Kulturminnegrunnlag

RAPPORT
OPPDRAGSNUMMER 12247001
REGULERINGSPLAN SCHWEIGÅRDS VEI 22-24
KULTURMINNEGRUNNLAG
12.01.2015
repo001.docx 2012-03-2914
Ann Katrine Birkeland
Sw eco
Sammendrag
I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Schweigårds vei 22-24 er det laget et
kultuminnegrunnlag etter krav fra Byantikvaren. Planområdet inneholder to like
sveitserhus her med tilhørende hager og garasjer. Dette kulturhistoriske miljøet
foreslåsrevet for å bli erstattet med moderne boligblokker. Det er gjort faglige
verdivurderinger ut fra metodikken i Statens vegvesens Håndbok V712. De to husene har
en høy egenverdi, men verdien blir nedgradert da kulturmiljøet de inngår i er vurdert til å
ha noe lavere verdi. Kulturmiljøet er sett i sammenheng med andre liknende bygninger i
området, for å vurdere om det er kulturhistorisk tilrådelig å fjerne bygningene med hager.
repo001.docx 2012-03-2914
Gjennomgangen konkluderer med at en kan anbefale riving og videre fortetning i denne
bebyggelsessonen/ kulturmiljøet, og at reguleringsplanen blir gjennomført. Konklusjonen
viser også en kartlegging av andre sveitsertype-hus. Denne kartleggingen viser at det er
andre tilsvarende bevarte sveitservillaer som ligger i mer homogene villastrøk enn
husene i Schweigårds vei 22 og 24.
Sw eco
Storetveitvegen 98
NO 5072 Bergen, Norge
Telefonnummer +47 55 275000
Faks +47 55 275001
www.sweco.no
Sw eco Norge AS
Org.nr: 967032271
Hovedkontor: Oslo
Ann Katrine Birkeland
Rådgiver/ Vann, plan og samferdsel
Sw eco Norge AS
Mobil +47 (0)90084128
[email protected]
Innholdsfortegnelse
1
Innledning
1
2
Planområdet
1
4
Gjeldende planer
4
5
Metode
5
6
Kulturhistorisk bakgrunn
6
7
Kulturmiljøet H05
8
7.1
Bygningshistorikk for Schweigårds vei 22-24
11
7.2
Status – verdi – omfang og konsekvens
25
8
Konklusjon og avbøtende tiltak
25
9
Referanser
27
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
1
Innledning
Sweco skal sammen med Arkitektgruppen Cubus AS utarbeide reguleringsplan
for et fortettingsprosjekt i Schweigårds vei i Årstad bydel, Bergen. Planområdet
omfatter eiendommene gnr. 160/429-431, 355-359 og 469-470. Disse
eiendommene har adresser i Fridalsveien 18-20A, Roald Amundsens vei 87-93A
og Schweigårds vei 22-24. Tiltaket som skal utføres er å rive bygningene på
eiendommene i Schweigårds vei 22 og 24, og bygge tre nye bygårder med 29
boenheter.
I dette fagnotatet skal det presenteres en historisk områdebeskrivelse, samt et
kulturminnegrunnlag for bygningene som skal rives. I møte med
fylkeskonservatoren 18.12.201, kom Ole Vegard Skauge med en foreløpig
uttalelse «en bør kartlegge det med samlete tilfanget av denne typen
sveitserlignende villaer i området som kan stå som gode, typologiske referanser
for fremtiden om byggene i Schweigårds vei blir revet.» Byantikvaren kom i sin
uttalelse 29.05.2013 med krav om at dokumentasjonen av kulturminner og –miljø
skal utføres som en egen rapport som legges ved planen.
2
Planområdet
Planområdet ligger i Årstad bydel, Bergen. Planområdet ligger i dalbunnen i
midtre del av Bergensdalen, i Fridalen mellom Kronstad, Wergeland og Landås.
1 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Figur 2. 1 Plassering av planområdet. En ser Brann stadion i nord, Fridalen skole i øst,
Wergeland senter i sør og Inndalsveien vest for planområdet. Arkitektgruppen CUBUS 2012.
