1. No category

Eldre, alkohol og legemiddelbruk
Lite oppmerksomhet på eldre og rus
Negative holdninger, stereotypier?
Antall over 67 år i Norge
Rundt 770 000 personer i Norge 2015 over 67 år
Økende antall eldre med
problematisk drikkeatferd
 Omtrent 56000 i Norge over 60 år med problematisk
drikkeatferd 2008.
 Estimert omtrent 83000 med problematisk
drikkeatferd år 2028.
 Med økende alkoholinntak blir tallet sannsynligvis
langt større.
Alkohol og eldre
 Økning i alkoholbruk hos de eldre de senere år
 Aldersrelaterte endringer fysisk, psykisk og sosialt
øker sårbarheten for alkoholens negative virkninger
 Det mangler klare retningslinjer for hva som er
skadelig bruk av alkohol for eldre
Problematisk alkoholbruk > 60 år
 Trulig underdiagnostisert
 2% av de >60 år er avhengige, 4 % skadelig bruk
 11 % av mennene mellom 60 og 69 år, og 6 % av de
over 70 år, antas å ha et problematisk drikkemønster.
 Blant kvinnene ser en samme tendens, men med klart
lavere tall
(HUNT)
Alkohol og eldre
 Eldre menn drikker mer alkohol enn eldre kvinner, og
på måter som resulterer i høyere grad av
hospitalisering og død
 Yngre eldre av begge kjønn (60-70 år) drikker mer enn
eldre over 70 år. Det har skjedd en økning i
sykehusinnleggelser som er relatert til alkoholbruk
hos denne gruppe.
Eldre og alkohol - forskning
 SIRUS: De eldre drikker mer enn tidligere, men de drikker
mindre per gang og blir mindre beruset.
 NOVA: Økt risiko for høyt alkoholbruk hos eldre. Faktorer
som påvirker er økt individualisme, de eldre er mindre
tradisjonelle og mindre beskjedne. Høyere utdanning og
økt urbanisering.
 HUNT: Økt konsumpsjon gir flere med alkoholproblemer.
Velutdannede kvinner i siste halvdel av livet risikogruppe.
Økte helsemessige utfordringer for de med problematisk
drikkeatferd
Tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB)
helse- og levekårsundersøkelse
 2008 18 % av de eldre over 67 år svarer at de drikker
alkohol to eller flere ganger per uke
 1998 var det 9 %
 På spørsmål om man har drukket så mye at man har
følt seg beruset, en eller flere ganger per uke, svarer
bara en 1 % ja, av de over 67 år, 2008.
Alkoholbruk i aldersgruppen 66-79
år, 1995-2008 (Sirus)
 Minsket antall som avholder seg helt
 Økt antall som drikker alkohol flere ganger i måneden
– man drikker oftere
 Flertallet blir fortsatt ikke beruset flere ganger i
måneden
Opplevd lav helse
 De med problematisk drikkeatferd har lavere
selvopplevd helse, mer angst og depresjon og i større
grad balanseproblemer og fall.
 Det gjelder også for kroniske brukere av
benzodiazepiner.
 Kronisk bruk av benzodiazepin og problematisk
drikkeatferd hos 7, 3 % . Helsemessige utfordringer,
behov for mer omfattende helse- og sosialtjenester.
HUNT
Endret opplevelse av drikking
Med alder får alkoholen en mer beroligende effekt. Man
blir ikke oppglødd, glad og føler beruselsen sødme som
tidligere.
Kan være en årsak til at eldre mennesker ofte reduserer
inntaket av alkohol.
Eldre, som tidligere har utviklet alkoholtoleranse, kan
drikke mye mindre og få de samme virkningene av
alkoholen.
Ulike grupper med alkoholproblem
 Tidligstarterne eller «overleverne». Utgjør omtrent 2/3. Har
hatt problemer med alkohol i store deler av livet. For noen
slår problemene sterkere ut jo eldre de blir.
 Senstarterne eller «reagererne». Får problemer i forhold til
alkohol sent i livet, ofte i tilknytning til traumatiske
hendelser/endringer som for eksempel å bli alene, oppleve
smerte, ha vansker med å sove, pensjoneres etc.
 Periodisk drikking eller bingedrikking. En mindre gruppe.
Kan ofte drikke mye per gang.
