Kulturminnedokumentasjon 9.3.2015

Kulturminnedokumentasjon
Nyere tids kulturminne
Detaljreguleringsplan. Nordnæsdalsveien
Nasjonal arealplanID: 1201_63240000
Mars 2015
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Forord
Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 25, bnr. 127, 128 m.fl. i Nordnæsdalsveien i Bergen
kommune. Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet kulturminnedokumentasjon for
planområdet.
Tiltakshaver er TL Invest AS.
Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS.
Os, 9.3.2015.
Innhold
1
Bakgrunn og avgrensing
3
2
Grunnlag
4
3
Topografi og tidlig historie
4
4
Ferdselsårer
6
5
Bygningsstruktur
9
6
Enkeltobjekt og anlegg
13
7
Oppsummering og konklusjon
23
8
Kilder
23
2
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
1 Bakgrunn og avgrensing
Området er satt av til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel og regulert til småhus i
reguleringsplan for Fyllingsdalen Boligfelt X Nordøstre del (Plan ID 11860000). Formålet med
planarbeidet er å tilrettelegge for ca. 50 nye boenheter, og endre utbyggingsform fra småhus til
konsentrert utbygging gjennom en detaljreguleringsplan. Det eksisterer kulturminner innenfor
planområdet. Det er i denne forbindelse utarbeidet foreliggende kulturminnedokumentasjon for
planområdet.
Området ligger i Fyllingsdalen bydel. Plangrensen følger stort sett grensene for eiendommene
gnr/bnr 25/127 og 128.
Figur 1. Planområdets avgrensing vist med svart stiplet linje.
3
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
2 Grunnlag
Informasjon om området og kulturminnet er innhentet fra bøker om Fyllingsdalen under krigen,
ulike kulturminnegrunnlag og bygdebok for Fana. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan &
Arkitektur. I forbindelse med arbeidet er det utført 2 befaringer av området.
3
Topografi og tidlig historie
Topografi/landskapstrekk
Figur 2. Høydelagskart over planområdet.
Planområdet ligger på et høydedrag, og veien opp til tenkt utbyggingsområde er bratt.
Høydeforskjellen innenfor planområdet er på ca. 60 m. Selve utbyggingsområdet er ikke godt synlig
nede fra avkjørselen til Jonstadvegen, men vil være litt mer synlig fra lenger sør i Fyllingsdalsveien.
Sørvest i planområdet ligger en kolle med lyskasterstilling fra 2. verdenskrig, og litt nord for den
var det sprengt ut og påbegynt for en mindre lyskaster, men den kom aldri i virksomhet.
Plasseringen av denne er nok valgt av hensyn til at det er godt utsiktspunkt. Vest i planområdet er
det en bratt skrent ned til bebyggelsen nedenfor.
4
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 3. Skråfoto over deler av planområdet. Lyskasterstilingene er markert med svart sirkel. (1881.no/kart)
Tidlig historie
Planen ligger innenfor gården Øvre Fyllingen (gnr. 25). Innmarken til Øvre Fyllingen ligger i øvre
del av Fyllingsdalen. Utmarken strekker seg vestover mot Gravdalsfjellet og østover mot
Løvstakken. Like nord for Storavatnet grenser gården mot Tjønnen. Mot sør grenser gården mot
Nedre Fyllingen. Det er ikke lenger jordbruksaktivitet på Øvre Fyllingen, og området består i dag
av bolig- og næringsstrukturer. Området er preget av en sammensatt bygningsmasse og skogkledde
fjellområder. (Kulturminnegrunnlag, Fyllingsdalen gnr. 22, 23 og 25)
Fyllingen var en gård fram til 1328, da ble gården delt inn i Nedre og Øvre Fyllingen. På
grunn av størrelsen på gården, ble den trolig ryddet før vikingtiden. På Øvre Fyllingen er det ikke
gjort kjente funn av forhistorisk aktivitet. (Kulturminnegrunnlag, Fyllingsdalen gnr. 22, 23 og 25)
5
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
4
Ferdselsårer
Den eldste kjente veien gjennom Fyllingsdalen, er veien fra Damsgård til Sælen. Den eldste
kartfestede traseen er fra 1770-årene (Thodal), og er definert som en ride- og gangvei. Senere er
veien avmerket på Aad Gjelles kart fra 1813. Ifølge kartet skal veien ha gått gjennom tunet på Øvre
Fyllingen og Nedre Fyllingen, så fortsatte veien videre til Sælen.
Deler av den historiske veien har gått igjennom planområdet. På grunn av den
omfattende utbyggingen kan det være vanskelig å følge traseen i dag, men deler av den eksisterer i
form av moderniserte veier. (Kulturminnegrunnlag, Fyllingsdalen gnr. 22, 23 og 25)
Historisk ferdselsåre
Figur 4. Viser historisk ferdselsåre med gult skravert område(bergenskart.no).
