Planbestemmelser
KRAGERØ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2014- 2026 Oppog fram Høringsdokument- høringsfrist10. april 2015 0 Innhold FORORD(Ordførersinvitasjon/kommentarskalinn her)................................ ...................5 Forklaringerpå ord og uttrykk brukt i planen:................................ ................................ ......6 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014– 2026................................ ............................... 7 1. Kommuneplanensrolle................................. ................................ ................................ .7 1.1 Planprosesserog langsiktigplanlegging................................ ................................ ......7 1.2 Kommuneplanen- en UTVIKLINGSPLAN ................................ ................................ ....9 2. VISJONER OGVERDIGRUNNLAG ................................ ................................ ....................10 2.1. Visjonenfor Kragerø- TRIVSEL ogVEKST ................................ ................................ .10 2.2 KUNNSKAP – å vite mestmuligom hvasomer viktig og riktig å gjøre.....................11 2.3 Kragerø– ETBÆREKRAFTIG SAMFUNN ................................ ................................ ......12 2.3.1 Bærekraftigesosialeforhold................................. ................................ ...............12 2.3.1.1 Allemed - likeverdgjennomalle livetsfaser................................. ..............12 2.3.1.2 Kultur,tradisjonerog framtid................................ ................................ .......13 2.3.1.3 Demokratiskeverdier................................ ................................ ...................13 2.3.2 Bærekraftigmiljø ................................ ................................ ................................ 13 2.3.3 Bærekraftigøkonomi................................ ................................ .......................... 13 2.3.4 BÆREKRAFTIGE KRAGERØ ................................ ................................ ....................... 13 2.4 ATTRAKTIVITETMÅLET – hvagjøret stedattraktivt?................................ .................14 2.5 MYNDIGHETSKRAV – sompremisserog rammerfor utviklingsarbeidet...................15 2.5.1 Planog bygningsloven................................ ................................ ......................... 15 2.5.1.1 Klima- og miljøhensyn................................ ................................ ...................16 2.5.1.2 Samfunnssikkerhet og beredskap................................ ................................ 17 2.5.1.3 Folkehelse– «helsei alt vi gjør»................................ ................................ ..17 2.6 Andreføringerfor langsiktigplanleggingog kommunensarealbruk........................ 18 2.6.1 Nasjonaltransportplan2014– 2023................................. ................................ ..18 2.6.2 Samordnaareal- og transportplanfor Telemark2015- 2025............................. 19 2.6.2.1 Retningslinjer................................ ................................ ................................ 19 2.6.2.2 Bestemmelser................................ ................................ ............................... 20 2.6.3 Statligeretningslinjerfor strandsonen................................ ................................ 21 5.2Fordisseområdenegjelderfølgenderetningslinjer:................................ ...........23 2.6.4 Kommuneplan2008– 2020– premissersomkanvidereføres........................... 24 2.7 KOMMUNENS SAMFUNNSANSVAR ................................ ................................ ...........25 Balansertmålstyringog kommunensstyringssystem................................ ...............25 2.7.1 Kommunensstyrendeverdier- BERIT................................ ................................ 26 2.6.2 Målhierarkiet................................ ................................ ................................ .......28 1 2.6.3 Fokusområder– kommunenssamfunnsansvar ................................ ..................28 2.6.4 Balansertmålstyring................................ ................................ ........................... 29 2.6.5 Mål for en økonomiplanperiode................................ ................................ .........29 2.6.6 Brukav måleindikatorer................................ ................................ ......................29 2.6.7 Årshjulfor økonomiplanarbeidet ................................ ................................ ........30 3 KRAGERØSAMFUNNETS UTFORDRINGER ................................ ................................ .......31 3.1 FOLKETALL og demografiskeendringer................................ ................................ .....31 3.2 Nærings- og arbeidsmarkedssituasjonen ................................ ................................ ..34 3.3 Levekårog folkehelse................................ ................................ ................................ .35 3.4 Barnog unge– oppvekstog utdanning................................ ................................ .....35 3.5 Natur og miljø – klimaog energi................................. ................................ ...............37 3.6 Kommunale tjenester................................. ................................ ............................... 38 3.7 Regionaltsamarbeid................................ ................................ ................................ ..40 3.8 Utfordringsbildet– oppsummeringog vurdering................................. .....................41 4. AVGRENSINGER OGSTRATEGISKE VURDERINGER ................................ ........................43 4.1 Levekårssituasjonen ................................ ................................ ................................ ...43 4.2 Klima- og miljøspørsmål................................ ................................ ............................. 44 4.3 Drøftingav muligheterog strategiskevurderinger................................. ..................44 4.4 Det strategiskevalget; - boattraksjonerog bedriftsattraksjoner............................. 47 5. AMBISJONER og SATSNINGSOMRÅDER ................................ ................................ ........48 LEVEKÅR ................................ ................................ ................................ ............................. 48 Klimaog miljø ................................ ................................ ................................ ....................51 6. PLANENS KONSEKVENSER FORDENLANGSIKTIGE AREAL - ................................ ..........53 PLANLEGGINGEN ................................ ................................ ................................ .................53 6.1 Boligbehovog boområder................................ ................................ ......................... 53 6.2 Næringsareal- privateog offentligebehov................................ .............................. 55 6.2.1 Handelsvirksomhetog småindustri................................ ................................ ....55 6.2.2 Industriområder................................ ................................ ................................ ..55 6.2.3 Primærnæringer ................................ ................................ ................................ ..56 6.2.4 Offentligvirksomhet................................ ................................ ........................... 57 6.3 Fritidsboliger................................ ................................ ................................ ..............58 6.4 Infrastruktur................................ ................................ ................................ ...............58 6.4.1 Vei,gangog sykkel................................. ................................ ............................. 58 6.4.2 Jernbane................................ ................................ ................................ ..............59 6.4.3 Fergeleier................................ ................................ ................................ ............59 2 6.4.4 Farledog havner................................ ................................ ................................ .59 6.4.5 Småbåthavner................................ ................................ ................................ .....59 6.4.6 Vannog avløp................................ ................................ ................................ ......60 6.4.7 Nettforbindelser................................ ................................ ................................ ..60 6.5 Friarealog friluftsområder................................ ................................ ......................... 60 6.6 Natur- ogkulturvern................................ ................................ ................................ ..61 6.7 Skjærgården– et særskiltforvaltningsansvarfor Kragerøkommune....................... 61 6.7.1 Konsekvenserfor arealplanleggingen innenforstrandsonen............................. 61 KOMMUNEPLANEN SAREALDEL 2014- 2026................................ ................................ ......63 1. GENERELL BESKRIVELSE AVPLANGRU NNLAGOGINNHOLD................................ ...........63 KRAGERØ KOMMUNEI TALL:................................ ................................ ........................ 64 BYGGEOM RÅDER ................................ ................................ ................................ ...............65 § 1.0 PLANKRAV ................................ ................................ ................................ ............65 1.1 BOLIGER ................................ ................................ ................................ .....................67 Lekeområder................................ ................................ ................................ ......................67 Parkering................................ ................................ ................................ ............................ 68 Renovasjon ................................ ................................ ................................ ......................... 68 Boligområder................................ ................................ ................................ .....................68 1.2 SENTRUMSOMRÅDER ................................ ................................ ................................ 69 1.3 FORRETNING ................................ ................................ ................................ ..............70 § 1.3 FORRETNIN G................................ ................................ ................................ .......70 1.4 OFFEN TLIG ELLER PRIVATTJENESTEYTI NG................................ ................................ 70 1.5 NÆRING ................................ ................................ ................................ ......................70 § 1.5 NÆRING ................................ ................................ ................................ ...............70 1.6 FRITIDSBEBYGGELSE ................................ ................................ ................................ ..71 § 1.6 FRITIDSBEBYGGELSE ................................ ................................ ........................... 71 1.7 IDRETTSAN LEGG ................................ ................................ ................................ .........72 1.8 CAMPINGPLASSER ................................ ................................ ................................ ......72 1.9 SMÅBÅTH AVN/KAIOM RÅDER ................................ ................................ ......................72 § 1.9 SMÅBÅTH AVN/KAIOM RÅDER ................................ ................................ .............72 1.10 Skiltog reklame................................ ................................ ................................ ........73 § 1.10 Skiltog reklame................................ ................................ ................................ .73 1.11 Fellesbestemmelser for parkering................................ ................................ ...........75 § 1.11 Fellesbestemmelser for parkering................................ ................................ ....75 2.0 LANDBRU KS-, NATUR- OGFRILU FTSOM RÅDER ................................ .......................76 3 § 2.0 FELLESBESTEMMELSER I LNF-OMRÅDER ................................ .............................. 76 2.1 LANDBRUKSTILTAK OGSPREDT BOLIGBEBYGGELSE ................................ ...................78 § 2.1 SPREDT BOLIGBEBYGGELSE ................................ ................................ .................78 2.2 SPREDT FRITIDSBEBYGGELSE I LNF-OMRÅDER ................................ .......................... 78 § 2.2 A SPREDT FRITIDSBEBYGGELSE UTENFOR STRANDSONEN (200METERFRA SJØEN) ................................ ................................ ................................ ............................ 78 § 2.2 BSPREDT FRITIDSBEBYGGELSE I STRANDSONEN MELLOMSJØEN OG AVGRENSNING AVFUNKSJONELL STRANDSONE ................................ ........................... 80 § 2.2 CSPREDT FRITIDSBEBYGGELSE I STRANDSONEN BAKFUNKSJONELL STRANDSONE OGINNTILBESTEMMELSESGRENSE 200M ................................ ................................ ...80 Generelt– ................................ ................................ ................................ ............................ 81 Hytter -................................ ................................ ................................ ............................... 82 Anneks- ................................ ................................ ................................ ............................ 82 Uthus-................................ ................................ ................................ ................................ 83 Bryggerog molo -................................ ................................ ................................ ...............83 Småtiltak – ................................ ................................ ................................ ........................ 83 Terrenginngrep– ................................ ................................ ................................ ...............83 Kabelfremføringog veibygging–................................ ................................ ....................... 84 FRIOMRÅDER, SKJÆRGÅRDSPARK ................................ ................................ .......................84 § 2.3 FRIOMRÅDER, SKJÆRGÅRDSPARK ................................ ................................ ...84 3.0 OMRÅDER FORRÅSTOFFUTVINNING ................................ ................................ ..........85 § 3.0 OMRÅDER FORRÅSTOFFUTVINNING ................................ ................................ .85 4.0 OMRÅDER SOMERBÅNDLAGT ELLER SKALBÅNDLEGGES ................................ ..........85 4.1 NATURRESERVAT, NATURMINNE, SJØFUGLRESERVAT, M.M................................. 85 4.2 FREDETE OMRÅDER OGBYGNINGER ................................ ................................ ......85 4.3 VERNEVERDIG BEBYGGELSE/BYGNINGER OGANLEGG ................................ ..........86 4.4 FORNMINNER ................................ ................................ ................................ ..........87 § 4.4 FORNMINNER – AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER .............................. 87 4.5 NEDSLAGSFELT DRIKKEVANN ................................ ................................ ..................87 4.6 VERNET VASSDRAG ................................ ................................ ................................ .87 5. SJØOMRÅDER ................................ ................................ ................................ ...................88 6. VIKTIGE LEDDI KOMMUNIKASJONSSYSTEMET ................................ ............................. 88 6.1 JERNBANE ................................ ................................ ................................ ................89 6.2 VEIER ................................ ................................ ................................ ........................89 6.3 FERGER OGSKIPSLED ................................ ................................ ............................... 90 7.2 AVFALLSDEPONI - NEDLAGTE. ................................ ................................ .................90 4 8. Område- og planoversiktertil arealdelen................................ ................................ ......91 OversiktoverSkjærgårdsparkområdene, sikredeFriområder(Fr) – med nummerhenvisning. ................................ ................................ ................................ .............1 OversiktoverNaturreservater(Na)-................................ ................................ ...................2 OversiktoverLandskapsvernområder (LV)................................. ................................ ........3 OversiktoverNaturområder(No)- ................................ ................................ .....................3 Oversiktoverreguleringsplanerog strandplanersominngåri Kommuneplanensarealdel, og somfortsatt skalgjelde:................................ ................................ ................................ ..4 FORORD (Ordførers invitasjon/kommentar skal inn her) 5 Forklaringer på ord og uttrykk brukt i planen: Ameniteter; - stedligeegenskaperog tilbud (privateog offentlige). Eksempelviskulturtilbud, muligheterfor friluftsliv, idrettsfasiliteter,barnehage,skole,helsetilbud,eldreomsorg,sikkerhet,møteplasser,butikker, kafeerog puber,infrastruktur(lokal),arkitektur,kulturlandsskapm m. Attraktivitet; - her; - egenskapervedet stedsomstimulererfor bosetting,besøk(turisme)og næringsetablering.(mer om dette på s.8 – 10) Befolkningsprognoser;- symboleneMMMM, HHHHeller LLLLL.M = middelsvekst.H er høyprognosefor vekst,mensLstår for lav prognose.Eksempelviser førsteM fruktbarhet,andreM gjelderlevealder,tredje M gjelderinnenlandsflytting, fjerde M gjelderinnvandring. Bærekraftigutvikling; - def. ut i fra hvamanønskerå oppnåpå et områdeuten at framtidig kvalitet på sammeområdeteller et annetområdeforringes. FNdef. begrepetslik: «Bærekraftigutviklinghandlerom å ta varepå behovenetil menneskersomleveri dag,uten å ødeleggefremtidigegenerasjonersmulighettil å dekkesine.» Å reverseretidligeretap avulike typer verdierkanogsåværeen del avdet bærekraftige utviklingsarbeidet. Effektivitet; - her; -mestog bestmulig tjenesteproduksjoninnenfor gitte rammer. Fattigdom; - Norgebrukernå OECDog EUnormen. Det betyr at en husstandsinntekt(relatert til om husstandengjelderenslig,ektepareller fam. m/barn) somer under60 %avmedianenblir definert som fattige.Medianener en utregnetformel for gjennomsnittsinntekt. HR;- HumanResources; - arbeidetmedog organiseringenavde menneskeligeressursenei organisasjoner. Kommunebarometeret;- utgisavKSsitt organKommunalRapport. Visersammenlignbaretall på de kommunaletjenesteområdenemellomkommuner,grupper,fylker og landet.Tallensieraltsåikkenoe objektivt om vår gode/dårligevi er, menhvor gode/dårligevi er i forhold til landets428kommuner. Tallgrunnlageter Kostra,GSI(grunnskolensinformasjonssystem)og noenspesifikkefagprogram. Kompetanse;- er på et vissummenavkunnskaper,holdningerog ferdigheter.I dagligspråketdefineres kompetansegjernesomevnentil å klareen oppgaveeller beherskeet yrke i møtemedkompleksekrav, situasjonerog utfordringer. Likeverd; - betyr her likebehandlingi betydningenat alleskalgislike muligheter. Dette betyr ikkeat enkelttjenesterskalværelike for alle,menmå tilpassesen brukersforutsetninger. Likeverdmåikke forvekslesmedlikhet i betydningenat «alleskalbli like». Planog bygningsloven;- denneheter nå egentligLovom planleggingog byggesaks -behandling, mendet er fortsatt benevnelsenplan- og bygningslovensom blir brukt bådei offentlighetenog blant menigmann.Så ogsåher i planen– gjerneforkortet pbl. Ressurs er; - ansatte,kompetanse,bygninger,uteanlegg,maskiner,materiell, økonomiskkapital. SSB;- Statistisksentralbyrå. Hersamlesallerådata(i innrapportert form). SSB’sstatistikkbankframstiller dette tabellariskmedmuligheterfor grafiskevisninger. Strategi:- sentraleog ofte overordnagrepsommåtas,eller er «lurt» å ta for å nå ett eller flere mål.Veivalg er ogsået bilde sombrukes.Strategivalghandlermer om hvasomskalgjøresennhvordannoeskalgjøres. (Wikipedia) Strukturelle forhold: - i forhold til samfunnsutviklingog planarbeidbrukesuttrykket om overordnaforhold somgeografi/beliggenhet,naturressurser,nasjonal- eller markedsøkonomi(makroøkonomiskeforhold) og infrastruktur(nasjonalog delvisregional).Begrepetblir ofte sværtabstraktog/eller vanskelig«å få tak i». Universellutforming: - tilretteleggingavbygningeroginfrastruktur for allealdersgrupperog for mennesker mednedsattfunksjonsevne. Visjon; - I visjonennyttesordet vekst. I visjonssammenheng kandet tenkesveksti kvantitet og veksti kvalitet. Veksti kvantitet er vanligå målei befolkningsvekstmeddenskonsekvenserfor andre vekstområder,mensveksti kvalitet kanomhandleestetikk,infrastrukturog tilgjengelighet,opplevelser,grad avlønnsomheti næring,offentlig tjenesteytingosv. 6 KOMMUNEPLANENSSAMFUNNSDEL2014 – 2026 1. Kommuneplanens rolle. 1.1 Planprosesser og langsiktig planlegging Med utgangspunktPlanog bygningslovens(Pbl.)§ 11 er kommuneplanenkommunens overordnedeog langsiktigeplan. Det betyr at alleandrekommunaledelplanerog fagplanerskalha denneplanensomreferanseog forankring. Kommuneplanenbestårav en samfunnsdelog en arealdel. Menssamfunnsdelenbeskriver mål og satsningsområ der for ønsketutviklingav lokalsamfunnet,skalarealdelenetter Pbl.§11-5 visesammenhengenmellommålenefor denframtidigesamfunnsutviklingenog langsiktigarealbrukfor helekommunen. Kommuneplanenfor Kragerøhar et tolvårsperspektiv,men skalmedutgangspunkti sammelov §11-1 operasjonaliseresgjennomen handlingsdelsomangirhvordanplanen skalfølgesopp de fire påfølgendeår. Kragerøkommunebrukerbegrepetøkonomiplan somivaretarfireårsperspektivetsamtkommunensårligebudsjettarbeid. Kommuneplanen2014– 2026 er et produkt av revidert plan og bygningslovfra 27.6.2008 og 22.6. 2012hvor det er formulert et nytt kravom det somkallesKommunalplanstrategi i denkommunaleplanleggingen(jf. Pbl.§10-1) Somfølgeav gjeldende planog bygningslovkanrevisjons-/rulleringssyklusenav plansystemetillustreresslik: Figur1 Kommuneplansystemetsrulleringssyklus Med dennehenvisningener Kommunalplanstrategifor Kragerøkommune2012– 2015 forarbeidetog grunnlagetfor Kommuneplan2014– 2026. Innholdeti dette grunnlageter tilpassetarbeidetmed kommuneplanengjennomet planprogramfor kommuneplan-prosessen. 7 Innholdeti prosessenillustreresslik: Figur 2 Kommuneplanprosessens innhold Med henvisningtil dennemodellen, foreliggerfølgendereferansersomutgangspunktfor det endeligekommuneplanarbeidet: Planog bygningslovens§§ 10 og 11 om kommunalplanlegging. Planog bygningslovens§ 1-1 om lovensformål og bærekraftigutvikling. Lovom folkehelsearbeid§§ 5 og 6 og kommunalplanlegging. Div.statligebestemmelserog retningslinjer. Nasjonaleforventningertil regionalog kommunalplanlegging– resolusjon2011. Gjeldenderegionaleplanermedtema; o SamordnaAreal- og transportplanfor Telemark2014- 2025, o Regionalstrategifor folkehelsei Telemark o Regionalplanfor nyskapingog næringsutvikling o Regionalplanfor oppvekstog kompetanse(Livslanglæring) o Reiselivog opplevelseri Telemark. Statistiskgrunnlagog analyserav nå-situasjon,medutfordringerog muligheterfor Kragerøsamfunnet. Interkommunaltsamarbeidmedhovedvektpå plandokumenterfor: o Grenlandssamarbeidet o Veksti Grenland Innspillog merknadertil kommuneplanenfra innbyggerne. Kommuneplan2008– 2020. Somen overordnetplanbeskriverikkekommuneplanendetaljer. Denbeskriverheller ikke tiltak, menangirhvilkeområder– satsningsområder- det må eller bør lagestiltak på i planperioden. Kommuneplanen2014 – 2026tar heller ikkeopp alle områderog aktiviteter somforegåri kommunen.Med bakgrunni det nasjonaleforventningsdokumentet,forarbeidendetil den fylkeskommunaleplanstrategienog kunnskapenom egenkommune,vil likevel 8 nedenståendeliste i størreeller mindre gradberørede aller flesteaktiviteter og forhold i Kragerøsamfunnet . Dette er overskriftenesomangirhvilketema somer prioritert og behandletviderei samfunnsdelen: Folketallog befolkningsutvikling. Folkehelseog levekår. Barnog unge,oppvekstog utdanning. Natur og miljø - klima og energi. Næringslivog arbeidsplasser. Regionaltog interkommunalt samarbeid. Kommunaletjeneste. 1.2 Kommuneplanen - en UTVIKLINGSPLAN Kommuneplanprosessen har latt segstyreav en enkeltankemodellillustrert slik: Hvorer vi i dag? Hvor ønskervi å værei 2026? Hvordan kommedit? Forankring Strategi Metode Figur3 - hvor er vi, hvor skalvi og hvordanfå det til. I arbeidetfor å nå planensambisjonerfor 2026, vil mangebidra. Med utgangspunkti den enkeltesståstedentensompolitiker, ansatteeller lederei privateeller offentlige virksomheter, medlemmeri et råd og interesseorganisasjon, lagog foreninger,eller at vi somprivatpersonerengasjerer ossi arbeidetmed å utvikle kommunenvidere. Det vil med andreværesværtmangegodeog viktige krefter somkommertil å bidra. Enav planens intensjonerer å gi noenholdepunkterog å angien retning. Påoverordnetnivåmå vi vite hvor vi er, vi må vite hvor vi vil, og vi må vite noeom hvordanvi skalkommedit. Det handlerom å få alle godekrefter til å gåi sammeretning. Knaptnoener enigeom alt, det er ikkepoenget,men vi må væreenigeom det viktigste– det grunnleggende.Alternativet vil i for stor gradbli en utviklinghvor tilfeldigheterog innfall bestemmerutviklingen. En slikarbeidsformkanlett minneom anarkiog ikkeen styringsmodell. Utoverformell forankringog grunnlagetsomforeliggerfor å prioritere disseområdenefor det framtidigeplanarbeidet,er det ogsåviktig å gi kommuneplanenet «ståsted»- dvs.et verdigrunnlageller verdiforankring. Det liggerogsåviktig verdiforankringi lovverket, de overordnaretningslinjene og i planer det refererestil i kap.1.1 ovenfor. Samtidigforeliggerdet forskningsomgir ossteorier og verktøysomkanværetil hjelp for å gi planarbeidetbådeet ståsted, et utviklingsromog en retning. Begrunnelseog argumenterfor hvilkevalgsomkan,bør eller må gjørespå de ulike utfordringsområdene,er en annenmåte å si dette på. I kapittel 2 er det denneform for «ståsted»og utviklingsgrunnlagdet blir gjort nærmereredefor. 9 2. VISJONEROGVERDIGRUNNLAG Med henvisningtil nasjonalemål og forventinger,en tydeligverdiforankring,forskning omkringsamfunnsutviklingog erfaringergjennomplanarbeidet,illustreresfølgendemodell vi kanha å hjelpeossmed: BÆREKRAFTIG UTVIKLING MILJØ SOSIOKULTUR ØKONOMI KUNNSKAP FAKTA DOKUMENTASJON FORSKNING ATTRAKTIVITET BEDRIFT BESØK BO Figur4 Holdepunkteri arbeidet for å få til et godt arbeid med kommunensvisjon. I de nesteavsnitteneblir de ulike delenei modellenbeskrevetnærmere. Det gjøresi dennerekkefølgen: 2.1 Visjonen«Trivselog vekst». 2.2 Kunnskap– å vite det vi vet og hvaannetvi bør skaffeossbedrekunnskapom. 2.3 Bærekraftigutvikling. 2.4 Attraktivitetstankegangenog attraktivitetsmodellen. 2.1. Visjonen for Kragerø - TRIVSELog VEKST VisjonenTrivselog vekster utviklet og forankreti forrige kommuneplanprosess og blir videreførti Kommuneplanen2014– 2026. Kommuneplanensomen utviklingsplantar derfor utgangspunkt i visjonenTRIVSEL og VEKST ogutdyper nærmerehvasomliggeri denne: Det er viktig at helebefolkningeni Kragerøhar godlivskvalitetpå alle livetsområder. Det er viktig at vi sombor i Kragerøhar og sermuligheterfor vekstog utviklingbåde personligog i fellesskapet. 10 Dettesetterkravtil kommunaltjenesteproduksjonen, arbeidetfor tjenestekvalitetog arbeidetmedå leggetil rette for ønsketutviklingav lokalsamfunnet. Dettestiller kravtil næringslivledereog de ansattei arbeidetfor tryggeog gode arbeidsplasser. Det setterkravtil frivillige lag og organisasjonerfor at de skalkunnegi et godt og variert tilbud tilgjengeligfor alle. Det stiller kravom at hverog en av ossengasjerersegog er delaktigei lokalsamfunnet. Vi støtter og hjelperhverandreslikat ingenfaller utenfor – alle skalfå anledningtil å delta og væremed. Vi vil ha et godt og levedyktignæringslivmedutviklingsmuligheterog potensialefor vekst. Vi vil ha tryggeog godearbeidsplasser. Vi vil at Kragerøskalværeet godt stedå besøke– heleåret. Vi vil at Kragerøskalværeenkommunefolk kan flytte til og ikkehar behoveller ønskeom å flytte fra. Kragerøskalværeet godt stedå bo - i alle livetsfaser! 