Saksfremstilling - Sandnes Kommune
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. Saksbehandler 201203680-47 Gudrun Harestad Hegelstad Behandles av Utvalg for byutvikling Møtedato 11.03.2015 Plan 2012120- Detaljregulering for del av GA B01- Området mellom Jærveien, Leiteveien og RV44 SAKEN GJELDER På vegne av Østerhus tomter AS og Ganddal næringspark AS fremmes detaljregulering for GaB01, området mellom Jærveien, Leiteveien og RV44, plan 2012120. Planen fremmes med 2 alternative kryssinger av Leiteveien i 2 separate planer. Planen har tidligere vært fremmet til 1. gangs behandling 17.09.2014 hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Utvalg for byutvikling godkjenner ikke, i henhold til plan- og bygningslovens § 12-10, at Detaljregulering for del av Ga B01 – Området mellom Jærveien, Leiteveien og Rv44 - Plan nr. 2012120, sist datert 23.05.2014, med tilhørende bestemmelser, sist datert 23.05.2014, legges ut til offentlig ettersyn. 2. Planen sendes tilbake for bearbeidelse der foreslått hovedstruktur i nordre del videreføres, det sikres at gatetunene får en egnet opparbeidelse med trafikksikker løsning og de videre nevnte hensyn i plansjefens vurdering ivaretas. Saken legges frem for ny førstegangsbehandling. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Fullstendig planforslag mottatt 1.-gangsbehandling 20.10.2012 02.02.2015 11.03.2015 Videre behandling: Offentlig ettersyn 2.-gangsbehandling i utvalg for byutvikling Endelig vedtak i bystyret 1 GJELDENDE PLANER SOM HAR BETYDNING FOR PLANARBEIDET Regionalplan for Jæren anbefaler en boligtetthet på 2 -4 boliger. Kommuneplan for Sandnes 2015–2030 viser området med betegnelse GaB01 med formål bebyggelse og anlegg og ligger til begge sider av Jærveien. Området er belagt med følgende hensynssone iht.§11-8: Gjennomføringssone: 810 – Krav om felles planlegging. Parkeringsdekning som for sone B legges til grunn for boligene. Endring av tilgrensende reguleringsplan Plan 2008122, detaljregulering for Fv505 fra Skjæveland til Foss-Eikeland overlapper delvis planen i nordøst. Godkjent plan endres noe for å få til en god avkjøring fra rundkjøringen og inni området, og for å etablere gangog sykkelveinett med adkomst til planområdet. Andre planer som har betydning for planarbeidet Plan 2003312-01, Bebyggelsesplan for feltene B1, B2, B3 B4 og BF1, Storholen, Ganddal, grenser til planen i nord. Boligene innenfor dette området vil være nærmeste boligfelt til planområdet. Avhengig av hvilke alternativer en velger for kryssing av Leitevegen, vil dette bety et avvik i forhold til plan 20013312-01 Konsekvensutredning Etter reduksjon av næringsdelen til under 15.000 m², anses planen ikke å utløse krav om KU. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Området ligger på Ganddal, vest for godsterminalen, omkranset av veiene Rv44, Jærveien og Leiteveien. Det er betegnet som område GaB01 i kommuneplanen for Sandnes. Planområdet er ca. 110 da, og terrenget heller slakt mot øst i nordre del, mens søndre del vender mer mot sør. Det er en høydeforskjell på inntil 20 m. Området har gode solforhold og utsikt mot øst, og er ikke spesielt vindutsatt. Avstand til Ganddal bydelssenter er 1,4 km, til Ganddal stasjon 1,6 km og 4,5 km til sentrum. Det går buss (nr. 52) på Jærveien med ½-times ihhv. 1-times frekvens. Ruten er ikke definert som hovedrute. Eksisterende bebyggelse Det er i dag 17 boliger i planområdet, 4 av disse forutsettes revet i plan. I alternativ B forutsettes totalt 5 hus revet for å få plass til rampe til planfri kryssing av Leiteveien. I planområdets søndre del er det noe næring og kombinert bolig/næring. Det er ikke kjente kulturminner i området. For ytterligere beskrivelse vises det til konsulentens planbeskrivelse. 