Transport og miljø:
Utfordringer og løsninger
Samferdselsseminar 17. januar 2015, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
Holger Schlaupitz, fagsjef
Foto: Leif-Harald Ruud
Hvorfor transport er viktig for oss
Viktige utfordringer som påvirkes av trafikkmengden:
Klimagassutslipp og energiforbruk
Lokal og regional luftforurensing
Støy
Nedbygging av matjord
Nedbygging av naturområder
Folkehelse
(Trafikksikkerhet)
Antall kilometer motorveg og jernbane som skal startes opp i NTPs første fireårsperiode i
jernbanerelevante korridorer sør for Trondheim
Kilometer motorveg
Kilometer dobbeltspor
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Korridor 1:
Oslo–Svinesund/Kornsjø
Korridor 2:
Oslo–Ørje–Magnor
Korridor 3:
Oslo–Grenland–
Kristiansand–Stavanger
Korridor 5:
Oslo–Bergen/Haugesund
Korridor 6:
Oslo–Trondheim
Sum
for de fem korridorene
70 prosent av klimaeffekten skyldes
reiser på over 100 km
Kilde:
"Å reise er å leve" i Klima 4-2013, artikkel av Borgar Aamaas, forsker ved
klimaforskningssenteret Cicero
Utslipp fra ulike reisedistanser
Fra: Rasmussen, Ingeborg (2008): Klima og transport. Vista Analyse AS
Trafikkveksten "spiser opp" teknologiske
forbedringer
Endringer i klimagassutslipp for personbiler 1990–2020 i Norge ved
sterk innfasing av elbiler og mer drivstoffgjerrige kjøretøy (basert på
Grønn Bils prognose for solgte elbiler samt Klimakurs antakelser om
drivstofforbruk), avhengig av trafikkutvikling. Relativ utvikling
Ingen vekst
1,5 prosent årlig vekst
3,0 prosent årlig vekst
2-gradersmålet
1.20
1.10
1.00
0.90
0.80
0.70
0.60
0.50
0.40
0.30
0.20
0.10
0.00
1990
2013
2020
Endringer i klimagassutslipp fra flytrafikk i og til/fra Norge 1990–2025,
basert på luftfartsbransjens miljøscenarier (snitt av lavt og høyt
scenario), avhengig av trafikkutvikling. Relativ utvikling for drivstoff
solgt i Norge
Ingen vekst
3 prosent årlig vekst
6 prosent årlig vekst
9 prosent årlig vekst
2-gradersmålet
4.00
3.80
3.60
3.40
3.20
3.00
2.80
2.60
2.40
2.20
2.00
1.80
1.60
1.40
1.20
1.00
0.80
0.60
0.40
0.20
0.00
1990
2013
2020
2025
Hvordan løse utfordringene?
Firetrinnsprinsippet!
1. Begrense transportbehovet (antall turer og turlengde)
2. Vri transportene over på de minst areal- og
energikrevende transportformene
3. Utnytte transportmidlene/transportsystemet mer effektivt
4. Forbedre de enkelte transportsystemenes
miljøprestasjoner
Livsløpsperspektiv
Eksempel: klima
Direkte utslipp (karbondioksid, metan, skydanning
etc.)
Tillegg for utvinning, produksjon og distribusjon av
drivstoff/energi
Tillegg for produksjon og vedlikehold av
transportmidlene
Tillegg for bygging og drift av infrastruktur
Eksempel på livsløpsvurdering for elbil (men som ikke
inkluderer infrastrukturen):
http://elbil.no/nyheter/elbiler/3453-elbil-bankerbensinbil-i-livslopsanalyse
Kortere reisetider skaper mer trafikk
Det blir mulig å bosette seg lenger
unna arbeidsplass, butikker etc.
Det blir mer attraktivt å bruke bil
framfor sykkel eller buss/bane
I sum blir reisene lengre, og de
utføres i større grad med bil
framfor buss/bane
Eventuelle nye butikksentre etc.
ved nye vegkryss skaper enda
større bilavhengighet
Og: Pengene kunne vært brukt
annerledes
Buss og bil i samme kø. Foto:
Naturvernforbundet i Rogaland
Både–og er ingen miljøløsning
Endring i utslipp av klimagasser (kg CO2-ekv. per år) som følge av utbygging av firefeltsveg og nytt dobbeltspor,
ifølge St.meld. nr. 16 (2009–2010) Nasjonal transportplan 2010–2019
Trafikksikkerhet og miljø
Rune Elvik (TØI): "Vil vi redusere antall drepte og hardt
skadde ved hjelp av bedre veger, er bygging av firefelts
motorveger den desidert dyreste måten å gjøre det på. Billigst
og best er en kombinasjon av midtfelt, streknings-ATK, bedre
vegbelysning og mindre utbedringer av sideterrenget."
