Endret tillatelse til virksomhet etter
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Deres ref.: Mdir1429_1 Oslo, 09.04.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for A/S Norske Shell, Ormen Lange Landanlegg ------------------------------------------------------------------------------------Miljødirektoratet har behandlet søknad fra A/S Norske Shell, Ormen Lange Landanlegg og fattet vedtak om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Oppdatert tillatelse følger vedlagt. Endringene i tillatelsen omfatter bl.a. følgende: - Endring av utslippsgrensen for metan som gjelder kaldventilering og diffuse utslipp, fra 115 til 550 tonn/år, og utslippsgrensen for nmVOC, fra 75 til 600 tonn/år Ny utslippsgrense for metan som gjelder lasting av kondensat fastsatt til 76 tonn/år Endring av utslippsgrensen for nmVOC for lasting av kondensat, fra 285 til 105 tonn/år Midlertidig endring av utslippsgrensen for NOx for hetoljekjeler, fra 7,5 tonn til 42 tonn/år Endring av utslippsgrensen for NOx for fakkelsystem og for dieselmotorer Ny utslippsgrense for CO for hetoljekjeler og for fakkelsystem og dieselmotorer Ny utslippsgrense for SO2 som gjelder for hetoljekjeler, dieselmotorer og fakkelsystem Krav til direktedrevne brannvannspumper (dieselmotorer) under testing Endring av grensen for utslipp av oppvarmet kjølevann til sjø, fra 14 400 til 25 500 m3/time, og endring av grensen for tilført varmemengde til sjø, fra 174 til 185 MW Nye utslippsgrenser til sjø som gjelder hhv. BTEX, PAH og alkylfenoler Bruk av beregningsmetode for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet Nye krav til overvåking av vannresipienten ved Ormen Lange Landanlegg Krav til testbassenget på Nyhamna Implementering av gjeldende krav til beredskap mot akutt forurensning for Ormen Lange feltet I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også oppdatert andre krav slik at disse er i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Disse endringene medfører ikke materielle endringer av kravene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| 1 Norske Shell skal sende Miljødirektoratet nærmere informasjon innen fastsatte tidsfrister. Vedtaket, herunder fastsettelse av gebyrsats, kan påklages til Klima- og miljødepartementet. _____________________________________________________________________ Vi viser til oppdatert søknad fra A/S Norske Shell datert 21. januar 2015, hvor det søkes om endring av gjeldende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Ormen Lange Landanlegg av 4. juni 2007. Videre viser vi til opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden, til tidligere innsendt søknad av 29. januar 2013, til møter om denne og avvikssituasjonen på anlegget og til tilsynsrapport av 31. oktober 2014. I tillegg viser vi bl.a. til vårt brev av 9. mai 2014 (varsel om krav om overvåking/endringer i krav om vannovervåking), til brev fra Norske Shell av 1. oktober 2014 (revidert overvåkingsprogram) og til vårt brev av 11. mars 2015 (pålegg om innsending av opplysninger i forbindelse med at revidert BREF for raffinerier foreligger). Oppdatert tillatelse følger vedlagt. Tillatelse til nye aktiviteter gis med hjemmel i § 11, jf. § 16. Endringer i tillatelsen foretas med hjemmel i forurensningsloven § 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter virksomheten å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven § 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Virksomheten har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no, vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett www.miljodirektoratet.no. 2 Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Miljødirektoratet ga tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Ormen Lange Landanlegg med tilhørende vilkår 4. juni 2007 i forbindelse med ilandføring av gass og kondensat fra Ormen Lange feltet. Ormen Lange Landanlegg ligger på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Anlegget startet produksjonen i oktober 2007. Ormen Lange feltet ligger på Storegga ca. 120 km utenfor kysten av Møre og Romsdal. Utbyggingsløsningen er basert på havbunnsinnretninger, hvor brønnstrømmen (gass, kondensat og produsert vann) sendes i rørledning til gassprosesseringsanlegget på Nyhamna. Vanndypet på feltet varierer mellom 800 og 1 100 meter. Ormen Lange feltet har per i dag fire brønnrammer (A, B, C og D), hvorav seks produserende brønner på brønnramme A, fire brønner på brønnramme B, tre brønner på brønnramme C og fem produserende brønner på brønnramme D, dvs. totalt 18 produserende brønner. Ytterligere en brønn på brønnramme D er planlagt satt i produksjon i løpet av andre kvartal 2015. Overvåking av brønner og styring av ventiler offshore skjer fra landanlegget ved hjelp av signalkabler og hydraulikksystemer fra land. Feltet inneholder ca. 500 GSm3 gass og kondensat og er det nest største gassfeltet på norsk sokkel. Anlegget har kapasitet til å produsere 70 MSm3 gass og 8 400 Sm3 kondensat per døgn. I 2013 produserte anlegget 58,8 MSm3 gass og 4 265 Sm3 kondensat per døgn. Det pågår nå oppgraderinger og utvidelser av Ormen Lange Landanlegg (Ormen Lange Expansion) for å kunne håndtere økt gassuttak på feltet og import av gass fra andre felt (bl.a. Aasta Hansteen feltet i Norskehavet). Gassen fra Norskehavet skal transporteres i en ny gassrørledning (Polarled). Prosesskapasiteten til Ormen Lange Landanlegg vil øke fra dagens 70 MSm3/dag til 84 MSm3/dag. Utvidelsen omfatter: - Installasjon av mottaksfasiliteter for Polarled-rørledningen bestående av piggmottaker og forvarmer, og tilhørende anleggsarbeid i sjø og på land Installasjon av to nye 35 MW gasskompresjonstog for økt kompresjonskapasitet for Ormen Lange feltet Installasjon av en fjerde gasseksportkompressor (Polarled) med kapasitet på 48 MW Modifikasjon på prosess- og støttesystemer Etterhvert som trykket reduseres i Ormen Lange reservoaret vil det være behov for kompresjon for å optimalisere utvinningsgraden fra feltet. Dette vil skje i flere trinn. Første trinn innebærer installasjon av økt kompresjonskapasitet (to x 35 MW) med planlagt oppstart i 2017. Ytterligere kompresjonskapasitet vil være plattformbasert eller i form av en undervannsinstallasjon (havbunnskompresjon) på feltet. Ormen Lange Landanlegg har nå vært i drift i mer enn seks år. Erfaringen med drift av anlegget viser at utslippsgrensene som er stilt i tillatelsen til utslipp til luft ikke reflekterer den reelle driftssituasjonen på anlegget. Utslippsgrensene i tillatelsen av 4. juni 2007 er fastsatt med 3 utgangspunkt i omsøkte (ambisiøse) utslippsverdier som var basert på designverdier og simuleringer. Det største avviket er knyttet til utslipp av metan og nmVOC fra kaldventilering og lekkasjer (diffuse utslipp) i anlegget. Avviket som gjelder utslipp av NOx fra varmoljeovner (heretter hetoljekjeler), skyldes at ultra lav-NOx-teknologien i kjelene ikke har fungert som forutsatt. 2. Søknad om endring av tillatelse til virksomhet Norske Shell har ved brev av 21. januar 2015 søkt om oppdatering av tillatelse til virksomhet for Ormen Lange Landanlegg. Søknaden omfatter følgende: - Endring av utslippsgrenser for kaldventilering og diffuse utslipp til luft av metan og nmVOC på anlegget Midlertidig endring av utslippsgrensen for NOx for hetoljekjeler Endring av utslippsgrenser til luft for fakkelsystem, dieselmotorer og kondensatlasting Økt ramme for utslipp av kjølevann og tilført energimengde/varmemengde til sjø Endring av metode for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet Informasjon om beredskapsløsning for håndtering av forurenset sjøvann fra testbassenget på Nyhamna Nedenfor følger et sammendrag av omsøkte endringer: Utslipp til luft Verifikasjonsmålinger av utslipp til luft av metan og nmVOC på anlegget viser at Ormen Lange Landanlegg overskrider gjeldende utslippsgrenser for kaldventilering og diffuse utslipp i tillatelsen av 4. juni 2007. Norske Shell vurderer at det vil være vanskelig å oppnå nivåene i eksisterende tillatelse. Det søkes om en endring av utslippsgrensen for metan fra 115 tonn/år til 981 tonn/år. For nmVOC søkes det om en endring av utslippsgrensen fra 75 tonn/år til 632 tonn/år. Målinger utført i perioden 2008-2013 viser at utslippene av metan og nmVOC varierer. For metan ligger utslippet i området 335-981 tonn/år, mens utslippet av nmVOC ligger i området 426-632 tonn/år. Målinger og beregninger av utslipp av metan fra kjeler, fakkelsystem og kondensatlasting viser at de samlede utslippene fra disse kildene overskrider utslippsgrensen fastsatt i tillatelsen av 4. juni 2007. Overskridelsen er i hovedsak knyttet til kondensatlasting. Ifølge Norske Shell er metaninnholdet i lastet kondensat fem ganger høyere enn designgrunnlaget som lå til grunn for simulerte verdier i den opprinnelige søknaden. I tillegg viser faktiske målinger under lasting at innholdet av metan i tankene om bord på skipet var høyere enn simulerte verdier. Norske Shell søker om en midlertidig endring av utslippsgrensen for NOx for hetoljekjeler fra 7,5 tonn/år til 42 tonn/år. Omsøkt endring er basert på verifikasjonsmålinger i 2014. Ifølge Norske Shell skyldes overskridelsen av utslippsgrensen problemer med ultra lav-NOx-teknologien (røykgassresirkulering) i hetoljekjelene og en urealistisk forventning om teknologiens reduksjonspotensiale. Basert på erfaringer med driften, endring av utslippsfaktorer og framtidige utslippsprognoser søker Norske Shell også om en endring av utslippsgrensene for flere av utslippskildene til luft, bl.a. NOxutslipp fra fakling, CO-utslipp fra hetoljekjeler, fakler og dieselmotorer og nmVOC-utslipp fra kondensatlasting. 