6
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 5. Utsnitt av historisk foto(1951) som viser historisk veifar(1881.no/Kart).
Figur 6. Utsnitt av historisk foto(1970) som viser utbygging innenfor området(1881.no/Kart).
7
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Fra 1951 til 1970 skjedde det en stor omveltning i området. Flere hus er bygget og hovedvei mot
Bergen sentrum, samt andre veier er etablert. Det gamle veifaret er lite brukt eller det er etablert ny
veg over. Innenfor planområdet er det derfor lite igjen av veifaret.
Figur 7. Utsnitt av historisk foto(1980) som viser utbygging innenfor området(1881.no/Kart).
Fra 1970 har det stadig blitt fortettet i området med både blokker, konsentrert bebyggelse, småhus,
næringsbygninger osv.
8
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 5 Viser del av den historiske ferdselsåre slik den fremstår i dag.
5
Bygningsstruktur
På Øvre Fyllingen utgjør våningshuset på bnr. 275, driftsbygningen på bnr. 274 og kårhuset
på bnr. 276 den eldste nåværende tunstrukturen i Øvre Fyllingen. Våningshuset og
driftsbygningen er fra rundt 1900. Kårhuset er eldre. Rester etter alleen som førte ned til
hovedveien står fremdeles. Skiftekartet fra 1863 tyder på at tunet, eller deler av tunet, på
denne tiden lå ca. 70 m sør for der bygningene ble reist rundt 1900. Våningshuset og løa som
ble revet etter utskiftningen var trolig fra 1700-tallet. (Kulturminnegrunnlag, Fyllingsdalen gnr. 22,
23 og 25)
9
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 6. Våningshuset og den store løa er bygget rundt 1900, Kårhuset på andre siden er en god del eldre.
I dag er gårdstunet bygd ned av nyere næringsbygg, bolighus og asfalt, men det stående
våningshuset, driftsbygningen og kårhuset er et viktig kulturhistorisk anker for denne delen av
Fyllingsdalen. Bygningene vitner om det historiske jordbruket som ble utøvet, og som ikke lenger
eksisterer. (Kulturminnegrunnlag, Fyllingsdalen gnr. 22, 23 og 25)
Figur 7. Gårdstunet på Øvre Fyllingen slik det ser ut i dag.
10
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 8. Våningshuset fra ca. 1900.
11
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 9 Driftsbygningen ca. 1900.
12
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 10 Kårhuset. Regnes for å være endel eldre enn 1900.
Dagens bebyggelse rundt gårdstunet har stort sett kommet etter 1950. Bebyggelsen består av boliger
og næringsbygg, med et omfattende vegnett.
6
Enkeltobjekt og anlegg
Fyllingsdalen hadde under 2. verdenskrig stor betydning for tyskerne på grunn av dalens
beliggenhet. Under krigen bygget tyskerne den første luftvernstilling på Løvstakken ved
Melkeplassen. Plassen ble valgt på grunn av de engelske flyene som ofte kom innover dalen når de
skulle bombe Bergensområdet. De tyske soldatene slo seg ned i nærområdet i skoler, brakker,
ungdomshus og privat boliger. Senere, tidlig 1941, bygget tyskerne et luftvernanlegg på
Løvåshaugen. Dette anlegget besto av en lyskaster, 4 store luftvernkanoner og noen mindre kanoner
som skulle skyte på de engelske flyene som kom innover dalen. (Glimt fra Fyllingsdalen i
krigsårene 1940- 45, s. 14)
Lyskasteranlegg
Tidlig i 1942, på en haug mellom Nordnæsdalsveien og Johnstadveien, bygget tyskerne et anlegg
for en stor lyskaster. Strømmen til lyskasteren ble laget av et stort dieselaggregat som sto i et eget
hus. Hver gang folk i dalen hørte at aggregatet ble startet opp, visste de at et flyangrep var
underveis. Haugen ble kalt for «Lyskasterhaugen» (Glimt fra Fyllingsdalen i krigsårene 1940- 45, s.
14). Tyskerne som betjente anlegget bodde i brakke på haugen. Det var også sprengt ut og påbegynt
for en mindre lyskaster litt nord for den store, men den kom ikke i virksomhet før freden kom.
Under anleggstiden for lyskasteren var motorgeneratoren lagret på feriehjemmet ved Skaret, Øvre
Fyllingen.
13
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Før krigen hadde Laksevåg Turn og Idrettslag en hoppbakke ved veien opp til Nordnæsdalen.
Overrennet var bygget av tre og dette tok tyskerne på lyskasteren til brensel om vinteren.
