1. No category

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
201203680-47
Gudrun Harestad Hegelstad
Behandles av
Utvalg for byutvikling
Møtedato
11.03.2015
Plan 2012120- Detaljregulering for del av GA B01- Området
mellom Jærveien, Leiteveien og RV44
SAKEN GJELDER
På vegne av Østerhus tomter AS og Ganddal næringspark AS fremmes
detaljregulering for GaB01, området mellom Jærveien, Leiteveien og
RV44, plan 2012120. Planen fremmes med 2 alternative kryssinger av
Leiteveien i 2 separate planer.
Planen har tidligere vært fremmet til 1. gangs behandling 17.09.2014
hvor følgende vedtak ble fattet:
1. Utvalg for byutvikling godkjenner ikke, i henhold til plan- og
bygningslovens § 12-10, at Detaljregulering for del av Ga B01 –
Området mellom Jærveien, Leiteveien og Rv44 - Plan nr. 2012120,
sist datert 23.05.2014, med tilhørende bestemmelser, sist datert
23.05.2014, legges ut til offentlig ettersyn.
2. Planen sendes tilbake for bearbeidelse der foreslått hovedstruktur i
nordre del videreføres, det sikres at gatetunene får en egnet
opparbeidelse med trafikksikker løsning og de videre nevnte hensyn
i plansjefens vurdering ivaretas.
Saken legges frem for ny førstegangsbehandling.
SAKSBEHANDLING
Varsling av planoppstart
Fullstendig planforslag mottatt
1.-gangsbehandling
20.10.2012
02.02.2015
11.03.2015
Videre behandling:
Offentlig ettersyn
2.-gangsbehandling i utvalg for
byutvikling
Endelig vedtak i bystyret
1
GJELDENDE PLANER SOM HAR BETYDNING FOR PLANARBEIDET
Regionalplan for Jæren anbefaler en boligtetthet på 2 -4 boliger.
Kommuneplan for Sandnes 2015–2030 viser området med betegnelse
GaB01 med formål bebyggelse og anlegg og ligger til begge sider av
Jærveien. Området er belagt med følgende hensynssone iht.§11-8:
Gjennomføringssone: 810 – Krav om felles planlegging.
Parkeringsdekning som for sone B legges til grunn for boligene.
Endring av tilgrensende reguleringsplan
Plan 2008122, detaljregulering for Fv505 fra Skjæveland til Foss-Eikeland
overlapper delvis planen i nordøst. Godkjent plan endres noe for å få til en
god avkjøring fra rundkjøringen og inni området, og for å etablere gangog sykkelveinett med adkomst til planområdet.
Andre planer som har betydning for planarbeidet
Plan 2003312-01, Bebyggelsesplan for feltene B1, B2, B3 B4 og BF1,
Storholen, Ganddal, grenser til planen i nord. Boligene innenfor dette
området vil være nærmeste boligfelt til planområdet. Avhengig av hvilke
alternativer en velger for kryssing av Leitevegen, vil dette bety et avvik i
forhold til plan 20013312-01
Konsekvensutredning
Etter reduksjon av næringsdelen til under 15.000 m², anses planen ikke å
utløse krav om KU.
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Området ligger på Ganddal, vest for godsterminalen, omkranset av veiene
Rv44, Jærveien og Leiteveien. Det er betegnet som område GaB01 i
kommuneplanen for Sandnes.
Planområdet er ca. 110 da, og terrenget heller slakt mot øst i nordre del,
mens søndre del vender mer mot sør. Det er en høydeforskjell på inntil 20
m. Området har gode solforhold og utsikt mot øst, og er ikke spesielt
vindutsatt.
Avstand til Ganddal bydelssenter er 1,4 km, til Ganddal stasjon 1,6 km og
4,5 km til sentrum. Det går buss (nr. 52) på Jærveien med ½-times ihhv.
1-times frekvens. Ruten er ikke definert som hovedrute.