For de to siste gruppene - lettest å få til endring. Kan bruke
mindre intervensjoner og støttetiltak
Alkohol og somatikk
Alkohol vil kunne virke negativt innpå omtrent 60 ulike
tilstander. Hjerte- og karsykdommer, leverskader, kreft,
større risiko for blødninger og sårdannelser og skader
ved fall som skyldes dårligere balanse og
bevegelsesproblemer. Ved kreft gjelder det primært
påvirkning av fordøyelsessystemet
Nylig publisert studie viser at alkohol utgjør en vesentlig
risikofaktor for utvikling av brystkreft hos kvinner.
Er alkohol nyttig?
 En rekke studier foreslår at sammenlignet med
avholde seg, og ha et høyt forbruk av alkohol, er et
lett eller moderat forbruk av alkohol (10-20g alkohol
per dag) positivt for sosial inkludering og livskvalitet
bland eldre.
 Det går ikke utelukke at andre ukjente faktorer
påvirket, så som at de som har et lett til moderat
forbruk kan være friskere, rikere eller i høyere grad
sosialt integrerte
Innvirkning kognitiv funksjon og
somatisk og psykisk helse
 Langvarig bruk av alkohol og medikament kan være
medvirkende årsak til kognitiv svikt/demens (Engdahl
& Haugen 2006)
 Negativ innvirkning på helseproblem som stroke,
svekket hukommelse, høyt blodtrykk, affektive
lidelser (National Institute on Aging, US)
Nyttig?
 For noen tilstand som ischemisk hjertesykdom og
ischemisk stroke har alkohol et forhold der lave doser
minsker risiko og høye doser øker risiko
 Før andre kardiovaskulære tilstand, som hypertensjon
og hemoragisk stroke, øker alkohol risiko på en
doseavhengig måte
(Vintage report)
Nyttig?
 Alkohol som «det gode liv» En stor gruppe eldre vil være
friske, aktive, leve sunt og væreopptatt av å ta vare på
helsen. Et moderat bruk av alkohol trenger ikke
representere de store risikomomentene.
 På den annen siden vil mange eldre slite med helseplager,
ensomhet og psykiske vansker og alkoholbruk vil kunne
komplisere deres livssituasjon.
 Det er de «moderate» alkoholbrukene som står for de
fleste alkoholrelaterte skadene og sykdommene på grunn
av at denne gruppen er størst.
Nyttig?
 Mange studier preges av systematiske metodefeil, primært
ved at gruppen «avholdende» inneholder mange personer
som enten har redusert drikkingen eller helt sluttet; et
fenomen som henger sammen med at man blir eldre og får
dårligere helse. Blant de «avholdende» vil de således være
personer med et tidligere storkonsum av alkohol og som
fortsatt har svekket helse som følge av alkoholbruken.
 En forskergruppe som gransket konkluderer med at det
ikke finnes kunnskap som tilsier at man skal anbefale
moderat alkoholbruk
Påvirker det helsepersonells
oppfatninger?
 Studier viser at helsepersonell ofte overvurderer de
helsemessige fordelene ved alkoholbruk. De kan ha
en oppfatning av at det ikke er så farlig for den eldre
å kose seg med noen glass vin i en ellers stusslig
hverdag preget av sykdom og funksjonsnedsettelse.
 Kan det bidra til at skadelig alkoholbruk hos eldre ikke
får det fokus det bør ha? Bagatelliseres?
Hvor mye er mye?
Generelle alkoholråd for 65 +, kvinner og menn
 Ikke mer enn 7 enheter per uke
 Tre alkoholfrie dager
 Max tre enheter per drikkesituasjon
 Over 5 enheter er mye høyt forbruk
(Brukt i Oslo kommune, prosjekt bydel Bjerke. Fra overlege
dr. med. Jon Johnsen)
Hvor mye er mye?
American Society of Geriatrics:
 Personer over 65 år bør ikke drikke mer enn 7 drinker
per uke, og ikke mer enn 2 drinker ved et og samme
tilfelle
Sykdom & alkoholbruk – tåler mindre
 Kardiovaskulære sykdommer, problem i f.h.t.
blodtrykk og blodsukker
 Muskel og skellett sykdommer med bruk av
smertestillende
 Sovevansker med bruk av sovemedisin
 Depresjoner med bruk av antidepressive
 Allergier, astma, kols, revmatisme,
matsmeltningsproblem m.m
(Marja Viljanen, Finland)
Risikofaktorer
 Normalt fungerende eldre kan ha problem med
mobilitet, grunnet normal aldring av kroppen.
 Endret livsstil - pensjonering påvirker identiteten.
 Livskriser, som alvorlig sykdom, tap av nærstående,
tap av mental stabilitet.
 Dette kan være risikofaktorer for økt bruk av alkohol,
medikament, eller begge deler.