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Det åpnes i planen for etablering av 227 nye boenheter. Planområdet er todelt, med en nordre og en søndre del. Nordre del reguleres med totalt 173 boenheter. I søndre del foreslås regulert 67 nye boenheter, og 5800 m² BRA næring. Her angir bestemmelsene, at formål som bensinstasjon, vegserviceanlegg, bevertning, salg/handel og forretning tillates etablert. For ny bebyggelse utgjør utnyttelsen ca. 3,6 boliger pr. daa. Totalt boligtall innenfor planområdet, medregnet eksisterende boliger, vil være 240 boliger. Planen har to adkomstveier, en fra Leiteveien, og en fra ny rundkjøring i sør. Også eksisterende hus koples opp mot nye veier. Kun 3 enheter vil fortsatt være knyttet til eksisterende avkjørsel (f_SKV8) fra Jærvegen. Internveiene har ikke eget felt for gående, det forutsettes at farten på internveiene er så lav at en kan ha en sambruk av kjørbare arealer. Det legges opp til lekeområder i midten av planområdet. Disse skal i tillegg fungere som ferdselsårer for myke trafikanter. For ytterligere beskrivelse vises det til konsulentens planbeskrivelse. PLANSTARTVARSEL Igangsetting av reguleringsarbeidet ble varslet den 22.10.2012 med tilleggsvarsling 9.3.2013 der krav om KU var frafalt på grunn av reduksjon av næringsareal i planen. Det kom inn 9 uttalelser, alle ved 1. varsling. Uttalelsene har omhandlet følgende tema: Grunnforhold må undersøkes, og overvann må håndteres innenfor planområdet, gjerne som del av utformingen av uteområdene. Det må være fokus på trygg trafikk, og vegvesenet tillater kun en adkomst fra Leiteveien. Myke trafikanter skal gis prioritet i planområdet, og det må etableres tilstrekkelig med sykkelparkering. Barnerepresentanten ber om at det innarbeides sentrale og solrike lekefelt. Det må være tilstrekkelig adkomst for utrykningskjøretøy, og grunnet planområdets beliggenhet mellom 3 veier må støyutfordringer håndteres. En buffer bør etableres mellom næring og boligareal. Boligområdene må planlegges med variasjon, og tetthet ihht regionalplan. Fylkeskommunen ber om at det legges vekt på sammenhengende grøntdrag gjennom området, og at dette knyttes best mulig opp mot nærliggende friområder/idrettsanlegg utenfor planområdet. Merknadene er referert, og kommentert i vedlegg. Se også plansjefens vurdering av planforslaget. Det er gjort endringer i planen siden forrige gang den var oppe til politisk behandling. Disse endringene har forslagsstiller redegjort for i vedlagt notat. 3 VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER I SAKSBEHANDLINGEN Arealbruken er ikke avklart i kommuneplanen, dvs. området er kun vist som bebyggelse og anlegg. Krav om KU falt bort, da området for næring i søndre del ble redusert. Fordelingen av formål har vært gjenstand for diskusjon, og om hvorvidt det er riktig å bygge boliger her, især på den søndre delen. Når likevel en så stor andel bolig er valgt, må det påses at en oppnår en god bokvalitet for alle. PLANSJEFENS VURDERING AV PLANFORSLAGET Skolekapasitet Ganddal skole som er nærmeste skole, er under utvidelse og vil i 2015 ha plass til 588 elever. Med videre boligbygging vil det være behov for ny skole i området Ganddal/Sandved i følge utbyggingsprogrammet. Innflytting i område kan tidligst skje i 2017, dvs. utløse behov for skoleog barnehageplasser. Det er ikke satt av areal til skole eller barnehage innenfor plangrensen. Boligsosial handlingsplan Det er lagt til rette for en variert boligsammensetning og boligstørrelser i ulike prisklasser. Dette for å kunne møte ulike behov. Det er også lagt til rette for kommunalt boligtilbud. Lek- og uteoppholdsareal Planforslaget legges frem med 2 kvartalslekeplasser (o_BLK7 og o_BLK5), og 9 sandlekeplasser (f_BLK1-4, f_BLK 6, f_BLK8-11) fordelt i planområdet. I de 2 områdene for kvartalslek skal det etableres grusede stier i nord-sør retning. Dette skal være hovedforbindelsen for gående og syklende gjennom området. Plassering av gangvei i o_BLK7 og o_BLK5 er overlatt til teknisk plan. Det er krav om etablering av ballbane innenfor o_BLK7. Det bør vurderes å ta ut eller endre boligfeltet BKS2 for å oppnå en mer sammenhengende bredde på grøntdraget i nord. Det virker som om de 2 