10
tirsdag 31. januar 2017
viten
alkohol
Foreldrenes utdanning og arbeidstilknytning påvirker hvor mye unge drikker.
Mest tenåringsdrikking i lavere
sosiale lag
Internasjonal forskning gir holdepunkter for at foreldrenes oppdragelsesstil og forhold til alkohol har mye å si for de unges drikkevaner. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
Hilde Pape
seniorforsker,
Folkehelseinstituttet
Drikkevanene til nær 18.000 norske
ungdom viser sammenheng med foreldrenes klassebakgrunn.
De fleste her til lands debuterer med alkohol i tenårene, men hvor tidlig de unge begynner å drikke, og hvor mye de drikker,
varierer mye. Noen ungdomsgrupper har
økt risiko for tidlig alkoholdebut og fyll, og
foreldrenes klassetilhørighet synes å være
av betydning i den sammenheng.
Sammen med to kolleger har jeg skrevet
en forskningsartikkel om dette temaet som
nylig ble publisert. Arbeidet bygger på data
fra en undersøkelse av nesten 18.000 unge i
alderen 13–18 år, bosatt i 16 norske kommuner. Alle landsdeler var representert, men
storbyungdom var ikke inkludert.
Lavt utdannede foreldre
Vi brukte to ulike mål på sosial klasse, som
i liten grad overlappet med hverandre. Det
ene dreide seg om foreldrenes utdanning.
Syv prosent oppga at foreldrene deres bare
hadde obligatorisk skolegang, og disse ungdommene begynte å drikke tidligere enn
ungdom ellers. Blant dem som drakk, var
også drikke- og beruselsesfrekvensen for-
høyet blant ungdom med lavt utdannede
foreldre. Om foreldrenes utdannelse var
høy eller middels lang, spilte derimot liten
rolle – forskjellen i alkoholbruk mellom
disse to gruppene var ubetydelig.
Uten arbeid og på trygd
Det andre målet på klassebakgrunn dreide
som om hvorvidt minst én av foreldrene
var uten arbeid og levde på trygd. Snaut én
av ti svarte at det var tilfellet, og også disse
ungdommene hadde en tidligere alkoholdebut og drakk mer enn andre.
Resultatene våre var med andre ord svært
robuste: Det samme mønsteret manifesterte seg i forhold til ulike mål på sosial klasse,
og med hensyn til både tidlig og hyppig
drikking, og fyll.
Problemopphopning
Ungdom i lave sosiale lag kommer dårligere ut enn andre på mange ulike livsområder. De har generelt dårligere oppvekstvilkår, sliter mer med psykiske plager og har
oftere en usunn livsstil – for å nevne noe.
At også tidlig og tett alkoholbruk er en ingrediens i dette dystre bildet, gir ytterligere
grunn til bekymring.
Den klassedimensjonen i tenåringsdrikking som vi fant, er tilsynelatende i strid
med forskning som gjelder osloungdom.
Denne forskningen har vist at tenåringer
i rike bydeler drikker mer enn dem som
bor i områder med lavt inntekts- og utdanningsnivå.
Oslos etniske og kulturelle mangfold er
trolig viktig i denne sammenheng. Tenåringer som tilhører grupper med religiøst
forankret avhold fra alkohol, bor ofte i bydeler med svake levekår – noe som må antas å trekke gjennomsnittskonsumet ned
i disse bydelene.
Ungdommene i vår undersøkelse bodde i
småbyer eller landlige strøk, og nesten alle
hadde etnisk norsk bakgrunn.
Oppdragelsesstil
Hvorfor slår klassedimensjonen ut i forhold til tenåringsdrikking? Vi forfulgte
dette spørsmålet ved å se nærmere på foreldrenes væremåte og oppdragelsesstil,
og nok en gang fant vi et tydelig mønster:
Ungdom i lavstatusgrupper fikk mindre
omsorg, støtte og oppfølging enn andre,
og foreldrene deres var også mer aksepterende i forhold til alkoholbruk.
Eksempelvis hadde uforholdsmessig
mange av disse ungdommene fått drikkevarer hjemmefra når de skulle på fest. I tillegg opplevde de mye oftere at foreldrene
drakk seg fulle. Andelen som svarte at det
skjedde minst én gang i måneden, var dobbelt så høy blant ungdom med lavt utdannede foreldre sammenlignet med ungdom
ellers – henholdsvis 24 og 12 prosent.
En stor internasjonal forskningslitteratur
gir holdepunkter for at foreldrenes oppdragelsesstil og forhold til alkohol har mye å
si for de unges drikkevaner. Vår forskning
tyder på at slike foreldrefaktorer også kan
forklare hvorfor ungdom i lave sosiale lag
drikker mer enn andre.
Dempe klasseforskjellene
Det er mulig at tiltak for å fremme foreldrekompetansen i lavstatusgrupper – både
i generell forstand og i forhold til alkohol
– vil kunne dempe klasseforskjellene i tenåringsdrikking. I den grad slike tiltak lar
seg gjennomføre med ønsket effekt, vil de
unges risiko for problemer på andre områder trolig også avta.
Resultater fra én enkelt undersøkelse er
imidlertid ikke nok for kunne trekke slike
slutninger. Den forslitte konklusjonen om
at det trengs mer forskning, er ofte berettiget – også i denne sammenheng.
Les mer på nett
p
Viten er Aftenpostens digitale
satsing på forskning og vitenskap,
der forskere fra hele landet bidrar med
artikler, debatt og essays. Du kan lese en
rekke aktuelle artikler på ap.no/viten
Vil du bli Viten-forfatter?
Vi søker forskere og akademikere
innen alle fagfelt som vil skrive om egen
forskning eller formidle aktuelt
vitenskapsstoff.
Kontakt Jeanette Sjøberg,
[email protected]