Industri og folkevandring
Industri og folkevandring ”Gjennom den industrielle revolusjon fikk Europa et meget stort økonomisk og teknologisk overtak på resten av verden. I det 19. århundret dominerte Europa (…). Det er umulig å forstå historien til den mest fjerne utkant av verden (…) uten å ta i betraktning den betydning som den europeiske kultur, økonomi og teknologi har hatt.” Carola M. Cippola, professor i øk. historie Den industrielle revolusjon (def.) – utviklingen i Storbr. fram mot 1850 pga. store konsekvenser for samfunnet. Kriterier: • økt befolkning, arbeidskraft, kapital, øk. til nye kommunikasjoner, arbeidssparende maskiner – jernbane, spinnemaskiner, dampmaskiner. • fabrikker, masseproduksjon, store markeder • stadige forbedringer fortsatte prosessen • 1850 – Storbritannia det ledende industrilandet i verden 1 • Vest-Europa, USA og Japan ble også en del av den ind. rev. • Norge – symbol på starten på den ind. rev.: Hiorth og Graah møtes tilfeldig i en maskinhall i Manchester, begge med planer om å bygge tekstilfabrikker i Norge, noe de også gjorde. Storbritannia – verdens verksted • 1850 – det britiske imperiet omfattet ¼ av jordas befolkning • 1851 – verdensutstillingen i Crystal Palace, jernbygning med 300 000 glassvinduer i vegger og tak. • Storbritannia ble anerkjent verden over som ”verdens verksted” – se sitat s. 10 av britisk sosialøkonom om landets stilling i verden. • Britene produserte industrivarer og importerte råvarer og mat • De var mot vernetoll, som enkelte nasjoner benyttet for å beskytte eget landbruk og egen industri. • Frihandel favoriserte britene, som lagde de beste/billigste varene • London – verdens øk. sentrum. Pundet internasjonal verdimåler. 2 Befolkningsvekst, flytting og utvandring • • • • • • ca. 1850 – 1 milliard mennesker i verden 1900 – Europa 23% av verdensbefolkning (2002: ca. 10%) Hva var årsaker og virkninger av befolkningsveksten? befolkningsutviklingen i Europa gikk i bølger til 1750, høy dødelighet og høye fødselstall befolkningseksplosjon på 1800-tallet pga: – bedre kosthold, billigere mat, bedre hygiene, koppevaksine, bekjempelsen av kolera • slutten av 1800-tallet: nedgang i fødselstall pga. lavere dødelighet (barn levde opp), middelklassen ønsket mer utdanning og fritid, lover mot barnearbeid, kvinner fikk større frihet og nye muligheter • Folkevandringer, årsaker: overbefolkning, fattigdom, politisk/religiøs forfølgelse, nye transportmidler som dampbåter og tog. – folk flyttet til byene, til andre land i Europa og til andre verdensdeler 3 Nordmenn flytter Folketellingen – 1801 – 0,9 millioner nordmenn – 1850 – 1,5 million – 1900 – 2,25 million + over 0,5 million migrerte til USA • en del av et felleseuropeisk mønster • Staten satset på utdanning av distriktsleger, jordmødre, bygging av sykehus – Rikshospitalet 1826, 1880-90åra: nye sykehus i Oslo, Bergen og Trondheim. Før viktigste funksjon for sykehus: oppbevare og isolere smittebærere. Nå: kurere pasienter. • Likevel: rundt 1900 – 10% av barn dør før første leveår. Kolera krevede 1000vis av liv årlig, tuberkulsoe tok 5-6000 årlig, influensa og forkjølelse som ble lungebetennelse, kunne ofte bli dødelig. Penicillin enda ikke oppfunnet. • 1850 – 70% knyttet til jordbruk, mange i kominasjon med fiske og skogsdrift. • nyrydding, teigdeling og befolkningsøkning presset jordbruket • 1860-åra: krise i jordbruket, billig importkorn, mange bønder sluttet 4 • • • • mange søkte arbeid i industri, transport, varehandel, fiske og skipsfart Norge 1850 – 1/6 i byer og tettsteder, 1900 – 1/3 Kristiania 1850 – 45 000, 1900 – storby med 230 000 innbyggere folkevandring fra sør til nord. Fra 1830 – mange finner migrerte til Finnmark og Troms pga. jordmangel og befolkningsvekst hjemme. – rike fiskeressurser + ledig