områdene, nordre og søndre del, ikke er planlagt i sammenheng. Som en forbedring fra forrige gang planen ble fremmet, er gangstien o_SGS15 gitt en ekstra arm mot øst for å gi en tydeligere forbindelse mot kvartalslekearealet o_BLK7. Det er eksisterende bygg, og adkomstveier som skaper utfordringer omkring sammenhengende grønnstruktur. Det er nærliggende å tro at man som gående ledes inn på internveien o_SKV4, når man vandrer fra sør mot nord. Denne veien har ikke eget areal for gående, og det er 16 avkjørsler til 67 boenheter langs denne ca. 230 meter lange strekningen. I tillegg betjener veien ytterligere 10 boenheter lenger inne i feltet. 4 Det savnes intuitiv sammenheng i grøntområdene. Bokvalitet Nordre del Flere steder er nye husrekker plassert tett inntil eksisterende boliger. Mellom boligfeltene B1 og B2; område BKS19, må det ses på om byggegrenser bør ligge 4 meter inn på ny eiendom for å sikre kvalitet for nye og eksisterende boliger. En buffer bør vurderes mellom nye og eksisterende boliger. Se utsnitt under. Garasjene i boligfeltene BKS4, BKS5, BKS6, og BKS16 ligger svært tett opp mot kjøreareal. Det er valgt en parallell-løsning med carport, og biloppstilling til en ekstra bil. I plankartet er disse og andre garasjer/carporter tegnet inn ekstremt smale på 2,5m. Plansjefen ønsker å presisere at det som kommer frem av plankart er bindende. 5 Det er uklart hvordan man skal komme inn og ut av carporten, se utsnitt over. Dersom det er overkjørbart dekke langs hele tomten og mot kjøreveg, er plansjefen redd at det vil bli parkert delvis ut i kjørebanen for å plassere kjøretøyene uavhengig av hverandre. Tomten lengst sør i utsnittet over ser ut til å ha avkjørsel rett inn i carportens langside. Enkelte boligområder er preget av veier eller gangveier på alle sider, en oppnår dermed ingen stille side på boligen. Plansjefen mener at biltrafikk, lek og grønt må kunne skilles på en bedre måte. Samtidig må det legges vekt på sammenhengende utearealer som glir naturlig over i hverandre. Søndre del I planens søndre del skal adkomst til feltet skje mellom to næringstomter. Det stilles høye krav til kvalitet på næringsarealets bygg og uteområder. Veien er det som skiller boligformål fra næringsformål i planen. Buffer mellom næring og bolig er ikke innarbeidet i planen. Vei regnes ikke som buffer. På felt BBB4 åpnes det for parkering i underetasjen. Det er opp til 2 meter høydeforskjell mellom vei og topp gulv i byggets hovedetasje/ 1. etasje mot næringsarealet. Dette vil medføre at parkeringskjelleren stikker opp av jorden. Det bør stilles krav til fasadeutforming av byggets parkeringskjeller mot gateløpet. 6 Solforhold Fra konsulentens planbeskrivelse: Ved vårjevndøgn klokken 15 vil det være 7 småhus som ikke har 50 % sol i egen hage, og 4 leiligheter i sør vil ikke ha sol på balkong på dette tidspunktet. I tillegg vil 2 av sandlekeplassene være skyggelagt på samme tidspunkt. Konsulenten velger å gå videre med denne løsningen på tross av utilfredsstillende solforhold. Det menes at solforholdene er gode samlet sett, over døgnet og året rundt, slik at disse likevel kan anbefales. Valg av lekeplassenes plassering begrunnes med nærhet til boliger, og gode kvaliteter med hensyn til le for vind, og innramming av lekeplassen. Det er ikke angitt hvilke lekeplasser det her er snakk om. Støy Det legges opp til skjerming av trafikkstøy ved hjelp av 3 meter høy støyskjerm langs Jærvegen og langs Fv44. Dette vil sammen med næringsbebyggelsen i sør gi skjerming av trafikkstøy inn i området. Tre boligområder (BBB4, BKS21 og BKS25), samt nye boliger langs veiene, trekkes frem i støyrapporten som spesielt støyutsatt. Det anbefales støyreduserende tiltak og at disse må dokumenteres ved byggesøknad. Dette må innarbeides i bestemmelsene. Det er ”støylekkasje” i feltet, som ser ut til å gi støyutsatte uteplasser. Det stilles derfor spørsmål om det bør tillates boliger i søndre del av planområdet, (det vises til støyrapporten). Støy internt i området som følge av utbygging er ikke vurdert i støyrapporten. Men det er omtalt at ballfelt plassert så nært som 20 meter fra boligen kan gi støykonflikter. Trafikkstøy bør vurderes internt i feltet, spesielt for boligene langs ”samleveiene”. Det vises til vedlagt støyrapport. Behovet for støydempende tiltak som kommer frem i støyrapporten må sikres i planen. Arkitektur Det åpnes for justering av høyder og eiendomsgrenser i planen. Plansjefen ber om at disse bestemmelsene ikke gjøres generelle, men knyttes til de boområdene hvor det er nødvendig med denne type bestemmelser. 