010
3.400
2.520
1. 20
31.930
8.90
9.90
13.30
12.35
5.00
4.55
20.10
15.75
4.80
22.65
19.40
14.25
8.50
26.90
Tonnase
57.450
131.970
130.540
29.400
12.230
49.030
86.760
179.170
48.080
82.940
55.350
140.420
67.280
102.40
1.173.050
% Cu
1.08
0.64
0.69
0.52
0.54
1.09
0.39
0.55
0.77
0.16
0.29
0.41
0.68
0.22
0.54
% Zn
1.17
0.84
1.63
5.40
2.10
3.69
1.59
2.94
2.42
1.19
1.36
1.90
4.01
2.1
2.10
+ Sone som ikke er anal.av A/S NorskBergv. Mektigheten
er anslått etterto nærmestehull og gehaltsatt lik gj.snitteti denne del
av malmen.
2.1 07
Tabell 2.25b.
Malmberegningfor Rieppe, "undre malmsone"
fra A/S BleikvassliGrubers boringer.
Blokknr.
Areal
RP 4-70
RP 5-70
RP 6-70
RP 7-70
RP8B-70
RP 9-70
RP10-70
RP11-70
4-70
48 70
6-70
1.200
2.000
2.400
1.800
1.630
1.220
1.220
1.360
5.300
-
Mekti het
Tonnas e
% Cu
% Zn
21.00
10.60
14.30
4.80
3.80
2.30
7.90
2.80
2.25
75.600
63.500
85.900
25.920
18.580
8.420
28.910
11.420
35.780
3.240
4.50
43.740
8.290
3.10
77.100
0.49
0.44
0.24
0.29
0.48
0.49
0.60
0.70
0.61
0.93
1.18
2.02
1.00
1.04
2.51
0.95
1.04
1.60
2.03
1.80
2.01
1.12
1.080
1.000
2.000
8.80
3.40
9.70
7.00
6.30
4.80
5.00
28.510
10.200
58.200
166.320
0.50
0.59
0.69
0.67
141.750
0.48
136.800
171.000
0.64
0.35
1.02
1.73
1.43
1.64
1.02
3.88
1.00
1.187.650
0.52
1.65
RP 1-71
RP 2-71
RP 4-71
1A-71
18-71
3A-71
38-71
7.920
7.500
9.500
11.400
Sum
70.060
Tabell 2.25e
Malmberegningfor Rieppe "undre malmsone" fra
A/S BleikvassliGrubers boringer. Zn-fri malm.
Blokk nr. Areal
5-70
8.210
58-70
7.620
4A-71
11.400
4B-71
10.000
5A-71
8.000
Sum
45.230
Mekti het
12.70
4.10
3.90
8.20
6.80
Tonnas e
350.900
93.730
117.000
246.000
163.200
% Cu
0.28
0.60
0.82
0.38
0.39
% Zn
0.13
0,0.0.0.14
970.830
0.42
0.-
2.108
beregningeneer at samlet påvist malmmengdei Rieppe er:
2.832.910tonn med 0.56% Cu o 2.27% Zn
(Sum med veid gjennomsnittav tab.2.24,2.25a og 2.25b).
I undre malmsone er det i tillegg beregnet en mengde på
70.830 tonn med 0.42% Cu og meget lite Zn (tabell 2.25c).
Disse beregnedeområdene er skilt ut på P1.2.13. For detaljer
beregningenehenvisesdet til Lindahl (1971-bog 1971-c).
Ved malmberegningener det brukt en geometriskinndelingav
blokkene,men ved oppleggingav borprofileneer det gjort ut
fra en malmakse som kom fram etter hvert under boringeneog som
faller mot nord med ca. 20-300. Beregningenav malmen mellom
profilenegjør dermed at det er naturlig å regne med lange,
smale blokker langs malmaksen (Se Pl. 2.13).
Etter den malmberegningensom er gjort kan en dermed sannsynlig
runde tallene litt av oppover og tonnasjener da
ca. mill, tonn med % Cu o 2% Zn, og
ca. 1 mill. tonn med 0.4% Cu.
Ved malmberegningener det generelt prøvd å bruke en Cut-offgrade på ca. 0.2% Cu, men også med vurderingav Zn-gehalten. Ved
å gjøre et annet valg av malmmektighetensom tas med i beregningen
er det til en viss grad mulig å gå ned i mektighetfor å øke
gehalten. Tonnasjenvil da selvsagtminke. Det kan imidlertid
være vanskeligå få gehalten til å øke vesentligover en
akseptabelmektighet,på grunn av de tykke sterilegrønnsteinslinsene som ligger inne i den tektonisertemalmsonen.
Fra analysenepå 3i02 oppgitt i tab. 2.11 ses det at innholdet
er lavt i forhold til forekomsteri Vaddas-nivå. Dette skyldes
at malmen ajelden har fri kvarts som silikatmlneral,eller som
kvartsbollerog klyser. Derimot forekommeramfibol,kloritt og
talk. Det er i Rieppe såpass mye talk i den mineralisertesone
at denne muligens kan utnyttes som et verdiskapendeelement.
Det ble således ved flotasjonsforsøkenetatt ut et talkkonsentratsom var temmelig rent (Digre, 1972-b).
2.109
Vurderins.
Boringene i Rieppe har ikke gitt noen drivverdigmalmforekomst.
Det aller meste av malmlinsener oppboret,men i nord ned mot
Rieppejavrekan det sannsynligfås en mindre tilleggstonnasje
fordi RP3-71 ikke har skåret undre malmsone (se P1.2.13 og P1.2.4).
Mot sør og ned mot dypet synes malmlinsenå splitte opp og gå
over i fattige impregnasjoner. Dette er kontrollertmed flere
borhull i sør enn de som er tatt med på P1.2.13. De aller sørligste borhull ble her satt på for å undersøkeden elektromagnetiske
anomali som Terratestshelikoptermålingerga. De samme anomaliene
var før funnet ved bakkemålinger(P1.2.4),og er de som strekker
seg fra østsiden av de to små vann på Rieppevarreog sørover
platået ned til profil 66003.
Det må understrekesat analyseverdienesom er brukt i malmberegningenmest sannsynliger uriktige. Dessuten kommer det
fakta inn at boravviketved boringene er stort, som er konstatert
med målinger (se P1.2.3). Malmberegningeni hele feltet er
imidlertidgjort ut fra teoretisketreffpunktpå malmnivå.
Tendensenved boringene er at hullaksen etter hvert stiller seg
mest mulig loddrett på skifrighetsplanet(iallfallmed de borvinkler det er bruld her). Dette vil for det første medføre
at hullene sannsynlighar truffet malmplatennoe nærmere utgående
enn beregnet. Det er da sannsynligat det malmareal som er
beregnet er noe for stort. For det andre er malmmektigheten
regnet ut fra den teoretiskeskjæringsvinkelmed malmen, eller
ut fra den påsatte borhullsretning. Når hullet etter hvert
stiller seg mer vinkelrettskifrigheten,er reduksjonenav
skjæringslengdengjennom malmen til sann mektighet for stor og
det er sannsynligregnet med noe for små mektigheter. De to
faktorenevil derfor delvis oppveie hverandre.
Selv om ikke Rieppe-malmensom er boret opp er noen økonomisk
forekomsti seg selv, er den en viktig reserve i Vaddas-Rieppefeltet sett som et økonomiskhele. De verdiskapendeelement
er Cu og Zn, som lett lar seg utvinne ifølge de utførte flotasjonsforsøk(Digre, 1972-b). Det er nevnt at også talk kan være
et verdiskapendemineral i malmen. En markedsundersøkelsepå
dette felt om priser og de kvalitetskravsom gjelder bør gjøres.
2.110.
Det bør også om mulig innhentesopplysningerfra lignende forekomster som f.eks. Garpenberg1 Sverige hvor det tas ut Cu, Zn
og talk.
På det nåværendestadium av undersøkelsene1 Vaddas-Rieppefeltet bør ikke Rieppe-forekomstenundersøkesvidere. Hele malmlinsen til en malm som ligger 1 et annet nivå enn Vaddas-nivåer
oppboret. Det kan selvfølgeligikke utelukkesat flere linser
forekommer1 nivået. Om dette skal undersøkeser det mulig å
gjøre dypboringerpå forekomstenfra sørsiden av Rieppejavre.
Jiekke avre.
Jiekkejavre-forekomstel
nigger ca. 1.5 km SSV for Rieppevarre
(se P1.2.4). Mineraliseringenog bergartenefaller også her mot
vest med et fall på ca. 45°. Forekomsten11gger 11ke øst for,
og helt 1 vannkantenav J1ekkejavre,som tidligereogså er kalt
Riepplsjårvi. Mineraliseringenfaller inn under vannet og utgående mot sør går ut i vannet før det så fortsettersørover mot
Lankavarre. J1ekkejavreligger 1 en høyde av 911 m.o.h., og
profil 3 på P1.1.11 går gjennom mlneraliseringen.
Jiekkejavre-mineraliseringen
ble som de andre forekomstene
feltet skjerpet opp like etter århundreskiftet. Utgående er
undersøktmed en skjæringog noen mlndre skjerp (se fig.2.19).
Malmen ligger 1 Vaddas-n1våmed mineraliseringer. Fra de geofysiske målinger (P1.2.4)og også fra de geologiskeobservasjonene
ses det at minerallseringener oppsplittet1 flere ledere som kan
ses som rustsoner. Mot nord går mineraliseringeninn under en
endemoreneog en botnbre. Den kan følges som en markert EM-anomali
1 en lengde av 700 m. Vest for Rieppevarrehvor fortsettelsenav
mlnerallseringener blottet, er det bare tynne rustsoner. I
skjerpeneved J1ekkejavrekan malmmektighetenkomme opp i mellom
2 og 3 m, men alt er meget rustent så det er vanskellgå vurdere
forekomstenfra utgående.
Jiekkejavre-malmener en magnetkis-sovelkismalm
med kopperkis
og mindre mengder sinkblende. Svovelkisog magnetkis forekommer
omtrent samme mengde. Svovelkiskrystallene
er fra 1 mm og opptil
5 cm store. Ogaå denne malmen er tektoniskpåvirket med svovelkis-
á
2.111
krystaller som er rotert under krystallveksten. Kopperkis sitter
gjerne i forbindelsemed de store svovelkiskrystallene
og
trykkskyggeneved bergartsfragmenter.
Ved undersøkelsenesom tidligereer gjort ved Jiekkejavre,er
det oppgitt Cu-gehalterfra 1.5 - 3% og en mektighetpå ca. 1.5 m.