2.2 KUNNSKAP– å vite mest mulig om hva som er viktig og r iktig å gjøre Bestmuligkunnskapom nåsituasjonenog hvordanvi kanpåvirkeframtida må liggetil grunnfor arbeidetmed kommuneplanen. Vi må væremestmuligsikrepå at det vi synes,tenker og mener,tar utgangspunkti dokumenterteforhold. Derfor var arbeidetmed å identifiserefakta om kommunensnåsituasjonog ståstedi forarbeidenetil planen,framlagti planstrategien,grunnlagetfor å kunnesi hvavi er godepå og hva vi bør ellermå bli bedrepå. Samfunnsplanlegginger for øvrigingeneksaktvitenskap– det er få «fasiter»- mendet foreliggerforskningsomkanhjelpeossmed å finne de besteveienetil ønsketutvikling. Likevelvil utviklingsarbeidbeståavå prøveå feile. Planenhar et tolv årsperspektivog «ingenkanspåom framtida».Mangeparametereog forhold er ukjente,noener usikre, men ikkealle. Noevet vi. Dennekunnskapenmå brukesfor å treffe bestmulig - og å feile minst mulig. Foroverordnetog langsiktigsamfunnsplanlegging foreliggerdet noe materialesomsier noe om hvasomer godstrategi,egnetmetodikkog riktige prioriteringer.Det antakelig besteog mestnærliggendekunnskapsbaserte materialetvi har tilgangpå er å finne i rapporter somTelemarkforskninghar lagetpå oppdragfra tidligerekommunal- og regionaldepartementet.Herfremmesteorier somgrunnlagfor modellersompekerpå veierå gåfor å oppnåønsketutvikling.Men somtidligerebeskreveter ingentingsikkert, menden gir noenholdepunkterfor hvasomer viktig å prioritere meddet handlingsrommetet lokalsamfunnrår over.Begrepeneog modellenesomframleggesi rapporten,blir nærmeregjengitt i avsnitt2.4.nedenfor. 2 Forskningsrapportene kanbrukespå ulike måter. Forkommuneplanener det de strategiskevurderingenesomtas mesti bruk. Satsningsområdene somer valgtut og prioritert, tar utgangspunkti dissevurderingene, mensinnholdeti arbeidsomskalgjørespå det enkelteområdeer forankret i den kunnskapenvi har om tema. Noenstederhar dette «kun»basisi lokaleerfaringerog fornuftig logisktenkning,andreganger,og der det har vært muligfor arbeidet,refereres 11 det til dokumenterteforhold. Uavhengigav hvaforskningsier,eller hvavi som lokalbefolkningellersmåtte mene,må ogsåde valgog prioriteringersomgjøresvære forankreti lover og bestemmelsereller overordnanasjonaleog regionaleplaner. Denbærekraftigeutviklingstenkningener en premissnasjonalemyndigheterfremmeri all nasjonal,regionalog lokalplanlegging.Dette oppfatter vi ikkebarehandlerom ulike miljøfaktorer,menbør ogsåsespå somen verdibasertforankringfor helekommuneplanen og det arbeidetden leggeropp til framover. Det er derfor viktig å si noe nærmereom hva somliggeri begrepetbærekraftigutvikling. 2.3 Kragerø – ET BÆREKRAFTIGSAMFUNN Nasjonaleog regionaleforventningertil den kommunaleplanleggingenkanformuleresi en målsettingom enbærekraftigsamfunnsutviklingpå alle nivå. Med utgangspunkti bærekraftbegrepetforklart innledningsvis , er det brukt tre bærekraftdimensjoneri kommuneplanen.Det er bærekraftigesosialeforhold, bærekraftig miljø og bærekraftigøkonomi– illustrert og nærmereforklart relatert til vårt planarbeid slik: BÆREKRAFTIG SOSIALE FORHOLD BÆREKRAFTIG MILJØ BÆREKRAFTIG KRAGERØ BÆREKRAFTIG ØKONOMI Figur5 Bærekraftdimensjoneneog samspilletmellom dem 2.3.1 Bærekraftige sosiale forhold. Kommuneplanperspektivet knytta til dennedimensjonenhandlerom å bidratil det gode liv for innbyggerne- bådeenkeltvisog i et fellesskap.Det godeliv kjennetegnesi menneskersopplevelseav trygghetog tilhørighetfor den enkelteog respektog toleranse menneskeri mellom. 2.3.1.1 Alle med - likeverd gjennom alle livets faser. Med utgangspunkti internasjonalekonvensjonerog norsklovgivningskalingen diskrimineres.Uavhengigav etnisitet, sosialtilhørighet,økonomi,kjønn,alderog helsetilstand,skalalle ha et likeverdigtilbud og tilgangpå helsetjenester, omsorgstjenester, barnehage,utdanningog fritid. I tilleggtil punkteneom allesrett til offentligetjenester,skalalle ha mulighettil et trygt og godt stedå bo. Hensynettil barn og ungesoppvekstsvilkårskalivaretasi planleggingen. 12 Prinsippetom universellutforming skalivaretasi all planleggingog skalsikrealle, uavhengigavfunksjonsnivå,nødvendigog tilstrekkeligfysisktilgangtil det offentligerom, offentligebygg,nærings- og handelsbygg,uterom og kommunikasjonsmidler.Nødvendig tilretteleggingfor økt deltakelsei bådearbeidslivetog det sosialelivet er en nasjonalog lokalmålsetting. 2.3.1.2 Kultur, tradisjoner og framtid Fellesskapsfølelse, tilhørighetog identitet er sentraleverdiervi skalivaretaog leggetil rette for. Sammenmedgodoppveksti familien,i barnehagenog i skolen,er tilgangenpå kulturopplevelser,fritidsaktiviteter og godemøteplassernødvendigfor livskvalitet.Steders estetiskekvaliteterog utforming er vesentligeverdierknytta til identitet og opplevelserog skalviseshensyntil i all planlegging. 2.3.1.3 Demokratiske verdier Kommunenssamfunnsansvarhandlerom å tilretteleggefor deltakelseog påvirkningsmuligheteri samfunnsdebatten.Folkeligengasjementpå aktuellearenaerfor den enkeltestimulerergrunnleggendedemokratiskeverdieri vårt samfunn. Flestmulig stemmeri det offentligerom skapergrunnlagfor godeløsningernår avgjørelser skaltas. 2.3.2 Bærekraftig miljø Å verdsetteog verneom mangfoldeti natur- og kulturarvener avgjørendefor en grunnleggendelivskvaliteti framtida. Effektivog riktig bruk av energiog riktig forvaltning og bruk av naturressurseneveiertungt i arbeidetfor et bærekraftigmiljø. Hvavi gjørpå disseområdenei dagvil påvirkekvalitetenpå mennesketsog naturensressurserpå sikt. Derfor måden lokalelangsiktigeplanleggingeni forhold til bosetting,næringsliv,fritid og infrastruktur leggetil grunnpremissenefor en bærekraftigutviklingav kultur- og naturmiljøet. 2.3.3 Bærekraftig økonomi Bærekraftigøkonomihandlerom en offentlig og en privat økonomii balansepå en slik måte at den tåler bådekonjunktursvingningerog kriser. Vi må skapeog brukevarerog tjenesterpå en slikmåtei dagat det ikkegårutover framtidigebehovog framtidig kvalitet. Rettferdigheti forhold til tilgangpå arbeidog lønnstår sentralt.Reduksjonav fattigdom likeså. Investeringeri kunnskap,infrastruktur og alternativeenergikilderpekespå som økonomiskedisponeringersomgir framtidigeog ønskeligesamfunnsmessige effekter. Bærekraftigøkonomiog bærekraftigeutviklingsmuligheterpå alle samfunnsområder hengerderfor nøyesammen. 2.3.4 BÆREKRAFTIGEKRAGERØ Momentenenevnt gjennomde tre bærekraftdimensjoneneidette kapittelet vil i tilpasset form gjeldepå lokalt nivåsomden gjelderpå regionaltog nasjonaltnivå. Bærekraftbegrepeneer derfor et utgangspunktog en godforankringi arbeidetmed å definerehvordanvi ønskerå ha det i Kragerøi framtida. 13 2.4 ATTRAKTIVITETMÅLET – hva gjør et sted attraktivt? Med utgangspunkti vår visjon«trivselog vekst»,og det faktum at det ikkehar vært økning i folketallet i Kragerøetter kommunesammenslåingen i 1960,har det vært nødvendigå finne fram til et analyseverktøysomkanbidratil å identifiserehvilkefaktorer somgir både kvalitet og godemuligheter for vekst. Innunderavsnitt2.2.om kunnskap,refereresdet til et arbeidTelemarkforskning(i samarbeidmed Agderforskning ) har gjort på oppdragfra tidligerekommunalog regionaldepartementet.Rapporteneble framlagti 2013og kalles«Programteorifor attraktivitet». Dette er en teori somtar utgangspunkti undersøkelserog analyserfor å frambringemer håndfastforståelsefor hvasommå til for å få folk til å flytte til et stedeller hindre folk å flytte fra et sted.Særligviktig i kommuneplan-sammenhenger analysene av hvilkefaktorer somer muligeeller hensiktsmessige å påvirkefor et lokalsamfunnog hvilkefaktorer somer sværtkrevendeeller nærmestumuligå påvirke. I dette liggerogså et tidsaspekt i denforstandat noentiltak kangi umiddelbareffekt, mensandre,særlig strukturelleforhold, kanta år og kanskjetiår før det kangi effekt. Programteorifor attraktivitet definererbegrepetslik: Attraktivitet er en stedligegenskapsompåvirker flyttestrømmentil et sted,entenvedat stedettiltrekker segnæringsliveller besøkendesomskaperarbeidsplassvekst og derigjennominnflytting, eller at stedeter attraktivt sombosteduavhengigav arbeidsplassutviklingen. Enoppsummeringav modellen ble vist til i forarbeidettil kommuneplanenhvor begrepene bedriftsattraktivitet, besøksattraktivitetog bostedsattraktivitetble benyttet. http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/REGA/Rapporter/Rapporter_2013/Programteori_sammen dragsrapport_endelig.pdf Attraktivitetsmodellener interessantfor lokalutviklingfordi denbyggerpå teorien om at stedligveksti folketallet ikkenødvendigviser et mål i segselv,menen konsekvensav lokalsamfunnetsulike kvaliteter– og satsningersomforbedrerdissekvalitetene. Ellerfor å si det slik;- modellenhar først og fremst fokuspå kvalitet på viktigeområderfor å framhevestedligattraktivitet. Ogspørsmåleter; - hvilkeområderer viktigstfor oss relatert til vår visjonog målet om et bærekraftiglokalsamfunn? Somnevntbeskriverattraktivitetsforskningentre typer attraktiviteter; attraktivitet for bosetting, attraktivitet for besøkog attraktivitet for bedrifter. Foralle dissetypene framhevesfire områdersombestemmerden stedlige attraksjonen. Disse,og kombinasjonenmellomdisse,illustrereslitt forenklet slik: 14 Bedrift ATTRAKTIVITET som Besøk Bosted Omdømme Omdømmesomstedå drive næringsliv Omdømmesomstedå besøke Omdømmesomsted å bo Arealog bygninger Næringsarealer, Lokaler, Næringshager, Arealtil hytter, Tomteareal, Eksisterendehytter, Boliger, Overnattings-kapasitet, Tilgjengelighet, Attraktivitetsområder: Ameniteter (de stedlige «godene») Identitet og stedligkultur Tilgangtil forretningstjenester, Servicei kommunen, Kompetanse institusjoner, Tilgangpå kompetent arbeidskraft, Naturherligheter, Tilretteleggingfor friluftsliv, Kulturtilbud, Sportog fritidstilbud, Varehandelen, Kommunens tjenester,barnehage, skoleetc. Naturherligheter, Tilrettelegging friluftsliv, Kulturtilbud, Sportog friti dstilbud Nettverkmellom bedrifter, Klynger, Innovasjonsklima, Samarbeidmellom næringslivog kommune, Gjestfrihet, Serviceholdning, Samarbeidmellom besøksnæringene Destinasjons -utvikling, Lokalidentitet, Gjestfrihet, Toleranse, Samarbeidsånd, Utviklingskultur, Figur6: Lokaleforhold som bådeenkeltvisog sammenpåvirkerhvor attraktivt det er å bo, å besøkeeller å drive næring. 2.5 MYNDIGHETSKRAV– som premiss er og rammer for utviklingsarbeidet Planog bygningslovenssistebestemmelserpoengterernå endatydeligeresammenhengen det skalværemellomsamfunnsplanleggingen og arealplanleggingen.Det betyr at samfunnsplanensvektlagteområderfor utviklingenfram mot 2026leggerrammenefor og definererhandlingsrommetarealplanenskalforholdesegtil. Det gjentasgjernehvilke muligheterdet liggeri dette handlingsrommetvedhjelp av attraktivitetsmodellensomble belysti kapittel 2 (s.9– 11). I det følgendevil det på de ulike områdenei samfunnsdelen,og somogsåfår konsekvenser for arealplanleggingen, framkommehvilkeføringersommå tas hensyntil. Alleinnspilltil kommuneplanensarealdeler vurdert ut i fra premissenesomblir vist til nedenfor. Innspillsomer vurdert videreførtsomfølgeavdette, er også konsekvensutredetmeddissepremissenesomgrunnlag. Nedenforvisesdette punktvis mednoenkommentarer. 2.5.1 Plan og bygningsloven I kapittel 2 utdypeskommuneplanensforankringtil verdigrunnlaget.Utgangspunktetfor alle myndighetsnivåerer Planog bygningslovensformålsparagraf.§1-1 om dennelovens formål oppsummeresslik: Lovenskalfremmebærekraftigutviklingtil bestefor den enkelte,samfunnetog framtidigegenerasjoner. 15 Planleggingskalgi et grunnlagfor vedtakom bruk og vernav ressurser. Langsiktigeløsningerskalvektleggesog konsekvenserfor miljø og samfunnskal beskrives. Prinsippetom universellutforming skalivaretasi planleggingen. Barnog ungesoppvekstsvilkårskaltas hensyntil i planleggingen. Det sammegjelderhensynettil estetiskeutforming av omgivelsene. Med utgangspunkti det nasjonaleforventingsdokumentettil planarbeidet,er det bådei regional- og kommunalplanstrategioppsummertat dissetematiskeområdenemå vurderesoghensynstaspå alle nivåi planleggingen: Klimaog miljø Samfunnssikkerhet og beredskap Folkehelse 2.5.1.1 Klima - og miljøhensyn Somsatsningsområderbeskreveti kap.5, vil tiltak på klimaog miljøsidenmåtte forholde segtil klimautslippmedhovedvektpå å få ned utslippetav co2. Derfor vil energieffektiviseringog alternativeenergiløsningerfor offentligeog privatebyggoganlegg bli ytterligerepåkrevd. Det sammegjeldersamspilletarealbrukog infrastruktur.Lokalter bilen fortsatt den største«miljøsynderen»og tiltak sombegrenserbilbrukenmå vektlegges. Naturmiljøetog det biologiskemangfoldeter først og fremst truet avklimautslipp, forurensingav vannog vassdragog nedbyggingavnye områder. Arealplanleggingen må ta spesielthensyntil naturmiljøet.Vi har klaremål om å verne truede arter og det biologiskemangfoldet.Vedutøvelseav offentlig myndighetskal kommunensetil at prinsippenei §§ 8 til 12 i naturmangfoldlovenivaretas.Hvasom besluttesmå forankresi tilgjengeligkunnskapog manmå påseat endringergjøresetter føre-var prinsippet.Tiltakskalogsåkunnevurderesopp i mot en samletbelastningav økosystemet. Somfølgeav tidligere aktiviteter, spesieltknytta til næringsvirksomhetsomhar sporetter segi grunnen,vassdragog/eller sjøbunn,er det ogsået mål om å vinnetilbake naturkvalitetene. I forarbeideneblir dette kalt «gamlemiljøsynder».Vi har noen dokumenterteutfordringerom dette, men ogsåusikkerhetvi har behovfor å vite mer om knytta til tidligeremiljøfarligeutslippfra næringsaktivitetersærlignær vassdragog/eller i strandsonen. Forframtidig næringsutviklingvil kravenetil arealbruk,utslipptil luft og infrastruktur stå helt sentraltknytta til ovennevntemiljøutfordringeri planleggingen. Desammekravenevil i prinsippetogsåmåtte gjeldefor planleggingavboområder, boligbygging,fritidseiendommerog fritidsboliger. Hensynettil vernom naturmangfoldet og sikringavfriareal og grøntområderskalståi fokus.Det sammegjelderplanarbeidets kravom effektiv infrastruktur hvor regjeringensklimamålkun kannåsvedat det også lokalt blir tilrettelagt for en betydeligreduksjonog begrensingi transportbehovet. Forventningertil arealplanarbeidetshensynog vernom vår kulturhistoriegjennom kulturminnerog kulturlandskapeter understreketi tidligereplanerog i forarbeidenetil ny plan. Vi vil at vårekulturminnerskalværegodt kartlagt,verifisert og ivaretatt og tilgjengeligfor allmenheten.I tillegghar vi bygningerog bygningsmessige miljøer medarkitektoniske 16 særtrekkog verdiersomgenereltønskesivaretatt, og somi noentilfeller ønskes videreutvikleteller modernisert,meninnenforrammene av bevaringskraveller bevaringsøn sker. 2.5.1.2 Samfunnssikkerhet og beredskap Myndighetsorganpå alle nivåhar gjennomde sisteårenesatt dette høyt opp på dagsorden.Fleresidervedklimaendringenevi forsøkerå få kontroll overbekymrer. Særlig har de sisteårsvind- ognedbørsmønstremedpåfølgenderas,skredog flomfare skapturo. I planarbeidetskalogsåforebyggingavulykkerog uønskahendelsergisstor oppmerksomhet.I Kragerøhar vi særligutfordringeri brannforebyggingsarbeidet knytta til trehusbebyggelsen, spesielti sentrum.Det henvisesfor øvrigtil Sentrumsplanen«Vernog utvikling»og ROS- analysentil denne.Heranbefalesdet ogsåtiltak somomhandler forebyggingsmulighetene. Med utgangspunkti Lovom kommunalberedskapspli kt, (sivilbeskyttelsesloven) forutsettes det at vi medutgangspunkti dennelovens§ 14 har en helhetligrisiko- og sårbarhetsanalyse (ROS–analyse)og somskalleggestil grunnfor kommunensarbeidmed sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Det forutsettesogsåat det på bakgrunnavROSanalysenforeliggeren beredskapsplan(§ 15)somgjørlokalsamfunnetforberedt på å håndtereuønskedehendelser. 2.5.1.3 Folkehelse – «helsei alt vi gjør» Overskriftaer hentafra innledningentil rundskriv1-6/2011 «Ikraftsettingav lov om folkehelsearbeid». Folkehelseperspektivet skalivaretaspå allenivåi den kommunaleplanleggingen.I folkehelselovensstår følgendeom kommunensansvar: Kommunenskalfremmebefolkningenshelse,trivsel,godesosialeog miljømessigeforhold og bidra til å forebyggepsykiskog somatisksykdom,skadeellerlidelse,bidratil utjevning av sosialehelseforskjellerog bidra til å beskyttebefolkningenmot faktorer somkanha negativinnvirkningpå helsen.(Utdragfra folkehelselovenskap.2 § 4) Viderestår det om kommunensansvarfor folkehelsetiltak: Kommunenskaliverksettenødvendigetiltak for å møte kommunensfolkehelseutfordringer. Dettekanblant annetomfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforholdsombolig, utdanning, arbeidog inntekt, fysiskeog sosialemiljøer,fysiskaktivitet, ernæring,skaderog ulykker,tobakksbrukog alkohol- og annenrusmiddelbruk.(Utdragsammelov § 7) Dennyelovenbyggerpå,og er samordnetmedplan- og bygningsloven.Dette understrekerhvorfor folkehelsearbeidskalværeog må væreet enhetsovergripendetema og somsåtydeligsommuligreflekterespå flere nivåog på nødvendigmåte i kommunens planverk. I planog bygningslovensformålsformuleringer ogsåhensynettil barnog ungeog universellutformingpoengtert(jmf. kap.2.5 s.38). Samtidigunderstrekesdet i kommuneplanenat en tryggog aktiv oppvekstfor barnog ungeer en nødvendigkvalitet for lokalsamfunnetfor å oppnåvisjonenom Trivselog vekst. Det foreliggerogsåen rekkeretningslinjerog bestemmelser,samtveiledningerog anbefalingersomleggerføringerfor og bidrar til helsefremmendeløsningeri arealplanarbeidetsomeksempelvis: Retningslinjefor behandlingav støyi arealplanleggingen (SFT2005) Forskriftom vannforsyningog drikkevann(Helse- og omsorgsdep.2002) 17 Det leggesderfor til grunnat all arealplanleggingvurdererog eventueltutreder alle tiltak medhenblikkpå helsefremmendeog universelleløsninger.Derdet er aktuelt skaldet tas spesielthensyn til barnog ungesoppvekstforhold.Det understrekesogsåhvor viktig dette perspektiveter sett i forhold til visjonenvi har for trivselog veksti kommunen. Det gjøresogsåoppmerksompå at temaeneklima og miljø, samfunnssikkerhet og beredskapog folkehelseogsåer behandletsomegnetema knytta til planensbeskrivelser av utfordringsbilde. Disseperspektiveneer ogsåforsøktivaretatt på flere måter gjennom planenssatsningsområder.Det leggesderfor til grunnat dette ogsåblir ivaretatt på en hensiktsmessigmåte i det framtidigearealplanarbeidet. 2.6 Andre føringer for langsiktig planlegging og kommunens arealbruk Avforhold somikkeer nevnt somenhetsovergripendeeller tverrfagligtematikki kap. 2.5.1. ovenfor,leggerspesieltdissepunktene rammerog føringerfor kommunens langsiktigeplanlegging: Nasjonaleretningslinjerog bestemmelser. Nasjonaltransportplan. Føringeri denneivaretasfor øvrigav ny: Regionalplanfor Samordnaareal- og transportfor Telemark2015– 2025. Kommuneplan 2008– 2020. Med utgangspunkti dette vil noenaktuelleog prioriterte forhold bli nærmerebeskrevet somgrunnlagfor overordnaog framtidigevurderingeri planarbeidet: o Skjærgården. o Jernbane,E-18 og farleder. o Senterstruktur,fortetting og kollektivtrafikk. o Videreføringav kommuneplan2008- 2020med hovedvektpå senterstruktur, næringsarbeid, bosettingspolitikk,skjærgårdenog regionaltsamarbeid. 2.6.1 Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Nasjonaltransportplan2014– 2023tar utgangspunkt i stortingsmeldingnr. 26 (20122013)ogsombyggerpå de sammenpremissenesomnevntovenformedutdragfra plan og bygningsloveni kap.2.5ovenfor. I st.meld.26 viesimidlertid en dimensjontil stor plass, og somer sværtinteressantfor oss,nemligregionforstørrendetiltak. Det betyr strategiske vurderingerav tiltak somfremmertilgjengeligheten(les;- kortere reisetid)mellom regioner. Reisetidamellomde størstebo- og arbeidsmarkedsregionene/pressområdene og eksempelvisvår region, påvirkeri stor gradvårt vekstpotensialslikstortingsmeldingen beskriverregionsforstørringseffekten. Forvår regionvil tilgangog kvalitet på spesieltvei og jernbaneværeviktig. Primært vektleggesreisetidatil arbeidsmarkedenei Grenland, dernestreisetida til Osloregionenog delvisKristiansandregionen. Dessverreer det ikkefullverdigsatsningpå vei ogjernbanedirektei tilknytningtil vår region. E-18 som4-felt fra Rugtvedt– Dørdalinnen2024. I statsbudsjettetfor 2015er det for øvriglagt inn planfor midtdeler på strekningenetter Dørdal. Byggingav dobbeltsporetjernbaneLarvik– Porsgrunner i gangog skalståferdigi 2018. Det står imidlertid ingentingom en videreføringav banenfra Porsgrunnogsørovermed en sammenkoblingtil sørlandsbaneni GjerstadkommuneSamferdselsdepartementet har for øvrigtatt nyeinitiativ til videreføringmed trasésomplanlagtgjennomvår kommune. 18 Farledentil Kragerøer prioritert. Herer forarbeidenealt i ganghvor det prosjekteresfor størredybdeog størrebreddevedytre del av Knubbehausen.Grunnedelerav farleden nær Kragerøhavnskalogsåutbedressomdel av prioriteringenei nasjonaltransportplan. 2.6.2 Samordna areal - og transportplan for Telemark 2015 - 2025 Rammenefor prioritering av arealertil bolig- og næringsformålliggerprimært i en videreføringav Kommuneplan2008– 2020. Det må for øvrigvektleggesat en rekke regionaleføringerfor arealog transportplanlegginger revidert etter denne. Fylkeskommu nen har sammenfattetog videreførtsin planleggingvedhjelp av «Regional planfor samordnaareal- og transportfor Telemark2015– 25 (ATP–Telemark)».Dennevil spesieltpåvirkeplanarbeidetmedet tallfestamål for fortetting innenfordefinert senterstruktur. Kommunenssenterstrukturog lokaliseringbestemmesfor øvriglokalt. Det er kommetto innspillvedr.senterstrukturen.Det eneinneholderet forslagom å definereheleKragerøhalvøya somsentrumsnæreområder. Det andreframkommer gjennomet konkret tiltak hvor det er ønskeligå gi anledningtil detaljhandelknytta til Sluppanområdet. Det blir i nedenforgjengitt hvilkeretningslinjerog bestemmelservi nå må forholdeosstil medutgangspunkti den nyeATP- for Telemark. 2.6.2.1 Retningslinjer Retningslinjerfor bustadbygging - Minimum70 %av kvarkommunesinbustadbygging,pr. 4. år, skalskjeinnanfordefinert senterstrukturi kommuneplanensarealdelvedtransformasjonellerfortetting. - Maksimum30 %av kvarkommunesinbustadbygging,pr. 4. år, kanskjei form av mindre utbyggingutanfor definert senterstrukturmedomfangog lokaliseringsomstyrker grendeneog knytter segtil kollektivtilbodder det finnst. - Vedeventuellbustadbygging utanfor sentramå samfunnsøkonomiske konsekvensar drøftesmedomsyntil infrastrukturtiltak og tenester,somtilkomst,kollektivtilbodog skuleskyss. Retningslinjerfor utbygging i sentra(sentrumi byar og tettstader) - Vidareutviklingav sentraskalstyrkekollektivknutepunktmedkorte avstandartil service og tenester,arbeidsplassar,opplevingar,nærfriluftslivog bustader. - I sentraskaldet leggestil rette for blandaarealbrukog høgarealutnyttingsomgir attraktive og bærekraftigesentrumsområdeog variertebumiljøog lysingarsomgjer det attraktivt å verefotgjengarog sykkelist. - I sentraskaldet leggastvekt på å skapegodeuteromi menneskelegskala,medgode soltilhøveog offentlegtilgjengelegemøteplassar. - Landbruksjordog arealmedviktigenaturressursarskali utgangspunktetikkje omdisponerasttil byggeområde.Dersomomdisponeringer naudsynt,skalarealaha høg utnytting og ein organiseringsomminimererytterligareutbyggingspress. Retningslinjerfor etablering av offentlig tjenesteyting Statlege,regionaleog kommunaletenesterskalprimærtlokaliserestil fylkes- og regionsentre,eventueltkommunesentrainnanforsentrumssonen,og i tilknytningtil kollektivknutepunkt.Øvrigetenestersomskaldekkedelar av befolkningenbør lokaliserast til lokalsentre/bygdesentre. 19 Tjenestetilbodetskalverelokalisertog utformet slikat dei er medpå å styrkesentrenes rolle,kultur og egenart.Tenesterskallokaliserasttil sentrasomgir bestmoglegtilkomst for befolkningen,ogsåutan bruk av bil. Kulturog fritidstilbod skalfortrinnsvislokaliserasti tilknytningtil og brukesaktivt for å styrkesentrenesog stadenesegenart. Retningslinjerfor etablering av privat tjenesteyting Tjenesterbør lokaliseresslikat dei styrkereksisterandesenterstruktur. 2.6.2.2 Bestemmelser Etableringav offentleg tenesteytingmedhøgbesøksfrekvens Forå leggetil rette for attraktive byarog tettstader,tillates det ikkjeå etablere tenesteytingmedhøgbesøksfrekvens utanfor sentrumssonai fylkes-, region-, (sekundært) kommunesentereller lokal-/bygdesenter,f. eks.NAV-tjenester,tinghus,skattekontor, regionaleutdanningsinstitusjoner,kino,bibliotekog kulturhus.Unntatt er steds/ressursbundnetenester. Forbudmot store handelsetableringarutanfor sentrumssona Innanforsentrumssonai kommunesentreog sekundærekommunesentreleggastikkje begrensningarpå omfangetav etableringarog utvidingav handelsverksemd*. * Med handelsvirksomhetforståshandeli bygningsmessige enhetereller bygningskomplekser sometableres, drivesellerframstårsomen enhet,samtutsalgsomkreverkunde- og ellermedlemskortfor å få adgang.Som handelsvirksomhetregnesogsåhandellokaliserti flere enheterinnenforet områdesomfor eksempelen handelspark. Innanforsentrumssonafor lokalsentretillates etableringav handelsvirksomhetmedsamla bruksarealinntil 3000m2 utan at det blir stilt kravom handelsanalyse. Dersometableringa sinstorleiker tilpassetsenteretsfunksjonog handelsomland , kan etableringaeller utvidingaoverstige3000m2.Konsekvensene av tiltaket skalutgreiasti kommune- eller reguleringsplan.ATPhandelsmetode(derbl.a.reisemotstandog senteretsattraksjonskraft i regionenanalyseresi et 5-årsperspektiv)skalanvendast i konsekvensvurderingane. Nyellerutvidingav eksisterandehandelsverksemd tillates ikkjedersomkonsekvensane er netto redusertomsetningi eitt ellerfleire av kommunesentrene. Utenforsentrumav fylkes-, region-, kommune- og lokalsentraer det kun tillatt med utvidingeller etableringav handelsverksemd(er) medeit samlabruksarealpå inntil 800 kvm. Plasskrevandevaregrupper Forbudetgjeldikkjehandelsverksemd derdendominerandedelenav vareutvaleter plasskrevandedersomdesselokaliserasti randsonentil eit senter.Dettegjeldbilar, båtar, landbruksmaskiner, trelast og størrebyggevarer,samtutsalgfrå hagesentreog planteskular. Områderfor handelmedplasskrevandevarerdefinerastog avgrensasti kommuneplanens arealdelmedkravtil høgarealutnytting,struktur,utforming av bygg,maksimumskravtil parkeringfor bil og minimumskravtil sykkelparkering.Handelsverksemda skalmaksimalt liggeinnan300meter frå busstopp.Områdetskalverekoplatil og gjerasttilgjengelegfor gåingog sykling. 20 Avlastningssenter Utvidingog nyehandelsetableringarskalikkjegi negativekonsekvensarfor region/kommunesentra.Reisemotstandog avlastningssenterets attraksjonskraftleggestil grunni konsekvensanalysene av virkningenoverforandreregion-, kommune- og lokalsentraved brukav modellenATP-handel. Nyeavlastningssentraskalikkieetablerast. ATP-Telemark2015-25 inneholderfor øvrigikkeandreoverordnaføringersomikke alleredeer presiserti våreegneplaner. Samtidiger satsningenepå forlengelseav Grenlandsbanenmed en øst-vestforbindelsegjennomKragerøpresisert(selvom det ikke er nevnti nasjonaltransportplan2014– 2023jmf. punkt 2.6.1over). Det sammegjelder målet om attraktiv og effektiv kollektivtransport. Knutepunktsatsningenstårsentralt hvorpåregionaltknutepunktpå Tangen– Sannidaler en del av handlingsplanen. Fergetilbudet skalopprettholdesog konsolideres,og det påpekesbehovfor å bedre korrespondansenmedbuss. Dennye «egenregi»-organiseringengjennominterkommunalt selskapframhevesi ATP-Telemarksomen framtidsrettaorganiseringsombør gi gode utviklingsmuligheter. Etter høringsinnspillfra Kragerøer sentrumstunnelkommetmedi ATP-Telemarksitt utviklingsarbeidfor perioden2017-18. «Bidratil utgreiingav behov og løysingarfor sentrumstunelli Kragerø»er formuleringen. Ellerser det foreslått et fylkeskommunaltbidragpå 20 mill. for å få til fastlandsforbindelse til Langøy.Dette er ikkebevilget,men foreslåssomet stedsutviklings tiltak på tilleggsliste vedeventuelt endraøkonomiskerammer.Tiltakethar sisteprioritet av 5 tiltak. 