7 Planens konsept framstår ikke som en ”helhet med variasjon” som en kunne ønske å etterstrebe i planleggingen av nye boligområder av denne størrelsen. Planen preges av delvis sammenstuede husgrupper uten synlig formkonsept, og noen steder lange, monotone rekker. Planen mangler et klart grep for gruppering av boligene og utforming av rommene mellom husene. Vurdering etter naturmangfoldloven Miljøplanen viser at det ikke er registrert truede arter, naturmiljøer, verna eller prioriterte områder innenfor eller nær planområdet. Sikkerhet og beredskap Belysning i området omtales som kriminalitetsforebyggende tiltak i planbestemmelsene. Dette må gjennomføres før innflytting. Området er planlagt etter prinsippet at alle skal kunne parkere på egen tomt. Dette medfører, at utrykningskjøretøy, renovasjonsbiler og andre kjøretøy kan ta seg frem over hele området, og frem til alle bygningene. Flere hus har gangstier og kjøreveier på mer enn en side. Det er stilt krav om grunnundersøkelse før utbygging. Overvann I dag har området stort sett permeable flater, og dermed høy kapasitet til infiltrering av vann. Foreslått utbygging vil gi en vesentlig økt andel tette flater. Planområdet er angitt som nedslagsfelt for Figgjovassdraget, og håndtering av økt overvann på egen tomt er viktig. Bestemmelsene sir at det skal legges til rette for lokal overvannshåndtering. Planbeskrivelsen presenterer måter å løse dette på, det er også laget en oversikt over flomveier i området. Plansjefen savner at det i plankart og/eller bestemmelser presiseres, og sikres gjennomføring av overvannstiltak. Håndtering av overvann er et plantema som må fastsettes i tidlig fase. Selv om anlegg for håndtering av overvann kan være arealkrevende, kan dens utforming bidrar til økt kvalitet av uteområdene. Også derfor legger plansjefen vekt på at detaljerte løsninger innarbeides i planforslaget. Konkrete tiltak for overvann og flomhåndtering må implementeres i plan og bestemmelser. Det må dokumenteres at tiltakene er tilstrekkelig for økt avrenning. 8 Trafikale forhold Hovedadkomstveien i nordre del, o_kv1, er lagt parallell med Leiteveien. Dette anses som et dårlig plangrep, siden det skapes både unødig veiareal og et stort og lite brukbart restareal mellom planlagt vei og eksisterende Leiteveien. Søker begrunner dette med krav om avkjørselfri hovedvei. Plansjefen mener at det fins alternative løsninger enn foreslått, for å unngå problematikken som beskrevet ovenfor. Reguleringsbestemmelsene angir, at det må vurderes fartsdempende tiltak rundt adkomstvei fra Leiteveien og på rette veistrekk med en lengde på over 100 meter. Plansjefens oppfatning er at man ved valg av andre veiløsninger kan unngå eller begrense fartsreduserende tiltak. Plansjefen kan ikke se at løsningen er mer trafikksikker enn i det forslaget som ble fremmet til forrige behandling. At renovasjon og gjesteparkering er nå adskilt fra området for lek er en positiv endring. Se videre plansjefens vurdering av tunløsninger. I nordre del av planområdet er det også gjort endringer i forhold til forrige gang planen ble fremmet. Tidligere kunne man kun nå planområdet via trapp fra sør. Denne er nå omarbeidet til rampe (o_SGS16). Vegmønster og trafikkkonsept, slik det er fremstilt i plan og bestemmelser, er ikke godt nok til å sikre trygg trafikkavvikling i planområdet. Sikker skolevei – g/s-veier En savner sammenhengende