1. No category

Legemidler og eldre
Tverrfaglige legemiddelgjennomganger
Live Aasgaard
Losjeplassen HOD
Bakgrunn
 Eldre har redusert toleranse for legemidler
 Eldre har hyppigere og mer uttalte bivirkninger
 Legemidler blir aldri utprøvd på eldre
 Vi medisinerer våre eldre med legemidler til tross
for at forskning dokumenterer at det ikke foreligger
effekt
Bakgrunn forts.
• Vi gir eldre avhengighetsskapende legemidler
langt utover det som er anbefalt
•
Vi gir pasienter legemidler det ikke foreligger
indikasjon for
• Vi gir våre pasienter legemidler enda de er veldig
plaget med bivirkninger, vi gir faktisk legemidler
hvor pasienten bare har bivirkninger, ingen effekt
• Våre pasienter får legemidler som de blir syke av.
.
Bakgrunn forts.
Bekymringsmelding til Helsedirektoratet:
Fylkeslegens systemrevisjoner i norske sykehjem
viser at vi mangler gode rutiner på hvordan følge
opp legemiddelbehandlingen
TILTAK FRA HELSEDIREKTORATET:
Pasientsikkerhetskampanjen
• Riktig legemiddelbruk i sykehjem
• Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
• Demensfyrtårn i hjemmesykepleien
Pasientsikkerhetskampanjen:
Tiltakspakken
1
. Samstemming av legemiddellisten mellom bruker,
hjemmesykepleie og fastlege
2. Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemmeboende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering
3. Oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner,
vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal
4. Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av
samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging
Legemiddelbehandling - hva er vårt ansvar
som sykepleiere?
• Sykepleier er generelt juridisk ansvarlig for
legemiddelbehandling delegert fra virksomhetsleder/lege.
Ansvar for at behandlingen skjer korrekt iht legens
rekvirering
• Sykepleier har ansvaret for å observere pasienten ifb
legemiddelbehandling og for umiddelbart å informere lege
dersom noe unormalt inntreffer og for å iverksette tiltak.
(Legemiddelhåndtering- Lærebok for sykepleiere)
Hva betyr legemiddelbivirkninger for pasientene?
1 Redusert livskvalitet: milde bivirkninger som imiterer vanlige
”aldersplager”
2 Økt sykelighet (morbiditet): bivirkninger som imiterer
sykdom, fører til innleggelse i sykehus
3 Økt dødelighet (mortalitet): bivirkninger som medfører/virker til døden
Hva skal vi se etter?
•
•
•
•
•
•
•
•
Eks. på unødvendig redusert livskvalitet pga bivirkninger
Svimmelhet (midler som senker blodtrykket for mye)
Dehydrering (diuretika)
Svekket kognisjon, forvirring (psykofarmaka)
Magesår og dyspepsi (NSAIDs)
Urin-inkontinens (tricyklika)
Obstipasjon (kodein, verapamil)
Konstant trøtthet (psykofarmaka)
Hjertebank (teofyllamin, adrenergika)
”Døden i pilleglasset”
Buajordet I, Ebbesen J, Erikssen J . et al. Fatal adverse drug events: the
paradox of drug treatment. J Intern Med 2001; 250: 327-41
Sentralsykehuset i Akershus: 732 dødsfall i løpet av 2 år
8 meldt som legemiddelrelaterte dødsfall
SPØRSMÅL: Kan det være at noen flere enn de 8 døde pga
legemidlene?
METODE: Pasienthavarikommisjon: Journalgjennomgang + Labprøver pre- og
postmortalt + autopsi + konsensus i ekspertpanel
FUNN: 133 av 732 dødsfall skyldtes legemidler
64 - legemidler direkte dødsårsak
69 - legemidler medvirkende til døden
1/4 skyldtes legemidler gitt under sykehusoppholdet
ØKT RISIKO VED: Høy alder, mange diagnoser, mange legemidler
Hva er en legemiddelgjennomgang?
- en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte
pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet.
Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege
alene eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av
teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre
legemiddelbehandling for pasienten.
Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger
EQS ID 2771
Legemiddelrelatert problem (LRP)
Definisjon:
En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med
legemiddelbehandling og som reelt eller potensielt interferer
med ønsket helseeffekt. Med potensielt problem menes forhold
som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død
dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem
allerede manifesterer seg med tegn og symptomer.
Ruths S, Viktil K, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer.
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3073-76.
13
Identifisering av LRP
•
•
•
•
•
•
•
•
Har pasienten bivirkninger?