Jensen (1912)gjorde noen geologiskeobservasjonerved Jiekkejavre
som er vist på fig.2.20. Kartskisseneer gode, og passer med de
diffuse konturer som i dag kan observerespå en sterkt rusten
overflate.
Ved undersøkelsenesom nå er gjort i feltet er det utført en
del analyser av malm, mineraler og mineralkonsentrater.Resultatet
'er framstilti tabell 2.26. Som det går fram er også denne forekomsten i Vaddas-nivåettemmelig Co-rik. Sinkblendenhar høyt
Cd-innhold,men sinkblendemengdener liten, for liten for å kunne
produsere et Zn-konsentrat.
Det ble sommeren 1971 boret to hull med Packsack på forekomsten
(avmerketpå fig.2.19). I et av hullene (JP1-71)som måtte avbrytes
kom en ikke dypt nok og en nådde ikke den mineraliseringensom
skulle treffes. I det andre hullet er det truffet 2 soner som
ligger temmelig ner hverandre (1.5 m avstand). Mineraliseringenga:
øvre sone
3.5m mektighetmed 0.93% Cu og 0.1% Zn.
undre sone 8.3 m mektighet med 0.48% Cu.
For detaljer se Lindahl'(1972-b).
Vurderins.
Jlekkejavre-forekomsten
ligger et godt stykke inne i feltet. Utgående er EM-målt på nordøst og østsiden av vannet, men det er ikke
gjort målinger på sørsiden av vannet hvor mineraliseringenfortsetter opp og sørover mot Lankavarre. Terrengeter gunstig for å
gjøre noen få profiler her.
Mineraliseringener ikke tilstrekkeligundersøktpå det nåværende
tidspunkt. Det burde vert fortsatt med et par borhull for prøvetaking med analysering. Når en ser på Vaddas-Rieppe-feltetsom en
helhet bør imidlertidJlekkejavrekomme i annen rekke.
-
Mi.thaJtabt..4.Y—
sZi.e.fsje
vnineraLser;”_
Sk;sser
etter
jitt<kajouirt)
(Riefrevavicka
(19--
2.112
Tabell 2.26
Analyserav malm,mineralkonsentrater
og mineralerfra Jiekkejavre.
a) Råmalm
(Jonson& Hugås
Prøve,1967)
Anal.lab.Aga+
(PrøveVR33)
Anal.lab.Aga+
(PrøveVR74)
Anal.lab.Aga+
(VR33,74, 75)
Anal.lab.Aga+
Anal.lab.Aga"
I. Rømme,NTH+
% Fe
% Pb % S
% Cu
% Zn
46.93 3.52
0.46
-
46.09 2.80
0.15
0.-
46.51 1.26
0.03
0.-
38.42 8.64
40.51 7.29
41.72 7.11
0.34
0.38
0.39
0.0.-
JP2-71 (5 analyser)
b) Cu-konsentrat
(VR33,74, 7)
I.Rømme,NTH
P.R. Graff,NGU
680
110
-
6300
12
-
1000
60
1000
118
% As
m A
m Au
27.52
26.88
<0.01
34
<0.2
m Co
2091
4700
470
e) Co o Ni i svovelkiso ma etkis+++
(se for øvrigtab.1.4).
(PrøveVR33-2492)
Svovelkis:Gj.snittav 16 anal.pkt.
Magnetkis:Gj.snittav 7 anal.pkt.
++4.
ca. 40
% Cu
d) Sinkblendeanal
ser+++
% Zn % Fe % S % Mn
se forøvrigtab. 1. ).
Gj.snittav 5 anal.pkt.i
58.98 7.01 33.74 0.02
en prøve (VR33-2492)
AAS-analyse.Våtkjemisk
m Ni
670
c) Kiskonsentrater
(I. Rømme,NTH+
Bulk kiskonsentrat
Svovelkiskonsentrat
Magnetkiskonsentrat
+
-
30.87
m Co
Packsack-boringen,
Co-Ni-analyser.
(Kunanalyserhvor Fe-innholdet
er
størreenn 15% er tattmed.
Ni-innholdet
er anslåttfordi
analyseverdiene
er oppgitttil
0,-nivånår verdieneer lave.
Analyserti Aga+)
m Ni •
m Co
<10
50
62
% Cd
% Sum
0.48
100.23
% Co
% Ni
0.69
0.12
0.01
0.04
o.a. analyseitetoder.
Mikrosondeanalyse
på polerslip.
m Ni
2.113
Nedre Lankavarre.
Nedre Lankavarre-forekomsten
ligger ca. 2.5 km sør for Rieppe.
Forekomstener en fortsettelseav mineraliseringenved Jiekkejavre
og i Vaddas-nivåmot sør. Mineraliseringenligger i en bratt
fjellside et stykke ovenfor selve uren, og faller inn under
fjellet (se fig.2.21). Forekomstenligger i en høyde av ca. 950 m.
o.h. Mineraliseringenfaller mot vest med ca. 300. Mot nord
mot kammen på Lankavarresynes mineraliseringenå bli fattigere.
I fortsettelsenmot sør finnes det heller ikke massiv malm.
I Nedre Lankavarreer det to rustsoner som kan følges over en
temmelig stor lengde, spesielt mot sør. Det er den i høyeste nivå
som fører tilnærmetmassiv malm i Nedre Lankavarre (se fig.2.22).
Utgående av massiv malm i Nedre Lankavarrehar en lengde på ca.
300 m. Mektighetenav massiv eller semimassivmalm er i gjennomsnitt mindre enn 1 m, men kan var1ere mellom 0.20 og 2.0 m.
Malmen 1 Nedre Lankavarreer en meget kraftig tektonisert
med skiferfilleri en sulfidmatriks(se avsnitt i del I om
malmenes tekstur). Skiferfilleneer delvis klorittiskeog
muligens også talkholdige. Malmgrensenetil sidestelnensynes
skarpe med svært lite sulfider i sidesteinen,selv om det er
tydellg at også sidesteinener en grønnsteinsbreksjeeller
mylonitt (se fig. 2.24). Grensene mot sidesteinener uregelmessige
og mektighetenvarierer sterkt (se fig. 2.24).
Malmen er en magnetkistypemed en del svovelkis,kopperkisog
litt sinkblende. Dybden på overflateforvitringen
ses i skjerpene
og den synes å ligge på ca. 0.5 m (se fig.2.24). Prøver tatt av
Jensen (1912)viste 2.8% Cu over en mektighet på 0.6 - 0.8 m.
Det er skutt ut kun to skjerp på mineraliseringensutgående, noe
som er gjort llke før 1910. Ved undersøkelsenesom nå er gjort
er det tatt noen få prøver som delvis er analyserte. Resultatene
av dette er satt opp i tabell 2.27.
Det ses at Co-innholdeter uvanlig lavt i råmalmen (tab. 2.27a)
sett i forhold til de andre forekomstenei Vaddas-nivå. Det er
relativt lite svovelkis 1 malmen, men denne er Co-rik (se tab.2.27c).
Råmalmen synes å holde såpass mye som 1.5% Zn, men sinkblenden
har relativt lavt Cd-innhold.
/
"kDn
øvri., vl,cikikati.gr re ic>itlicsfritst,
1$41•14e:t
tqkktmttmntStf
d
Lankat.(4,1*
4k;»,.t)
Lankeway're: for-&koi..nster
Wriikatprogi.
'sett
frii‘t
11/4/9'
M 73;1Seoq
(6acitosL4k
1a rt , LIS -
1:1:0.**
• „
3)
•••••-•
40t.M4
0.
rr
1-1
f
„_,Lirciv_2rrf'
tyLvy.I./(;tr
-
re
„
e 11:er
--ty
2.23
jev).5(
v)
y e
•
< -k
r"
Vert.
kcabdi
n
A>t.:twi
-r
y,i
-r
bo
r/c.r,A,
=A;
A
r r
ffl
y
LV
ra
e
e
2.114
Tabell 2.27
Analyse av malm og mineraler fra Nedre Lankavarre.
Råmalm
% Fe
% Cu
% Zn
% Pb
21.51
21.59
2.62
2.44
1.59
1.98
0.0.-
0.0.-
Sinkblendeanalser"
% Zn
(se for øvrig tab. 1.6).
(VR 319, 3322)
Gj.snitt av 7.anal.pkt. 59.34
% Fe
% S
% Mn
% Cd
% Sum
0.02
0.13
99.49
% Co
% Ni
0.30
0.07
0.02
0.05
Håndstykker.
Anal.lab.Aga
VR 319
VR 321
6.99 33.01
Co o Ni i svovelkiso ma etkis"
(se for øvrig tab. 1.4) (VR 3119, 3322)
Svovelkis:Gj.snitt av 27.pkt.
Magnetkis:Gj.snitt av 7 "
+
4+
m Co
m Ni
50
50
AAS-analyse
Mlkrosondeanalysepå polerslip.
Vurderin.
Nedre Lankavarreforekomstligger temmelig utilgjengeligtil
(se flg.2.21). Det er for bratt til å undersøkeforekomstenmed
geofysiskemålinger og til og med så godt som umulig å gjøre
boringer på forekomsten. Den massive malmen i forekomstensynes
å holde mer enn 2% Cu, men mektighetener temmelig uregelmessig
og beskjeden. Utgående av mineraliseringenhvor det er massiv
malm er relativt kort. I tillegg er forekomstenen av dem i VaddasRieppe-feltetsom ligger lengst unna alfarvei. Nedre Lankavarre
forekomstbør derfor ikke undersøkesnøyere på dette tidspunkt,
men må tas med i helhetsvurderingenav felten.
2.115
re Lankavarre.
øvre Lankavarreforekomstligger like ovenfor Nedre Lankavarre
og altså ca. 2.5 km sør for Rieppe. Forekomstenligger oppe
den "kontaktmetamorfe"-serien
som her er markert båndete sannsynlig sedimentærebergarter (bl.a. kvartsitter),som er mindre
påvirket av Vaddasgaissa-gabbroenenn lengre nord. Forekomsten
er hovedsakligkonkordantskifrene og faller inn under fjellet
mot VNV. Fallet er 1 gjennomsnittca. 300 (se profil fig.2.21
og 2.22). Forekomstenligger 1 en høyde av 1050 m.o.h. Stratigrafisk ligger den ca. 150 m over Nedre Lankavarre-forekomst
og er
altså omtrent 1 samme stilling1 litostratigrafiensom Stoll Iforekomsten1 Grytlia.