forbindelser, der det er lett å orientere seg gjennom planområdet. Dette både for gående og syklende. Plansjefen kan ikke se at det er sikret trygg og intuitiv skolevei gjennom planområdet. Det forventes konflikt med kjørende trafikk mange steder i planforslaget. NB! Eksisterende g/s-vei langs Rv 44 (4-felts vei) er en viktig forbindelse for transportsyklister, noe som kan være farlig for barn. Det er etter forrige 1. gangsbehandling utarbeidet et temakart som viser målpunkter utenfor planområdet. Dette kartet er nyttig for å kartlegge naturlig bevegelsesmønster inn, ut og gjennom feltet. 9 Skissen viser skoleveien mot nord til Ganddal skole over Leiteveien og via tilgrensende felt i nord. Det er i planen ikke sørget for å trygge denne forbindelsen. Som beskrevet ovenfor, er gangveien internt gjennom området uklar. Det er også uklart hvor skolebarn skal/ kan krysse Leiteveien trygt. Vi mener at krysning i plan på midten av Leiteveien er naturlig for en del av skolebarna. Men det må sørges for sikker kryssing. Opphøyet gangfelt kan være løsningen. Undergang vil ikke være en god løsning i urbane strøk. I tillegg er det en sams oppfatning i fagmiljøet, at underganger nyttes på tvers av hovedveier som for eksempel Jærveien. Mens kryssing av sideveier bør skje i plan (på bakkenivå). Planen fremmes med to alternativer. Plansjefen anbefaler alternativ B da denne har rampe til planfri kryssing av Leiteveien. Planfri kryssing anbefales som del av trygg skolevei. 10 Parkering Planområdet ligger angitt som sone C i kommuneplanen. Det er likevel valgt å legge seg på en parkeringsnorm som tilsvarer sone B for boligbebyggelsen, og sone C for næringsbebyggelsen. Det er ikke avsatt plass til sykkelparkering i plankartet, men bestemmelsene åpner for at sykkelparkering kan etableres utenfor byggegrense, og skal opparbeides før bygg tas i bruk. Det er lagt opp til parallellparkering i carport langs BKS4, BKS5, BKS6 og BKS16. Plansjefen har ytret skepsis til denne løsningen i møter med konsulent. Likevel har utbygger valgt å gå videre med denne løsningen. Parallellparkering vil medføre et svært utflytende kjøre- og parkeringsareal. I kombinasjon med tunløsningene f_SGT1, f_SGT2 og f_SGT4 vil denne parkeringsløsningen kunne medføre utfordringer i forhold til parkering. Det bes om at man til 2. gangsbehandling presiserer antallet parkeringsplasser til de ulike enhetene, slik at en revidering av overordnet plan ikke vil ha innvirkning på planlagt parkeringsdekning. Videre må det avgrenses areal for hvor sykkelparkering kan etableres. Tunløsninger Planen er endret i tunløsningene etter forrige 1. gangsbehandling. Plansjefen er positiv til at funksjoner som gjesteparkering og renovasjon er flyttet ut fra tunene. Likevel kan en ikke se at revidert plankart og bestemmelser viser en mer trafikksikker kjøremønster innenfor de foreslåtte boligtunene. Gatetunet f_SGT2 fremstår omtrent som et «bilkryss» med 12 avkjørsler til 32 boenheter knytta direkte til tunet. Hverken plankart eller bestemmelser gir klare føringer eller krav for begrensning av kjøremønster på tunet. Det er åpnet for å iverksette avbøtende tiltak som pullerter og belegning med fartsdempende effekt. Dersom en går ut fra en reisemiddelfordeling på 50 % bruk av bil, vil hver enhet produsere 4,5 turer pr døgn. Dette vil gi ca. 350 turer på denne strekningen (o_SKV4). Disse vil alle gå via gatetunet f_SGT2. Se utsnitt under. 11 Tunløsningen er i praksis ikke en trygg og trafikksikker løsning når det omkranses av vei, og legger opp til parkering på egen tomt. Ferdsel med motoriserte kjøretøy bør ikke inngå i en tunløsning. Det anbefales å fremme et forslag hvor parkering skjer i fellesanlegg dersom tunløsninger skal beholdes. Konsekvenser for barn og unge Barn og unges interesser synes ikke godt nok ivaretatt i planforslaget. Dette med tanke på sikker skolevei, sikre lekearealer/utearealer og ikke minst sikre adkomster til disse. 