4 Utslipp til sjø Norske Shell søker om økt ramme for utslipp av kjølevann fra maksimalt 14 400 m3/time til maksimalt 25 500 m3/time, og at grensen for tilført energimengde (varmemengde) til sjø endres fra 175 MW til 185 MW. Økningen er knyttet til drift av anlegget og testbassenget for undervannskompresjon. Norske Shell søker også om endring av metode for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet. Ved bygging av Ormen Lange Landanlegg ble ikke online temperaturmåler installert i kjølevannstunnelen (utslippstunnelen) som forutsatt. Norske Shell har derfor utviklet en egen beregningsmetode for overvåking av kjølevannstemperaturen som er verifisert mot målinger i kjølevannsutslippspunktet. Ifølge Norske Shell er den målte temperaturen i de fleste tilfeller lavere enn den beregnede temperaturen. For ytterligere beskrivelse viser vi til Norske Shells søknad. 3. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden er forhåndsvarslet etter forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven §§ 36-5 og 36-6. De forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 19. februar 2015. Miljødirektoratet har mottatt uttalelse fra Fiskeridirektoratet, Kystverket og Statens strålevern. En kort oppsummering av uttalelsene og virksomhetens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og virksomhetens svar i behandlingen av søknaden. 3.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet (12. februar 2015) mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Kystverket (17. februar 2015) og Statens strålevern (17. februar 2015) har ingen merknader til søknaden. 3.2 Norske Shells kommentarer til uttalelsene Til Fiskeridirektoratet: Etter Norske Shells vurdering vil ikke utslippene til sjø ha noen uakseptabel miljøeffekt. Til Kystverket og Statens strålevern: Norske Shell har ingen kommentarer til uttalelsene. 5 4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse Ved avgjørelse av om tillatelse til utslipp skal gis og av hvilke vilkår som i tilfelle skal stilles har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. fl. § 11 fjerde ledd. Det er i denne forbindelse lagt vekt på ivaretakelsen av lovens formål og retningslinjene nedfelt i fl. § 2, herunder § 2 nr. 1, nr. 3 og nr. 6. Et viktig prinsipp ved Miljødirektoratets vurdering er at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal tas i bruk for å forebygge og begrense forurensning, jf. forurensningsloven § 2 nr. 3. Det understrekes at BAT-prinsippet skal være gjennomgående for alle anlegg og aktiviteter, utstyrsenheter og faser (design, bygging og drift) for å oppnå en miljø- og energioptimal produksjon. Ved igangsetting av nye oppgraderingsprosjekter og utvidelser av anlegget, innfasing av nye felt mv., skal bedriften anvende BAT, jf. tillatelsens punkt 16. IPPC-direktivet er nå erstattet av industriutslippsdirektivet (Directive on Industrial Emission (IED) (2010/75/EU)) som tilsvarende fastsetter at BAT skal legges til grunn for regulering av industrivirksomhet. Det publiseres egne BAT-konklusjoner som støtter gjennomføring av BAT i henhold til IED i de ulike industrisektorene. Industriutslippsdirektivet er under implementering i norsk lovverk (forurensningsforskriften og avfallsforskriften), og forskriftsendringene som følger av direktivet vil bli iverksatt om kort tid. Med bakgrunn i at det foreligger en revidert BREF (BAT Reference Document) for raffinering av mineralolje og gass, og BAT-konklusjonsdokumentet (Kommisjonsbeslutning 2014/738/EU) ble publisert 9. oktober 2014, skal det gjøres en ny vurdering av om kravene i tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven oppfyller BAT, jf. varselbrev av 19. januar 2015 og vårt brev av 9. mars 2015 med pålegg om å sammenlikne Ormen Lange Landanlegg mot de generelle BAT-konklusjonene og utslippsgrensene (BAT-AEL, dvs. BAT Associated Emission Levels) i BREF-en. I tillegg skal det gjøres en vurdering av eventuelle tiltak som må gjennomføres for å oppfylle BAT-AEL og tiltakskostnader. Ved avgjørelse om tillatelse etter forurensningsloven, skal Miljødirektoratet også ta hensyn til bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8-10 om bl.a. kunnskapsgrunnlaget, føre var-prinsippet, økosystemtilnærmingen og samlet belastning. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i §§ 4-5. Vi skal også ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, og slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Ved vurdering av miljømessige ulemper har Miljødirektoratet tatt utgangspunkt i vedlagt og tidligere innsendt miljødokumentasjon, resultater fra resipientovervåking og høringsuttalelser. Vurderingene er for øvrig basert på opplysninger i virksomhetens søknad og opplysninger fremkommet under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de omsøkte endringene, Miljødirektoratets vurdering av disse og begrunnelser for fastsettelsen av nye og endrede krav i tillatelsen. 6 4.1 Utslipp til luft Ormen Lange Landanlegg har utslipp til luft fra gassfyrte hetoljekjeler, fakkelsystem og dieselmotorer, fra kaldventilering og diffuse utslipp på anlegget og fra lasting av kondensat. Utslippene til luft omfatter i hovedsak karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOX), karbonmonoksid (CO), metan (CH4) og flyktige organiske komponenter med unntak av metan (nmVOC). Utslippene fra petroleumsvirksomheten, inklusive Ormen Lange Landanlegg, utgjør et vesentlig bidrag til utslippene av CO2, av NOx og uforbrente hydrokarboner (metan og nmVOC) i Norge. Det er derfor av stor betydning at sektoren implementerer utslippsreduserende tiltak for å begrense utslippene til luft. Forslag til handlingsplan for kortlevde klimadrivere Det er stort fokus på utslipp av metan og nmVOC fra petroleumsvirksomheten, både nasjonalt og internasjonalt. Metan er i tillegg til å være en klimagass, i gruppen som kalles «kortlevde klimadrivere (Short Lived Climate Forces (SLCF))». Kortlevde klimadrivere er gasser og partikler som bidrar til oppvarming, men som lever kort tid i atmosfæren, alt fra et par dager og opp til 15 år. Med kortlevde klimadrivere mener vi svart karbon, bakkenær ozon, metan og noen hydrofluorkarboner (HFK-er). Stoffene som bidrar til ozondannelse kalles ofte ozonforløpere (dvs. nmVOC, NOx og CO). Petroleumsvirksomheten medfører utslipp til luft av metan og nmVOC fra en rekke utslippskilder. På nasjonalt nivå er det utarbeidet et forslag til handlingsplan for å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere. I forslag til handlingsplan for kortlevde klimadrivere, som ble lagt fram i desember 2013, har Miljødirektoratet identifisert tiltaksområder og kommet med anbefalinger som gjelder petroleumsvirksomheten både offshore og på land. Dette gjelder bl.a. kaldventilering og diffuse utslipp av metan og nmVOC og utslipp av uforbrente komponenter fra forbrenningsenheter. Utslipp av metan og nmVOC avhenger bl.a. av drift, prosessdesign, antall kaldventilerings- og lekkasjepunkter, vedlikeholdsrutiner, lekkasjedeteksjon og av hvilke tiltak som er implementert for å redusere utslippene. Vedlikehold og lekkasjedeteksjon har stor betydning for utslippenes størrelse. Målekampanjer med DIAL (Differential Absorption LIDAR) eller tilsvarende målemetode i kombinasjon med bruk av optiske håndkameraer, gjør det mulig å avdekke store og små kilder til utslipp og bidra til et mer effektivt vedlikehold. Da reduksjonsmuligheter og reduksjonspotensialet for metan og nmVOC er anleggsspesifikke, er Miljødirektoratets anbefaling at tiltaksvurderinger som gjelder landanleggene, bør gjennomføres som del av virksomhetens sammenligning mot konklusjonene i revidert BREF for raffinering av mineralolje og gass, jf. vårt brev av 19. januar og 9. mars 2015. Norge i et lavutslippssamfunn Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) nylig utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Rapporten som ble levert 13. oktober 2014 beskriver viktige drivere for en lavutslippsutvikling og sektorvise beskrivelser av Norge som lavutslippssamfunn, i lys av hva FNs klimapanels femte hovedrapport sier er nødvendig for å være i tråd med togradersmålet. Rapporten peker på hva som kan gjennomføres for å komme dit, samt en gjennomgang av mulige tiltak som kan realiseres i Norge mot 2030 – hvilke omstillinger dette krever og hvilke tiltak på kort og mellomlang sikt som bør vurderes. 7 Med bakgrunn i forslag til handlingsplan for kortlevde klimadrivere og lavutslippsoppdraget har Miljødirektoratet satt i gang et prosjekt som skal belyse og vurdere forventet teknologiutvikling for reduksjon av utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren i Norge fram mot 2050, gitt at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Som del av prosjektet inngår scenariovurderinger for årene 2020, 2030 og 2050 av teknologiutvikling, infrastruktur og tilhørende utslipp av klimagasser (CO2, metan, BC og i tillegg nmVOC). Prosjektet skal etter planen være ferdig innen utgangen av mars 2015. Gøteborgprotokollen Norge og de andre landene som er tilknyttet Gøteborgprotokollen vedtok i 2012 nye forpliktelser om å redusere sine utslipp av luftforurensninger fram mot 2020, med 2005 som basisår. Et annet viktig resultat fra revisjonen er at partene ble enige om å regulere direkte utslipp av PM2,5, og som ledd i dette redusere utslippene av sotpartikler (svart karbon) som er en kortlivet klimadriver som særlig bidrar til oppvarming i Arktis. Norge har påtatt seg følgende forpliktelser: SO2: 10 prosent, NOx: 23 prosent, nmVOC: 40 prosent, ammoniakk: 8 prosent og PM2,5: 30 prosent. Grenseverdiene i protokollens tekniske annexer er basert på BAT i eksisterende BREF-er. Norge har fram til nå ikke overholdt utslippsforpliktelsen for NOx under Gøteborgprotokollen. Endringer i utslippsregnskapet viser at det har vært en reduksjon i de anslåtte utslippene på hele 18 000 tonn siden 2011. Dersom reduksjonen i anslåtte utslipp fortsetter i samme tempo vil Norge kunne oppfylle sine NOx-forpliktelser i 2014. EU-kommisjonen la i 2014 fram forslag til revidert direktiv om nasjonale utslippstak (2001/81/EF), «takdirektivet». I EUs forslag til revidert direktiv ligger det an til nye utslippsforpliktelser for EU-landene i 2030. Da direktivet er EØS-relevant vil det kunne medføre ytterligere skjerpelse av Norges utslippsforpliktelse. 