Eksisterende bebyggelse
Det er i dag 17 boliger i planområdet, 4 av disse forutsettes revet i plan. I
alternativ B forutsettes totalt 5 hus revet for å få plass til rampe til planfri
kryssing av Leiteveien. I planområdets søndre del er det noe næring og
kombinert bolig/næring. Det er ikke kjente kulturminner i området.
For ytterligere beskrivelse vises det til konsulentens planbeskrivelse.
2
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
Det åpnes i planen for etablering av 227 nye boenheter. Planområdet er
todelt, med en nordre og en søndre del. Nordre del reguleres med totalt
173 boenheter. I søndre del foreslås regulert 67 nye boenheter, og 5800
m² BRA næring. Her angir bestemmelsene, at formål som bensinstasjon,
vegserviceanlegg, bevertning, salg/handel og forretning tillates etablert.
For ny bebyggelse utgjør utnyttelsen ca. 3,6 boliger pr. daa. Totalt
boligtall innenfor planområdet, medregnet eksisterende boliger, vil være
240 boliger.
Planen har to adkomstveier, en fra Leiteveien, og en fra ny rundkjøring i
sør. Også eksisterende hus koples opp mot nye veier. Kun 3 enheter vil
fortsatt være knyttet til eksisterende avkjørsel (f_SKV8) fra Jærvegen.
Internveiene har ikke eget felt for gående, det forutsettes at farten på
internveiene er så lav at en kan ha en sambruk av kjørbare arealer. Det
legges opp til lekeområder i midten av planområdet. Disse skal i tillegg
fungere som ferdselsårer for myke trafikanter.
For ytterligere beskrivelse vises det til konsulentens planbeskrivelse.
PLANSTARTVARSEL
Igangsetting av reguleringsarbeidet ble varslet den 22.10.2012 med
tilleggsvarsling 9.3.2013 der krav om KU var frafalt på grunn av reduksjon
av næringsareal i planen.
Det kom inn 9 uttalelser, alle ved 1. varsling.
Uttalelsene har omhandlet følgende tema:
Grunnforhold må undersøkes, og overvann må håndteres innenfor
planområdet, gjerne som del av utformingen av uteområdene. Det må
være fokus på trygg trafikk, og vegvesenet tillater kun en adkomst fra
Leiteveien. Myke trafikanter skal gis prioritet i planområdet, og det må
etableres tilstrekkelig med sykkelparkering. Barnerepresentanten ber om
at det innarbeides sentrale og solrike lekefelt.
Det må være tilstrekkelig adkomst for utrykningskjøretøy, og grunnet
planområdets beliggenhet mellom 3 veier må støyutfordringer håndteres.
En buffer bør etableres mellom næring og boligareal. Boligområdene må
planlegges med variasjon, og tetthet ihht regionalplan. Fylkeskommunen
ber om at det legges vekt på sammenhengende grøntdrag gjennom
området, og at dette knyttes best mulig opp mot nærliggende
friområder/idrettsanlegg utenfor planområdet.
Merknadene er referert, og kommentert i vedlegg. Se også plansjefens
vurdering av planforslaget.
Det er gjort endringer i planen siden forrige gang den var oppe til politisk
behandling. Disse endringene har forslagsstiller redegjort for i vedlagt
notat.
3
VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I SAKSBEHANDLINGEN
Arealbruken er ikke avklart i kommuneplanen, dvs. området er kun vist
som bebyggelse og anlegg. Krav om KU falt bort, da området for næring i
søndre del ble redusert. Fordelingen av formål har vært gjenstand for
diskusjon, og om hvorvidt det er riktig å bygge boliger her, især på den
søndre delen.
Når likevel en så stor andel bolig er valgt, må det påses at en oppnår en
god bokvalitet for alle.
PLANSJEFENS VURDERING AV PLANFORSLAGET
Skolekapasitet
Ganddal skole som er nærmeste skole, er under utvidelse og vil i 2015 ha
plass til 588 elever. Med videre boligbygging vil det være behov for ny
skole i området Ganddal/Sandved i følge utbyggingsprogrammet.