dyrkbar jord trakk Utvandringen til Amerika • 1825 – undertrykte kvekere migrerte med den første seilbåten til Amerika • etter 1865 – utvandringen fikk karakter av folkevandring • 1865-1915 – ca. 750 000 nordmenn reiste til USA. – utvandring var større en vekst i folketallet i denne perioden • bare Irland hadde større prosentvis utvandring i denne perioden • 1920 – 1,2 mill amerikanere av ren norsk avstamning (50% av daværende norske befolkning) • mange svensker, finner og islendinger migrerte, men få dansker 5 • Amerika – mulighetenes land, uansett status hjemmefra. Godt med arbeid, høyere lønninger enn i Norge, lett å skaffe seg jord (?) • utbyggingen av jernbanen åpnet Midtvesten • 1862 – The Homestead Act vedtatt av den amerikanske Kongressen. Inntil 640 mål jord nesten gratis til amerikanske statsborgere og folk som søkte statsborgerskap. • Midtvesten mål for de fleste norske emigranter. Få bosatte seg på østkysten, men noen drog enda lenger vest enn midtvesten. • Katalysator for migrasjon: Amerikabrev. • I første fase migrasjon særlig fra indre strøk, etter hvert etappevis migrasjon: byen først, så over havet. Yngre mennesker, mest menn, migrerte. Alle sosiale lag representert, men mest husmenn og arbeidsfolk (hvorfor?). • ca. 1900 – yngre ugifte menn og kvinner dominerte utvandringen – motivasjon: eventylyst, tjene penger noen år for så å reise hjem • de som reiste etter 1880 – ca. 25% reiste hjem til N etter en periode • 1920-åra: siste utvandringsbølge 6 Store teknologiske framskritt • etter 1850 – tekstilindustri fremdeles ledende, men jern- og stålindustri ble snart en nøkkelindustri – viktig for prod. av maskiner, verktøy, våpen, jernbaneskinner, tog, skip, bruer, bygninger • 1855 – Henry Bessemer – bessemermetoden – enkel måte å lage stål av karbonholdig råjern • viktigste energikilde – steinkull • 1870 – dynamoen oppfunnet – dampkraft og vannkraft kan nå gjøres om til elektrisk kraft. Etter hvert glødelamper, trikk, elektromotorer, grunnlaget for den energikrevende elektrokjemiske industrien – kunstgjødsel • mer komplisert og dyrere teknologi – mer kapitalkrevende. Aksjeselskap introdusert. • kartellvirksomhet etablert – kontroll produksjon, pris og markedsandel • 1870-årene – verdenskrise i økonomien. Priser og lønninger sank, banker gikk konkurs. Jernbaneutbyggingen stagnerte, overprod. korn. 7 • • • • • britisk og tysk stålindustri satset på eksport til jerbaneutbygging i USA. bønder ved Svartehavet og i USA produserte mye og godt korn europeiske bønder fikk problemer med konkurransen vernetoll mot import introdusert i flere land etter 1870 likevel – peroden 1870-1914 – sterk industriell vekstperiode. Tyskland og USA utfordrer Storbritannia • slutten av 1800 – Tyskl. forbi Storbr. som industriland – områder: jern-/stålprod., kjemisk industri, elektroteknikk – fordel av erfaringer fra Storbritannia, rike naturressurser – kull og jernmalm. Tok raskere i bruk nye energikilder, – Tysklands samling 1870 – nye markeder, tollgrenser forsvant – vernetoll på utenlandske produkter – støttet forskning og undervisning i teknologi – tyske banker gav store lån, pådrivere for karteller – oppfant effektiv dynamo + forbrenningsmotor – skip + biler 8 • Industriutvikling i Øst-Europa – saktere, store godseiere dominerte – ønsket ikke øk. + pol. endr. – manglet sterkt handelborgerskap – grunnlag for storindustri og ressurser til å konkurrere med godseiere om politisk makt • Omfattende ind. før 1914 – kun i Japan og USA utenfor Eur. • 1914 – USA verdens ledende industristat (se s. 20) – amerikansk borgerkrig 1861-1865, ødela mye – likevel utvikling fordi: • store kull- og jernforekomster ved de store sjøene • olje i store mengder funnet i sør • arbeidskraft tilgjengelig via innvandring • mer enn selvforsynt