4.1.1 Metan og nmVOC 4.1.1.1 Kaldventilering og diffuse utslipp av metan og nmVOC Behandling av brønnstrømmen fra Ormen Langefeltet medfører utslipp til luft av metan og nmVOC fra en rekke utslippskilder på Ormen Lange Landanlegg. De viktigste kildene til utslipp av metan og nmVOC er kaldventilering og diffuse utslipp fra bl.a. lekkasjer i prosessen (flenser og ventiler, kompressorpakninger m.m.), fra behandlingsanlegg for produsert vann, mottaksanlegg for væskeplugger (væskefangerområdet), stabiliseringsanlegget for kondensat, gjenvinningsanlegg for MEG (dvs. MEG-regenereringsenheter), lagertanker for MEG, TEG-regenereringsanlegget, atmosfærisk vent i fakkelsystemet og VOC-gjenvinningsanlegget. I tillegg forekommer det utslipp under lasting av kondensat, som er vurdert i punkt 4.1.1.2, og fra forbrenningsenheter (uforbrente utslipp) som er vurdert i punkt 4.1.1.3. I tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven datert 4. juni 2007 er det fastsatt spesifikke utslippsbegrensninger for utslipp av metan og nmVOC, jf. tillatelsens punkt 4. Gjeldende utslippsgrenser og omsøkte utslipp (forventet maksimalt utslipp) framgår av tabellen nedenfor: 8 Utslippskomponent Utslippskilde Metan Kaldventilering og diffuse utslipp Nåværende grense tonn/år Forventet maksimalt utslipp tonn/år 115 Kondensatlasting Varmoljeovner 76 5 1) 2) 0,16 3) 0,34 4) Fakkelsystem nmVOC, inklusive BTEX 981 Kaldventilering og diffuse utslipp, inklusive fakkelsystem og varmoljeovner 75 632 1) Lasting av kondensat 285 105 2) 1) Resultat av DIAL-målinger 2010 (Spectrasyne) 2) Resultat av målinger utført 2008 (MARINTEK) 3) Resultat av målinger utført 2014 (Ecoxy) 4) Basert på standardfaktor hentet fra «Veileder fra egenkontrollrapportering» Iht. gjeldende tillatelse skal diffuse utslipp av metan og nmVOC fra anlegget måles minimum hvert tredje år med måleteknikken DIAL (Differential Absorption LIDAR) eller tilsvarende, jf. tillatelsens punkt 4.2. Målingene danner grunnlag for utslippsfaktorer som benyttes for perioden fram til resultater fra neste målekampanje foreligger. Verifikasjonsmålinger ble utført på anlegget første gang i 2008 (første driftsåret) og senere i 2010 og 2013. DIAL-målingene i 2008 og 2010 er utført av målefirmaet Spectrasyne, mens DIAL-målingene i 2013 er utført av The National Physical Laboratory's (NPL). Målingene gir et øyeblikksbilde av driften på anlegget. Målingene utført i 2013 tyder på at utslippene av metan og nmVOC er langt lavere enn hva som ble målt i 2010. Utslippet av metan ble i 2013 målt til 335 tonn mot 981 tonn i 2010, mens utslippet av nmVOC ble målt til 426 tonn mot 632 tonn i 2013. Ifølge Norske Shell er mulige årsaker til den store endringen i utslippenes størrelse; lavere reservoartrykk (lavere trykk i anlegget), bruk av nitrogen som tetningsgass på eksport- og rekompressorer, endringer i brønnstrøm (komposisjon), mulig påvirkning fra andre utslippskilder under målekampanjen og at målingene er utført av forskjellig målefirma. Målingene som ble utført i perioden 2008-2013 viser at Ormen Lange Landanlegg overskrider utslippsgrensene fastsatt i tillatelsen av 4. juni 2007. Utslippsgrensene er basert på estimerte verdier, dvs. utstyrsspesifikke designverdier og simuleringer. Norske Shell vurderer disse verdiene for ikke å være korrekte. Dette understøttes av målingene som er utført på anlegget. Erfaringen med denne type målinger er at utslippene er ca. 4-10 ganger høyere enn utslippsestimatene som er basert på simuleringer, utstyrsspesifikke designfaktorer og/eller standardfaktorer. Basert på ovennevnte søker Norske Shell om endring av utslippsgrensen for metan, fra 115 til 981 tonn/år og for nmVOC fra 75 til 632 tonn/år for nmVOC. Omsøkte endringer er basert på verifikasjonsmålingene i 2010 som viser vesentlig høyere utslipp enn i 2013. Bakgrunnen for dette er store variasjoner i utslippenes størrelse og at Norske Shell vurderer at det er knyttet usikkerhet til hvilket måleresultat som ligger nærmest opp til reelle utslippsverdier. I tillegg opplyses det om at 9 utslippet av metan og nmVOC har økt som følge av at nitrogen ikke lenger kan benyttes som tetningsgass i eksport- og rekompressorene pga. korrosjonsproblemer i lavtrykksfakkelsystemet. Nitrogen ble tatt i bruk som tetningsgass i 2011 for å redusere utslippet av metan og nmVOC. I 2013 måtte tetningsgasspanelet tilbakestilles til opprinnelig design. Endringen ble gjort etter at verifikasjonsmålingene ble utført. Utslippsøkningen er av Norske Shell estimert til ca. 31-51 tonn for metan og 8-12 tonn for nmVOC. Nye DIAL-målinger er planlagt i 2016. Iht. tillatelsens punkt 4.1 skal Ormen Lange Landanlegg gjennomføre årlige måle- og vedlikeholdskampanjer og etablere et lekkasjedeteksjons- og vedlikeholdsprogram. Ifølge Norske Shell har virksomheten etablert et vedlikeholds- og lekkasjedeteksjonsprogram som ivaretar alle områder, utstyr og moduler. Videre opplyses at eventuelle lekkasjer registreres i en gasslekkasjelogg og at arbeidsordrer opprettes i vedlikeholds- og planleggingsverktøyet SAP. Etablering av et vedlikeholds- og lekkasjedeteksjonsprogram («Leak Detection and Repair Programme (LDAR»)) er BAT, jf. BAT-konkusjonsdokumentet for raffinering av mineralolje og gass (heretter raffinerier) som ble publisert 9. oktober 2014. Miljødirektoratets vurdering DIAL-målingene som er utført på anlegget i perioden 2008-2013 tyder på at utslippene av metan og nmVOC varierer betydelig over tid. Særlig gjelder dette metan, som er målt til å ligge i området 335 – 981 tonn/år. Norske Shell har for 2014 beregnet utslippet av metan og nmVOC til hhv. 397 og 466 tonn. Beregningene er basert på måleresultatet i 2013. I tillegg kommer utslipp fra lasting av kondensat som er beregnet til i underkant av 60 tonn for metan og 84 tonn for nmVOC. Basert på utslippsmålingene i 2013 og opplysningene om gjennomstrømning i anlegget, vurderer Miljødirektoratet utslippene av metan og nmVOC fra Ormen Lange Landanlegg til å være lavere enn omsøkte utslipp (dvs. 981 tonn metan/år og 632 tonn nmVOC/år). Idet det tas hensyn til at utslippene vil variere bl.a. som følge av endringer i forholdet mellom metan og nmVOC, at målingene reflekterer øyeblikksbilder av driften og at det er gjennomført endringer i anlegget som gir økte utslipp, har Miljødirektoratet fastsatt utslippsgrensen for metan til 550 tonn/år og for nmVOC til 600 tonn/år. Utslippsgrensene omfatter alle kilder på anlegget med unntak av lasting av kondensat og uforbrente utslipp fra hetoljekjeler, fakkelsystem og dieselmotorer. Ifølge BAT-konklusjonsdokumentet for raffinerier er BAT å overvåke diffuse utslipp av metan og nmVOC fra anlegget ved å benytte alle følgende teknikker: (i) Sniffing-metoder, som er forbundet med korrelasjonskurver for «nøkkelutstyr» (ii) Optiske gassmålingsteknikker (iii) Beregninger basert på utslippsfaktorer, som periodisk (for eksempel en gang hvert annet år) valideres ved målinger (herunder DIAL-teknikken) Med bakgrunn i at det foreligger en revidert BREF for raffinerier skal det gjøres en ny vurdering av om kravene i bedriftens tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven oppfyller BAT. Virksomheten er derfor pålagt å sammenlikne egen virksomhet mot BAT-konklusjonene som ble publisert 9. oktober 2014, i tillegg redegjøre for eventuelle tiltak for å oppfylle kravene og kostnader ved gjennomføring av tiltak, jf. vårt brev av 9. mars 2015. Utslippsgrensene som er 10 fastsatt vil bli gjenstand for ny vurdering når resultatet fra sammenlikningen mot BAT-konklusjonen og resultatet fra verifikasjonsmålingene i 2016, foreligger. Miljødirektoratet understreker at Norske Shell, selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, har plikt til å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Videre forventer vi at Norske Shell følger med på teknologiutviklingen og implementerer BAT mht. prosessutstyr, ventiler, flenser, kompressorpakninger etc. ved utskifting av utstyr og i forbindelse med nye oppgraderings- og/eller utbyggingsprosjekter. Vi vil også understreke viktigheten av godt vedlikehold og utskifting av utstyr (dvs. årlige lekkasjesøkings- og vedlikeholdskampanjer (Leak Detection and Repair Programme (LDAR)) og at virksomheten gjennomfører årlige målekampanjer og tredjepartsmålinger som DIAL-målinger eller lignende med jevne mellomrom. Vi forutsetter også at Norske Shell arbeider systematisk og målrettet med å redusere utslippene av flyktige organiske forbindelser. Virksomheten må påregne at dette er forhold som vil bli gjenstand for nærmere vurdering i forbindelse med Miljødirektoratets tilsyn. Metan er i gruppen som kalles «kortlevde klimadrivere (Short Lived Climate Forces (SLCF))», mens nmVOC er en av ozonforløperne. Utslipp av nmVOC sammen med NOx og CO kan føre til dannelse av bakkenær ozon (O3) som også er en klimagass. I sollys vil nitrogenoksider og organiske stoffer i luften forårsake dannelse av oksidanter. Dette medfører at ozonkonsentrasjonene vil være høyere om sommeren enn om vinteren og høyere på dagtid enn om natten. Ozon er en giftig gass med skadelig virkning på