2 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Planområdet sett mot nord
(Arkitektgruppen CUBUS
2012).
Skråfoto av planområdet sett
mot nord (Arkitektgruppen
CUBUS 2012).
Figur 2.2 Planområdet
3
Nåværende arealbruk/ status i området
Nåværende arealbruk i planområdet er i hovedsak boligformål. Det er noe næring
i en av bygningene (Fridalsveien 20A). Informasjonen under er hentet fra
matrikkelen.
Adresse
Gnr./ bnr.
Byggeår
Status
Schweigårds vei
22
160/369
Usikker; 18901910
Enebolig med
sokkelleilighet.
Garasje.
3 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
4
Schweigårds vei
24
160/370
Usikker; 18901910
Enebolig og
garasje.
Roald Amundsens
vei 87
160/355
1933
Rekkehus,
seksjonert
Roald Amundsens
vei 89
160/356
1933
Rekkehus,
seksjonert
Roald Amundsens
vei 91
160/357
1933
Rekkehus,
seksjonert
Roald Amundsens
vei 93
160/358
1933
Rekkehus,
seksjonert
Roald Amundsens
vei 93A
160/359
1934
Bygning med tre
eller flere boenheter
Fridalsveien 18
160/429
1931
Bygning med tre
eller flere boenheter
Fridalsveien 20
160/430
Ca. 1910
Enebolig med hybel
Fridalsveien 20A
160/431
1954
Bygård med
boenheter og
næring
Gjeldende planer
Planområdet inngår i reguleringsplan for Bergensdalens midtre del av 1923, og
kommunedelplan for Landås fra 1996. I kommunedelplan for Landås bydel ligger det
vedlagt en «Veiviser i bebyggelsen», «Verneverdige bygninger og bygningsmiljø» og
«Arkitektonisk stedsanalyse». Disse er brukt som kilder i denne
kulturminnedokumentasjonen.
4 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Utsnitt fra
illustrasjonsplanen til
reguleringsplan,
Bergensdalens midtre
del 1923.
Planområdet avmerket
med sirkel.
Utsnitt fra
kommunedelplan
Landås bydel vedtatt
1996. Gul farge i kartet
betyr «Boligområder
der stadfestet
reguleringsplan gjelder
med supplerende
bestemmelser gitt i
denne plan.»
Stiplede linjer viser
«Hovedgangveisystem.
» Det er merket av en
gangvei i grensen
mellom nr. 24 og 26.
Figur 2.3 Planområdet i gjeldende kommunale planer.
5
Metode
Grunnlagsdata for konsekvensutredningen er hentet fra planprogrammet, samt mottatt
dokumentasjon vedlagt byantikvaren sin uttalelse. Planområdet er gjennomgått ved hjelp
av tilgjengelig kartdata fra blant annet bergenskart.no og ortofoto. Både nåværende
situasjon og historiske kart og gamle ortofoto er gjennomgått. Bygningene som er
planlagt revet er også foto-dokumentert av undertegnede 26. november 2014.
5 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Kulturmiljø er kartlagt og vurdert i samsvar med metodikk i Statens vegvesen Håndbok
V712 (2014). Med kulturminner menes enkeltstående minner etter menneskelig aktivitet.
To eller flere kulturminner som i form, tid eller funksjon har en sammenheng omtales som
et kulturmiljø. Fornminner er vernet i henhold til Lov om kulturminner (kulturminneloven).
Nyere tids kulturminner kan vernes i henhold til plan- og bygningsloven.
Kulturmiljøet sin verdi og tiltakets omfang blir vurdert trinnvis i henhold til disse kriteriene
fra håndboka (ibid.):
-Status og verdisetting (liten – middel – stor)
-Vurdering av tiltakets omfang og konsekvensgrad (liten – middels stor)
6
Kulturhistorisk bakgrunn
Den eldste bebyggelsen i planområdet er fra rundt århundreskiftet. Området var da del av
Årstad herred, og var stort sett preget av jordbruksland; åkrer med skog og spredt
bebyggelse. Da Vossebanen åpnet i 1883 fikk Minde egen stasjon. Med dette startet en
større utbygging på Minde/Wergeland-området. Store områder på Wergeland, Nymark og
Fridalen ble kjøpt opp av spekulanter, bl.a. skipsreder Erik Grant Lea (Solhaug/ Leaparken) og sammenslutningen A/S Ny Bergen (Bergen byleksikon, 2010).