Utgående av massiv malm er temmelig kort, ca. 60 m, og svake
rustsoner synes å dø ut temmelig fort både mot nord og sør. Malmen
er temmeliguregelmessigmed stor variasjon1 mektighet. Den
varierer mellom 1 - 3 m 1 total mektighet (massivmalm og 1 deler
som impregnasjoner). Dette er vist 1 fig. 2.23 som er skisser
etter Jensen (1912),og de synes å passe meget godt med de
faktiske forhold. I detalj går det fram av skisseneat malmen lokalt
kan være diskordantsidesteinen.
Malmen 1 øvre Lankavarreer hovedsakligen magnetkis-malm,men
stedvis forekommeren god del svovelkis. Delvis kan malmen være
en impregnasjonsmalm(se fig.2.23),også da med magnetk1ssom
hovedmineral. Utenom de nevnte mineraler finnes det også varierende
mengde kopperkisog siankblende.Forekomstener temmeligCu-rik.
George (1908) tok ut tre prøver på forekomstenog gjennomsnittet av analyseresultateneer tatt med 1 tabell 2.11. I 1910
ble disse analysene sjekketmed ny prøvetakningsom ga henholdsvis
1.3, 2.2 og 2.5% Cu (Jensen 1912). De to skjæringenesom ses
tydelig idag ble utskutt av Jensen (1912) og en skisseringav
malmmineraliseringen1 skjæringenble satt opp av ham på frisk
skjeringunder skjerpingen(se fig. 2.23).
I forbindelsemed undersøkelsenesom nå er gjort er skjæringene
på øvre Lankavarreforekomstenprøvetatt. Analyser som er gjort
på dette materialeter gjengitt 1 tabell 2.28. Analyseneviser
at malmen er Cu-rik og Zn-innholdetligger på noe over en prosent.
2.116
Tabell 2.28
Analyse av malm, mlneralerog mineralkonsentraterfra øvre Lankavarre.
m Co
m Ni
0.0.0.0.-
115
245
295
70
12
30
120
0.-
0.0.-
200
75
2i9
1;0
% Fe
% Cu
% Zn
% Pb
Håndstykker +
Anal.lab.Aga
VR310 I
VR310 II
VR310 III
VR315
31.07
52.37
45.11
7.12
4.01
3.01
1.95
0.99
0.57
1.70
2.49
0.22
(PrøveVR310+314)
+
Anal.lab.Agan
Anal.lab.Agas
I.Rømme,NTH-
38.25 6.38
39.94 5.20
43.58 5.58
1.24
1.20
1.39
a) Råmalm
b) Cu-konsentrat
(PrøveVR310+314)
P.R.Graff,NGU++
I.Rømme,NTH+
% Cu
As
24.97
26.17
0.01
7
m Co
c) Kiskonsentrater.(I.Rømme,NTH+).
Bulk kiskonsentrat
Magnetkiskonsentrat
% Fe
% Zn
d) Sinkblendeanalserm
(se for øvrig tab. 1.6)
0j.snitt av 5 anal.pkt. 1
en prøve (VR310a-3340) 57.32 8.84
m A
m Au
0.31
m Ni
343
129
345
587
% Mn
% Cd
% Sum
33.99 0.06
0.13
100.36
% S
+
AAS-analyser.
++
+++
Våtkjemiskeo.a. analysemetoder.
Mikrosondeanalysepå polerslip.
Cd-1nnholdet1 sinkblendener relativt lavt. Cd-innholdet1 malmen
er langt lavere enn for de andre forekomstenelenger nord. Edelmetallinnholdeter lavere enn for de andre forekomstene1 feltet.
2.117
Vurdering.
Forekomstenligger i en bratt fjellsideog er temmeligutilgjengelig. Den er meget vanskelig å undersøkemed boringer og
EM-målingerer umulig på grunn av den sterke helningen.
Selv om malmen er Cu-rik, er utgående relativt kort og forekomsten bør derfor ikke undersøkesvidere på det nåværendetidspunkt.
En konomisk vurderin av Vaddas-Rie e-feltet.
Under beskrivelsenav hver enkelt forekomsti Vaddas-Rieppefeltet er det gjort en vurderingav forekomstenog framsatt forslag
om neste skritt for videre undersøkelserfor forekomsteneller
delen av utgående. I dette avsnittetblir det gitt en del sammenfattende synspunkterog vurderingerfor feltet som et hele.
Utgående av mineraliseringenei Vaddas-Rieppe-feltet
har som
nevnt en lengde på ca. 30 km. Utgående representererkun en
dimensjon av mineraliseringen. Det er lite tenkeligmed dette
lange utgåendeuten av mineraliseringenhar en viss utstrekning
langs fallet. At dette er tilfelle ses ved at det på begge sidene
av Rieppe-forkastningen,
med en spranghøydepå opp mot 800 m,
er mineraliseringerpå både nord- og sørsiden i samme nivå.
Mønstret for mineraliseringener antydet på fig.2.25,hvor en
ide for sammenhengmellom forekomsteneer antydet. Skissen gjelder
forekomstenei Vaddas-nivå. Malmaksen er antydet i samme retning
som hovedfoldningsaksen. Det er i alle fall en viktig akseretning hvor tektoniskanrikningav malmen kan ha funnet sted.
Helt entydig er dette tilfelle i Rieppe-forekomsten.
De feltmessigedimensjonerav mineraliseringenetyder på at det
samlet finnes store malmtonnasjeri dette felt, men de ligger spredt
over et stort malmareal. Mektighetenei Vaddas-sonener temmelig
små, i alle fall på det som er funnet hittil. Det er ikke oppnådd
å finne ett mindre begrensetområde hvor det er såpass store
mengder at drift kan vurderes.
kl;bi
entii.sert
2.118
En brytning av malmen i Vaddas-nivåvil kreve mye oppfaring
på grunn av de beskjednemektighetene. Til gjengjeldhar malmen
på strekningenVaddas-Rieppeet meget gunstig fall for drift.
I gjennomsnittligger det på ca. 50 grader.
Den mest økonomiskattraktivedel av hele mineraliseringens
utgående i feltet er fra Vaddas til Rieppe. Lengden her er
ca. 8 km i luftlinje. De mineraliseringenesom er best kjent
er de som ligger i hver ende av feltet.
Rieppe-forekomstener ferdig undersøktuten at det har vært
mulig å påvise noen økonomiskforekomstder. Vaddas-forekomsten
er tidligereundersøkt,og en viss malmtonnasjeer påvist og
delvis også oppfart. Viktig ved en vurderingav forekomsten
Vaddas er å klarleggeom det i det hele er teknisk mulig å drive
en malm av denne typen med en gehalt og mektighet som den som er
funnet. Ved mer malm i Vaddas-nivåav mineraliseringermå en
ventelig regne med gehalter og mest sannsynligmektigheterav deb
størrelsesordensom er funnet til nå. Hele kompleksetmed prisutvikling og teknisk utviklingvil måtte vurderes.
Med tanke på drift i Vaddas og utskipningav malm ligger forekomstene i feltet som er mest lovende temmelig gunstig til, geografisk sett. Avstandenfra Vaddas til havn ved bunnen av
Oksfjordener ca. 16 km. Utenom den geografiskefaktor er området
gunstig med hensyn til kraftforsyning. OverføringslinjenReisaKvænangengår bare 2-3 km sør for Rieppe. Arbeidskrafter det
nok av i området. I hele Nord-Troms-regionener det ingen industribedrifterog mangel på arbeidsplasser. Et relativt stort antall
arbeiderefra Oksfjordhamnog Nordreisahar erfaring fra gruvedrift,
og flere arbeider i dag på gruveanleggenei Repparfjordog
Bidjovagge. Flere har erfaring i anleggsdriftetter arbeid under
utbygningav kraftverk i landsdelen. Ved drift i Vaddas vil
mange komme tilbake til Oksfjordhamn. Videre renner det en nokså
stor elv forbi Vaddas, og vannmengdener rikelig for et eventuelt
oppredningsverk.
Ved en eventuellgruvedrifti Vaddas, må det mest naturlige
være å drive inn en grunnstollmot malmen noe høyere enn dalbunnen
(omkring200 m.o.h.). For forekomstersør for Vaddas vil det være
naturlig å fortsettedenne grunnstollenog benytte den som
transportstolli stedet for å legge opp til en veg i dagen. En
2.119
unngårdermedogså problemermed snø o.s.v.1 vinterhalvåret.
Transportstollen
må legges1 liggbergarten
godt unnamalmen,
og dermedkan det settespå borprofilerfor videremalmundersøkelseopp og vestovermot malmen. Høydeforskjellen
mellomutgåendeog transportstollen
vil være omkring400 m, sl1kat det
rent geometrisker plassfor mye malm over dettenivå.
Selv om flereav de ytre faktorenesom trengsfor å starte
gruvedrift1 Vaddasliggermegetgodt til rette,er jo den første
betingelsen
at malmmengden
er t11 stede. En tilstrekkelig
malmreserveer 1m1dlert1dikkepå det nåværendetidspunktpåvist.
Det elementsom kan gi økonomiskprofitt1 forekomstene
1
felteter hovedsakligCu. I delerav forekomsten
på Nom1lolgiNomilgorssaog spesielt1 Rieppeer også Zn til stedei så store
mengderat Zn vil være et verdigivende
element. Cd-innholdet
1
sinkblendeer noen stederså høyt at det villekunnetgi økonomisk
tilskudd1 et konsentrat,
men der hvor Cd-innholdet
er ekstremt
høyt er gjerneZn-innholdet
så lavt at det ikke kan framstilles
noe Zn-konsentrat.Utenomdettemå det nevnesat Co-innholdet
1 omtrentsamtligeforekomster
i Vaddas-nivået
av mlnerallser1nger
er høyt. Et svovelkiskonsentrat
med mellom0.5 og 1% Co vil
muligenskunneselgesi motsetningtil et rent svovelkiskonsentrat.
En må også være oppmerksompå talk-innholdet
i Rieppe,og at det
muligenskan lageset økonomiskproduktav dette.
Det er gjortnoe for få og kanskjenoe for t1lfeld1geedelmetallanalyser
for å kunneuttaleseg sikkertom 1nnholdet.Gullinnholdet1 Cu-konsentrater
må være over 1 g/tonnfor at det skal
betalesfor og sølvinnholdet
må vere over 20 g/tonn. Det betales
for edelmetallmengden
overdissegrensene. En gullanalyse
fra
IndreGressdalentyderpå at innholdeter overdennegrensen.