Sjokoladerosiner
 Fysiologiske endringene gir økt sårbarhet for alkohol
for eldre
 Minsket kroppsvæske og økt andel fett
 Reduksjon i blodstrømmen gjennom leveren og
mindre effektive leverenzymer
 Endret reaksjonsevne i hjernen medfører at alkoholen
raskere vil påvirke hjernen og gi en mer sløvende
effekt
Psykisk sykdom
Bruk av alkohol forsterker psykisk sykdom som:
 Angst
 Depresjon
 Bipolare svingninger
 Psykoseproblematikk
Følgeslagere til alvorlige
alkoholproblemer hos eldre.






Problem med helse
Depresjon
Mangel på samarbeid
Ensomhet
Høy grad av skam
Problem øker i rask takt
Ustelt, mangel på hygiene
Hyppige uhell, skader
Sosiale problem
Forstyrrende atferd
Passivitet
Wernicke Korsakoff
Tiaminmangel
 Akutt Wernicke encephalopati, iblant reversibel
 Forvirring,
 Ufrivillige øyerørelser /lammelser av øyemuskler
 Problem med koordinasjon av rørelser
VIKTIG MED PÅFYLL AV TIAMIN OG AVHOLD!
 Korsakoff syndrom, kronisk
 Nedsatt innlæring & hukommelse
 Mangel på innsikt
 Følelsemessig avflating
 Intellektuelle treghet
 Fyller ut hukommelsetap med fantasier
Alkoholisk demens og kognitiv
svekkelse
 Eksekutiv funksjon; planleggingsevne,
organiseringsevne, igangsetting, oppmerksomhet,
problemløsning, gjøre mange ting i rekkefølge
 Visuomotorisk tempo og koordinasjon
 Innlæring og hukommelse
 Verbal abstraksjonsevne, språklige vansker
 Endring i personlighet, sosialt, emosjonelt
Forløp kan bremses hvis er edru
Legemiddel med
avhengighetspotensiale
Bruk (%) av benzodiazepin*, Norge
2004-2010 HUNT
M >60
K >60
60-69
70-79
80+
Enkeltperiodebruker
9.9
10.8
10
10.6
11.1
Periodebruker
5.6
10.6
7
8.8
9.6
Kronisk bruker (> 2år)
13
27.5
15.5
23.5
35.6
Over 180 døgndoser
22.4
26.8
19.2
26
37.2
*benzodiazepiner og benzodiazepinlignende preparat inkludert angstmiddel, sovemiddel,
beroligende
Reseptregisteret 2005-2009
 18 % av kvinner over 70 år fikk beroligende legemidler
 28 % av kvinner over 70 år fikk sovemedisin som Imovane
 17 % av menn over 70 år fikk sovemedisin som Imovane




10,8 % kvinner i aldersgruppen 45-69 år fikk beroligende
6 % av menn mellom 45-69 år fikk beroligende
14,9 % kvinner mellom 45-69 år fikk sovemedisin som Imovane
7,5 % av menn mellom 45-69 år fikk sovemedisin som Imovane
 Norge ligger på Europatoppen når det gjelder bruk av vanedannende
smertestillende legemidler som Paralgin forte og Pinex Forte
Bruken øker med alder og er høyere blant
kvinner enn blant menn.
Medikamenter
 Engelsk studie oppgir at opp til 11 % av kvinner ≥50 har
feilaktig bruk av reseptbelagte medikament med
misbrukspotensiale
 Faktorer koplet til feilaktig bruk blant eldre voksne er
å være kvinne, sosial isolering, tidligere bruk av
psykoaktive stoffer, psykisk lidelse og å bli eksponert
for foreskrevne medikament med misbrukspotensiale
(Simoni-Wastila & Yang 2006)
Sovemedisiner
 Av norske hjemmeboende kvinner > 70 år
brukte 25-30 % z-hypnotika siste året.
 Av beboer på Syke- og aldershjem i
Hordaland, og Sogn og Fjordane, brukte 25 %
sovemidler. 98% av disse brukte de hver kveld.
Sovemidler
 Søvnproblemer rammer mange mennesker.
 Omtrent 30 % av befolkningen klager over dårlig søvn
i perioder.
 Omtrent 10 % har alvorlige og langvarige
søvnproblemer.
 Få får adekvat behandling. Det er vist at kognitiv
terapi er effektiv behandling
Sovemedisiner – kjent kunnskap
Pasienten overdriver ofte sine søvnproblemer
Pasienten overdriver ofte den hjelp de får av
Benzodiazepiner/sovemidler.
