TEMA: MANNFOLK Rus - en maskulin aktivitet? Nøkkeltall viser at i Norge eksperimenterer gutter og jenter i omtrent like stor grad med rusmidler. Men tungt rusbruk er noe som rammer menn i mye større grad enn kvinner. Av MARTIN BLINDHEIM Eksperimentering Tung bruk Dødelighet SIFA-undersøkelsen (1) viser at gutter og jenter eksperimenterer i omtrent like stor grad med rusmidler. Den viktigste forskjellen er at gutter drikker mer, at de i større grad enn jenter drikker for å bli beruset og at de mye oftere havner i slagsmål. Menn utvikler i mye større grad enn kvinner en tung og omfattende bruk av alkohol og illegale stoffer. Bare blant de som har en vanedannende bruk av beroligende midler, er kvinneandelen større. Langt flere menn enn kvinner dør av sitt rusmiddelbruk. *Alkohol * Alkohol Gutter og jenter i Norge mellom 15 og 20 år har i omtrent like stor grad drukket alkohol noen gang; det samme gjelder bruk av alkohol i løpet av siste fire uker. Gutter drikker oftere øl og brennevin, jenter oftere vin. På spørsmål om hvor mye de inntok siste gang de drakk alkohol, oppgir gutter i gjennomsnitt å ha drukket mer enn dobbelt så mye som jenter. Gutter drikker oftere for å bli beruset enn jenter. Omtrent dobbelt så stor andel gutter som jenter oppgir at de har drukket og blitt beruset mer enn 50 ganger. Gutter og jenter havner i krangel omtrent like ofte etter å ha drukket alkohol, men gutter havner i slagsmål etter drikking rundt tre ganger så ofte som jenter. Andelen som har blitt skadet eller vært utsatt for ulykker i forbindelse med drikking, er noe høyere blant gutter. *Cannabis Gutter i Norge oppgir noe oftere enn jenter at de noen gang har brukt cannabis. Det samme gjelder cannabisbruk de siste seks månedene i landet som helhet. I Oslo er gutteandelen som har brukt cannabis noen gang en god del større, og forskjellen mellom kjønnene har økt de siste årene. Nesten dobblet så mange gutter som jenter i Oslo har brukt cannabis siste haøvår. rus & avhengighet nr 5 2000 Et forbruk tilsvarende en flaske vin daglig i gjennomsnitt er en ofte brukt definisjon på alkoholmisbruk. Av de som drikker så mye i Norge er 80-85 prosent menn (2). *Sprøytebruk Kvinneandelen blant sprøytebrukere i Norge anslås vanligvis til en tredel; i forskjellige studier varierer kvinneandelen mellom 18 og 38 prosent. Mens det ikke er så stor forskjell i sprøytebruk blant unge kvinner og unge menn, synker kvinneandelen med årene. Med økende alder kommer kvinnene seg ut av bruken i forbløffende mye større grad enn menn. En undersøkelse blant brukerne av sprøytebussen i Oslo 1993-97 viser at blant de som er eldre enn 35 år, er tre av fire menn. (3). Den samme undersøkelsen viser at kvinner og menn finansierer sprøytebruk på delvis forskjellig vis. Sosialhjelp er omtrent like viktige som finansieringskilder for begge kjønn; for storparten av de intervjuede er dette den viktigste inntektskilden. Stoffsalg er noe viktigere for kvinner enn for menn, mens om lag dobbelt så stor andel menn som kvinner oppgir vinningskriminalitet som finaniseringskilde. Prostitusjon derimot er en kvinne-aktivitet; 53 prosent av kvinnene mot 3 prosent av mennene skaffer seg penger gjennom å selge sex. 24 *Alkohol Mannsandelen av dødsfallene i Norge som skyldes alkohol er rundt 80 prosent; blant de dødsfallene der alkohol er medvirkende årsak, er den enda høyere. (4) *Sprøytebruk Overdødeligheten blant sprøytebrukere er i Norge som i andre land svært høy, og økende. Forskeren Ingeborg Rossows undersøkelser viser at kjønnene har omtrent like høy dødelighet, menn kanskje noe høyere enn kvinner. Sammenlignet med normalbefolkningen er den høyere for kvinner enn for menn, fordi menn under femti år i utgangspunktet har en høyere dødelighet enn kvinner.(5) Selv om kvinner og menn går på overdoser omtrent like ofte - en tredel av alle ovedoseutrykninger skjer til kvinner - dør imidlertid menn i langt større og i økende grad enn kvinner av overdoser. Mens kvinneandelen fram til 1990 lå rundt en tredel, lik kvinnenes andel i sprøytebrukerbefolkningen, har den på 90-tallet variert rundt 20 prosent. (6) Kilder: 1: Astrid Skretting: Ungdom og rusmidler. Rusmiddeldirektoratet 2000 2: Ingeborg Rossow: Personlig kommunikasjon. 3: Anne line Bretteville-Jensen: Kjønnsforskjeller i bruksmønster og helse blant intravenøse heroinmisbrukere i Oslo: Tidsskr. Nor Lægeforen 2/2000 4: Statistisk Sentralbyrå. Dødsårsaker 5: Ingeborg Rossow: Brått og tidlig - om dødelighet og dødsårsaker blant stoffmisbrukere: Stoffmisbruk 2/1996 6: Rolf Dieter Cron: personlig kommunikasjon TEMA: MANNFOLK Foto: Martin Blindheim 25 rus & avhengighet nr 5 2000