Antall hardt skadde og drepte per
millioner kjøretøykilometer ved
ulike vegtyper og fartsgrenser.
Kilde: SINTEF-rapporten
Ulykkeskostnader ved ulike
vegbredder med forskjellig
dimensjonerende trafikk
Dobling av flykapasitet nuller ut resten
Arealbruk endrer konkurranseforhold
Forutsatt ikke kø eller uforutsette hendelser på veg og bane
Parkeringspolitikken betyr mye!
Bilfører
Kollektivt
80%
70%
70%
60%
56%
50%
51%
40%
43%
30%
32%
20%
10%
20%
48%
20%
14%
9%
0%
Gratis parkering
hos arbeidsgiver,
mange plasser
Gratis parkering
hos arbeidsgiver,
få plasser
Parkering på
vei/gate, uten
avgift
Kilde: TØI Faktaark RVU 2009. Arbeidsreiser.
Design: Urbanet Analyse
Avgiftsbelagt
parkering hos
arbeidsgiver
Parkering i
vei/gate,
avgiftsbelagt
Fordeler og ulemper med
skinnegående transportsystemer
Fordeler
•
Lavt energiforbruk i drift
•
Ingen lokale utslipp
•
Trafikksikkert
•
Lavt arealforbruk ved god
utnyttelse
•
Komfortabelt (+ «skinnefaktor»)
•
Kan bidra til god arealbruk
Ulemper
•
Krever stort trafikkgrunnlag for
å utnytte de fleste positive
effektene og for å være
økonomisk forsvarlig
•
Store utslipp i byggefasen
•
Areal-/naturinngrep
•
Flatedekning?
•
Frekvens?
•
Fleksibilitet?
Togets bidrag til klimagasskutt
100,000
90,000
80,000
70,000
60,000
50,000
40,000
30,000
20,000
10,000
0
-10,000
-20,000
-30,000
-40,000
Klimagassutslipp veg- og flytrafikk, transportmidler
Klimagassutslipp veg- og flytrafikk, framdrift
Tonn CO2-ekv. i 2013
Flytoget
Godstog ekskl.
malmtog Ofotbanen
Klimagassutslipp tog, framdrift
Andre NSB-tog
(Gjøvikbanen, Flåmsbana)
Klimagassutslipp tog, transportmidler
Langdistansetog
innenlands
IC-tog
Lokaltog
-50,000
Kraftig vekst i godstransporter på veg
20000
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
Sjøtransport
2000
Jernbanetransport
Innenlands godstransportarbeid 1965–2011 (mill. tonnkilometer)
Kilde: Statistisk sentralbyrå
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1995
1990
1985
1980
1975
1970
1965
0
Veitransport
Miljøriktig jernbanepolitikk
Jernbaneutbygging bør:
primært komme som erstatning for vegbygging og
flyplassutvidelser
legge til rette for at mer gods kan fraktes på tog framfor
med bil (se bl.a. rapport som inkluderer Raumabanen:
http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/R
apporter%20og%20faktaark/2013/Gods%20fra%20traile
r%20til%20tog.pdf)
styrke toget i konkurransen med fly
kombineres med en streng arealpolitikk lokalt/regionalt
kombineres med restriktive virkemidler overfor veg- og
flytrafikken
Hovedgrep: Gulrot og pisk!
Stanse tilrettelegging for det vi vil ha mindre av!
Riktig arealbruk lokalt: fortetting, hindre byspredning
Flere restriksjoner – som økte klimaavgifter,
rushtidsavgift/køprising, færre og dyrere
parkeringsplasser ved arbeidsplasser og kjøpesentre
Bedre kollektivtransport – og bedre forhold gående og
syklister
Fortsatt fokus på mer energieffektive biler, elbiler og
andre teknologiske grep
Viktig at staten stille strenge krav til kommuner/
byområder, som betingelse for statlige midler
Naturvernforbundet – for miljøriktige transportløsninger!