Sovemidler (Seraf)
Sovemidlenes fordeler
 Oppleves som meget gode midler
 Gir umiddelbar og sikker effekt
 Er i meget liten grad farlige med hensyn til forgiftninger hos ellers friske
Sovemidlenes ulemper
 Risk for tretthet dagen derpå
 Økt risiko for trafikkulykker
 Øket risiko for brudd (3 % norske lårhalsbrudd skyldes bruk av hypnotika
Neutel et al 2012)
 Avhengighetsskapende
 Kan årsake kognitiv svikt (Foy A et al 1995, Paterniti et al 2002)
 Kan gi søvnløshet i seg selv
 Kan gi toleranseutvikling da de brukes over tid
Er z-hypnotika bedre og tryggere sovemedisiner enn
benzodiazepiner? Tidskrift for den norske legeforening
T C Mellingsæter J G Bramness L Slørdal
Benzodiazepiner og z-hypnotika har felles
virkningsmekanisme og lik effekt. Det finnes ikke data som
tyder på klinisk relevante forskjeller mellom de to
legemiddelgruppene når det gjelder søvninduserende
virkning. Z-hypnotikas kortere halveringstid og mindre uttalte
«dagen derpå»-effekter gjør at de bør velges før
benzodiazepiner ved farmakologisk behandling av insomni.
Ut over dette er det ikke vist at z-hypnotika er tryggere i bruk
enn benzodiazepiner. Den sterke økningen i salg og det høye
forbruket blant eldre av z-hypnotika er bekymringsfullt. Etter
vår oppfatning bør retningslinjer og forsiktighetsregler for
forskrivning av z-hypnotika være de samme som gjelder for
benzodiazepiner.
Enighet kring anbefaling - langvarig
bruk er ugunstig







Legemiddelprodusentene
Statens Legemiddelverk (terapianbefalinger)
Helsedirektoratet (IK-2755)
Helsetilsynet
Allmennlegene (internasjonale vedtak)
NAVF (siste konsensuskonferanse)
Fra utlandet – mange kilder
Livskvalitet (HUNT)
 Kroniske brukerne av benzodiazepiner rapporterer
lavere livskvalitet og selvvurdert helse.
 Mer angst og/eller depresjon
 Flere trengte hjelp til daglige funksjoner og gjøremål.
 Både blant periodebrukere, kroniske brukere, og de
med høye døgndoser, var det vanligere med
balanseproblemer og fall
Bruk av vanedannende legemidler
Trafikksikkerhetsrisiko
 En betydelig trafikksikkerhetsrisiko
 Hver sjuende kvinne over 64 år kjører bil etter å ha
inntatt ett eller flere legemidler merket med
varseltrekant.
 Dette kommer på toppen av aldersrelaterte endringer
i sanseapparatet og i kognitive funksjoner
(Folkehelseinstituttet)
Paradokser
 Eldre blir i høyere grad rammet av de lidelsene som
de beskrevne legemidlene er tenkt å skulle lindre:
smerter, angst og uro og søvnproblemer.
 De er også mer sårbare for bivirkningene av disse
medikamentene enn de yngre. Slike bivirkninger kan
være økt tretthet og forvirring, og økt risiko for å
falle.
 Kognitiv terapi er godt dokumentert behandling for
angst, uro og søvnproblemer. Det er vist effektivt
også for eldre.
Alkohol og beroligende/sovemidler
 Finsk studie av personer over 75 år, viser til at 87
prosent av de som drikker også bruker medisiner.
 Vanligste interaksjoner mellom alkoholbruk og
medisinbruk hos eldre: Forsinket nedbrytningen og
forsterket virkning av benzodiazepiner, økt risiko for
høyt blodtrykk (medisiner for depresjon), blødning i
magen, nedsatt stoffskifte, svekket psykomotorisk
funksjon (benzodiazepin) , søvnløshet, depresjon
(høy alkohol forbruk), leverlidelser, hjerneblødning,
kreft (Moore et al).
Behandling
Erfaringer fra Nettverk Oslo
 Prosjekt eldre og rusbruk Bydel St. Hanshaugen 2010.