En ekstremverdifor Vaddasskillerseg ogsåut. Sølvinnholdet
er høyest1 Doaresgaissa,
med så mye som 119 g/tonn1 Cu-konsentratet. De flesteandreforekomstene
liggerså nært grensenpå
de 20 g/tonn(tab.1.5)at det ikke kan sis noe eksakther. Det
synesimidlertidklartat Loftaniog Rieppe-malmen
har såpass
høye Ag-innholdat sølvetvil gi et 11te økonomisktilskudd
konsentratverdien.
Arsen-innholdet
er så lavt at det ikke vil
gi fradrag1 konsentratverdien.
2.120
Når det gjelderandremuligemlneralskeråstofferog bygningsstein1 Vaddas-Rieppe-feltet,
så må glimmerskiferen
(sølvsklfer)
1 den øvre del av den sparagmittiske
Lilleelv-avdelingen
som kan
brukestil bygningsstein
nevnes. Skiferener megetdekorativ
med sølvglinsende
flater. Den er temmeligbløt,og er derfor
best egnettil fasadestein.Det at den er såpassbløt gjør at
den er lett å bearbeide.Det er gjortforsøkpå å ta ut sklferen
ved Vaddasi Lilleelvdalen,
og forsøksdrift
og behandllngav
skiferenhar visstnokvært vellykket. Som nevnttidllgereble
også sammeskiferenbrukttil taktekkingved undersøkelsesperioden
i Vaddasalleredefør 1920.
Utenomskiferenkan det også nevnesat Vaddas-kvartsitten
1
enkeltedeler syneså være meget ren. Dettegjelderspesielt
ved Frokosthaugen.Det er imidlertidtv1lsomtat dennehar noen
verdip.g.a.bel1ggenheten
som er for langtfra sjøenfor dette
råstoff.
Når det gjeldermuligutnyttelseav potensielle
resurser1
Vaddas-Rieppe-området,
må en være klar overat detteer beiteområdetfor rein. Det må da ventesat flereforskjellige
departement
vil bli involvertved en igangsetting
av en eller
annenaktiviteti feltet. Naturvernog hensyntaken
til reindriftenvil kommesterktinn i bildet. Eksempelv1s
fikk folkene
som drev skiferundersøkelser
1 Vaddastilsagnom lån fra DUF
(Distriktenes
Utbygningsfond)
for igangsetting
av skiferbrudd,
men om detteskullegjøresvillemegetnær hele beløpetmåtte
gå til erstatningtll samenefor taptebeiteområder.Det er
altsåmegetviktigå få klarlagtforholdenepå det departementale
plan om en ønskerå utbyggearbeidsplasser
og til hvilkenpris.
2.121
Videre unders kelser i Vaddas-Rie e-feltet.
Anbefalingeller antydningtil videre undersøkelseav hver
enkelt forekomster tatt med i siste avsnitt av beskrivelsenav
forekomsteneunder overskriftenVurdering. I dette avsnitt blir
det gjort en prioriteringfor undersøkelsenei feltet som et
hele.
Etter at det eventuelter klarlagt at malmverdienpå råmalmen er så høy at forekomstenut fra sin morfologikan utnyttes, må målet være å finne en forekomsthvor det kan påvises
så mye malm at den kan startesopp. I og med at Rieppe viste
seg ikke å være noen økonomiskforekomst,iallfallikke alene,
er det beste sted å starte med å klarleggemalmreserveri Vaddas.
Pørste prioritetmed urdersøkelsenemå være å få korrigert
og kontrollanalysertalle analyseverdienepå borkjernenefra
Vaddas-gruven. Videre må det bores fra breen i Grytlia som
antydet under beskrivelsenav Vaddas-forekomsten.
Om borhullenefra Grytli-breenviser seg positive så vil malmtonnasjenkunne økes til opp mot 1 2111.tonn. Malmen langs
utgående fra Stoll A til Stoll E er da ikke tatt med i beregningen (Se P1.2.9). Mineraliseringener meget vanskeligå
prøveta i utgående fordi det er vanskelig tilgjengeligog det
er også umulig å komme til med boringer fra dagen. Undersøkelseneav denne delen av "malmplaten"må derfor gjøres med
boringer fra gruven. Muligheterfor tilleggstonnasjeer tilstede
også over G-stoll-nivå.
Om det beslutteså fortsetteundersøkelsenei feltet etter at
boringenei Grytlia er fullført,bør neste skritt være undersøkelserfra gruven som vil bestå i drift av tverrslaginn
malmens heng fra G-stollenmed boringer fra disse og ned mot det
mlneralisertenivå. I første omgang bør det satses på drift av
tre tverrslaginn i hengen som antydet på fig.2.15 (se under
beskrivelseav Vaddas-gruven).
Ved videre prospekteringbør det altså satses på undersøkelser
i selve Vaddas-gruven. Men paralleltmed dette kan malmen på
Loftani bores opp mot dypet med de to antydete dypprofilerpå
2.122
P1.2.12. Loftani-forekomstener såpass nært Vaddas at en rimelig
stor tonnasjepå disse to samlet kan utgjøre grunnlag for drift.
Ved prospekteringene1 felten bør også de antydetemindre
undersøkelserpå forekomsteneHeindal, Indre Gressdal og kanskje
nekkejavre gjøres.
En ideell utvikling for arbeidene1 feltet må være at det kan
stadfestesøkonomiskgrunnlag for dr1ft 1 Vaddas eller eventuelt
sammen med Loftani-forekomsten.Loftard-malmenkunne da tas fra
Loftan1 til Vaddas i en transportstolleom før antydet. Stollen
vil samtidigvære meget verdifull som prospekteringsstoll.Mens
en eventuellmalm tas ut 1 Vaddas og på Loftani, vil stollen
kunne forlengessørover som prospekteringsstollog da senere benyttes til transportav malm fra feltet sør for Loftani, kanskje
spesielt fra Rleppe.
Konklusjonennår det gjelder videre undersøkelser1 VaddasRieppe-områdeter altså at dersom malmverdiener så høy at
malmen kan tas ut med de aktuellemektlghetene,så bør det fortsettes med urdersøkelseretter det programmetsom er satt opp
foran.
2.123
PROSPEKTERINGSFILOSOFI.
Flere har gjort forsøk på å sette opp rammer for gangen i et
prospekteringsopplegg.Fortescue (1965)har satt opp en kort
oversikt over dette. Det deles inn i tre nivåer for utviklingen
prospekteringen,regionalnivået,oppfølgingsnivåetog detaljnivået. Dagens situasjonher i landet er at det gjerne startes
på oppfølgingsnivåeller til og med på detaljnivået. En kjenner
gjerne til interessanteområder fra før eller har tidligere
kjente anomalier.
Det samme gjaldt også for undersøkelsenei Vaddas. Det må
sies at når undersøkelsenebegynte i 1968 var Vaddas et tidligere
kjent område. Hva hadde så skjedd ved prospekteringen1.VaddasRieppe-feltetforut for 1968?
Undersøkelsenei Vaddas-Rieppe-feltetbegynte omkring 1900.
Det hele startetmed skjerpearbeidersom var en helt normal utvikling for undersøkelsei feltet. Små synker, stollerog små
skjerp ble drevet og skutt ut langs utgående. Det ble lagt mindre
vekt på geologiskkartlegningsom vanlig var i den tiden. Det
fantes jo også bare svært dårlig kartgrunnlagfor feltet. Men
det ble lokalt for Vaddas tegnet detaljertetopografiskekart
og også delvis tegnet geologi inn på disse (George,1907, 1908).
Optimismenfor malmen i Vaddas var stor framover i tiden like
etter århundre-skiftet. Konklusjonenetter de første undersøkelseneav malmens utgåendevar at det var malm nok i Vaddas
for gruvedrift. Ved de store fortsatteundersøkelsenei 1915-20
ble der gjort store arbeider som delvis var klassifisertsom
åpningsarbeiderfor forekomsten.
Utenom de intense arbeidenefor å oppfare og starte drift kom
også, om vel på et noe sent tidspunkt,regional og detaljert
kartlegninginn (Th. Vogt, 1927). Det geologiskekart ble også
et viktig grunnlag for videre prospekteringog videre forståelse
av mineraliseringen. Alle undersøkelsesarbeidene
ble stoppet
1920 på grunn av dårlige konjunkturer. Det er meget vanlig at
dårlige konjunkturerstopper et prospekterings-opplegg,
fordi
2.124
disseutgifteneer de som selskapetkutterut ført av alt, selv
om det er megetugunstigfor undersøkelsesopplegget.
A/S NorskBergverkbegynteså undersøkelsene
i felteti 1952.
Initiativet
til å undersøkeVaddas-forekomsten
ble ikketatt av
bergverksselskapet,
men kom igangfordiStatensatteigangen
Nord-Norge-plan
for industrireising
i landsdelen.Vaddasble
da plukketut som undersøkelsesobjekt
i denneplanen,og
A/S NorskBergverkskulleundersøkeforekomsten.
Undersøkelsene
med stollerog orteri selveVaddasble fortsatt
etterdet systemsom haddevært brukttidligere.Detaljgeologiske
undersøkelser
langsutgåendesøroverfra Vaddasmot Rieppeble
fortsatt. Geofysikkoverdet sammeområdetble ogsåutført.
I undersøkelsesperioden
til A/S NorskBergverkble det klart
at malmen,som mest sannsynligopptrersom linser,har en
temmeligflatakse. Ved at de størstelengdeneav orterdrives
horisontaleog relativtnær parallellmalmaksen,kan de gi
begrensetinformasjon
om breddeog lengdeav malmlinsene.Undersøkelsesmetoden
er ogsåmegetdyr.
En langtbedremåte å undersøkemalmenpå i Vaddasmåttevære
å drivebor-orterinn i hengbergarten
og så bore opp linsene
derfra. Utgiftenetil å undersøkesammemalmarealvillevært
langtmindreenn det som ble bruktder oppe fra 1952-57. Samtidig
kunneen ha sittetigjenmed langtflereopplysninger.Det å
få klarlagten enkeltlinseseksakteformvillevært av stor
betydning.
En må uvilkårligspørreseg selvhvorforundersøkelsene
ble
drevetpå dennemåten? Arsakenkan kanskjesammenfattes
med at
det var for stor optimisme.Man haddepå forhåndgjortmalmoverslaghvor det var antattat malmmengdeni forekomsten
var stor
nok til drift,og feltorteneog stigortenevar også beregnetsom
oppfaringsarbeider.
Utviklingen
var dermednestenslikat etter
hvertsom undersøkelsene
skredfram så minketmalmreservene.