vegetasjon, materialer og menneskers helse, som for eksempel økt mottakelighet og hyppighet av astma og luftveisinfeksjoner, synlige skader på vegetasjon, redusert fotosyntese og redusert levetid på organiske materialer og enkelte metaller. Forurensningssituasjonen på Nyhamna ble av NILU i 2008 (Rapport OR 4/2008) vurdert til å være dominert av langtransport av luftforurensninger. Målinger utført på Kårvatn, som er den nærmeste stasjonen der det rutinemessig måles luft- og nedbørskvalitet, viste at det var lave luftkonsentrasjoner og lav avsetning med nedbør. Det var bare ozonkonsentrasjoner i luft som hadde verdier over Miljødirektoratets (den gang SFT) anbefalte luftkvalitetskriterium. I vurdering av dannelsen av ozon som følge av utslipp fra Ormen Lange Landanlegg, har NILU tatt utgangspunkt i omsøkte utslipp av nmVOC fra lasting av kondensat (285 tonn/år) og utslipp av NOx fra hetoljekjeler og dieselmotorer (nødstrømsaggregat og brannvannspumper), totalt 12,5 tonn/år. Under langtransportepisoder med ozonkonsentrasjoner over grenseverdiene, vil i prinsippet alle «nye» utslipp av NOx øke overskridelsene av ozon, som også gjelder for Ormen Lange Landanlegg. Ifølge NILU er det lite trolig at utslippene fra lasting vil bidra merkbart til økt ozon i regionen. Bidraget fra hetoljekjeler ble vurdert til ikke å være målbart, mens utslippene fra dieselmotorer, fordi de var begrenset til noen får timer i året, ble vurdert til ikke å gi noen signifikant økning i ozonbelastningen i området. Tatt i betraktning at utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) og NOx-utslippet fra Ormen Lange Landanlegg er høyere enn forutsatt, og at det i tillegg vil være en økning av utslipp av NOx fra dieselmotorer som er midlertidig installert på anlegget i forbindelse med Ormen Lange Expansion (nærmere omtalt i punkt 4.1.6), pålegger Miljødirektoratet Norske Shell å gjennomføre en ny vurdering av konsekvenser på naturmiljøet ved utslipp til luft fra Ormen Lange Landanlegg i løpet av 2015. I vurderingen skal det også tas hensyn til bidraget fra Statnetts reservekraftverk på 11 Nyhamna, dvs. vurdering av totalbelastningen i området. Rapport skal sendes til Miljødirektoratet, jf. også punkt 4.1.6. 4.1.1.2 Utslipp av metan og nmVOC fra kondensatlasting I egenkontrollrapporten for 2014 er utslippet av metan og nmVOC fra lasting av kondensat beregnet til i underkant av 60 tonn for metan og 83 tonn for nmVOC. Utslippene som rapporteres i den årlige egenkontrollrapporten er basert på utslippsmålinger utført av MARINTEK i 2008. Målingene viser at utslippet av metan fra lasting er høyere enn det estimerte utslippet på ca. 3 tonn/år i den opprinnelige utslippssøknaden. Avviket forklares med at innholdet av metan i lastet kondensat er høyere enn designgrunnlaget og at innholdet av metan i lastetankene før lasting var høyere enn hva som lå til grunn for simuleringene, jf. studie utført av MARINTEK i 2009. Ifølge Norske Shell viser produksjonsprognosene for Ormen Lange Landanlegg en reduksjon i kondensatproduksjonen, og dermed redusert lasting og utslipp til luft. Antall lastinger per år ligger på om lag 30 per i dag. Norske Shell søker på denne bakgrunn om at utslippsgrensen for metan fastsettes til 76 tonn/år. Likeledes søkes det om at grensen for nmVOC reduseres fra opprinnelig 285 tonn/år til 105 tonn/år, jf. tillatelsen av 4. juni 2007. Miljødirektoratet finner å kunne fastsette utslippsgrensen for metan som omsøkt til 76 tonn/år, og at utslippsgrensen for nmVOC endres fra 285 tonn/år til 105 tonn/år. Vi vurderer imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til om målingene som ble gjennomført i 2008 er representativ for dagens situasjon. Da forholdet mellom metan og nmVOC i lastet kondensat vil endre seg over tid, pålegger Miljødirektoratet Norske Shell å gjennomføre nye verifikasjonsmålinger i løpet av 2015. Resultatet fra målingene skal sendes Miljødirektoratet når dette foreligger. Utslippet fra lasting av kondensat skal verifiseres med jevne mellomrom, jf. tillatelsens punkt 4.2. Norske Shell skal som del av BAT-gjennomgangen (jf. vårt brev av 9. mars 2015) framlegge en oppdatert vurdering av VOC-gjenvinningsanleggets effektivitet. I gjeldende tillatelse er kravet til gjenvinningsgrad fastsatt til minimum 85 % over året. Norske Shell skal og redegjøre for status tiltaksvurderinger knyttet til problemene med høye konsentrasjoner av flyktige organiske forbindelser (bl.a. BTEX) i bakkenivå ved VOC-gjenvinningsanlegget under lasting av kondensat. 4.1.1.3 Uforbrente utslipp av metan og nmVOC fra hetoljekjeler Uforbrente utslipp av metan fra hetoljekjeler ble verifisert av Ecoxy i 2014. Basert på foreliggende måleresultat har virksomheten beregnet utslippet til 0,160 tonn metan/år. Utslippet av nmVOC er ikke verifisert. Verifikasjonsmålingene viser at utslippet av uforbrent metan er lavt. Miljødirektoratet har derfor ikke fastsatt en spesifikk utslippsgrense for metan fra hetoljekjeler på nåværende tidspunkt. Tilsvarende gjelder for nmVOC som vi forventer vil være lavt. Virksomheten skal imidlertid foreta nye verifikasjonsmålinger av metan, i tillegg målinger av nmVOC, i løpet av 2016 når reparasjonene i hetoljekjelene er ferdigstilt, jf. punkt 4.1.2.1. Vi gjør oppmerksom på at målingene skal være akkrediterte, jf. tillatelsens punkt 13.3. Miljødirektoratet vil foreta en ny vurdering av utslippenes størrelse og behovet for spesifikke utslippsgrenser når resultatet fra målingene i 2016 foreligger. Utslippet av metan og nmVOC fra hetoljekjeler skal rapporteres i den årlige egenkontrollrapporten. 12 4.1.2 Nitrogenoksider (NOx) NOx-utslipp fra anlegget er knyttet til forbrenningsutslipp fra hetoljekjeler, fakkelsystem og dieselmotorer. Gjeldende utslippsgrenser og omsøkte utslipp (forventet maksimalt utslipp) framgår av tabellen nedenfor: Utslippskomponent Utslippskilde Nåværende grense NOx Hetoljekjeler 7,5 42 Fakkelsystem 35 3 Dieselmotorer 5 10 47,5 55 tonn/år Totalt Alle kilder Forventet maksimalt utslipp tonn/år Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomførte en studie av konsekvensene for naturmiljøet i forbindelse med etablering av landanlegget. Studien omfattet vurderinger av bl.a. et utslipp av NOx i størrelsen 78 tonn/år fra hetoljekjeler og virkninger av utslipp av nitrogenoksider på forsuring av overflatevann og flora og fauna. NILUs konklusjon den gang var at et utslipp på 78 tonn/år ville gi lave NOx-konsentrasjoner på bakkenivå i forhold til Miljødirektoratets (den gang SFTs) anbefalte luftkvalitetskriterier og at utslippet ikke ville påvirke luftkvaliteten i Nyhamna-området. Utslippet ble også vurdert til ikke å ville bidra til overskridelse av tålegrensen for utsatte vegetasjonstyper og for overflatevann eller til å ha effekter på fauna. Iht. egenkontrollrapporten for 2014 utgjorde NOxutslippet fra Ormen Lange Landanlegg, alle kilder, totalt 34 tonn/år. Ny studie ble gjennomført i 2008 (NILU-rapport OR 4/2008). Studien tok utgangspunkt i de planlagte NOx-utslippene fra Ormen Lange Landanlegg, dvs. 7,5 tonn NOx fra hetoljekjeler og om lag 2,5 tonn NOx fra dieselmotorer (nødstrømgenerator og brannvannspumper). Ifølge NILU viste spredningsberegninger for utslipp av NOx at utslippet fra brannvannspumpene når disse er i drift, gir svært høye timesmiddelkonsentrasjoner pga. lav utslippshøyde, mens timesmiddelverdien for hetoljekjeler og generator ble beregnet til å være lavt. Norske Shell har gjennomført årlige oppfølgende undersøkelser av virkninger på vegetasjon og jord i perioden 2008-2014. Undersøkelsene er utført av Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Det er etablert to prøvelokaliteter; en på Aukra (Gossa) og en på Fræna (Gulmyren). Resultatet fra undersøkelsen i 2014 viser at det er en økning i planteveksten sammenlignet med perioden 20082013. Økningen skyldes nye torvmosetuer som delvis kan forklares med lengre vekstsesong. Undersøkelsen viser at den kjemiske sammensetningen av myrvann er forskjellig på de to lokalitetene og at verdiene av konduktivitet, surhet, innhold av jern, aluminium og metallene bly, kopper og nikkel er høyere på Aukra enn på Fræna. Dette er forklart med urbanisering på Aukra, økologiske forskjeller på de to lokalitetene og variasjon i nedbørsmønster. pH-målinger i myrvann og myrhumus viser en svak forsuring av myrlandskapet rundt Ormen Lange Landanlegg, men da denne endringen er identisk på begge lokaliteten, er NINAs vurdering at dette kan knyttes til en generell forsuring i området. Ifølge Norske Shell vil dette bli fulgt opp i den planlagte undersøkelsen i 2015. Innholdet av metaller i myrvann var lavt på begge lokalitetene og ned mot deteksjonsgrensen. 13 Undersøkelsen av virkninger på vegetasjon og jord viser at det kun er påvist mindre endringer på de to lokalitetene, og at Ormen Lange Landanlegg ikke representerer en negativ påvirkning på vegetasjonen i området. Norske Shell vurderer at det er lite sannsynlig at den omsøkte økningen av NOx-utslipp vil ha negative effekter på miljøet. 