Innflytting i område kan tidligst skje i 2017, dvs. utløse behov for skoleog barnehageplasser. Det er ikke satt av areal til skole eller barnehage
innenfor plangrensen.
Boligsosial handlingsplan
Det er lagt til rette for en variert boligsammensetning og boligstørrelser i
ulike prisklasser. Dette for å kunne møte ulike behov. Det er også lagt til
rette for kommunalt boligtilbud.
Lek- og uteoppholdsareal
Planforslaget legges frem med 2 kvartalslekeplasser (o_BLK7 og o_BLK5),
og 9 sandlekeplasser (f_BLK1-4, f_BLK 6, f_BLK8-11) fordelt i
planområdet. I de 2 områdene for kvartalslek skal det etableres grusede
stier i nord-sør retning. Dette skal være hovedforbindelsen for gående og
syklende gjennom området. Plassering av gangvei i o_BLK7 og o_BLK5 er
overlatt til teknisk plan. Det er krav om etablering av ballbane innenfor
o_BLK7.
Det bør vurderes å ta ut eller endre boligfeltet BKS2 for å oppnå en mer
sammenhengende bredde på grøntdraget i nord.
Det virker som om de 2 områdene, nordre og søndre del, ikke er planlagt i
sammenheng. Som en forbedring fra forrige gang planen ble fremmet, er
gangstien o_SGS15 gitt en ekstra arm mot øst for å gi en tydeligere
forbindelse mot kvartalslekearealet o_BLK7. Det er eksisterende bygg, og
adkomstveier som skaper utfordringer omkring sammenhengende
grønnstruktur. Det er nærliggende å tro at man som gående ledes inn på
internveien o_SKV4, når man vandrer fra sør mot nord. Denne veien har
ikke eget areal for gående, og det er 16 avkjørsler til 67 boenheter langs
denne ca. 230 meter lange strekningen. I tillegg betjener veien ytterligere
10 boenheter lenger inne i feltet.
4
Det savnes intuitiv sammenheng i grøntområdene.
Bokvalitet
Nordre del
Flere steder er nye husrekker plassert tett inntil eksisterende boliger.
Mellom boligfeltene B1 og B2; område BKS19, må det ses på om
byggegrenser bør ligge 4 meter inn på ny eiendom for å sikre kvalitet for
nye og eksisterende boliger. En buffer bør vurderes mellom nye og
eksisterende boliger. Se utsnitt under.
Garasjene i boligfeltene BKS4, BKS5, BKS6, og BKS16 ligger svært tett
opp mot kjøreareal. Det er valgt en parallell-løsning med carport, og
biloppstilling til en ekstra bil. I plankartet er disse og andre
garasjer/carporter tegnet inn ekstremt smale på 2,5m. Plansjefen ønsker
å presisere at det som kommer frem av plankart er bindende.
5
Det er uklart hvordan man skal komme inn og ut av carporten, se utsnitt
over. Dersom det er overkjørbart dekke langs hele tomten og mot
kjøreveg, er plansjefen redd at det vil bli parkert delvis ut i kjørebanen for
å plassere kjøretøyene uavhengig av hverandre. Tomten lengst sør i
utsnittet over ser ut til å ha avkjørsel rett inn i carportens langside.
Enkelte boligområder er preget av veier eller gangveier på alle sider, en
oppnår dermed ingen stille side på boligen.
Plansjefen mener at biltrafikk, lek og grønt må kunne skilles på en bedre
måte. Samtidig må det legges vekt på sammenhengende utearealer som
glir naturlig over i hverandre.
Søndre del
I planens søndre del skal adkomst til feltet skje mellom to næringstomter.
Det stilles høye krav til kvalitet på næringsarealets bygg og uteområder.
Veien er det som skiller boligformål fra næringsformål i planen. Buffer
mellom næring og bolig er ikke innarbeidet i planen. Vei regnes ikke som
buffer.