2.6.3 Statlige retningslinjer for strandsonen «ViskalværeNorgesmestattraktive skjærgårdskommune» - lyder et innspilltil kommuneplanarbei det. Enflott ambisjonog høystreell å oppnåi kraft avhvavår skjærgårdfaktisker, men ogsåproblematiski den forstandat mangeområderog miljøer i skjærgårdener sværtsårbarefor vissetyper belastningerden omfattendeaktiviteten alleredehar gitt av konsekvenser. Fordikragerøskjærgården er blant de mestnaturskjønneog attraktive områdenei landet, er utfordringeneblitt tilsvarendeviktige– og til delskrevende. At «alle»vil nyte skjærgården,burde vært et «luksusproblem»,mende sistetiårs endringeri næringsstruktur,bosettingsmønsterog ikkeminst det sompå litt enkeltvis kan kallesferievaner,utsetter de sammeverdienefor betydeligebelastninger.Denegative konsekvenseneav dette kansammenfattesi momentene; Utbyggingerog økt ferdselbelasterplante- og dyreriketpå landog i vann, utbygginger,spesielti strandsonen,begrensertilgangog tilgjengelighetfor allmenheten, utbyggingerfører til varigeendringeri det naturligearkitektoniskelandskapet, utbyggingerutfordrer kulturmiljøet hvor bl.a.kulturlandskap,kulturminner særegenheterved kystkulturenskalhensynstas. Myndighetenehar gjennomplan ogbygningslovensfellesbestemmelser§ 1-8 «Forbudmot tiltak mv. langssjøog vassdrag»,sistendret 1.7.2009,i nær femti år regulert bygningsmessige tiltak og naturinngrepi strandsonen- somoftest omtalt som 21 hundremetersbeltet. Lovener utdypet gjennom«Rikspolitiskeretningslinjer, Oslofjordregionen»,somKragerøog Kragerøsskjærgårder definert innunder. Ideelt sett bør det ikkeværenoenmotsetningmellomde nasjonale strandsoneretningslinjene og ambisjonenom å værelandetsmestattraktive skjærgårdskommune. Formåletmed retningslinjeneer nettopp å bevare skjærgårdsattraksjonen vedå veiledelokaleplanmyndigheteri å balansereframtidig arealbrukmed eksisterendenatur- og kulturmiljø. Med henvisningtil kap.2.3beskrivervi balansenfor bærekraftigutvikling. «Statligeplanretningslinjerfor differensiertforvaltningav strandsonenlangssjøen»som gjelder(sistfastsatt25.3.2011)gir rammerfor bruk av arealeri skjærgården. Differensieringenomhandleren soneinndelinghvor sone1 (Oslofjordområdet– østlandet) blir beskrevetsommestutfordrendeavvårekystområderi forhold til strekpunktene ovenfor.LinkenviserKragerøbeliggendei sone1, eller «rødsone». http://www.re gjeringen.no/pages/16120532/Strandsone_Ostlandet.pdf Det er, ogsåsomfølgeav flere innspilltil kommuneplanen, behovfor å formidle innholdeti de sisteretningslinjene.Derfor gjengisstørreutdragfra de viktigsteavsnittenei de aktuelleplanretningslinjeneslik: Førstom formålet: Formåletmeddisseretningslinjeneer å tydeliggjørenasjonalarealpolitikki 100metersbeltetlangssjøen.Målet er å ivaretaallmenneinteresserog unngåuheldigbygging langssjøen,jfr. forbudetmot tiltak i 100-metersbeltetlangssjøeni § 1-8 i plan- og bygningslovenav 27. juni 2008nr. 71 (plan- og bygningsloven).Det skalgjennomføresen sterkeregeografiskdifferensiering,der vernetgjøresstrengesti sentraleområderder pressetpå arealeneer stort. I plan- og bygningslovenav 27. juni 2008er bestemmelsenom forbudmot byggingog andretiltak i 100-metersbeltetlangssjøenklargjort og strammetinn. I § 1-8 førsteledd framgåruttrykkeligat det i 100-metersbeltetskaltas særlighensyntil natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapog andreallmenneinteresser. Offentligemyndighetersoppgaverog ansvar: Kommuneneskalleggeretningslinjenetil grunni denkommunaleplanleggingen, planbehandlingenog behandlingenav dispensasjonssøknader. Fylkeskommunene skal leggeretningslinjenetil grunni denregionaleplanleggingen. Fylkesmennene og fylkeskommuneneskalleggeretningslinjenetil grunnvedsin medvirkningi det kommunaleplanarbeidetog dispensasjonsbehandlingen. Deskalom nødvendigfremmeinnsigelsetil planforslagog påklagedispensasjonsvedtak somikkeer i samsvarmedretningslinjene. Andrestatligefagmyndigheterskalleggeretningslinjenetil grunni sinvirksomhet,og de kanfremmeinnsigelseog klagepå vedtaksomikkeer i samsvarmedretningslinjene. Det visestil embetsoppdragetfor fylkesmennene,hvordet heter: I utgangspunkteter det kommunenesomut fra en helhetsvurderingbestemmerhvordanarealeneskalnyttes. Kommuneneskalivaretabådekommunale,regionaleog nasjonalemål og interesser i sin planlegging.Statligeog regionalemyndigheterkanfremmeinnsigelsedersomplanforslag er i strid mednasjonaleog vesentligeregionaleinteresser.Statligeog regionale 22 myndigheterskalleggevektpå det lokaleselvstyreti vurderingenav om det skalfremmes innsigelse. I retningslinjenedeleslandetinn i tre hovedområder: Kystkommunene i Oslofjordregionen,pkt. 5.1 nedenfor Andreområderder pressetpå arealeneer stort, pkt. 6 nedenfor Områdermedmindrepresspå arealene,pkt. 7 nedenfor. (Pkt.6 og 7 det henvisestil her berørerda ikkeossog gjengisikkenedenfor.) I retningslinjenedeleslandetinn medkommunegrensene somutgangspunkt. Oslofjordregionener utsatt for sterkestpresspå arealene,og er i en særstillingpå grunnav tidligerevedtatte rikspolitiskeretningslinjer.Til trossfor dette viserSSBsoversiktover bygningspåvirketkystlinjeat Oslofjordregionener det områdetmedklart mestnedbygd strandlinje. Differensieringgjennomplanleggingen: Det er ikkemulig å foreta en geografiskavgrensningi retningslinjenesomfullt ut tar hensyntil lokaleforskjellerinnadi denenkeltekommune.Derforvil retningslinjeneha ulik vekt i ulikedelerav kommuneni arbeidetmedkommuneplaner.Det vil derfor åpnesfor å foreta ytterligeredifferensieringi kommuneplanensarealdelog eventuelti regionalplan av områderinnadi kommunensomsynliggjørslikelokalevariasjoner. Dakapittelet beskriverrammerog forutsetningerfor arealplanarbeidet,gjengisogså retningslinjenefor vårt område– altsåpkt. 5 det visestil ovenfor: Kystkommunene i Oslofjordregionen 5.1 Områdeneavgrensesslik: Kysteni Østfold,Oslo,Akershus,Buskerud,Vestfold,og Telemarker sentraleområdermed særligstort presspå arealene.Dettegjelderfølgendekommuner: Østfold,Oslo,Akershus,Buskerud,Vestfoldog Telemark: Allekystkommunene 5.2 Fordisseområdenegjelderfølgenderetningslinjer: Byggeforbudeti 100-metersbeltetlangssjøeni § 1-8 i plan- og bygningslovenav 27. juni 2008gjeldergenerelt.I dennyelovener forbudetog bestemmelseneom dispensasjoni kapittel 19 strammetinn. 100-metersbelteter av nasjonalinteresse.Forbudetskalderfor praktiseresstrengtog dispensasjoner skalunngås. Foreventuellny utbyggingog nyetiltak skaldet krevesreguleringsplan,jfr. plan- og bygningsloven§ 12-1. Byggegrenseskalangisi planene,jfr. plan- og bygningsloven§ 1-8 tredjeledd. I 100-metersbeltetlangssjøenskalfølgenderetningslinjerleggestil grunn: Byggingog landskapsinngrepskalikketillates på arealersomhar betydningfor andre formål, somfor eksempelfriluftsliv, naturvern,naturmangfold,kulturminner, kulturmiljø,landskap,landbruk,fiskerinæring,havbrukeller annensamfunnsmessig betydning.Vedutarbeidingav reguleringsplanersominnebærerbyggingi 10023 metersbeltetpå arealersomer delvisutbygd,skalferdselshensyn og landskapstilpasning spesieltvektlegges. Nyebygningerskaltrekkessålangt unnasjøensommulig,og utvidelseav eksisterendebygningerskalskje i retningbort fra sjøen.Byggetsfunksjonvil ha betydningfor plasseringen.Utbyggingav veger,anneninfrastrukturog tomteopparbeidingskalskjeslikat inngrepog ulemperblir minst mulig.Samletsett skaldet leggesvekt på løsningersomkanbedreeksisterendesituasjoni forholdtil landskapog allmenntilgang til sjøen. Alternativeplasseringsmuligheter skalalltid vurderesfør byggingtillates. Dettegjelder ogsåfor mindretiltak. Ytterligereprivatiseringog gjentetting av strandarealerskal unngås. I kommuneplanarbeidetskalkommunenevurdereom tiltak somtidligereer godkjenti kommuneplanellerreguleringsplan,er i samsvarmeddisseretningslinjene.Eldre planersomgir mulighetfor utbyggingi strid medretningslinjene,skalrevidereseller oppheves.Vurderingog eventuellopphevingellerrevideringav eldreplanerskalinngå i denordinærerulleringenav kommuneplanensarealdel. Det skalværeen sværtrestriktivholdningtil nyefritidsboligerog vesentligutvidelseav eksisterendefritidsboliger.Kommunenebøri kommuneplanenetter en konkret vurderinginnførebestemmelserfor størrelseog standardav eksisterendefritidsboliger i strandsonen. Eventuellfortetting i eksisterendeområderskalværegodkjenti oppdatert kommuneplanog reguleringsplan,og skalikkeværei strid meddisseretningslinjene. Retningslinjenegjelderogsåfor by- og tettstedsområder.I disseområdeneskalbehovetfor fortetting og byutviklingtilleggesvekt.Utbyggingbør konsentrerestil etablerte utbyggingsområder. Arealertil bolig-, sentrums- og næringsutviklingbør prioriteresforan arealertil fritidsboliger. Med dette somet utdragfra det somvurderessomhovedpunkteri retningslinjene,kan dissei sinhelhet lesesvia linkennederstpå siden.1 2.6.4 Kommuneplan 2008 – 2020 – premisser som kan videreføres . Utgangspunktetfor revisjonsarbeideter Kommuneplan2008– 2020. Vedlegg4 er et utdragfra kommuneplan2008– 2020om hvasomhar vært gjeldende politikk i periodenfor samfunnsplanområder somhar konsekvenserfor den langsiktige areal- og transportplanleggingen.Herer tatt med: - senterstruktur, - infrastrukturtematikk, - næringsarbeidog næringsområder, - bosettingog boplikt, - forvaltingav skjærgården, - regionaltsamarbeid. Kort oppsummertfra vedleggettasher medfølgendekommentarer: 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/lover_regler/retningslinjer/ 2011/differensiert-forvaltningstrandsonen.html?id=636763 24 Det er gjennomforarbeideneikkekommet lokaleinnspill/forslagtil endringersomberører områdenesenterstrukturen,bopliktforskrifteneller det regionalesamarbeidet. Senterstrukturendefinereslokalt og Kragerøsentrumsomkommune- og regionsenter liggerfast. Det sammegjelderområdenedefinert somlokalsentra.Disseer Helle,Sannidal og Stabbestad.Sefor øvriginnspillvedr.sentrumsnæreområder Bopliktenhvorpådet pr. okt. 2014foreliggeret høringsforslagfra regjeringenom å oppheve konsesjonslovenog boplikten. Forslageter lagt ut til høringmedhøringsfrist15. januar2015. Infrastruktursatsningenefor vei og kollektivtrafikkliggerfast. Jernbane,utbedringerav E18ogfarledener mål somvidereføres.Det sammegjeldersentrumstunnelmedet mål om bilfritt sentrum. Ønskeom flere båthavnerog båtplassertas medvidere. Fartsbegrensninger i skjærgårdener poengtertog ønskesytterligerevurdert. Næringsarbeidetmedplanleggingav næringsområdervidereføres,menmednoenflere alternativeområdersomkantilrettelegges. I bosettingsarbeidetvidereføresbopliktensomlokalforskrift til konsesjonsloven. Forvaltningav skjærgården;- kommuneplan2008-2020har alleredeet ambisjonsnivå vedrørendeforvaltningav skjærgårdensomer godt i tråd medde sistestatlige retningslinjenereferert til i kap.2.6.3over. Hovedtrekkenevidereføres,mennye planer må ta høydefor at de nye retningslinjeneer sværtpresisepå f.eks.det med dispensasj oner og at slikeskalunngås. Regionaltsamarbeidmed fokuspå Grenlandssamarbeidet , blir videreført. Næringsarbeidetknyttet til Veksti Grenland(ViG)blir ogsåvidereført. Næringsarbeidtil grenlandskommunene er imidlertid fra 2014samleti et felles interkommunaltselskap«Veksti Grenland- KS». Til slutt; - medunntakom innspilltil senterstrukturen,betraktespunkteneover som delstrategiersomgenereltkanvidereføres. Dissesynesbl.a.ikkeå værei strid meddet formellegrunnlagetfor Kommuneplan2014– 2026selvom overordnaføringerpå noen områderer revidert etter 2008/2009. 2.7 KOMMUNENSSAMFUNNSANSVAR Balansertmålstyring og kommunensstyringssystem Gjennomkommunenssamfunnsoppdrager kommunensomorganisasjon Kragerøsamfunnets viktigste verktøyi arbeidetmed lokalsamfunnetsutvikling. Kommunensøkonomiskerammer,organiseringog styringssystemvil værefaktorer som leggerpremisserfor utviklingsarbeidet.Særliger det i et slikt perspektivviktig å beskrive organisasjonens styringssystemnærmere. Somdel av organisasjonens utviklingsarbeidhar vurderingenavulike systemerfor å målstyrekommunensarbeidstått sentralt,og det er vurdert somavgjørendeå ha et systemsomivaretarbådekvalitetsmålog kvantitetsmål. Systemetsomnå brukesi organisasjonener en tilpassetversjonav balansertmålstyring(BMS).Enhar til hensiktå få balansemellomde ulike hensynen må ta for å vurderehvilkemål en skalha og hvordanen 25 skalmåledisse.Utstraktbruk av sammenstiltekostratalli rapporterings- og statistikksammenheng – eksempelviskommunebarometeret– er ofte en nødvendigfølge av et behovfor å semåleresultaterpå tjenestekvalitetsområderrelatert til pengebrukog den økonomiskeutviklingen. Somfølgeav evalueringsarbeideti Kommunalplanstrategi2012– 2015ble det, etter en bred prosessder bådepolitisk og ulike administrativenivåervar involvert,utarbeidetet nytt helhetligstyringssystemfor Kragerøkommune. Kommuneplanenholder fast ved dette og metodikkeni en balansertmålstyring. Med henvisningtil årssyklus modellenog modellensomviserkommuneplanprosessen for overordnetplanleggingav kommunalvirksomhet,beggevist innledningsvisi kap.1, består vårt styringssystemavfølgendeelementer: Styrendedokumenter Kommunalestyrendedokumentersom: Kommuneplanen,kommunedelplaner, reguleringsplaner,temaplaner,økonomiplanen, årsbudsjettetog virksomhetsplaner. Kommunensstyrendeverdier. Statligeog regionaleføringersom:Statsbudsjettet,fylkesmannens tilstandsrapportog fylkesplanen. Målhierarki Fokusområder Målstyringsprinsippetbalansertmålstyring(BMS) Periodiskemål (økonomiplanperspektivet) Måleverktøy– indikatorer og måltall Enfastlagtplan- og rapporteringssyklusårsmelding,tertialrapporter,interne rapporter og rapporteringtil overordnetmyndighet Delegasjonsreglement,politisk- og administrativtdelegasjonsreglement. Det administrativereglementeter oppdatert.Det politiskereglementeter underrevisjon. 2.7.1 Kommunens styrende verdier - BERIT I dennesammenhengsnakkervi ikkeom verdieri betydningensamfunnsmessig verdiforankringsliksombeskrevetog illustrert i kap.2. Somdel av rådmannensorganisasjonsutviklingsarbeid ble det i 2006enighetom et verdisettalle kommunaltansatteskulleha somrettesnorfor bruk internt i organisasjonen og i medarbeidereskommunikasjonog kontaktmed brukerne. Verdisetteter primært formulert for å påvirkemellommenneskeligdialogog samhandlingbådeinnadi organisasjonenog utad mot brukere,innbyggernesomsådan, menogsåeksterneaktører og samarbeidspartnere. Etbegrepi tiden er verdibasertledelsehvor menneskeverdog goderelasjonervektlegges. I praktiskhandlingoperasjonaliseresdette ofte medbegrepetlikeverdog rettferd som etiskegrunnelementeri bådeplanlegging,tiltaksutforming,aktiviteter og yrkesutøvelse. Særligviktig ble det ogsåat kommunestyreti økonomiplanenfor 2013- 2017vedtokat de styrendeverdienesomtil nå var rettet mot de ansatteogsåskullegjeldepolitikerneog det politiskearbeidet. Verdistyringen «BERIT»bestårav: 26 BRUKERORIENTERING Innbyggerneer vårebrukere,politikerneer premissleverandører. Administrasjonener likevelansvarligfor å fremmesaker,av betydningfor innbyggernesvelferd,til behandlingi aktuellepolitiskefora. Det skalpraktiseresstor gradav offentlighet,innbyggerneskalfå svarpå sine henvendelser,informasjonom og dokumentasjonav tjenester vektlegges(serviceerklæringer). Det skalgjennomføresbruker- og medarbeiderundersøkelser . ENDRINGSVILJE Administrasjonenbørha et fokuspå endringenesmuligheter,og ha somutgangspunktat endringerer nødvendigfor en positivutvikling.Endringsarbeidbør motiveresgjennom målrettet innsats,basertpå en situasjonsanalyse. I alt endringsarbeidskal helhetsperspekti vet ivaretas.Endringsprosesser i kommunenskalværepregetav åpenhet og søkegi trygghet for denenkelte. RESPEKT I møtemedansatte,kolleger,brukereog politikerevil vi ta folk på alvor.Dettegjør vi ved at vi streberetter å ta et skritt til sidenfor å seom igjenpå vår egenevneog vilje til å: seandre- lytte til andre- akseptereandre- hjelpeandre INKLUDERING Å inkludereinnebærerå gi tilgang på informasjon,delekunnskap,kommuniserevisjoner, strategierog verdier.Enmå innsehvorvanskeligdet er å inkluderemenneskersomhar en annenoppfatning, menvi må samtidigarbeidefor: å fremmemangfoldetblant ansatteog i kommunen, å skapeet sosialtfellesskapder alle kanopplevetilhørighet, å ledeandretil å nå fellesmål, å skape trygghetfor endringsprosesser, å leggetil rette for at ansattekanutføre arbeidsoppgaversomer tilpassetdenenkeltes kompetanse. TRYGGHET Vi skaloppføreossslikat de vi er sammenmedopplevertrygghet. Viktigestikkorder: Forutsigbarhet- til å stolepå - tilhørighet- trivsel. Opplevelseav trygghetvil føre til at vi tør ta de andrestyringsverdienei bruk. Ervi trygge,tør vi være: brukerorienterte– endringsvillige- viserespekt- inkluderende Tryggheter grunnleggendefor de øvrige styringsverdiene! 27 2.6.2 Målhierarkiet Målhierarkisombenyttesi Kragerøkommuneillustreressommodellslik: Visjon Kommuneplanenssatsningsområder Ønsket framtid Langsiktig perspektiv 12 år Mål for økonomiplanperioden Revidereshvert år avkommunestyret Virksomhetsplaner Vedtashvert år i hovedutvalgene Figur7 Målhierarkietsutgangspunkti kommuneplanen Hensiktenmedmodellener ogsåå visesammenheng en mellomde ulike nivåene,og tidsperspektivenesomliggeri planleggingen.Kommuneplanensvisjonog mål i et 12 års perspektiv,økonomiplanens4 årsperspektivog virksomhetsplanens1 årsperspektiv. Det er viktig å understrekekoblingen(e)mellomet kortsiktigmål somet årsmål(budsjettåret), et periodemåli økonomiplanens4 årsperspektivog hvasomer kommuneplanensmål i et tolvårsperspektiv. Inntil noe annetbestemmesinnenforen planperiode,vil kommuneplanensmål liggefast i heleperioden,mensett årsmålog økonomiplanmålkan bli endret eller justert, menkun medden hensiktå fremmestørstmuligmåloppnåelse relatert til kommuneplanensambisjoneri det langsiktigeperspektivet. 2.6.3 Fokusområder – kommunens samfunnsansvar «Bakenfor»kommunesektorersrolle liggerformålet – denseksistensberettigelse og legitimitet. Ellerfor å si det slik;- hvaer oppdraget?Myndighetenehar sagt at en kommuneorganisasjon må ha overordnetfokuspå fire områderfor å kunnevirke i tråd med intensjonen. Områdeneer illustrert og definert slik: Samfunn • Kommunensrolle somsamfunnsutviklerogdemokratisk arena. Brukere • Kommunenstjenesterog brukere.Brukerorienteringog brukermedvirkning. Ansatte • Kommunensansatte. Intern organiseringav tjenesteneog de ansatte. Økonomi • Det betyr at økonomier ett av kriterienesomskalmåles. Økonomimå balanseresopp mot de andrefokusområdene Fokusområderer de perspektivenevi skalleggetil grunnnår vi foreslår nyemål,iverksettertiltak for å nå måleneog evaluererdisse. Figur8 Kommuneorganisasjonens fokusområder 28 Nårvi i seinerekapitleromtaler kommuneorganisasjonens utfordringerog muligheter,er det disseområdenesompå ulike måter omtales. Nedenforvisesogsåen modellsom illustrererhvordanulike forhold må spillesammenfor at den kommunalestyringenskal værehelhetligog målrettet: 2.6.4 Balansert målstyring Parameteresomliggertil grunnfor denbalansertemålstyringenkanillustreres slik: Fokusområder Visjon Samfunn Brukere Ansatte Økonomi Kommuneplanens satsningsområder Styrendeverdier for kommunensarbeid Brukerorientering Mål for økonomiplanperioden Endringsvilj e Respekt Inkludering Trygghet Virksomhetsplan Figur9 Helhetog sammenhengi planleggingen Påorganisasjonsnivåvisesogsåsammenhengermellomfaktorer sommå hensyntas og samspilledersom målet om en samfunnsmessig bærekraftigutviklingskalivaretas. (Jf.figur 6 s.8) 2.6.5 Mål for en økonomiplanperiode Premissenesomligger til grunnfor målarbeideti en økonomiplanperiodeserslikut: Byggerpå kommuneplanens satsningsområder Vedtasav kommunestyret • Påvirkesavendredestyringssignaler/vedtak fra overordnetmyndighet • Påvirkesavoppdatertedelplaner,fagplanerog tiltaksplaner • Perspektiv4 år • Detaljnivåeter på «kommunenivå» • Antalletmål måværehåndterbartavkommunestyret • Revidereshvert år Figur10 Grunnlaget for budsjett- og økonomiplanarbeidet 2.6.6 Bruk av måleindikatorer Måleindikatorerer et verktøyog et hjelpemiddelfor å kunneidentifiseregradav måloppnåelsepå en dokumenterbarog forsvarligmåte. Begrepenevi bruker er måleindikatorer(hvadet er vi måler)med måltall for sammenlignbareperioder. Selve måltallet tar utgangspunkti faktiskemåling. Disseframkommer«etterskuddsvis»og viser 29 oppnådderesultaterforrige år. Deviktigstemåleindikatorervi kanleseresultaterut i fra er kostratall,GSIfor grunnskolenog en del statistikkområdervi kanleseut av målingerpå arbeidlokalt. Kommunebarometeretog Folkehelsebarometeret tilbyr bearbeidetog delvis analysertmateriale. Hovedreferansener somoftest da et landsgjennomsnitt.I kommunebarometeretblir vi ogsåsammenlignetmed fylket og medkommunersomer lik vår (kommunegruppe). Enforklaringpå dennedelen av målarbeidetkanvisesslik: Målformuleinger somer økonomiplanen "svar" på kommunensutfordringer beskreveti kommuneplanen. Til hvert mål utarbeidesdet ulike måleindikatorer. Hverindikator har et måltall. Indikatoreneskalindikere måloppnåelsenmed hensyntil relevantefokusområder. Måleindikatoreneskalgi informasjonom gradav måloppnåelse. Utfordringenmedmålstyringsmodeller,er å finne ut om maner på vei mot målet eller ikke. Dette forutsetter godeog presisemål (målformuleringer)hvor det er muligå identifiseregradav måloppnåelse.Dette betyr en strebenetter å lagemål somer muligå målepå en hensiktsmessigog nyttig måte i forhold til manfaktiskønskerå oppnå. I dette arbeidetmå manfor øvrigværebevisstdet forholdet noenkritikere av metodikken uttrykker; - det er ikkealt somkantellessomteller, og det er ikkealt somteller somkan telles.I lysav dette er det likevelviktig å understrekeat rapportering og evalueringsom ikkei en eller annenform uttrykkesi en målbarstørrelse,blir i bestefall upresistog i verste fall feilaktig. 2.6.7 Årshjul for økonomiplanarbeidet Somdel av den årlige og periodiskeplanprosessen,foreliggerrapporteringsrutiner som grunnlagfor vurderingogkontroll. Vi gårikkenærmereinn på detaljer i disseprosedyrene her, menårshjuletnedenforviserat rapporteringeni dagfår stor oppmerksomheti de årligeplanperiodene: Virksomhetsplan 3. tertial rapport Budsjettøkonomiplan Årsmelding Regnskap 2. tertial rapport Rapportpå måleindikatorene Kommunebarometereti august 1. tertial rapport Endeligekostratalli juni 30 3 KRAGERØSAMFUNNETS UTFORDRINGER I dette kapittelet framstillesgrunnlagetfor kommuneplanenssatsningsområder.Disseer utarbeidetmedbasisi kommunensdokumenterteutfordringerpå de tematiskeområdene somer satt opp på s.4 innledningsvis. Det vil her væreprimært den faktiskesituasjonendet pekespå. Årsakerog eventuelle sammenhengeri forklaringerfor hvorfor ting blir slikeller slik,omtalesnoe i tilknytning folketall og befolkningstemanedenfor,mensforklaringerog forslagtil satsningsområder knytta til utfordringeneblir lagt fram i nestekapitelsomomhandlermuligheter,strategier og satsningsområder . 3.1 FOLKETALLog demografiske endringer I norskmålestokker Kragerøgeografiskog befolkningsmessigen noe overmiddelsstor kommune.Gjennomnoentall og fakta (vedlegg1) visesen generelloversiktovernoenav kragerøsamfunnetsulike former for naturgitte ressurserogsamfunnsmessige ressurser. Dissesett i sammenhengmedkommunensbeliggenhetsør-østi landet,tilknytningentil grenlandsregionenog meden stadigbedret tilgjengeligheti forhold til hovedstadsområdene, bør potensialetfor vekstog utviklingværegodt tilstede. Trossdette, har kommunende sistetiårene ikketatt del i dennasjonale befolkningsveksten. Mangekommunermedbetydeligstørreavstandtil de regionalesentreneenn Kragerø, betegnesi et genereltnasjonaltbilde ofte å værefraflyttingskommuner,mens regionsentrenemedsineopplandsområdertilhører genereltområdersomhar hatt og har vekst,noenriktignokbetydeligmer enn andre. I dette bilde virkerdet somom Kragerø «harfalt eller faller mellomto stoler». Vi taper ikkedramatiski «vekstkampen»,men vinnerdefinitivt heller ikke. Isolertsett kansituasjonenbeskrivessombemerkelsesverdig stabilde siste40-50 årene,mensrelatert til nasjonalvekst,foreliggeraltsåen tydelig stagnasjon.Hervisernoentall om dette: Hvor Landet 1960 1975 2000 2009 2014 Endring prosent 19602014: 3.570.554 4.000.000 4.478.497 4.799.252 5.109.056 + 43,1 Endringi % gjennomsnitteligpr år 1960/2014: Endringi % pr. år siste5 år: + 0,81 + 1,29 Fylket 149.539 158.069 165.038 167.548 171.333 + 14,6 + 0,28 + 0,45 Kragerø 10.450 10.515 10.656 10.620 10.621 + 1,6 + 0,03 0 Figur11 Folketallsutviklingeni Kragerørelatert til nasjonenog fylket. (SSB-tal sombasisfor utregningerog markeringer) Vi har ingendokumentasjonsomkanbidra til å forklareom vi har gjort eller gjørnoe spesieltgalt somsvarpå stagnasjonen.Men utover den generellefilosofi at manalltid har et forbedringspotensial,er det nok mestnærliggendeå tro det er strukturelle forhold av 31 nasjonalog til og med internasjonalkarakterKragerøi stor grader «offer» for og somdet fram til nå har vært vanskeligå demmeopp for med lokaleressurserog tiltak alene. Nedenforvisesi noebearbeidetform ssb’stall fram til 1.1.2014 og prognosenefram mot 2026. 20 0 Aldersgrupper 1 2 3 0-5 år 6-12 år 13-15 år Skolepliktigalder (rad 2+3) 4 5 6 16-19 år 20-44 år 45-66 år Arbeidsføre 20-66 år (rad 5+6) 7 8 2000 2005 2010 2012 2013 2014 2015 2018 2021 2024 2026 721 968 351 614 924 429 614 835 430 629 807 388 614 805 385 597 785 377 590 785 365 584 784 354 611 770 355 622 763 365 623 784 344 1319 1353 1265 1195 1190 1162 1150 1138 1125 1128 1128 556 3474 2947 538 3226 3223 559 3150 3415 604 3121 3450 588 3094 3471 564 3027 3430 543 3002 3363 482 2928 3325 463 2856 3330 462 2851 3277 480 2835 3268 6421 6449 6565 6571 6565 6457 6365 6253 6186 6128 6103 1096 998 1072 1172 1218 1314 67-79 år 1435 1628 1764 1881 1893 543 577 545 537 525 527 730 80 år + 524 566 606 657 Summer 10656 10529 10620 10710 10700 10621 10613 10651 10755 10878 10957 SSBom framskrivingsalternativene: fruktbarhet,levealder,innenlandsflytting (mobilitet) og innvandring.Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom),H (høy),K (konstant)eller 0 (null innenlandskflytting, inn- og utvandring).Hovedalternative t MMMM leggertil grunnmellomnivåetfor hverkomponent. Figur12 Reelle tall pr. 1.1. 2000til 2014. Prognosepå middelsvekst fra 2014til 2025(MMMM) Reelletall og prognosetallene«møtes»på et tidspunkt. For2014(dvs.hendelseri 2013) var avviketstort og prognosensomforelå inntil august2014på 10809personervisteseg altsåå væresværtoptimistisk. Såvidt vi kanfinne ut har det tidligereikkevært slikeavvik. Hovedforklaringenserut til å liggei en utflytt ing avaldersgruppa20-44 år og somgir et størreutslagenn andrealdersgrupperda dette ogsåer barnefamilier. Vi serogsåat barnetalletgårnoe mer ned enn for de andreårene. August2014fikk vi justerte folketallsprognosersomfølgeav denne uventa og store utflyttingen i 2013. Dermedble ogsåprognosenebetydeligendret meden antatt reduksjoni vekstenfram mot 2026på 850personer– dvs.fra en vekstpå 1150til en vekst på kun 300personer. Med forbeholdom at 2013var et, forhåpentligvis,unntaksår,er det likevelde til enhvertid framlagteprognoserfra SSB’middelverdier(MMLM)vi forholder osstil. Selvom det er vissespådommeri disse,er beregningsgrunnlaget og kriteriesettetfor prognosearbeidet omfattende. Men det er ingenfasit og det er kun gjennomriktige valgog prioriteringeri kommuneplanenvi kanpåvirkedet lavevekstnivåetfor å få til størrevekstenn det de justerte prognoseneviser. Hervisesogsåprognosenegrafiskfordelt på den demografiskespredningen: 32 12 000 80 ogeldre 10 000 65 - 80 8 000 45 - 65 20 - 45 6 000 15 - 20 4 000 10 - 15 5 - 10 2 000 0-5 0 2014 2018 2021 2024 2026 Figur13 Prognosefor demografiskeendringeri perioden2014– 2026. I forhold til vår kommune,og i vår region,er det lite somi realitetentyder på at befolkningsvekstkommer«avsegselv». Med unntakav lokalsamfunn/kommuner som liggeri - eller er tett på regionssentrasomer i ulike former for ekspansjon,har det de siste 12 – 15 årenevært statligetildelingerav flyktningersomhar bidratt til å opprettholde innbyggertalleti en kommunesomvår. I det demografiskebildet har dette likevelikke veid opp for lavefødselstallog en hvisutflytting i delerav den yrkesaktivebefolkningen. Dermedbeskriverdette i grovetrekk bildet av en folketallsutviklinghvor gruppaover 67 år vil fortsette å økekraftig og medhele 60 %fram mot 2026. Det betyr at dennealdersgruppai 2026vil utgjøre24 %av befolkningenmot i dag15,4%. Konsekvensene av ovennevntebefolkningsutvikling,utover manglendegenereltgrunnlag for befolkningsvekst,servi gir særligutfordringeri forhold til demografien.I utgangspunktetsesdenvoksendeeldreandelenpå somen godressurs.Det er hellerikke identifisert særskilteutfordringer overfor aldersgruppafra 67 år og oppoverutover det somoppfatteshåndterligknytta til eksempelvisframtidigebosituasjoner,det generelle servicetilbudeteller kommunaltjenesteyting. Bekymringenknytter segførst og fremst til at andelenyrkesaktive,spesieltgruppa20-44 år somfår en nedgangpå 18,4%fra en andel avbefolkningenpå 33,7%helt ned til en andel på 26 %. Det er dramatisketall. En«trøst»er det at for gruppa45-66 år framskrivesen økningpå 11 %. Likevelsynkerandelenyrkesaktive(20-66 år) fra 60,5%til 55,7%av befolkningen. Nåraldersgruppa20-44 år gårned forsterkerogsåden uheldigedemografiskeutviklingen segvedat antallet barni skolepliktigalderpåvirkesav dette. Nedgangenfor gruppa6-15 år på 2,9 %virkerikkedramatisk,men for at tallet på noe visskulle motvirket den demografiskeskjevutviklingen,burde dennealdersgruppai stedehatt en vekstpå minst 3 %. I nesteavsnittpresenteresi korte trekk det utfordingsbildetsomtidligereer beskreveti den kommunaleplanstrategienog somi hovedsakberørerde tematiskeområdenevi har gjengittinnledningsvisi kap.1. Det blir særligviktig ogsåå sepå sammenhengeri utviklingenmellomulike forhold – ogsåden demografiskeutviklingenbeskrevetnettopp. Det blir pekt på sammenhengeri utfordringsbildetder det er naturlig. 