Pasientgruppen som ble kartlagt og fikk rådgivning reduserte
alkoholkonsumet med 50% etter ett år (SIRUS-rapport 5/2010)
 Eldre forholder seg positivt til diskrete spørsmål om alkoholbruk og
opplever dem som en meningsfull del av helseomsorgen
 Mange studier indikerer at nesten alle pasienter er
samarbeidsvillige, og de fleste er takknemlige når helsepersonell
viser interesse for forholdet mellom alkohol og helse
 En av åtti i prosjektet var avvisende til rus-samtale
 Samtale kring bruk av rusmiddel og legemiddel samt bruk av
Motiverende intervju – med fokus på helse
Silkeborg DK









Målsettinger - drømmer
Skalering av motivasjon
Alkoholregistrering
Risikosituationer i forhold til alkohol
Håndtering av risikosituasjoner
Avtale om alkoholforbruk
Oppfølging av avtaler
Eldre mennesker og alkohol
Hva er en alkoholenhet?
”Alcohol Problems in Older Adults – Prevention and Management”, Barry, Oslin and Blow,
Springer Publishing company, 2001
Viktige faktorer hos helsepersonell






Kunnskap
Tid
Fokus
Arena/rolle
Holdninger
Tabuer
(fra studie Silkeborg Danmark)
Finsk studie eldre alvorlige
alkoholproblemer
 Oppsøkende hjemmebesøk, samarbeid sosiale- og helsetjenester
 Vurdere klientens resurser
 Vurdere tjenestebehov, ikke kun fokus på alkoholinntak. Andre
behov oppmerksommes først. Ikke krav på å være avholds.
Helhetssyn. Individuell vurdering.
 Støtte til daglige og sosiale aktiviteter. Støtte til å minske
alkoholinntak.
 Hindre marginalisering
 Langsiktig arbeid og relasjoner, med hovedfokus på å bedre og
opprettholde funksjon.
 Omtrent halvdelen av klienter minsket sitt inntak av alkohol
Det går ikke lære gamle hunder å
sitte?
Ja - noe kan man gjør
 Selv om vi ofte tenker at «det ikke går an å lære
gamle hunder å sitte», vil enkle tiltak for mange
kunne føre til redusert alkoholbruk og derved bedret
livskvalitet.
 Det gjelder særlig de som har startet med
problematisk drikking sent.
 Kvinner er ofte lettere å få til å endre sin
alkoholvaner.
Tidlig oppdagelse og intervensjon
 Det finns omfattende bevisning for at tidlig
oppdagelse og intervensjon, minsker risikofull og
skadelig alkoholbruk hos voksne. Veldig få studier har
fokusert på gruppen eldre.
 De studier som finns på eldre, taler like vel for at
oppdagelse og bruk av screening instrument fungerer
like bra for gruppen eldre, som for yngre voksne,
samt at resultat av korte intervensjoner er like bra for
gruppen eldre
Kartlegging
 Anbefales å bruke enkle screeningsinstrumenter for å
avdekke et mulig overforbruk av alkohol.
 Trenger å tilpasse tolkning slik at det skal mindre
drikking til for utslag
 Anbefales i tillegg å ta opp en alkoholhistorie
Verktøy
 http://www.snakkomrus.no/





AUDIT-C
AUDIT, DUDIT
Alkoholenhetskalkulator
CAGE
SCL-10
S-MAST-G
Spørreskjema S-MAST-G til eldre borgere om alkoholvaner (innenfor det siste år)










1.Når du taler med andre, underdriver du så iblant, hvor meget alkohol du i selve verket drikker?
2.Har du noensin, etter å ha drukket et par glas, ikke følt sult eller vært i stand til å springe et måltid over, fordi du ikke følte dig
sulten?
3.Hjælper et par glas dig til at unngå at føle uro og å skelve?
4.Gjør alkohol det vanskelig for deg å huske dele af dagen eller natten?
5.Drikker du ofte alkohol for at slappe af eller berolige nerverne?
6.Drikker du alkohol for at få tankerne vekk fra dine problemer?
7.Har du noensin økt dit forbruk av alkohol etter å ha opplevet et tap i livet?
8.Har en lege eller sykeplejer noensin uttrykket bekymring over dit alkohol forbruk?
9.Har du noensin gjort opp regler for å styre dit alkoholforbruk?
10.Når du føler dig ensom, hjelper det da å drikke alkohol?
Scoring: Ved ”ja” på to eller flere spørsmål bør der opfordres til en snakk med legen, da det viser indikation på alkoholproblemer.
(University of Michigan Alcohol Research Centre, Michigan Alcohol Screening Test (MAST-G). The Regent of the University of Michigan,
1991.