På felt BBB4 åpnes det for parkering i underetasjen. Det er opp til 2 meter
høydeforskjell mellom vei og topp gulv i byggets hovedetasje/ 1. etasje
mot næringsarealet. Dette vil medføre at parkeringskjelleren stikker opp
av jorden. Det bør stilles krav til fasadeutforming av byggets
parkeringskjeller mot gateløpet.
6
Solforhold
Fra konsulentens planbeskrivelse:
Ved vårjevndøgn klokken 15 vil det
være 7 småhus som ikke har 50 %
sol i egen hage, og 4 leiligheter i
sør vil ikke ha sol på balkong på
dette tidspunktet. I tillegg vil 2 av
sandlekeplassene være skyggelagt
på samme tidspunkt.
Konsulenten velger å gå videre med
denne løsningen på tross av
utilfredsstillende solforhold. Det
menes at solforholdene er gode
samlet sett, over døgnet og året
rundt, slik at disse likevel kan
anbefales.
Valg av lekeplassenes plassering begrunnes med nærhet til boliger, og
gode kvaliteter med hensyn til le for vind, og innramming av lekeplassen.
Det er ikke angitt hvilke lekeplasser det her er snakk om.
Støy
Det legges opp til skjerming av trafikkstøy ved hjelp av 3 meter høy
støyskjerm langs Jærvegen og langs Fv44. Dette vil sammen med
næringsbebyggelsen i sør gi skjerming av trafikkstøy inn i området.
Tre boligområder (BBB4, BKS21 og BKS25), samt nye boliger langs
veiene, trekkes frem i støyrapporten som spesielt støyutsatt. Det
anbefales støyreduserende tiltak og at disse må dokumenteres ved
byggesøknad. Dette må innarbeides i bestemmelsene.
Det er ”støylekkasje” i feltet, som ser ut til å gi støyutsatte uteplasser.
Det stilles derfor spørsmål om det bør tillates boliger i søndre del av
planområdet, (det vises til støyrapporten).
Støy internt i området som følge av utbygging er ikke vurdert i
støyrapporten. Men det er omtalt at ballfelt plassert så nært som 20
meter fra boligen kan gi støykonflikter. Trafikkstøy bør vurderes internt i
feltet, spesielt for boligene langs ”samleveiene”. Det vises til vedlagt
støyrapport. Behovet for støydempende tiltak som kommer frem i
støyrapporten må sikres i planen.
Arkitektur
Det åpnes for justering av høyder og eiendomsgrenser i planen. Plansjefen
ber om at disse bestemmelsene ikke gjøres generelle, men knyttes til de
boområdene hvor det er nødvendig med denne type bestemmelser.
7
Planens konsept framstår ikke som en ”helhet med variasjon” som en
kunne ønske å etterstrebe i planleggingen av nye boligområder av denne
størrelsen. Planen preges av delvis sammenstuede husgrupper uten synlig
formkonsept, og noen steder lange, monotone rekker.
Planen mangler et klart grep for gruppering av boligene og utforming av
rommene mellom husene.
Vurdering etter naturmangfoldloven
Miljøplanen viser at det ikke er registrert truede arter, naturmiljøer, verna
eller prioriterte områder innenfor eller nær planområdet.
Sikkerhet og beredskap
Belysning i området omtales som kriminalitetsforebyggende tiltak i
planbestemmelsene. Dette må gjennomføres før innflytting.
Området er planlagt etter prinsippet at alle skal kunne parkere på egen
tomt. Dette medfører, at utrykningskjøretøy, renovasjonsbiler og andre
kjøretøy kan ta seg frem over hele området, og frem til alle bygningene.
Flere hus har gangstier og kjøreveier på mer enn en side.
Det er stilt krav om grunnundersøkelse før utbygging.
Overvann
I dag har området stort sett permeable flater, og dermed høy kapasitet til
infiltrering av vann. Foreslått utbygging vil gi en vesentlig økt andel tette
flater. Planområdet er angitt som nedslagsfelt for Figgjovassdraget, og
håndtering av økt overvann på egen tomt er viktig.