33 3.2 Nærings- og arbeidsma rkedssituasjonen Antallsysselsatteuansettnæringhar gått ned medvel 300siste6 år. Førsteåret etter finanskrisai 2008forsvantnesten200arbeidsplasse r. Fra2009til 2013forsvantytterligere 100arbeidsplasseriKragerø.Ledighetstalleneligger ogsåover tid nær 1 til 1,5 %høyere enn landsgjennomsnittet. I dokumentasjonsmaterialetkommerdet fram en særdelesdårligstatushvagjelderny næringsetablering,stabilitet (lønnsomhet) og videreutviklingmålt opp mot landsgjennomsnittet.Dette virker samtidigå ha vært tendensen for næringslivetfra ca. 2008ogfram til 2013. Derimot haddevi noe veksti en 3-4 årsperiodefør finanskrisa.Det foregikkblant annetkjærkomnenyetableringeri kjølvannetav verftsnedleggelsenpå Tangen. Hvorvidtdet var dissenyeeller mer etablertenæringersommerket finanskrisa mest,er det ikkenoenklar dokumentasjonpå. Nærings- og arbeidsplassutviklingen i Kragerøfølgerimidlertid et hovedmønsterfor både nasjonenog regionen. Det betyr en generellforskyvingi sysselsettingenmellom basisnæringer(jordbruk,fiske,industri,bergverk),privat tjenestenæring(detaljhandel, finans/forsikring,advokat,privat helseosv.)og offentlig tjenesteyting(kommune,fylke, stat). Fraår 2000– 2013er nedgangeni basisnæringengått fra en andelantall sysselsatte på 36 %til 27,5%,mensdet i «andreenden»er en nestentilsvarendeveksti offentlig sektor. Privattjenestenæringhar vært sværtstabilog i sumutgjort fra 32 – 34 %i perioden. År Endring sysselsatte etter næringskategori Næring Basisnæringer Besøksnæringer Offentlige tjenester 2000 2008 2009 2010 2011 2013 1534 = 36% 1377 = 32% 1344 = 31% 1 389=29,5% 1 615=34,3% 1 705= 36 % 1 273 1 483 1 767 1 286 1 440 1 777 1 264 = 28% 1 465 = 32% 1 803 = 40% 1 226 = 27,5 % 1 474 = 33,1 % 1 715 = 38,5 % Figur14 Sysselsatteetter næringskategori Det har vært brei politiskenighet, bådenasjonaltog lokalt, om å satsepå barn,ungeog godeomsorgsordningerfor eldre. I et 12-13 årsperspektivspeilesdette i forhold til økningeni antall ansatteinnenfor barnehage,skoleog i helse- og omsorgssektoren. Det bør ogsåtasmed at nedgangen i industrien, og somikkekompenseresmedtilsvarende økningi «nye»næringer,økerpressetpå kommunenssosialetjenester(NAV)og delerav helse- og omsorgstjenesten. Arbeidsledigefra delerav industrienhar i utgangspunktet ogsålavere utdannelseog det er krevendeå omstille dissei et endret arbeidsmarked. Utfordringeneknytta til næringslivog arbeidsplasseroppsummeresslik: Tilretteleggefor næringsetablering. Å få til varigenye arbeidsplasser– medvekt på basisnæringer . Ivaretakelseog videreutviklingav etablertenæringer. Omstilleog kvalifisereledigarbeidskraftfor behovi lokalt næringsliv. 34 3.3 Levekår og folkehelse I forarbeidenetil kommuneplanenhar overskriftaher vært Folkehelseog levekår. I et utviklingsperspektivvelgervi nå å sette levekårførst i overskrifta. Tilsynelatende uvesentlig,men likevel. I et langsiktigperspektiver det vel dokumentertat det er folks levekårsomangirom du får et godt, friskt og langt liv. Dette siesikkefor å underslåhvor viktig det daglige,lokaleog nærefolkehelsearbeideter for befolkningenog kommunen. Folkehelsebarometeret for de sisteseksåreneviserKragerøsomen kommunemed utfordringergodt overlandsgjennomsnittetpå levekårsområdetog på helse- og sykdomsområdet.Pålevekårsparameter ne utdanning,barni lavinntektshusholdninger, uføretrygdede(18-44 år) og arbeidsledigefor 2013, har vi oppsummertvel 30 %dårligere resultat enn landsgjennomsnittet.Eksempelviser andelensommottar uføretrygdi Kragerø på 4,4%,menslandsgjennomsnit tet har 2,5%. Sammenmedflere forhold bidrar dette ogsåtil å forklareen høyandelbarnsomleverunderfattigdomsgrensen.Kragerøhar 12 % andelbarnunderdennegrensen, menslandsgjennomsnitteter 9,5 %. I statistikkog forskninger dette markanteforskjeller. I helse- og sykdomsbildeblir befolkningenmålt på langt flere parametereog utslageneblir på et vismer fordelt. Vi har positivt noenfærre krefttilfeller enn landetfor øvrighvorpå forekomsten av tarmkrefttilfeller er en goddel lavere. Diabetestype 2 scorervi ogsåbra på relatert til andelenmedisinerte. Derimothar vi mangemedpsykiskelidelsermålt i forhold til primærhelsestatistikkog bruk av legemidler. Hjerte- og karsykdomsforeko mstener ogsåhøy,mendet visesbedringde sisteårene. Levekårog folkehelseoppsummeresi noensammenhengeri perspektivet forventet levealder.Sliksett vektesindikatorenhøyt. Summertfor kvinnerog mennleveren kragerøværingett år og 5 uker kortere enn landsgjennomsnittet.I et folkehelseperspektiv er avviketfortsatt stort, mendet har vært en jevn trend siste8 år at Kragerønærmerseg landsgjennomsnittet. Oppsummertbeskrivesutfordringeneknytta til levekårog folkehelseslik: Andelenvoksnemed lavt utdanningsnivåer høyt. 2 Andelenbarnsomleveri familier underfattigdomsgrensener høy. Andelenuføretrygdede(18 – 44 år) er høyt. Helse- og sykdomsrisikoener fortsatt høypå noenområder.Psykiskehelseog hjerte-/karsykdommernevnesspesielt. 3.4 Barn og unge – oppvekst og utdanning I forarbeidenehar vi først og fremst tatt for ossområdenebarnehage, grunnskoleog fritid. Desiste5 årahar alle barn i alderen1-5 fått plassi kommunaleeller privatebarnehager. Nær100%i gruppa3-5 år gåri barnehagei dagog ca.85 %avde yngstegårder. Dette er høyetall, kommunenscorerbra og er i tråd medmyndighetenessatsning.Men det er ingenkapasitetå gåpå. Fårmanen etterspørselpå mer enn 95-96 %, kanvi komme 2 Med høy/høytmenesmarkanteavvikfra landsgjennomsnittet.Dette påvirkerogsåandre utfordringsområderuten at det er spesifiktnevnt – f.eks.under tema Barnog unge– oppvekstog utdanning. 35 tilbaketil ventelister igjen.Sliksett kandet stillesspørsmålvedom framtidig barnehagekapasitet, og eventueltstruktur, er robust nok. Dette kanogsåsesi sammenhengmeddet faktum at vårebarnehagerhar lite innendørsoppholds- og lekearealpr. barn.I følgekommunebarometereter scoringstallet1,6på området 3. Det scoresogsådårlighvagjelderantall barnpr. voksen. I forhold til personellets fagkompetansescorervi blant de beste,og vi har ingenansatte uten relevantfagutdanningog kompetansenivå . I forhold til de to sisteårsbarnehageopptaker det bekymringsfulltmangemed opplæringsvansker – noenavde avspesialpedagogisk karakter. Storeog/eller økendeslike typer hjelpebehovutfordrer de økonomiskerammenefor barnehageni dag,men ikke minst vil det kunneutfordre grunnskolenogså– bådepedagogiskog økonomisk.Dette kan ogsåutfordre ønsketom økt satsningpå tilpassaopplæringog ikkenødvendigvistil spesialunder -visning. Kragerøkommunebruker myeressursertil grunnskolen.Med de rammebetingelser kommunenhar synesdet lite realistiskat en kanopprettholderessursbrukeninnendenne sektoren.Valgav skolestrukturrepresentererden viktigstekostnadsfaktorennår det gjelderundervisningsformål.Elevtalleti de kommunalegrunnskolenei Kragerøforventeså bli nedmot 1.000 eleveri 2019.Enelevnedgangsomdette vil medføreen reduksjoni overføringenefra staten,gjennom inntektssystemet,medvel 12 millionerkroner. Enmå samtidigkonstatereat manpå trossav høyressursbrukikkeoppnårgodenok fagligeresultater. Nasjonaleprøveresultaterhar gjennomflere år ligger8- 10 %under lands-gjennomsnittet. Eksamensresultatene (grunnskolepoeng)er bedreog liggernestenpå landsgjennomsnittet. Derimoter andelensomgjennomførervideregåendeskolelav. Frafalleter stort på landsbasisog endamer i fylket. Ogi fylket er 15 kommunerbedreenn oss.Frafallet i 2013 var 12,1%for landet,12,8%for fylket og 13,6%for kommunen. I den gradvi vet noeom årsakenetil for svakeskoleresultaterog laverefullføringsandeli videregåendeskole,synesdisseå væresammensatteog å ha flere forklaringer. Dette blir beskrevetnoe nærmerei kap.3.8 og kap.4. Enhetfor kompetanseog integreringleggertil rette for høyskolestudier.Det er nett- og videobaserteforelesningerhvor studentdeltakelsengjennomstudiet beskrivessomsvært god. Likeveler det, medulike perspektiv, en stor utfordring at det ikkeer lokalisert formelle utdanningsløpetter videregåendeskolei Kragerø.Ungdomsundersøkelsen 2013 viserogsåen framtidspessimismeblant noenav våreungdommer.Pessimismenserut til å bunnei deresvurderingavmanglendestudiemuligheterog framtidigejobbmuligheteri lokalsamfunnet. Påfritida bør barnog ungei Kragerøha det bra. Tilbudenegjennomdet frivillige organisasjonsarbeidet virker å væresværtgodt medtilsvarendehøyaktivitet blant barnog unge.Likevelvet vi at noenikkedeltar. Grunneneer flere, men vi er særligobspå og vet at barnsomvokseropp i fattige familier lett kanfalle utenfor. Kontingenterog utstyr kosterog knaptnoenlagog foreningerhar økonomitil å sponsebrukere. Ogselvom det er støttemuligheterfor noen,er det komplisertå gjennomføretiltak uten å stigmatisere. 3 1 er dårligst,6 er best. 1,6gir tilsvareren 299plassi 2013av428kommuner. 36 Det arbeidesfor øvrigmyemed dette på grunnlagav kommunenshandlingsplanmot barnefattigdom. Vedhjelp av prosjektmidlerer en rekkegodeog nødvendigetiltak i gang satt. Utfordringener å drifte dette videre, å treffe målgruppauten å stigmatisereog å kunnevidereutviklesamarbeidetmellomkommunenog det frivillige organisasjonslivet. Utfordringsbildetknytta til barnog ungeslikut: Barnehage- og skolestruktursomer robust i forhold til demografiskendringog vekst. Barnehagekullmedøkendehjelpebehovknytta til opplæringen. Skoleresultateneliggerunder landsgjennomsnittet. Ubalansei forholdet mellomressursertil tilpassaopplæringog til spesialundervisning. Inkluderingavet stort antallbarn i fattige familier på ulike arenaer. Fritidai forhold til deltakelsei ulikekulturaktiviteter og den kommunalekulturskolemest utsatt. Begrensedeutdanningsmuligheteri Kragerøetter videregåendeskole 3.5 Natur og miljø – klima og energi. Det størstemiljøproblemetanseså værerelatert til de samledeglobaleutslipp av klimagasser,og de klimaendringenevi somfølgeav dette, står overfor. Utfordringene begynnereller stopperikkeved en kommunegrense. Derfor er ogsåklima ogmiljøspørsmåler i stor gradknytta til nasjonaleføringer, forventningerog mål. Datafor tilstandenpå flere felt er ikkesærskilteutfordringerfor Kragerø,menomhandlerhvordansærligluft-, og vannforurensingerpåvirkeross, særlig gjennomendringeri klima. Men vi vet ogsånoe om flere forhold vi kanpåvirkelokalt, eksempelvisenergibruk,hvordanplante- og dyresituasjonener og hvordanlandskapog kulturverdier må planmessig håndteresfor at vi skalha tilgangpå og gledeavdette i framtida. Det er kjent at Norgehar et mål for perioden1990- 2030på 30 %kutt i landetsutslippav klimagasserhvorav20 %av dette målet skalnåsvednasjonaleog lokaletiltak. Det er også kjent at det i perioden1990– 2010var en 8 %økningi stede.Økningeni veitrafikkener en betydeligdel av dette. Konsekvensen avdette ble at bl.a.miljøvennligareal- og transportplanleggingmed lokaletiltak på miljø og energisiden i langtsterkeregradskalinn i denkommunaleplanleggingen.Det sammegjeldersikkerhetsarbeidogforebyggingi forhold til skadeneklimaendringenegir. Risikovurderingerog tiltak knytta til dette er ofte krevendeog kostbare,men vi serav utviklingenbarede siste5-6 årene,at det bådeprivat og offentlig må tas høydefor økt nedbørog flomfare. Klimabelastningene drar på en måtemedseg«alt». Kommunenog andreoffentlige instanserhar et særskiltansvarfor kulturvernetog får derfor størreutfordringer knytta til dette. Kulturminneri form av bygningerog/eller installasjonermedtilhørendeområder rundt skalogsåi forhold til endringeri klimabelastningene,sikresog vedlikeholdesi forhold til korrosjon,flomfareog vindskader. Det finnes bådenasjonale,regionaleog lokalekulturminneri Kragerø.I planprogrammets arealdelsbeskrivelser er det tatt med en rekkeinnspillfra fylkeskommunenog 37 riksantikvarenhvor kommunenutfordres i det langsiktigeplanarbeidetpå bevaringog allmennhetenstilgang. I forarbeidenetil planenble arbeidetfor det biologiskemangfoldetog alminneligtilgangtil naturområderfor friluftsliv og rekreasjon,understreket. Det er registrertog påvistmange truede plante- og dyrearterinnenfor vårekommunegrenser.Derer pekt på to hovedfaktorersomforårsakerdennebekymringen.Det eneskyldesplanteartersomover langtid truer noensæregnearter somhar spesifikttilhold i vårt distrikt. Ballastplanterblir omtalt og annenspredningavikkenaturlig tilhørendeplanter i vår fauna,vil forekomme. Denstørstetrusselenserimidlertid likevelå væreet stadigøkendepresspå naturområdene.Skjærgårdenhar rik ogofte spesiellflora, og særligvet vi ytre skjærgård er ømtålig.Dette er ogsåden delen hvor bådenatur- og kulturlandskapethar endret seg mestde sistetiårene. Framangehold hevdesdet at stor og økendeferdselog myeny eller utvidet fritidsbebyggelse,er de viktigsteforklaringeneog bakgrunnenfor bekymringen. Utfordringsbildetknytta til temaoppsummerespunktvisslik: Lokaltansvarfor klimautslippsreduksjon– biltrafikk og energibrukpoengtert. Lokaltansvarfor konsekvenseneav endringeri klimaet. Det biologiskemangfoldet.Ivaretakelseogframtidig sikring/beskyttelseav truede dyre- og plantearter. Kulturarv- og kulturminnevernet. Hensynetvedutbyggingog/eller endringer samtklimabelastningenepoengteres. 3.6 Kommunale tjeneste r . Temabeskrivesmedutgangspunkti kap.2,7om kommunesektorenssamfunnsansvar. Med referansetil alle tilgjengeligeressurserstyresrådmannensarbeidav målet om best muligkommunaltjenestekvalitettil befolkningen. På overordnaområderer det lovbestemmelserog lovpålagtekrav. Dissesierhvasomer oppgaven,meni liten gradom hvordanoppgavenekanløses. Det er i utøvelsenkvalitetendefineres. Kommunen har gjennomflere økonomiplanperioderhatt en sværtanstrengtøkonomi. Dette har begrensethandlingsrommeti forhold til ønskeligdriftsnivåog ønskelig investeringsnivå. Kommunens økonomiscore(kommunebarome teret) viserfor 2013framgang,menvi er fortsatt ikkebedreenn på plassnr. 382av 428kommuner. Trossdette visersammebarometer at kommunenpå tjenesteutførelsesområdene rangeresomtrent på midtsjiktet meden 2444 plass. Det er imidlertid vanskeligå vurdere om vi klarerå opprettholdeen akseptabeltjenestekvalitetpå trossav dårligøkonomi,eller at vi opprettholderdriftsnivået,og tjenestekvaliteten,vedå forbruke mer ressurserenn kommunenhar råd til. Gjennomdette resonnementettydeliggjøresantakelig organisasjonens hovedutfordringpr. i dagbest;- hvordanfå til en drift somopprettholder tjenestekvaliteten, menmed et laveredrifts- og investeringsnivåenn vi har pr. i dag? Økonomiskutfordreskommunenavflere grunner. Sombeskreveti kap.3.1.over,er prognoseneendret somfølgeavden uventabefolkningsnedgangen vi fikk i 2013. 4 Gjennomsnitteligplasseringalletjenesteområdersistefem år. 38 Endringeneviseren nedgangi elevtalletgjennomheleplanperiodenmedenn bunn i 2019/2020på 50 færre eleverenn i 2014. Med nåværenderammetilskuddsordningtilsier det ca.5 mill. mindreoverført fra staten. Utslagetfor endringeri de andre aldersgruppene,serfor øvrigikketil, isolert sett, å slåut økonomiskpå dennemåten. Enannengrunnliggeri tidligereomtalte levekårsforhold.Dette utfordrer en rekkeav tjenesteområdenebetydelig. Sosialetjenester,helsearbeidog forebyggingstiltak,tiltak i forhold til barnefattigdomm.m. er krevendetjenesteområderå dekkeressursmessig for kommunen. Ettredje moment sompåvirkerkommuneøkonomiengjelderkommunenesstadignye, men viktigeoppgaver. Disseer ofte nær fullfinansiertgjennomen prosjekt- og etableringsfase.Deretter inngårde i rammeoverføringenhvorpådet nyedriftsområdet ikkealltid er finansiertfullt ut. Slikenyeoppgaverer selvsagtutfordrendefor alle kommuner,og da ikkeminst for Kragerø. Til slutt har kommunenhatt et høyt investeringsnivåde sisteårene. Det betyr store driftsutgifter i betjeningav lån og avdrag. Det økonomiskepressetvil da forsterkes ytterligereved en renteøkning. Det forventesrenteøkningi planperioden. «Nødlærernakenkvinneå spinne»,heter det i ordtaket. Samtidiger det mangeandre forhold utover økonomiorganisasjonenblir utfordret på for å kunneyte tjenestersom krevesog forventes. «Nøden»kreverbl.a.stadigat kommunenhar en gjennomgangavbådedriftsnivåog driftsmåter. I vid forstandsnakkesdet om organisasjonsutvikling og endringsarbeid. Elementerav dette er ogsåi stadigstørre gradblitt en integrert del avhverdagen,ofte uformell ogmindre planlagt,men ogsåsomformelle og planlagteprosesserhvor organisasjonsstruktur, ansvars- og arbeidsfordelingog arbeidsmåtergjennomgåsog endres. Noenganger «tvinger»dette segfram somfølgeav behovfor økonomitilpasninger, andregangerpga.endredemyndighetskravog noengangersom følgeav egnefagligevurderingersombegrunnerendringerfor å kunnehevekvalitetenpå tjenestene. Ofte er endringsarbeidetpåvirketav alle dissefaktorene. Organisasjonens kompetansenivåog organisasjonsutvikling hengernøyesammen. Kunnskaper antakeligvår nasjonsviktigstekapital.«Kampen»for og om å innehaden viktigeog riktige kompetansen,pågårbådeprivat og offentlig. Kompetansen ivået blant de kommuneansattei Kragerøer dokumentert godt, mendet er krevende, ikkebareå opprettholdedenne, menå bli endabedre. Det er en utfordring å innehanødvendigviten om hvorvidt innbyggerneselvoppleverå bli godt og forsvarligivaretatt. I en travel hverdagutfordresevnentil å væreså brukerorientertsomønskeligog nødvendig. Informasjonom brukerne,menogså muligheterfor medvirkningog deltakelsefra brukerne, vet vi er viktig for å nå ulike mål, men krevendeå bli godepå.I planperiodener det behovfor å forbedrerutiner somskal sikregodinformasjonom brukertilfredshetenog samtidigskaffeossgrunnlagtil å vite hva somengasjererog motivererinnbyggernefor medvirkningog deltakelsei det lokalpolitiske arbeidetpå ulike områder. Det er kommunensansvarå sikreinnbyggernessikkerhet. Lovbestemtekravom ivaretakelseavområdetSamfunnssikkerhet og beredskapgjelderpå et visalt og alle,men det er kommunensansvarå sørgefor at slikberedskapfinnes,at arbeideter organisert,at 39 risikoerog risikoområderer vurdert og at nødvendigetiltak blir iverksatt. Mangeoffentlige og privateinstanserog aktørerer involvert,menansvaretfor en overordnet beredskapsplaner tillagt kommunen. Utfordringsområdenesomer beskrevetovenforfor den kommunalebedriften er punktvis oppsummertslik: Densvakekommunaleøkonomien. Opprettholdeog videreutviklekvalitetenpå tjenestene. o Deansatteskompetanse o Brukerperspektivog brukerorientering o Koordineringog sammenhengi arbeidet– og i tjenestetilbudet o Planleggings - og styringsverktøy o HMS-arbeidet Samfunnssikkerhet og beredskap. 3.7 Regionalt samarbeid Fylkeskommunenhar formelt ansvarog formelle oppgaverå ivaretaut mot kommunene. Dette gjeldermedulik vinklingog vektleggingalle temaområdenenevnt innledningsvis. Førstog fremst sikressamarbeidog medvirkningved all overordnafylkeskommunal planleggingskjeri samarbeidmed kommunene.Kommunenedeltar i innspillog premissfaseri selveplanleggingenog kommuneneer viktigehøringsinstanserfør planer vedtasi fylkestinget. Kragerøkommunehar ingenmerknadertil hvordanoverordnet planarbeider organisertog hvordankommunensdeltakelseog medvirkninger ivaretatt. Det er mer krevendeå få til goderutiner somsikrersamarbeidpå enkeltområderknytta til etableringog drifting avdet somer planlagt. Kommunenskulleønskedet var etablert bedre rutiner for mer samhandlingog koordineringi sakersom betyr myefor vår kommune,og hvor fylkeskommunenspillerviktig rolle sombidragsyterfor å få til gode løsninger.I planprosessener dette eksemplifisertmed konkretebehovi forhold til infrastruktur, særligkollektivløsningersomberørerKragerø,er nevnt.Det sammegjelder samarbeidom og forventningsavklaringersomangårdet trettenårigeskoleløpetog som berørervårevideregåendeskole- og grunnskoleutfordringer . Desammeønskerog behov framkommerogsåpå folkehelseområdet. Grenlandssamarbeid er kommunensvalgtestrategiog prioritering for samarbeideti regionenog medvårenabokommunerDrangedalog Bamble. Dette er vel organisertmed rådmannskollegiet,sekretariatog nettverk innfor sentrale fagområder.Samarbeideter organisertmedprioriterte områdergjennomet strategidokumentsomfølgesopp av en årlighandlingsplan. Viktigsteutfordring knytta til det kommuneadministrativesamarbeidet,liggeri å få nok effekt og synergiergjennom«stordriftstankegangen». Det pågårmangeulike prosjekter med særligvekt på innkjøpsavtalerog ordningerfor dette, samtnoenstoresatsningerpå fellesløsningerpå IKTfeltet. Desisteåreneer det ogsåetablert nettverk i forhold til opplæringog innenfor personalarbeidog HR-området. Samarbeideter nyttig, noe somunderstrekes,mendet er ogsåressurskrevendesamtidig somdet er vanskeligå måleforholdet mellominnsatsog resultat. 40 Det visesellerstil økonomiplanenskap.1 – «overordnedestyringssignaler»hvor det er en nærmerebeskrivelseavhovedområder,samarbeidsparterog målsettingerfor Grenlandssamarbeidet. Pånæringsområdetsamarbeidesdet ogsåregionalt gjennomselskapet«Veksti Grenland» (ViG)somer et selskapfor næringsutviklingi de seksgrenlandskommunene . (Jmf.kap. 2.6.4s.21) Strategienfor selskapeter å bidra til veksti heleregionenmeden forståelsefor at regionener et fellesbo- og arbeidsmarkedsområde.Denstoreutfordringenher er å vite om Kragerøgjørdette arbeidetbestselv eller om veksti Kragerøforutsetter veksti regionen– og at vi gjennomViGer i posisjontil å ta del i slikvekst. 3.8 Utfordringsbildet – oppsummer ing og vurdering . Somen oppsummeringkallesdette avsnittetfor utfordringsbildetav Kragerø.Alle momentenesomutgjør et slikt hovedbildenevnesikkeeksplisitther, menkanettersesi avsnittene3.1.t.o.m. 3.6ovenfor. Samtidiggjøresnoe vurderingognoenbetraktninger somviserat det er noensammenhengermellomenkelteområderog enkeltetyper utfordringer. Med fare for en diskusjonom hvasomkom først «hønaeller egget»,har Kragerøen rekke utfordringersomkanværeen konsekvensav manglendeveksti befolkningen- eller at manglendeveksti segselvog på ulikevispåvirkerutfordringsbildetnegativt. Men det virker somnoeer mer overordnaog påvirkerandreforhold mer enn andre. Kvalitetenpå attraktivitetsfaktorerknytta til næringsgrunnlagog næringsliv, hvorpå stagnasjonog noe nedgangi næringsaktiviteterer et faktum, har eksempelvismangeog storeringvirkninger. Relaterttil dette fikk vi ogsået bekymringsfulltsignalgjennomungdomsundersøkelsen foretatt blant elevenepå grunnskolensungdomstrinni 2013. Det var myepositivt i svarene,menpå et områdesvaresdet bekymringsfulltfordi det framkommeret bilde av kragerøungdommensomlite optimistiskepå lokalsamfunnetsvegne. Dette uttrykkes spesieltgjennomliten tro på utdannings- og jobbmuligheteri Kragerøi framtida og at de blant annetserfor segen muligutflytting. Foret lokalsamfunner det urovekkendeå få sliketilbakemeldingerfra denoppvoksende slekt. Samtidigmå det understrekesat antall besvarelserer noe lavt og vi har sålangtikke målt fenomenetovertid. Vi brukerderfor denneinformasjonenvarsomt,men må ta det med oss. Selvom undersøkelsenikkegir noensvar,illustrererdette likevelungdommens framtidshåpfor Kragerø.Primærtvil det tilsi utdannings- og jobbmuligheteri Kragerøeller i regionen, eller i hvert fall jobbmuligheteretter endt utdanning, om utdanningenmå tas utenfor regionen. Folkehelse - og levekårsområdeter godt dokumentertsomsærdelesutfordrendefor Kragerø.Påhelsesituasjon,sykdommer, levevanerog levekårhar vi 18 av23 parametere underlandsgjennomsnittet(noenmye,noenmindre). Mangeuføre,lavt utdanningsnivå og stor andellavinntektsgrupper(underfattigdomsgrensa)har overtid dominert folkehelse- oglevekårsstatistikkenfor Kragerø. Det er fra nasjonalehelsemyndigheter,fagmiljøerog en rekkeinstanseri dagenighetom at lavt utdanningsnivåer den viktigsteindikatorenfor å forklarenegativtavvikendehelse og levekårfor deler avbefolkningen.Lavtutdanningsnivå-faktorenhar ogsåen stor 41 tendenstil å gåigjenfra generasjontil generasjon.Vi vet derfor ogsåat barn somvokser opp medforeldre medet lavt utdanningsnivåhar myestørresjansefor å speilesine foreldreslevekårssituasjon.Uttrykket «sosialarv»blir brukt somen betegnelsepå dette somfenomen. Grunnskolenligger8 -10 %under landsgjennomsnittetssammenlignbaretestresultaterfor fagog ferdigheter. Det sammebildet gjelderi hovedsakfor videregåendeskole. Skoleresultaterog skolegjennomføringerer imidlertid en indikator det visestil når det påvisessammenhengermellomlavt utdanningsnivåi befolkningenog svakeresultaterpå folkehelse- oglevekårsområdetsomnevnt over. Derformå dette forholdet og disse sammenhengenegisnødvendigoppmerksomheti arbeidetframover. Nasjonalemyndigheterforventer i særliggradat kommunene,ogsåi sambandmed folkehelseperspektivet,tar sitt lokaleansvarfor klimautslippog vernavnatur og kultur. På klimaområdetforeliggerikkelengertilgjengeligdokumentasjonpå lokaleforhold, men at «alle»har et delansvarfor å få ned et fortsatt og altfor høyt nasjonaltutslipp av klimagasser.Klimautfordringeni forhold til veitransport,energibrukog energikilderknytta til boligog næring,er overordnaproblemstillingerpå bådekort oglangsikt. Det forventes bl.a.at all framtidig planlegging(samfunnog areal)leggertil rette for miljøbesvarende infrastruktur og kortere avstander.Befolkningensnærhettil jobb, tjenestefunksjonerog fritid står sterkt på dagsordenfor at vi somnasjonskalkunnegåi retning av klima- og miljømålenepå kort sikt og nå de innen2030. Nasjonaleog regionalemyndigheterframheveri forarbeidenetil kommuneplanenat Kragerøsomkystkommunemedbl.a.en omfattendeskjærgård,har en flerfoldig fauna med mangeog til delsunikedyre- og plantearter. Dette påleggerosset stort ansvarfor ivaretakelseog beskyttelseav områdenesbiologiskemangfold. Utfordringeneer sammensatteog fra fagkyndigeer kriterienefor disseknytta til nedbyggingsfar er, tilstrekkeligferdselskontrollog forurensinger,men ogsåtrusler fra fremmedearter. Noeav dette handlerom omfangsproblematikk,noe handlerom arterslivsvilkårog arters overlevelsesevne. I forlengelsenav et grunnleggendevernav vårenaturgitte rikdommer,har Kragerøsamfunnet,slikgrensenegåri dag,en langog fargerikhistorie, og noe av historiener synlig gjennomen rekkebevarteog bevaringsverdigekulturminner. Å ivaretakulturarveni spenningsfeltetmellomvern og utviklingsbehovgir problemstillingermanmeddagens samtidsforståelsealdri kanbli «friskmeldt»fra. Det er alltid mer krevendeå få til Ole Brums«ja takk,beggedeler»enn å velgedet eneframfor det andre. Intensjoneni neste kapittel er bl.a.å fremmesatsningsområdersom gjørdet muligå ivaretadennebalansen. Kommunensulike oppgaver,og ikkeminst denssamfunnsansvarog rolle overfor innbyggerne,er en vesentligdel av denneplanen. Dette er innbyggernes«ressurs» i arbeidetfor å løsefellesoppgavenebestmulig. Derfor er det særligpekt på den kommunaleøkonomiensomspesieltutfordrendefor Kragerø.Dette begrenser handlingsrommetpå de ulike tjenesteområdene,og selvom vi i sumscoreromtrent middelspå tjenestekvalitet, fordrer situasjonenet høyereambisjonsnivå. Forbedringsarbeidog organisasjonsutvikling er ressurskrevendeog dagensøkonomiske situasjongjørat dette arbeidetgårseinereog tar lengretid ennønskelig. 42 Fylkeskommunenog regionener en ressurs.Men dette forutsetter samarbeid. Samarbeidetom overordnetplanverksynesnå å fungeregodt. Det er likevelpekt på behovetfor bedrerutiner for et tettere og mer forutsigbartsamarbeidknytta til målet om goddrifting av og i kommunen. Det er mangenødvendigeområderog tema somkrever koordineringog samhandling.Det 13. årigeutdanningsløpet,infrastrukturm/bl.a. kollektivtrafikktilbudetog folkehelsearbeideter spesieltnevnt somområderdet er behov for fellesinnsatsog mer samhandling. Grenlandssamarbeidet liggerfast og er godt forankreti samarbeidetsstrategiplanog årlige handlingsplaner.Utfordringener, sompå mangeandreområder,tid og ressursernok for å få ønskeligeffekt ut av samarbeidet. DeseksGrenlandskommunene har valgtå samlesinenæringsavdelingeri et felles selskap Veksti Grenland. Dette betyr at kommunensnæringslivsarbeidhar blitt «regionalisert». Det blir kritisk viktig for Kragerøat arbeidsmarkedeti regionenutvikler segpositivt og at det lokalenæringslivetkannyte godt av det regionalesamarbeidetslikat manogsåfår en vekstlokalt. 4. AVGRENSINGER OGSTRATEGISKEVURDERINGER Kap.3.8.ovenforsier noeom sammenhengerutfordringeneKragerøsamfunnetstår overfor,og Kragerøkommunesomorganisasjonstår overfor.Somplangrunnlagfor videre arbeidtrengervi ogsået slikt helhetsbilde.Vi vil ikkelykkesmedå operasjonalisereplanen hvisvi ikkevet hvilkenhelhet de ulike delenebestårav. Alt utviklingsarbeidskjerikke samtidig,men overtid må det framkommeet samspillog en koordineringslikat summen blir såideell sommulig.I planensførstekapittel appelleresdet til tre forhold for å få til ønsketutvikling: 1. fellesforståelse,2. fellesvisjon, 3. sammenom arbeidet. Med alle virksomhetsområderog sektoreri bakhodet, privatesomoffentlige– hva må vi bidratil å endre?Med utgangspunkti metodenom å innta «metaperspektivet»summeres «alt» opp i to veldokumenterteog godt begrunnaforhold: Levekårssituasjonener Kragerøsamfunnets viktigsteoppgaveå gjørenoe med. Dette fordi ingentingbetyr mer ennfolks livssituasjonog livskvalitet. Dette fordi utfordringenepå dette feltet nedfellersegpå såmangeområderi kommunen. Levekårssituasjonen har innvirkningpå helelokalsamfunnet,mener mestmerkbarfor oppvekstsektorenog helsesektoren. Folkehelsebarometeret, skoleresultaterog til delskommunebarometeret,hvor spesifiktkommuneøkonomienindikererog bekrefterdette forholdet. Klima- ogmiljøendringeneviserKragerøsamfunnets andrestoreutfordring. Nasjonale og internasjonalerapporter sammenmed våreegnestadighyppigere ekstremværopplevelserbekrefterdette. 4.1 Levekårssituasjonen Spørsmåletblir selvfølgelig;- hvordanbedredenne? Inntil nå,somfor en rekkeandreutfordringer, er svaretfølgende: 43 Flere ungeinnflyttere medgodutdannelsetil kommunen. (Aldersgruppa20 – 50 er spesielt«invitert») Daer nestespørsmållike selvfølgelig;- hvordanfå dette til? Dette er spissedeproblemstillingerog formuleringer.Samtidiger dette det langsiktigeog antakeligdet meststrukturelle(lesvanskelige)målet og tiltaket mankanjobbemed. I tillegggjørvi og må fortsette å gjørealt hvavi kanpå områdeneintegrering,opplæring, forebygging, kompensering,rehabiliteringog omsorg. Næringslivet,de frivillige organisasjonene,privateog de kommunaletjenestenebidrar sammenog hverseg. Dette er de godekreftene,og potensialeter antakeligbetydelig. «Innflytterløsningen», kreverett overordnetstrategivalg. Mulighetenher kommervi tilbaketil nedenfor. Det dagligearbeidetfor bedrelevekårog allestrivseli Kragerø, kreveren strategiuttrykt vedhjelp av satsningsområderog vil i stor gradomhandlede temaenesomer streket underovenfor.Dissekommervi tilbaketil i kap.5. 