6 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Figur 4.1 Foto v Haukelandsvannet og selvbyggerhusene i hagebyen i St. Olavs vei og Roald
Amundsens vei. Haukelandsvannet har fremdeles åpent vannspeil. Brann stadion er til
venstre i bildet. Bergen byarkiv.
I 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen kommune. Det var stor mangel på boliger i Bergen
(sentrum), og kommunen ønsket å utvide sitt areal for å bygge boliger. Bybrannen i 1916
forverret situasjonen, og det var regelrett bolignød. Bergen kommune kjøpte opp stort sett
alt av A/S Ny Bergen sine eiendommer og startet arbeidet med en utbyggingsplan som
endte opp i reguleringsplan for Bergensdalens Midtre del i 1923 (Bergen byleksikon,
2010). En diskuterte lenge om det skulle være spredt bebyggelse eller tettbebyggelse
(Roald 2010: 117). Det ble til slutt en avgjørelse som dannet grunnlaget for den
bergenske hagebyen. Området fikk i første omgang lav utnyttelse, men med en teknisk
infrastruktur med kapasitet til fremtidig fortetning. Den endelige planen har store
grøntarealer, der historiske landskapselement fra det eldre jordbruksområdet skulle
bevares (ibid. s. 120).
Utbyggingen som ble gjort i 1920-30 årene er preget av hagebyidealet - dvs småhus i
rekker (Landås bydel. Veiviser i bebyggelsen 1994: 2). Bebyggelsen er ordnet etter et
strengt mønster, der forholdet mellom hage og bygninger ikke er tilfeldig. Husene har ofte
en for- og en bakhage (offentlig/ privat). Bygningene er ordnet etter geometriske idealer,
der de er plassert ut fra akser og alléer med symmetriske plassdannelser, rekker av like
hus og større og mindre grønne akser.
Gode eksempler på hageby-bebyggelse finner en i områdene Wergeland, Nymark og
Fridalen. Nymark var et kommunalt boligprosjekt av «selvbyggerhus» der kommunen
stod for tomt og råbygg, mens huseier selv stod for innredning. Arkitekten var Leif Grung.
Her ble bygget 188 boliger; både eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger og rekker
bygget i tre i nyklassisistisk stil (ibid.: 7). I St. Olavs vei på Nymark finner vi et helt kvartal
med småhusrekker med små hager framfor husa og større hager inn mot et åpen
«gårdstun» (se figur 4.2 under). Mellom Astrups vei og Slettebakken like sør for Fridalen
skole ble det bygget en annen type hagebybebyggelse. Her er det bygget kvartaler med
rekkehus i mur. De fleste er seksjonerte, og inneholder 2 boenheter. Det er også her små
hager i front og åpne gårdsplasser i midten.
7 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Figur 4.2 Eksempel på hageby-bebyggelse. Bildet viser skråfoto over dagens situasjon i St.
Olavs vei mfl. like ved Brann stadion. Gule sider.
7
Kulturmiljøet H05
I «Veiviser i bebyggelsen» vedlegg til KDP er bebyggelsen delt inn i soner for type
bebyggelse, homogene soner og amorfe soner. Homogene soner er definert som
«Områder der det kan finnes en helhet, der bebyggelsen har en felles
struktur, bygningene er av samme type og terrengtilpasningen er med på å
danne en helhet.» Amorfe soner er definert som «Områder uten en slik
påvisbar helhet som i homogene soner. Amorfe soner er områder i
endring, områder som ikke er ferdig utbygd eller områder som ikke er
planlagt som en helhet, mellomsoner.»
Planområdet ligger under «Homogen sone 05» (H05 Inndalen – Fridalen, delområde).