Bestemmelsene sir at det skal legges til rette for lokal
overvannshåndtering. Planbeskrivelsen presenterer måter å løse dette på,
det er også laget en oversikt over flomveier i området. Plansjefen savner
at det i plankart og/eller bestemmelser presiseres, og sikres
gjennomføring av overvannstiltak. Håndtering av overvann er et plantema
som må fastsettes i tidlig fase.
Selv om anlegg for håndtering av overvann kan være arealkrevende, kan
dens utforming bidrar til økt kvalitet av uteområdene. Også derfor legger
plansjefen vekt på at detaljerte løsninger innarbeides i planforslaget.
Konkrete tiltak for overvann og flomhåndtering må implementeres i plan
og bestemmelser. Det må dokumenteres at tiltakene er tilstrekkelig for
økt avrenning.
8
Trafikale forhold
Hovedadkomstveien i nordre del, o_kv1, er lagt parallell med Leiteveien.
Dette anses som et dårlig plangrep, siden det skapes både unødig veiareal
og et stort og lite brukbart restareal mellom planlagt vei og eksisterende
Leiteveien. Søker begrunner dette med krav om avkjørselfri hovedvei.
Plansjefen mener at det fins alternative løsninger enn foreslått, for å
unngå problematikken som beskrevet ovenfor.
Reguleringsbestemmelsene angir, at det må vurderes fartsdempende
tiltak rundt adkomstvei fra Leiteveien og på rette veistrekk med en lengde
på over 100 meter. Plansjefens oppfatning er at man ved valg av andre
veiløsninger kan unngå eller begrense fartsreduserende tiltak.
Plansjefen kan ikke se at løsningen er mer trafikksikker enn i det forslaget
som ble fremmet til forrige behandling. At renovasjon og gjesteparkering
er nå adskilt fra området for lek er en positiv endring. Se videre
plansjefens vurdering av tunløsninger.
I nordre del av planområdet er det også gjort endringer i forhold til forrige
gang planen ble fremmet. Tidligere kunne man kun nå planområdet via
trapp fra sør. Denne er nå omarbeidet til rampe (o_SGS16).
Vegmønster og trafikkkonsept, slik det er fremstilt i plan og
bestemmelser, er ikke godt nok til å sikre trygg trafikkavvikling i
planområdet.
Sikker skolevei – g/s-veier
En savner sammenhengende forbindelser, der det er lett å orientere seg
gjennom planområdet. Dette både for gående og syklende.
Plansjefen kan ikke se at det er sikret trygg og intuitiv skolevei gjennom
planområdet. Det forventes konflikt med kjørende trafikk mange steder i
planforslaget.
NB! Eksisterende g/s-vei langs Rv 44 (4-felts vei) er en viktig forbindelse
for transportsyklister, noe som kan være farlig for barn.
Det er etter forrige 1. gangsbehandling utarbeidet et temakart som viser
målpunkter utenfor planområdet. Dette kartet er nyttig for å kartlegge
naturlig bevegelsesmønster inn, ut og gjennom feltet.
9
Skissen viser skoleveien mot nord til Ganddal skole over Leiteveien og via
tilgrensende felt i nord. Det er i planen ikke sørget for å trygge denne
forbindelsen.
Som beskrevet ovenfor, er gangveien internt gjennom området uklar. Det
er også uklart hvor skolebarn skal/ kan krysse Leiteveien trygt. Vi mener
at krysning i plan på midten av Leiteveien er naturlig for en del av
skolebarna. Men det må sørges for sikker kryssing. Opphøyet gangfelt kan
være løsningen.
Undergang vil ikke være en god løsning i urbane strøk. I tillegg er det en
sams oppfatning i fagmiljøet, at underganger nyttes på tvers av
hovedveier som for eksempel Jærveien. Mens kryssing av sideveier bør
skje i plan (på bakkenivå).
Planen fremmes med to alternativer. Plansjefen anbefaler alternativ B da
denne har rampe til planfri kryssing av Leiteveien. Planfri kryssing
anbefales som del av trygg skolevei.