4.2 Klima - og miljøspørsmål Pådette feltet blir den enesidenavutfordringentil en vissgradselveutfordringen,nemlig «å tenkeglobalt,menhandlelokalt». Det er alltid en utfordring å ta ansvarfor forhold vi bareindirekteer en del av selvom ogsåvi i vår del av landet stadigoftere kanoppleve følgendeav klimaendringene. Myndigheteneskravom lokale tiltak for å bremseog snu klimagassutslippene gjelderimidlertid uavhengigav spesifikkelokale forhold. Ogdet er lokalt muligå påvirkekjøreavstander,deler avbilparken,energibrukog energisparingved at kommunenssatsningerpå flere felt viseren slikprioritering. Den andreproblemstillingenomhandlersikkerhetog beredskapfor å forebyggeog å sikre ossmot klimaendringenskonsekvens er. Særligpåvirkesarealplanlegging en hvorpådenne nå skalta høydefor muligekonsekvensersomfølgeav mer flom, mer fuktighet og mer vind. Ogom uhell rammerlokalsamfunneter kravenetil samordningav beredskapenpoengtert. Dette er ikkeet nytt felt for kommunen(e),menklimaproblematikkenskalgismer oppmerksomhetog implementeresi kommunensoverordna arbeid. Vestlandets skremmendeopplevelserog erfaringerhøsten2014understrekerviktigheten, og selvom Kragerøikkeliggerlike utsatt til, har alle landetskommunernå en sjansefor å spissebåde det forebyggendearbeidetogberedskapsarbeidetmedbakgrunni dissehendelsene.Det er bebudetrapporter om hendelsenepå Vestlandetdet helt sikkertblir myeå læreav. 4.3 Drøfting av muligheter og strategiske vurderinger . Kommuneplanenskonklusjonuttrykkespå et visogsågjennomvalgav strategi. Strategivalgeter imidlertid ikkeen fasit, men ut i fra hvavi vet akkuratnå den mest hensiktsmessige vei å gå. Topremisserbør liggetil grunnfor strategiskvalg. Fordet førstebør manideelt sett ha èn overordnetstrategi– ikkeflere. Det bidrar til å kanaliserealle godekrefter i samme retning. 44 Fordet andremå strategivalgetsvaretil utfordringsbildet. Særligviktig er det at strategivalgetutvetydigkansikrefokusetog samlekrefteneom de begrunnahovedutfordringenelevekårog klimaog miljø. Disseforholdeneblir drøftet nedenformedet mål om at vi til slutt gjørbegrunnaog legitimevalgknytta til visjon,ambisjonerfor 2026og satsningsområderfor kommuneplanperioden. Det er tidligereunderstreketen nær sammenhengmellomKragerøsamfunnets utfordringerog en lite gunstigbefolkningsutviklingmedstagnasjonog færre yngre. Vi er relativt sikrepå at vekstsviktensærligskyldesto forhold. Det enehengersammen med arbeidsplassituasjonen i Kragerø.I kommuneplanensdokumentasjonsmateriale kommerdet fram en særdelesdårligstatushvagjelderny næringsetablering,stabilitet (driftsoverskuddog fortjeneste)og videreutviklingmålt opp mot landsgjennomsnittet. Dette virker samtidigå ha vært en tendenssomstartet ca.2008-09 (finanskrisen)etter en 3-4 årsperiodemed nyetableringerog langtbedretall. Det andrehengersammenmed arbeidsplassituasjonen i regionensomogsåoverflere år har vist en svaknedgangog en vissstagnasjon.Dette forholdet, knytta til vekstmuligheter for Kragerø,må ogsåsesi sammenhengmedsamferdselsforholdi regionen. Med henvisningtil kap.2.4 knyttessituasjonenfor lokalt næringslivtil forhold somblir benevnt sombedriftsattraktiviteterog det andretil forhold sombenevnessomboattraktiviteter. Flerearbeidsplasseri lokalsamfunnetgir vekst. Det sammegjelderarbeidsplasseri regionenforutsatt tilgangpå ønskeligeboliger/bostederog godependlermuligheter. Dersomnødvendigeytre forhold (strukturelle)er «medoss»,kanvi genereltværetrygge på at økt bedriftsattraktivitet i kommunengir potensialefor veksti befolkningen.Vi kan ogsåværenestenlike tryggepå at økt bedriftsattraktivitet i regionenkombinertmedgod infrastrukturtil omlandet, gir et vekstpotensial.Vi forutsetter da at Kragerøspesifiktkan tilby ønskeligeboligerog mangeandreforhold tidligereer nevnt og somgjørKragerø attraktivt sombosted. Påbakgrunnav attraktivitetsmodellen(jmf. kap.2.4 s. 12) vet vi det er mange forhold det kanjobbesmedlokalt for å videreutviklevåreulike attraksjonsverdier.Sliksett viser modellenhvilkeområdersombetyr noe og somkangjøreen forskjell.I følgematerialet dennebyggerpå,vet vi fortsatt for lite til å kunnesi «satspå det og det såfår kommunen en vekstslikog slik». Men det forskernei hvert fall nå pekermestpå er at tiltak og aktiviteter somretter segmot bostedsattraksjoner,og til delsbesøksattraksjoner, er lettere å påvirkelokalt ennbedriftsattraksjonen.Samtidigvet vi at om en lykkesmed næringsliv- og arbeidsplasssatsning,såer resultatethøystsannsynligvekst.Problemeter imidlertid at næringsutviklinger avhengigav strukturelleforhold, forhold somi liten grad er muligå påvirkelokalt. Eksempelv is gjelderdette konjunkturer,markedssituasjoner, lokaliseringog markedstilgang(nasjonalog regionalinfrastruktur)statligesatsninger, nasjonalnæringspolitikkm.m. Det er for øvrigikkesagtat vi lokalt ikkekommertil å gi faktorer sompåvirker bedriftsattraktivitetene oppmerksomhet. Ellerfor å si det slik;- når endringeri strukturelle forhold økervåremuligheterfor næringsutviklingi kommunen,må vi tilretteleggeog gjøre ossså«lekre»vi kan,men vi har begrensastyringmed resultatet. 45 Deovennevntestrukturelleforhold gjørimidlertid bedriftsattraktivitetsarbeidettil et svært såutfordrendeog ressurskrevendefelt å arbeidemed. Farenfor et dårligresultater stor selvom næringsarbeidetprioriteresmedstor innsatsog myeressurser. Hvasomskalbrukeskrefter på knytta til dette, må derfor værekritisk vurdert og skarpt prioritert. Vi må likevelivaretaog støtte det etablertenæringslivetsågodt det lar seggjøre, og det skalarbeidesfor et godt og fortjent omdømmenår «nyetablerersjansen»byr seg. Samtidig må vi påvirkede langsiktigeog strukturelleforholdeneder vi kan. Sliksett er det svært viktig,mensamtidiginnenfordet vi faktiskkanklareå påvirke,å sikreoptimal adkomsttil kommunen– altsåinfrastrukturspørsmål. Veier,kollektivtilbudmedbuss,fergeog jernbane,forbedret farledog godehavneforholdvet vi betyr myebådefor bosettingog næringsliv. Genereltgisdet nå flere råd om å gi områdenesomomhandlerbostedsattraksjonerstor oppmerksomheti den framtidigeplanleggingen.Det refereresogsåtil internasjonal forskninghvor det er forsøktå påvisehvilkestrategiersomgenereltserut til å føre til størststedligvekst.5 Det gisikkeentydigesvar,mennoenkjennetegnvirkerå gåigjen. Det pekesda på de faktorenesompåvirkerbostedsattraktivitetenog at det er dissesomgir størstvekstpotensial. Å satsepå boattraktivitetsområdetknyttesimidlertid opp mot to andrefaktorer somkan eller bør spillesammenmed dette. Det eneomhandlerfortetti ng og det andreomhandler sentrumssatsninger eller urbanisering. Til en vissgrader dette to siderav sammesak,men medfortetting er det tidligerepresisert at dette for Kragerøgjelder i Kragerøsentrumsom kommune- og regionsenter, og i lokalsentrene. (Helle,Sannidalog Stabbestad) Kragerøsentrumvil imidlertid væremestnærliggendeå tenkepå i forhold til vekstpotensialetsomliggeri urbaniseringstankegangen. Fortettingsmålenesomliggeri bådenasjonaleog regionaleplanerer særligbegrunneti klima- og miljømessigeforhold, mensurbaniseringstankegange n begrunnesmed noen indikasjonerpå hvordanen voksendeandelavden yngrebefolkningenønskerå bo. Kortereavstanderog nærhettil sosiale- og kulturelletreffpunkt framhevessomen trend. Satsningersomknytter segtil bostedsattraktivetema er altsåbegrunneti forhold somkan styresog kontrolleresi størregradav lokale myndigheterog er i mindregradpåvirketav eller styrt avutenforliggendeforhold. Det er altsålokalt lettere å ha styringmedparameternesompåvirker bostedattraktiviteteneenn bedriftsattraktivitetene. Dermeder vekstpotensialeti å bruke dennestrategienstørrei arbeidetmed å nå mål om vekstog trivselenn gjennomfor stor vektleggingaveksempelvisbedriftsattraksjonsområdene. Samtidigsesdet av skjemapå s. 10 ovenforat mangeavattraksjonsverdieneberøreralle «B’ene¬,og særliger det mangelike attraksjonersomfremmerbådebostedskommunen og besøkskommunen. Det er heller ikkei utgangspunktetnoenmotsetningmellom bostedssatsninger og besøkssatsninger forutsatt at det ikkeframkommeruttalte konflikter i arealbrukenmellomarealtil boligkontra hytter/fritidseiendommer,eller endringeri konsesjonsloven.Det er eksempelvisantakeliggrunntil å tro at en liberaliseringav 5 Jmf.Programteorifor attraktivitet - rapport Kommunalog moderniseringsdep.24.5.2013 46 bopliktenkanframhevebesøkskommunen framfor bostedskommunen– en strategisom kanværevanskeligå kombineremed vårvisjon. Det er verdt å merkesegat Kragerøi «attraktivitetsteoriensterminologi»blir definert som Besøksko mmune,menseksempelvisPorsgrunner definert somBedriftskommune.Siljaner derimot definert somBokommune, mensDrangedaler en «all-round»kommune– altsåen kommunehvor ingenav attraktivitetsområdeneutmerkersegi den eneeller andre retningen.Ingen kommunerer for øvrigbaredet ene,menher tasdet utgangspunkti hvilket trekk vedkommunensomer mestframtredende. Selvom besøksattraktiviteterfortsatt og antakeligfor all framtid vil representerehelt sentraleverdierfor Kragerø,er det ikkepå disseattraksjonsområdeneKragerøhar de størsteutfordringene.Det betyr ikkeat besøks- og turistnæringenikkeskalfølgesopp. Flereenheterog avdelingerkommertil å ha en rekketiltak somberørerdette på flere måter - ikkeminst hvagjelderdestinasjonsutvikling,markedsføringog samarbeidmellom aktørerfor næringen. 4.4 Det strategiske valget; - boattraksjoner og bedrifts attraksjoner. Hensiktenmedstrategiskevalger å velgeen retningframfor en annen. Det er derfor viktig at det ikkeer storemotsetningeri det strategiskevalget,menat mangeog ulike satsninger,og etter hvert tiltak i underliggendeplanersomfølgeavdette, sesi sammenhengog spillersammenmot «Ønsketutvikling2026». Med utgangspunkti kap.4.3 over,blir boattraktivitetsområdene(jmf. modells.12) strategiensomviserhovedretningenfram mot 2026. Underpunkteneviserhvilkeområdersomforventesivaretatt på alle nivåi denvidere planleggingen. I. Boattraktivitet a. Omdømme/markedsføring b. Arealog transportplanlegging 1. Boområderog boligtyper 2. Effektivinfrastruktur m/korte avstander(vei,buss,båt/ferge, jernbane) c. Offentligtjenestetilbud(Stikkord:helsestasjon,barnehage,skole, sosialtjenesten,planarbeid,saksbehandlingosv.) d. Stedligeattraktiviteter (natur,kultur og fritid) Selvom det i kap.4.3 ovenforframleggesen vissskepsistil lokaleeffekter av å brukestore ressurserpå bedriftsattraktivitetsarbeidet,er det politiskenighetom at næringsarbeidog arbeidsplasserfortsatt skalstå høyt på dagsordennettopp fordi suksesserpå dette områdetveldigrasktog direkte gir ønskederesultater. Dermedunderstrekesdet ogsået strategiskvalgknytta til næringsutviklingslik; 47 II. Bedriftsattraktivitet a. Omdømme/markedsføring b. Arealog transportplanlegging 1. Næringsområder 2. Effektivinfrastruktur (vei,sjø,jernbane) c. Tilrettelegging d. Rekrutteringog kvalifisering– dvs.tilgangpå kompetanse e. Nyetablering. 5. AMBISJONERog SATSNINGSOMRÅDER Nedenforpresenteresambisjonsnivåetmedsatsningsområderfor dissefor kommuneplanperioden– kalt ønsketsituasjon2026. Vi har samletde beskrevne utfordringene, slikdet er framstilt i kap.4, om det somblir kalt Kragerøsamfunnets to hovedutfordringer levekårog klima og miljø. Samtidig må det understrekesat god folkehelseer et resultatav bådelevekårsdimensjonenog klima- og miljødimensjonen. Dennespissingenav utfordringsbildemedpåfølgendesatsningsområderfor kommuneplanperiodener skjematisksatt opp på dennemåten: LEVEKÅR Temaområde: Ønsketsituasjon2026 Kragerøhar fått en demografiskforskyving vedat aldersgruppa 13 – 45 år økermed5 %fra 3968til 4150. Befolknings(Prognoseneviserpr. sept.2014en utvikling nedgangpå 7,75%) Boligmarkedeter godt tilrettelagt for alle. Etableringsgrupperer høyt prioritert. Satsningsområder Omdømmebygging Arbeidsmarkedet Barnefamilier Boligfor alle Tidliginnsats Forebyggendearbeid Folkehelse Kragerøskårerpå landsgjennomsnittet eller bedrepå folkehelsebarometeret. Kompensatorisketiltak overfor utsatte grupper Aktivisereledig arbeidskraft Universellutforming Kragerøhar en barnehage- og Barnog skolestruktursomer robust og samsvarer unge, godt medfaktiskdemografisksituasjonog oppvekstog ønsketdemografiskutvikling. Barnehage- og skolestruktur 48 LEVEKÅR Temaområde: utdanning Ønsketsituasjon2026 Grunnskole: Resultatenepå nasjonaleprøverog eksamener på landsgjennomsnittetdvs.ca10 %høyereenni 2013. Resultatenepå elevundersøkelsen er opprettholdt. (Liggeri 2013noeover landsgjennomsnittet.) Videregåendeskole: Eksamenskarakterene i norskog matematikker på landsgjennomsnittetdvs.ca.10 %høyereenni 2013. Resultatenepå elevundersøkelsen er på landsgjennomsnitteteller bedre. Satsningsområder Kompetanse (de ansatte) Likeverdigopplæring Behovetfor spesialundervisning er reduserttil et minimum– dvs.4,5 – 5 %. Allevår barnog ungetrivesi en tryggog mobbefribarnehageog skole. Opplæringslovens§ 9 a = elevenslæringsmiljø Barnog ungesomleveri fattige familier har reellemulighetertil deltakelsei samfunnslivetpå linje med andrebarnog unge. Kompensatorisketiltak Fritidstilbudeti Kragerøer reelt tilgjengeligfor alle Kragerøkommuneer arealmessigog organisatorisktilpassetog lett tilgjengelig for nyetableringog reetableringav privat og offentlig virksomhet. Stilnestangen,Kirkebukta/Kragerø havnefronter utviklet i tråd med vedtatte planer. Næringsliv og arbeidsplasser Flerearbeidsplasseri offentlig virksomhet somfølgeav økt bosettingog befolkningsvekst Arbeidsledighetstallene er på landsgjennomsnitteteller bedre. Lagog foreninger Kulturskolen Omdømmebygging Markedsføring (attraktivitetsarbeid Næringsetablering o Privatsektor o Offentligsektor 49 LEVEKÅR Temaområde: Ønsketsituasjon2026 - Turistnæringener godt organisert, bærekraftigog framtidsrettet - Næringsforeningeneer godt organisert og er aktive - Næringslivetoppleverseggodt ivaretatt og fulgt opp i kommunen Satsningsområder Samarbeidog samhandling Regionaltnæringssamarbeid Kragerøsentrum Infrastrukturenfremmer næringsetableringog arbeidsmarkedsintegrasjon: - Allehusstander,bedrifter og foretak er på «nett» medakseptabelkapasitet. - Øst– vestforbindelsei sentrumer på plass. - Motorvei (4 felt) Oslo-Kristiansand gjennomKragerøer ferdigstilt. - Kollektivknutepunktfor vei og jernbanei Sannidal. - Varebefraktningover våre havneområderer i utviklingoger blitt viktig. - Fergetilbudetbidrar til bosettingog utviklingi skjærgården. Landbruksarealerer åpneog i drift - Kommunenhar redusertlånegjelden tilsvarendelandsgjennomsnittet. - Kommunener sikretet netto årlig driftsresultatpå 3 %. Kommunale tjenesteKommunener en attraktiv arbeidsplass. ytelser Alleansattehar nødvendigfagkompetanse Brukernesopplevelseavkommunale tjenestersamsvarermed våre målsettinger. Innbyggeremed sammensattebehover Infrastruktur og regionsforstørring: o E18 o Farleden o Kollektiv Jernbane Buss Ferge Sentrumstunnel Internettforbindelser Lokalmatproduksjon Godkommuneøkonomisom konsekvensav satsingpå: Kommuneplan2014– 2026: Organisasjonsutvikling Kompetanse Ny teknologi Økonomistyring MarkedsføreKragerø kommune Kompetansearbeidog rekruttering Brukerorientering Brukermedvirkning Brukervennlig 50 LEVEKÅR Temaområde: Regionalt og interkomm unalt samarbeid Ønsketsituasjon2026 Satsningsområder sikret«endør inn» for å få utløst kommunaletjenester. organisering Kragerøkommunehar et overordnet elektroniskkvalitetsstyringsverktøy. Elektroniskverktøy for kvalitetsstyring Alleansatteoppleverarbeidetmeningsfylt gjennommestringog trygghet. Tydeligledelse SystematiskHMS arbeid Fylkeskommunensamarbeiderog samhandlergodt om sakeravbetydning for oss. Samarbeidsrutiner KollektivtilbudetmedGrenlander godt og stimulerertil økt bruk. Minimum 85 %gjennomfører videregåendeopplæringpå en godmåte. Grenlandssamarbeidet bidrar til - Effektivitetog kvalitet i tjenesteproduksjon. - Nyetableringer. - Fellesbo- og arbeidsmarked. Samhandling Frafall Voksenopplæring Grenlandssamarbeidet «Veksti Grenland»= veksti Kragerø Klima og miljø Temaområde: Ønsketsituasjon2026 Statenhar planlagtog prosjektert GrenlandsbanengjennomKragerø kommunemedstoppestedi Sannidal. Kollektivtilbudetmed ferge,bussog jernbanebidrar til lavereutslipp. Klima og energi - Gang- og sykkelveierer godeog sikre alternativog blir myebrukt. - Bilbrukener redusertlokalt. - Bilfritt sentrum. Kragerøer tilrettelagt for klimavennligekjøretøy. Kommunensbilparker optimal ift. miljøvennligdrift. Alle kommunalebyggbruker«grønn energi». Satsningsområder Jernbanei Kragerø Kollektivtilbudet lokalt og med Grenland Miljøvennlig arealog transportplanlegging Alternative og tilgjengeligemiljøvennligeenergikilder 51 Klima og miljø Temaområde: Natur og miljø Ønsketsituasjon2026 Kommunentilretteleggerfor alternativemiljøvennligeenergikilder for boligerog bedrifter. (Serubrikk forrige side) Biologiskmangfolder ivaretatt i tråd med nasjonaleog regionale målsettinger Biologiskmangfold Allmennhetenstilgangtil naturarealene Naturområdenes adkomstog universelle utforming. Vanndirektivetsmål om god vannkvaliteti vannog vassdrager ivaretatt Vanndirektivet Kommunaltdrikkevanninnfrir kravtil renhet, smakog lukt Drikkevannsbehandling Vannforsyningener stabilog sikker uavhengigav hendelserog årstid. Vannforsyningen Septikk- og avfallshåndteringfor turister og tilreisendeer miljøvennlig. Miljøvennlig septikkog avfallshåndtering Kostholdsrådenetilsier tryggeråvarer fra alle vårenærområder. Tiltak i kartmerka områdermed alvorlig forurensing Planbestemmelsene vårebalanserer vern og utvikling. Kulturarvog kulturminnerer registrert og tilgjengelig. Vernetbebyggelseer godt sikretmot brann. Beredskap Satsningsområder Kragerøkommunehar en overordnet beredskapsplansomivaretarKragerø kommunesinnbyggereog sikrer tilstrekkeligtjenestekvalitetogsåi krisesituasjone r. Nasjonal,regionalog kommunal beredskaper lett å samkjøre Innbyggereog eiendomer godt sikret mot flom- og rasfare. Arealeneer godt sikretmot ukontrollerte mengdermed overvann. Vern og utvikling Kulturarven Brannforebygging Overordnet beredskapsplan Enheter- og avdelingers beredskapsplaner Beredskapssamarbeid Konsekvenseneav klimaendringer. 52 Fornoenvirker sliketabeller oversiktligeog lettere forståeligenn masseverbaltekst. For andreblir det vel minimalistiskog kanskjelitt sånn«hvorer kjøttet på beinet» opplevelse. Destikkordsnevntesatsningsområdene er likevelet produkt avmangeprosesser.Gjennom arbeideter det produsertfram et grunnlagfor igjenå kunneprioritere somher. Det er beskrivelsene avutfordringene somforeligger,muligesammenhengerog mulige løsningersomantydesog de strategivalgsomskisseres , somtil sistliggertil grunn. Det sies ikkeat akkuratdisse, eller baredissesatsningsområdene,er fasitenog løseralle Kragerøsutfordringer. Satsningsområdene er likevel, og forsøktsåpresistsommulig, vurdert å værede områdenevi bør brukeressurserpå i ny kommuneplanperiode . 6. PLANENSKONSEKVENSER FORDENLANGSIKTIGEAREALPLANLEGGINGEN Dette kapittelet tar for segkonsekvenseneav de ulike typer premissersomnå liggertil grunnfor muligeløsningeri arealplanarbeidet.Utoverulike retningslinjerog bestemmelser somer behandleti kap.2, og særskilti kap.2.5,er det ønskeligsituasjoni 2026somer rettesnorfor arealplanarbeidet. Med bakgrunni planprogrammetomtalesdette somhovedområder: Boligformål Næringsformål(offentlig – privat) Fritidsformål Infrastruktur Innledningsvisunder hvert formål oppsummerespremissene.Disseomtaler behov, retningslinjerog bestemmelser,utviklingsønskeneikommunenog muligeløsninger. Fleredetaljer,grunnlagog bestemmelserm.m.om alle formålsområdeneframkommeri Kommuneplanensarealdel. 6.1 Boligbehov og boområder I følgede nedjusterteprognosenefor befolkningsvekster boligbehovetnedjustert tilsvarende. Behoveti 2026vil værepå 225nyeboenheterinkl. statistisktap på 10 boenheterpr. år pr. 10.000innbyggere.Dette utgjør et behovfor periodenpå 18 til 20 boenheterrimeliglikt fordelt pr. år. Dette er en gjennomsnittlig nedjusteringpå ca.35 boenheterpr. år! I planprogrammetskrevvi ellersfølgende: Pr.1.1.2013 er det ingenområdersomKragerøkommunehar klargjort for utbygging. Kommunenhar imidlertid 74 tilrettelagte og byggeklaretomter somikkeer solgt. I tillegg foreliggernoendelvisrealiserbareprivateprosjekter. Etter 2013er det regulertfor inntil 100boligerpå Langøyogflere muligearealertil formålet er tilkommet i forbindelsemed planarbeidet. Dette betyr at det antakeligvil væregodtilgangpå muligeboligområderog boligtomter godt inn i kommuneplanperiodenuten å planleggefor ytterligereregulering. Det bør også liggeet handlingsrom i dette medtankepå kommunensambisjonom høyerefolkevekst enn det prognoseneviser. 53 Det forutsettesimidlertid at boligbyggingenfølgerdagenskravom fortetting. Det betyr at 7 av 10 boligerinnenfor et fire årsperspektivskaletableresi tilknytningtil nærmeste lokalsentereller knutepunktfor kollektivtrafikken. (jmf. ATP-Telemark2015-2026s.33-34) Det må bemerkesat dette er nyeføringertilkommet senti planprosessen.Det er likevelet mål å få dette grunnlagetinn i nyeplanerog at det etter hvert avspeilersegi alle delerav planverket. Ut fra kommunenstilgjengeligetomteressurserbør det værerealismei å kunneoppnå dette i Kragerø.Resultatetvil værebedreutnyttelseav etablert infrastrukturi tilknytning til senterområdenesamtidigsomdet tilretteleggesfor å opprettholdeet levendesamfunn ogsåutenomsenterområder. Ensentralsatsningi kommuneplanener målet om tilflytting av nyetablerergrupperog barnefamilier. Utoverdet markedetsomliggeri eksisterendeboligmasse,forutsetter dette boligtyper/boligprisertilrettelagt for dennegruppa. Det forventesderfor at den framtidigeboligplanleggingenog de konkreteboligprosjektenetar høydefor dette målet. Pr.1.10. 2014 er ett nytt boligområdeunderplanlegging.Det gjelderSolliavest. Kommunenhar nå 69 tilrettelagte og byggeklaretomter somikkeer solgt. Dette gjelder: Skåtøy,Bråtøyskogen, 5 ledigetomter Sannidal,Holt, 21 ledigetomter Kragerø,Sjådammen,25 ledigetomter Levangsheia, Stabbestad,18 ledigetomter I tilleggforeliggerinnspilltil mulig realiserbareprivateprosjekter. Dissesstatuser avklarti planarbeidetog vurderesvidere. Dette gjelder: Helle/Skarbo: Hellebruk – 40 til 50 boenheter.Omreguleringavindustriområdetil boligformål. Hellesund– 50 boenheter. Samtidighetskravvedr.vei, gangog sykkelsti opprettholdes. Skarboskole– skoleog tomteområdetomgjørestil boligformål. Ingenboligplaner foreløpig. Årø/Vadfoss: Vadfossveien– bakkenned mot Kragerøsteinindustri. Fortettingmellom eksisterendeboligområder. Omfangikkespesifisert. Kragerøhalvøya: Frydensborg– nytt boligområdemellombarnehageog Kragerøveien . Antall boenheterikkeoppgitt. Forutsettesbak100metersbeltet. Sannidal: Holt Øde– utvidelseav boligfelt med adkomstfra Kloppkjærveien . Antall boenheterikkeoppgitt. Forutsetterredusertutbredelseog fellesadkomstmed gården. 54 6.2 Næringsareal - private og offentlige behov 6.2.1 Handelsvirksomhet og småindustri KragerøKommuneskalarbeidefor å styrkesentrumskjernen,ogfortrinnsvissørgefor egne aktiviteter i sentrum. Kalstadog Dalaneskalfortrinnsvisutviklessomsmåindustri,kontor og handelsstedog ikke væreet paralleltsentrumtil sentrum;et parallelthandelssentrumpå Dalanevil i det lange løp svekkesentrum. Unntakfor dette må vurderesstrengt;dispensasjonkaninnvilgesdersomdet finnes særligegrunnerog der fordelenoverstigerulempenefor sentrumog lokalsamfunnet som sådan. Regulertearealerfor handelsvirksomhet,kontorer og småbedrifterer her satt opp slik: o Kragerøsentrumsomhandelssentrum,kommunesenterog regionssenter. (Jmf.ogsåsentrumsplanen«Vernogutvikling2013»)Herundergjelderogså: - Kragerø havnefront(jmf. reg.pl.27.2.2006)med: Kirkebukta Kaiområdene Stilnestangen. o Dalane-/Sluppanområdet o Lokalsentrene: Helle Tangen– Sannidal Stabbestad Det er i tilleggkommet innspillom at heleKragerøhalvøya defineressom sentrumsnæreområder. Det er i tilleggkommetinnspillom at Sluppanområdetreguleresfor detaljhandel. 6.2.2 Industriområder Tilstrekkeligplassog godinfrastruktur medgodeadkomstveierer innunderdette kapittelet viktigstebehovog kvaliteterfor næringslivet.Dette ble beskreveti planprogrammet: KragerøNæringsparkpå Fikkjebakkeer høyt prioritert. Herer det gjennomførten rekke, tiltak for å styrkeopplevelsenavryddighetog kvalitet.I tillegger det nyliganlagten vei somgir adkomsttil kommunensallerederegulerte næringsarealer.Herunderliggerogså en reell mulighetfor utvidelseavnæringsparken.Somnevnt ovenforvil en utvidelseav veibreddenfra Tangenopp til KragerøNæringspark , væreav stor betydningfor en videre utvikling.Endel av den utvidedeveienkan/børmerkesmed en egenfargesom gang/sykkeltrase.Videreer det ønskeligmedbelysningav veien(manglerlangsen del av veien)ogreduserthastighettil 60 km på helestrekningen.Dette har vært fremmet en rekkegangerfør, menbør fortsatt være sværtaktuelt for kommunenå fremmeoverfor Vegkontoretsomen sak av stor betydningfor Kragerø. Somnevntover er det planlagtfor utvidelseav næringsområdetpå Fikkjebakke . Dette bør opprettholdes. 55 Det er framkommetnoe behovfor næringsareal er sjønært. Selvom flere av de gamleog nedlagteindustriområdenelangsfjordeneer omregulerttil andreformål, foreslåsdet at fortsatt tilgjengeligeområderforbeholdeseksisterende næringerog næringsutvikling. Gjeldendeområderi bruk eller videreplanlagtfor industriformåler: Fikkjebakke Stilnestangen Strand(Hellefjorden). Herleggesdet til rette for en relativt betydeligutvidelseetter ønskefra etablert bedrift. I tillegger det kommetinnspilltil næringsarealsomer foreslås viderevurdert: Fikkjebakke– utvidelsevestover. Antallmål ikkebeskrevet. Litangenkvartsbrudd– vurderessomnæringsområdeogsåetter at kvartsforekomstener slutt. VerkskilenKjølbrønn– omreguleringfra fritidsboligertil industriformål. Det arbeidesogsåmedplanerom å reetablerenæringsvirksomhetpå eiendommen til tidligereFossingtresliperii det Sørsmolthar konkreteplanerom å etablere oppdrettsanleggpå landher. Tilretteleggingfor etableringav slikt anleggvil i tilfelle måtte sikresgjennomen ny detaljreguleringsplan. 6.2.3 Primærnæringer I forhold til primærnæringeni Kragerøhar vi p.t. denneoversikten: Med henvisningtil statistikkmaterialetutgjør antall sysselsattei primærnæringenpr. 1.1. 2013var 66 personersomigjener 1,6%av arbeidsstyrkeni Kragerø.Pålandsbasis2,5%. Arealoversiktjordbruk: Fulldyrkajord Overflatedyrkajord Innmarksbeite Sum Arealoversiktskogbruk: Skog– høybonitet Skog– middelsbonitet Skog– lav bonitet Impediment SUM 4818daa 346daa 1021daa 6185daa 50 826da 81 160da 76 771da 41 574da 250330da. Kilde:Arealressursstatistikk 815Kragerø2012. Kilde:Arealressursstatistikk 815Kragerø2012. Kommentarjordbruksnæringen: Arealenesomer oppgitt byggerpå datafra jordregisteret.Det viseralt jordbruksarealsom visesi Gårdskartetfor eiendommeri Kragerø.Tallenesierikkenoeom drifta utover å klassifiserearealetetter kvalitet. Tallenekanendreshvisvi finner feil på gårdskarteteller godkjennernye arealsomer ryddet og tasi bruk til jordbruksproduksjon.Det sistegjelder i hovedsakbruk sominnmarksbeite. Enannenparametersomkunnevurderesbrukt seinereer endringeri arealsomdet søkes om produksjonstilskuddfor. I 2012var det 3281da.Etter jordlova§ 8 har eiereav eiendommed jordbruksarealdriveplikti heleeiertiden.Dette gjelderalle someier slik 56 eiendomfra 1. juli 2009.Drivepliktenkanoppfyllesved at eierendriver selveller ved bortleie.6 Det er et mål å få til mer aktiv drift på dissearealenesomutgjør om laghalvpartenav jordbruksarealeti kommunen. Det registreresogsåat de somdriver aktivt etterspørareal de kanleie. Kommentartil skogbruksnæringen: Det er utfordrendeå få til rasjonelleenheter. Det somvokseropp høstesikke(bare halvdelenav tilveksten).I skjærgårdener hogstenlav pga. høyetransportkostnader. Mens«bynært»skogbrukkreverspesiellehensynog drivverdighetener begrenset. Det foreliggerikkeinnspilltil kommuneplanenknytta til endret eller økt aktivitet for næringen. Kommentartil fiskerinæringen: Fiskerinæringener ikkelengerstor i Kragerø.Fra2005til 2012gikkyrkesfangstennedfra 101tonn til 58 tonn hvoravkun 20 tonn var fisk. 38 tonn var skalldyr. Det er fiskeridirektoratetregionSørsomhar myndighetsans var for denmarine ressursforvaltningen,tilsyn og kontroll av akvakulturvirksomheten.Fylkeskommunenhar myndighettil å fremmeinnsigelserpå vegneav akvakulturinteressene. FiskeridirektoratetunderstrekerKragerøkommuneskystlinjesomdel av sone1 (statliger retningslinjerfor strandsonenm.m.)og påpekerkommunensansvarfor forvaltningavdet marinemiljøet hvoravviktig naturtyperi sjøhørermed. Kommunenssatsningsområde biologiskmangfold,og begrunnelsefor dette, er planlagtå væreet vesentligbidragi dette arbeidet. Fiskeridirektoratet pekerogsåpå mulighetenesomliggeri kystnæringeneknytta til eksempelviskortreist mat, marine- og kystrelaterteturistattraksjoner. Det er kommetinnspillsomfremmerbærekraftigkystkultur,somomhandler nærmatsrelatertlokalproduksjonog et forslagom opprettelseavsamvirkefor foredlingog distribusjonav lokalferskfisk. Det foreliggerikkeinnspillknytta til endret eller økt aktivitet for næringen. 