Er det praktiske håndteringsproblemer?
Er det behov for oppfølging f. eks blodtrykksmåling, tester?
Har pasienten fortsatt nytte av legemidlet?
Er legemiddelvalget hensiktsmessig for pasienten?
Er dosering riktig?
Er det klinisk relevante interaksjoner?
Andre problemstillinger, f.eks behov for spesialist.
• Hvis mulig, gjør bare en endring av gangen.
Lag eventuelt en plan ved behov for flere endringer.
12.01.2017
14
Sjekkliste legemiddelgjennomgang
Innhent relevant klinisk informasjon om bruker i forkant av
samarbeidsmøtet
Sjekklista er sykepleiers arbeidsverktøy for å sikre objektiv
observasjon og et mer helhetlig bilde av brukers helsetilstand.
Kan bidra til å identifisere ev. underbygge legemiddelrelaterte
problemer
NORGEP
- 36 uhensiktsmessige foreskrivninger til eldre over 70 år
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tricykliske antidepressiva
1. generasjonslavpotente antipsykotika
Benzodiazepiner med lang virketid
Høye doser av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende stoffer
Sentraltvirkende muskelrelakserende stoffer
Sterke smertestillende stoffer
Lungemedisiner
Kardiovaskulære legemidler
1. generasjons antihistaminer
Kombinasjoner med Warfarin
Kominasjoner av NSAIDs
EQS ID 2023
Andre kombinasjoner
Polyfarmasi
Polyfarmasi NorGep
Samtidig forskrivning av 3 eller flere
legemidler av typen sentraltvirkende
analgetika, antipsykotika, antidepressiva og
/eller benzodiazepiner.
Hvordan er det med evidensgrunnlaget?
Psykofarmakabruk- det gir grunn til bekymring at:
1. Svært variabel vitenskapelig dokumentasjon
mht effekt
2. Høy forekomst av til dels meget alvorlige
bivirkninger
3. Utstrakt bruk som «brannslukking» av
symptomer, spesielt hos personer med
demens, uten at årsaksforhold er avklart, uten
vitenskapelig dokumentasjon og utenfor
godkjent bruksområde
Symptomer vi ikke kan medisinere bort
- hvis vi ikke har funnet en årsak………
• Tidsforskyvning
• Aggresjon og utagering
slåing, klyping, spytting, sparking etc.
• Vandring
Utferdstrang
• Roping
• Ukritisk atferd
• Perseverasjoner
verbale/handlinger
En god huskeregel
Et hvert nyoppstått psykiatrisk symptom hos
en gammel og psykisk tidligere frisk person,
har en fysisk årsak, eller en legemiddelårsak
- inntil det motsatte er bevist!
EQS ID 2976: Demens, adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer
ID 2771: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang for langtidspasienter i
institusjon
Vurdering av effekt / bivirkning
EQS ID NR. 1327
Beboers navn:
Født:
Medikament:
Start
dato
Spes. hensyn ved
inntak:
Sep.
Dato:
Ønsket effekt:
(Beskriv ønsket
effekt ift denne pas.)
Vanlige bivirkninger
Dato:
Observert effekt evt minus effekt
Observerte bivirkninger
Sign.
Navn: ______________________________________
Født: ______________________________________
Registrering av døgnrytme/adferd
EQS ID 1337
Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel til å få oversikt over pasientes døgnrytme/atferd og evt. endringer over tid. Unngå for mange variabler,
maks. 3 problemområder, evt. når problematferd ikke er tilstede. Unngå også sammensatte registreringer som f.eks: sint/spytter/slå/sparke.
Skjemaet må ses i sammenheng med pleieplan og iverksatte tiltak.
kl/dato
08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05 06 07 Anm.
Oppstart
Cisordinol
Symbolforklaring:
= Mener det er krig og skal
flykte til Sverige
= søvn
= Mener møbler er
biler og traktorer
=
=
=
Rolig
Symbolene skraveres med ulike farger. Eks. Grønt markerer at pasienten sover. I anmerkningsfeltet noteres eventuelle utenforliggende faktorer
som har betyding for pasientens atferd/døgnrytme, f.eks uro i avdelingen, besøk osv.
Pasientsikkerhetskampanjens
nettside
http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/no/I+trygge+hender
Innsatsområde:
Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Verktøy , rapporter og presentasjoner:
•Praktisk gjennomføring av LMG
•Sjekkliste legemiddelgjennomgang
•Tiltakspakken
•Blodprøver før LMG med mer