Enkle intervensjoner kan iblant være nok
 «Kjære pasient» -brev/bekymringsbrev
 Enkel informasjon om virkninger og bivirkninger
 Ikke moraliserende
 Gi pasienten kontroll
 Finns flere studier som viser til godt resultat
(Heather et al, 1994, Cormack et al 2004)
Livssituasjonen
 Den totale livssituasjonen viktig å se til. Når en mister
en partner, er det dette som bør være hovedfokus for
tiltakene. Ikke hvordan en drikker for å døyve sorgen,
men hvordan en lettere kan leve et meningsfylt liv
uten sin tidligere partner.
Selvmedisinering
 Mange av de eldre som pådrar seg et alkoholproblem
som eldre drikker som en form for selvmedisinering.
De opplever hverdagen som tom, er deprimerte
og/eller har angst. Svensk studie viser til at en
tredjedel av enker som ble spurt om alkoholvaner, sa
at de brukte alkohol for å døyve sin sorg.
 Funnet sammenheng mellom alkoholbruk og
selvmord blant personer over 65 år.
Forebyggende informasjon
Også om direkte råd sjelden påvirker atferd, kan det
være viktig med forebyggende generelle råd, om de
endringer som skjer i helsetilstanden, og hvordan dette
påvirker måten vi bør drikke alkohol på.
Særlig viktig er slik informasjon overfor risikogrupper;
personer som blir enslige, som blir utsatt for livskriser
eller bruker medikamenter som samvirker med alkohol.
Sykehusinnleggelser
 Fokus på drikking ved sykehusinnleggelser kan spare
den enkelte pasient for lidelser og redusere utgiftene
i helsevesenet.
 Mellom 7 og 50 % av pasientene drikker for mye i
forbindelse med planlagte innleggelser til operasjoner
Motiverende Intervju –
noen grunnleggende prinsipper
 Empati: Akseptering av personen. Spør om lov å ta opp ting. Å møte personen så som du
hadde ønsket å bli møtt selv.
 Klargjøre/utvikle dissonans: Uoverensstemmelser med hvordan personen ønsker det skal
se ut i livet og hvordan det er/blir ved bruk av rusmiddel. Mål/konsekvenser.
 Flyt med motstanden: Akseptere ambivalensen. Motivasjon til endring kommer inni fra.
Hvis man fastner i motstand, skifte fokus, eller bekrefte ambivalens, ikke presse på.
 Hjelp til å skape helhetsbilde: Inspirere til og utforske for å få et mer tydelig bilde av egen
situasjon, mål, konsekvenser av rusmiddelbruk, hvordan det ville være uten bruk m.m.
Åpne spørsmål. Speile og forsterk bekymringer personen eller andre kring han/hun
uttrykker i forhold til bruken av rusmiddel. Kan spør om fordeler og ulemper med bruken.
Speile og forsterk tendenser til endring. Speile og forsterk opplevelser av dissonans.
Klargjøre hvis det finns «tankefeil» i positive antakelser om bruken. Kan det finnes andre
måter og få til de positive ting som bruken av rusmiddel gir. Å sette ord på det som
handler om bruken av rusmiddel, gir et klarere bilde for personen selv.
Motiverende intervju forts.
 Støtte personens mestringsopplevelse: For å endre på ting kreves både en vilje å
gjøre det og en tro på at en kan klare av å gjøre det. Finns det hinder for
mestring som kan tas bort.
 Gi informasjon om konsekvenser av rusmiddelbruk: koplinger mellom bruk og
symptom m.m., men bare om personen uttrykker den ønsker få slik informasjon.
Spør først hvis ikke personen selv ber om det.
 Vektlegge personens egne valg, egen kontroll. Psykologisk reaktans. Vi liker å
bestemme i vårt eget liv. Viktig å ha medfølelse med, ikke et kjølig «du gjør som
du vill».
 Etikk/ansvar: Motivasjonsteknikker for forandring – å brukes med ansvar. Etikk.
Kan du sies ha et oppdrag fra personen å arbeide for denne endring? Hvis ikke, la
vær.
 Hvor når: Pasienten er i tilstrekkelig god form og tilgjengelig for samtale, har
tilstrekkelige kognitive resurser, men ennå ikke har bestemt seg for en endring,
eller faller tilbake i ambivalens etter å ha bestemt seg for en endring. Ambivalens
kan ofte komme og gå.
Takk for meg
Camilla Wahlfrid
Psykologspesialist, innenfor psykologisk arbeid med rus
og avhengighetsproblemer
Alderspsykiatrisk post/poliklinikk
52732700
[email protected]