Metodikkenfor malmundersøkelser
i dennetidenvar også en
noe annenenn det som hovedsakliggjelderidag. Prinsippet
om å "følgemalmeni tykt og tynt"var en kjentframgangsmåte.
Th.Vogt(1952-c)anbefalteden fulgteundersøkelsesmetodikk
og
2.125
nevner også senere (Th.Vogt,1958) at dette var den eneste måten
gjøre det på. Bjørlykke (1953-a)anbefalteutenom stolldriften
feltet også diamantboringerfra tverrslagi hengen.
Arsaken til at det ikke ble drevet tverrslagi hengen og gjort
diamantboringerfra dem på den tiden kan muligens skyldesden før
omtalte store optimismeangåendemalmen i Vaddas. Diamantborutstyret var vel heller ikke så godt som idag. Man skulle bare
gå på og drive undersøkelserog oppfaring. Et annet moment
er at det synes som om det ble lagt meget stor vekt på de forslag
som ble satt fram av den faglige autoritet,Th.Vogt. Resultatet
av dette er at en har fått lite ut av svært dyre undersøkelsersom
det kunne vært gjort meget mere ut av.
A/S Norsk Bergverk gjorde ogsl, eller fikk gjort undersøkelser
feltet utenom selve Vaddas-forekomsteni perioden 1952-57.
Det ble utført relativt detaljertgeologiskkartlegningpå
strekningenVaddas-Rieppe,og geofysiskemålinger ble gjort på
samme strekningen. Oppleggether synes meget tilforlatelig. Det
geologiskekart ble satt sammen fra kartlegningpå flyfotos
målestokk ca. 1: 30 000, en målestokk som er noe for liten til
prospekteringpå detalj og oppfølgingsnivå.
Boringenegjort av A/S Norsk Bergverk ble utført som en
naturlig følge etter geologi og geofysikk,men når det gjelder å
ta vare på kjernemateriale,er det begått en helligbrødeved at
alle kjernene er tømt ut eller forsvunnet. Hovedårsakentil
dette er de politisketing som skjedde på høyere plan i avslutningsperioden i Vaddas, men slik ting som at borkjernekasserråtner
bort ute i feltet med kjernene 1, kan ikke tilskrivesdet
politiskevirvar 1 Vaddas.
Når en ser på den store summenG.5 mill.kr.) som ble brukt
Vaddas i perioden 1952-57,på undersøkelseneog den mengde med
data som foreligger,burde det absolutt vært et krav at en fyldig
monografi over undersøkelseneble satt sammen. Men dette ble vel
også forstyrretav de politiskehendelserved avslutningenav
undersøkelsene. En kort sammenstillingav resultateneforeligger
riktignok,men mange verdifulledetaljer for å gå videre med
prospekteringi feltet har manglet.
2.126
I 1962-64 gjorde så NGU regionaleundersøkelser1 området
(Barkey,1964), hvor det også av Trøften ble gjort en malmberegning for Rippe. Det ble laget et geologiskkart 1 målestokk 1:10.000 for Rieppe-områdetog 1:50.000 for hele feltet.
Ved gjenopptakelsenav undersøkelsenei Vaddas-feltet1 1968
startet en på oppfølgningsnivåog delvis på detaljnivå 1
prospekteringsopplegget
(Fortescue,1965). Det ble vurdert slik
at den geologiskekartlegningsdelenlå etter, og hele feltet
ble kartlagt 1 målestokk1:5000. Parallelthar det pågått oppboring av Rieppe-malmenog skjerpeboringav utgående av malmen
Vaddas-nivåfra Jiekkejavretil Vaddas. Supplerendegeofysiske
målinger ble funnet nødvendigi Gressdalenog 1 Helndalen.
Detaljert oversikt over dette er gitt foran.
Det som står igjen nå for å avgjøre om Vaddas-malmenkan
vere drivverdig,er diamantboringerog underjordsarbeid1
Gruven. Svaret som ønskes etter at denne operasjonen/ økonomisk
forsvarlig skritt er gjennomført,er å dømme Vaddas som en
økonomiskeller uøkonomisk forekomst.
2.12?
LITTERATUR-REFERANSER
FOR DEL II.
For brever og ikke offentliggjorterapporterer datering,
antall sider, illustrasjonerog bilag anført i parentes. For
kildehenvisningener følgende forkortelserbenyttet:
Fm.B.
GM-rapport
NGU-Ba.
NGU-publ.
NGU-rapport
Th.V. ark., NTH
: Finnmark bergmesterembetesarkiv.
: GeofysiskMalmleting,oppdragsrapport;
numret henviser tll oppdragsnummer.
: Norges geologiskeundersøkelse,bergarkivet.
: Norges geologiskeundersøkelse,publikasjon.
: Norges geologiskeundersøkelse,oppdragsrapport, numret viser til oppdragsnummer.
: ThorolfVogts arkiv, NTH.
øvrige forkortelserer gjort etter vanlige bibliotektekniske
retningslinjer.
1870
Pettersen K. : "Geologiskeundersøgelser1 Tromsø Amt".
Kg1. N. Vid.Selsk.Skr. 6, p.39-180.
1896- StatistiskSentralbrå: Tabeller og Beretningom Norges
Bergverksdrift.
1958
.
1899
Helland, A. : "Topografisk-statistisbeskrivelse
k
over
Tromsø Amt", del 1-2 av Norges Land og Folk, Bd.19,pp 592+390.
1901
Rickard Th. and Harman F.E.: "The copper deposits of
Oxfjorddal,Finnmark,Norway." (23.8. og 1.11.01,
11 sider), NGU-Ba. nr. 2594.
1902
Rickard Th.: "To the board of the directorsof Oxfjorddalen
Copper Company,Limited." (20.11.02,2 sider + skisser),
NGU-Ba. nr. 2595.
1903
Oxf orddalen Co er Minin Com an Ltd.: Konfidensiell
oversikt,aksjeinnbyding? . (31.7.03,4 sider),Pm.B.
1905
Carlson,
"Rapportöfver befaring af Waddasgaisaoch
Gråsdalensmalmförekomster". (30.9.05,3 sider),Pm.B.
1905
Guldberg,A.: "Rapportover RøieldalensKobberfelt".
(31.8-.05,
4 sider), NGU-Ba. nr. 2271.
1906-a Holmsen, H.: "Rapportangaaendeertsforekomsterne1
Oxfjorddalen". (28.7.06,6 sider),Fm.B.
2.128
1906-b Holmsen, H.: "On the ore Deposits of Vaddasgaissa".
(28.7.06,5 sider),Pm.B.
P.W.: Analyseresultaterfra Vaddas.
9.7.07, sider),Pm.B.
Geor e
1907
1907-a Knudsen,E.: Brev til SulitelmaA B vedr. tekniske
planer for undersøkelseav Vaddasgaisa.
(8.4.07,6 sider),Pm.B.
1907-b Knudsen,E.: "Generalrapportöfver undersökningsarbetena
gruffålt samt driftsplanför en
vid Vraddasgaisa
eventuelldrift", (17.4.07,14 sider), Fm.B.
1907-c Knudsen,E.: "Rapportöfver befarandetav Vaddasgaisa,
Njoamelålgiog Rieppevarrekisförekomster".
(22.8.07,6 sider),Pm.B.
Louis H.: "Statementconcerningsituation,geology, etc.
9 sider),Fm.B.
at Vaddasgaisa". (25.10.07,
1907
1907-a Sjøgren,H.: "Berettelsetil SulitelmaA.B. om befaring av
Vaddasgaisakoppar-malmfålt".(17.7.07,6 sider),Pm.B.
1907-b Sjøgren,H.: "Reporton Vaddasgaisa".(17.7.07
Fm.B.
2 sider),
1908
Geor e P.W.: Analyseresultaterfra Vaddas-Rieppefeltet.
190 , 3 A2-ark), Th.V. ark., NTH.
1908
iseLlatiL: "Reportupon Vaddasgaisamines and ore".
(12.10.08,7 sider),Pm.B.
1908
*: rtover eventuelldrift ved Vaddasgaisa
"Rappo
sualea_A
, Pm.B.
gruber .
1909
(17.9.08,13 sider)
Metall esellschaft Metallur ischen GesellschaftA.-G.
und Ber - und etallbank Aktlen ese lschaft:
Statistische usammenstellungenuber Blei, Kupfer,
Zink, Zinn, Aluminium,Nickel, Quecksilberund Silber".
15.Jahrgang,Frankfurta.M., p.97.
terna
1910 a Carlson,F.: "Rapport8fver befaringenav malmförekoms
.
-
i Oxfjorddalen,Kvånangenoch Kaafjord i Alten"
(Aug.10,11 sider),Pm.B.
1910-b Carlson,F.: "Rapport8fver befaringenav de öfre malmf8rekomsternai Oxfjorddaleni slutet af Augusti 1910".
(Sept. 10, 3 sider), Fm.B.
for drift av Vaddasgaisa
1910-a Holmsent H.: "Rentabilitetskalkyle
300.000tons raamalm
af
ng
Oruber baseret paa en brydni
Pm.B.
per aar". (pr. 1910, 7 sider),
1910-b Holmsen H.: "Indberetningfra en i Juli maaned 1910
toretageninspektionsreisetil Kaafjord,Badderen og
Oxfjorddalen".(3.9.10,7 sider, 1 profil), NGU-Ba,
nr. 2426.
2.129
•
1910
1910
Knudsen E. o Quale A.: Flererapportervedr.vannkraft
for Vaddas'behovfra Oksfjordelven,
Badderelvenog
Navetelven,(15 sider),
Smith H.H.: "RapportöfverRieppesvarre
kisforekomster,
Nord-Reisen".(13.1.10,2 sider),NGU-Ba.nr. 2908.
--
1919-a Quale.A.: "Kalkylför Vaddasgaissa".
. .10,1 side),Fm.B.
1910-b Quale, A.: "Uttalanden
rörandevattenkraft
for Vaddasgalssasbehovfrån vattendragen
Oxfjordelven,
Badderenelven
och Navetelven".(30.11.10,
15 sider),
Fm.B.
1911
Holten, O.: "Rapportover Røielenfeltet".
(4.12.11,
3 sider),NGU-Ba,nr.361.
1911
ThaulowAubert:"Oppgavervedkommende
Røielenog Oksfjorddalenskobbergruber
i Nordreisen".(7.7.11,3 sider),
NGU-Ba.nr. 362.
1912
Jensen L.D.: "Rapportover arbeidenei Rieppevarre,
ved Rieppevandog i Lankavarrefor uttagningaf malmprøvertil oppberedningsforsøg"
(Sept.12,5 sidermed
skisserog 1 lengdeprofil),
Pm.B.