4.1.2.1 NOx-utslipp fra hetoljekjeler Ormen Lange Landanlegg har to identiske varmoljeovner (hetoljekjeler), A og B, hver med nominell innfyrt kapasitet på 42,1 MW. Hetoljekjelenes funksjon er å varme opp hetolje som brukes til oppvarming av prosessenheter. Kjelene kjøres vekselvis, dvs. at en kjel er i drift mens den andre er avslått. Varmebehovet i anlegget er lavere enn forutsatt, og ligger på rundt 14-18 MW. Dette skyldes ifølge Norske Shell optimalisering av MEG-forbruk i tillegg til en reduksjon i kondensatproduksjonen. Varmebehovet var opprinnelig forventet å ligge mellom 10 og 30 MW. Hetoljekjelene er utstyrt med tørr ultra lav-NOx-teknologi, dvs. røykgassresirkulering (Flue Gas Recirculation (FGR)). Teknologien har ikke fungert som forutsatt. FGR-systemet har ifølge Norske Shell vist seg å være ustabilt pga. unøyaktig og ikke-kontrollerbar strømning av luft, eksosgass og brenngass inn til brennerne. Dette medfører store variasjoner i trykket over flammen i brennkammeret og til at ovnene vil kunne trippe, og i ytterste konsekvens at anlegget må stenges ned. Omfattende reparasjoner er derfor nødvendig for å tilfredsstille kravet om BAT. Virksomheten har tillatelse til utslipp av 7,5 tonn NOx/år fra hetoljekjelene, og hvor kortidsgrensen er fastsatt til 20 mg/Nm3 (10 ppm) ved full last, jf. tillatelsen datert 4. juni 2007. Kortidsgrensen er basert på garantiverdien som ble oppgitt for kjelene. Det var på det tidspunktet tillatelsen ble gitt, ingen driftserfaring med hetoljekjeler i et så lavt utslippsområde. Verifikasjonsmålinger viser at utslippsgrensene, både korttids- og langtidsgrensen, overskrides. Verifikasjonsmålinger er utført med og uten FGR-systemet i drift. Målingene som ble utført i 2014 (uten FGR-systemet i drift) viser at NOx-konsentrasjonen i røykgassen ligger i området 88 mg/Nm3 (25 MW) – 232 mg/Nm3 (14 MW), og at NOx-konsentrasjonen øker med redusert last. Ifølge Norske Shell skyldes overskridelsene delvis problemene med FGR-systemet og i tillegg at reduksjonspotensialet til den installerte ultra lav-NOx-teknologien har vist seg å være urealistisk. Norske Shell påpeker at dette også er erfaringen fra tilsvarende kjeler på andre landanlegg i Norge og i utlandet. Basert på verifikasjonsmålingene i 2014 søker Norske Shell om at utslippsgrensen for NOx endres midlertidig fra 7,5 til 42 tonn/år, dvs. uten røykgassresirkulering. Pga. FGR-systemets ustabilitet ønsker Norske Shell å kjøre kjelene uten røykgassresirkulering inntil reparasjonene er ferdigstilt. Reparasjonen av den første kjelen skal etter planen være ferdig i løpet av fjerde kvartal 2015 og den andre i første kvartal 2016. Nye verifikasjonsmålinger er planlagt når reparasjonene er ferdigstilt. Miljødirektoratet finner å kunne endre utslippsgrensen for totalt NOx-utslipp fra hetoljekjelene midlertidig til 42 tonn/år. Endringen gjelder for 2015 og 2016, dvs. inntil reparasjonene er ferdigstilt og kjelene er i normal drift. Nye verifikasjonsmålinger skal gjennomføres i løpet av 2016. Resultatet fra målingene skal sendes til Miljødirektoratet. Ut fra en samlet vurdering av utslippets størrelse og resultater fra årlig overvåking av vegetasjon og 14 jord, vurderer Miljødirektoratet at den midlertidige økningen av NOx-utslippet fra hetoljekjeler, ikke vil medføre effekter av betydning lokalt og regionalt. Vi vurderer imidlertid at forsuringssituasjonen bør undersøkes særskilt i forbindelse med den planlagte overvåkingen i 2015. Norske Shell har gjennomført en rekke studier for å finne fram til mulige løsninger for å få FGRsystemet til å fungere som forutsatt, og har i korrespondanse og møter med Miljødirektoratet informert om status for beslutninger og gjennomføring av reparasjoner av hetoljekjelene, siste gang i mars 2015. Pga. høye tiltakskostnader og utfordringene knyttet til sikker drift av FGR-systemet, vil kjelene ifølge Norske Shell bli oppgradert til lav-NOx-teknologi som inkluderer installering av nye brennere. Norske Shell forventer at det vil være mulig å oppnå en NOx-konsentrasjon i røykgassen på om lag 60 mg/Nm3 (30 ppm) under normal drift. BAT-AEL for eksisterende kjeler er 30-150 mg/Nm3, jf. BAT-konklusjoner i revidert BREF for raffinerier. Ifølge Norske Shell har prosjektet passert konseptvalg og er under detaljprosjektering. Norske Shell skal så snart som mulig og senest innen 15. juni 2015 sende inn en nærmere redegjørelse for tiltaksvurderinger, reduksjonspotensialer og kostnader ved ulike løsninger, herunder ultra lav-NOx-teknologi og utskifting av eksisterende kjeler med nye kjeler som er tilpasset produksjonen på anlegget (dvs. lavere varmebehov). Tatt i betraktning at kjelene er utstyrt med teknologi, som dersom den hadde fungert som forutsatt, ville gitt lave NOx-verdier, forventer Miljødirektoratet at Norske Shell reduserer NOxutslippet så langt dette er mulig innenfor rammen av hva som er teknisk og økonomisk mulig. Vi forventer at NOx-utslippet fra hetoljekjelene ligger i det lavere området av BAT-AEL-intervallet. Hvilken BAT-AEL (BAT Associated Emission Levels) som skal gjelde for kjelene på Nyhamna, vil bli vurdert når redegjørelsen foreligger. Utslippsgrenser, korttids- og langtidsgrense, basert på BAT vil bli fastsatt når resultatet fra utslippsmålingene foreligger. Som tidligere nevnt skal virksomheten gjennomføre en sammenlikning mot de generelle BATkonklusjonene som ble publisert 9. oktober 2014. Dette inkluderer vurderinger av metoder for bestemmelse av NOx-utslipp. Iht. BAT-konklusjonsdokumentet skal utslippet av NOx måles med kontinuerlig målesystem (CEMS) eller indirekte måling som for eksempel bruk av PEMS (Predictive Emission Monitoring System). Hvilken målemetode som er BAT for Ormen Lange Landanlegg vil bli fastsatt når virksomhetens sammenlikning mot BAT-konklusjonene foreligger. 4.1.2.2 NOx-utslipp fra fakkelsystem Fakkelsystemet på Nyhamna omfatter en høytrykksfakkel (HP-fakkel) og lavtrykksfakkel (LP-fakkel). Både HP-fakkel og LP-fakkel er lukket og designet for høy grad av oppsamling og gjenvinning av gassen. Systemet er normalt lukket og er ikke utstyrt med pilotbrenner. Fakling (avbrenning av gass og kondensat) forekommer kun ved unormale driftsforhold og nødsituasjoner. Iht. gjeldende tillatelse av 4. juni 2007 har virksomheten tillatelse til utslipp av totalt 35 tonn NOx/år fra fakkelsystemet. Basert på driftserfaring og endring av utslippsfaktor søker Norske Shell om at utslippsgrensen endres fra 35 til 3 tonn/år. Endringen skyldes i hovedsak nedjustering av den generelle NOx-faktoren for fakkel fra 12 g/Sm3 til 1,4 g/Sm3 faklet gass i 2008. Miljødirektoratet finner å kunne endre utslippsgrensen som omsøkt til 3 tonn/år. 15 4.1.2.3 NOx-utslipp fra dieselmotorer Norske Shell søker om en endring av utslippet av NOx fra dieselmotorer (brannvannspumper og nødstrømsgenerator) fra 5 tonn/år til 10 tonn/år. Omsøkt endring er basert på driftserfaring med anlegget. Iht. egenkontrollrapporten for 2013 og 2014 utgjorde NOx-utslippet fra dieselmotorer hhv. 4,9 og 5,7 tonn/år. Som tidligere nevnt viser spredningsberegninger som ble utført for utslipp til luft fra dieselmotorer i 2008 (NILU-rapport OR 4/2008), at utslippet fra brannvannspumpene, når disse er i drift, gir svært høye timesmiddelkonsentrasjoner i bakkenivå (40 000 µg/m3 ved vindstyrker på 1 m/s i en avstand på 50 meter fra utslippet og 500 µg/m3 i en avstand på 5 km). Dette er verdier langt over tålegrensen for vegetasjon og som bl.a. vil kunne gi redusert plantevekst i nærmiljøet til anlegget. Årsaken til de høye konsentrasjonene er lav utslippshøyde, at røykgassen slippes ut ca. 10 meter over bakken. Selv ved en vindhastighet på 12 m/s vil utslippet kunne gi konsentrasjoner som er høyere enn 2 000 µg/m3 i en avstand av 50 meter, men som vil reduseres til i overkant av 40 µg/m3 i en avstand av en 1 km fra utslippet (grenseverdien er 100 µg/m3). Ifølge NILU vil konsentrasjonene av NOx bli betydelig lavere dersom brannvannspumpene testes under moderat eller kraftig vind. Miljødirektoratet vurderer situasjonen med brannvannspumpene som lite tilfredsstillende og at avbøtende tiltak må gjennomføres. Norske Shell skal innen 15. juni 2015 redegjøre for avbøtende tiltak, bl.a. muligheten for og kostnadene ved å heve skorsteinshøyden til minimum 20 meter. Miljødirektoratet kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene er større enn forventet, jf. tillatelsens punkt 4.2. Utslippsgrensen for diesel endres derfor midlertidig fra 5 til 10 tonn/år. Endringen er gitt under forutsetning av at brannvannspumpene kun testes under moderat eller kraftig vind. Norske Shell skal på forespørsel kunne framvise logg som viser når og under hvilke betingelser brannvannspumpene er testet. Vi legger for øvrig til grunn at energioptimal og stabil drift i anlegget bidrar til redusert forbruk av diesel og utslipp til luft. 4.1.3 Karbonmonoksid (CO) Utslipp av karbonmonoksid (CO) fra anlegget er knyttet til forbrenningsutslipp fra hetoljekjeler, fakkelsystem og dieselmotorer. Gjeldende utslippsgrense og omsøkte utslipp (forventet maksimalt utslipp) framgår av tabellen nedenfor: Utslippskomponent Utslippskilde Nåværende grense tonn/år CO Totalt CO Hetoljekjeler 25 Forventet maksimalt utslipp tonn/år 1,8 Fakkelsystem 3 Dieselmotorer 1,2 Alle kilder 6 16 Norske Shell har beregnet maksimalt forventet utslipp fra hetoljekjeler, fakkelsystem og dieselmotorer til totalt 6 tonn/år, som er langt lavere enn gjeldende utslippsgrense på 25 tonn/år. Det lave utslippet skyldes endringer i utslippsfaktorer og i tillegg prognoser for framtidig utslipp. Iht. egenkontrollrapporten for 2014 utgjorde CO-utslippet totalt 1,83 tonn mot 26 tonn i 2013, som i hovedsak var knyttet til hetoljekjeler. Utslippet fra hetoljekjeler, fakkelsystem og dieselmotorer er fram til 2013, blitt beregnet med utgangspunkt i standardfaktorer hentet fra OLF (nå Norsk olje og gass) sin veileder for utslippsrapportering, som gjelder offshore-rapportering og ikke anlegg på land. Dette har medført at utslippet fra hetoljekjelene er beregnet til å være langt høyere enn reelle utslipp. Omsøkt utslipp fra hetoljekjeler (dvs. 1,8 tonn/år) er basert på verifikasjonsmålinger i 2014, mens utslippet som gjelder fakkelsystem og dieselmotorer er basert på utslippsfaktorer hentet fra «Veiledning til egenkontrollrapportering, 2014» som gjelder for landanleggene. Målingene av CO-utslipp fra hetoljekjeler (utført av Ecoxy) viser verdier mindre enn deteksjonsgrensen på 10 ppm. Norske Shell vurderer derfor at det er vanskelig å anslå hvor lav utslippsfaktoren for CO er. I egenkontrollrapporten for 2014 har Norske Shell tatt utgangspunkt i et utslipp på 10 ppm i røykgassen, som gir et utslipp på 0,89 tonn/år. Utslipp av CO kan i motsetning til CO2 ha en lokal betydning. Miljødirektoratet legger til grunn at tilfredsstillende drift i Ormen Lange Landanlegg og effektiv forbrenning i hetoljekjelene bidrar til at utslippet av CO blir så lavt som mulig. Hvilket utslippsnivå som kan sies å tilsvare BAT for hetoljekjelene etter at reparasjonene er gjennomført, må baseres på hva som er påregnelig utslippsnivå ved optimal drift av hetoljekjelene. Miljødirektoratet finner å kunne endre utslippsgrensen for CO som omsøkt. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å fastsette én spesifikk utslippsgrense for hetoljekjeler (1,8 tonn/år) som er basert på utslippsmålinger og én samlet utslippsgrense for fakkelsystem og dieselmotorer (totalt 4,2 tonn/år), som begge er basert på standardfaktorer. Utslippsgrensen for hetoljekjeler (både korttidsog langtidsgrense) vil bli gjenstand for ny vurdering når resultatet fra verifikasjonsmålingene i 2016 foreligger. Utslippsgrensene vil bli vurdert mot BAT-konklusjonsdokumentet for raffinerier. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at Norske Shell plikter å verifisere utslippene til luft med jevne mellomrom. Dette inkluderer CO og andre komponenter som eksempelvis uforbrente hydrokarboner (metan og nmVOC) fra hetoljekjeler. 4.1.4 SO2-utslipp fra dieselmotorer, hetoljekjeler og fakkelsystem Iht. tillatelsen av 4. juni 2007 har Ormen Lange Landanlegg tillatelse til utslipp av 0,1 tonn SO2/år fra bruk av dieselmotorer. Norske Shell søker om at utslippsgrensen endres fra 0,1 til 0,14 tonn SO2/år basert på svovelinnholdet i diesel. Omsøkt økning er basert på driftserfaring med anlegget. Utslippet fra dieselmotorer er av Norske Shell beregnet til 0,07 tonn i 2013 og 0,08 tonn i 2014. Iht. egenkontrollrapporten for 2013 og 2014 utgjorde totalt SO2-utslipp fra alle kilder (fakkelsystem, hetoljekjeler og dieselmotorer) 0,18 tonn/år, hvorav det største bidraget er fra hetoljekjeler, beregnet til om lag 0,1 tonn/år. 17 Miljødirektoratet vurderer utslippet av SO2 fra dieselmotorer, hetoljekjeler og fakkelsystem til ikke ville medføre effekter av betydning lokalt og regionalt. Vi finner derfor å kunne akseptere at utslippet av SO2 fra dieselmotorer øker fra 0,1 til 0,14 tonn/år. Da det største bidraget til SO2utslippet er fra hetoljekjeler (jf. egenkontrollrapportering), har Miljødirektoratet fastsatt utslippsgrensen for SO2 midlertidig til 0,3 tonn/år som gjelder alle kilder (dieselmotorer, hetoljekjeler og fakkelsystem). Pga. stor usikkerhet i de beregnede verdiene for hetoljekjeler, er Norske Shell pålagt å verifisere utslippet av SO2 fra kjelene i løpet av 2016 når reparasjonene i kjelene er ferdigstilt. Utslippsgrensen og hvilket utslippsnivå som er å anse som BAT for hetoljekjeler vil bli fastsatt når resultatet fra utslippsmålingene foreligger. Vi forutsetter for øvrig at Norske Shell benytter lavsvovlig diesel i dieselmotorer. Virksomheten må påregne at dette vil bli fulgt opp på tilsyn. Vi vurderer imidlertid, basert på resultatet fra overvåkingen av vegetasjon og jord i 2014, at forsuringssituasjonen i området bør overvåkes. 4.1.5 CO2-utslipp fra prosessen (diffuse utslipp) Ormen Lange Landanlegg har tillatelse til utslipp av totalt 1 500 tonn CO2/år fra MEGregenereringssystemet (atmosfærisk ventilering). Utslippet er ikke kvotepliktig per i dag. Utslippet er av Norske Shell beregnet til å utgjøre 0,9 tonn i 2013 og 2014, som er langt lavere enn opprinnelig utslippsgrense. Iht. søknaden er forventet maksimalt utslipp beregnet til 230 tonn/år basert på endringer i gasskomposisjonen og redusert MEG-gjenvinning (redusert gjennomstrømning i anlegget). Miljødirektoratet finner å kunne endre utslippsgrensen som omsøkt til 230 tonn/år. Da forbrenningsutslipp er kvotepliktig (jf. tillatelse til kvotepliktig utslipp av 25. mars 2014, sist endret 24. februar 2015), er utslippsgrensen som gjelder dieselmotorer (brannvannspumper og nødstrømsaggregat) ikke lenger aktuell. 4.1.6 Utslipp til luft i forbindelse med Ormen Lange Expansion Oppgradering av Ormen Lange Landanlegg i forbindelse med Ormen Lange Expansion, vil medføre utslipp fra kjøretøy inne på anlegget og i forbindelse med installasjon av Polarled-rørledningen fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna i 2015 og 2016. Norske Shell har beregnet utslippet fra kjøretøyer til 2 490 tonn CO2 og 58 tonn NOx, mens utslippet i forbindelse med installasjon av Polarledrørledningen er beregnet til 2 948 tonn CO2 og 65 tonn NOx, og er knyttet til bruk av midlertidig dieselaggregat (dieselmotorer). Ormen Lange Expansion vil medføre at NOx-utslippet øker vesentlig på Nyhamna i anleggsperioden, fra dagens 34,3 tonn/år (normal drift) til mellom 150-180 tonn/år i perioden 2015 og 2016. Miljødirektoratet har derfor pålagt Norske Shell å gjennomføre en ny kartlegging av konsekvensene på naturmiljøet som følge av utslipp til luft fra drift og aktiviteter som pågår på Nyhamna, jf. punkt 4.1.1.1. I tillegg skal mulige avbøtende tiltak vurderes. 18 Utslippet av CO2 fra dieselaggregat som benyttes midlertidig i forbindelse med Ormen Lange Expansion er omfattet av kvoteplikten og reguleres gjennom særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dette utslippet omtales derfor ikke nærmere her. Utslippet som er knyttet til midlertidig dieselaggregat skal inkluderes i den årlige egenkontrollrapporten for Ormen Lange Landanlegg. 4.2 Utslipp til sjø 4.2.1 Økt ramme for oppvarmet kjølevannsutslipp og tilført energimengde til sjø Ormen Lange Landanlegg har behov for å kjøre tre sjøvannspumper i perioder, istedenfor to pumper som er normal driftssituasjon. Hver av pumpene har en kapasitet på 8 500 m3/time, som i korte perioder vil kunne medføre et kjølevannsutslipp på maksimalt 25 500 m3/time. Ifølge Norske Shell jobber virksomheten med å redusere kjølevannsbehovet gjennom å optimalisere prosessen. Varmebehovet i anlegget er i hovedsak knyttet til hovedkompressorene (hvor mye energi som kreves for å opprettholde trykket i anlegget). Spillvarmen som genereres i kompressorsystemet utgjør per i dag ca. 160 MW. I tillegg vil ca. 14 MW varme bli generert i forbindelse med testing av undervannskompresjonsutstyret i testbassenget på Nyhamna, i alt 174 MW varme. Ifølge Norske Shell vil kjølevannsutslippet og tilført varmemengde til sjø variere fra dag til dag avhengig av driftsforholdet i anlegget. Ved maksimal belastning på kompressorene vil kjølebehovet kommet opp i 185 MW. Iht. tillatelsen av 4. juni 2007 skal temperaturen i kjølevannet som slippes ut, ikke overstige 28,5 ºC. Ifølge Norske Shell forventes kjølevannstemperaturen å ligge under denne grensen. Norske Shell søker på bakgrunn av ovennevnte om en endring av rammen for utslipp av oppvarmet kjølevann til sjø fra maksimalt 14 400 m3/time til 25 500 m3/time, og om en endring av rammen for tilført energimengde (spillvarme) til sjø fra 175 MW til 185 MW. For å vurdere effekten av økt kjølevannsutslipp og tilført energimengde, har Norske Shell engasjert SINTEF til å gjennomføre simuleringer av et kjølevannsutslipp på 25 500 m3/time og tilført energimengde på 185 MW. Simuleringene indikerer at maksimal oppvarming av sjøvannet 100 meter fra utslippspunktet ligger i området 0,2 og 0,4 ºC i perioden april til desember og 0,8-1,1 ºC i perioden januar til mars, jf. SINTEF-rapport «Cooling water discharge at Nyhamna, Aukra» av 23. september 2009. Beregningene viser at myndighetskravet om at overtemperaturen i resipienten ikke skal overstige 1 ºC i en avstand av 100 meter fra utslippspunktet overholdes med unntak av for januar når søylen av utslippsvann kommer opp til overflaten. Norske Shell har iht. kravene i tillatelsen av 4. juni 2007 etablert et overvåkingsprogram som skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Miljøpåvirkningene fra drift av Ormen Lange Landanlegg ble undersøkt i 2007, 2010 og 2013. Overvåkingen gjennomføres hvert tredje år, neste er i 2016. Overvåkingen inkluderer studier av hydrografi, sublittoral flora og fauna, tungmetaller, hydrokarboner i sediment og biota og bløtbunnsanalyser. 