6.2.4 Offentlig virksomhet Det er ikkeframkommetnye arealbehovfra statligeeller fylkeskommunalevirksomhetertil planarbeideti kommunen. Utovernoenbehovfor endringerinnenforeksisterendeareal,framkommerdet heller ikke behovfor nyeareal, eller utvidelser, i tilknytningtil kommunaleformål. Vurderingen gjelderbådebygningsmessigbehovog utendørsarealerinklusiveparkerog anlegg. Endringereller utbyggingersomer i gangeller somønskes/vurderesi gangsatt foreligger det vedtatte reguleringsplanerfor. Avstørreting nevnesher kulturhusog et nærmiljøanleggmed skatepark på Kalstad.Det sisteer imidlertid kun en omdisponeringav kommunensarealer, menmeden plan for relativt storeendringerfor fritidsformålet i brukenav Kalstadbanen.Disseendringeneer igjenen del aven størreplan hvor det i samarbeidmedbl.a. fylkeskommunenønskesrealisertturstier i sentrumsnæreomgivelser. 6 Merk; - forslagom endringavkonsesjonsloven(bo- og driveplikt)er til høringog kanbli endret. 57 Planenomfatter en videreutviklingav turstien rundt Kalstadtjennaog Frydensborgtjenna medforbedret adkomsttil severdighetenei et viktig bynærtvåtmarksområde. 6.3 Fritidsboliger Avsnittetkonsentrerersegom hytter/fritidsboliger i skjærgårdenog nærsjø. Det er her utfordringenefor kommunenliggeri forholdet mellomutbyggingsbehovpå denenesiden og og naturmiljøog tilgjengelighetfor allmenhetenpå den andresiden. Framtil denneplanener regulerteområderfor ny fritidsbebyggelseutenfor 100meters beltet. Dette gjelderkommuneplanenfor Langøy,områdevedKragerø Resort/golfanleggetog på Ørvikmed ca.50 hytter. Alletomtene liggerpå oppsidenav fylkesveien. Pågåendeog planlagtetiltak ellersi skjærgården,og innenfor 100metersbeltet, omhandlerrenovering,ombyggingerog erstatningsbygg. Dette betyr at planlagtetiltak skalgjennomføresi tråd med Statlige retningslinjerfor differensiertforvaltningav strandsonen. Det foreslåsat eksisterendeikkedetaljregulerte områderi gjeldendeplanvidereføres. Det er ellerskommetfølgendeinnspillsomanbefalesfor viderevurderingi planarbeidet: Arøy– fortetting med 4 nye hytter. Toliggerinnenfor100m beltet. Gumøy-Kjærra– 4-5 hyttetomter. Liggerbak100mbeltet. Kravtil båtplasser. Gumøy– hyttefelt. Antallikkespesifisert.Liggerbak100m beltet. Levang-Stølefjorden– omregulering.Uspesifisertomfangmuligehyttetomter Ligger bak100m beltet. Litangen– kvartsbruddet– etterbruk; 200fritid senheter.Liggerinnenfor100m beltet. Skåtøy- inntil 6 hytter. Forutsetterjusteringavbyggegrensemot sjøfor å kunne vurderevidereutvikling/muligheterfor hyttene. Stabbestad– KragerøResort– ca.100fritidsleiligheti tilknytningtil golfanlegget.Ligger utenfor 100m beltet. 6.4 Infrastruktur Heromtalesoverordnaforhold knytta til vei, jernbane,ferge,farled og havner, vannforsyningog nettforbindelser. 6.4.1 Vei, gang og sykkel. Somperiodiskmål for økonomiplanarbeideter et mål forankreti ny kommuneplan formulert slik:Kragerøkommunehar en infrastruktursombidrar til miljøvennlig framkommelighetog bosettingog nedgangi våreklimagassutslipp.I tilleggskalsikkerhetog folkehelse-perspektivetinngåi planleggingen. Knyttatil vei betyr dette at vi skalha godevei,gangog sykkelforbindelsertil alle bo- og næringsområderi kommunen.Derforskalall framtidig veibyggingtil slikeområder– renoveringognyanleggplanleggesmed gangog sykkelsti.Muligheterfor trygge sykkelparkeringeri senternebidrar til målsettingen.Klimaendringensutfordringermå også tas medi forhold til overvannsproblematikkog slitasje. Somen fortsettelsepå mangestore veiprosjekterde sisteårene,er det foreløpigunder planleggingfølgendeprosjekter: 58 Midtdelerepå E18gjennomkommunenmedpåfølgendeomlegging/endringfor avkjøring E18vedTangen. Vei- og bruforbindelsetil Langøy. Sentrumstunnelmedforbindelsevestligeog østligesentrumsområdersom minimumsløsning. Bruforbindelsetil Valberghalvøya. 6.4.2 Jernbane Med henvisningtil nasjonaltransportplankommentaren i kap. 2, har kommunenforberedt segpå en framtidsrettet jernbanetraségjennomkommunen– og med stoppestedsånær kollektivknutepunktetpå Tangensommulig. Det er derfor, i dialogmed nabokommunene Bambleog Gjerstad– skissertdet mestsannsynligekorridorvalggjennomkommunen. Pga. premisseneen høyhastighetsbanevil legge,båndleggesstore areal. Kommunensvilje til likevelå gjøredette gir signalom at dette har høyesteprioritet. Regionsforstørringseffekten og åpenbareklimamessigegevinstermanmener liggeri dette, er de tungtveiendebegrunnelsenefor en sliksatsning. Fortsattserdet ut for at lobbyvirksomhetog markedsføringblir de viktigstetiltakeneinntil tilknytningengrenlandsbanen– sørlandsbanenigjenkommerklart fram i statensplanerog budsjetter. 6.4.3 Fergeleier Etter de sisteoppgraderingersermanfor segat nåværendestruktur videreføres,men med unntakfor ny vurderingknytta til Kommuneplanfor Langøy.Dersomdet etableresbru medfastlandsforbindelsefra Langøysermanfor segat dagensfergeforbindelsemåtte bli reduserteller fjernet. 6.4.4 Farled og havner Med henvisningtil kap.2.6.1.sisteavsnitter innseilingsforholdenetil Kragerøprioritert i Nasjonaltransportplan. Pågrunnav naturverdieri sjøblir områdetbenevntsom Knubbhausennå konsekvensutredet.Herplanleggesdet for en farledsutvidelsemed størredybdeog breddegjennomrevet sørfor Jomfruland.ArbeidetmedJomfruland nasjonalparkomfatter det sammeområdetog vil måtte forholde segtil denne. Det planleggesogsåfor utbredelsernærKragerøhavnog kaiområdetinnersti Hellefjorden. Farledssatsningene må sesi sammenhengmed myndighetenessatsningpå en overføring av godstransportfra vei til jernbaneogsjø. Dette vil ogsåkunne revitalisereKragerøs havneområderuten at vi i daghar innspilldirektetil knyttet dette. 6.4.5 Småbåthavner Situasjonenpr. i dagog behovetframover: 503plasserdisponeresi dagav kommunen.Plasseneer stort sett fordelt på Øya, Tallakshavnog Barthebryggaområdet. Behovetfor nyebåtplasserer noe mindreennbeskreveti planprogrammet,men fortsatt stort. Det er pr. i dag152personerpå ventelisteog vel 60 somønskerbytte. 59 Muligheteri framtidig planlegging: Eksisterendeplanersomikkeer gjennomførtei gjeldendekommuneplan,vurderes videreførti ny plan. Det bør ogsådrøftesprioritering avnyeanleggfor å gi boliger/fritidsboligeregne båtplasser. Bygningssjefen påpekerfor øvrigbehovetfor en strategifor å regulerebåtplassernår nye sjønæreboligereller fritidsboligerrealiseres. Fylkesmannenføyertil at det vedendringereller nye infrastrukturtiltakmå vurderes mulighetfor oppsamlingog eventuellsaneringdersomdette bidrar til å forbedre allmennhetenstilgjengeligheteller naturkvaliteter. Avnyeinnspiller disseanbefaltå vurderevidere: Borteid– Utvidelseav eksisterendeanleggfra 92 – 140plasser.Parkeringshus knytta til anleggeter anbefaltog vurderesvidere. Tiltaketbør ivaretaet samlet anleggfor båtplasser. KragerøResort– Utvidelsemed150– 200. Ca.1600kvmfordelt 30 m nord og 55 m øst.Tiltakrelatert til utvidelseav fritidsbebyggelsen(100nyefritidsleiligheter) 6.4.6 Vann og avløp Relaterttil kapitteloverskriftener det spesieltet forhold mani dagsermanmå påregneå planleggefor i kommendeperiode. Klimasituasjonenskonsekvensermedmer nedbørog stadigoftere overvannsutfordringermå løsesog forebyggesbedreenni dag. Uten at vi pekerpå konkreteinnspilltil planleggingen , ønskesdet utviklet en strategifor å ivareta dette på nødvendigmåte i arealplanarbeidetframover. 6.4.7 Nettforbindelser Det langsiktigemålet er at alle husstanderog alleprivateog offentligevirksomheterskalha Internettforbindelsermed akseptabelkapasitetog stabilesignalleveranser.Med unntakav de mestgrisgrendtedeleneav kommunen,betyr dette i praksistilknytningervia kabler. I områdermed mer konsentrertbosettinggjenstår det utbyggingi Litangenområdet, Borteidog Skåtøy.Disseområdeneomfatter 130- 140husstander,flere bedrifter, skoleog barnehage.Andreområderkanogsåværeaktuelle,menmuligheterfor kabelforbindelser er relatert til boligtetthetenogvurderesvideremedtankepå annenteknologi. Det er fortsatt uklart når kommunen,i samarbeidmed aktøreri markedet,kan gjennomføreutbyggingsprosjektene.Det er derfor heller ikkemeldt inn arealbehovknytta til dette i planprosessen.Normaltfører heller ikkeslikeutbyggingertil endringeri arealbrukenutover at det vil påvirkemidlertidigpå enkelteområdersomfølgeav selve utbyggingen. 6.5 Friareal og friluftsområder Beskrivelsenevedrørendefriarealog friluftsområdermed skjærgårdsparkiKommuneplan 2008– 2020blir videreførti ny kommuneplan.I tillegger prosjektetmedå utrede mulighetenefor en nasjonalpark- Jomfrulandnasjonalpark– i gangsatt. Dersomnasjonalparkenblir realisert,vil det bli vedtatt egneforskrifter somvil styre arealbrukog arealforvaltningeninnenfornasjonalparkensområde. Dette ønskestilpasset kommuneplanen. 60 6.6 Natur - og kulturvern Innunderkap.7.2.2.6Naturvern,miljøsonerog artsmangfoldog kap.7.2.2.7Kulturminner (s.27-29) i planprogrammet,er det understreketen rekkeforhold somogsåfår konsekvenserfor den framtidigearealplanleggingen . Det omhandlerbl.a.områder,ikke bareavlokal betydning,men flere stederogsåavnasjonalbetydninghvor det kanvære behovfor sikringog/eller vern. Det sammegjelderen rekkekulturminneri kommunensomskalivaretas.I planprogrammetnevnesflere eksemplerpå dette samtidigsomdet gisanbefalingerpå ulike metoderbådefor å kartleggeog for å få kartfestede data. Pådisseområdeneber fylkesmannenat det leggesinn, der det er aktuelt,spesifikke hensynssoner.Det forutsettesat generellebevarings- og vernebehovframkommeri retningslinjeneog at spesifikkebevarings- og vernebehovframkommeri bestemmelsene. 6.7 Skjærgården – et særskilt forvaltnings ansvar for Kragerø kommune Utovergitte eller ikkegitte tillatelsertil omsøktetiltak i skjærgårdengenereltog strandsonenspesielt, har det til nå foreliggetto hovedstrategier,eller «ufravikeligheter»i planarbeidetmedå følgeopp de statligeplanretningslinjene.Det er områderdefinert som skjærgårdsparkerog det er kommunaltregulertefriområderfor allmenheten. I tillegger det høsten2013bestemtat ytre skjærgårdskalregulerestil nasjonalpark– Jomfrulandnasjonalpark.Dette omhandlerprimært områderi sjøen,medtilstøtende strandsonerpå Stråholmen,nordligeog sydligedelerav Jomfrulandog holmer og skjær utenfor Oterøy,Skåtøy,Portørog Levang.Verneområdetvil grovt sett utgjøreet ca.4 km bredt belte fra grensatil Bambletil grensatil Risør.Jomfrulandblir liggendeomtrent midt i dette beltet. Heleområdetvil bli utredet, og i sjøenned til ca. 60 meter. Mer om forarbeidettil nasjonalparkenpå dennelinkennedenfor.7 Utoverdette viserbestemmelsenei Kommuneplanensarealdelfra 2008hvordan nasjonale-, regionale- og kommunaleretningslinjerfram til dennerevisjonenhar vært grunnlagetfor reguleringsplanarbeidet knytta til ulike typer næringer,boligerog fritidsboligeri strandsonen.Forstrandsonenvil dette da ogsågjeldebryggerogbåthavner. 6.7.1 Konsekvenser for arealplanleggingen innenfor strandsonen. Statligeplanretningslinjerfor forvaltningav strandsonenomtaler spesifiktområdene innenforen avstandpå 100meter fra sjøenvednormalvannstand.Med en kystlinjepå 422km (kystlinjemot sjøfastland+ kystlinjemot sjøøyer)vil dette ogsåutgjøresvært storeareal. Storeområderer fra naturenssidelite tilgjengeligeog attraktive,men samtidigbetyr det mer presspå de tilgjengeligeområdene. Somdet gårfram avutdragetfra retningslinjenekap.2.6.3.s.18 ovenfor,har formuleringenefor vårt område– kystområdenefor Oslofjordregionen– godt fra veiledende«bør,kan,anbefales»osv.til en påleggendeform vedbruk av «skal»og må». Somfølgeav dette vil denrevidertearealplanenog densbestemmelserha dette som grunnleggendeføring: 7 http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland -nasjonalpark/ 61 Ytterligereprivatiseringog gjentettingav strandarealerskalunngås. Dispensasjonerskalkun gisetter pl.b. lovenskapittel 19 om dispensasjon§ 19 – 2 medhenvisningtil p.bl. § 1-8 førsteledd. Planerfor strandsoneområdenesomer vedtatt medutgangspunkti retningslinjene før sisteendringi planog bygningslovensbestemmelseri § 1-8 (1.7.2009)må revideresi tråd meddisseeller oppheves.Revisjonsarbeidetskalværeen del av kommunenesrulleringavkommuneplanen. Innenfordette liggerkommunenshandlingsromi myndighetenesoppfordringom å angi lokalesonerfor differensiertbruk avstrandsonen, noe kun kommuneneselvhar kunnskap om å vurdere. Det forutsettesat kommunale,regionaleog nasjonaleverneinteresserblir ivaretatt. Arealplanensomomhandlerstrandsonenhar arbeidetut i fra dette: Soneinndelingmed følgendeverdimål: o o o o o o Naturmangfold, Landskapsvern Kulturlandskap , Kulturminner, Friluftsliv, Allmenneinteresser. Kriterierfor arbeidet: o o o o o Tilgangog tilgjengelighet, Fortetting– begrensingog mulighet, Bolig,næringsutviklingog sentrumprioriteres, Behovfor revisjonaveksisterendebestemmelser, Behovfor nye bestemmelser. 62 KOMMUNEPLANENSAREALDEL2014 - 2026 Utfyllendebestemmelseri tilknytningtil kommuneplanensarealdelmed retningslinjerfor kommunenssamledevirksomheti planperioden. Juridiskbindendebestemmelserer fremhevetpå gråbakgrunnmedhenvisningtil lovhjemmel,fortrinnsvisPlan- og Bygningslovens §§ 11-9 – 11-11. 1. GENERELLBESKRIVELSEAV PLANGRUNNLAGOGINNHOLD Kommuneplanfor Kragerøkommuneer utarbeidetog behandleti h.h.t. Plan- og bygningslovenskapittel 11. Kommuneplanensarealdelviserarealdisponeringi helekommunen,og skalsynliggjørede langsiktigelinjer for utvikling.Arealdelenhar ingenrettsvirkningi de områdersom omfattesav stadfestede/egengodkjente regulerings- og strandplanersomfortsatt skal gjelde.Disseområdeneer markertmed egenbegrensningslinjeog raster,og de er nummererti h.h.t. oversiktmedtatt i beskrivelsen. Det er utarbeidetet egetplanprogramsomviserorganisering,medvirkningsopplegg og prioriteringerfor dennerulleringen,dvs. en planfor planleggingen.Dette planprogrammet ble fastsattav kommunestyret23.05.2013. Kommuneplanensarealdelskalha et langsiktigperspektiv,og manhar valgtå sefram mot år 2026. Somgrunnlagfor vurderingav kommuneplanensarealdelliggerogsåbl.a.rikspolitiske retningslinjer,statligeplanretningslinjersamtRegionalplanfor samordnaarealog transporti Telemark2015-2025(ATPTelemark). Planprogrammettar for segstatlige,regionaleog kommunaleføringersomliggertil grunn for arealdelen. Allenyebyggeområdersomer lagt inn i planener konsekvensutredet. Kommuneplanensarealdelbyggerviderepå kommuneplanenfra 2008.I tillegger vedtatt planprogramfra 2013fulgt opp, samtplanstrategi.Det er lagt til grunnat Kragerøsentrum fortsatt opprettholdessomkommunesenterog regionssenter, og at lokalsentreneHelle, Sannidal(Tangen)og Stabbestadvidereføres. Kommuneplanensarealdeler såbrakt videreog tilpassetdagensønskerog behovfor å sikrefølgendehovedoppgaver: følgeopp kommuneplanenssamfunnsdel forvalte naturresursene fastleggeutbyggingsmønsteretikommunen sikreønsketnæringsutvikling. 63 Det er viktig å understrekeat kommuneplanenskalværeen levendeplansomskalsikreet godt styringsgrunnlagfor å oppnåmålsettingenom trivsel og vekst.Det forutsettesat planenskalvurderes,og om nødvendigrevideres,minst en gangi hver valgperiode.Det er opp til kommunestyret,til enhvertid, å foreta ønskedeendringerav planen, eventuelt vedtadetaljreguleringsplanersomgir grunnlagfor endret arealdisponeringdersomet slikt behovskulleoppstå.Det er ogsåmuligå gi dispensasjonerfra planen,mendette bør i utgangspunktetbegrensesmestmulig,og i tilfelle primært gjeldemindre forhold innenfor sammearealbruksformål. Somomtalt foran i samfunnsdelenleggesklima- og energiplanentil grunnfor våre planmessigevurderinger.Størresatsingerpå alternativefornybareenergikilder, eksempelvisvind- eller solkraft,kreverofte avklaringeri overordnederegionaleplaner. Kommunenkanimidlertid åpneopp for mindrelokaleanlegguten at dette er forankreti regionaleplaner.Det er derfor tatt inn forslagom muligheterfor vindturbin knyttet opp mot stedbundennæringi LNFområder.Hvaangårsolkraftvil det, innenfornye byggeområder,kunneutformesreguleringsbestemmelser somgir anledningtil, eventuelt kravom, etableringav solcellepaneleri f. eks.takkonstruksjonen.I reguleringsbestemmelser kandet ogsåsetteskravtil husplasseringog takvinklersomsikrer maksimalemuligheterfor solfangst,og såmå det vurderesom det skalgisanledningtil, eller stilleskravom, solcellepaneleri konstruksjonene.Eventuelleenkeltsøknaderi etablerteområderkanbehandlesuten plankrav,men det bør i tilfelle utarbeides retningslinjerfor dette, slikat en lik vurderingkanleggestil grunn. Vedbruk avplandataenemå manværeoppmerksommepå at disseer digitalisertfor en grovmålestokk.I kommuneplanenfra 2008var flere avdisseofte vist somen skjematisk illustrasjonpå kartet. Dette kangi storeutfordringer i behandlingenav enkeltsaker.I denneplanener derfor dette kvalitetsforbedretslikat arealdisponeringenimyestørre gradfølgereiendomsgrenserder dette egentlighar vært forutsetningen.Doger det viktig å væreklar over at kommuneplanensarealdeler kartlagtpå et overordnetnivå,og det er derfor ikkegitt at mankanblåseopp plankarteti en målestokkav for eksempel1:500og brukedette til å avgjøredetaljsaker. Eksisterendebebyggelsei LNFområderer markerti h.h.t. kommunensbygningsbase,og enkeltebyggkanmangle.Uthuser ikkemedtatt. KRAGERØKOMMUNEI TALL: Innbyggerepr. 01.01.14 Areal Antalløyeri kommunen Øyenesareal Kystlinjemot sjø,øyene Kystlinjemot sjø,fastlandet - 10.621 307,4km2 495 36 km2 304km 118km Det foreliggerellersi vedleggsformtil kommuneplanenen omfattendetall- og faktabeskrivelseav kragersamfunnet. 64 BYGGEOMRÅDER Byggeområder: I byggeområderinnenfor100metersbeltet langssjøog vassdragskalbyggegrensemot sjø, der annengrenseikkeer vist i regulerings- eller kommuneplan,følgevegglivav eksisterendehovedbebyggelse mot vannet.Forsjøboderog mindrebyggnærmeresjøen enn hovedbebygge lsen, er vegglivrundt slikebygningerbyggegrense. Bestemmelsener ny, og skalfangeopp regelendringeni plan- og bygningslovenfra 2009 hvor 100metersbeltet ble gjort gjeldendeogsåi byggeområder(for nyeplaner). Bestemmelsengir nå mulighettil at det etter kommuneplanensvedtagelseikkeer nødvendigå søkedispensasjonfra forbudet vedbyggetiltakpå eiendommensomer lenger vekkfra sjøenenn hovedbebyggelsen. Samtidigsomdet gir en styringmednye byggetiltak nærmerevannet. § 1.0 PLANKRAV For områderavsatttil byggeområder,eksisterendeog planlagte,kanarbeideller tiltak som er nevnti PBL§ 20-1, samtfradelingtil slikeformål, ikkefinne stedfør områdetinngåri reguleringsplan. Det kanlikeveltillates oppført nyebygningertil erstatningfor gamle,ogsågjenoppføring etter brann,uten at dette skalutløseplankrav. Utbyggingskalikkesettesi gangfør infrastruktur er tilstrekkeligetablert. Det gjelder atkomst,herundertilknytningtil gang- og sykkelvegnett,kollektivtransport,vann- og avløp,energiforsyning,skole,barnehageog annenoffentlig serviceog tilfredsstillende friområder. Vedplanleggingskalalternativefornybareenergikilder/løsningervurderes. Universellutforming skalvurderesi alle plansaker,uavhengigavplannivå. Fellesarealeneskalopparbeidesog ferdigstillestil bruk samtidigmedat tomtene byggesut. Rekkefølgebestemmelser skalspesifiseresi den enkelteplan. Vedplanleggingavny bebyggelse , skaldet tashensyntil evt. fare for rasog flom, forurensetgrunn,radon,stråling,luftforurensning,støyog annenforurensning. Planlagtebyggeområderfor boligområder,institusjonerog permanentearbeidsplasserskal ha en avstandpå 50 m fra høyspente kraftlinjer. Dersomdet kandokumenteresat den elektromagnetiskestrålingenfra høyspentlinjerikkeoverstiger0,4µT(microtesla),kan dette kravetfravikes. Nyeboliger,institusjonerog innendørsarbeidsplasserskalsikresmot radon. I områderlangssjøener lavestetillatte kotehøydefor ferdiggulvi ny bebyggelse2,5 m.o.h. Bygningsdelerlavereenndette skalkunnetåle sjøvann.I flomutsatteområderlangs vassdragmå områderfor boliger,industriog næringsbyggplasseressikkerti forhold til 65 200-årsflom.Særskiltesårbaresamfunnsfunksjonersomsykehusog lignendeskalplasseres sikkerti forhold til en 1000-årshendelse.” Nyeboligereller annenstøyfølsomarealbrukskaletableresslikat de ikkeutsettesfor støy utover anbefaltegrenseverdierjfr. Miljøverndepartementetsretningslinjerfor behandling av støyi arealplanlegging,T-1442.Disseretningslinjenekommerogsåtil anvendelseved etableringav ny støyendevirksomheteller utvidelse/oppgraderingav eksisterende virksomhet,forutsatt at endringeneer såvesentligat det krevesny plan etter plan- og bygningslov. Vegetasjonstypersomer viktigefor biologiskmangfoldeller er leveområderfor sjeldne arter, skalikkeberøresvedgjennomføringavtiltak. I områderder maner i tvil om at tiltak kanværei konflikt med viktigelokaliteter av biologiskmangfold,på landeller i sjø,skaldet foretasundersøkelser/registreringer. Temakartfor marinbiologiskeregistreringerutarbeides.Herbør hensynssonerfor ulike forekomsterframkomme,og dermedvil temakartetfølgeopp konsekvensutredning og supplerearealdeleni forhold til marinbiologiskmangfold. Alleforslagtil planerinnenfor kommunenmå sendesTelemarkfylkeskommunefor uttalelse,jfr. Kulturminnelovens§ 9. Langøy Byggingav nyeenheterog delingetter kommuneplanpå Langøykanikkeigangsettesfør utbyggingsavtalefor fastlandsforbindelseer inngått.Avtalenskalsikrefinansieringav fastlandsforbindelsenvedå åpnefor delvisutbyggingav boligerog/eller fritidsboligerfor dette formålet innenforområdenemedunntakav F14og SH14. I tilleggtillates det å bygge ut bryggeanleggSH13 og SH15 og å utvide bryggeanleggSH16 dersomdet er nødvendig somfølgeavutbyggingen. Det skalikkestartesbyggingav nyeenheter eller delingetter kommuneplanenfor Langøy før endeligveitraséfor fastlandsforbindelsenfram til Fossingveiener avklartgjennom detaljreguleringsplanog rettigheter for gjennomføringav veiener sikretoveralle berørte eiendommer. Det skalikkestartes byggingeller delingetter kommuneplanfor formål F14og SH14 før fastlandsforbindelsener ferdigbygget. Plankraveneer i hovedsaken videreføringav prinsippenefra gjeldendeplan.Kravettil byggehøydeer justert fra kote + 2,3 meter til kote + 2,5 meter. Dette i h.h.t. merknader somer innkommetfra FylkesmanneniTelemarki forbindelsemedbehandlingenav kommunedelplaneni Sentrum.Videreer bestemmelsenutvidet med bestemmelseom at bygningsdelerlavereenn2,5 meter skaltåle sjøvann.Dette siste etter veilederfra Direktoratetfra Samfunnssikkerhet og beredskap(DSB). Kragerøkommunehar i sak0069/06vedtatt å benytte utbyggingsavtaleri helekommunen. Innholdeti en utbyggingsavtalevil ta utgangspunkti bestemmelserog føringergitt i arealdel, reguleringsplaner,bebyggelsesplaner og en evt. boligpolitiskplan.Kostnadene 66 veden utbyggingavnødvendiginfrastrukturskalsomhovedprinsippfinansieresav utbygger/grunneier.Vedutbyggingsomi vesentliggrader nyetableringskalannen infrastruktur somhovedprinsippfinansieresav utbygger/grunneier. Vedrørendestørrereguleringsplaneri Kragerøkommune,ogsåreguleringsplanerfor fortetting, forventesat tiltakshaverframstillerbygningskropper,installasjonerog lignendei 3Dmodellerfor bedreå visualiserekonsekvenserav reguleringene. Vedgjennomgangav eksisterendereguleringsplanerer det foreslått å oppheve8 planer somen anserat ikkelengerer hensiktsmessigstyringsverktøyfor arealbruk.Det forutsettesi løpet av kommuneplanperioden igangsattprosessfor å opphevedisse planenei samsvarmedplan- og bygningslovensregelverk.Disseplaneneer: Planid Navn Vedtatt 1. gang 19653 Løkkebakken 18.08.1965 196921b MåneliheiaII 28.08.1969* 197725 VestreTåtøy 04.10.1977 198145 Engelshus/Bråtøy/Korset 14.04.1981* 198147 Delav Burøy 06.07.1981* 199377g Bærøysone10 21.06.1993 199279 Revåsen,Gumøy 29.06.1992 199381 Jernbaneplan,sentrum 17.06.1993 199585 Tårnbrygga,Jomfruland 02.02.1995* 199884 NedreLangtangen 17.03.1994 199483 E-18 16.06.1994 * = Planersomvar foreslått miljøreviderti kommuneplanenfra 2008. 1.1 BOLIGER § 1.1 BOLIGOM RÅDER Lekeområder I nyeboligområderskaldet for hverenhetavsettesarealtil lekeplasser.Lekeplassene skal kunnebenyttesav alle aldersgrupperog væresikret mot luftforurensning,støy,trafikkfare og annenhelsefare. Arealeneskalopparbeidesog ferdigstillestil bruk samtidigmedferdigstillelseav første boligi området. - Sandlekeplass for småbarnskal anleggesfor mindre boliggrupperog minst for hver20 boliger.Denskalværeopptil 100m2 og inneholdeminimumsandkasse,bord og benkerfor barnog voksne. - Nærlekeplass/kvartalslekeplass for litt størrebarn skalanleggesfor minst hver 100 boliger. Denskalikkeliggemer enn 150m fra boligog væreopptil 2 da. - Grendelekeplass /ballfelt for størrebarnskalanleggesfor minst hver 300boliger.Den skalikkeliggemer enn400m fra bolig og væreopptil 6 da.medgress- og asfaltdekke. 67 Parkering Forboligbebyggelseer det kravom maksimalt1,5 biloppstillingsplasser per boligenhet. Plasseneskalværepå egentomt eller på fellesarealfor flere tomter. Forhyblerkreves maksimalt1,25plasserfor hver annenhybel. Vedfellesparkeringsare al skalmin. 5-10 %avparkeringsplasse ne væretilrettelagt for bevegelseshemmede Renovasjon Vedplanleggingavnyeboligområder,må det avsettestilstrekkeligarealertil renovasjon tilrettelagt for kildesortering. Boplikt Forskrifttil konsesjonsloven s § 7 (førsteleddnr. 1 og 2) gjelderi helekommunen (konsesjonsgrense 0). I nyeplanerogvedendringav eldresomomfatter eiendommermed bebyggelsesomkommerinn underforskriften,skaldet fremgåat bosettingshensyneter vurdert. Vedoverdragelseravnæringseiendommermedboenhet(gjeldersærligi sentrum),skalegenerklæringbrukeshvor fast bosettingbekreftes.Ønskesboenhettatt i bruk til andreformål mådet søkeskonsesjon. Boligområder Boligområdeneliggerspredti helekommunen. OmrådeneB04 HelleBruk,B06 Tåtøy,B07 SolliaVest,B08 Humlestad,B09 Stølepå Levang, B01 Hellesundog B12 Løvdahlgårder videreførtfra inneværendeplanperiode. Det skalstilleskravom utbyggingsavtalevedrørendebadeområdemedparkeringsplass for allmennhetenvedplanleggingav områdetB04. Konsekvensutredningene har åpnetfor ny boligbebyggelsebl.a.vedFrydensborg, Kloppkjærfeltetog tidligereSkarboskole.KonsekvensutredetområdevedFritzøHaller ikketatt inn pga.konflikter medbl.a.naturverdier,atkomst medmer. Forslagom et større boligområdei tilknytningtil Tåtøyhovedgårder ogsåkonsekvensutredet,men foreslåsikke tatt inn på grunnav bl.a.hensyntil landskap,nærmiljø,friluftsliv medmer. Forøvrig henvisestil konsekvensutredningene. Vedoppføringav boligerforutsettesdisseoppført i områderregulerttil dette formål eller somspredtboligbebyggelsedersomdette kangodkjennes.I h.h.t. Samordnaareal- og transportplanfor Telemark2015– 2025(ATPTelemark)forutsettesminimum70 %av boligbyggingenå skulleskjei tilknytningtil etablertesentre. Vedutarbeidelseav reguleringsplanfor boligområdene,skaldet leggesvekt på skånsom plasseringav veierog bygningeri terrengetog bygningersvolumog høydei forhold til omgivelsene. Det er videreen klar forutsetningat boligenefår en avløpsordningsomkangodkjennesog at det kandokumenterestilstrekkeligog hygieniskvanntilførsel,jfr. direktekravom dette i plan- og bygningsloven. Det må ogsåkunnegisavkjøringstillatelse. Seogså bestemmelsene§ 1.0. Vedfremtidig reguleringi tettstedsområdene,vil bl.a.boligformålbli lagt inn i overensstemmelsemeddisseintensjoner. 68 Fortettingi etablerteboligområdermedfor eksempel”transformering”aveneboligtil leilighetsbygg,skalikke tillates uten en helhetligvurderingavet størreområdeder det skal leggesvekt på det eksisterendemiljø. Forparkeringskraveneer tidl. parkeringsvedtekttatt inn somutfyllendebestemmelse, menskravettil plasserfor bevegelseshemmede er videreført fra forrige kommuneplan. 1.2 SENTRUMSOMRÅDER Regionsenteret oglokalsentreneskalutviklesslik at innbyggernesog næringslivetsbehov for servicefunksjonerivaretas. Kragerøsentrumer regionsenteri Vestmar-regionen,mensHelle,Sannidalog Stabbestad er definert somlokalsentre. Disseområdeneer i plankartetvist somsenterområdermedbrun fargeetter føringergitt i samfunnsdelen. ATPTelemarkble vedtatt i 2014. Planengir retningslinjerog bestemmelserfor bl.a. kjøpesentre.Densierat det kanetablereshandelsvirksomhetmedsamlabruksarealinntil 3000m2 innenforsentrumssonenfor lokalsentreuten kravom handelsanalyse. Dette vil gjeldefor lokalsentreneSannidal,Helleog Stabbestad,menikkefor Kragerøsom regionsenter.Hergjelderikkesammebegrensninger.Dersomdet skaletableres kjøpesentremå ATPhandelsmetodebrukesi konsekvensutredningen. Bilbasertvirksomhetønskesikkeinn i senterområdene.Dette gjeldervaregruppersomer plasskrevende.Dissebør lokaliserestil randområdereller i etablerte/planlagte næringsområderlangsinnfartsveientil Kragerø. Med plasskrevendevarermenes: salgav biler og motorkjøretøyer landbruksmaskiner trelast og andre størrebyggevarer salgfra planteskoler/hagesentre lystbåterog campingvogner Det må værelagt til rette for godekollektivforbindelser,g/s-vegog parkeringi tilknytning til handelsområdet. Det skalleggestil rette for g/s-veger,kollektiveforbindelserog holdeplasserved lokalsentrene. Forparkeringskraveneer tidl. parkeringsvedtekttatt inn somutfyllendebestemmelse, menskravettil plasserfor bevegelseshemmede er videreførtfra forrige kommuneplan. Verneplanfor KragerøSentrumutarbeidessamtidigmedkommuneplanog vil gjelde innenforområdetmerket av i kommuneplankartet. Det er foreslått tatt inn en utvidelseav senterområdetpå Tangeni Sannidal. 