Transport og miljø: Utfordringer og løsninger Samferdselsseminar 17. januar 2015, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Holger Schlaupitz, fagsjef Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor transport er viktig for oss Viktige utfordringer som påvirkes av trafikkmengden: Klimagassutslipp og energiforbruk Lokal og regional luftforurensing Støy Nedbygging av matjord Nedbygging av naturområder Folkehelse (Trafikksikkerhet) Antall kilometer motorveg og jernbane som skal startes opp i NTPs første fireårsperiode i jernbanerelevante korridorer sør for Trondheim Kilometer motorveg Kilometer dobbeltspor 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Korridor 1: Oslo–Svinesund/Kornsjø Korridor 2: Oslo–Ørje–Magnor Korridor 3: Oslo–Grenland– Kristiansand–Stavanger Korridor 5: Oslo–Bergen/Haugesund Korridor 6: Oslo–Trondheim Sum for de fem korridorene 70 prosent av klimaeffekten skyldes reiser på over 100 km Kilde: "Å reise er å leve" i Klima 4-2013, artikkel av Borgar Aamaas, forsker ved klimaforskningssenteret Cicero Utslipp fra ulike reisedistanser Fra: Rasmussen, Ingeborg (2008): Klima og transport. Vista Analyse AS Trafikkveksten "spiser opp" teknologiske forbedringer Endringer i klimagassutslipp for personbiler 1990–2020 i Norge ved sterk innfasing av elbiler og mer drivstoffgjerrige kjøretøy (basert på Grønn Bils prognose for solgte elbiler samt Klimakurs antakelser om drivstofforbruk), avhengig av trafikkutvikling. Relativ utvikling Ingen vekst 1,5 prosent årlig vekst 3,0 prosent årlig vekst 2-gradersmålet 1.20 1.10 1.00 0.90 0.80 0.70 0.60 0.50 0.40 0.30 0.20 0.10 0.00 1990 2013 2020 Endringer i klimagassutslipp fra flytrafikk i og til/fra Norge 1990–2025, basert på luftfartsbransjens miljøscenarier (snitt av lavt og høyt scenario), avhengig av trafikkutvikling. Relativ utvikling for drivstoff solgt i Norge Ingen vekst 3 prosent årlig vekst 6 prosent årlig vekst 9 prosent årlig vekst 2-gradersmålet 4.00 3.80 3.60 3.40 3.20 3.00 2.80 2.60 2.40 2.20 2.00 1.80 1.60 1.40 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 1990 2013 2020 2025 Hvordan løse utfordringene? Firetrinnsprinsippet! 1. Begrense transportbehovet (antall turer og turlengde) 2. Vri transportene over på de minst areal- og energikrevende transportformene 3. Utnytte transportmidlene/transportsystemet mer effektivt 4. Forbedre de enkelte transportsystemenes miljøprestasjoner Livsløpsperspektiv Eksempel: klima Direkte utslipp (karbondioksid, metan, skydanning etc.) Tillegg for utvinning, produksjon og distribusjon av drivstoff/energi Tillegg for produksjon og vedlikehold av transportmidlene Tillegg for bygging og drift av infrastruktur Eksempel på livsløpsvurdering for elbil (men som ikke inkluderer infrastrukturen): http://elbil.no/nyheter/elbiler/3453-elbil-bankerbensinbil-i-livslopsanalyse Kortere reisetider skaper mer trafikk Det blir mulig å bosette seg lenger unna arbeidsplass, butikker etc. Det blir mer attraktivt å bruke bil framfor sykkel eller buss/bane I sum blir reisene lengre, og de utføres i større grad med bil framfor buss/bane Eventuelle nye butikksentre etc. ved nye vegkryss skaper enda større bilavhengighet Og: Pengene kunne vært brukt annerledes Buss og bil i samme kø. Foto: Naturvernforbundet i Rogaland Både–og er ingen miljøløsning Endring i utslipp av klimagasser (kg CO2-ekv. per år) som følge av utbygging av firefeltsveg og nytt dobbeltspor, ifølge St.meld. nr. 16 (2009–2010) Nasjonal transportplan 2010–2019 Trafikksikkerhet og miljø Rune Elvik (TØI): "Vil vi redusere antall drepte og hardt skadde ved hjelp av bedre veger, er bygging av firefelts motorveger den desidert dyreste måten å gjøre det på. Billigst og best er en kombinasjon av midtfelt, streknings-ATK, bedre vegbelysning og mindre utbedringer av sideterrenget." Antall hardt skadde og drepte per millioner kjøretøykilometer ved ulike vegtyper og fartsgrenser. Kilde: SINTEF-rapporten Ulykkeskostnader ved ulike vegbredder med forskjellig dimensjonerende trafikk Dobling av flykapasitet nuller ut resten Arealbruk endrer konkurranseforhold Forutsatt ikke kø eller uforutsette hendelser på veg og bane Parkeringspolitikken betyr mye! Bilfører Kollektivt 80% 70% 70% 60% 56% 50% 51% 40% 43% 30% 32% 20% 10% 20% 48% 20% 14% 9% 0% Gratis parkering hos arbeidsgiver, mange plasser Gratis parkering hos arbeidsgiver, få plasser Parkering på vei/gate, uten avgift Kilde: TØI Faktaark RVU 2009. Arbeidsreiser. Design: Urbanet Analyse Avgiftsbelagt parkering hos arbeidsgiver Parkering i vei/gate, avgiftsbelagt Fordeler og ulemper med skinnegående transportsystemer Fordeler • Lavt energiforbruk i drift • Ingen lokale utslipp • Trafikksikkert • Lavt arealforbruk ved god utnyttelse • Komfortabelt (+ «skinnefaktor») • Kan bidra til god arealbruk Ulemper • Krever stort trafikkgrunnlag for å utnytte de fleste positive effektene og for å være økonomisk forsvarlig • Store utslipp i byggefasen • Areal-/naturinngrep • Flatedekning? • Frekvens? • Fleksibilitet? Togets bidrag til klimagasskutt 100,000 90,000 80,000 70,000 60,000 50,000 40,000 30,000 20,000 10,000 0 -10,000 -20,000 -30,000 -40,000 Klimagassutslipp veg- og flytrafikk, transportmidler Klimagassutslipp veg- og flytrafikk, framdrift Tonn CO2-ekv. i 2013 Flytoget Godstog ekskl. malmtog Ofotbanen Klimagassutslipp tog, framdrift Andre NSB-tog (Gjøvikbanen, Flåmsbana) Klimagassutslipp tog, transportmidler Langdistansetog innenlands IC-tog Lokaltog -50,000 Kraftig vekst i godstransporter på veg 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 Sjøtransport 2000 Jernbanetransport Innenlands godstransportarbeid 1965–2011 (mill. tonnkilometer) Kilde: Statistisk sentralbyrå 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1995 1990 1985 1980 1975 1970 1965 0 Veitransport Miljøriktig jernbanepolitikk Jernbaneutbygging bør: primært komme som erstatning for vegbygging og flyplassutvidelser legge til rette for at mer gods kan fraktes på tog framfor med bil (se bl.a. rapport som inkluderer Raumabanen: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/R apporter%20og%20faktaark/2013/Gods%20fra%20traile r%20til%20tog.pdf) styrke toget i konkurransen med fly kombineres med en streng arealpolitikk lokalt/regionalt kombineres med restriktive virkemidler overfor veg- og flytrafikken Hovedgrep: Gulrot og pisk! Stanse tilrettelegging for det vi vil ha mindre av! Riktig arealbruk lokalt: fortetting, hindre byspredning Flere restriksjoner – som økte klimaavgifter, rushtidsavgift/køprising, færre og dyrere parkeringsplasser ved arbeidsplasser og kjøpesentre Bedre kollektivtransport – og bedre forhold gående og syklister Fortsatt fokus på mer energieffektive biler, elbiler og andre teknologiske grep Viktig at staten stille strenge krav til kommuner/ byområder, som betingelse for statlige midler Naturvernforbundet – for miljøriktige transportløsninger!
© Copyright 2024