19 Undersøkelsen i 2013 er gjennomført av DNV-GL, jf. rapport 2014-1063 av 10. november 2014. Ifølge DNV-GL indikerer resultatet fra miljøovervåkingen at de tidvis «høye» temperaturendringene i resipienten som følge av kjølevannsutslippet fra Ormen Lange Landanlegg, ikke har noen observerbar innvirkning på det marine miljøet på Nyhamna. Norske Shell viser også til undersøkelser som er gjennomført i Sverige, på sørvestkysten av Sverige, hvor de oceanografiske forholdene ifølge Norske Shell er sammenlignbare med forholdene utenfor Nyhamna. I den svenske undersøkelsen er det ikke påvist negative effekter ved en temperaturøkning på < 3 ºC. Dette er også erfaringen fra undersøkelser som er gjort av kjølevannsutslipp utenfor gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Norske Shell vurderer på bakgrunn av ovennevnte at det er svært lite sannsynlig at det vil oppstå negative effekter i resipienten ved en maksimal sjøvannstemperaturøkning på 1,1 ºC. Vannforskriften oppstiller miljømål for vannforekomster (for eksempel en fjord) og opererer med økologisk og kjemisk tilstandsklasse for vannforekomster. Dersom økt kjølevannsutslipp medfører at resipienten utenfor Nyhamna (her Julsundet og Harøyfjorden) endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Forringelse tillates ikke med mindre det er adgang til å gjøre unntak, jf. vannforskriften § 12. Det må derfor vurderes om kravene i vannforskriften er til hinder for å gi tillatelse til økt ramme for utslipp av oppvarmet kjølevann og tilført energimengde. Sjøresipienten (Harøyfjorden) utenfor Ormen Lange Landanlegg tilhører vannregionen i Møre og Romsdal. Vannforekomsten er av Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilstandsklassifisert til å ha god økologisk tilstand. Basert på foreliggende resultater fra effektstudier og overvåking av kjølevannsutslippet, vurderer Miljødirektoratet at omsøkt økning av utslipp av kjølevannsmengder og tilført energimengde til sjø ikke er i strid med forvaltningsmålene for naturtype, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven § 4 og 5. Miljødirektoratet vurderer også at tiltaket ikke vil påvirke økologisk tilstand i vannforekomsten. Vi finner på denne bakgrunn å kunne gi tillatelse til utslipp av 25 500 m3 kjølevann/time og en tilført energimengde (varmemengde) på 185 MW. Miljødirektoratet forventer at Norske Shell har fokus på energioptimalisering og redusert energiforbruk. For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at virksomheten skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift, jf. tillatelsens punkt 9.1. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse, jf. NS 50001:2011 og Enovas veileder «Energiledelse i industrien». Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT). 4.2.2 Endring av metode for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet Kjølevannet fra Ormen Lange Landanlegg slippes ut via en tunnel (kalt kjølevannstunnel) som har et utløp på ca. 41 meters dyp og ca. 150 meter fra land. Sjøvannsinntaket ligger på ca. 81 meters dyp og ca. 200 meter fra land. Ved bygging av landanlegget ble ikke online temperaturmåler installert i kjølevannstunnelen som forutsatt. Virksomheten har derfor utviklet en egen beregningsmetode for overvåking av kjølevannstemperaturen. 20 Beregningsmetoden ble verifisert av DNV i perioden september 2010 til desember 2011, jf. DNVnotat av 8. januar 2011. Temperaturmåler ble plassert ca. 10 meter inn i hhv. kjølevannsinntakstunnelen på ca. 82 meters dyp og i utløpstunnelen på ca. 41 meters dyp. Verifikasjonen viser at de beregnede verdiene i perioden desember 2010 til august 2011 ligger høyere enn målte verdier, mens de i perioden september til desember 2010 er noe lavere. Ifølge DNV er en mulig årsak til avviket mellom målt og beregnet temperatur at den målte temperaturen i utslippspunktet kan bli påvirket av sjøvann som kommer inn i tunnelen. Avviket mellom målt og beregnet verdi er også påvirket av temperaturen i sjøvannsinntaket. Når inntakstemperaturen øker til 7,8 ºC vil dette øke andel verdier som underestimeres. Metoden ble også verifisert i 2013, i perioden juni 2013 og mars 2014 (DNV-GL). Ifølge Norske Shell viser resultatene at den beregnede temperaturen i gjennomsnitt lå 1,8 ºC høyere enn den målte temperaturen. Årsaken oppgis til å være at DNV-GL målte lavere inntakstemperaturer enn virksomheten selv. Ifølge Norske Shell er det mulig å etterinstallere en online temperaturmåler i kjølevannstunnelens utslippspunkt, men da målte verdier vil kunne bli påvirket av sjøvann som kommer inn i tunnelen vurderer Norske Shell beregningsmetoden for å være mer realistisk og konservativ sammenlignet med målte verdier. Norske Shell søker derfor om å få benytte egen beregningsmetode for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet. Miljødirektoratet vurderer det som uheldig at online temperaturmåler ikke ble installert som forutsatt i kjølevannstunnelen. Basert på resultatet fra verifikasjonsmålingene og tatt i betraktning at online måler vil kunne påvirkes av sjøvann som kommer i tunnelen, finner Miljødirektoratet å kunne akseptere at Norske Shell benytter egen beregningsmetode for overvåking av temperaturen i kjølevannsutslippet. Vi forutsetter imidlertid at Norske Shell gjennomfører verifikasjonsmålinger med jevne mellomrom, og at usikkerheten i beregnede verdier blir lavest mulig. Norske Shell skal kunne framvise dokumentasjon på usikkerhet i beregnede verdier på tilsyn. Verifikasjonsmålinger av temperaturen i kjølevannsutslippet skal inkluderes i overvåkingsprogrammet til Ormen Lange Landanlegg, jf. tillatelsens punkt 14.1. 4.2.3 Krav til utslipp av BTEX, PAH og alkylfenoler i avløpsvannet Produsert vann fra Ormen Lange feltet inneholder naturlig forekommende utslippskomponenter som bl.a. BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen), PAH16 (polysykliske aromatiske forbindelse (inklusive NPD-er (naftalener, fenantrener og dibenzotiofener) og 4+ring PAH) og alkylfenoler (oktylfenol (C8) og nonylfenoler (C9)). Dette er komponenter som håndteres i renseenheten (MPPEanlegget) oppstrøms det biologiske renseanlegget på Nyhamna. Iht. egenkontrollrapporten for 2013 og 2014 utgjorde utslippet av BTEX hhv. 27,5 kg/år og 17 kg/år. Utslippene av PAH utgjorde hhv. 0,04 og 0,03 kg/år, mens utslippet av alkylfenoler utgjorde hhv. 0,046 kg og 0,1 kg/år. Innrapporterte utslippstall viser at utslippene variere fra år til år. Miljøovervåkingen som er gjennomført utenfor Nyhamna i 2007, 2010 og 2013 viser ingen påvirkning på det marine miljøet av denne type komponenter. Tatt i betraktning at utslippenes størrelse avhenger av bl.a. renseeffekten i vannbehandlingsanlegget, at dette fungerer optimalt, har Miljødirektoratet fastsatt spesifikke utslippsgrenser (kortidsgrenser) for BTEX, PAH16 og oktyl- og nonylfenoler. Utslippsgrensene er 21 basert på foreliggende analyseresultater og innrapporterte utslippstall. Norske Shell må imidlertid påregne at utslippsgrensene vil bli gjenstand for ny vurdering med bakgrunn i at det nå foreligger BAT-konklusjoner for petroleumsanleggene på land (jf. BREF for raffinerier). 4.3 Andre forhold 4.3.1 Beredskapsløsning for håndtering av forurenset sjøvann fra testbassenget Ormen Lange lisensen har etablert et testbasseng på Nyhamna for kvalifisering av teknologi for undervannskompresjon. Formålet med pilotanlegget er å simulere forholdene på havbunnen ved å eksponere prosessmodulen for frostvæske (MEG), vann, sand og andre partikler som normalt finnes i brønnstrømmen fra Ormen Lange feltet. Pilotanlegget har vært i drift i perioder siden 2011. Testbassenget inneholder ca. 50 tonn kondensat (lett olje), ca. 50 tonn MEG og 3 000 liter isolasjonsolje. Bassenget er fylt med ca. 18 000 m3 sjøvann som slippes ut når bassenget ikke er i bruk. Norske Shell opplyser at det ikke har forekommet hendelser under testing som har medført overskridelser av utslippsgrensene til sjø for Ormen Lange Landanlegg, jf. tillatelsens punkt 3.1. Videre opplyses at det er utarbeidet en instruks for miljøovervåking av kjølevannet (sjøvannet) i bassenget. Under normal drift blir TOC-innholdet i sjøvannet overvåket. Bassenget er også utstyrt med gassdetektor og nivå- og trykkalarmer for å detektere eventuelle lekkasjer. Konsekvensene ved eventuelle lekkasjer i testbassenget er vurdert av Aquateam, jf. rapport nr. 11-023. Vurderingen er gjennomført for ulike konsentrasjoner av MEG, kondensat og TOC. Ved eventuelle lekkasjesituasjoner hvor konsentrasjonen av MEG, kondensat og TOC er lavere enn utslippsgrensene fastsatt i tillatelsens punkt 3.1, planlegger Norske Shell å slippe ut sjøvannet uten videre behandling til sjø. Aquateam anbefaler imidlertid at utslippene skjer gradvis, slik at kravene til daglig og månedlig belastning ikke overskrides. For lekkasjer som vil kunne medføre overskridelse av gjeldende utslippsgrenser, har Aquateam vurdert konsekvensene ved fire alternative beredskapsløsninger for håndtering av forurenset sjøvann i testbassenget. Vurderingene omfatter utslippsscenarier for opprensing ved ulike konsentrasjoner av MEG og kondensat, og inkluderer anbefaling av løsning basert på hva som er akseptabelt å slippe ut i havnebassenget. Beredskapsløsningene som er vurdert er: Alternativ 1) Utslipp av forurenset sjøvann til sjø uten videre behandling Alternativ 2) Biologisk rensing av MEG (in situ) i testbassenget Alternativ 3) Tømming og transport for behandling eksternt i Danmark Alternativ 4) Behandling i renseanlegg plassert ved siden av testbassenget Ut fra en totalvurdering av miljøbelastning, kostnader og gjennomførbarhet (fordeler og ulemper) har Norske Shell, basert på anbefalingene i Aquateam-rapporten, valgt alternativ 2 (biologisk rensing in situ i bassenget) som primær beredskapsløsning. Kostnaden ved dette tiltaket er beregnet til 2 millioner NOK. Aquateam vurderer at tett oppfølging under implementering av tiltaket, vil redusere risikoen for at tiltaket ikke fungerer etter hensikten. Tilsats av bioslam etterfulgt av 22 nedbrytning i testbassenget gjør at sjøvannet i bassenget vil inneholde betydelige mengder organisk stoff (slam). Ifølge Aquateam kan miljøbelastningen knyttet til alternativ 2 reduseres til ALARP-nivå ved å sedimentere, eventuelt at det benyttes et filter som reduserer slaminnholdet før utslipp til sjø. Alternativ 3 (behandling eksternt i Danmark) er vurdert til en kostnad på 40 millioner NOK. Dette inkluderer bl.a. lekter, slepefartøy, behandling av vannet, omkoblinger og rørlegging fra testbasseng til anleggskai. Alternativ 4 er ifølge Norske Shell forkastet pga. lang mobiliseringstid og praktisk gjennomførbarhet. Tiltaket ble vurdert til en kostnad på 15 millioner NOK. Norske Shell opplyser videre at en aksjonsplan/instruks er vurdert for alternativ 2 og omfatter installering av ventiler, slanger, prøvetaking og tilsetning av næringssalter for biologisk rensing i testbassenget. Vannet planlegges sluppet ut dersom det overholder