69 1.3 FORRETNING § 1.3 FORRETNING Parkering: Forforretningsbebyggelse er det kravom 1,5 biloppstillingsplasser per 50 m2. Plasseneskal værepå egentomt eller på fellesarealfor flere tomter. Min. 5-10 %parkeringsplasser skalværetilrettelagt for bevegelseshemmede. Handel: Arealbruksformåletomfatter ikkehandelsomer i konflikt med ATP-Telemark2015-2025. Forparkeringskraveneer tidl. parkeringsvedtekttatt inn somutfyllendebestemmelse, menskravettil plasserfor bevegelseshemmede er videreførtfra forrige kommuneplan. 1.4 OFFENTLIGELLERPRIVAT TJENESTEYTING Ingenbestemmelser. 1.5 NÆRING § 1.5 NÆRING Parkering: Industriog lagerbebyggelse skalha oppstillingsplasspå egentomt eller på fellesarealfor flere tomter for maksimum1,5 bil pr. 100m2 golvflatei bebyggelsen. Min. 5-10 %parkeringsplasser skalværetilrettelagt for bevegelseshemmede. Handel: Arealbruksformåletomfatter ikkehandelsomer i konflikt med Samordnaareal- og transportplanfor Telemark2015– 2025 Forhandeler det kravom 1,5 biloppstillingsplasser per 50 m2. Plasseneskalværepå egen tomt eller på fellesarealfor flere tomter. Min. 5-10 %parkeringsplasser skalværetilrettelagt for bevegelseshemmede. Enav hovedutfordringenei dennekommuneplanrulleringener: Nye- og utvidelseav eksisterendenæringsområder. Tavarepå sjønæreindustriområder Forparkeringskraveneer tidl. parkeringsvedtekttatt inn somutfyllendebestemmelse, menskravettil plasserfor bevegelseshemmede er videreførtfra forrige kommuneplan. OmrådeneN06 Humlestad,N07 Bryggeritomtapå Helle,N03 Gjerdemyra,N10 Nye Hellesund,N11 Kvernhusmyraog utvidelseav N01 KragerøNæringsparkpå Fikkjebakkeer videreførtfra inneværendeplanperiode.I tillegger det vist utvidelseavN03 Gjerdemyra 70 samten utvidelseav N01 KragerøNæringspark.Videreer industriområdetpå Strand utvidet etter forslagfra EssetAS. Det leggestil rette for at NCCkanutvikle sinvirksomheti bruddet mot Bærøfjorden.Det må leggesfrem en reguleringsplansomviserhvordandette kanskjepå en skånsomog estetiskgodmåte. Det er to områderpå Skåtøyder intensjoneni forrige plan varå leggetil rette for å anlegge sjørettet næringsvirksomhet.Dette gjelderområdene”Saulekilen,Sjømoenog heiamellom veienogMellommyrapå Skåtøy”og et område vedSkåtøyroa(OmrådenevisessomLNFområdei plankartet).Det var satt kravom reguleringsplan,der blant annetbiologisk mangfoldmå undersøkes.Gjennomførtkonsekvensutredning viserat utbyggingved Saulekilener konfliktfylt i forhold til miljøet. OmrådetvedSkåtøyroavidereføres. I planener det videreførtto nyeområdervist somervervsområderi 2008planen.Det er på Frøvikgårdhvor det åpnesfor en utvidelseav alleredeetablert kurs- og serveringsdrifti tilknytningtil eksisterendegårdsbebyggelse.Viderepå Liengårdhvor det åpnesfor noe videreutviklingav eksisterendenæringi forbindelsemed utleie. OmrådenevedBuvikaog Stølevidereføres. 1.6 FRITIDSBEBYGGELSE § 1.6 FRITIDSBEBYGGELSE Parkering: Fritidsbebyggelse somhar bilatkomstfram til egeneiendomskalha oppstillingsplasssom etter hensiktsmessighet bestemmesi reguleringsplan. Kragerøkommunekreveri forbindelsemednye områderfor fritidsbebyggelse delfinansieringav infrastruktur sombåtplasser/parkeringsplasser utenfor planområdet. Dette skalbehandlessomfølger: I forbindelsemedområderfor nyefritidsboligertilrettelagt for eksempelvia reguleringsplan,kandet i h.h.t. pbl kap.12 gisanledningtil å sette rekkefølgekravi bestemmelsenetil anleggav båtplasser/parkeringsplasser utenfor selveplanområdet.Et slikt rekkefølgekravmå vurdereskonkreti hvert enkelttilfelle ogkanfølgesopp av en utbyggingsavtalesomforplikter utbyggerå innbetaleet beløppr. fritidsboligtil delfinansieringav slikt anlegg. Nyefritidsboligerskalinnbetaletil et slikt kommunaltbyggefondkr. 60.000,- pr. enhetfor oppgraderingav infrastruktur,såsomparkeringsplasser medtilhørendeanleggi tilknytning til sentrum,oppgraderingav småbåtbryggeri sentrumeller annentilknyttende infrastruktur.Beløpetskalinnbetalestil Kragerøkommunevedoppstartav tiltaket. Kommunenstår fritt til å disponerefondet til nevnteformål. Beløpetkanreguleresårligi forbindelsemed kommunestyretsbudsjettbehandling. 71 Byggingav turistanleggrepresentereren sterksatsingpå reiselivsnæringenog innenfor dette områdettar mansiktepå å utvikle differensierteanleggmedvariert tilbud av bomuligheterog fellesaktiviteteri tilknytningtil disse. Forparkeringskraveneer tidl. parkeringsvedtekttatt inn somutfyllendebestemmelse. Herunderer ogsåkraveti gjeldendevedtektom infrastrukturbidragtil småbåthavnog parkeringi sentrumnå tatt inn somdel av de utfyllendebestemmelsene. Det er videreførtområderfor ny fritidsbebyggelsepå F01 – Gofjellog F02 – Lundereidog F03 - DalGård,Farsjø.Videreer foreslått tatt inn Litangensomnytt område,meni mer beskjedentomfangenn forslagsstillerønsket.Detaljreguleringvil avklaredette. Det er også tatt inn en utvidelseav hyttefelt på Gumøymot Langårdssund. Forøvrigvisestil konsekvensutredningene. ForområdeF03 på DalGårdmå det evt. vurderesviderei høringsperiodenom et framtidig nytt kraftverki Dalsfosvil påvirkemulighetenetil utbygging her. Analyseav strandlinjeni kommunener gjennomførtog vist i plankartetmedlinje. Linjen visergrensenfor den funksjonellestrandlinjen,og vil bli benyttet i videreplanleggingog byggesaksbehandling. Linjenjusteresslikat den leggestil og med 100meter fra strandlinjen. 1.7 IDRETTSANLEGG Etableringav motorsportsenterpå Vaasjøleggesinn. Forøvriger avgrensningenfor enkelteeksisterendeidrettsanleggjustert til å bli i samsvar medde faktiskeforholdene,jfr. egenvedleggslistefor dette. Anleggettil SannidalJeger- og Fiskeforeningpå Krokmyraer korrigert til å samsvaremed eksisterendeeiendomsgrenser.Videreer det foreslått en utvidelseav området.Denneer ikkekonsekvensutredet. 1.8 CAMPINGPLASSER Ingennyeplaner. 1.9 SMÅBÅTHAVN/KAIOMRÅDER § 1.9 SMÅBÅTHAVN/KAIOMRÅDER Vedanleggesav nyesmåbåtanleggskaldette vurderesi reguleringsplan. Det skal,om annetikkeframgårav reguleringsbestemmelser, leggestil rette for 0,5 parkeringsplass pr. båtplass.Det skalogsåavsettesområdefor leveringavspesialavfall. 72 KragerøHavnevesenforvalter i dagca.500kommunalebåtplasserI tillegger det etablert et betydeligantall brygge/båtplasseri forbindelsemeddriften avskjærgårdsparken. Det finnesen del størreprivateanleggmedtil sammenrundt 1500plasser: Det er dessutenen del anleggsomer direkteknyttet til fritidsbebyggelsegjennom godkjentereguleringsplaner , f.eks.anleggettil Spahotelletpå Stabbestad,Muffetangen, Bærø,Skrubbodden,FeltspatcompagnietiSkiensund , anleggetpå Kirkeholmenog godkjent anleggpå Ørviki tilknytning til reguleringsplanfor Hasseleid.Det tilstrebesat alle nye regulerteområderknyttet til fritidsbebyggelseskalha bryggeanleggknyttet opp til det antall enhetersomer vist i planen. Det er underreguleringnytt bryggeanlegg/utvidelse av eksisterendei Rørvik.Antallplasser vil avhengeav hvilket reguleringsplanalternativsomvedtas. Ellerser det i gjeldendereguleringsplanermuligheterregulerteanleggsomkanbyggesut, bl.a.i planenfor KragerøHavnefront.Eksisterendeforslagtil småbåtbryggerved Kirkebrygga,Buvikaog Nødoddenvidereføres.Skaldisserealiseresmå det lages detaljreguleringsplaner.Planprosessene vil avgjøreom realiseringer gjennomførbart. I denne planener det konsekvensutredetdiv. småbåtanleggpå Gumøysomforeslåslagt inn. LikeledessmåbåthavnvedsidenavStrømtangenfyr for eksisterendehyttebebyggelse på Rapentangenog en utvidelseav Borteidsmåbåthavn.Ogsåsmåbåthavni Saulekilentil erstatningfor regulert,ikkebyggetsmåbåthavnpå Korseter konsekvensutredet.Her konkludererkonsekvensutredningen medat dette ikkeer tilrådeligpå grunnavkonflikt mednaturverdier.SmåbåthavnaSaulekilentil erstatningfor regulertikkebygget småbåthavnaKorsetleggesinn. Reguleringsplan Korsetmiljørevideres. I forbindelsemed innspillfor utbyggingav Tåtøyhovedgårder forslagom ny bolig- og hyttebebyggelsesamt småbåthavnkonsekvensutredet.Konsekvensutredningen fraråderbyggeområdene,men viserat det kunnevært tilrådeligå leggeinn småbåtanlegg.Dabyggeområdeneer vurdert til ikkeå væretilrådeligeå byggeut er hellerikkesmåbåthavnenlagt inn. Forparkeringskraveneer tidl. parkeringsvedtekttatt inn somutfyllendebestemmelse. 1.10 Skilt og reklame § 1.10 Skilt og reklame REKLAMEINNRETNINGER. OMRÅDEHENSYN Kommunenkanselvutarbeideeller kreveutarbeideten samletskiltplanfor et avgrenset område. I åpentnaturlandskap,kulturlandskap,parkerogfriområdermå det ikke oppføres frittståendereklameskilt. Innenforsærpregedeog historiskinteressantemiljøer må det ikkeoppføresfrittstående reklameinnretningersomikkeer tilpassetmiljøetskarakterog historie. 73 I sentralebyområdertillates ikkefrittståendereklameinnretningersomikkeer utformet spesieltfor å passeinn i bybildet. I reneboligområdermå det ikkeføresopp reklameinnretninger. Påparkeringsplasser, rivingstomtero.l. kanreklameinnretningerikkeføresopp dersom plasseringenikketar hensyntil stedligeforhold. Lysreklamemå ikkeoppføres,med unntakav i områderregulerttil forretninger,og ellersi områdersomkommunenhar bestemt.Lysreklamesomer til sjenansefor boligertillates ikke. FORMINGSKRITERIER Skilt og reklameinnretningerskalha en godestetiskutforming bådei segselvog i forhold til omgivelserogplassering,jf. pbl § 29 2. Deskalikkevirke skjemmendeeller sjenerendei segselveller i forhold til omgivelseneeller trafikken,eller i strid med ønsketutviklingi kommunen,jf. pbl § 30 3 førsteledd. Skilt og reklameinnretningerskalha moderatstørrelse,utforming og farge,og skal harmoneremedbygningsmiljøetforøvrig.Blinkendeeller bevegeligeskilt og reklameinnretningertillates ikke. Skilt,reklameinnretningero.l. skalikkeværetil hinder for ferdsel,eller til fare for omgivelsenepå annenmåte. Skilt og reklameinnretningermå ikkeplasserespå møne,takflate,takutstikk,gesims, stolpeeller støyskjerm/gjerde.Kommunenkangjøreunntakfor åpnelysrørskiltmed frittståendebokstavere.l. somplasserespå gesims,for eksempelpå bensinstasjoner. Skilt og reklameinnretningeri form av lyskassertillates ikke.Uthengsskilti form av lyskassermedtett front, der baretekst eller symbolergjennomlyses,kanlikeveltillates når skiltetsarealikkeoverstiger0,5 m². Gesimserutformet somlysendekassertillates ikke. Forhvervirksomhettillates ikkemer ennett uthengsskiltog ett veggskilt.Kommunenkan gjøreunntakfor virksomhetersomdisponererfasaderlangsflere fortau eller gater. Innenkommunenmå det ikkeoppføresskilt eller reklameinnretningermedstørre sammenhengende arealenn 7 m². Monteresflere skilt eller reklameinnretningernær hverandre,regnesden samme visuelleeksponeringsflatesomett skilt. Skiltskalikkeværeeller virke sammenhengende over heleeller storedelerav fasaden. Skiltskalikkedekkemer enn 1/4 avbygningenshorisontalefasadelengde,begrensettil 4 m. Uthengsskiltpå bygningero.l. skalikkeha størrebreddeenn1 m og skalha fri høydeover fortau på minst 2,5m. Fremspringetmå aldri værelengerut enn at det er minst 0,5m fri 74 horisontalavstandtil fortauskant.Størstetillatte arealer 1,5m². Påfredete eller bevaringsverdigebygningereller miljøer skalmaks.størrelsevære0,5 m². Markiserskalfølgetil vindusåpninger.Annenmerkingenn firmanavneller logoskalikke brukes. Skiltog reklame,herunderplastfolie,i ogpå vinduertillates ikkedersominnretningenikke er en naturligdel av vindusutstillingen.Foliepå inntil 1/3 av vinduershøydekantillates, slikat det oppnåsutsyninnenfrasamtlysinslipputenfra. Folieskali all hovedsakvære mestmuligtransparent(tilsvarendefrossetglass),for å ivaretavinduetsfunksjonog utforming. FJERNING AVSKILT,REKLAMEINNRETNINGER M.V. Kommunenkangi påleggom å fjerne eller endreenhverskilt eller reklameinnretning,som etter kommunensskjønnstrider mot kravenei pbl § 30 3 førsteledd,eller innretningsom kommunenfinner at er i strid medpbl § 29 2. Innretningsomantaså medførefare kani alle tilfelle krevesfjernet vedpåleggfra kommunen. Ovennevntebestemmelserfor skilt og reklameer i det vesentligsteen videreføringav gjeldendevedtekt.Dener imidlertid noe justert basertpå de senereårspraktisering,bl.a.i forhold til vindusreklameog folie. Med dissebestemmelsenehåpervi å kunnefå en godog forutsigbarbehandlingav søknaderom skilt og reklame,samtidigsombehovetfor dispensasjonerbør bli reduserti forhold til dagenssituasjon. 1.11 Fellesbestemmelser for parkering § 1.11 Fellesbestemmelser for parkering Institusjoner,hoteller, restauranter,forsamlingslokaler,teatre, skoler,idrettsanlegg, sykehusog andrebygningsanlegg hvor spesielleforhold gjørseggjeldende,skalha oppstillingsplassfor biler i tilstrekkeligantall og tilfredsstillendeut- og innkjøringsforhold. Beslutningom vedtaktreffes i detaljreguleringsplaneller vedbehandlingavden enkelte byggesak. I tilleggtil de parkeringskravsomgjelderinnenforde enkeltebyggeområdergjelder følgendekrav: Avbyplanmessigeeller byggetekniskefordelaktigegrunnerkankommunenbestemmeå benytte frikjøp av parkeringsplasser for etableringav plasserpå offentlig arealeller i fjellanleggfremfor etableringavplasserpå egentomt eller fellesanleggi henholdtil parkeringskravene. 75 Det er en forutsetningat når frikjøpsordningenbenyttes,skaltiltakshaverinnbetalekr. 75.000,- pr. plasseller manglendeplass. Beløpetskalsettesinn på et kommunalt byggefondtil bruk for byggingav parkeringsanlegg med tilhørendeinfrastruktur på offentlig arealeller i fjellanlegg.Kommunenstårfritt til å disponerefondet til nevnte formål. Beløpetkanjusteresårlig i forbindelsemedkommunestyretsbudsjettbehandling. Somalternativtil frikjøp kankommunengodtaat parkeringsplasssikresutenomegen eiendomdersomvarigrett til bruk somfølgereiendommendokumenterespå en måte Kragerøkommunekangodkjenne.Rett til bruk av plassenkankrevestinglyst. Nåreventuellefjellanleggi forbindelsemedparkeringog anneninfrastruktur skal iverksettes,må det på forhåndutarbeidesen planfor transportog deponeringav steinmassene.Planenskalgodkjennesav kommuneneller annenrett instans. Bestemmelseneom parkeringi dette kapittelet omfatter de deler avnåværende parkeringsvedtektsomikkeer spesifiktnevnt underde enkeltekapiteleneforan. Videregis det her bestemmelserom frikjøp somalternativtil opparbeidelseav plasser.Likeledeser det, somnytt punkt, tatt inn forslagom at det, på nærmeredefinerte vilkår,kan godkjennesat nødvendigparkeringsdekningkandokumenteresvedkjøpeller leie av permanenteplasserutenfor egeneiendom.Totalt sett antasdissebestemmelseneå bidra til størrefleksibilitet i måtenparkingskravetkandekkespå. 2.0 LANDBRUKS-, NATUR- OGFRILUFTSOMRÅDER § 2.0 FELLESBESTEMMELSER I LNF-OMRÅDER Oppføringav bygning,konstruksjoneller anleggtillates ikkenærmereenn funksjonell strandlinjeeller 100m fra vassdrageller ferskvannmålt fra strandlinjenhorisontaltved gjennomsnittligflomvannstand,(pbl § 1-8), dersomannenbyggegrenseikkeer angitt. Det kantillates oppført nyebygningertil erstatningfor gamle,ogsågjenoppføring etter brann,uten at dette skalutløseplankrav. Det kanbareoppføresen frittliggendefritidsboligpr. fritidseiendomtil erstatningfor gamle. InnenforLNF-områdetskaljordlovens§§ 9 og 12,samtskogbruksloven§ 50,fortsatt gjelde. Bestemmelsertil stedbundennæring,pbl § 11-11: Bygning,konstruksjonog mindreanleggsomer nødvendigi landbruket,fiske,akvakultur, eller ferdseltil sjøskanoppføresi 100metersbeltet langssjøeller vassdraguten at reglene om dispensasjonfra forbudet om tiltak i pbl § 1-8 kommertil anvendelse,jfr. pbl § 11-7 nr. 5 og 6. 76 Energiforsyning: I tilknytningtil stedbundennæringkanmindre vindkraftanleggsomprimært skaldekke heleeller delerav næringensbehovfor elektriskkraft kunnegodkjennes.Det forutsettesat muligekonflikter landskap,biologiskmangfold,kulturminner,friluftsliv, annenbebyggelse med mer er utredet og avklart. Forstadfestedereguleringsplanersomliggeri LNF-områdene,gjelderegne reguleringsbestemmelser og arealbruk i h.h.t. disse. Betydningenav ubebygdeområdermå understrekes,bådei skjærgården,langsvassdrag og øvrigearealer.Disseområdenemå søkesbevartsomlandbruk- natur- og friluftsområder. Bestemmelsenom vindkraft er ny. Det er kommetforespørselom dette tilknyttet eiendom på Jomfruland.Utbyggingav vindkraft i større(kommersiell)målestokkbør kun foregå etter regionalplanfor dette. Slikfinnesikkei dag.Imidlertid finner vi at mindretiltak, eksempelvisenkeltståendeturbiner, bør kunnegodkjennesi LNFområder,primært i forhold til stedbundennæring.Bestemmelsener kun foreslått i LNFområder.Å tillate vindkraft i byggeområderuten at tiltaket på forhånder del avhelhetligplanog nødvendig konsekvensutredetsynesikkeriktig. | Jomfruland, Stråholmenog et områderundt Tangeni Sannidaler vist somkjerneområde for jordbruk og kulturlandskap.Dette innebærerat hensynettil jordvernog kulturlandskap skalvektleggesspesieltvedtiltak i området. Innenforfølgendedelerav Kragerøkommune er det forbudt å plasseremidlertidigeeller transportablekonstruksjonereller anlegg,herundercampingvogner,telt og lignende: Alleøyeri skjærgårdeni sin helhet,områdenemellomRv351og sjøenfra Kjølebrøndtil kommunegrensamot Risør,100-meters beltet fra sjøenfra Kjølebrøndrundt Kilsfjordentil tettbebyggelseni Kragerø,videre100-metersbeltet fra Lovisenbergrundt Hellefjordentil Skarbodalenog områdetmellomfv. 210og sjøenfra Skarbodalentil Fossing,viderei 100metersbeltet langsfølgendeferskvann/vassdrag: Hullvassdraget,Kragerøvassdraget, Waasjø-Gjerdevannet,Bråtvanns-Lonavassdraget, Kjølebrøndsvassdraget, Eidvann/Leivann. Dette forbudet gjelderikkefor godkjentecampingplasser. Bestemmelsengjelderheller ikkebebygdeboligeiendommersomnyttestil helårsbolig. Tillatelsekanlikevelgisnår oppstillingavovennevntekonstruksjoneretter kommunens skjønnikkehindrer denallmenneferdselog ikkefører til vesentligeulemperfor omgivelsene.Bygningsrådetkansette vilkår for oppstillingenog ogsågjøreden tidsbegrenset. 77 2.1 LANDBRUKSTILTAKOGSPREDTBOLIGBEBYGGELSE § 2.1 SPREDTBOLIGBEBYGGELSE Påeksisterendeboligeiendommerkantilhørendebygningerikkebli å ansesom frittliggendehytter. All ønsketspredtboligbebyggelsemå tilfredsstillevilkåretfor omfangog lokalisering. Bebyggelsenmå ikkekommei konflikt med viktigelandbruks-, fiske-, frilufts- eller naturverninteresser. Det er videreen klar forutsetningat boligenefår en avløpsordningsomkangodkjennesog at det kandokumenterestilstrekkeligog hygieniskvanntilførseli samsvarmed kravi pbl. Det må ogsåkunnegisavkjøringstillatelse. I LNF-områdettillates det gjennomføringav tradisjonellelandbrukstiltakog eventuelt spredtboligbebyggels e. Bestemmelsener noe forenklet i forhold til eksisterendeplan,da planenATPTelemarknå gir regionaleretningslinjer,og delvisogsåbestemmelser,om lokaliseringav ny bebyggelse.ATPTelemarkgir føringerfor hvor nyeboligerkanoppføres. Maksimum30 %av kommunensboligbyggingkanskjeutenfor definert senterstrukturmed omfangog lokaliseringsomstyrkergrendeneog knytter segtil kollektivtilbudder det fins. Formannskapethar i sakom ATPTelemarkvedtatt følgende:3. Det arbeidesfor tiden med en hovedrevisjonav kommuneplanen.I denneforbindelseskalfølgendeforhold viessærlig oppmerksomhet:Sentrumsfunksjonene, planerfor fortetting aveksisterenderegulerte boområder,gradenav bosettingutenfor regulerteområder. Kragerøkommuneleggertil grunnat formannskapetstilslutningtil ATP-planenfor Telemarkfylke ikkeer til hinder for ønskedelokaleavklaringerav problemstillingene omtalt ovenfor. Kommunenkanvurdereå gi dispensasjonfor enkeltboligeri LNF-områderi forbindelse med eksisterendehusklyngerog gårdstun. 2.2 SPREDTFRITIDSBEBYGGELSE I LNF-OMRÅDER § 2.2 A SPREDTFRITIDSBEBYGGELSE UTENFORSTRANDSONEN(200 METERFRA SJØEN) Hytter Eksisterendefrittliggendehytter kanmaksimaltutvidestil 100m2 bebygdareal,BYA. Derterrengmessigeforhold tillater det, kanhytter ha maksimalgesims- og mønehøydepå hhv.3 m og 6 m. Angittehøydergjelderfra gjennomsnittligplanert terreng. Terrasserskalføresopp forbundet medbebyggelsen.Høyepillarer eller grunnmurerskal unngås. Det kanbareoppføresen frittliggendehytte pr. fritidseiendomtil erstatningfor gamle. Kjellerkantillates,menden kanikkeha størreutstrekningennbebyggelsenover. 78 AnneksDet kanbyggestilbyggtil ett eksisterendeannekspå hver fritidseiendom.Dersomdette er på minimum10 m2 BYAkandet utvidestil 30 m2 BYA. Annekskanha maksimalgesims- og mønehøydepå hhv. 2,5m og 4,5m. Angittehøydergjelderfra gjennomsnittligplanert terreng. Det tillates ikkekjeller. Terrasserskalføresopp forbundet medbebyggelsen. Takvinkelenpå den enkeltebygningskalharmoneremedden øvrigebebyggelseinnen sammeanlegg. Anneksetbør liggei umiddelbarnærhetaveiendommenshovedbebyggelse, (dannetun). Bygningenskalikkefungeresomselvstendigbruksenhet,og tillates ikkebruksendret. Det tillates ikkefradelt egenparsellfor anneks. Eksisterendebryggerhuspå eldrebolig- og landbrukseiendommersomi dagbenyttestil fritidsformål,kanbyggesut etter anneksreglene. UthusDet kanoppføresett uthusmed bebyggetarealpå inntil 15 m2 i tilknytningtil hver bebyggetfritidseiendom. Uthuskanha maksimalgesims- og mønehøydepå hhv.2,5 m og 4,0 m. Angittehøydergjelderfra gjennomsnittligplanert terreng. Uthus/båthusskalføresopp medvindueri begrensetomfangfor nødvendigdagslysog det tillates ikkekjeller. Takvinkelenpå den enkeltebygningskalharmoneremedden øvrige bebyggelseinnensammeanlegg. Uthusetskalliggei umiddelbarnærhetav eiendommenshovedbebyggelse, (dannetun). Påeldrebolig- og landbrukseiendommersomi dagbenyttestil fritidsformål,tillates ikke uthusutvidet eller bruksendret.Derhvor bygningsmiljøeter av bevaringsverdigkarakter, kanuthuseller deleravdette tas i bruk for rom for varigopphold,uten at dette danner egneenheter. Bygningentillates ikkeutvidet i arealeller volum. Vedgjennomføringavsliketiltak stillesdet strengeantikvariskekrav. Brygger- vedvassdrag Nyebryggertillates ikkei LNF-området. Bryggerbør byggessomfellesanleggfor flere eiendommer.Eksisterendeog godkjente bryggerbør ikkeoverstige12 m² dekke. Sprengningtillates ikke. Molo/utfylling, flytebryggerog bølgebryteretillates ikke. Småtiltak – Oppbevaringskasser på bryggerkanha medytre mål på maksimalt2,2mx1,2m og høyde på 70 cm.Utepeiser,badestamperog monterbarebassengertillates i tilknytningtil hyttas terrasse. Terrenginngrep– 79 Terrenginngrepsåsomsprengning,gravingog fylling,utenom vedplasseringavbygning, tillates ikke. Ledningeri sjøenLedningerog rør i vassdragskalmeldes. Kabelfremføringog veibygging– Luftspennfor fremføringav strømtillates ikke,mendersomsærligegrunnerer til stede, kandelerav traséværeluftspenn. Vedsprengningav traséforutsettesterrengetbragt tilbakei sin opprinneligestand. Det tillates ikkesynligesåri naturen. § 2.2 B SPREDTFRITIDSBEBYGGELSE I STRANDSONENMELLOMSJØENOG AVGRENSNINGAV FUNKSJONELLSTRANDSONE Alletiltak etter plan- og bygningslovens§ 1-6 i dette områdetskalbehandlessom dispensasjonetter § 19-1. § 2.2 CSPREDTFRITIDSBEBYGGELSE I STRANDSONENBAK FUNKSJONELL STRANDSONEOGINNTIL BESTEMMELSESGRENSE 200 M Nyeenhetertillates ikke.Eksisterendevist bebyggelsekanutvides etter reglenei § 2.2 A, men medfølgendebegrensninger: -All utvidelseskalskjebakhytta sett fra sjøen,og ikkeværesynligfra sjøeneller gi økt silhuettvirking. -Nyeannekstillates ikke.Eventuellutvidelseskalskjebakanneksetsett fra sjøen,og ikke væresynligfra sjøeneller gi økt silhuettvirking.Kunanneksersomdannertunvirkningkan vurderesfor utvidelse. -Nyeuthusskalprimært byggessomtilbyggtil hytta, evt bakdenne,menda slikat tunvirkningoppnås. I Kragerøhar det tidligereikkevært funksjonellstrandsone.Davi nå har fått dette kartlagt har vi hensyntattdette inn i bestemmelsene§§ 2.2B og C.Dette er et forsøkpå å få en enklereforvaltningav byggesakeri LNFområdenei strandsonen.Videreer det et ønske om bestmuligforutsigbarhetfor eierneav eiendommene. Slikvi serdet vil høringsperioden,bådegjennominnspillfra privateog andremyndigheter, kunnemedførebehovfor endringer.Dette bør kunnehåndteressomdel avplanprosessen, menprinsippetom i kommendekommuneplanperiodeå kunnebehandlestrandsonen basertpå funksjonalitetog naturverdier,framfor kun avstandsvurderingerfra sjø,bør det væremuligå oppnå. Eksisterendefritidsbebyggelsei LNF-områdeter markertpå kartet somsvarte firkanter. 80 Det regnesikkemed oppføringav nyefrittliggendehytter ut over det antall som fremkommeri alleredegodkjentereguleringsplaner,og somennåikkeer bygget. Generelt – Felleskriterierfor hytter, anneks,uthusog andretiltak i forbindelsemed fritidseiendommer:Disseer i det vesentligevidereførtfra tidligereplan.Behovfor ytterligerejusteringereller endringerservi det somhensiktsmessigspesieltå vurderei høringsperioden,jfr. foranståendeom innføringavfunksjonellstrandsone. Eventuellutvidelseav dissetiltakenemå; ikke virke privatiserendepå bruk av områdersomallmennhetenkan benytte, utformes slik at tiltakenes fjernvirkning ikke økes,helst bedres, Eksisterendevegetasjonog terreng skalbevares. Nyehytter tillates ikkeoppført. Det kanikkeforetasutvidelseaveksisterendehytter medtilhørendebygninger,utover det somer angitt i bestemmelserog retningslinjer. Forbygningermed flere bruksenhetergjelderde sammearealbegrensninger somfor en hytte, og bygningenkanikkesplittesopp. Fritidsbebyggelse bør ikkevirkedominerende,og skali utgangspunktetfremståsom enetasjesbygninger. Allebygningerog anleggbør gisen harmoniskog stedstilpassetutforming. Det er satt opp egnebestemmelserom utførelseav sliketiltak, med angivelseav maksimumbebyggetareal,etasjeantallog høyderosv.somtillates.Oppgittehøyder gjelderfra gjennomsnittligplanert terreng,menmaksimalhøyderkankun benyttesder hvor terrengmessigeforhold tillater det. Genereltskaltakvinkelenpå denenkeltebygningharmoneremedden øvrigebebyggelse innensammeanlegg. Det skalleggesstor vekt på skjermetog lite iøynefallendeplasseringi terrenget. Høyegrunnmurerog pilarer skal unngås. Terrenginngrepsåsomsprengning,gravingog fylling,utenom vedplasseringav bygninger og konstruksjoner,tillates ikke.Masseuttaki forbindelsemed byggingbør begrensesmest mulig Vedbehandlingavsøknaderom tilbygg,må det spesieltvurderesom den øktebelastning dette vil medførei området,er akseptabelmedhensyntil natur og miljø. Utvidelseav annekseller uthusmå ikkeutvide bebyggelsensavvisendeeffekt på fri ferdsel i strandsonen. 81 Dersomdet skalleggesinn vanni en eller flere av bygningenepå fritidseiendommen, gjelderegneforskrifter for innleggingav vannog utslipp av avløpsvann.Kragerøkommune er i ferd med å etablerevann- og avløpsanleggiheleskjærgården. Vegetasjonstypersomer viktigefor biologiskmangfoldeller er leveområderfor sjeldne arter, bør ikkeberøres. Hytter Eksisterendehytter kanbyggesom og utvidesopp til 100m2 BYA. Hytter somliggeri den ytre del av strandsonen,fra 0 til 50 m fra strandlinjen,skalha maksimalgesimsogmønehøydepå hhv.3 m og4,5 m. Baken ytre strandsonepå 50 m, der hvor terrengmessigeforhold tillater det, kanhyttene ha maksimalgesims- ogmønehøydepå hhv.3 m og 6 m. Fritidsbebyggelsen på Jomfrulandkankun byggesi en etasjemedmaksimalmønehøydepå 4,5 m. Terrasserkanføresopp forbundet medbebyggelsen.Høyepilarereller grunnmurerskal unngås.Kjellerkantillates,menkjellerenskalikkeha størrearealenn hytta. Anneks Påfritidseiendomkaneksisterendeanneksbyggesom eventueltutvidestil maksimalt30 m2 BYA.Dette gjelderkun dersombygningeni dager på minimum10 m2 BYAog kun for ett annekspå hver eiendom. Annekssomliggeri den ytre del av strandsonen,fra 0 til 50 m fra strandlinjen,skalha maksimalgesimsogmønehøydepå hhv. 2,5m og4,0 m. Baken ytre strandsonepå 50 m, kananneks, der hvor terrengmessigeforhold tillater det, ha maksimalgesims- ogmønehøydepå hhv. 2,5m og 4,5m. Anneksdefineressomen bygningmed soveplasser,somhørertil annenbygning,en hovedbygning,d.v.s.at bygningenikkeer en selvstendigbruksenhet. Det tillates ikkeendret bruk av annekset. Bareanneksi umiddelbarnærhettil hovedbygningtillates utbygd.Annekssomhar perifer beliggenheti forhold til hovedbygning,eller liggernærmeresjøenennhovedbygningen, forutsettesflyttet til dennesumiddelbarenærhet,slikat bygningenvil dannetun med denne. Vedflytting av annekssomhar tilknytningtil brygge,må ogsåbryggevedanneksets opprinneligeplasseringfjernes. Det tillates ikkefradelt egenparsellfor annekset. Bygningersomhar kombinasjonsbruk,f.eks.båthus/anneks,uthus/anneksel. lign.,vil bli vurdert ut fra hovedbruken.Detillates kun utbyggetinntil 30 m2 BYA,inkludert alle funksjoner. 