2 av lekeplassene har ikke tilfredsstillende sol. Konsekvenser utenfor planområdet Planen har ikke negative konsekvenser utenfor planområdet. Det vises til søkers planbeskrivelse. Bestemmelser til planen Reguleringsbestemmelsene har mangler og samsvarer ikke helt med planen. En del bestemmelser har karakter av retningslinjer. For å sikre et entydig planforslag, må bestemmelser, plankart, beskrivelse og illustrasjonsmaterialet samsvare. Rekkefølgekrav må innarbeides. Det må presiseres rekkefølge på utbygging og ferdigstilling av uteoppholdsareal 12 ect. Det må også presiseres i bestemmelsene, hvilke boliger fellesområdene og renovasjonen tilhører. OPPSUMMERING Det vises til plansjefens vurdering over, og saksfremstilling til forrige 1. gangsbehandling. Planen som fremmes til ny 1. gangsbehandling er endret etter forrige 1. gangsbehandling. Forslagsstiller har valgt å beholde hovedprinsippene i planen. Funksjoner som gjesteparkering og renovasjon er flyttet ut av tunene siden forrige runde, men det er fortsatt store utfordringer rundt trafikksikkerhet knytta til tunløsningene. Endringene som er gjort kan ikke sjekke ut vesentlige mangler som tidligere ble påpekt både i saksfremstilling, samarbeidsmøter og skriftlige tilbakemeldinger til planen. Plansjefen vurderer det dithen at vedtaket gjort ved forrige 1. gangsbehandling ikke er fulgt opp i planforslaget. KONKLUSJON Plansjefen velger allikevel å legge saken frem til 1. gangsbehandling og ut til offentlig ettersyn, for å gi berørte parter anledning til å gi sin uttalelse. Mht. kryssing av Leiteveien er alternativ B foretrukket planalternativ, dette begrunnes med prioritering av trygg skolevei. Forslag til vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens § 12-10, at Detaljregulering for del av GA B01- Området mellom Jærveien, Leiteveien og RV44- plan nr. 2012120, sist datert 26.01.2015, med tilhørende bestemmelser, sist datert 26.01.2015, legges ut til offentlig ettersyn med følgende tilleggspunkt: Til 2. gangsbehandling må: 1. Planbestemmelsene justeres i henhold til plansjefens kommentarer. 2. Konkrete tiltak for håndtering av flom og overvann innarbeides i plankart og bestemmelser. 3. Det redegjøres for håndtering av støy fra interntrafikk og ballbane. 4. Ferdsel med motorisert kjøretøy skal ikke inngå i tunløsning. Det anbefales at parkering skjer i fellesanlegg dersom tunløsning skal beholdes. Rådmannen i Sandnes, 25.02.2015 13 Kristin Barvik Kommunaldirektør Bjørn Totland Plansjef Vedlegg: 00 Oversiktskart.pdf 01 Plankart plan 2012 120 alternativ A.pdf 02 Plankart plan 2012 120 alternativ B.pdf 03 Planbestemmelser.pdf 04 Planbeskrivelse Detaljplan Leite.pdf 05 Illustrasjonsplan.pdf 06 Notat Redegjorelse for endringer etter politisk behandling 170914.pdf 07 Notat Alternative rundkjoringer.pdf 08 Arealregnskap plan 2012 120 alternativ A.pdf 09 Arealregnskap plan 2012 120 alternativ B.pdf 10 Diagram Boligsammensetning.pdf 11 Diagram Boligtyper blokk.pdf 12 Diagram Boligtyper småhus.pdf 13 Diagram Parkering.pdf 14 Snitt nordre del.pdf 15 Snitt sørlig del kopi 300414.PDF 16A RTP plan 2012 120 alternativ A.pdf 16B RTP plan 2012 120 alternativ B.pdf 17 Solstudier vårjevndøgn kl 15 og midtsommer kl 18.pdf 18 Solstudier tillegg vårjevndøgn kl 12 og april kl 15.pdf 19 Solstudier midtsommer.pdf 20 Perspektiv fra sorvest.pdf 21 Perspektiv fra nord.pdf 22 Plansjefens kommentar til innspill.docx 23 Notat Stoyrapport.pdf 24 Notat ROS ananlyse.pdf 25 Notat Mobilitetsplan.pdf 26 Notat Trafikkvurdering Leite.pdf 27 Notat Kulturminner og miljoer.pdf 28 Solstudie blokker sor.pdf 29 Perspektiv fra 3D modell fra nord.pdf 30 Perspektiv fra 3D modell fra nordost og sorvest.pdf 31 Snitt nordlig del.pdf 32 Snitt sorlig del.pdf 33 Diagram boligsammensetning.pdf 34 Diagram boligtyper blokk.pdf 35 Diagram boligtyper småhus.pdf 36 Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for tjenesteproduksjon.pdf 37 Sjekkliste miljo og helse.pdf 14 Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 15
© Copyright 2024