kravene som er stilt i tillatelsen til Ormen Lange Landanlegg. Miljødirektoratet vil påpeke at Norske Shell har et selvstendig ansvar for å etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at risikoen knyttet til aktiviteten blir minimal – at denne er tilpasset den miljørisikoen som aktiviteten til enhver tid representerer. Vi forventer at sikker drift og vedlikehold av pilotanlegget (prosessmodulen og tilhørende utstyr) gjør at lekkasjer unngås. Dersom eventuelle lekkasjer oppstår skal avbøtende tiltak straks gjennomføres og melding skal sendes til Miljødirektoratet. Vi forventer at Norske Shell følger anbefalingene i Aquateam-rapporten – at nødvendige tiltak implementeres som reduserer risikoen for miljøeffekter i resipienten, herunder sedimentering og slamfilter. Videre forutsetter vi at dersom den valgte primærløsningen (dvs. alternativ 2) ikke fungerer som forutsatt, skal alternativ 3 (sekundærløsningen) etableres, jf. tillatelsens punkt 3.8 og punkt 10. Eventuelle lekkasjer i forbindelse med drift av pilotanlegget skal rapporteres i egenkontrollrapporten for Ormen Lange Landanlegg. Ifølge Norske Shell vil den planlagte aktiviteten i testbassenget pågå til fjerde kvartal 2015. Aktivitetene er inkludert i tillatelsen til Ormen Lange Landanlegg, jf. tillatelsens punkt 1, punkt 3.8 og punkt 11.3. Iht. tillatelsens punkt 18 (Nedleggelse) skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning i forbindelse med nedleggelse eller stans for en lengre periode. Videre skal virksomheten, i dette tilfellet, sørge for at bl.a. kondensat, kjemikalier, sjøvannet i testbassenget og avfall, tas hånd om på en forsvarlig måte. Hvis anlegget kan medføre fare for forurensning under og etter nedleggelsen eller driftsstans, skal virksomheten i rimelig tid på forhånd sende melding til Miljødirektoratet, jf. f-loven § 20. Norske Shell skal holde Miljødirektoratet orientert om eventuell videre bruk av tetsbassenget. 4.3.2 Nye krav til overvåking av vannresipienten Miljødirektoratet varslet i brev av 9. mai 2014 at det ville bli fastsatt nye og mer spesifikke krav til overvåking av vannresipienten utenfor Nyhamna. De nye kravene følger av vannforskriften. Miljødirektoratet har ikke mottatt kommentarer fra Norske Shell til varselet om nye overvåkingskrav. Vi inkluderer derfor de nye kravene i tillatelsen i tråd med det som ble varslet. Norske Shell har ved brev av 1. oktober 2014 sendt inn et revidert overvåkingsprogram for eventuelle kommentarer. Virksomheten har gjennomført resipientundersøkelser hvert tredje år; 2007, 2010, 2013 og planlegger å gjennomføre det reviderte overvåkingsprogrammet i 2016. Det reviderte programmet er til behandling i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet finner imidlertid å 23 kunne akseptere at overvåkingsprogrammet gjennomføres i 2016. Fristen for innsending av resultater fra overvåkingen er derfor satt til 1. desember 2016, jf. tillatelsens punkt 14.2. 4.3.3 Drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner på Ormen Lange feltet Det er per i dag ikke spesifisert i tillatelsen til Ormen Lange Landanlegg av 4. juni 2007 at normal drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner, produksjonsbrønner og rørledninger, er omfattet. Norske Shell har ved brev av 8. mars 2015 sendt inn en søknad om tillatelse til utslipp i forbindelse med normal drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner på Ormen Lange feltet. Saken vil bli forhåndsvarslet iht. forurensningsforskriften §36-5. Miljødirektoratet har imidlertid funnet det hensiktsmessig å inkludere aktiviteten i tillatelsen til Ormen Lange Landanlegg, punkt 1, i forbindelse med denne revisjon av tillatelsen. Vi har også funnet det hensiktsmessig å inkludere beredskapskravene som er stilt i tillatelser til produksjonsboring på Ormen Lange feltet, og som også gjelder for normal drift og vedlikehold på Ormen Lange feltet, jf. tillatelsens punkt 12. Øvrige krav som følger av drift og vedlikehold på Ormen Lang feltet, vil bli fastsatt i løpet av våren 2015. 4.3.4 Generell oppdatering av krav i tillatelsen I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også oppdatert andre krav slik at disse er i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Disse endringene medfører ikke materielle endringer av kravene. Dette gjelder bl.a. krav til internkontroll (punkt 2.6), krav til energiledelse (punkt 9.1) og krav til varsling av akutt forurensning (punkt 11.5). Miljødirektoratet ønsker å sikre god kvalitet på utslippsdata bedriftene rapporterer til oss årlig. Vi har derfor endret noe i kravene til utslippskontroll og sendte dere brev om dette 10. desember 2010. Vi vedla også et infoark med opplysninger om våre forventninger til hvordan dere skal følge opp disse kravene. Infoarket er lagt ut på vår hjemmeside (http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2748/ta2748.pdf) Kravene vi endret er: - Bedriften skal for de komponentene som er regulert gjennom grenseverdier, delta i ringtester og jevnlig verifisere egne målinger med tredjepartskontroll. - Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den redusere usikkerheten ved målingene til et akseptabelt nivå. Vi har nå tatt inn det endrede punktet «Utslippskontroll og rapportering» i tillatelsen til Ormen Lange Landanlegg, jf. tillatelsens punkt 13. I forbindelse med den årlige egenrapporteringen til Miljødirektoratet skal usikkerhet i datamateriale, resultater fra ringtester og fra tredjepartskontroller også rapporteres, jf. tillatelsens punkt 13.2. Øvrige krav i punkt 13 er ikke nye og gjelder fortsatt. 24 5. Vedtak Miljødirektoratet har endret tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Norske Shell, Ormen Lange Landanlegg. Endringene i tillatelsen omfatter bl.a. følgende: - Endring av utslippsgrensen for metan som gjelder kaldventilering og diffuse utslipp, fra 115 tonn/år til 550 tonn/år Endring av utslippsgrensen for nmVOC som gjelder kaldventilering og diffuse utslipp, fra 75 tonn/år til 600 tonn/år Ny utslippsgrense for metan som gjelder lasting av kondensat fastsatt til 76 tonn/år Endring av utslippsgrensen for nmVOC for lasting av kondensat, fra 285 tonn/år til 105 tonn/år Midlertidig endring av utslippsgrensen for NOx for hetoljekjeler, fra 7,5 tonn/år til 42 tonn/år for 2015 og 2016 Endring av utslippsgrensen for NOx for fakkelsystem, fra 35 tonn/år til 3 tonn/år Midlertidig endring av utslippsgrensen for NOx for dieselmotorer, fra 5 tonn/år til 10 tonn/år Ny utslippsgrense for CO for hetoljekjeler fastsatt til 1,8 tonn/år Ny utslippsgrense for CO som gjelder for fakkelsystem og hetoljekjeler fastsatt til 4,2 tonn/år Ny midlertidig utslippsgrense for SO2 som gjelder for hetoljekjeler, dieselmotorer og fakkelsystem fastsatt til 0,3 tonn/år Krav til direktedrevne brannvannspumper (dieselmotorer) under testing Endring av grensen for utslipp av oppvarmet kjølevann til sjø fra 14 400 m3/time til 25 500 m3/time, og endring av grensen for tilført varmemengde til sjø fra 174 MW til 185 MW Nye utslippsgrenser til sjø som gjelder BTEX, PAH og alkylfenoler (oktyl- og nonylfenoler) Bruk av beregningsmetode for bestemmelse av temperaturen i kjølevannsutslippet Nye krav til overvåking av vannresipienten ved Ormen Lange Landanlegg Krav til testbassenget for undervannskompresjon Implementering av gjeldende krav til beredskap mot akutt forurensning for Ormen Lange feltet I forbindelse med endringen av tillatelsen har vi også oppdatert andre krav slik at disse er i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Disse endringene medfører ikke materielle endringer av kravene. Endringene er gjort med hjemmel i forurensningsloven §§ 18 og 11 jf. 16. Vedtak om innsending av redegjørelser og gjennomføring av undersøkelser er hjemlet i forurensningsloven § 51. Endret tillatelse er vedlagt. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Verifikasjonsmålinger av utslipp av metan og nmVOC i anlegget. Rapport skal sendes til Miljødirektoratet. I løpet av 2016 15.1 Verifikasjonsmålinger av utslipp av metan og nmVOC i forbindelse med lasting av kondensat. Resultatet fra målingene skal sendes til Miljødirektoratet. I løpet av 2015 15.2 25 Kartlegging av konsekvensene på naturmiljøet som følge av økte utslipp til luft (herunder utslipp i forbindelse med oppgradering av Ormen Lange Landanlegg) og i tillegg vurdering av avbøtende tiltak. Rapport skal sendes til Miljødirektoratet. I løpet av 2015 15.3 Redegjørelse for tiltaksvurderinger, reduksjonspotensialer Så snart som mulig og kostnader ved ulike NOx-reduserende løsninger knyttet og senest 15.6.2015 til hetoljekjeler 15.4 Verifikasjonsmålinger av utslipp av NOx, CO, SO2 og uforbrente hydrokarboner (metan og nmVOC) fra hetoljekjeler. Rapport skal sendes til Miljødirektoratet. I løpet av 2016 15.5 Redegjørelse for mulige avbøtende tiltak knyttet til utslipp av NOx fra direktedrevne brannvannspumper 15.6.2015 15.6 Gjennomføring av overvåking i vannresipienten Innsending av resultater fra overvåkingen I løpet av 2016 1.12.2016 14.2 6. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til § 39-5. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 1, tilsvarende kr. 48 800,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 8. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. 26 Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Sissel Wiken Sandgrind sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven Kopi til: Aukra kommune 6480 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Statens strålevern Postboks 55 1332 Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Oljedirektoratet Postboks 600 4003 AUKRA Molde Bergen Østerås Stavanger Stavanger 27
© Copyright 2024