Rundt tyskernes anlegg på Løvåshaugen og «Lyskasterhaugen», var det foruten piggtråd også fine
gjerder. Portene inn til anleggene var fint utformet og mange steder var det russiske fanger som stod
for utsmykningen. Ved portene stod det bevæpnede vakter natt og dag.
29. oktober 1944 foretok de allierte det andre store bombeangrep på den tyske ubåtbunkeren, som
var av stor betydning for den tyske ubåttrafikken. Flyene angrep også lyskasteren på
Nordnæshaugen, som ble ødelagt. (Krigen og Fyllingsdalen 1940- 1945, s.23)
Situasjonen i dag
Figur 11 Oversikt over kulturminner innenfor planområdet.
I dag er det bare ruinene av Lyskasterstillingene, rester av murer og mulige ruiner fra vaktbu og
strømaggregat som står igjen. Under viser bilder fra hovedlyskasterstillingen.
14
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
15
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 12. Rester fra hovedlyskasteranlegget (nr. 1i figur 11), etablert i 1942.
16
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Nedenfor er bilder fra den andre lyskasterstillingen (litt nord for eksisterende lyskaster) som ble
påbegynt under krigen men som ikke kom i virksomhet før freden kom.
17
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 13. Rester fra Lyskasteranlegget (nr.2).
18
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 14. Rester av påbegynt lystkasterstilling (nr.3 i figur 11), lengst vest i planområdet..
Grunnmur av bygg
Rett nedenfor den første lyskasterstillingen ligger det en grunnmur. Grunnmuren er godt dekket av
vegetasjon(sommer) og det er tydelig at det er lenge siden det har stått et hus her.
19
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 15. Rester av grunnmur (nr. 4), sett ovenfra, opp mot lyskasterstillingene.
Figur 16. Rester av grunnmur (nr. 4), sommer, opp mot lyskasterstillingene
20
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 17. Rester av grunnmur (nr. 4), sett fra øst opp mot lyskasterstilling nr. 1, som kan sees i bakgrunn.
Figur 18. Rester av grunnmur (nr. 6), antatt vaktbu fra 2. verdenskrig, i området lengst nordøst.
21
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 19. Rester av antatt plass for strømaggregat fra 2. verdenskrig (nr. 7), rett øst for grunnmur vist i figur 18.
Nr.6 og 7 i figur 11(figur 18 og 19 over) er etter muntlige kilder oppgitt brukt som vaktbu og plass
for strømaggregat under krigen.
Figur 20. Bildet viser traktorsti (nr.8) som går fra Nordnæsdalsveien gjennom planområdet og opp til lyskasterstillingene.
22
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
Figur 21. Bildet viser mur (nr. 5) ved traktorsti i kartet innenfor planområdet.
7
Oppsummering og konklusjon
Reguleringsplanen skal sikre at lyskasterstillingene (nr.1,2 og 3), ruin (nr. 4) fra brakken ved
lyskasterstillingene og mur (nr. 5) fra krigen skal tas vare på, og være tilgjengelig for allmenheten.
Lyskasterstillingene blir sikret i reguleringsplanen med hensynssone. Traktorstien opp til
lyskasterstillingene blir delvis tatt vare på, og der traktorstien blir endret vil den bli erstattet med ny
gangveg/tilkomst til kulturminnene, samt uteoppholdsareal.
Ruinene av antatt vaktbu og strømaggregat, lengst nordøst i planområdet blir ikke tatt vare på, siden
området er tenkt brukt som nærlekeplass. Antatt ruin(nr. 6) og strømaggregatet(nr. 7) har ikke
direkte tilknytning til lyskasterstillingene og ruinen(nr.4), og er heller ikke særlig synlig fra vei eller
traktorsti.
Når det gjelder den gamle gården Øvre Fyllingen vil ikke den berøres i særlig grad, utenom at
skur(se figur 9) som er satt på i senere tid på løens vestside blir borte som følge av utbedring av
veien.
Det historiske veifaret blir ikke berørt noe mer enn det er i dag som følge av forslaget.
8 Vedlegg
Oversiktskart kulturminner med nummerering, som vist til i figur 11.
23
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
24
Kulturminnegrunnlag for Nordnæsdalsveien
9
Kilder
•
•
•
•
•
•
25
Glimt fra Fyllingsdalen i krigsårene 1940- 45.
Krigen og Fyllingsdalen 1940- 1945.
Fyllingsdalen under krigen 1940- 45.
Kulturminnegrunnlag for Forvaltningsplan områdene: Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og
Kanadaskogen, Byantikvaren 2003.
Kulturminnegrunnlag, Fyllingsdalen gnr. 22, 23 og 25. Trafikksikring og
fremkommellighetstiltak. Plannr. 60720000, saksnr. 200715515
Informasjon fra Knut Fyllingen, Kåre Fyllingen, naboer til planområdet, og Tor Stokke i
Fyllingsdalen Historielag.