Les hele saken
10 tirsdag 31. januar 2017 viten alkohol Foreldrenes utdanning og arbeidstilknytning påvirker hvor mye unge drikker. Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag Internasjonal forskning gir holdepunkter for at foreldrenes oppdragelsesstil og forhold til alkohol har mye å si for de unges drikkevaner. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Hilde Pape seniorforsker, Folkehelseinstituttet Drikkevanene til nær 18.000 norske ungdom viser sammenheng med foreldrenes klassebakgrunn. De fleste her til lands debuterer med alkohol i tenårene, men hvor tidlig de unge begynner å drikke, og hvor mye de drikker, varierer mye. Noen ungdomsgrupper har økt risiko for tidlig alkoholdebut og fyll, og foreldrenes klassetilhørighet synes å være av betydning i den sammenheng. Sammen med to kolleger har jeg skrevet en forskningsartikkel om dette temaet som nylig ble publisert. Arbeidet bygger på data fra en undersøkelse av nesten 18.000 unge i alderen 13–18 år, bosatt i 16 norske kommuner. Alle landsdeler var representert, men storbyungdom var ikke inkludert. Lavt utdannede foreldre Vi brukte to ulike mål på sosial klasse, som i liten grad overlappet med hverandre. Det ene dreide seg om foreldrenes utdanning. Syv prosent oppga at foreldrene deres bare hadde obligatorisk skolegang, og disse ungdommene begynte å drikke tidligere enn ungdom ellers. Blant dem som drakk, var også drikke- og beruselsesfrekvensen for- høyet blant ungdom med lavt utdannede foreldre. Om foreldrenes utdannelse var høy eller middels lang, spilte derimot liten rolle – forskjellen i alkoholbruk mellom disse to gruppene var ubetydelig. Uten arbeid og på trygd Det andre målet på klassebakgrunn dreide som om hvorvidt minst én av foreldrene var uten arbeid og levde på trygd. Snaut én av ti svarte at det var tilfellet, og også disse ungdommene hadde en tidligere alkoholdebut og drakk mer enn andre. Resultatene våre var med andre ord svært robuste: Det samme mønsteret manifesterte seg i forhold til ulike mål på sosial klasse, og med hensyn til både tidlig og hyppig drikking, og fyll. Problemopphopning Ungdom i lave sosiale lag kommer dårligere ut enn andre på mange ulike livsområder. De har generelt dårligere oppvekstvilkår, sliter mer med psykiske plager og har oftere en usunn livsstil – for å nevne noe. At også tidlig og tett alkoholbruk er en ingrediens i dette dystre bildet, gir ytterligere grunn til bekymring. Den klassedimensjonen i tenåringsdrikking som vi fant, er tilsynelatende i strid med forskning som gjelder osloungdom. Denne forskningen har vist at tenåringer i rike bydeler drikker mer enn dem som bor i områder med lavt inntekts- og utdanningsnivå. Oslos etniske og kulturelle mangfold er trolig viktig i denne sammenheng. Tenåringer som tilhører grupper med religiøst forankret avhold fra alkohol, bor ofte i bydeler med svake levekår – noe som må antas å trekke gjennomsnittskonsumet ned i disse bydelene. Ungdommene i vår undersøkelse bodde i småbyer eller landlige strøk, og nesten alle hadde etnisk norsk bakgrunn. Oppdragelsesstil Hvorfor slår klassedimensjonen ut i forhold til tenåringsdrikking? Vi forfulgte dette spørsmålet ved å se nærmere på foreldrenes væremåte og oppdragelsesstil, og nok en gang fant vi et tydelig mønster: Ungdom i lavstatusgrupper fikk mindre omsorg, støtte og oppfølging enn andre, og foreldrene deres var også mer aksepterende i forhold til alkoholbruk. Eksempelvis hadde uforholdsmessig mange av disse ungdommene fått drikkevarer hjemmefra når de skulle på fest. I tillegg opplevde de mye oftere at foreldrene drakk seg fulle. Andelen som svarte at det skjedde minst én gang i måneden, var dobbelt så høy blant ungdom med lavt utdannede foreldre sammenlignet med ungdom ellers – henholdsvis 24 og 12 prosent. En stor internasjonal forskningslitteratur gir holdepunkter for at foreldrenes oppdragelsesstil og forhold til alkohol har mye å si for de unges drikkevaner. Vår forskning tyder på at slike foreldrefaktorer også kan forklare hvorfor ungdom i lave sosiale lag drikker mer enn andre. Dempe klasseforskjellene Det er mulig at tiltak for å fremme foreldrekompetansen i lavstatusgrupper – både i generell forstand og i forhold til alkohol – vil kunne dempe klasseforskjellene i tenåringsdrikking. I den grad slike tiltak lar seg gjennomføre med ønsket effekt, vil de unges risiko for problemer på andre områder trolig også avta. Resultater fra én enkelt undersøkelse er imidlertid ikke nok for kunne trekke slike slutninger. Den forslitte konklusjonen om at det trengs mer forskning, er ofte berettiget – også i denne sammenheng. Les mer på nett p Viten er Aftenpostens digitale satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays. Du kan lese en rekke aktuelle artikler på ap.no/viten Vil du bli Viten-forfatter? Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff. Kontakt Jeanette Sjøberg, [email protected]
© Copyright 2024