Under er det en skisse med kart der H05 er vist.
8 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Figur 7.1 Skisse over H05. Norgeskart. Schweigårds vei 22-24 er helt nord i området.
Etter å ha gått igjennom tilgjengelig informasjon fra matrikkelen via www.bergenskart.no,
samt befaring i området kommer det tydelig frem at H05 har en stor variasjon i boligtype
og tid. Området har en dynamisk struktur med bygninger fra en rekke arkitektoniske
perioder. Her er bygninger som strekker seg fra ca. 1900 til 1992. Flesteparten av
bygningene er lavblokker fra 1950-tallet, som ikke er hageby-bebyggelse (Henrik Mohrs
vei/ Gjøas vei/ Bendixens vei). Under vises en kartskisse der noen årstall for nybygg er
påskrevet.
9 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Figur 4.3 Sone
H05 Inndalen Fridalen,
delområde. I
østre del av
området er det en
rekke lavblokker/
småhus som er
bygget på 19050tallet og tilhører
ikke
hagebybebyggels
e. Dette er i
Slettebakksveien/
Henrik Mohrs vei/
Gjøas vei.
Når en ser på dette kartet, gir det en pekepinn på bosetningsutviklingen i området. De
eldste bygningene ligger ved de opprinnelige veifarene i området som Fridalsveien, og
ved «sentrumsområdet» Wergeland (Fageråsveien 20). På 1930-tallet ble det bygget ut
boliger etter hagebyprinsippet noen steder i området. Dette var i de flatere partiene.
Topografien i området egner seg ikke så godt for hageby-bebyggelse. Området er derfor
å regne som «randsone» til de mer homogene områdene med hageby-bebyggelse. Etter
hvert har det skjedd en gradvis fortetting av området, med både eneboliger og
boligblokker av ulik art. Området fremstår som et dynamisk byrom, som stadig endrer
form etter innbyggernes behov. Vi mener derfor at H05 ikke er en så homogen sone som
det fremkommer kommunedelplanen.
10 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
7.1
Bygningshistorikk for Schweigårds vei 22-24
Figur 7.2 Oversikt over husene sett fra Schweigårds vei. Foto: Sweco
Ingen av de tilgjengelige kildene har kunnet gi opplysninger om når eksakt bygningene er
bygget. Det en kan se ut fra utformingene på husene er at de er bygget samtidig, da de
fremstår som «tvillinghus.» Arkitektonisk utforming i sveitserstil kan gi en pekepinn på at
de trolig er bygget en gang mellom 1890 og 1910. På denne tiden tilhørte ikke Årstad
bydel Bergen kommune, men var som nevnt del av Årstad herred. I 1899 fikk Bergen sin
første «Plan og bygningslov» sammen med Oslo og Trondheim. Disse fikk status som
«bykommuner.» Årstad herred var regnet som «landkommune», og ble ikke underlagt
lovverket før de ble del av Bergen kommune i 1915. Andre «landkommuner» som f. eks.
gamle Fana kommune ble ikke underlagt Plan- og bygningslov før i 1964. Dette betyr at
det ikke finnes byggesaker i arkivet til bygningssjefen for disse eiendommene før i 1937
for Schweigårds vei 22, og i 1939 for nr. 24. Dette er første gang boligene er nevnt i
byggesaksarkivet. For begge husene gjelder dette installering av bad og WC. En kan
likevel ikke se bort ifra at det ble gjort endringer som ikke ble omsøkt. Begge husene har
også garasjer. Disser er omtalt i avsnitt 7.2.
11 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Schweigårds vei nr. 22
Huset ligger plassert midt på
eiendommen, skjermet fra veien på begge
sider.
Det er uklart når huset ble bygget. Det har
fremdeles mange sveitserhus-elementer
bevart, som f.eks. vindusformen.
1937. Huset er en horisontaldelt
tomannsbolig. Det fikk nå installert bad og
WC til begge boenhetene.
