Eli Marie Wiig fra Borgestadklinikken

TIDLIG ALKOHOLDEBUT?
Forskning er forenkling av virkeligheten.
Viktig å sette sammen ulik type
kunnskap for å forstå
WHO-rapport Global Status
Report on Alcohol 2004
• Alkoholbruk er en viktig
årsaksfaktor for 60 ulike
sykdommer og typer av
ulykker.
• Alkohol er den tredje viktigste
årsaken til sykdom og tidlig
død i Europa, 9% av
sykdomsbyrden
• WHO anslår at ca. 55000
ungdommer dør årlig i Europa
av alkoholrelaterte skader
Norge ligger blant de laveste,
unntatt drikkemengde siste drikkeanledning
ER NARKOTIKA MER
SKADELIG ENN ALKOHOL?
Alkohol
Tyngre
rusmidler
Tobakk
Cannabis
Ikke tidlig debut, men tidlig
beruselse som gir økt risiko for
avhengighet
• Allikevel sammenheng med
– Nevrologisk skjevutvikling
– Ulykker
– Overgrep
– Død
Dato - Forfatter
De fleste foreldre
drikker….
Hvor går
grensen?
Hva er
problematisk?
Er risikofylt rusbruk vanligere hos ungdom
som har sett foreldrene beruset?
2265 ungdommer i 8-9 klasse ble
spurt om de hadde sett foreldrene
beruset
51 % av ungdommene svarte ja.
Fire år senere ble rusbruken målt:
Kilde: Siri H. Haugland, 2014
Hyppig beruselse
• Ungdom som hadde sett foreldrene
beruset noen gang hadde større
risiko for å ha drukket seg beruset
selv mange ganger.
• Sammenhengen var sterkest for
gutter
• Dette gjaldt også om de bare hadde
sett foreldrene beruset noen få
ganger
• Tendens til at risikoen var større for
dem som hadde sett det mange
ganger
Å ha prøvd narkotika
• Det å ha prøvd narkotika hang
for begge kjønn sammen med å
ha sett foreldrene beruset.
• For gutter gjaldt dette også hvis
de kun hadde sett foreldrene
beruset noen få ganger
• Narkotikabruk var vanligere blant
både gutter og jenter som hadde
sett foreldrene beruset månedlig
eller oftere.
DE GENETISKE FOTSPORENE
• Sårbarhet for å bli avhengig av alkohol er i
høy grad arvelig
• Miljøfaktorer spiller en større rolle blant
ungdom
• Alkoholdebut og sosial drikking er mindre
relatert til genetisk risiko
• Effekten av arv er moderat i midt-tenårene,
men øker senere
• For ungdom har genetisk arv mindre å si
hvis miljøet er lavrisiko, men mye å si hvis
ungdommene er i et høyrisiko miljø.
(Rhee 2003, Lgrand, 1999 Pagan 2006 mfl)
Oppsummering:
• Risikofylt alkoholbruk blant ungdom
hadde sammenheng med både foreldres
alkohol misbruk og hyppige
drikkeperioder
• Sammenhengene varierte til en viss grad
utfra drikkemønster og kjønn.
• Risikofylt alkoholbruk blant ungdom var
også assosiert med sosioøkonomisk
status og hvor vanlig hyppig episodisk
drikking var i området.
Utenforskap

Mangel på
tilhørighet har
sammenheng med
fysisk,
atferdsmessig og
psykologisk uro og
labilitet
Rusavhengig ung mor forteller
Jeg så for meg jordkloden snurre rundt full
av mennesker i alle regnbuens farger. Selv
hang jeg på med bare ett bein, og jeg var
helt grå.
Ungdata 2015
• Ikke de ambisiøse
jentene som sliter
mest psykisk
• Men de som er
dårligst integrert i
skolen, familien og
på fritidsarenaen
De med flest psykiske plager (20-25%):
• Dårligere relasjoner til
foreldrene
• Færre venner
• Oftere mobbet
• Liker seg dårligere i
lokalmiljøet
• I større grad deltatt i
kriminalitet
• Mer rusmidler.
Jenter:
Å være fornøyd med seg selv = å være fornøyd med eget utseende.
• Dagens kroppsideal ????
• Mange sliter både med psykiske og fysiske plager
• 10. trinn - 3. klasse vgs: ca 20 prosent av jentene sliter
daglig med fysiske plager (gutter 8%).
- Hodepine,
- Vondt i magen,
- Smerter i nakke, skulder, ledd, muskulatur.
Ungdata Sør-Øst Norge:
Drikker alle de
andre?
• 8. trinn: - 2%
• 1. vgs: - 40%
Kilde: Møller og Bentsen, 2015
Hva har betydning?
•
•
•
•
•
•
•
Foreldrenes alkoholregler
Foreldrenes alkoholbruk
Familierelasjoner
Skoleproblemer (faglig og sosialt)
Fritidsaktiviteter
Vennerelasjoner
Oppvekstmiljø
Kilde: Møller og Bentsen, 2015
Hva beskytter?
•
•
•
•
•
•
Foreldre med klare regler
Prososiale venner
Lokalmiljø med restriktiv holdning
Små sosiale forskjeller
Restriktiv alkoholpolitikk
Gode sosiale møteplasser
Dato - Forfatter
«Hva kjennetegner dokumenterte, rusforebyggende tiltak som kan
implementeres innenfor ordinære rammer i skolen og skolehelsetjenesten?
Gjelder tiltak som utsetter debutalder for alkohol, og som forebygger bruk av
illegale rusmidler.»
• Av de programmene som Cochranereviewene anbefaler er ett oversatt og i
bruk i Norge:
• Strengthening Families Program
• = Kjærlighet & Grenser
Dato - Forfatter
• «Skolene bør samarbeide med instanser i
lokalmiljøet for å støtte opp om opplæring
vedrørende alkohol…» (Folkehelseretningslinjer fra GB)
• «Forebyggende tiltak må gjerne være
skolebaserte for å nå alle. De bør være
teoribaserte og vare over tid.» (Kunnskapssenteret 2012)
Dato - Forfatter
Kjærlighet og Grenser
Målsettinger:
• Forebygge bruk av
tobakk, alkohol og
narkotika blant tenåringer
• Styrke kommunikasjon i
familien
• Styrke familiebånd og
relasjoner
• Styrke tenåringens
beredskap til å møte
samfunnets utfordringer
Dato - Forfatter
Hvorfor har programmet effekt?
Arbeider
med foreldre
og
ungdommer
samtidig
Varighet over 8 uker gir virksom
prosess
Bygger på
kunnskap om
risiko- og
beskyttelsesfaktorer
• Vekt på kommunikasjon og gode
relasjoner i familien
• Balanse
mellom
kjærlighet
og
grenser
Arbeider
i
”fredstid”
• Barna forstår
foreldrenes
situasjon
Ungdommene
øver seg i å
stå imot
vennepress
Og får støtte
fra
foreldrene
Universell forebygging
• Når også de
”vellykkede”
familiene.
Storkonsumentene
Familiene i Barnsley,
England:
1. Forbedrer foreldrenes og
ungdommenes emosjonelle
helse og velvære
2. Forandrer ungdommenes
atferd
3. Hjelper ungdommene til å
unngå bruk av rusmidler
4. Forbedrer familiefungeringen
Coombes,L og medarbeidere:
The Strengthening Families
Programme 10-14 and
Substance Misuse in Barnsley
Child Abuse Review vol 18: 4159(2009)