1912
Rasmussen W.C.J.:"RøielensKobbermalmfelt".
2 .7.12,7 sider),NGU-Ba.nr. 363.
1913
Sjøgren, H.
1914
Carlson, F.: "Prøvedriften
i Vaddasgaisa1913-14".
"RapportöfverVaddasgaisagrufvor".
(12.2.13,10 sider),Pm.B.
(3 sider),Fm.B.
1914
Smith, H.H.: "RøielenKobbergruber
i Nordreisen".
(17.2.14,3 sider),NGU-Ba.nr. 2907.
1915-a Holmsen H.: "Beskrivelse
av Vaddasgrubefelt,foreløpige
arbeider,driftsplan".(15.2.15,16 sider),NGU-Ba.,
nr. 560.
1915-b Holmsen, H.: "Forberedende
driftved Vaddasgaisa".
(26.4.15,6 sider),Fm.B.
1915
Westly, J.:
1915
Udskriftaf "Forsøgsprotokollen"
ved SandnasOpredningsværk vedkommendeforsøgmed malm fra VaddasGruber.
(9 sider),Fm.B.
"Rapporterom Smelteforsøk
i elektriskovn
og økonomived dissemed malm fra Vaddas."(11.11.17.12.15,7 sider),Th.V.ark.,NTH.
1916-a VaddasGruberA/S: Konsesjonsbetingelser.
(14 sider),
Fm.B.
2.130
1916-b Vaddas Gruber A/S: Vedtægter. (13 sider),Fm.B.
1918
CarlsonE.: "Rapportover grubedrifteni Vaddasgaisa
aar 19 7". (11.3.18,2 sider), Th.V. Ark., NTH.
1918
Holmsen, H.: "Rapportover Vaddas gruber".
(21.9.18,5 sider),Fm.B.
1918
D.J.: "Vaddasgaissa".(7.5.18,1 side), NGU-Ba.
nr. 3516.
1918
Vogt,Th.; Dagbok - Vaddas Grubefeltaug./sept.1918.
Th.V. ark., NTH.
1919
Lund, K.: "Generalrapportover opredningsforsøkmed
ma m fra Vaddas Gruber", (Sept.19,78 sider),
NGU-Ba.nr.565.
1919
Vaddas Gruber A/S: "Arsberetning1918". (17.3.19,
sider , Th.V. ark, NTH.
1919-a Vogt,Th.: "Kort oversigt over resultaterneav de
geologiskeundersøkelserved Vaddasfelteti 1918".
(10.1.19,6 sider),NGU-Ba. nr. 563.
1919-b Vo t Th.: "Kort oversigt over resultaterneav de
geo ogiske undersøkelserved Vaddasfelteti 1919".
(17.11.19,4 sider), NOU-Ba. nr. 563.
.1919-c Vogts Th.:
Dagbok-Vaddas1919. Th.V. ark, NTH.
1919-d Vogt,Th.: "Mikroskopiskepræparater-Vaddas"slipbeskrivelser. Th.V. ark, NTH.
1920
Lunds_K: "Kortfattetbeskrivelseav A/S Vaddas Oruber".
(10;7;20,7 sider + bilag), NGU-Ba, nr.562.
-
1920-a Vo t J.H.L.: "Vaddasgaisamalmfelt". (25.2.20,22 sider),
NOU-Ba. nr. 561.
1920-b Vo t J.H.L.: "Tillægangaaendemalmen i tverelagss ollen . (12.4.20,2 sider), NGU-Ba. nr. 561.
1927
Vogt,_Tb.:"Sulitjelmafeltets
geologi og petrografi".
nr. 121, 560 pp.
1928
Lund, K.: "Tillægsbemerkninger
til rapport av 10.7.20".
(Sept.28,3 sider), NOU-Ba. nr. 562.
1929
Lund, K.: Skrivelsetil Socifté d'Electrométallurgie
de Dives, Paris vedr. Vaddas. (13.6.29,5 sider),
Fm.B.
1940
Poulsen,A.O.: "Kobbermalmforekomster
i Kwenangen, ddas. Moskodalen,Birtavarre". (Juli 40,
15 sider, 1 kart), Fm.B.
2.131
1941
Kristensen H.B. (oversattav RHS): "Auszugvon
lotat onsversuchenmit Vaddas-Erzam "Hand Test"
Apparat vorgenommenin der Zeit 19.11.29 - 20.3.30",
(6.11.41,10 sider), NGU-Ba, nr. 746.
1941
Stahl W.: "Dle wirtschaftlichenAussichtenfår die
Inbetriebnahmedes kupferhaltigenSchwefelmagnetkiesvorkommensVaddas (Nord-Norwegen)". (5.11.41,43
sider),NGU-Ba, nr. 741.
1941?
Usignert:Rapport på tysk om mulige malmmengder,
produksjonskapasitet
og undersøkelsesprogram
for
Vaddas. (Udatert),NGU-Ba. nr. 742.
1942
Uleseli underskrift si n. Dr. Er/Sch.: "Berichtüber
d e ersuche zur chw mmau ere tung eines KupferkiesMagnetkieserzesvon Vaddas (Norwegen)".(10.2.42,
4 sider), NGU-Ba, nr. 997.
1944
Vogt,Th.: "Fjellkjedensflytestrukturerog malmforekomstene".
Xgl. N. Vid. Selsk. Forh. 17, No.30, p.118-121.
1948
B
1948
A/S Sulit elma Gruber: Nomogrammet"Tonn malm/m2
gang late som unksjon av egenvekt (% S) og mektighet".
Tegning nr. 15111. Fm.B.
1951
Brakken H.: "Utkast til program for igangsettingav
systematiskgeofysiskemalmundersøkelser1 Nord-Norge".
(21.11.51,24 sider + 3 kart), Th.V. ark, NTH.
1952
G elsvik T.: "Kort beretning om NGU's ekspedisjontil
Birtavarregruvefelti Troms, 1952". NGU-publ.
nr. 184, p. 184-187.
1952
Huseby, F.: "Geologiskprofil av G-stollen,Vaddas".
(29.9.52,1 side), Th.V. ark, NTH.
1952
Industrideartementet: "Stortingsprop.nr. 1. Tillegg
nr. 27 1952 - Malmundersøkelserm.v. i forbindelse
med utbyggingsprogrammetfor Nord-Norge".
(30.4.52,25 sider + kart), Th.V. ark, NTH.
1952
Vasshau
rl kke H. and Jar
S.: "On the content of Co in
some Norweg an su ph de deposits". Norsk Geol.
Tidsskr. 28, p. 151-156.
A.: "Vaddas". (2.3.52,11 sider), Fm.B.
1952-a Vogtfilh.:"Rapportover Vaddas malmforekomster".
(8.3.52,9 sider),Fm.B.
1952-b Vogt,Th.: "Forslagtil geologiskog geofysiskundersøkelse
4 sider),
av Vaddasfeltetsommeren 1952". (5.7.52,
Th.V. ark, NTH.
1952-c Vogt.Th.: "RapportangåendeVaddasfeltet". (8.9.52,
7 sider, 2 bilag), Fm.B.
2 132
1952-d Vogt,Th.: "Notatangåendegeofysiskmalmleting
Vaddasområde1
t953". (13.9.52,2 sider),Fm.B.
1952-e Vogt,Th.:"Dagbok- Vaddas1952". Th.V.ark. NTH.
1953-a B rl kke H.: "Notatvedrørendebefaringav Vaddas
Gruber23. - 26.april1953". (8.5.53,3 sider),
NGU-Ba.nr. 4344.
1953-b B rl kke H.: "Geologiske
undersøkelserdiamantborin
,
ger
og geofysiskemålinger". (15.5.53,2 sider),NGU-Ba.
nr. 4343.
1953-c B rl kke H.: "Reiserapporfor
t reiseTrondhelm-VaddasB rk sen-Grong-Trondheim,
fra 9.-25.7.1953".
(Udatert,6 sider),NGU-Ba.nr. 4345.
1953
Bryn,K.: "Dagboksommeren1953". Th.V.ark„NTH.
1953
Graff,P.R.:"Dagboksommeren1953". Th.V.ark.„NTH.
1953-a Vogt,Th.: Brev til A/S NorskBergverk- "Ad Vaddas
Gruber". (13.5.53,2 sider),Th.V.ark.,NTH.
1953-b Vogt,Th.:"Dagbok1953 II - Nord-Norgemed Bjørkåsen
og Vaddas". Th.V.ark.,NTH.
av kjernerfra boring
1954-a B rl kke H.: "Beskrivelse
gjennommalmsonenfra feltortG". (232.54,2 sider),
NGU-Ba.nr. 4346.
1954-b B rl kke H.: "Notat-Reiserapport
for reisetil Vaddas
15.2.- 2.3.1954". (6.3.54,3 sider),NGU-Ba.
nr.4347.
1954-c B rl kke H.: "Rapportover undersøkelsesarbeidet
ved
Vaddas . 15.5.54, 3 sider),Pm.B.
1954-d B rl kke H.: "Til styretsmedlemmer- NotatVaddas".
1 . .5
sider),NGU-Ba.nr. 4348.
1954-e B rl kke H. o Færden J.: "Foreløpigrapportover
feltarbeide
Vaddassommeren1954". (3.11.54,6 sider
+ 6 bilag). NGU-Ba.nr.4358.
1954-f B rl kke H. o Færden J.: "Notatvedr.feltortdriften
og prøvetaknngen i VaddasGruber". (15.11.54,
2 sider),
NGU-Ba.nr. 4678.
1954-g B rl kke H. Vasshau A. o nerden J.: "Notat.
Omleggingav driftsplanen
for undersøkelsesarbeidet
underdagen". (22.11.54,2 sider+ bilag),NGU-Ba.
nr. 4679.
1954
Bryn,K.: "Vaddas Dagbok,sommeren1954". (24 sider),
Pm.B.
2.133
1954-a Færden J.:"Prøvetakingfeltort G".
NGU-Ba. nr. 432.
(12.3.54,1 side).
1954-b Ferden J. o B rl kke H.: "Resultatav undersøkelsesarbeidet 1 Vaddas pr. 22.ma1 1954".
(24.5.54,2 sider), NGU-Ba. nr. 4359.
1954-c Færden J.: "Ad tendensen for kobbergehaltog malmmekt1gbet 1 Vaddas Gruver".
(25.5.54,1 side), NGU-Ba. nr. 4363.
1954
Graff, P.R.: "Rapport fra sommerarbeidet1 Vaddas 1954,
dagbok". (17 sider). Fm.B.