12 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Usikker datering. Boligen har hatt en
boenhet i kjelleren. Dette er knapt synlig i
dag, etter at alt er revet i kjelleren. En kan
likevel se hvordan rominndelingen har
vært. Det skal blant annet ha bodd en
kommuneansatt her over lengre tid etter
2. verdenskrig, da det var boligmangel i
byen.
Detalj. Kamin som har stått i kjelleren
Usikker datering. Vinduene i kjelleren har
på et tidspunkt blitt delvis blendet. Dette
kan tyde på at terrenget på utsiden har
blitt hevet. Jamfør bildet av eksteriøret
over, der disse vinduene nesten ikke er
synlige.
13 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Detalj. Det er originale listverk i stuene i 1.
etasje, samt på noen av soverommene i
2. etasje. Her fra 1. etg.
Detalj. Trappen er trolig original, og
strekker seg fra 1. etg. til loftet. Siste
etappe er smalere.
14 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Usikker datering. Det har på et tidspunkt
vært egen boenhet på sørlige kvist på
loftet. Her var det oppholdsrom og
kjøkken, samt kaggedo i et av
kleskottene. Angivelig skal det ha vært en
eldre dame kalt «Bolla på loftet» som
bodde her.
15 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Schweigårds vei nr. 24
Huset ligger plassert midt på
eiendommen, med hage på begge sider
+
Det er uklart når huset ble bygget. Her
ser en huset fra øst/ baksiden. Et av
trærne i hagen er en kjempestor sypress
vises til venstre.
1939. Huset er en horisontaldelt
tomannsbolig. Her ser en badet som ble
installert i 1. etg.
16 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
1959. Huset omgjøres til enebolig.
Badet nede fjernes, og kjøkken utvides.
Det blir WC i tidligere bod.
Usikker datering. Det er tydelig at det
har vært en boenhet i kjelleren, da det er
innredet oppholdsrom med kamin, samt
dusj-anordning på vaskerommet. Alt er
av eldre dato.
17 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
18 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Det er få opprinnelige detaljer i huset
bortsett fra trappen.
Vinduene er erstattet med
«husmorvindu» på et tidspunkt. Disse er
betydelig mindre enn opprinnelige vindu.
7.2
Hager med garasjer
Kulturminnegrunnlaget ble sendt byantikvaren 13.01.15. Det kom tilbakemelding derfra
27.01.15 med krav om tilleggsutredning av hageanlegg og garasjer tilhørende
eiendommene. De skulle beskrives med foto.
19 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Garasjer
Begge husene har garasjer i øvre del av eiendommene med utkjørsel i Roald Amundsens
vei.
Schweigårds vei 22 har en dobbel garasje med saltak med loft av nyere dato. Det er blitt
gjort en del utplanering i forbindelse med byggingen, der disse massene er lagt utover
hagen og danner en opphøyd «terrasse» øverst i hagen.
Garasjen sett mot sør. Større
snuplass foran.
«Terrasse» av planeringsmasser.
Stien til høgre i bildet er trolig den
opprinnelige tilkomstvegen til
bolighuset.
Ved Schweigårds vei 24 er det en eldre enkel garasje med saltak. Denne ligger på en
oppbygd forhøyning, slik at den ligger i flukt med vegen. Det går en trapp herfra ned til
hagen. Denne eiendommen har derfor trolig hatt en annen tilkomstvei på denne siden av
huset. Topografisk sett har kanskje de to eiendommene hatt felles utganger fra hagene
mot Roald Amundsens veg, hvis nr. 24 har hatt det i det hele tatt.
20 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Garasjen sett fra Roald Amundsens
vei.
Trapp fra hagen og opp til veg/
garasje.
Hageanlegg
Det er hage på begge sider av husene og det er uvisst hvilken side som er den originale
fremsiden og adkomsten. Tomtene er relativt bratte, og skråner nedover mot vest. Veien
på oversiden av husene er antakelig en gammel vei som var etablert allerede før bygging.
I områdene nedenfor, der Schweigårds vei er atkomst, kun var jorder opprinnelig.
Samtidig er det en omvei å ferdes opp til Roald Amundsens vei for å komme til husene.
