Eli Marie Wiig fra Borgestadklinikken
TIDLIG ALKOHOLDEBUT? Forskning er forenkling av virkeligheten. Viktig å sette sammen ulik type kunnskap for å forstå WHO-rapport Global Status Report on Alcohol 2004 • Alkoholbruk er en viktig årsaksfaktor for 60 ulike sykdommer og typer av ulykker. • Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og tidlig død i Europa, 9% av sykdomsbyrden • WHO anslår at ca. 55000 ungdommer dør årlig i Europa av alkoholrelaterte skader Norge ligger blant de laveste, unntatt drikkemengde siste drikkeanledning ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Alkohol Tyngre rusmidler Tobakk Cannabis Ikke tidlig debut, men tidlig beruselse som gir økt risiko for avhengighet • Allikevel sammenheng med – Nevrologisk skjevutvikling – Ulykker – Overgrep – Død Dato - Forfatter De fleste foreldre drikker…. Hvor går grensen? Hva er problematisk? Er risikofylt rusbruk vanligere hos ungdom som har sett foreldrene beruset? 2265 ungdommer i 8-9 klasse ble spurt om de hadde sett foreldrene beruset 51 % av ungdommene svarte ja. Fire år senere ble rusbruken målt: Kilde: Siri H. Haugland, 2014 Hyppig beruselse • Ungdom som hadde sett foreldrene beruset noen gang hadde større risiko for å ha drukket seg beruset selv mange ganger. • Sammenhengen var sterkest for gutter • Dette gjaldt også om de bare hadde sett foreldrene beruset noen få ganger • Tendens til at risikoen var større for dem som hadde sett det mange ganger Å ha prøvd narkotika • Det å ha prøvd narkotika hang for begge kjønn sammen med å ha sett foreldrene beruset. • For gutter gjaldt dette også hvis de kun hadde sett foreldrene beruset noen få ganger • Narkotikabruk var vanligere blant både gutter og jenter som hadde sett foreldrene beruset månedlig eller oftere. DE GENETISKE FOTSPORENE • Sårbarhet for å bli avhengig av alkohol er i høy grad arvelig • Miljøfaktorer spiller en større rolle blant ungdom • Alkoholdebut og sosial drikking er mindre relatert til genetisk risiko • Effekten av arv er moderat i midt-tenårene, men øker senere • For ungdom har genetisk arv mindre å si hvis miljøet er lavrisiko, men mye å si hvis ungdommene er i et høyrisiko miljø. (Rhee 2003, Lgrand, 1999 Pagan 2006 mfl) Oppsummering: • Risikofylt alkoholbruk blant ungdom hadde sammenheng med både foreldres alkohol misbruk og hyppige drikkeperioder • Sammenhengene varierte til en viss grad utfra drikkemønster og kjønn. • Risikofylt alkoholbruk blant ungdom var også assosiert med sosioøkonomisk status og hvor vanlig hyppig episodisk drikking var i området. Utenforskap Mangel på tilhørighet har sammenheng med fysisk, atferdsmessig og psykologisk uro og labilitet Rusavhengig ung mor forteller Jeg så for meg jordkloden snurre rundt full av mennesker i alle regnbuens farger. Selv hang jeg på med bare ett bein, og jeg var helt grå. Ungdata 2015 • Ikke de ambisiøse jentene som sliter mest psykisk • Men de som er dårligst integrert i skolen, familien og på fritidsarenaen De med flest psykiske plager (20-25%): • Dårligere relasjoner til foreldrene • Færre venner • Oftere mobbet • Liker seg dårligere i lokalmiljøet • I større grad deltatt i kriminalitet • Mer rusmidler. Jenter: Å være fornøyd med seg selv = å være fornøyd med eget utseende. • Dagens kroppsideal ???? • Mange sliter både med psykiske og fysiske plager • 10. trinn - 3. klasse vgs: ca 20 prosent av jentene sliter daglig med fysiske plager (gutter 8%). - Hodepine, - Vondt i magen, - Smerter i nakke, skulder, ledd, muskulatur. Ungdata Sør-Øst Norge: Drikker alle de andre? • 8. trinn: - 2% • 1. vgs: - 40% Kilde: Møller og Bentsen, 2015 Hva har betydning? • • • • • • • Foreldrenes alkoholregler Foreldrenes alkoholbruk Familierelasjoner Skoleproblemer (faglig og sosialt) Fritidsaktiviteter Vennerelasjoner Oppvekstmiljø Kilde: Møller og Bentsen, 2015 Hva beskytter? • • • • • • Foreldre med klare regler Prososiale venner Lokalmiljø med restriktiv holdning Små sosiale forskjeller Restriktiv alkoholpolitikk Gode sosiale møteplasser Dato - Forfatter «Hva kjennetegner dokumenterte, rusforebyggende tiltak som kan implementeres innenfor ordinære rammer i skolen og skolehelsetjenesten? Gjelder tiltak som utsetter debutalder for alkohol, og som forebygger bruk av illegale rusmidler.» • Av de programmene som Cochranereviewene anbefaler er ett oversatt og i bruk i Norge: • Strengthening Families Program • = Kjærlighet & Grenser Dato - Forfatter • «Skolene bør samarbeide med instanser i lokalmiljøet for å støtte opp om opplæring vedrørende alkohol…» (Folkehelseretningslinjer fra GB) • «Forebyggende tiltak må gjerne være skolebaserte for å nå alle. De bør være teoribaserte og vare over tid.» (Kunnskapssenteret 2012) Dato - Forfatter Kjærlighet og Grenser Målsettinger: • Forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer • Styrke kommunikasjon i familien • Styrke familiebånd og relasjoner • Styrke tenåringens beredskap til å møte samfunnets utfordringer Dato - Forfatter Hvorfor har programmet effekt? Arbeider med foreldre og ungdommer samtidig Varighet over 8 uker gir virksom prosess Bygger på kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer • Vekt på kommunikasjon og gode relasjoner i familien • Balanse mellom kjærlighet og grenser Arbeider i ”fredstid” • Barna forstår foreldrenes situasjon Ungdommene øver seg i å stå imot vennepress Og får støtte fra foreldrene Universell forebygging • Når også de ”vellykkede” familiene. Storkonsumentene Familiene i Barnsley, England: 1. Forbedrer foreldrenes og ungdommenes emosjonelle helse og velvære 2. Forandrer ungdommenes atferd 3. Hjelper ungdommene til å unngå bruk av rusmidler 4. Forbedrer familiefungeringen Coombes,L og medarbeidere: The Strengthening Families Programme 10-14 and Substance Misuse in Barnsley Child Abuse Review vol 18: 4159(2009)
© Copyright 2024