1954
Sakshau G.F. o Brækken H.: "Geofysiskeundersøkelser,
Vaddas ruber, Storengen-Molvik,Grytlien-Loftanl,
Skjervøy,1953". (14.7.54,15 sider), GM-rapport
nr. 108.
1954-a Vogt, Th.:"Oversiktover de geologiskearbeider i Vaddasområdet og Nord-Ttomssommeren 1953".
(3.3.54, 2 sider), Fm.B.
1954-b Vogt, Th.: "Kortfattetplan for de geologiskeog
geofysiskearbeiderm.v. 1 Vaddasfeltetsommeren
1954". (3.3.54, 2 sider), Fm.B.
1955-a B
rl kke H. o Færden J.: "Reiserapportfor besøk
ved addas ruber, 5.1. - 20.1.1955".
(2.4.55, 2 sider), NGU-Ba. nr. 4361.
1955-b B
rl kke H.: "Rapport over besøk 1 Vaddas, april 1955".
2 . .55, 2 sider), NGU-Ba. nr. 4349,
1955-c B
rl kke H. o Færden J.: "Notatvedr. arbeidsprogram
a as .
. . 5,
s de), NGU-Ba. nr. 4361.
1955
--
Brev til A/S Norsk Bergverk "Vedr.Vaddas
Ailiber". (2.5.55,6 sider + 1 bilag), Fm.B.
1955
Færden, J.: "Rapport over det geologiskearbeideved
Vaddas Gruber sommeren 1955". (6.9.55, 1 side),
A/S Norsk Bergverksarkiv, meddelt fra Svinndal.
1955
Heltzen A.M. o Kvalheim A.: "Geokjem1skeundersøkelser
Nord- oms . Kg . Norske Vid.Selsk.Forhandl.,
Bind 28, nr.14, p. 67-70.
1955
Mortenson M. o Hansen H.J.: "Sammendragav rapporter
over f otas ons ors k med addasmalm". (19.12.55,1 side).
Del I. "Rapport over flotasjonsforsøkmed Vaddasmalm,
forsøk 1 Batchskala". (8.7.55, 6 sider).
Del II. "Rapport over flotasjonsforsøkmed Vaddasmalm,
forsøk 1 pilot plant. (19.12.55,5 sider +
forsøksbeskrivelseav 26 forsøk). Fm.B.
2.134
1955
Sakshau G.F. o Brækken H.: "Geofysiskeundersøke ser, addas Gruber Loftanl-Rieppis,Skjervøy,
1954". (24.3.55,16 sider), GM-rapportnr. 139.
1955
Vo t Th.: "Notat om Vaddas Gruber". (2.2.55,2 sider),
Th. . ark, NTH.
1956-a B
rl kke H.: "Tilleggsrapportfor Vaddas".
9. .5 , 1 side), NGU-Ba. nr. 4352.
1956-b B
rl kke H.: "Vaddas Gruber. (pr. 15.6.56)".
1 . .5 , sider), NGU-Ba. nr. 4351.
1956-c B
rl kke H. o Færden J.: "Rapport over Norsk
ergver s un ers e sesarbeideri Vaddas, N. Troms".
(12.9.56,11 sider + 3 bilag), Fm.B., NOU-BA.
nr. 4350.
1956-d B
rl kke H.: "Notat. Vedr. forholdetmellom
magnetkis og svovelkisi Vaddasmalmen".
(2.10.56,1 side), Pm.B.
1956-a Dro seth A.: "Utkast til uttalelsetil departementet
om Vaddas . (4.9.56,12 sider), Th.V. ark.,NTH.
1956-b Dro seth A.: "Notat (Til styretsmedlemmer)".
. .5 , 5 sider), Th.V. ark.,NTH.
1956-c Dro seth A.: "Utkast til uttalelsetil departementet
om addas . (1.10.56,6 sider), NOU-Ba. nr. 4368.
1956-a Færden J. o B rl kke H.: To brev hver på 1 side
vedr. Vaddas og undersøkelsesarbeidet
der.
(15.8. og 19.11.56),NGU-Ba. nr. 4681.
1956-b Ferden J. o B rl kke H.: "Notat". (22.11.56,
s e
N U-Ba. nr. 359.
1
1956
Gulowsen 0.J.o Dro seth A.: Brev til Industrldepartementetang. Vaddas. (4.10.56,6 sider),
NOU-Ba. nr. 4369.
1956
Metall esellschaftAktien esellschaft:"Statistische
Zusammenstellungenueber Aluminium,Blei, Kupfer,
Zink, Zinn, Kadmium, Magnesium,Nickel, Quecksilber
und Silber." 43. Jahrgang,Frankfurt a.M., p.197.
1956-a Mortenson M. o Winsnes H.F.: "Omkostningsoverslag
or oppredningsverki Vaddas". (31.8.56.12 sider),
Th.V. ark NTH.
1956-b Mortenson M. o Winsnes H.F.: "Rapport fra flotasjonsfors k me
addaskis. 22.9. - 17.10.56".
(6.11.56,6 sider), Fm.B.
2.135
1956-a Vasshau A.: Brev til A/S Norsk Bergverk - "En
vurderingav brytingen i Vaddas". (28.8.56,
13 sider), NGU-Ba. nr. 4676.
1956-b Vasshau A.: "Notat. - Spørsmål behandletpå styremøte 10. .56". (12.9.56,3 sider), NGU-Ba. nr.4676.
1956-c Vasshau A.: Brev til A/S Norsk Bergverk, "Vaddas:
Vedr. dri tsplanenefor vinteren". (20.11.56,
5 sider), Fm.B.
1956-a yosta:
"Notat om malmforekomsteneved Vaddas
Nord-Ttoms". (29.9.56,8 sider), NGU-Ba. nr. 4364.
1956-b Vogt, Th.:"Dagbok - 1956 II". Th.V. ark.,NTH.
1956?
Usi n. Udatert. Analyser fra Vaddas - stollerog
stigorter. 28 sider). NGU-Ba. nr. 3515.
1957-a B
rl kke H. o FEerden J.: "Oversiktover unders ke sesarbe dene i Vaddas Gruber pr. 2.3.57".
(4.3.57,2 sider), NGU-Ba. nr. 4362.
1957-b B
rl kke H.: "Notat". (7.3.57,3 sider),
NGU-Ba. nr. 4354.
1957-c B
1957-d B
1957-e B
rl kke H.: "Beregningerover malmmengderi linse 2".
2. .57, 3 sider),Fm.B.
rl kke H.: "Notat - Videre undersøkelserav Rieppeforekomsteni Vaddasfeltet". (5.4.57,4 sider),
NOU-Ba. nr. 4357.
rl kke H.: "Notat-Malmprøver
Vaddas".
rev av
.5.57 og 1.6.57, 2 sider), NGU-Ba. nr. 4353.
1957-f B
rl kke H.: "Reiserapportfra reise til Vaddas
11.7. - 2. .57 med plan for diamantboringene
Rieppis i august". (5.8.57,2 sider), NGU-Ba.
nr. 4355.
1957-g B
rl kke H.: "Diamantboringenei Rieppis,Vaddase tet .
16.10.57,1 side). A/S Norsk Bergverks
arkiv, meddelt fra Svinndal.
1957
Borch evink 0.F.: "RapportVaddas Gruber".
. .
s er), Th.V. ark, NTH.
1957
Dro seth A.: - Brev til H. Bjørlykkeang. Diamantboringen i Rieppe og avviklingeni Vaddas.
(23.9.57,1 side), NGU-Ba. nr. 4370.
1957
Furms_Os: Brev til H. Bjørlykkeang. avviklingeni
Vaddi. (2.12.57,1 side), NGU-Ba. nr. 4365.
2 .136
1957
Gedde-DahlS.: "Reiserapporfra
t Vaddasog Orong
tiden15. - 19.juni1957". (1.7.57,2 sider)
,
NOU-Ba.nr. 4367.
1957
LiteraL_E.:"NordreisaBygdebok."Eget forlag.
510 pp.
1957-a Mortenson M. o Winsnes H.F.: "Rapportfra flotasjonsors k 2 . og 29.mars1957 • (1.4.57,1 side),Fm.B.
1957-b Mortenson M. o Winsnes H.F.: "Rapportfra forsøkmed
setzmaskinvasking
av Vaddas-malm".(29.4.57,2 sider),
Fm.B.
1957-c Mortenson M. o Winsnes H.F.: "Rapportfra forsøk
med ny pr ve av Vaddas-malm27.3.57". (29.4.57,
14 sider),Fm.B.
1957
TvetentA.: Brev til H. Bjørlykkeang. analyser.
(3.12.57, 1 side),NGU-Ba.nr. 4366.
1957
Vasshaug,A.: "Rapportfra undersøkelsesarbeiderne
1.7.52til 20.4.57". (15.12.57,54 sider),Pm.B.
1957
Vokes F.M.: "Thecopperdepositsof the Birtavarre
district,Troms,NorthernNorway." NGU-publ.nr.
199, 237 pp.
1957
Winsnes H.F.: "Oversiktoverutførteflotasjonsforsøk
og planerog vurderinger
for oppredningsverk".
(2.5.57,17 sider+ 22 nevntemanglendebilag),
Fm.B.
1958-a B rl kke H. o Fterden
J.: "Bemerkningetil
r bergmesterA. VasshaugsrapportoverVaddasmalmfelt
av 15.12.57."(5.2.58,3 sider),Fm.B.
1958-b B rl kke H. o FterdenJ.: "Rapportover undersøkelsesarbeidene
ved VaddasGruberi tiden1952-57".
(5.2.58,14 sider),Fm.B.
1958
Industrideartementet:"Om undersøkelsene
av Vaddas
kis orekometer. Stortingsmelding
nr.65.
(18.4.58,13 sider),Fm.B.
1958
Vost,Th.: "NotatangåendeVaddasfeltetm
salmforekomster".
(1.2.58,2 sider),Fm.B.og NGU-Ba.nr. 4677.
1958
Ber st 1 S. o B rl kke H.: "Diamantboring,
Rieppis,
Vaddas,august- oktober1957". Hullpåsetting,
kjernebeskrivelse
og analyseresultater.
(Udatert,
15 sider),NOU-Ba.nr. 3485.
1960
B rl kke H.: "Supergeneanrikninger
av kopperi våre
k sforekomster".NOU-publ.nr. 211,p. 5-7.
2.137
1964
Barke H. ed.: "Malmgeologiskundersøkelse1962-64,
ordreisa-Oksfjordområdet".GM-rapportnr. 555 IB,
II og III.