10
Parkering
Planområdet ligger angitt som sone C i kommuneplanen. Det er likevel
valgt å legge seg på en parkeringsnorm som tilsvarer sone B for
boligbebyggelsen, og sone C for næringsbebyggelsen.
Det er ikke avsatt plass til sykkelparkering i plankartet, men
bestemmelsene åpner for at sykkelparkering kan etableres utenfor
byggegrense, og skal opparbeides før bygg tas i bruk.
Det er lagt opp til parallellparkering i carport langs BKS4, BKS5, BKS6 og
BKS16. Plansjefen har ytret skepsis til denne løsningen i møter med
konsulent. Likevel har utbygger valgt å gå videre med denne løsningen.
Parallellparkering vil medføre et svært utflytende kjøre- og
parkeringsareal. I kombinasjon med tunløsningene f_SGT1, f_SGT2 og
f_SGT4 vil denne parkeringsløsningen kunne medføre utfordringer i
forhold til parkering.
Det bes om at man til 2. gangsbehandling presiserer antallet
parkeringsplasser til de ulike enhetene, slik at en revidering av overordnet
plan ikke vil ha innvirkning på planlagt parkeringsdekning. Videre må det
avgrenses areal for hvor sykkelparkering kan etableres.
Tunløsninger
Planen er endret i tunløsningene etter forrige 1. gangsbehandling.
Plansjefen er positiv til at funksjoner som gjesteparkering og renovasjon
er flyttet ut fra tunene. Likevel kan en ikke se at revidert plankart og
bestemmelser viser en mer trafikksikker kjøremønster innenfor de
foreslåtte boligtunene. Gatetunet f_SGT2 fremstår omtrent som et
«bilkryss» med 12 avkjørsler til 32 boenheter knytta direkte til tunet.
Hverken plankart eller bestemmelser gir klare føringer eller krav for
begrensning av kjøremønster på tunet. Det er åpnet for å iverksette
avbøtende tiltak som pullerter og belegning med fartsdempende effekt.
Dersom en går ut fra en reisemiddelfordeling på 50 % bruk av bil, vil hver
enhet produsere 4,5 turer pr døgn. Dette vil gi ca. 350 turer på denne
strekningen (o_SKV4). Disse vil alle gå via gatetunet f_SGT2. Se utsnitt
under.
11
Tunløsningen er i praksis ikke en trygg og trafikksikker løsning når det
omkranses av vei, og legger opp til parkering på egen tomt.
Ferdsel med motoriserte kjøretøy bør ikke inngå i en tunløsning. Det
anbefales å fremme et forslag hvor parkering skjer i fellesanlegg dersom
tunløsninger skal beholdes.
Konsekvenser for barn og unge
Barn og unges interesser synes ikke godt nok ivaretatt i planforslaget.
Dette med tanke på sikker skolevei, sikre lekearealer/utearealer og ikke
minst sikre adkomster til disse. 2 av lekeplassene har ikke tilfredsstillende
sol.
Konsekvenser utenfor planområdet
Planen har ikke negative konsekvenser utenfor planområdet. Det vises til
søkers planbeskrivelse.
Bestemmelser til planen
Reguleringsbestemmelsene har mangler og samsvarer ikke helt med
planen. En del bestemmelser har karakter av retningslinjer. For å sikre et
entydig planforslag, må bestemmelser, plankart, beskrivelse og
illustrasjonsmaterialet samsvare. Rekkefølgekrav må innarbeides. Det må
presiseres rekkefølge på utbygging og ferdigstilling av uteoppholdsareal
12
ect. Det må også presiseres i bestemmelsene, hvilke boliger
fellesområdene og renovasjonen tilhører.
OPPSUMMERING
Det vises til plansjefens vurdering over, og saksfremstilling til forrige 1.
gangsbehandling.