Hagene på østsiden er større, og det er lenger vei til inngangen herfra. Inngangsdørene
er plassert på østsiden av husene, og garasjene er bygget ved veien ovenfor. Særlig for
nr. 22 ser dette ut til å være den mest brukte atkomsten i dag, da de har en lettere
tilkomst fra garasjen på østsiden. En kan anta at hagene på vestsiden er forhager som er
21 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
etablert som en presentabel ramme mot landskapet nedenfor, og ikke nødvendigvis
brukshager. De ser ut til å ha vært mer formelle; firkantede og innrammet av hekker, med
et staselig tre som midtpunkt. Det er her en har utsikt og kveldssol. Nå bærer imidlertid
disse forhagene preg av lite skjøtsel, mens de større bakhagene er mer velstelte.
Bildene viser dårlig
skjøtsel i forhagen, og
treet som er blitt felt i
nr. 24.
Trapp fra
Schweigårdsv vei og
spor etter tråkk i
forhagen til nr. 24.
t.v. Hellelagt sti i
bakhagen til nr. 22.
t.h: Atkomst-trapp og
tilstanden på forhagen.
22 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Det meste av vegetasjon kan antas å være eldre enn 50 år gammelt. Den enorme
sypressen i hagen til nr. 24 samt blodbøken i hagen til nr. 22 er av en størrelse som tilsier
at de kan ha vært originale. I bakhagen mot garasjen står det to svært store grantrær, og
eføy har vokst oppover muren mot garasjen. Ellers finner vi bøkehekker som rammer inn
store deler av hagene, noe rhododendron, frukttrær, og noen få andre busker og trær. I
nr. 24 er det hogd et tre som har stått midt i forhagen, med omtrent samme plassering
som blodbøken. Dette var et litt mindre tre av en annen art, og det er derfor uvisst om de
ble plantet på samme tid.
t.v: Sypress og
bøkehekk i
bakhagen til nr. 24.
t.h: Bøkehekk og
annen vegetasjon i
bakhagen til nr. 22.
I hagen til nr. 22 er
terrenget
bearbeidet, trolig i
nyere tid. Kjelleren
er gravd ut og
masser har blitt lagt
på øverste del av
forhagen mot
Schweigårds veg.
Det store bøketreet
står omtrent i
midten av hagen.
Mot Roald
Amundsens veg er
terrenget planert til
to større flater.
23 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
I forhagen til nr. 24
er det et planert
område mot huset
som støttes av en
mindre mur.
Det er lagt heller på stier til inngangsdørene i begge hagene, bortsett fra i bakhagen til nr.
24. Her er det i stedet et tydelig søkk som går fra midten av huset til trappen ved
garasjen, som opprinnelig kan ha vært en stit. Steinleggingen som leder mot denne tyder
også på dette.
Tydelig søkk i en rett
linje gjennom
bakhagen i nr. 24, og
kanter markert med
stein.
I hagen til nr. 24 er det
et hellelagt parti som
er planert. Denne
brukes som oppholdsog grillplass i dag, men
er trolig eldre og kan
for eksempel ha vært
brukt som underlag for
tørkestativ slik det var
vanlig på 50 tallet.
Gran, eføy og trapp
opp til garasje vises i
bakgrunnen.
Sett i en større sammenheng, er det lite ved disse hagene som utmerker seg som
spesielt verdifullt eller typisk for noen tidsperiode. Det er få spor av noen hageplan; for
eksempel finner en ingen påfallende symmetri mht. beplantningen. Plantene i hagen er
dessuten vanlige hageplanter i Bergensområdet, og er slik sett ikke betydelig verdifulle.
De mest interessante aspektene ved hagene er sypressen i hagen til nr. 24 og blodbøken
24 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
i hagen til nr. 22, da de kan antas å være spor etter de opprinnelige hagene. På grunn av
størrelsen har de også en påvirkning på landskapsbildet for nærområdet.