1964
Berg, G.: "En teoretiskvurdering for flotasjonav
marmatitt - notat i forbindelsemed flotasjonsforsøk
av Rieppe-malm". (29.5.64,5 sider, 3 diagrammer),
Oppredningslaboratoriet,
NTH.
1964
Poulsen A.O.: "NorgesGruver og malmforekomster. II Nord-Norge . NGU publ. nr. 204. 101 pp. + kartbeskrivelse.
1964-a Tr ften P.F.: "Registreringog plotting av ertsanmeldinger1895-1960,Nordreisaherred, Troms".
(12.6.64,135 sider, 1 kart), GM-rapportnr. 516-A.
1964-b Tr ften P.F.: "Registreringog plotting av ertsanmeldinger1896-1953,Skjervøy herred, Troms".
(7.7.64,60 sider, 1 kart), GM-rapportnr. 516-B.
1965
Fortescue J.: "Explorationarchitecture". Geol. Survey
of Canada, Paper 65-6, p. 4-14.
1966
Kruse A.: "Malmforekomsteri Nord-Troms". Rapport
nr. RS 5-7-66/G01,(15.11.66,8 sider + bilag).
Internt AIS BleikvassliGruber.
1966-a V sshau A.: "Rieppevarremalmforekomst".
Febr. 19 , 25 sider), Fm.B.
1966-b Vasshau A.: "Stortingsmeldingnr. 65/1958 og dessuten
ogs an re sitater og kommentarer:Rieppe-forekomsten
sett fra en gruveteknisksynsvinkel". (Mars 1966,
4 sider), Fm.B.
1967
Jonsson I. o Hu aas C.: "BefaringNordreisa,Sørkjos,
addas-Rieppe,m.m. - .9.67". (8.9.67,2 sider),
Internt AIS BleikvassliGruber.
1968
Brantt A.A.: "The pre-evaluationof the possible
profitabilityof explorationprospects". Mineral.
Deposita, 3, p. 1-17.
1968
Hoo er P.R.: "The "a" lineationand the trend of the
Ca edonides of Northern Norway". Norsk geol. Tidsskr.
Vol. 48, p. 261-269.
1968
Moberg, A.: "Kopparverketi Kåfjord". NorbottensMuseum,
143 pp.
1968
Vasshau A.: "Liste over mutinger og anvisninger
Finnmark Bergmesterdistriktpr. 1.4.68". (22.4.68,
9 + 13 + 2 sider),Fm.B.
2.138
1970
Helfrich H. o Jårfalk B.: "Utlåtandeöver helikopterburna magnetiskaoch elektromagnetiskamåtningarvid
Moskodalen,Troms Fylke, Norge". (9 sider). Terratest
rapport, InterntA/S BleikvassliGruber.
1971
Kruse A.: "Ang. langtidsundersøkelsesplan
for Vaddas
Gruber". (23.11.71,2 sider + 2 bilag), Intern
rapport A/S BleikvassliGruber.
1971-a Lindahl I.: "Malmberegning-Vaddas.Rapport fra feltsesongen 1970. Del 4". (Mai 1971, 5 sider + beregn.
m/fig.). Intern rapp. A/S BleikvassliGruber.
1971-b Lindahl I.: "Malmberegningfor Rieppe. Rapport fra
feltsesongen1970. Del 5". (9.6.71, 3 sider + beregn.
+ 1 plansje),Intern rapport A/S BleikvassliGruber.
1971-c Lindahl, I.: "Foreløpigmalmberegningsresultat
for Rieppe
etter sesongen 1971". (30.12.71,2 sider + bilag),
Intern rapp. A/S BleikvassliGruber.
1972-a Digre, M.: "Orienterendeflotasjonsforsøkmed malmprøver
fra Vaddas og Moskodal". (22.2.72,3 sider + 7 vedlegg),
Intern rapp. A/S BleikvassliGruber.
1972-b Digre, M.: "Orienterendeflotasjonsforsøkmed malmprøver
fra Rieppe". (25.4.72,4 sider + 2 vedlegg), Intern
rapp. A/S BleikvassliGruber.
1972-a Lindahl, I.: "Vurderingav mineraliseringenpå øvre
Nomilolgi". (Mai 72, 4 sider + 4 bilag), Intern rapp.
A/S BleikvassliGruber.
1972-b Lindahl, I., "Vurderingav mineraliseringenJiekkejavre."
(Mai 72, 4 sider + 4 bilag), Intern rapp. A/S Bleikvassli
Gruber.
1972
L
k ell P.: "Norske sinkblende-typer- kjemisk sammensetn ng undersøktmed røntgen-mikrosonde".DelrapportI prosjekt "Sinkblendeflotasjon".BVLI, Tekn. rapport
nr. 22/1„ 23 pp + 24 bilag.
1972
Metall esellschaftAktien esellschaft: "Metallstatistik
19 1-1971 . 59.Jahrgang,Frankfurta.M., p. 292.
1973-a Lindahl, I.: "Vedr. boringene i Vaddas-gruven".
(22.2.73,1 side + 3 vedlegg),Intern rapp. A/S Bleikvassli Gruber.
1973-b Lindahl, I.: "Vedr. boringer på Loftani-malmensutgående".
(10.4.73,1 side + bilag), Intern rapport A/S Bleikvassli Gruber.
1972
Kruse, A.: "Kritiskebemerkningerom malmreserveri Vaddas
og nødvendigevidere undersøkelser." Intern rapp.
AK 7203, AIS BleikvassliGruber, 9.3.72, 8 pp + bilag.
2.139
OVERSIKTOVER FIGURER
DEL II.
Fi .nr.
2.1.
2.2
2.3
2.4
2.5.
2.6.
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
2.12 a-c
2.13
2.14
2.15
2.16
2.17
2.18
2.19
2.20
2.21
2.22
2.23
2.24
2.25
Innhold
Etterside
Cu-priser/undersøkelsesaktivit
2.2
i feltet
et
Oversiktskart
2.4
over regionen
Bebyggelsei Vaddas1907 (George)
2.11
Kart over borkjernelager
i Vaddas
2.59
Kart over Doaresgaissa
mineraliseringM 1:5000
2.65
Kart overHeindalmlneralisering
M 1:5000
2.68
Kart over Ytre Gressdal"mineralisering"
M 1:5000
2.69
Kart over IndreGressdalmineraliseringM 1:5000
2.69
Geologi,IndreGressdalStoll
M 1:250
2.70
VaddasGruve,vertikalsnitt
M 1:5000
2.73
VaddasGruve,vertikalsnitt
M 1:800'
2.74
VaddasGruve,vertikalsnitt
gjennommalmen
2.74
VaddasGruve,Packsack-boring
M 1:50
2.82
Vaddas,Ideskissefor malmmuligheter
2.85
VaddasGruve,plan for diamantboring
2.86
Kart over øvre-og NedreNomilolgiog
Nomilgorssa
mineraliseringerM 1:5000
2.94
Nomilgorssa
og øvre Nomilolgi,
vertikalsnitt
M 1:5000
2.98
Rieppeborplass,vertikalsnitt
M 1:5000
2.102
Kart over Jiekkejavre
mineralisering M 1:5000
2.110
Jlekkejavre
mineralisering,
skisser
2.111
øvre og NedreLankavarre,
vertikalsnittM 1:5000
2.113
Kart over LankavarremineraliseringeneM 1:10000 2.113
øvre Lankavarremineralisering,
2.113
skisser
NedreLankavarremineralisering,
skisser
2.113
Vaddas-Rieppe,
Idéskissefor malmmuligheter
M 1:500002.117
2.1140
OVERSIKT OVER TABELLER
DEL II.
Tabell nr.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
Innhold
DiamantboringerGrytlia-Loftani,1954
Diamantboringeri Rieppe, 1954 og 1957
Diamantboringeri.Rieppe, sommeren1970
Diamantboringeri Rieppe, sommeren 1971
Diamantboringerpå Ø. Nomilolgiog ved
Jiekkejavre,1971
2.6
Diamantboringeri Vaddas-gruven,1972
2.7
Diamantboringer,Grytlia-Loftani1972
2.8
Analyser fra Doaresgaissaforekomst
2.9
Analyser fra Indre Gressdal forekomst
2.10
Analyser av Vaddas malm (Holmsen,1906-b)
2.11
Analyser av malm fra Vaddas-Rieppe-feltet
(George,1908)
2.12
Totalanalyseav Vaddas-malm (1972)
2.13
Analyser fra Vaddas forekomst
2.14
Malmberegningfor Vaddas forekomst
2.15
Plan for diamantboringfra Grytlia
2.16
Analyser fra Stoll I forekomst
2.17
Analyser fra Loftani forekomst
2.18
Malmmengdeoverslagfor Loftani
2.19
Analyser fra Ø. Nomilolgi forekomst
Analyser fra Nomilgorssaforekomst
2.20
Malmmengdeoverslagfor ø. Nomilolgi
2.21
2.22
Analyser fra Nedre Nomilolgiforekomst
2.23
Analyser fra Rieppe forekomst
2.24
MalmberegningRieppe, øvre malmsone
2.25 a-c MalmberegningRieppe, Undre malmsåne
2.26
Analyser fra Jiekkejavreforekomst
2.27
Analyser fra Nedre Lankavarreforekomst
2.28
Analyser fra øvre Lankavarreforekomst
•
Side
2.49
2.51
2.54
2.56
2.56
2.58
2.59
2.67
2.72
2.75
2.76
2.77
2.77
2.81
2.85
2.89
2.91
2.92
2.95
2.97
2.98
2.100
2.103
2.106
2.106
2.112
2.114
2.116
2.141
OVERSIKT OVER PLANSJER
DEL II.
(Eget bind for plansjer)
Plans e nr.
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
2.12
2.13
Innhold
Vaddas Gruve, historikk for gruvedrift
Rieppe borfelt
Avviksmålingeri borhull i Rieppe
EM-målinger,Vaddas-Jiekkejavre
Geologiskkart for Vaddas Gruve, Blad I
Geologiskkart for Vaddas Gruve, Blad II
Geologiskkart for Vaddas Gruve, Blad III
Analysekartfor Vaddas Gruve
Malmberegning,Vaddas Gruve
Plan for boring fra Grytlia, horisontalsnitt
Plan for boring fra Grytlia, vertikalsnitt
Loftani borfelt
Malmberegningfor Rieppe
Målestokk
1:2000
1:2000
1:10000
1:500
1:500
1:500
1:1000
1:2000
1:1000
1:1000
1:5000
1:2000