med landbruksvarer • tollmurer for industrien • ”the selfmade Man” – idealet. Dollarfyrster, jernbane-, olje-, stålkonger – ledet truster. Eks: Vanderbilt, Rockefeller, Carnegie og Morgan. Standard Oil og United Steel 9 VIRKNINGENE AV INDUSTRIALISERINGEN • enorm produktivitetsøkning, dvs. verdiskapning pr. arbeider økte • Europa og USAs andel av verdensproduksjonen økte sterkt – billlig mat og råstoffer inn, dyre ferdigvarer ut – Afrika og Asia tapte – konsekvenser for familielivet og maktforhold samfunnsklasser – natur og miljø – negative konsekvenser Hjem, arbeid og levekår • • • • • • hjem og arbeid atskilt tidligere kvinner partnere i landbruk, handel, hjemmeindustri nå – gifte kvinner uten lønnsarbeid, øk. avhengige husmødre likevel – mange fikk lønnsarbeid, i eksempelvis tekstilindustrien den mannsdominerte tungindustrien vokste sterkest fleste heltidsarbeidende kvinner ugifte, gifte – oftest deltid 10 • kvinner – mye uregistret arbeid i landbruk, handel + håndverk • yrkesmuligheter for kvinner i industrisamfunnet – arbeiderklassen – fabrikkarbeid (bedre enn tjenstejente) – middelklassen – lærere, sykepleiere, kontorfunksjonærer – tjente halvparten av mennene – selv ved likt arbeid – trussel – mer arbeidsledighet, lavere lønn for menn? • barnearbeid – konsekvens av befolkningsvekst, nødvendig for å overleve? – fattigdom + dårlige bo- og helseforhold vanlig blant arbeidere – arb.klassegutter 10-12 cm lavere + 10-12 kg lettere enn andre • lange arbeidsdager, usunt arb.miljø + dårlige boliger • tuberkulose og engelsk syke – folkesykdommer på 1800-tallet • slutten av 1800-tallet – levestandard steg for de fleste, også arbeidere • billige forbruksvarer – klokker, symaskiner, klær, aviser, fornøyelser • matvareprisene sank dramatisk pga transp.rev. 1900 – brød kostet 20% av pris i 1870. 11 Industri og miljø • utnyttelse av jord, skog og kunstig vanning også før ind. rev, men forsterket etter 1750 • ikke-fornybare lagerressursene (kull og olje) utnyttet • skapte helseproblemer – miljøgifter som klor, kvikksølv, bly, fosfor. • elver avfallsplass for industri og bolig - epidemier av tyfus og kolera • etter hvert – kloakkrør, bruk av grunnvann/fjellvann, lov mot miljøskader – ”The Alcali Act” 1863 FORHOLDET MELLOM KLASSENE • • • • • økt utdannelse for alle, statsapparatet vokste, byvekst arbeiderklasse av ufaglærte – bygg, transport, fabrikker ny middelklasse – jurister, ingeniører, funksjonærer storborgerskapet – industriherrer, storkjøpmenn, finansfolk styrte sosiale reformer – se tekst s. 25 12 • • • • USA – ikke fabrikkinspeksjon, ikke forbud mot barnearbeid fagorganisasjoner – første stiftet i Storbr. ca. 1800, forbudt til 1825 Tyskl – fagf. forbudt i 1870 USA – sterk motstand fra arb.givere + myndigheter. Mange 100 drept i konflikt med politi/soldater 1870-1900 pga streik for 8-timers dag og høyere lønn • felles krav fra fagforeninger: – 8 timer arbeid – fri – søvn! • industr. fikk følger for tanker om samfunnsstyring – ideologier NORSK NÆRINGSLIV I ENDRING • endring først på Østlandet, så Vestlandet, i Nord-Norge senere • øk. liberalisme med statlig medvirkning: regjeringen ønsket å stimulere til modernisering via avvikling av reguleringer og privilegier, støtte frihandel, bygge ut kommunikasjoner 13 Skipsfart • • • • • • • • • • • 1800-1850 – verdenshandelen vokste, fordel norsk skipsfart etter 1850 – gullalder for norsk skipsfart. 30 år – femdobling av tonnasje 1880 – kun Storbr. og USA større flåter enn Norge årsak: industiralisering – økt varebytte 1850 – Storbr. opphevet navigasjonsakten, dvs. nå kunne alle skip frakte varer til/fra britiske havner uavhenggig av hvor varene skulle til/fra. seilskuter krevde store mannskap, tilgang på sjøfolk på lav hyre primært knyttet til Sørlandet, ringvirkninger for omland også partrederier – mest utbredte eieform. Bak rederiet stod flere eiere, for eksempel skipper, eier av verft, en kjøpmann osv trampfart – skipperne inngikk nye kontrakter når skip ankom havn 1880-åra – dampskipene slår igjennom internasjonalt. Konjunkturene svikter, verdenshandel går tilbake, norske redere bremset lengst mulig. 