7.3
Status – verdi – omfang og konsekvens
Byggingen av boligene i Schweigårds vei 22 og 24 er eksempler på en endring av
landskapet i Fridalen fra jordbruksland til tettsted/ by. Det er ikke mange sveitserhus i
denne delen av Bergen kommune, så bygningene har en relativ høy egenverdi. Byggene
har også en del bevarte bygningsdetaljer og delvis intakt hageanlegg (nr. 24). Det er
nærliggende å vurdere kommunen sin «sone H05» som bygningene sitt kulturmiljø.
Tidligere i rapporten er det er det stilt spørsmål ved kategoriseringen av H05 til
«homogen sone». Vi vil hevde at dette kulturmiljøet bør «nedgraderes» fra «homogen
sone» til «amorf sone». I henhold til verdikriteriene håndbok V712 inneholder området
bygninger med arkitektoniske kvaliteter og kulturhistorisk betydning, men er slettes ikke
uvanlig og framstår som fragmentert. Dette gir en verdi mellom middels og liten samlet for
H05.
Schweigårds vei 22 og 24 blir derfor verdisatt til middels-høg
Tiltaket i denne reguleringsplanen medfører at disse bygningene skal rives og erstattes
med tre nye boligblokker med parkeringskjeller. Med rivningen av disse husene mister en
to bygninger som representerer første fase utbygging i retning bystruktur i Fridalenområdet. En mister også to sveitserhus med ganske mange originale arkitektoniske
detaljer og et relativt intakt hageanlegg (nr. 24). Kulturmiljøet H05 mister deler av sin
kulturhistoriske kunnskapsverdi.
Omfanget blir derfor vurdert til stor negativt
Konsekvensen tiltaket vil ha på Schweigårds vei 22 og 24 blir derfor vurdert
til å være middels – stor negativ.
8
Konklusjon og avbøtende tiltak
Etter gjennomgang av tilgjengelige kilder og befaring av bygningene i Schweigårds vei 22
og 24 er det gjort en faglig vurdering. De to husene har en høy egenverdi, men verdien
blir nedgradert da det viser seg at kulturmiljøet H05 som de inngår i, ikke kan sees som
homogen, og derfor gitt en lavere verdi.
En vil foreslå at en åpner for videre fortetting i denne bebyggelsessonen, og at
reguleringsplanen blir gjennomført. Bergen kommune ønsket at det ble gjennomført en
kartlegging av andre sveitsertype-hus, som erstatning for Schweigårds vei 22 og 24, om
disse blir revet. En vil da foreslå at en setter fokus på bygninger som er i et homogent
25 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
villastrøk på Wergeland. Her er det flere sveitserhus som ligger blant andre samtidige og
nyere villaer. Eksempler på sveitserhus i dette området er:
Gnr.
Adresse
Byggeår
13/233
Nyhaugvegen 10
1918
15/43
Nyhaugvegen 15
1898
13/345
Nyhaugvegen 16
1919
13/98
Storetveitvegen 29
1908
13/176, 177
Storetveitvegen 30
1914
13/301
Storetveitåsen 1
1919
Under ser en figur som viser husene på kartet:
26 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Figur 8.1 Sveitserhus på Wergeland
9
Referanser
-
Riksantikvaren sin database over automatisk fredete kulturminner og SEFRAKlistede bygningerwww.Askeladden.ra.no
-
Bergen kommune sin nettbaserte kartløsning:www.bergenskart.no
27 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG
Fra bergenskart.no får en også tilgang på reguleringsplaner for området, med vedlegg.
·
Årstad. Bergensdalen midtre del. Vedtatt 03.07.1923
·
Kommunedelplan Landås. Vedtatt 15.01.1996. Herunder en del vedlagt litteratur
som:
o
«Veiviser i bebyggelsen»
o
«Verneverdige bygninger og bygningsmiljø»
o
«Arkitektonisk stedsanalyse»
-
Bergen byleksikon på nett: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/
-
Roald, Hans-Jacob 2010: Byplanen. En historie om utviklingen av Bergen by.
Spartacus
28 (28)
RAPP ORT
12.01.2015
KULTURMINNEGRUNNLAG