Planen som fremmes til ny 1. gangsbehandling er endret etter forrige 1.
gangsbehandling. Forslagsstiller har valgt å beholde hovedprinsippene i
planen. Funksjoner som gjesteparkering og renovasjon er flyttet ut av
tunene siden forrige runde, men det er fortsatt store utfordringer rundt
trafikksikkerhet knytta til tunløsningene.
Endringene som er gjort kan ikke sjekke ut vesentlige mangler som
tidligere ble påpekt både i saksfremstilling, samarbeidsmøter og skriftlige
tilbakemeldinger til planen. Plansjefen vurderer det dithen at vedtaket
gjort ved forrige 1. gangsbehandling ikke er fulgt opp i planforslaget.
KONKLUSJON
Plansjefen velger allikevel å legge saken frem til 1. gangsbehandling og ut
til offentlig ettersyn, for å gi berørte parter anledning til å gi sin uttalelse.
Mht. kryssing av Leiteveien er alternativ B foretrukket planalternativ,
dette begrunnes med prioritering av trygg skolevei.
Forslag til vedtak:
Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens §
12-10, at Detaljregulering for del av GA B01- Området mellom Jærveien,
Leiteveien og RV44- plan nr. 2012120, sist datert 26.01.2015, med
tilhørende bestemmelser, sist datert 26.01.2015, legges ut til offentlig
ettersyn med følgende tilleggspunkt:
Til 2. gangsbehandling må:
1. Planbestemmelsene justeres i henhold til plansjefens kommentarer.
2. Konkrete tiltak for håndtering av flom og overvann innarbeides i
plankart og bestemmelser.
3. Det redegjøres for håndtering av støy fra interntrafikk og ballbane.
4. Ferdsel med motorisert kjøretøy skal ikke inngå i tunløsning. Det
anbefales at parkering skjer i fellesanlegg dersom tunløsning skal
beholdes.
Rådmannen i Sandnes, 25.02.2015
13
Kristin Barvik
Kommunaldirektør
Bjørn Totland
Plansjef
Vedlegg:
00 Oversiktskart.pdf
01 Plankart plan 2012 120 alternativ A.pdf
02 Plankart plan 2012 120 alternativ B.pdf
03 Planbestemmelser.pdf
04 Planbeskrivelse Detaljplan Leite.pdf
05 Illustrasjonsplan.pdf
06 Notat Redegjorelse for endringer etter politisk behandling 170914.pdf
07 Notat Alternative rundkjoringer.pdf
08 Arealregnskap plan 2012 120 alternativ A.pdf
09 Arealregnskap plan 2012 120 alternativ B.pdf
10 Diagram Boligsammensetning.pdf
11 Diagram Boligtyper blokk.pdf
12 Diagram Boligtyper småhus.pdf
13 Diagram Parkering.pdf
14 Snitt nordre del.pdf
15 Snitt sørlig del kopi 300414.PDF
16A RTP plan 2012 120 alternativ A.pdf
16B RTP plan 2012 120 alternativ B.pdf
17 Solstudier vårjevndøgn kl 15 og midtsommer kl 18.pdf
18 Solstudier tillegg vårjevndøgn kl 12 og april kl 15.pdf
19 Solstudier midtsommer.pdf
20 Perspektiv fra sorvest.pdf
21 Perspektiv fra nord.pdf
22 Plansjefens kommentar til innspill.docx
23 Notat Stoyrapport.pdf
24 Notat ROS ananlyse.pdf
25 Notat Mobilitetsplan.pdf
26 Notat Trafikkvurdering Leite.pdf
27 Notat Kulturminner og miljoer.pdf
28 Solstudie blokker sor.pdf
29 Perspektiv fra 3D modell fra nord.pdf
30 Perspektiv fra 3D modell fra nordost og sorvest.pdf
31 Snitt nordlig del.pdf
32 Snitt sorlig del.pdf
33 Diagram boligsammensetning.pdf
34 Diagram boligtyper blokk.pdf
35 Diagram boligtyper småhus.pdf
36 Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for tjenesteproduksjon.pdf
37 Sjekkliste miljo og helse.pdf
14
Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk
godkjenning.
15