14 • norske redere forsøkte å kutte kostnader – redusert sikkerhet – tusenvis av seilskuter forliste, sjøfolk døde, eksempel: 1894 – 567 omkom • hvorfor gikk overgang seil – damp så seint i Norge? – små og kapitalfattige partrederier hadde ikke råd til dampbåter – manglet ekspertise for rask omlegging – partrederiene gikk konkurs, omlegging tvang seg fram – 1914 – 2/3 av flåten damp, aksjeselskap introdusert – Norge var igjen en førende skipsfartnasjon Nye kommunikasjoner binder Norge sammen • • • • • sjøveien viktigste kommunikasjonsvei historisk 1850 – flre dampskipsruter langs kysten 1893 – Hurtigruta åpnet fast forbindelse Sør- Nord-Norge, helårlig 1850 – veibygging prioritert av Stortinget. jernbane – 1854 – Kristiania – Eidsvoll – jordbruk, vannsger, brennerier, 5 av 6 glassverk i N sognet til banen 15 • • • • 1880 – jernbane Kristiania – Trondheim 1909 – Bergensbanen 1850 – første telegrafkabler. Sammenhengende nettverk innen 1870. telefon – 1876 – Ålesund først. 1880 – Kristiania og Drammen – konsekvens: nye arbeidsplasser for menn og kvinner Industri • innledningsvis import av maskiner, fagfolk + råvarer fra Storbritannia • industripionerene – pågangsmot, erfaring fra handel og forretningsdrift • gode rammebetingelser for industrialisering i Norge: – arbeidskraft, grunnlag for handel, penger blant stadig flere • første forretningsbanker i 1850-åra, viktige for næringsdrivende • tilgang på kreditt likevel ikke tilstrekkelig • etterspørsel etter norsk trelast fra Europa, fra 1850 – dampsager, uavhengig av fossekraft, ble plassert ved de beste havnene 16 • • • • 1870-åra – nedgangstider i Eur, trelasteksport redusert likevel – forbruk av papir økte pga økning i aviser, blader, bøker norske fagfolk bidrog til å lage godt og billig papir av cellulose slutten av 1800-tallet – nye industrigreiner: – hermetikkindustrien i Stavanger, råvarer: sild, makrell – jernindustiren – hovedsakelig for hjemmemarkedet: verktøy, maskindeler, jernbaneskinner, stålkonstruksjoner, jernplater til skip • fordeling sysselsatte etter levevei år 1900: se s. 31 Voksne og barn i norsk industri • døgnrytme og årsrytme dramatisk annerledes i industrien enn på landet • 6 dagers uke, 10-12 timer pr. dag, kaldt, uten sikring, mye skader • 1870-åra undersøkelse av regjering viste at barnearbeid var utbredt – tobakks- og fyrstikkindustrien nesten 50% gutter/jenter under 15 år • barnearbeid videreføring fra bondesamfunnet, men nå vekke fra hjem • 1892 vedtak i Stortinget om nedre aldersgrense på 12 år 17 • maks arbeidstid for under 18 år: 10 timer (!) • 1894 vedtak av Stortinget om ulykkestrygd for industriarbeidere – inspirert av tysk arbeidervernlovgivning – viktig skritt mot den moderne velferdsstaten Jordbrukssamfunnet i endring • det store hamskiftet – store forandringer i norske bygder 1850-1900 – økonomiske, sosiale og kulturelle forhold (hva betyr det!?) – bønder begynte å spesialisere prod + bruke arbeidssparende maskiner • før så på overgang fra naturalhusholdning – pengehusholdning. Det blir for unyansert. • bønder handlet med hverandre allerede på 1700-tallet. Salt og jern ble kjøpt + 1/3 av korn før 1850 bvle importert. • inntekter fra skog på Østlandet + Trøndelag, fisk på Veslandet og Nord-Norge. Tørrfisk og klippfisk ble eksportert. 