82 Påeldrebolig- og landbrukseiendommersomi dagbenyttestil fritidsformål,kan eksisterendebryggerhusbyggesut etter anneksreglene. Terrasserskalføresopp forbundet medbebyggelsen.Høyepilarer eller grunnmurerskal unngåsog det tillates ikkekjeller. Uthus Til hverfritidseiendomkandet oppføresén bod/uthuspå inntil 15 m2 BYA,plasserti umiddelbarnærheteller slikat dette dannertun medhovedbygningen. Uthussomliggeri den ytre del av strandsonen,fra 0 til 50 m fra strandlinjen,skalha maksimalgesimsogmønehøydepå hhv.2,5m og 3,5 m. Baken ytre strandsonepå 50 m, kanuthus,der hvor terrengmessigeforhold tillater det, ha maksimalgesims- og mønehøydepå hhv.2,5m og 4,0 m, over gjennomsnittligplanert terreng. Uthusskalføresopp medvindueri begrensetomfangfor nødvendigdagslys.Høyepilarer eller grunnmurerskalunngåsog det tillates ikkekjeller. Påeldrebolig- og landbrukseiendommersomi dagbenyttestil fritidsformål,tillates ikke uthusutvidet eller bruksendret.Derhvor bygningsmiljøeter av bevaringsverdigkarakter, kanuthuseller deleravdette tas i bruk for rom for varigopphold,- uten at dette danner egneenheter.Bygningentillates ikkeutvidet i arealeller volum. Vedgjennomføringavsliketiltak stillesdet strengeantikvariskekrav. Brygger og molo Bryggerskalsomhovedregelbyggessomfellesanleggfor flere eiendommer. Bryggerpå den enkelteeiendomskalværenøkternt utformet og skalbegrensestil det nødvendigstefor å sikreeiendommenadkomst.Bryggenskalgisen godtilpasningi terrengetog utformesslikat denikkevirker dominerende.Sprengningstiltakiforbindelse medbryggertillates ikke.Bryggenmed tilhørendeplatting bør ikkeoverstige12 m². Molo/utstikkerbryggetillates ikke. Småtiltak – Konstruksjoneruavhengigav bygninger,såsomoppbevaringskasser, lekestuer,utepeiser, plattinger,stupebrett,badestamper,monterbarebassenger,badetrampoliner,trapper, gjerderog forstøtningsmurertillates i utgangspunktetikke. Bygningsrådetkanvurdereom sliketiltak kanaksepteresdersomde ikkevirker skjemmendepå omgivelsene.Oppbevaringskasser på bryggerer akseptertsatt opp med ytre mål på maksimalt2,2x1,2m og høydepå 70 cm. Utepeiser,badestamperog monterbarebassengerkantillates i tilknytningtil hyttas terrasse. Terrenginngrep – Terrenginngrepsåsomsprengning,gravingog fylling,utenom vedplasseringav bygningog konstruksjonertillates ikke.Masseuttaki forbindelsemed byggingbegrensesmestmulig. 83 Kabelfremføring og veibygging – Vedsøknadom fremføringav sjøkabelskalrelevanteinstanserhøresfør sakenbehandles. Pågrunt vannkandet stilleskravom nedgraving. Veibyggingi 100-metersbeltettillates ikke. FRIOMRÅDER,SKJÆRGÅRDSPARK § 2.3 FRIOMRÅDER,SKJÆRGÅRDSPARK Strandsoneni planfra 2008er på 200m fra strandlinjenogvidereføressomvist på kartet. UnderkategorienLNF-områderinngårogsåkommunalefriområderog områderavsatttil skjærgårdspark.Disseområdeneer merket avpå plankartetmed Fr og et nummer, med henvisningtil egenliste. Dette omfatter tidligerefriarealog områdersomer innlemmeti Skjærgårdsparken for Kragerøkommune. Påen del av disseområdeneer det satt opp brygger,fortøyningsbolterog toaletter og det foretasrenovasjoni sommersesongen . Dette arbeidetvil bli videreførtogsåpå de øvrige områdenei denutstrekningdet er nødvendig. Reglerfor eiendomsforholdog bruk av Skjærgårdsparkområdene er nedfelt i egnestatutter opprettet mellomgrunneiereog StatenvedMiljøverndepartementet. Totalt er det sikredefriområderi Kragerøkommunepå ca.6800da., når mantar med tidligeresikredeområder. Totalt i Telemark,er det i dagca.13000da. sikredefriområderlangskysten. Noenområdersomtidligereble innlemmeti skjærgårdsparken, er nå lagt ut som verneområdermed hjemmeli naturvernloven.Disseer fortsatt vist med Fr og et nummer, menhar skravurfor ”båndlagteområder” og i tilleggvist i oversiktenoverNaturområder (No)eller Naturreservater(Na). Forøvriger verneområder,friområder,naturområderog naturreservatervidereført,men presentasjonsmåtepå kart er i en del tilfelle endret somfølgeavnyetegneregleretter 2008. Eventuellutvidelseav skjærgårdsparken forutsetteså kunnebli tilpassetkommuneplanens arealdisponering. Arbeidetmednasjonalparkfor Jomfrulandog Stråholmen, samtområderi sjøen, pågår. Dette arbeideter ikkekommetsålangt at det er vist inn i arealdelen.Fornasjonalparken blir det i tilfelle truffet egnevedtak,ogutarbeidetegenforskrift for denne.Det er imidlertid i kommuneplanenikkeforetatt arealdisponeringersomskalkunne vanskeliggjørearbeidetmed etableringavnasjonalpark.Eventuelleutvidelserav skjærgårdsparkområdene og etableringav nasjonalpark, vil økeallmennhetenstilgang medutvidet mulighetfor friluftsliv i Kragerøskjærgården. 84 3.0 OMRÅDERFORRÅSTOFFUTVINNING § 3.0 OMRÅDERFORRÅSTOFFUTVINNING Det tillates råstoffutvinningi eksisterendeområdervist på plankartet. Førnyeområdersomer avsatttil råstoffutvinningtas i bruk til masseuttak,og ved vesentligeutvidelserav eksisterendeuttak, skaldet foreliggegodkjentreguleringsplan. Dette omfatter områderfor steinuttak,vesentlighyperitt, kvartsog feltspat. Områdeneer markert i tråd medforeliggendedriftsplanerog konsesjonsavtaler. Det foreliggeringenplanerom etableringavnyeaktiviteter innenfor dette formål utover hvasominngåri gjeldendearealplaner. 4.0 OMRÅDERSOMERBÅNDLAGTELLERSKALBÅNDLEGGES 4.1 NATURRESERVAT,NATURMINNE,SJØFUGLRESERV AT, M.M. Planenviserområdersomer båndlagtetter lov om naturvern; landskapsvernområder LV,naturreservaterNa og naturområderNo og disseer satt opp i egnetabellermednummerhenvisningtil kartet. Alle områdenehar for øvrigvarierende gradavvernnedlagti egneregler. Spesieltbør nevneskulturlandskapetpå Stråholmenog Jomfrulandsomregneså væreav nasjonalverdi. Enoverordnetdrifts- og skjøtselsplanfor kulturlandskapetfor gårdsskogene på Jomfrulandvar klar høsten2007.Stråholmenhar hatt en slikplani flere år. Fordeler av disseområdeneer det nå ogsåigangsattarbeidmed å utrede nasjonalpark.Det visesi dennesammenhengtil hvasomframgåravsamfunnsdelensbeskrivelse. 4.2 FREDETEOMRÅDEROGBYGNINGER I Kragerøsentrumer Biørnsborg(Kragerøpolitikammer)medSteinhusetog Wiborggården fredet etter kulturminneloven.Dessutener hovedbygningpå Tåtøyog sivilarkitektKnut Knutsenshytte i Portør,fredet. I tillegger Fyranleggenepå Jomfruland(8 bygningerinkludert naustetpå Tårnbrygga,med område),Stavsengpå Skåtøy(4 bygningermedområde)og Strømtangenpå Levangshalvøya (4 bygningermedområde)fredet. PåNedreLangtangener hovedhus,bryggerhus,bur og isdam,medområde,fredet pga.sin kulturhistoriskeverdi. Dessutener Tollboden(våningshus,to pakkhus,uthus,driftsbygning,medområde)i Kragerøsentrummidlertidigfredet i 2004mensSaltbutangen,lystgård(4 bygninger)er foreslått fredet. 85 4.3 VERNEVERDIGBEBYGGELSE/BYGNINGER OGANLEGG Oversiktenoverregulerteområdermedverneverdigbebyggelseog anlegg,er somfølger: Nr. 42 Borteid,somomfatter 2 boligerog 4 uthus. Nr. 56 Andølingen,somomfatter 54 bygninger. Nr. 60 Lovisenberg,somomfatter 1 bolighusog 5 uthus. Nr. 63 Barthebrygga,somomfatter 7 boliger. Nr. 70 Vennevika,somomfatter gammeltgårdsanlegg3 bygninger. Nr. 78 Portør,Himmelog Hav,somomfatter 27 bygninger, boligerog naust. Nr. 80 Jernbaneområdet,omfatter bevaringavbensinstasjoni Kirkegata,Kirkegata2 og 4 samtBiørnsborgbakken 1. Nr. 85 Tårnbryggapå Jomfruland,21 eksisterendebygninger,fyranleggetmed boligetc., skole,kafé,sjøbod, boligerog uthus. Nr. 94 Rørviksøndre,9 bygninger. Nr. 107Kil,somomfatter 105bygninger Nr. 109Østreog VestreSaltverksmyr,somomfatter en fritidsbolig Nr. 125 Lindvikskollen,somomfatter bevaringfritidsbebyggelseog gamle gruveanlegg. Nr. 122KragerøGolfpark,FeltB1,B2og BE1(bebyggelsesplan) , somomfatter bevaringav vadmel-stamp(bebyggelsesplan) Nr. 131Stoppedalen,somomfatter gårdsbebyggelsen i Stoppedalen Nr. 133Bråtøyskogen,somomfatter den gamlebebyggelsen,miljøet ogvegetasjonpå korset. Nr. 134Kragerøhavnefront,somomfatter bevaringav Jernbanestasjonen, Withs boder,Parkveienog kino-området,Statskirken,Metodistkirkenog MinneparkensamtKirkehaugen Nr. 136Lyngdalsbukta,somomfatter gårdsbebyggelsen i Lyngdalen Nr. 139Rv38 Eklund– Sannidal,somomfatter de gamlejernbanebruenemed steinhvelvi Vadfoss. Nr. 141NordreBærøy,somomfatter bevaringav gammelvei Nr. 150Lindheimfamiliecamping,somomfatter bevaringav kullgrop I tilleggliggerfølgendeområderinne i Sentrumsplanensombevaringsområder: - OmrådetmellomTheodorKittelsensvei – Lauersønsbakke - Stinesbakke - Thomesheia– Feierheia,ca60 hus - Tollbodeiendommenmed sjøboderog steinhus - Biørnsborgparken,vestfor Kragerøveien - Gierløffsvei– Møllerstubakkenpå Øya,ca25 hus - Galeioddveien– Skuteveienpå Øya,ca45 hus - Schweigaard -eiendommenpå Øya,4 hus - Batterietpå Gunnarsholmenfra 1660 tallet. 86 Det bør vurdereså gjennomførereguleringtil spesialområdefor bebyggelsepga kulturhistoriskverdipå Stråholmen,med tettbebyggelse,og det gamlebygningsmiljøetpå Kirkeholmen. 4.4 FORNMINNER § 4.4 FORNMINNER– AUTOMATISKFREDETEKULTURMINNER Vedutarbeidelseav regulerings- og bebyggelsesplaner samtplanleggingavandre offentligeog størreprivatetiltak må det tas kontaktmedregionalkulturminneforvaltning for å avklareom tiltaket vil virkeinn på automatiskfredete kulturminner,jfr. Lovom kulturminner§ 9. Det er ikkeforetatt systematiskregistreringav fornminneri kommunenog somfølgeav dette, har det heller ikkevært muligå visedissepå kartet. Kostnadervedarkeologiskeundersøkelservedovennevntetiltak dekkesav tiltakshaver. 4.5 NEDSLAGSFELT DRIKKEVANN Områdetrundt Grøtvanner markertsomnedslagsfeltfor drikkevannskilde,medsærlige restriksjonerpå bygningsmessige tiltak og anlegg. Arealeter båndlagti h.h.t. lov om vassdrageneav15. mars1940§ 17. Kragerøvassdraget er en del av vannregion2, somomfatter Buskerud,Vestfold,Telemark og Oppland.EUsrammedirektivfor vannhar somhovedformålå sørgefor at landene beskytterog om nødvendigforbedrermiljøstatusi alt ferskvann,brakkvann,kystnært vann og grunnvann.Direktivetsetter sommål at det skaloppnåssåkaltgodtilstand i vannforekomsteneinnen2015for alle EU-landene. Det vurdereså utvide eksisterendevannbehandlingsanlegg på Grøtvannvedå hentevann fra øvredeler avKragerøvassdr aget(Farsjøvannet).Alternativenevil bli utredet ved revisjonavhovedplanenfor vann- og avløp. Det vil bli igangsattarbeidemeden forvaltningsplan/tiltaksplanfor Kragerøvassdrage t som skalvedtasinnen2015. 4.6 VERNETVASSDRAG Følgendeområderer vernet: - Kjølebrøndsvassdraget Bamble,Solum,Drangedal Rørholtfjorden Gjerstadvassdraget Kjølebrøndsvassdraget er båndlagti h.h.t. VerneplanIVfor vassdrag,av 1. april 1993. Områdethar særligverdifor friluftsliv og medflere kulturminnersomfløtningsdammerog resterav møller,sagbrukog smier,m.m. 87 Kjølebrøndsvassdraget er vist på plankartetsomvernet vassdrag.Områdetomfattesav ProsjektKystnærevassdrag,og har et arealpå ca.48 km2. Det er ogsålagt inn områdefor vernet vassdragpå østsidenav Farsjøvassdraget, kalt BambleSolumDrangedal.Dette er båndlagti h.h.t. VerneplanI for vassdragav 1973,og har et arealpå ca140da. Rørholtfjordentilhører Tokkevassdraget og har et totalt arealpå 68 km2. Dette er båndlagt i h.h.t. VerneplanI for vassdragav 1973. Enliten del av Gjerstadvassdraget gårinn i Kragerøkommunevestfor Kjølebrøndsvassdraget. Dette vassdragethar et totalt arealpå 420km2, og er båndlagti h.h.t. VerneplanI for vassdragav1973. 5. SJØOMRÅDER Sjøenog de nærehavområderer sammenmedde flesteferskvannmarkert på plankartet somNatur- ogfriluftsområdei sjøog vassdrag. I sjøener det markertkjente låssettingsplasser, samtde viktigstefiske- ogyngleplasser. Følgende4 områderer vist somfremtidigeakvakulturområderberegnetpå blåskjelldyrking: AKA - Stølefjorden AKB- Kilsfjorden AKC- Fossingfjorden AKD - LangøyØst,Eksefjorden Virksomhetenmå innordnesspesiallovgivningog konsesjonsvilkårogikkekommei konflikt med annenvedtatt arealbruki sjø.Alledisseområdeneer videreførtfra någjeldende kommuneplan. 6. VIKTIGE LEDDI KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Kragerøkommuneønskerå sepå en sammenhengende infrastruktur,ogbidra til økt fokus på miljøvennligetransportmidler. Med dennye innfartsveientil Kragerø,etablertekollektivknutepunktfor bussi sentrumog i Sannidal,fremtidig jernbanestasjonpå Tangeni Sannidalsamtnytt kaianlegg/havnpå Stilnestangen,vil mankunneknytte vei, baneog sjøsammenog dannegodeknutepunkter mellomulike transportformer. Det er viktig å lagelettvinte løsningerfor lasting/lossing,slikat manleggertil rette for alternativtransportsomer mestmuligeffektiv,tryggog miljøvennlig.Dette er i tråd med Rikspolitiskeretningslinjerfor samordnetarealog transportplanlegging. Kragerøkommuneønskeret bestmuligoffentlig kommunikasjonstilbudtil og fra KragerøGrenland.Videreogsåat det, spesieltinntil Grenlandsbanenkanrealiseres,leggestil rette for bestmuligkollektivdekning medekspressbusser mot bådeOsloogKristiansand.Dette er viktigemålsettingerå arbeideinn i mot. 88 6.1 JERNBANE Det er en klar målsettingat Kragerøkommuneskalfå tilknytningtil jernbaneigjen. Enny traséfor ny jernbanelinjesomeventuellforbindelseslinjemellomSørlandsbanen og Vestfoldbanen,er fremdelesunderutredningog planlegging.Pådet nåværendestadiumer traséenlokalisertsomen korridor sompå kartet er markert medskravur.Korridoren snevrerinn vedTangeni Sannidalog det er et mål å få en stasjoni dette området.Med bakgrunni at befolkningstyngdepunkteti Vestmarregionenliggeri Kragerøkommune, samtnærhetentil betydeligeindustriområder,er det naturligat hovedknutepunktet med jernbanestasjonblir liggendepå Tangen. Tiltaksomønskesgjennomførti dennekorridorenskal,i tilleggsøknadom dispensasjonfor byggingi LNF-område,ogsåleggesfrem for Jernbaneverkettil uttalelsefør saken behandlesi kommunen. Disseopplysningeneer lagt inn somren informasjonda endeligeplanerikkeer utarbeidet. Forøvrigvisesdet til omtalei samfunnsdelen. 6.2 VEIER Arbeidetmedny innfartsveifra E-18 til Kragerøer fullført. Dette arbeidethar bedret framkommelighetenog økt trafikksikkerhetenfor alle trafikantgrupper. Det er regulertny veiadkomstvia bru over fra buktavedSkiboddentil Valberg. Fastlandsforbi ndelsetil Langøymedbru over Valsundog Bjelviksunder at annetstort prosjektsomvil bli realisertsenestnår planlagtutbyggingpå Langøyhar passert50 nye enheter.Herarbeidesdet for å få til et samarbeid med Telemarkfylkeskommunei realiseringav veien. Somtrafikksikkerhetstiltakpå E18 er det påbegyntarbeidmedplanleggingav fysiskmidtdeler og utvidelseavveientil delvis3 felt vei.Dette arbeidet påbegynnesfra AustAgdergrenseog mot Dørdal.Førsteparsellfra fylkesgrensaog fram til Tangener ferdigplanlagt,og anleggsarbeidene planleggespåbegynti 2015.Reguleringsarbeidet for å planleggeplanfritt kryssmedE18 på Tangener ogsåigangsatt.Dette vil bli nesteetappeav prosjektet.DeretterskalE18 utvidesfram til Dørdalhvor den skalmøte ny firefeltsvei. I sentrumer det vist tunnelforbindelsefor Sentrumstunnellenfra Kirkebukta, med innslagi Fermannsbakken og til TheilertomtavedRådhusplassen samtet muliginnslagvedBarthebrygga.Fortilknytningtil fylkesvegnetteter dette vist vedkryssetBråteveien/Kalstadveien. Det er gjennomførtet forprosjekt somhar gitt disseløsningene. I forbindelsemedtrafikksikkerhetsarbeidevurderesdet å etableregang- og sykkelveierpå aktuellestrekninger,eksempelvispå Hellemedny parsellfra 89 Årøskolerundt Årøsvingentil Kverhusmyra,langsHelleveienfra Helle sentrummot Dørdal(ca600m) og langsFossingveienfra Hellesentrumtil Skarbo. ViderelangsKjølebrøndsveienfra Amfisenteretmot Sjuers.Delerav denne strekningener under planleggingav Statensvegveseni forbindelsemed omleggingav Tangenkryssetpå E18. Deeksisterenderiks- og fylkesveienesomer vist på kartet er påført veinummer.Vegmyndighetenfor riks- og fylkesveiertilliggerStatens vegvesen.Kommunener vegmyndighetfor kommunaleveier,og i Kragerø utøvesdennemyndighetenavEnhetfor eiendomog teknisketjenester. 6.3 FERGEROGSKIPSLED Eksisterendeskipslederfor bådegods- og fergetrafikker vist på kartet. Det er regulertomleggingaveksisterendefergeleiepå Stabbestad,mendet er usikkertom dette realiseres.Inntil videreopprustesog vedlikeholdes derfor dagensfergeleie.Tårnbryggapå Jomfrulander underrehabilitering. Forøvrigvidereføreseksisterendefergeleier.PåLangøykandet på sikt bli endringeretter at fastlandsforbindelsener etablert. Ytterligereeksaktinformasjonom sjøtrafikk,lederog ankringsplasser finnes på aktuellesjøkart. Kragerøkommunestyreønskerfortsatt en løsningmed fergesomen del av fylkesvegsamband. Dette er en målsettingdet fortsatt arbeidesfor i kommunen. 7.2 AVFALLSDEPONI- NEDLAGTE. Statensforurensningstilsynhar oversiktover8 nedlagteavfallsdeponieller fyllplasseri Kragerømedmuligforurensningseffekt. Disseer vist i kartet medrød trekant og listet opp nedenformedtype lokalitet og påvirkningsgrad: Bråten,kommunaltdeponi(nedlagt).Påvirkningsgrad 03: Påvist påvirkningog behovfor fysisketiltak Dalaneavfallsfylling,kommunaltdeponi(nedlagt).Påvirknings grad02: Liten/ingenpåvirkningmeddagensareal/resipientbruk Kammerfossbarkfylling(Åtangen),forurensetgrunn.Påvirkningsgrad 02: Liten/ingenpåvirkningmeddagensareal/resipientbruk Kirkebukta,kommunaltdeponi(nedlagt).Påvirkningsgrad 02: Liten/ingen påvirkningmeddagensareal/resipientbruk Siritun,kommunaltdeponi(nedlagt).Påvirkningsgrad 02: 90 Undersøkt,og delvismasseutskiftet,vedgjennomførtutvidelseav barnehagen. Sør-TreBrukAS,forurensetgrunn.Påvirkningsgrad02: Liten/ingenpåvirkningmeddagensareal/resipientbruk - TidligereTangenVerft, forurensetgrunn.Mistankeom påvirkning. VafosBrug- fylling,deponi.Påvirkningsgrad02: Liten/ingenpåvirkningmeddagensareal/resipientbruk OmrådeHellesundSagog Høvlerilå tidligereinnemedforurensetgrunn. Dette områdeter undersøktog tidligereforurensninger fjernet vedtiltak. SFThar avsluttetdennesaken. 8. Område- og planoversikter til arealdelen Side1 – 8 nedenforer område- og planoversiktertil arealdelen: 91 Oversikt over Skjærgårdsparkom r ådene, sikrede Friområder (Fr ) – med nummerhenvisning. * Båndlagteetter lov om naturvern Frnr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Områdenavn 12 Flesa– Askholmene- Mosholmen StoreSkrueog Kvakksundholmen Børresholmen Nordstranda,Østreheia,StoreFluer LilleFluer Hellesøya * Torgrimshullog Bukkholmen Langøykilenog Kirkholmen Bringebærkastet Skutevikkilen Skredderhavna,Andholmene,Langholmene Ravnholmen 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Stussholmen * Øitangen Saltsteinog * Beverskjæra Solbakken- Tårntjernet * Skagerakstrand Gjesskjæra Hasseldalsundet Bukta Schweigaardsholmen Rytterholmen Kjelsøy * Ødegården Jespersund Buskholmen- Munkeskjær Burøy Saltsprøitene Skrattaog Midtfjordskjær Ormøen ØstreRauane ØstreNaus Korsholmen Mosebukta,Eidkilen Krikken,Krikkholmene Rødskjær Fengesholmen Tviskjær Frnr. 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 Områdenavn 62 Nessundholmenog Lille Furuholmen Kirkeberget BærøParadisbukta Hegrefjell Slerva Sandvika Larsøy Berg Gressholmen Sukkertoppen Geitholmen 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 Laukøya Kolvika Lyngdalsstranda Rekevika LilleKirkholmen Nautebakken Næpa Gunnarsholmen Sjøbadet Saltneven Bukkholmen Foreslåttenyefriområder: 73 Breibuktapå Tåtøy 74 Buskholmene,ytre 75 Dønnevika/Kaninholmen 76 Grønnsvik 77 Hestangen 78 Kvernkilen 79 Langårsund– Kreppa 80 Laukøya 81 Møllebrygga 82 Tobakksrullen 83 NewZealandog Tasmania 84 Saltskjærholmen 85 Sjursholmane 86 Stråholmen,Østreøya 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 100 101 Portørmed Styrmannsholmen Larsholmenog Skarholmene Storholmen Stangnesog VestreRødal Kjeholmeni Haslumkilen VestreStabbestad Kjeholmeni Kilsfjorden Eidsholmen Ramsdalen Stumsnesog Sundholmen Dypsundholmene Brattøy Måsholmen St.Croix 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 Oversikt over Naturreservater (Na) Med nummerhenvisning. * Områdesomskalbåndlegges . Na-nr. Områdenavn Verneinteresse Na 1 Na 2 Na 3 Na 4 Na 5 Na 6 Na 7 Na 8 Na 9 Na 10 Na 11 Na 12 Na 13 Na 15 Na 16 Na 17 Na 18 Na 19 Na 20 Na 21 Na 22 Na 23 Na 24 Na 25 Na 26 Bukkholmskjæra Bumyr Burøytjerna Geitholmsundet Gjesskjæra Hattholmen Kjeholmskjæra Knipheia LilleDanmark LilleFengesholmen Lågåsmyr Raudholmane Rognholmen Sjømannsheia LindheimMannsmyr Skadden Stangskjæra Stavnes Stråholmen Stråholmsteinen Stutsholmskjæra Teineskjær Torskholmen Trollvann Tviskjæra Sjøfuglreservat Myr reservat Våtmarksområde Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Barskog Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Myr reservat Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Barskog Naturreservat Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Barskog Våtmarksområde Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Sjøfuglreservat Våtmarksområde Sjøfuglreservat 2 VestreRauane Åtangen Årdalen/Frøvik Ærøy Kjelsøy Ospevika Simensholmen Bergsøy Kil (ikkevist på kart) Åsvika(ikkevist på kart) Na 27 Na 28 Na 29 Na 30 Na 31 Na 32 Na 33 Na 34 Na 35 Na 36 Na 37 Na 38 ØstreRauane Lona Barland Grønnåsliane Valbergsøstside Ødegården,Skåtøy Hellesengtjenna Kammerfossåsen Sandbakken,Jomfruland Brattøykollen Storkollen Sjøfuglreservat Lunbarskogreservat Naturminne Plantelivsfredning Barskogreservat Botanikk/planteforekomster Barskog/planteforekomster/insekter/kulturlandskap Botanikk/planteforekomster/havstrand Botanikk/planteforekomster Botanikk/insekter/havstrand Botanikk/planteforekomst Oversikt over Landskapsvernområder (LV). med nummerhenvisning. Lv-nr. Områdenavn - Verneinteresse LV1 og 2 LV3 Stråholmen Jomfruland landskapsvernområde. - Våtmarksområde - Våtmarksområde,havstrand Dessutener Jomfrulandog Stråholmenutpekt somnasjonaltviktige kulturlandskapsområder. Oversikt over Naturområder (No) med nummerhenvisning. * Områdersomskalbåndlegges . ^ Ervernet etter lov om naturvern No-nr. No 3 No 5 No 6 No 7 No 11 No 12 No 14 No 15 No 16 No 17 No 18 No 19 No 20 Områdenavn * BurøyV,SVog Ø Levang,Stangnes Portør,Sølekilen ^ KalstadtjennaFrydensborgtjenna ^ Valbergssydside Kalven,Tåtøy Svarttjenn-Potattjenna Bringebærkastene Brentholmen StoreFengesholmen ^ VestreRauane * Hasseldalsjordet Buvika - Verneinteresse - Havstrand - Havstrand - Havstrand - Dam/våtmark/fugleliv- utvides - Botanikk/planteforekomster - Botanikk/planteforekomster - Botanikk/planteforekomster - Botanikk/planteforekomster - Botanikk/planteforekomster - Botanikk/planteforekomster - Fugleliv - Beitemark/kulturlandskap - Beitemark/kulturlandskap 3 No 21 No 22 No 23 No 25 No 26 No 27 No 28 No 29 No 30 No 31 NedreSaltbutangen Sauøya ^ Berg– Kragerømuseum ^ Bråtane,Skåtøy ^ Korset ^ Båtholmane ^ Fantholmane– Matløs ^ Soppekilen ^ Beverskjær ^ Teineskjær - Beitemark/kulturlandskap - Kalkfuruskog - Insekter - Bergarterfra Fensfeltet - Biotop - Biotop - Biotop - Biotop - Fugleliv - Biotop Oversikt over reguleringsplaner og strandplaner som inngår i Kommuneplanens arealdel, og som fortsatt skal gjelde: Planunderarbeid Plansomvidereføres PlanID 19531 20092 19584 19556 19587a 19957b 20038a 20098b 19739a 19879b 20079c 196012a 196012b 197213 197214 197815 197017 197918 200319 198620a 198820b 196221a 197421c 197022a 199222b 197723 197924a 200024b 198526 198027 198428 198029 Plannavn Tangeheia StilnestangenNord Bekkedalen Idrettsplassen/Maistanga Biørnebyen Vestheia/Biørnebyen Biørnehagen DelavBiørnehagen Bråten Bråtenendring BråtenendringII Kalstadveien/Rørvik Rørvik/Storkollen RørvikIV RørvikØstre VesleKalstad NordreKalstadII Kalstadveiengang/sykkelveg Hestøya Sollia DelavSollia MåneliheiaI MåneliheiaIII Nordbøfeltet Nordbøfeltetendring Kloppkjær Fikkjebakke Fikkjebakkeøst Blankenberg Grønnåsen Kaalstangen/Brunsvik Langholmen Vedtatt 1. gang 21.05.1953 13.03.1970 20.06.1958 16.02.1955 27.06.1958 04.05.1995 17.07.1973 19.03.2009 19.07.1973 05.02.1987 14.02.2007 01.09.1960 07.10.1960 28.04.1972 22.08.1972 04.04.1978 11.06.1970 22.03.1979 02.02.1979 11.09.1986 20.10.1988 17.08.1962 11.10.1974 26.06.1970 30.04.1992 12.11.1969 10.05.1979 16.03.2000 10.05.1979 12.05.1980 18.07.1978 23.06.1978 4 Endring 18.06.2009 08.05.2003 26.10.1966 04.09.2003 21.02.1977 04.01.1985 03.10.1984 12.05.1980 198030 199431 198432 200533 197934 197836 199337 198438 197839 197840 197941 201042 197643 197844 199246 198148 198149 198250 198551 198652 199053 198354 198256 198657 198658 198459 199060a 200760b 200261a 200861b 201061c ****61d 198562 198663 198664 198765a 201065b 199666a 199966b 199567 198768 199769a 199869b 200370 198971a 199371b 198972 199074 200475 199176 199277a 197977b 198977c 197977d 197977e 198077f 200477h Sørdalen VestreRisøy Langøy Hasseleidet Bråtvannsdal Rønningen Kirkesund,Skåtøy Oterøy Knipen/Kjærra StrandplanBærøy Halsen Borteid DelavLyngdalen Portør- JuliusPedersen TangenNordre DelavHatteberg KloppkjærØstre Myren,Stabbestad StavnesGård Midtre Gumøy,Gnr.25 bnr. 10 Skiensund Skottbekken Andølingen MåneliheiaØst DelavArøy BekkedalenVest Lovisenberg LovisenbergFyr Tangenjordet Delav Tangen-jordet Delav Tangenkrysset EndringDetaljreguleringsplan for DelavTangenkrysset NordbøNord Barthebrygga Kjærra/Lillebo,Gumøy GumøØstre Delav Gumøyøstre HaslumkilenHavn HaslumkilenHavnendring Skriverheia/Stadion- området Tangane,Ørvik LilleKirkeholmen LilleKirkeholmenendring Vennevik,Skåtøy Dalane/Storkollen/Sjåen Dalane– Storkollen– Sjåen,Del1 LøkstadGård Nilsbukjærr Skrubben Skåtøykollektivet– VestreØdegården Bærøysone1 og 2 Bærøysone5 Bærøysone6 Bærøysone7 Bærøysone8 Bærøysone9 Bærøysone11 5 06.05.1980 11.02.1980 28.11.1984 22.05.1980 11.06.1979 27.07.1978 23.03.1979 24.07.1979 26.06.1978 28.09.1978 23.03.1979 21.03.1977 20.09.1976 06.01.1978 15.04.1981 12.08.1981 20.11.1981 15.03.1982 01.07.1982 06.02.1986 01.07.1982 03.02.1983 06.05.1982 24.11.1983 22.12.1983 09.02.1984 14.03.1985 14.02.2007 14.03.1985 11.12.2008 20.05.2010 29.08.1985 03.07.1986 15.12.1986 05.02.1987 18.02.2010 25.06.1987 08.05.1995 03.09.1987 08.10.1987 02.06.1988 19.11.1998 15.12.1988 23.02.1989 29.03.1990 22.06.1989 15.11.1990 21.02.1991 27.06.1991 27.05.1992 31.05.1979 13.02.1989 25.10.1979 01.08.1979 22.10.1980 27.05.1992 24.03.1994 10.03.2005 04.11.1993 03.09.1984 15.04.2010 23.10.1992 07.02.1985 03.05.1990 17.04.1986 15.12.1986 15.11.1990 22.08.2002 30.04.1992 14.11.1996 04.03.1999 07.09.1995 21.08.1997 20.03.2003 25.03.1993 12.02.2004 02.09.2004 201278c 201180 199482 199884 199586 199587 199689 199690 200091 200392a 201392b 199893 199894 ****94b 200395 199996 199997 200898 200099 2000100 2003101 2000102 2007104 2002105 2002107 2002109 2000111 2000113 2008114a 2012114b 2002116 2001118 2004119 2000122a 2002122b 2002124 2001125 2001126 2002127 2001128 2003129 2004130 2003131 2008132 2005133 2007134a 2011134b 2006136 2004137 2005139a 2008139b 2005140 2006141 2014144 2008146 2007147 2007149 Ytredel av Portør PortørPensjonat Rosefjell- Gunnulfsåsen NedreLangetangen Årøsvingen- Eklund Verkskilen- Kjølebrønd DelavPortør- Klausen RV363Tangen– KilG/S- veg Løkkebakken14 m. flere Kilen Detaljreguleringsplanfor BerglandHyttepark TonstølSøndre RørvikSøndre EndringDetaljreguleringsplan for RørvikSøndre Manodden Sjøstrand Bergsvik- Budalen Holt Helle RV38Kragerøtunnelen- Kalstad Gulodden,BærøymedSone3 og 4 Årøsvingen- Vadfoss Vrakvika Sandtangen Kil ØstreogVestreSaltverksmyr(Jomfruland) Utsikten,del av Vestheia Torvfjellet Dalane,Sjåen,Kalstadog Stene,endring2 DelavDalane,Sjåen,KalstadogStene Rinde HaugbakkaneFarsjø GierløffsveiØya KragerøGolfog Hytter I KragerøGolfog Hytter II Kirkegata14 og 16 Lindvikskollen Kivlem/fl. Sørsmolt Bærøysone12 Marienlyst Rv38Kalstadkrysset- Eklund Stoppedalen Stabbestadsentrum Bråtøyskogen- Skåtøy KragerøHavnefront Kirkebukta– endring Lyngdalsbukta NordreKalstadIV Rv38Eklund– Sannidal Rv38Eklund– Sannidal- endring Holter – bebyggelsesplan NordreBærøymedsone4, endring Skrubbodden FossingBruk Reguleringsplan for Helleskoleog idrettsanlegg Schønbergsvei 6 03.05.2012 19.05.2011 24.03.1994 17.03.1994 04.05.1995 22.06.1995 02.05.1996 14.11.1996 12.06.1997 11.12.1997 13.06.2013 30.04.1998 18.06.1998 11.03.1999 11.03.1999 27.05.1999 22.04.1999 16.03.2000 14.12.2000 13.11.2003 16.03.2000 24.08.2000 15.06.2000 14.03.2002 14.03.2002 05.10.2000 02.11.2000 14.03.2002 08.03.2012 02.05.2002 13.12.2001 07.02.2002 24.08.2000 22.08.2002 07.02.2002 01.11.2001 13.12.2001 13.06.2002 23.08.2001 08.05.2003 24.06.2004 06.02.2003 10.02.2005 10.03.2005 14.02.2007 19.05.2011 22.06.2006 02.09.2004 01.09.2005 07.02.2008 18.05.2005 12.05.2005 02.03.2006 19.06.2008 14.02.2007 24.05.2007 26.06.1998 15.06.2000 06.02.2003 16.10.2003 07.02.2008 08.02.2007 12.12.2002 13.11.2008 12.02.2004 17.04.2008 26.10.2006 12.06.2014 2007150 2009151 2010153 2010154 2010155 2009156 2009157 2009158 2011159 2009160 ****161 ****162 ****163 2012164 2011165 2013166 2013167 2014168 2014169 ****170 ****171 ****172 ****173 Lindheimfamiliecamping DelavValberg– gbnr.12/602,14/52 m. fl. Theilertomta– området SolliaVest Sandåsen,gnr. 32 bnr. 2 m. fl. KragerøNæringspark- Kåsa Rv363Sannidal- Kil Rønningen– Ørsvik Ødegård– Skåtøy Kirkeområdet– endring Brevikveien Hellesund OmreguleringKalstad/ Detaljreguleringsplanfor StrandIndustriområde Detaljreguleringsplanfor Siritun Detaljreguleringsplanfor Thomesheiveien20 Detaljreguleringsplanfor E18Tangen- Aust-Agdergrense, midtrekkverk Detaljreguleringsplanfor Eplehagen Detaljreguleringsplanfor KragerøSparebank Detaljreguleringsplanfor innseilingKragerø- Knubbhausen Detaljreguleringsplanfor innseilingKragerø– Galeioddbøyene Detaljreguleringsplanfor innseilingKragerøLovisenbergsundet Detaljreguleringsplanfor E18Tangenkrysset 7 24.05.2007 27.08.2009 23.09.2010 20.05.2010 20.05.2010 18.06.2009 14.05.2009 22.10.2009 03.02.2011 22.10.2009 03.05.2012 17.11.2011 05.11.2013 12.12.2013 18.12.2014 25.09.2014
© Copyright 2024