18 • innførsel av det store hamskiftet varierte fra bygd til bygd • pådrivere av hamskiftet – industrien – de ny kommuniaksjonene – de nye markedene • utviklingen skjøt fart fra 1870-årene av – folketall i byer økte, behov for ferske jordbruksvarer • jordbruket ble mer spesialisert, tilpasset markedene • det gamle teigblandingssystemet på Sørlandet, Vestlandet og i Nordland virker begrensende. Noe måtte gjøres – 1827 – frivillig utskifting vedtatt av Stortinget, lite effektivt – 1857 – kraftigere virkemiddel, all jord skiftes hvis en bruker på gårdsnr. ønsket det, mer effektivt • mekanisering, spesialisering: hagebruk, storfe-, fjærfehold • mangel på arbeidskraft pga. migrasjon + industrialisering – slåmaskin erstattet 5-10 slåttekarer, hesteriver, såmaskiner, jernploger av bedre kvalitet. Slåmaskiner:1875: 1300 stk , 1900:30 000 stk! 19 • mekanisert jordbruk stilte større krav til økonomi – staten pådriver: 1851 Kongeriget Norges Hypothekbank, lån mot pant i jord – lokaler sparebanker ga etter hvert bønder kreditt – mot slutten av årh: bønder gikk sammen om å bygge meierier, potetbrennerier – øk. sikkerhet via innkjøpssamvirker, forsikringsordninger, sparelag • 1896 Norsk Landsmansforbund etablert av østlandsbønder – formål: arbeide for bønders rettigheter, bla. via påvirkninga av politiske avgjørelser • Flertallet av norske bønder ønsket likevel å redusere statens innflytelse og statsutgiftene. De ønsket beslutningsmyndighet overført til kommunene, slik at de selv i større grad kunne øve innflytelse i formannskap og kommunestyrer. • Konsekvens: nødvendig med større innflytelse i rikspolitikken – hvordan få det – lage et parti?! 20 HUSMANNSVESENET • 1500-tallet – folketallet i N begynte å stige • jordmangel etter 1650 – framvekst av stor underklasse på bygdene: husmennene • En husmannsfamilies rammebetingelser: – fikk lov til å rydde en liten egen plass på gård, mot betaling av leie – husmann pliktet å jobbe på gården mot en liten daglønn – resten av familien deltok også – fjøsstellet: mor og barn – i onnene: alle deltok – den lille fritiden: dyrking av jorda på egen plass – lite kontrakter, det meste på bondens nåde – mange fik ”sparken” ved sykdom/alderdom – Østlandet og Trøndelag: mange husplasser – større gårder – Vestlandet – færre husmenn. Mer kombinert med fiske og håndverk + disse var mer likeverdige med bonden 21 • husmannsvesenet økte til 1860-årene – 67 000 familier i N • tilbakegang, særlig på Østlandet: – salgsjordbruk og mekanisering gjorde dem overflødig – migrasjon til byer og Amerika – kjøpte rimelige gårder av migrerende bønder – småbrukere • senere avviklet på Vestlandet pga. disse tjente kontanter på fiske • Nord- Norge – økning mot slutten av 1800-tallet • befolkningsøkning og næringsomlegging ikke så utviklet her • 1900-1940: stor nedgang over hele landet – jordloven av 1928: husmenn fikk rett til å kjøpe jorda de bodde på – de sosiale skille hold seg likevel enkelte steder, særlig på flatbygdende på Østlandet, jfr. verk av husmannsgutten og dikteren Alf Prøysen Fiskeriene i vekst • 1850-1900: norsk fiskeeksport mangedoblet – voksende befolkning i Europa trengte rimelige matvarer 22 • forbruket økte innenlands • fiskeslag: – sild: saltet i tønner, vanlig kost over hele N – torsk: tørrfisk, klippfisk, tran, på is til eksport • hermetikkindustrien på slutten av 1800-tallet • sterk kobling fiskerier – bondesamfunn, – vanlig yrkeskombinasjon, særlig i kystdistrikter – sesongfiskerier i Lofoten, ofte god inntekt på kort tid • 1870-åra – omlegging av fisket – silda forsvant fra kysten på Sørvest-Norge – store fiskekøyter med seil og dekk ble bygd, mannskap på 6-20 mann, fiske på de store kystbankene med snurpenot og drivgarn – seil og årer likevel viktigst fram til 1900 bla. pga. kapitalmangel – noen få båter fikk dampmaskin – etter 1900: store omveltninger, bensinmotoren revolusjonerte den norske fiskeflåten 23
© Copyright 2024